En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:"

Transkript

1

2 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Odd Erik Mathisen, Grønland politistasjon Wibek Bjerkås Moe, Grønland politistasjon Christina Hofseth, Sentrum politistasjon Reidar Syversen, Strategisk stab Martine Laeng, Informasjonsenheten Forsidefoto: Illustrasjonsfoto ISBN

3 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV RAN... 9 RANETS HANDLINGER HVOR SKJER RANENE? NÅR SKJER RANENE? HVOR MANGE UTFØRER RANENE? HVA SLAGS VERDIER BLIR FRARANET OFRENE? M AKTMIDLER BRUK AV FYSISK VOLD OG TRUSLER FORANLEDNING OG MODUS RANETS AKTØRER FORNÆRMEDE GJERNINGSPERSON RELASJON MELLOM FORNÆRMEDE OG GJERNINGSPERSON RUSPÅVIRKNING OG MEDISINSK HJELP RUSPÅVIRKNING MEDISINSK HJELP AVSLUTNING EPILOG VEDLEGG de Kapitel. Udpresning og Ran

4 Oppsummering Omfang Det ble registrert 966 anmeldelser for ran og utpressing ved Oslo politidistrikt i Dette var en økning på 17,1 % sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 141 flere anmeldelser. Det var en økning innenfor både simple og grove ran i året som gikk. Ser man på utviklingen over tid er antall anmeldelser for ran stabil. Fra en bunn i 2006 ble det registrert en økning i antall ran både i 2007 og Gjerningssted Ranene i Oslo skjer spredt over hele byen. I 2008 ble det registrert ran med gjerningssted i alle bydelene i Oslo. Den største konsentrasjonen fant man i sentrum og nært opp til sentrum i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. I disse bydelene skjedde ranene hovedsakelig i deler som grenser inn mot sentrum (jfr. kommunens bydelsinndeling). Det ble registrert klart flest anmeldelser for ran i Grønland stasjonskrets (56,3 %). Deretter fulgte Sentrum stasjonskrets (19,6 %). I hele 60,5 % av ransanmeldelsene skjedde ranet på offentlig sted, dvs. på gater, torg, plasser, parker osv. I tillegg hadde 12,2 % av ransanmeldelsene gjerningsted knyttet til offentlig kommunikasjon, enten på selve transportmiddelet eller på stasjoner og holdeplasser. Tidspunkt Ran skjer gjennom hele døgnet alle ukedager. Det er høyere frekvens mot slutten av uken. Nærmere 40 % av ranene (39,7 %) skjedde lørdag eller søndag. Det var flest ran som skjedde på kvelds- og nattestid. Hele 65,7 % av ranene skjedde mellom kl. 21 og 06 (633 anmeldelser). Den høyeste frekvensen av ran var mellom kl natt til lørdag og natt til søndag. Sammenliknet med ransundersøkelsen fra 1999 har det vært en forskyvning i når ranene skjer. En større andel av ranene i 2008 skjedde sent om kvelden og om natten. Økningen var markant i tidsrommet mellom kl

5 Maktmiddel Fysisk vold ble utøvd mot offeret i 61,7 % av anmeldelsene (609 anmeldelser). I 37,4 % av anmeldelsene ble trusler benyttet som det eneste maktmidlet (369 anmeldelser). Trusler forekom i tillegg i en god del av anmeldelsene hvor det ble utøvd fysisk vold. Slag/spark var den klart vanligste formen for maktutøvelse i anmeldelsene hvor offeret ble utsatt for fysisk vold (330 anmeldelser). Det nest vanligste var fastholding (103 anmeldelser), f.eks. at man ble lagt i bakken, holdt nede og ransaket. I anmeldelsene hvor trusler ble benyttet som eneste maktmiddel var det vanligste at offeret ble truet med et stikkvåpen (144 anmeldelser) eller et skytevåpen (87 anmeldelser). Offer I ransanmeldelsene registrert i Oslo i 2008 var det totalt 905 personofre. Av disse var 85,0 % menn og 15,0 % kvinner. Menn var overrepresentert blant ofre for ran. Gjennomsnittsalderen for de registrerte ofrene i 2008 var på 31,1 år. De mannlige ofrene var i gjennomsnitt noe yngre enn de kvinnelige ofrene. For kvinnene lå den på 39,1 år, mens den for menn lå på 29,7 år. Majoriteten av ofrene for ran hadde norsk landbakgrunn (80,3 %). Det var utover dette registrert ofre for ran med landbakgrunn fra alle verdensdeler. Gjerningsperson På tidspunktet da dataene for undersøkelsen ble laget var det knyttet en kjent gjerningsperson til 373 av forholdene som ble anmeldt i Enkelte personer ble anmeldt for flere forhold. Det var registrert i alt 235 unike personer. Av disse var 95,7 % menn (225 personer) og 4,3 % kvinner (10 personer). Gjennomsnittsalderen for de registrerte gjerningspersonene i 2008 var på 22,4 år. For menn lå den på 22,2 år, mens den for kvinner var 26,1 år. Majoriteten av de registrerte gjerningspersonene i de anmeldte ranene i Oslo politidistrikt i 2008 hadde en annen landbakgrunn enn norsk. Hele 63,0 % av personene som ble anmeldt for ran hadde en annen landbakgrunn enn norsk. Til sammen 55,3 % hadde landbakgrunn fra et land utenfor Europa. 5

6 Relasjon mellom offer og gjerningsperson I 90,8 % av forholdene i 2008 var offer og gjerningsperson ukjente for hverandre. Det var likevel noen anmeldelser hvor de involverte aktørene kjente hverandre fra tidligere. I 7,9 % av forholdene var offer og gjerningsperson bekjente. I noen få tilfeller var relasjonen kodet som kunde (0,6 %) eller som familie (0,2 %). Ruspåvirkning En del av de anmeldte ranene rammer berusede personer. I 2008 ble 35,0 % av ofrene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 34,0 % på alkohol og 1,0 % på narkotika. Andelen som var ruspåvirket da ranet fant sted var høyere blant mannlige ofre (37,2 %) enn blant kvinnelige ofre (22,8 %). Blant gjerningspersonene var det også en del som var ruspåvirket da ranet fant sted. I 20,4 % av forholdene med en kjent gjerningsperson oppgis det i sakens dokumenter at gjerningspersonen var påvirket av alkohol og i ytterligere 13,1 % av narkotika. I alle tilfellene hvor det oppgis ruspåvirkning var gjerningspersonen en mann. Sammenlikner man med ransundersøkelsen fra 1999 var det en høyere andel av ofrene i 2008 som var ruspåvirket da de ble utsatt for ranshandlingen. I 1999 var om lag 10 % av kvinnene og 20 % av mennene som ble utsatt for ran ruspåvirket da ranet skjedde. Denne andelen lå i 2008 på 22,8 % for kvinnene og 37,2 % av mennene. Det er interessant å se dette i sammenheng med forskyvningen i når på døgnet ran skjer. En høyere andel av ranene i 2008 skjedde sent på kvelden og om natten. Det var også en høyere andel av gjerningspersonene som var ruspåvirket da ranet fant sted. Siden det er svært få registrerte kvinnelige ransutøvere har vi her kun sammenliknet gjerningsmenn. I undersøkelsen fra 1999 var 12,8 % ruspåvirket da ranet fant sted. I 2008 lå andelen på 34,7 %. 6

7 Innledning Denne rapporten omhandler ran som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i Ran er en type kriminalitet som får stor oppmerksomhet i offentligheten og som media retter et spesielt søkelys mot. Det er derfor av interesse å gå litt mer i dybden på hva som skjuler seg bak disse anmeldelsene. Ran er her definert som forbrytelser som beskrives i straffelovens kapittel 25 om utpressing og ran. 1 De aktuelle straffebudene er strl. 266 om utpressing, strl. 267 om simpelt ran, strl. 268 om grovt ran og strl. 269 om forbund om ran. 2 Det skjer trolig en del ran i det skjulte som ikke blir anmeldt til politiet. Det kan være flere årsaker til mørketall. Det kan f.eks. skyldes frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet og frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge hendelsen bak seg osv. I denne rapporten beskrives kun anmeldte ran. Målet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om kriminalitetsutviklingen innenfor ran. Noen av spørsmålene som stilles er: Hvor, når og hvordan skjer ranene? Hvem er ofrene og gjerningspersonene? Hva er relasjonen mellom dem? Hva slags maktmidler blir brukt under ranet? Hva slags verdier blir fraranet ofrene? Er partene ruspåvirket? Har offeret behov for medisinsk hjelp i etterkant av ranet? Oslo politidistrikt har også tidligere gjennomført ransundersøkelser. I denne rapporten vil det enkelte steder bli sammenliknet med en ransundersøkelse publisert i 2000 som omhandlet ransanmeldelsene fra Siden denne ble publisert for ca. ti år siden er det interessant å se om det har skjedd endringer over tid. Metode Datagrunnlaget i rapporten er anmeldelser for ran og utpressing i 2008 med Oslo politidistrikt som gjerningssted. Omfanget av ran fremkommer av politidistriktets ordinære anmeldelsesstatistikk (jus063). I denne analyse har vi ønsket å gå mer i dybden på ulike variabler ved ran. Det ble derfor gjort et datauttrekk fra straffesaksregisteret som ble bearbeidet til dette formålet. Data fra uttrekket avviker noe i forhold til anmeldelsestallene i den ordinære årsstatistikken, pga. etterregistreringer og omkodinger. 1 Straffelovens kapittel 25 er gjengitt i vedlegget til denne rapporten. 2 Med forbund i strl. 269 menes at to eller flere personer inngår avtale om å begå, eller medvirke til, forbrytelsen. Det var ingen anmeldelser for dette i Oslo politidistrikt i Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 7

8 Det er underveis i rapporten enkelte avvik i antall anmeldelser som omhandles i de ulike tabellene. Dette skyldes at det i noen anmeldelser mangler opplysninger på enkelte variabler. Avvikene er små og disse er kommentert. Når det i statistikken henvises til anmeldte forhold siktes det til noe annet enn anmeldelser. Flere personer kan bli mistenkt eller siktet i en og samme anmeldelse. Dette blir da regnet som flere uavhengige forhold. Forhold viser således til knytningen mellom person og anmeldelse. Anmeldelsene er systematisert ut fra kriterier som kjennetegner: Den kriminelle situasjonen: Lovbruddskategori, gjerningssted, gjerningstidspunkt, bruk av maktmiddel, vinningsobjektet (hva som fraranes). Aktørene i situasjonen: Fornærmedes og gjerningspersonens kjønn, alder og landbakgrunn, relasjonen mellom partene, ruspåvirkning, og kontakt med helsevesenet (hvorvidt offeret oppsøker medisinsk hjelp). Betegnelsen gjerningsperson brukes i denne rapporten om personer med status som mistenkt eller siktet. Det trenger ikke nødvendigvis å bety at de er formelt tiltalt eller dømt. Undersøkelsen tar primært sikte på å gi et bilde av aktørene slik de framtrer i politidistriktets anmeldelser og avhør. Enkelte steder i rapporten sammenliknes det med en ransundersøkelse utgitt i 2000, hvor anmeldelsene fra 1999 beskrives. 4 Det kan være noen avvik mellom disse undersøkelsene i hvordan datamaterialet er bearbeidet. Endringene som påpekes mellom de to undersøkelsene gir likevel et bilde av utviklingen. Det finnes få undersøkelser som kan si noe om omfanget av ran i befolkningen, dvs. som kan si noe om mørketallene. Slike undersøkelser rammes av store usikkerhetsmomenter. En utfordring når det gjelder akkurat ran er forståelsen av hva som ligger i begrepet ran. I dagligtalen sammenblandes dette stadig med tyverier, som f.eks. innbrudd i bolig eller lommetyveri. 5 Ran forutsetter bruk av vold eller trusler om vold for å bemektige seg en gjenstand som tilhører en annen. 4 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 5 Tyverier av denne typen blir kodet som simpelt tyveri etter strl. 257 eller grovt tyveri etter strl. 258 alt avhengig av hvordan tyveriet er utført, grovheten i personkrenkelsen og verdien av det som stjeles. 8

9 Omfanget av ran Det ble registrert 966 anmeldelser for ran og utpressing ved Oslo politidistrikt i Dette var en økning på 17,1 % sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 141 flere saker. Det var en økning innenfor både simple og grove ran i året som gikk. Tabellen nedenfor viser anmeldelsene for ran og utpressing i 2007 og 2008, fordelt på type lovbrudd: Tabell 1. Antall anmeldelser for ran og utpressing ved Oslo politidistrikt i 2007 og 2008, fordelt på type lovbrudd. Absolutte tall. Utv algte statistikkgrupper Differanse Differanse % Simpelt personran ,4 Grovt personran ,0 Bankran Postran Ran verditransport Drosjeran ,6 Ran fra forretning/kiosk ,4 Grovt ran fra forretning/kiosk ,0 RAN/UTPRESSING TOTALT ,1 Totalt 72 av anmeldelsene dreier seg om ransforsøk. Av disse var 13 mot forretning og 51 mot person. I tillegg er 8 av utpressingsanmeldelsene som forsøk å regne. Ser man på utviklingen i antall anmeldelser over tid er trenden relativt stabil (jfr. trendlinjen i neste figur). Antall ran har gått i bølgedaler. Ser man på de siste årene var det en bunn i 2006, mens det ble registrert en økning både i 2007 og Figur 1. Antall anmeldelser for ran og utpressing i Oslo politidistrikt i perioden Absolutte tall Antall anmeldelser Ran

10 Den neste figuren viser utviklingen av personran fordelt på henholdsvis simple og grove ran for den samme perioden. Det høyeste antall personran i perioden ble registrert i 2004 (848 anmeldelser). Det nest høyeste ble registrert i 2008 (842 anmeldelser). Det ble registrert 112 flere anmeldelser av personran i 2008 sammenliknet med året før. Figur 2. Antall anmeldelser for simple og grove personran i Oslo politidistrikt i perioden Absolutte tall Grovt ran Ran Det ble registrert noen flere ran fra forretning i 2008 sammenliknet med året før (27 flere anmeldelser). Antall anmeldelser for denne type ran har likevel vist en nedgang i årene etter Figur 3. Antall anmeldelser for ran fra forretning i Oslo politidistrikt i perioden Absolutte tall Grovt ran fra forretning Ran fra forretning

11 Den neste figuren viser utviklingen når det gjelder ran av pengeinstitusjoner (bank, post og verditransport). Figur 4. Antall anmeldelser for ran av pengeinstitusjoner (bank, post og verditransport) i Oslo politidistrikt i perioden Absolutte tall Postran Bankran Verditransport Det har i de senere årene vært svært få ran av pengeinstitusjoner i Oslo politidistrikt. En mulig årsak kan være en effekt av NOKAS-ranet. De kriminelle ransmiljøene som ikke var delaktige i dette ranet har ligget lavt etter denne saken. Den massive politiinnsatsen kan ha hatt en avskrekkende effekt på potensielle ranere. Det kan også være slik at personer med spisskompetanse innenfor denne type grove ran har sittet fengslet i en lengre periode. 11

12 Ranets handlinger Hvor skjer ranene? Det er registrert klart flest anmeldelser for ran i Grønland stasjonskrets. I 2008 ble det registrert 544 anmeldelser i denne kretsen. Dette utgjorde 56,3 % av alle anmeldelsene for ran i Oslo i Det ble registrert 189 anmeldelser for ran i Sentrum stasjonskrets (19,6 % av totalen) og 123 anmeldelser i Majorstua stasjonskrets (12,7 % av totalen). Stovner og Manglerud stasjonskrets hadde et noe lavere antall anmeldelser for ran med henholdsvis 58 og 47 anmeldelser (henholdsvis 6,0 % og 4,9 % av totalen). Noen få anmeldelser er ikke registrert med en gjerningsadresse og er plassert i kategorien Oslo diverse. Figur 5. Registrerte anmeldelser for ran og utpressing i Oslo politidistrikt i 2007 og 2008, fordelt på stasjonskrets. Absolutte tall Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Stovner Oslo diverse Type gjerningssted I hele 60,5 % av anmeldelsene skjedde ranet på offentlig sted, dvs. på gater, torg, plasser, parker osv. Andelen av ranene som skjer på offentlig sted er relativt stabil sammenliknet med ransundersøkelsen fra Den gang lå andelen på 55 %. 6 6 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 12

13 I tillegg hadde 12,2 % gjerningssted knyttet til offentlig kommunikasjon, enten på selve transportmiddelet eller på stasjoner og holdeplasser. Enkelte utsettes for ran og utpressing på eller i tilknytning til egen bopel (hus og leilighet). Det var tilfelle i 9,1 % av anmeldelsene. Figur 6. Ran anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type gjerningssted. Prosent (N=987). Skole/idrettsanlegg 0,9 % Taxi/pirattaxi 1,9 % Restaurant/ forretning 2,8 % Annet 2,3 % Bil 0,9 % Bopel 9,1 % Forretningsdrift 8,3 % Parkeringsanlegg 1,0 % Offentlig sted 60,5 % Offentlig kommunikasjon 12,2 % I 8,3 % av ransanmeldelsene skjedde ranene mot forretningsdrift (82 anmeldelser). Ytterligere 2,8 % av anmeldelsene hadde gjerningssted restaurant/forretning, men disse ranene rammet privatpersoner eller ansatte som befant seg i lokalene og ikke selve forretningsdriften. Den neste figuren viser fordelingen av ran mot forretningsdrift gruppert på type forretning: Figur 7. Ran mot forretningsdrift anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type forretning. Prosent (N=82). Gullsmed/optiker 4,9 % Restaurant 3,7 % Hotell 2,4 % Annet 4,9 % Post 2,4 % Bensinstasjon 11,0 % Kiosk 41,5 % Kolonial 29,3 % 13

14 Kiosk var den type forretningsdrift som var utsatt for flest ran (41,5 %), fulgt av kolonialforretning (29,3 %). Ser vi nærmere på kategoriene kiosk og kolonial er det enkelte kjeder som var mer utsatt for ran enn andre. Dette gjaldt i særlig grad forretninger som har sen åpningstid eller som er nattåpne. I tabellene som følger er personran fordelt på gjerningssted etter offerets kjønn. Ran som rammer forretningsdrift er her tatt ut. Offentlig sted er det vanligste gjerningsstedet for ran, både for kvinner og menn som offer. Andelen er noe høyere for menn (68,4 %) enn for kvinner (52,2 %). Andelen som ranes på offentlig kommunikasjon eller på eller i tilknytning til egen bopel er noe høyere for kvinner enn for menn. Det må her påpekes at det i absolutte tall er flere menn enn kvinner blant de registrerte ofrene i begge disse kategoriene. Kjønnsfordelingen er generelt meget skjev både for gjerningsperson og offer når det gjelder ran (se senere del om ranets aktører). Tabell 2. Ran anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008 begått mot henholdsvis kvinner og menn, fordelt på type gjerningssted. Absolutte tall og prosent. (N=905). Type gjerningssted Kv inne Mann Totalt Kv inne Mann Totalt Arbeidssted ,0 0,8 0,7 Bil ,5 0,9 1,0 Bopel ,1 8,3 9,9 Butikk ,7 0,8 0,8 Hotel ,5 0,4 0,6 Kirke/gravlund ,5 0,3 0,4 Offentlig kommunikasjon ,9 12,6 13,3 Offentlig sted ,2 68,4 66,0 Parkeringsanlegg ,5 1,0 1,1 Skole/idrettsanlegg ,0 1,2 1,0 Taxi/pirattaxi ,5 2,2 2,1 Restaurant/utested ,5 2,5 2,3 Annet ,2 0,7 0,9 Totalt ,0 100,0 100,0 Det ble totalt registrert 120 anmeldelser med gjerningssted knyttet til offentlig kommunikasjon. I den neste figuren er disse fordelt etter hvorvidt de skjer på selve transportmidlet eller i tilknytning til holdeplass eller stasjonsområde: 14

15 Figur 8. Ran med gjerningssted offentlig kommunikasjon i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type gjerningssted. Prosent. (N=120). Holdeplass for buss og trikk og andre togstasjoner 20,0 % På tog, trikk og T- bane 6,7 % T-banestasjon 49,2 % Oslo S 24,2 % Hele 93,3 % av disse anmeldelsene skjedde i tilknytning til holdeplasser og stasjonsområder. Det var en liten andel som skjedde på selve transportmidlet (6,7 %). Innenfor denne kategorien var det flest anmeldelser som skjedde på t-banestasjoner. Det var tilfelle i 49,2 % av anmeldelsene i denne kategorien. Det kan nevnes at det var en høy andel unge ofre i ransanmeldelsene med gjerningssted offentlig kommunikasjon, sammenliknet med fordelingen for ran generelt. Aldersfordelingen generelt berøres i en senere del. I oversikten over er Oslo S skilt ut som en egen kategori. Denne kategorien favner hele stasjonsområdet. 7 Dette stedet skiller seg ut med mange anmeldelser. Det er et sentralt knutepunkt i byen med stor gjennomstrømning av mennesker. Samtidig fungerer det som møteog oppholdssted for enkelte ungdomsmiljøer og personer med rusproblematikk. Ser man på ran generelt som skjer i sentrumsområdet (470 anmeldelser) er andelen som skjer på offentlig sted høyere enn for byen sett under ett. 8 Her skjedde hele 71,3 % av ranene på offentlig sted (335 anmeldelser). Ytterligere 17,9 % av ranene i dette området skjedde på offentlig kommunikasjon (84 anmeldelser). Dette utgjorde 70,0 % av alle anmeldelsene med offentlig kommunikasjon som gjerningssted i Oslo som helhet. 7 Det inkluderer ikke Jernbanetorget t-banestasjon, som er lagt inn under kategorien t-banestasjon. 8 Sentrum er her definert noe videre enn Sentrum administrasjonsområde. Det inkluderer også Aker Brygge (bydel Frogner), St. Olavs plass og Fredensborg (bydel St. Hanshaugen), Vestre Elvebakke (bydel Grünerløkka), samt vestlige deler av Grønland (bydel Gamle Oslo). 15

16 Geografisk spredning Ranene i Oslo skjer spredt over hele byen. I 2008 ble det registrert ran med gjerningssted i alle bydelene i Oslo. Den største konsentrasjonen fant man i sentrum og nært opp til sentrum i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. I disse bydelene skjedde ranene hovedsakelig i deler som grenser inn mot sentrum administrasjonsområde (jfr. kommunens bydelsinndeling). Kart 1. viser anmeldte ran fordelt på gjerningssted. 9 Kart 1. Anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på gjerningssted og med geografisk konsentrasjon. 9 Gjerningssted er her operasjonalisert som nærmeste adresse til gjerningsstedet. Dette får betydning for ran som skjer i parker og friområder. Disse er da knyttet opp til nærmeste mulige adresse. 16

17 Ser vi nærmere på ran med gjerningssted i sentrum fant vi den største konsentrasjonen i områdene fra Grønland, Akerselva og Vaterland, via Oslo S til Karl Johans gate med sidegater. Området kjennetegnes av stor publikumsgjennomstrømning, flere sentrale trafikknutepunkt og stor tetthet av utesteder. Det var også en del ran som skjedde i området langs Torggata/Storgata og videre til Grünerløkka. Kart 2. Anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2008 (kartutsnitt sentrum), fordelt på gjerningssted og med geografisk konsentrasjon. 17

18 Når skjer ranene? Ran skjer gjennom hele døgnet alle ukedager. Det er høyere frekvens mot slutten av uken. Nærmere 40 % av ranene (39,7 %) skjedde lørdag eller søndag. Det var flest ran som skjedde på kvelds- og nattestid. Hele 65,7 % av ranene skjedde mellom kl. 21 og 06 (633 anmeldelser). Den høyeste frekvensen av ran var mellom kl natt til lørdag og natt til søndag. Om lag en fjerdedel av alle ran registrert i Oslo i løpet av året skjedde i dette tidsrommet på disse to helgedagene (24,1 %). Tallene reflekterer at en del ransofre utsettes for ran i forbindelse med uteliv. En høy andel av ofrene for ran som skjer i dette tidsrommet er ruspåvirket. Når såpass mange ran skjer svært sent på natten reflekterer det at en høy andel av ofrene utsettes for ran på vei hjem fra sentrum. Tabell 3. Anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på tidspunkt/ukedag. Absolutte tall og prosent. (N=962). 10 Tre-timers interv all Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Totalt Ikke oppgitt Tre-timers interv all Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Totalt ,9 1,9 2,0 2,4 3,1 5,4 5,5 22, ,8 2,0 1,2 2,4 2,5 5,0 8,2 22, ,3 0,1 0,3 0,5 0,6 0,3 0,9 3, ,4 0,4 0,5 0,2 0,5 0,5 0,2 2, ,4 0,9 1,5 0,7 0,6 0,6 0,0 5, ,6 1,9 1,0 1,9 1,1 0,8 1,0 9, ,3 1,0 1,6 2,0 1,9 2,1 2,4 13, ,8 2,0 2,9 2,9 3,2 4,2 2,5 21,5 Totalt 12,5 10,2 11,0 13,0 13,6 18,9 20,8 100,0 N= Andelen av ranene som skjer sent kveldstid eller på nattestid øker ytterligere dersom man kun ser på ran som skjer på offentlig sted. Hele 79,8 % av disse ranene skjedde mellom kl. 21 og I tabellen som viser absolutte tall er anmeldte ran hvor tidspunkt ikke er oppgitt også vist i tabellen (25 anmeldelser). 18

19 Tabell 4. Anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008 med gjerningssted på offentlig sted, fordelt på tidspunkt/ukedag. Absolutte tall og prosent. (N=326). 11 Tre-timers interv all Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Prosent , , , , , , , ,0 Sum ,0 Prosent 9,2 9,2 8,3 11,3 16,6 18,7 26,7 100,0 Ikke oppgitt Det er også en del ran av forretning som skjer på kvelds- og nattestid. Det ble nevnt tidligere i rapporten at det innenfor kategoriene kiosk og kolonial er enkelte kjeder som var mer utsatt for ran enn andre og at nattåpne kiosker framsto som spesielt utsatt. I den neste tabellen vises tidspunkt for registrerte ran fra ulike typer forretningsdrift. Av disse ranene skjedde 38,0 % mellom kl I tillegg skjedde 19,0 % på nattestid mellom kl Tabell 5. Anmeldte ran av forretningsdrift i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type forretningsdrift og tidspunkt. Absolutte tall og prosent. (N=82). Tre-timers interv all Kiosk Matvarer Bensinstasjon Gullsmed Restaurant Annet 12 Totalt Prosent , , , , , , , ,6 Totalt Sammenliknet med undersøkelsen fra 1999 ser man at det har skjedd en forskyvning i forhold til når ranene skjer totalt sett. 13 En høyere andel av ranene i 2008 skjedde sent om kvelden eller om natten i perioden mellom kl Økningen er særlig markant mellom kl Det er ni anmeldelser med gjerningssted offentlig sted hvor tidspunkt ikke er oppgitt. Disse er ikke tatt med i prosentueringen. 12 Denne kategorien inneholder apotek, antikvitetsforretning, jernvare, hotell, post og bingo. 13 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 19

20 En lavere andel skjedde på ettermiddagen etter arbeidstidens slutt. Dette kan reflektere endringer i publikums bruk av det offentlige rom og at flere er ute på byen senere. Det er også interessant å se dette i sammenheng med at andelen ofre som ble ranet i ruspåvirket tilstand har økt (se senere del om ruspåvirkning). Hvor mange utfører ranene? Et flertall av ran som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008 ble utført av flere gjerningspersoner samtidig (69,1 %). Det vanligste var to gjerningspersoner. Det var tilfellet i 31,3 % (309 anmeldelser). I 15,4 % av anmeldelsene ble det oppgitt fra 4-6 gjerningspersoner (152 anmeldelser), mens det i 2,8 % var registrert flere enn 6 gjerningspersoner (28 anmeldelser). Figur 9. Anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på antall gjerningspersoner (N=987). 4-6 personer 15,4 % Flere enn 6 personer 2,8 % Ikke oppgitt 3,5 % 1 person 27,4 % 3 personer 19,6 % 2 personer 31,3 % Det er i vurderingen av hvor mange som utfører det enkelte ran lagt vekt på at de har en aktiv rolle i selve ranshandlingen. I enkelte anmeldelser beskrives personer som innehar mer perifere roller (f.eks. bekjent av gjerningspersonen) eller som oppholder seg i umiddelbar nærhet av gjerningspersonen. Offeret kan beskrive slike personer som del av en gruppe selv om de ikke deltar i selve ranet. Personer med slike perifere roller er ikke tatt med i beregningen i figuren over. Det er noen anmeldelser hvor antall gjerningspersoner ikke er oppgitt (35 anmeldelser). I disse tilfellene kan ikke offeret si hvor mange som utførte ranet. Dette kan skyldes at offeret ble utsatt for vold og/eller ikke så den eller de som utførte ranet. I andre tilfeller var offeret ruspåvirket og husker ikke hendelsesforløpet. 20

21 Hva slags verdier blir fraranet ofrene? Det er vanskelig å lage en fullgod oversikt over hva slags verdier som blir fraranet ofrene. Det kan i det enkelte ran være en eller flere verdigjenstander/objekter som gjerningspersonen er ute etter. I det følgende ser vi nærmere på hvilke verdigjenstander/objekter som ble oppgitt i ransanmeldelsene fra Deretter ser vi på hvilke beløp som ble oppgitt i anmeldelser hvor penger er et av objektene for ranet. Det er ikke alltid oppgitt i anmeldelsene hva slags verdigjenstander/objekter eller hvilket pengebeløp som ranes. Alle tall som oppgis i denne delen er derfor heftet med noe usikkerhet og mangler. Det vanligste objektet som blir fraranet ofrene er mobiltelefon. I anmeldelsene fra 2008 ble en mobiltelefon fraranet offeret i hele 455 av anmeldelsene. Dette utgjorde en andel på hele 50,3 % av anmeldelsene for personran. Det nest vanligste var betalings- og kredittkort, fulgt av elektronisk utstyr som pc, ipod og fotoutstyr. Det var også enkelte som ble fraranet verdigjenstander som gull, smykker, klokker og vesker. Enkelte ble fraranet klær de hadde på seg, som f.eks. dyre motejakker. Det er fem av ransofrene i anmeldelsene fra 2008 som ble fraranet en bil. I et par av disse tilfellene virker ranet planlagt i den forstand at det var dyre biler som ble valgt ut og at gjerningspersonen ventet på offeret da det kom med bilnøklene. Gjerningspersonen i et av disse ranene ble pågrepet i forbindelse med at han var involvert i en trafikkulykke mens han kjørte den ranede bilen. I en god del av ranene kan man anta at utbyttet ikke er i overensstemmelse med gjerningspersonenes motiv for å begå ranene. Det er en høy andel av ranene som tilsynelatende skjer uten særlig planlegging eller observasjon av ofrene på forhånd. Det vil si at ranerne ikke vet hva slags verdier ofrene bærer på seg. I enkelte ran er derfor utbyttet svært lavt. Dette gjelder i særlig grad ran som rammer ruspåvirkede ofre på vei hjem fra byen. I neste tabell vises de vanligste typer av verdigjenstander/objekter (pengebeløp ikke inkludert) fra anmeldelsene i 2008, fordelt på henholdsvis ran av forretningsdrift, personran og utpressing. Tabell 6. Antall verdigjenstander/objekter oppgitt av fornærmede i anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type verdigjenstand/objekt. 14 Forretningsdrift Personran Utpressing Totalt Mobil Gull, smykker, klokker Kort Klær Pc, Ipod, foto og annet elektronisk Listen er ikke uttømmende. 21

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2007

Voldtekt i Oslo 2007 ISBN 978-82-996840-4-0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING...4 INNLEDNING...6 MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I 2007...9 POLITISTASJONSKRETS...

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon:

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010 1 2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet.

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune basert på data fra 2011 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Voldtekt i Oslo, 2004 2 Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal Seksjonen mot organisert kriminalitet Oslo politidistrikt

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Utgitt mai 2015 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO 3 Innhold

Detaljer

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11 2 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 HUSET kommunikasjon & design AS. 3581/0406/2000 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 Mer informasjon om SaLTo: www.salto.oslo.no OSLO KOMMUNE Byrådsavdeling for barn og utdanning Rådhuset 0037 Oslo

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

1. Innledning...3. 2. Metode...4. 3. Hva er hatkriminalitet?...6. 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8

1. Innledning...3. 2. Metode...4. 3. Hva er hatkriminalitet?...6. 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Metode...4 3. Hva er hatkriminalitet?...6 4. Politiets registrering av hatkriminalitet...8 4.1. Registreringsfunksjonen i BL/STRASAK...8 4.2 Avklaring av motivene...9

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode 1 1 Innledning... 3 2 Metode... 3 3 Statistikk... 6 3.1 Antall forhold og kategorier... 6 3.2 Type lovbrudd... 8 3.3 Åsted... 9 3.4 Gjerningsperson og fornærmede... 10 3.4.1 Relasjon... 10 3.4.2 Kjønn/Institusjon...

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Problematferd VGS. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd

Problematferd VGS. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Problematferd VGS Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 0 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 0. klasse + VG VG3 Antall: 644 (US) / 683

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Prosjekt organisert kriminalitet

Prosjekt organisert kriminalitet Prosjekt organisert kriminalitet Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN 82-92524-28-2 2 Prosjekt organisert kriminalitet 3 4 Innhold INNLEDNING... 6 Bakgrunn

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

EVALUERING AV OVERSITTERE I POLITIARRESTEN FRA 2008 TIL 2013 STATISTIKKNOTAT 1/2014

EVALUERING AV OVERSITTERE I POLITIARRESTEN FRA 2008 TIL 2013 STATISTIKKNOTAT 1/2014 EVALUERING AV OVERSITTERE I POLITIARRESTEN FRA 2008 TIL 2013 STATISTIKKNOTAT 1/2014 Antall pågrepne som sitter i politiarrest over 48 timer før overføring til fengsel såkalt oversittere har steget fra

Detaljer

Problematferd U-skole. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd

Problematferd U-skole. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Problematferd U-skole Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 0 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 45 Klassetrinn: 8. 0. klasse + VG VG Antall: 644 (US) / 68

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 07.01.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Isbn 978-82-8228-019-8

Isbn 978-82-8228-019-8 1 1 Isbn 978-82-8228-019-8 2 Forord Vinningskriminalitet er et problem som særlig preger urbane sammenhenger. Rapporten belyser særskilte utfordringer med Ran i den globale byen. I 2013 var ordskiftet

Detaljer

Stavanger Parkering. 24. jun 2013

Stavanger Parkering. 24. jun 2013 Stavanger Parkering 24. jun 2013 2 Personlig intervju med sjåfører på Jorenholmen 4-20 Bakgrunnsinformasjon 4 Parkering 12 Telefonintervju med innbyggere i valgte bydeler 19-30 Bakgrunnsinformasjon 21

Detaljer

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % 13661 Kongsberg politidistrikt OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN $127 3 3 505 MOTARB. ETTERFORSKN. M.M $13 1

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer