Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009."

Transkript

1 Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge Innhold 1. Innledning Bakgrunn Metode Begrep/definisjon Hovedfunn Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk tilhørighet Hatkriminalitet på bakgrunn av religion Hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering Oppsummering - Utfordringer fremover /anbefalinger Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging desember

2 1. Innledning I 2008 laget Politidirektoratet og Oslo Politidistrikt rapporten Hatkriminalitet anmeldelser registrert i 2007, med bakgrunn i en gjennomgang av alle anmeldelser som var merket med et hatkriminelt motiv i En ønsket å få et innblikk i omfang og særpreg ved merkede anmeldelser, samt å studere kvaliteten på registreringen. Politidirektoratet har i 2010 foretatt en tilsvarende gjennomgang av anmeldelsene registrert i 2008 og I tillegg til at disse rapportene skal gi mer kunnskap om hatkriminalitet og skape grunnlag for bedre registrering, ønsker direktoratet å se på utviklingen fra 2007 til Årets rapport er utarbeidet av rådgiver Espen Bjella Unneberg, politiinspektør Siv Tone Syversen- Nordberg og seniorrådgiver Ingvild Hoel ved Seksjon for analyse og forebygging i Politidirektoratet. Seniorrådgiver Pål Meland i Strategisk stab i Oslo Politidistrikt har bidratt med datainnsamlingen fra Oslo politidistrikt. 2. Bakgrunn Høsten 2006 ble det innført en ordning for registrering av anmeldelser der det er et hatkriminelt motiv, og 2007 var dermed den første hele årgangen hvor disse anmeldelsene ble merket i politiets straffesakssystem (BL/STRASAK). Årets rapport tar utgangspunkt i rapporten for En har ønsket å se på eventuelle endringer i de registrerte sakene når det gjelder omfang så vel som særtrekk. Vi har også ønsket å se etter endringer i registreringspraksis i 2008 og 2009 sammenliknet med Å fastslå motivet bak et lovbrudd er i enkelte tilfeller svært vanskelig. Motivet er ofte uklart og forklaringene fra de involverte kan sprike. Registrering av anmeldelser i politiets straffesaksregister knytter seg i hovedsak til objektive faktorer som lovbruddskategori, gjerningssted, modus eller objekt (hva som f.eks. stjeles i et tyveri). Registrering av motiv skiller seg dermed fra dette ved at det for eksempel legges vekt på fornærmedes subjektive oppfatninger av hva som er motivet. Vi understreker derfor igjen at tallene som ligger til grunn i denne rapporten gjenspeiler fornærmedes følelse eller opplevelse av å ha vært utsatt for kriminalitet hvor motivet har vært hat-motivert. Tallene sier med andre ord ikke om dette faktisk var det reelle motivet bak handlingen som ble utført. Mørketallsprobematikken er sentral i forbindelse med all registrert kriminalitet. I forbindelse med hatmotivert kriminalitet spesielt, er det åpenbart at politiets registrering har klare begrensninger og vanskelig vil kunne gi et fullstendig bilde. Rapporten beskriver den politiregistrerte hatkriminaliteten i Norge i perioden 2007 til Den gir en definisjonen av hatkriminalitet og hvordan denne typen kriminalitet registreres i Norge, og rapporten viser hvilke lovbrudd som er registrert med de ulike motivene, hvor lovbruddene begås og hvem ofrene og gjerningspersonene er. Vi vil også i årets rapport knytte noen kommentarer til om offeret(fornærmede) og/eller gjerningspersonen var ruspåvirket. 3. Metode For en mer omfattende beskrivelse av problemstillinger knyttet til metode, vises til rapporten for I det følgende gis imidlertid en kort redegjørelse for datainnsamlingen. Data i rapporten for 2007 så vel som data fra 2008 og 2009 (årets gjennomgang) er hentet ved manuelle søk i politiets straffesakssystem (STRASAK). Uttrekket består av anmeldelser og forhold med registreringsdato (2007, 2008 og 2009) som er merket med et motiv knyttet til hatkriminalitet. De tre relevante motivene som er merket i dette datamateriale er rase/etnisk 2

3 tilhørighet, religion og seksuell legning. Dataene er deretter gjennomgått for å avgjøre om det i det enkelte tilfelle faktisk dreier seg om hatkriminalitet - dvs. hvorvidt begrepet er forstått riktig. Alle avhør og rapporter i de enkelte anmeldelsene er lest gjennom. Datamaterialet har flere begrensninger. Dette gjelder spesielt i forhold til problemstillinger vedrørende registrert/uregistrert kriminalitet, mørketall, manuell koding i straffesaksregisteret, kunnskap om hvordan begrepet hatkriminalitet skal forstås, og hva som ligger i de enkelte motivene som kan kodes. Det kan ikke utelukkes at anmeldelser som burde vært kodet med et motiv knyttet til hatkriminalitet ikke er blitt det. Likeledes viser gjennomgangen at en del anmeldelser er kodet som hatkriminalitet uten at det er grunnlag for dette. En utfordring i statistikkbearbeidingen har også i årets rapport vært at enkelte anmeldelser er kodet med flere motiv samtidig. Dette gjelder særlig motivene rase/etnisk tilhørighet og religion, hvor det enkelte ganger kan knytte seg usikkerhet til hvorvidt den kriminelle handlingen er motivert av hat eller fordommer på grunn av fornærmedes religionstilhørighet eller etniske tilhørighet. I datamaterialet for 2008 og 2009 er 11 saker fra Spesialenheten for politisaker inkludert. Disse sakene ble gjennomgått av Spesialenheten selv, og aktuelle opplysninger ble deretter gitt til POD slik at de kunne inkluderes i datamaterialet. 4. Begrepet hatkriminalitet. Begrepet hatkriminalitet brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. 1 Begrepet er ikke avgrenset til enkelte kriminalitetstyper, men kan opptre i forskjellige former, alt fra fysisk vold, trusler, skadeverk, ærekrenkelser, diskriminering osv. Det avgjørende for hvorvidt en kriminell handling skal betegnes som hatkriminalitet er selve motivet for handlingen, dvs. at dette er basert på hat og fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres gruppetilhørighet. Hatkriminalitet ytrer hierarkiske skiller i befolkningen og kan sees som uttrykk for ulik status og makt mellom grupper i samfunnet. Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte definisjonene varierer oftest med hensyn til hvilke typer av kriminalitet som omfattes, hvilke grupper av individer som omfattes, eller hvilken grad av motivasjon som må ligge bak den kriminelle handlingen. Mangelen på en entydig forståelse av hatkriminalitet gjør direkte sammenlikning av tall på tvers av landegrensene svært vanskelig. Definisjoner av hatkriminalitet kan også variere innenfor et og samme land, slik tilfelle er for eksempel i USA. 5. Hovedfunn Figur 1 nedenfor viser antall anmeldelser for hatkriminalitet i Norge i perioden 2007 til Vi ser at det i 2007 ble registrert 257 slike anmeldelser, mens det i 2008 og 2009 var henholdsvis 220 og 240 anmeldelser hvor et motiv var knyttet til hatkriminalitet. Antallet anmeldelser er relativt stabilt i de tre årene vi her har tall for. Tallene viser videre at det i 2007 var identifisert 292 fornærmede og 267 gjerningspersoner. I 2008 var det totalt 220 anmeldelser, 222 fornærmede og 187 gjerningspersoner, mens det i 2009 var 240 anmeldelser, 234 fornærmede og 201 gjerningspersoner. At antallet fornærmede ikke er 3

4 det samme som antallet anmeldelser/saker, betyr at det i noen saker er flere enn én fornærmet. Videre ser vi at antallet gjerningsmenn også divergerer fra antall saker i de respektive årene. Dette fordi det i en rekke saker ikke er identifisert noen gjerningsmann, samtidig som det i noen saker også er registrert flere gjerningsmenn. Det totale antallet anmeldte saker er lavt, også når man ser antallet anmeldte hatkrimsaker i forhold til det totale kriminalitetsbildet. Det er grunn til å tro at antatt omfang av saker er større i hele perioden, mao at mørketallene er store. Det vises her for øvrig til politiets nasjonale innbyggerundersøkelse for 2009, hvor et utvalg av befolkningen er spurt om de er blitt utsatt for hatkriminalitet, og hvor 2 prosent svarer bekreftende på dette. Figur 1: Anmeldelser hvor et motiv knyttet til hatkriminalitet er kodet. Norge 2007, 2008 og For alle politidistrikter unntatt Oslo er tall for skjerma saker* for 2008 og 2009 ikke tatt med. Tallene for landet unntatt Oslo ble trukket ut 30/ Tallene for Oslo ble trukket ut i henholdsvis februar 2009 og Vi ser at det totale antallet registrerte saker var lavere i 2008 enn i Dette er overraskende, både fordi den tidligere rapporten satte fokus på problemstillingen og fordi rapporten ble mye omtalt i media. Vi vet at økt fokus generelt ofte påvirker anmeldelstilbøyeligheten/hyppigheten. Antallet anmeldte saker økte litt i Et noe overraskede funn i materialet, er at feilkodingsprosenten i hele perioden har holdt seg stabilt høy i forhold til forventningene. I 2007 var feilkodingsprosenten 35,6 mens den i 2008 økte til 43,8 prosent, for så å gå ned til 42,7 prosent i Det er fra våren 2010 innført ny kodingsrutine. I tillegg er det også innført en to-stegs registrering. Disse justeringene er altså ikke synlig i vårt materiale, men vil forhåpentlig føre til lavere feilkodingsprosent i årene som kommer. Dette vil bli fulgt opp ved ny gjennomgang og rapport fra (Se punkt 6 Oppsummering). I Figur 2 ser vi antall anmeldelser for hatkriminalitet i perioden fordelt på de tre hovedkategoriene seksuell orientering, religion og rase/etnisk tilhørighet. Som tallene viser, er det ingen store endringer i fordelingen i perioden. Anmeldelser knyttet til rase/etnisk tilhørighet er den klart største kategorien, selv om prosentandelen er gått litt ned i perioden. I 2007 var det 209 anmeldelser (87 %), i (80,9 %) og i 2009 var det 183 (71,2 %) anmeldelse i denne kategorien. Den nest største kategorien er seksuell orientering med henholdsvis 36 (15 %), 30 (13,6 %) og 29 (11,3 %) anmeldelser. Kategorien hatkriminalitet med 4

5 religion som motiv, er registrert med 19 (7,4 %) anmeldelser i 2007, 12 (5,4) i 2008 og 21 (8,7 %) i I figurene nedenfor ser vi hvordan tallene fordeler seg innenfor de ulike kategoriene hatkriminalitet når det gjelder antall fornærmede (figur 2) og antall gjerningsmenn (figur 3). Figur 2: Anmeldelser hvor et motiv knyttet til hatkriminalitet er kodet, fordelt på seksuell orientering, religion og rase/etnisk tilhørighet. Norge 2007, 2008 og *For alle politidistrikter unntatt Oslo er tall for skjerma saker** for 2008 og 2009 ikke tatt med. Tallene for landet unntatt Oslo ble trukket ut 30/ Tallene for Oslo ble trukket ut i henholdsvis februar 2009 og * Figur 3: Fornærmede for hatmotivert kriminalitet, fordelt på type motiv, Norge 2007, 2008 og 2009 *For alle politidistrikter unntatt Oslo er tall for skjerma saker for 2008 og 2009 ikke tatt med. Tallene for landet unntatt Oslo ble trukket ut 30/ Tallene for Oslo ble trukket ut i henholdsvis februar 2009 og Saker fra Spesialenheten for 2008 og 2009 er ikke med. 5

6 Figur 4: Gjerningsperson i lovbrudd med hatmotiv, fordelt på type motiv, Norge 2007, 2008 og 2009 *For alle politidistrikter unntatt Oslo er tall for skjerma saker* for 2008 og 2009 ikke tatt med. Tallene for landet unntatt Oslo ble trukket ut 30/ Tallene for Oslo ble trukket ut i henholdsvis februar 2009 og Saker fra Spesialenheten for 2008 og 2009 er ikke med. 5.1 Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk tilhørighet Gjennomgangen av sakene knyttet til rase/etnisk tilhørighet viser at hovedvekten er kategorisert som vold. Dette gjelder for alle tre årene. I 2007 var det 110, i og i saker kategorisert som vold. Annen kriminalitet er den nest største kategorien. Den vanligste kriminalitetstypen innenfor statistikkgruppen annen, er skremmende-, plagsom-, hensynsløs atferd. Noen saker gjelder også ærekrenkelse eller forstyrrelse av ro og orden. I 2007 var det 74, og i 2009 var det 52 saker i denne kategorien. Videre er det en noen saker hvert år (10 i 2008 og 2009 og 22 i 2007) som er kategorisert som skadeverk. Figur 5: Anmeldelser, hatmotivert rase/etnisk tilhørighet, etter gjerningssted, Norge 2007, 2008 og 2009 *For alle politidistrikter unntatt Oslo er tall for skjerma saker* for 2008 og 2009 ikke tatt med. Tallene for landet unntatt Oslo ble trukket ut 30/ Tallene for Oslo ble trukket ut i henholdsvis februar 2009 og Saker fra Spesialenheten for 2008 og 2009 er ikke med. 6

7 I diagrammet over (Figur 5) ser vi at gjerningssted når det gjelder rasistisk/etnisk motivert hatkriminalitet, ikke har forandret seg nevneverdig i de tre årene. Hovedvekten av hendelsene finner sted på gate/offentlige sted, tett fulgt av bolig/bosted. Det er mange nabo-krangler i materialet, med utveklinger av klare rasistiske utsagn. Videre er utested (restauranter, barer, puber etc.) en kategori som er registrert som tredje hyppigste gjerningssted. Det er bare i 2009 at vi ser én sak hvor gjerningssted er ukjent. Det er verd å merke seg at andelen anmeldelser hvor skole/arbeidsplass er registrert som gjerningssted har gått ned fra 21 til 7 fra 2007 til Det er også interessant å merke seg at andelen anmeldelser hvor internett/sms/telefon og lignende er registrert som gjerningssted, har holdt seg stabilt i alle tre årene (13-15 saker). Ved gjennomlesning av alle sakene for 2008 og 2009, registrert vi at flere saker fant sted på ulike asylmottak. Det var i saker og alle disse var kategorisert som rase/etnisk tilhørighet. I 2009 var det til sammen 14 saker med asylmottak som gjerningssted. 11 av disse var kategorisert som rase/etnisk tilhørighet, 2 som religion og 1 som seksuell orientering. Disse sakene er ofte svært vanskelige å forstå og klassifisere. Ofte dreier det seg om konflikter beboere imellom. Vi ser i noen av disse sakene at rasismen som kommer til uttrykk skyldes hendelser/historier i de involvertes bakgrunn, som ikke er umiddelbart er synlig før det oppstår en konflikt. Ikke sjelden er det ganske trivielle saker som for eksempel valg av tv-kanal i felles oppholdsrom som utløser voldsomme konfrontasjoner, hvor et klart rasistisk motiv spiller en sentral rolle i hvordan konflikten utviklet seg eller ble løst. I de tre årene vi har data fra, er buss/taxi/flyplass/ferge gjerningssted i 7-9 prosent. Det er i alle årene flere saker hvor taxisjåfører blir forsøkt lurt eller trakassert. Ser vi på hvem som er fornærmet i saker som omhandler hatmotivert rase/etnisk tilhørighet, er det små variasjoner i de tre årene vi har gått gjennom. Hovedvekten av de fornærmede er mellom 30 og 39 år. I 2007 var det ingen fornærmede over 60 år, mens det i 2008 og 2009 var registrert henholdsvis 3 og 4 fornærmede i denne aldersgruppen. En klar overvekt av de fornærmede er menn. I 2007 var 80 prosent av de fornærmede menn, mens det i 2008 og 2009 var henholdsvis 74 prosent og 71 prosent menn. Både i 2008 og i 2009 var det 7 saker hvor en organisasjon eller et foretak var registrert som fornærmet. I ca 20 prosent av sakene i 2008 og 2009 var ruspåvirkning registrert. Det er mye usikkerhet knyttet til gjerningspersonene i disse sakene. I svært mange saker er gjerningsperson ikke kjent. I de sakene hvor gjerningsperson er kjent, er hovedvekten av disse menn kun mellom 10 og 15 prosent av dem (både i 2008 og 2009), var kvinner. Dataene viser også at relativt mange av de gjerningsmennene som er registrert, er ruspåvirket (ca 40 prosent i 2008 og ca 25 prosent i 2009). Dette kan henge sammen med at det i mange av disse sakene er unge gjerningsmenn Hatkriminalitet på bakgrunn av religion Det er ikke mange anmeldelser der det er et hatmotiv på grunnlag av religion - noe som er viktig å være oppmerksom på når en kommenterer detaljer fra disse anmeldelsene. I 2007 var det totalt 19 anmeldelser med hatmotiv på grunnlag av religion. I 2008 var det 12 og i 2009 var det 21 slike anmeldelser. En overvekt av disse sakene for alle de tre aktuelle årene, er kodet som voldskriminalitet (9 saker i 2007, 5 saker i 2008 og 13 saker i 2009). I 2007 var det 6 anmeldelser som gjaldt skadeverk, i både 2008 og 2009 var det 3 anmeldelser for skadeverk kodet som hatmotivert kriminalitet på grunnlag av religion. De sakene der det er snakk om skadeverk, gjelder først og fremst 7

8 anmeldelser der kirkebygg, moskeer, eller andre offentlige eller private bygninger er tilgriset med rasistiske ytringer. Fornærmedes bopel var registrert som gjerningssted i 25 prosent av sakene i 2008 og i 29 prosent av sakene i Figur 6: Anmeldelser kodet som hatmotivert kriminalitet på grunnlag av religion, etter gjerningssted, Norge 2008 og *For alle politidistrikter unntatt Oslo er tall for skjerma saker* for 2008 og 2009 ikke tatt med. Tallene for landet unntatt Oslo ble trukket ut 30/ Tallene for Oslo ble trukket ut i henholdsvis februar 2009 og Saker fra Spesialenheten for 2008 og 2009 er ikke med. I 2008 var skole/arbeidsplass registrert som gjerningssted i 2 av sakene, det samme gjaldt buss/taxi/ferge/flyplass. I 2009 ser vi at gate/offentlig sted har en stor andel av sakene (5 saker), og 7 saker dette året var registrert med internett/sms brev/telefon som gjerningssted. Året før var det bare 1 slik sak hvor slike medier var gjerningssted. I 7 saker er det ikke registrert gjerningssted. I de 12 anmeldelsene i 2008 var det 19 fornærmede, og i de 21 anmeldelsene 2009 var det 16 fornærmede. Med andre ord var det begge årene flere fornærmede i enkelte av sakene. I 2008 var 2 fornærmede under 18 år, og 2 var eldre enn 50 år. Det var én organisasjon dette året som var registrert som fornærmet. De resterende 14 fornærmede personene var mellom 21 og 39 år. I 2009 var 2 av de 16 fornærmede under 25 år og 4 var 40 år eller eldre. Det var dette året 5 organisasjoner/foretak som var registrert som fornærmet. De resterende 5 fornærmede var mellom 25 og 40 år. Ser vi på kjønnsfordelingen når det gjelder de fornærmede i sakene som er anmeldt på grunnlag av religion, ser vi en ganske stor forskjell hva gjelder de tre årene. I 2007 var de fleste (14 av 19) av de fornærmede menn. I 2008 var det 6 menn, 5 kvinner (og 1 organisasjon/foretak). I 2009 var det 9 fornærmede menn, 7 kvinner (5 fornærmede var en organisasjon/foretak). Gjerningspersonene i disse sakene er stort sett menn. I 2007 var 15 av de 16 gjerningspersonene menn. I 2008 var alle gjerningspersonene menn, og i 2009 var 12 gjerningspersoner menn og to 8

9 kvinner. Når det gjelder ruspåvirkning, har vi kun opplysninger som tilsier at 1 gjerningsperson i 2008 var ruspåvirket, mens det ikke var noen i denne kategorien i 2009 som det var registrert som påvirket av rusmidler Hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering Det var til sammen 29 anmeldelser i 2007, 30 i 2008 og 36 anmeldelser i 2009 for hatmotivert kriminalitet på grunnlag av seksuell orientering. Antallet anmeldelser i denne kategorien har mao vært økende i de tre årene vi har data fra. Også her er det gjennomgående at de fleste anmeldelsene er kategorisert som vold (19 av 29 anmeldelser i 2007, 23 av 30 i 2008 og 25 av 36 anmeldelser i 2009). I statsitikkgruppen annen kriminalitet, inngår her som vi nevnte under punktet om rase/etnisitet, først og fremst skremmende-, plagsom-, hensynsløs atferd, ærekrenkelser eller forstyrrelse av ro og orden. Figur 7: Anmeldelser kodet som hatmotivert kriminalitet på grunnlag av seksuell orientering, etter kriminalitetstype, Norge 2007, 2008 og Ser vi nærmere på hvor disse sakene har funnet sted er det i første rekke gate/offentlig sted som er registrert som gjerningssted alle de tre årene. Dernest kommer bosted som nummer to, og utested som nummer tre. Videre ser vi at det i 2008 var flere saker som var knyttet til buss/taxi/ferge/flyplass. Slike steder var ikke registrert som gjerningssted i 2007 eller Figur 8: Anmeldelser kodet som hatmotivert kriminalitet på grunnlag av seksuell orientering, etter gjerningssted, Norge 2007, 2008 og Skjerma saker * er ikke med. 9

10 Vi ser også at det i 2008 var 4 saker knyttet til internett/sms/brev/telefon, mens antallet var 3 i både 2007 og saker i 2009 var knyttet til skole/arbeidsplass, mot én sak med et slikt gjerningssted i 2008 og For alle tre årene viser dataene at de aller fleste gjerningspersonene (ca 90 %) var menn. Kun én av gjerningspersonene i 2008 og 2009 og fire i 2007 var kvinner. Data viser også at relativt mange av gjerningsmennene i disse sakene var påvirket av rusmidler. Vi må imidlertid igjen minne om at det totale antallet saker vi snakker om er lite. Det er i denne kategorien saker også slik at mange av gjerningsmennene er ukjente. De få gjerningsmennene vi har data på, viser relativt varierende alder. Hvem er så de fornærmede i sakene hvor hatmotivet var seksuell orientering? I 2007 var det 31 fornærmede. Av disse var 24 menn og 7 kvinner. Tretten av de fornærmede var under 21 år, og omtrent halvparten var ruspåvirket. I 2008 var det 30 fornærmede i denne kategorien, og fire av disse var kvinner. Ca 1/3 av de fornærmede dette året var ruspåvirket. Sammenliknet med året før var de fornærmede noe eldre enn i I 2009 var det 35 fornærmede i kategorien hatkriminalitet på grunnlag av seksuell orientering. Ti av disse var i aldersgruppen år, 4 var yngre enn 18 år, mens 5 var 50 år eller mer. 14 av de 35 var ruspåvirket. Vi minner om at antallet fornærmede heller ikke her korresponderer med antallet anmeldelser da det i enkelte saker kan være flere fornærmede, og da det var en organisasjon/foretak som var fornærmet i en sak i Oppsummering - Utfordringer fremover Oppsummeringsvis kan antallet anmeldelser sies å være relativt stabilt i de tre årene vi har tall fra. De aller fleste anmeldelsene for hatkriminalitet gjelder rase/etnisk tilhørighet. Det fremmedfientlig/rasistisk motivet er dominerende. Deretter følger de homofobiske/bifobiske, og så de sakene den kriminelle handlingen er motivert av hat eller fordommene på grunn av fornærmedes religiøse tilhørighet. Voldskriminalitet er den desidert største kriminalitetstypen innenfor alle de tre kategoriene seksuell orientering, religion og rase/etnisitet. Dataene viser at slik kriminalitet ofte skjer i nær knytning til bosted/hjemmet. Ikke sjelden er gjerningspersonen ukjent for offeret/fornærmede. Hatkriminalitet skjer også mellom etniske/religiøse minoriteter. Det viser antallet saker registrert ved asylmottak. Menn utsettes for og mistenkes oftere for hatkriminalitet enn kvinner. Om denne forskjellen er reell eller om det betyr at menn har lettere for å anmelde slike saker enn det kvinner har, sier dataene ingen ting om. Totalt antall anmeldelser i 2007 var 257. Det var identifisert 267 gjerningsmenn og 292 fornærmede i disse sakene. I 2008 var det totalt 220 anmeldelser, 187 gjerningsmenn og 222 fornærmede, mens det i 2009 var 240 anmeldelser og her var det identifisert 201 gjerningsmenn og 234 fornærmede. Det er grunn til å tro at mørketallene fortsatt er store. Antallet hatkrimsaker som anmeldes påvirkes i stor grad av rettsvesenets og politiets arbeid med denne typen kriminalitet. For å identifisere flere hatkrimsaker, må oppmerksomheten omkring disse problemstillingene være tydeligere både ved anmeldelsestidspunktet og i etterforskningsperioden. Det er fortsatt behov for klarere definisjoner og opplæring i registreringsarbeidet. Tallene viser at det fortsatt er mye feilkoding i disse sakene. I 2007 var feilkodingsprosenten 35,6, mens den i 2008 økte til 43,8 prosent, for så å gå ned igjen til 42,7 prosent i

11 Våren 2010 ble det gjennomført endringer for å bedre registreringen av disse sakene vil være det første året der effekten av kan måles for hele statistikkåret. Følgende endringer er foretatt: Den fysiske registreringen i politiets etterforskningsverktøy, er flyttet til et eget registreringspunkt, hvor det er lagt til en forklarende tekst. Det er også fulgt opp med en informasjonsknapp, som inneholder informasjon om begrepet hatkriminalitet. Ved mottagelse av anmeldelse er det også presisert at det er fornærmedes subjektive oppfatning som skal registreres. For å øke fokuset og heve kvaliteten på registreringen av motivet, er det også innført en registreringsrutine som automatisk kommer opp når saken skal merkes som ferdig etterforsket. Her gis det samme informasjon som ved mottagelse av anmeldelse, men her etterspørres etterforskes vurdering av motivet, på bakgrunn av sakens faktiske opplysninger. Denne vurderingen kan også registreres av juristen på saken. Disse registreringene overstyrer ikke fornærmedes subjektive oppfatning, da dette er to separate måleenheter. På denne måten får man et bredere materiale for analyse, hvor man lettere kan finne riktig tiltak i forhold til den enkelte sak. Med dette utvides registreringsordningen, samtidig som den tidligere ordningen opprettholdes. Dette vil fortsatt gjøre det mulig å foreta sammenlikninger fra ordningen ble opprettet i For å kunne fange opp alle typer av begrepet hatkriminalitet, og ikke bare rase/etnisk tilhørighet, religion og seksuell legning, er det fra våren 2010 etablert en registreringskategori som kalles Annet. Her kan en registrere andre aktuelle grunnlag, som for eksempel nedsatt funksjonsevne og politisk tilhørighet. Ved etablering av nye registreringsordninger, og innføring av nye begreper, vil en alltid måtte påregne en viss periode med innkjøring, før begrepet gjøres kjent og setter seg i organisasjonen. I dag kvalitetssikres registreringen ved at fagpersonell leser igjennom alle registrerte anmeldelser etter en felles mal, og på den måten tar bort feilregistreringer. Denne ordningen fanger likevel ikke opp anmeldelser som uriktig ikke er registrert som hatmotivert. Vi forutsetter at ny informasjon som nå er gjort tilgjengelig i tilknytning til registreringsknappene vil redusere denne feilregistreringen. 11

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

1. Innledning...3. 2. Metode...4. 3. Hva er hatkriminalitet?...6. 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8

1. Innledning...3. 2. Metode...4. 3. Hva er hatkriminalitet?...6. 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Metode...4 3. Hva er hatkriminalitet?...6 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8 4.1. Registreringsfunksjonen i BL/STRASAK...8 4.2 Avklaring av motivene...9

Detaljer

Hatkriminalitet. Anmeldelser. 10. oktober 2017

Hatkriminalitet. Anmeldelser. 10. oktober 2017 Hatkriminalitet Anmeldelser 2016 10. oktober 2017 INNHOLD 1. Innledning 3 1.1 Definisjon av hatkriminalitet 3 1.2 Straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet - 185 og 186 4 1.3 Andre lovbrudd hatmotiv

Detaljer

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode 1 1 Innledning... 3 2 Metode... 3 3 Statistikk... 6 3.1 Antall forhold og kategorier... 6 3.2 Type lovbrudd... 8 3.3 Åsted... 9 3.4 Gjerningsperson og fornærmede... 10 3.4.1 Relasjon... 10 3.4.2 Kjønn/Institusjon...

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Innhold 1 Innledning Metode, forklart med resultater fra undersøkelsen Statistikk Noen eksempler på saker...

Innhold 1 Innledning Metode, forklart med resultater fra undersøkelsen Statistikk Noen eksempler på saker... 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Metode, forklart med resultater fra undersøkelsen... 3 3 Statistikk... 6 3.1 Antall forhold og grunnlag... 6 3.1.1 Grunnlag etnisitet... 7 3.1.2 Grunnlag religion... 8 3.1.3.

Detaljer

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon:

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT. Trygghetsprogrammet. v/politiførstebetjent Jane Bechmann Dahl

OSLO POLICE DISTRICT. Trygghetsprogrammet. v/politiførstebetjent Jane Bechmann Dahl Trygghetsprogrammet v/politiførstebetjent Jane Bechmann Dahl NRK, 26.11.13 http://www.nrk.no/norge/fikk-ny-type-oppfolging-etter-ran- 1.11379861 http://www.nrk.no/video/hjelper_unge_ofre_for_kriminalitet/7263f356

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

Hatmotivert kriminalitet

Hatmotivert kriminalitet Hatmotivert kriminalitet Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 15526 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Bakgrunn og aktualitet... 1 1.3 Begrepsforklaring... 3

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR STATISTIKKNOTAT 19.01.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 9 2.1.

Detaljer

EVALUERING AV OVERSITTERE I POLITIARRESTEN FRA 2008 TIL 2013 STATISTIKKNOTAT 1/2014

EVALUERING AV OVERSITTERE I POLITIARRESTEN FRA 2008 TIL 2013 STATISTIKKNOTAT 1/2014 EVALUERING AV OVERSITTERE I POLITIARRESTEN FRA 2008 TIL 2013 STATISTIKKNOTAT 1/2014 Antall pågrepne som sitter i politiarrest over 48 timer før overføring til fengsel såkalt oversittere har steget fra

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2007

Voldtekt i Oslo 2007 ISBN 978-82-996840-4-0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING...4 INNLEDNING...6 MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I 2007...9 POLITISTASJONSKRETS...

Detaljer

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett.

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. Om stopp hatprat-kampanjen Foto: Ingeborg Lindseth BEVEGELSEN mot hatprat er en kampanje

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR JUNI OG JULI 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR JUNI OG JULI 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR JUNI OG JULI 2017 STATISTIKKNOTAT 24.08.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte

Detaljer

Førere med høy risikovillighet. En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere

Førere med høy risikovillighet. En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere Førere med høy risikovillighet En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere Utrykningspolitiets temahefte nr 3/2012 Forord Utrykningspolitiet (UP) tilstreber å jobbe kunnskapsstyrt. Vi beskriver

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT 15.06.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte tidsfristene

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser...

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Året 2012: Sammendrag

Året 2012: Sammendrag Året 212: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 91996 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 212. Dette var en økning på 4,2 % sammenlignet med 211. Det ble i 212 registrert

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 drap i Norge 2008 2017 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2017 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2008 2017

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

Varehandel, hotell og restaurant mest utsatt

Varehandel, hotell og restaurant mest utsatt Virksomheter og økonomisk kriminalitet Varehandel, hotell og restaurant mest utsatt Om lag hver femte virksomhet med fem eller flere ansatte ble i 2003 utsatt for en eller flere tilfeller av økonomisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR FEBRUAR 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR FEBRUAR 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR FEBRUAR 2017 STATISTIKKNOTAT 22.03.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig viktig fokus for

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MARS 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MARS 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MARS 2017 STATISTIKKNOTAT 21.04.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte tidsfristene

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Odd Erik Mathisen, Grønland politistasjon Wibek Bjerkås Moe, Grønland politistasjon

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR APRIL 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR APRIL 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR APRIL 2017 STATISTIKKNOTAT 16.05.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR DESEMBER 2016 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR DESEMBER 2016 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR DESEMBER STATISTIKKNOTAT 19.01.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig viktig fokus for Politidirektoratet

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR AUGUST 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR AUGUST 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR AUGUST 2017 STATISTIKKNOTAT 04.10.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune basert på data fra 2011 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Mange men færre ofre. Reid Jone Stene

Mange men færre ofre. Reid Jone Stene Mange men færre ofre Hver syvende person blir årlig utsatt for lovbrudd. Ungdom er mest utsatt, og risikoen blir mindre med økende alder for de fleste typer lovbrudd. Det utøves flere voldshandlinger enn

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR SEPTEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR SEPTEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR SEPTEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT 26.10.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2014 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.JUNI 2015, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Barnevernskonferansen 2014 Oslo og Akershus. Klækken hotel, 24.04.2014

Barnevernskonferansen 2014 Oslo og Akershus. Klækken hotel, 24.04.2014 Barnevernskonferansen 2014 Oslo og Akershus Klækken hotel, 24.04.2014 Formålet Beskyttelse av barn mot vold og seksuelle overgrep, avdekking av omsorgssvikt, samt arbeid med barn/ unge og deres familier

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Vold og trusler mot ansatte i NAV 1.kvartal 2017

Vold og trusler mot ansatte i NAV 1.kvartal 2017 Vold og trusler mot ansatte i NAV 1.kvartal 217 Færre ansatte på NAV-kontor oppgir å ha blitt utsatt for fysiske angrep. Det har vært en betydelig nedgang siden 214. Det har også vært en nedgang i antall

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer