Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

Transkript

1 1

2 1 Innledning Metode Statistikk Antall forhold og kategorier Type lovbrudd Åsted Gjerningsperson og fornærmede Relasjon Kjønn/Institusjon Alder Statsborgerskap Rus Legebesøk Hvem anmelder Hva skjer med sakene Der vi ikke har kjent gjerningsperson Saker med kjent gjerningsperson Avslutning...17 Rapporten er skrevet av Ingjerd Hansen, Strategisk stab, Oslo politidistrikt, Epost ihansen@politiet.no Uttrekk av data utført av Veslemøy Grytdal, Strategisk stab, Oslo politidistrikt 2

3 Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang 1 Innledning Denne rapporten viser hatkrimstatistikken i Oslo politidistrikt Det er svært viktig å presisere at denne rapporten omhandler anmeldt hatkriminalitet. Det er, som nevnt i tidligere rapporter om temaet, grunnlag for å tro at det er store mørketall 1. Denne rapporten gir derfor ikke et helhetsbilde av hatkriminalitet i Oslo i 2014, den sier kun noe om de sakene som ble anmeldt. Siden forrige rapport på temaet har distriktet lagt ned et betydelig arbeid for å få opp kunnskapen blant ansatte om hva hatkriminalitet er. Det er også opprettet en egen gruppe på Manglerud politistasjon som etterforsker saker kodet som hatkriminalitet. Jo mer kunnskap vi får, jo flere dilemmaer ser vi, blant annet i jussen på dette området, men også i hvordan vi definerer hatkriminalitet. Det er derfor bestemt at vi i løpet av 2015 vil komme med en egen rapport som drøfter dilemmaer og ser nærmere på definisjonen av hatkriminalitet. Inntil videre bruker vi følgende definisjon: Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet 2, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne. 2 Metode Data til denne rapporten er laget på grunnlag av manuelle søk i analyseprogrammet PAL for STRASAK som henter informasjon fra straffesakssystemet. Uttrekket 3 er gjort ved å hente ut anmeldelser registrert i 2014 etter strl. 135a og strl. 349a 4, og anmeldelser som er merket av som hatkriminalitet i straffesakssystemet. I tillegg til å inkludere anmeldelser etter strl. 135a og strl. 349a, som tilsier hatkriminalitet, er vi avhengig av at politiet merker av saken som hatkriminalitet i BL om man skal finne alle anmeldte saker som omhandler hatkriminalitet. Merkingen av hatkriminalitet kan skje på to måter. Enten hakes det av for hatkriminalitet når anmeldelsen registreres første gang. Dersom dette ikke er gjort, kan ansvarlig etterforsker eller jurist hake av på et senere tidspunkt. Dersom ingen haker av for hatkriminalitet, vil sakene heller ikke vise seg i våre uttrekk. Det er derfor vi i disse sakene snakker om doble mørketall: Vi har mørketall fordi ikke alle saker blir anmeldt, og vi har mørketall fordi politiet ikke er oppmerksom på hatmotivet i de sakene som er anmeldt. Evt. kan en sak bli etterforsket som hatkriminalitet, men det er ikke haket av for hatkriminalitet i BL, og vil derfor ikke komme med når vi tar uttrekk til denne statistikken. 1 Se blant annet Hatkriminalitet En drøfting av temaet og gjennomgang av anmeldelser i Oslo 2012, Strategisk stab, Oslo politidistrikt, Under etnisitet inngår også antisemittisme og antisiganisme 3 Uttrekket ble foretatt 11. februar De såkalte rasismeparagrafene, se også Hatkriminalitetsrapporten til Oslo politidistrikt

4 For de aktuelle anmeldelsene er alle dokumenter i saken lest. Det er sett på om de anmeldelsene som er haket av for hatkriminalitet faktisk er hatkriminalitet eller om de er feilregistrert 5. Vi sitter etter dette igjen med 64 anmeldelser på hatkriminalitet i I fire anmeldelser er det registrert mer enn én fornærmet, slik at vi har 69 straffbare forhold som fornærmet for hatkriminalitet. Det er disse 69 forholdene som er utgangspunkt for denne kartleggingen. I 43 av anmeldelsene har vi kjent gjerningsperson, i ni av disse er det registrert flere navngitte mistenkt/siktet/domfelt. 21 av sakene har ukjent gjerningsperson. I de 64 anmeldelsene er det til sammen 53 kjente gjerningspersoner. Vedrørende begrepet gjerningsperson, så er det viktig å presisere at dette brukes om personer som har status som mistenkt, siktet eller domfelt. Mindretallet av de som omtales som gjerningspersoner i denne rapporten er dømt for handlingen på det tidspunktet uttrekket ble foretatt. I rapporten har vi kategorisert sakene ut fra ulike typer av hatkriminalitet, basert på grunnlag. Av og til kan en anmeldelse inneholde påstand om hatkriminalitet i flere kategorier, eksempelvis både etnisitet og seksuell orientering. Vi har i disse tilfellene valgt hovedkategori etter det mest fremtredende grunnlaget i saken. Kategoriseringen skjer etter en helhetsvurdering. Ofte vil det være fornærmedes ord som ligger til grunn for kategoriseringen, men det kan også være ut fra hva vitner eller gjerningsperson forklarer. Et eksempel er kvinnen som mener hun får trusler av naboen fordi hun er sjiamuslim og sier at naboen ikke tåler dette, da han er sunnimuslim. Mistenkte kan benekte dette, men hennes grunnlag for anmeldelse var som hun forklarte, og vi vil da kategorisere dette som Hatkrim/Religion. Et annet eksempel kan være at fornærmede ikke har sagt noe om hatmotiv, men vitner har forklart at mistenkte ropte skjellsord om fornærmedes seksuelle orientering. Vi vil da kode saken som Hatkrim/LHBT. Rapporten viser anmeldte saker som er kodet som hatkriminalitet. Det kan forekomme at etterforskning vil vise at dette ikke var tilfelle. Det vil likevel bli stående med kode hatkriminalitet, da denne statistikken gir et innblikk i saker som er anmeldt som hatkriminalitet. For eksempel vil vi kode det som hatkriminalitet dersom fornærmede sier at hun trodde hun ble slått fordi hun er lesbisk. I løpet av etterforskningen blir det helt tydelig at gjerningspersonen umulig kunne ha visst noe om hennes seksuelle orientering. Likevel var det fornærmedes klare opplevelse på anmeldelsestidspunktet. Det ble anmeldt som hatkriminalitet og det er det vi her ser på. Dette er ikke unikt, men vil gjelde også i andre typer politistatistikk som ser på anmeldte saker. Så skal det legges til at en sak som ikke var kodet som hatkriminalitet kan bli kodet som hatkrim av etterforsker eller jurist i ettertid. For eksempel kan det være slik at fornærmede på anmeldelsestidspunktet ikke vil oppgi til politiet at han er homofil, og at han ble slått mens det haglet skjellsord knyttet til hans seksuelle orientering. Underveis i saken vil dette likevel 5 Ved uttrekk fikk vi frem 85 anmeldelser. Etter gjennomlesing ble det klart at 21 anmeldelser var feilkodet. Vi satt altså tilbake med 64 anmeldelser på hatkriminalitet. 6 Dersom det finnes anmeldelser mot ansatte i Oslo politidistrikt for en hendelse begått i tjenesten, vil disse som hovedregel ikke være inkludert i vår statistikk da slike saker blir sendt til spesialenheten. 4

5 kunne komme frem, og saken vil da bli kodet i ettertid. Vi har og hatt tilfeller der volden har fremstått uprovosert, men der mistenkte i avhør selv trekker frem et motiv knyttet til eksempelvis religion. Det kan derfor være slik at noen anmeldelser som kom inn i 2014, først vil bli kodet som hatkriminalitet i 2015 ettersom etterforskningen skrider frem. Disse forholdene vil da ikke være fanget opp i vårt 2014-uttrekk. Ved gjennomgang ble det oppdaget flere tilfeller der saken ikke var kodet som hatkrim i Oslo politidistrikt. Et eksempel er en sak som ble oversendt statsadvokaten med forslag tiltale for vold, hvor statsadvokaten, i tillegg til den oversendte voldsanmeldelsen, tok ut tiltalte for brudd på 135a. Denne 135a saken kom dermed med i vårt uttrekk, mens den opprinnelige voldssaken ikke var kodet som hatkriminalitet i OPD. Ved uttrekk av data til denne undersøkelsen er ikke denne voldssaken tatt med, da den ikke var kodet hatkrim på uttrekksdato 7. Den burde vært med. Denne rapporten viser altså kun saker som ved uttrekksdato var kodet som hatkriminalitet, men ovenstående eksempel viser dilemma i disse sakene i forhold til doble mørketall. Vi håper at skjerpede rutiner i forbindelse med opprettelsen av den nye hatkrimgruppen på Manglerud, vil forhindre denne type feil i fremtiden februar

6 3 Statistikk 3.1 Antall forhold og kategorier Totalt er det 69 forhold som er kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i Det er som sagt grunn til å tro at dette er et minimumstall, og at mørketallene kan være høye. Til sammen fordeler forholdene seg slik på de ulike kategoriene: Tabell 1. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kategorier Kategori Antall forhold Nedsatt Funksjonsevne 0 Antisemittisme 8 0 Etnisitet 28 Religion 15 LHBT 25 Ukjent 1 Totalt 69 Etnisitet og LHBT 9 er de største kategoriene. Dette sammenfaller med tidligere år, og det stemmer også godt overens med tendensen i andre land, eksempelvis Sverige. Det er i kategorien LHBT vi ser den største økningen. I 2013 var det 55 forhold som var kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, og av disse var 15 LHBT (27 %). I 2014 er dette altså steget til 25 forhold (36 %). I 2013 var 9 av forholdene kodet som religion (16 %) mot 15 i 2014 (24 %) så også her har vi en økning. For etnisitet er det samme antall, 28 forhold både i 2013 og i 2014, en nedgang fra 51 % til 40 %. I tidligere rapporter er det laget en underkategori på etnisitet. Det ble sett på fornærmedes landbakgrunn, og grupperte ut fra dette (Afrika, Asia osv). Med våre lave tall har vi foreløpig valgt å utelukke dette skillet. I flere av sakene er det tydelig at gjerningspersonen legger vekt på at vedkommende er utlending og at kontinentbakgrunn spiller liten rolle. Også i flere av sakene på nett er det umulig å si noe om kontinentinndeling. Vi har derfor ikke underkategori etter kontinent, men en liten indikasjon kan likevel sees i tabell 14 som viser fornærmedes statsborgerskap på de ulike kategoriene. Vi har valgt å gruppere etnisitet i tre grupper. Antirasist er at man mener man blir utsatt for noe kriminelt på bakgrunn av sitt antirasistiske engasjement 10. Norsk vil si at man utsettes for kriminell handling eks fordi man er eller oppfattes som norsk. Annen etnisk enn norsk betyr at man mener man ble utsatt for den kriminelle handlingen fordi man ikke er norsk, eller ikke blir sett på som norsk. Vi har da følgende tall på kategorien etnisitet, med underkategorier: 8 I 2013 var det også registrert forhold med grunnlag antisemittisme og nedsatt funksjonsevne. Noen vil hevde at antisemittisme burde vært underlagt kategorien religion, men etter dialog med det mosaiske trossamfunn har vi det som egen kategori da det også begås hatkriminalitet mot ikke-religiøse jøder 9 Lesbisk. Homofil, Bifil og Trans 10 Det er en diskusjon hvorvidt antirasistisk engasjement hører inn under hatkrim. Det er ofte et svært uklart skille mellom politisk uenighet og negativitet til etnisitet. Dette vil bli diskutert i vår utvidede rapport som kommer senere i Det er ikke gitt at angrep på antirasister er hatkriminalitet, nettopp fordi politisk engasjement faller utenfor hatkrimdefinisjonen. Men dersom man hater muslimer og går til angrep på en ikkemuslim fordi man mener vedkommende bidrar til at Islam får rotfeste i Norge så kan det være hatkrim 6

7 Tabell 2. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 i kategorien etnisitet, med underkategorier Underkategori Etnisitet Antall forhold Antirasist 1 Norsk 2 Annen etnisk enn norsk 25 Totalt Etnisitet 28 Tallene for religiøst motivert hatkriminalitet er fremdeles små, og med ett unntak berører de islam 8. Tabell 3. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 i kategorien religion, med underkategorier Underkategori Religion Antall forhold Islam 9 Sekulær/Islam 2 Islam ulike retninger 3 Kristendom 1 Totalt Religion 15 sekulær/islam er muligens en noe unøyaktig benevnelse, men det som ligger i dette er at fornærmede beskyldes for enten å krenke islam, eller beskyldes for ikke å være god muslim. Kategorien islam ulike retninger er for 2014 utelukkende saker der sjiamuslimer har opplevd hatkriminalitet og mener det er fordi de er sjia- og ikke sunnimuslimer. Sakene i underkategori islam gjelder personer som opplever seg utsatt for hatkriminalitet fordi de er muslimer, og kategori kristendom det samme for kristne. Seksuell orientering er delt inn i to undergrupper. Det vil vurderes om kjønnsidentitet/kjønnsutrykk skal settes opp som en egen hovedkategori på sikt, da det kan bidra til å tydeliggjøre at dette er knyttet til identitet og ikke til seksualitet. Foreløpig er ikke transpersoner vernet i straffeloven, det er kun homofil orientering som er nevnt. Vi mener likevel at disse sakene faller inn under hatkriminalitet, også fordi mistenkte ofte ikke skiller mellom homofili og kjønnsidentitet. Tabell 4. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 i kategorien Seksuell orientering, med underkategorier Underkategori Seksuell orientering Antall forhold Homofil/Lesbisk/Bifil 21 Kjønnsuttrykk/Kjønnsidentitet 4 Totalt Seksuell orientering 25 Vi har noen saker der fornærmede mener seg utsatt for hatkriminalitet fordi man er homofil og har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, altså at motivet ligger i en kombinasjon av fornærmedes seksuelle orientering og etnisitet. Det er likevel plassert under homofobisk 7

8 hatkriminalitet da det er dette motivet som av fornærmede fremheves som det dominerende, og ikke etnisitet. Tabell 14 som statsborgerskap kan gi en indikasjon i noen av disse sakene. 3.2 Type lovbrudd Følgende kriminalitetstyper er registrert i hatkrimanmeldelsene i Oslo i 2014: Tabell 5. Type lovbrudd, fordelt på statistikkgrupper, i forhold registrert som hatkriminalitet, Oslo politidistrikt 2014 Kriminalitetstype Statistikkgruppe Antall forhold Vold Trusler, diverse ( 227) 8 Vold Legemsbeskadigelse ( 229) 5 Vold Legemsfornærmelse ( 228,1.ledd) 22 Vold Legemsfornærmelse m/skadefølge ( 228,2.ledd) 2 Vold Forsøk drap ( 233, jfr 49) 1 Skadeverk Skadeverk bil motorsykkel moped ( 291) 1 Vinning Ran ( 267) 1 Annen Skremmende/plagsom/hensynsløs adferd 10 Annen Grov uforstand i tjenesten ( 325, 1.ledd) 1 Annen Forstyrrelse, alminnelig fred/orden, med rus ( 350,2.ledd) 1 Annen Rasediskriminering/ Diskriminering orientering ( 135a) 15 Annen Rasediskriminering ( 349a) 2 Totalt 69 De to største lovbruddstypene er rasediskriminering/diskriminering orientering og legemsfornærmelser. Det er en endring fra 2013 da det var langt færre saker på straffelovens 135a. Nytt i 2014 er også at Skremmende/plagsom/hensynsløs adferd har økt fra to til 10 saker. Dette kan skyldes et økt fokus på hatkriminalitet i distriktet, og på at denne paragrafen kan benyttes også når fornærmede ønsker å anmelde hatkriminalitet. Vi minner om at dette baserer seg på anmeldelser og ikke nødvendigvis speiler de faktiske forhold. Det kan være at man lettere anmelder legemsfornærmelser enn skadeverk, fordi man selv opplever dette som mer alvorlig, men også fordi politiet allerede har vært involvert i noen av disse sakene og bedt en om å anmelde. Dette viser altså kun hvilke saker som er anmeldt. 8

9 3.3 Åsted Hatkriminalitet skjer i private sammenhenger, i det offentlige rom og via medier. Med medier mener vi her sosiale medier, internett, aviser, men også telefon og brev er definert inn i denne kategorien, dette for å skille det fra ansikt-til-ansikt møter. Tabell 6: Åsted i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter gruppert åsted og underkategori åsted Gruppert Åsted Beskrivelse Åsted Antall forhold Medier Mail/telefon 4 Trolling/nettkommentar 2 Facebook 4 Totalt medier 10 Nabolag Butikk 3 Leilighet 1 Oppgang 2 Offentlig rom 12 Totalt nabolag 19 Sentrum Off transport 4 Utested 17 Offentlig rom 11 Totalt sentrum 32 Annet Arbeid 6 Skole 2 Ukjent 1 Totalt Annet 9 Totalt 69 Medier er åsted i kun 10 av forholdene, mot 16 i 2013, altså en nedgang fra å utgjøre ca 30 % av forholdene til 14 %. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet synker, snarere tvert i mot. Kategorien offentlig rom favner naturlig nok vidt, men de fleste er skjedd på åpen gate, på vei til eller fra hjemsted, i sentrumsgater til og fra fest, i parkeringssituasjon eller på åpne plasser som en park eller lignende. Nabolag er en vid definisjon, det kan være rett utenfor bosted, men også på nærbutikk eller i nærheten av bosted. Sentrum er definert som sentrumskjernen men vi har også valgt å ta med Nedre Grünerløkka. Det er og en viss forskjell på hvor lovbruddet finner sted når vi sammenligner de ulike kategoriene av hatkriminalitet: 9

10 Tabell 7. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kategori, og gruppert åsted Grunnlag Gruppert Åsted Antall forhold LHBT Annet 1 Nabolag 4 Sentrum 19 Medier 1 Totalt LHBT 26 Etnisitet Annet 4 Medier 4 Nabolag 11 Sentrum 9 Totalt Etnisitet 28 Religion Annet 3 Medier 5 Nabolag 3 Sentrum 4 Totalt Religion 15 Ukjent 1 Totalt Annet 1 Totalt 69 Det som skiller seg ut her er at de fleste av LHBT-forholdene skjer i sentrum, mens forholdsvis mange av etnisitetsforholdene skjer i nabolaget. Det er vanskelig å si noe om årsakene til disse variasjonene. Det kan like gjerne si noe om anmeldelsestilbøyelighet hos de ulike gruppene som faktiske forhold, eller rett og slett tilfeldigheter, i og med at tallene er så lave. 3.4 Gjerningsperson og fornærmede Relasjon Hva slags relasjon har fornærmede og mistenkte i de anmeldte hatkriminalitet-sakene? Den erketypiske hatkrim-saken er der hvor en person blir utsatt for vold eller trusler av en fremmed det har altså ikke været noen forutgående relasjon mellom offer og gjerningsperson. Dette er imidlertid ikke et kriterium for at man skal kunne si at det foreligger hatkriminalitet. I flere av de anmeldte forholdene vet partene om hverandre. Det er sjelden en nær relasjon, men man kan kjenne til hverandre fordi man har noen felles bekjente, fordi man bor i samme nabolag, eller man har gått i de samme miljøer og derfor vet hvem den andre er. 10

11 Tabell 8: Relasjon mellom fornærmede og gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Relasjon Antall forhold Kjenner hverandre 16 Kjenner hverandre ikke /ukjent 53 Totalt 69 Som vi ser er det kun i 16 av forholdene at det er oppgitt at man kjenner hverandre/har kjennskap til hverandre (23 % av sakene). Kategorien Kjenner hverandre ikke/ukjent er for så vidt vid. Dersom man har fått en melding på facebook fra ukjent person, så kan det godt være en man kjenner som har laget en falsk profil. Vedkommende vil likevel fremstå som ukjent for fornærmede. I noen svært få tilfeller kommer det ikke frem i sakens dokumenter om man har kjennskap eller ikke, og i noen tilfeller aner ikke fornærmede hvem gjerningspersonen er Kjønn/Institusjon I kategorien kjønn er fordelingen slik på fornærmede og kjente gjerningspersoner: Tabell 9: Antall fornærmede og kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kjønn Kjønn/Institusjon Fornærmede Kjent Gjerningsperson Kvinne Mann Annet 11 3 Institusjon/ Organisasjon 3 0 Totalt Det er i 2014, som tidligere år, flere menn enn kvinner både blant kjente gjerningspersoner og fornærmede i de anmeldte sakene. Blant fornærmede er 34 % kvinner, 57 % er menn, 4 % annet og 4 % institusjon. Blant kjente gjerningspersoner er 79 % menn og 21 % kvinner. Det kan være mange forklaringer på at menn er overrepresentert både blant fornærmede og kjente gjerningspersoner i osloanmeldelsene i Det kan selvsagt være slik at menn oftere opplever og utøver hatkriminalitet i Oslo, men det kan også være slik at de lettere anmelder denne typen saker, eller at politiet mottar/ anmelder en type hatkriminalitet-saker som oftere involverer menn. Dette vet vi ikke nok om. Igjen er det vanskelig å trekke konklusjoner på bakgrunn av anmeldte tall så lenge de er så vidt lave som de er. Det vi kan si er at menns overrepresentasjon har gått igjen i samtlige hatkrimrapporter fra Oslo politidistrikt. 11 I prop 88 drøftes dette med kjønn: Samfunnet består ikke bare av menn og kvinner. Kjønn er mer sammensatt enn som så. Noen opplever at de har et annet kjønn enn det de er født med; de har en annen kjønnsidentitet BLD, Prop. 88 L ( ), Diskrimineringslovgivning. Vi har derfor valgt å ta med kategorien Annet her, da det er særlig relevant i forhold til fornærmedes opplevelse av årsaken til at man er utsatt for hatkriminalitet. 11

12 Det tegner seg likevel noen interessante mønstre når vi ser på fornærmede og kjønn, etter de ulike grunnlagene: Tabell 10: Antall fornærmede i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kjønn og kategori av hatkriminalitet Kjønn Grunnlag Fornærmede Kvinne LHBT 2 Etnisitet 14 Religion 7 Totalt Kvinne 23 Mann LHBT 20 Etnisitet 12 Religion 7 Totalt Mann 40 Annet 12 LHBT 3 Totalt Annet 3 Institusjon/ Organisasjon Etnisitet 2 Religion 1 Totalt Org./Inst. 3 Ukjent 1 Totalt Ukjent 1 Totalt 69 Vi ser at etnisitet er det grunnlaget som peker seg ut for kvinner, mens LHBT peker seg ut for menn. Enda tydeligere blir dette når vi sammenligner LHBT for kvinner og menn: Kun 2 av 25 LHBT-relaterte saker har en kvinne som fornærmet (8 % av sakene). Det kan indikere at flere homofile menn enn lesbiske kvinner utsettes for hatkriminalitet. Det kan også indikere at homofile menn anmelder slike forhold mens lesbiske kvinner ikke gjør det. Uansett er det interessant at kjønnsforskjellen er så vidt stor innenfor LHBT-gruppen. Ser vi på etnisitet og religion er kjønnsfordelingen noenlunde lik. Den kjønnsforskjellen vi ser i anmeldelser totalt, skyldes nok derfor den høye andelen menn innen LHBT-kategorien. 12

13 3.4.3 Alder Det er aldersgruppen år som utpeker seg, både når vi ser på fornærmede og kjente gjerningspersoner: Tabell 11: Antall fornærmede og kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter alder Alder Fornærmede Kjent gjerningsperson Under 20 år år år år år 5 11 Over 60 år 0 3 Totalt Den yngste fornærmede var 15 år, den eldste 57 år. Den yngste kjente gjerningspersonen var 16 år, den eldste 77 år Statsborgerskap I denne oversikten har vi valgt å gruppere statsborgerskap etter verdensdeler, med unntak av Norge. Dette fordi tallene er så små at en inndeling i land ikke er hensiktsmessig. Vi har videre valgt å se på statsborgerskap og ikke landbakgrunn. Det er en langt mer omfattende jobb å se på landbakgrunn, og det gjøres derfor ikke hvert år. De fleste, både fornærmede og kjente gjerningspersoner, har norsk statsborgerskap. Tabell 12: Gruppert statsborgerskap blant kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Statsborgerskap kjent gjerningsperson Antall forhold Afrika 5 Norge 46 Europa utenom Norge 2 Totalt 53 Tabell 13: Gruppert statsborgerskap til fornærmede i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Fornærmedes statsborgerskap Antall forhold Afrika 12 Europa uten Norge 7 Norge 40 Amerika 1 Asia 5 Org/Institusjon 4 Totalt 69 13

14 Hovedinntrykket er altså klart: I de anmeldte sakene på hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2014, har de fleste fornærmede og kjente gjerningspersoner norsk statsborgerskap. Flere av disse vil ha annen landbakgrunn enn norsk, dvs at mange av dem er selv født, eller har foreldre som er født, i land utenfor Norge. Særlig på rasistisk motivert hatkrim kan dette være relevant. Flere av de fornærmede i disse sakene, som er norske statsborgere, oppgir å ha en annen landbakgrunn enn norsk, og de sier at de tror gjerningspersonen var motivert av negativitet mot deres hudfarge eller etniske bakgrunn. Dette vises i tabellen over kategori og statsborgerskap: Tabell 14: Antall fornærmede og kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kategori og gruppert statsborgerskap Grunnlag Gruppert Statsborgerskap Fornærmede Mistenkt/ siktet LHBT Afrika 6 5 Europa uten Norge 2 1 Norge Amerika 1 Totalt LHBT Etnisitet Afrika 5 Asia 5 Norge Europa uten Norge 3 1 Org/institusjon 2 Totalt Etnisitet Religion Afrika 1 Europa uten Norge 2 Norge 11 7 Org./institusjon 1 Totalt Religion 15 7 Totalt ukjent 1 Totalt Tendensen fra 2012 og 2013 holder seg det er flest personer med norsk og afrikansk bakgrunn som er fornærmet i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i Mistenkte med annet statsborgerskap med norsk er, med ett unntak, mistenk i LHBT saker. 3.5 Rus Det er også sett på hvor stor andel av anmeldelsene der det er oppgitt at fornærmede eller kjent gjerningsperson har vært ruspåvirket. Det gir oss et minimumstall på antall saker der én eller begge parter har vært ruspåvirket. Det kan altså være flere saker der rus er involvert, denne oversikten er kun der det er oppgitt i et eller flere av sakens dokumenter. Ruspåvirket er og et bredt uttrykk, det omfatter både narkotika og alkohol. Det varierer også hvor mye som er konsumert og dermed hvor sterkt man er påvirket. 14

15 Det mest påfallende er at rus nevnes i forhold til 22 av 53 kjente gjerningspersoner, altså i 42 % av forholdene. For fornærmede er det 15 av 69 som oppgir ruspåvirkelse. Gitt at dette er minimumstall, kan man anta at tallet er noe høyere. Det er som forventet der sentrum er gjerningssted at flest er ruspåvirket, ofte da på utesteder eller til/fra fest. 3.6 Legebesøk Totalt 20 av de 69 fornærmede (29 %) har oppsøkt lege i forbindelse med det anmeldte forholdet. Dette tallet kan være høyere, da det kan være at et eventuelt legebesøk ikke er oppgitt i alle forhold, evt at man har bestemt seg for å oppsøke lege i ettertid. Ser vi på de ulike kategoriene så har fornærmede kontaktet lege i ni forhold kodet etnisitet, ni forhold kodet LHBT og to forhold kodet religion. 3.7 Hvem anmelder Oslo politidistrikt har de siste årene satset på opplæring av ansatte på temaet hatkriminalitet for å få en bedre registrering. Doble mørketall er som tidligere nevnt et fenomen i disse sakene. Det vil altså si at man har mørketall både fordi forholdene ikke blir anmeldt til politiet, men også at hatmotivet ikke fanges opp i de saker som blir anmeldt. Det er derfor et mål at politiet skal bli flinkere til å fange opp hatkriminalitet, både når anmeldelsene er skrevet av politiet, men også når fornærmede kommer for å anmelde et forhold. Distriktet har også jobbet med å spre kunnskap i befolkningen om fenomenet hatkriminalitet, både via medier, men også i direkte kontakt med frivillige organisasjoner og andre som representerer eller jobber opp mot særlig berørte grupper. Det har vært økt mediefokus på fenomenet de siste årene, og flere organisasjoner og institusjoner jobber med å spre kunnskap. Tabell 15: Hvem som har anmeldt forholdene registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Hvem anmelder Antall Fornærmede 43 Politiet 24 Publikum 1 Ukjent 1 Totalt 69 Selv om politiet har anmeldt en akseptabel andel av sakene, må fokuset på opplæring av ansatte fortsette. 15

16 3.8 Hva skjer med sakene Det er vanskelig å komme med klare betraktninger om årsaker til at anmeldelsestallene for hatkriminalitet i Oslo politidistrikt er som de er dette året, og begrunnelser for eventuelle endringer fra år til år. Dette blant annet fordi tallene er så små, og variasjoner vil kunne skyldes tilfeldigheter. Det som kan sies er at Oslo politidistrikt har hatt som mål at ingen av disse sakene skal henlegges på kapasitet. Det har likevel skjedd med to anmeldelser, noe som er beklagelig. Disse sakene skal være prioritert, og skal derfor etterforskes. Det har vært jobbet mye med bevisstgjøring om fenomenet blant ansatte i Oslo politidistrikt, og at disse sakene skal prioriteres. Det er å håpe at ingen saker fremover henlegges på saksbehandlingskapasitet. Opprettingen av hatkrimgruppen til Manglerud vil også bidra til å sikre god etterforskning i slike saker Der vi ikke har kjent gjerningsperson Vi har valgt å dele fremstillingen inn i avgjørelser der vi har kjent gjerningsperson og der vi ikke har det. Der hvor det ikke er kjent gjerningsperson er sakene henlagt, med følgende begrunnelse: Tabell 16: Henleggelsesgrunn i forhold med ukjent gjerningsperson, i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Henleggelsesgrunn Antall forhold Henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsmannen 20 Henlagt på grunn av mangel på bevis 1 Henlagt ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold 3 Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet 1 Totalt Saker med kjent gjerningsperson I saker med kjent gjerningsperson er det noen positive påtaleavgjørelser og noen henleggelser. Noen saker er oppklart og noen er det ikke. Følgende inndeling er valgt: Positive påtaleavgjørelser oppklart Tabell 17: Positive påtaleavgjørelser i forholdene registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Påtaleavgjørelse mot mistenkt/siktet Antall forhold Forelegg 1 Tiltalebeslutning 8 Konfliktråd 2 Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse 1 Totalt 12 16

17 Henlagte forhold oppklart Tabell 18: Forhold med kjent gjerningsperson som er henlagt som oppklart, i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Påtaleavgjørelse mot mistenkt/ siktet Antall forhold Henlagt etter straffelovens 228, 3.ledd 1 Henlagt, Tvil om gjerningsmannens tilregnelighet 1 Henlagt intet straffbart forhold bevist 7 Totalt 9 Henlagte forhold ikke oppklart Tabell 19: Forhold med kjent gjerningsperson som er henlagt som ikke oppklart, i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 Påtaleavgjørelse Antall forhold Henlagt på grunn av bevisets stilling 18 Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet 2 Totalt 20 I totalt åtte anmeldelser er det ingen påtaleavgjørelse på uttrekkstidspunktet. I disse åtte anmeldelsene er det totalt 11 mistenkt/siktede. 4. Avslutning Denne rapporten er en gjennomgang av anmeldelsene registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt Bak statistikken befinner det seg et variert utvalg av saker, også i med hensyn til alvorlighetsgrad. Felles for alle hatkrimsaker er at de ofte rammer flere enn den enkelte fornærmede. Når en person blir slått ned fordi han er homofil så har man sett at det sprer frykt blant andre homofile. Når en konvertitt til islam får trusler på internett fordi hun har konvertert så vil det kunne berøre andre i hennes situasjon. Når en funksjonshemmet blir kalt krøpling og spyttet på, så kan tilværelsen bli utrygg for andre funksjonshemmede som frykter det samme kan skje med dem fordi de er den de er og ikke på bakgrunn av noe de har gjort eller en situasjon de har vært i. Når en mann i sin jobbsituasjon blir kalt jævla neger og forsøkt kjørt ned, kan kollegaene med samme bakgrunn tenke at det kunne vært meg. En elev som blir kalt jævla jøde og får hatske blikk vil kunne fortelle dette til andre jødiske ungdommer, og det kan oppleves mindre trygt å gå på skolen. Det er historier bak hvert tall, og her er i veldig kortform og anonymisert - noen av sakene som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i fjor: 17

18 Bussjåfør skal ha blitt slått ned og kalt jævla pakkis da han bad passasjer om å dempe seg. Får svært hatske meldinger på facebook i forbindelse med å ha blitt intervjuet fordi hun har konvertert til islam. Kvinne i niqab forklarer at hun fikk revet av seg sløret på gaten av en annen kvinne som sa ukvemsord til henne. Kvinne med hijab slått med knyttet neve utenfor høyskolen hun går på. Damen som slo skal ha sagt at slike som henne ikke skal være her i landet og holdt en flaske tåregass opp foran henne og truet med å spraye henne. Han og kjæresten gikk hånd i hånd da de passerte en gruppe menn som skal ha ropt jævla homo etter dem, og sparket ham i ryggen. Mann sitter i park. Noen gutter spør om han er gay. Han svarer ja og de slår ham gjentatte ganger til blods. Tar heisen i egen oppgang. To fulle personer kommer på, de skal ha gitt uttrykk for at de ikke liker utlendinger. Da hun prøver å gå ut av heisen blir hun slått. Slo til en person. Roper til politiet at han er germansk og vil drepe en viss gruppe mennesker. Får trusler av nabo, hun mener dette er fordi de er shia og nabo som er sunni ikke tåler dette. Taxisjåfør blir slått av passasjer som nekter å betale, passasjer skal ha gitt uttrykk for at dette er fordi muslimer brenner kristne i Somalia og mener taxisjåføren er al Qaida. Kvinne anmelder telefontrusler der innholdet primært er at hun skal grisebankes fordi hun er homofil. Nabo truer henne. Skal ha sagt at han har vært i fengsel før og at han gjerne vil drepe en neger. Kvinne handler i butikk da mann kommer opp til henne. Han skal ha sagt at alle muslimer bør slaktes, og etterpå spyttet på henne I løpet av året vil denne rapporten følges opp med en gjennomgang av juridiske spørsmål knyttet til hatkriminalitet. Her vil det samtidig gjøres drøftinger rundt definisjonen av hatkriminalitet, grunnlagene som i dag er inkludert og de som ikke er inkludert, og utfordringer som kan komme med ny straffelov. Vi vil også mer kvalitativt forsøke å kommentere noen av de tendensene vi ser etter å ha hatt et forsterket fokus på hatkriminalitet i Oslo politidistrikt de siste årene. 18