Oslo politidistrikt Trendrapport 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo politidistrikt Trendrapport 2011"

Transkript

1 1

2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten skrives årlig som en del av den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet. Den skal være et ledelsesverktøy i forhold til å gjøre gode strategiske beslutninger og prioriteringer. Rapporten er et viktig bidrag i forhold til å oppnå et kunnskapsstyrt politi der beslutninger fattes på grunnlag av innsikt om kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen. Videre er det et mål at rapporten bidrar til at politiet i større grad arbeider proaktivt. I trendrapporten belyses hele kriminalitetsbildet, fra mengdekriminalitet til alvorlig og organisert kriminalitet. Det er merkbart at Oslo påvirkes av at verden har blitt mer globalisert. Kriminaliteten bærer i økende grad preg av å være internasjonal. Det er til enhver tid vanskelig å dekke alle kriminalitetsområder og modus like godt. Områder som er beskrevet inngående i tidligere års trendrapporter kan fortsatt være like aktuelle selv om de ikke nødvendigvis beskrives i detalj i denne rapporten. Enkelte elementer fra tidligere trendrapporter gjentas i årets rapport da trender som er beskrevet er like aktuelle, forsterket eller har endret karakter. Sveinung Sponheim Visepolitimester Oslo politidistrikt, Strategisk stab Januar 2011 Rapporten er utarbeidet av Veslemøy Grytdal, Marianne Sætre, Roger Stubberud, Pål Meland og Marius Kvithyld. 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Metode... 4 Særtrekk ved Oslo... 4 Oslo en by i en globalisert verden... 4 Samfunnsgeografiske forhold... 7 Befolkningsutvikling... 9 Sosiale forhold Særtrekk ved kriminalitetsbildet i Oslo Den anmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt Vold og trusler Seksuallovbrudd Vinningskriminalitet Narkotika Skadeverk Oppklaringsprosenten Hatkriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitetens omfang De unges kriminalitetsprofil Gjengangere og belastede ungdomsmiljøer Økonomisk kriminalitet Miljøkriminalitet Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo Særtrekk ved den organiserte kriminaliteten Narkotikakriminalitet Det illegale våpenmarkedet Smugling av alkohol, sigaretter og kapitalvarer Gjengstrukturer Menneskehandel og prostitusjon Migrasjonskriminalitet Kriminalitet begått av tilreisende statsborgere fra Øst-Europa Irske/Britiske asfalt- og steinleggere Aktivistmiljøer Den spesialiserte sikkerhetsbransjen

4 Innledning Hensikten med denne trendrapporten er å beskrive og vurdere kriminaliteten som truer Oslo, dens innbyggere og virksomheter. Rapporten er utarbeidet i et strategisk og proaktivt perspektiv, til bruk i politiets planlegging og prioriteringer. Den søker å peke på viktige trender i kriminaliteten, som vil utfordre politiets evne til forebygging, bekjempelse, etterforsking og kontroll. Trendrapport 2011 beskriver først den generelle utviklingen i den anmeldte kriminaliteten, for deretter å kommentere utviklingen mer spesifikt innenfor de enkelte kriminalitetstypene. Deretter gåes det mer i dybden innenfor områdene barne- og ungdomskriminalitet, økonomisk kriminalitet, samt organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo. I tillegg er det en gjennomgang av politidistriktets strategiske plan Metode Rapporten baserer seg på både kvalitative og kvantitative data, samt på kilder både innenfor og utenfor politiet. De viktigste kildene er anmeldelsesstatistikk, saksdokumenter, etterretningsopplysninger, foreliggende forskning, samt intervjuer og samtaler med polititjenestemenn, sambandsmenn i utlandet, forskere og representanter for samarbeidende tjenester og etater. Spesifikke kommentarer knyttet til data fra straffesaksregisteret (STRASAK) følger løpende gjennom rapporten der slike data benyttes. Flere steder brukes materiale som er hentet fra andre rapporter som er utarbeidet ved Oslo politidistrikt. I slike tilfeller er dette oppgitt. Særtrekk ved Oslo Oslo en by i en globalisert verden Lokale trender i kriminaliteten kan analyseres lokalt, men trenger ofte også å ses i lys av stedets plassering og rolle innenfor en mer omfattende og globalisert prosess. I denne sammenheng er det viktig å belyse både hva slags byområde Oslo er og hvilke globale trender byen møter, bearbeider og selv utløser. Globalisering kan defineres som et verdensomspennende markedssamfunn som dominerer og samler verden innunder ett økonomisk verdisystem. Globalisering er en omfattende og dyptgående prosess som har oppstått med overgang fra industrisamfunnet til informasjons- og kunnskapssamfunnet, og som preger både det enkelte mennesket og hele samfunnet. Nyere informasjons og kommunikasjonsteknologi er sentralt element i dette verdenssystemet og sørger 4

5 for at utvekslingene både i varer, kapital, mennesker, ideer og informasjon skjer hurtig og ofte i samtid over landegrenser, kontinenter og verdenshav. Avstand i tid og rom har fått mindre betydning, på internett er det like langt fra Oslo til Göteborg som til Tokyo. Globalisering er transaksjoner som springer raskt og ubesværet på kryss og tvers av nasjonalgrenser og den politiske, juridiske og kulturelle institusjonaliseringen av disse i for eksempel internasjonale fora, organisasjoner og rettslige konvensjoner. Dette får også konsekvenser for den kriminelle aktiviteten som utøves. Til den legale flyten av varer, kapital og mennesker finnes en bakside der lokale lovbrytere knyttes opptil en global underverden med illegale transaksjoner. Globalisering er ikke bare en overgripende makroprosess, men en prosess som får et mangfold av lokale, spesifikke uttrykksformer. Stedets karakter er avhengig ikke bare av dets tradisjon og historie, men hvordan det i dag er knyttet til den globale økonomiens vekst. Det handler om steders strategiske plassering i den globale sirkulasjonen av kapital, varer, informasjonsteknologi, migrasjon og bevegelser i menneskelige ressurser. Transnasjonale selskaper og deres lokalisering til byer spiller en sentral rolle i organiseringen av den globale verden. Enkelte byer restruktureres som lokale knutepunkter for finansielle, tekniske, kreative og kompetansebaserte ressurser og kalles globale byer. Andre forfaller, for eksempel byer som kan ha vært hjørnesteiner i den gamle industrielle økonomien, men som ikke makter å gjøre seg til territorium for informasjons- og kunnskapsindustrien. Oslo tilhører kategorien av byer som har gjennomgått en transformasjon fra industriby til service-, kunnskap og finanssentrum. De globale byene kan betraktes som omdreiningspunkt eller såkalte nav i økonomien. De er sentere for kompetanse, økonomisk makt og informasjonsteknologisk virksomhet. De store selskapene lokaliserer sine sentrale administrasjoner, innovasjons- og kompetansesentre på steder som tilbyr ressurser for ivaretakelse av globale operasjoner. Regnskap, markedsføring og andre tjenester outsources til spesialiserte tjenesteytere mens selve produksjonen gjerne legges til globale lavkostområder. Tettheten i utvekslinger av kapital, varer, teknologi og informasjon er størst rundt storbyer og finanssentre som Los Angeles, Tokyo, Rio de Janeiro, New York, Paris, Milano, London, Shanghai. Nettverket av transaksjoner mellom disse sentrene utgjør den største mekanismen for fordeling av makt på verdensbasis i dag. Det er et spørsmål hvor Oslo plasseres innen dette nettverket, men som hovedstad og børssentrum i en åpen, men sterk petroleumsøkonomi, er Oslo i alle fall et vesentlig nordisk senter både for ettertraktet kompetanse, administrasjon, finanstjenester, teknologi og tjenestehandel. Steder, byer og bydeler som ikke klarer omstillingen til informasjonssamfunnet og posisjonerer seg i nettet av kapitalflyt, blir nye utkanter og kan forfalle. De blir sorte hull eller steder for marginalisert, utdaterte virksomheter. Mens den geopolitiske klassedelingen tidligere gjerne gikk mellom nord og sør som henholdsvis sentrum og periferi, er slike oppdelinger reorganisert og gjenfinnes nå overalt som forskjeller både lokalt, nasjonalt og regionalt. Økt fraflytting med 5

6 massiv migrasjon av mennesker fra de marginaliserte områdene i verden til de nye sentraene, preger globaliseringen. Utviklingen utfordrer de tradisjonelle oppdelinger mellom nasjoner og de etater som har ansvar for kontroll av varer, tjenester og mennesker som krysser grenser. Oslos posisjonering innen den globale flyten av verdier synes ikke å ha blitt svekket med finanskrisa mot slutten av 2000-tallet. Tvert om er Oslos fortsatt et nordeuropeisk nav og en havn for både høyt utdannet fagfolk, forretningsfolk, for nasjonale og utenlandske bedrifter og personell, for fag- og ufaglærte innen produksjon av tjenesteyting. Her finnes et mylder av mennesker med ulike bakgrunner og etnisitet. Annerledeshet er ikke et unntak i Oslo, men en regel og et produkt av byens sterke globaliserte posisjon. Også økte lokale forskjeller i inntekt preger det urbane miljøet, med lavinntektsfamilier, urban fattigdom og lokale sorte hull. Grupper som av ulike grunner ikke kan delta i den økonomiske flyten preger enkelte områder av byen. Globaliseringen skaper generelt større klasseskiller i byene, og setter sitt preg også på Oslo. Byen kan forstås som et sted der globaliseringsprosessens innebygde motsetninger utspiller seg. En uforholdsmessig stor andel av den økonomiske makten i verden er konsentrert i byene, samtidig som byene også rommer en uforholdsmessig stor andel av dårlig stilte mennesker. Dette gir spesielle utfordringer for Oslo politidistrikt sammenliknet med andre distrikter. Det er misvisende å skille klart mellom det lokale og det globale i dagens samfunn, fordi det karakteristiske for det meste av virksomhetene i dag er transnasjonalitet, grenseoverskridelser og utviskede grenser. Svært mange lokale praksiser er gjennomsyret av transnasjonalitet, mens mange av de lokale beslutningene har internasjonal betydning. Transnasjonale prosesser som innvandring, handel, transport og kommunikasjon overskrider lokale grenser, også for kriminelle. De lokale gruppene som kanskje har begrenset grad av internasjonale kontakter, kan likevel spille en viktig rolle som brohoder, portåpnere og lokale forankringspunkter for tilsvarende prosjektbaserte grupper fra utlandet. I Europols siste årlige rapport om alvorlig kriminalitet, OCTA rapporten 2009, plasserer Norge og Skandinavia innen det de kaller det nordøstlige kriminelle navet eller innflytelsessonen i Europa. Dette området er preget av at både stedfaste og tilreisende kriminelle grupper er aktive. Ofte samarbeider de lokale og de tilreisende gruppene og nyttegjør seg hverandres kontakter, kompetanse og andre strategisk ressurser. Brohodefunksjonen for de lokale gruppene i Osloområdet har vært særlig tydelig i forhold til aktører fra Baltikum, Russland og Øst-Europa mer generelt, men også til miljøer i de vestre og sørlige delene av Europa. I FNs første globale trusselvurdering for alvorlig kriminalitet, TOCTA-rapporten, som ble publisert sommeren 2010, påpekes det at Europa som helhet er et utpreget mottakerområde og avsetningsmarked i den globale illegale flyten av kapital, varer og tjenester. Rapporten hevder at menneskehandelen inn til Europa generelt er stabilisert og at menneskesmuglingen til området er synkende. Kokainflyten fra Latin- og Mellom-Amerika til Europa, som går vi Karibien og Vest- Afrika, er stabil. Det samme gjelder heroinflyten fra Afghanistan til Europa generelt, mens transporten via Russland synes økende. Det globale markedet for våpenhandel rapporteres som 6

7 stabil, og andelen med opprinnelse i Øst-Europa er på retur. Når det gjelder illegal handel med vernet og illegalt tømmer, som blant annet benyttes til produksjon av forbruksvarer til det europeiske markedet, er omfanget stabilt. Produktforfalskninger er blant de kriminelle markedene som vektlegges spesielt i rapporten på grunn av sterke vekst. Veksten gjelder særlig for forbruksvarer, men muligens også for forfalskede farmasøytiske produkter. Piratvirksomheten til sjøs utenfor Afrikas Horn, der verdenshandelen også inn mot Europa passerer, er økende. Rapporten omhandler også såkalt cyberkriminalitet, og peker især på det store omfanget av identitetstyverier og barneporno. Også den Europeiske OCTA-rapporten vektlegger at internett og de informasjonsteknologiske hjelpemidlene i dag har en nøkkelrolle som betingelse for gjennomføring av lovbrudd innenfor alle de viktigste illegale markedene, så som handelen med mennesker, narkotika, produktforfalskning og bedragerier. Samfunnsgeografiske forhold Oslo har historisk vært bygget opp som et område for byliv ut fra sin rolle som transportknutepunkt, markedsplass og møtepunkt for ideer og trossystemer. Den har, som mange moderne byer, vært bygget opp med markedsplasser og handelsforetak i sin indre sone, mens boligområder med ulike sosiomaterielle preg og til dels ulike livsstiler har vært fordelt rundt den indre sonen i sirkler. Etter generalplanen for byutvikling fra 1950-tallet skulle boligstrøk og industristrøk legges i separate soner, med boligene langs marka og industrien i dalbunner. Gode kommunikasjonsårer forbandt drabantbyene og industrien med bysentrum. Med globaliseringen har byen gjennomgått en omfattende transformasjon. 7

8 Hva som oppleves som et sted eller en by er dynamisk og ikke gitt. Som en betydningsfull enhet i et globalt nettverk med flyt av varer, kapital, mennesker og informasjon er Oslo ikke lenger noen klart avgrensbar by, men mer en region - et såkalt fortettet handlingsfelt. 1 Regionen har forandret og inkludert sitt omland langs trafikk- og transportsystemene. I tillegg er byen selv blitt såkalt polysentrisk, dvs. ikke strukturert rundt ett sentrum, men flere sentra som samvirker på en kompleks måte. Midtpunktet i byen er en døgnkontinuerlig underholdningsarena og scene for turister og tilreisende. Sentrum tiltrekker seg personer uten røtter i de etablerte boligområdene utenfor sentrum, herunder også kriminelle tilreisende, bostedsløse og marginaliserte. Det åpne narkotikamarkedet i Oslo er sentralisert til sentrum. Osloregionen egne innbyggere har gjerne sine identitetsskapende sentre utenfor byens midtpunkt, ofte med lokale handelssentre, utdannings og servicetilbud. De ulike bydelene og lokale områdene av Oslo preges på ulike vis av den globale økonomien de inngår i og innbyggernes knytninger til globale kulturelle trender. Det finnes dermed ulike livsstiler og koder for markering av sosial status i de ulike bydelene. Også profilen på lovbrudd og lovbrytere er følsomme for slike lokale variasjoner. Særegne kriminalitetsprofiler i de ulike bydelene kan langt på veg analyseres som produkt av vekselvirkning mellom lokalt genererte sosiomaterielle problemer og overordnede, globale strømninger som stedet blir et nedslagsfelt for. Noen steder kan bli overfølsomme for og virke tiltrekkende på bestemte globale strømninger og påvirkes ekstra av disse. Dette kan for eksempel gjelde globale trender innen ungdomskulturen, forretningsverdenen og religiøse trosretninger. Andre steder kan på motsatt vis bli ekskluderende og provinsielle. Oslos identitet kan ikke beskrives entydig, den oppleves ulikt for de forskjellige grupper av innbyggere og brukere. Ikke minst er dette avhengig av livsstil og innbyggernes differensierte tilgang på økonomiske, politiske og kulturelle ressurser. Jo mer sammensatt byen blir, desto mer komplekse opplevelser av byen vil også finnes. Fare- og risikoopplevelsen av ulike byrom og fasiliteter vil variere. Personer som ikke følger de forventede sett av adferds- og kommunikasjonsmønstre på de ulike arenaene, blir vanskelige å tolke og kan oppleves som truende og farlige. Dette gjelder for eksempel ruspåvirkede, aggressive og pågående personer. Også personer som ikke har noe definert sted å oppholde seg, som tilreisende og sammenstimlinger av ungdom, kan oppleves som farlige. Studier viser at grupper som er sårbare ved vold og seksuelle overgrep, så som eldre og kvinner, begrenser sin bruk av byrommet ut fra den frykt de føler. Frykten er avgjørende for hvilke forholdsregler de tar 2. Politiet har, som troverdig formidler i media, et særlig ansvar for å gi et nøkternt bilde av risikosituasjonen og ikke bidra verken til å begrense sårbare gruppers aktivitet i byen eller til at de opptrer uansvarlig. 1 Østerberg, D. (1998): Arkitektur og sosiologi i Oslo. Oslo, Pax forlag. Ellefsen, K.O. (2005): Studier i byens transformasjon, i Aspen (red.) By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Oslo, Scandinavian academic press. 2 Auren, T.B. (1999): Fryktens sted kvinners opplevelser av Oslos offentlige byrom, Sosiolgi i dag, 4,

9 Befolkningsutvikling Fra og med 1984 har folketallet innenfor grensen av Oslo kommune vist en kontinuerlig vekst og som etter tusenårsskiftet har vært spesielt høy. Oslo hadde pr. 1. januar 2010 registrert innbyggere, eller 12 prosent av landets samlede befolkning. Dette er en økning på 2,0 prosent sammenlignet med 1. januar Oslos befolkning har hatt en fortsatt vekst i første kvartal 2010 til innbyggere og er på god vei til å runde i løpet av 2010/2011. Hver tredje innbygger i Oslo bor alene. 3 I tillegg til de registrerte innbyggerne regner man med at hovedstaden har en tiltrekningskraft på personer uten lovlig opphold i landet. Det er usikkert hvor stort antall personer dette gjelder. Det har de senere årene vært sterk vekst i barne- og ungdomskullene. Ifølge SSBs nasjonale framskrivinger vil det være over flere i aldersgruppen år i 2020 sammenlignet med Dette tilsvarer en økning på 20 prosent. Det er spesielt aldergruppene år og år som har hatt sterk vekst. Dette er tradisjonelt de aldersgruppene som begår flertallet av de kriminelle handlingene. Ved inngangen til 2010 var det bosatt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo. Personer med utenlandsk bakgrunn utgjør da 27,3 prosent av byens befolkning. Hver fjerde av disse personene selv født i Norge. Omtrent en fjerdedel av personer bosatt i Oslo med utenlandsk bakgrunn er arbeidsinnvandrere fra Sverige og andre europeiske land, blant annet nye EU-land. Fra ikke-vestlige land har det de senere år kommet særlig mange fra Somalia, Etiopia, Eritrea, Afghanistan og Irak. 4 I befolkningsfremskrivning for Akershus og Oslo, , konkluderes det med en fortsatt markant befolkningsvekst for hele regionen. I fremskrivningen benyttes det tre ulike alternativer med et mellomalternativ, høyalternativ og et lavalternativ hvor det er lagt inn en rekke ulike forutsetninger. Disse forutsetningene er blant annet fruktbarhet, forventet levealder, netto innflytting og boligpotensial. Mellomalternativet i framskrivningen beskriver en økning i befolkningen fra personer ved utgangen av 2009 til om lag personer i Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet indikerer en vekst på 27 prosent til ca personer, mens høyalternativet viser vekst på om lag 46 prosent med en befolkning på ca personer. 5 Mellomalternativet for Oslo viser en vekst i alle byområder fram til Sterkest vekst blir det i indre by øst, med en økning på om lag 30 prosent. For de andre byområdene vil veksten variere mellom 12 og 18 prosent. Hovedstaden vil spesielt merke befolkningsveksten blant de eldste ibid 5 Befolkningsframskriving for Akershus og Oslo,

10 aldersgruppene. Personer over 67 år vil øke med rundt 67 prosent. Det er også en markant økning blant barn i skolepliktig alder med om lag 44 prosent. 6. Følgende trender er fortsatt gjeldende: Oslos sterke posisjon i den globale økonomien har forandret mange av byens funksjoner. Dette seter sitt preg på kriminalitetsprofilen for byen og de ulike stasjonskretsene. Oslo kan ikke avgrenses klart fra de omliggende områdene. Byens tradisjonelle midtpunkt er en sentral arena for forbruk og underholding døgnet rundt og tiltrekker seg tilreisende, også kriminelle. Narkotikamarkedet er sentrert til sentrum. Befolkningsøkningen utgjør en utfordring for politiet i Oslo og vil på sikt kreve økt bemanning og økte ressurser dersom dagens polititjeneste skal kunne opprettholdes. Befolkningsveksten vil fortsatt være høy i de alderskohortene hvor det tradisjonelt utøves mest kriminalitet ungdom og unge voksne. Innvandrerbefolkningen og tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft øker. Oslo har tiltrekningskraft på personer som skjuler sin identitet. Sosiale forhold Det var sosialhjelpsklienter i Oslo ved utgangen av 2008, dvs. 63 personer eller 0,4 % flere enn året før (korrigert for eventuell registrering av klienter i flere bydeler). 7 Antall barn med tiltak i barnevernet har økt de siste årene. I løpet av 2009 var det barn og unge med tiltak, mens det i 2008 var 4952 barn og unge med tiltak fra barnevernstjenesten. Økningen i antall barn i tiltak var sterkere enn veksten i antall barn i aldersgruppa 0-17 år. Veksten i antall klienter er i hovedsak kommet blant de klientene som får tiltak i familien, mens veksten i de med tiltak utenfor familien er mindre enn befolkningsøkningen i målgruppa. 8 Rusmiddelmisbrukere trekkes mot større sentra der det sosiale miljøet er mindre gjennomsiktig, og hvor tilgjengeligheten til narkotika og andre rusmidler er betydelig. Dette gjør at mange av landets rusmiddelmisbrukere betrakter Oslo som et ønsket sted å være. Det er grunn til å regne med at halvparten av landets sprøytemisbrukere oppholder seg, eller er bosatt i hovedstaden. Rusavhengige generelt og tunge sprøytenarkomane spesielt er svært utsatt for både sosiale, psykiske og andre helsemessige problemer i tillegg til sitt rusproblem. Minst 2/3 av de som er til behandling i russektoren vil antakelig ha behov for et tjenestetilbud der den psykiske lidelsen og rusmisbruket kan behandles samtidig. Arbeid er en viktig innfallsport til kunnskap om norsk samfunn og språk og dermed bedre integrering i samfunnet. Innvandrere fra ikke-vestlige land har en klart lavere sysselsettingsandel 6 Ibid 7 Statistisk årbok for Oslo Oslo-Speilet 2, 2010, s

11 enn personer med norsk bakgrunn og innvandrere med vestlig bakgrunn. Mens 3 av 4 personer i arbeidsstyrken med norsk og vestlig bakgrunn er sysselsatt, er bare vel 1 av 2 med ikke-vestlig bakgrunn sysselsatt. 9 Flere ikke-vestlige innvandrere har av ulike årsaker også en lavere gjennomsnittlig inntekt, språklige og kulturelle tilpasningsvansker og tidligere opplevelser med krig og forfølgelse. Dette er faktorer som gir høyere utsatthet for psykiske plager og lidelser. Det store antallet barn og unge på vernetiltak utgjør en stor utfordring for både politiet og kommunen i Oslo. Hovedstaden tiltrekker seg mange av landets tunge rusmisbrukere. Rusavhengige generelt og tunge sprøytenarkomane spesielt er svært utsatt for både sosiale, psykiske og andre helsemessige problemer i tillegg til sitt rusproblem. Enkelte grupper blant ikke-vestlige innvandrere er marginalisert. 9 Oslo-Speilet 1,

12 Særtrekk ved kriminalitetsbildet i Oslo I 2009 ble 22,0 % av anmeldelsene i Norge registrert i Oslo politidistrikt. Andelen har her steget noe de senere årene. I 2008 lå den på 21,4 %, mens den i 2007 lå på 20,9 %. 10 Den høye andelen betyr at kriminalitetstallene for Oslo i stor grad påvirker tallene for landet som helhet. I den neste figuren vises kriminalitetsprofilen for 2009 for henholdsvis Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo). Her ser man tydelig forskjellen mellom Oslo og landet for øvrig når det gjelder andelen vinningskriminalitet. Figur 1. Kriminalitetsprofiler Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo) Prosent Kriminalitetsprofil for Oslo politidistrikt anmeldelser 2009 Kriminalitetsprofil for landet uten Oslo anmeldelser Miljø 0,1 % Arbeidsmiljø 0,1 % Trafikk 7,8 % Annen 10,6 % Økonomi 2,0 % Trafikk 17,5 % Annen 11,0 % Økonomi 1,9 % Vinning 44,1 % Skadeverk 8,3 % Arbeidsmiljø 0,2 % Narkotika 7,1 % Sedelighet 0,7 % Vold 5,3 % Vinning 58,1 % Miljø 1,0 % Skadeverk 5,6 % Narkotika 10,6 % Sedelighet 1,2 % Vold 6,9 % I profilene over er forbrytelser og forseelser slått sammen. Dersom vi kun ser på forbrytelser utgjorde vinningskriminalitet 68,7 % av anmeldelsene i Oslo i 2009, mens den for landet for øvrig (uten Oslo) utgjorde 58,9 %. Vinningskriminalitetens andel av totaliteten i Oslo er således svært høy. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er den enkeltstående statistikkgruppen med flest registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt. Endringer i volum innenfor denne gruppen påvirker totalbildet når det gjelder anmeldelser. Politiet oppklarer generelt få av disse tyveriene. Dette skyldes blant annet at det i disse sakene svært ofte mangler spor og opplysninger om gjerningsperson. Mange av sakene anmeldes i etterkant noe som ytterligere vanskeliggjører etterforskningen. En relativt høy andel av disse tyveriene skjer på nattestid i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det er indikasjoner på at det er et visst omfang av organiserte lommetyverier. Oslo har et høyere alkoholkonsum og mer bruk av og aksept for cannabis blant ungdom enn i landet for øvrig. Dette bidrar til økt kriminalitet innenfor lovbruddskategorier som narkotika, vinning, vold og ordensforstyrrelser. Rapporten Vold i Oslo 2006 viser en tydelig samvariasjon 10 I både 2005 og 2006 lå andelen på 20,3 %. 12

13 mellom bruk av rusmidler og vold i Oslo sentrum. 11 Rapporten Voldtekt i Oslo 2007 viser også at en høy andel av offer og gjerningsperson er ruspåvirket når overgrepet skjer. 12 Oslo har sammenliknet med andre byer i Norge et stort antall utesteder med lange åpningstider. Det er i dag over 1000 skjenkesteder innenfor et lite geografisk område. Det er et visst konfliktnivå mellom enkelte grupper av ungdom i hovedstaden. Det har forekommet sammenstøt mellom ungdomsgrupperinger fra ulike bydeler med forskjellig minoritetsbakgrunn. I Oslo er minoritetsungdom overrepresentert innenfor enkelte typer av grov kriminalitet. Dette er særlig tilfelle blant ungdom som begår ran. De er også overrepresentert blant de unge gjengangerne. Problemet kan ikke sees uavhengig av strukturelle faktorer som mangel på integrasjon, samt sosial og økonomisk marginalisering. Enkelte har dårlig sosialt nettverk, språkproblemer, problemer knyttet til mestring på skolen eller i arbeidslivet og dårlig familieøkonomi. I tillegg utsettes de for kulturkonflikter og krysspress mellom opprinnelseskultur og norsk kultur. Dette er risikofaktorer som kan virke kriminalitetsfremmende. I tillegg har flere av de unge gjengangerne blant minoritetsungdom kriminelle foreldre og søsken. For disse kan kriminalitet nærmest framstå som en livsstil og alternativ karrierevei. Oslo har en særskilt utfordring knyttet til gjengangerkriminalitet blant ungdom. En del ungdommer blir registrert med mange straffbare forhold og utvikler det som kan omtales som kriminalitetskarrierer. En analyse av gjengangere viser at det er de samme ungdommene som blir registrert med mange straffbare forhold innenfor både ran, vold og narkotika. Verdens omfattende migrasjonsmønstre kan føre til at lokal kriminalitet antar etniske profiler. Slike synlige kjennetegn gir imidlertid ingen forklaring på lovbrudd. Etniske forklaringer overser både variasjonene innad i gruppen og likheten med andre etniske grupper. Fenomenet er kjent fra tidligere kriminologiske kjønnsforklaringer på vold, som både undervurderte variasjonen mellom menn og overså likheten mellom menn og kvinner. I politiets behandling av kriminalitet som involverer personer med utenlandsk bakgrunn, er det avgjørende ikke å vektlegge etniske dimensjoner når andre forklaringer er mer relevante. Når personer med bestemt etnisk kjennetegn, kjønn, alder osv er overrepresentert som gjerningspersoner bak enkelte lovbrudd, kan årsaksforklaringen likevel godt være en annen. Individuelle livshistorier og personlige situasjoner, like mye som strukturelle og sosialpolitiske faktorer, kan være relevante for personer uavhengig av etnisk bakgrunn. Over hver femte anmeldelse i Norge skjer i Oslo Oslos andel av den totale kriminaliteten i Norge er økende. Den høye vinningsandelen, spesielt grovt tyveri fra offentlig sted påvirker totaliteten for resten av landet. 11 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2007). Vold i Oslo 2006 en analyse av voldsanmeldelser 2. halvår 2006, Oslo politidistrikt. 12 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2008). Voldtekt i Oslo en gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 13

14 Det høye forbruket av rusmidler i hovedstaden har en tydelig samvariasjon med ulike lovbrudd som narkotika, vold, voldtekt, vinning og ordensforstyrrelser. Gjerningspersoners etnisitet, kjønn og andre forenklede kjennetegn må ikke vektlegges som forklaring på lovbrudd der andre forklaringsfaktorer er mer relevante. Den anmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt Nedenfor følger en analyse av kriminalitetsutviklingen, slik den kommer til uttrykk i anmeldelser. 13 Politidistriktet mottok anmeldelser i Dette var en økning på 4,9 % sammenliknet med i 2008 (4089 flere anmeldelser). Et anslag for 2010, basert på halvårstallene, indikerer at antall anmeldelser vil gå svakt ned i 2010 (-0,7 %). Tabell 1. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt , med prognose for 2010 (Jus 066). 14 Antall anmeldelser Anslag Differanse % Forbrytelser ,4 % Forseelser ,1 % Sum ,7 % Antallet registrerte anmeldelser er stabilt over år til tross for en høy befolkningsøkning. I tabellen over vises utviklingen fra 2004 og framover. Sammenlikninger over lengre perioder er vanskelig grunnet omlegging av registreringsrutiner for straffesaker i 1995, 2000 og Det er en rekke andre faktorer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet som kan påvirke antall registrerte anmeldelser: Omlegging av datasystem for straffesaker og/eller registreringspraksis. Anmeldelseshyppigheten hos publikum, som blant annet påvirkes av trusselnivået i kriminelle miljøer, politiets tilgjengelighet (åpningstider, patruljering osv.), tillit til politiet, forsikringsselskapenes egenandeler m.m. Kontrollaktivitet, aksjoner og prosjekter hos politiet og andre instanser, som kan være påvirket av økonomiske rammer, politiske føringer og prioriteringer. Lave narkotikapriser og legemiddelassistert rehabilitering, kan ha bidratt til mindre gjengangerkriminalitet for å finansiere eget misbruk. 13 Basistallene i tabeller og grafiske framstillinger kan variere noe: I diagrammene som viser utvikling over mange år, brukes statistikk for det gjeldende året, uten de justeringer som er foretatt senere. Anmeldelsene til overtakelse er inkludert for alle årganger til og med Sammenlikninger med foregående år inneholder kun anmeldelser med gjerningssted i Oslo politidistrikt. Det gjøres oppmerksom på at det på grunn av datatekniske omlegginger heftes noe usikkerhet til anmeldelsestallene for 2002 og Anslaget for 2010 er beregnet ut fra tall pr. 1. juli I 1995 kom regelen om at alle tiltaleposter skulle få eget saksnummer, i 2000 ble saker til overtakelse trukket ut av statistikken og fra høsten 2002 opphørte praksisen med å opprette nytt saksnummer ved overføring av saker mellom politidistrikt, hvilket reduserte antall dobbeltregistreringer og gjorde at saken kun telles i ett gjerningsdistrikt. 14

15 Generell velstandsvekst, faktorer som for eksempel høy kjøpekraft, lav arbeidsledighet og gode utdanningstilbud har stor betydning for kriminalitetsnivået. I tillegg er det viktig å påpeke at antall registrerte anmeldelser ikke avspeiler mørketallene, dvs. den kriminaliteten som skjer i det skjulte og som politiet ikke får kunnskap om. For politiet er det ikke nødvendigvis alltid slik at det er et mål at antall registrerte anmeldelser skal gå ned. Det er også et mål å avdekke den faktiske kriminaliteten, dvs. å redusere mørketallene. Den neste figuren viser utviklingen i antall registrerte anmeldelser i årene (ikke-justerte tall, jfr. fotnote 1): Figur 2. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt (ikke-justerte tall)

16 I neste tabell vises registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2009 fordelt på kriminalitetstype: Tabell 2. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2009, fordelt på kriminalitetstype (Jus066). 16 Anmeldelser Differanse Prosent differanse Anmeldte lovbrudd per 1000 innbygger Økonomi ,8 2,9 Vinning ,4 87,1 Vold ,5 8,0 Sedelighet ,9 1,0 Narkotika ,2 10,7 Skadeverk ,8 12,4 Miljø ,7 0,1 Arbeidsmiljø ,3 0,1 Trafikk ,7 11,6 Annen ,0 15,9 Totalt ,9 149,9 Det ble i løpet av 2009 registrert anmeldelser for vinning, noe som var en økning på 5,4 % sammenliknet med i 2008 (2620 flere anmeldelser). Det ble i 2009 også registrert flere anmeldelser for sedelighet (18,9 %), narkotika (12,2 %) og skadeverk (10,8 %) sammenliknet med i Det var en svak økning i antall anmeldelser for økonomisk kriminalitet (2,8 %). Det var derimot en nedgang innenfor vold (-6,5 %) og trafikkforseelser (-3,7 %). Vinningskriminaliteten utgjorde 58,1 % av anmeldelsene i Oslo i 2009, mens den i landet uten Oslo utgjorde 44,1 %. Oslo har også en høyere andel skadeverk enn landet for øvrig. Vinningskriminaliteten utgjør en meget høy andel av den totale registrerte kriminaliteten i Oslo politidistrikt. Det er svært lav oppklaringsprosent på denne type lovbrudd. 16 Forbrytelser og forseelser er summert før differansen er beregnet. Differansen viser endringen fra 2008 i hele tall og prosent. Undersøkelsessaker (2293) er ikke med. 16

17 Vold og trusler Det ble i 2009 registrert 4646 anmeldelser for vold i Oslo politidistrikt. Dette var en nedgang fra året før (-6,5 %). Det ble registrert 2479 anmeldelser for fysisk vold etter kapitlet om liv, legeme, helbred i straffeloven. Dette var en nedgang i forhold til året før. Neste tabell viser anmeldelsene for liv, legeme, helbred i perioden fordelt på statistikkgruppe: Tabell 3. Antall anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden , fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 17 Jus 63 pr 1. januar påfølgende år Legemsfornærmelse 228, 1.ledd 58,7 62,5 64,6 64,3 64,6 63,2 63,2 61,4 62,2 61,8 Legemsfornærmelse m/skadefølge 228, 2.ledd 8,5 6,9 7,1 8,9 9,3 9,3 9,0 8,4 7,0 7,0 Legemskrenkelse utført av politi 0,5 0,4 0,5 0,2 0,5 0,4 0,4 0,1 0,0 0,4 Legemsbeskadigelse ,5 22,5 21,6 21,0 20,8 21,4 21,5 25,1 24,0 24,5 Legemsbeskadigelse m/kniv 229 5,3 5,0 3,9 3,2 2,1 2,8 3,1 2,9 4,2 3,4 Legemsbeskadigelse m/skytevåpen 229 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 Grov legemsbeskadigelse 231 0,4 0,4 0,2 0,1 0,5 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 Legemsbeskadigelse m/døden tilfølge 229 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 0,0 0,2 0,0 Forsøk drap 233, jfr. 49 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 0,8 0,6 0,7 0,8 Drap 233 0,2 0,4 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 Uaktsom legemsbeskadigelse 237 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,3 0,5 Uaktsom, grov legemsbeskadigelse 238 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Uaktsomt drap 239 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 Hensette i hjelpeløs tilstand 242 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Liv, legeme, helbred, diverse 0,7 0,7 0,3 0,6 0,5 0,5 0,4 0,0 0,4 0,3 Sum ,0 100,0 N= Fra og med 2006 ble det innført egne koder for legemskrenkelser i familieforhold. For å få en oversikt over alle anmeldelser for fysisk vold må disse legges til anmeldelsene som er kodet under kapitlet om liv, legeme, helbred i straffeloven. Neste figur viser utviklingen for disse kategoriene sett under ett i perioden : 17 Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser antall anmeldelser registrert pr. 1. januar for hvert påfølgende år. 17

18 Figur 3. Registrerte anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred/legemskrenkelser i familieforhold) ved Oslo politidistrikt i perioden Antall anmeldelser Familieforhold (legemskrenkelse) Vold (Liv,legeme,helbred) De neste figurene viser utviklingen i den samme perioden når det gjelder legemsbeskadigelser generelt, samt for legemsbeskadigelser med farlig redskap spesielt (bruk av kniv eller skytevåpen). Antall anmeldelser for legemsbeskadigelse lå lavere i 2009 enn i de to foregående år, men høyere enn for årene Fra 2006 ble det innført egne statistikkgrupper for legemskrenkelser i familieforhold. Disse er her inkludert i visningen fra dette året. 18

19 Figur 4. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelse ved Oslo politidistrikt i perioden Registrerte legemsbeskadigelser Det var i 2009 en nedgang i antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv (-23,4 %) sammenliknet med året før. Det ble registrert 6 anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Den neste figuren viser antall anmeldelser for legemsbeskadigelser med henholdsvis kniv og våpen i årene (ikke-justerte tall): Figur 5. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser med farlig redskap (kniv og skytevåpen) ved Oslo politidistrikt i perioden Legemsbeskadigelse m. kniv Legemsbeskadigelse skytevåpen Lineær (Legemsbeskadigelse m. kniv)

20 Det ble registrert 7 drap i 2009 (mot 11 i 2008) og 20 forsøk på drap (samme antall som i 2008). Antall drap har i de siste ti årene variert mellom 5 på det laveste (2000) og 12 på det høyeste (2002). Den neste figuren viser antall anmeldelser for drap og forsøk på drap i årene (ikke-justerte tall): Figur 6. Registrerte anmeldelser for drap og forsøk drap ved Oslo politidistrikt i perioden Antall anmeldelser Forsøk drap Drap I 2006 ble det, som nevnt tidligere, opprettet nye statistikkgrupper knyttet til mishandling i familieforhold. To av disse statistikkgruppene dekker lovbrudd som er overlappende med liv, legeme, helbred. Økningen over tid som vises av den neste tabellen skyldes en gradvis overgang til å registrere enkelte former for vold i nære relasjoner på disse nye statistikkgruppene. Dette får også betydning for sammenlikningen av voldsstatistikk over tid. I praksis er det hovedsakelig familievold som har pågått over tid som kodes i de nye statistikkgruppene. Tabell 4. Antall anmeldelser for mishandling i familieforhold med legemskrenkelse/grov legemskrenkelse ved Oslo politidistrikt i perioden Absolutte tall. Straffelovens Mishandling familieforhold med legemskrenkelse Mishandling familieforhold med grov legemskrenkelse Familieforhold Dersom man slår sammen anmeldelser registrert i disse to statistikkgruppene med anmeldelser registrert som liv, legeme, helbred (merket med sakstype familievold) ble det totalt registrert 619 anmeldelser for vold i nære relasjoner i 2009 (mot 563 i 2008). 20

21 Det er en klar sammenheng mellom vold og rus. Hovedstaden har svært mange skjenkesteder og møteplasser i sentrumskjernen hvor det skjer det mange voldshandlinger, spesielt på nattestid i helgene. Politiet må fortsatt ha høy kontrollfrekvens og tett oppfølging i områder og i kriminelle miljøer hvor det tradisjonelt finnes skytevåpen og slag- og stikkvåpen. Seksuallovbrudd Det ble anmeldt 178 voldtekter i Oslo politidistrikt i Dette var en økning sammenliknet med tidligere år. Av disse voldtektene var 165 anmeldelser for voldtekt etter strl. 192, 1. og 2. ledd, 11 anmeldelser etter strl. 192, 3.ledd (som dekker spesielt grove og særlig krenkende voldtekter), og de siste to anmeldelser for grovt uaktsom voldtekt. Det ble i tillegg anmeldt 31 voldtektsforsøk i Dette er et noe lavere antall enn i de siste tre årene. Figuren nedenfor viser utviklingen i registrerte anmeldelser for voldtekt og forsøk på voldtekt i årene (ikke-justerte tall): Figur 7. Registrerte anmeldelser for voldtekt og forsøk på voldtekt i Oslo politidistrikt i perioden (ikke-justerte tall). Antall anmeldelser Voldtekt Forsøk voldtekt Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Flere undersøkelser indikerer at svært mange voldtekter ikke anmeldes til politiet. Det er flere faktorer som bidrar til å forklare dette: Skyld- og skamfølelse. Tradisjonelle maktforhold mellom kjønn. Voldtekter i nære relasjoner. 19 Tallene for voldtekt inkluderer både voldtekter etter strl. 192, 1. og 2. ledd og etter strl. 192, 3. ledd (spesielt grove og særlig krenkende voldtekter), samt kategorien grovt uaktsom voldtekt. 21

22 Frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene. Manglende tillit til politiet og andre etater og frykt for ikke å bli tatt på alvor. Oslo politidistrikt publiserte våren 2008 en rapport om voldtektene som ble anmeldt i politidistriktet i Etter planen vil neste voldtektsrapport bli publisert forsommeren Vinningskriminalitet Det ble i løpet av 2009 registrert anmeldelser for vinning, noe som var en økning på 5,4 % sammenliknet med i Vinningskriminaliteten utgjorde 58,1 % av anmeldelsene i Oslo i Andelen vinning er langt høyere i Oslo enn i landet for øvrig. Det er vanskelig å si hvorvidt en nedgang i registrert kriminalitet dreier seg om en nedgang i den faktiske kriminaliteten. Faktorer som anmeldelsesvillighet, forsikringsselskapenes egenandeler, samt politiets tilgjengelighet kan også påvirke utviklingen. Fra august 2009 ble det mulig for publikum å anmelde visse typer vinningskriminalitet på nett. Per i dag er det for tidlig å si om dette har påvirket anmeldelseshyppigheten. Tyverier I 2009 var det en økning i antall anmeldelser for simpelt tyveri (9,2 %), mens det var stabilitet i antallet anmeldelser for grovt tyveri (-0,2 %). 20 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2008). Voldtekt i Oslo Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 22

23 Figur 8. Registrerte anmeldelser for simple og grove tyverier i Oslo politidistrikt i perioden (ikke-justerte tall) Registrerte anmeldelser Grove tyverier totalt Simple tyverier totalt Innenfor simpelt tyveri var det særlig økning i tyveri fra minibank (198,4 %). Anmeldelsene i denne kategorien dreier seg i hovedsak om uttak med stjålne eller skimmede (ulovlig kopierte) bank- og kredittkort. Det var også en økning innenfor tyveri av sykkel (16,4 %). Innenfor grovt tyveri var det økning i grovt tyveri fra person på offentlig sted (6,1 %). Utviklingen var ganske stabil når det gjelder anmeldelser for grovt tyveri fra villa (-1,8 %). Det var nedgang innenfor grovt tyveri fra leilighet (-8,5 %) og en stor nedgang når det gjelder grovt tyveri fra bil (-22,9 %). Grovt tyveri fra person på offentlig sted (lommetyveri) er den største enkeltstående lovbruddskategorien i Oslo politidistrikt. Denne utgjorde 11,9 % av alle anmeldelser i politidistriktet i Dette er en urban type kriminalitet og hele 68,7 % av anmeldelsene for dette lovbruddet i Norge i 2009 hadde Oslo som gjerningssted. Endringer i volum innenfor denne lovbruddskategorien påvirker totalbildet når det gjelder antall anmeldelser. Politiet oppklarer generelt få av disse tyveriene. Dette skyldes blant annet at det i disse sakene svært ofte mangler spor og opplysninger om gjerningsperson. Mange av sakene anmeldes i etterkant noe som ytterligere vanskeliggjører etterforskningen. En relativt høy andel av disse tyveriene skjer på nattestid i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det kan antas at mørketallene har et visst omfang i og med at det ofte ikke knytter seg insentiver til å anmelde (som forsikringsandeler osv.). De vanligste objektene som blir stjålet i slike tyverier er mobiltelefoner og lommebøker. Grovt tyveri fra bil er den nest vanligste statistikkgruppen innenfor grovt tyveri i Oslo politidistrikt. 23

24 Figur 9. Registrerte anmeldelser for utvalgte statistikkgrupper innenfor grovt tyveri i Oslo politidistrikt i perioden (ikke-justerte tall) Antall anmeldelser Gr. tyveri fra villa Gr. tyveri fra leilighet Gr. tyveri fra person på off. sted Gr. tyveri fra bil Det var stor stabilitet i antall anmeldelser for grovt tyveri fra villa (-1,8 %) og grovt tyveri fra leilighet (-8,5 %) fra 2008 til Antallet anmeldelser innenfor disse statistikkgruppene gikk derimot kraftig ned i 1. halvår Nedgangen i denne perioden innenfor grovt tyveri fra leilighet var på -29,9 %, mens den for grovt tyveri fra villa var på hele -48,3 %. Figur 10. Registrerte anmeldelser for grovt tyveri fra villa og leilighet i Oslo politidistrikt i perioden (ikkejusterte tall) Antall anmeldelser Gr. tyveri fra villa Gr. tyveri fra leilighet

25 Det har over tid vært en stor nedgang i antall anmeldelser for motorvogntyveri og grovt tyveri fra bil. I 1999 ble det registrert 6869 anmeldelser for motorvogntyveri i Oslo. I 2009 hadde antallet sunket til 2720 anmeldelser. I samme periode sank antall anmeldelser for grovt tyveri fra bil fra 8959 til Figur 11. Registrerte anmeldelser for motorvogntyveri og grovt tyveri fra bil i Oslo politidistrikt i perioden (ikkejusterte tall) Antall anmeldelser Motorvogntyveri Gr. tyveri fra bil Den største volumkategorien innenfor motorvogntyveri er bilbrukstyveri. Her var det en økning fra 2008 til 2009 (9,4 %). Dette tilsvarte 168 flere anmeldelser. Antallet ligger likevel lavere enn det som har vært vanlig tidligere. Det var nedgang i brukstyverier av motorsykkel, moped/scooter og båt fra 2008 til Andre aktuelle typer tyverier Tyveri av metall er fortsatt meget aktuelt. Aktuelle gjerningssteder er byggeplasser, resirkuleringsfirmaer, bygninger og aktive kabelskinner. Dette er en form for tyveri som krever betydelig kompetanse, spesielt dersom de gjøres fra områder med strømførende kabler. Konsekvensene ved denne type tyverier vil være betydelige dersom infrastrukturen rammes, eksempelvis kollektivtransport, tele- og datakommunikasjon og strømforsyning. 25

26 Naskeri I 2009 ble det registrert 4452 anmeldelser for naskeri og 1076 anmeldelser for simpelt tyveri fra butikk. Innenfor begge kategoriene var det en økning sammenliknet med året før. I figuren under har vi valgt å se disse lovbruddskategoriene under ett. Hovedforskjellen mellom de to kategoriene går på verdien av objektet som stjeles. Likevel er det slik at gjentatte tilfeller av naskerier kan gjøre at man velger å kode forholdet som simpelt tyveri fra butikk. En gjennomgang av registrerte gjerningspersoner viser at de fordeler seg på alle aldersgruppene, men det er flest i 20- og 30 årene. Figur 12. Registrerte anmeldelser for naskeri og simpelt tyveri fra butikk i Oslo politidistrikt i perioden (ikkejusterte tall) Tyveri fra butikk Naskeri Ran Det var en økning på 14,0 % i anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2009, sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 136 flere anmeldelser. Antall ran i 2009 var det høyeste noensinne på ett år i Oslo. 26

27 Figur 13. Registrerte anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt i perioden (ikke-justerte tall) Antall anmeldelser I 1. halvår 2010 har utviklingen snudd noe. Det var i denne perioden en nedgang på -17,4 % sammenliknet med samme periode i Den neste figuren viser kvartalsvis utvikling i antall anmeldelser fra 2007 og fram til andre kvartal 2010: Figur 14. Registrerte anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt i perioden , fordelt på kvartal Antall anmeldelser kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Ran av person Den største gruppen av ran er personran. Innenfor simple personran etter strl. 257 var det en økning på 5,1 % i 2009 (fra 700 anmeldelser i 2008 til 736 i 2009), mens det innen grove personran etter strl. 258 var en økning på 44,7 % (fra 159 til 230 anmeldelser). 27

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010 1 2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet.

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Året 2008: Sammendrag

Året 2008: Sammendrag Året 2008: Sammendrag Svak nedgang i antall anmeldelser Det ble registrert 82660 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008, noe som er en svak nedgang sammenliknet med i 2007 (-1,4 %). Dette tilsvarer 1176

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Året 2012: Sammendrag

Året 2012: Sammendrag Året 212: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 91996 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 212. Dette var en økning på 4,2 % sammenlignet med 211. Det ble i 212 registrert

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2012

Oslo politidistrikt Trendrapport 2012 Forord Vår visjon om å gjøre Oslo til verdens tryggeste hovedstad har aldri vært mer aktuell og motiverende enn nå. Fredag 22.juli 2011 klokken 15.25 eksploderer en kraftig bombe i regjeringskvartalet,

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 9 2.1.

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår

Straffesakstall, 1. halvår Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, -. Side 1 av 15 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forseelser...4 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...4 Anmeldte vinningsforbrytelser

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune basert på data fra 2011 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO. Rapport basert på data fra 2016

BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO. Rapport basert på data fra 2016 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO Rapport basert på data fra 2016 Innhold Sammendrag 5 Kapittel 1. Innledning 7 1.1 Rapportens formål og avgrensninger 7 1.2 Metode 7 1.3 Kriminalstatistikkens begrensninger

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Utgitt mai 2015 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO 3 Innhold

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 HUSET kommunikasjon & design AS. 3581/0406/2000 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 Mer informasjon om SaLTo: www.salto.oslo.no OSLO KOMMUNE Byrådsavdeling for barn og utdanning Rådhuset 0037 Oslo

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon:

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Sør-Vest politidistrikt Innhold Kort om Sør-Vest politidistriktet... 4 Sammendrag... 6 Hovedtall kriminalitetsutviklingen... 6 Anmeldelser fordelt på

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2014. Rapporten

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 3

Innhold 1. Innledning... 3 Politidirektoratet 14. oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Oppsummering... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging 10.01.11 1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Generell

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2017 Innlandet politidistrikt Innholdsfortegnelse: 1. Figur 1.1: Antall anmeldelser i Innlandet politidistrikt 2. Figur 1.2: Antall anmeldelser i Innlandet

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11 2 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av

Detaljer

første halvår

første halvår 2009 første halvår 2009 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2009 Innhold 1. INNLEDNING...2 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 2 1.2 Mørketall... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1

Detaljer

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2016 2 Politirådet i Oslo Bakgrunn Oslo politidistrikt og Oslo kommune etablerte politiråd i 2007. Politiråd er

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 07.01.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer