Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3"

Transkript

1

2 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon: Geir Engebretsen Manglerud politistasjon: Bjørnar Ludvigsen Sentrum politistasjon: Hege Kristin Talseth, Tove Rita Jeppesen, Philip Tolloczko og Espen Unneberg Stovner politistasjon: Vivian Abbi Johnsen Informasjonsenheten: Martine Laeng og Bjørn Marius Narjord Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN

3 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER HVOR SKJER VOLDEN? NÅR SKJER VOLDEN? VÅPEN VOLDENS AKTØRER FORNÆRMEDE GJERNINGSPERSON VOLDENS RELASJONER BLIND VOLD OG HATKRIMINALITET BLIND VOLD HATKRIMINALITET RUS, PSYKISK UBALANSE, LEGE/TANNLEGE-BEHANDLING RUS PSYKISK UBALANSE LEGE/TANNLEGE-BEHANDLING AVSLUTNING

4 Oppsummering Omfang Det ble registrert 2677 anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i Dette var en økning på 4,0 % sammenliknet med året før. Antallet anmeldelser for liv, legeme, helbred ser ut til å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå etter år 2000, sammenliknet med siste halvdel av 1990-tallet. I Levekårsundersøkelsen (SSB) fra 2004 oppga 5,1 % av de spurte på landsbasis at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler. For fysisk vold var andelen 2,6 %. Andelen er noe høyere i de større byene. Gjerningssted Det vanligste gjerningsstedet for vold er bopel, som i 2. halvår 2006 ble registrert i 27,0 % av anmeldelsene. Etter bopel er det utearenaene som er de hyppigst angitte gjerningsstedene for vold. Volden som skjer på offentlig sted utgjør en andel på 12,9 % i sentrum og 15,3 % utenfor sentrum. I tillegg er restaurant registrert som gjerningssted i 15,5 % av anmeldelsene. En høy andel av voldsanmeldelsene har gjerningssted i sentrum (23,4 %), og i sentrumsnære bydeler som Gamle Oslo (12,2 %), Grünerløkka (10,2 %), St. Hanshaugen (9,9 %) og Frogner (8,1 %). Fornærmede Det ble registrert 1323 fornærmede personer for vold i Oslo i 2. halvår Av disse er 66,0 % menn og 34,0 % kvinner. Gjennomsnittsalderen for de fornærmede er 30,0 år, henholdsvis 29,6 år for menn og 30,8 år for kvinner. Blant kvinner er det flest fornærmede i alderen 23 år, fulgt av 24 år. For menn er det flest i alderen 25 år, fulgt av 28 år. I forhold til andel av befolkningen i byen er personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia og Midt-Østen overrepresentert på statistikken over fornærmede. Gjerningsperson Det ble registrert 1284 gjerningspersoner med kjent identitet for vold i Oslo i 2. halvår Kjønnsprofilen er svært skjev, med henholdsvis 89,6 % menn og 10,4 % kvinner. Gjennomsnittsalder på gjerningspersonene er 28,6 år, henholdsvis 28,5 år for menn og 28,8 år for 4

5 kvinner. Blant kvinner er det flest registrerte gjerningspersoner i alderen 15 år, fulgt av 14 år. For menn er flest i alderen 16 år, fulgt av 18 år. Det er en økende andel gjerningspersoner blant ungdom under 20 år. På samme måte som hos de fornærmede er andelen med landbakgrunn fra Afrika, Asia og Midt-Østen overrepresentert på statistikken i forhold til befolkningsmengden i byen. I alt er 48 gjerningspersoner registrert med tre eller flere voldsforhold. Alle disse er menn. Av disse er 31 registrert med tre forhold, mens 17 er registrert fire eller flere forhold. Disse gjengangerne er i hovedsak svært unge, de fleste under 18 år. En gutt er registrert med 9 voldsforhold i perioden, mens ytterligere tre gutter er registrert med 8 forhold og to gutter med 7 forhold. Voldsrelasjon I hele 53,5 % av voldsanmeldelsene som ble registrert i Oslo i 2. halvår 2006 kjenner ikke gjerningspersonen og offeret hverandre fra før. Videre var partene i 24,9 % av anmeldelsene registrert som bekjente. I 14,9 % av anmeldelsene skjer volden i tilknytning til nåværende eller tidligere parforhold. Voldens relasjoner er forskjellig for henholdsvis menn og kvinner. I hele 65,6 % av anmeldelsene som involverer menn er relasjonen til offeret ukjent, mens dette gjelder for 30,4 % av kvinnene. For kvinner er det i hele 30,0 % av tilfellene registrert en par-/familieforbindelse, mens dette gjelder 3,3 % av menn. Denne samme skjevheten gjør seg gjeldende for relasjonen ekspartnere. Blind vold og hatkriminalitet I løpet av 2. halvår 2006 ble totalt 98 personer registrert som ofre for blind vold. Dette utgjorde 7,4 % av det totale antall voldsofre registrert i perioden. Gjennomsnittsalderen på gjerningspersonene bak blind vold var 22,4 år, mens den for ofrene var 33,3 år. Det ble i 2. halvår 2006 registrert et motiv som tilsier at voldshandlingen kan karakteriseres som hatkriminalitet i 16 anmeldelser. Dette utgjorde 1,2 % av det totale antall registrerte voldsanmeldelser i perioden. Det vanligste motivet knyttet til hat og fordommer er rase/etnisk tilhørighet hvor det ble registrert 10 anmeldelser. 5

6 Ruspåvirkning Fornærmede ble registrert som ruspåvirket i 32,1 % av anmeldelsene i 2. halvår Ruspåvirkningen er høyere blant menn enn blant kvinner (henholdsvis 35,8 % og 24,6 %). For volden som skjer i sentrum av byen er andelen som er ruspåvirket hele 47,9 %, henholdsvis 32,1 for kvinner og 53,6 % for menn. I samme periode var gjerningspersonene ruspåvirket i 35,2 % av anmeldelsene. Det er liten kjønnsforskjell blant gjerningspersonene når det gjelder ruspåvirkning, sammenliknet med blant ofrene. For volden som skjer i sentrum av byen er andelen gjerningspersoner som er ruspåvirket hele 45,4 %, henholdsvis 46,7 % for kvinner og 45,2 % for menn. Psykisk ubalanse I 2. halvår 2006 ble 4,0 % av gjerningspersonene oppgitt å være i psykisk ubalanse (51 gjerningspersoner). Andelen er økende sammenliknet med tidligere voldsundersøkelser. Flere av voldsanmeldelsene som involverer gjerningspersoner i psykisk ubalanse er svært grove. Det ble i løpet av perioden registrert fire drap og to forsøk på drap hvor gjerningspersonen ble vurdert til å være i psykisk ubalanse. Søkt medisinsk hjelp I voldsanmeldelsene fra 2. halvår 2006 oppsøkte totalt 50,9 % av ofrene lege eller tannlege for hjelp og behandling for skader på grunn av den påførte volden. Dette er en svak økning fra undersøkelsen i 2003 da andelen lå på 48,1 %. 6

7 Innledning Denne rapporten omhandler vold som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i 2. halvår Kriminalitetstypen vold inkluderer hovedstatistikkgruppene personlig frihet (trusler) og fysisk vold (liv, legeme, helbred). Denne rapporten er avgrenset til å omhandle anmeldelser for fysisk vold. Alvorlighetsgraden innenfor denne hovedstatistikkgruppen varierer fra legemsfornærmelser til drap. Oslo politidistrikt har gjennomført analyser av voldskriminaliteten med jevnlige mellomrom siden I begynnelsen ble undersøkelsene gjennomført årlig. Senere har de blitt gjennomført med noen års mellomrom, pga. av stor stabilitet i kriminalitetsbildet og fordi undersøkelsene er tidkrevende. Målet med undersøkelsen er å øke innsikten i kriminalitetsutviklingen innenfor vold. Noen av spørsmålene som stilles i analysen er: Hvor, når og hvordan skjer voldsutøvelsen? Hvem er ofrene og gjerningspersonene? Hva er relasjonen mellom dem? Hvilke situasjoner og konflikter utløser voldshandlingene? Kunnskap om disse spørsmålene kan bidra til å gjøre politiet og det øvrige samfunn i bedre stand til å forebygge vold. Rapporten omhandler den volden som blir anmeldt til politiet. En del vold skjer også i det skjulte og blir aldri anmeldt til politiet. Det er grunn til å anta et visst omfang av mørketall når det gjelder denne typen av kriminalitet. Det foreligger enkelte studier av voldens omfang uavhengig av hvorvidt den blir anmeldt til politiet eller ikke. Politiets tall vil bli sett opp mot disse studiene for å forsøke å gi et mer helhetlig bilde av voldens omfang og karakter. Metode Analysen i denne rapporten er avgrenset til anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred). Liv, legeme, helbred er en hovedstatistikkgruppe i politiets straffesaksregister (Strasak). Her inngår straffelovens 228 om legemsfornærmelser, 229 om legemsbeskadigelser, 231 om grove legemsbeskadigelser, 233 om drap og forsøk på drap (jfr. 49), 237 om uaktsom legemsbeskadigelse, 239 om uaktsomt drap, samt 242 om å hensette i hjelpeløs tilstand. Hovedstatistikkgruppen personlig frihet, som inkluderer ulike typer av trusler, regnes også som en del av kriminalitetstypen vold. Disse anmeldelsene er derimot ikke inkludert i analysen. Fra 1.januar 2006 ble det innført en ny bestemmelse i straffeloven 219 om mishandling i familieforhold. Denne erstatter til en viss grad liknende bestemmer om vold og trusler i relasjon til familieforhold. Fra og med 11. mai 2006 har det vært mulig å registrere trusler og vold i slike relasjoner med egne statistikkgrupper. Disse ligger under hovedstatistikkgruppen familieforhold. Enkelte av anmeldelsene som er registrert her ville tidligere vært registrert med statistikkgrupper under hovedstatistikkgruppen liv, legeme, helbred (straffelovens kap. 22). De nye 7

8 statistikkgruppene er ikke inkludert i denne undersøkelsen. Der de nye bestemmelsene kan ha betydning for sammenlikningen over tid er dette nevnt spesifikt. 1 Datagrunnlaget i rapporten er anmeldelser for liv, legeme, helbred registrert i 2. halvår 2006 med Oslo som gjerningssted. Til sammen dreier dette seg om 1330 anmeldelser. Alle anmeldelsene med tilhørende avhør og rapporter har blitt lest for å få et innblikk i de spørsmål som ble nevnt innledningsvis. I dette arbeidet har analytikere både fra politidistriktet sentralt og fra de enkelte politistasjonene bidratt. Analytikerne har hatt jevnlige møter for å sikre en mest mulig lik registrering. Det er underveis i rapporten enkelte avvik i antall anmeldelser som omhandles i de ulike tabellene. Dette skyldes at det mangler opplysninger på enkelte variabler, f.eks. om personers kjønn, alder og landbakgrunn. Avvikene er små og disse er kommentert. I enkelte tabeller forekommer det at totalen ved prosentuering avviker fra 100. Dette skyldes avrundinger til nærmeste desimal. I analysen foretas sammenlikninger med data fra tidligere voldsundersøkelser gjennomført ved Oslo politidistrikt. Disse dekker henholdsvis 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002 og Sammenlikningsgrunnlaget som benyttes er anmeldelsestallene som forelå ved utgangen av de gjeldende periodene. 2 Anmeldelsesmaterialet fra tidligere år kan ha blitt noe endret etter disse uttrekkstidspunktene pga. etterregistreringer og omkodinger, men av metodiske årsaker er ikke tallene justert for slike endringer i denne undersøkelsen. Anmeldelsene er systematisert ut fra kriterier som kjennetegner: Den kriminelle situasjonen: Lovbruddskategori, gjerningssted, gjerningstidspunkt, arena for volden, bruk av våpen. Aktørene i situasjonen: Fornærmedes og gjerningspersonens kjønn, alder og landbakgrunn, relasjonen mellom partene, yrkessammenheng, ruspåvirkning, psykisk ubalanse og kontakt med helsevesenet. Betegnelsen gjerningsperson i denne rapporten innebærer ikke at personen er formelt siktet, tiltalt eller dømt. Undersøkelsen tar primært sikte på å gi et bilde av aktørene slik de framtrer i politidistriktets anmeldelser og avhør. Mesteparten av statistikken i denne rapporten viser til anmeldte forhold, ikke til unike gjerningspersoner. Enkelte personer er gjengangere i materialet. Disse er registrert hver gang de har utøvd en voldshandling og påvirker således tallene på de ulike variablene. Data fra Levekårsundersøkelsene i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) trekkes inn for å belyse mørketallssituasjonen. Her er et representativt utvalg av den voksne befolkningen spurt om deres faktiske voldsutsatthet. SSB har foretatt slike studier jevnlig siden Det tar erfaringsmessig noe tid før nye statistikkgrupper blir kjent og kommer i allmenn bruk. Det vil bli vurdert å inkludere de nye statistikkgruppene i senere analyser av vold ved Oslo politidistrikt. 2 Dvs. pr. 1.januar påfølgende år, unntatt for studien av 1. halvår 2002 hvor data er pr. 1. juli samme år. 8

9 Omfanget av vold Det ble registrert 2677 anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i Dette var en økning på 4,0 % sammenliknet med året før. 3 Tabellen nedenfor viser anmeldelsene for liv, legeme, helbred i perioden fordelt på statistikkgruppe (andel): Tabell 1. Antall anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden , fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 4 Jus 63 pr 1. januar påfølgende år Legemsfornærmelse 228, 1.ledd 53,1 53,4 58,7 62,5 64,6 64,3 64,6 63,2 63,2 Legemsfornærmelse m/skadefølge 228, 2.ledd 18,5 15,2 8,5 6,9 7,1 8,9 9,3 9,3 9,0 Legemskrenkelse utført av politi 0,7 0,4 0,5 0,4 0,5 0,2 0,5 0,4 0,4 Legemsbeskadigelse ,7 24,0 24,5 22,5 21,6 21,0 20,8 21,4 21,5 Legemsbeskadigelse m/kniv 229 3,8 3,9 5,3 5,0 3,9 3,2 2,1 2,8 3,1 Legemsbeskadigelse m/skytevåpen 229 0,3 0,2 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Grov legemsbeskadigelse 231 0,5 0,6 0,4 0,4 0,2 0,1 0,5 0,2 0,1 Legemsbeskadigelse m/døden tilfølge 229 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 Forsøk drap 233, jfr. 49 0,8 1,0 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 0,8 Drap 233 0,3 0,4 0,2 0,4 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 Uaktsom legemsbeskadigelse 0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,5 0,5 237 Uaktsomt drap 239 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 Hensette i hjelpeløs tilstand 242 0,0 0,0 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 Liv, legeme, helbred, diverse 0,1 0,6 0,7 0,7 0,3 0,6 0,5 0,5 0,4 Sum ,0 100,0 100,0 N= Legemsfornærmelser (strl. 228, 1. ledd) utgjorde 63,2 % av anmeldelsene for liv, legeme, helbred registrert i 2006, mens legemsfornærmelser med skadefølge (strl. 228, 2. ledd) utgjorde 9,0 %. Disse andelene har vært relativt stabile i de senere år. Legemsbeskadigelser (strl. 229) utgjorde totalt 24,8 % av voldsanmeldelsene i 2006 (tallet inkluderer tilfellene med bruk av kniv, våpen og med døden til følge). Tallene er også her relativt stabile over tid, men det fremkommer av tabellen at andelen var noe høyere i perioden Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser det antall anmeldelser som var registrert ved utgangen av det enkelte år. 4 Jfr. forrige fotnote. 9

10 Antallet anmeldelser for liv, legeme, helbred ser ut til å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå etter år 2000, sammenliknet med siste halvdel av 1990-tallet. Figuren nedenfor viser denne utviklingen: Figur 1. Registrerte anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden Vold (Liv,legeme,helbred) Figur 2. viser utviklingen i den samme perioden når det gjelder legemsbeskadigelser. Her er det en stabil situasjon gjennom de senere år, og antallet ligger lavere enn i årene : Figur 2. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser ved Oslo politidistrikt i perioden Det ble i 2006 registrert noen flere anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv (84 mot 71 i 2005). Det ble registrert 10 drap i 2006 (+ 3 fra 2005) og 22 forsøk på drap (- 4 fra 2005). 10

11 Det er interessant å se politiets tall opp mot tall fra Levekårsundersøkelsen I denne undersøkelsen oppga 5,1 % av de spurte på landsbasis at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler. Ser man bare på den fysiske volden var det 2,6 % som oppga at de hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året. Andelen er noe høyere i byer med innbyggere eller mer, sammenliknet med mindre tettsteder og spredtbygde strøk. I områder med innbyggere eller mer lå andelen som oppga seg utsatt for fysisk vold på 3,2 %, mens den for vold og trusler til sammen lå på 7,1 %. 5 Levekårsundersøkelsene fra SSB viser at det gjennom de siste 20 år er et svært stabilt omfang av voldsofre i Norge sett under ett. 6 Tabell 2. Anmeldt og selvrapportert utsatthet for vold og trusler. Kriminalstatistikk (strasak) og Levekårsundersøkelsen 1995, 1997, 2001 og Norge. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Anmeldte voldsforbrytelser pr innb. Ofre for vold og trusler. % av befolkningen 16 år og eldre ,2 4,4 4,4 4,5 4,6 5,3 5,4 5,6 5,4 5,4 5,4 5,5 5,4 -- 5, , , Statistisk sentralbyrå (SSB): 6 Det har blitt gjennomført levekårsundersøkelser i 1983, 1987, 1991, 1995, 1997, 2001 og

12 Voldens handlinger Hvor skjer volden? Etter endringen av stasjonsgrensene i 2002 er det Grønland stasjonskrets som har flest registrerte voldsanmeldelser. I 2006 ble det registrert 986 anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) i Grønland stasjonskrets. Dette utgjorde 36,8 % av det totale antall voldsanmeldelser i Oslo. Deretter fulgte Sentrum stasjonskrets med 631 anmeldelser, noe som utgjorde 23,6 % av totalen. Antallet registrert i stasjonskretsene Stovner, Majorstua og Manglerud er noe lavere. Noen få saker er registrert på Havna (relatert til båttrafikk), mens enkeltstående saker ikke er registrert med en gjerningsadresse og plassert i kategorien Oslo diverse. Tabell 3. Antall anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden , fordelt på stasjonskrets. Absolutte tall. 7 År fordelt på stasjonskretser. JUS 63A Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Stovner Havna Oslo diverse I figur 3. er voldsanmeldelsene i 2. halvår 2006 fordelt på bydel etter gjerningsadresse. 8 Kartet viser at en høy andel av voldsanmeldelsene har gjerningssted i sentrum (23,4 %), og i sentrumsnære bydeler som Gamle Oslo (12,2 %), Grünerløkka (10,2 %), St. Hanshaugen (9,9 %) og Frogner (8,1 %). 7 Nye sonegrenser innført i Dette medførte en forskyvning av saker mellom Sentrum og Grønland krets, med betydelig økning i Grønland krets. 8 Enkelte av anmeldelsene er ikke registrert med en konkret gjerningsadresse. Disse er ikke inkludert i kartvisningen. Geokodingsprosenten ligger på 89,6 % (1192 forhold geokodet). 12

13 Figur 3. Antall forhold for vold etter gjerningssted i Oslo i 2. halvår 2006, fordelt på bydel. Volden skjer i ulike sosiale situasjoner. Det vanligste gjerningsstedet for vold er bopel. I 2. halvår 2006 ble 27,0 % av voldsanmeldelsene registrert med bopel som gjerningssted. Dette var en svak nedgang sammenliknet med andelen i voldsundersøkelsen fra 2003, men er stabilt sammenliknet med undersøkelsen fra 1. halvår Bopel er arena for mye av volden som utøves i tilknytning til nære relasjoner som familie, parforhold og venner. I tillegg er det en del tilfeller av krangel med nabo som gir seg utslag i voldsanmeldelser. 13

14 Etter bopel er det utearenaene som er de hyppigst angitte gjerningsstedene for vold. Volden som skjer på offentlig sted utgjør en andel på 12,9 % i sentrum og 15,3 % utenfor sentrum. 9 Sentrum er her ikke sammenfallende med verken Sentrum stasjonskrets eller Sentrum i kommunens bydelsinndeling. Avgrensningen er vist i kartet i figur 4. Andelen utenfor sentrum har gått noe ned sammenliknet med de to foregående voldsundersøkelsene. Andelen i sentrum har derimot økt noe siden undersøkelsen i 2003, men er stabil sammenliknet med 1. halvår Figur 4. Avgrensningen av sentrum I tillegg er restaurant registrert som gjerningssted i 15,5 % av anmeldelsene. 10 Her er det en økning på ett prosentpoeng sammenliknet med voldsundersøkelsen i 2003, men andelen er stabil sammenliknet med andelen fra 1. halvår Det er verdt å legge merke til en økende andel voldshendelser knyttet til offentlig kommunikasjon (trikk/buss/t-bane/tog). 11 Tabell 4. Vold (liv, legeme, helbred) anmeldt i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002, 2003 og 2. halvår Prosent halvår halvår halvår 2006 Bopel 28,5 29,3 30,2 27,3 29,2 27,0 Restaurant 17,4 16,5 14,8 15,4 14,5 15,5 Offentlig sted utenfor 15,1 15,5 15,8 17,4 19,4 15,3 sentrum Offentlig sted i sentrum 13,2 12,5 13,2 12,6 11,1 12,9 Trafikk 5,2 5,1 5,5 4,3 3,3 2,6 Offentlig kommunikasjon 4,6 5,8 5,9 6,0 4,4 6,9 Skole 2,2 2,2 1,9 2,8 2,4 2,9 Taxi/taxikø 4,1 2,7 2,6 3,2 3,3 2,9 Båt 1,4 1,5 1,5 1,0 1,7 1,5 Butikk/senter 4,7 4,6 4,3 5,6 6,1 5,3 Omsorgssektor 1,0 1,3 1,1 0,8 0,7 1,7 Arbeidssted 1,4 1,9 1,6 1,2 1,3 1,8 Diverse 1,2 1,1 1,8 2,3 2,7 3,6 Totalt ,0 N= Offentlig sted inkluderer alle forhold som skjer på gate, park, plass, torg, fortau osv. 10 Denne kategorien inkluderer forhold som skjer på eller i tilknytning til restaurant, herunder uteservering og røykesone. 11 Denne kategorien inkluderer forhold i direkte tilknytning til den offentlige kommunikasjonen, f.eks. holdeplasser og stasjonsområder. Forhold på Oslo S er f.eks. inkludert. 14

15 Sammenliknet med undersøkelsen i 2003 er det stabiliteten som er det mest slående. Det er små endringer i andelen som hjemmevolden og den utelivsrelaterte volden utgjør. Det er en svak nedgang i andelen som skjer på bopel, mens det er en svak økning i andelen som skjer på restaurant/offentlig sted i sentrum. Sammenliknet med fordelingene i tidligere voldsundersøkelser er disse endringene innenfor det som kan betegnes som tilfeldig variasjon. Det må dog bemerkes at nedgangen i andel på bopel kan henge sammen med bruk av de nye statistikkgruppene på mishandling i familieforhold (jfr. metodedelen). Voldens gjerningssted varierer mye avhengig av om den skjer i sentrum eller utenfor sentrum. Volden i sentrum skjer i stor grad på offentlig sted eller i tilknytning til uteliv. Hele 41,1 % av anmeldelsene er her registrert med offentlig sted som gjerningssted, mens restaurant utgjør 33,7 %. Utenfor sentrum er 38,0 % av anmeldelsene registrert med bopel som gjerningssted. Her utgjør offentlig sted en andel på 22,4 %, mens restaurant utgjør 7,1 %. Tabell 5. Vold (liv, legeme, helbred) anmeldt i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted i henholdsvis sentrum og utenfor sentrum, 2. halvår Absolutte tall og prosent. 2. halvår 2006 Totalt Sentrum Utenfor sentrum Totalt Sentrum Utenfor sentrum Bopel ,0 2,9 38,0 Restaurant ,5 33,7 7,1 Offentlig sted ,3 0,0 22,4 utenfor sentrum Offentlig sted ,9 41,1 0,0 i sentrum Trafikk ,6 1,7 3,1 Offentlig kommunikasjon ,9 6,0 7,3 Skole ,9 0,2 4,0 Idrettsanlegg 0 0 0,0 0,0 0,0 Taxi/taxikø ,9 2,4 3,2 Båt ,5 0,2 2,1 Butikk/senter ,3 6,0 5,0 Omsorgssektor ,7 1,0 2,0 Arbeidssted ,8 0,7 2,3 Diverse ,6 4,1 3,4 Totalt ,0 100,0 100,0 Volden fordeler seg ulikt på gjerningssted avhengig av fornærmedes kjønn. Bopel ble registrert som gjerningssted i hele 50,9 % av volden som rammet kvinner i 2. halvår Kvinner rammes i større grad av hjemmevold enn menn. Andelen er likevel noe lavere enn i voldsundersøkelsen i Her er det igjen viktig å minne om de nye lovbestemmelsene for mishandling i familieforhold. Det ble i 2. halvår 2006 registrert 51 anmeldelser for legemskrenkelser med skadefølge etter de nye bestemmelsene (strl. 219). Dersom disse anmeldelsene hadde vært inkludert i liv, legeme, helbred ville andelen vold mot kvinner med bopel som gjerningssted vært ca. 55 %, m.a.o. stabilt sammenliknet med

16 Tabell 6. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) mot kvinner i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002, 2003 og 2. halvår Prosent. Kvinner halvår halvår halvår 2006 Bopel 56,5 54,8 58,4 45,1 56,7 50,9 Restaurant 7,5 7,8 7,7 10,6 8,9 9,6 Offentlig sted 12,1 12,3 11,8 15,7 14,4 13,1 utenfor sentrum Offentlig sted 6,5 8,7 6,6 9,3 4,8 6,2 i Sentrum Trafikk 1,7 2,4 2,8 2,3 1,4 1,3 Offentlig kommunikasjon 3,2 4,7 3,3 6,4 3,4 4,7 Skole 2,2 1,3 0,9 2,3 1,2 2,0 Taxi/taxikø 2,2 0,8 1,3 1,1 1,5 0,7 Båt 0,7 1,2 0,2 0,0 0,9 1,3 Butikk/senter 3,5 2,4 2,4 4,0 2,6 4,0 Omsorgssektor 2,2 1,9 1,5 0,6 0,9 3,1 Arbeidssted 1,1 0,6 2,0 1,1 1,3 0,7 Diverse 0,7 1,0 1,1 1,5 1,8 2,4 Totalt N= Når det gjelder menn er det en lavere andel av volden med gjerningssted bopel. Andelen er her på 14,8 %. De vanligste gjerningsstedene for vold som rammer menn er utearenaene. I 16,5 % av anmeldelsene skjer volden på offentlig sted i sentrum og i 15,9 % på offentlig sted utenfor sentrum. I tillegg skjer 18,7 % på eller i tilknytning til restaurant. Tabell 7. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) mot menn i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002, 2003 og 2. halvår Prosent. Menn halvår halvår halvår 2006 Bopel 13,8 14,6 15,5 16,3 12,9 14,8 Restaurant 21,3 21,5 18,7 18,3 17,8 18,7 Offentlig sted 15,7 17,3 17,5 18,5 22,4 15,9 utenfor sentrum Offentlig sted 15,8 14,7 16,8 14,6 14,7 16,5 i sentrum Trafikk 6,6 6,6 6,8 5,6 4,5 3,3 Offentlig 5,0 6,5 7,3 5,8 5,0 8,1 kommunikasjon Skole 2,1 2,7 2,2 3,1 3,1 3,2 Taxi/taxikø 4,8 3,8 3,3 4,5 4,4 4,1 Båt 1,7 1,6 2,2 1,6 2,1 1,6 Butikk/senter 5,0 5,9 5,4 6,6 8,1 6,1 Omsorgssektor 0,4 0,9 0,7 0,9 0,5 0,5 Arbeidssted 1,5 2,7 1,4 1,3 1,3 2,4 Diverse 2,1 1,2 2,1 2,8 3,2 4,7 Totalt N=

17 I figuren nedenfor er den anmeldte volden mot kvinner og menn i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006 fordelt etter gjerningsarena i kakediagrammer. Forskjellen i profil mellom kjønnene framstår som klar når det gjelder volden som skjer i hjemmet og volden som skjer på restaurant og offentlig sted (i figuren fordelt på sentrum og ikke-sentrum ). Figur 5. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) mot kvinner og menn i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 2. halvår Prosent. Menn Omsorgssektor Butikk/senter 0,5 % 6,1 % Båt Taxi/taxikø 1,6 % 4,1 % Skole 3,2 % Off.kom. m/oslo S 8,1 % Trafikk 3,3 % Arbeidssted 2,4 % Kvinner Diverse 4,7 % Bopel 14,8 % Butikk/senter Arbeidssted Taxi/taxikø 4,0 % Omsorgssektor 0,7 % Restaurant 0,7 % Båt 3,1 % Diverse 18,7 % Skole 1,3 % 2,4 % 2,0 % Off.kom. m/oslo S 4,7 % Trafikk Ikke "Sentrum" Sentrum 1,3 % 15,9 % 16,5 % Sentrum 6,2 % Bopel 50,9 % Ikke "Sentrum" 13,1 % Restaurant 9,6 % Profilen på gjerningssted varierer likeledes ganske mye mellom de ulike politistasjonskretsene i Oslo by. I Sentrum politistasjonskrets skjer hele 36,6 % av volden på offentlig sted og 35,0 % på eller i tilknytning til restaurant. Bopel er det vanligste gjerningsstedet i politistasjonskretsene Stovner (53,4 %), Manglerud (36,6 %) og Majorstua (31,2 %). Profilen til Manglerud og Stovner preges av at de i stor grad består av boligområder, mens Grønland, Majorstua og Sentrum kombinerer boligområder med utelivsområder. 17

18 Figur 6. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted, etter politistasjonskrets. 2. halvår Prosent. Sentrum politistasjon, 2. halvår 2006, N=320 Omsorgssektor Arbeidssted Skole Taxi Butikk/senter 2,2 % 0,6 % Annet 0,6 % 1,9 % 1,9 % 2,8 % Offentlig kommunikasjon Bopel 1,9 % 14,1 % Manglerud, 2. halvår 2006, N=142 Trafikk 2,5 % Omsorgssektor Arbeidssted Butikk/senter 0,0 % 0,7 % Offentlig sted Restaurant 4,9 % Annet 36,6 % 35,0 % Taxi 6,3 % 0,7 % Bopel Skole 36,6 % 8,5 % Grønland politistasjon, 2. halvår 2006, N=503 Offentlig Omsorgssektor Arbeidssted kommunikasjon 2,0 % 2,0 % 18,3 % Restaurant Trafikk Offentlig sted Butikk/senter 0,7 % Annet 2,8 % 20,4 % 7,8 % 4,8 % Bopel Taxi 21,7 % 4,0 % Skole Stovner politistasjon, 2. halvår 2006, N=204 0,8 % Omsorgssektor Offentlig Restaurant Butikk/senter 0,5 % Arbeidssted kommunikasjon 15,1 % 6,9 % 3,9 % 9,1 % Taxi Annet Offentlig sted 1,0 % 1,5 % 29,8 % Trafikk Skole 3,0 % Offentlig 2,9 % kommunikasjon Majorstua politistasjon, 2. halvår 2006, N=141 3,9 % Bopel Trafikk 53,4 % Arbeidssted 2,5 % Omsorgssektor 2,1 % Offentlig sted 2,8 % Annet 23,0 % Butikk/senter 2,1 % Restaurant 0,5 % 3,5 % Taxi 7,1 % Bopel 31,2 % Skole 9,9 % Offentlig kommunikasjon 4,3 % Trafikk 2,1 % Offentlig sted 23,4 % Restaurant 11,3 % Den største geografiske konsentrasjonen av gjerningssted når det gjelder vold finner vi i områdene fra Grønland og Vaterland, via Oslo S til Karl Johans gate med sidegater. Området kjennetegnes av stor publikumsgjennomstrømning, flere sentrale trafikknutepunkt og stor tetthet av utesteder og andre underholdningstilbud. Det er også en viss konsentrasjon i området langs Torggata og videre til Grünerløkka. Det er to arenaer som peker seg ut som spesielt aktuelle i disse områdene av byen restaurant og offentlig sted. Volden som utøves på begge disse arenaene er i stor grad utelivsrelatert. Mye av volden kan også knyttet til rus (dette berøres 18

19 nærmere i en senere del). Kartene som følger viser den geografiske tettheten av volden som utøves på disse to arenaene i de sentrale områdene av byen. 12 Figur 7. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006 med gjerningssted restaurant, geografisk konsentrasjon i sentrum. Anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) med gjerningssted restaurant Forhold for fornærmet i Oslo i 2. halvår 2006 Det er størst konsentrasjon av vold med gjerningssted restaurant langs sentrale bygater med mange restauranter og generelt mye utelivsaktivitet. Områdene med høyest konsentrasjon er Karl Johans gate med sidegater. Konsentrasjonen er spesielt høy i Rosenkrantzgate. Det er noenlunde de samme områdene som peker seg ut når det gjelder vold på offentlig sted. Tyngden forskyver seg likevel i retning av nedre del av Karl Johans gate og området rundt Oslo S. Dette er områder hvor det ferdes svært mye mennesker. Det bør derfor ikke tolkes dit hen at risikoen for å utsettes for vold er større i disse områdene. 12 Geokodingsprosenten er på henholdsvis 95,1 % (restaurant) og 83,6 % (offentlig sted). 19

20 Figur 8. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006 med gjerningssted offentlig sted, geografisk konsentrasjon i sentrum. Anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) med gjerningssted offentlig sted restaurant Forhold for fornærmet i Oslo i 2. halvår 2006 Når skjer volden? Volden skjer gjennom hele døgnet på alle ukedager. Det er likevel en klart høyere frekvens mot slutten av uken, sent om kvelden og nattestid. Hele 46,6 % av volden skjer lørdag og søndag (584 anmeldelser). Andelen som skjer i helgen er høyere enn i voldsundersøkelsen i 2003, hvor den tilsvarende andelen lå på 38,0 %. Volden som utøves natt til lørdag og natt til søndag i tidsrommet utgjør til sammen 28,5 % (357 anmeldelser) av det totale antall voldsanmeldelser. I tabellen nedenfor er anmeldelsene fordelt på intervaller på tre timer. Det er flest voldsanmeldelser natt til søndag mellom kl. 24 og 03 (110 anmeldelser). 20

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2007

Voldtekt i Oslo 2007 ISBN 978-82-996840-4-0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING...4 INNLEDNING...6 MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I 2007...9 POLITISTASJONSKRETS...

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Odd Erik Mathisen, Grønland politistasjon Wibek Bjerkås Moe, Grønland politistasjon

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune basert på data fra 2011 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

1. Innledning...3. 2. Metode...4. 3. Hva er hatkriminalitet?...6. 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8

1. Innledning...3. 2. Metode...4. 3. Hva er hatkriminalitet?...6. 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Metode...4 3. Hva er hatkriminalitet?...6 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8 4.1. Registreringsfunksjonen i BL/STRASAK...8 4.2 Avklaring av motivene...9

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Utgitt mai 2015 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO 3 Innhold

Detaljer

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode 1 1 Innledning... 3 2 Metode... 3 3 Statistikk... 6 3.1 Antall forhold og kategorier... 6 3.2 Type lovbrudd... 8 3.3 Åsted... 9 3.4 Gjerningsperson og fornærmede... 10 3.4.1 Relasjon... 10 3.4.2 Kjønn/Institusjon...

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Voldtekt i Oslo, 2004 2 Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal Seksjonen mot organisert kriminalitet Oslo politidistrikt

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010 1 2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet.

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 HUSET kommunikasjon & design AS. 3581/0406/2000 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 Mer informasjon om SaLTo: www.salto.oslo.no OSLO KOMMUNE Byrådsavdeling for barn og utdanning Rådhuset 0037 Oslo

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11 2 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

VOLDSANALYSE. Sunnmøre 2015. Det er en grunnleggende. menneskerett å leve et liv. uten vold eller frykt for vold. Derfor er det en viktig

VOLDSANALYSE. Sunnmøre 2015. Det er en grunnleggende. menneskerett å leve et liv. uten vold eller frykt for vold. Derfor er det en viktig VOLDSANALYSE Sunnmøre 2015 Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Derfor er det en viktig oppgave for politiet å redusere omfanget av vold og trusler. Trygt

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2014. Rapporten

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND

UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND Trendrapport 1 halvår 2009 Formål Denne trendrapporten omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand. Rapporten skal utarbeides hvert halvår og inngår

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Voldens ansikt. Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner

Voldens ansikt. Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner Voldens ansikt Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner Heidi Gautun Voldens ansikt Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner Fafo-rapport 189 Forskningsstiftelsen Fafo 1996 ISBN 82-7422-148-6

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag Troms politidistrikt 4 1.2 Sammendrag Tromsø politistasjon 5 2. Kriminalitetsutvikling -

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer