Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, gamle rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, gamle rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2017/31 PS 2017/32 PS 2017/33 PS 2017/34 PS 2017/35 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll Referatsaker RS 2017/10 Ombygging av gamle rådhus og servicesenteret 2015/891 RS 2017/11 Regionalt næringsområde Svinesund - status pr /5534 PS 2017/36 Økonomirapport pr. mars /611 PS 2017/37 Rebevilgning - Investeringsbudsjett /3717 PS 2017/38 Avslutning av 21 investeringsprosjekt 2009/1198 PS 2017/39 Høring av RTP -Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport /6789 PS 2017/40 Hovednett for sykkeltrafikk i Halden 2013/199 PS 2017/41 PS 2017/42 Ny brannstasjon / beredskapssenter - valg av sted for lokalisering Rokke avfallsanlegg - Fremtidig drift og organisering 2014/ /6838 PS 2017/43 Fullmakt til å ta ut søksmål 2011/7332 Side nr. Thor Edquist ordfører 2

3 PS 2017/31 Godkjenning av innkalling PS 2017/32 Godkjenning av saksliste PS 2017/33 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2017/34 Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll PS 2017/35 Referatsaker 3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Utsendte vedlegg Ombygging av gamle rådhus og servicesenteret Sammendrag av saken: STATUS BYGGEPROSJEKT Kommunestyret ble sist orientert om fremdrift i prosjektet i sitt møte i februar. På det tidspunktet var byggesøknad nettopp innsendt kommunene, og anbudsdokumenter var utsendt. Den politiske nedsatte arbeidsgruppen er ferdig med sitt arbeid, og ønsker fra denne gruppen er innarbeidet i plantegningene. Nå er leverandør valgt, og de er klare til å påbegynne arbeidene så snart byggetillatelse foreligger. Formannskapet satt en øvre grense på husleieøkningen for ombyggingen på kr ,-. Etter innkommet tilbud fra leverandør har det derfor rådmannen gått i dialog med eier ift kostnadsbildet, som blant annet innbefatter KPI-justering og kvadratmeterleie for de rådhusets nyoppussede lokaler. Det er i tillegg sett på tiltak som reduserer byggekostnadene. En konsekvens av denne gjennomgangen er at planlagt formannskapssal ikke avdeles med foldevegg. En slik løsning er kostbar, og arkitekten har derfor tegnet inn ekstra møterom i tilknytning til servicesenteret som vil bli tilgjengelig for politisk partier. I tillegg til at byggesøknaden ble innsendt senere enn planlagt, vil saksbehandlingstid hos fylkeskonservator og byggesak, medføre at byggestart tidligst vil være mot slutten av mai. Utvending rigging vil imidlertid skje medio mai. UTFLYTTING AV RÅDHUS Framdriften i prosjektet tilsier at rådhuset må tømmes første halvdel av mai. Det er tidligere satt ut flyttekasser hvor partiene kan sortere ting/dokumenter som ønskes beholdt. Det er tilgang på flere flyttekasser ved kopimaskin i gamle rådhus dersom det er behov for det. Container er plassert i bakgård mot brannstasjon og denne kan brukes fram til 16. mai. 15. og 16. mai er flyttemannskap engasjert for å flytte møbler og annet materiell til Fayegårdens 1. etasje, hvor partiene vil få tilgang til interne møtelokaler i byggeperioden. Nøkkelkort vil bli omprogrammert slik at det gis nødvendige tilganger til disse lokalene. Det er viktig at dere merker møbler/materiell som ønskes flyttet til Fayegården. Store ting som skal kastes må merkes med det. 4

5 Møtebordet i det gamle partikontoret til Ap vil bli håndtert av valgt leverandør, og er tiltenkt å brukes i de nyoppussede lokalene. Møterom vil bli utstyrt med moderne AV-utstyr i tråd med de ønskene som er fremført. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad rådmann 5

6 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Regionalt næringsområde Svinesund - status pr Sammendrag av saken: Kommunestyret fattet i PS 2011/59 vedtak bl.a. om at rådmannen fikk følgende oppgave: «I samarbeid med Østfold fylkeskommune og fylkesmannen igangsettes et arbeid på å finne et regionalt næringsområde i samsvar med enighet i protokollen fra meklingsmøtet » Administrasjonen utarbeidet i november 2011 «Prosjekt næringsarealer». I dokumentet utpekes to arealer nord for Sponvikveien, mellom E6 og Fv. 118 som aktuelle. Kommunestyrets vedtak ble fulgt opp med nytt vedtak i Formannskapet i , hvor det ble vedtatt å igangsette områderegulering. Det ble utarbeidet planprogram for områderegulering av området. I henhold til vedtak i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø (HPTLM) ble planprogrammet ble sendt ut på høring, og lå ute til offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet ble etter revidering fastsatt etter vedtak i kommunestyret Referatsak om status for aktuelt område ble sist behandlet som i HPTLM Rådmannen var på det tidspunktet i dialog med grunneierne i området for å legge til rette for en områderegulering. Det ble samtidig varslet at dersom dialogen ikke førte frem, ville rådmannen legge frem ny sak. Dialogen med grunneierne har holdt frem etter siste politiske behandling av saken. Så langt har man ikke klart å skape en enighet mellom grunneierne, som grunnlag for å utvikle området. Rådmannen anser arbeidet med etablering av et regionalt næringsområde som svært viktig. Administrasjonen opplever jevn etterspørsel etter tomter fra næringslivet og det er viktig at Halden kommune har ferdige regulerte områder å tilby til de som ønsker å etablere sin virksomhet i kommunen. Rådmannen har derfor i april 2017 henvendt seg til de aktuelle grunneierne og uttrykt et ønske om å erverve arealene, som vil bli berørt av en regulering i området. Den skriftlige henvendelsen er planlagt fulgt opp med møter med de aktuelle grunneierne. Målet er å komme frem til en løsning basert på frivillig avståelse. Alternativet til dette er at realisering av et næringsområde mellom E6 og Fv 118 skjer ved tvungen avståelse av grunn. 6

7 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen 7

8 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 Fellesfunksjoner 3 NAV 4 Sentraladministrasjon 5 Undervisning og oppvekst 6 Kultur og Idrett 7 Helse og Omsorg 8 Teknisk 9 Eiendom 11 Oversikt pr. enhet Medsaksbehandlere <Kommunalsjefer> <Alle kommunalavdelinger> <Tall og tekst til de respektive områder> <Økonomikonsulenter> <Avd. Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet> Økonomirapport pr. mars 2017 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Økonomirapport pr. mars viser samlet en prognose ved årets slutt på 1,1 mill.kr mindre enn budsjettert. Med en omsetning på om lag 2,4 mrdkr er det å anse som en prognose i balanse. Halden kommunes foreløpige resultat for 2016 viser et mindreforbruk på 53,5 mill.kr etter inndekning av 20 mkr av tidligere års underskudd. Dette gode resultatet skyldes i all hovedsak økte skatteinntekter og lavt rentenivå. I driftsåret 2017 skal det dekkes inn 35 mill.kr i hht. forpliktende plan. Det kan ikke påregnes hverken 8

9 økte skatteinntekter eller fortsatt lavt rentenivå gjennom Kommunen er helt avhengige av å få full effekt av vedtatte driftstiltak, for at det overordnede målet om budsjettbalanse skal nås blir dermed et krevende år med sterkt fokus på gjennomføringen av vedtatte tiltak. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Saksutredning: Bakgrunn Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: X Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Kommunestyret vedtok i sak PS2016/144 for 2017: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. mars Økonomirapporten pr. mars viser et tallmessig mindreforbruk på 1,1 mill. kr. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Inneværende år vil bli nok et krevende år med fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi, gode tjenester og et handlingsrom for framtiden. Økningen i eiendomsskatt fra 2016 til 2017 på ca. 22 mill.kr er i prognosen satt til disposisjonsfond og ikke brukt i drift. Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik Tall i mkr opprinnelig inkl. endringer pr. mars pr. mars Fellesinntekter , , ,19 - Fellesfunksjoner 5,86 5,86 5,86 - Sentraladministrasjon 115,30 115,15 114,56 0,60 NAV 57,35 57,35 56,91 0,44 Undervisning og oppvekst 618,25 616,30 616,30 0,00 Helse og omsorg 599,16 599,16 599,14 0,02 Teknisk 70,54 70,54 70,50 0,04 Kultur og idrett 41,83 41,83 41,83-0,00 VAR og Havn Totalt -0,00-0,00-1,09 1,09 9

10 Kommentarer Fellesinntekter Skatteinngangen pr. mars 2017 viser for hele landet en økning på 6,9 % sammenlignet med samme periode i fjor. For Halden kommune, som nå har en relativ skatteandel på 78,1 %, er økningen på 4,9 %. Selv om økningen på 4,9 % er over det som er budsjettert er det for tidlig å kunne trekke noen konklusjoner knyttet til skatteinngangen på årsbasis. Rådmannen velger derfor å prognostisere skatteinntektene i tråd med departementets prognoser. *Økning for landet og Økning Halden er basert på KS sine tall pr. mars 10

11 Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner inneholder blant annet AFP ordninger, forsikringer og konto til formannskapets disposisjon. Det meldes ikke om noe avvik i mars NAV Resultatet for mars viser et mindreforbruk, men det kan påløpe noe mer utgifter videre når vi satser ytterligere på aktivitetsplikten for økonomisk sosialhjelp. Sentraladministrasjon Per mars rapporter Sentraladministrasjon en prognose i balanse. Helse & omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Det vil gjennom hele 2017 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2017 er konkretisert, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus. Behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte vurderes kontinuerlig. For tiden er det utfordringer vedrørende tilsetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå, men det er kontinuerlig fokus på å holde denne kostnaden så lav som mulig. Undervisning & oppvekst Prognosen viser balanse per mars. Den enkelte enhetsleder har fokus på å tilpasse tjenestetilbudet i henhold til tildelt ramme. En restriktiv ressursbruk skal ikke medføre permanent sammenslåing av klasser og bortfall av spesialundervisning. Kommunalavdelingen må være offensive med å fremskaffe kvalifiserte vikarer i barnevern, PPT, skole og barnehage. Kultur & Idrett Enheten er i balanse pr mars. Teknisk Teknisk kan pr. årets første tre måneder rapportere om balanse. Avvik i forrige månedsrapportering var i stor grad knyttet til spørsmål om kommunale avgifter. Feil ved måleravlesing var grunnen til feilfakturering, dette er nå rettet opp i prognosen. Avvik i andre utgifter er i hovedsak knyttet til avtale på brennbart restavfall som blir dyrere enn budsjettert samt arbeid knyttet til lukking av avvik på Rokke. På den annen side er inntektsprognosen på Rokke positiv med 0,5 mill. kr. Pt. skyldes det positive avviket høyere inntekter for gravemeldinger enn budsjettert samt et positivt avvik på næringsdelen ved Rokke. VAR På selvkostområdene rapporteres det pr. mars om en prognose i balanse. Dette er i hovedsak som et resultat av balanse på området for vann, et mindreforbruk på renovasjon tilsvarende 0,5 mill. kr. og et merforbruk på 0,5 mill. kr. på avløp. Sistnevnte som et resultat av høye prognoser på strøm for renseanlegget. På de andre områdene; feiervesen og havn og rapporteres det om balanse. Eiendom Avdelingen rapporterer, pr. mars om et merforbruk i størrelsesorden kr. Dette er i hovedsak knyttet til en andel av et årsverk som ble flyttet til enheten etter budsjettering. Avviket vil dekkes innenfor rammen. Avvik i forrige månedsrapportering var i stor grad knyttet til spørsmål om kommunale avgifter. Feil ved måleravlesing var grunnen til feilfakturering, dette er nå rettet opp i prognosen. 11

12 Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er brukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Artsgruppe 75 Lønn Renhold Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentraladm. inkl. NAV Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Kultur Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn Variabel lønn Fastlønn Variabel lønn Lønn Renhold Fastlønn Variabel lønn Fastlønn Teknisk Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Fastlønn Halden Kommune Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Lønn Renhold Sum Fast og variabel lønn

13 Grafene viser bruttolønnsutvikling i antall tusen kroner. Summering av prognose og avvik, eks. VAR og Havn Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -528, , , ,19 - Brutto lønn 357, , , ,88-12,65 Refusjoner -14,88-53,87-55,13-57,40 2,27 Netto lønn 342, , , ,48-10,38 Andre utgifter 168,97 762,32 767,29 781,27-13,98 Andre inntekter -121,15-533,31-534,20-559,66 25,46 Totalt -137, ,10 1,10 13

14 Likviditet Grafen viser saldo på konsernkonto og brukt av trekkrettigheten fra og hittil i år. Per utgangen av mars var gjennomsnittlig likviditetstrekk på 230,2 mill.kr. Pr. mars er det ikke foretatt nye låneopptak for Ubrukte lånemidler er inkludert i grafen nedenfor. Pr. mars utgjør ubrukte lånemidler 19,5 mill.kr, der 18,2 mill.kr knyttet til startlånsordningen og 1,3 mill.kr er tilknyttet lånemidler til havn. 14

15 Grafen nedenfor viser likviditetstrekket som er korrigert for ubrukte lånemidler. Gjennomsnittlig likviditetstrekk pr var før korrigering 312,6 mill.kr, mens korrigert trekk viser 332,1 mill.kr. Bruk av ubrukte lånemidler gjør at likviditetstrekket blir tilsvarende lavere på 19,5 mill.kr. Finans 1.tertial rapporteringen pr. april vil det foreligge en oppdatert versjon av status på gjeldsporteføljen jf. vedtak om Rådmannens rapportering til kommunestyret i Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Inger-Johanne Røren> 15

16 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 03/07 Regnskap hittil Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og br Eiendomsskatt "Annen fas Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninge Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bun Avsetning til/ bruk av disp Sum disposisjoner Sum fellesinntekter

17 Fellesfunksjoner Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endringer Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Fellesfunksjoner inneholder blant annet AFP ordninger, forsikringer og konto til formannskapets disposisjon. Det meldes ikke om noe avvik i mars

18 NAV Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Rapporteringen for mars viser også et regnskap i balanse. Det er da tatt hensyn til overføring av midler fra integreringstilskuddet til flyktningehelseteamet og Halden kommunale kompetanse senter med til sammen 2,7mill. Som bemerket i tidligere rapporter er det ikke sammenheng med budsjettert lønn introduksjonsordning og hva som faktisk er utbetalt. Det handler om at vi på budsjetteringstidspunktet ikke har kunnskap om hvor stor andel det er som har rett og plikt til introlønn. I tillegg kommer det flere familiegjenforeninger i løpet av året som vi heller ikke har kjennskap til på forhånd. Bruttolønn Bruttolønn viser et merforbruk og årsak til dette er at lønn til personer i introduksjonsordningen er budsjettert for lavt. Det blir justert i sammenheng med inntektene fra IMDI. Andre utgifter Utgifter til økonomisk sosialhjelp er også i balanse for mars måned. Her er en oversikt over hva økonomisk sosialhjelp innvilges til. I tillegg er det en oversikt over utbetalt økonomisk sosialhjelp for både 2016/2017. Stønad Januar 2016 Januar 2017 Februar 2016 Februar 2017 Mars 2016 Mars 2017 Husleierestanse Strømrestanse Midlertidig bolig Bidrag økonomisk sosialhjelp i mill kr. 4,7 4,1 l 4,8 4,6 4,5 2,8 Mars måned har hittil i år den laveste utbetaling på økonomisk sosialhjelp. Det har helt klart sammenheng med at det er et tydelig fokus på alternativer til sosialhjelp. Arbeid Først, vårt 18

19 tiltak for å øke aktivitetsplikten for de under 30 år som mottar sosialhjelp, bidrar til at flere kommer ut i arbeidsrettede tiltak, utdanning og jobb. Ikke minste er tilbudet om frivillig forvaltning av brukernes økonomi et satsningsområde. Det innebærer også en nedgang i husleierestanser og utkastelser -. Kommunale indikatorer i målekortet: Mars 2016/2017 Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Jan16 Feb16 Mars16 Jan 17 Febr 17 mars Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og med sosialhjelp som hovedinntektskilde Antall mottaker a økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Tabellen viser at det er en økning i antall mottagere fra forrige måned og ifht samme periode i fjor. Det har bakgrunn i at flere har søkt engangsytelser,strømregninger,tannbehandlinger og beløpet opp til egenandelskortet. Sosialhjelp til disse formålene er ikke lagt inn i sosialhjelpsnormen. Mange av våre brukere har ikke økonomi selv til å dekke utgifter til tannlege. Det er av svært stor betydning for den enkelte at de får en god tannhelse. Flyktninger: Det er nå ca 100 deltagere i introduksjonsprogrammet. Av disse avslutter 22 personer sitt program iløpet av høsten. Her gjøres det nå en ekstra innsats for å få disse personene over i utdanning eller arbeid. Det er bosatt en familie på 4 personer hittil i år, i tillegg er det funnet boliger for en familie og en enslig person som forventes bosatt vår Da er det 6 personer igjen av årets bosettinger. Vi er også kjent med at det til sammen i løpet av våren vil være 10 familiegjenforeninger. Viktige tiltak videre for å opprettholde utvikling og endring i kontoret, samt mål om flere brukere i arbeid og aktivitet. Vi skal jobbe med kontinuerlig forbedring (KF) i alle avdelinger i NAV. Vi skal gjøre mer av det som virker, «Arbeid Først». Tettere individuell oppfølging gjennom helhetlig oppfølging av lavinntekstfamilier (HOLF). Flere praksisplasser i kommunen og det private næringsliv. Jobber for at flere fullfører videregående skole og videre utdanningsløp. Vi skal tenke flere muligheter og alternative veier mot aktivitet. Fokus på hva den enkelte mestrer og ikke bare helse og sykdom. 19

20 Markedsarbeid skal være tema som gir gjenklang i hele kontoret og som bidrar til at flere blir økonomisk selvhjulpne. 20

21 Sentraladministrasjon Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Per mars rapporterer sentraladministrasjon et mindreforbruk på 0,6 mill.kr Brutto lønn: Prognosen på brutto lønn er 0,8 mill.kr lavere enn budsjettert. Refusjoner: Refusjoner er litt høyere enn budsjett med 0,1 mill.kr. Netto lønn: Prognosen på netto lønn er 0,9 mill.kr lavere enn budsjettert. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter er 1,5 mill.kr høyere enn budsjettert. Årsaken til avviket er blant annet 0,74 mill.kr på mva. kompensasjon. Andre inntekter: Prognosen for andre inntekter er 1,3 mill.kr høyere enn budsjett. Årsaken til avviket er blant annet 0,74 mill.kr på mva. kompensasjon og bruk av bundne fond på 0,35 mill.kr. 21

22 Kommunalavdeling Undervisning & oppvekst Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Prognosen viser en balanse per. mars. Den enkelte enhetsleder har fokus på å tilpasse tjenestetilbudet i henhold til tildelt ramme. Brutto lønn: Negativt avvik er relatert til lønnsutgifter vedrørende barn med særskilte behov og tospråklig fagopplæring, og vikar i forbindelse med sykefravær og videreutdanning for lærere. Kommunalavdelingen ser at det er store utfordringer med tilpasset opplæring og tidlig innsats både i barnehage og skole. Videreutdanning av lærere refunderes delvis fra staten, blir dekket av økte inntekter. En forventer også integreringstilskudd til Os og Rødsberg. Refusjoner: For mars er refusjon sykepenger høyere enn budsjettert. Netto lønn: Se bruttolønn. Andre utgifter: Relatert til barnevern, plassering og utgifter knyttet til bundne midler som blir dekket av økte inntekter. Andre inntekter: Statlige midler til videre- og etterutdanning er ikke mottatt og heller ikke overført den enkelte enhet. Det er også etterslep på refusjon knyttet til ressurskrevende brukere. Sum område: Balanse, men det er avvik mellom skolene og felles områdene. Dette er et område som vil bli gjennomgått. Tiltak for å dekke avvik: Restriktiv ressursbruk skal ikke medføre permanent sammenslåing av klasser og bortfall av spesialundervisning og tidlig innsats. Kommunalavdelingen arbeider målbevisst for å fremskaffe kvalifiserte vikarer i barnevern, PPT, skole og barnehage. 22

23 Kommunalavdeling Kultur og Idrett Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten er i balanse pr mars. Enheten har avvik på andre utgifter og andre inntekter knyttet til spillemidler, kultursalen og Remmen svømmehall. Brutto lønn: Positivt avvik på lønn er i hovedsak knyttet til vakante stillinger som vil bli besatt innen kort tid. Dette gjelder for kulturadministrasjonen, Brygga kultursal og hovedbiblioteket. Refusjoner: Enheten jobber aktivt med nærvær. Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: For det meste knyttet til utgifter til spillemidler og også noen ikke budsjetterte utgifter knyttet til arrangementer, driftstilskudd lag/foreninger og festivaler og må sees i sammenheng med andre inntekter. Andre inntekter: Inntekter knyttet til spillemidler, kultursal og remmen svømmehall og må sees i sammenheng med andre utgifter 23

24 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 03/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Det vil gjennom hele 2017 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2017 er konkretisert, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus. Behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte vurderes kontinuerlig. Brutto lønn: Merforbruk på 0,620 mkr refereres til at flere prosjekter er avhengig av tilskudd for å bli videreført, lønnsmidler til disse er ikke budsjettert, og svar på søknader om tilskudd er ventet i løpet av første halvår. Et av disse tiltakene er dagtilbudet på Busterud. Det er en utfordring å planlegge drift som er avhengig at tilskuddsmidlene da svar på søknader kommer godt ut i 2017, mens lønnsutgiftene løper fra starten av året. Det må derfor tas en bevisst risiko i forhold til sannsynligheten for å få godkjent søknader om tilskudd, opp mot å legge ned et tilbud i påvente av søknadsbehandling. I prognosearbeidet blir dette forsøkt ivaretatt. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer foreløpig med et avvik på 0,518 mkr. Det foretas løpende vurderinger i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer i refusjoner vil forekomme. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et avvik på totalt kr 0,101 mkr. Andre utgifter: Merforbruk på 8,548 mkr skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 3,5`Avsetning bundne fond 2) 5,0`Økning avlastning utover budsjett Det er størst usikkerhet knyttet til tjenesteleverandører, og her først og fremst avlastningstjenester. Etter budsjettarbeidet og budsjettvedtaket som ble gjort i 2016 har behovet for avlastningstjenester økt. Avlastningen er i enkelte tilfeller så omfattende at noen brukere «bor» på avlastningsstedene. Der det er mulig arbeides det for å få disse brukerne over i kommunale boliger med kommunal bemanning. Her må imidlertid vurderingene også sees opp mot brukernes behov for stabilitet og forutsigbarhet. Det er jevnlig økning av brukere med behov for avlastning, og dette utfordrer prognosearbeidet og budsjettrammene. Ved klage er fylkesmann endelig vedtaksmyndighet, og avlastning er en lovpålagt tjeneste. 24

25 Andre inntekter: Merinntekt på 8,670 mkr skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 3,5` Avsetning bundne fond` 2) 0,7` Tilskudd dagsenter aktivitet Solheim senter 3) 0,4`Tilskudd veiledningsnettverk 4) 1,1`Tildkudd Busterudgata demenstilbud. 5) 1,0`Tilskudd BOSO 6) 0,9`Tilskudd Norsk Helsenett 7) 0,9`Viderefakturering tjeneste Kostnader som avregnes for 2016 og estimering av 2017 for ressurskrevende brukere påvirker inntektene. Regnskapet er revidert og sendt over til helsedirektoratet. Inntektene synes å ville øke utover hva som er anslått, men vil ikke tas med i prognosen før helsedirektoratet har behandlet søknaden og kommunen er kjent med inntektens størrelse. Inntekten må også sees opp mot utgiftssiden til den samme brukergruppen, da noen få brukere med store vedtak gjør store utslag på utgiftssiden. Kommunalavdelingen jobber i disse dager med flere relativt store vedtak. Flere prosjekter er avhengig av tilskuddsmidler, og tilskuddene det knytter seg usikkerhet rundt er i det vesentligste ikke budsjettert og medfører positive avvik på budsjett når søknaden får medhold. Kommunalavdelingen har fokus på å søke tilskudd for å kunne ivareta et godt tilbud til brukerne, og er en del av inntektsoptimaliseringsarbeidet. De fleste søknader som er sendt vil få svar i løpet av første halvår 2017 og ev. inntekter vil fortløpende tas inn i prognosen for året. Tilskuddene er vi forpliktet til å benytte til de omsøkte formål, og medfører også en utgiftsside. Sum område: Sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og så tidlig i året vil usikkerheten være stor. Nye brukere eller eksisterende brukere med endrede behov utvikler seg gjennom året og er delvis vanskelig å forutse. Tiltak for å dekke avvik: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. 25

26 Kommunalavdeling Teknisk Periode Regnskap Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik opprinnelig endring Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Rammen til teknisk sektor for 2017 er på totalt 70,5 mill.kr. For 2016 var budsjettet på 67,2 mill.kr. Økningen på 2,8 mill.kr. er i hovedsak lagt på drifts- og vedlikeholdsutgifter på eiendom. Teknisk kan pr. årets første tre måneder rapportere om balanse. Avvik i forrige månedsrapportering var i stor grad knyttet til spørsmål om kommunale avgifter. Feil ved måleravlesing var grunnen til feilfakturering, dette er nå rettet opp i prognosen. Brutto lønn: Positivt avvik på 0,380 mill. kr. Ingen store avvik på enhetene på brutto lønn pr. februar, med unntak av på brann hvor det meldes om et prognostisert avvik på ca. 0,5 mill.kr. Dette er blant annet som en følge av kostbare vikarordninger. Refusjoner: Positivt avvik tilsvarende 0,382 mill.kr. Refusjoner føres som inntekt. Sektoren har kontinuerlig mål om å redusere sykefravær. Sektoren hadde i 2016 et gjennomsnittlig sykefravær på 5,5 %. Dette er 0,5 % over målet om et sykefravær på under 5 %. Siste oppdaterte tall pr. mars 2017 tilsier et sykefravær på 6,2 %. Denne utviklingen følges nøye. Netto lønn: Positivt avvik pr. mars tilsvarende 0,762 mill.kr. Viser ellers til kommentarer over. Andre utgifter: Det rapporteres om et negativt avvik totalt for andre utgifter pr. mars tilsvarende 1,68 mill.kr. Dette er hovedsakelig knyttet til avtale på brennbart restavfall som blir dyrere enn budsjettert samt arbeid knyttet til lukking av avvik på Rokke. På den annen side er inntektsprognosen på Rokke positiv med 0,5 mill. kr. Andre utgifter utvalgte områder: «Andre utgifter» Budsjett 2017 Prognose 2017 Avvik Eiendom Rokke avfallsplass Parkering Brann

27 Drift og v. vei og g Forv. Veier og gater Andre inntekter: Tilsvarende balanse. Et positivt avvik pr. mars på tilsvarende 0,96 mill.kr. Tall for havn må fortsatt sies å være budsjettall da det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvor mange som ønsker båtplass fra april. Inntektsprognosen er og vil bli gjenstand for nøye oppfølging gjennom den kommende perioden. Pt skyldes det positive avviket høyere inntekter for gravemeldinger enn prognostisert samt et positivt avvik på næringsdelen ved Rokke. Andre inntekter utvalgte områder; «Andre inntekter» Budsjett 2017 Prognose 2017 Avvik Eiendom Rokke Brann Småbåthavn Parkering Sum område: Viser til kommentarer over. Tiltak for å dekke avvik: 27

28 VAR Periode Regnskap Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik opprinnelig endring Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: På selvkostområdene rapporteres det pr. mars om en prognose i balanse. Dette er i hovedsak som et resultat av balanse på området for vann, et mindreforbruk på renovasjon tilsvarende 0,5 mill. kr. og et merforbruk på 0,5 mill. kr. på avløp. Sistnevnte som et resultat av høye prognoser på strøm for renseanlegget. På de andre områdene; feiervesen og havn og rapporteres det om balanse. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond

29 Avdeling for Eiendom Periode Regnskap Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik opprinnelig endring Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Avdelingen rapporterer, pr. mars om et merforbruk i størrelsesorden kr. Dette er i hovedsak knyttet til en andel av et årsverk som ble flyttet til enheten etter budsjettering. Avviket vil dekkes innenfor rammen. Avvik i forrige månedsrapportering var i stor grad knyttet til spørsmål om kommunale avgifter. Feil ved måleravlesing var grunnen til feilfakturering, dette er nå rettet opp i prognosen. Innenfor ansvaret eiendom lønnes pr. i dag 15 vaktmestere og 2 jurister samt 5 personer i administrasjon (prosjektledere/saksbehandlere/leder for eiendom). Eiendom har ansvar for vedlikehold av kommunens eiendommer og bygningsmasse samt ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre større investeringsprosjekt. Avdelingen fungerer som byggherre ved kommunens byggeprosjekter. De jobber også med forvaltning, kjøp og salg av eiendommer, festetomter etc. Avdelingen har pr. i dag ansvar for forvaltning og vedlikehold for alle kommunens bygg og tilhørende områder. Da kommunen i kjøpte tilbake flere bygg fra Halden Kommunale pensjonskasse samt andre eiendommer har forpliktelsene i forhold til vedlikehold og andre driftskostnader økt de siste årene. Avdelingen er noe styrket i forhold til budsjettmidler, men behovet for ytterligere styrkning er stort og øker i takt med ervervet bygningsmasse. Innenfor driftsutgifter i budsjettallene ligger hovedsakelig midler til husleie for de bygg kommunen leier, strøm, kommunale avgifter, renhold og serviceavtaler som for eksempel heisanlegg/ventilasjonsanlegg/brannvarslingsanlegg/el-anlegg. Når det gjelder inntektssiden får eiendom blant annet inn festeavgifter, leieinntekter (hovedsakelig for Ishallen) samt at investeringsprosjekt blir belastet med de timer en prosjektleder bruker på større investeringsprosjekt (disse vises som inntekt i regnskapet). Brutto lønn: Et lite avvik knyttet til andel av årsverk som er flyttet til avdelingen. Vil dekkes innenfor egen ramme. Refusjoner: Budsjett videreført fra

30 Netto lønn: Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Budsjett for vedlikehold er økt i forhold til fjoråret, det vedlikeholdsarbeid som utføres vurderes likevel alltid nøye og det er kun rom for de utskiftinger og reparasjoner som er av helt nødvendig karakter. Videre vil økte aktiviteter på St. Joseph og Iddebo påvirke drift og utgiftssiden ut over året. Andre inntekter: Hovedsakelig inntekter fra festeavgifter, leie av ishallen samt lønnsbelastning til prosjektledere som arbeider med investeringsprosjekt. Sum område: Merforbruk på kr Tiltak for å dekke avvik: Avvik i drift vil bli dekket innenfor avtalt ramme. 30

31 Opprinnelig Med endr. Avvik Regnskap pr. Budsjett Budsjett Prognose pr. mars Enhet mars Fellesinntekter Fellesfunksjoner NAV Rådmannen IT Avdeling for Samfunnsutvikling Avdeling Økonomi Personal & Organisasjon Sum sentraladministrasjon Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Kommunalteknikk Plan og Miljø Brann Rokke avfallsanlegg Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn

32 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere <prosjektledere> <alle enheter> <prognose på alle prosjekt> Rebevilgning - Investeringsbudsjett 2017 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Rådmannen fremmer her en sak om rebevilgning knyttet til investeringsprosjekt. Dels for å oppfylle kommunelovens krav til justering av budsjett og dels for å dekke opp endringer som har dukket opp siden rådmannen la frem forslag til budsjett for Totalt medfører rådmannens forslag ikke behov for ytterligere godkjenning av låneopptak fra fylkesmannen. Rådmannen foreslår i saken en rebevilgning av midler knyttet til tilbakekjøp av bygg fra Halden kommunale pensjonskasse. Det ble ikke tatt opp lån utover behov til dette formålet i Forslaget medfører endringer i de obligatoriske skjemaene 2A/2B og fordrer derfor vedtak i kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Budsjettskjema 2A og 2B vedtas 32

33 Budsjettskjema 2A - investering Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellesfunksjoner Sentraladministrasjon Kultur Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk inkl. kirken VAR Sum Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kr ,- for tilbakekjøp av bygg fra Halden kommunale pensjonskasse. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens godkjenning av tilsvarende låneopptak i 2015 og Merkostnaden knyttet til kostnadsøkningen i rebevilgningene finansieres ved opptak av lån kr ,- Saksutredning: Bakgrunn I Kommunelovens 45 og 46 fremkommer det at kommunestyret hvert år skal vedta kommunens årsbudsjett, herunder også investeringsbudsjett. Årsbudsjettet skal være realistisk, og fastsettes på 33

34 grunnlag av forventede utgifter og inntekter i budsjettåret. Det følger således av kommuneloven at investeringsbudsjettet er ettårig. Kommunen kan dermed ikke benytte vedtatt finansiering fra tidligere år, eller henvise til vedtatt finansiering i økonomiplanen. Hvert enkelt års finansiering må vedtas separat. I kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 vises investeringsoversikten som ligger til grunn for budsjettvedtaket. I Kolonnen «rebevilgninger» listes det opp de prosjektene som ble vedtatt i budsjett 2016, men som av ulike årsaker ikke ble ferdigstilt. Gjennom arbeidet med budsjettgrunnlaget for 2017 avlegges det en prognose på disse prosjektenes forbruk pr Resterende del av de bevilgede beløp foreslås samtidig som rebevilgninger i investeringsbudsjettet for Tilsvarende finansiering (f.eks låneopptak) fremmes i samme henseende. Dette beløper seg totalt til 251,47 mill. kroner, og beløpet er i sin helhet vedtatt finansiert med låneopptak. Prognosene som ligger til grunn for rebevilgningene i investeringsbudsjettet for 2017 legges allerede i starten av oktober måned. Denne prognosen er heftet med en viss usikkerhet i forhold til fremdrift på de enkelte prosjekter. Dersom det skjer endringer i budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal kommunestyret foreta nødvendige endringer i budsjettet. Dette innebærer for eksempel at forsinkelser eller forseringer av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger må innarbeides i et revidert budsjett når avvikene tilsier det. Herunder må budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår tas med i årsbudsjettet for påfølgende år, enten i det ordinære budsjettvedtaket eller i forbindelse med en budsjettregulering. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet x Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Løsningsalternativ: 1. Rådmann forslår følgende endringer i enkeltprosjekt. Investeringer Vann og Avløp: Regnskap 2016 Budsjett 2016 Prognose 2016 Rebevilget 2017 Korrigert behov Ny rebevilgning P6252 Knardal separering P6271 Holvannet - Ny råvannskilde P6273 Oskleiva, Fjellstua, Damhaugen P6274 Utvidelse avløpsrenseanlegg Remmen P6276 Overvannstiltak P6279 Grønnerød/Tolvhaugen VA (2015) P6280 Hofgårdløkka/Svalsrød P6281 Kirkebakken, Borgergt, Sentrumsplan (2015) P6282 Vannledning Leieren, Svinesund P6283 UV anlegg Lille Erte P6284 Avløp Os Hageby P6285 Sammenkobling Rokke P6286 Sentrum Fornying VA P6288 Trykkavløp P6289 Hovedplan/Saneringsplaner P6290 Opparbeidelse av Grinda P6294 Driftskontroll P6425 Kjøp av Spylebil/slamsuger SUM endringer Utgangspunktet for denne saken er å justere bevilgningene til enkeltprosjekter slik at bevilgningene er i henhold til faktisk behov i investeringsbudsjettet for 2017.Videre fremmer rådmannen forslag til 34

35 omprioritering knyttet til spesifikke VA-prosjekter hvor behovet har endret seg siden budsjettvedtaket ble fattet; Holvannet Ny råvannskilde: Prosjektregnskapet endte i 2016 på 8,5 mill. kr. med et opprinnelig budsjett på 6,5 mill. kr. Fremføring av ledningsanlegg mellom Holvannet og Lille Erte viste seg å bli dyrere enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av mye stein og fjell i ledningstraseen. Det er behov for ytterligere bevilgning. Dette kan finansieres ved en omprioritering fra prosjekt UV anlegg til Lille Erte på ca. 1,7 mill. kr. Sentrum Fornying VA 10 mill kr. fordeles ut til sentrumsprosjektet som omhandler avløp på Os Hageby. 2. Øvrige investeringer Regnskap 2016 Budsjett 2016 Prognose 2016 Rebevilget 2017 Korrigert behov (netto) Ny rebevilgning P1059 Tilbakekjøp av bygg fra HKP P1061 ERP/HRM P2110 Nye Idd skole P2111 Forprosjekt ny sentrumsskole P2112 Utredning - utvidelsesmuligheter Strupe ung P3074 Nytt demenssenter Bergheim P3077 IT-system Helse og Omsorg P3079 Tekniske hjelpemidler Halden Sykehjem P3086 Fagprogram Legevakt P5009 Regulering Veden Tistedal P6424 Kjøp av brannbil P7150A ENØK P7191 Asfalteringsprogram P7192 Asfaltering grusveier P7193 Bru Saueøya P8074 Heis i Hjortsberghallen SUM endringer Rådmannen fremmet i 2015 to separate saker om tilbakekjøp av bygg fra Halden kommunale pensjonskasse. Dette utgjorde en total på åtte bygninger med en totalbevilgning på 102,9 mill. kroner. Av disse ble kun 1 bygg anskaffet i 2015 (Bergheim Trygdehybler). I 2016 ble 3 bygg anskaffet (Tordenskjoldsgate 8, Svenskegt. 5/Jacob Blochsgt. og Driftsstasjon på Sommerro). Rådmannen foreslår således i denne saken en rebevilgning knyttet til planlagt tilbakekjøp av St. Joseph og Fayegården på 40,7 mill. kr. Konklusjon Rådmannen ønsker å oppfylle intensjonene i de årlige budsjetter som vedtas. I forbindelse med usikkerheten knyttet til fremdriften av investeringsprosjekter innenfor et budsjettår, og at det kan oppstå andre uforutsette hendelser som påvirker de bevilgninger som er gjort, vil det årlig være behov for en rebevilgningssak i forbindelse med oppfølging av investeringsbudsjettet. Dersom kommunestyret vedtar denne saken kan alle prosjektene fullføres etter intensjonene uten at det medfører økt låneopptak utover det som ble bevilget i Rådmannen har avklart med Fylkesmannen at det ikke er behov for å sende saken til Fylkesmannen for godkjenning så lenge det er snakk om rebevilgninger. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Inger-Johanne Norderhaug Røren 35

36 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere <prosjektledere> <alle enheter> <tekst om de ulike prosjektene > Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: prosjektledere for de ulike prosjektene. Sammendrag av saken: 21 investeringsprosjekt bevilget i perioden er i løpet av samme periode avsluttet og tatt i bruk. Forbruket på samtlige prosjekt er finansiert hvert år ved bruk av lån og saken fremmes for å få en formell avslutning på prosjektene. Mindreforbruk på kr ,- har blitt avsatt til ubrukte lånemidler de ulike årene. Rådmannens innstilling: 21 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- Avslutning av 21 investeringsprosjekt Saksutredning: Bakgrunn Kommunelovens økonomibestemmelser kapittel 8, som omhandler økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gir føringer for hvordan den enkelte kommune skal følge opp og rapportere sin økonomi. Dette gjelder også investeringsregnskap. Halden kommune har i tillegg vedtatt egne retningslinjer for investeringsoppfølging i kommunestyret , sak 7/97. Avslutningen av prosjektet skal presentere formålet med gjennomføringen (behov), hva prosjektet omhandlet og om målsettingen har blitt nådd gjennom ferdigstillingen. Alle investeringsprosjekter skal avsluttes senest 3 mnd. etter anskaffelsen er overtatt/tatt i bruk. Prosjektleder er ansvarlig for at sak fremmes. Det tas ikke hensyn til ettårsbefaringer (jfr. veileder fra KDR: «budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet». 36

37 Finansiering av prosjektet blir gjennomført i årsoppgjøret og vedtatt i forbindelse med regnskapssaken. I denne saken foreslår rådmannen avslutning av følgende prosjekt: Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/mindre forbruk P1023 Oppvaskmaskin sentralkjøkken P1024 SvarUt - digitalisering P1033 E-handel - Oppstart P3054 Utbedringer - Dagsenter P3072 Ventilasjon/kjøleanlegg Halden Sykehjem P3078 Innføring av PDA for hjemmebaserte tjenester P3079 Tekniske hjelpemidler Halden Sykehjem P3080 Elektrisk anlegg Osbekkgata P3087 Garderobeanlegg Vaterland/Hagegata P4019 Brekkerød P5080 Barrikader og projektor Brygga Kultursal P6076 Dykdalb kornsilo P6256 (Til avslutning) Grimsrødhøgda III VA P6272 Oppgradering av pumpestasjoner P6291 Driftskontroll/ ledningskontroll P6344 (Til avslutning) Watvedtveien Avløp P6423 Kjøp av bil til brann- og feiervesen P6426 Kjøp av 16 tonn hjulgraver P6431 Hjullastervekter Renovasjon/ Rokke P7196 Klipperpadde/klipperaggregat P8122 PCB-holdig armatur Sommerro Total Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Oppvaskmaskin P1023 sentralkjøkken Formålet med prosjektet: Installere ny oppvaskmaskin på Sentralkjøkkenet, slik at oppvask til Halden helsehus og Halden sykehus får ren oppvask, i henhold til Mattilsynets krav. Sammendrag: Prosjektet ble planlagt på Sentralkjøkkenet, og det ble hentet inn tilbud fra leverandører på oppvaskmaskiner. Det kom inn fire tilbud, og Electrolux fikk leveransen. I tillegg ble det brukt rørlegger og elektriker. Prosjektet ble ferdig medio mai 2015 og avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Er målsetningen nådd: Målsettingen er oppnådd. Maskinen fungerer fint. Det ble brukt mindre penger enn budsjettert, da vi fikk et godt tilbud på oppvaskmaskinen. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk P1024 SvarUt - digitalisering Formål med prosjektet: Overordnet mål: Oppnå at et system for digitale forsendelser etableres for Halden kommune og at kommunen oppfyller de krav som er stilt til dette gjennom lover og forskrifter. Mål for Halden kommune generelt nivå Sikre digital postgang mellom kommunen, innbyggere og virksomheter via sak-/arkivsystemet ephorte5 samtidig som oppgaven knyttet til systemansvar flyttes fra en person til en avdeling, 37

38 forkorte saksbehandlingstiden for mottageren, sikre dokumentasjonsplikten samt redusere utgifter til porto og materiell. For arkivet var målene å forkorte tid brukt på håndtering av post. Sammendrag: Saks- og arkivsystemet ephorte ble oppgradert til versjon 5 og SvarUt/SvarInn ble innført. Interne rutineskriv, brukerdokumentasjon og øvrig informasjon til brukere/ansatte ble revidert. Brukere, dvs. systemadministrator, superbrukere, ledere og saksbehandlere gjennomgikk opplæring. Investeringen gir et bedre systemvedlikehold og administrasjon, forbedret system for brukerveiledning samt støtte både på det tekniske og det arkivfaglige området. Innbyggere har mottatt tilfredsstillende informasjon om den nye ordningen for digitale forsendelser og de har fått informere om hvilke alternativene de har når det gjelder valg av digital postkasse og reglementet som gjelder. Gjennom prosjektet har generell kompetanse på det arkivfaglige området blitt hevet, med fokus på økt kunnskap om regelverket og opplæring i forvaltnings- og offentlighetsloven. Prosjektet ble gjennomført i Er målsettingen nådd: Ephorte5 inkl. ephorteoutlook er installert og digital forsendelse er tatt i bruk ved at SvarUt og SvarInn er implementert. Prosjektet ble innført innenfor den oppsatte økonomiske rammen. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk P1033 E-handel - Oppstart Formålet med prosjektet: -Alle kjøp av varer og tjenester (100%) til Halden kommune skal foretas gjennom det elektroniske innkjøpssystemet. -Færre bestillere, maksimalt 50 personer. -Bedre innkjøpsprosesser. -Riktigere innkjøp og bedre kvalitet på det vi kjøper. -Færre feilbestillinger og mer samordnet innkjøp på tvers av organisasjonen. -Bedre økonomistyring og kontroll. Mål Mål Resultatindikator Gevinst Resultatmål Riktigere og mere effektive innkjøp Oppnå både kvalitative og kvantitative gevinster Maksimum 50 bestillere 48 mill.kr. i løpet av 5 år Sammendrag: Halden kommune kjøper inn varer og tjenester for ca. 500 millioner kroner per år. For en stor organisasjon er derfor helt nødvendig at innkjøpsprosesser gjøres på en effektiv, profesjonell og riktig måte innenfor de rammene lover og forskrifter gir. Dette vil gi Halden kommune en best mulig utnyttelse av ressurser, både av personell og økonomiske. Et av de viktigste virkemidler i denne sammenheng er en innføring av ehandel i organisasjonen. Innføring 38

39 av ehandel endrer hvordan bestillinger foretas av organisasjonen og åpner for en langt bedre strategisk styring av alle innkjøp. Med de økonomiske utfordringer kommunen står foran er det viktig å ta i bruk de riktige verktøy for å få kontroll på etterlevelse av lov og forskrift for offentlige anskaffelser, bedre kontroll og rapporteringsmuligheter og at prosesser blir enklere og mer standardisert. Det er her potensiell gevinst fra ehandel ligger, men med en forutsetning at innføring av et nytt elektronisk innkjøpssystem er fullintegrert. En innføring av ehandel i Halden kommune er begrunnet i Anskaffelsesstrategien for perioden og godkjent av RLG Prosjektet fulgte tidsplan i all hovedsak, kun med et mindre avvik på 2 mnd på grunn av tekniske utfordringer og at det tok lang tid i enkelte enheter å definere personer til de ulike roller. Er målsetningen nådd: Det har vært utfordringer med hensyn på tekniske løsninger fra leverandør av ehandel-modul. Systemet har ikke (og fungerer fortsatt ikke 100% optimalt). Det har også vært utforinger med å få kataloger og leverandører på plattformen. Dette skyldes lang ledetid fra leverandøren av ehandelsplattformen, Capgemini/IBX og ressurser på innkjøpsavdelingen. Leverandører har heller ikke levert elektroniske fakturaer i henhold til avtale. De tekniske utfordringer er blitt mye større enn hva prosjektet forutså i planleggingsperioden. Det ble søkt om skjønnsmidler fra fylkesmann til gjennomføring og prosjektet mottok tilskudd både i 2013 og Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk P3054 Utbedringer - Dagsenter Formålet med prosjektet: Oppgradere Asak skole slik at dette kunne brukes som dagsenter for Båstadlund. Sammendrag: Båstadlund dagsenter ble flyttet til Asak skole etter branntilløp i tidligere lokasjon. For å få en tilfredsstillende drift måtte deler av Asak skole oppgraderes og tilpasses ny funksjonsbruk. Flere ulike utbedringer og tilpasninger ble gjort. Er målsetningen nådd: Båstadlund dagsenter er fremdeles i disse lokalene og driften fungere godt, således er målsetning nådd. Prosjektet blir avsluttet med et lite merforbruk på kr Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Ventilasjon/kjøleanlegg P3072 Halden Sykehjem Formålet med prosjektet: Bedre inneklima for beboere og ansatte knyttet til riktig temperatur. Sammendrag: Anskaffe nytt kjøleanlegg på Halden Sykehjem. Prosjektet ble lagt ut på Doffin og Eptec Energi fikk jobben med å gjennomføre prosjektet. Nytt kjøleanlegg ble anskaffet. Er målsetningen nådd: Kjøleanlegg fungerer godt og målsetning er nådd. Prosjektet blir avsluttet med et mindreforbruk på kr ,-. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Innføring av PDA for hjemmebaserte P3078 tjenester

40 Formålet med prosjektet: Sikre kvalitet på- og presis dokumentasjon, sikre rask tilgjengelighet på informasjon / relevante brukerdata og optimalisere ressurs- og tidsforbruk omkring dokumentasjon. Mål for innføringen: - bedre kvalitet og tilgjengelighet på dokumentasjonen - økt tjenestekvalitet, alltid oppdaterte brukeropplysninger og bedre tjenester for bruker - bedre ressursutnyttelse med bedre arbeidsfordeling og logistikk. Sammendrag: Innføringen gjelder Vaterland/Hagegata/Søsterveien Innkjøp av PDA (LMP) + lisenser ble gjort i 2016 og implementering og opplæring er fullført ved V/H, mens Søsterveien er noe forsinket på grunn av utfordringer med IT delen og opplæringen. Er målsetningen nådd: Målsetningen med innføringen er nådd ved V/H men Søsterveien har utstyret på plass men er ikke ferdige med implementeringen. I forlengingen av innføringen ønsker vi å innføre elektroniske arbeidslister på begge steder i løpet av Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Tekniske hjelpemidler P3079 Halden Sykehjem Formålet med prosjektet: Enhet sykehjem har behov for ulike investeringer i nødvendig utstyr for å kunne ivareta en forsvarlig drift Sammendrag: Det er investert i nytt teknisk utstyr, i hovedsak på kjøkken og skyllerom, nytt elektromedisinsk utstyr, solskjerming, garderober til ansatte og inventar inkludert sengelamper til beboere. Er målsetningen nådd: Målsettingen er nådd. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Elektrisk anlegg P3080 Osbekkgata Formålet med prosjektet: Oppgradere det elektriske anlegget med flere stikkontakter etter pålegg i vernerunden samt installere kortlesere. Sammendrag: Det ble tatt kontakt med Bravida etter anvisning fra servicesenteret som er ansvarlige for låssystemene i kommunen. Pris ble innhentet og jobben utført. All bevegelse gjennom utgangsdørene på kveld og natt blir nå loggført. Det samme gjelder for medisinrommene hele døgnet. Dette er å regne som en kvalitetsforbedring. I tillegg har man bedre adgangskontroll ved at man kan sperre nøkkelkort når ansatte slutter. Er målsetningen nådd: Vi har i dag et godkjent låssystem og har lukket avvik fra vernerunden i forhold til bruk av skjøteledninger. Målsetting er således nådd. 40

41 Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Garderobeanlegg P3087 Vaterland/Hagegata Formålet med prosjektet: Ansatte ved Vaterland/Hagegata manglet en garderobe med kapasitet til alle ansatte. Målet med prosjektet var å opprette en forskriftmessig garderobe med plass til alle ansatte. Sammendrag: Vaterland/Hagegata innførte i 2016 arbeidstøy og med denne innføringen fulgte et behov for garderobe. I forkant benyttet alle ansatte privattøy på arbeid og behovet for garderobe var da ikke tilstede. Høsten 2016 ble det opprettet en ny garderobe med plass til alle ansatte med garderobeskap, sittebenker, speil og dusj. Er målsetningen nådd: Ja Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk P4019 Brekkerød Formålet med prosjektet: Ferdigstillelse av lekeplasser og reparering av kantstein og sluk på boligfeltet Brekkerød 2. Sammendrag: Opparbeidelse av lekeplasser var ikke medtatt i det opprinnelige anbudet slik at disse har blitt opparbeidet i etterhånd. Det var regulert inn mange lekeplasser på byggefeltet, men i samråd med velforeningen er 3 stk. av disse ikke opparbeidet. I tillegg er en del sluk høydejustert og i ødelagt kantstein reparert. Prosjektet ble avsluttet i Er målsettingen nådd: Boligfeltet Brekkerød 2 er ferdig opparbeidet. De oppgaver som nå kan komme er vedlikeholdsoppgaver på vei, vann og avløp. Ledningsnett og veier driftes nå av kommunalteknikk. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Barrikader og projektor P5080 Brygga Kultursal Formålet med prosjektet: Tilfredsstille tekniske og sikkerhetsmessige krav i forhold til tekniske ridere og hms, i tillegg til å spare utgifter til innleie av angitt utstyr. Sammendrag: Det er krav om barrikader på ståkonserter. Vi hentet inn tre tilbud og Quality Security kunne levere det beste av disse til Barrikader er komplette og krever ingen installasjon av eksternt firma. Projektor benyttes som ordinært til konferanser og lignende, men også som del av sceniske fremstillinger. I tillegg var det behov for lerret som Brygga ikke har hatt tidligere. Disse ble levert til beste pris av Bright til Arbeidet ble utført av Bright selv og sto ferdig juni Er målsettingen nådd: Målsetning er nådd 100% og tilfredsstiller de nødvendige krav i forhold til formålet. Det er allerede oppnådd meget stor besparelse og ikke minst en stor kvalitetsøkning 41

42 som kommer publikum og brukere til gode. Budsjettet er holdt innenfor angitte rammer med et mindreforbruk på Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk P6076 Dykdalb kornsilo Formålet med prosjektet: Dette prosjektet ble etablert for å sikre fortøyning for de skip som skal laste korn ved kaianlegget på Kornsiloen. Sammendrag: Det var lenge et ønske både fra Kornsiloen og Havnevesenet at fortøyningsforholdene skulle bedres. Prosjektet ble etablert i samarbeid mellom firmaet Rambøll AS og Havnevesenet, og lagt ut på Doffin av Rambøll AS. Arbeidet ble gjennomført etter tidsfrist og i henhold til rammene som ble presentert i prosjektet. Det ble vedtatt å benytte fondsmidler på inntil 1,4 mkr. Resterende ca. kr ble belastet drift. Er målsettingen nådd: Dykdalben/akterfestet har medført en mye større sikkerhet i det å fortøye skip på indre havn. Prosjektet er således gjennomført etter ønskene. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk (Til avslutning) Grimsrødhøgda III VA P Formål med prosjektet: Separering av ledningsnettet i området Grimsrødhøgda Samtidig med separering av avløpsnettet ble gamle vannledninger byttet ut. Sammendrag: Prosjektet ble planlagt av Cowi AS og lagt ut på Doffin for innhenting av anbud. Laveste anbud ble innlevert av Lindhaugen As som også utførte anleggsarbeidene. Ledningstraseen var 490lm lang, hvorav 180 lm var i privat vei, 140 lm i dyrket mark, 100 lm i kommunal vei og 70 lm i utmark. Privat vei og kommunal vei er asfaltert etter anleggsarbeidene og avtaler med berørte grunneiere innfridd. Arbeidene ble utført høst/vinter 2013 innenfor vedtatt budsjett. Det er lagt ned trekkerør i ledningstraseen. Er målsettingen nådd: Avløpssystemet er nå separert og kommunale vannledninger fornyet. Det er sendt ut anmodning til beboerne i området om å separere sine stikkledninger. Disse arbeidene er nå godt i gang, og i løpet av 2017 vil området være fullt separert, og da er målsettingen med prosjektet oppnådd. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Oppgradering av P6272 pumpestasjoner Formål med prosjektet: Formålet med prosjektet er å oppgradere våre 70 avløpspumpestasjoner for å holde tritt med utbygging og å tåle dagens belastning. I 2016 ble dette fokusert til en pumpestasjon som var moden for full renovering. Avløpspumpestasjonen ved Sorgenfri er en svært viktig stasjon i vårt ledningsnettet. Den pumper alt avløp fra Isebakke, Sponvika, Svinesund og Vestre Berg til renseanlegget på Remmen. Stasjonen har i flere år krevd særlig 42

43 overvåkning for forsikring om forsvarlig drift. Stasjonen er en tradisjonell avløpsstasjon med pumpesump i glassfiber. Sammendrag: Under planleggingsperioden ble satt fokus på driftssikkerheten til stasjon. Stasjonen skal ha så stor sikkerhet at brudd i driften ikke skal skje. Det ble derfor valgt å bygge en plass-støpt stasjon med pumpesump av betong og to avløpspumper med reservepumpe som kan settes inn på kort varsel. Etter å ha hatt dialog med grunneier ble det valgt å bygge et overbygg i glass istedenfor det tradisjonelle trehuset. Prosjekteringen ble utført at Pøyry AS og prosjektet ble lagt ut på Doffin for innhenting av anbudspriser. Det kom inn tre anbud med Leif Grimsrud As som det billigste, pålydende kr ,-. Anleggsarbeidene ble utført i 2015/2016 med ferdigstillelse oktober Arbeidene ble avsluttet innenfor vedtatt budsjett. Er målsettingen nådd: Stasjonen har nå vært drift i 6 mnd. uten driftsforstyrrelser og ser således ut til å fungere som ønsket. Målsettingen med prosjektet er således oppnådd. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Driftskontroll/ P6291 ledningskontroll Formål med prosjektet: Formålet med prosjektet var utskifting av PLS-komponenter i avløpspumpestasjoner og oppgradering av driftskontrollsystemet. Sammendrag: Arbeidene ble startet opp. På grunn av manglende kapasitet ble arbeidet avbrutt og ikke fullført. Prosjektet ble derfor avsluttet. Det er bevilget 1,0 mill. kr. på budsjettet i 2017 med nytt prosjektnummer. Arbeidet vil således fortsette i Er målsettingen nådd: Målsettingen er ikke nådd, da arbeidene måtte avbrytes. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk (Til avslutning) P6344 Watvedtveien Avløp Formål med prosjektet: Formålet md prosjektet var å separere det kommunale avløpsnettet i området Brødløsveien, Watvedtveien, Liumveien, gangvei ved Strupe skole, parkeringsplass ved Håby og deler av Strupeveien. Sammendrag: Prosjektet ble prosjektert av konsulentfirmaet Svendsen & CO. Ledningstraseene ligger stort sett i kommunale veier og gangveier, men berører på enkelte strekk private eiendommer. Ledningsdimensjonene er mm vannledninger, 160mm spillvannsledninger og 250 mm overvannsledninger. Ledningstraseen er ca. 700m lang og det lagt ned trekkerør, 1 stk. 110mm og 1stk 3x40mm, på hele strekningen. Prosjektet ble lagt ut på Doffin i februar Det ble innlevert 7 anbud hvorav Erling Grimsrud AS leverte det laveste pålydende kr ,- eks mva. Arbeidene ble utført i 2013 og 2014 med fullferdigstillelse i mai Alle kommunale veier og privat parkeringsplass var da ferdig asfaltert og det var ryddet i private hager. Er målsettingen nådd: Det kommunale ledningsnettet i overnevnte område er ferdig separert og det er sendt ut anmodning til beboerne om separering av private stikkledninger. Dette arbeidet er veldig godt i gang og vil bli fullført i løpet av Målsettingen med prosjektet er dermed nådd. 43

44 Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Kjøp av bil til brann- og P6423 feiervesen Formålet med prosjektet: Erstatning for utgått leasingkontrakt på pick-up varebil. Sammendrag: Erstatning for leasingkontrakt. Brannvesenet ønsket å kjøpe tilsvarende bil med kran for å erstatte kontrakt som utløp. Kjøretøyet ble kjøpt avgiftsfritt ved registrering på brannvesenet og er utrustet som røykdykkerbil. Kommunen sparer ca ,- i avgifter ved kjøp og dette og det er fordelaktig vurdert opp mot å lease nytt kjøretøy. Bilen hadde ikke budsjettmidler i utgangspunktet, men ble finansiert via overføring fra driftsregnskapet. Er målsettingen nådd: Målsettingen er nådd og kjøretøyet har svart til formålet ved anskaffelsen. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Kjøp av 16 tonn P6426 hjulgraver Formål med prosjektet: Formålet med prosjektet var å erstatte gammel hjulgraver fra Sammendrag: Vår hjulgående gravemaskin var av årsmodell 2004 og hadde ca driftstimer. Vedlikeholdskostnadene ble etterhvert store og det ble derfor søkt om budsjettmidler til kjøp av ny maskin. Hjulmaskinen er svært viktig ved bruk til reparasjon av vannledningsbrudd. Den kan raskt forflyttes og har rekkevidde og kraft til å håndtere de fleste vannlekkasjene. Det ble laget krav-spec av de berørte mannskapene på Sommerro i samarbeid med innkjøpsavdelingen og prosjektet ble lagt ut på Doffin. Ut ifra en vurdering av både pris og oppfyllelse av krav-spec ble det valg å kjøpe EW-160E Volvo. Den nye maskinen som ble valgt, var av samme merke som den som ble byttet. Kjøpet ble gjort innenfor vedtatt budsjett i Er målsettingen nådd: Maskinen har nå vært i drift i snart 2 år og fungerer etter ønske. Målsettingen med prosjektet er derfor oppnådd. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Hjullastervekter P6431 Renovasjon/ Rokke Formålet med prosjektet: Internveiing av avfall fra sortering (næring og selvkost) dette for å få en så riktig fordeling som mulig. Sammendrag: Prosjektet ble startet ved innhenting av tilbud fra 3 stk. leverandører av hjullastervekter. Disse tilbudene ble evaluert av Kåre Edvardsen og Jan-Erik Hansen i samarbeid med vår vektlevradør Wlcom da det var et krav at disse systemene må snakke sammen. Tilbudet som best tilfredsstilte vårt behov ble valgt. Er målsettingen nådd: Målsetningen ble nådd og er i bruk daglig. Prosjektet hadde ikke budsjettmidler i utgangspunktet, men har blitt finansiert via mindreforbruk på andre prosjekt. 44

45 Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk Klipperpadde/klipperagg P7196 regat Formål med prosjektet: Formålet ved prosjektet var å fornye noe redskap i parkvesenet og på området drift gater og veier. Sammendrag: Det ble gjort følgende innkjøp: Kantklipper med tilleggsutstyr kr ,- inkl mva Tilleggsutstyr til traktor; gressaks som klipper høyt gress kr ,- inkl mva Etterhengende veiskrape til traktor kr ,- inkl mva Div. småmaskiner, gressklipper ol. Kr ,- inkl mva Sum kr ,-inkl mva. INNKJØPENE BLE FORETATT I Er målsettingen nådd: Alle maskinene er tatt i bruk og fungerer som ønsket. Målsettingen med prosjektet er dermed nådd. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Mer-/ mindreforbruk PCB-holdig armatur P8122 Sommerro Formålet med prosjektet: Fjerne resterende pcb armaturer i alle oppholdsrom da pcb er et giftstoff og kan være skadelig for de ansatte. Det var i tillegg et ønske og mål om å få en energibesparelse da man går fra gamle lyskilder til moderne LED belysning. Sammendrag: Alle Pcb-holdige lamper som skulle byttes, er byttet. Vi fikk en god pris på lamper gjennom Installatøren Fredrikstad. Halden kommune har en rammeavtale med dette firmaet. Det var også installatøren Fredrikstad som utførte arbeidet med bytte. Er målsettingen nådd: Prosjekt ble avsluttet innenfor gitte ramme og målsettingen er nådd i dette prosjektet. Konklusjon 21 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Inger-Johanne Norderhaug Røren 45

46 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: N / Jonas Kruse Kjølstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Utsendte vedlegg 1 Høringsutgave - Regional transportplan for Østfold mot handlingsp... (002).pdf Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Høring av RTP -Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Fra Østfold fylkeskommune, har vi fått oversendt handlingsprogrammet for fylkesveier og kollektivtrafikk i regional transportplan til uttalelse. Høringsfrist 1. mai d.å. Halden har kun ett prosjekt på prioritetslisten: Koble Fv. 21 og 22 sammen ved Vaterland i Halden. Videre står følgende prosjekter i uprioritert rekkefølge frem mot 2023: - Utbedre riksvei 21 fra E6 til Halden sentrum - Ny tverrforbindelse mellom E6 og Fv.22 mot Rakkestad De to prosjektene bør/må ses i sammenheng, hvor det må gjennomføres en trafikkanalyse for valg av trase og rekkefølge. Rådmannens innstilling: Rådmannen ber Østfold fylkeskommune om å prioritere fram følgende 4 prosjekter i Halden: 1. Rundkjøring i krysset Fv.21, 22/Haakon VII s vei. 2. Koble Fv.21 og 22 sammen ved Vaterland. 3. Utbedre riksvei 21 fra E6 til Halden sentrum. Det bes om at det gjennomføres en trafikkanalyse som ser sammenhengen mellom prosjekt 2 og Ny tverrforbindelse mellom E6 og Fv.22 mot Rakkestad Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune har blitt bedt om å komme med høringsinnspill til: «Regional transportplan for østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport ». 46

47 Den største utfordringen i Halden er Rv 21 mellom sentrum og E6, hvor trafikken nærmer seg et nivå som tilsier firfeltsvei. Utfordringene er knyttet til blandet trafikk, barrierevirkninger og trafikksikkerhet. En arbeidsgruppe har vurdert videreføring av Østfoldpakke fase 2 i Halden. Vedlegges. Det må gjøres tiltak for å avlaste sentrumsnær trafikk på noe lengre sikt. Utfordringene her er innfartsveiene til Halden sentrum, koblingen mellom Fv. 21 og 22 og evt. en nordre tverrforbindelse mellom E6 og Fv. 22 mot Rakkestad. Her vil vi spesielt anføre sammenknytningen av Fv-21 og 22 ved Vaterland bru. Forprosjektet med kostnadsestimat er ferdig utarbeidet og det har skapt store forventninger til gjennomføringen. Videre er det to fylkesveiprosjekter som er spesielt viktig for Halden: Det viktigste er sammenknytningen av Fv-21 og 22 ved Vaterland bru. Dette vil løse allerede trafikale og miljømessige utfordringene i hele området fra rundkjøringen ved Vaterland bru, via Wiels plass og bybrua, forbi Immanuelskirken og Elvegata fram til avslutningen av prosjektet ved tunnelutløpet i Iddeveien (Fv-22). Dette prosjektet henger nøye sammen med en tunnelløsning for trafikken videre til sydsiden, og vil frigjøre store trafikkarealer som kan brukes til andre formål rundt Ohmes plass, Immanuelskirken og søndre brohode av bybrua. Det neste prosjektet er Fv-21,22, Haakon VII s vei. Dette prosjektet må nå få sin løsning ved at fylkestinget vedtar bygging og fullfinansiering av prosjektet med rundkjøringer. Generelle kommentarer til RTP: 1. Statens vegvesen har i samarbeid med Halden kommune laget planen: «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden». Planen er utarbeidet som ledd i Nasjonal sykkelstrategi som igjen er forankret i NTP. Halden kommune ber om at tiltakene langs fylkesveiene i Halden, som beskrevet i «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden», tas inn i RTP og prioriteres. 2. Halden kommune har tatt frem: «Trafikksikkerhetsplan Halden kommune». Planen identifiserer en rekke tiltak knyttet til fylkesveier i Halden kommune. Halden kommune ber om at tiltakene langs fylkesveiene i Halden, som beskrevet i «Trafikksikkerhetsplan Halden kommune», tas inn i RTP og prioriteres. Spesifikke kommentarer til RTP: Kap 3: 1. «Utbedre Rv21 fra E6 til Halden» står oppført under «uprioritert rekkefølge» på side i tabell for Nasjonale titak, men er i kap beskrevet for en strekning som bør prioriteres. Halden kommune ber om at strekningen prioriteres på mellom lang sikt i tabell for «Nasjonale tiltak». 2. «Ny tverrforbindelse mellom E6 og Fv. 22 (mot Rakkestad) i Halden.» Ber om prosjektet prioriteres på mellomlang sikt. 3. Halden kommune ber om at forkjørsregulering ref. kap identifiseres og prioriteres i tabellen: «Regionale og lokale tiltak» som ledd i å trygge og øke sykkelandelen, samt som ledd i å nå delmål 3 (trafikksikkerhet) som beskrevet i kap Halden kommune ber om at følgende prosjekter implementeres i RTP og prioriteres som ledd i planenes 0-visjon for skadde i trafikken: - Krysset Rv.21 - Fv. 22 Hannibal Sehesteds gate, ref. Trafikksikkerhetsplan for Halden kommune. 47

48 Kap En beskrivelse av sammenkoblingen av Fv. 21 og 22 ved Vaterland i Halden bør beskrives, da dette er et prioritert tiltak ref. tabell «Regionale og lokale tiltak» i kap. 3. Kap 4.4.4: Østfold fylkeskommune bør ta stilling til om kommunale grusveier bør overføres tilbake til fylket. Grusveier innebærer en vesentlig driftskostnad for kommunene, og grusveier som ikke naturlig hører til kommunen bør overføres til fylket. For Halden kommune gjelder dette spesifikt: Skauskrokveien og Buergatene. Kap : Halden er i prosess med vedtak om å bli sykkelby, godkjenning av «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» samt gjennomfører Sykle til jobben kampanje. Halden kommune ber om at dette identifiseres i planen. Kap : Halden kommune ber om at følgende prosjekter implementeres i RTP og prioriteres som ledd i planenes 0-visjon for skadde i trafikken: - Anleggelse av rundkjøring i krysset Rv.21 - Fv. 22, samt legge inn Hannibal Sehesteds gate som en 4. arm i rundkjøringen. Denne løsningen vil være med i tråd med o-visjonen i planen og understøttes av SWECO sin trafikkanalyse på bestilling fra Statens vegvesen. Det er å forvente at kostnaden knyttet til rundkjøring dekkes av fylket som ledd i trafikksikkerhetsarbeidet langs fylkesveiene. Konklusjon Det bør startes detaljplanlegging av følgende prosjekter i den hensikt å starte anleggsprosessen senest i 2020: - Rundkjøring i krysset Fv.21, 22/Haakon VII s vei. - Sammenkobling av Fv21 og 22 ved Vaterland. - Utbedre riksvei 21 fra E6 til Halden sentrum. - Ny tverrforbindelse mellom E6 og Fv.22 mot Rakkestad. Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 48

49 Regional transportplan - for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Høringsutgave 49

50 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave 50

51 Innhold 1 Innledning Grunnlag og forutsetninger Mål og indikatorer Økonomiske rammer Oppfølging av Regional transportplan for Østfold mot Hva er gjort? Investeringsprofil og prioriteringer Generelt Status og fremdrift Bypakker og samarbeidsavtaler Særskilte forhold og utfordringer Håndtering av merverdiavgift når private aktører sørger for fylkeskommunal infrastruktur Drift og vedlikehold Oppgavene kontraktregime Behov - utfordringer Prioriteringer tilpasninger Trafikksikkerhet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ulykkessituasjonen i Østfold Satsingsområder og tiltak Tiltak for gående og syklende Strategisk forankring Satsingsområder og tiltak Kollektivtrafikk Overordnede planer og føringer Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken og næringstransporter Et mer tilgjengelig kollektivsystem Gjennomføring av fremkommelighetstiltak Andre prosjekter og mindre tiltak Markedstilpasning av kollektivtilbudet Bedre kollektivtransportens miljøstandard Styrke knutepunktutviklingen Programforslag Prosjektomtaler Virkningsvurderinger Marginalvurderinger Gjennomføring Usikkerhetsvurdering Planlegging planreserve Kostnadsberegninger finansiering Samordning Vedlegg: Handlingsprogram , Investeringsprogram 2017, indikatorer og kart

52 Regional transportplan for Østfold mot Innledning Regional transportplan for Østfold mot 2050 (RTP) tar utgangspunkt i fylkesplanens mål og strategier for levekår/folkehelse, verdiskaping og miljø. Foreliggende handlingsprogram tar bl.a. utgangspunkt i: - Målsettinger, føringer, strategier og indikatorer i RTP, - Bindinger fra tidligere år, - Økonomiske rammer fra fylkeskommunens økonomiplan, og - Lokale prioriteringer basert på innspill fra kommunene. 2 Grunnlag og forutsetninger 2.1 Mål og indikatorer Fylkesplanens prioriterte områder er fulgt opp i RTP og vil derfor gi handlingsprogrammet innretning mot transport, fysisk aktivitet og klima sammen med de mål, delmål, strategier og indikatorer som er drøftet i denne forbindelse. Som overordnet strategi, forventes oppfølging og fullføring av de prosjekter som er igangsatt, herunder planprosjekter. Disse involverer ofte tunge ressurser økonomisk, praktisk og knyttet til medvirkning/skapte forventninger. I forhold til prioriteringer ellers skal kostnadseffektivitet tillegges betydelig vekt, dernest grad av måloppnåelse for øvrig Delmål og hovedoppgaver Det er formulert delmål over følgende tema: 1. Reduserte avstandskostnader 2. Fremkommelighet 3. 0-visjonen 4. Klima 5. Universell utforming (UU) Delmål 1 og 2 gjelder særlig for næringstransporter, kollektivtransport og opprettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Oppgraderinger og nyanlegg i byområder for å påvirke arbeidsreiser/rushtrafikk og endring av transportmiddelfordelingen er relevante tiltak her. Bedret fremkommelighet og kontakt mellom fylkets delregioner og kommuner (bosettingsmønster) synes i større grad å måtte ivaretas ved utvikling av eksisterende infrastruktur gjennom intensivert vedlikehold/ «påkostning», en tilfredsstillende driftsberedskap og en generell strategi for ivaretakelse av vegkapitalen. Det er vedtatt en betydelig oppgradering av tverrforbindelsene Fv. 120 og Fv. 114/115. Delmål 3 om trafikksikkerhet setter klare mål i samsvar med 0-visjonen (null drepte eller alvorlig skadde). NTPs målsetting om å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2023 utfordrer også fylkeskommunen som stor vegeier. I handlingsprogramsammenheng krever dette at tiltak i alle kategorier tilfredsstiller krav til sikkerhetsmessig utforming slik at ønskede virkninger kan sannsynliggjøres ut ifra programmets samlede investeringsprofil. Bypakkene og bykommunenes egne bidrag vil etter hvert kunne spille en avgjørende rolle i forhold til rushtidsutfordringer og bymiljø. Dette forholdet har sterk relevans til RTPs Delmål 4 om miljø og klima. Bypakka for Nedre Glomma og belønningsordningen er avstemt i en slik retning. Helhetlige avtaler for Nedre Glomma og for Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 1 52

53 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Mosseregionen skal stimulere til å nå miljø- og klimamålene ytterligere. Handlingsprogrammet vil legge til rette for dette. Delmål 5 om universell utforming er et generelt krav, og vil ha størst relevans når infrastruktur knyttet til kollektivtransporten skal utformes. Det er derfor i ferd med å utvikles programmer for oppgradering av de viktigste/mest sentrale holdeplassene i fylket og atkomsten til disse. Tiltakene er relativt ressurskrevende, både økonomisk og mht. planforberedelser Politiske føringer og bestillinger Ved behandling av saker i fylkeskommunens politiske organer har det i vedtaks form kommet bestillinger/føringer om tiltak på følgende områder: - Oppfølging av vedlikeholdsetterslep på fylkesveier. - Omklassifisering av enkelte fylkesveier til riksveier - Knutepunkt for kollektivtrafikken og tilleggsområder - Etablere stimuleringstiltak for økt kollektivtransport - Videreutvikling av Glommaringen - Etablering av sykkelparkering ved kollektivknutepunkter - Oppfølging av satsingene på tverrforbindelsene. - Rehabilitering av Kjøkøysund bru m/gang- og sykkelløsning. - Gang- og sykkelløsning langs fv. 108 på Hvaler. - Følge opp revidert bruprogram med låneopptak. - Etablering av informasjonsknutepunkt for samferdsel, vei og kollektiv i Østfold. - Fremkommelighet i anleggsfase for vei og jernbaneutbygging. - Prosjekteierstyring og retningslinjer for styring av fylkesvegprosjekter. - Etablering av jorderstatningsordning som skal benyttes i pågående og fremtidige samferdselsprosjekter. - Prøveprosjekt av den danske modellen: 2 minus 1 veje Indikatorer (tall for måloppnåelse) Til delmålene er det anført indikatorer. For Delmål 2 om fremkommelighet vil standardindikatorene for veg (tillatt aksellast/andel Bk10, %-andel fast dekke, indekser for jevnhet og spor, antall km g/s-veg) og årsdøgntrafikk (ÅDT) være viktige. Ytterligere krav stilles til økt sykkelandel (8 %), antall kollektivreisende (dobling innen 2023), bedret punktlighet/regularitet og reduserte rushtidsforsinkelser. Det forutsettes at dokumentasjon på (grad av) måloppnåelse gis i årsrapport. Delmål 3 om trafikksikkerhet forutsetter reduksjon av antall drepte og hardt skadde med 50% innen 024, med som referanseår, jf. NTP. Dette krever en reell og påviselig nedgang allerede i programperioden. Dokumentasjon fremlegges i årsrapport. Delmål 4 knyttet til klima krever en 10 % CO2-reduksjon i 2023 relatert til 2005-nivået. I tillegg skal Østfold bidra til nasjonale mål for svevestøv og støy og dessuten arbeide for å gjøre transportsystemet mindre sårbart for klimaendringer (ekstremvær, flom), og begrense inngrep i dyrka og dyrkbar mark til et minimum. Delmål 5 om universell utforming konkretiseres gjennom årlig rapportering på gjennomførte tiltak. I vedlegg er vist en oversikt over indikatorer som blir benyttet i effekt- og virkningsvurderingene. Det skal etableres et felles indikatorsett som skal ligge til grunn for inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler. Fylkeskommunen vil at disse indikatorene også skal innarbeides i handlingsprogrammet, da dette vil være et nyttig verktøy for å følge med i virkemiddelbruken i arbeidet med å nå målene i klimameldingen, Nasjonal transportplan og Regional transportplan. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 2 53

54 Regional transportplan for Østfold mot Økonomiske rammer Det er tatt utgangspunkt i økonomiplanens rammer ( ) og Østfold fylkeskommunes årsbudsjett for Dette gir følgende økonomiske planrammer for handlingsprogrammet Kollektivtransport inkl adm , Drift fylkesvei inkl FTU 245,8 252,5 252,5 252,5 252, Investeringsbudsjett fylkesveier 2017 indeksjustert 142, Renter og avdrag 3,8 5,5 8,6 12,6 16,5 43,3 Budsjett etter renter og avdrag Lånefinansiering bruprogram Avsetting tverrforbindelser 138,9 141,5 138,4 134,4 130,5 544, , Forskuttering BNG Oppfølging av Regional transportplan for Østfold mot 2050 Gjeldende Regional Transportplan - for Østfold mot 2050 ble vedtatt i 2012 og var den første regionale transportplanen for Østfold. Regional transportplan (RTP) følger prioriteringer fra fylkesplanen og hvert år utarbeides det tilhørende handlingsprogram for å nå målene i de overordnede planene. I 2016 skal rullering av Regional Transportplan starte opp. I den sammenheng vil det være nyttig å se hvordan prioriteringene og målene i gjeldende RTP er fulgt opp og gjennomført, og eventuelt hva som har hindret gjennomføring av gjeldende prioriteringer og måloppnåelse. Dette vil være verdifulle erfaringer å ta med inn i prosessen med rullering av RTP, og bidra til en mer kunnskapsbasert utvikling av Østfolds regionale transportplan. Prioriteringene i RTP vises i tabellene under, og kan finnes igjen i kapitlene for de ulike områdene. Nasjonale tiltak Kort sikt (2017) Mellomlang sikt (2023) Lang sikt (2050) 1. Ferdigstille E18 og videreføre ICutbyggingen av jernbanen gjennom Østfold, herunder sikre finansieringen. Prioritert rekkefølge 1. Ferdigstille Intercity gjennom Østfold med kollektivknutepunkt ved stasjonene, herunder sikre finansieringen. 1. Legge til rette for godstog på Østre linje for å avlaste Vestre linje. 2. Vedta, igangsette planlegging, og gjennomføre tiltak i transportpakkene for Nedre Glomma og Mosseregionen, inkludert 2. Videreføre transport-pakkene for Nedre Glomma og Mosseregionen, inkludert utbygging av strekningen Ørebekk-Simo. 2. Gjennomføre tiltak som sikrer god fremkommelighet på E6 på lang sikt. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 3 54

55 Regional transportplan for Østfold mot 2050 havneforbindelsen Rv 19 - E6 med ferjeleiet Moss-Horten, herunder sikre finansieringen. 3. Fullføre utbedringen av farleden til Borg havn og avklare utbedring av farleden til Halden havn. 3. Utbedre Rv 111/Rv 22 nordover fra Sarpsborg mot E18 og videre inn i Akershus, samt videreføre utbyggingen av Rv 110 fra Fredrikstad til Råde/E6. 4. Utvikle et regionalt gods- og logistikknutepunkt i Østfold/Follo. Forbedre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge Bedre adkomsten fra E6 til Moss lufthavn Rygge fra sør Uprioritert rekkefølge Utbedre Rv 21 fra E6 til Halden Utbedre Østre linje på strekningen Rakkestad - Ski Etablere ny fast forbindelse over Oslofjorden som erstatter ferjeforbindelsen Moss-Horten Regionale og lokale tiltak Kort sikt (2017) Mellomlang sikt (2023) Lang sikt (2050) 1. Som et minimum opprettholde dagens standard på vedlikehold, snu utviklingen med forfall på fylkesveinettet, med spesielt fokus på kritiske broer. Legge den nye bransjestandarden til grunn ved etablering av atkomster til næringsbygg og varemottak. 2. Utbedre strekninger/punkter på fylkesveinettet med høy ulykkesrisiko, samt prioritere tiltak for elever uten fri skoleskyss Prioritert rekkefølge 1. Strekningsvise utbygginger/utbedringer av følgende fylkesveier i prioritert rekkefølge: Fv. fra Fredrikstad mot Kalnes, Fv. 120 Moss-Elvestad, Fv. 114 Sarpsborg- Nordbykrysset og videre til Askim. 2. Forbedre tilbringertilbudet til Moss Lufthavn Rygge 1. Etablere lengre sammenhengende sykkelruter for ferie- og fritidsformål 3. Fylkeskommunale og kommunale tiltak i transportpakker som bidrar til å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt, herunder forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. 4. Utbedre tilførselsveier og legge til rette for kollektivbetjening av nytt fylkessykehus på Kalnes. Markedstilpasning av kollektivtilbudet i Østfold. 3. Koble Fv. 21 og 22 sammen ved Vaterland i Halden. Uprioritert rekkefølge Utarbeide regionale og kommunale planer som sikrer nødvendige havnearealer og tilknytninger Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 4 55

56 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Sikre arealer til nytt gods- og logistikknutepunkt i Østfold/Follo, og utrede baneforbindelse mellom Moss havn og Vestby (Dry Port) Videreføre havnesamarbeidet for å bidra til en utvikling som samlet sett gir den beste utnyttelsen av havnenes muligheter og ressurser Ny tverrforbindelse mellom E6 og Fv. 22 (mot Rakkestad) i Halden. Strekningsvis ombygging av Fv. 353/354 (Karlshus). Øke andelen av fylkesveinettet som tillater 10 tonn akseltrykk 3.1 Hva er gjort? I slutten av hvert kapittel i RTP er en oversikt over mål og strategier for hvert enkelt samferdselsområde (Kollektivtrafikk, Jernbane, Havner osv.). Det er hentet inn informasjon om hva som er gjort på de ulike områdene i RTP perioden Riksveger E18 gjennom Østfold er den nest viktigste veiforbindelsene til utlandet og skal ha god kapasitet og standard, og har derfor høy prioritet i RTP. Arbeidet med den siste delen av E18 gjennom Østfold er nå under utbygging, og høsten 2017 skal ny E18 gjennom Østfold være ferdigstilt. De største transportutfordringene i fylket for øvrig, er knyttet til trafikksituasjonen i og omkring byene i Nedre Glomma- og Mosseregionen. Det ble høsten 2015 igangsatt arbeid med strekningen Ørebekk Simo på Rv110 (nordre innfartsåre til Fredrikstad), arbeidet er planlagt å stå ferdig høsten Statens vegvesen (SVV) arbeider med grunnlaget for en bypakke for hovedvegsystemet i Moss og Rygge, herunder fremtidig løsning for Rv19 gjennom Moss. Videre fremdrift er avhengig av prioritering i Nasjonal Transportplan som skal til behandling våren Det arbeides med mindre tiltak i påvente av en bypakke, særlig med mål om å bedre forholdene for gående, syklende og kollektivreisende. Arbeidet koordineres i styringsorganene for samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Mosseregionen. Her deltar også Bane Nor, noe som er særlig viktig med tanke på dobbeltsporutbyggingen Sandbukta-Moss-Såstad med forventet oppstart RV 111/Rv 22 er tverrforbindelsen fra Nedre Glommaregionen, gjennom Indre Østfold og videre mot E6 på Romerike. Her gjennomføres det løpende vedlikehold, blant annet ble det i 2015 bygget ny bru i Rakkestad (Lille Ruds bru). Rv110 fra Fredrikstad til Råde/E6 og Rv 21 fra E6 til Halden er løftet frem i pågående NTP-arbeid som strekninger som bør prioriteres. Utbedring av Moumbekken bru i Fredrikstad og etablering av rundkjøring forbindelse på Årum, begge på rv Fylkesveger Dagens fylkesveinett dekker ulike behov og funksjoner, og trafikkmengder og standard på fylkesveinettet varierer betydelig. Dagens situasjon med et synlig forfall er et resultat av tidligere prioriteringer, derfor er det å opprettholde dagens standard på vedlikehold og snu utviklingen med et forfall på fylkesveinettet høyt prioritert, med spesielt fokus på kritiske broer. Alle fylkesvegene gjennomgår et løpende vedlikehold, og det jobbes Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 5 56

57 Regional transportplan for Østfold mot 2050 systematisk, blant annet med forsterking av utvalgte veger før asfaltering. Fylkestinget vedtok i 2015 et brufornyingsprogram, og ulike prosjekter vil bli igangsatt i henhold til plan. Senere vedtak som har påvirkning på fylkesvegområdet er sammenfattet i Fylkesrådssak PS 102/2016 (Vegnettsplan del 1). I vedtaket heter det bl.a. at saken «følges opp i arbeidet med rullering av Regional transportplan (RTP) for Østfold høsten 2016». Det er også igangsatt arbeid med Vegnettsplan del 2, som bli forelagt for politisk behandling i løpet av Dette arbeidet vil bli samkjørt med rulleringen av RTP. Det er gjennomført fremkommelighetstiltak for buss både i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Dette omfatter etablering av korte kollektivfelt, krysstiltak og holdeplasstiltak. Selv om hvert tiltak er lite, har de i sum stor betydning for å bedre fremføringshastigheten for buss i byområdene. Tiltakene står oppsummert under punkt nedenfor. Tilgangen til fylkessykehuset ved Kalnes på vestsiden av Glomma er prioritert i RTP og som en del av Bypakke Nedre Glomma er det igangsatt arbeid med reguleringsplaner for Fv109 på strekningen Råbekken Torsbekkdalen. Prosjektet har støtt på utfordringer med dårlige grunnforhold på deler av strekningen. Tverrforbindelsene Fv. 115/114 er som nevnt tidligere prioritert, og Fylkestinget har vedtatt fremtidsstrategi for tverrforbindelsene mellom E6 og E18. Det er gjennomført en del utbedringsarbeid, og det forventes at ytterligere utbedringsarbeidet fortsetter våren Ved en eventuell omklassifisering av Fv120 til riksveg, vil avsatte fylkeskommunale midler prioriteres til Fv114/115. Ulykkespunkter har et kontinuerlig fokus og SVV gjennomfører årlig vurdering av alle registrerte ulykker og inspeksjon av vegnettet. Som følge av dette utfører SVV større og mindre utbedringer som for eksempel ombygging av veg, redusert hastighet, fartshumper, opphøyde gangfelt og forsterket belysning Tilrettelegging for gående og syklende Gjennom sykkelbyprosjekter samarbeider Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og de ulike kommunene om å tilrettelegge for syklende. Det er i dag sykkelby i Nedre Glomma, Moss Rygge og i Askim - Mysen. Samarbeidet gjør det mulig å se på sammenhengende sykkelstrekninger på tvers av riks-, fylkes- og kommunale veier. Østfold fylkeskommune har i 2016 overtatt 43km gang- og sykkelveg langs fylkesveg som tidligere har vært i kommunalt eierskap. Dette er et tiltak for enhetlig standard på gang- og sykkelnettet langs fylkesveg. Dette er for å oppfylle behovet for et mer enhetlig eierskap. Mye av arbeidet med tilrettelegging for syklende skjer via sykkelbyene. Fokuset ligger på å fremme bruk av sykkel til og fra arbeid og trafikksikre gang- og sykkelveier til skolene. Utenfor skoleområdene er det å få til sammenhengende ruter som er prioritert for å skape en reell mulighet til å bruke sykkel. Det er vedtatt en samarbeidsordning mellom Østfold fylkeskommune og de enkelte kommunene. I fellesskap skal det finnes prosjekter for enklere og fortrinnsvis billigere løsninger for syklende. Målet er å øke tilrettelegging for syklende og øke andelen som velger sykkel. Mye av arbeidet med ønskede konkrete fysiske tiltak er tidkrevende og ikke enda ferdigstilt. Prosjekter for gående og syklende er blant annet: Ferdigstilt: Utbygging av gang- og sykkelvei Buskogen Alshus på Kråkerøy er ferdigstilt Utbygging av gang- og sykkelvei ved Øberg Fv. 22/103 i Halden Utbygging av fortausløsning fv. 104 Nini Roll Ankersvei Odde bru i Halden Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 6 57

58 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Park & ride på Skåra utenfor Fredrikstad Under arbeid: Planlegging for enklere løsning på fv. 108 Hvaler Planlegging av den manglende lenken med sykkelvei mellom på fv. 110 mellom Begby og Borge skole Utbygging av gang- og sykkelvei Dyre Ekholtveien i Rygge Utbygging av gang- og sykkelvei på Skjærhalden, Hvaler Sammenhengende løsning fra Rødsund Mosseporten langs fv I 2015 ble en delstrekning av sykkel og gangvei på Vålerveien mellom Moss og Våler ferdigstilt. Den er bygget på eksisterende kjerrevei (gamle riksveien) som følger fv120. Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune har satt i gang arbeid med å få til et forenklet sykkeltilbud gjennom Greåkerdalen. Østfold fylkeskommune og Råde kommune har satt i gang arbeid med å få til et forenklet sykkeltilbud mellom Karlshus og Tomb Prosjektering for gang- og sykkelvei fv. 410 i Fredrikstad og fv. 599 i Sarpsborg (Utlysing 2017) For å tilrettelegge for enklere bytter mellom sykkel og kollektiv er det etablert låsbar, sikker sykkelparkering på busstasjonen i Fredrikstad, og ved togstasjonene i Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. Det jobbes med en sikker sykkelparkering på busstasjonene i Sarpsborg. I tillegg er det åpnet sykkelfelt på ulike bynære strekninger i fylket. Vegdirektoratet utarbeidet en nasjonal gåstrategi for å fremme gange som transportform. Denne sto ferdig i Basert på dette arbeidet jobber Statens vegvesen med en regional gåstrategi for østlandsregionen. Arbeid med gange som transportform handler mye om holdninger, og fylkeskommunen har blant annet arrangert seminar som handlet om å få flere skole- og barnehagebarn til å gå til skolen og legge opp til gode ferdselsvaner. Det har også vært arbeidet med avstigningsområder for skolebarn et stykke unna skolene. Skolebussene og foreldre blir bedt om å slippe av barna her slik at en unngår trafikkaos rett utenfor skolene. Med dette tiltaket får en også barna til å bevege seg litt før skoledagen begynner. Arbeidet med både gående og syklende henger tett sammen med arbeid som blir gjort på andre områder som for eksempel kollektiv og arealplanlegging, og blir hensynstatt i planer på ulike nivå. Enkelttiltak med høy nytteverdi blir prioritert Kollektivtransport (eksklusiv jernbane) Prioriterte oppfølgingsområder i RTP er blant annet å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken og legge forholdene til rette for gående og syklende, samt å øke andelen av kollektivreisende ved å legge til rette for et bedre kollektivtilbud. Kollektivtilbudet blir løpende vurdert og justert ut i fra politiske føringer og markedsbehov. Kollektivtiltak er også en viktig del av Bypakke Nedre Glomma som du kan lese mer om i kapittel 4.3. Å bedre fremkommeligheten for buss er en viktig forutsetning for å øke kollektivtrafikkens konkurranseevne og få flere til å velge bussen. Noe kan gjøre gjennom å endre traseene for bussen for å unngå forsinkelsespunkter, slik det er gjort både i Sarpsborg sentrum og knyttet til metrobusslinjene i Moss. Andre tiltak handler om å bedre infrastrukturen slik at bussen kommer seg enklere frem. Det er gjennomført en rekke slike tiltak i byområdene de siste årene, både på riks- og fylkesveg. Nedre Glomma I Belønningsordningen er følgende fremkommelighetstiltak gjennomført, eller skal ferdigstilles i løpet av 2017: Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 7 58

59 Regional transportplan for Østfold mot Fv.118 Kollektivprioritering i lyskryss, Sarpsborg. I 2016 ble det satt opp signalanlegg/ lyskryss i krysset fv. 118 x Tuneveien i Sarpsborg kommune. Signalanlegget skal benytte system for signalprioritering og sanntid som ØKT har anskaffet, dette vil bli satt i drift i løpet av Frem til det nye systemet er på plass fungerer anlegget som et vanlig signalanlegg. - Kollektivfelt på fv. 109 Rolvsøysund bru. Ferdigstilt 2014, omfatter ca. 250 m nytt kollektivfelt i retning Sarpsborg. - Fv. 109 kollektivfelt ved Rolvsøy kirke. Ferdigstilt 2016, omfatter ca. 200 m nytt kollektivfelt. - Rv 111 kollektivfelt Fjellstad holdeplass Rakkestadsvingen holdeplass. Bygging startet nå i 2017, og skal ferdigstilles før sommer Omfatter ca. 300 m nytt kollektivfelt. - Rv 110 fremkommelighetstiltak St. Croix Rakkestadsvingen: Omfatter mindre ombygging av rundkjøring ved Odd Fellow-krysset, samt omgjøring av eksisterende 2+ felt over Fredrikstadbroa til kollektivfelt ut av Fredrikstad. I tillegg gjøres eksisterende 2+ felt mellom Rakkestadsvingen og Brohodet Øst i retning Fredrikstad om til kollektivfelt. Bygges Gjennom ordinære riksvegmidler (NTP) er det bygget kollektivfelt på Årum, og gjort en utvidelse av innfartsparkeringen på Grålum + holdeplassoppgradering. Som del av bypakke Nedre Glomma er utvidelse av rv. 110 Simo-Ørebekk under bygging, noe som vil ha betydning også for kollektivtrafikkens fremkommelighet. I forberedelse av bypakka fase 2 planlegges ytterligere prosjekter som vil bedre kollektivfremkommeligheten i de kommende årene. Det er også satt i gang regulering av holdeplasser på fv. 118 og fv. 114 i Sarpsborg. Det er ferdig reguleringsplan for flere holdeplasser på rv. 111 i Fredrikstad på Glommaringens trasé. Moss og Rygge I 2014 ble nytt kollektivfelt i Ryggeveien åpnet. I forbindelse med oppstart av metrobuss i Moss i 2015 ble det også gjennomført mindre fremkommelighetstiltak, bl.a. i krysset Fjordveien X Nyquist gate og rv. 19 X Høyenhallgata. I 2016 ble det gjennomført kartlegging av mindre investeringstiltak for bussfremkommelighet i Moss og Rygge i regi av Statens vegvesen, med kollektivgruppa under samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Mosseregionen som styringsgruppe. Her er det identifisert noen mindre fremkommelighetstiltak som kan gjennomføres innen Flere av disse er aktuelle å gjennomføre i fylkeskommunal regi. Markedet for pendlerreiser har prioritet i utarbeidelse av kollektivtilbudet. I sammenheng med åpningen av fylkessykehuset på Kalnes blitt opprettet mange nye pendlertilbud. Det er også prioritert å legge til rette for et kollektivtilbud i hele fylket, og dette har vært bakgrunnen for utvidelse og videreutvikling av Flexx-tilbudet rundt om i fylket. Kollektivtransportens miljøstandard er prioritert. I Moss skal Nettbuss sette inn 36 gassbusser etter ny kontrakt. I sammenheng med Bypakke Nedre Glomma fikk regionen i 2013 nye miljøvennlige busser. Et godt kollektivtilbud må utvikles ved at flere transportmidler/ linjer bindes sammen i knutepunkter, og arbeid med å få til enkle bytter er også prioritert i RTP Jernbane Østfoldbanen betjener samtlige regioner og byer i Østfold og er mellom Ski og Sarpsborg delt i Østre og Vestre linje. Begge banestrekningene har for liten kapasitet på infrastrukturen, og regulariteten er til tider for dårlig og reisetiden er for lang. Målet er at Østfold skal ha et effektivt, tilgjengelig og driftssikkert jernbanenett med høy Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 8 59

60 Regional transportplan for Østfold mot 2050 kapasitet for gods- og passasjertrafikk. Østfold fylkeskommune (ØFK) jobber på ulike måter for å sikre midler og prioritering av Østfoldbanen. Blant annet ved å inneha sekretariatsfunksjonen for Jernbaneforum Øst. Sommeren 2012 vedtok fylkestinget i Østfold høringsuttalelsen til KVU for InterCity (IC) Østfoldbanen med støtte til konsept 4B (stasjoner og stopp i alle byer), som også er Bane NORs og Koordineringsutvalget for Vestre linjes anbefaling. Dette samsvarer med prioriteringene og strategiene i RTP. ØFK bistår Bane NOR i møter hvor blant annet flere kommuner er berørt eller at fylkeskonservatoren blir berørt. Koordinering med bypakkene og tilrettelegging for byutvikling og knutepunktutvikling er viktig, og fylkeskommunen har blant annet deltatt i parallelloppdrag for IC-stasjonene i både Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Gjennom Østlandssamarbeidets rullering av Østlandspakka, har ØFK bidratt til at utbygging av utbygging av InterCity-prosjektet nå er rangert som det viktigste samferdselsprosjektet på Østlandet. Østre linjes påkobling til Follobanen er prioritert i RTP og viktig for å sikre at byer og tettsteder langs Østre linje kan nyte godt av den reisetidsforbedring som ny Follobane vil gi mellom Ski og Oslo. I 2014 bestilte Samferdselsdepartementet konseptvalgutredning (KVU) på forbindelsen mellom Østre linje og Oslo. Fylkestinget i Østfold fylkeskommune sluttet seg i 2015 til KVUens konsept 1, med forslag om at planskilt forbindelse mellom Østre og Vestre linje sør for Ski stasjon bør utredes videre. Konseptet er også anbefalt av Bane NOR. KVUen med tilhørende KS1 er fortsatt til behandling i Samferdselsdepartementet, men i etatenes forslag til NTP for neste periode, er det avsatt midler til dette tiltaket i middels og høy ramme. Østfoldbanens østre linje er BaneNors erfaringsstrekning for det nye felles europeiske signalsystemet ERTMS, og i 2015 kom banen i ordinær drift som landets første med det nye systemet. I 2014 ble stasjonene Kråkstad, Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen oppgradert av Bane NOR. I funksjon av å ha sekretariatsansvar for Jernbaneforum Øst har ØFK planlagt og gjennomført flere regionale jernbanekonferanser i perioden, og jobber aktivt for å påvirke Stortinget og sentrale politikere for å skaffe midler til planlegging og utbygging av Østfoldbanen. ØFK arbeider blant annet gjennom GO-samarbeidet (Göteborg/Oslo), Grensekomiteen og Den Skandinaviske Arena, for at strekningen mellom Halden og Öxnered i Sverige skal bygges ut til dobbeltspor Godstransport Av all innenriks godstransport i Norge i 2008 utgjorde jernbanetransport 3 %, sjøtransport drøyt 8 % og lastebiltransport 89 %, og det er ønskelig å overføre en større del av godstransport på veg til bane og sjø. På kort og mellomlang sikt vil det sannsynligvis være et større potensial for å øke volumene på sjøen. IC-utbyggingen gjennom Østfold vil kunne bidra til å få mer gods over fra vei til bane, og BaneNor legger til grunn at hele IC-strekningen til Halden skal være ferdig utbygd i Det arbeides også som nevnt med jernbanestrekningen videre inn i Sverige i samarbeid med svenske myndigheter (GO-samarbeidet). Gjennom Gøteborg/Oslo samarbeidet er det undersøkt om det er mulig å få overført mer av godset over fra vei til sjø. Dette vil det bli arbeidet videre med i prosjektet interreg-/eu-prosjektet Scandria 2Act. I handlingsprogrammet for ble det lagt en strategi for å skrive opp fylkesveiene fra 8 til 10 tonn. For øvrig er det gitt tillatelser til at flere nye strekninger på fylkesveinettet kan brukes av modulvogntog (25,25 m) Havner Det er tre trafikkhavner i Østfold. Borg og Moss er utpekt som stamnetthavner, mens Halden er en lokal industrihavn. For å nå målet om å få større del av godstransporten på sjø og bane er tilgjengelighet til havnene Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 9 60

61 Regional transportplan for Østfold mot 2050 prioritert. Fremkommeligheten på havnevegene til Borg havn IKS (Rv 111) og Moss havn KF (Rv 19) forutsettes å løses gjennom utbyggingstiltak i bypakkene. Det arbeides for utbedring av farledene inn til havnene. For Borg havn IKS og Moss havn KF ligger tiltak inne i neste Nasjonale transportplan (NTP). Når det gjelder farleden inn til Halden havn, er det avgjørende å få igangsatt arbeidet med en miljøkonsekvensanalyse av å senke Svinesundtersklene i Ringdalsfjorden noe i samarbeid med svenske myndigheter. Moss kommune har utarbeidet en områdereguleringsplan for Moss havn Fly Østfold fylkeskommune er medeier i Moss lufthavn Rygge med 5%. Den sivile delen av flyplassen på Rygge ble lagt ned 1. november Trafikksikkerhet Østfold skal ha et transportsystem hvor trafikksikkerhet har høy prioritet, og det langsiktige målet er ingen drepte eller hardt skadde i trafikken i Østfold. Trafikksikkerhet i forbindelse med skolevei/skolekryss er høyt prioritert i RTP, og Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) har i 2017 bevilget 7 mill. kr. i tilskudd til kommunene til sikring av skoleveger. Kommunene har også fått et foreløpig tilsagn om tilskudd på 7 mill. kr. for perioden I spørsmål om særlig trafikkfarlig skoleveg gir FTU råd og anbefalinger til fylkeskommunen og kommunene. Statens vegvesen veiavdeling Østfold har årlig oppfølging av ulykkespunkt og ulykkestrekninger med fokus på enkle tiltak som kan gjennomføres raskt. Dette arbeidet skjer i samarbeid med politiet i Østfold og Follo med bakgrunn i ulykkes-situasjonen siste 5-årsperiode, hvor man ser etter mønster i ulykkene. Noen mindre tiltak blir utført umiddelbart av veiavdelingens driftsseksjon mens de litt større tiltak blir samlet i en egen anbudskonkurranse og gjennomført i løpet av 1 2 år. FTUs tilskuddsordninger er et viktig bidrag til det holdningsskapende arbeidet. I tillegg til sikring av skoleveg har FTU bevilget ca. 0,4 mill. kr til barnehager, skoler, lag og foreninger til atferdsrettede tiltak. FTU stimulerer kommunene til å inngå en forpliktende avtale om systematisk trafikksikkerhetsarbeid gjennom konseptet «Trafikksikker kommune». To kommuner har signert avtalen, men flere kommuner har startet prosessen. Noen har startet prosessen i barnehagene, og flere av de største kjedene har besluttet å bli «Trafikksikker barnehage». 3 idrettslag har også inngått avtale på det samme konseptet. 4 Investeringsprofil og prioriteringer 4.1 Generelt Investeringsprogrammet for 4-årsperioden, se tabellvedlegg, er spesifisert på de tradisjonelle programområdene og på enkelte underkategorier. Programmet er ikke spesifisert på prosjekter. For 2018, som det første året i perioden, er det i eget vedlegg presentert et mer detaljert oppsett. Programmet for 2018 gir bindinger for 2019 med hensyn på å kunne sluttføre de prosjektene som er startet opp. Videre må programmene baseres på de prosjektene som hittil har vært prioritert med tanke på forberedende planlegging. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 10 61

62 Regional transportplan for Østfold mot 2050 For en del prosjekter er det lagt ned betydelige ressurser i planforberedelser, som i stor grad vil representere tunge føringer for investeringsaktivitetene fremover. I forhold til de mange innspillene og ønskene for nye prosjekter utgjør disse en stor utfordring rent gjennomføringsmessig. 4.2 Status og fremdrift Det er de siste årene igangsatt en rekke prosesser med tanke på å rette opp det registrerte forfallet på fylkesvegene. Det er fattet flere vedtak og gjort en rekke beslutninger som gjør at tilstanden forventes å utvikle seg i riktig retning de kommende årene. Følgende hovedelementer kan nevnes: - Fremtidig standard på fv120 og fv114/115 er vedtatt av Fylkestinget (PS 26/2014), og de første tiltakene blir gjennomført Det jobbes også med regulering/grunnerverv på flere strekninger. - Brufornyingsprogram er vedtatt av Fylkestinget (PS 8/2015). En rekke broer vil gjennomgå nødvendig oppgradering de kommende årene (32 bruer 816 mill) - Strategisk vedlikeholdsplan er vedtatt av samferdselskomiteen (PS 10/2016) for å forlenge levetiden på asfaltdekker. - Det satses i tillegg på øvrig vedlikehold med ekstra innsats på grusveiene Gjennom RTP er det foretatt en klassifisering av fylkesvegnettet i funksjonsklasser. Dette gir et nytt og forbedret utgangspunkt både i den daglige forvaltningen og i forhold til fremtidig utvikling av områder, korridorer og prioriterte strekninger. I forlengelsen av dette ble det igangsatt arbeid med «Vegnettsplan for Østfold», der del 1 ble vedtatt våren Det jobbes nå med Vegnettsplan del 2, der målet er å få på plass et dokument som tydeligere definerer fremtidig standard for den enkelte veg (strekning)/gruppe av veger. Dette arbeidet vil skje i tett samarbeid med kommende rullering av RTP. 4.3 Bypakker og samarbeidsavtaler Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma er et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Det har vært et sterkt lokalt ønske om å starte utbyggingen av de høyest prioriterte prosjektene i pakken så raskt som mulig. Siden det er knyttet usikkerhet til kostnader og gjennomføring av deler av utbyggingsplanene er det behov for å detaljere plangrunnlaget for de aktuelle prosjektene for å få et bedre bilde av kostnader og muligheter for gjennomføring. For å etterkomme lokale ønsker om raskest mulig oppstart av utbyggingen har Samferdselsdepartementet i dialog med berørte lokale myndigheter besluttet å dele Bypakke Nedre Glomma i faser slik at modne prosjekter kan igangsettes uten å avvente planarbeid tilknyttet de prosjektene som ligger lengre ut i tid. Bypakke Nedre Glomma fase 1 ble vedtatt i Stortinget mars Vedtaket innebærer at den planlagte bypakken er delt i faser, og prosjektene i fase én av Bypakke Nedre Glomma har en økonomisk ramme på 1,2 milliarder 2014 kr. Pengene går til tiltak for gående og syklende i begge kommuner, til infrastrukturtiltak for kollektivtrafikk, planlegging samt utbygging av riksvei 110 på strekningen Ørebekk Simo. Fase 1 finansieres med kr 536 mill i statlige midler, kr 109 mill i fylkeskommunale midler og kr 555 mill i bompenger. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 11 62

63 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Det er inngått kontrakter for reguleringsplanlegging og byggeplanlegging for FV 109 Råbekken Torsbekkdalen. For å opprettholde fremdriften har Østfold fylkeskommune påtatt seg nødvendig forskuttering til byggeplanlegging begrenset til kr. 110 millioner inntil øvrige bypakkemidler er på plass. Gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene fikk Østfold fylkeskommune og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg et tilskudd på 215 mill.kr i perioden I 2016 ble tilskuddet økt med kr 15 mill. Også i 2017 blir det åpnet for å søke om ekstra belønningsmidler. Dette tilskuddet vil slik det fremgår av handlingsplan godkjent av rådmanns- og koordineringsutvalgene i liten utstrekning bli benyttet til investeringstiltak på fylkesvegene, ca. 30 mill.kr totalt til en del mindre tiltak. Belønningsordningen løper formelt ut i 2017.Det er forutsatt at denne skal avløses av en Byvekstavtale. Det er åpnet for at Belønningsordningen skal kunne videreføres midlertidig der avtaler ikke har kommet på plass innen 1. januar En Byvekstavtale er avhengig av at det først gjennomføres en Byutredning (belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle målet om at veksten i persontransporten i de større byene skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing). Trafikkregistreringer i 2016 viser at personbiltrafikken i Nedre Glomma har hatt en nedgang på 2 % fra 2015 til 2016, og er nå på samme nivå som i Antall reisende med buss i Nedre Glomma viser en vekst på 14,6 % fra 2013 til Glommaringen har hatt en økning på 27,2 %. Den store veksten i antall passasjerer i 2016 skyldes i hovedsak opprettelse av nye ruter til/fra sykehuset på Kalnes. Antallet syklister endrer seg lite. Trafikktellinger varierer noe fra år til år, avhengig blant annet av befolkningsvekst, samfunnsøkonomiske forhold og værforhold. Trafikkutviklingen bør derfor sees over flere år før det er mulig å si noe sikkert om virkningen av tiltak i belønningsordningen. Det er likevel naturlig at redusert vekst i personbiltrafikken henger sammen med bedre tilbud for kollektiv, sykkel og gange Samarbeidsavtale Moss Rygge Det er utarbeidet KVU samt ekstern kvalitetssikring (KS1) for transportsystemet i Moss og Rygge i 2012/13. 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen ble inngått i 2014 mellom Rygge kommune, Moss kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og BaneNor. Statens vegvesen arbeider med grunnlaget for en bypakke for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Dette sees også i sammenheng med valgt konsept for kryssing av Oslofjorden. Målet er en omforent bypakke som avklarer prioritering av tiltak og finansiering. Videre fremdrift avhenger blant annet av behandlingen av Nasjonal Transportplan i Stortinget våren I regi av samarbeidsavtalen arbeides det med tiltak for gange, sykkel og kollektiv, som enten kan gjennomføres på kort sikt av den enkelte vegeier eller som del av en fremtidig bypakke. 4.4 Særskilte forhold og utfordringer Tverrforbindelsene Tverrforbindelsene utgjør en utfordring for å få en bedre tilknytning mellom E6 og E18. Rv 111/Rv 22 mellom Sarpsborg og Mysen er et statlig ansvar. Når det gjelder fylkesveger er følgende prioritert i rekkefølge for strekningsvise utbygginger/utbedringer i Regional transportplan mot 2050: Fv. 120 Moss-Elvestad, Fv. 115/114 Askim-Grålum (frem til fv. 118). I handlingsprogrammet for likestilles fv. 120 og fv. 114/115. Det er vedtatt at standarden på tverrforbindelsene skal heves. Fremtidige prioriteringer mellom de to veiforbindelsene, og mellom strekninger på den enkelte vei, skal foretas gjennom de årlige rulleringer av handlingsprogram og økonomiplan. Som hovedprinsipp legges effektivitet i utbygging, mest mulig vei for investert Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 12 63

64 Regional transportplan for Østfold mot 2050 beløp og trafikkmengder. Det pågår planlegging av fremtidige tiltak for begge fylkesveiene innenfor budsjettrammen satt av til tverrforbindelsene. Ved budsjettbehandlingen for 2014 ble det vedtatt å sette av 24,5 mill.kr til planforberedelser og avsetting for fremtidige opprustningsprosjekter på de to angitte fylkesvegstrekningene. Dette har blitt fulgt opp i 2015, 2016 og Med planlagt ramme i perioden gir dette kr 120 mill. tilgjengelig til tverrforbindelsene Samarbeidsavtaler Grensesnittproblematikk i forhold til gjennomføring av bypakke kan oppstå i håndteringen av «ordinære prosjekter» (fra handlingsprogrammet) og prosjekter i Bypakke Nedre Glomma. Nye transportpakker som krever oppmerksomhet og i første omgang planressurser, kan tilkomme, jfr. Mosseregionen der KVU-rapport er vedtatt av Samferdselsdepartementet. Moss kommune, Rygge kommune, Statens vegvesen, BaneNor og Østfold fylkeskommune inngikk i 2014 en samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen. Det er igangsatt forberedende arbeid med bypakke Moss/Rygge. BaneNor vil i løpet av 2018 starte anleggsarbeidet for nytt dobbeltspor gjennom Moss og ny Moss stasjon. I årene fremover vil det også bli iverksatt aktivitet på strekningen mellom Moss og Halden. Det er å anta at IC-utbyggingen vil gi utfordringer både i anleggsfasen og med tanke på permanente løsninger for en rekke fylkesveger. I denne sammenheng tenkes det spesielt på områder rundt nye stasjoner samt planoverganger og underganger Tunnel og bru Tunnelene på fylkesvegnettet i Østfold bedømmes å være i god forfatning. Bjølstadtunnelen på fv.108 i Fredrikstad ble bygget som en del av ny Kråkerøyforbindelse og ble åpnet i Hvalertunnelen har gjennomgått en omfattende rehabilitering de siste årene. For å tilfredsstille de nye tunnelsikkerhetsforskriftene, som fylkestinget har vedtatt også skal gjelde for tunnelene på fylkesvegene, våren 2017 blir det installert flere overvåkningskameraer for å få full dekning gjennom hele tunnelen. Det er også et behov for å installere nødstrømsaggregat for å sikre strømforsyning ved langvarig strømutfall. Dette vurderes prioritert i løpet av planperioden. Som en del av beredskapsopplegget for Hvalertunnelen ble ferjeleiene på Skipstadsand og Korshavn i oppgradert i Brufornyingsprogrammet har hatt fokus de siste årene. Statens vegvesen har på vegne av Østfold fylkeskommune foretatt en omfattende gjennomgang av alle broer på fylkesveger i fylket. Det er vedtatt at det ved rehabilitering skal legges til rette for gang og sykkelstier der dette er hensiktsmessig. Fylkestinget har vedtatt en omfattende brufornying i perioden Det foreslås satt av 40 mill. kr årlig til formålet. For å forsere utbedringene legges det opp til et samlet låneopptak i overkant av 500 mill. kr. Det er til sammen 12 bruer som er listet i prioritert rekkefølge og som omfattes av låneopptaket. Avsatte årlige ramme skal gå til betjening av lån, samt at resterende beløp skal benyttes til øvrige investeringer innenfor bruområdet Grusveier Fylkestinget vedtok i 2015 å prioritere ekstra ressurser til grusveiene i Østfold. I handlingsprogramperioden legges det opp til å prioritere utbedring av grusveier med 4 mill. kr ekstra per år. Det er ønske om fast dekke på flere strekninger, noe som er synliggjort i høringen til handlingsprogrammet. Innenfor de eksisterende økonomiske rammer er det ikke rom for å prioritere fast dekke på fylkeskommunale grusveier. Østfold fylkeskommune vil vurdere eierskapet til grusveiene. Dette vil bli gjort i rulleringen av Regional transportplan for Østfold mot En eventuell overføring av eierskap til kommunene skal vurderes i denne rulleringen. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 13 64

65 Regional transportplan for Østfold mot 2050 I oktober 2015 bad Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen vurdere om enkelte fylkesveger bør omklassifiseres til riksveg. Fylkestinget vedtok i desember 2015: Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Det forventes avklaring av saken i regjeringens stortingsmelding om Nasjonal Transportplan , som blir lagt fram våren Håndtering av merverdiavgift når private aktører sørger for fylkeskommunal infrastruktur I 2004 ble Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner vedtatt med det formål å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet. Etter denne loven ytes det kompensasjon for merverdiavgift til kommuner/fylkeskommuner ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende. Forutsetningen er at varen/tjenesten er til bruk i kommunens/fylkeskommunens kompensasjonsberettigede virksomhet. Ordningen er generell med mindre noen av begrensningene i lovens 4 kommer til anvendelse. Salg av boliger og utleie av eiendom er som hovedregel ikke avgiftspliktig virksomhet. Slike utbyggere, som blir pålagt å bygge offentlig infrastruktur, vil derfor som hovedregel ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift for dette tiltaket. Det finnes imidlertid to modeller som kan avtales brukt for at merverdiavgiften avlastes privat utbygger ved opparbeidelse og bekostning av slik offentlig infrastruktur. Begge modellene innebærer at den private part kun dekker nettokostnadene for offentlig infrastruktur. Modellene kalles Justeringsmodellen og Anleggsbidragsmodellen. Fylkesrådmannen er gitt fullmakt til å inngå avtaler om bruk av justeringsmodellen i fylkesutvalgets vedtak av , mens fullmakt til bruk av anleggsbidragsmodellen følger av fylkesutvalgets vedtak av Justeringsmodell Justeringsmodellen benyttes der det er den private part som er byggherre, prosjekterer, bygger og bekoster infrastrukturen. Avhengig av utbyggers avgiftsstatus vil fylkeskommunen kunne avtale å overta enten en justeringsrett eller en justeringsplikt. Overføring av justeringsrett Dersom den private part utvikler områder for salg eller utleie av fast eiendom faller aktiviteten som hovedregel utenfor merverdiavgiftslovens område, og de har ikke fradragsrett for påløpt merverdiavgift på den infrastrukturen som bygges. For å avlaste utbyggers merverdiavgift kan det imidlertid avtales at fylkeskommunen overtar en justeringsrett fra utbygger. Fordi fylkeskommunen skal bruke infrastrukturen i sin kompensasjonsberettigede virksomhet overtar fylkeskommunen da en rett til å kreve momskompensasjon fra staten med en 1/10 hvert år de neste 10 årene. En slik avtale krever at prosjektet er av en størrelse hvor merverdiavgiften utgjør minst kr Formålet med å overføre justeringsrett fra utbygger til mottaker av infrastrukturen er imidlertid å kunne bidra til at merverdiavgiften avlastes utbygger. Det må derfor inngås særskilte avtaler om overføring av justeringsretten Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 14 65

66 Regional transportplan for Østfold mot 2050 mellom fylkeskommunen og privat utbygger. Størrelsen på merverdiavgiftsbeløpet som skal overføres og hvordan den skal refunderes må inngå i avtalen. Krav til dokumentasjon fra den private aktøren fremgår av merverdiavgiftsloven med forskrifter Overføring av justeringsforpliktelse Avtale om overføring av en justeringsforpliktelse er aktuell å inngå dersom utbygger av offentlig pålagt infrastruktur driver hel eller delvis avgiftspliktig virksomhet. Slik avgiftspliktig virksomhet kan forekomme dersom utbygger lar seg frivillig registrere for utleie. Ved utbyggingsprosjekter er det vanlig at fylkeskommunen/svv krever at infrastrukturen bygges ut før resten av prosjektet påbegynnes eller er i en tidlig fase. I praksis er det da slik at utbygger på tidspunktet for bygging av den offentlige infrastrukturen kun har enkelte avtaler om avgiftspliktig utleie på plass, mens andre faller på plass etter hvert som prosjektet skrider fram. De vil derfor løpende kun ha forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift, hvor andelen fradrag endres underveis i prosjektet. Overtagelse av en slik justeringsforpliktelse vil derfor ofte måtte skje parallelt med overtagelse av en justeringsrett. Dette gjør avtaleforholdet komplekst for begge parter. Ved inngåelse av en avtale om overføring av justeringsplikt fra utbygger til fylkeskommunen vil utbygger slippe å tilbakeføre allerede fradragsført inngående merverdiavgift i sitt regnskap. Overføring av justeringsforpliktelse innebærer derfor en klar likviditetsmessig fordel for utbygger. Fylkeskommunens rett til å kreve kompensasjon for merverdiavgift knyttet til infrastrukturen avhenger av bruken de neste 10 årene. Dersom bruken endres, for eksempel ved endring av eierskapet til veien, vil fylkeskommunen måtte tilbakebetale det beløpet som utbygger har sluppet å tilbakeføre på overdragelsestidspunktet. Fylkeskommunen krever derfor at utbygger stiller bankgaranti ved slike avtaler Anleggsbidragsmodellen Bruk av anleggsbidragsmodellen innebærer at utbygger kun blir belastet for netto kostnad for infrastrukturen. Dette er en klar likviditetsmessig fordel for utbygger Modellen kan brukes på alle infrastrukturtiltak og fylkeskommunen kan pålegge utbygger å dekke alle kostnader ved tiltaket. En forutsetning for denne modellen er at fylkeskommunen opererer som reell byggherre. For at byggherreansvaret skal være reelt kreves det at byggingen skjer for fylkeskommunens regning og risiko. Rollen som byggherre kan ikke overlates til den private utbyggeren. Det reelle byggherreansvar innebærer videre at kontrakter om prosjektering, utførelse mv er inngått mellom fylkeskommunen og den leverandøren som skal foreta leveransen. Det vil si at fylkeskommunen hefter for leverandørens vederlagskrav og eventuelle andre krav som for eksempel mislighold som følge av kontrakten. Fylkeskommunen må også føre bilagene i sitt regnskap og kreve momskompensasjon etter hvert som kostnadene påløper. Den utgiften som gjenstår hos fylkeskommunen etter at staten har kompensert merverdiavgiften dekkes av den private aktøren ved at fylkeskommunen krever refusjon av den påløpte kostnaden gjennom anleggsbidrag. Fylkesrådmannen er gitt fullmakt til å fastsette en nedre beløpsgrense for hvilke prosjekt det kan avtales bruk av anleggsbidragsmodellen, da bruk av modellen er ressurskrevende for fylkeskommunen som må stå som byggherre. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 15 66

67 Regional transportplan for Østfold mot Drift og vedlikehold 5.1 Oppgavene kontraktregime Fylkesvegnettet i Østfold omfatter et vidt spekter av veger med hensyn på funksjon, trafikkmengder, standard, omgivelser etc. og med et tilsvarende vidt spekter av behov for tiltak for å sikre at dette vegnettet til enhver tid er fremkommelig, sikkert og miljøvennlig å ferdes på. Disse oppgavene ivaretas gjennom en rekke ulike kontrakter: Driftskontraktene De viktigste er driftskontraktene, som ivaretar den løpende driften av vegene så som vinterdrift, hull-lapping, grøntvedlikehold, feiing og renhold, rensk/ tømming av drenssystemene (grøfter, kummer og rør), og mindre vedlikehold av vegutstyr (skilt, rekkverk, leskur etc.) samt daglig inspeksjon og beredskap. Disse oppgavene ivaretas innenfor kontraktenes fastprisdel. Et unntak er vinterdriften og asfaltlapping, hvor det også er en mengdedel som gjøres opp etter medgåtte mengder og tilhørende enhetspriser. I tillegg bestilles gjennom driftskontraktene en del tyngre vedlikeholdstiltak, så som grøfting, utskifting av stikkrenner og kummer, oppgrusing, mindre forsterkningsarbeider/ forarbeider til dekkelegging, utskifting av skilt og diverse annet vegutstyr. Dette er tiltak som i hovedsak gjøres opp etter enhetspriser fastsatt i kontraktens mengdedel. Noe arbeid blir også gjort opp som regningsarbeid etter fastsatte timepriser eller at entreprenøren gir en fastpris på et konkret tilleggsarbeid. Konkurranseutsettingen er basert på 4 kontraktområder, hhv Østfold Nord, Østfold Sør, Ørje og Halden med kontraktsperioder på 5 år. I tillegg er grøntvedlikeholdet i tilknytning til områdene Ørje og Halden lyst ut som en egen kontrakt. Mens vegnettet i Ørje- og Haldenkontraktene kun består av fylkesveger har Østfold Sør- og Nordkontraktene også en stor andel av riksveger og er vesentlig større i omfang. De første årene etter at fylkeskommunen tok over ansvaret for en rekke av de tidligere riksvegene i 2010 steg kostnadsnivået i driftskontraktene betydelig. Dette medførte at de faste driftskostnadene steg med godt over 50 % fra 2010 til I dette bildet hører også med at fylkesvegnettet i samme periode økte noe i omfang som følge av nye veger (ny Kråkerøyforbindelse og gammel E18 mellom Krossby og Knapstad). Etter 2013 har imidlertid prisutviklingen for driftskontraktene vært gunstig, spesielt når ny Østfold nord ble fornyet i 2014, men også den nye Østfold sør fra 2016 ble noe rimeligere enn den forrige. Dette medfører at nivået i 2017 er omtrent som i 2013 i nominelle kroner eller ca. 10 % lavere prisstigningen tatt i betraktning. Samtidig har en i den samme perioden fått tilført en rekke nye veger knyttet til åpningen av E18 Melleby - Momarken i 2014 og Knapstad Akershus grense i 2016, alt ca. 16 km. I hovedsak består dette av den gamle E18-traseen. Dessuten har fylkeskommunen i 2016 overtatt ansvaret for 43 km gang- og sykkelveger fra kommunene. I løpet av 2017 vil fylkesvegnettet bli tilført ytterligere ca. 5 km når ny E18 mellom Ørje og riksgrensen står klar. Når det gjelder de to kontraktene Halden og Ørje er de avtalt forlenget til 2020 i henhold til en 3-års opsjon som var innebakt i disse kontraktene. Grøntkontrakten for Østfold øst lyst ut på nytt for for å koordineres med Halden og Ørjekontraktene i neste utlysning. Den neste driftskontrakten som må fornyes er Østfold nord fra Øvrige kontrakter Tilsvarende er det inngått driftskontrakter for drift av veglys og drift og vedlikehold av tunnelutstyr og andre elektroinstallasjoner på vegnettet. Dette er også 5-årskontrakter. Tunnel- og elektrokontrakten ble inngått i 2012 (fornyes i 2017) og veglyskontrakten i Videre er det egne kontrakter for dekkelegging, vegmerking, bruvedlikehold og rekkverksarbeider. Dekkekontraktene lyses normalt ut som 1-årskontrakter, mens de øvrige kontraktene varierer noe i både i sammensetting og varighet. I tillegg blir det inngått egne vedlikeholdskontrakter for litt større vedlikeholdsprosjekter. I 2015 ble det inngått en 2-årskontrakt på fjellsikringsarbeider og en på tre Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 16 67

68 Regional transportplan for Østfold mot 2050 konkrete vedlikeholdsarbeider i indre Østfold. En ny fjellsikringskontrakt for to nye år er lyst ut. Tilsvarende vil det bli lyst ut egne kontrakter for de prosjektene som inngår i den strategiske vedlikeholdsplanen for fylkesvegene i Østfold, jf. omtale i kap Behov - utfordringer En rapport fra Vegdirektoratet fra februar 2012 basert på forfallsregistreringene som ble foretatt i 2011 angir et vedlikeholdsmessig forfall på fylkesvegene i Østfold på 1,2 milliard kroner. Dersom man utvider beregningene til også å omfatte oppgradering til en høyere standard enn opprinnelig bygget (mhp geometri/ fremkommelighet, trafikksikkerhet eller miljø) vil behovene bli langt høyere avhengig av hvilke nivåer en legger til grunn. Brufornyingsprogrammet er et eksempel på en slik beregning, hvor det er tatt høyde for et noe større oppgraderingsbehov enn ved forfallsberegningene. Brufornyingsprogrammet er vedtatt finansiert over investeringsbudsjettet og er nærmere omtalt i kap.9. I 2015 gjennomførte Statens vegvesen, region Øst en ny kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Østfold hvor en også tok høyde for en viss grad av oppgradering til en høyere standard. Rapporten ble lagt fram for fylkestinget i juni og anslår en totalkostnad på minimum 3-5 milliarder kroner. Det blir understreket at dette er svært grove anslag med en stor grad av usikkerhet. Det som videre ble klargjort var at det med et etterslep i denne størrelsesorden ikke vil være mulig å innhente etterslepet på fylkesvegene med dagens budsjettrammer innenfor et ønsket tidsrom på år. Dette ville ha krevd en årlig tilleggsbevilgning på mill.kr. Rapporten anbefalte imidlertid at det ble utarbeidet en strategisk vedlikeholdsplan innen eksisterende rammer og antydet at det med visse omdisponeringer bl.a. fra dekkebudsjettet vil kunne være mulig å stille til disposisjon ca mill.kr pr år for dette formålet. Fylkestinget sluttet seg til dette forslaget og ba Statens vegvesen utarbeide en slik plan i løpet av Planen ble vedtatt i Samferdselskomiteen i februar 2016 med tillegg om at det skal vurderes samtidig tilrettelegging for sykkel på de utvalgte strekningene. Planen har en tidshorisont på 10 år og anbefaler at innsatsen konsentreres om konkrete strekninger, hvor en gjennomfører reguleringsplan for å kunne erverve nødvendig grunn. Tiltakene omfatter Utskifting av dreneringssystemer. Etablering av nye grøfter. Fjerning av farlige sidehindre (hindrer vannavrenning og er trafikkfarlige). Forsterkning og masseutskifting av vegkroppen. Kantforsterkning/ etablering av vegskulder. Nytt vegdekke. Planen anbefaler å konsentrere seg om det regionale og lokale hovedvegnettet, og de strekningene som foreslås prioritert er: 2017: Fv. 123 Ramstad-Havnås (3,73 km) : Fv. 124 Sekkelsten-x fv. 689 (6,54 km) : Fv. 115 Skjønnerød-Nordby (14,3 km) : Fv. 110 Solberg-Skjærviken (5,22 km) (blir evt. riksveg) : Fv. 120 Elvestad -Akershus grense (7,1 km) I tillegg vil de planlagte oppgraderingene av tverrforbindelsene og bruprogrammet være viktige bidrag til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Ut over disse programmene er det viktig å sette av tilstrekkelige midler til vedlikeholdstiltak på det øvrige vegnettet. Tiltak knyttet til vedlikehold og oppgradering av dreneringssystemene anses som lønnsomme og kostnadseffektive tiltak, spesielt der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt og nedbryting av vegdekkene. Også økte nedbørsmengder og hyppigere flomsituasjoner tilsier økt innsats på drenssystemene. En økt innsats innen vedlikehold/oppgradering av drenssystemet og mindre forsterkningstiltak (bestilt via driftskontraktene) er Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 17 68

69 Regional transportplan for Østfold mot 2050 ønskelig. Disse tiltakene bør koordineres med dekkefornyelsene og fortrinnsvis utføres året i forveien. Den tyngste delen av slike tiltak bør kunne finansieres over investeringsbudsjettet. I den strategiske vedlikeholdsplanen redegjøres det for at store deler av fylkesvegnettet har vesentlig redusert dekkelevetid sammenliknet med normert dekkelevetid. På enkelte parseller har en opplevd dekkelevetid helt ned mot 3 år, mens en forventet levetid for de mest anvendte dekketypene på en gjennomsnitts fylkesveg ligger på år. Dersom en la en slik forventet dekkelevetid til grunn for hele vegnettet ville et årlig behov til dekkefornyelser på fylkesvei beløpe seg til ca. 80 mill.kr. (ekskl.mva). Det reelle behovet vil være en god del høyere. I praksis vil utviklingen av etterslepet på dekkesiden måtte følges opp gjennom oppfølging av standard på vegnettsnivå, jfr. måleindikatorer for jevnhet og sporstandard. I tabellen nedenfor er målt/ beregnet jevnhetsindikator vist for fylkesvegene i Østfold. Fra og med 2012 er indikatoren brutt ned på de definerte funksjonsklassene. Tabellen viser klart at standarden synker i år med lavt omfang av dekkefornyelser. Den indikerer at en som et minimum bør ha et omfang av dekkefornyelser på ca. 100 km pr år for å unngå at dekkestandarden forringes. Det understrekes at det ligger noe usikkerhet i tallene fra år til år knyttet til f.eks. hvorvidt alle de nylagte vegene er målt på nytt det aktuelle året. Ellers vil også den klimamessige påkjenningen i løpet vinter/ vår med hensyn på omfanget av telehiv, tine-fryse sykler, teleløsning påvirke resultatet. Tabellen viser, ikke overraskende, at jevnhetsstandarden er best på det overordnede vegnettet. Årstall Je vnhe tsindikator for fylke sve gne tte t i Østfold - IRI (90/10) Regionale hovedveger Lokale hovedveger Lokale samleveger Lokale adk omstveger Sum fylk esveger Antall km reasfaltert siste år , , ,3 4,8 5,4 5,8 4, ,5 4,9 5,6 5,7 5, ,2 4,8 5,5 5,7 4, ,3 4,9 5,7 5,7 5, ,9 114 Jevnhetsindikatoren IRI (90/10) angir den verdien som overskrides av 10 % av vegnettet (90 % er bedre enn). IRI (International Roughness Index med enhet mm/m) beregnes pr 20 meter strekning basert på målinger av vegens lengdeprofil ved hjelp av lasermålingsutstyr. Et område som har vært gjenstand for større oppmerksomhet i de siste årene er sikring av fjellskjæringer. Det er foretatt befaringer med geolog i en del fjellskjæringer i indre del av fylket som har avdekket behov for tiltak på enkelte steder. Det er derfor inngått en egen kontrakt for fjellsikring, jf. pkt En del arbeid vil også bli utført gjennom driftskontraktene. Ca. 20 % av beregnet forfall er knyttet til vegutstyr. Veglys, rekkverk, skilt og støyskjermer er de største bidragsyterne her. 5.3 Prioriteringer tilpasninger Den største delen av drift- og vedlikeholdsbudsjettene er knyttet til de rene driftsoppgavene. En stor del av disse kan karakteriseres som bundne utgifter. De største postene gjelder fastprisdelen i driftskontraktene, men også strømutgifter og hoveddelen av det som inngår i de ulike fagkontraktene (veglys, elektro etc.) tilhører denne kategorien. Siden hoveddelen av driftsbudsjettet består av mer eller mindre bundne utgifter, gikk den store økningen i de faste kostnadene i driftskontraktene etter 2010 i første rekke ut over vedlikeholdspostene. Men med de økte tildelingene de siste årene og den gunstige prisutviklingen ved fornying av driftskontraktene har budsjettsituasjonen blitt langt lysere. Det har derfor vært mulig å øke tildelingene til dekkefornyelser noe, samtidig som det er satt av et beløp til vedlikeholdsentrepriser i tilknytning til den strategiske vedlikeholdsplanen. I 2017 og Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 18 69

70 Regional transportplan for Østfold mot er det forutsatt å øke andelen satt av til vedlikeholdsentreprisene. I den angitte fordelingen er det videre forutsatt at selve dekkefornyelsen på de parsellene som omfattes av vedlikeholdsentreprisen finansieres av dekkeposten i budsjettet. Det åpnes for å kunne gjøre omposteringer mellom denne posten og postene satt av til dekkefornyelser og andre oppgaver i driftskontraktene. I tabellen nedenfor er angitt et forslag til budsjettilpasset ramme for de ulike tiltaksområdene. Siden Statens vegvesens budsjettopplegg er basert på bruttobudsjetter er også budsjettforslag inkl. mva gjengitt. Tiltaksområde Ekskl.mva Mill 2018 kroner. Inkl.mva Driftskontraktenes fastprisdel 1) 77,5 96,9 Andre oppgaver i driftskontraktene Vedlikeholdsentrepriser Strømutgifter Andre fagkontrakter TS-inspeksjoner og strakstiltak Tilskudd til sykkel- og kollektivtiltak Dekkefornyelser Vegmerking Bruvedlikehold Sum drift og vedlikehold: FTU: Sum fylkesveier: 1) Inkl. stipulerte variable vinterkostnader med oppgjør etter mengde 33,0 41,3 13,0 16,3 6,4 8,0 13,7 17,1 2,0 2,5 2,0 2,5 80,0 100,0 7,0 8,8 8,0 10,0 242,6 303,3 10,0 12,5 252,6 315, Østfold fylkes trafikksikkerhetsutvalg FTU-posten omfatter midler Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) bruker til egen drift og tilskudd til aksjoner med mer. Det angitte beløpet er en videreføring av budsjettet for Av den totale budsjettposten på kr 10,0 mill utgjør kr 6,5 mill tilskudd til kommunene for skolevegstiltak (med kommunal egenandel på 25 %). Andre utgiftsposter er tilskudd til kommuner og andre for spesielle TS-tiltak/ prosjekter, tilskudd til Trygg trafikk, og drift av FTU s øvrige virksomhet (møter, kurs konferanser med mer). Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 19 70

71 Regional transportplan for Østfold mot Trafikksikkerhet 6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, 18 fylkeskommuner og syv storbykommuner. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram , Strategiplan for politiets trafikktjeneste , Trygg Trafikks strategiplan , fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperiode for å sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP, som innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra om lag 1000 per år til maksimalt 500 innen Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er også satt et etappemål som viser hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Ambisjonen er at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal halveres innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken for hele landet mens tallet for Østfold er 24. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil bli fulgt opp med ny fireårsplan fra Mål og utfordringer for Østfold Ulykkesstatistikken for Østfold viser en kraftig og vedvarende reduksjon i drepte og hardt skadde fra 2000 (87) til 2015 (45). Imidlertid ble antallet mer enn fordoblet fra 2011 til 2012, holdt seg stabilt fra 2012 til Vi fikk en nedgang i 2014, mens vi er en liten oppgang i Økningen i 12/13 gjaldt i sin helhet antall hardt skadde. Foreløpige tall for antall drepte i 2016 er 5. Figuren nedenfor viser en målkurve for utviklingen i antall drepte og hardt skadde fram til Den tar utgangspunkt i at Østfold tar sin forholdsmessige andel av reduksjonen i drepte og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge i Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 20 71

72 Regional transportplan for Østfold mot Østfold Drepte og hardt skadde totalt Målkurve Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Nasjonale mål for ulykkesutviklingen for Østfold Drepte og hardt skadde i Østfold Utvikling og målkurve for Ulykkessituasjonen i Østfold Trafikkveksten i Østfold har vært høy. Siden 1987 har Østfoldtrafikken nesten doblet seg. Ulykkesstatistikken for viser viktige trekk ved ulykkesbildet i Østfold: Østfold har nest færrest drepte og hardt skadde sett i forhold til trafikkarbeidet. Det betyr at det sammenliknet med de fleste andre fylker er relativt trygt å ferdes i trafikken i Østfold. Østfold er blant fylkene der ulykkesbildet i størst grad domineres av ulykker på fylkesvegnettet. 51 prosent av alle drepte og hardt skadde i Østfold blir drept eller hardt skadd på fylkesvegnettet, mens tallene er 19 % på kommunal veg og 18 % på riksveg. 72 prosent av de drepte og hardt skadde i Østfold var menn. I 2015 omkom 117 personer på norske veger, foreløpige tall for 2016 er 135. Antall drepte i vegtrafikken i Norge økte i takt med trafikkøkningen fra 1954 frem til 1970 da hele 560 personer omkom i trafikken. I perioden fra 1970 til 2014 har det vært mer enn en halvering i antall drepte samtidig som trafikkvolumet er tredoblet. Dermed har ulykkesrisikoen pr. kjørt kilometer blitt betydelig redusert. Dette tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært forebyggende og effektivt. Nedenfor vises utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Østfoldtrafikken de siste 28 årene. Tallene for 2015 er 8 drepte og 37 hardt skadde. Når det gjelder utviklingen på totalt antall personskadeulykker har den hatt et litt annet forløp. I perioden frem til 2007 lå antallet relativt konstant på ulykker pr år. De siste 5 årene har også dette tallet sunket og i 2015 var det 382 ulykker. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 21 72

73 Regional transportplan for Østfold mot Antall drepte og hardt skadde i Østfold Drepte Hardt skadde Hvor skjer ulykkene? I Østfold har 64 % av alle vegtrafikkulykker med personskade i perioden skjedd utenfor tettbebygd strøk. I tillegg ser vi at det er her alvorlighetsgraden ved ulykkene er størst. Godt og vel halvparten av alle personskadeulykker i Østfold skjer på vegstrekninger mellom kryss og avkjørsel (53 %). En typisk Østfoldulykke skjer på fylkesveg, utenfor tettbebygd strøk og på en vegstrekning mellom kryss og avkjørsel Når skjer ulykkene? Det skjer flest ulykker i juni og færrest i februar. Antall lettere trafikkskadde følger den samme kurven for antall ulykker, mens antallet drepte og hardt skadde er forholdsmessig høyt i sommermånedene juni og juli. Ulykkene fordeler seg ganske jevnt utover på de forskjellige ukedagene, men det skjer flest ulykker på torsdag og fredager og minst i helgene Ulykkestyper i perioden Ulykker med kryssende kjøreretning (27 %) - og Utforkjøringsulykker (28 %) er de vanligste ulykkestypene i Østfold. Ulykker med samme kjøreretning utgjør 20 %, møteulykker 10 % og fotgjengere 9 %. Utforkjøringsulykker (33 %), møteulykker (22 %) og kryssende kjøreretning (18%) forårsaker flest drepte og hardt skadde i trafikken. For ulykker med fotgjengere er tallet 10 % Trafikanten i perioden Det er mennesker i aldersgruppen år er mest utsatt for å bli drept og skadd i vegtrafikken. De utgjør 39 % av alle skadde og drepte i Østfold i denne perioden. Menn er betydelig mer ulykkesutsatt enn kvinner. Tre ganger så mange menn som kvinner ble drept eller hardt skadd i trafikken i Østfold de siste fem årene. 36 % av alle som ble drept eller hardt skadd i perioden var bilførere. I perioden er 161 syklister drept og skadd i Østfoldtrafikken. De aller fleste politirapporterte sykkelulykkene er kryssulykker (41 %). Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 22 73

74 Regional transportplan for Østfold mot Dødsulykker I tidsrommet var det i Østfold 34 dødsulykker der 34 personer omkom. 13 av disse ble drept i utforkjøringsulykker, 5 ble drept i kryssulykker, 7 mistet livet i møteulykker, 4 ble drept etter påkjørsel bakfra/ samme kjøreretning, en dødsulykke med sykkel hvor skadeforløpet er uviss. De resterende 4 ble drept i fotgjengerulykker. 14 av de omkomne var bilførere, 5 var bilpassasjerer, 3 var MC-førere, 8 syklister og 4 fotgjengere. Den yngste av de omkomne var en syklist på 11 år, mens den eldste var en bilpassasjer på 80 år. 24 av de omkomne var menn. 19 av ulykkene skjedde på tørr og bar veg. 9 på våt bar veg, 5 av ulykkene skjedde på glatt føre. 20 av ulykkene skjedde i dagslys, 6 i mørket uten vegbelysning, 4 i mørket med vegbelysning, 2 i skumring og 2 ukjent. 6.3 Satsingsområder og tiltak Basert på ulykkesstatistikk og solid lokalkunnskap gjennomføres årlige befaringer av Østfolds vegnett i samarbeid med politiet og kommunene, dette som grunnlag for konkret tiltaksplanlegging og budsjettmessige prioriteringer. De siste 20 årene er det gjennomført en rekke til dels enkle og lite kostnadskrevende tiltak med svært gode resultater. Selv om ulykkesstedene definert etter nasjonalt omforente kriterier heldigvis blir færre, er det viktig å fortsette dette systematiske samarbeidet. I tillegg gjennomføres mer formelt anlagte inspeksjoner og TSrevisjoner, også av planlagte tiltak. Nedenfor er angitt og beskrevet noen av de viktigste tiltakene som spinner ut av prosessene nevnt over Tiltak mot møte- og utforkjøringsulykker Statistikken viser at møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Region øst. Slike ulykker resulterer ofte i alvorlige personskader. Medvirkende faktorer er ofte mørke/tussmørke, glatt føre, høy fart, alkohol, tretthet, samt unge/uerfarne bilførere. 35 % av alle drepte og hardt skadde var involvert i utforkjøringsulykker i Østfold i perioden Aktuelle tiltak mot utforkjøringsulykker på vegen er; - Kurveutretting/breddeutvidelse - Forvarsling/bakgrunnsmarkering - Vegrekkverk - Belysning - Siktrydding - Justering av tverrfall - Vegmerking I tillegg gjennomføres tiltak for å redusere konsekvensene forbundet med en utforkjøring; som fjerning av sidehindre og utflating av sideterreng. Tiltakene over har ofte god effekt også i forhold til å hindre møteulykker. I tillegg kommer tyngre tiltak, som etablering av midtrekkverk, eventuelt forsterket midtoppmerking Tiltak mot viltulykker Østfold har store områder med betydelig innslag av større vilt som ferdes langs og på tvers av vegen og der ulykker med påkjørsel av vilt er et problem. De mest effektive tiltakene for å hindre viltulykker er siktrydding og fjerning av vegetasjon, samt oppsetting av viltgjerder, der viltet eventuelt ledes mot egnet krysningspunkt. Oppsetting av faste fareskilt er mye brukt i Østfold. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 23 74

75 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Div undersøkelser viser imidlertid at oppsetting av fareskilt ikke ser ut til å ha noen virkning på føreradferd og viltulykker. På fylkesvegene vil sikt og vegetasjonsrydding være de mest aktuelle tiltakene Tiltak mot ulykker med myke trafikanter Viktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister er utvikling av et sammenhengende transportnett for disse gruppene, samt å sikre potensielle konfliktpunkter som kryss og avkjørsler Forkjørsregulering Forkjørsregulering av veger er foreslått av Vegdirektoratet som et eget tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg I tillegg har Vegdirektoratet kommet med nye føringer for forkjørsregulering som sier at: - Alle riks- og fylkesveger utenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger - Alle riksveger og primære fylkesveger innenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger (hovedveger og samleveger) - Kommunale veger/gater med funksjon som hovedveg eller samleveg bør også være forkjørsveger De fleste riksveger og primære fylkesveger er forkjørsregulerte, mens sekundære og øvrige fylkesveger, samt kommunale veger både i og utenom tettbygde strøk ofte er uregulerte med generell vikeplikt for trafikk fra høyre. Det er også stor forskjell mellom fylkene når det gjelder omfanget av forkjørsregulering av fylkesveger. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig forskjellige vurderinger av effekten av forkjørsregulering, primært knyttet til ulykkesutvikling og fartsendring. Nyere undersøkelser viser at forkjørsregulering av veger gjennomgående har ført til en reduksjon i antall ulykker og antall skadde personer. Kryssulykkene har i hovedsak blitt redusert. Det er særlig fotgjengerulykkene som har opplevd en nedgang i antall ulykker etter forkjørsregulering. Hensikten med tiltaket er å avklare vikepliktsforholdene i kryss der det kan oppstå misforståelser og usikkerhet. I tillegg oppnås et helhetlig og klart definert overordnet fylkesvegnett som trafikantene lettere kan orientere seg i. Tiltaket forventes å redusere antall konflikter og lette/bedre trafikkavviklingen i kryss. Basert på resultater fra undersøkelser kan en videre vente en nedgang i fotgjengerulykkene. Etablering av forkjørsveg kan bidra til bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Fylkesvegene prioriteres ut fra følgende kriterier: 1. Gamle riksveger, regionale hovedveger og vegene prioritert i rapport «Vurdering av forkjørsregulering av veger i Østfold» Lokale hovedveger ÅDT over 1000 kjøretøy 3. Resterende lavtrafikkerte fylkesvegnettet I tillegg ser vi på områder slik at vi forkjørsregulerer de fleste fylkesveger i et område samtidig. Punkt 1 og 2 utgjør ca. 90 veger med en lengde på til sammen 640 km. Vi vurderer at det skal være realistisk å gjennomføre strekninger i året, avhengig av behov for ombygging av kryss og lengde på strekningene. Statens vegvesen har laget en enkel modell for kostnadsberegning og kostnader for kun skilt og oppmerking på alle fv. i Østfold, i forbindelse med innføring av forkjørsregulering, er grovt anslått til millioner kr. Dersom det er nødvendig å bygge om kryss, vil kostnaden med forkjørsreguleringer øke vesentlig. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 24 75

76 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Det settes av i størrelsesorden 2-5 millioner kr årlig for gjennomføring. Summen vil variere noe på bakgrunn av ønsket om å ta flere strekninger og veger under ett. I tillegg kommer kostnaden med ombygging av kryss der det er nødvendig. I 2016 prioriteres Fredrikstad og Sarpsborg, siden vil Halden, Askim og Indre Østfold bli tatt fortløpende Mindre trafikksikkerhets- og miljøtiltak (TM-tiltak) Denne tiltakskategorien har sitt utspring i et mangeårig fokus på tettsteder med gjennomgangstrafikk der omkjøringsveg kunne synes ønskelig, men samtidig budsjettmessig i overkant krevende. Strategien som ble valgt, innebar å «utvikle eksisterende veg på stedets og de myke trafikantenes premisser». Strategien i noe tillempet form er nå sist et forenklet prosjekt som gjennomføres på Gressvik. Vi har flere «kandidater» med tilsvarende utfordringer ellers i fylket, bl. a Halmstad i Rygge og Stasjonsbyen i Skjeberg, begge på fv FTU- Fylkets trafikksikkerhetsutvalget Vegtrafikkloven 40 a lyder: «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.» Etter endring i den politiske styringsstrukturen vedtok Fylkestinget (24. april 2015) at organiseringen av fylkestrafikksikkerhetsarbeidet viderefører som en del av ansvars- og oppgaveområdet til samferdselskomiteen på følgende måte: Trafikksikkerhetsutvalgets medlemmer er personidentisk med samferdselskomiteen Konsultative medlemmer tiltrer med møte- og talerett, og er fastsatt med følgende sammensetning: o 3 representanter fra Politiet (representert ved Østfold politidistrikt, Follo politidistrikt og UP-distrikt 1). o 3 representanter fra Statens vegvesen (2 fra avd Østfold og 1 fra Trafikant og kjøretøyavdelingen) o Trygg Trafikk v/distriktsleder. Statens vegvesens fylkesavdeling har sekretariatsfunksjonen til FTU, og trafikksikkerhetssakene legges fram etter instruks vedtatt av Fylkestinget. Trafikksikkerhetsarbeidet er forankret i Regional transportplan for Østfold mot 2050 hvor følgende prioriteringer legges til grunn: 1. Trafikksikkerhet i forbindelse med skolevei/skoleskyss. 2. Utbedre ulykkesutsatte punkt og strekninger på veinettet 3. Øke innsatsen på holdningsskapende tiltak og samarbeid med andre aktører. I tillegg til samarbeidet med kommunene og tilskudd til skoleveistiltak vil et viktig satsingsområde i planperioden være å styrke det lokale trafikksikkerhetsarbeidet gjennom konseptet «Trafikksikker kommune», og et framtidig mål er at hele Østfold skal ha status som Trafikksikkert fylke. 7 Tiltak for gående og syklende 7.1 Strategisk forankring Utvikling av tiltakspakker i samarbeid med lokale myndigheter vil være et viktig strategisk grep for å gi gående og syklende et godt tilbud i byer og tettsteder. For å oppnå en gunstig effekt på den totale reisemiddelfordelingen ønsker fylkeskommunen særlig å fokusere på reiser til og fra arbeid og skole, samt på gode overgangsmuligheter Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 25 76

77 Regional transportplan for Østfold mot 2050 mellom sykkel og kollektivtilbud. I sentrumsområder vil det på viktige/gjennomgående sykkelruter være nødvendig å benytte eksisterende gateareal på bekostning av kantsteinsparkering og generell fremkommelighet for bil. Utenfor byer og tettsteder vil det reelle behovet måtte analyseres med sikte på å etablere enklere og mindre kostnadskrevende løsninger. Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og bygging av gang- og sykkelanlegg i Østfold. 7.2 Satsingsområder og tiltak Plan for hovednett for sykkeltrafikk Det er utarbeidet planer for hovednett for sykkeltrafikk i alle byområdene i Østfold; Sarpsborg Fredrikstad (felles plan i Nedre Glomma vedtas våren 2017), Moss/Rygge, Askim, Halden og Mysen. Planene vil danne grunnlag for prioriteringer av sykkelanlegg i byene i Østfold. Det er satt i gang arbeid med å rullere plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss Rygge i løpet av Sykkelbyer Det er tre etablerte sykkelbyer i Østfold; Nedre Glomma, Moss Rygge og Askim Mysen. Sykkelbyen Nedre Glomma jobber kontinuerlig med oppfølging av prosjektplanen (både fysiske og ikke-fysiske tiltak). Sykkelbyen Moss Rygge er i gang med å utarbeide prosjektplan. I Nedre Glomma er Sykkelens dag (Fredrikstad), Forbausende Byfest (Sarpsborg), piggdekk-kampanje, gjør sykkelen klar» -kampanje, Sykle til jobben kampanje og rullering av plan for hovednett for sykkeltrafikk noen saker det ble jobbet med i Innendørs sykkelparkering på Sarpsborg stasjon og på Torvbyen i Fredrikstad ble etablert i Det er også satt opp 2 servicestasjoner i byene. Sykkelbyen Nedre Glomma er en viktig samarbeidsarena for sykkelarbeidet i regionen. I Moss Rygge ble sykkelbygruppa etablert i Det er satt opp 2 servicestasjoner i Moss sentrum. Hovednett for sykkel er under revisjon og det er vedtatt en strategisk plan for sykkel i Moss. I 2016 ble sykkelbyen Askim Mysen opprettet og det ble avholdt oppstartsmøte. I 2017 skal sykkelbyen utarbeide prosjektplan som viser hva det skal jobbes med fremover. Hovedfokus i 2017 skal være sykkeltellinger Samarbeidsordning med kommunene for økt sykkelbruk Fylkestinget har vedtatt en ny samarbeidsordning med kommunene for å fremme sykkelbruken i fylket. Gjennom den nye ordningen er fokuset godt samarbeid med kommunene og en tydelig prioritering er viktig for å få gode enklere sykkelveiløsninger. Det har vært viktig å finne en enkel og tydelig finansieringsløsning som er forutsigbar for kommunene. Fylkestinget har valgt en løsning basert på den statlige belønningsordningen hvor kommunal egeninnsats legges til grunn. Kommuner som prioriterer sykkel vil også prioriteres i behandlingen av søknader om tilskudd. Enklere og billigere løsninger skal ligge til grunn i vurderingen av alle prosjekter i samarbeidsordningen Kriteriene ved prioritering vil bygge på eksisterende føringer fra RTP og politiske vedtak: Forenklingspotensiale Innsparing i forhold til kostnaden til skoleskyss Potensiale for antall brukere Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 26 77

78 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Konsekvenser for arealvern Samtidighet med andre infrastrukturprosjekter Trafikksikkerhet Gjennomføring av samarbeidsavtalene vil variere i hvert enkelt tilfelle. Dette avhenger av kommunal egeninnsats, prioritering av ressurser og økonomisk bidrag. I utgangspunktet foreslås det en prosentvis fordeling av utgiftene. Kommunens egen prioritering av ressurser til sykkelsatsing vil vektlegges og kommunens egeninnsats kan inngå som del av kommunens bidrag. Fylkestinget har også vedtatt at det settes av en ressurs i hel stilling for å synliggjøre satsingen på ordningen. Den nye ressursen vil få betegnelsen sykkelkoordinator og skal jobbe aktivt mot alle kommunene for å kartlegge potensialet for å finne de gode løsningene og i fellesskap med kommunene fremme prosjekter til behandling i samferdselskomiteen. I tillegg er det opprettet en ressursgruppe som skal være et kompetanseforum i arbeidet for økt sykkelbruk. Denne ressursgruppen er til støtte for sykkelkoordinatoren og skal bidra aktivt i vurderingen av søknader og valg av løsninger Høystandard sykkelveg Høystandard sykkelveg (sykkelekspress) er tilrettelagt for rask og direkte sykling over lengre avstander mellom relevante mål. De skal utgjøre et supplement til de eksisterende sykkelvegene. Høystandard sykkelveg ansees å være relevant sykkeltiltak spesielt langs hovedårene inn mot sentrum og skal være tilrettelagt for transportsyklister (arbeidsreiser). Høystandard sykkelekspressveg skal ha minst mulig hindringer for syklister og antall kryss med motorisert trafikk bør reduserer til et minimum. Det er gjennomført et forprosjekt på strekningen Fredrikstad- Sarpsborg. Arbeidet med forprosjekt for sykkelekspressveg mellom Grålum Kalnes ble startet høsten 2016 og ferdigstilles vinteren Lokale gåstrategier Veiavdelingen deltar i utarbeidelsen av regional handlingsplan for gange i Region øst. Utover dette har Moss og Rygge kommune samt Fredrikstad og Sarpsborg kommune ytret ønske om å utarbeide egne lokale gåstrategier. Veiavdelingen og fylkeskommunen vil bistå med en representant i dette arbeidet Eksisterende gang- og sykkelanlegg Drift og vedlikehold Gang- og sykkelveger langs Glommaringen har inntil vinteren 2015/2016 blitt vinterdrifta med barveg-strategi. I ny kontrakt fra september 2016 endres dette til vintervei med forsterket vinterdrift hvor prioriteringen er å koste og strø, i tillegg til brøyting. Høy standard på vinterdrifting er viktig for alle som ønsker å bevege seg utendørs på vinteren; eldre, de som reiser kollektivt, de som ønsker å gå og de som ønsker å sykle. Barveg-strategien har ført til mye salting. Det er ønske om å redusere /fjerne saltbehovet, men uten å redusere den høye standarden på vinterdriftingen. Ved rullering av driftskontrakten i Østfold sør blir det stilt krav om kosting og strøing i tillegg til brøyting. Syklustiden vil være 2 timer langs Glommaringen. Frisikt God sikt i kryss og avkjørsler er et viktig bidrag til trafikksikkerheten langs fylkesvegene. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er delt ut til utvalgte husstander der det er dårlig sikt i avkjørsel. Brosjyren vil bli delt ut hvert år etter behov. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 27 78

79 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Sykkelveginspeksjon Sykkelvegnettet i byer og tettsteder har stedvis mangler i sammenheng, struktur og detaljutforming. Sykkelveginspeksjoner kartlegger feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak langs sykkelvegnettet. Tiltakene skal rette seg mot trafikksikkerhet og fremkommelighet. Nødvendige tiltak kan være: økt belysning av krysningspunkt, opphøyet gangfelt, etablering av trafikkøy, utbedring av siktforhold etc. Sykkelparkering Sykkelparkeringsløsninger bør etableres i tilknytning til hovednett for sykkeltrafikk og andre naturlige reisemål for sykkel. Kollektivknutepunkter som jernbanestasjoner og bussholdeplasser er sentrale steder for etablering av sykkelparkeringer. Det samme er sentrumstorg, servicefunksjoner, rekreasjonsområder, skoler og offentlige institusjoner. Det er etablert sykkelparkering i byene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss, og prosjektene er finansiert over kommunale, fylkeskommunale og statlige budsjetter. Det er sikker sykkelparkering (sykkelparkeringshus/låsbar overvåket løsning) på Fredrikstad stasjon og på Moss stasjon. Det må etableres sikker sykkelparkering også på bussterminalene og jobbes videre med å få til gode sykkelparkeringsløsninger på viktige bussholdeplasser. I Nedre Glomma er det etablert sykkelparkering på bussterminalen i Fredrikstad og man ser på muligheten for å etablere sykkelparkering på bussterminalen i Sarpsborg. Sikker sykkelparkering på Sarpsborg bussterminal sees i sammenheng med utbedringen av hele terminalen. Behovet for sykkelparkering på sentrale knutepunkter langs de primære kollektivrutene vil bli utredet. Sykkeltiltak i by Det er behov for å gjennomføre mindre tiltak i tråd med vedtatte planer for hovednett for sykkeltrafikk i byene Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden, Askim og Mysen. Det er tiltak som kan gjennomføres uten reguleringsplan og innenfor eksisterende vegareal. Eksempler på slike tiltak er: nedsenking av kantstein, sikre krysningspunkt, oppstramming av kryss, sykkelfelt, skilting, flytte gang- og sykkelveger til baksiden av lehus ved bussholdeplasser, skifte ut slukrister, heve/senke kumlokk. Det vil jobbes videre med utvikling av ruteplanlegger for syklistene i Østfold Tursykling/nasjonale sykkelruter I Østfold er det tre nasjonale sykkelruter: - Nasjonal sykkelrute nr. 1, Nordsjøruta (The North Sea Cycle Route) mellom Svinesund og Moss. - Nasjonal sykkelrute nr. 7, Pilgrimsruta mellom Halden og Akershus grense nord for Kambo. - Nasjonal sykkelrute nr. 9, Villmarksruta mellom Halden og Akershus grense i Rømskog. Villmarksruta er skiltet i Det er behov for å oppgradere og supplere Nordsjøruta og Pilgrimsruta, og det pågår arbeid med å lage skiltplaner for rutene. Delstrekninger av Pilgrimsruta er ferdigskiltet Sikre skoleveger - bedre helse blant barn og unge At barn og unge beveger seg for lite har blitt en stor utfordring, og man ser en tydelig økning i overvekt og fedme blant denne aldersgruppen. Alle gang- og sykkelveger i nærheten av skoler skal bygges og oppgraderes til trafikksikre og attraktive skoleveger. Et virkemiddel for å påvirke reisevaner er å gjennomføre holdningsskapende tiltak som henvender seg til elever i grunnskole og videregående skole og deres foreldre. Det er gjennomført en kartlegging av skoleveger i Østfold. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 28 79

80 Regional transportplan for Østfold mot Samarbeidsavtale om formidlings- og undervisningsopplegg for samferdsel i Østfold Høsten 2014 ble det inngått en langsiktig samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria science center som skal bidra til økt kunnskap og bedre holdninger om transportsystemer, miljø, energi og klima hos barn og unge i Østfold. I tillegg skal avtalen bidra til å skape en supplerende arena for å bedre kunnskap og holdninger rundt trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold. Det ble utarbeidet en foreløpig tiltaksplan innenfor 6 hovedområder med utgangspunkt i aktiviteter som er godt egnet for gjennomføring på et vitensenter, som supplerer det som ellers skjer på skoler og på annen måte i kommunene, appellerer til brukere på forskjellig vis og som forsterker hverandre. 1. Undervisningsprogrammer for skoler og barnehager forankret i læreplan og kompetansemål. 2. Science show med fokus på temaene som beskrevet i skoleprogrammene 3. Sykkelløype hvor målet er å øve til sykkelknappen. Uteområdet etableres også med en «miljøby» med kunnskapsløype om trafikkregler og spørsmål rundt temaene miljø, energi og klima. 4. Temahelg med utvidet program og med aktiviteter og arrangement knyttet til det aktuelle temaet. 5. Faktabasert og interaktiv kunnskapskonkurranse for ungdommer 6. Miljøtog og -buss med undervisning for skoleklasser på vei til vitensenteret Samarbeidsavtalen ble foreløpig inngått for 3 år med mulighet for forlengelse. Sykkelparken/aktivitetsparken ble åpnet torsdag 29. september 2016, og alle de andre temaområdene er også utviklet og innarbeidet i den ordinære driften hos Inspiria i Kollektivtrafikk Handlingsprogrammet er begrenset til å omfatte fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken, samt berøringspunkter mot togtilbudet og ekspressbusser gjennom Østfold, herunder knutepunktutvikling og korrespondanse. I byområdene Moss og Nedre Glomma pågår det nå omfattende planleggingsarbeid knyttet til blant annet Bypakker, arealdisponering, Belønningsordningen og utbygging av dobbeltspor for jernbane. Samlet vil dette påvirke den fremtidige situasjonen for kollektivtrafikken i regionen i stor grad, og vil derfor likevel omtales her. Som overordnet føring for kollektivtrafikken, skal kapasiteten utnyttes på en måte som gir flest mulig reisende, kombinert med en fortsatt satsing på bestillingstilbud. Politisk prioriterte oppfølgingsområder i økonomiplanen for er blant annet bruk av kollektivtransport for å nå samfunnsmessige mål, og tiltak er bl.a. knyttet til anleggsfasen for store prosjekter og satsing på Flexx. Det legges for øvrig til grunn at trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer for det enkelte år. (Dette innebærer i praksis en reduksjon av tilbudet mens målsettingen er det stikk motsatte) Totalt 7,6 millioner passasjerer reiste med lokalbussene i Østfold i Dette er om lag 4 % økning fra året før og skyldes i stor grad oppstart av nye tilbud til sykehuset Østfold på Kalnes. Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad hadde en vekst på 5,5 % og passerte 1,5 millioner passasjerer i Overordnede planer og føringer I byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad har kollektivtransporten betydelig større potensial dersom fremkommeligheten bedres. Det er gjennomført flere registreringer og vurderinger av ulike tiltak i disse byene. I Moss/Rygge er det etablert en kollektivgruppe under samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling. Denne har Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 29 80

81 Regional transportplan for Østfold mot 2050 bl.a. fungert som styringsgruppe for et kartleggingsprosjekt for mulige fremkommelighetstiltak. 5 tiltak er vurdert å ha positiv effekt, og enkelte av disse er det aktuelt å gjennomføre i handlingsprogramperioden. I Nedre Glomma har tilretteleggingen for kollektivtransport kommet lengre. Dette skjer både gjennom belønningsordningen for økt kollektivtransport og mindre bilbruk, bypakka og gjennom ordinære budsjettbevilgninger for fylkesveg og riksveg. Det er også etablert en kollektivgruppe for Nedre Glomma der fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunene deltar. Belønningsordningen har blant annet blitt brukt til å øke frekvensen på Glommaringen, opprette nye linjer til sykehuset Østfold på Kalnes, redusere priser og en omfattende holdningskampanje om å reise kollektivt. Belønningstilskudd har også blitt brukt til økt frekvens for byfergene i Fredrikstad, nytt fergeleie og en kampanje for økt bruk av fergene. I handlingsplanperioden er det aktuelt å starte opp arbeid med kollektivstrategier for alle de store byområdene i Østfold Planleggingsaktivitet i Nedre Glomma Fase 1 av Bypakke Nedre Glomma er i ferd med å fullføres, og senere faser er under forberedelse. Arbeidet omfatter store plan- og byggeprosjekter som i ulik grad vil påvirke situasjonen for kollektivtransporten, bla: - Utbygging av rv. 110 Simo Ørebekk med åpning rundt årsskifte 2017/2018. Ytterligere utvikling av rv. 110 gjennom Fredrikstad sentrum vurderes for senere faser, bla. Sett i sammenheng med utviklingen av Grønli som kollektivknutepunkt. - Utbygging av kollektivfelt og bru på Årum - Planavklaring knyttet til fremtidig løsning for fv.109 på strekningen Råbekken Alvim - Torsbekkdalen, samt løsning for mest mulig sammenhengende sykkelveg. - Ny Glommakrysning både i Fredrikstad og Sarpsborg - Utvidelse av rv. 111 Hafslund-Dondern til kollektivfelt i begge retninger - Planlegging av fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten Grålum. Samordnes med Sarpsborg kommunes «Smart City» arbeid. - Planer for utbygging av dobbeltspor for jernbane med nytt kollektivknutepunkt på Grønli Prosjektenes samlete effekt for kollektivtransporten er noe usikker. Som del av det forberedende arbeidet er det derfor utarbeidet en kollektivstrategi som vurderer tiltak for best mulig utnyttelse av tilgjengelig veikapasitet. Her er det foretatt viktige strategiske avklaringer knyttet til bruk av kollektivfelt/sambruksfelt/tungtrafikkfelt, kantstopp/busslomme og signalregulering med kollektivprioritering. I tillegg inneholder strategien forslag til flere konkrete tiltak som må avklares i det videre planarbeidet Sømløst i sør For å gjøre det enklere å reise kollektivt i områdene langs Østfoldbanen i Østfold og Akershus, inngikk Østfold kollektivtrafikk, NSB og Ruter en samarbeidsavtale i april Målet er at planleggingen av kollektivtrafikk skal imøtekomme kundenes behov, uavhengig av transportmidler og fylkesgrenser. Prosjektet har fått navnet «Sømløst i sør» og har som målsetting å få til konkrete tilbudsforbedringer og integrerte løsninger mellom buss og tog når Follobanen er ferdig utbygd, etter planen i En prosjektrapport ble ferdigstilt i desember 2014 og partene vil jobbe videre med oppfølging av anbefalingene i rapporten både på kort og lengre sikt. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 30 81

82 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Østfold er allerede godt i gang med tilpasning av prisstruktur og tilbringertilbud gjennom en større omlegging av prisene fra februar 2015 og tilbudsendringer i 2015 blant annet knyttet til åpning av Sykehuset Østfold Kalnes. Det er etablert korresponderende busstilbud i Moss, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg til de fleste togavgangene. Manglende prissamarbeid mellom buss og tog er en stor utfordring for å få flere til å benytte togtilbudet ved lokale reiser i Østfold. Prisforskjellen er betydelig og Østfold fylkeskommune har valgt å etablere nye busstilbud parallelt med togtilbudet for å kunne gi et akseptabelt tilbud ved reiser mellom Østfoldbyene. Østfold fylkeskommune vil i kommende periode opprettholde og forsterke innsatsen for bedre korresponderende rutetilbud og enkle overganger, men det vil være en forutsetning at pristilbudet ved lokale reiser også vurderes som en viktig del av tilbudet. 8.2 Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken og næringstransporter Økt fremkommelighet er viktig for et mer pålitelig kollektivtilbud og er en forutsetning for bedre busstilbud og flere passasjerer. Det er mange virkemidler og tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for kollektivtrafikken, fra større ombygninger av fylkesvegene til mindre tiltak som signalprioritering av buss i lyskryss. På fylkesvegnettet vil det bli prioritert å gjennomføre fremkommelighetsprosjekter i tilknytning til hovedtraseene for de viktigste bussrutene. Særlig prioritert er Glommaringen i Nedre Glomma, metrobuss i Moss og busslinjene som skal betjene nytt sykehus på Kalnes. Det vil samtidig være naturlig å avvente større tiltak til utredning av kollektivtilbudet er avsluttet i løpet av høsten Bedre publikumsinformasjon gjennom sanntid og avviksinformasjon underveis på reisen vil også prioriteres så lenge det er mange og store avvik i kjøretidene, spesielt for bybussene i rushtiden. Igangsatt prosjekt i Nedre Glomma gjennom Bypakka bør etterhvert utvides til hele Østfold, men Moss bør prioriteres. 8.3 Et mer tilgjengelig kollektivsystem Det arbeides med å gjøre kollektivsystemet mer tilgjengelig, blant annet gjennom oppgradering av holdeplasser til universell standard. Universelt utformete holdeplasser vil kunne bidra til raskere av- og påstigning for de reisende, og dermed redusere kjøretiden til bussene på strekninger med mange passasjerer. Det gjennomføres en strekningsvis oppgradering for å gi et godt tilbud på de mest benyttete linjene. Det oppgraderes i tillegg en del holdeplasser årlig som følge av ulike arbeider i tilknytning til stoppestedene, og i Indre Østfold velges det ut enkeltstopp som får økt standard. Det er svært varierende standard på bussholdeplasser. Samtidig er det ofte avsatt for lite areal til nødvendige oppgraderinger, og det må derfor normalt beregnes minst ett år fra oppstart av prosjektering, gjennomføring av reguleringsprosessen til ferdigstillelse av holdeplassen. I planperioden vil det utarbeides tiltakspakker for fylkesveger i byene samt kollektivforbindelsene til nytt sykehus på Kalnes. Oppgraderinger av holdeplasser på fylkesveg vil bli gjennomført fortløpende i hele planperioden. 8.4 Gjennomføring av fremkommelighetstiltak Gjennomføring av fremkommelighetstiltak prioriteres på strekninger hvor det er store fremkommelighetsutfordringer for bussene. I Østfold er det hovedsakelig i Nedre Glomma og Moss det er aktuelt å gjennomføre fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten. Mindre tiltak arbeides det med løpende, for eksempel knyttet til holdeplasser og mindre tilpasninger av kryss. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 31 82

83 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Dagens Belønningsordning ( ) er inne i siste år, og som del av denne gjennomføres bygging av nytt kollektivfelt Rakkestadsvingen-Fjellstad på rv.111 og mindre tilretteleggingstiltak i Fredrikstad sentrum på rv.110 i Større fremkommelighetsprosjekter i Nedre Glomma ut over dette vil avhenge av vedtak av neste fase av bypakken, eventuelt ny avtale om belønningsmidler / bymiljøavtale. På fylkesveg kan dette bl.a. omfatte kollektivtiltak langs fv.109, fv.118, rv.110 og rv.111. På sikt er det også behov for tiltak langs fv.110 mot Begby. Det forberedes en bypakke for Moss/Rygge med bakgrunn i gjennomført konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring. Det gjennomføres enkelte mindre tiltak for å bedre bussens konkurranseevne, og det er aktuelt med flere tiltak knyttet til anleggsfasen for jernbanen. I handlingsprogramperioden bør flere kollektivtiltak utredes og planlegges som forberedelse til bypakka, evt. for annen finansiering. Som del av kollektivutredningen som er gjennomført i Moss/Rygge i 2016 er det avdekket en mulighet for å etablere en kollektivtrase på strekningen Skredderveien Per Gynts veg, for å korte ned på kjøretid for buss i retning til/fra Kambo. Videre arbeid med viktige kollektivprosjekter, er avhengig av endelige prioriteringer i Nasjonal Transportplan og handlingsprogram for riksveger I planperioden vil det arbeides videre med å etablere en ytterligere planreserve for fremkommelighetsprosjekter på fylkesveg og riksveg. Det er startet opp et arbeid for å vurdere det fremtidige kollektivtilbudet både i Nedre Glomma og i Østfold generelt. Det vil kunne komme innspill til nye fremkommelighetstiltak på grunnlag av resultatet fra dette arbeidet. 8.5 Andre prosjekter og mindre tiltak Utredning av kollektivtilbudet i Østfold i 2017 skal også omfatte en overordnet gjennomgang av holdeplasstrukturen i Østfold for å vurdere antall, plassering og utforming. Antall holdeplasser bør reduseres for å øke fremkommeligheten. Samtidig vil dette bety at flatedekningen kan bli noe dårligere enn i dag, men eventuelle økte gangavstander for noen kan oppveies av kortere ventetid og høyere framføringshastighet. Det er også satt i gang et arbeid med en større oppgradering av bussterminalen i Sarpsborg i Oppgraderingen omfatter først og fremst ny og moderne belysning samt en betydelig utvidelse av publikumsarealene og bedre muligheter for sykkelparkering. Det vil også legges stort vekt på sikkerhet og trivsel gjennom belysning, kunst og universell utforming. Det bør samtidig foretas en gjennomgang av og vedta holdeplassnavn i hele Østfold. Østfold tar bussen er vedtatt som et stimuleringsprosjekt for å få flere til å kjøre kollektivt. Arbeidsgruppe med 3 politikere skal konkretisere mål og tiltak innen handlingsområdene: Bedre korrespondanse mellom ytre og indre deler av Østfold. Bedre tilrettelegging for arbeidsreiser Forsøk med gratis buss Forsterket markedsføring informasjonstiltak. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 32 83

84 Regional transportplan for Østfold mot Markedstilpasning av kollektivtilbudet Busstilbud i Nedre Glomma Nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg ble åpnet høsten 2015 og har omlag ansatte og nærmere innleggelser og behandlinger pr dag i tillegg til besøkende. I henhold til reguleringsplan for området, vil sykehuset anlegge totalt 1400 parkeringsplasser, og det er forutsatt at andelen som benytter egen bil ikke skal overstige 60 %. Tilbudene til Kalnes er i størst mulig grad tilpasset arbeidstidene, men det er et stort potensiale for flere bussreiser gjennom bedre tilrettelegging av skiftenes start- og sluttider, og særlig ettermiddagsskiftene. Det er etablert nye pendlertilbud fra tre områder i Fredrikstad og fra Halden sentrum. Hovedlinjene fra Fredrikstad stasjon (linje 2460), fra Råde og Skjeberg (linje 211) og fra Sarpsborg sentrum (linje 215) har hatt en positiv utvikling på slutten av Justeringer i tilbudet bør vurderes fortløpende, men det er vedtatt en større evaluering først etter 2 års drift, altså i løpet av høsten Alle tilbud til Kalnes er samlet og markedsført under navnet «Puls». Markedsføringsinnsatsen var omfattende i 2015 med annonsering, ulike aktiviteter og omfattende priskampanjer. Innsatsen bør opprettholdes fremover og utvides til andre bedrifter i Grålumområdet. Tilbudet med Linje 200 Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad ble utvidet i 2014 til åtte avganger pr time i rushtiden på hverdager i begge retninger, både på øst- og vestsiden av Glomma. Tilbudet er endret i 2016 med noe reduser tilbud på strekningen Sarpsborg-Moum samtidig som ekstrabussene som ble satt inn i 2014 har sentrum som endeholdeplass, altså at disse avgangene ikke kjøres som ringrute men snur i sentrum og har noe reguleringstid. Hensikten har vært å redusere forsinkelsene og øke kapasiteten gjennom å spre avgangene bedre enn i Målet om minst 10 prosent passasjervekst pr år ble nådd i 2014 og målet om nærmere 1,5 mill passasjerer ble nådd i Utvidelse av tilbudet finansieres med 10 mill kr fra belønningsordningen og om lag 4 mill kr fra Østfold fylkeskommune. Det er satt i gang en større gjennomgang og omlegging av tilbudsstrukturen i Nedre Glomma. Målet er et enkelt og oversiktlig linjenett som betjener de største bo- og arbeidsstedene i regionen Metrobuss i Moss Bybussene i Moss omfatter 2 Metrolinjer og 3 øvrige lokale bybusstilbud med 15/30 min frekvens i rushtiden og 30/60 min ellers. Det er i løpet av de siste ti årene prøvd en rekke kombinasjoner av busslinjene i Moss både med utgangspunkt i sentrum og som gjennomgående pendelruter. Oppstart for metrobuss-prosjektet sommeren 2015 var utfordrende, men det var først og fremst øvrige lokale tilbud som fikk en passasjernedgang som følge av redusert tilbud. Tilbudet er gjennomgått på nytt høsten 2015 og det er gjennomført betydelige endringer fra januar Kjøre traséene for Metrobussene er endret og øvrige tilbud er styrket. Tilbudet vil evalueres fortløpende og justeringer vil foretas ved behov Regionale busstilbud Nettbuss AS har etablert et omfattende ekspressbusstilbud med TIMEkspressen mellom flere Østfoldbyer og Oslo. Ekspressbussene utgjør en viktig del av det lokale busstilbudet mellom byene og bidrar til å nå viktige samferdselspolitiske mål. Tilbudet omfatter to linjer gjennom Østfold til Oslo med Linje 3 fra Sarpsborg og Moss og Linje 6 fra Hvaler og Fredrikstad. Pendleravgangene med Linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo er vedtatt videreført av Østfold fylkeskommune. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 33 84

85 Regional transportplan for Østfold mot Videreføre satsing på Flexx Flexx ble etablert i juni 2012 som et overordnet konsept for bestillingstrafikk utenfor byområdene i Østfold. Tilbudene inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men betjenes av taxi eller minibuss og kjører fra adresse til adresse. Flexx forutsetter bestilling slik at turene kan planlegges med mest mulig samordning. Det er et mål å videreføre og videreutvikle Flexx- tilbudet med fokus på markedstilpasning og effektive driftsopplegg. I henhold til økonomiplanen er det etablert flere nye Flexx tilbud i Østfold i perioden , også som nattilbud for ungdom i helgene og utvidelse av tilbudet med transporttjenesten (TT-ordningen) i Nedre Glomma Trafikksikker skoleskyss Skoleelevene utgjør en vesentlig del av markedsgrunnlaget for kollektivtrafikk i Østfold. Krav til sikkerhetsbelter i hele Østfold samt alkolås og ryggekamera i Nedre Glomma og deler av Indre Østfold bidrar til økt trafikksikkerhet. Alle busser i Østfold er universelt utformet. Det vil jobbes videre med å redusere antall ståplasser på skolebussene gjennom økt setekapasitet og/eller bedre organisering av skyssen. Krav om alkolås vil fremover også gjelde for drosjer og minibusser som kjører på oppdrag for fylkeskommunen. Skolevegen er en viktig arena for bevegelse og sosialt fellesskap, men har etter hvert blitt en passiv transportetappe for mange skolebarn. Utgangspunktet for læring blir også dårligere, siden barna er mindre opplagt etter å ha blitt kjørt helt frem til skolen. "Aksjon skolestart" for 6-åringene har vært en svært vellykket satsning og har blitt en godt innarbeidet kampanje hvor både foreldre, barn og skolene deltar aktivt. Med utgangspunkt i erfaringene fra aksjon skolestart, bør det prøves ut transportfrie skolevegsoner ved noen skoler i Østfold i løpet av planperioden, der målet er å få alle barn til å gå i hvert fall et stykke av skoleveien. Det skal ikke være tillatt å kjøre nærmere skolen enn det som er angitt som skolevegsone, og det må etableres hensiktsmessige stoppesteder eller «droppsoner» for skolebussene og for foreldre som kjører barna til skolen. Fra disse stoppestedene skal alle barna gå den siste biten frem til skolen. På denne måten får alle en tilnærmet lik skolevei å gå, både de som bor i nærmiljøet, de som kjøres av foreldrene og de som må ta buss. Tilbudet om gratis buss og tog for russen i russetiden har vært en stor suksess og bør videreføres som et trafikksikkerhetstiltak fremover. Det bør også gjennomføres en informasjonskampanje for økt beltebruk i bussene Redusert billettsalg og kontanthåndtering i bussene Det er et overordnet mål å redusere bruken av kontanter ved betaling om bord i bussene. Billettsalg i bussene har lenge vært begrenset til enkeltbilletter og fornyelse av periode- og verdikort. Det er mulig å betale med bankkort og kjøpe eller fornye busskort direkte på bussen. Salg i nettbutikken har ikke vært tilfredsstillende og tjenesten bør gjennomgås og forbedres for å øke salget. Kjøp av enkeltbilletter på mobiltelefon har vært mulig fra 1. februar 2015 med betydelig reduserte priser og med en utvidet gyldighetstid. Det ble solgt om lag billetter på mobiltelefon i 2015 og tilbudet bør etter hvert utvides med salg av ulike periodekort. Det er fra samme dato innført økte rabatter ved bruk av verdi- og periodekort mens prisen på enkeltbilletter har økt Bedre trafikantinformasjon Lett tilgjengelig og enkel reiseinformasjon er viktig for et tilgjengelig kollektivtilbud. Nye og mer tilgjengelige tjenester åpner nye muligheter for å gi bedre, mer tilgjengelig og oppdatert reiseinformasjon. Samtidig vil det fortsatt være behov for skriftlig informasjon på holdeplasser og terminaler. Mulighet for personlig kontakt med et kundesenter ved oppmøte eller på telefon er også viktig for mange kunder. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 34 85

86 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Sanntidsinformasjon og avviksinformasjon underveis på reisen på mobil, nett og skilt blir viktige satsingsområder i årene fremover. Sanntidsinformasjon er foreslått finansiert gjennom belønningsordningen for Nedre Glomma med et samlet investeringsbehov på om lag kr 9 mill i perioden Tilbudet bør utvides til andre deler av fylket hvis prosjektet blir vellykket og godt mottatt av passasjerene. For å sikre en god oppfølging med utsendelse av avviksinformasjon må kundesenteret til Østfold kollektivtrafikk involveres og styrkes. 8.7 Bedre kollektivtransportens miljøstandard Østfold fylkeskommune har inngått langsiktige avtaler om drift av lokale busstilbud i Østfold. Tilsvarende gjelder for båt- og fergetilbudet til øyene utenfor Hvaler. Busstilbudet i Nedre Glomma betjenes av biogassbusser. Biogass produseres av organisk avfall, for eksempel avløpsslam, jordbruksavfall og matavfall, som brytes ned i et oksygenfritt miljø. Østfold har vært et pionerfylke for biogass til transportformål. Produksjonen er nesten 100 % klimanøytral, og representerer det mest miljøvennlige drivstoffet. Det gir også lave utslipp av svevestøv og nitrogenoksider og bidrar dermed til redusert lokal luftforurensning. Biogass er et lokalt produsert drivstoff basert på avfallsressurser. Biogjødsel er et restprodukt fra produksjonen, og kan erstatte kunstgjødsel i jordbruket. Dette bidrar til at næringsstoffene i avfallet beholdes i kretsløpet. Studier fra Østfoldforskning viser at det å produsere biogass av matavfall er den avfallsbehandlingsmetode som gir best klimaeffekt. Busstilbudet i Østfold har en gjennomført og helhetlig miljøprofil med en betydelig satsing på biogass i Nedre Glomma og miljøklasse EURO 5 og EURO 6 på materiellet for øvrig. I tillegg benytter en betydelig andel av bussene biodiesel. Tilsvarende miljøkrav er ikke innført i avtaler med drosjer og minibusser, og dette bør vurderes i forbindelse med inngåelse av nye avtaler. Utfordringen er først og fremst behov for store investeringer i relativ kortsiktige avtaler. Fylkestinget har bedt om at det etableres et prosjekt for å kunne bruke biogass som drivstoff til drosjer. Avtalene om lokale busstilbud i Halden og Askim er videreført til I Moss er det inngått ny avtale med bruk av gassbusser. 8.8 Styrke knutepunktutviklingen I Sarpsborg, Fredrikstad og Moss er bussterminalene samlokalisert med større kjøpesenter i sentrum. I Halden er det foreløpig usikkerhet knyttet til fremtidige terminalforhold. For å oppnå korrespondansepunkter mot jernbanen, har flere av busslinjene mot Kalnes start- og slutt på jernbanestasjonen. Det er fortsatt behov for tilpasninger av tilbudene og bedre informasjon til pendlerne. Tilbudet med bybussene i Moss gir tilsvarende korrespondansemuligheter der. Vurdering knutepunkt og behov for tiltak på disse vil bli gjennomført fortløpende gjennom planperioden for knutepunkt på riksveg/fylkesveg. I forbindelse med BaneNors IC-utbygging utarbeides det planer for utvikling av knutepunkt tilknyttet jernbanestasjonene i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Det er ikke etablert egne bussterminaler i Askim og Mysen, men det er tilrettelagt for bussoppstilling ved jernbanestasjonene. Det er startet et arbeid for å se på løsningen i Mysen med mulige tiltak i 2017/2018, jamfør handlingsprogrammet for riksveger. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 35 86

87 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Etter behandling av Nasjonal Transportplan vil det utarbeides nytt handlingsprogram for riksveger Hvilke prosjekter for innfartsparkering og knutepunktutvikling som vil inngå, er derfor foreløpig ikke kjent. Det er igangsatt samarbeidsprosjekter for å få til felles kortordninger for buss og tog innenfor og på tvers av fylkene på Østlandet. Østfold har allerede innført nye kort som kan benyttes i andre fylker, men det er foreløpig kun reisepenger som kan benyttes og det er ikke inngått avtale om felles kortprodukter. Målet er å forenkle kollektivtilbudet for kunder som reiser med ulike transportmidler og på tvers av fylkesgrensene. 9 Programforslag 9.1 Prosjektomtaler Til grunn for programforslaget ligger politisk vedtatte føringer som binder store deler av den totale budsjettrammen for investeringer i de nærmeste årene. De viktigste er: - Årlig prioritering til brufornying på 40 mill.kr (dette er inkludert avdrag og renter). - Fylkeskommunal andel i Prop. 50 S til gang- og sykkelveger, kollektivtiltak og planlegging på til sammen 109 mill.kr - Fylkeskommunalt bidrag til grunnerverv for Bypakke Nedre Glomma fase 2. på 100 mill.kr Bidraget til fv.109 var opprinnelig knyttet til kollektivområdet og prosjektet Alvim bru (Alvim Torsbekkdalen). Senere har dette vært splittet på kollektiv og mindre utbedringer (bruinvestering). Nå er bidraget flyttet til posten Strekningsvise investeringer, hvor også de øvrige prosjektene på fv.109 hører hjemme. I prosjektet ligger det betydelige virkninger for kollektivtrafikken. For å sikre fremdriften for utbyggingen av fv.109 har prosjektet, i tillegg til de garantiene som fylkestinget har stilt for planlegging/ byggeplanlegging, behov for midler til grunnerverv i perioden fram mot en vedtatt fase 2 av bypakke NG. Det er derfor lagt opp til at fylkeskommunens planlagte andel på 100 mill.kr kan benyttes til dette formålet for hele strekningen Råbekken Torsbekkdalen. Det totale behovet for grunnerverv på fv.109 er anslått til i størrelsesorden 300 mill.kr, avhengig av de løsningene som blir valgt. Takten i dette grunnervervet er noe usikkert. Når det foreligger godkjente reguleringsplaner har berørte grunneiere krav på å få innløst sine eiendommer. I en viss grad er det dessuten ønskelig å ta hensyn til boligeiere eller næringsvirksomheter, som av ulike grunner ønsker å selge eiendommene sine før det er nødvendig ut fra prosjektets framdrift. I tillegg vil det kunne være hensiktsmessig å foreta strategisk eiendomskjøp før det foreligger godkjent reguleringsplan. Ikke minst vil dette kunne sikre en raskere oppstart av prosjektet når stortingsproposisjonen for fase 2 av bypakka foreligger og klarsignal for å starte utlysning og bygging er gitt. Grunnforholdene har medført forsinkelser i planleggingsarbeidet. Det er lite sannsynlig at det vil foreligge en stortingsproposisjon for fase 2 før i Dette er da også tidspunktet for å kunne benytte bompenger for å finansiere byggeplanlegging og grunnerverv. Med begrensede midler til grunnerverv er det viktig å se på muligheten for å inngå en forskutteringsavtale også for dette formålet. Når det gjelder behovet for planleggingsmidler for prosjekter i fase 2 anses beløpet på kr. 120 mill. (kr. 70 mill. bompenger og kr. 50 mill. i fylkeskommunale midler) å være tilstrekkelig til å sluttføre reguleringsplanarbeidene for fv.109. Tilsvarende antas at beløpet på kr. 110 mill. som fylkeskommunen har forskuttert for byggeplanlegging på fv.109 vil være tilstrekkelig frem til mulighetene til å benytte bompenger til formålet foreligger. Derimot vil det i perioden være behov for å finansiere reguleringsplanleggingen av de programområdeprosjektene som i tillegg til fv.109 vil inngå i porteføljen for fase 2. Dette behovet er anslått til i størrelsesorden mill.kr i perioden. Beløpet vi være avhengig av hvilke prosjekter som blir inkludert i denne porteføljen og beslutning om dette forventes tatt i løpet av våren Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 36 87

88 Regional transportplan for Østfold mot 2050 I tillegg vil det i perioden være behov for finansiering av siste fase i kommunedelsplanarbeidet for brukryssningene og etterhvert for reguleringsplanlegging av disse. Ny Sarpebru som vil bli et av hovedprosjektene i fase 3 av bypakka. Med de bindingene som ligger i brufornyingsprogrammet og fylkeskommunale bidrag til bypakka i Nedre Glomma har dette gitt begrensede muligheter til å gjennomføre prosjekter av noen størrelse i de øvrige programkategoriene. Dette gjelder så vel kollektivprosjekter og gang- og sykkelvegprosjekter som større kryssutbedringer eller strekningsvise trafikksikkerhets- og miljøtiltak innen TS-området. Når det gjelder fylkeskommunale prosjekter i fase 1 av bypakka består dette i tillegg til fv.109 i hovedsak av gang- og sykkelvegprosjektene Buskogen Alshus og Møklegård - Øyenkilen. Etter at de største bidragene til Bypakke Nedre Glomma innfris i løpet av 2020 vil dette gi ytterligere rom for å prioritere prosjekter i de andre programkategoriene. Ved revisjon av handlingsprogrammet for er det ellers foretatt justeringer i forhold til nye rammer og de føringene som ble gitt av fylkestinget ved behandlingen av budsjettet for I vedlagte program for er det angitt hvor mye som foreslås anvendt i de enkelte programkategoriene. Samtidig er det angitt hvor mye som anses nødvendig å forskuttere for byggeplanlegging på fv.109. Likeledes er det i tilknytning til brufornyelsesprogrammet angitt en sannsynlig takt i låneopptakene. Når det gjelder brufornyingsprogrammet viser det seg at en del av de prosjektene som er høyest prioritert (12 stk) ser ut til å bli noe rimeligere enn antatt. Dersom i tillegg fv.120 blir riksveg, slik som foreslått i NTP, vil det innenfor budsjett-/ lånerammen være rom for å ta inn også enkelte bruer som ikke kom med på denne listen. Det understrekes at planleggingen knyttet til brufornyingsprogrammet er i en tidlig fase. Det er derfor knyttet en viss grad av usikkerhet til de tallene som er presentert i det vedlagte programmet. Enkeltprosjekter som foreslås prioritert i 2018 er vist i eget vedlegg. Prosjektomtalene fremgår nedenfor med kartreferanse i parentes. Dette må anses som et svært foreløpig program. Revidert 2018-program vil bli en del av budsjettbehandlingen i desember Kostnadsanslagene som er basert på ferdig reguleringsplaner anses å ha en usikkerhet på ± 10 %. For bruprosjektene er usikkerheten, slik det fremgår av brufornyingsprogrammet betydelig større Strekningsvise investeringer (1) Råbekken Torsbekkdalen gjelder utbygging til 4-feltsveg inkl. kollektivfelt og med parallelle tilbud for gang- og sykkel. Prosjektet er delt i tre parseller: Råbekken Hatteveien, Hatteveien Tindlund og Tindlund - Torsbekkdalen. På nordre del av den sistnevnte parsellen foreligger både godkjent reguleringsplan og byggeplan, mens det på strekningen for øvrig pågår reguleringsplanlegging. På grunn av dårlige grunnforhold, spesielt ved Yven-området, og behov for å utrede alternative løsninger har reguleringsplanarbeidet blitt en del forsinket. En regner med at reguleringsplanarbeidet vil være sluttført i løpet av 2018/2019. I 2018 er det satt av midler til grunnerverv samt til oppstart av byggeplanlegging på den søndre parsellen Tiltak for gående og syklende (2) Fv.108 Kjøkøysund bru, bygget i 1970 ligger på fv.108, Hvalerveien, i Fredrikstad kommune. Ved behandlingen av brufornyingsprogrammet ble det besluttet å gå videre med alternativet som omfattet forsterkning av eksisterende bru kombinert med bygging av ny gang- og sykkelvegbru. Prosjektering av forsterkningsarbeidene er godt i gang, og arbeidet forutsettes oppstartet i Planleggingen av gang- og sykkelvegbrua inngår i reguleringsplanen for strekningen Trolldalen Kjøkøya, som ble oppstartet høsten Nødvendig tid til planlegging og grunnerverv medfører at byggingen av gang- og sykkelvegbrua tidligst kan starte i (3) Fv.120 Huls bru, bygget i 1938, krysser en mindre sideelv til Hobølelva 4,5 km sør for Elvestad i Hobøl kommune. Det skal bygges ny bru på samme sted som dagens. Prosjektet omfatter således også bygging av en parallell omkjøringsveg og interimsbru. Prosjektet vil bli vesentlig dyrere enn angitt i brufornyingsprogrammet. Dette skyldes først og fremst at grunnforholdene har vist seg å være mer kompliserte enn antatt, samtidig som Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 37 88

89 Regional transportplan for Østfold mot 2050 brua og vegen på to sider må heves over en lengre strekning som følge av krav fra NVE om flomsikring. Dette medfører også behov for reguleringsplan, og arbeidet med dette er igangsatt. Inntil videre forutsettes at fv.120 blir riksveg og at prosjektet må finansieres av statlige midler. (4) Fv.118 St.Mariegate bru er en av de 5 Sarpebruene forbi Sarpsfossen ved Borregård. Brua, som er bygget i 1933 er i dårlig forfatning. Det ble startet opp reguleringsplanarbeid for bygging av ny bru samtidig som det i 2015 ble utført midlertidige tiltak/ forsterkning av eksisterende bru. Planarbeidet har resultert i en anbefaling om å bygge en lett vegfylling istedenfor en bru. Prosjekteringsarbeidet for den nye løsningen er lyst ut og konsulent forventes engasjert i februar/ mars Budsjettmessig forutsettes avsatt midler til sluttføring av prosjektering og nødvendig grunnerverv/ -erstatninger. (5) fv.123 Kroksund bru er en hengebru fra 1964 med behov for vedlikehold av så vel stål som betong. Det er forutsatt å starte på betongrehabiliteringen i (6) Kambo bru er en platebru fra 1955 bygget på en gammel hvelvbru. Hovedproblemet er en parallell forstøtningsmur mellom vegen og bekken nedstrøms brua. Fundamentet glir ut og det er laget en midlertidig fylling på nedsiden for å motvirke utglidning, og hvor bekken er lagt i rør. Det er gjennomført et forprosjekt og reguleringsplan er oppstartet. Det vurderes alternative utførelser. (7) Fv.601 Hellevad bru er en gammel hvelvbru fra Sammen med Bliksland bru er den den eneste brua på fylkesvegnettet som kun er tillatt for 6 tonns aksellast. Det er laget et forprosjekt med en løsning med en betongplate på den gamle hvelvbrua. (8) Fv.594 Grimsøy bru er en platebru i 8 spenn bygget i Total lengde er 71 meter. Brua har sprekker i bærende pelesystem, og det ble foretatt en midlertidig reparasjon for noen år siden. Den er kun tillatt for 8 tonns aksellast/ 40 tonns totalvekt. Det tas sikte på å bygge en ny bru parallelt med dagens. (9) Fv.116 Krokstad bru er en smal liten bru innerst i Krokstadfjorden. Brua er fundamentert direkte på oppbygd vegfylling på begge sider som holdes på plass med tosidige granittmurer. Bredden på bru og vegfylling er ca 4 meter. Det foreslås utarbeidet et forprosjekt med tanke på bygging av ny bru parallelt dagens. Selv om dagens bru og vegfyllingene er smale er de i relativt god stand og vil eventuelt kunne inngå i en parallell gang- og sykkelvegløsning. (10) Fv.120 Rødsund bru er en platebærebru bygget i I tillegg til noe behov for betongrehabilitering er det behov for forsterkning med tanke på tungtransporter (mobilkraner og annen spesialtransport). Inntil videre forutsettes at fv.120 blir riksveg og at prosjektet må finansieres av statlige midler. (11) Fv.21 Steinsbrua er en platebærebru bygget i Det er behov for forsterkning for å kunne tillate 60 tonns tømmervogntog. (12) Fv.812 Bøsund bru er en stålbjelkebru bygget i Den er kun tillatt for 8 tonns aksellast/ 40 tonns totalvekt. Det tas sikte på å erstatte dagens bru med en ny Tiltak for gående og syklende (13) Fv.410 Møklegård Øyenkilen består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1700 meter lang strekning. Prosjektet inngår i bypakka i Fredrikstad. Det pågår grunnerverv og prosjektering, og det forventes byggestart etter sommerferien i (14) Fv.599 Tveterveien Sandbakken består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1200 meter lang strekning. Det pågår grunnerverv og prosjektering og det forventes byggestart til sommeren. Prosjektet sees i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveg på fv.118 Skjeberg Sandbakken (finansiert av riksvegmidler som GS-veg i E6 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 38 89

90 Regional transportplan for Østfold mot 2050 korridoren) bl.a. på grunn av planlagt felles avløpssystem. I statsbudsjettet ble prosjektet langs fv.118 tildelt en oppstartsbevilgning på 10 mill.kr i Dette prosjektet inngår i bypakka fase 1. (15) Fv.119 Dilling Vang er regulert av Rygge kommune. I planen inngår også ombygging av kryss med fv.314 ved Dilling. Arbeidet med prosjektering og grunnerverv er startet og forventes sluttført til sommeren. Prosjektet er et reserveprosjekt (marginalprosjekt). (16) Fv.685 v/ Trømborg består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1100 meter lang strekning fra kryss med rv.22. Prosjektet bør sees i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveg på rv.22. Dette prosjektet står oppført i NTP i inneværende periode, men har foreløpig ikke fått bevilgning. Det kan være aktuelt å vurdere en vesentlig kortere variant som første trinn koordinert med riksvegprosjektet, og en forutsetter å starte grunnerverv og prosjektering for dette i (17) Fv.108 Tangebekken Hvaler kirke er en fortsettelse av gang- og sykkelvegen som ble bygget fra Hvaler Rådhus til Hvaler kirke i Det foreligger godkjent reguleringsplan (utarbeidet for hele strekningen Tangebekken - Skjærhalden). Arbeidet med prosjektering og grunnerverv er startet, men en forventer ikke å kunne lyse ut prosjektet før i (18) Fv.120 Rødsund Augerød består i bygging en 600 meter gang- og sykkelveg fra bussholdeplass og badeplass/rasteplass ved Rødsund bru frem til eksisterende gang- og sykkelveg ved Augerød boligområde. Prosjektet inneholder foreløpig ikke fotgjengerundergang under fv.120 i kryss med fv.115 som var ønsket av kommunen. Dette bør løses i de varslede planene for ombygging av krysset. Det forutsettes oppstart av grunnerverv og prosjektering i Tilrettelegging for sykkel i by består av mindre tiltak langs fylkesvegnettet i bykommunen fremkommet som ønsker gjennom samarbeid med kommunen, som ikke krever formelle planer og som kan bestilles gjennom eksisterende kontrakter Trafikksikkerhetstiltak (19) Fv.117 Storveien, Gressvik. Prosjektet består av en rekke tiltak som inngår i en trafikksikkerhets- og miljømessig opprustning av fv.117 gjennom Gressvik. Prosjektet ble startet opp i 2014, hvor det basert på forprosjektet ble gjennomført tiltak hvor det ikke var nødvendig å gjennomføre reguleringsplan. I 2016 var det forutsatt å gjennomføre kryssombygging ved Ålekilene. Dette ble utsatt pga behov for koordinering av kryssutformingen med kommunenes pågående reguleringsplan for Åledalslinjen. Det legges nå opp til kun å gjennomføre mindre justeringer av dagens kryss som en minimumsløsning for å kunne innføre forkjørsveg på fv.117. Det er angitt et restbehov på ca. 40 mill.kr for å gjennomføre resterende tiltak fra forprosjektet. Dette lar seg imidlertid ikke gjennomføres de nærmeste årene innenfor dagens rammer. (20) Fv.311 Kryssutbedring x Peer Gynts veg. Det pågår regulering. En forutsetter å igangsette prosjektering og grunnerverv i Diverse TS-tiltak omfatter mindre TS-tiltak som mindre kryssutbedringer, etablering av fartshumper og opphøyde gangfelt, kurveutbedringer etc. Dessuten vil denne posten omfatte skilting og annen tilrettelegging for forkjørsveg på utvalgte strekninger. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 39 90

91 Regional transportplan for Østfold mot Miljø- og servicetiltak (21) Fornying av kirkealleen i Rygge. Dagens allé er ved å dø ut. Enkelte trær har blåst ned og alléen utgjør således en fare trafikksikkerhetsmessig. Det planlegges å erstatte dagens allé med en ny trerekke noe lenger vekk fra vegen, og det pågår detaljplanlegging og forhandlinger med grunneier. Utfallet av dette er foreløpig noe uklart. Støyisolering av boliger over 42 dba. De boligene langs fylkesveger som hittil har vært registrert med behov for tiltak ble utbedret i løpet av En er nå i gang med en ny registrerings- og beregningsrunde som foreløpig har avdekket ytterligere et hus som overskrider den lovfestede tiltaksgrensen. Det kan forventes at behovet vil øke Kollektivtiltak I hovedsak består tiltakene i de angitte prosjektene av oppgradering av bussholdeplasser til universell utforming. Utover dette kan aktuelle prosjekter i 2018 være bygging av snuplass for buss ved Ørmen og fremkommelighetsforbedrende tiltak i krysset Ryggeveien/ Øreåsveien i Rygge (fv.118). I tillegg er det en utfordring med kollektivknutepunkt i Mysen. Økonomiske rammer og innhold knyttet til planleggingsaktivitetene er i stor grad innrettet mot forestående/forventede transportpakker og andre samarbeidsarenaer. Igangværende formelle prosesser vil bli sluttført, og det skal ytterligere etableres en relevant planreserve innenfor gang/sykkel og kollektiv. Et eventuelt behov for formelle avklaringer av prosjekter i brufornyingsprogrammet vil også bli prioritert. Innenfor bypakke Nedre Glomma er utvikling av fv. 109 til 4-feltsveg mellom Råbekken i Fredrikstad og Torsbekkdalen i Sarpsborg, samt to nye bruforbindelser over Glomma, de viktigste og mest ressurskrevende enkeltoppgavene. Opprusting av tverrforbindelsene ble påbegynt i 2016 med å utbedre den første delparsellen på fv.120, og to nye delparseller blir påbegynt i Deretter står tiltak på riksveg 114 og 115 for tur. Tiltakene består i hovedsak av å forsterke av vegkantene, etablere tilfredsstillende grøfteprofiler, jevne ut sidearealer og foreta vegetasjonsrydding. 9.2 Virkningsvurderinger Måleindikatorer fremgår av vedlagt tabell. Ulykkesstatistikken, og i hvilken grad vi nærmer oss 0-visjonen, fremstår som et avgjørende suksesskriterium. Programmets investeringsprofil, i kombinasjon med virkninger som forventes fra bypakkene, utgjør i Østfold en samlet strategi for trafikksikkerhet, miljø og klima. For parametere knyttet til disse områdene må virkninger vurderes over tid (reisevaneundersøkelser, data fra målestasjoner). De «harde» parameterne (km, antall, %) beskriver i større grad hvorvidt planlagte tiltak kommer til utførelse. Dokumentasjon forutsettes gitt i årsrapport. 9.3 Marginalvurderinger Vedtatte mål og strategier er utgangspunktet for marginalvurderingene. Det legges til grunn at trafikksikkerhet, reisemiddelfordeling og kapitalbevaring blir naturlige stikkord og derved førende for prioriteringene. En 20 % økning av investeringsrammene (inkl. avsatt beløp til tverrforbindelser) utgjør i 4-årsperioden ca. 130 mill. kr. Dette vil gi rom for å øke takten i bygging av nye GS-veger samt å kunne foreta flere kryssutbedringer og T/M-tiltak (ref. fv.117 gjennom Gressvik). Likeledes vil fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og programmet for universell utforming naturlig tilgodeses ved økte rammer, sammen med andre tiltak som planlegges innenfor belønningsordningen. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 40 91

92 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Det vil videre være ønskelig å øke omfanget av tiltak som kan bidra til å hindre ytterligere forfall på vegnettet (ut over brutiltakene). En eventuell tilsvarende reduksjon av investeringsrammene vil måtte tas av de tyngste postene. Summen utgjør eksempelvis halvparten av posten for mindre utbedringer. I praksis vil eventuelle kutt også kunne tillempes innenfor poster der det på det aktuelle tidspunkt råder størst usikkerhet omkring prosjektforberedelser eller samordning med andre aktører. 10 Gjennomføring 10.1 Usikkerhetsvurdering «Historisk» er det i prosjektgjennomføringen registrert en del avvik i fremdrift og kostnader i forhold til oppsatte program. Ofte skyldes dette mangelfull kunnskap om prosjektinnhold på programmeringstidspunktet (tidlig planstadium). Kapasitetsbegrensninger innen visse fagdisipliner, eksempelvis geoteknikk og byggeledelse, har også medvirket og byr stadig på utfordringer. Spesielt vil gjennomføringen av bypakka i Nedre Glomma og brufornyelsesprogrammet nødvendiggjøre en styrking av byggherrekapasiteten i Statens vegvesen både gjennom tilsetting av egne medarbeidere og engasjering av konsulenter. Kapasiteten innen planlegging og prosjektledelse søkes i tillegg forbedret gjennom personellutvikling og organisatoriske grep. Stimulering og realisering av bypakker vil være avgjørende for å lykkes i forhold til klimamål og endret reisemiddelfordeling. Innhold/omfang og fremdrift er delvis avhengig av prosesser og beslutninger som ligger utenfor fylkeskommunens direkte myndighetsområde Planlegging planreserve I løpet av de siste årene er det etablert en reserve av godkjente reguleringsplaner for gang- og sykkelveger. Også for trafikksikkerhets- og kollektivprosjekter arbeides det med planlegging og prosjektering med tanke på opparbeiding av planreserver. Det avsettes årlige beløp til prosjektering og grunnerverv slik at utvalgte objekter fremstår som reelle reserveprosjekter Kostnadsberegninger finansiering Kostnadsberegninger foregår gjennom de ulike planstadiene etter en normert prosess kalt «Anslagsmetoden». Dette skal på reguleringsplannivå gi overslag med nøyaktighet innenfor +/- 10 %. Prosjektering og grunnerverv året før anleggsstart gir ytterligere trygghet for korrekte anslag på budsjetteringstidspunktet. Økonomiplanen, som rulleres årlig, gir rammene for investeringsaktivitetene. Når bypakkene aktiveres, vil disse, via en omfattende lokal finansieringsordning, ventelig bli de dominerende arenaene for utvikling av transportnettet i Østfold. Andre typer «samordning og spleis» kan være aktuelle utenfor virkeområdene for transportpakkene, eksempelvis koordinering mot kommunale budsjetter og aktiviteter. Der slike aktiviteter berører registrerte, men ikke prioriterte behov, bør lånefinansiering av fylkeskommunal andel kunne vurderes. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 41 92

93 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Kommunal forskuttering som finansieringsløsning kan, med utgangspunkt i avtalte rammer og premisser, være aktuelt for prosjekter utenfor 4-årsprogrammet. Videre vil fra tid til annen private utbyggere, via utbyggingsavtaler basert i reguleringsbestemmelser, finansiere konkrete elementer i transportsystemet Samordning Område samferdsel omfatter mange aktører og arenaer, jf. bl.a. kap Fylkeskommunen har et samordningsansvar i kraft av sin posisjon som regional planmyndighet. RTP omhandler følgelig strategier og oppgaver knyttet til alle transportformer. I perioden vil samhandling med vertskommunene for bypakkene («fødselshjelp» / porteføljestyring), og med BaneNor (prosjektutvikling og gjennomføring) kreve særlig oppmerksomhet. Innenfor eget myndighetsområde vil delmålet knyttet til kostnadseffektivitet kreve at de ulike budsjettområder og enheter fokuserer på samordning av virksomheten mot en enhetlig gjennomføringsstrategi der investering og drift «spiller på lag», og der vedlikehold og ivaretagelse av eksisterende infrastruktur vies fornøden oppmerksomhet. 11 Vedlegg: Handlingsprogram , Investeringsprogram 2018, indikatorer og kart 1. Handlingsprogram sammendrag (investeringsprofil) 2. Investeringsprogram Kartoversikt for investeringstiltak i Måleindikatorer status Kart funksjonsklasser fylkesvei Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 42 93

94 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vedlegg 1 Bevilgningskode/ post Forarbeider til dekkefornyelser, andre utbedringer inkl. grusveger og veglys Kryssutbedringer, T/M-prosjekter og mindre TS-tiltak Fylkeskommunal forskuttering til byggeplanlegging Bypakke fase 2 - fv.109 I budsjettoppsettet for 2017 ble det tatt høyde for i størst mulig grad å reversere omdisponeringer foretatt i Ubrukte midler fra 2016 kommer i tillegg Forustettes anvendt til grunnerverv før godkjent fase 2 foreligger Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 43 94

95 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vedlegg 2 Forslag til investeringsprogram for februar 2017 Prosjekt/ beskrivelse (Anslag ± 10 %) Kostnader i 1000 kr kroneverdi Behov pr Fv-midler Annen finansierin Sum budsjett Binding Merknad A310 Strekningsvise investeringer Fv.109 Råbekken - Torsbekkdalen, byggepl Forskutteres av ØFK. 30 mill.kr brukt i ØFK's andel. Benyttes til grunnerverv, 40 mill.kr Fv.109 Råbekken - Torsbekkdalen bev. i Sum A A320 Mindre utbedringer Forsterkning/ tyngre forarbeid for dekkelegging/ oppgradering av veglys Utbedring av grusveger Fv.108 Kjøkøysund bru Prosjektering pågår. Oppstart i Fv.120 Huls bru - - Må reguleres. Blir trolig riksveg 3 Fv.118 St.Mariegate bru, ny bru Prosjekteres i Bevilget 3,6 mill.kr i 2016.Oppstart avventer komunedelsplan for ny Sarpebru. 4 Fv.123 Kroksund bru Oppstart i Fv.311 Kambo bru Reguleringsplan pågår. Mulig oppstart prosjektering 6 Fv 601 Hellevad bru Fv 594 Grimsøy bru Prosjektering 8 Fv 116 Krokstad bru Prosjektering 9 Fv 120 Rødsund bru Forsterkning til 60 tonn. Blir evt. riksvegbru 10 Fv 21 Steinsbrua Forsterkning til 60 tonn. Prosjektering 11 Fv 812 Bøsund Forsterkning til 60 tonn. Prosjektering 12 Prosjektering nye prosjekter - Utover det som er spesifisert ovenfor Behov for lånefinansiering Sum A A330 Tiltak for gående og syklende - Fv.410 Møklegård - Øyenkilen Oppstart Bevilget 24,7 mill.kr i Bypakkeprosj. fase 1 13 Fv.599 Tveterveien - Sandbakken Oppstart Bevilget 11,5 mill.kr i Må koordineres med Fv.118 Verneveien - Skadalsveien (rv-midler, 10 mill.kr i 2017) 14 Fv.119 Dilling - Vang Oppstart, Behov stipulert, detalj. anslag foreligger ikke. Prosjektering og grunnerverv i Inkluderer kryssomb.xfv Fv.685 V/ Trømborg Prosjektering i Er forutsatt koordinert med gs-vegprosjekt på rv Fv.108 Tangebekken - Hvaler krk Oppstart. Prosjektering og grunnerverv i Fv.120 Rødsund - Augerød Anslag er ekskl.undergang Blir rv? 18 Prosjektering og grunnerverv nye prosjekter Tilrettelegging for sykkel i by Tilskudd til kommunen dekkes på driftsbudsjettet Sum A A340 Trafikksikkerhetstiltak Fv.117 Storveien, Gressvik,kryssombygging Ombygging av kryss ved Ålekilene, bev. 1 mill.kr i Forutsetter minimumstiltak 19 Fv.311 Kryssutbedring x Peer Gyntsvei Prosjektering og grunnerverv i Prosjektering og grunnerverv nye prosjekter På aktuelle prosjekter hvor regulering er/ blir igangsatt Diverse TS-tiltak Fartshumper, mindre kryssutbedring etc. inkl.skilting for forkjørsveg Sum A A350 Miljø- og servicetiltak Fv.332 Fornying av Kirkealléen i Rygge Planlegging pågår. Må trolig reguleres 21 Støyisoleringring av boliger over 42 dba Sum A A360 Kollektivtiltak Bypakke NG Må koordineres mot belønningsordningen Busslommer og leskur, universell utforming Sum A A370 Planlegging Planlegging ordinære fv-prosjekter Inkl fylkeskommunalt bidrag til kommunedelplan ny Sarpebru og ny bru i Fredrikstad Planlegging for bypakke/belønningsmidler Sum A A380 Grunnerverv Inkl. grunnerverev for vedlikeholdsprosjektene - Sum Fylkesveginvesteringer Planleggingsramme Beløpene i denne tabellen er brutto (inkl.mva) Kartref. Fondsavsetninger Fra før Avsatt 2018 Totalt Merknad Tiltak for gående og syklende Fylkestingvedtak sak 45/2016 Tverrforbindelser mill.kr forventes brukt t.o.m Sum Beløpene i denne tabellen er netto (ekskl.mva) Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 44 95

96 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 45 96

97 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vedlegg 4 4 Måleindikatorer for fylkesvegnettet spesifisert på funksjonsklasser Pr Regionale hovedveger Lokale Lokale hovedveger samleveger Lokale adkomstveger Sum fylkesveger Nasjonale hovedveger (Alle Rv) Vegnett og trafikk: Veglengde, meter gj.snittlig ÅDT Trafikkarbeid (kjt.km/døgn) Andel av trafikkarbeid på fv 62,2 % 27,9 % 9,5 % 0,7 % 100,0 % Andel av trafikkarbeid på rv+fv 29,0 % 13,0 % 4,4 % 0,3 % 46,6 % 53,4 % Gs-veger og fortau: Gs-veger tilhørende vegholder Gs-veger tilhørende kommunen Fortau Tillatt aksellast: Andel Bk10, meter Andel Bk10, % 99,6 % 98,3 % 57,1 % 17,2 % 80,1 % 98,8 % Bruer (som driftes av Svv): Samlet brulengde, vegbru meter Antall bruer herav ikke Bk Samlet brulengde, gs-vegbru meter Antall Gs-bruer (over og langs) Dekkestandard: Lengde grusveg Lengde fast dekke %-andel fast dekke 100,0 % 100,0 % 76,3 % 39,5 % 88,5 % 100,0 % Jevnhetsindikator (90% IRI) Beregnet verdi 4,3 4,9 5,7 5,7 5,0 2,5 Sporindikator (90% spor) Beregnet verdi 17,5 14,0 15,2 23,3 16,2 11,3 Ulykker: (2014-tall) Antall ulykker Antall drepte Antall hardt skadde Antall drepte og skadde totalt Andel av drepte og skadde rv+fv 41,7 % 12,5 % 8,3 % 0,0 % 62,5 % 37,5 % Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 46 97

98 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vedlegg 5 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Høringsutgave Side 47 98

99 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport

100 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: Q / Jonas Kruse Kjølstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2017/ Formannskapet 2017/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Hovednett for sykkeltrafikk i Halden 2 Vurdering av høringsinnspill til Hovednett for sykkeltrafikk i Halden 3 Høringsinnspill til "Hovednett for sykkeltrafikk i Halden" 4 Syklistenes Landsforening: Høringsuttalelse på «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» 5 Oppdatert prioriteringsliste for Østfold fylkeskommunes investeringsansvar Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Hovednett for sykkeltrafikk i Halden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Statens Vegvesen Region øst har i samarbeid med Halden kommune utarbeidet planen «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden». Planen har vært på høring og er nå klar for å vedtas. For å nå målene som angitt i Nasjonal Transportplan (NTP) med tanke på økt sykkelandel er det viktig at Halden kommune tar et bevisst valg om å bli en sykkelby. Vedtak av «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» og sykkelby-status medfører ingen økonomisk belastning, men vil åpne opp for å søke om støtte til tiltak for økt sykkelandel. Tilskuddsordningene krever en forankret plan og en egenandel (25-50%). Om planen skal følges opp vil det derfor være behov for bevilgninger/egeninnsats for å dekke opp egenandelen. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 100

101 Vedtak: 1. Plan for hovedveinett for sykkel i Halden Kommune, vedtas med de foreslåtte endringer. 2. Halden kommune skal bli en sykkelby. Rådmannens innstilling: 3. Plan for hovedveinett for sykkel i Halden Kommune, vedtas med de foreslåtte endringer. 4. Halden kommune skal bli en sykkelby. Saksutredning: Bakgrunn I Regional sykkelstrategi region øst ( ) påpekes det at «Statens vegvesen skal i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner gjennomføre en konsentrert innsats for økt sykkelbruk i utvalgte sykkelbyer. Målet er å oppnå synlige effekter på sykkelbruken på kort sikt, gjennom et forpliktende og målrettet samarbeid som er nedfelt i intensjonsavtaler. Planer for sammenhengende hovednett legges til grunn for arbeidet, samtidig som innføring av sykkelregnskap, drifts- og kommunikasjonstiltak vektlegges. Samarbeid om samordnet sykkelsatsing gjennom sykkelbyene har vært prøvd ut i noen år, og erfaringer viser at samarbeid og felles innsats gir resultater. Det er ikke noe minimumskrav til økonomi, det er opp til den enkelte kommune prioritere investeringer. Man samler tiltak under paraplyen sykkelby, og forplikter seg til å ha fokus på sykkel i alle ulike områder (planforvaltning, planlegging, drift, dispensasjoner mm). Om Halden blir sykkelby, vil det ikke automatisk bety mer midler til sykkel fra staten eller Østfold fylkeskommune. Det er det forpliktende samarbeidet som er viktig, da kommunen ved vedtak forplikter ved å satse på sykkel og viktigheten av sykkel som transportform. Det er imidlertid sannsynlig at det blir budsjettert statlige midler til drift av selve sykkelbyarbeidet samt at sykkelvegprosjekter i Halden i fremtidige handlingsprogrammer har større mulighet for å bli prioritert. Utarbeidelse av hovednett for sykkeltrafikk er en del av Nasjonal sykkelstrategi som igjen er forankret i NTP. Det skal lages planer for hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder med mer enn innbyggere. Dette som et ledd i å nå de målene om økt sykkelbruk. «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» er utarbeidet av Statens Vegvesen Region øst i samarbeid med Halden kommune for å være premissgiver for kommunalt planarbeid. I tillegg vil den være et viktig innspill til for eksempel Nasjonal transportplan. «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» har vært på høring og innspill har kommet inn fra Syklistenes Landsforening og Naturvernforbundet i Halden. Innspillene har blitt vurdert opp mot planens målsetning og planens definerte vurderingskriterier. Vurderingen av innspillene er vedlagt sak. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling X Betydning for miljøet 101

102 Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon X Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming X Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Konklusjon Ved å vedta at Halden skal bli en sykkelby, og ved å vedta plan for «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» påtar ikke Halden kommune seg noen økonomiske forpliktelser. Det gis derimot åpning for og prioritet ved søknad om tilskuddsordninger fra Statens vegvesen, Fylkeskommune, Klimasatsmidler og Samferdselsdepartementet. Tilskuddsordningene krever fra 25-50% egeninnsats/egenandel. Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 102

103 Utgiver: Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted HØRINGSUTGAVE pr Hovednett for sykkeltrafikk i Halden

104 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 104

105 InnHold Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn Planens forankring Hva er et hovednett for sykkeltrafikk? Målet med hovednett for sykkeltrafikk dagens forhold for syklistene dagens sykkelbruk i Halden Kommunale mål for fremtidig sykkelbruk 11 2 Forslag til hovednett for sykkel Fysisk utforming og standard Sykkelparkering Skilting Kryssingspunkter drift og vedlikehold Kostnader Prioritering 16 3 Rutevis beskrivelse Rute 1, Svinesundparken Sentrum Tistedal Rute 2, Heimli Sentrum Øberg Rute 3, Remmen Brødløs Tistedal Øberg 39 4 Ansvarsdeling Investeringsansvar drift- og vedlikeholdsansvar 49 5 Prioritering 50 Vedlegg: 1. Kart Hovednett for sykkeltrafikk i Halden 105 3

106 FoRoRd I nasjonal transportplan (ntp) står det at Statens vegvesen mener det er realistisk, men ambisiøst, å øke sykkelandelen til 8 prosent som er det mål Statens vegvesen hittil har arbeidet mot. For at sykkelandelen skal øke fra 5 til 8 prosent for landet som helhet, må sykkeltrafikken dobles i gjennomsnitt, fordi det totale reiseomfanget øker hele tiden. Regjeringens forslag til mål om 10 prosent sykkelandel krever mer enn en dobling av sykkeltrafikken. I byer og tettsteder må økningen være vesentlig større. Å utarbeide planer for hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder med mer enn innbyggere er en del av arbeidet for å oppnå de mål som er beskrevet over. Statens vegvesen Region øst har tidligere vært delaktig i utarbeidelse av planer for hovednett for sykkel i Sarpsborg, Fredrikstad, Askim og Moss. I 2012 ble det igangsatt arbeid med det samme for Mysen og Halden. denne planen for Halden er utarbeidet for å være premissgiver for kommunalt planarbeid. I tillegg vil den være et viktig innspill til f.eks. nasjonal transportplan. Planen vurderes rullert ved behov. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region øst, og følgende har deltatt i en intern prosjektgruppe: lene Hermansen, prosjektleder Ingrid lien, prosjektleder Johnny C.G. Heen, prosjekteier Beate Myklevoll, sykkelkontakt Grunnlagskart er utarbeidet av Ann Helen Karlsen og Jostein Henriksen. Kontaktpersoner i Halden kommune har vært Egil Hult og Øivind Holt. Andreas Brække har deltatt fra høsten Grunnlaget for planen er gjort i regi av VISTA Utredning ved Paal Sørensen. Statens vegvesen ved Ingrid lien har bearbeidet og fremstilt den ferdige utgaven av planen. Hvor annet ikke er oppgitt, er bildene i rapporten tatt av Statens vegvesen v/ Elisabeth Ødegård Teigen. Halden kommune, November 2014 Statens vegvesen Region øst, November 2014 Thor Edquist ordfører Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør vegavdeling Østfold 4 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 106

107 SAMMEndRAG Halden er en av seks byer i Østfold med mer enn 5000 innbyggere, der Statens vegvesen har som mål å øke sykkeltrafikken. Ett av virkemidlene som er beskrevet i nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel! (Grunnlagsdokument for nasjonal transportplan ) er å utarbeide planer for et hovednett for sykkeltrafikk. Sammenhengende sykkelruter skal gjøre det sikrere og mer attraktivt å sykle. de viktigste kravene til et hovednett for sykkeltrafikk er: Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Traséene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. det skal være mulig å sykle i km/t. Kryssinger med annen trafikk skal utformes enkelt og trafikksikkert. Halden har allerede flere gang- og sykkelveger langs en del hovedveger. Traséene utgjør imidlertid ikke sammenhengende ruter. denne rapporten viser eksisterende forhold, inkludert trafikktall, sykkeltellinger og viktige reisemål for syklister. Rundt Halden sentrum ligger lokale bo- og arbeidsplassområder (Isebakke, Heimli, Brødløs, Tistedal og Øberg). Forslaget består av tre hovedruter som binder disse sammen: Rute 1 fra Svinesundparken til Tistedal (14 km) Rute 2 fra Heimli til Øberg (7 km) Rute 3 fra Remmen til Øberg (12 km) Forslag til hovednett for sykkeltrafikk i Halden Heimli Svinesundparken Remmen Sentrum Tistedal Øberg Rute 1 Rute 2 Rute 3 N Forslag til hovednett for sykkeltrafikk i Halden

108 denne planen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst, i samarbeid med Halden kommune. Forslagene må i det videre arbeid konkretiseres, som grunnlag for å bli inkludert i kommunale planer, og som grunnlag for å bli vurdert i framtidig budsjettarbeid i de aktuelle instanser. Forslag til utforming av hovednett for sykkeltrafikk tar utgangspunkt i de eksisterende anleggene. dette fordi det er ønskelig at de fysiske løsningene er mest mulig ensartet, uten for mange systemskifter. det foreslås derfor i hovedsak ensidige gang- og sykkelveger. For noen strekninger, i hovedsak langs det meste av BRA-veien, foreslås tosidig sykkelfelt. På enkelte strekninger, der hastigheten er 40 km/t eller mindre og trafikkmengden er liten, foreslås blandet trafikk med sykling i kjørebanen. For noen strekninger er det beskrevet alternative løsninger. de anbefalte løsningene framgår av kart og tiltakstabell med kostnader i kapittel 3. det økonomiske investeringsansvaret for de ulike delene av det foreslåtte hovedvegnettet for sykkeltrafikk er delt mellom Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Halden kommune. Halden kommune anbefales å følge opp med blant annet å etablere flere offentlige sykkelparkeringsplasser med tak. Tabellen under viser fordeling av ansvar mellom de tre vegholderne, og i hvilken grad dagens vegnett er tilrettelagt for sykling. Med ikke tilrettelagt menes strekninger der det foreslås tiltak og strekninger med blandet trafikk. lenkene er vist med rødt og blått i kartene i rapporten. Med tilfredsstillende menes strekninger der det ikke foreslås tiltak. disse lenkene er vist med grønt i kartene i rapporten. For strekninger som i utgangspunktet er tilrettelagt, men som det foreslås tiltak ved kryssinger, betegnes også som tilfredsstillende. Status Statens vegvesen Østfold fylkeskommune Ansvar og grad av tilrettelegging for sykling langs det foreslåtte hovednettet Halden kommune SUM Ikke tilrettelagt 2.5 km 15.6 km 0.2 km 18.3 km (58 %) Tilfredsstillende 4.9 km 7.2 km 0.9 km 13.0 km (42 %) SUM 7.4 km (24 %) 22.8 km (73 %) 1.1 km (3 %) 31.3 km (100 %) Sykkelverksted med kafé på Halden jernbanestasjon Foto: Paal Sørensen Foto: Vista Utredning 6 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 108

109 1 BAKGRUnn 1.1 Planens forankring Utarbeidelse av hovednett for sykkeltrafikk er en del av nasjonal sykkelstrategi som igjen er forankret i ntp. det skal lages planer for hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder med mer enn innbyggere. dette som et ledd i å tilrettelegge for økt sykkelbruk. For Østfold betyr dette at det skal lages planer i seks byer. disse byene er: Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Askim, Mysen og Halden. Av Halden kommunes innbyggere, bor i Halden by. Som utgangspunkt bør arealer som skal inngå i et hovednett for sykkeltrafikk ha en radius på 5 km fra sentrum, da dette er en akseptabel sykkelavstand. I Halden er Tistedal, Øberg og Isebakke/Svingen inkludert i hovednett for sykkeltrafikk, i tillegg til byområdet. 1.2 Hva er et hovednett for sykkeltrafikk? Fra Håndbok V122 - Sykkelhåndboka, Statens vegvesen: Sykkelvegnettet er delt i et hovednett og et lokalnett. Hovednettet binder bydeler sammen med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målområder som arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler og rekreasjonsområder. lokalnettet er forbindelser innen og mellom boligområder. det gir forbindelser til hovednettet for sykkel, busstopp, skoler, nærbutikker og fritidsaktiviteter. det vil bestå av lokale, lite trafikkerte gater, snarveger og gangog sykkelveger med liten trafikk. lokalnettet skal gi stor grad av trygghet. det er utarbeidet et forslag til fremtidig hovednett for sykkeltrafikk som omfatter de viktigste traséer mellom viktige punkt i byen. det er hovedrutene som vises, lokale ruter er ikke en del av denne planen. I tillegg til å lokalisere sykkellenker er lenkene kostnadsberegnet og prioritert. Vi har også skilt mellom hva som er kommunalt, fylkeskommunalt og statlig ansvarsområde, både med tanke på investering og vedlikehold/drift. 1.3 Målet med hovednett for sykkeltrafikk Hovedfokus for hovednett for sykkeltrafikk er arbeidsreiser og skolereiser. Følgende standardmål er beskrevet av Statens vegvesen, som grunnlag for arbeidet: Hovednett for sykkeltrafikk skal overholde krav i Håndbok N100 - Veg- og gateutforming. Fortau er ikke tilfredsstillende standard for å inngå i hovednett for sykkeltrafikk Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Traséene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. det skal være mulig å sykle i km/t. Kryssinger med annen trafikk skal utformes enkelt og trafikksikkert. Vanskelige/problemfylte kryssingspunkter beskrives og foreslås løst i den enkelte rute. Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraséer. Turvegene vil være et supplement til hovednettet. Prinsippene i Håndbok V122 - Sykkelhåndboka legges til grunn for utforming av sykkelvegnettet. det skal gjøres vurderinger ut ifra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold. Ruteforslagene skal være utformet med tanke på syklistenes beste forslagene må gjerne utfordre bilistene eller andre brukere av bybildet om dette gir den beste løsningen for syklistene

110 1.4 Dagens forhold for syklistene dagens forbindelser for sykkeltrafikk i Halden er vist på kart under, og består av gang- og sykkelveger. Anleggene er i liten grad sammenhengende. Mange anlegg synes å være bygget der det har vært minst hindringer, mens øvrige strekninger ikke er prioritert. I tillegg er det en del strekninger med blandet trafikk, i kombinasjon med bruk av fortau. Fortau er ofte bare på en side, men med god bredde (3 meter). Sykkelfelt er ikke tatt i bruk i Halden, og på de kombinerte anleggene for gående og syklende er det ikke merket eller utformet skille mellom disse gruppene. Biltrafikken er vist på kart på neste side, med ÅdT (årsdøgntrafikk) på de viktigste hovedvegene. Mange veger gjennom sentrum har store trafikkmengder. dette gjelder blant annet dyrendalsveien (fv. 22), Marcus Thranes gate (rv. 21) og fv. 21/22 mellom broene, som alle har ÅdT på mer enn Mange andre hovedveger har ÅdT på mellom Eksisterende forbindelser dette prosjektet foreslår et hovednett for sykkeltrafikk, der det skal være mulig å sykle i 25 km/t, og der transportsyklistene er den viktigste målgruppen. dette betyr at hovedvegene vil være de mest attraktive traséene, selv om biltrafikken er stor. Parallelle boliggater vil ofte være mer kronglete og medføre lengre reisetid. 1.5 Dagens sykkelbruk i Halden Kartet på neste side viser tellinger av sykkeltrafikken på en hverdag i juni 2012, kl Morgenrushet fra kl. 7-9 er % mindre. Som kartet viser er sykkeltrafikken i dag størst langs BRA-veien, i kryssene ved Brødløs og ved Asakveien. dette skyldes i stor grad trafikk til skolene. På kartet vises også en boks med tall for morgenrushet i Brødløskrysset, fordi denne var spesielt stor. det skyldes at skoletrafikken ikke fanges opp i sin helhet i perioden fra kl. 15 til 17, fordi mange elever slutter tidligere enn kl. 15. Tallene viser trafikk i to timer. Statens vegvesens Håndbok V122 - Sykkelhåndboka anbefaler at gående og syklende adskilles dersom sykkeltrafikken er større enn 50 i maks time. det er den kun i morgenrushet i Brødløskrysset i dagens situasjon. Brødløs Tistedal Øberg Hovedveger Gang- og sykkelveger N Figur 1: Eksisterende forbindelser for sykkeltrafikk i Halden 8 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 110

111 Trafikkmengde Figur 2: dagens biltrafikk på noen hovedveger i Halden (ÅdT = Årsdøgntrafikk, gjennomsnittlig trafikk pr døgn) Sykkeltrafikk i Halden N i morgenrush Brødløs Grimsrød HiØ BRA-veien M. Thranes gt Fredriksten N Figur 3: Sykkeltellinger på noen hovedveger og kryss i Halden. Tellingene viser trafikken en vanlig hverdag i juni 2012 kl det ble også gjort tellinger i morgenrush, der trafikken var ca % mindre, unntatt i Brødløskrysset (se egen boks)

112 Skoler i Halden kommune 40 Halden fengsel 280 Berg HiØ 3600 Tosterød Hjortsberg 25 Strupe 415 Gimle Låby Os Porsnes Rødsberg Tistedal 250 Risum Risum 400 Idd 280 Barneskole Folkvang Ungdomsskole Videregående skole Høyere utdanning N Figur 4: Skoler med ca. elevtall i 2014 Prestebakke 65 Viktige reisemål Marka Idrettsanlegg Veden Svinesundparken HiØ Sentrum Saugbrugs Tistedal Stadion Isebakke Togstasjon Festningen Fritid Arbeid / næring N Figur 5: noen viktige reisemål for sykkel i Halden, i tillegg til skolene. 10 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 112

113 1.6 Kommunale mål for fremtidig sykkelbruk «Utbygging av gang/sykkelveger er prioritert og samordning med målene for nasjonal sykkelstrategi gjøres i løpet av planperioden.» Kommuneplan for Halden «Til tross for stor satsning når det gjelder utbygging av gang- og sykkelveger, så gjenstår ennå noen utfordringer når det gjelder forbindelsen mellom sentrum og byens boligområder. Forbedringer kan være: bedre trafikkløsninger og fremkommelighet, bedre drift av systemet i vinterhalvåret m.v.» «Mål: Forbedre gang- og sykkelforbindelsene til sentrum og innenfor sentrumsområdet og sikre traséer som er trygge, direkte og attraktive.» Halden sentrum - Strategidokument (2011)

114 2 FoRSlAG TIl HoVEdnETT FoR SyKKElTRAFIKK 2.1 Fysisk utforming og standard dagens sykkelanlegg i Halden består av tre ulike løsninger: Ensidig gang- og sykkelveg, adskilt fra kjørevegen med rabatt Ensidig gang- og sykkelveg adskilt fra kjørevegen med rekkverk Blandet trafikk (sykling i kjørebanen, sammen med bilene) I tillegg er følgende forhold gjeldende for Halden: Mange hovedveger har bredt fortau (3 meter) på én side av vegen Sykkelfelt er ikke tatt i bruk fram til i dag Ingen av de eksisterende løsninger har skilt mellom fotgjengere og syklister disse eksisterende forhold er tatt med i vurderingen av hvilke nye løsninger som foreslås, men det har samtidig vist seg nødvendig å tenke nytt. det har vært et mål å benytte samme løsninger langs hele strekninger, for å unngå systemskifter. dette taler for å benytte de løsninger som allerede er i bruk i Halden. det har likevel vist seg nødvendig å foreslå sykkelfelt på noen strekninger. Bruk av rekkverk i byområder er ikke estetisk eller hensiktsmessig. Rekkverk skal brukes kun som en nødløsning. Blandet trafikk er aktuelt der hastighetsnivået er lavt (30-50 km/t) og/eller at biltrafikkmengden er beskjeden. dette er særlig aktuelt i boligområder og i bysentrum. dette foreslås følgende løsninger for utforming av hovednett for sykkeltrafikk: Gang- og sykkelveger Sykkelfelt Blandet trafikk nedenfor vises prinsippskisser av de mest aktuelle løsningene. det er illustrert at de krever ulike bredder, der gang- og sykkelveg med fortau krever mest bredde, mens blandet trafikk krever minst bredde. Trafikkmengder, hastighetsnivå og tilgjengelig plass avgjør hvilken løsning som velges. Eksakte krav og anbefalinger kan leses i Håndbok V122 - Sykkelhåndboka. Gang- og sykkelveg Fotgjengere og syklister bruker samme areal Sykkelveg med fortau Fotgjengere og syklister er atskilt med en lav kantstein Tosidig sykkelfelt Sykkelfelt er merket langs begge sider av kjørebanen Blandet trafikk det sykles i kjørebanen, sammen med bilene Figur 6: Prinsippskisser av de mest aktuelle løsningene for utforming av hovednett for sykkeltrafikk 12 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 114

115 2.2 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig del av infrastrukturen for å fremme sykling. Både antall plasser, lokalisering og utforming er viktig. dette gjelder både offentlige og private parkeringsanlegg i sentrum og ved skoler, holdeplasser, forretninger, kontorer og andre møtesteder. lokalisering og utforming bør ha et helhetlig preg. Tak over plassene bidrar til vesentlig standardheving, og skal i utgangspunktet være en del av anlegget. Plassene skal være lette å finne og bidra til å forskjønne omgivelsene. I Halden sentrum er det ca. 100 offentlige parkeringsplasser for sykkel. Sykkelparkering ved skolene kommer i tillegg. 48 av plassene er ved jernbanestasjonen. det er ikke kjent hvordan disse brukes, og derfor heller ikke om de dekker behovet. Målet med denne planen er å øke sykkelbruken i Halden, og kommunen bør derfor kontinuerlig vurdere om det er nok parkeringsplasser. det foreslås at følgende reisemål i tillegg prioriteres med etablering av et passende antall sykkelparkeringsplasser (se figur 5): Idrettsanlegget på Strupe Stadion Festningen Høyskolen (HiØ) - Remmen Halden kommune må utarbeide detaljplaner med konkret lokalisering og antall plasser. det anbefales videre at kommunen vurderer å: Innarbeide krav til antall sykkelparkeringsplasser ved nye bygg og ved bruksendring. Komme i dialog med grunneiere og bedriftsledere for å få disse til å etablere nye sykkelparkeringsplasser N Figur 7: Eksisterende offentlige parkeringsplasser for sykkel i Halden sentrum (2012)

116 2.3 Skilting Skilting er viktig for at hovednettet skal fungere fordi: Skilting gir signal om at et tilrettelagt sykkelrutetilbud eksisterer. Skilting bidrar til at syklingen skjer på de traséene som er best tilrettelagt og mest sikker å sykle på. Sykkelruteskilt Sykkelruter skiltes med egne burgunder sykkelruteskilt. disse har ingen regulerende betydning, og kan derfor ikke erstatte skilt for «Sykkelveg», «Gang- og sykkelveg» eller «Sykkelfelt» med hensyn på å definere en veg, eller en del av en veg, som anlegg reservert for gangog/eller sykkeltrafikk. Eksempel på typer sykkelruteskilt Sykkelruteskilt brukes for å markere sykkelrute med rutenummer, rutenavn og avstand. Vegviser for sykkelrute brukes i kryss for å vise retningen for én eller flere sykkelruter Andre aktuelle skilt det er tillatt å skilte sykling mot trafikken i envegskjørte gater. dette kan komme spesielt til anvendelse i byer og tettsteder. Blindveger som har gjennomkjøring for syklister kan skiltes som vist under. Figur 10: Eksempel på opplysningsskilt Skilting i Halden Kommunen har i dag ikke et helhetlig system for visningsskilt som henviser til sammenhengende ruter. dette kan bidra til at sykkeltrafikken vil foregå i gater og kryss som ikke er spesielt egnet for sykkeltrafikk. det bidrar også til at det blir mindre attraktivt å sykle. 1 Remmen 5,7 Sentrum 6,5 Tistedal 12,0 Figur 8: Eksempler på sykkelruteskilt 2 det foreslås at de tre anbefalte hovedrutene skiltes grundig, med en kombinasjon av sykkelruteskilt og opplysningsskilt. Mange av lenkene skal omklassifiseres og bygges om, og det er flere hvor det er usikkert hvilken løsning som vil bli valgt. det er derfor ikke hensiktsmessig å lage en detaljert skiltplan, som uansett må samordnes med øvrig skilting, etter hvert som løsningene blir avklart. det er forutsatt at det settes opp i gjennomsnitt seks skilt pr lenke, i prinsippet to i hver ende av lenken og to undervegs, ved kryss eller liknende. Rutene kan skiltes tross manglende tilbud på enkeltlenker. Opplysningsskilt Sykkelveg, sykkelfelt, gang- og sykkelveg skal i henhold til skiltforskriftene skiltes for at vegen skal ha juridisk status som sykkelanlegg. Skilt skal settes opp ved anleggets start og i alle kryss. Figur 9: Eksempler på opplysningsskilt 2.4 Kryssingspunkter Fotgjengere og syklister bør krysse bilveg der det er tilrettelagt for dette, men bilvegen kan også krysses uavhengig av om det er tilrettelagt eller ikke. Kryssing av bilveg bør gjøres hvor det er god sikt og kryssende bør vente til det er klart. For å legge til rette for kryssing, må kriteriene for kryssingspunkt være oppfylt ut fra en trafikksikkerhetsvurdering. I kapittel 3 er det skissert forslag til kryssingssteder og type kryssingspunkt. Hvert enkelt tilfelle må vurderes når tiltaket skal anlegges. 14 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 116

117 Gangfelt Gangfelt er et fremkommelighetstiltak for fotgjengere som skal brukes der det er et betydelig kryssingsbehov, men hvor trafikkmengden er så stor at kryssing blir vanskelig. For at trafikksikkerheten skal ivaretas har Vegdirektoratet fastsatt krav til når gangfelt kan anlegges. det er trafikkmengde, fartsnivå og antall kryssende fotgjengere som er de viktigste kriterier for om gangfelt bør anlegges. For å senke fartsnivået på stedet kan det være aktuelt å etablere fartsdempende tiltak, som for eksempel ved at gangfeltet legges oppå en hump (opphøyd gangfelt). Andre trafikksikkerhetstiltak er midtrabatt og forsterket belysning. I Statens vegvesens veileder Håndbok V127 - Gangfeltkriterier, er det ingen absolutte kriterier for bruk av opphøyde gangfelt, men følgende anbefales: opphøyde gangfelt kan brukes ved fartsgrenser på 30, 40 og 50 km/t, avhengig av trafikkvolum på både fotgjengere, syklister og biler. I sentrumssoner og boliggater med 30 km/t brukes normalt ikke opphøyde gangfelt, hvis ikke faren for fartsoverskridelser er spesielt stor. Ved 60 km/t og høyere bør opphøyde gangfelt bare brukes i kombinasjon med signalregulering, eller ved rundkjøring. Anbefalingene er lagt til grunn i denne rapporten. Fordi målet med å etablere hovednett for sykkeltrafikk er å øke trafikken i forhold til i dag, har vi ikke lagt avgjørende vekt på dagens volum på gang- og sykkeltrafikken. Tilrettelagt kryssingssted dersom kravene til gangfelt ikke er oppfylt, men det allikevel forventes en del kryssende kan det være aktuelt å etablere et tilrettelagt kryssingspunkt. Ved et tilrettelagt kryssingspunkt gjøres det tiltak slik at kryssing blir sikrere og hvor det legges til rette for at kryssing kan skje så enkelt som mulig. det legges til rette for kryssing, for eksempel med siktutbedring, belysning, trafikkøyer med mer, men uten oppmerking og skilting som gangfelt. På slike kryssingssteder er det de kryssende som har vikeplikt for biltrafikken. 2.5 Drift og vedlikehold Et godt driftet og vedlikeholdt sykkelvegnett er avgjørende for å få flere til å sykle. Utgangspunktet for drifts- og vedlikeholdsstandarden for hovednettet i Halden kommune er Håndbok R610 - Standard for drift og vedlikehold av riksveger. dette omfatter blant annet utløsende snødybde for når brøyting skal gjennomføres, strøing, feiing og dekkevedlikehold. den enkelte sykkelrute bør ha enhetlig drift- og vedlikehold, uavhengig av vegholder-ansvaret. det betyr at Statens vegvesen og Halden kommune må samordne standard og rutiner i drift- og vedlikeholdsarbeidet. 2.6 Kostnader det er ikke foretatt kostnadsberegning av tiltakene vist i kapittel 3. dette med bakgrunn i usikkerheten i tallene og prisnivået når utbygging vil skje. Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Halden kommune må avklare investeringsansvaret for hovednett for sykkeltrafikk. I kapittel 4 er det foreslått en ansvarsdeling. Basert på erfaringstall, kan man anta følgende ca. enhetskostnader: Sykkelfelt, kr 50 pr løpemeter oppmerking, der det er tilstrekkelig med asfaltert bredde Sykkelfelt, kr pr løpemeter for hver meter breddeutvidelse Gang- og sykkelveg/fortau, kr pr løpemeter i landlig strøk Gang- og sykkelveg/fortau, kr pr løpemeter i bystrøk Etablere gangfelt/tilrettelagt kryssingssted (inkl. belysning, trafikkøy, oppmerking), kr pr stk opphøying av eksisterende gangfelt, kr pr stk. Skilt, kr pr stk Undergang, kr 4-5 mill

118 2.7 Prioritering En prioritering av lenkene er viktig når det ikke er finansieringsgrunnlag til å realisere alle tiltakene samtidig. Følgende forhold er lagt til grunn i prioritert rekkefølge: 1. Ruter med størst potensial for økt sykkelbruk. 2. Ruter som i stor grad er tilfredsstillende, men som mangler noen få tiltak for å bli sammenhengende. 3. Forholdet mellom investerte kroner og potensiell sykkelbruk. det foreslås tre hovedruter for sykkeltrafikk i Halden (se kart under). Én rute går øst/vest, én rute går nord/syd og én går i ring rundt sentrum. Årsakene til at dette foreslås er: Tellingene viser at det er langs disse rutene det sykles mest i dag, og de fleste sykkelmål dekkes av disse rutene. Et slikt enkelt nett vil være lett å skilte og lett for brukerne å forstå. de tre rutene følger hovedvegene, der både bil- og sykkeltrafikk er størst, og derfor er det på disse vegene det er størst behov for tiltak for sykkel. Prioritering mellom de enkelte lenker i hver av hovedrutene er foreslått i kapittel 5, med en inndeling etter hvem som har investeringsansvaret for lenkene. I hovedsak er lenkene nærmest sentrum gitt høyest prioritet, fordi eksisterende sykkeltrafikk og potensialet for økt sykling er størst her. Rute 1 Rute 2 Rute 3 N Figur 11: Forslag til hovednett for sykkeltrafikk i Halden 16 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 118

119 Veg- og gatenavn i Halden sentrum Rutekartene i kapittel 3 har en målestokk som gjør det vanskelig å inkludere alle veg- og gatenavn i kartene. dette gjelder særlig i Halden sentrum. nedenfor følger derfor et kart med de navn som er brukt i beskrivelsene i kapittel 3. Fv. 22 Dyrendalsveien Rv. 21 Marcus Thranes gt Busterudkleiva Busterudgata H. Sehesteds gt R. Frølichs gt Os allé Fv. 21/ fv.22 Halden bad Oskleiva Røds veien Stadion Fr. Nansens gt P. Ankers gt Walkers gate Bakbanken Oscars gate Gågata/Storgata Wiels plass Gangbrua Bybrua T. Segerstedts gt Kirkegata Vaterland bru Sykehusgata Elvegata Fv. 21 Tistedalsveien Fv. 22 Iddeveien Halden stasjon N Figur 12: Veg- og gatenavn i Halden sentrum som det vises til i rapporten

120 3 RUTEVIS BESKRIVElSE 3.1 Rute 1, Svinesundparken - Sentrum - Tistedal lengde Funksjon Trafikk 14 km Både riksveg, fylkesveg, kommunal veg ÅdT varierer fra 2700 ved Tistedal, i sentrum, ved Svinesundparken Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Figur 13: Rute 1, del 1 av 4, mellom Svinesundparken og Remmen. Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov m m Svinesundparken - Kryss med Sørliveien (rv. 21) Mulig kryssing av rv. 21 (avhenger av sidevalg for g/s-veg) løkkeberg - Remmen/ Kryss med BRA-veien Rv. 21 Ingen anlegg for syklende ÅdT, 80 km/t Ensidig gang- og sykkelveg Rv. 21 Ingen kryssing Tilrettelagt krysningspunkt Rv. 21 Ensidig gang- og sykkelveg, ÅdT, 80 km/t Som i dag Anlegge gangog sykkelveg Anlegge tilrettelagt kryssing Ingen Kryssing av rv. 21 Rv. 21 Undergang Som i dag Ingen m Remmen Rødsveien Rv. 21 Ensidig gang- og sykkelveg, ÅdT 15000, 80/50 km/t Som i dag Ingen 18 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 120

121 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt N Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene Figur 14: Rute 1, del 2 av 4, mellom Remmen og Halden sentrum Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard 1.4 Rødsveien - Busterudgata/Reissigers plass Rv. 21 Kun delvis anlegg for Sykkelfelt med fortau hvor Anlegge sykkel det i dag ikke er anlegg sykkelfelt med for syklister fortau Kryssing av Marcus Thranes gate Rv. 21 Gangfelt Som i dag Ingen Busterudgata og Hannibal Sehesteds gt Komm. veg lite trafikkerte gater, 6 m bred, fortau, 30 km/t Sykling i kjørebanen Regulere til envegskjørt gate Kryssing av fv. 22 Fv. 22 Gang- og sykkelbru over fv. 22 Som i dag Ingen Hannibal Sehesteds gate - Halden Bad Fv. 22 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 19000, 50 km/t ny gang- og sykkelveg Anlegge gangog sykkelveg 1400 m m m Tiltaksbehov =

122 Figur 15: Rute 1, del 3 av 4, mellom Halden sentrum og Tistedal 3.10 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov m Halden Bad - Torgny Segerstedts gate Fv. 22 Ensidig gang- og sykkelveg, ÅdT 19000, 50 km/t Som i dag, men ny asfalt og rabatt legge ny asfalt og anlegge rabatt = 2.8 Kryssing av Torgny Segerstedts gate Komm. veg Gangfelt Som i dag Ingen m Vaterland bru Fv. 21 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 6400, 50 km/t Kryssing av fv. 21 på begge sider av brua Sykling i kjørebanen eller på fortau Ingen Fv.21 Gangfelt Som i dag Ingen m Vaterland bru - Sykehusgata Fv. 21 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 6400, 50 km/t Gang- og sykkelveg Anlegge gangog sykkelveg m Sykehusgata - Fosseveien Fv. 21 Ensidig gang- og sykkelveg, ÅdT 6400, 50/70 km/t Som i dag Ingen m Fosseveien - Øbergveien/fv. 103 Fv. 21 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 6400, 50/70 km/t Gang- og sykkelveg Anlegge gangog sykkelveg m Øbergveien/fv Industriområdet Fv. 21 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 6400, 50/70 km/t Gang- og sykkelveg Anlegge gangog sykkelveg 20 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 122

123 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene Figur 16: Rute 1, del 4 av 4. Alternativ lenke gjennom sentrum (Rødsveien - Stadion - Vaterlands bru) Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov N m m Rødsveien (Rv Fridtjof nansens gate) Fridtjof nansens gate (Rødsveien - Walkers gate) Rundkjøring v/ butikksenter Komm. veg Komm. veg Komm. veg Ingen anlegg for syklende, 30 km/t Ensidig gang- og sykkelveg, 80 km/t Sykling i kjørebane eller på fortau Sykling i kjørebane, blandet trafikk Som i dag Som i dag Ingen Ingen Ingen m Walkers gate (Rundkjøring v/ butikksenter - oscars gate) Kryssing av Walkers gate i rundkjøring Komm. veg Komm. veg Ensidig gang- og sykkelveg, 80/50 km/t Som i dag Ingen Gangfelt Som i dag Ingen m oscars gate - Halden bybru (Bakbanken) Komm. veg Ingen anlegg for syklende, 50 km/t Tosidig sykkelfelt Kryss fv. 22 Fv. 22 lyssignal ved gangfelt Som i dag Ingen Merke opp for sykkelfelt m SUM 13,9 km Halden bybru - Vaterland bru Hele rute 1 Fv. 22 Ingen anlegg for sykkel, ÅdT 18000, 50 km/t Gang- og sykkelveg lands elvesiden Anlegge gangog sykkelveg =

124 Lenke 1.4: Rødsveien Busterudgata (Rv. 21, Marcus Thranesgate) lenken er delvis tilrettelagt for syklister. Tettheten av boliger her betyr at det vil være en fordel med tosidig tiltak. Vegen kan utformes enten med ensidig gang- og sykkelveg eller med sykkelfelt på begge sider (se skisser av tverrprofil under). Bredden i dag er på meter mellom gjerdene. Tverrsnittet bør være på minst 14 meter i begge løsninger, som betyr at vegen enkelte steder må utvides. Alternativ B (tosidig sykkelfelt med fortau) anbefales der det i dag ikke er anlegg for syklister, det er mye bebyggelse på hver side av vegen, og det eksisterer allerede tosidig fortausløsning. Sykkelfelt vil gi mindre inngrep i eiendommene, mens gang- og sykkelveg vil gi moderate inngrep på eiendommene på den ene siden av riksvegen. Alternativ A: Adskilt gang- og sykkelveg Alternativ B: Tosidig sykkelfelt med fortau Figur 17: To alternative løsninger for utformingen av hovednett for sykkeltrafikk i Marcus Thranes gate 22 Figur 18: lenke 1.4: Rødsveien Busterudgata (Rv. 21, Marcus Thranesgate) Hovednett for sykkeltrafikk Halden 124

125 Lenke 1.5: Busterudgata og H. Sehesteds gt. det anbefales at ruta svinger ned Busterudgata til Hannibal Sehesteds gate og på gangog sykkelbrua over fv. 22 (Se alt. A under). Forbindelsen ligger der i dag, nesten uten biltrafikk. På den andre siden av gang- og sykkelbrua møter denne ruta eksisterende gang- og sykkelveg på østsiden av fv. 22 (dyrendalsveien). Et alternativ kan være å fortsette lenke 1.4 langs Marcus Thranesgate frem til fv. 22 (Se alt. B under). da må det bygges ny gang- og sykkelveg på nordsiden mellom Busterudkleiva og fv. 22, samt undergang under fv. 22 til møte med eksisterende gang- og sykkelveg på østisden av fv. 22. dette vil være en mer rettlinjet trasé enn den anbefalte, men vil ha en betydelig større kostnad, uten at en slik investering gir særlig stor gevinst. Busterudkleiva B Fv. 22 Dyrendalsveien Busterudgata Rektor Frølichs gate Rv. 21 Marcus Thranes gt A H. Sehesteds gate Os allé Eksisterende sykkelanlegg Fremtidig sykkelanlegg Alternativ A Alternativ B N Figur 19: Alternativer til lenke 1.5; Busterudgata og Hannibal Sehesteds gate

126 Lenke 1.6: H. Sehesteds gate Halden Bad det anbefales å bygge ny gang- og sykkelveg langs fv. 22, fra gangbrua og i en sving ned på vestsiden av os skole og langs Halden Bad, med rekkverk forbi dette hjørnet mot fv. 22. Fra Halden Bad mot Vaterland bru er det eksisterende gangog sykkelveg langs fv. 22. løsningen er vist i figur 19 på forrige side, som Fremtidig sykkelanlegg. Alternativt kan ruta følge Rektor Frølichs gate fra gangbrua og videre i os allé til Halden Bad. Herfra er det eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 22 til Vaterland bru, og det er i tillegg gangbru til sentrum (som ikke er en del av hovednettet). det antas at dette alternativet vil oppleves som en omveg, inn i et boligområde, og derfor ikke vil bli benyttet. lenken anbefales derfor ikke, men kan benyttes av de som ønsker det. Figur 20: lenke 1.6 forbi Halden Bad 24 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 126

127 Figur 21: lenke 1.7. Eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 22 mellom Halden Bad og Vaterland bru Figur 22: lenke 1.8 Vaterland bru Figur 23: lenke 1.9 fra Vaterland bru til Sykehusgata

128 Lenke : Vaterland bru - Sykehusgata Alternativet til strekningen er eksisterende forbindelse langs Torgny Segerstedts gate Møllergata Porsnesveien til bru over Tista ca. 100 meter øst for Sykehusgata (figur 24). Sykehusgata og østover (se bildet under). den alternative traséen vil sannsynligvis likevel bli benyttet, blant annet fordi den går forbi Halden videregående skole, der det er planer for videre utvikling av skoler. den alternative traséen anbefales ikke, selv om den er regulert til offentlig gang- og sykkelveg. dette skyldes at den er mer kronglete og vil kunne oppleves som en omveg. dessuten eksisterer det allerede gang- og sykkelveg langs fv.21 fra Torgny Segerstedts gate Møllergata Tista Porsnesveien Vaterland bru Sykehusgata Fv. 21 Fv. 21 Anbefalt trasé Alternativ trasé N Figur 24: Alternativ trasé til lenke 1.8 og 1.9. Figur 25: lenke : Eksisterende gang- og sykkelveg og bru over Tista tilhørende alternativ trasé 26 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 128

129 Lenke 1.10: Fosseveien - Tistedal Traséen langs fv. 21 til Tistedal er smal og bratt på begge sider. dette medfører at ny gang- og sykkelveg vil bli kostbar. En alternativ trasé kan være Fosseveien, der det er liten trafikk og lite behov for tiltak (ny asfalt). Men traséen er svært bratt lengst mot øst, den er lite rettlinjet og det er lite innbydende for myke trafikanter. den alternative traséen anbefales derfor ikke som hovednett for sykkeltrafikk. det anbefales å bygge gang- og sykkelveg langs fv. 21 Tistedalsveien. Fosseveien Fosseveien Tista Fv. 21 Tistedalsveien Fv. 21 Tistedalsveien Fv. 921 Tistedal Anbefalt trasé Alternativ trasé N Figur 26: Alternativ trasé til lenke 1.10 Figur 27: lenke 1.10 langs fv. 21 Tistedalsveien. det er i dag ikke anlegg for syklister på strekningen

130 Alternativ lenke til Rute 1 gjennom sentrum: Lenke 1.15: Walkers gate Alternativ trasé for lenke 1.15 er å følge Peder Ankers gate og Bakbanken, fra Fridtjof nansens gate til oscars gate (se figur 29). Traséen er rettlinjet, i en boliggate med liten trafikk og 30 km/t. den anbefales likevel ikke som en del av hovednett for sykkeltrafikk. Årsaken er at man må svinge av fra hovedvegen, på en avstikker inn i et boligområde. dette vil kunne oppleves som en omveg, selv om traséen er mer rettlinjet enn hovedvegen. Figur 28: lenke 1.15; Walkers gate, med eksisterende gang- og sykkelveg mellom gata og kjøpesenteret Fridtjof Nansens gate Peder Ankers gate Bakbanken Oscars gate Walkers gate Kjøpesenter Anbefalt trasé Alternativ trasé N Figur 29: Alternativ trasé til lenke Hovednett for sykkeltrafikk Halden 130

131 Lenke 1.16: Oscars gate Halden bybru (Bakbanken) Figur 30: lenke 1.16 Bakbanken foreslås med tosidig sykkelfelt Lenke 1.17: Halden bybru Vaterland bru Figur 31: lenke 1.16 langs fv. 22 foreslås med gang- og sykkelveg i parkbeltet på elvesiden

132 3.2 Rute 2, Heimli - Sentrum - Øberg lengde Funksjon Trafikk 7 km Fylkesveg og kommunal veg Varierer fra ÅdT Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Figur 32: Rute 2, del 1 av 3, mellom Heimli og Brødløs Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov m Grønliveien - lerdalveien Fv. 22 Ensidig gang- og sykkelveg langs vestsiden Som i dag Ingen m lerdalveien - BRA-veien/Brødløskrysset Fv. 22 Bredt fortau langs vestsiden, ÅdT 2400, 50 km/t Ensidig gang- og sykkelveg (vestsiden) Anlegge gang- og sykkelveg Kryssing BRA-veien Fv. 22/ fv. 921 Rundkjøring, 4 gangfelt Som i dag Ingen m m m BRA-veien - Kullveien Kullveien - Åsveien Åsveien - Halden Med. senter Fv. 22 Fv. 22 Fv. 22 Ensidig fortau, ÅdT 5000, 50 km/t Ensidig gang- og sykkelveg langs østsiden Tosidig fortau, ÅdT 5000, 50 km/t Ensidig gang- og sykkelveg (østsiden) Som i dag Ensidig gang- og sykkelveg (østsiden) Anlegge gang- og sykkelveg Ingen Anlegge gang- og sykkelveg 30 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 132

133 2.13 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov N overgang mellom lenkene Figur 33: Rute 2, del 2 av 3, mellom Brødløs og Sentrum Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov m m m m 2.10 Halden Med. Senter - H. Sehestedsgate H. Sehesteds gate - Halden Bad Halden Bad - T. Segerstedts gate Vaterland bru - Halden bybru Fv. 22 Fv. 22 Fv. 22 Fv. 22 Ensidig gang- og sykkelveg Ingen anlegg for syklende, ÅdT 19000, 50 km/t Ensidig gang- og sykkelveg, ÅdT 19000, 50 km/t Ingen anlegg for sykkel, ÅdT 18000, 50 km/t Som i dag ny gang- og sykkelveg Som i dag, men ny asfalt og rabatt Gang- og sykkelveg langs elvesiden Ingen Gangbru Fv. 22 Gangbru Som i dag Ingen Anlegge gang- og sykkelveg legge ny asfalt og anlegge rabatt Anlegge gang- og sykkelveg = 1.6 = 1.7 = m Kryssing Kirkegt. Fv. 22 Gangfelt Som i dag Ingen m Gangbru - Elvegata (Kirkebakken) Fv. 22 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 7000, 50 km/t Tosidig sykkelfelt Anlegge sykkefelt Kryssing av fv. 22 Fv. 22 Ingen kryssing Gangfelt Anlegge gangfelt

134 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Figur 34: Rute 2, del 3 av 3, mellom Sentrum og Øberg Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard m m m m m SUM 6,75 km Kirkebakken - Bondebakken (Elvegata/Iddeveien) Bondebakken - lensmann J. Knudsens vei Fv. 22 Fv. 22 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 7000, 50 km/t Ensidig gang- og sykkelveg på østog vestsiden Framtidig standard Ensidig gang- og sykkelveg Som i dag Kryssing av fv. 22 Fv. 22 Ingen kryssing Tilrettelagt kryssingspunkt lensmann J. Knudsens v. - Mårbakken Fv. 22 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 7000, 60 km/t Mårbakken - Wiboveien Fv. 22 delvis tilrettelagt gang- og sykkeltrasé Wiboveien- Øbergveien/ fv. 103 Hele rute 2 Fv. 22 Ingen anlegg for syklende. ÅdT 7000, 60 km/t Ensidig gang- og sykkelveg langs østsiden Asfaltert gang- og sykkelveg Ensidig gang- og sykkelveg Tiltaksbehov Anlegge gang- og sykkelveg Ingen Anlegge tilrettelagt kryssingspunkt Anlegge gang- og sykkelveg Ev. forsterke traséen før asfaltering Anlegge gang- og sykkelveg 32 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 134

135 Busterudkleiva Lenkene : BRA-veien Marcus Thranesgate (fv. 22) Alternativ trasé til å følge fv. 22 er langs boliggaten Busterudkleiva, mellom BRA-veien og Marcus Thranes gate. Her er det liten trafikk og bredt fortau på den ene siden. I tillegg leder traséen rett inn i sentrum, via Busterudgata, der den også sammenfaller med forslag til Rute 1. Traséen langs fv. 22 anbefales allikevel da den er mer rettlinjet og dermed raskere. det er også allerede bygget gang- og sykkelveg på deler av denne strekningen. den samme argumentasjonen gjelder for alternativ trasé gjennom sentrum: Fra Busterudkleiva, via Busterudgata til Storgata, gågata mot Wiels plass og gangbrua over elva. Mange vil sykle her, men traséen tilfredsstiller ikke kravet til et hovednett for sykkeltrafikk da den går gjennom en gågate. Begge traséer vil sannsynligvis bli benyttet, avhengig av hvor raskt man ønsker å sykle og hvor man skal. de som skal øst i sentrum, blant annet til Halden videregående og til Saugbrugs, vil mest naturlig følge fv. 22. de som skal til sentrum vest og eksempelvis Halden stasjon, vil bruke gågata og gangbrua. Gågata kan benyttes til å sykle i uten videre tilrettelegging, men sykling må skje på fotgjengernes premisser. den anbefalte hovedtraséen langs fv. 22 krever tiltak som beskrevet. Fv. 22 Dyrendalsveien Fv. 921 BRA-veien Anbefalt trasé Alternativ trasé Rv. 21 Marcus Thranes gt N Busterudgata Storgata Fv. 22 Iddeveien Figur 35: Alternativ trasé til lenkene

136 Storgata / Gangbru Lenkene : Gangbrua - Kirkebakken Et alternativ til å benytte eksisterende gangbru og vegen videre i Kirkegata og Kirkebakken, er å benytte Halden bybru og følge fv. 22 videre til Elvegata. dette gir en kortere og mer rettlinjet trasé. Årsakene til at gangbrua likevel anbefales er flere: Det er en gangbru uten biltrafikk Sykkeltellinger viser at gangbrua i dag er mer attraktiv enn bybrua (selv om dette kan endre seg ved tilrettelegging) Gangbrua gir en god forbindelse til Torget og til en alternativ sykkelrute opp til Festningen (se neste avsnitt) Gangbrua er en god forbindelse til Halden jernbanestasjon det anbefales at kommunen vurderer å merke opp den midtre delen av gangbrua med sykkelsymboler og retningspiler, for å skille syklister og fotgjengere. Tista Halden bybru Kirkebakken Halden stasjon Anbefalt trasé Alternativ trasé N Figur 36: Alternativ trasé til lenkene 2.10 og Hovednett for sykkeltrafikk Halden 136

137 Figur 37: Anbefalt trasé via Gangbrua Figur 38: Alternativ trasé via Halden bybru

138 Lenkene : Elvegata - Øbergvegen Fv. 22 er smal og har stor trafikk. det er bratt på begge sider, og dette gjør det kostbart å bygge anlegg for sykkeltrafikk. nederst langs denne traséen er det i tillegg hus på begge sider, som gjør det vanskelig å utvide vegen. En alternativ trasé er allerede delvis skiltet som nasjonal sykkelrute 9, Villmarksruta. denne er ikke helt identisk den som er vist med stiplet linje på kartet under, fordi nasjonal sykkelrute 9 går gjennom Festningen. den alternative traséen har lite biltrafikk, og har allerede gang- og sykkelveg på flere strekninger (deler av Hovsveien og hele Kommandantveien) samt at Kommandant Risums vei er en ren turveg. Som det framgår av kartet er traséen i svært liten grad rettlinjet. Årsakene til at fv. 22 Iddeveien anbefales er flere: Fv. 22 er den raskeste og mest rettlinjede traséen Fv. 22 har den jevneste stigningen Fv. 22 har allerede adskilt gang- og sykkelveg på flere strekninger Festningen er en viktig arena for kulturarrangementer i sommerhalvåret, og derfor et reisemål for syklister. Bedre tilrettelegging enn i dag er derfor viktig. noen illustrasjonsbilder av traséene er vist på de to neste sidene. det er store høydeforskjeller i dette området, og begge alternativene er bratte for syklister. I dagens situasjon antas det at noen vil velge å sykle fv. 22 mot byen og Hovsveien fra byen, men totalt sett er sykkeltrafikken liten, fordi ingen av traséene er særlig attraktive. Fv. 22 Iddeveien Festningen Hovsveien Kommandantveien Iddechausséen Fv. 22 Iddeveien Anbefalt trasé Alternativ trasé Figur 39: Alternativ trasé til lenkene N Fv. 103 Øbergveien 36 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 138

139 Figur 40: Hovsveien med gang- og sykkelveg, her adskilt fra kjøreveg med rekkverk Figur 41: Fv. 22 Iddeveien med gang- og sykkelveg, her adskilt fra kjøreveg med rabatt

140 Figur 42: Fv. 22 Iddeveien er smal og bratt på begge sider Figur 43: Fv. 22 Elvegata er smal og med bebyggelse nært vegen på begge sider 38 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 140

141 3.3 Rute 3, Remmen - Brødløs - Tistedal - Øberg lengde Funksjon Trafikk 12 km Fylkesveg Varierer fra ÅdT Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Figur 44: Rute 3, del 1 av 3, BRA-veien mellom Remmen (Rv. 21) og Brødløs Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard m Svinesundsveien/rv Rødsveien (BRA-veien) Kryssing av bekk (odde bru) Fv. 921 Fv. 921 Ensidig gang- og sykkelveg langs østsiden Gang- og sykkelbru, lav standard Framtidig standard Som i dag Utbedret gang- og sykkelbru Tiltaksbehov Ingen Utbedre bru m Rødsveien - Strupeveien (BRA-veien) Ingen anlegg for syklende, ÅdT 6000, 50 km/t Tosidig sykkelfelt Anlegge tosidig sykkelfelt m Strupeveien - Stenrødveien (BRA-veien) Fv. 921 Ensidig gang- og sykkelveg langs nordsiden Tosidig sykkelfelt + ensidig gang- og sykkelveg Anlegge tosidig sykkelfelt Kryss fv. 22 (Brødløskrysset) Fv. 921/ fv. 22 Gangfelt Som i dag Ingen

142 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Figur 45: Rute 3, del 2 av 3, mellom Brødløs og Tistedal Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov m m m m m Stenrødveien - Blokkveien (BRAveien) Kryssing av Asakveien Blokkveien - Atomveien (BRA-veien) Atomveien - Torpedalsveien (Grimsrødhøgda/ Vedenveien) Kryssing av Torpedalsveien Fv. 921 Ensidig, bredt fortau langs nordsiden, ÅdT 3000, 50 km/t Tosidig sykkelfelt Anlegge sykkelfelt Fv. 921/fv. 901 Gangfelt Som i dag Ingen Fv. 921 Fv. 921 Ensidig gang- og sykkelveg langs nordsiden Ensidig, bredt fortau langs nordsiden, ÅdT 3000, 50 km/t Tosidig sykkelfelt + ensidig gang- og sykkelveg Tosidig sykkelfelt Anlegge sykkelfelt Anlegge sykkefelt Fv. 921/fv. 902 Ingen kryssing Gangfelt Anlegge gangfelt Kirkeveien Fv. 921 Ensidig, bredt fortau langs nordsiden, 30 km/t Kryssing av Kirkeveien Kirkeveien - Tistedalsveien (G. Feydts gate) Blandet trafikk Ingen Fv. 921 Ingen kryssing Gangfelt Anlegge gangfelt Fv. 921 Ensidig, bredt fortau Blandet trafikk Ingen langs nordsiden, 30 km/t Kryssing av fv. 21 Fv. 921/fv. 21 Gangfelt Som i dag Ingen 40 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 142

143 Tilrettelagt delvis tilrettelagt Ikke tilrettelagt Kryss med tiltaksbehov Kryss uten tiltaksbehov overgang mellom lenkene N Figur 46: Rute 3, del 3 av 3, mellom Tistedal og Øberg Lenke Fra til Vegnr. Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov m m Tistedalsveien/fv Granveien Kryssing av Øbergveien/fv. 103 Granveien - Idd skole (Øbergveien) Fv. 103 Ensidig, bredt fortau langs østsiden, ÅdT 2000, 40 km/t Tosidig sykkelfelt Anlegge sykkelfelt Fv. 103 Gangfelt Som i dag Ingen Fv. 103 Ensidig gang- og sykkelveg langs østsiden Som i dag Ingen Kryssing til skolen Fv. 103 opphøyd gangfelt Som i dag Ingen m Idd skole - Iddeveien (Øbergveien) Fv. 103 Ingen anlegg for syklende, ÅdT 2000, 60 km/t Ensidig gang- og sykkelveg Anlegge gangog sykkelveg SUM 11,65 km Hele rute

144 Lenke 3.1: Svinesundsveien - Rødsveien det er en god alternativ forbindelse å sykle langs fv. 104 Rødsveien, fra BRA-veien til Svinesundsveien. dette er en rolig boliggate med 50 km/t og lite biltrafikk. de som kommer fra Torpumveien i retning sentrum vil mest sannsynlig benytte denne. det anbefales at hovednett for sykkeltrafikk følger BRA-veien forbi Høyskolen. dette da det allerede er bygget gang- og sykkelveg her. den mest naturlige traséen for Rute 3 følger BRA-veien helt ned til Svinesundsveien. Fv. 104 Torpumveien Fv. 921 BRA-veien Fv. 104 Rødsveien Fv. 921 BRA-veien Høyskolen i Østfold Rv. 21 Svinesundsveien Figur 47: Alternativ trasé til lenke 3.1 Anbefalt trasé Alternativ trasé N Figur 48 : lenke Gang- og sykkelveg forbi Høyskolen, langs BRA-veien/ fv Hovednett for sykkeltrafikk Halden 144

145 Lenke : Rødsveien Tistedal lenkene 3.2 og 3.3 har en bredde på meter mellom eiendomsgrenser, som gjør at det er plass til enten ensidig gang- og sykkelveg eller tosidig sykkelfelt i kjørebanen, samt fortau på begge sider. Situasjonen er med andre ord den samme som langs Rute 1, i Marcus Thranes gate (se beskrivelse og skisser under lenke 1.3.). Selv om lenkene 3.3 og 3.5 allerede har gangog sykkelveg, anbefales det likevel å benytte tosidig sykkelfelt på rute 3, langs BRA-veien og Grimsrødhøgda, på strekningen fra Rødsveien til Tistedal. Årsaken til dette er at biltrafikken ikke er stor ( ÅdT) og at det vil gi en enhetlig løsning over en lang strekning. På grunn av liten biltrafikk antas det videre at mange transportsyklister uansett vil sykle i kjørebanen, og da vil sykkelfelt være best for å skille fotgjengere, syklister og biler. Alternativ B i figur 49 under anbefales. For skoleelever til skole og idrettsanlegg på Strupe kan sykkelfelt oppleves som lite trafikksikkert sammenlignet med gang- og sykkelveg. For de minste barna kan boliggater parallelt med BRAveien derfor være mer aktuelt å benytte til sykling. lenkene 3.4 til 3.8 har et bredt (3 m) fortau langs nord- og østsiden av vegen. Vegens bredde er her m. dette gir plass til et tverrsnitt med 2 meter fortau (Håndbok n100 - Veg- og gateutforming setter minstekrav til 2,5 meter), 1,5 meter sykkelfelt på begge sider og 6-7 meter kjørebane. det blir med andre ord bare fortau på den ene siden, som i dag. Anbefalt tverrsnitt er vist som alternativ B i figur 49. En alternativ løsning er å sette opp rekkverk mellom fortauet og kjørebanen, med dagens tverrsnitt. det vil gi økt trafikksikkerhet sammenlignet med i dag, men det er usikkert hvor stor gevinsten vil bli, fordi mange sannsynligvis fortsatt vil sykle i kjørebanen. Samtidig er løsningen med rekkverk å anse som en nødløsning. Dagens tverrprofil Alternativ A: Adskilt gang- og sykkelveg Alternativ B: Tosidig sykkelfelt med fortau Figur 49: To alternative løsninger for utforming av hovednettet langs BRA-veien, Grimsrødhøgda og Vedenveien

146 Figur 50: lenke 3.2: Ingen anlegg for sykkel langs BRA-veien mellom Rødsveien og Strupeveien Figur 51: lenke 3.3: Eksisterende gang- og sykkelveg langs BRA-veien mellom Strupeveien og Stenrødveien Figur 52: lenke 3.6: Bredt fortau langs Grimsrødhøgda/Vedenveien 44 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 146

147 Lenke 3.7: Kirkeveien lenken går gjennom Kirkeveien i Tistedal sentrum, med bebyggelse på begge sider. den parallelle veien Torpedalsveien har 30 km/t og lite trafikk, og er derfor egnet til blandet trafikk. I Kirkeveien (fv. 921) forbi Tistedal kirke, kan det i sørgående retning sykles sammen med bilene. Torpedalsveien er envegskjørt og krysset med Kirkeveien er en utfordring i bunn av en bakke med høy fart, hvis det skal sykles begge veger i denne. noen vil velge å sykle de to traséene hver sin retning, Torpedalsveien mot nord og Kirkeveien mot sør. Begge løsningene kan anbefales, men er avhengig av skilting og oppmerking. Fv. 921 Kirkeveien Torpedalsveien Fv. 21 Tistedalsveien Fv. 103 Øbergveien Tista Foreslått trasé Alternativ trasé N Figur 53: Alternativ trasé til lenke 3.7 Figur 54: Torpedalsveien gjennom Tistedal (alternativ til lenke 3.7)

148 Figur 55: lenke 3.7 Kirkeveien til venstre, Torpedalsveien til rett frem Lenke 3.8: Torpedalsveien Tistedalsveien Figur 56: lenke 3.8 har i dag bredt fortau langs Georg Feydts gate. det foreslås å anlegge sykkelfelt her. 46 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 148

149 Lenke 3.9: Tistedalsveien Granveien På lenke 3.9 anbefales ensidig sykkelfelt langs nordvestsiden av fv. 103, for sykling i motbakke. dette med bakgrunn i at vegen er smal. På motsatt side av vegen (for sykling nedover) er det tilfredsstillende å velge mellom å bruke kjørebanen (40 km/t og ÅdT) eller det brede fortauet. Figur 57: lenke 3.9 har i dag ensidig bredt fortau langs fv. 103 Øbergveien. Her foreslås ensidig sykkelfelt på motsatt side

150 4 AnSVARSdElInG 4.1 Investeringsansvar Ansvaret for hovednett for sykkeltrafikk er delt mellom vegholderne Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Halden kommune. Hovedregelen er at vegholder står for investeringskostnadene. Unntaket er i tilfeller hvor sykkelanlegg legges i tilknytning til sideveg (fylkeskommunal, kommunal eller privat) av en riksveg, for å oppnå et bedre alternativ for syklistene. denne løsningen benyttes ofte langs parallellveger til de høyest trafikkerte riksvegene. Statens vegvesen står da for investering, mens vegeier (Østfold fylkeskommune/ kommunen) oftest står for drift og vedlikehold av sykkelanlegget. der lenker i hovednettet går på eller langs fylkesveger eller kommunale veger, driftes og vedlikeholdes disse av Østfold fylkeskommune eller Halden kommune, selv om Statens vegvesen har investeringsansvaret. dette er i samsvar med Vegdirektoratets retningslinjer for Statens ansvar for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder. Investeringsansvar for sykkelvegnettet Riksveg: Fylkesveg: Kommunal veg: Statens vegvesen Fylkeskommunen Halden kommune Svinesundparken Statens vegvesen Østfold fylkeskommune Halden kommune N Figur 58: Investeringsansvar langs det foreslåtte hovednett for sykkeltrafikk Status Statens vegvesen Østfold fylkeskommune Halden kommune SUM Ikke tilrettelagt 2.5 km 15.6 km 0.2 km 18.3 km (58 %) Tilfredsstillende 4.9 km 7.2 km 0.9 km 13.0 km (42 %) SUM 7.4 km (24 %) 22.8 km (73 %) 1.1 km (3 %) 31.3 km (100 %) Figur 59: Ansvar og grad av tilrettelegging for sykling langs det foreslåtte hovednettet (Forklaring til tabellen på s. 6) 48 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 150

151 4.2 Drift- og vedlikeholdsansvar Ved forvaltningsreformen i 2010, fikk vi flere endringer i vegnettet i norge. Mange riksveger gikk fra å være statlig ansvar til fylkeskommunalt ansvar (fylkesveger). det ble endringer i ansvar for drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet, avhengig av om dette var bygd eller ikke før 2010 og hvilken vegholder gang- og sykkelvegen er knyttet til. For sykkelfelt og fortau er det vegholder som har drift- og vedlikeholdsansvar. Drift- og vedlikeholdsansvar for sykkelvegnettet Riksveg: Uavhengig av byggetidspunkt for gang- og sykkelveg Fylkesveg: (riksveg før 2010): Gang- og sykkelveg bygd før 2010 Fylkesveg: (riksveg før 2010): Gang- og sykkelveg bygd etter 2010 Fylkesveg: (fv. også før 2010): Uavhengig av byggetidspunkt for g/s-veg Kommunal veg: Uavhengig av byggetidspunkt for g/s-veg Statens vegvesen Fylkeskommunen Halden kommune Halden kommune Halden kommune

152 5 PRIoRITERInG En prioritering av lenkene er viktig når det ikke er finansieringsgrunnlag til å realisere alle tiltakene samtidig. Følgende forhold er lagt til grunn i prioritert rekkefølge: 1. Ruter med størst potensial for økt sykkelbruk. 2. Ruter som i stor grad er tilfredsstillende, men som mangler noen få tiltak for å bli sammenhengende. 3. Forholdet mellom investerte kroner og potensiell sykkelbruk. I hovedsak har lenkene nærmest sentrum fått høyest prioritet, fordi både eksisterende sykkeltrafikk og potensialet for økt sykling er størst her. Tabellene under viser prioriteringsrekkefølge på alle lenkene hvor det foreslås tiltak. Prioriteringene er inndelt etter hvem som har investeringsansvar; Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Halden kommune. N N Figur 61: Hovednett for sykkeltrafikk i Halden med lenkene 50 Hovednett for sykkeltrafikk Halden 152

153 Prioriteringsliste Statens vegvesens investeringsansvar Prioritet Lenke Strekning Drift- og vedlikeholdsansvar Rødsveien - Busterudgata/Reissigers plass Statens vegvesen Svinesundparken - Sørliveien Statens vegvesen * 1) * 1) * 1) * 1) Østfold fylkeskommunes investeringsansvar Prioritet Lenke Strekning Drift- og vedlikeholdsansvar 1 1.6/2.7 Hannibal Sehesteds gate - Halden Bad Halden kommune 2 1.7/2.8 Halden Bad - Torgny Segerstedts gate Østfold fylkeskommune Vaterland bru - Sykehusgata Halden kommune /2.9 Halden bybru - Vaterland bru Halden kommune Kirkebakken - Bondebakken Halden kommune lensmann J. Knudsens vei - Mårbakken Halden kommune Wiboveien - Øbergveien Halden kommune Idd skole - Iddeveien Halden kommune Mårbakken - Wiboveien Halden kommune Fosseveien - Øbergveien Halden kommune Gangbru - Elvegata Østfold fylkeskommune Åsveien - Halden medisinske senter Halden kommune BRA-veien - Kullveien Halden kommune Rødsveien - Strupeveien Østfold fylkeskommune Stenrødveien - Blokkveien Østfold fylkeskommune Atomveien - Torpedalsveien Østfold fylkeskommune Tistedalsveien - Granveien Østfold fylkeskommune Øbergveien - Industriområdet Halden kommune lerdalveien - BRA-veien/Brødløskrysset Halden kommune Strupeveien - Stenrødveien Østfold fylkeskommune Blokkveien - Atomveien Østfold fylkeskommune Gang- og sykkelbru over bekk (odde bru) Østfold fylkeskommune Halden kommunes investeringsansvar Prioritet Lenke Strekning Drift- og vedlikeholdsansvar oscars gate - Halden bybru (Bakbanken) Halden kommune Tabellene viser forslag til prioritering fordelt mellom Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Halden kommune. Tabellene inneholder bare lenker der det foreslås tiltak. * 1) Reguleringsplan for hele strekningen mellom lensmann J. Knudsens vei og Idd skole er vedtatt i Prosjektet står oppført i Østfold fylkeskommunes handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport

154 For- og baksidefoto: SVV v/elisabeth Ødegård Teigen 154 Trygt fram sammen

155 Følgende vurderingen av høringsinnspill er vurdert av Kommunalteknikk v/jonas Kjølstad og Torbjørn Larsen: Vurdering av høringsinnspill til «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» fra Syklistenes Landsforening Høringsinnspillene fra Syklistenes Landsforening er av generell karakter. De har ikke innspill til hver enkelt rute, men gode innspill som må tas med videre i den detaljerte planleggingen. De påpeker videre behovet for gode sykkelparkeringer, samt behovet for dedikerte sykkelveier for at tilbudet skal fremstå som godt/trygt. Vurdering av høringsinnspill til «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» fra Naturvernforbundet i Halden Høringsinnspillene fra Naturvernforbundet er både av generell karakter samt har spesifikke innspill til flere av rutene. Vurdering av innspillene til rutene er sammenfattet i tabellen nedenfor. Vurderingene er tatt ut i fra de samme 3 kriterier som beskrevet i hoveddokumentet: - Størst potensial for økt sykkelbruk - I stor grad tilfredsstillende, men mangler noen få tiltak - Forholdet mellom Investerte kroner og potensiell sykkelbruk. Naturvernforbundet har også innspill som vil gå inn i/hører hjemme i en gatebruksplan for Halden kommune. Høringsinnspill av generell karakter som bør tas med i den detaljerte planleggingen er: - Behov for sykkelparkering. - Vurdering av asfaltdekke/asfaltering for å tilrettelegge for hastigheter på20-25km/t som planen legger opp til. - Justering av rennesteinskanter for å tilrettelegge for krysninger. Vurdering av innspill til lenker i planen: Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Lenke 1.2 Løkkeberg - Remmen Knivsøtoppen danner en svært bratt bakke Ferdig opparbeidet gang og sykkelvei adskilt fra vei. Tiltak ikke hensiktsmessig Ikke ta med innspill Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Lenke 1.11 Fosseveien Øbergveien Strekningen langs Tistedalsveien er kostbar å utvide, men bør få høyere prioritet. Fosseveien er alternativ rute Bør vurderes høyere på listen da den er viktig for å knytte sammen sentrum og Tistedalen. Fosseveien er bratt og svingete. Det er å forvente at syklister vil ønske å sykle langs fylkesveien Fv21. Utvidelse av Fv 21 med sykkelvei bør prioriteres høyere. 155

156 Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Lenke 1.12 Øbergveien langs Aremarkveien Tidligere gjort klar en sykkelvei, det mangler kun asfalt Det er ikke forventet at asfaltering/utbedring vil påvirke transportsykling til sentrum. Ikke ta med innspill Fra til: Lenke Kirkebakken Bondebakken (Fv 22) Innspill: Se høringsinnspill Vurdering: Det er vurdert at høringsinnspillene i stor grad er i samsvar med hovedrapporten og støtter opp under denne. Konklusjon: Ikke ta med innspill. Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Lenke Fv 22 fra Bybrua til Øbergveien Se høringsinnspill Høringsinnspillet er relevant. Knardalsbakken er svært bratt og vil være kostbar å tilpasse. Hovsveien er ferdig med gang og sykkelvei. Ikke ta med/prioritere i denne planperioden. Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Lenke 2.2 Lerdalsveien BRA-veien Se høringsinnspill Å anlegge sykkelvei på østsiden av Fv 22 anses å ikke være hensiktsmessig da det er å forvente at majoriteten av syklende vil komme fra Brekkerød. Det er fungerende gang og sykkelvei på vestsiden. Ikke ta med innspill Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Lenke 3.2 Rødsveien Strupevein og 3.3 Strupeveien Stenrødveien Se høringsinnspill Innspillet er enig med planen. Ikke behov for å ta med innspill. Allerede med i planen Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Rute 3, del 3 av 3 mellom Tistedal og Øberg Skjønner ikke hvorfor lenke 3.9 er planlagt som tosidig sykkelfelt. Det gir mening at lenke 3.9 er ensidig sykkelfelt da det vil samsvare med valgt løsning for lenke 3.10 Lenke 3.9 bør ha ensidig sykkelfelt. Vurdering av innspill til nye lenker: Fra til: Innspill: Vurdering: Fv 21 mot Aremark Opprustes med sykkelvei Vurdert opp mot kriteriene for transportsykling /redusert bruk av bil vurderes det til at sykkelvei vil ha begrenset effekt. Det vil ikke dermed si at sykkelvei ikke er en god ide og vil kunne bedre og trygge den lokale syklingen. 156

157 Konklusjon: Ikke ta med/prioritere i denne planperioden. Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Fv 22 nordover mellom Brekkerød og Rahaugen Opprustes med sykkelvei Vurdert opp mot kriteriene for transportsykling /redusert bruk av bil vurderes det til at sykkelvei vil ha begrenset effekt. Det vil ikke dermed si at sykkelvei ikke er en god ide og vil kunne bedre og trygge den lokale syklingen. Ikke ta med/prioritere i denne planperioden. Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Fv 22 sørover fra Øberg til Idd kirke Opprustes med sykkelvei Vurdert opp mot kriteriene for transportsykling /redusert bruk av bil vurderes det til at sykkelvei vil ha begrenset effekt. Det vil ikke dermed si at sykkelvei ikke er en god ide og vil kunne bedre og trygge den lokale syklingen. Ikke ta med/prioritere i denne planperioden. Fra til: Innspill: Vurdering: Konklusjon: Fv 22 til Ystehede (Skriverødveien) Opprustes med gang og sykkelvei i forbindelse med utbygging av Sofienberg boligfelt Vurdert opp mot kriteriene for transportsykling /redusert bruk av bil vurderes det til at sykkelvei vil ha begrenset effekt. Det vil ikke dermed si at sykkelvei ikke er en god ide og vil kunne bedre og trygge den lokale syklingen. Ikke ta med/prioritere i denne planperioden. 157

158 Høringsinnspill til "Hovednett for sykkeltrafikk i Halden" file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/456582_fix.html 158 Page 1 of Fra: Naturvernforbundet i Halden ved Magne Staal[naturvern@halden.net] Dato: :46:36 Til: postmottak; sentralpost@ostfoldfk.no; firmapost-ost@vegvesen.no Tittel: Høringsinnspill til "Hovednett for sykkeltrafikk i Halden" Halden kommune, teknisk forvaltning vei Østfold fylkeskommune, samferdselsavdelingen Vegkontoret i Østfold Vedlagt følger høringsinnspill til "Hovednett for sykkeltrafikk i Halden". Vi ber om bekreftelse på at innspillet er mottatt. Vennlig hilsen for Naturvernforbundet i Halden Bjørn Helge Jensen Styremedlem

159 Syklistenes Landsforening: Høringsuttalelse på «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/456285_fix.html 159 Page 1 of Fra: Trond Solem[trond.solem@gmail.com] Dato: :31:51 Til: postmottak; ingrid.lien@vegvesen.no Kopi: Trond Berget; beate.myklevoll@vegvesen.no Tittel: Syklistenes Landsforening: Høringsuttalelse på «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» Til: Halden kommune - Teknisk forvaltning vei Vedlagt følger høringsuttalelse på «Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» (datert: ) fra Syklistenes Landsforening. Vennlig hilsen, Trond Solem Styreleder Syklistenes Landsforening i Oslo Mobil: E-post: oslo@syklistene.no Web: Adresse: Østensjøveien 29, 0661 Oslo Organisasjonsnummer: SLF Oslo er på Facebook : Vårt org.nummer hvis du vil gi oss din Grasrotandel når du tipper: Meld deg inn her:

160 Oppdatert prioriteringsliste for Østfold fylkeskommunes investeringsansvar, ref fra «Høringsutgave Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» (s51) Prioritet Lenke Strekning Drift- og vedlikeholdsansvar 1 1.6/2.7 Hannibal Sehesteds gate Halden bad Halden kommune 2 1.7/2.8 Halden Bad Torgny Segersteds gate Østfold fylkeskommune Vaterland bra Sykehusgata Østfold fylkeskommune /2.9 Halden bybru Vaterland bru Østfold fylkeskommune Kirkebakken - Bondebakken Østfold fylkeskommune Fosseveien Øbergveien Østfold fylkeskommune Gangbru Elvegata Halden kommune Åsveien Halden medisinske senter Østfold fylkeskommune BRA-veien Kullveien Østfold fylkeskommune Rødsveien Strupeveien Østfold fylkeskommune Stenrødveien Blokkveien Østfold fylkeskommune Atomveien Torpedalsveien Østfold fylkeskommune Tistedalsveien Granveien Østfold fylkeskommune Øbergveien Industriområdet Østfold fylkeskommune Lerdalsveien BRA-veien/Brødløskrysset Østfold fylkeskommune Strupeveien Stenrødveien Østfold fylkeskommune Blokkveien Atomveien Østfold fylkeskommune Gang- og sykkelbra over bekk (Odde bru) Østfold fylkeskommune Lenke 2.14, 2.16, 3.11 og 2.15 fra «Høringsutgave Hovednett for sykkeltrafikk i Halden» er tatt ut av listen da tiltak er gjennomført. 160

161 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Ole Christian Torgalsbøen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2017/ Formannskapet 2017/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 KUNNGJØRING BRANNSTASJONrev (3) 2 Referat fra møte nytt beredskapssenter Medsaksbehandlere Ulf Ellingsen, Richard Andre Aronsen, Espen Søraas, Bernt-Andre Hansen og Maria Hanto. Ny brannstasjon / beredskapssenter - valg av sted for lokalisering Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden brannstasjon ble tatt i bruk i Stasjonen er landets eldste brannstasjon som fremdeles er i full operativ drift. Arbeidstilsynet gjennomførte i 2014/2015 tilsyn med brannstasjonen og det foreligger tilsynsrapport med alvorlige avvik som vanskelig lar seg løse i eksisterende bygningsmasse. Kommunen har med begrensede midler gjort midlertidige tiltak mtp avvik presentert av arbeidstilsynet. Kommunestyret vedtok i PS 68/2015 å gi rådmannen fullmakt til å bygge, kjøpe eller leie ny brannstasjon / beredskapssenter i Halden. Med denne bakgrunn har kommunen fått midlertidig aksept om fortsatt bruk av bygget frem til medio Som en følge av dette vedtaket gikk administrasjonen ut med en kunngjøring og interessekartlegging for å få oversikt over aktuelle tomter eller bygg som kunne være aktuelle for ny brannstasjon. Ved fristens utløp var det innkommet til sammen åtte ulike aktører / forslag for plassering. En arbeidsgruppe bestående av representanter for kommunen (samfunnsavdelingen og brannvesenet) Helseforetaket, Sivilforsvaret og ekstern arkitekt har vurdert og vektet forslagene. To av forslagene ble ansett å kunne være aktuelle for videre utredning. De øvrige ble forkastet med bakgrunn i bla arealbehov, trafikale forhold, interessekonflikter med ulike brukere av samme bygg, innsatstider o.l. Jfr. Vedtak i Hovedutvalget for plan, teknisk, landbruk og miljø , PS 39/2016. De to gjenværende alternativene er nå ytterligere utredet og administrasjonen har på grunnlag av dette landet på det alternativet man anser best egnet for lokalisering av brannstasjon / beredskapssenter. 161

162 Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Erlan Aastebøl, H, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Utvalget finner det utilfredsstillende å fatte vedtak basert på kun ett relevant alternativ. 2. Omfanget av foreslått investeringsnivå i fremlagte forsleg, mkr 135 er etter utvalgets oppfatning for høyt, og ber rådmannen vurdere et nedskalert alternativ innenfor tidligere fremlagte økonomiske vurdering. 3. Rådmannen bes å fremlegge en mer fullstendig økonomisk vurdering av oppgraderingsbehov ved dagens brannstasjon, herunder mulighet for bruk av tilstøtende arealer. Arve Sigmundstad, Ap, fremmet følgende tillegg til Aastebøls forslag: Rådmannen bes gå en ny runde med Norske Skog Saugbrugs for å få frem et mer oppdatert kostnadsbilde også for dette alternativet. Forslaget fra Aastebøl ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Sigmundstad ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Utvalget finner det utilfredsstillende å fatte vedtak basert på kun ett relevant alternativ. 2. Omfanget av foreslått investeringsnivå i fremlagte forsleg, mkr 135 er etter utvalgets oppfatning for høyt, og ber rådmannen vurdere et nedskalert alternativ innenfor tidligere fremlagte økonomiske vurdering. 3. Rådmannen bes å fremlegge en mer fullstendig økonomisk vurdering av oppgraderingsbehov ved dagens brannstasjon, herunder mulighet for bruk av tilstøtende arealer. 4. Rådmannen bes gå en ny runde med Norske Skog Saugbrugs for å få frem et mer oppdatert kostnadsbilde også for dette alternativet. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen får fullmakt til å gå i videre forhandlinger med Remmen ANS om brannstasjon / beredskapssenter. 2. Etter avsluttede forhandlinger legges saken fram for politisk sluttbehandling. Saksutredning: Rådmannen har med bakgrunn i de to gjenstående alternativene for lokalisering av brannstasjon / beredskapssenter gjennomført en bred kartlegging av hvilke krav som stilles til sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Kravet til et robust samfunn, samt samfunnssikkerhet og beredskap fremkommer i flere lover og forskrifter. Kartleggingen er bla 162

163 gjennomført med bakgrunn i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) modell for overordnet risikostyring, samt Plan- og bygningsloven. Kritisk infrastruktur Defineres av myndighetene som de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner, som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Kritisk samfunnsfunksjon De funksjoner og strukturer som anses for kritiske for samfunnet og knyttet opp mot samfunnets grunnleggende behov. Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter Plan- og bygningsloven stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i arealplanlegging og ivaretakelse av samfunnssikkerhet. 3-1 Alle planer etter Plan- og bygningsloven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.v Fylkesmannens rett og plikt til å delta i planlegging som berører samfunnssikkerhet. 4-3 Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse i forhold til kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner Hensynssoner Krav til byggetomt. Med bakgrunn i ovennevnte har derfor rådmannen mottatt innspill, samt vært i kontakt med følgende myndigheter og bedt om vurderinger relatert til respektive myndighetsansvar og faglige kompetanse. Tilbakemeldingene oppsummeres kort; Institutt for energiteknikk (IFE) IFE sendte etter et orienteringsmøte for Næringslivet i Folkets hus medio juni -16 brev til kommunen hvor de støttet Norske Skog Saugbrugs AS forslag om å plassere en ny brannstasjon i ledige lokaler ved Saugbrugs AS. IFE har i dag et godt samarbeid med Halden brannvesen, både via øvelser og ved at IFEs strålevernavdeling holder kurs for brannmannskapene innen stråling og bruken av strålevernutstyr. IFE har også godt samarbeid med Saugbrugs og deres brannberedskap ved bl.a. kursvirksomhet og mulighet for bistand i en beredskapssituasjon. For IFE er det viktig å ha en tilfredsstillende responstid fra Halden brannvesen som reflekterer den risiko som en brann ved Haldenreaktoren kan bety. Fylkesmannen i Østfold (FM) FM har i brev fra desember -16 vurdert de to nåværende alternativene for lokalisering. Fylkesmannen mener sitat: lokalisering i Tistedalsgata (Norske skog AS) ikke er hensiktsmessig på grunn av verstefallshendelser i nabovirksomheter kan redusere eller hindre beredskapssenterets primærfunksjoner. For alternativ 2 (Remmen) ser vi ikke tilsvarende problemstillinger og bør derfor være mest aktuelt for videre kartlegging og utredning. Fylkesmannen understreker at kommunens beredskapssenter må plasseres slik at det ikke rammes av påregnelige hendelser i omgivelsene som kan redusere eller hindre beredskapssenterets primærfunksjoner. Fylkesmannen har imidlertid i møte med kommunen meddelt at de vil behandle saken på et senere tidspunkt når nødvendig reguleringsplan for beredskapssenter foreligger fra kommunen. Statens strålevern (SSV) SSV har i eget brev fra desember -16 vurdert lokalisering av beredskapssenteret i forhold til sitt faglige ansvarsområde. Strålevernets vurdering er at det å plassere et beredskapssenter like ved 163

164 IFE ikke er tilrådelig. Et beredskapssenter må kunne fungere også dersom noe skulle skje ved IFE. Det betyr at de som bemanner beredskapssenteret må kunne være tilstede og utføre sine oppgaver uansett situasjonen utenfor veggene. Dersom det mot formodning skulle komme et utslipp fra IFE, vil dette kunne medføre behov for evakuering ved beredskapssenteret på samme måte som andre områder rundt IFE kan bli evakuert. Området kan også bli avsperret dersom Kriseutvalget for atomberedskap mener at det er nødvendig under en hendelse. Da vil ferdsel til og fra beredskapssenteret kunne bli sterkt begrenset. På bakgrunn av ovenstående vil SSV fraråde at et beredskapssenter legges til Norske skog / Saugbrugsområdet. Møte hos Statens strålevern På grunnlag av uttalelsene fra FM og SSV ba kommunen om et møte med de respektive myndigheter. Møtet ble avholdt hos SSV 29. januar d.å og kommunen inviterte også med representanter fra Norske Skog Saugbrugs AS og IFE til møte. Hensikten var informasjonsdeling og behovet for oppklarende spørsmål rundt noen av saksopplysningene som fremkom i de tidligere mottatte brev fra SSV og FM rundt nærheten til IFE. Blant annet fremkom det i brev fra SSV at det var ca 150 meter fra IFE til aktuelt bygg på Norske skog, mens det i realiteten er ca 450 meter. SSV er av den oppfatning at det er uten betydning hvorvidt det er 150 eller 450 meter. Et radioaktivt utslipp og stråling vil være av samme betydning på denne avstanden. I tillegg ble det forespurt om frarådingen fra SSV gjaldt all type virksomhet eller kun beredskapssenter / brannstasjon. Frarådingen gjelder kun beredskapssenter / brannstasjon. Ikke annen virksomhet som næring og boliger. Konklusjonen for møtet var i stor grad sammenfallende med innholdet i brevene; det vil være uklokt av kommunen å plassere brannstasjon / beredskapssenter så nært IFE fordi beredskapsetatene mister handlefrihet ved eventuelle uønskede hendelser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har i brev fra november -16 påpekt at valg av lokalisering må ivareta krav til innsatstid for brann- og redningsvesenets beredskap. Når det gjelder krav til lokalisering, skal det fremgå av kommunens egen reguleringsplanprosess hvorvidt det er andre risiko- og sårbarheter som det må tas hensyn til. Foreligger det særskilte risiko skal det utarbeides egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er kommunen selv som er ansvarlig for å sikre at det utarbeides en slik analyse til reguleringsplanen. Reguleringsplanen med innarbeidet ROS-analyse skal oversendes Fylkesmannen som har innsigelsesmyndighet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har i februar -17 gitt uttalelse til saken hvor hensynet til flom, skred og dambrudd er kommentert. Det er også oversendt kart som viser de aktuelle områdene i forhold til dette. På generelt grunnlag uttales det at beredskapsbygning ikke skal plasseres i flom- eller skredutsatt område. Det vises bla til Plan- og bygningsloven med Byggteknisk forskrift. I forhold til de to alternativene for plassering kommenterer NVE at en plassering i Tistedalsgata vil være utsatt i forhold til flomsituasjon og dambrudd (Svanedammen). Eksisterende dam tilfredsstiller ikke gjeldende krav til konstruksjon og vil heller ikke kunne regulere vannmassene på en slik måte at eksisterende infrastruktur nedenfor dammen ikke blir berørt. I følge eksisterende kart og informasjon fra NVE vil derfor vegnettet langs Tista, Tistedalsgata og krysset Rv 21 / Rv 22 ligge ca 0,5 meter under vann. Dette er eldre beregninger fra 2007 og NVE har pålagt Brugseierforeningen å utarbeide nye analyser som følge av endrede klimaforhold. Disse forventes å gi høyere vannstand enn pr i dag og vil være gjeldende inntil det foretas endringer i eksisterende dam / reguleringsmulighet. For plassering på Remmen gis det informasjon om marine avsetninger på nedsiden av BRAveien mot Remmenbekken. Tilbudet fra Remmen ANS ligger på oversiden av BRA-veien og er angitt plassert på fjellgrunn. 164

165 Politiet Politiet har med grunnlag i sitt planverk og annen tilgjengelig informasjon gitt uttalelse i møte i mars, samt brev av april-17. Politiet advarer mot en plassering ved Norske skog og peker spesielt på nærheten til IFE. Politiet mener at en hendelse her vil med stor sannsynlighet medføre evakueringssituasjon for kortere eller lengre tid, avhengig av situasjon og avklaring. Politiet vil da fatte beslutning om evakuering av området og opprette en sikkerhetssone. Politiet uttaler at lokaliseringen i Tistedalsgata under alle omstendigheter vil bli liggende innenfor evakueringssonen og ikke være tilgjengelig for opphold eller drift. I tillegg påpekes trafikale utfordringer med utrykningskjøring i området med videregående skole og begrenset fremkommelighet mot og langs Rv 21 og RV 22 deler av døgnet i rushtrafikken. Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en planlagt aktør i det nye beredskapssenteret. Lokalisering av Sivilforsvaret her vil frigjøre dagens lager i Busterudkleva og eiendommen vil være aktuell å overdra vederlagsfritt til kommunen. Sivilforsvaret har i brev av januar 17 gjort det klart at de ikke kan være med i beredskapssenteret dersom kommunen velger å legge dette til et område som medfører en risiko som ikke kan aksepteres. Med bakgrunn i informasjon fra Fylkesmannen vil en plassering av beredskapssenteret i Tistedalsgata kunne medføre at Sivilforsvaret ikke får tilgang til sitt beredskapsmateriell i Halden ved innsatser i Østfold. Dette vil kunne medføre at sivilforsvaret, som statens forsterkningsressurs med bla konkrete oppgaver knyttet til å bistå alle kommuner i Østfold, ikke kan oppfylle sine oppgaver hvis lageret er utilgjengelig. I henhold til Sivilbeskyttelsesloven er kommunen ansvarlig for forvaltning av sivilforsvarets materiell, herunder lager og andre fasiliteter. Eksisterende lager tilfredsstiller ikke kravene i nye forskrifter som iverksettes i nær fremtid. Kommunen må derfor finne annet egnet lagersted dersom sivilforsvaret ikke lenger ønsker å delta i beredskapssenteret. Alternativet på Remmen vil sikre sivilforsvaret bedre tilgang til lager og materiell som avdelingene i Halden er helt avhengig av ved ønskede hendelser. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen x Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Løsningsalternativer: Ut fra kommunes behov ansees begge alternativene som akseptable. Dette begrunnes med bakgrunn i at begge alternativene leverer relativt likt med hensyn kommunens behov for areal, krav til innsatstider, øvingsmuligheter og strategisk beliggenhet m.v.. Omregulering vil være nødvendig for begge alternativene. Ved gjennomgang av selve prosjektbeskrivelsene fremkommer det dog noen forskjeller. Norske Skog Saugbrugs AS 165

166 NSI la i starten av prosessen frem to prosjekter med estimerte kostnadsrammer på hhv 62 mill.kr og 84 mill.kr. Disse prosjektene er av Saugbrugs senere erstattet med skisser for en mer helhetlig utvikling av området hvor beredskapssenter tegnet inn. Norske Skog Saugbrugs AS ønsker å komme tilbake til endelig pris for prosjektet i eventuell dialog eller forprosjekt. Dersom kommunen skulle velge å gå for dette alternativet, som innebærer rehabilitering og ombygging av eldre eksisterende bygg og nærområde, vil det medføre stor usikkerhet i forhold til endelig pris for ferdig prosjekt. Regulerings/byggetid i opprinnelig prosjekt var estimert til mnd. Norske Skog Saugbrugs AS har i sitt opprinnelige tilbud regnet huskostnad pr kvadratmeter for nybygg. De viser til at det er utfordrende å prise løsninger da det er mange forhold som bør konkretiseres. Bla må tilleggskostnader vedrørende standard, utstyr, generelle kostnader, spesielle kostnader, usikkerhet, avsetninger, tomt, løsningsalternativer, rivning, ombygging, utomhus, grunn og fundamentering defineres. Tilbyders siste prosjektforslag innebærer også planer om samlokalisering med bla videregående skole og idrettsanlegg. Med bakgrunn i beredskapssenterets virksomhet og fagområdenes egenart ser rådmannen det som lite heldig å ha nevnte aktører i senterets umiddelbare omgivelser og til dels i samme bygg. Prosjektet innebærer deltakelse av sivilforsvaret og brannvesenet som beskrevet. I tillegg er det pr i dag muligheter til evnt senere utvidelse og implementering av andre nødetater. Det som, i tillegg til usikkerhet rundt byggekostnader, taler mot valg av denne lokaliseringen er de overordnede krav og signaler som er kommet frem gjennom prosessen med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap. Dersom noen av de situasjoner / scenarier som blir beskrevet fra blant annet Statens strålevern og Norges vassdrags- og energidirektorat vil konsekvensen være at brannvesenet ikke vil kunne ivareta sine primære funksjoner. Remmen ANS Prosjektet fra Remmen ANS inneholder tekninger, analyser og gir kommunen en fast pris for nytt nøkkelferdig bygg. Opprinnelig estimert kostnadsberegnet til kr ,- men estimatet er redusert til kr ,- etter at helseforetaket trakk seg fra deltakelsen (alle priser uten mva). Tilbyder har ingen forbehold knyttet til prosjektet. Det antydes en fysisk byggetid på 15 måneder fra godkjent igangsettingstillatelse. I tillegg tiden det tar for omregulering av området (9-12 mnd). Det foreslås en beliggenhet som vil medføre behov for omregulering av eksisterende reguleringsplan for området. Det er også boligområder i nærheten, men rådmannen mener det kan være aktuelt å diskutere alternativ plassering i en annen del av tilbyders areal. Prosjektet innebærer deltakelse av sivilforsvaret og brannvesenet som beskrevet. I tillegg er det satt av nødvendig areal til evnt senere utvidelse og implementering av andre nødetater. For denne lokaliseringen foreligger det ikke tilsvarende merknader vedrørende krav til samfunnssikkerhet og beredskap i forhold til kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Andre alternativ Dersom man skulle komme i en situasjon hvor ingen av de aktuelle tilbudene skulle bli valgt vil dette være svært uheldig i forhold til videre fremdrift i prosessen. Arbeidet må da startes på nytt og med et tap av tid på anslagsvis 1,5 år for å komme tilbake til nåværende status. Rådmannen mener å ha kartlagt aktuelle ledige arealer innenfor de begrensninger som er satt i forhold til lovpålagte innsatstider, politisk vedtak om plassering på aksen Sentrum - Knivsø, samt behov for nødvendig størrelse på areal. 166

167 Kommunen har i dag et krav på seg fra Arbeidstilsynet om utbedring av fysisk arbeidsmiljø og bygningsmasse på eksisterende brannstasjon. Dette har kommunen tidligere meddelt at ikke lar seg løse pga teknisk tilstand og alder. Bedriftshelsetjenesten har nylig avdekket kraftig vekst av sopp og mugg i bygget. I tillegg er det meldt om bekymring for økt forekomst av helseplager blant de ansatte relatert til brannstasjonens inneklima. Eiendomsavdelingen har bestilt spesialfirma for ytterligere kartlegging og utarbeidelse av tiltak for å utbedre forholdet. Det stilles imidlertid spørsmål fra bygningsteknisk hold hvorvidt dette lar seg løse effektivt pga gjennomtrengende fukt og svikt i konstruksjoner som tak, gulv og vegger. Arbeidstilsynet kan i denne sammenheng gi dagsbøter om kommunen ikke har fremdrift i prosessen knyttet til nytt bygg som tilfredsstiller dagens krav. En annen mulig reaksjon fra Arbeidstilsynet kan være bruksnektelse av eksisterende brannstasjon med påfølgende behov for andre midlertidige lokaler tilpasset brannstasjon. Økonomi: Kommunestyre fattet vedtak i PS 68/2015 hvor rådmannen fikk fullmakt til å avholde konkurranse om anskaffelse, herunder kjøp, leie eller bygging av nytt beredskapssenter / brannstasjon. Både Norske Skog Saugbrugs AS og Remmen ANS tilbyr i sine prosjekter kommunen mulighet for alle alternativene. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at det vil være økonomisk mest fordelaktig for kommunen å selv eie brannstasjonen / beredskapssenteret. Det vil være en kommunal oppgave å drifte brannvesenet i uoverskuelig fremtid. Samtidig vil et bygg av denne typen være utformet på en slik måte at det vil medføre behov for store bygningsmessige endringer dersom det skal bruksendres til andre formål. Et kontorbygg vil ikke ha samme utfordringene fordi man da kan se for seg flere aktuelle brukere. Kommunen låner i dag penger til en rente som ligger godt under den leiekostnad som eventuelle eiendomsutviklere og utleiere kan tilby. Det er derfor rådmannens anbefaling at kommunen kjøper et nøkkelferdig bygg og at byggeprosessen utføres i regi av ekstern tilbyder. Kommunen vil, etter valg av lokalisering og tilbyder, iverksette et forprosjekt hvor endelig pris fastsettes. 167

168 Konklusjon: På bakgrunn av de mottatte signaler og uttalelser mener rådmannen en plassering av et beredskapssenter på Norske skog sin tomt ikke er tilrådelig. Rådmannens anbefaling er derfor at i valget mellom de to alternativene at det nye beredskapssenteret plasseres på Remmen. En plassering på Remmen er i tråd med vedtak om at et beredskapssenter skal ligge i aksen Sentrum- Knivsø. En plassering her vil heller ikke være til hinder for at andre beredskapsetater, på et senere tidspunkt, ønsker å tilslutte seg beredskapssenteret. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 168

169 KUNNGJØRING KARTLEGGING AV MULIGHETER LOKALISERING AV NY BRANNSTASJON / BEREDSKAPSSENTER HALDEN KOMMUNE I møte 18. juni 2015 vedtok kommunestyret at Halden brannstasjon skal ha nye egnede lokaler. Halden kommune ønsker å komme i kontakt med interessenter for å kartlegge mulighetene i det videre arbeidet med lokalisering av ny brannstasjon/beredskapssenter. Det er ikke besluttet hvorvidt kommunen skal leie, inngå en bygge- og anleggskontrakt, kjøpe eksisterende bygg, eller bygge i egenregi. Kunngjøringen har til hensikt å få belyst aktuelle muligheter innenfor kriteriene satt av kommunen. Både brannvesenet og ambulansetjenesten er regulert av lovverk som setter egne krav til blant annet innsatstider, helse, miljø og sikkerhet. Dette vil gi føringer for beliggenhet, adkomst, utrykningsveier, risiko- og sårbarhet. Kommunen er derfor interessert i tilbud på kjøp eller leie av egnede tomter eller bygg som kan være aktuelle/ tilpasses brannstasjon / beredskapssenter. Det vektlegges objekter som tilfredsstiller følgende forhold; Sentrumsnært. Tomteareal kvadratmeter. Beliggenhet i samsvar med krav til innsatstid gitt i lovverket, og med tilgang til sentrale utrykningsakser for Halden kommune. Tilstrekkelig vannforsyning. Minst 50 liter / sekund. Behov for bygningsmasse kvadratmeter fordelt på garasjer, fellesarealer, undervisningsrom, kontorer, spesialverksteder, treningsfasiliteter, forlegningsrom m.m. Ivaretar behovet for nødvendige utvendige øvingsfasiliteter. Utvendig parkeringsplasser for ca 30 personbiler. Tilgang til Iddefjorden er ønskelig. Bygget skal være delt i en brannstasjonsdel og en ambulansedel. En ønsker å utnytte synergieffekten ved samdrift og ser for seg felles bruk av bla undervisningsrom, treningsfasiliteter, vaskehall, inngang etc. Dersom ambulansetjenesten ikke blir med i praktisk gjennomføring, skal ikke dette få vesentlig konsekvenser for utforming og gjennomføring av prosjektet forøvrigøvrig. I tillegg til brannstasjon deltar Helseforetak Østfold i forprosjektet med mulig samlokalisering av ambulansetjenesten i Halden som leietaker. Helseforetaket vil først ta endelig bestemmelse for deltakelse når kalkyler for leie foreligger. Sivilforsvaret har bekreftes sin deltakelse. Ny brannstasjon / beredskapssenter forventes å måtte ha en levetid på minimum 50 år. Utforming, valg av byggemåte, samt strategisk plassering vil måtte ses i sammenheng med dette. Forslagene til løsninger som innkommer fra interessentene vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for den videre prosessen med tanke på om kommunen beslutter å leie 169

170 eller eie, og derigjennom også hvilken del av anskaffelsesregelverket som skal legges til grunn for den kommende konkurransen. Frist for levering av løsningsforslag er 1. februar 2015 kl 14:00, og sendes Halden kommune v/ brannsjef Ole Christian Torgalsbøen 170

171 Referat fra møte mellom Halden kommune, Fylkesmannen i Østfold og Statens strålevern. Deltakere: Rådmann Roar Vevelstad, Halden kommune, Ulf Ellings, kommunalsjef teknisk, Halden kommune, Brannsjef Ole Chr. Torgalsbøen, Halden Brann- og feiervesen. Espen Pålsrud, fylkesberedskapssjef, Fylkesmannen i Østfold. Fra Statens strålevern: Astrid Liland, seksjonssjef, Monica Dobbertin, seniorrådgiver (referent). Øvrige deltakere: Kari Moum, driftsavdelingen fra IFE, Henrik Bjørnebye HMS-sjef Norske skog, Saubruks og Anders Idebøen, Ringstad Eiendom Bakgrunnen for møtet: Statens strålevern fikk brev datert der Halden kommune v. Brannsjef Torgalsbøen ba om et møte. Tema for møtet var nytt beredskapssenter. Møtet ble avholdt 10 november 2016, ved brannstasjonen i Halden. På møtet var representanter fra Fylkesmannen, Strålevernet og Halden kommune. Det ble presentert to mulige lokaliteter for nytt beredskapssenter. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) var også invitert, men deltok ikke. Etter møtet har både Fylkesmannen og Strålevernet sendt brev der instansenes vurdering av lokalitetene, særlig med tanke på et beredskapssenter ved Norske Skog sine lokaler, er gitt. Fra Strålevernet var brevet datert Referat: Møtet ble holdt da Halden kommune ved rådmannen ønsket avklaring på kartlegging av samfunnssikkerhet og sårbarhet gitt i disse brevene, og om disse vurderingene gjaldt generelt for den arealplanlegging Halden kommune gjør fremover for den generelle byutviklingen, eller om det kun gjelder beredskapssenteret. Rådmannen ønsket å vite hvilke risikovurderinger som ligger til grunn for Strålevernets og Fylkesmannens råd. Fylkesmannen ønsket en redegjørelse på hvor Halden kommune var i planprosessen. Det ble presisert at møtet i november og dette avklarende møtet begge ble holdt tidlig i utredningsarbeidet. Kommunen har etablert en arbeidsgruppe som skal anbefale et av alternativene dersom kommunens kriterier er møtt. Kommunen skal utarbeide og behandle reguleringsplan før ev. etablering av beredskapssenter finner sted. DSB har sendt kommunen veiledning for temaet, blant annet Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, samt det som gjelder for Storulykker, samt for samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven må følges og kravet til «tilstrekkelig sikkerhet» i 28-1 må legges til grunn. 171

172 Det ble klart stadfestet på møtet at ansvaret for arealplanlegging og utredning? med de tilhørende risiko- og sårbarhetsvurderinger ligger hos kommunen. En større hendelse, enten pga ulykke eller terrorhandling, vil kunne medføre iverksettelse av tiltak utenfor IFEs anlegg, f.eks. evakuering, avsperring og begrenset adgang til områder nært IFEs anlegg. IFE redegjorde for at de har gjort sine egne «worst case» vurderinger som viser at dosene utenfor IFEs område vil være lave. Statens strålevern redegjorde for sine reservasjoner med tanke på et beredskapssenter i det angitte området. Strålevernet står fast ved sin anbefalingi brevet av Statens strålevern påpekte at de beregninger/vurderinger som IFE har gjort ikke tar høyde for alt som kan skje, spesielt ikke ved sikrings-hendelser (terror). Man må være oppmerksom på at avsperringen rundt anlegget kan strekke seg ut i omfang. Flere hundre meter er ikke usannsynlig. Strålevernet ga derfor en tilråding til ikke å legge et beredskapssenter på Saugbruks område ettersom tiltak ifm en ulykke/hendelse på IFEs anlegg kan føre til at beredskapssenteret kan settes ute av stand til å fungere grunnet mulig avsperring, evakuering, forurensning. Det er Kriseutvalget for atomberedskap som vil gi pålegg om konsekvensreduserende tiltak ved en hendelse, også i situasjoner hvor det er stor usikkerhet Slike vurderinger vil være ut fra prinsipper om samfunnssikkerhet og føre var og vil kunne være omfatte evakuering selv om beregninger ikke tilsier skadelige doser til omgivelsene. e Det er videre Statens strålevern sin anbefaling at Rådmannen kontakter norske sikkerhetsmyndigheter for vurderinger når det gjelder sikring og sikkerhetssoner rundt IFE. I tillegg bør politiets syn innhentes da de er stedlig ledelse ved en ulykke/hendelse og dermed setter grenser for ferdsel inn og ut av området dersom det skulle skje en ulykke/hendelse. Vurderingene fra Fylkesmannen og Statens strålevern så langt gjelder kun et beredskapssenter, og ingen annen byutvikling eller andre arealplaner som Halden kommune måtte vurdere på området. Rådmannen oppsummerte med at det er Halden kommune som selv er ansvarlig for å gjøre en helhetsvurdering av risiko og sårbarhet i området. 172

173 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Anne-Marthe Bodal Bye Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2017/ Formannskapet 2017/ Utsendte vedlegg 1 Rapport fra EnviDan Momentum 2 Uttalelse fra Hovedsammenslutningene Medsaksbehandlere Stine Børstad Personal Juridisk betrakting rundt arbeidsmiljøloven kap. 16. Rokke avfallsanlegg - Fremtidig drift og organisering Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Prosessen om videre drifts- og organisasjonsformer startet i 2008 da avtalen med daværende driver av Rokke avfallsanlegg nærmet seg opphør. Det ble 2009 besluttet at kommunen skulle drifte Rokke videre som en kommunal enhet, men dette ble endret i 2011 hvor Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak vedtok at næringsdelen av Rokke skulle omdannes til et aksjeselskap. På grunn av flere omstendigheter ved driften av Rokke avfallsanlegg, ble alle planer om etablering av aksjeselskap og videre investeringer imidlertid satt på vent i 2013 i påvente av at Rådmannen skulle utrede og da etter hvert igangsette salg av rettighetene til å drive næringsdelen av Rokke. På grunn av salgstilbudenes karakter samt Rådmannens redegjørelse om formuesbevaringsprinsippet som innebærer at salgsprovenyet ikke kunne brukes til drift i kommunen, ble salgsprosessen avsluttet i 2016 og det ble besluttet at Rådmannen skulle vurdere utleie av næringsdelen opp mot å beholde den i fortsatt kommunal regi. Rådmannen har siden forrige vedtak fått ekstern bistand fra EnviDan Momentum AS til å vurdere de økonomiske konsekvensene av utleie opp mot fortsatt egenregi, og ved egne resurser vurdert de juridiske forholdende tilknyttet dette spørsmålet. Gjennomgangen som er foretatt viser at utleie av næringsdelen ved Rokke avfallsanlegg vil medføre tapte stordriftsfordeler og/eller en betydelig økning av kommunens risiko, samtidig som det er høyst usannsynlig at kommunen vil kunne oppnå en leiepris som kan gjøre utleie til et bedriftsøkonomisk fornuftig alternativ til fortsatt drift i egenregi. Etter Rådmannens vurdering bør arbeidet med utleie av Næringsdelen på Rokke avsluttes. Rådmannens innstilling: 1. Næringsdelen ved Rokke avfallsanlegg skal ikke leies ut. 173

174 2. Rådmannen utreder hvilken drifts- og organsisasjonsform som er best egnet for Rokke avfallsanlegg. Hvilken drifts- og organsisasjonsform som skal benyttes skal opp til ny politisk behandling. 3. Rådmannen gis fullmakt til å kjøpe gnr. 100, bnr 7. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Terje Lie, H, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Næringsdelen ved Rokke avfallsanlegg driftes inntil videre i kommunal regi. 2. Rådmannen utreder hvilken drifts- og organsisasjonsform som er best egnet for Rokke avfallsanlegg. Hvilken drifts- og organsisasjonsform som skal benyttes skal opp til ny politisk behandling. 3. Rådmannen utarbeider ved fremtidige tertialrapporter lønnsomhetsanalys som viser reel bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Alle relevante kostnader/avsetninger som tilhører området skal hensyntas så som: a. Reelle avskrivninger b. Finanskostnader c. Overhead/adm.kostnader d. Beregnet skatt/avgift e. Beregnet avsetning til etterdriftsfond En slik analyse vil gi politikere og administrasjon bedre grunnlag for vurdering av den videre drift og investeringspotensiale. Arve Sigmundstad, fremmet følgende endringsforslag til pkt 3 i Lies forslag: 3. Rådmannen utarbeider ved fremtidige tertialrapporter lønnsomhetsanalys som viser reel bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Ved votering ble det foretatt punktvis votering. For pkt 3 ble forslagene satt opp mot hverandre. Pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Pkt. 2 ble enstemmig vedtatt Pkt. 3 ble forslaget til Lie vedtatt mot 4 stemmer. (Ap og MDG) Vedtak: 1. Næringsdelen ved Rokke avfallsanlegg driftes inntil videre i kommunal regi. 2. Rådmannen utreder hvilken drifts- og organsisasjonsform som er best egnet for Rokke avfallsanlegg. Hvilken drifts- og organsisasjonsform som skal benyttes skal opp til ny politisk behandling. 3. Rådmannen utarbeider ved fremtidige tertialrapporter lønnsomhetsanalys som viser reel bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Alle relevante kostnader/avsetninger som tilhører området skal hensyntas så som: a. Reelle avskrivninger b. Finanskostnader c. Overhead/adm.kostnader d. Beregnet skatt/avgift e. Beregnet avsetning til etterdriftsfond En slik analyse vil gi politikere og administrasjon bedre grunnlag for vurdering av den videre drift og investeringspotensiale. 174

175 Saksutredning: Bakgrunn Rokkes historikk Rokke avfallsanlegg («Rokke») har vært i drift siden Anlegget ble frem til 2010 drevet av Kjell Harlem AS på oppdrag av Halden kommune. Da kontrakten med Kjell Harlem AS gikk ut i 2010, ble det besluttet at Rokke skulle overtas av kommunen, og drives som en kommunal enhet frem til endelig beslutning om fremtidig organisasjonsform. Tidligere politiske vedtak bestillingen Halden kommune har over lengre tid vurdert ulike modeller for organisering og drift av Rokke. På bakgrunn av kommunestyrets beslutning i forbindelse med budsjettvedtak for Halden kommune for 2015, ble det i 2015 og 2016 gjennomført en prosess for et potensielt salg av deler av driften på Rokke. Et sentralt formål med salg har vært å frigjøre kapital for å øke handlingsrommet til Halden kommune. En slik disponering av salgsprovenyet ville imidlertid innebære forbruk av kommunens egenkapital til dekning av driftsutgifter i strid med formuesbevaringsprinsippet. Ettersom et eventuelt salgsproveny på denne bakgrunn ville måtte gå direkte til kommunens investeringsfond, besluttet kommunestyret den 14. april 2016 (PS 2016/39) at utleie av deponirettighetene for næringsavfall ved Rokke skulle utredes som et alternativ til salg. På bakgrunn av innkommende bud besluttet kommunestyret 8. september 2016 (PS 2016/70) at salgsprosessen skulle avsluttes, og at prosessen med utleie skulle iverksettes. En eventuell leie eller salgstransaksjon må ha som formål å øke kommunens inntjening og/eller redusere kommunens risiko, og disse parameterne også må stå sentralt ved utredning av utleie av næringsdelen inkludert deponirettighetene ved Rokke som et alternativ til fortsatt drift i egenregi eller salg. Utredninger og arbeidsprosesser På bakgrunn Kommunestyrets vedtak 8. september 2016 har Rådmannen gjennomført ulike arbeidsprosesser for nærmere å utrede og klargjøre for utleie av Næringsdelen ved Rokke. Rådmannen har foretatt en sammenstilling og gjennomgang av sentrale avtaler, konsesjoner og andre vesentlige dokumenter for driften ved Rokke. Arbeidets hovedformål har vært å klarlegge potensielle juridiske strukturer for utleie, forberede informasjonsgrunnlaget for eventuelle leietakeres due diligence og identifisere sentrale risiki knyttet til utleie av Næringsvirksomheten. Rådmannen har også innhentet ekstern bistand fra EnviDan Momentum AS («Momentum») som har vurdert den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av eventuelt utleie av næringsdelen ved Rokke. Momentum har også beregnet Rokkes nåværende behov for etterdriftsfond. Gjennomgangen og resultatet av ovennevnte rapporter inngår i grunnlaget for denne innstillingen. Kommunens forhold til forurensningsloven Etter forurensningsloven 19 tredje ledd, jf. 30 første ledd plikter Halden kommune å ta i mot og samle inn husholdningsavfall og kloakkslam. Kommunen kan etter forurensingsloven 34 første ledd kreve inn gebyrer til dekning av kostnadene kommunen blir påført for å etterleve denne forpliktelsen, men uten at 175

176 gebyret overstiger kostandene ved ordningen. Denne delen av driften av Rokke avfallsanlegg vil i det følgende bli kalt «Selvkostområdene», og er tenkt å forbli i kommunal regi. All annen aktivitet som skjer på Rokke vil knytte seg til deponi og annen håndtering av næringsavfall (avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven 27 a andre ledd). Denne delen av virksomheten på Rokke er i det følgende kalt «Næringsdelen» og er den delen av virksomheten som skal vurderes leid ut. Den bedriftsøkonomiske lønnsomhetskalkylen Generelle investeringsbehov Uavhengig av hvem som driver videre på Rokke, vil det være behov for en rekke oppgraderinger, herunder må gjenvinningsstasjonen bygges om, sigevannet må utbedres, det må reinvesteres i anleggsmidler og deponi må utvides (antagelig allerede i 2018) og det må foretas avsetning i etterdriftsfond for eksisterende og fremtidige deponier. Rådmannen mottok 12. april 2017 en beregning fra Momentum som tilsier at kommunens etterdriftsforpliktelser for de tre eksisterende deponiene utgjør NOK Kostandene knyttet til etterdriftsfond for eksisterende deponier vil måtte dekkes av kommunen uavhengig av et eventuelt utleie av Næringsdelen. De samme gjelder i utgangspunktet for øvrige kjente oppgraderingsbehov. I den grad kjente oppgraderingsbehov forestås av en leietaker vil dette normalt medføre at kostandene går til fradrag i fremtidige leiebetalinger. Behovet for etterdriftsfond og forventede utgifter knyttet kjente oppgraderingsbehov vil på denne bakgrunn ha liten relevans for vurderingen av om Næringsdelen bør leies ut. Utleiealternativer Momentum avla sin rapport om økonomiske konsekvenser ved utleie av næringsvirksomheten ved Rokke avfallsanlegg 12. april Rapporten vurderer to aktuelle alternativer for hvordan Næringsdelen på Rokke kan leies ut. - Alternativ 1 innebærer at Halden kommune beholder alle ansatte, anleggsmidler og kontorbygg ved Rokke, og at ressursene blir leid ut til leietaker for bruk i Næringsdelen. - Alternativ 2 innebærer at Halden kommunes ressurser ved Rokke kun benyttes til Husholdningsrenovasjon, og at leietaker som driver Næringsdelen må skaffe egne anleggsmidler og ansatte. Alternativ 1 innebærer at Halden kommune fortsatt vil ha de samme kostnader som ved drift i egenregi. Kommunen vil ved dette alternativet også beholde risikoen for at kostnadene knyttet til utleie av personell og maskiner ikke øker mer enn den årlige leien. Ved alternativ 2 må leietaker selv besørge arbeidsoppgaver knyttet til Næringsdelen, og dette alternativet vil derfor i prinsippet muliggjøre nedbemanning ved kommunens gjenværende virksomhet. Momentums beregninger indikerer imidlertid at det fortsatt vil være behov for ca 5 hele årsverk knyttet til Husholdningsavfall, samt en tilnærmet lik maskinpark som ved alternativ 1. Dette innebærer at Halden kommune med alternativ 2 vil miste stordriftsfordeler som genereres ved felles drift av husholdning- og næringsrenovasjon. Denne smådriftsulempen gir i følge rapporten til Momentum en årlig kostnadsøkning på ca to millioner kroner, som må dekkes inn av kommunens renovasjonsabonnementer i samsvar med reglene om selvkost. I tillegg til smådriftsulempen bruk av Alternativ 2 vil medføre, vil utleie ved begge alternativer medføre følgende negative økonomiske konsekvenser. - Ny slamplate: Ved utleie av næringsdelen vil slamplaten måtte legges på et areal som krever større investeringer ettersom det arealet som allerede er opparbeidet for slamplate vil måtte leies ut. Dette fører til at kostandene for legging av ny slamplate vil bli høyere for kommunens virksomhet ved Remmen Renseanlegg, og dermed for kommunens abonnementer. 176

177 - Pukkverk: Dersom næringsdelen ikke leies ut, vil Rokke kunne ta ut stein til eget bruk fra det leide arealet. Et slikt steinuttak er beregnet å kunne medføre en besparelse for Halden kommune på NOK pr år. - Bruk av eget deponi: Ved utleie av Næringsdelen, vil Halden kommune måtte betale for all deponering av eget avfall og gateoppsop. Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsanalyse Medregnet forventede utgifter knyttet til kjente oppgraderingsbehov (men ikke etterdriftsforpliktelser), vil kommunen i følge Momentums beregninger fortsatt frem til 2024 kunne regne med et årlig resultat ved samlet drift av Rokke på 7 til 8 millioner kroner. Ved utleie vil resultatet av driften tilfalle leietaker, og Halden kommune vil i stedet for resultatet motta leiebetaling. På bakgrunn av dette bortfallet av et forventet positivt resultat og de øvrige negative økonomiske konsekvenser ved utleie som beskrevet ovenfor, er det beregnet at utleie kun vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt dersom: - Kommunen ved utleie etter alternativ 1 oppnår en årlig leiepris på minst 13,5 millioner; eller - Kommunen ved utleie etter alternativ 2 oppnår en årlig leiepris på minst 6 millioner; og - Leietaker forplikter seg til å dekke etterdriftsforpliktelser med 41,70 kroner per deponerte tonn. Momentum har gjennomgått budene kommunen mottok i forbindelse med den tidligere salgsprosess, og beregnet at det beste kjøpstilbudet representerer en betalingsvilje på NOK 3,2 millioner per år over en 10- årsperiode. Rådmannen er enig med Momentum i at det synes å være et vesentlig gap mellom den leiepris som må oppnås for at utleie skal være bedriftsøkonomisk forsvarlig og den forventede betalingsvilje hos potensielle leietakere. Momentums rapport om økonomiske konsekvenser ved utleie av næringsvirksomheten ved Rokke avfallsanlegg datert 12. april 2017 er vedlagt denne saksutredningen. Rådmnannen viser særlig til punkt 6 (fastsettelse av leienivå) og punkt 8 (oppsummering). Rådmannens vurdering Etter Rådmannens vurdering er det høyst usannsynlig at kommunen vil kunne oppnå en leiepris som kan gjøre utleie til et bedriftsøkonomisk fornuftig alternativ til fortsatt drift i egenregi. Risikofordeling ved utleie Utleie som virkemiddel for å redusere kommunens risiko Som beskrevet ovenfor vil utleie av Næringsdelen ved Rokke etter all sannsynlighet redusere Halden kommunes inntekter fra virksomheten. En reduksjon av inntektene kan imidlertid både forsvares og være fornuftig dersom Halden kommune gjennom utleie oppnår å redusere en betydelig del av den risiko dagens drift av Rokke medfører. I hvilken grad utleie av Næringsdelen vil påvirke Halden kommunes risiko knyttet til driften avhenger av den nærmere utforming av en eventuell utleieavtale, og da særlig i hvilken grad kommunen kan leie ut eller overdra de eiendeler, kontraktsposisjoner og andre innsatsfaktorene som foreligger. Innsatsfaktorer Etter å ha gått gjennom sentralt regelverk, avtaler og annen grunnlagsdokumentasjon har Rådmannen kommet frem til syv hovedgrupper med innsatsfaktorer som benyttes i Næringsdelen på Rokke. Med innsatsfaktor («Innsatsfaktor») menes de ressursene som brukes for å drifte Næringsdelen og dermed det som må leies ut eller overføres til en leietaker ved utleie av denne delen av virksomheten. Hovedgruppene med innsatsfaktorer fremkommer av følgende tabell: 177

178 Innsatsfaktor Beskrivelse av innsatsfaktoren Ansatte - Den fysiske og intellektuelle innsatsen menneskene gjør i Næringsdelen Konsesjon fra Fylkesmannen - Rett for driftsansvarlig til å deponere masser i forurensningsklasse 1-5. Grunnleieavtaler - Avtaler med grunneierne om rett til å drive avfallsanlegg på Rokke. Anleggsmidler - Anleggsmaskiner, kontorrekvisita og annet som er nødvendig for den daglige driften av Næringsdelen Bygningsmasse - Kontorbygg og andre bygninger/anlegg som er nødvendige for driften av Næringsdelen Leverandøravtaler - Avtaler med tredjeparter om leveranse av varer og tjenester til Næringsdelen Kundeavtaler - Avtaler med kundene som deponerer avfall på Rokke eller benytter seg av Næringsdelens andre tjenester. Håndtering av risiko Som nærmere beskrevet nedenfor innebærer alle Innsatsfaktorene en del risiko. Kommunen må ved en eventuell utleie være svært bevisst på hvordan avtalen med leietaker påvirker denne risiko. Ettersom Næringsdelen ikke er etablert som en egen organisasjon vil dette antakelig medføre en relativt kompleks avtalerettslig regulering. I hovedsak er det to måter utleieavtalen kan overføre risiko til leietaker på. Den ene måten er at leietaker trer inn som direkte ansvarlig overfor tredjepart i stedet for Halden kommune (for eksempel ved å overta arbeidsgiveransvaret, erverve anleggsmaskiner og tre inn som kontraktspart overfor kunder og leverandører). Ut fra et risikoperspektiv er dette den overføringsformen som klart er å foretrekke. En slik overføring av risiko vil i størst grad kunne skje ved bruk av det Momentum omtaler som alternativ 2, som igjen medfører tapte stordriftsfordeler på ca NOK 2 millioner. Dersom det ikke er mulig/ønskelig med en slik direkte overføring, vil risiko kunne bli overført ved at leietaker i leieavtalen påtar seg ansvaret for den aktuelle risiko overfor kommunen (for eksempel ved erklæringer om skadesløsholdelse). Dette blir dermed et forhandlingsspørsmål, og kommunen vil ikke være garantert at leietaker vil påta seg denne risikoen, noe som er en risiko i seg selv. Dessuten må det også antas at en leietaker som påtar seg risiko vil innkalkulere dette i leiesummen som vil føre til ytterlig reduserte inntekter for Halden kommune. Avhengig av hvilke garantier som etableres for å sikre leietakers forpliktelser vil en slik avtalebasert løsning innebære at kommunen fortsatt har risikoen for hvorvidt leietaker faktisk følger opp forpliktelsene og for leietakers eventuelle konkurs. Konsesjonen fra Fylkesmannen Konsesjonen fra Fylkesmannen oppstiller en rekke plikter for Rokke som driftsansvarlig, herunder særlig krav til etterdrift i 30 år etter avslutting av deponiet og krav om å hindre enhver form for forurensning. En leietaker som kun skal drive Næringsdelen på Rokke kan ikke tre inn som driftsansvarlig etter den eksisterende konsesjonen. Ansvaret for pliktene etter denne konsesjonen direkte ovenfor Fylkesmannen vil derfor også ved utleie forbli hos kommunen. Dersom leietaker skal drive Næringsdelen i medhold av kommunens eksisterende konsesjon, må risikofordelingen dermed reguleres detaljert i avtalen med leietaker. Dette kan bestå i at leietaker påtar seg ansvaret til å følge opp de pliktene som ligger i konsesjonen i den daglige driften. Kommunen vil imidlertid fortsatt ha risikoen for hvorvidt leietaker faktisk følger opp disse pliktene og for leietakers konkurs. Det kan oppstå vanskelige grensedragninger mellom hvilke plikter som tilligger leietaker og hvilke som tilligger kommunen som ansvarlig for husholdningsavfall. Et annet alternativ er å la utleieforholdet kun omfatte en rett for leietaker til å drive med næringsvirksomhet på Rokke, og derved forutsette at leietaker selv søker om en egen konsesjon. Leietaker blir i så fall driftsansvarlig for den delen av driften som leietakers egen konsesjon gjelder for, og overtar det formelle ansvaret overfor Fylkesmannen. Dette alternativet vil imidlertid skape vesentlig usikkerhet omkring prosjektet for potensielle leietakere, og vil antakelig være lite attraktivt i markedet. 178

179 Uansett hvilke av de to nevnte alternativer som benyttes, synes det urealistisk å tro at Halden kommune vil kunne overføre risikoen for faktisk etterdrift og forurensningsansvar til en leietaker. I praksis vil en leietaker antakelig kun forplikte seg til å foreta avsetninger til etterdriftsfond. Uavhengig av hvilke plikter leietaker eventuelt blir pålaget etter avtale og eventuell egen konsesjon, mener Rådmannen det er viktig å påpeke at Halden kommune i kraft av å være offentlig myndighet, vanskelig kan fraskrive seg alt ansvar vedrørende etterdriften, ettersom vi også selv i lang tid har drevet deponivirksomhet der. Unnlater leietaker å sørge for en trygg etterdrift, vil ikke Halden kommune ut fra rent moralske og politiske hensyn kunne snu ryggen til dette problemet. Ved å drifte dette selv, vil Halden kunne hele tiden ha kontroll på hva som deponeres og hvordan dette følges opp dra den tiden deponeringen skjedde frem til etterdriften er sluttført. Leverandøravtaler Av betydning for Næringsdelen har Rokke avfallsanlegg i hovedsak kun inngått to leverandøravtaler knyttet til levering av nedstrømstjenester og levering av teknologi til veiing av avfall som blir levert på anlegget. Etter Rådmannens vurdering bør leverandøravtalen for nedstrømstjenester (energiutnyttelse av avfall, som i dette tilfellet er restavfall, rivningstrevirke og impregnert trevirke), som knytter seg til kun Næringsdelen, i sin helhet overføres til leietaker. Denne avtalen innebærer imidlertid i begrenset grad risiko for kommunen, og effekten av overføringen antas derfor å være begrenset. For leverandøravtalen knyttet til veiing, som er inngått på vegne av både Selvkostområdene og Næringsdelen, vil ikke avtaleforholdet kunne overdras i sin helhet til leietaker. Dette innebærer at kommunen må inngå en avtale med leietaker om rett til å benytte seg av de tjenestene under avtalen. Kommunen vil da i tillegg til ansvaret ovenfor leverandøren pådra seg et utleieansvar for tjenesten til leietaker. Samtidig som kommunen får risikoen for leietakers manglende oppfyllelse. Grunneieravtaler Halden kommune leier i dag grunnen som er tenkt leid ut til en leietaker av fire ulike private grunneiere. Rokke har som leietaker av grunnen blant annet plikt til å betale leie for grunnen og å sørge for at deponiet ikke forurenser grunnen. For at en leietaker skal kunne drive Næringsdelen, må kommunen fremleie avtalen med grunneierne til leietaker. En fremleieavtale innebærer at kommunen gir fremleietaker rett til å benytte leieobjektet uten selv å tre ut av leieforholdet med utleier. Etter avtalene med grunneierne har Halden kommune rett til å overdra grunneieravtalen til et annet rettssubjekt så langt gjeldende regler tilsier dette, og kan dermed fritt fremleie leieavtalen. I utgangspunktet trenger ikke Halden kommune grunneierens godkjenning til en slik overdragelse. Rådmannen ønsker likevel å påpeke at en av grunneierne har indikert at vedkommende vil kreve reforhandlinger av avtalen ved et eventuelt fremleie. Den nærmere risikofordeling ved fremleie må reguleres i avtalen mellom Halen kommune og leietaker. Kommunen bør i størst mulig grad ta sikte på at leietaker påtar seg samtlige plikter kommunen har etter grunnleieavtalene (back-to-back). Rokke vil imidlertid uavhengig av hva som reguleres i avtalen med leietaker være ansvarlig ovenfor grunneierne. Dette innebærer at kommunen vil være ansvarlig overfor utleier dersom fremleietaker ikke betaler leie eller gjør skade på leieobjektet. Videre vil kommunen pådra seg et utleieransvar ovenfor fremleietakeren, og dermed en økt risiko sammenlignet med dagens situasjon. Anleggsmidler og bygningsmasse Anleggsmidlene og bygningsmassen er i bruk av både Næringsdelen og Selvkostområdene. Dette innebærer at eierretten til disse ikke kan overdras til leietaker. Leietakers eventuelle rett til å bruke disse Innsatsfaktorene (som beskrevet i Momentums alternativ 2) må dermed reguleres i leieavtalen. Dette vil i såfall innebære at Halden kommune pådrar seg et utleieansvar, og dermed en økt risiko sammenlignet med dagens situasjon. 179

180 Kundeavtaler Det er ikke inngått noen langsiktige kundeavtaler for Næringsdelen ved Rokke. Ved utleie av Næringsdelen vil forutsetningen være at leietaker skal inngå nye kundeavtaler og pådra seg risikoen for svingninger i markedet. I bytte mot inntektene fra kundeavtaler vil Halden kommune få en stabil leieinntekt. Dette vil redusere kommunens risiko for redusert etterspørsel og prisfall på deponering av næringsavfall. Hva kommunen potensielt vil motta i inntekter, er et forhandlingsspørsmål og en leietaker vil med stor sannsynlighet kreve at leien utgjør en bestemt prosentandel av egne inntekter. Blir dette utfallet, vil kommunen likevel beholde risikoen for svingninger i markedet. Ansatte I dag har Halden kommune 7 ansatte ved Rokke, og Halden kommune har for samtlige et arbeidsgiveransvar. Ved valg av alternativ 1, hvor Halden kommune leier ut maskiner og arbeidskraft til leietaker, vil kommunen fortsatt beholde arbeidsgiveransvaret for alle 7 ansatte. Ved bruk av alternativ 2, vil Halden kommune kun ha behov for 5 ansatte ved Rokke. Videre har Rådmannen vurdert en utleie av denne arten som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven Dette medfører at 2 ansatte har rett og plikt til å bli overført til ny driver av Næringsdelen (leietakeren). Halden kommune vil dermed i utgangspunktet få redusert antallet ansatte som kommunen har et arbeidsgiveransvar for. Fagforeningene er ikke enige i Rådmannens konklusjon og uttaler i sin redegjørelse om saken datert at dersom kommunen likevel krever at ansatte overføres til leietaker, vil arbeidstakerne kunne benytte seg av reservasjonsretten etter arbeidsmiljøloven Kommunen plikter i så fall å tilby de ansatte overføringen gjelder andre stillinger i kommunen. Dette vil medføre at kommunen mest sannsynlig ikke vil få redusert antallet ansatte kommunen har et arbeidsgiver ansvar for. Rådmannens vurdering Etter Rådmannens vurdering er det svært begrenset risiko kommunen kan overføre til en leietaker, samtidig som Halden kommune som utleier vil pådra seg ytterligere risiko. Rådmannen kan dermed ikke se at det økonomiske tapet Halden kommune mest sannsynlig vil lide ved utleie av Næringsdelen, vil kunne forsvares ved at kommunens risiki blir betydelig redusert. Rådmannen anbefaler ikke at Halden kommune leier ut Næringsdelen. Vurdering av utleie med tjenestekonsesjon Kommunestyret besluttet den 8. september 2016 (PS 2016/70) at Rådmannen også skulle vurdere utleie med tjenestekonsesjon. En tjenestekonsesjonskontrakt innebærer at Halden kommune leier ut rettigheter kommunen har til å drive en form for virksomhet til et eksternt rettssubjekt, og at kommunen kjøper de tjenestene kommunen selv trenger tilbake fra det eksterne rettssubjektet. Et slikt kjøpt vil bli ansett som en offentlig anskaffelse, jf. lov om offentlige anskaffelser 2. Overstiger kjøpet av slike tjenester kr ,-, vil anskaffelsen måtte behandles etter konsesjonskontraktforskriften 1-1 jf Dersom Halden kommune leier ut Næringsdelen av Rokke, må kommunen betale for å deponere avfall fra egen næringsvirksomhet. Overstiger kostnadene for et slikt kjøp kr ,- vil det bli aktuelt å inngå en slik tjenestekonsesjonskontrakt med leietaker. Det er ingen andre forhold ved utleie av kun Næringsdelen som gjør det mulig å inngå en tjenestekonsesjonskontrakt. 180

181 Videre arbeid og saksbehandling dersom Næringsdelen ikke besluttes utleid. Kjøp av gnr. 100 bnr. 7 Beslutter Hovedutvalget at Næringsdelen på Rokke avfallsanlegg ikke skal leies ut, anbefaler Rådmannen at tomten til Giske og Frode Mjølnerød gnr. 100, bnr. 7 skal kjøpes av Halden kommune. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at denne eiendommen har et stort potensial for uttak av stein til bruk i kommunens egen virksomhet. Dette vil føre til en årlig besparelse for Halden kommune pålydende kr ,-. Administrative oppgaver og oppgraderingsarbeid Det kreves en del videre arbeider ved Rokke. Anlegget må oppgraderes og de ansatte ved Rokke må følge opp de manglene som fremkommer av revisjonen fra Fylkesmannen (dette arbeidet er allerede i gang). Videre vil Rådmannen måtte etablere et etterdriftsfond, og jobbe aktivt med å utrede videre drifts- og organsisasjonsformer ved Rokke avfallsanlegg. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold x Juridiske forhold x Personalspørsmål x Organisasjonsspørsmål x Betydning for næringsutvikling x Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Generelt om de valgte kriteriene: Driften ved Rokke avfallsanlegg reiser en rekke spørsmål vedrørende ovennevnte kriterier som er gjennomgått i saksutredningen over. De økonomiske forholdende er ytterligere utredet i Momentums rapport som er vedlagt denne saken. Løsningsalternativer: 1. Næringsdelen på Rokke leies ut Utleie av Næringsdelen på Rokke vil høyst usannsynlig gi Halden kommune en leiepris som gjør at utleie vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt for Halden kommune, samtidig som kommunen ved en slik utleie vil måtte beholde eksisterende riski og pådra seg nye. Konklusjon Det er høyst usannsynlig at kommunen vil kunne oppnå en leiepris som kan gjøre utleie til et bedriftsøkonomisk fornuftig alternativ til fortsatt drift i egenregi. Et slikt påregnelig økonomisk tap vil heller ikke kunne forsvares ettersom kommunen ved utleie ikke vil få overført noen risiki, og samtidig vil pådra seg et utleieransvar. Rådmannen anbefaler derfor ikke utleie av Næringsdelen av Rokke avfallsanlegg. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen 181

182 12. april 2017 Økonomiske konsekvenser ved utleie av næringsvirksomheten ved Rokke avfallsanlegg 1 Halden kommune vurderer å leie ut næringsvirksomheten ved Rokke Avfallsanlegg Halden kommune har tidligere vurdert å selge Rokke Avfallsanlegg. Kommunestyret har vedtatt at dette ikke skal gjøres. Kommunen skal altså fortsatt være eier av eiendommen, men vurderer nå om driften av næringsvirksomheten skal leies ut til en privat aktør. Dette skal gjøres ved å tegne en leieavtale med en definert leieperiode, leienivå og eventuelt andre driftsmessige forpliktelser. Kommunen disponerer tomten gjennom festeavtaler med 5 ulike grunneiere. Festekontraktene ble inngått i 2011, med en løpetid på 10 år. Kommunen har videre en ensidig opsjon på forlengelse i ytterligere 10 år. Leieprisen indeksreguleres. EnviDan Momentum har fått i oppdrag å utarbeide en bedriftsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av følgende alternativ: - Alternativ 1 Husholdningsrenovasjon i egenregi på Rokke samtidig som de ansatte og maskinell leies ut til leietaker. Prognotiserte resultater i kapittel 3 nedenfor vil være identisk som ved dagens drift i egenregi. - Alternativ 2 Husholdningsrenovasjon i egenregi på Rokke uten annen aktivitet. Leietaker sørger selv for egen bemanning og egne maskiner. 2 Forutsetninger Prognosene for de to alternativene utarbeides med utgangspunkt i regnskapstall for Imidlertid er avskrivingstid for deponiet på Rokke korrigert og blir nå ferdig avskrevet i 2018, dette følger av at deponiet etter all sannsynlighet er fylt opp i løpet av Basert på samtaler i oppstartsmøtet og senere telefonmøte med kommunen er det videre forutsatt: - Brutto driftsutgifter fremover vil være på dagens nivå, men inflasjonsjusteres med 2,5 % årlig. o Ombyggingskostnad gjenvinningsstasjon på kr er lagt til regnskapet for o Sigevannskostnad på kr er lagt inn for hvert år fremover. - Leietaker overtar drift av hele deponiet, og kommunen må fremover betale for deponering av egne fraksjoner. - I alternativ 1 fordeles kostnader til maskiner og personell forholdsmessig mellom husholdning og leietaker basert på fordelingsnøkler fra I alternativ 2 fordeles ikke kostnader for maskiner og personell, men tas av husholdningsrenovasjon alene. Det er forutsatt lik maskinpark som i dag og 5 hele årsverk. - Det investeres kr i utvidelse av deponi i 2018 i begge alternativene. - Reinvesteringer av utrangert materiell fra og med 2019 er forutsatt til kr hvert 4. år i begge alternativene og kr årlig i alternativ 1 og kr årlig i alternativ 2. - Kostnader til etterdriftsfond inngår som en del av driftskostnadene i begge alternativene. Det er naturlig at kommunen har ansvar for etterdriftskostnadene. Fremover bør det i begge alternativene tas høyde for at utleiers forurensing vil føre til en fremtidig kostnad for kommunen, som igjen medfører en høyere leiepris. - Det er i begge alternativene lagt inn en investering på nytt administrasjonsbygg på Rokke. 3 Prognose for husholdnings- og næringsrenovasjon ved alternativ 1 I dette alternativet er det forutsatt at alle ansatte på Rokke fortsetter i stillingene sine, med ansettelsesforhold i Halden kommune, og blir leid ut til leietaker sammen med maskinell og kontorbygg. Dette alternativet er nesten likt med dagens drift av Rokke avfallsanlegg. Eneste forskjell er at det er en ekstern part som nå vil ha ansvar for næringsdelen i stedet for kommunen selv. Derfor vil resultatene for husholdningsdelen av Rokke bli tilnærmet lik som tidligere. I forhold til endring av resultat på næringsdelen vil det avhenge av leieprisen. I beregningene nedenfor EnviDan Momentum AS Blindernveien 5 Telefon post@envidanmomentum.no Org.nr. NO MVA 0361 Oslo 182

183 12. april 2017 har vi prognostisert fremtidig overskudd i næringsdelen hvis Rokke drives av kommunen selv, dette for å vise hvor stort overskudd man går glipp av ved evt. utleie. Ved utleie tar kommunen tar all risiko for at kostnader kan øke mer enn forventet og at aktivitetsnivået til leietaker kan endres. Kommunen bør dermed kompenseres for dette. I tillegg må en andel av det forventede overskuddet skissert nedenfor inngå i leieprisen. En leietaker vil nok hevde at forventet overskudd er høyst usikkert og dermed være lite villig til å betale «full pris» for dette siden det da er leietaker som sitter på risikoen for om det inntreffer eller ikke. Overskuddene i 2016, 2017 og 2018 er lavere enn fremover på grunn av ekstraordinære avskrivinger på deponiet. Fremover forventes overskudd på næringsaktiviteten å ligge mellom syv og åtte millioner kroner ved drift i egenregi. EnviDan Momentum AS Blindernveien 5 Telefon post@envidanmomentum.no Org.nr. NO MVA 0361 Oslo 183

184 12. april Prognose for husholdningsrenovasjon ved alternativ 2 Her er det lagt opp til at Rokke ikke skal drive med annet enn husholdningsrenovasjon. Det er estimert et behov for fem hele årsverk og tilnærmet lik maskinpark som i alternativ 1. Halden kommune vil ikke ha noen kostnader knyttet til næringsrenovasjon og leietaker. Leietaker må selv dekke alle sine kostnader og sørge for egen bemanning og finansiering til nye driftsmidler. Halden kommune mister dermed de stordriftsfordelene som de har i dag ved felles drift av husholdning- og næringsrenovasjon. Denne smådriftsulempen gir en årlig kostnadsøkning på nesten to millioner kroner, som må dekkes inn av kommunens renovasjonsabonnenter. Oversikt nedenfor viser hvor mye husholdningsdelen av Rokke belaster kommunens selvkostregnskap for husholdningsrenovasjon. Det er differansen mellom oversikten for husholdningsrenovasjon i alternativ 1 og 2 som viser kostnadsøkningen på nesten to millioner kroner. Foruten denne kostnadsøkningen er det usikkert hvordan de resterende 2,95 årsverkene på Rokke skal behandles når det kun er behov for 5 årsverk. På kort sikt må det antas at Halden kommune fortsatt må lønne disse. Se for øvrig kapittel 5 for andre «ulemper». 5 Andre økonomiske betraktninger ved utleie av næringsdelen Kommunen har planlagt en rekke tiltak for Rokke avfallsanlegg som vil påvirke både fremtidige investeringer og drift hvis kommunen fortsetter å drive næringsrenovasjon i egenregi og gjennomfører tiltakene. Etablering av pukkverk og bruk av eget deponi kan ikke realiseres samtidig som næringsdelen av Rokke leies ut. Investering i ny slamplate vil bli dyrere ved utleie enn drift i egenregi. Merk at disse tiltakene ikke er inkludert i alternativene ovenfor på grunn av at de enten er vanskelig å tallfeste eller er utenfor områdene for husholdning- og næringsrenovasjon. Det største tiltaket er utvidelse av deponiet. Investeringskostnader til den første utvidelsen i 2018 tas av kommunen. For den neste nødvendige utvidelse, som forventes å komme rundt 2024, er det ikke vurdert hvem som skal ta kostnaden. Dersom kommunen foretar utvidelsen vil leietaker få et større inntektspotensial og kommunen må bli kompensert for dette i form av økt leie. I 2018 vil investering for utvidelse av deponiet på kr gi ca tonn ny deponikapasitet. Hvis det legges til grunn lik gjennomsnittspris på deponert masser fremover som i dag,130 kroner per tonn, vil investeringen i 2018 gi kommunen en forventet inntekt på 18,2 millioner kroner. Ny slamplate vil muliggjøre mellomlagring av slam på Rokke i stedet for i Drammen slik det gjøres i dag. Dette kan medføre en kostnadsbesparelse for selvkostområdet avløp. Investeringen vil gjennomføres uavhengig av hvilket alternativ kommunen velger. Dette vil ikke ha stor innvirkning på renovasjonsgebyret, og er derfor ikke priset inn i alternativene. Ved drift av næringsvirksomheten i egenregi kan slamplaten plasseres i et område der infrastrukturen er tilrettelagt for dette. Dersom kommunen velger å leie ut næringsvirksomheten på Rokke avfallsanlegg, enten gjennom alternativ 1 eller 2, vil slamplaten måtte plasseres i et område som krever høyere investering i infrastruktur som bunntetting, sigevannsoppsamling etc. Det er selvkostområdet avløp som vil oppnå besparelsen ved EnviDan Momentum AS Blindernveien 5 Telefon post@envidanmomentum.no Org.nr. NO MVA 0361 Oslo 184

185 12. april 2017 investering i slamplate i form av lavere fremtidig avløpsgebyr. Dersom kommunen velger å leie ut medfører dette at det blir dyrere for avløpssabonnentene enn dersom næringsvirksomheten driftes i egenregi som i dag. Etablering av Pukkverk ved utvidelse av deponiet kan gi en årlig besparelse for Halden kommune på kr ved at kommunen får lavere kostnader til kjøp av stein. Denne tapte besparelsene ved utleie av deponiet er utenfor gebyrområdene for selvkost, men må like fullt tas med i betraktningen ved fastsettelsen av leienivå. Bruk av eget deponi er ikke lenger mulig siden leietaker disponerer hele deponiet. Kostnader til deponering av kommunens eget avfall, gateoppsop, husholdningsavfall og som i dag kan deponeres vil få en høyere pris når det må deponeres et annet sted eller hos den private leietaker av Rokke. Næringsvirksomheten på Rokke har historisk gått med solide overskudd og vil som næringsprognosen i alternativ 1 viser sannsynligvis også gjøre det i årene som kommer. Ved utleie vil ikke Halden kommune lenger ha dette overskuddet og må følgelig få dette kompensert i leieavtalen. 6 Fastsettelse av leienivå Fastsettelse av leienivå vil i utgangspunkt være en forhandling mellom to uavhengige parter. Kommunen og en potensiell leietaker kan likevel ha ulike utgangspunkt for å vurdere leienivået. Vi vil nedenfor redegjøre for noen av forskjellene og gjøre en antakelse av ulike leienivå. 6.1 Fra kommunens ståsted I Alternativ 1 vil kommunen fortsatt ha den samme kostnadene som før. Kostnadene bør derfor dekkes fullt ut gjennom leieavtalen. Kommunen sitter på risikoen for at kostnadene vedrørende utleie av personell og maskiner ikke øker mer enn den årlige leien. I alternativ 2 overtar leietaker disse kostnadene, slik at de ikke skal inkluderes i leien. Merk at dette også forutsetter at leietaker betaler festeavgiftene. I motsetning til husholdningsrenovasjon er næringsrenovasjon ikke underlagt retningslinjene for selvkost. Næringsrenovasjon kan derfor være en inntektskilde for kommunen. Næringsvirksomheten for Rokke avfallsanlegg har i flere år gått med solid overskudd og prognosen over viser at den også ventes å gjøre det i årene som kommer. Dersom kommunen skulle velge å leie ut næringsvirksomheten vil derfor kommunen miste en inntektskilde til kommunekassa. Det er derfor naturlig å anta at kommunen ønsker å bli kompensert for dette i form av leieinntekter. Leietaker sitter på risikoen for om overskuddet inntreffer eller ikke. Inntektene og overskuddet er i stor grad avhengig av antall tonn deponert avfall. Dette overskuddet bør deles mellom kommunen og leietaker. Vi har forutsatt at overskuddet deles likt 60/40 og 50/50 mellom kommunen og leietaker i henholdsvis alternativ 1 og 2. Kommunens økte andel i alternativ 1 kan ses på som en kompensasjon for at kommunen sitter på kostnadsrisikoen og at kommunen ved drift i egenregi kunne ha fått hele overskuddet selv. I alternativ 2 er kommunens andel redusert fordi leietaker overtar kostnadsrisikoen. Den delen som tilfaller leietaker er kompensasjon for risikoen leietaker sitter på dersom aktivitetsnivået og derav antall tonn deponert blir lavere enn antatt. Ved alternativ 2 mister kommunen stordriftsfordeler ved at maskiner og personell jobber både med husholdning- og næringsrenovasjon. Som prognosen for alternativ 2 på forrige side viser utgjør denne negative synergien ca. kr. 2 millioner. Merk at dette beløpet vil måtte betales av innbyggerne gjennom økt renovasjonsgebyr siden kommunen etter forurensingsloven 34 må ha 100 % kostnadsdekning på husholdningsrenovasjon. Fastsettelse av årlig leie Prognose 2019 Alternativ 1 Alternativ 2 Andel Leie Andel Leie Estimerte driftskostnader % % 0 Estimert resultat/overskudd % % Neg. synergi husholdn.renovasjon % % Tiltak - Etablering pukkverk % % Årlig leie «Tiltak - Etablering av pukkverk» utgjør kr ,- i årlige besparelser for kommunen utenfor selvkostområdet. Ved utleie mister kommunen denne besparelsen, mens leietaker kan selge pukket med fortjeneste. 6.2 Fra leietakers ståsted Ved at tomten leies av kommunen gjennom festekontrakter kan utleie i form av alternativ 2 til en viss grad sammenlignes med det planlagte salget av næringsvirksomheten som ble forkastet av kommunen. EnviDan Momentum AS Blindernveien 5 Telefon post@envidanmomentum.no Org.nr. NO MVA 0361 Oslo 185

186 12. april 2017 En leietaker vil ønske å minimere risikoen for antall tonn deponert. Det gjøres ved at majoriteten av leiebeløpet over leieperioden knyttes opp mot antall tonn deponert. Dette reduserer nedsiderisikoen til leietaker dersom etterspørselen etter deponitjenester fra Rokke avfallsanlegg skulle bli lavere. Budgiver 1 tilbød kommunen kr 25 millioner ved overtakelse. Budgiver 2 tilbød kr 2 millioner ved overtakelse og ytterligere kr 3 millioner ved godkjent utvidelse av deponi. Budgiver 1 betaler kr ,- årlig for leie av lagring/behandlingsareal. For eksisterende depotkapasitet tilbød begge kr 50,- per tonn deponert. Dersom man forutsetter gjenværende kapasitet på tonn hvorav deponeres årlig utgjør dette inntekter på kr ,- årlig for kommunen. Annualisert over en 10 års periode utgjør budene kr 3,2 millioner (25/10 + 0,2 + 0,5) og kr 1 millioner (5/10 + 0,5) for henholdsvis budgiver 1 og budgiver 2. Når eksisterende deponi er ferdig utnyttet vil budgiver 1 betale kr 12,- per tonn deponert, mens budgiver 2 betaler 10 % av omsetningen av masser til nytt deponi. Det er derfor rimelig å anta at inntektene til kommunen vil reduseres når eksisterende kapasitet er utnyttet. Sammenligner vi regnestykkene fra kommunens ståsted over med budene i salgsprosessen er det et gap mellom hva kommunen forventer og hva en leietaker har indikert at han er villig til å betale. 7 Etterdrift Halden kommune har per i dag ikke avsatt midler til etterdrift av deponiet på Rokke avfallsanlegg. Kommuner er ansvarlig for avslutning og tilhørende etterdrift av avfallsdeponier som er kommunalt eid. Med avslutning av et deponi menes tiden fra all deponering av avfall opphører og frem til deponiet er tildekket og godkjent avsluttet av Fylkesmannen. Med etterdrift menes tiden fra godkjent avslutning og frem til det tidspunkt deponiet, i henhold til Fylkesmannens vurdering, ikke lenger kan medføre skadevirkninger på miljøet og menneskers helse (Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr M-258). Dette innebærer at kommunen også har ansvaret for perioden hvor eventuell leietaker benytter deponiet og må få dette dekket inn gjennom leieinntekten. I følge avfallsforskriften 9-10 er det et krav om at deponi skal ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen og avfallsforskriften 9-15 kan oppfylles i en periode på minimum 30 år, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren (Veileder om krav til finansiell garanti for avfallsdeponier TA-2150). Dette gjelder også for utgifter knyttet til å hindre miljøproblemer fra tidligere tiders avfallsdeponering. Det kan for eksempel være fjerning av forurensede masser, tildekking av strandsonen, tildekking av deponi, avskjæring av overflatevann, utbedring av utslippsledninger og opprydding som er knyttet til tidligere avfallshåndtering. EDM har foretatt beregninger på dagens deponi på Rokke som kommunen har etterdriftsforpliktelsene for. Forpliktelsene fra 1968 frem til 2017 beløper seg til kr Dersom vi beregner forventet forpliktelse, delt på beregnet tonnasje deponert blir utfallet slik: / = 41,70 kroner per tonn deponert. Dette innebærer at en eventuell leietaker også bør dekke etterdriftsforpliktelse for nye tonn deponert på nye deponier på Rokke. Det er sannsynlig at etterdriftskostnaden vil bli lavere enn overnevnte tonnpris grunnet avfallets sammensetning og øvrige stordriftsfordeler gjennom å ha tre avsluttede deponier. 8 Oppsummering Som det fremkommer av denne rapporten tjener Halden kommune godt på å drive næringsrenovasjon i egenregi. Den bedriftsøkonomiske lønnsomhetsanalysen gir et forventet årlig overskudd på mellom 7 og 8 millioner for næringsvirksomheten på Rokke avfallsanlegg. I alternativ 2 vil husholdningsrenovasjon få nesten to millioner i økte kostnader siden stordriftsfordelene ikke lenger eksisterer. Det knyttes i tillegg stor usikkerhet til hvordan utgiftene til de 2,95 årsverkene som kan bli overflødige skal behandles. Ved utleie vil det bli dyrere for avløpsabonnentene siden investeringene i ny slamplate vil bli høyere enn dersom kommunen driver Rokke avfallsanlegg i egenregi. Utvidelse av deponi og etablering av pukkverk kan heller ikke gjennomføres av kommunen ved utleie. Imidlertid kan det tenkes at leietaker gjør dette og at det kan prises inn i leieprisen. Ved utleie av næringsaktivitet på Rokke avfallsanlegg unngår kommunen usikkerhet i forhold til fremtidig positiv kontantstrøm, ved en god leiepris vil det kunne være et godt alternativ for kommunen. Dog må det antas at en profesjonell leietaker vil prise inn usikkerheten i sine estimater og at det dermed kan være vanskelig å oppnå like høye leieinntekter som prognosene for næringsresultat i egenregi tilsier. EDM er godt kjent med beregningene i Rokke avfallsanlegg. Notatet belyser at årlig leiepris må være ca. 13,5 millioner for alternativ 1, og 6 millioner for alternativ 2, samt 41,70 kroner per deponerte tonn til dekning av fremtidige EnviDan Momentum AS Blindernveien 5 Telefon post@envidanmomentum.no Org.nr. NO MVA 0361 Oslo 186

187 12. april 2017 etterdriftsforpliktelser. I alternativ 2 må leietaker selv dekke driftskostnader. I budene kommunen fikk er det beste kjøpstilbudet på 3,2 millioner per år over en 10-årsperiode. Hvis kommunen ikke oppnår slike leiepriser er EDMs anbefaling at Halden kommune drifter Rokke avfallsanlegg i egen regi som i dag og utnytter stordriftsfordelene som kommunen kan oppnå. Dette gjør kommunen ved å investere i infrastruktur på anlegget som gir lavere kommunale avgifter på renovasjon og avløp enn ved utleie, samtidig som kommunekassen får et større overskudd fra Rokke per år, enn ved å leie ut næringsaktiviteten. EnviDan Momentum AS Espen Starheim Raymond Haga Martin Brenne Administrerende direktør Konsulent Prosjektleder EnviDan Momentum AS Blindernveien 5 Telefon post@envidanmomentum.no Org.nr. NO MVA 0361 Oslo 187

188 188

189 189

190 190

191 191

192 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Åsmund Bråtekas Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Utsendte vedlegg Brev fra Advokatfirmaet Wikborg Rein, datert 28. mars 2017 Fullmakt til å ta ut søksmål Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å ta ut søksmål mot Sykehuset Østfold for å avklare eiendomsretten til gnr. 66 bnr. 811 i Halden kommune. Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune takket nei til tilbud fra Sykehuset Østfold om å kjøpe Søsterveien 1, 3, 5, 7 og 9 til markedspris i 2011/2012. Etter søk i arkivet ble rådmannen gjort kjent med at det forelå et vedtak, i forbindelse med omordningen av fylkeskommunen i Vedtaket gjaldt tilbakeføring av eiendommen dersom fylket nedlegger de institusjoner som ble overført som følge av reformen. I 2013 mente rådmannen at forutsetningene i vedtaket skal fullbyrdes og anmodet Sykehuset Østfold om vederlagsfri tilbakeføring av eiendommene i Søsterveien. Sykehuset Østfold avviste kravet. Rådmannen ba om nytt møte på bakgrunn av tilbakeføringsklausulen og det urimelige i at skattebetalerne i Halden skulle betale for bygningene i Søsterveien to ganger. Rådmannens oppfatning var, og er i 2017, at Helseforetaket ikke har bedre rett til eiendommene enn det fylkeskommunen hadde (før helseforetaksreformen i 2002). Det var enighet i møte mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold at tilbakeføringsklausulen gjelder. Rådmannen fremførte synspunkter om at Sykehuset hadde unnlatt å overholde opplysningsplikten med hensyn til tilbakeføringsklausulen, og at Sykehuset var klar over at den eksisterte. Rådmannen fremførte videre i møtet at bygningene var oppført på Halden kommunes eiendom flere år før vedtak om omordningen fant sted i 1963, og at rådmannen anser gnr. 66 bnr. 811 som Halden kommune sin eiendom. Sykehuset Østfold redegjorde at de ønsket å avhende nevnte eiendommer for å reinvestere midlene i personalboliger i forbindelse med nytt sykehus på Kalnes, alternativt å sette boligene i Søsterveien i stand til personalboliger, eventuelt kunne annen bruk være aktuell. Halden 192

193 kommune mente at klausulen skulle vært fullbyrdet allerede da driften av Halden sykehus opphørte. I brev til Sykehuset Østfold, datert , skriver rådmannen at tilbakeføringsklausulen skal gjøres gjeldende og ber på nytt om vederlagsfri tilbakeføring av eiendommene. Sykehuset Østfold svarte på nevnte brev , og meddelte beslutning om at eiendommene i Søsterveien ikke lenger var til salgs. 16. januar 2014 ba rådmannen om et møte der saken skulle gjennomgås. 14. mai 2014 ble det gjennomført møte mellom Sykehuset Østfold og Halden kommune. Det ble ikke tatt beslutninger i dette møtet, men Halden kommune varslet at det ville bli vurdert å ta ut søksmål for å prøve saken rettslig, hvis man ikke kom til enighet. På disse snart tre årene har ikke saken beveget seg i noen retning. Bygningene forfaller og er skjemmende i et ellers fint boområde. Halden kommune er forøvrig selvmotsigende leietaker i en av boligene i Søsterveien, og i deler av Halden Sykehus bygningskropp. Rådmannen gikk på nytt i dialog med Sykehuset Østfold i form av et møte mellom partene 19. januar i år. Møtet førte ikke til noe. Sykehuset ble forelagt et utkast til «Erklæring om utsatt foreldelse». Etter purring meldte SiØ tilbake at det må fremgå av referatet at SiØ ikke tok stilling til om de ville signere på forslaget. Det kan mulig komme spørsmål om tilbakeføringsklausulen kan anses som foreldet per 14. mai 2017 (14. mai er en søndag). Kommunen bør derfor inngi en stevning før dette. Det er gjort en full gjennomgang av Halden kommunes rett i forhold til vedtak i det særskilte fylkesting i 1963 om «Omordning av fylkeskommunen». Da møtet 19. januar ikke førte fram mener rådmannen at det nå må tas ut søksmål. Wikborg Rein advokatfirma as har på vegne av Sykehuset Østfold tilskrevet Halden kommune, 28. mars Wikborg Rein mener at Halden kommune ikke har rettigheter i eiendommen gnr. 66 bnr. 811 og avslutter brevet med at «det er viktig for Sykehuset Østfold at denne saken avsluttes raskt slik at det heller kan fokuseres på verdiskapningen et slikt salg vil gi for sykehuset». Brevet ligger vedlagt. I «Reglement for politiske organer og delegering i Halden kommune» kapittel 4 punkt 1.2 har rådmannen fullmakt til, i samråd med ordføreren, forberedelse til å ta ut stevning. Saken anses som prinsipiell, ut fra samme reglements kapittel 5. På denne bakgrunn ber rådmannen om fullmakt til å ta ut søksmål mot Sykehuset Østfold. 193

194 WIKBORG IREIN Halden kommune Sendt per e-post til: Vår ref.: Deres ref.: Ansvarlig advokat: tr/ Ingrid K. Høstmælingen Oslo, 28. mars 2017 Krav om tilbakeføringsrett - kommune Eiendommen gnr. 66 bnr. 811 i Halden 1 INNLEDNING Vi viser til tidligere korrespondanse mellom Halden kommune, org. nr ("Halden kommune"), og Sykehuset Østfold HF, org. nr ("Sykehuset Østfold"), vedrørende Halden kommunes krav om tilbakeføringsrett for boligene Søsterveien 1,3,5,7 og9, del av gnr.66 bn. 811 i Halden kommune ("Sykehusboligene"). Vi bistår Sykehuset Østfold i saken og vi ber om at fremtidig korrespondanse i saken blir rettet til undertegnede. Sykehuset Østfold er, som de tidligere har kommunisert, av den oppfatning at Halden kommune ikke har et juridisk krav på vederlagsfri tilbakeføring av Sykehusboligene. Sykehuset Østfolds standpunkt begrunnes nærrnere i det følgende. 2 SAKENS FAKTISKE SIDE Sykehusboligene ble opprinnelig oppført av Halden kommune. I forbindelse med overdragelse av sykehuseiendommer fra kommunene til fflkeskommunene i ble imidlertid Sykehusboligene overført til Østfold fulkeskommune. I denne forbindelse fattet Østfold fylkesting følgende enstemmige vedtak i sak nr Omordning av fylkeskommunen: "Det er enforutsetning at grunnenfor de institusjoner somfylket skal overtafølger med i overdragelsen. Hvis fylket nedlegger en ellerflere av de overtatte institusjoner og ikke skal bruke eiendomínen til fylkeskommunale formål, går vedkommende eiendom med gntnn tilbake til den tidligere eierkommune uten erstatning. Dog skal eventuelle utvidelser eller påkostninger refunderes fulket etter talæt." Wíkborg Rein Advokatfirma AS. lnternationãl Law F rm L Vl ó oslo Kronprinsesse l.4iirthas plass 1 ' PO Box 1513 V kô, NO-0117 Oslo ' Tel OO. Org. No. NO MVA ' oslolôwlnô Bergen Tel AO bergen@wr.no London Iel t O3OO l0ndon@wr.no s ngapore Tel singapore@wr.no shðnghai Tel otol 194

195 \MIKBORG IREIN srde I 't / ble Sykehusboligene overdratt videre fra Østfold fylkeskommune til staten ved regionale helseforetak som ledd i reorganisering i forbindelse med ny helseforetakslov, og Sykehusboligene er i dag eid av Sykehuset Østfold. 3 SAKENS JURIDISKE SIDE Tilbakeføringsretten som ble vedtatt av Østfold fylkesting i 1963 innebar en rett for Halden kommune til å overta fast eiendom på et senere tidspunkt. En slik rettighet er i dag omfattet av lov om løysingsrettar av 9. desember 1994 ("Løsningsloven"), som gjelder løsningsrett i fast eiendom. Løsningslovens $ 1 definerer løsningsrett som"den rett nokon har til å overta einfost eigedom seinare, når eigedomen likevel skiftar eigar, eller til eit annq tidspunkt", og kommer dermed til anvendelse for dette forholdet. Løsningsloven kommer til anvendelse selv om løsningsretten til Sykehusboligene ble stiftet før loven trådte i kraft. Før Løsningsloven trådte i kraft inneholdt ikke regelverket noen lengstetid for løsningsretter, men i Løsningsloven ble det inntatt en maksimal og ufravikelig lengstetidpä2í är i lovens $ 6. Etter overgangsreglene i Løsningsloven $ 23 skal også løsningsretter stiftet før lovens ikrafttredelse ha en lengstetid pã25 âtr, men likevel slik at disse tidligst faller bort 20 år etter at loven trådte i kraft. Løsningsloven trådte i kraft 1. juli 1995, og alle løsningsretter som har blitt stiftet før 1. juli I 990 falt dermed bort den I. juli Dette inkluderer også tilbakeføringsretten til Sykehusboligene. Ettersom vilkåret for Halden kommunes løsningsrett, som var at institusjonen i Sykehusboligene ble nedlagt og at eiendoírmen ble brukt til annet enn fulkeskommunale formåi, ikke hadde inntruffet per 1. juli 2015 bortfalt dermed også tilbakeføringsretten fra dette tidspunktet. På denne bakgrunn er Sykehuset Østfold i sin fulle rett til å selge Sykehusboligene til en tredjepart uten at dette utløser noen form for rettigheter for Halden kommune. 4 AVSLUTNING Vi ber om en snarlig bekreftelse fra Halden kommune på enighet om det ovenstående, senest iruren tre uker fra dags dato, slik at Sykehusboligene kan bli lagt ut for salg i markedet. Det er viktig for Sykehuset Østfold at denne saken avsluttes raskf slik at det heller kan fokuseres på verdiskapningen et slikt salg vil gi for sykehuset. Med vennlig hilsen WIKBORG REIN ADVOKATFIRMA AS K. Høstmælingen L, _V t'7 s