Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt"

Transkript

1

2 Voldtekt i Oslo, Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal Seksjonen mot organisert kriminalitet Oslo politidistrikt Strategisk analyse

3 Voldtekt i Oslo, INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING... 4 VOLDTEKT I OSLO ÅR MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I ANMELDELSESPROFILEN... 9 FORNÆRMEDE ALDERSPROFIL - FORNÆRMEDE ETNISK PROFIL - FORNÆRMEDE RUS OG PÅVIRKNING - FORNÆRMEDE PROSTITUSJON - FORNÆRMEDE FORNÆRMEDES PROFIL FOR YRKES- OG ARBEIDSLIVSTILKNYTNING GJERNINGSMANNEN KJØNNSPROFIL - GJERNINGSMANN ANTALL - GJERNINGSMANN ETNISK PROFIL GJERNINGSMANN ALDERSPROFIL GJERNINGSMANN RUS OG PÅVIRKNING GJERNINGSMANN GJERNINGSMANNENS PROFIL FOR YRKES- OG ARBEIDSLIVSTILKNYTNING GJERNINGSSTEDER - VOLDTEKTER RELASJONEN MELLOM FORNÆRMEDE OG GJERNINGSMANN VÅPEN, TRUSLER OG ANDRE MAKTMIDLER BEHOV FOR MEDISINSK HJELP SAKSBEHANDLING OG AVGJØRELSER AVSLUTNING SAMLET ANALYSE AV DATA... 22

4 Voldtekt i Oslo, Oppsummering Undersøkelsen: Oslo politidistrikts voldtektsundersøkelse inneholder data fra år 2004 og bygger videre på data fra undersøkelsene 2000 og Omfang: Med 150 anmeldte voldtekter i 2004, var dette året med nest flest voldtektsanmeldelser på 10 år, bare slått av år 2000 med 158 anmeldte voldtekter i Oslo politidistrikt. Økningen synes å ha sammenheng med flere nachspielvoldtekter, mer rus og at flere kvinner med utenlandsk landbakgrunn anmelder. Etnisitet: Det virker som om problemene knyttet til vekst i den internasjonale kjønnshandelen i Oslo gjenspeiles i de generelle voldtektsmønstrene for Oslo, blant annet ved at et økt antall østeuropeiske kvinner anmelder voldtekt og flere av de fornærmede er prostituerte og har anonyme kunderelasjoner til gjerningsmannen. Skjevheten i etnisk bakgrunn for voldtektsmenn sammenliknet med befolkningen ellers forsterkes ytterligere i 2004 fra foregående år. Kun 36,4% hadde norsk etnisk bakgrunn. Rundt 20% har landbakgrunn fra Midtøsten eller Afrika. Alder: Gjennomsnittsalder for fornærmede voldtektsofre synker fra 27,1 år i 2001 til 25,6 år i Andelene unge ofre, både i aldersgruppe år og år, har økt, mens andelen eldre synker. For anmeldte gjerningsmenn synker også snittalderen, fra 35,7 år i 2001 til 29,5 år i Gjerningssted og -tidspunkt: En stadig større andel av voldtektene skjer på bopel, enten fornærmedes, gjerningsmannens eller en annens. I 2004 gjelder dette i 103 tilfeller, det vil si 69,1% av voldtektene, mot 55,4% i I hele 30 av de 103 tilfellene fra 2004 handlet dette om voldtekt i sammenheng med nachspiel etter fest eller tur på byen. I 2004 har kun 16,8% (25) av de anmeldte voldtektene skjedd utendørs, 17 av disse kom som overraskende overfall uten foranledning. Rus: Andelen voldtektsofre som var ruspåvirket da voldtekten fant sted, øker og utgjør nå 63,3% av de fornærmede, mot rundt 50% i år Det er en ennå mer markant økning i andelen gjerningsmenn som er ruspåvirket når overgrepet skjer, fra 31,7% i 2000 til 52,7% i I 2004 er det særlig andelen narkotikapåvirkede gjerningsmenn som øker, fra å utgjøre 6,1% av gruppen i 2001 til 15,3% i Relasjon: Rundt 50% av de anmeldte voldtektstilfellene skjer mellom personer som ikke kjenner hverandre eller som står i et anonymt kunde/selgerforhold til hverandre. Dette er et stabilt mønster fra foregående år. Etniske særtrekk er imidlertid i endring: I 2001 anmeldte kun 12,0% av utenlandske ofre at overgrepet var begått av ukjent person, mens nær 40% melder om slik relasjon i Antakelig kan endringen skyldes at det er tilkommet flere utenlandske prostituerte til Oslo i perioden, og dette er en sterkt overgreps- og voldtektsutsatt gruppe. Makt: Stadig flere mener seg voldtatt i bevisstløs tilstand, enten fordi man sov og/eller fordi man er blitt dopet ned. Andelen som nevner en slik maktsituasjon som ramme for overgrepet, har økt gradvis fra 10,7% i år 2000 til 18,1% i 2004.

5 Voldtekt i Oslo, Lege: Det er en påfallende økning i andelen voldtektsofre som har oppsøkt medisinsk hjelp i etterkant av overgrepet, fra 46,5% i 2001 til 72,0% i Den økte tilbøyeligheten til å søke legehjelp skjer uavhengig av offerets ruspåvirkning. Straffesaksbehandlingen: Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for voldtektssaker er forbedret og er i 2004 nede i 262 dager. Oppklaringsprosenten ligger relativt stabilt, ved at rundt 35% av anmeldelsene får en oppklaring. I 59,2% av de påtaleavgjorte sakene som ble anmeldt 2004, ble det igangsatt etterforskning mot en eller flere gjerningsmenn, i 40,2% av tilfellene ble saken henlagt uten gjerningsperson. Den vanligste henleggelsesgrunnen for saker mot mistenkt/siktet er bevisets stilling og at intet straffbart bevist. Flere av sakene som henlegges på grunn av bevisets stilling har sammenheng med at fornærmede ikke ønsker å anmelde eller trekker påtalebegjæringen tilbake, hvilket vanskeliggjør samarbeid og politiets mulighet til å bevise gjerningsmannens skyld i en eventuell rettssak.

6 Voldtekt i Oslo, Voldtekt i Oslo år 2004 Oslo politidistrikt har siden 1997 produsert årlige undersøkelser basert på samtlige rans- og voldsanmeldelser som politidistriktet har mottatt i løpet av året. Fra og med år 2000 ble disse supplert med en dypere analyse av også anmeldte tilfeller av voldtekt. Intensjonen er å få en nyansert innsikt i kriminalitetsutviklingen på feltet, ved hjelp av opplysninger i anmeldelser om forbrytelsen og aktørene den involverer. Det er flere grunner til å utvide de årlige undersøkelsene til å gjelde også voldtekt. Riksadvokaten og Justisministerens krav om forbedring av straffesaksbehandlingen av voldtektssaker gir grunn til å søke dypere og systematisk kunnskap om saksfeltet over tid. 1 Denne undersøkelsen bygger på anmeldte tilfeller av voldtekt. Med voldtekt menes forbrytelser som beskrives i straffelovens 192, der en eller flere skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd eller har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, eller der en eller flere ved vold eller truende adferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen eller utføre tilsvarende handlinger med seg selv. I analysen av materialet for 2004 er også anmeldte forsøk på voldtekt inkludert i undersøkelsen (Str.l. 192, jfr. 49). Anmeldte seksualforbrytelser som er definert som seksuell omgang med mindreårige er imidlertid holdt utenfor. Anmeldelsene er systematisert ut fra kriterier som kjennetegner: den kriminelle handlingen; gjerningssted, gjerningstidspunkt, bruk av tvangsmidler, påført skade aktørene i situasjonen; fornærmede og gjerningsmanns relasjon, kjønn, alder, ruspåvirkning og etniske bakgrunn. Også gjerningsmannens arbeidslivstilknytning er forsøkt identifisert i materialet fra Materialet og metoden Studien bygger på tilfeller av voldtekt som ble anmeldt til Oslo politidistrikt og registrert i Strasak i år Dette året ble 127 voldtekter og 23 forsøk på voldtekt anmeldt, totalt 150. Disse danner grunnlagsmaterialet for undersøkelsen som omhandler I år 2000 ble den første voldtektsundersøkelsen ved Oslo politidistrikt gjennomført og en ny ble gjort i Det er et mål for Oslo politidistrikt å bygge opp et materiale over tid og følge både samfunnsutvikling og endring i straffesaksbehandling når det gjelder voldtekter. Så langt det er mulig sammenliknes derfor resultatene i 2004 med data fra 2001 og til dels Kilden til de fleste av opplysningene i denne undersøkelsen er den person som har levert anmeldelsen, i hovedsak den fornærmede. Opplysninger om gjerningssted, tidspunkt, 1 Utredningsgruppen som Riksadvokaten fikk nedsatt for å granske kvaliteten av etterforskning og det påtalemessige arbeidet med voldtektssaker, konkluderte våren 2000 med kritiske merknader både til tempo og til kvaliteten i arbeidet. Gruppen mente at voldtektssaker ble særlig dårlig behandlet i de store byene. Som konsekvens av rapportens kritiske konklusjoner, ba Justisminister Harlem om at flere konkrete tiltak straks ble iverksatt fra politi- og påtalemyndighetenes side. Riksadvokaten har bedt landets politimestre om å gjennomgå de interne rutinene i etterforskningen av voldtektssaker og man venter en instruks som sikrer voldtektssakene prioritet, ressurser og kompetanse i etterforskningen. 2 Eventuelle forskjeller i antall saker som inngår i voldtektsundersøkelsen og som er registrert i Strasak, har sammenheng med omkoding i Strasak.

7 Voldtekt i Oslo, påvirkning, m.m., stammer primært fra beskrivelsene og anslagene de fornærmede har gitt i anmeldelsene. For gjerningsmenn er imidlertid opplysningene som benyttes bekreftet fra annet hold, enten gjerningsmannen selv ved pågripelse, i andre dokumenter i straffesaken, eller gjennom tilgjengelige registre, som Folkeregisteret. Dette innebærer at data om gjerningsmenn som det bare finnes opplysninger om gjennom den fornærmedes beskrivelser, generelt ikke er inkludert i materialet. Dersom ubekreftede opplysninger om gjerningsmenn trekkes inn, spesifiseres dette i teksten. Det er verd å bemerke at betegnelsen gjerningsmann ikke innebærer at personen er formelt siktet, tiltalt eller dømt. Undersøkelsen gir et bilde av gjerningsmenn og fornærmede slik de framtrer på anmeldelsesnivået for straffesaken. Tolkningsbegrensninger ved anmeldelsestall Alle undersøkelser av omfang og mørketall når det gjelder voldtekt konkluderer med at kun en liten del av voldtektene som skjer i samfunnet, anmeldes til politiet (Sætre 1997) 3. Mer enn andre typer forbrytelser er voldtekt preget av skam og skyldfølelse. Både tradisjonelle maktforhold mellom kjønn og frykt for negative sanksjoner, virker ugunstig inn på anmeldelsestilbøyeligheten i befolkningen, især der gjerningsmann og fornærmet er nære kjente eller i familie. Materialet over voldtekter som er anmeldt til Oslo politidistrikt gir derfor ikke et bilde av alle voldtekter som ble begått i Oslo i år Man kan ikke trekke generelle slutninger om profilen på voldtekter i Oslo ut fra resultatene i denne undersøkelsen, som kun synliggjør de politianmeldte voldtektenes karakteristika. Omfanget av voldtekter i 2004 Materialet som benyttes i denne voldtektsundersøkelsen inkluderer samtlige 150 voldtekter og forsøk på voldtekt, som ble anmeldt i år Mens antallet anmeldte voldtekter var usedvanlig høyt i året 2000 (158), sank antallet anmeldelser noe i 2001, til 144 og videre til 121 i 2002, for deretter å tilta til hele 150 anmeldelser i Tabell 1: Utvikling i tilfeller av voldtekt og forsøk på voldtekt anmeldt ved Oslo politidistrikt fra 1994 til 2004 (med trendlinje) Sætre, M. 1997: Omfanget av vold. Gjennomgang av dokumentasjon og resultater, HiO-notat 7, side Tabell 1, som viser utviklingen i voldtektsanmeldelser over tid, bygger på Jus 63. Her er saker til overtakelse fra andre politidistrikt inkludert til og med Deretter er det kun anmeldelser med gjerningssted Oslo.

8 Voldtekt i Oslo, Som det framgår senere i rapporten, virker det når man går dypere ned i materialet, som om økningen i antallet anmeldte voldtekter siden 2001 henger sammen med endringer i etnisk landbakgrunn på offeret. Mens 25 av de 144, 17,4%, voldtektsofrene i 2001 hadde bakgrunn fra andre land enn Norge, gjelder dette 51 av de 150 i 2004, altså hele 34,0% av de fornærmede. Når man knytter dette til fornærmedes arbeids- og yrkesliv, synes i alle fall en del av endringene i disse generelle mønstrene å ha sammenheng med det internasjonale kjønnshandelsproblemet i Oslo (trafficking in women) og økt antall overgrep mot utenlandske prostituerte i Oslo. Tabell 2: Omfanget av anmeldte voldtekter og etnisitet på ofre. Oslo politidistrikt 2001 og 2004 År Totalt Norsk Ikke norsk N % N % N % (100) 119 (82,6) 25 (17,4) (100) 99 (66,0) 51 (34,0) De fleste voldtekter som anmeldes i Oslo har skjedd i de sentrale strøkene av byen, primært i kretsen til Grønland politistasjon. I 2001 hadde 55 av de 144 voldtektene (38%) skjedd der, og i 2004 gjaldt det 58 av 150 (38,7%). Tabell 3: Antall anmeldte voldtekter og forsøk på voldtekter og 2004 fordelt på gjerningsstedets politistasjonskrets. 5 Voldtekt Antall registrerte anm eldelser fordelt på stasjonskrets Havna Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Stovner Oslo Ti av voldtektene i 2004 er ikke plassert på stasjonskrets da offeret ikke kan oppgi konkret gjerningssted.

9 Voldtekt i Oslo, Tabell 4: Fordelingen av anmeldte voldtekter og forsøk på voldtekt i Oslo 2004 etter gjerningsstedets politistasjonskrets. N=150. Prosent Voldtekt Prosentvis fordeling av registrerte anmeldelser på stasjonskrets St ovner 9,3 % Oslo 6,7 % Havna 0,0 % Sent rum 17,3 % Manglerud 11,3 % Majorst ua 16,7 % Grønland 38,7 % Risikoen for å bli utsatt for voldtekt synes svært avhengig av tidspunkt på døgnet og ukedag. I materialet over voldtekter anmeldt til Oslo politidistrikt i 2004 er natt til lørdag og natt til søndag forbundet med høyrisiko. Dette mønsteret er stabilt over tid og gjaldt også for anmeldelsene i Især er perioden sent på natten mellom svært belastet, ved at hele 55,4% av de anmeldte voldtektene i 2004 skjedde da. Dette handler ofte om såkalte nachspiel-voldtekter. Det må bemerkes at materialet kan være preget av at hjemmevoldtekter mellom stabile partnere nok er underrepresentert og kan følge et annet tidsmønster. Tabell 5: Gjerningstidspunkt for anmeldte voldtekter Oslo politidistrikt Prosent. N=119 (inkludert kun de voldtekter der er tidsangitt) tre timers intervall MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG Totalt ,4 2,5 2,5 1,7 1,7 6,7 9,2 27, ,0 1,7 0,8 1,7 3,4 10,9 9,2 27, ,8 1,7 1,7 1,7 0,0 1,7 0,8 8, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 0,8 3, ,5 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 4, ,0 2,5 0,0 1,7 0,8 0,8 0,0 5, ,8 5,0 2,5 0,8 0,8 1,7 0,0 11, ,2 0,8 2,5 0,8 0,8 0,8 0,8 10,9 Sum 11,8 14,3 11,8 8,4 7,6 25,2 21,0 100,0 Anmeldelsesprofilen De ulike formene for kriminalitet kjennetegnes ofte av spesielle særtrekk knyttet til fornærmedes og gjerningspersonenes adferd før, under og etter lovbruddet. Sannsynligheten for at fornærmede velger å anmelde forholdet den såkalte anmeldelsestilbøyeligheten, varierer for eksempel mellom lovbruddstyper og som nevnt tidligere er voldtekt kjennetegnet av lav anmeldelsestilbøyelighet og høye mørketall. Men også anmeldelseshastigheten, det vil si lengden på tidsintervallet mellom gjerningstidspunkt og anmeldelsestidspunkt, antas være spesiell for voldtekt, i den forstand at relativt mange fornærmede bruker tid før de velger å anmelde lovbruddet. Bakgrunnen for lavt anmeldelsestempo antas være det samme som grunnen til lav anmeldelsestilbøyelighet

10 Voldtekt i Oslo, når det gjelder voldtekt. Mange voldtekter skjer mellom nærstående personer og preges ofte av skyld- og skamfølelse hos den fornærmede. Også maktforholdet mellom partene og angst for både overgripers og omgivelsenes reaksjoner, fører til tilbakeholdenhet. I noen anmeldelser gir offeret uttrykk for at hun opprinnelig ønsket å glemme og fortrenge overgrepet, men ettersom tiden går blir nettopp anerkjennelse av historien gjennom å anmelde forholdet, en viktig del av prosessen med å bearbeide det psykiske traumet etter voldtekten. Fra år 2000 til 2001 syntes det å være en sterk forbedring i anmeldelsestempoet for voldtekt (uten forsøk voldtekt), i den forstand at i 2001 hadde hele 76,6% av anmeldelsene blitt inngitt i løpet av én måned etter gjerningstidspunktet, mot 65,3% i år Dette holder seg relativt stabilt i 2004, men nå har andelen som anmelder mer enn ett år etter gjerningstidspunktet økt på bekostning av andelen anmeldelser inngitt i løpet av første året. Det er uklart hva denne endringen kan skyldes. Tabell 6: Fordeling av anmeldte voldtekter (uten forsøk voldtekt) ved Oslo politidistrikt 2000, 2001 og 2004 etter hvor lang tid etter gjerningstidspunktet at voldtekten blir anmeldt. Prosent. Tidsintervall mellom voldtekt og anmeldelsestidspunkt Andel anmeldelser % 2000 N=123 Andel anmeldelser % 2001 N=120 Andel anmeldelser % 2004 N=129 Innen en måned 65,3 76,6 75,2 Innen neste 11 måneder 24,0 16,7 9,3 Mer enn ett år etter 10,7 6,7 15,5 Sum Fornærmede I voldtektsanmeldelsene som ble inngitt til Oslo politidistrikt i år 2004 var det én fornærmet i hver sak. Materialet omfatter dermed 150 fornærmede, hvorav 148 kvinner og 2 menn. I presentasjonen av materialet om voldtektsofre behandles menn og kvinner samlet og offeret refereres til som hun. Aldersprofil - fornærmede Voldtektsanmeldelsene omhandler ofre i alle aldre, men voldtektsrisikoen er størst for de under 30 år. Gjennomsnittlig alder for fornærmede er på gjerningstidspunktet 25,6 år i 2004, og har dermed sunket noe, fra 27,1 år i Dersom vi ser på gjennomsnittlig alder på anmeldelsestidspunktet kommer vi til 26 år. Snittalderen for voldtektsofre er betydelig lavere enn for ofre for vold og ran. Tabell 7: Fornærmedes alder, prosentvis fordeling. Oslo politidistrikt N=150. V o ld te k t F o rn æ rm e d e s a ld e r p å g je rn in g s tid s p u n k te t å r 1 7,3 % å r 8,0 % 5 0 å r--> 1,3 % < å r 6,7 % å r 2 0,7 % å r 4 6,0 %

11 Voldtekt i Oslo, Selv om snittalderen på voldtektsofre synker, skyldes ikke det en økning av andelen ofre blant de aller yngste. Tvert om, i 2001 var 8% av de fornærmede i voldtektsanmeldelsene under 15 år, mens dette er redusert til 6,7% i Det må bemerkes at anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn og unge kan behandles som flere typer straffebrudd enn voldtekt, blant annet som incest og utuktig omgang med mindreårig. I denne undersøkelsen av voldtektsmaterialet, er kun de unge inkludert der forholdet er kodet som voldtekt eller både voldtekt og andre lovbrudd. Dersom også ofre for de andre typene seksuallovbrudd ble inkludert i materialet, ville snittalderen vært lavere. De fleste av de fornærmede i voldtektsanmeldelsene, er i alderen år. Dette gjaldt 42,0% i 2001, men har økt til 46% i Også i aldersgruppen under dette, de mellom 16 og 19 år har det vært en økning ved at 15% av ofrene var i denne alderen i 2001, mot 20,7% i Kun 1,3% av ofrene var over 50 år i anmeldelsene som ble inngitt 2004, mot 3% i Etnisk profil - fornærmede De fleste voldtektsofrene i de anmeldte sakene ved Oslo politidistrikt, har norsk etnisk bakgrunn. 6 I år 2000 gjaldt dette 80% av de fornærmede og i 2001 utgjorde de 82,6%. For anmeldelsene i 2004 var imidlertid andelen ofre med norsk etnisk landbakgrunn sunket markant, til 65,3%. I Oslos befolkning generelt utgjør personer med utenlandsk bakgrunn 22,3% av befolkningen (SSB), og norsk etniske utgjør 77,7%. I motsetning til situasjonene for 2000 og 2001 må innvandrere og utlendinger dermed sies å være vesentlig overrepresentert blant ofrene i de anmeldte voldtektssakene i Den generelle veksten i antallet anmeldte voldtekter de siste årene kan antakelig tilskrives det økte antallet ofre med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Særlig vekst er det i gruppen fra Europa utenom Norge, og da særlig Øst-Europa. I 2001 hadde 9 fornærmede europeisk bakgrunn utenfor Norge, i 2004 var denne gruppen fordoblet til 20 personer. I 2001 hadde 89% av voldtektsofrene etnisk landbakgrunn fra et europeisk land, men denne andelen har sunket til 78,7% i anmeldelsene fra Av de med bakgrunn fra annet kontinent, kommer de fleste fra Afrika (6,7%), Asia (6,7%) eller Midt-Østen (5,3%). 7 Tabell 8: Fornærmedes etniske bakgrunn (Europa inkl. Norge). Prosentvis fordeling. Oslo politidistrikt N=150 Voldtekt Fornæ rmede etnisk profil Splitter man materialet ned på nasjonalitet, er en rekke land (30) M idt-ø sten 5,3 % Am erika representert. De flest ikke-norske Asia 2,7 % 6,7 % fornærmede har imidlertid bakgrunn fra Litauen (8), Russland (3) og Sverige (2). Fra ikkeeuropeisk område er spredningen på Europa landbakgrunn stor, men med 4 78,7 % fornærmede fra henholdsvis Pakistan og Irak og 2 fra Marokko, Somalia, Vietnam, Thailand, Tyrkia og Cuba. 6 Norsk etnisk bakgrunn = Minst én av foreldrene er født i Norge. Annen etnisk bakgrunn = Begge foreldre er født i annet land enn Norge. 7 Midt-Østen inkluderer ikke Egypt, men Tyrkia og statene innenfor Den Arabiske Halvøy (inkl. Iran). Europa Afrika 6,7 % inkluderer også Øst-Europa, også Russland.

12 Voldtekt i Oslo, Rus og påvirkning - fornærmede Det er en tendens til at stadig flere av de som anmelder voldtekt var ruspåvirket da overgrepet skjedde. Det er primært andelen alkoholpåvirkede ofre som øker. I år 2000 var halvparten av ofrene ruspåvirket, og i 2001 økte denne andelen til 57,6%, herav 43,8% beruset på alkohol. I anmeldelsene fra 2004 var hele 63,3% (95) av de fornærmede ruspåvirket, hvorav 50% (70) av alkohol. Tabell 9: Fornærmedes påvirkning av alkohol eller narkotika 2000, 2001 og Prosentvis fordeling. Oslo politidistrikt. N=144, 121, 150. Voldtekt Fornærmedes påvirkning Voldtekt Fornærmedes påvirkning Ikke påvirket 42 % Alkohol 44 % Alkohol 38 % Ikke påvirket 50 % Narkotika 14 % Narkotika 12 % Voldtekt Fornærmedes påvirkning Ikke påvirket 37 % Alkohol 50 % Narkotika 13 % Prostitusjon - fornærmede Antallet og andelen prostituerte 8 blant voldtektsofre var stigende, fra seks (5%) av 121 fornærmede i år 2000 til 13 (9%) i Samtlige av disse hadde norsk etnisk bakgrunn. I anmeldelsene fra 2004 har flere av de prostituerte fornærmede annen etnisk profil enn norsk. Totalt ble det registrert 13 (8,7%) anmeldelser hvor fornærmede var prostituert, og kun èn av disse har norsk etnisk landbakgrunn. For øvrig kommer de fra Litauen (7), Russland (3), Albania (1) og Colombia (1). Fornærmedes profil for yrkes- og arbeidslivstilknytning Gjennom egne undersøkelser har Oslo politidistrikt forsøkt å kartlegge voldtektsofre og gjerningsmenns tilknytning til arbeidsmarked og utdanning. Gjennom å knytte persondata og avhørsdata til arbeidstakerregistre og enhetsregisteret i Brønnøysund, har det vært mulig å dokumentere eventuelt ansettelsesforhold og foretaksvirksomhet, mens konklusjonene som gjelder skole og utdanningsinstitusjoner har vært vanskeligere å få verifisert. Resultatet er at andelen registrert som ikke i arbeid kan ha blitt misvisende stor, siden mange av disse nok er under utdanning og ikke er arbeidsløse eller utenfor arbeidslivet av andre grunner. 8 Med prostituert menes her personer som i anmeldelsen selv oppgir at de arbeider som prostituerte og at voldtekten har sammenheng med dette.

13 Voldtekt i Oslo, Tabell 10: Arbeidslivs- og utdanningstilknytning for fornærmede i voldtektssaker Oslo politidistrikt. Fornærmede 2004 Totalt Norsk Ikke norsk N % N % N % Sosial/trygd/ikke i arbeid 64 43, , ,1 Helse/omsorg 17 11, ,2 5 9,8 Idrett/kultur 5 3,4 4 4,1 1 2,0 Butikk/service/håndverk 26 17, ,4 7 13,7 Kontor/administrasjon/utdan ning 39 26, , ,6 Asyl 2 1,3 0 0,0 2 3,9 Usikker arbeidstype 4 2,7 4 4,1 1 2,0 Totalt Det er relativt lik profil for arbeidslivstilknytning for voldtektsofre med norsk og ikke-norsk etnisk bakgrunn. Totalt var 43,0% av ofrene ikke registrert med tilknytning til verken jobb eller utdanning, eventuelt oppga i avhøret at de var trygdet eller sosialklienter. Dette gjaldt noen flere av de med ikke-norsk bakgrunn (47,1%) enn de med norsk (31,6%). Den største gruppen ansatte var tilknyttet kontor/administrasjon eller undervisning (26,5%) herunder også studenter og elever. Dette utgjorde 28,6% av de norske og 21,6% av de utenlandske fornærmede. Deretter fulgte ansatte i butikk/service/håndverk (17,4%) og ansatte i helse/omsorg (11,4%). Gjerningsmannen Opplysninger om gjerningsmenn i anmeldte voldtekter stammer i stor grad fra fornærmedes beskrivelser. Hvis gjerningsperson pågripes kan opplysninger bekreftes og rettes ut fra personens egne opplysninger. Andre dokumenter i saken og offentlige registre, som Folkeregistre, kan også bidra til å bekrefte opplysningene. I noen tilfeller kan fornærmedes opplysninger ikke bekreftes, men vil likevel kunne bidra til å gi et mer utfyllende og nyansert bilde av gjerningsmenn. I denne sammenhengen presenteres kun bekreftede opplysninger, dersom ikke annet er spesifisert. I materialet for 2004 er det opplysninger om 110 forskjellige mistenkte/siktede personer. I enkelte av de registrerte voldtektene er det flere gjerningsmenn og det er også anmeldelser hvor de samme gjerningsmennene er mistenkt/siktet for å ha voldtatt flere kvinner. Dette gjør at vi i enkelte tabeller gjør beregninger ut fra antall forskjellige personer/gjerningsmenn (N=110) og andre steder ut fra antall forhold, det vil si kombinasjon av gjerningsmann og det enkelte lovbrudd(n=131). Kjønnsprofil gjerningsmann Kjønnsprofilen på gjerningsmenn er maksimalt skjev og dette trekket holder seg stabilt over tid. I samtlige av voldtektene som ble anmeldt i år 2001, var det menn som ble anmeldt som gjerningspersoner. Det samme gjelder for 2004.

14 Voldtekt i Oslo, Antall - gjerningsmann I 19 (12,7%) av de 149 anmeldelsene i 2004 som vi har tilstrekkelige opplysninger om gjerningsmann, gir fornærmede opplysninger om flere enn en gjerningsmann. Antallet varierer da fra to til 6 gjerningsmenn. Hele 11 av de oppgitte gjerningsmenn er mistenkt eller siktet for to eller flere voldtekter. Dette er relativt stabilt med situasjonen i 2001, der det i 14 (10%) av de 144 anmeldelsene ble oppgitt flere enn en gjerningsmann. Etnisk profil gjerningsmann Liksom i 2000 og 2001 er den etniske profilen for anmeldte gjerningsmenn skjev også i anmeldelsene fra 2004, sammenliknet med den etniske befolkningssammensetningen i Oslo. Skjevheten synes forsterket fra Mens et mindretall, 47%, av de registrerte gjerningsmenn i år 2001 hadde norsk etnisk bakgrunn, var dette krympet ytterligere til 36,4% i Situasjonen i 2004 ligger dermed på samme urovekkende nivå som i 2000, da kun 35,0% av de anmeldte gjerningsmennene hadde norsk etnisk bakgrunn. Tabell 11: Gjerningsmannens etniske bakgrunn. Prosentvis fordeling. Oslo politidistrikt 2001 og N=115 og 110. Voldtekt Anmeldt gjerningsmann Voldtekt Anmeldt gjerningsmann N=110 Midt-Østen 23 % Norge 47 % Midt-Østen 20,9 % Norge 36,4 % Asia 7 % Afrika 10 % Amerika 6 % Europa 7 % Asia 10,0 % Afrika 19,1 % Amerika 2,7 % Europa 10,9 % Splitter man materialet i 2004 ned på nasjonalitet er det gjerningsmenn med landbakgrunn fra 35 forskjellige nasjoner. Den største gruppen kommer fra Norge (40) og dernest følger Irak (12), Somalia (6), Tyrkia, Pakistan og Litauen (4), Marokko og Iran (3). Øvrige nasjoner har en eller to gjerningsmenn. Aldersprofil gjerningsmann Gjennomsnittsalderen for de anmeldte og bekreftede voldtektsmennene var 32,7 år i 2000, økte til 35,7 år i 2001, men antallet unge gjerningsmenn øker i 2004 og snittalderen har sunket til 29,5 år. De fleste gjerningspersoner er mellom 20 og 40 år, enten de har norsk etnisk bakgrunn eller har annen etnisk opprinnelse. Overrepresentasjoner av personer med annen etnisk bakgrunn er størst for gjerningsmenn under 30 år, og jo eldre gjerningsmannen er desto mer dominerer personer med norsk bakgrunn. Ulikheten i aldersprofil på norske og utenlandske gjerningsmenn kommer klarest til uttrykk i forskjeller i snittalder, som for norske gjerningsmenn er 35 år i 2004, mens den for de med annen etnisk bakgrunn er 26,4 år.

15 Voldtekt i Oslo, Tabell 12: Gjerningsmannens alder, fordelt etter etnisk bakgrunn. Oslo politidistrikt N=110 Voldtekt Anmeldt gjerningsmann N= <--15 år år år år år 50 år--> Norsk Ikke norsk Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen for mistenkt gjerningsmenn i voldtektsmaterialet 2004 totalt og etter etnisk bakgrunn som norsk eller ikke-norsk. Oslo politidistrikt Tabell 13: Aldersfordelingen for mistenkt gjerningsmenn i voldtektsmaterialet 2004 totalt og etter etnisk bakgrunn som norsk eller ikke-norsk. Oslo politidistrikt <--15 år år år år år 50 år--> N % N % N % N % N % N % N % Totalt 2 (1,8) 20 (18,2) 44 (40,0) 22 (20,0) 14 (12,7) 8 (7,3) 110 (100) Norsk 1 (2,5) 3 (7,5) 10 (25,0) 12 (30,0) 8 (20,0) 6 (15,0) 40 (100) Ikke norsk 1 (1,4) 17 (24,3) 34 (48,6) 10 (14,3) 6 (8,6) 2 (2,9) 70 (100) Andelen unge gjerningsmenn stiger og særlig blant de med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I 2004 var over 25% av gjerningsmennene med annen etnisk bakgrunn under 20 år, mot 10% av de norske gjerningsmennene. Rus og påvirkning gjerningsmann Andelen ruspåvirkede gjerningsmenn har økt fra 31,7% i 2000 til 52,7% i Økningen skjer i alle aldersgrupper. For 2004 er det især andelen narkotikapåvirkede gjerningsmenn som vokser, og de utgjør nå 15,3% av gjerningsmennene, mot 6,1% i 2001 og 7,3% i Det er imidlertid særlig i den sterkt voksende aldersgruppen år at narkotikarus tiltar betydelig, og i denne aldersgruppen var hele 9 av gjerningsmennene påvirket av narkotiske stoffer. Tabell 14: Antall og andel alkohol og narkotikapåvirkede gjerningsmenn 2000, 2001 og Oslo politidistrikt N= Alkohol 28 (25,5%) 49 (42,6%) 49 (37,4%) Narkotika 8 (7,3%) 7 (6,1%) 20 (15,3%) Ruspåvirket totalt 36 (32,7%) 56 (48,7%) 69 (52,7%) Gjerningsmannens profil for yrkes- og arbeidslivstilknytning Liksom for fornærmede har Oslo politidistrikt forsøkt å kartlegge voldtektsforbryterens tilknytning til arbeidsmarked og utdanning. Gjennom å knytte persondata og avhørsdata til arbeidstakerregistre og enhetsregisteret i Brønnøysund, har det vært mulig å dokumentere

16 Voldtekt i Oslo, eventuelt ansettelsesforhold og foretaksvirksomhet, mens konklusjonene som gjelder skole og utdanningsinstitusjoner har vært vanskeligere få verifisert. Som for fornærmede kan resultatet være at andelen registrert som ikke i arbeid kan ha blitt misvisende stor, siden mange av disse nok er under utdanning og ikke er arbeidsløse eller utenfor arbeidslivet av andre grunner. Tabell 15: Arbeidslivs- og utdanningstilknytning for fornærmede i voldtektssaker Oslo politidistrikt. Mistenkt/siktede 2004 Totalt Norsk Ikke norsk N % N % N % Sosial/trygd/ikke i arbeid 32 29,1 9 22, ,9 Helse/omsorg 6 5,5 3 7,5 3 4,3 Idrett/kultur 1 0,9 1 2,5 0 0,0 Butikk/service/håndverk 39 35, , ,7 Kontor/administrasjon/utdanning 19 17, ,5 6 8,6 Asyl 13 11,8 0 0, ,6 Usikkert arbeidstype 0,0 0,0 0,0 Totalt , , ,0 De fleste anmeldte voldtektsforbrytere er knyttet til arbeidslivet eller studier, men for 29,1% var det ikke mulig å dokumentere en slik tilknytning. Andelen uten slik dokumentert tilknytning var større blant gjerningsmenn med annen etnisk landbakgrunn enn norsk (32,9%) enn norsk etniske (22,5%). En drøy tredjedel av både norske og utenlandske gjerningsmenn (hhv. 35,0% og 35,7%) var ansatt innenn butikk/service/håndverk. For de med norsk etnisk bakgrunn var omtrent en like stor gruppe knyttet til kontor/administrasjon/utdanning (32,5%), mens dette gjaldt kun 8,6% av de anmeldte forbryterne med utenlandsk landbakgrunn. Blant disse var derimot 18,6% registrerte asylsøkere. Gjerningssteder - voldtekter De fleste anmeldte voldtekter har skjedd hjemme i en privat bolig og tendensen er stigende. Dette gjaldt over halvparten, 55,4% (67), av de 121 voldtektene som ble anmeldt i år 2000, og økte til 61,1% (88) av de 144 voldtektene i I 2004 skjedde hele 69,1% (103) av de 149 anmeldte voldtektene på bopel. Det ble ønsket besøksforbud av fornærmede i 18 av voldtektsanmeldelsene. Tabell 16: Gjerningssteder for voldtekter anmeldt år 2000 (uten forsøk), 2001 og 2004, Oslo politidistrikt. Hele tall og prosent. (N=121, 144 og 149) Gjerningssted 2000(uten forsøk) Gjerningssted Antall % Antall % Antall % Bopel 67 55, , ,1 Restaurant 8 6,6 5 3,5 9 6,0 Ute 23 19, , ,8 Taxi pirattaxi 4 3,3 5 3,5 1 0,7 Bil campingv. 6 5,0 2 1,4 2 1,3 Arbeids sted 5 4,1 2 1,4 2 1,3 Hotell 5 4,1 5 3,5 0 0,0 Annet 3 2,5 7 4,9 7 4,7 Totalt ,

17 Voldtekt i Oslo, Av de 149 voldtektsanmeldelsene Oslo politidistrikt mottok i år 2004, hadde kun 16,8% (25) skjedd utendørs, hvilket er en nedgang fra foregående år. Det bør bemerkes at voldtekter som skjer på bopel ikke utelukkende inkluderer personer som kjenner hverandre godt, som for eksempel kjærestepar og ektefeller. I over halvparten av overgrepene der gjerningsmann er ukjent for offeret, skjer voldtekten i privat bolig. I noen av tilfellene handler dette om personer som drar sammen hjem eller på nachspiel, etter å ha møttes på byen. Tretti av alle voldtektsanmeldelsene handler om overgrep som har skjedd på nachspiel. I 22 av disse hadde fornærmede og gjerningsmannen truffet hverandre samme dag/kveld. De resterende 8 var mellom bekjente(6) og venner(2). På den annen side handler 17 av voldtektene om overraskende overfall som skjer utendørs og uten foranledning. To av disse skjer i forbindelse med at offeret skal låse seg inn på bopel. Tabell 17: Gjerningssteder fordelt for anmeldt voldtekt (uten forsøk) der gjerningsmannen er kjent eller ukjent for fornærmede. Oslo politidistrikt 2001,2004. Gjerningssted Ukjent for fornærmede i % Kjent for fornærmede i % Total i % Arbeidssted 0,0 0,0 3,1 0,00 1,7 (2) 0 Bopel 16,1 23,7 15,6 16,2 15,8 (19) 19,7 (25) Fornærmede bopel 8,9 11,9 48,4 51,5 30,0 (36) 33,1 (42) Gj.mann bopel 21,4 20,3 18,8 20,6 20,0 (24) 20,5 (26) Restaurant 5,4 15,3 0,0 0,0 2,5 (3) 7,1 (9) Ute 33,9 22,0 3,1 5,9 17,5 (21) 13,4 (17) Taxi/pirattaxi 5,4 1,7 0,0 0,0 2,5 (3) 0,8 (1) Bil/campingvogn 0,0 1,7 3,1 0,0 1,7 (2) 0,8 (1) Hotell 3,6 1,0 4,7 0,0 4,2 (5) 0 Annet 5,4 3,4 3,1 5,9 4,2 (5) 4,7 (6) Totalt 100 (N=56) 100 (N=59) 100 (N=64) 100 (N=68) 100 (N=120) 100 (N=127) Liksom i materialet fra 2001 er det fremdeles slik at andelen som melder om prostitusjons på bolig er atskillig større blant ofre med utenlandsk landbakgrunn enn norske. Forskjellen er imidlertid atskillig mindre i anmeldelsesmaterialet fra 2004, primært grunnet flere anmeldte boligvoldtekter blant de norske, men også fordi andelen med annen etnisk bakgrunn som anmelder voldtekt begått på bolig, er synkende. Åttiåtte prosent av de fornærmede med annen etnisk herkomst meldte at voldtekten hadde skjedd på bopel i 2001, mot 82,2% i Femtifem prosent av ofrene med norsk bakgrunn anmeldte voldtekt begått på bopel i 2001, mot 68,3% i Tabell 18: Gjerningssteder for voldtekter (uten forsøk) fordelt etter fornærmedes etniske bakgrunn, Oslo 2004 Gjerningssted Norsk Ikke norsk Prosent norsk Prosent ikke norsk Antall Prosent Bopel ,3 82, ,2 Restaurant 6 3 7,3 6,7 9 7,1 Ute ,1 6, ,4 Taxi pirattaxi 1 0 1,2 0,0 1 0,8 Bil campingv ,0 2,2 1 0,8 Annet 5 1 6,1 2,2 6 4,7 Totalt ,0 100, ,0

18 Voldtekt i Oslo, Relasjonen mellom fornærmede og gjerningsmann Drøye halvparten (50,7%) av voldtektsofrene i år 2001 ble utsatt for overgrep fra en totalt ukjent person eller anonym kunde, og denne andelen er stabil i 2004 (50,3%). Fjorten av de fornærmede som ble voldtatt av ukjent person, forteller at det var flere gjerningsmenn som sto bak overgrepet. Relasjonsmønsteret mellom voldtektsoffer og gjerningsmann har for øvrig holdt seg svært stabilt siden Tabell 19: Relasjonen mellom fornærmet og gjerningsmann totalt, for fornærmede med norsk etnisk bakgrunn og for de med annen etnisk. Voldtekt inkludert forsøk. Prosent. Oslo 2001, 2004 Relasjon Totalt Norsk Ikke norsk Ukjente/Kundeforhold 50,7 50,3 58,8 56,1 12,0 39,2 Bekjente/venner 23,6 28,2 21,0 25,5 36,0 33,3 Partner/ekspartner 22,2 21,5 17,6 18,4 44,0 27,5 Familie 3,5 0,0 2,5 0,0 8,0 0,0 Totalt 100,0 N= ,0 N= ,0 N= ,0 N=98 100,0 N=25 100,0 N=51 Fremdeles er det også slik at profilen på relasjonen mellom ofre og overgripere i anmeldte voldtektssaker, varierer sterkt med ofrenes etniske tilhørighet. Ulikheten er imidlertid avtakende på grunn av betydelige endringer i relasjonsmønsteret for voldtektsofrene med annen landbakgrunn enn norsk. Mens det i 2001 kun var 12,0% av disse som anmeldte voldtekt begått av totalt ukjente personer eller personer man sto i anonymt kundeforhold til, er denne andelen økt til nær 40 prosent (39,2%) i Ofre med norsk etnisk bakgrunn anmelder ukjente gjerningsmenn og anonyme kunder i 56,1% av anmeldelsene i Den store endringen i relasjonsmønstre for ofre med annen etnisk bakgrunn handler om at det er tilkommet flere unge og sårbare utenlandske prostituerte til Oslo i løpet av perioden. Våpen, trusler og andre maktmidler Voldtekt innebærer at noen tvinges til å inngå i seksuelle handlinger og forhold, mot egen vilje. Gjerningsmannens bruk av tvangsmidler for å få sin vilje gjennom, kan variere fra direkte vold til mer subtile former for trusler og press. Gjennomgangen av tvangsmetoder er basert på opplysninger fra de 149 ofrene for voldtekt eller forsøk på voldtekt. I hovedsak holder mønsteret i maktbruk seg stabilt, og i anmeldelsene fra både 2000, 2001 og 2004 var trusler/tvang det viktigste maktmiddelet, som ble oppgitt i nær halvparten av anmeldelsene. En annen viktig maktform er fysiske slag, spark eller annen form for juling, som i 2004 nevnes i 16,8% av anmeldelsene. Hyppigere nevnes imidlertid at man mener seg voldtatt i ubevisst tilstand enten fordi man var blitt dopet ned eller at man sov. Stadig flere nevner en slik maktsituasjon som ramme for overgrepet, andelen har økt fra 10,7% i 2000, til 13,0% i 2001 og hele 18,1% i Fremdeles rapporteres det relativt sjelden om bruk av våpen eller kniver.

19 Voldtekt i Oslo, Tabell 20: Bruk av maktmidler blant anmeldte voldtektsmenn. Oslo politidistrikt 2000, 2001 og 2004 Maktmiddel N % N % Dopet (sover) 13 (10,7%) 19 (13%) 27 (18,1%) Kniv/skarp gjenstand 7 (5,8%) 7 (4,8%) 3 (2,0%) Skytevåpen 2 (1,7%) 1 (0,7%) 1 (0,7%) Slag/juling 16 (13,2%) 14 (9,7%) 25 (16,8%) Trusler/tvang 48 (40,0%) 63 (43,8%) 69 (46,3%) Ikke oppgitt 35 (30,0%) 38 (26,4%) 23 (15,4%) Annet 1 (0,7%) 1 (0,7%) Totalt 121 (100) 144 (100) 149 (100) Behov for medisinsk hjelp Langt flere av voldtektsofrene i anmeldelsene i 2004 oppsøker medisinsk hjelp i etterhånd (72,0%), enn det som var tilfellet i 2001 (46,5%). Tilbøyeligheten til å oppsøke lege har alltid variert med ruspåvirkning, men den dramatiske økningen i 2004 skjer på tvers av dette og gjelder for samtlige grupper av ofre uavhengig av rus. Tabell 21: Fornærmede voldtektsofre som oppsøker lege, fordelt etter om de var påvirket av alkohol og narkotika eller ei, Oslo politidistrikt 2001 og 2004 Påvirkning Totalt antall fornærmede Totalt antall fornærmede Har oppsøkt lege 2001 Har oppsøkt lege N (%) N (%) Ikke påvirket/ikke (26,2) 29 (52,7) oppgitt Alkohol (61,9) 62 (82,7) Narkotika (60,0) 17 (85,0) SUM (46,5) 108 (72,0) Saksbehandling og avgjørelser Hva skjer med voldtektsanmeldelsene etter at politiet har mottatt dem? Materialet nedenfor viser saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for alle voldtektssaker som var til behandling ved Oslo politidistrikt 1999 til 2004 Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for voldtektssaker er forbedret fra 361 dager i 2000 til 262 i Når forsøk på voldtekt inkluderes øker saksbehandlingstiden i 2004 til 298. Med oppklarte saker menes saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse eller saker som blir henlagt, f. eks. som intet straffbart forhold bevist. Oppklaringsprosenten varierer noe fra år til år, men med unntak fra toppåret 2002 med oppklaringsprosent på 45,2%, ligger snittet for oppklaring på rundt 35% av sakene. Dette er også resultatet i Inkluderes forsøkene på voldtekt 2004, synker oppklaringsprosenten til 20,0%. Tabell 22: Saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for voldtektssaker For 2004 også for forsøk på voldtekt. Oslo politidistrikt. Jus (Forsøk) Antall oppklarte voldtektssaker Oppklaringsprosent 39,6 33,6 37,6 45,2 33,7 35,0 20,0 Saksbehandlingstid (snitt antall dager)

20 Voldtekt i Oslo, På studietidspunktet, 1. november 2005, var 10,8% (16) av voldtektsanmeldelsene inklusive forsøkene fra 2004, ennå ikke påtaleavgjort. I 20,4% av anmeldelsene 2004 var det per 1. november 2005 tatt ut tiltalebeslutning. Tabell 23: Status i saksbehandlingen av voldtektsanmeldelser (inklusive forsøk) fra 2004 per 1. november 2005 Status for anmeldelser innkommet 2004, per 1. Voldtekt 2004 Inkl. forsøk voldtekt november 2005 N % Ikke påtaleavgjort 16 10,8 Tiltalebeslutning 30 20,4 Henlagt ,7 SUM Flere samfunnsaktører har uttrykt bekymring for den høye henleggelsesfrekvensen i voldtektssaker. Det er derfor grunn til å forfølge og forstå hva som er grunnene til at denne typen saker henlegges. I de fleste tilfeller har voldtektsanmeldelsen ført til etterforskning mot en eller flere mulige gjerningsmenn. Dette gjaldt 59,8% av påtaleavgjorte saker anmeldt I 40,2% av anmeldelsene ble saken henlagt uten gjerningsperson. Tabell 24: Fordelingen av henlagte anmeldelser 2000, 2001 og 2004 etter avgjørelsesnivå. Oslo politidistrikt 2001 Henleggelser Voldtekt 2000 Voldtekt 2001 Forsøk voldtekt 2001 Voldtekt 2004 inkl. forsøk N % N % N % N % Henlagte anmeldelser med 44 (58,7) 61 (70,9) 5 (29,4) 73 (59,8) gjerningsperson (saksnivå) Henlagte anmeldelser uten 31 (41,3) 25 (29,1) 12 (70,6) 43 (40,2) gjerningsperson (anmeldtnivå) SUM henleggelser 75 (100) 86 (100) 17 (100) 107 (100) Nedenfor er avgjørelsesgrunnlaget for henleggelsene spesifisert når det gjelder voldtektsanmeldelser Oslo politidistrikt mottok i Det må her presiseres at antallet henleggelsesavgjørelser (116) avviker fra antall henlagte anmeldelser (107) fordi henleggelsene viser til antallet anmeldte/siktede gjerningsmenn i anmeldelsene, og ikke anmeldelsene i seg selv. Flere anmeldte/siktede gjerningsmenn i enkeltsaker gir flere avgjørelser enn antall anmeldelser. Den vanligste henleggelsesgrunnen for saker mot mistenkt/siktet, er i 2004 henleggelse på grunn av bevisets stilling (72,6%). Den nest vanligste grunnen er at intet straffbart er bevist (16,4%).

21 Voldtekt i Oslo, Tabell 25: Voldtektsanmeldelser mottatt år 2004 ved Oslo politidistrikt fordelt etter status og avgjørelse i straffesaksbehandlingen per 1, november Henleggelsesgrunn for anmeldt voldtekt og Antall % forsøk på voldtekt anmeldelser registrert i 2004 Antall personer anmeldt/siktet, dernest henlagt Henlagt på grunn av bevisets stilling 53 72,6 Henlagt på grunn av tvil om gjerningsmannens 1 1,4 strafferettslige tilregnelighet Henlagt på grunn av foreldelse 1 1,4 Henlagt; intet straffbart bevist 12 16,4 Henlagt; åpenbar grunnløs/ikke straffbart 4 5,5 Henlagt; ikke rimelig grunn undersøke om det er et 2 2,7 straffbart forhold Henlagte anmeldelser uten kjent gjerningsmann totalt : Henlagt; mangel på opplysninger om 33 76,7 gjerningsmann Henlagt mangel på bevis 3 7,0 Henlagt fordi forholdet ikke er straffbart 3 7,0 Henlagt, ikke rimelig grunn til å undersøke om det 4 9,3 foreligger straffbart forhold (strprl. 224, 1.ledd) (Sendt annet politidistrikt til overtakelse) (3) 0 SUM henleggelser En gjennomgang av dokumentene i saker som ble henlagt på grunn av bevisets stilling, avdekker at henleggelsen i 18 tilfeller har sammenheng med at fornærmede ikke ønsker å anmelde (8) eller trekker påtalebegjæringen tilbake (8). Det finnes flere grunner til at fornærmede trekker påtalebegjæringen, blant annet oppgis at hun ikke føler seg sterk nok til å følge opp anmeldelsen og helst vil glemme alt, at partene har gjort opp seg imellom og at familiene har kommet til minnelige ordninger. I disse tilfellene, der fornærmede ikke ønsker videre samarbeid med politiet og heller ikke vil vitne i en eventuell rettssak, kan resultatet bli at politiet finner det nødvendig å henlegge saken på grunn av bevisets stilling. Henleggelser, som skjer uten at politiet har kunnet identifisere gjerningspersonen, skjer som regel nettopp fordi man mangler opplysninger om gjerningsmannen. 9 For nærmere forklaring og definisjon av hva de ulike henleggelseskodene betyr og når de skal anvendes, se rundskriv fra Riksadvokaten Del II-nr. 3/1988: Enkelte henleggelsesformer.

22 Voldtekt i Oslo, Avslutning Samlet analyse av data Voldtektsundersøkelsen 2004 for Oslo politidistrikt bygger videre på undersøkelser fra foregående år, men inkluderer både anmeldte voldtekter og forsøk på voldtekt. Etter et rekordår for antallet anmeldte voldtekter (inklusive forsøk) i 2000, sank antallet fra 158 til 144 anmeldelser i 2001, men i 2004 er antallet igjen høyt; 150 anmeldelser. Den siste økningen synes å ha sammenheng med flere nachspielvoldtekter, mer rus og at flere kvinner med utenlandsk landbakgrunn anmelder overgrep. Det virker som om problemene knyttet til vekst i den internasjonale kjønnshandelen i Oslo gjenspeiles i de generelle voldtektsmønstrene for Oslo, blant annet ved at et økt antall østeuropeiske kvinner anmelder voldtekt og flere av de fornærmede er prostituerte. Det er også verd å bemerke at voldtektsmennene blir stadig yngre og i større grad er påvirket av narkotika under ugjerningen. De fleste voldtekter, rundt 75%, anmeldes innen en måned etter at overgrepet skjedde. Dette mønsteret er stabilt med situasjonen i Derimot er det en betydelig økning i andelen som anmelder voldtekten mer enn ett år etter hendelsen. Dette gjelder 15,5% av anmeldelsene i 2004, mot kun 6,7% i Det er uklart hva denne endringen skyldes. Gjennomsnittsalderen for fornærmede er synkende, fra 27,1 år i 2001 til 25,6 år i Andelen unge ofre, både i den yngste aldersgruppen fra 16 til 19 år og i gruppen år, har økt, mens andelen eldre har sunket. Dette har antakelig sammenheng både med økningen i antall nachspielvoldtekter som skjer inne på bopel og, på den annen side, antallet ofre med utenlandsk landbakgrunn, især østeuropeisk, som jobber som prostituerte og som har anonym kunderelasjon til gjerningsmannen. Andelen ofre som var ruspåvirket da voldtekten fant sted, øker og utgjør nå 63,3% av de fornærmede, mot rundt 50% i år I samtlige anmeldelser av voldtekt opplyses det at mistenkte var mann, og i 19 av anmeldelsene opplyses det om at det var flere enn èn gjerningsmann. Snittalderen er synkende og i 2004 var den på 29,5 år mot 35,7 i Skjevheten de foregående år hva gjelder etniske bakgrunn for voldtektsmenn sammenliknet med befolkningen ellers, forsterkes i Et mindretall på 47,0% med norsk etnisk bakgrunn i 2001 var i 2004 krympet til 36,4%. Rundt 20% av gjerningsmennene 2004 har landbakgrunn fra hhv. Midt-Østen og Afrika. Overrepresentasjonen av gjerningsmenn med annen etnisk bakgrunn enn norsk er størst blant de yngste overgriperne. Det er en markant økning i andelen gjerningsmenn som er ruspåvirket når overgrepet skjer, fra 31,7% i 2000 til hele 52,7% i For 2004 er det især andelen narkotikapåvirkede gjerningsmenn som vokser, fra å utgjøre 6,1% av gruppen i 2001 til 15,3% i Det er især blant de unge voldtektsmennene i alderen år at narkotikapåvirkningen øker og i 2004 var nær halvparten (9) av de 20 gjerningsmennene i denne gruppen i narkotikarus da de begikk ugjerningen. En stadig større andel av voldtektene skjer på bopel, enten fornærmedes, gjerningsmannens eller en annens. I 2004 gjelder dette i 103 tilfeller, det vil si 69,1% av voldtektene, mot 55,4% i I hele 30 av de 103 tilfellene fra 2004 handlet dette om voldtekt i sammenheng med nachspiel etter fest eller tur på byen. I 2004 har kun 16,8% (25) av de anmeldte voldtektene skjedd utendørs, 17 av disse kom som overraskende overfall uten foranledning.

23 Voldtekt i Oslo, Generelt er relasjonsmønsteret mellom voldtektsoffer og gjerningsmann relativt stabilt i forhold til situasjonen fra 2001, ved at rundt 50% av tilfellene skjer mellom personer som ikke kjenner hverandre eller som står i anonymt kunde/selgerforhold til hverandre. Den tradisjonelt markante tendensen til større risiko i nære relasjoner for ofre med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er imidlertid sterkt redusert i I 2001 anmeldte kun 12,0% av utenlandske ofre at overgrepet var begått av ukjent person, mens nær 40% melder om slik relasjon i Antakelig kan endringen skyldes at det er tilkommet flere utsatte og sårbare, utenlandske prostituerte til Oslo i perioden. Hovedmønsteret i bruk av maktmidler og tvang i forbindelse med voldtekt holder seg stabilt. Stadig flere mener seg imidlertid voldtatt i bevisstløs tilstand, enten fordi man sov og/eller fordi man er blitt dopet ned. Andelen som nevner en slik maktsituasjon som ramme for overgrepet, har økt gradvis fra 10,7% i år 2000 til 18,1% i Det er en markant og påfallende økning i andelen voldtektsofre som har oppsøkt medisinsk hjelp i etterkant av overgrepet, fra 46,5% i 2001 til 72,0% i Denne økte tilbøyeligheten til å søke legehjelp skjer uavhengig av om man har vært ruspåvirket eller ei. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for voldtektssaker er forbedret og er i 2004 nede i 262 dager. Oppklaringsprosenten ligger relativt stabilt, ved at rundt 35% av anmeldelsene får en oppklaring. I 59,2% av de påtaleavgjorte sakene som ble anmeldt 2004, ble det igangsatt etterforskning mot en eller flere gjerningsmenn, i 40,2% av tilfellene ble saken henlagt uten gjerningsperson. Den vanligste henleggelsesgrunnen for saker mot mistenkt/siktet er bevisets stilling og at intet straffbart bevist. Flere av sakene som henlegges på grunn av bevisets stilling har sammenheng med at fornærmede ikke ønsker å anmelde eller trekker påtalebegjæringen tilbake, hvilket vanskeliggjør samarbeid og politiets mulighet til å bevise gjerningsmannens skyld i en eventuell rettssak.

Voldtekt i Oslo 2007

Voldtekt i Oslo 2007 ISBN 978-82-996840-4-0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING...4 INNLEDNING...6 MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I 2007...9 POLITISTASJONSKRETS...

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Odd Erik Mathisen, Grønland politistasjon Wibek Bjerkås Moe, Grønland politistasjon

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon:

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode 1 1 Innledning... 3 2 Metode... 3 3 Statistikk... 6 3.1 Antall forhold og kategorier... 6 3.2 Type lovbrudd... 8 3.3 Åsted... 9 3.4 Gjerningsperson og fornærmede... 10 3.4.1 Relasjon... 10 3.4.2 Kjønn/Institusjon...

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Rettsmedisinens rolle ved mottak av ofre for seksuell vold. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO

Rettsmedisinens rolle ved mottak av ofre for seksuell vold. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO Rettsmedisinens rolle ved mottak av ofre for seksuell vold Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO Overgrepsmottakets roller helsehjelp og rettshjelp på den utsattes/fornærmedes premisser Klinisk medisinsk

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune basert på data fra 2011 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2001 15. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2001 15. årgang Innhold Seksualforbrytelser - skjebner i rettssystemet... 2 Kriminalitetskontroll som industri... 13 Otium og negotium på 78 grader nord... 21 Forlovelse i samboerskapets tid... 29 Barn bor med far når

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

VOLDTEKTSSITUASJONEN 2012

VOLDTEKTSSITUASJONEN 2012 VOLDTEKTSSITUASJONEN 2012 Kripos Taktisk etterforskningsavdeling Voldtektsgruppa Februar 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Om Voldtektsgruppa...3 1.2 Formålet med rapporten...3 1.3 Hovedfunn...4 1.4

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Prosjekt organisert kriminalitet

Prosjekt organisert kriminalitet Prosjekt organisert kriminalitet Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN 82-92524-28-2 2 Prosjekt organisert kriminalitet 3 4 Innhold INNLEDNING... 6 Bakgrunn

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010 1 2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet.

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

VOLDTEKTSSITUASJONEN 2013

VOLDTEKTSSITUASJONEN 2013 VOLDTEKTSSITUASJONEN 2013 Kripos Taktisk etterforskningsavdeling Voldtektsgruppa Mars 2014 Forord 3 Kapittel 1 Innledning 4 1.1 Formål og fokus...4 1.2 Kjernekar holdningskampanje mot festrelaterte voldtekter...4

Detaljer

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11 2 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av

Detaljer

VOLDTEKTSSITUASJONEN. Kripos Taktisk etterforskningsavdeling Voldtektsseksjonen

VOLDTEKTSSITUASJONEN. Kripos Taktisk etterforskningsavdeling Voldtektsseksjonen VOLDTEKTSSITUASJONEN i norge 2015 Kripos Taktisk etterforskningsavdeling Voldtektsseksjonen April 2016 2 Voldtektssituasjonen i Norge 2015 Forord Voldtekt er en grov, integritetskrenkende form for kriminalitet

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Utgitt mai 2015 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO 3 Innhold

Detaljer

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 BISTANDSADVOKAT Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 Advokat Ingrid Holm Ellingsen Angell Advokatfirma AS, Bodø ihe@angell-co.no Tema: Bistandsadvokat-ordningen 1. Hva er bistandsadvokat-ordningen?

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/438-2-TK 16.06.2008 FRA ORD TIL HANDLING - BEKJEMPELSE AV VOLDTEKT KREVER HANDLING

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/438-2-TK 16.06.2008 FRA ORD TIL HANDLING - BEKJEMPELSE AV VOLDTEKT KREVER HANDLING Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. Deres ref. Dato: 08/438-2-TK 16.06.2008 FRA ORD TIL HANDLING - BEKJEMPELSE AV VOLDTEKT KREVER HANDLING Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRING AV GJERNINGSBESKRIVELSEN I STRAFFELOVENS VOLDTEKTSBESTEMMELSE

HØRINGSUTTALELSE TIL REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRING AV GJERNINGSBESKRIVELSEN I STRAFFELOVENS VOLDTEKTSBESTEMMELSE 1. Anbefaling Staten har en menneskerettslig forpliktelse til å sikre kriminalisering og en effektiv strafferettslig forfølgelse av ethvert brudd på individets rett til personlig integritet og seksuell

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

// Vold i nære relasjoner //

// Vold i nære relasjoner // // Vold i nære relasjoner // Offer- og overgriperdynamikker. Kunnskapsoppdatering for medlemsmøte NKF 27.11.2014 Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader,

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Vold i hjemmet # Voldsfritt

Vold i hjemmet # Voldsfritt Vold i hjemmet # Voldsfritt Av Elin Svendsen, Alexander Gjermundshaug og Jon Theodor Hauger-Dalsgard Romerikes Blad Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, mobil 91 73 47 15 Jon-Theodor Hauger-Dalsgard:

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

S t a t i s t i k k 2005

S t a t i s t i k k 2005 S t a t i s t i k k 2005 Kontoret for voldsoffererstatning Postboks 253, 9951 Vardø Telefon 78 98 95 00. Telefaks 78 98 95 10 E-post: post@voldsoffererstatning.no www.voldsoffererstatning.no 1. LOVGRUNNLAGET

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer