Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ved innledningen av møtet vil det bli gitt en presentasjon av virksomheten til Drivhuset Østfold v/daglig leder Solveig Østby Vitanza. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2016/20 PS 2016/21 PS 2016/22 PS 2016/23 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2016/1 Budsjett Fylkesmannens behandling 2015/3366 PS 2016/24 Økonomirapport pr. januar 2016/812 PS 2016/25 Avslutning av 11 investeringsprosjekt 2009/1198 PS 2016/26 Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - Årsmelding 2015 PS 2016/27 PS 2016/28 PS 2016/29 Nye regler i tomtefesteloven - engangsløft av festeavgift Bergheim demenssenter - fremtidig bruk av Karrestad - omsorgsboliger, fremdrift 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune / / / /11 Side nr. Anne-Kari Holm varaordfører Side2

3 PS2016/20Godkjenningavinnkalling PS2016/21Godkjenningavsaksliste PS2016/22Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2016/23Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utsendte vedlegg Budsjett Fylkesmannens behandling Sammendrag av saken: Fylkesmannen skal i henhold til kommunelovens 60 gjennomføre lovlighetskontroll av Halden kommunes årsbudsjett. Fylkesmannens behandling av budsjett 2016 fremgår av brev datert Brevet oversendes kommunestyret til orientering. Fylkesmannen har fattet følgende vedtak: «Fylkesmannen har kommet til at det ikke er forhold som tilsier at vedtaket i sak 2015/154 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om opptak av startlån på kroner i Husbanken, og vedtak om opptak av lån til investeringsformål med kroner.» Side5

6 Halden kommune Postboks HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2015/ Vår ref.: 2015/ BOV Vår dato: Halden kommune årsbudsjett 2016 og økonomiplan Halden kommunes årsbudsjett for 2016 ble vedtatt av kommunestyret i møte 17. desember 2015, i sak 2015/154, mens økonomiplan for perioden ble vedtatt i samme møte, i sak 2015/155. Fylkesmannen skal gjennomføre lovlighetskontroll av det vedtatte årsbudsjettet med hjemmel i kommuneloven 60. Det vises også til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Fylkesmannen har imidlertid også vurdert økonomiplanens innhold i tilknytning til behandlingen av budsjettet. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen har kommet til at det ikke er forhold som tilsier at vedtaket i sak 2015/154 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om opptak av startlån på kroner i Husbanken, og vedtak om opptak av lån til investeringsformål med kroner. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Godkjenning av låneopptak er vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 50. Bakgrunnen for at Halden kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til at kommunen avla regnskapet for 2011 med regnskapsmessig underskudd og med vedtak om inndekning av underskuddet ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt. Kommuner som blir underlagt betinget kontroll blir registrert i et sentralt register ( Halden kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et årsregnskap der det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 er dekt inn fullt ut. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. Fylkesmannen viser til vårt brev til Kommunaldepartementet datert 1. august 2012 om innmelding i ROBEK. Brevet er sendt til Halden kommune som kopiadressat. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no Side6

7 2 1. Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjettet for Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balanseregnskapet pr. 31. desember 2015: Balanse pr. 31. desember % av sum driftsinntekter 2015 (1000 kr.) Halden Østfold ( ) Landet u/ Oslo ( ) Lånegjeld ekskl. pensj.forpl ,4 97,6* 98,0* Fondsmidler ,1 11,2 16,7 Herav disposisjonsfond ,4 3,4 5,2 Regnskapsmessig over- /underskudd ,8-0,8 0,1 *konserntall Dataene ovenfor er basert på foreløpig regnskap for 2015 for Halden. Balanseregnskapet pr. 31. desember 2015 viser et akkumulert regnskapsmessig merforbruk på 253,7 millioner kroner. Netto merforbruk er sammensatt av akkumulert merforbruk fra 2011, 2012 og 2013 på til sammen 269,9 millioner kroner og et mindreforbruk på 16,2 millioner kroner i årsregnskapet for Årsregnskapet for 2015 ble avlagt med et mindreforbruk etter at man dekte inn merforbruk på 10 millioner kroner i tråd med vedtatt årsbudsjett. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2015 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Kommunen har en relativt høy lånegjeld ved utgangen av Det er likevel positivt at man har klart å stoppe den sterke gjeldsveksten, og nivået på lånegjelda ved utgangen av 2015 er vesentlig lavere enn da nivået var på det høyeste ved utgangen av Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2011 økte kommunens lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fra 70,9 % til 108,7 % av sum driftsinntekter, mens nivået på lånegjelda ved utgangen av 2015 er redusert til 96,4 %. 1.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ( brutto driftsresultat ), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for : I % av sum R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 B-2016 driftsinntekter *Brutto driftsresultat 3,2-3,0 1,4 2,1 5,1 7,2 6,8 Netto finans og avdrag 4,0 5,1 5,0 5,4 5,0 4,9 6,0 Netto driftsresultat -0,8-8,1-3,6-3,3 0,1 2,3 0,8 Netto driftsresultat - Østfold 1,0 0,2 1,8 0,7 0,4 *Brutto driftsresultat slik det er definert her tilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen. Side7

8 3 Netto driftsresultat utgjør i årets budsjett kroner. Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det regnskapsmessige nivået i perioden Det er positivt at årsregnskapet for 2015 viser at man har oppnådd en betydelig regnskapsmessig forbedring i forhold til regnskapsresultatene i perioden For å oppnå økonomisk balanse er det gjennomført og planlagt tiltak. Disse er beskrevet i det vedtatte årsbudsjettet. Det er positivt at det er gjort grep for å oppnå en forsvarlig balanse. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at alle driftstiltak og nivået på disse tiltakene vurderes nøye, og det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene. Regnskapsresultatene viser at nivået på drifta sett i forhold til driftsinntektene var på et uforsvarlig høyt nivå hele perioden fra Kommunens finansielle stilling tilsier at det er viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å oppnå et resultat i tråd med budsjettet i Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat anslagsvis utgjøre minst 2 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 1.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2016 mens kommunens skatteinngang i 2015 ble kroner. Dette innebærer at kommunen har budsjettert med en økning på 4,2 % i forhold til inngangen i På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 6,0 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2015 som ble mill. kroner. Skatteanslaget for i år for kommunene totalt er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til mill. kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens skatteanslag. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjamning. Rammetilskudd er budsjettert med kroner. Det er ikke spesifisert hvor stor del av dette som utgjør inntektsutjamning. Fylkesmannen forstår imidlertid at rammetilskudd eksklusiv inntektsutjamning er budsjettert i tråd med regjeringens opprinnelige forslag som var kroner. Netto inntektsutjamning utgjør ut fra dette kroner. Skatt og inntektsutjamning er dermed budsjettert med totalt kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til budsjetterte beløp for skatt og inntektsutjamning. Etter at Stortinget har ferdigbehandlet statsbudsjettet er beløpet for rammetilskudd eksklusiv inntektsutjamning endret til Det vises til rundskriv H-1/16 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet der endringene er forklart. Eiendomsskatt er budsjettert med kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt. 1.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden gir en klar indikasjon på at kommunens drift har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsnivået, og tilsier at det er nødvendig å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr. Side8

9 4 I den sammenheng er det positivt at det er gjennomført vesentlige innsparingstiltak for å oppnå en forsvarlig driftsbalanse. Det er viktig at arbeidet med å styrke handlefriheten gis høy prioritet også i I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. I det vedtatte årsbudsjettet er det angitt en del tiltak som skal bidra til at drifta holdes innenfor vedtatte rammer. Det er også positivt at det arbeides med ytterligere tiltak for å sikre at man oppnår et resultat i tråd med budsjettet i år. 1.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for : Brutto investeringsutgifter i R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 B-2016 % av sum driftsinntekter Halden 8,3 8,4 2,6 4,2 6,4 21,8 Østfold 8,9 9,2 9,4 11,8 Landet u/ Oslo (konsern) 12,9 12,2 12,7 13,5 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett kroner. Investeringsutgiftene er vedtatt finansiert med bruk av lån med kroner, kompensasjon for merverdiavgift med kroner og med ubundne investeringsfond med kroner. Kommunen har i tillegg vedtatt å ta opp lån på 40 millioner kroner for videreformidling til startlån. Vedtatt lånefinansiering vil medføre en vesentlig økning av kommunens lånegjeld. Vi merker oss imidlertid at en stor del av investeringene er innenfor VAR-sektoren. De to største prosjektene utenom dette er nye Idd skole og nytt demenssenter Bergheim. Fra kommunens side blir disse investeringene forutsatt å være økonomisk lønnsomme. Beregninger som er foretatt viser at man netto får reduserte utgifter ved at driftsutgiftene reduseres mer enn økte utgifter til renter og avdrag. Begge disse investeringene innebærer strukturendringer som bidrar til lavere netto driftsutgifter. Fylkesmannen forutsetter at man i det videre arbeid opprettholder forutsetningene om økonomisk lønnsomhet for videreføring av prosjektene. Vi merker oss at kommunen med bakgrunn i de store økonomiske utfordringene har en forsiktig vurdering av hva man kan ta seg råd til med hensyn på investeringer. Dette er positivt, men det er også nødvendig ut fra det økonomiske utgangspunktet. Investeringer bør være knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Det er viktig at man har en grundig vurdering av de økonomiske konsekvensene før investeringsprosjekter startes opp. Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Fylkesmannen viser til ovennevnte, og finner å kunne akseptere budsjetterte lån og investeringer. Side9

10 5 1.6 Likviditet og regnskap Kommunens driftsregnskap for 2011 ble vedtatt med et regnskapsmessig underskudd på kroner. Ved behandlingen av årsregnskapet vedtok kommunestyret å dekke inn underskuddet med 56,6 mill. kroner i 2013, 45,6 mill. kroner i 2014 og 41,2 mill. kroner i Som følge av dette vedtaket ble kommunen innmeldt i ROBEK. Grunnlaget for innmeldingen er bestemmelsen i kommuneloven 60 nr. 1 punkt c, jf. 60 nr. 2 og 3. Denne lovparagrafen sier at kommunen skal meldes inn i dette registret dersom man vedtar å dekke inn underskudd ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt. Årsregnskapet for 2012 ble avsluttet med et nytt underskudd på kroner, mens årsregnskapet for 2013 viste et underskudd på kroner. Akkumulert underskudd ved utgangen av 2013 utgjorde dermed kroner. I det vedtatte årsbudsjettet for 2014 ble det lagt inn dekning av 9,4 millioner kroner av underskuddet. Det vedtatte årsregnskapet viser at kommunen oppnådde planlagt inndekning av underskudd dette året. I den forpliktende planen ble det lagt inn dekning av 10 millioner kroner i Foreløpig årsregnskap for 2015 viser at man også dette året oppnådde budsjettert inndekning av underskudd. Vedtak om å dekke inn underskudd er å betrakte som en forpliktende plan, og det er krav om at inndekningen må innarbeides i økonomiplanen. Ved behandlingen av økonomiplanen for vedtok kommunen en inndekning av samlet underskudd. Inndekningen ble vedtatt fordelt beløpsmessig på årene Etter bestemmelsene i kommuneloven 48 har Fylkesmannen ikke anledning til å akseptere lengre inndekningstid enn 4 år etter regnskapsåret underskuddet oppstod. I spesielle tilfeller er det anledning til å fordele underskudd over lengre tid enn 4 år. Et slikt vedtak må i tilfelle sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for godkjenning. Kommunestyrets vedtak innebærer at man legger opp til å bruke inntil 9 år på å dekke inn merforbruket. På bakgrunn av dette ble det sendt en begrunnet søknad til departementet om godkjenning av vedtatt inndekning. I brev av 29. oktober 2014 godkjente departementet kommunens vedtatte forpliktende plan for inndekning av underskudd. I årsregnskapet for 2014 og i foreløpig årsregnskap for 2015 har kommunen fulgt sin vedtatte forpliktende plan. I årets budsjett er det vedtatt å dekke inn 20 millioner kroner av underskuddet. Dette er i tråd med den godkjente forpliktende planen, og Fylkesmannen har ingen merknader til vedtatt inndekning i Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er anstrengt som følge av akkumulert regnskapsmessig underskudd. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen godkjent kommunestyrets vedtak om trekkrettighet på inntil 450 millioner kroner i Det vises til Fylkesmannens brev til kommunen av 22. desember Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket i sak 2015/154 må oppheves. Vi ber imidlertid om at budsjettet blir revidert i tråd med Stortingets endelige budsjettvedtak, og vi viser ellers spesielt til kommentarer og forutsetninger under punkt 1.4 og 1.5 foran. Side10

11 6 3. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 2015/154 om å ta opp lån i Husbanken på kroner for videreformidling som startlån. Fylkesmannen godkjenner også vedtaket i samme sak om å ta opp lån til budsjetterte investeringer med kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lån nedbetales i tråd med gjeldende bestemmelser, jf. Kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. I sak 2015/154 vedtok kommunestyret også en videreføring av trekkrettighet i bank i 2016 med inntil 450 millioner kroner. Denne delen av vedtaket ble godkjent i vårt brev til kommunen av 22. desember Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor under punkt 1.4. Det fremgår at kommunen i flere år har hatt en betydelig ubalanse mellom årsbudsjett og driftsnivå. I den sammenheng er det positivt at man har oppnådd en betydelig resultatmessig bedring i 2014 og Imidlertid er det fortsatt nødvendig å gjennomføre reelle og vesentlige driftskutt. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. Vi ber kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av årsbudsjettet. I punkt 4 og 5 i kommunestyrets vedtak om årsbudsjettet er det angitt hvordan administrasjonen skal rapportere til kommunestyret henholdsvis månedlig og tertialvis. Vi ber om at disse rapportene samtidig med at de sendes kommunestyret også sendes Fylkesmannen. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Side11

12 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2016/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjonen/ Felles 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Plan, teknisk og landbruk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. januar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Skjør balanse En måned inn i 2016 rapporteres det totalt sett om en skjør balanse vil bli nok et krevende år for kommunen og i henhold til forpliktende plan skal underskuddsinndekking økes fra 10 mill. kr. i 2015 til 20 mill. kr. i Naturlig nok, etter kun en måneds drift, heftes det noe usikkerhet knyttet til prognosene. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Side12

13 Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 2015/ 154 budsjett for 2016: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. januar Økonomirapporten pr. januar viser et tallmessig merforbruk på 1 mill. kr. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Inneværende år vil bli nok et krevende år med fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi og et handlingsrom for fremtiden. Årsprognose pr. januar Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr jan pr. jan Fellesinntekter , ,533 0,000 Sentral/ Felles 100,054 98,885 1,169 NAV 57,296 57,252 0,044 Undervisning og oppvekst 610, ,900-3,158 Helse og omsorg 586, ,790 0,020 Teknisk 67,254 66,322 0,932 Kultur 41,374 41,372 0,002 VAR og Havn 0,000-0,000 Totalt 0,00 0,99-0,99 Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene prognostiserer totalt sett balanse og det er per dags dato ikke er noen kjente usikkerhetsmomenter å rapportere om. Ramme- og skatteinntektsprognosen for 2016 er i tråd med nivået som regjeringen anslo i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjett for Den største endringen i rammeinntektene fra foregående år er at midler til øyeblikkelig hjelp som tidligere har vært øremerkede inntekter i kommunalavdeling helse og omsorg nå er innlemmet i rammetilskuddet. Skatteinntektene for 2016 er basert på departementets prognoser for nasjonal skatteinngang, samt Halden kommunes relative andel på 76,9 % av landsgjennomsnittet. Sammenlignet med januar 2015 er det i januar 2016 en vekst i skatteinngang på 3,4 % på landsbasis. Forventet vekst på årsbasis er på 6 %. Skatteøret ble i statsbudsjettet økt fra 11,35 til 11,80 med virkning fra mars måned. NAV Regnskapstallene for januar og prognosen videre for 2016 viser balanse. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter, blant annet knyttet til flyktninger. Det er også tatt hensyn til at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 i henhold til kommunestyrevedtak. Forventede utgifter og inntekter knyttet til dette er lagt inn i prognosene. For januar måned er 5 personer bosatt, når de øvrige kommer til Halden er foreløpig uvisst. IMDI har ingen flere til fordeling nå, dette henger Side13

14 sammen med at UDI først skal avklare hvem som får bli i landet og hvem som eventuelt skal sendes tilbake. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer, pr. januar, om et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr. Avviket er stort sett et resultat av mindre utgifter i januar enn budsjettert, spredt forholdsvis jevnt ut på alle enheter innenfor avdelingen. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse etter en måneds drift. Da sektoren har en svært kompleks drift hele året er prognosen forbundet med en betydelig grad av usikkerhet. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forholdsvis uforutsigbart. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen rapporter om et merforbruk på 3,1 mill. kr per. januar, men legger vekt på at forventningen for året er å nå balanse. Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et svært utfordrende år og det vil i 2016 være stort fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med tildelt budsjettramme. Merforbruket er i hovedsak knyttet til ressurskrevende brukere innenfor barnevernstjenesten og økte kostnader hos Halden Kommunale Kompetansesenter knyttet til flyktninger. Det vil søkes om refusjon knyttet til brukerne innenfor barnevernstjenesten og HKK forventes redegjort for mulige inntekter fra IMDI til å møte utfordringene knyttet til flyktningene innen neste rapportering. Kultur Enheten rapporterer om balanse pr. januar måned. Enheten har som mål i bringe utgiftssiden ned, da spesielt ved Kultursalen. I tillegg meldes det om usikre prognoser med tanke på inntektene i ved Kultursalen. Teknisk Kommunalavdeling teknisk sin prognose for januar tilsier et mindreforbruk på ca 0,9 mkr. Det legges vekt på at det er veldig tidlig i året og for tidlig å konkludere for årets drift på dette grunnlaget. I arbeidet knyttet til økonomirapport i januar har det vært fokus på å kvalitetssikre enhetenes tall og få et godt grunnlag for videre rapportering. Positivt avvik pr januar tilskrives små positive avvik på bruttolønn ved flere enheter. VAR Selvkostområdene Vann, Avløp og Renovasjon prognostiserer totalt balanse. Dette er sammensatt av mindreforbruk på 0,5 mill. kr. på avløp, merforbruk på 0,5 mill. kr. på renovasjon og balanse på vann. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Side14

15 Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Buds jett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i mill. kr. Bruttolønnsbelastningen for januar er ca. 1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett og ca 4,5 mill. kr. høyere enn regnskap For februar er regnskapstall ca. 1,5 mill. kr over budsjett og ca. 1,6 mill. kr. høyere enn fjorårets regnskapstall. Mye av årsaken til dette er usikkerheten knyttet til lønnsavvik på kommunalavdeling undervisning og oppvekst hvor tiltak som går på bemanningsreduksjon p.t. ikke er effektuert. Dette omtales senere i rapporten. Det må, i tillegg, presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. I tillegg vil lønnsbelastningen variere fra år til år når helligdager havner i ulike perioder. Side15

16 Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn 'Periode 01/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt tall i 1000 kr. Usikre elementer Innenfor området undervisning og oppvekst jobbes det med gjennomføring av vedtatte tiltak for De ulike tiltakene innenfor området på omkring 16 mill. kr. er utfordrende. Prosesser pågår innenfor alle områder av driften, men med spesiell vekt på grunnskole, barnehage og SFO. I løpet av februar vil rådmannen ha kommet lengre med de ulike delprosessene, og slikt sett ha et klarere bilde på nedskaleringen. Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 21. desember 05. februar. Trekkrettigheten ble, i 2015 økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr og denne er videreført i Økningen på 100 mill. kr. tilsvarer ca. en måned med lønnsutbetalinger. I perioden fra 21. desember til 5. februar har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 163,6 mill. kr. Likviditetsoversiktene for fjoråret viste en klar forbedring utover året, hvilket er en naturlig effekt av den driftsmessige forbedringen Halden kommune har hatt de to siste årene. Side16

17 For første gang siden 2013 viste saldoen på kommunens konsernkonto en positiv saldo 8. desember Likevel vil kommunen også i 2016 være i behov av en betydelig trekkrettighet, spesielt i månedene august og desember da rammetilskudd ikke utbetales. Finans Halden kommune har ved inngangen av 2016 et lånevolum på 1,79 mrd til eksterne långivere eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 46 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 3,1 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars Vidar Hennum Hansen Side17

18 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 01/16 Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter Side18

19 NAV Periode 01/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Vi etterstreber å få en riktig prognose så tidlig som mulig på året. Regnskapstallene for januar og prognosen videre for 2016 viser balanse. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter. Flyktninger bosatt i 2015 er tatt med i beregningen. Det er også tatt hensyn til at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 i henhold til kommunestyre vedtak. Derfor er både utgifter og inntekter lagt inn. For januar måned har vi bosatt 5 personer, når de øvrige kommer til Halden er foreløpig uvisst. IMDI har ingen flere til fordeling nå, det henger sammen med at UDI først skal avklare hvem som skal sendes tilbake. Bruttolønn: Bemanningen er styrket med to programveiledere i forhold til prosjekt «Bosetting og integrering». Dette er ikke lagt inn i budsjettet da overskuddet for 2015 er avsatt til «Raskere bosetting». Kommer tilbake til dette i senere rapporteringer. Når det gjelder KVP beregner vi gjennomsnittlig 30 personer i Introduksjonsstønaden vil øke i takt med bosetting av flyktninger. Refusjoner: En person er i foreldrepermisjon fra januar Det er i tillegg beregnet sykepengerefusjon for gjennomsnittlig en person ut Andre utgifter: Det er beregnet en økning på økonomisk sosialhjelp grunnet bosetting av nye flyktninger som ikke har startet med introduksjonsprogram og familiegjenforening. Det er slik at sosialhjelp må benyttes som en «ventelønn» før introduksjonsprogrammet trer i kraft. Andre inntekter: I regnskapet under post andre refusjoner er det ført kr Dette beløpet er feilpostert på NAV. Det omhandler husleieinntekter statlig del og siden utgiftene ikke føres på NAV, skal vi heller ikke ha inntektene. Det er forventet Integreringstilskudd i 2016 på omkring 26, 9 mill. kr. I tillegg er det søkt midler til videreføring av prosjektene: «Raskere Bosetting», «Mestring gjennom jobben» og en ekstra boligoppfølger for flyktninger. Bosetting: Det er besluttet å ta imot 55 flyktninger i Det bosettes fem personer i medio februar. IMDI opplyser at UDI for tiden prioriterer å behandle asylsøknader for enslige mindreårige. Side19

20 UDI prioriterer også søknader for personer som er antatt og ikke ha beskyttelsesbehov med fokus på retur. Det er derfor usikkert på hvilket tidspunkt de resterende vil bli overført til Halden kommune. Kommunale indikatorer i målekortet: Januar 2016 Andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp 508 Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til 197 livsopphold Andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp 113 Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i 132 husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram 28 I våre måltall har vi benyttet anvist perioden for januar remittering som er fra Langtidsmottakere er beregnet i perioden dvs 6 av de siste 12 måneder Antall mottagere totalt av økonomisk sosialhjelp har økt siden desember Årsak til dette er at vi har mottatt flyktninger og det er denne gruppen som i hovedsak utgjør økningen. Dette er jo en planlagt økning. Side20

21 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 01/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr. Brutto lønn: Brutto lønn viser en prognose tilnærmet lik balanse. Refusjoner: Viser pt. et avvik på kr 0,2 mill. kr. Det er vanskelig å gi sikre prognoser for refusjoner så tidlig i året, men redusert fravær blant lærlinger og i personal ellers kan resultere i at budsjett for refusjon ikke nås fullt ut. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på ca. 0,17 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 1 mill. kr. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 0,3 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til refusjon fra Fagforbundet for frikjøp etter foreningens vedtekter samt ikke-budsjetterte tilskudd fra NAV til bruk av bedriftshelsetjenester. Side21

22 Undervisning og Oppvekst J A N U A R Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et svært utfordrende år. Den enkelte enhetsleder vil opprettholde fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med tildelt budsjettramme. Brutto lønn: Samlet viser kommunalavdeling et merforbruk på lønn, dette skyldes at vedtatte tiltak med hensyn til reduksjon i en størrelsesorden på 18 mill. kr. foreløpig ikke er gitt effekt. Det antas at rapporten for februar vil gi et mer nyansert bilde av lønnskostnadene. Refusjoner: Beregnet refusjon for sykelønn er høyere enn dagens sykefravær og at enhetene jobber for et større nærvær som vil gi mindre inntekter. Dette er en ønsket utvikling med hensyn til arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker. Netto lønn: Resultat av det som er nevnt over Andre utgifter: Barneverntjenesten rapporter om to brukere som belaster barnevernets budsjett betydelig. Plasseringene er relatert både til barnevern og helselovgivning og statens barnevern har avvist refusjon. Dette innebærer at kommunen gis ansvar for døgnkostnader opp til ,- pr ungdom. Det vil søkes om refusjon for ressurskrevende brukere for 80 % av utgiftene utover 1.1 mill. kr. HKK rapporterer om et merforbruk på 3,35 mill. kr. Dette skyldes økt antall flyktninger. I rapporteringen er det ikke tatt hensyn til mulig beregnet inntekter fra IMDI. Dette forventes redegjort for i løpet av februar. Kostnader relatert til planlagt flytting av enheten er ikke tatt med i budsjett/prognose. Andre inntekter: Refusjon forventet til gjesteelever, enslige mindreårige og barnevernsutgifter er forventet å komme senere i året. Sum område: I området undervisning og oppvekst jobbes det med gjennomføring av vedtatte tiltak for Dette er en prosess som vil ta tid og det ligger en usikkerhet i hvor stor grad av tiltaket som blir gjennomført i Tiltaket er på omkring 16 mill. kr. og prosesser pågår innenfor alle om råder av driften, men med spesiell vekt på grunnskole, barnehage og SFO. I prognosen for februar vil kommunalsjefen komme tilbake med mer informasjon omkring usikkerheten og prosessen. Forventer balanse ved årets slutt. Side22

23 Tiltak for å dekke inn avvik: Det jobbes systematisk med vedtatt budsjett reduksjon innenfor barnehage og skole og det legges opp til en svært restriktiv ressursbruk innen alle enhetene. Side23

24 Kultur J A N U A R Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Brutto lønn: Avvik skyldes i hovedsak at bevilgning til å dekke lønn ligger under andre utgifter. Denne blir ombudsjettert til neste rapportering Refusjoner: Mindre fravær enn budsjettert, enheten jobber aktivt med nærvær. Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: Avviket skyldes at lønnsutgifter er budsjettert her, blir flyttet til neste rapportering. Enheten har fokus på å bringe utgiftssiden ned ved Kultursal spesielt og også i de øvrige enhetene. Andre inntekter: Noe merinntekt i januar på grunn av bundne midler. Det vil gjennom året være knyttet en viss usikkerhet til inntektene, da med tanke på Brygga Kultursal. Sum område: Enheten går i balanse Tiltak for å dekke inn avvik: Totalt: Avvikene på lønn og andre utgifter vil bli budsjettjustert innen neste rapportering Side24

25 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 01/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Rådmannen understreker at årets første prognose er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn viser pr. januar en årsprognose med et overforbruk på kr for Kommunalavdelingen er en personelltung sektor hvor 90 % av netto ramme utgjør lønnskostnader. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet da sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forbundet med usikkerhet. Alle nevnte behov har innvirkning på behovet for antall hender i drift. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt på kr i forhold til budsjett. Endringen baserer seg på endelig nivå for refusjoner i 2015 som nå er kjent. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et positivt avvik på totalt kr Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på 10,2 mill. kr. Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. gjelder overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 4 mill. kr. vedrører utvidet bemanning som vil omfattes av statlig refusjonsordning. Side25

26 Usikre forhold knyttet til «andre utgifter»: Det vil alltid foreligge en usikkerhet knyttet til ressursinnsats ved endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes raskt, samt andre uforutsette hendelser. Kommunen skal være beredt på å ta imot de brukere som til enhver tid har behov for våre tjenester. Dette representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet helt inn til året er omme. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med 10 mill. kr. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. fondsavsetninger innenfor flere områder jf. ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 4 mill. kr. i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker. Usikre forhold knyttet til «andre inntekter»: Antall brukere med statsfinansiert spesialtiltak vil kunne endre seg gjennom 2016 og vil påvirke inntektsgrunnlaget tilsvarende. For øvrig arbeider rådmannen kontinuerlig med inntektsoptimaliserende tiltak, samt har fokus på å søke relevante statlige tilskudd. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som vil påvirke inntektssiden. Endringer vil fortløpende bli tatt med i prognosearbeidet og den månedlige rapporteringen. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus, jf. det som er skrevet over i forhold til bruttolønn. Side26

27 Teknisk 'Periode 01/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Rammen til teknisk sektor er i hovedsak tilsvarende som i I 2015 var rammen på 66,2 mill. kr. Rammen for 2016 er på 67, 2 mill. kr. Dette medfører en fortsatt stram linje og at det heller ikke i 2016 vil være rom for vedlikeholdsarbeid utover det som er pålagt og absolutte strakstiltak. Økonomirapport for januar tilsier pt en mindreforbruk på ca. 0,9 mill. kr. Det er imidlertid veldig tidlig i året og for tidlig å konkludere for årets drift på dette grunnlaget. I arbeidet knyttet til økonomirapport i januar er det viktig å kvalitetssikre enhetenes tall og få et godt grunnlag for videre rapportering. Positivt avvik pr januar tilskrives små positive avvik på bruttolønn ved flere enheter. Brutto lønn: Avvik i bruttolønn pr. januar 2016 tilsvarende 1,3 mill. kr. I hovedsak skyldes dette mindre positive avvik ved flere enheter. Sektoren totalt viderefører en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Sektoren har i dag tre enhetslederstillinger utlyst. Dette som en følge av organisasjonsendring som skissert i budsjett 16. Dette er i all hovedsak ivaretatt i prognosen. I tillegg skal det i løpet av februar lyses ut en stilling som prosjektleder i Eiendomsavdelingen. Denne vil belastes pågående og fremtidige investeringsprosjekter som for eksempel Os, Idd skole med mer. Eiendomsavdelingen har pt ikke god nok kapasitet med nåværende bemanning til å møte arbeidsmengden som kommer som en følge av en økt investeringstakt. Refusjoner: Foreløpig et negativt prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Sykefraværet i teknisk sektor for 4.kvartal lå på 3,4 % og er ytterligere en reduksjon i forhold til tidligere. Sykefravær i sektoren totalt sett for 2015 lå på 4,26 %. Netto lønn: Positiv nettolønnsprognose pr januar på 1,2 mill. kr. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr. januar tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ,-. I det store bildet er dette tilsvarende balanse, men som nevnt tidligere er det for tidlig å si noe om «holdet» i denne prognosen pr i dag. Det som med sikkerhet kan sies er at leieutgifter blir en utfordring i Kommunestyret har vedtatt tilbakekjøp av eiendom fra HKP og dette var planlagt i HKP har ikke fattet endelig beslutning i Side27

28 saken, noe som medfører at budsjetterte innsparinger uteblir. Administrasjonen jobber med saken, med mål om løsning så raskt som mulig. Uteblitt innsparing er ivaretatt i prognosen for januar, men ikke periodisert utover dette. Andre utgifter utvalgte enheter; «Andre utgifter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Veier og gater Forvaltn. park Rokke Brann Andre inntekter: Prognosen pr januar tilsier balanse. Det er imidlertid for tidlig å si om prognosen holder seg. Fokus er på å kvalitetssikre tallmaterialet og få et godt utgangspunkt for videre prognosearbeid. For Rokke er det fortsatt inntekter som ikke er inntektsført som ikke er med i prognosen. Tall for havn må fortsatt sies å være budsjettall da det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvor mange som ønsker båtplass fra april. Inntektsprognosen havn er justert i tråd med resultat for «Andre inntekter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke Plan Geodata Småbåthavn Sum område: Økonomirapport pr januar tilsier et prognostisert mindreforbruk på kr ,- Viser til kommentarer over vedrørende usikkerhetsmomenter i prognosen. Tiltak: For sektorens bevilgningsområder ellers opereres det med svært stramme rammer og ingen buffere. Vedlikehold av kommunens bygninger, veier og gater er på et minimum og det er utfordrende å møte de krav og forventninger som stilles både fra kommunens egne enheter og befolkningen ellers. Side28

29 VAR 'Periode 01/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Totalt balanse på VAR-området. Dette er sammensatt av mindreforbruk på 0,5 mill. kr. på avløp, merforbruk på 0,5 mill. kr. på renovasjon og balanse på vann. Utviklingen i 2016 og fondsutviklingen på området vil legge grunnlag for evt justeringer av gebyrsatser for Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innenfor investeringsområdene i 2016 vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. Side29

30 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet januar pr. januar Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn Side30

31 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret 2016/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Avslutning av 11 investeringsprosjekt Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Thor Egil Sætre Sammendrag av saken: 11 investeringsprosjekt bevilget i perioden er i løpet av samme periode avsluttet og tatt i bruk. Forbruket på samtlige prosjekt er finansiert hvert år ved bruk av lån og saken fremmes for å få en formell avslutning på prosjektene. Mindreforbruk på kr ,- har blitt avsatt til ubrukte lånemidler de ulike årene. Rådmannens innstilling: 11 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 11 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- Side31

32 Saksutredning: Bakgrunn Kommunelovens økonomibestemmelser kapittel 8, som omhandler økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gir føringer for hvordan den enkelte kommune skal følge opp og rapportere sin økonomi. Dette gjelder også investeringsregnskap. Halden kommune har i tillegg vedtatt egne retningslinjer for investeringsoppfølging i kommunestyret , sak 7/97. Avslutningen av prosjektet skal presentere formålet med gjennomføringen (behov), hva prosjektet omhandlet og om målsettingen har blitt nådd gjennom ferdigstillingen. Alle investeringsprosjekter skal avsluttes senest 3 mnd. etter anskaffelsen er overtatt/tatt i bruk. Prosjektleder er ansvarlig for at sak fremmes. Det tas ikke hensyn til ettårsbefaringer (jfr. veileder fra KDR: «budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet». Finansiering av prosjektet blir gjennomført i årsoppgjøret og vedtatt i forbindelse med regnskapssaken. I denne saken foreslår rådmannen avslutning av følgende prosjekt: Prosjektnr. Prosjektnavn Bev. år Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk P2101 Oppgradering Øberg Skole P6231 Jørgen Bjelkesgate/Gimleveien P6232 Driftskontroll/Ledningskontroll P6259 Alfheim/Lorangløkka P6277 Overvannstiltak -nye sluk P6278 Brattskott VA (2015) P6342 Avløp Bollerød P6345S Avløp Tosshullet-Øbergveien P6347 Øbergveien + gamle Øberg P7185 Kjøp av 2 nye parkeringsautomater P7186 Oppgrad. Parkeringsautomat EMV aksept TOTAL Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P2101 Oppgradering av , ,- Øberg Skole Side32

33 Formålet med prosjektet: Iddevang skole ble nedlagt. I den forbindelse måtte elvene flyttes over til Øberg skole. Dette krevde en oppgradering av Øberg skole. Sammendrag: Arbeidene ble utført i sommer og høst 2014, men avsluttet regnskapsmessig i Det ble blant annet skiftet vinduer og deler av vegg syd i gymsalbygget samt en del andre bygningsmessige arbeider. Elevtoalettene ble, etter pålegg fra kommunelegen, oppgradert. Er målsetningen nådd: Skolen ble oppgradert slik at elevene fra Iddevang kunne tas imot. Målsettingen er således nådd. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på 3 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6231 Jørgen , ,- Bjelkesgate/Gimleveien Formål med prosjektet: Separering av avløpsnettet i Jørgen Bjelkes gate og Gimleveien samt bytte av vannledning. Sammedrag: Prosjektet ble planlagt av prosjekteringsavdelingen i teknisk forvaltning og lagt ut på Doffin for innhenting av anbud. Laveste anbud levert av Are Maskin AS som også har utført anleggsarbeidene. Arbeidene startet opp desember 2013 med ferdigstillelse høsten 2014 og regnskapsmessig avsluttet i Er målsettingen nådd: Avløpssystemet er nå separert og kommunale vannledninger er fornyet. Det blir nå sendt ut anmodning til beboerne i om å separere sine private stikkledninger. Når dette er utført, er målsettingen med prosjektet oppnådd. Merforbruk på 33 % i forhold til budsjett. Merforbruket kan forklares med at laveste anbud levert av Are Maskin AS var på kr ,- hvilket var kr ,- mer enn budsjettert. Vi valgte likevel å gjennomføre prosjektet da planleggingen av prosjektet var ferdig og stenging av Gimleveien var planlagt sammen med buss-selskapet. Øvrige merkostnader kommer fra en utvidelse av prosjektet med legging av 60lm ledninger i Hofgårdløkkveien. I tillegg ble det vesentlig mer fjellspregning i Gimleveien enn først antatt. Vi fikk også en mer utgift ved at avløpet måtte kobles til spillvannsledningen som ligger inne i Osbekken. Dett var en omfattende prosess da Osbekken ligger på 5-6m dybde. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6232 Driftskontroll/ledning ,- skontroll Formålet med prosjektet: Formålet med prosjektet var å oppgradere driftskontroll for avløpspumpestasjoner, trykkøkningsstasjoner, renseanlegg og høydebasseng samt innkjøp av utstyr som kan benyttes til ledningskontroll. Sammendrag: Oppgradering er utført og kommunen disponerer nå en kamerabil til bruk for ledningskontroll. Kamerabilen er i daglig bruk for inspeksjon av kommunale avløpsledninger og er et meget nyttig verktøy til å undersøke standarden på avløpsnettet. Er målsetningen nådd: Målsetningen er nådd, da vi nå har et verktøy vi kan bruke til å inspisere kommunale avløpsledninger som igjen gir oss kunnskap ødelagte ledninger, tilstoppinger, svanker o.l. Prosjektet ble avsluttet med et mindreforbruk på 54 % i forhold til budsjett. Prosjektet ble redusert til innkjøp av bil med innebygd kamerautstyr for tv-kjøring av avløpsnettet. Ved en misforståelse ble bilen uten utstyr leaset og ikke kjøpt. Kostnad for kjøp Side33

34 hadde vært tilnærmet kr ,- som skulle vært tillagt vedlagt regnskap. Bilen må, når leasingavtalen går ut eller tidligere, innløses da alt kamerautstyr er fastmontert i denne. Det må bevilges midler for innløsing av bilen da leasingperioden utgår. Formålet var også å utføre ytterligere oppgradering av driftskontrollen på avløpspumpestasjoner, renseanlegg og høydebasseng. Dette ble ikke utført. Dette forklarer mindreforbruket. Formål med prosjektet: Separering av avløpsnettet på Lorangløkka, i Lensmannsveien, i Hjortefaret, i Alfheimveien og Hjortsbergveien samt bytte av vannledning på de ledningsstrekk hvor dette var aktuelt. Sammendrag: Prosjektet ble prosjektert av konsulentfirmaet Svendsen & Co. Det er innhentet anbud og laveste anbud ble levert av Leif Grimsrud AS. Arbeidene ble startet opp i januar 2014 og avsluttet høsten Overtagelse av arbeidene ble utført vår/sommer Er målsettingen nådd: Etter de kommunale arbeidene er avsluttet blir det sendt ut henstilling til beboerne i området om separering av private stikkledninger. Da dette er utført er målsettingen med prosjektet oppnådd. Budsjettmidler for prosjektet var kr ,-, mens regnskapet viser kr ,-. Dette vil si et mindre forbruk på 11 %. Budsjettmidler blir utregnet fra en antatt lengdemeter-pris på prosjektert ledningsnett. Denne bygger på tidligere erfaringer og antatt grunnforhold i ledningstraseen. Ut ifra de opplysninger vi har før prosjektet starter mener vi at et avvik på +/- 20% er et akseptabelt resultat. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6259 Alfheim/Lorangløkka , ,- Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6277 Overvannstilltaknye , ,- sluk Formålet med prosjektet: Formålet var nedsetting av sluk i områder som ble oversvømt ved store nedbørsmengder. Sammendrag: Det ble nedsatt 8 sluk. På grunn av stort arbeidspress hos teknisk drift på Sommerro og noe mangelfull planlegging i teknisk forvaltning, ble ikke antall nedsatte sluk så mange som burde vært gjort. Samtidig ble kostnadene til de nedsatte slukene vesentlig høyere enn først anslått. Prosjektet ble stanset da midlene var oppbrukt. Er målsetningen nådd: Behovet er stort og antall nedsatte sluk burde vært høyere. I forhold til de gitte budsjettmidler er målet nådd. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på 1 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6278 Brattskott VA , ,- Side34

35 Formålet med prosjektet: Overtagelse av vann- og avløpsledninger på boligfeltet Brattskott inkluderer en avløpspumpestasjon og overføringsledninger fra Brattskott til ledninger ved barnehagen på Hov. Disse ledningene inkl. avløpspumpestasjonen skal benyttes til kloakkering av området «gamle Folkevang», prioritert i Sammendrag: Det er foretatt inspeksjon av anleggene, mangler er rettet opp og Halden kommune har nå ansvar for drift og vedlikehold. Saken har vært behandlet i hovedutvalget og i formannskapet. Er målsetningen nådd: Halden kommune har overtatt et ledningsnett og en avløpspumpestasjon som kan benyttes til kloakkering av «gamle Folkevang». Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6342 Avløp Bollerød , ,- Formålet med prosjektet: Prosjektet besto i separering av avløpsnettet i Snarveien, Engveien, Olleveien, Damveien, deler av BRA-veien, Liljeveien, Solåsveien og Heimveien, samt utskifting av vannledninger i de samme veiene. Prosjektet berørte ca. 70 husstander. Disse vil nå få pålegg om å separere sine private avløp slik at spillvannet blir ført til Remmen renseanlegg via pumpestasjon «Fosseløkka» og overvannet til Tista. Sammendrag: Anleggsarbeidene ble prosjektert av Cowi AS, lagt ut på Doffin og som entreprenør ble Lindhaugen AS valgt. Området består stort sett av smale, kommunale veier. Ved omlegging av VA-nettet blir tilnærmet hele veien oppgravet. Veiene i området har derfor i sin helhet fått nytt asfaltdekke. Er målsetningen nådd: Målsetningen med å få rent spillvann til Remmen renseanlegg og overvannet til Tista er oppfylt. Mindreforbruk på 2 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6345S Avløp Tosshullet , ,- Øbergveien Formålet med prosjektet: Formålet med prosjektet var å kloakkere Grinda-området samt legge forholdene til rette for separering av noen boliger langs Øbergveien. Sammendrag: Det er bygd ny avløpspumpestasjon som tar imot avløpet fra boligområdet Grinda og pumper dette til Sommerroveien. I tillegg er det lagt ny spillvannsledning langs Øbergveien i Sommerroveien og over plassen til driftsstasjon Sommerro. Dette medfører at boliger som tidligere ikke har hatt kommunalt avløp nå kan tilkobles kommunalt avløpsnett. Er målsetningen nådd: Målsetningen med prosjektet er nådd. Mindreforbruk på 49 % i forhold til budsjett. I budsjettforutsetningene antok vi store kostnader i forbindelse med nedsetting av avløpspumpestasjon, to kryssinger av Øbergveien samt dype grøfter i Sommerroveien. Dette pga svært dårlige grunnforhold i området. Prosjektet ble gjennomført uten at det ble nødvendig å bruke spunt eller annen sikring som grøftekasser eller liknende for å sikre gravearbeidene. Dette medførte en stor innsparing og prosjektet ble gjennomført med en mindrekostnad på 49 %. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett Side35

36 P6347 Øbergveien + Gml. Øberg , ,- Formålet med prosjektet: Prosjektets formål var separering av avløpsnettet på Gamle Øberg, dvs Akebakken, Harestien, Lilleveien, Kaseveien. Separering av feltet betyr vesentlig mindre overvann til pumpestasjon på Risum. Overvannet kan nå føres til Iddebekken. Sammendrag: Prosjektet er prosjektert av Halden kommune, teknisk forvaltning, og utført av Sarpsborg Park og Anlegg som var billigste anbyder. Prosjektet ble utført i perioden Avsluttende oppryddingsarbeid i Er målsetningen nådd: Det er sendt ut pålegg, med tidsfrister, om separering av det private avløpsnettet til den enkelte huseier i området. Når dette er fullført er målsetningen nådd. Mindreforbruk på 20 % i forhold til budsjett. Budsjettprisen er utregnet fra en antatt lengdemeterpris på omlegging av ledningsnettet. Kostnadene blir satt på grunnlag av tidligere erfaringer og antatte grunnforhold i ledningstraseen. I dette prosjektet ble det antatt noe fjell i ledningstraseen og vesentlige kostnader i forbindelse med tilknytning til eksisterende ledningsnett. Prosjektet ble gjennomført uten at vi møtte fjell i ledningstraseen og tilknytningen til eksisterende ledningsnett gikk vesentlig bedre enn forventet. Dette medførte et mindreforbruk i forhold til budsjett på 20 %. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P7185 Kjøp av 2 nye , ,- parkeringsautomater Formålet med prosjektet: Oppgradering og fornyelse av parkeringsautomater. Sammendrag: Automatene er kjøpt fra Autodata AS, Vi har avtale med firmaet og alle våre automater er av den typen. Er målsetningen nådd: Automatene er satt opp. Målsetningen er nådd. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på 16 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P7186 Oppgradering av parkeringsautomater EMV Aksept , ,- Formålet med prosjektet: Det var nødvendig med oppgradering av en del eldre parkeringsautomater. Dette for at det skulle kunne brukes betalingskort på automatene i hht EUkrav. Sammendrag: det ble innhentet pris fra Autodata for gjennomføring av prosjektet. Alle våre automater er av typen Autodata. Er målsettingen nådd: Alle automatene er omprogrammert og fungerer nå for bruk av kort. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på 16 % i forhold til budsjett. Konklusjon 11 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Side36

37 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars Vidar Hennum Hansen Side37

38 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Randi Sommerseth Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2016/ Utsendte vedlegg 1 Særutskrift KU-sak 16-5 Kontrollutvalgets årsmelding for Korrigert - ÅRSMELDING 2015 Ikke utsendte vedlegg Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - Årsmelding 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Kontrollutvalget har , i sak 2016/5, behandlet «Kontrollutvalgets årsmelding for 2015» med følgende vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2015, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 tas til orientering Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 tas til orientering. Side38

39 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2015/220 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: /2015 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Halden /5 Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2015, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 tas til orientering Fredrikstad, Kontrollutvalget Haldens behandling : Kontrollutvalget gjennomgikk årsmelding og bemerket enkelte skrivefeil. Sekretariatet retter opp påpekte feil før oversendelse til kommunestyret. Vedtaket ble som innstillingen. Kontrollutvalget Haldens vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2015, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 tas til orientering Rett utskrift, Anne-Karin F Pettersen Vedlegg Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Side39

40 Saksopplysninger I henhold til forskrift om kontrollutvalg 8 og 11 skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om sin aktivitet. I samsvar med tidligere praksis sender kontrollutvalget sin årsmelding til behandling i kommunestyret. Årsmeldingen skal gi kommunestyret informasjon om kontrollutvalgets oppgaver og ansvar, møte- og informasjonsaktivitet. Årsmeldingen gir også uttrykk for hva som er gjennomført av regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, samt resultatet og oppfølging av disse kontrollene. Vurdering Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget at vedlagte årsmelding for 2015 vedtas. Årsmeldingen oversendes til kommunestyret med følgende forslag vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2015, tas til orientering. Side40

41 Haldenkommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Side41

42 Kontrollutvalgets hjemmelsgrunnlag Bestemmelsene om at kommunen skal ha et eget kontrollutvalg ble først hjemlet i kommuneloven av 25. september Ved lovendring av 12. desember 2003 ble det opprettet et eget kapittel 12 i loven om internt tilsyn og kontroll. Kommunelovens 77 omhandler kontrollutvalg særskilt. Figuren under viser at det fra kommunestyret går to styringslinjer. Den ene går fra kommunestyret til administrasjonssjefen som har ansvaret for gjennomføringen av kommunens tjenesteproduksjon, planlegging og myndighetsutøvelse. Den andre styringslinjen representerer en uavhengig og ekstern kontroll som går gjennom kontrollutvalget. Kontrollutvalgets oppgaver/ansvar Kommunaldepartementet har i forskrift Kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004, gitt nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets saksbehandling og oppgaver. Påse-ansvaret Kontrollutvalget har tre primære tilsyns- og kontrolloppgaver: Påse at kommunes regnskaper blir revidert på en betryggende måte Påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon Påse at kommunen fører kontroll med sine interesser i selskaper mm. Oppfølging av regnskapsrevisjonen Kontrollutvalgets ansvar for å påse at regnskapsrevisjonen fungerer på en betryggende måte ivaretas blant annet gjennom at kontrollutvalget får seg forelagt revisjonsplaner, resultater etter kvalitetskontroller i revisjonen og uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer. I tillegg blir kontrollutvalget i møtene informert om spesielle forhold og funn som revisjonen har gjort. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Kommunestyret skal vedta planen. Kommunestyret kan delegere til Kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Plan for og gjennomføring av selskapskontroll Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontrollen. Kommunestyret skal vedta planen. Kommunestyret kan delegere til Kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Rapportering Kontrollutvalget skal avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller som er gjennomført og resultatet av disse. Budsjettbehandling for kontroll- og tilsynsfunksjon Kontrollutvalget skal utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Forslaget skal inneholde kostnadene til drift av kontrollutvalget, utvalgets sekretariat og den valgte revisjonen. Innstilling på valg av revisor og revisjonsordning Kommunestyret avgjør selv om kommunen skal ansette egne revisorer, delta i IKS eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes etter innstilling fra kontrollutvalget. I 2015 har regnskapsrevisjonsarbeidet for Halden kommune blitt utført av Deloitte AS. Kontrollutvalgets årsmelding Side42

43 Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er utført av Østfold kommunerevisjon IKS. Kontrollutvalgets sammensetting Kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg angir bestemte krav til de som skal velges som medlemmer til kontrollutvalget. Det heter bl.a. at medlem av kontrollutvalg ikke kan være medlem eller varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet eller ansatt i kommunen. Kontrollutvalget skal i henhold til forskriften bestå av minimum tre medlemmer. Det er opp til kommunestyret å bestemme om kontrollutvalget skal ha flere medlemmer. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Medlemmer Ulf Lettenstrøm, leder (AP) Jan Moen, nestleder, kommunest.medl. (H) Turid Eriksen (AP) Odd Riise (AP) Inger Haugene (SP) Varamedlemmer Åsmund Sjøberg (AP) 2. Wenche Olsen (AP) 3. Jan Magnar Hansen (AP) 4. Tove Kristiansen (AP) 1. Eldar Norderhaug (H) 2. Espen Glomsrød (MDG) 3. Merete Bogen (KRF) Medlemmer Torbjørn Østby, leder (AP) Jan Moen, nestleder (H) Ellen Simensen (AP) Turid Eriksen (AP) Eirik Milde/kommunest.medl. (H) Håvard Tafjord (H) Rannveig Lade (R) Varamedlemmer Odd Riise (AP) 2. Bente Guldbrandsen (AP) 3. Jan Magnar Hansen (AP) 1. Torill G. Husebye (SP) 2. Lars-Petter Lie (FrP) 3. Arne Hornæs (H) 4. Tove Kristin Fager (FrP) 5. Inge Richard Eeg (H) 1. Marit Eriksen (MDG) 2. Terje Johnsen (MDG) 3. Mons Hvattum (SV) Kontrollutvalgets møte- og informasjonsaktivitet Østfold Kontrollutvalgssekretariat har utført Sekretariatstjenesten i Sekretariatfunksjonen har vært ivaretatt slik at møteinnkallinger, saksdokumenter og protokoller er blitt behandlet og utformet på tilnærmet samme måte som for øvrige politiske organ. Møteinnkallinger og sakskart er sendt elektronisk til utvalgets medlemmer, ordfører og rådmann. Kontrollutvalgets møteplan og møtedokumenter blir løpende publisert på sekretariatets hjemmeside: og kommunes hjemmeside. Kontrollutvalget i Halden kommune har i 2015 avholdt 6 møter. Til sammen har det behandlet i alt 41 saker. Statistikk for de fire siste årene: møter saker Ordføreren holdes orientert om arbeidet i kontrollutvalget gjennom at ordfører fortløpende får tilsendt utvalgets saksdokumenter og protokoller. Ordfører har også vært til stede i 4 av 6 møter i Leder av kontrollutvalget forestår for øvrig den uformelle kontakt med den politiske ledelse i kommunen. Ved behandling av kommunes årsregnskap for 2014 var kommunens administrasjon særskilt invitert til møtet for å redegjøre for årets regnskap og resultat. Rådmann har til hvert møte vært invitert til å orientere om kommunens økonomiske situasjon og status for innsparingstiltak. I mars hadde Kontrollutvalgets årsmelding Side43

44 kontrollutvalget hatt et Informasjonsmøte med NAV-Halden. Norges kommunerevisorforbund (NKRF) arrangerte en kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen i februar Fra kontrollutvalget deltok Ulf Lettenstrøm. innsparingstiltak spesielt, og for kommunens økonomiske situasjon. Revisjonsrapport nr. 9 Rapporten inneholdt påpekinger ang. kommunens økonomiske situasjon, internkontrollaktiviteter: (Selvkostområdet /feiing, manglende kvalitetssikring av attestasjoner/mva kompensasjon) og mangler i noteinformasjon. Rådmann har gitt kommentarer til rapporten og vist til aktuelle tiltak. Kontrollutvalget tok rapporten til etterretning. Rapporten ble oversendt kommunestyret. Den ble tatt til etterretning i kommunestyret i mai Forvaltningsrevisjon I 2015 har kontrollutvalget behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport: KU-Halden Behandlede saker i 2015 Plandokumenter Kontrollutvalget har behandlet følgende plandokumenter for sin virksomhet: Møteplaner for kontrollutvalget Overordnet revisjonsstrategi for regnskapsrevisjonen Forvaltningsrevisjonsplan for perioden Plan for selskapskontroll for perioden Budsjett for kontroll- og tilsyn 2016 Overordnet revisjonsstrategi, plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er behandlet av det nyvalgte kontrollutvalget. Regnskapsrevisjon Uttalelse til kommunens regnskap for 2014 Kontrollutvalget har i 2015 avgitt en uttalelse til kommunestyret om Halden kommunes årsregnskap for Informasjon fra rådmannen om kommunens økonomiske situasjon Rådmannen vært i kontrollutvalget ved flere anledinger for å informere om status for «Utskrivningsklare pasienter» Rapporten viser at samarbeidet mellom Sykehuset Østfold og Halden kommune er godt forankret, både gjennom den overordnede samarbeidsavtalen, samt gjennom faste partssammensatte utvalg og møtepunkt. Men rapporten peker på noen svakheter knyttet til å implementere retningslinjene godt på det operative plan, både på sykehuset og i Halden kommune. Oppfølging: Rådmannen er i all hovedsak er enig i de vurderinger som fremkommer i rapporten og rapportens anbefalinger vil bli fulgt opp i tråd med revisjonens og kontrollutvalgets forslag: Kommuneoverlegen vil anmode Administrativt samarbeidsutvalg om å gjennomføre en risikoanalyse/vurdering av dagens praksis ved å oversende epikriser til behandlende enhet i ettertid. Rådmannen vil ha stort fokus på arbeidet med virksomhetenes avvikskultur, og avvikshåndtering. Han vil øke fokuset på implementering av samhandlingsrutiner og avtaler, og han har som mål at alle ansatte innen helse og omsorg skal forstå viktigheten av å melde avvik fra rutiner/avtaler. Kommunalavdeling helse og omsorg sin kompetanse skal videreutvikles gjennom Kontrollutvalgets årsmelding Side44

45 revidering av kompetanseplaner og kompetansebehov. Strategiplan for å rekruttere, beholde og videreutdanne kompetanse skal revideres i samsvar med analysen av kompetansebehov. Kommunestyret vil behandle rapporten på nyåret. Rådmannens oppfølging av forvaltningsrevisjon gjennomført i 2014 Kommunestyret behandlet rapporten «Rådmannens interkontroll», Kommunestyret fant det positivt at rådmannen hadde etablert en rekke aktiviteter og tiltak som viser at det arbeides aktivt med å etablere et helhetlig internkontrollsystem, men rapporten pekte på noen svakheter som skulle følges opp. Rådmannen skulle: Forsterke og prioritere arbeidet med implementeringen av Halden internkontrollsystem (HIKS), herunder sørge for at alle overordnede styringsdokumenter revideres og legges inn i systemet. Videre skulle det stilles krav om at kommunalområdene gjennomfører et tilsvarende arbeid for sine respektive ansvarsområder. Fokusere på avviksrapportering og håndtering, samt den rollen avvik spiller i utviklingen av internkontroll. Dette har nær sammenheng med anbefalingen knyttet til HIKS, da dette systemet også skal inkludere et elektronisk avvikssystem. Etablere en fast ramme for hvordan risikovurderinger skal gjennomføres i kommunen. Kommunestyret sluttet seg til kontrollutvalgets forslag om at rådmannen skulle informere kontrollutvalget om sin oppfølging. Det gjenstår å avtale med rådmannen når slik tilbakemelding kan gis. Selskapskontroll Kontrollutvalget har i januar 2015 behandlet eierskapskontroll av Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ). DaØ er et interkommunalt selskap som eies av 17 kommuner i Østfold. DaØ fungerer som et kompetansesenter for kommunene innen VA-området. Halden kommune har en eierandel i selskapet på 9,71 %. Kontrollutvalget bemerket at kommunestyret på dette tidspunktet ikke hadde behandlet den nye selskapsavtalen for DaØ (vedtatt i representantskaps-møte ) og Hvalers inntreden i selskapet (vedtatt i representantskapsmøte ). Kontrollutvalget merket seg videre at kommunen nå har utarbeidet eiermelding som skal bidra til god oppfølging og som setter krav til eierinteressene. Saken ble sendt kommunestyret. Som behandlet saken i møtet i februar Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Andre saker og informasjon Av andre saker som kontrollutvalget har behandlet nevnes: Godkjenning av innkalling og sakslister Godkjenning av protokoller Praktiske avklaringer knyttet til innkalling og protokollering av møter Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 Revisors uavhengighetserklæringer (Deloitte AS og ØKR IKS) Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere gjennomført selskapskontroll Prosjektplan - Utskrivningsklare pasienter Saker som kontrollutvalget har fått informasjon om: Kommunestyrets behandling av kontrollutvalgets saker Rapport: Tilsyn med Halden kommunes folkehelsearbeid Rapport: Tilsyn med NAV i Halden Fylkesmannens foreløpige svar til kommunen ang. lukking av avvik NAV Halden Kontrollutvalgets årsmelding Side45

46 Kostnader til kontroll- og tilsyn 2015 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Godtgjørelse til , ,- medlemmer m.m. Regnskapsrevisjon , ,- Deloitte AS Forvaltningsrevisjon , ,- ØKR IKS Fast andel som eier , ,- av ØKR Sekretariat , ,- Vedrørende regnskapstallet for 2015 for Deloitte AS, er nå summen kommet nær avtalt pris i kontrakten. Budsjett for 2015 var basert på reelle revisjonskostnaden for 2013 og For Østfold kommunerevisjon IKS skyldes avviket et mindreforbruk. Dette på grunn av det er avlagt et forvaltningsrevisjonsprosjekt i Budsjettet var basert på at 2 prosjekter skulle gjennomføres. Denne årsmeldingen er behandlet og godkjent av kontrollutvalget i møte den 2. februar Torbjørn Østby (s) Kontrollutvalgets leder Anne-Karin Femanger Pettersen (s) Østfold kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalgets årsmelding Side46

47 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2016/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Nye regler i tomtefesteloven - engangsløft av festeavgift Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Kommunestyret behandlet sak 2016/12 «Endring av innløsningsvilkårene og regulering av festeavgift i tomtefesteloven». Vedtaket i saken lød som følger: «Rådmannen innhenter pristilbud på taksering av råtomter i de festeforhold som kan reguleres etter de nye reglene inneværende år. Kommunestyret gjør deretter en vurdering av om det er regningssvarende å iverksette regulering etter de nye reglene sett opp mot fortsatt regulering etter endringer i pengeverdien.» Rådmannens innstilling: Rådmannen ber om at kommunestyret gjør en vurdering av om det skal gjennomføres engangsløft av festeavgifter i kontrakter som kan reguleres inneværende år, eller om det kun skal foretas regulering etter endringer i pengeverdien (KPI). Saksutredning: Bakgrunn I sak 2016/12 ble det konkludert med at de nye reglene om engangsløft kommer til anvendelse for 12 av kommunens festekontrakter inneværende år. Det har i ettertid vist seg at riktig antall kontrakter er 15. Nedenfor finnes en liste hvor det fremkommer hvilke eiendommer det er tale om, eiendommenes areal, samt størrelsen på dagens festeavgift. Side47

48 Eiendom Adresse Areal Festeavgift pr Gnr. 64 bnr. 66 BRAveien ,9 m ,- Gnr. 64 bnr. 60 BRAveien ,4 m ,- Gnr. 4 bnr. 62 Fangeveien ,7 m ,- Gnr. 5 bn. 1 fnr. 29 Roliga ,5 m ,- Gnr. 4 bnr. 28 Sørliveien ,9 m ,- Gnr. 4 bnr. 27 Sørliveien ,7 m ,- Gnr. 4 bnr. 25 Sørliveien ,2 m ,- Gnr. 141 bnr. 490 Watvedtveien ,1 m ,- Gnr.141 bnr. 520 Watvedtveien ,2 m ,- Gnr. 141 bnr. 484 Watvedtveien ,9 m ,- Gnr. 141 bnr. 518 Watvedtveien ,3 m ,- Gnr. 141 bnr. 533 Watvedtveien ,1 m ,- Gnr. 64 bnr. 61 BRAveien ,1 m 2 972,- Gnr. 5 bnr. 224 Gjørseberget ,1 m ,- Gnr. 5 bnr. 247 Ingerlia m ,- Gnr. 64 bnr. 53 BRAveien ,8 m ,- Reglene om engangsløft innebærer at festeavgiften kan oppreguleres slik at den svarer til 2 % av råtomteverdi. Råtomteverdi er i tomtefesteloven 15 definert som: «tomteverdet med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det huset eller dei husa som er på tomta». Det følger videre av tomtefesteloven 15 fjerde ledd at bortfester ikke kan kreve avgiften oppregulert ut over et maksbeløp som per utgjør ca. kr Betydningen av maksbeløpet er nærmere beskrevet i Prop. 73 L ( ): «Høyestebeløpet gjelder for hvert dekar tomt, eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar. Høyestebeløpet beregnes likt som etter 15 nåværende annet ledd nr. 2. Er tomten for eksempel 1,4 dekar, vil høyestebeløpet for tomten være 1,4 ganger høyestebeløpet.» Det er hentet inn pristilbud på taksering av 15 råtomter. Kommunen har rammeavtale på takseringstjenester med Stema Rådgivning AS og Verditakst AS. Laveste pris ble levert inn av Stema Rådgivning AS, som kan utføre oppdraget for kr eks. mva. De kan utføre oppdraget i løpet av 14 dager etter tildeling. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Økonomi Engangsløft av festeavgiftene vil gi økte inntekter for kommunen. Dette vil vise seg både ved selve avgiftsøkningen og der fester vil innløse tomten og dette skal skje etter 37 første ledd (innløsningspris = 25*oppregulert festeavgift). Engangsløftet vil trolig medføre en dobling eller mer for flere av festeavgiftene gjengitt i listen over. o konsekvenser for barn og unge 1 Festeavgift per år. Side48

49 Alternative løsninger Fortsatt regulering etter endringer i pengeverdien. Vurdering av løsningsmulighetene Det vil øke kommunens inntekter dersom engangsløftet foretas. Engangsløftet vil trolig medføre en dobling eller mer av festeavgiften for flere av tomtene i listen over. Konklusjon Kommunestyret foretar en vurdering av om det er regningssvarende å foreta engangsløftet, sett opp mot fortsatt regulering etter pengeverdien. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Side49

50 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Veronica Aam Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2016/ Utsendte vedlegg 1 Karrestad Eldresenter/Karrestad demenssykehjem- fremtidig bruk. 2 Omsorgsboliger 3 Status Bergheim demenssenter Ikke utsendte vedlegg Bergheim demenssenter - fremtidig bruk av Karrestad - omsorgsboliger, fremdrift Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunalavdelingen for helse og omsorg har tre store saker som er vedtatt politisk, og som er omtalt i budsjett og økonomiplan. Det er fremlagt referatsak for hver av sakene. Se sak 2913/ hva gjelder dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad, sak ; 2015/ for Bergheim demenssenter og sak: 2013/ hva gjelder omsorgsboliger. Dette saksfremlegget må leses i sammenheng med de tre ovennevnte saker. Det er behov for prioritering av kapasitet for å sikre nødvendig fremdrift i prosjektene. Det foreslås derfor følgende: Rådmannens innstilling: 1. Bergheim Demenssenter prioriteres 1. Halvår 2016 og fremover. 2. Arbeidet med videre planlegging og gjennomføring av dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad avventes til 2. halvår Planlegging og prosjektering av nye omsorgsplasser har oppstart 1. halvår Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Bjørg Lund (H) fremmet rådmannens innstilling. Side50

51 Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 4. Bergheim Demenssenter prioriteres 1. Halvår 2016 og fremover. 5. Arbeidet med videre planlegging og gjennomføring av dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad avventes til 2. halvår Planlegging og prosjektering av nye omsorgsplasser har oppstart 1. halvår Saksutredning: Planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, nye omsorgsboliger/omsorgsplasser og plassering av et dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad må sees i sammenheng, og medfører flere store prosjekter for kommunalavdelingen. Kartlegging, prosjektering, bygging og flytting av driftsenheter vil kreve store ressurser internt, og skal skje ved siden av ordinær drift. Det er avgjørende for god fremdrift, planlegging og gjennomføring at det settes realistiske prioriteringer og planer for disse sakene. Demenssenter på Bergheim er et stort prosjekt og en avgjørende faktor for fremdriften i de øvrige prosjektene. Det er 15 plasser på Karrestad sykehjem som i dag er fullt belagt. Disse plassene skal overføres til nytt demenssenter på Bergheim. Før bygget på Bergheim er klart vil det derfor ikke være mulig å får frigjort og realisert planene om avlastningstilbud på Karrestad. Ved Karrestad eldresenter er det skjedd en suksessiv avvikling, og det er i dag 20 beboere (av 40 opprinngelig) ved eldresenteret. Flere av beboerne har demensdiagnoser og vil være aktuelle for det nye bygget på Bergheim. Full avvikling av Karrestad eldresenter er derfor også avhengig av overføring til nye plasser på Bergheim. De øvrige plassene ved eldresenteret vil fortløpende avvikles, slik at bygget kan frigjøres til dagaktivitetstilbud. Dette vil nødvendigvis ta noe tid. Videre er vi kjent med hvilke utfordringer kommunen vil møte i forhold til fremtidige behov for demensplasser. Dette behovet må imøtekommes med gode planer og fremdrift i allerede eksiserende prosjekter. Demenssenter på Bergheim er i denne sammenheng en viktig faktor for å møte fremtidens behov. Demenssenteret er også med i vedtatt økonomiplan med en budsjettert effekt på 12,5 millioner fra Rådmannen ønsker derfor å ha fullt fokus på fremdriften i dette prosjektet og prioritere dette prosjektet. Det er satt ned en prosjektgruppe, med prosjektleder for å sørge for nødvendig fremdrift. Ekstern bistand fra LUP (Leverandørutviklingsprogrammet) skal medvirke til at demenssenteret vil inneha de funksjoner og teknikaliteter som er avgjørende for å oppnå de driftsfordeler som velferdteknologi og fleksibel utnyttelse kan gi. Halden kommune har som mål å bli landets mest innovative kommune. For å nå det målet må kommunen ta i bruk de virkemidler som forefinnes innen innovative løsninger for bygg og drift. Metoden for innovative anskaffelser anses å være et virkemiddel for å nå slike løsninger. Anskaffelsesmetoden er imidlertid noe mer tid- og ressurskrevende enn ordinære anskaffelsesmetoder, da man i større grad involverere de ulike leverandører og fagmiljøer for å finne de gode løsningene. Ved fremleggelsen av denne saken er det gjennomført workshop i opplæringsøyemed for kommunens ansatte, samt gjennomført første møte med LUP for konkret bistand til gjennomføring av slik anskaffelse for bygging av demenssenteret. For å sikre nødvendig kapasitet for fremdrift i bygging av demenssenter, foreslås at videre arbeid med dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad utsettes til høsten En slik utsettelse anses ikke å forsinke oppstarten av et planlagt tilbud ved Karrestad, da dette uansett ikke vil kunne starte før Bergheim demenssenter er i full drift. Ombygging av Karrestad anses for øvrig å være et vesentlig mindre prosjekt enn bygging av demenssenteret. Det er tatt høyde for at vedtatt økonomiplan legger opp til en effekt på 3 millioner fra 2018 for dagsenter og avlastningstilbud ved Karrestad, samt 8 millioner for nedleggelse av Karrestad eldresenter. Side51

52 Bygging av nye omsorgsboliger/omsorgsplasser og lokalitet for dette er avhengig av flere utenforliggende faktorer som kommunen ikke har kontroll over. En av disse avklaringene er jernbaneverkets planlagte bruk av omkringliggende områder rundt Tyska. Nødvendige avklaringer fra jernbaneverket foreligger ikke i en slik grad at det er mulig for kommunen på nåværende tidspunkt å fortsette arbeidet med prosjektering av omsorgsboliger i dette området. For øvrig må bygging av nye omsorgsboliger sees opp mot prosjektet på Bergheim i forhold til dimensjonering og utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Det foreslås derfor at videre planlegging og prosjektering av omsorgsboliger avventes til 1. halvår Dette innebærer imidlertid ikke at arbeidet med å kartlegge og vurdere dagens og fremtidens behov for bo og tjenestetilbud stanser. Dette er noe administrasjonen fortløpende må arbeide med, og sees opp mot «nye» behov som har oppstått i forbindelse med samhandlingsreformen både hva gjelder somatikk og rus/psykisk helse. God pasient og brukerlogistikk er avgjørende for tjenestetilbudet i fremtiden. Det er i denne sammenheng viktig at administrasjonen vurderer hvordan eksisterende bygnings og boligmasse kan utnyttes mest mulig effektivt, og ha bevissthet rundt hvilke typer tjenester som leveres hvor i tråd med omsorgstrappa og BEON prinisppet. Bruk av ekstern bistand er tatt med i vurderingen for fremdrift i Bergheimprosjektet og utsettelse av de øvrige prosjektene. En del av kommunens planlegging er imidlertid å avklare hva slags ekstern bistand som er hensiktsmessig, samt gjennomføring av anskaffelser i tråd med lov om offentlig anskaffelse for slik bistand. Verken kapasiteten i kommunalavdeling for helse og omsorg eller innkjøpsavdelingen er tilstrekkelig for gjennomføring av dette for alle tre prosjekter samtidig, uten å gå på bekostning av fremdriften i prosjektet ; Bergheim demenssenter. Det legges også til grunn at ekstern bistand uansett ikke vil kunne erstatte kommunens medvirkning i arbeidet. Den kompetanse kommunen besitter om behovene i hvert enkelt prosjekt er avgjørende. For øvrig vises til at eventuell midlertidig omdefiniering av drift ved de enkelte steder/ lokaliteter som er berørt av de saker som er nevnt over, vil være under kontinuerlig vurdering i forhold til effektivitet og besparelse frem til målsettingen for hvert sted er nådd. Konklusjon Administrasjonen prioriterer fremdrift i prosjektering og bygging av Bergheim demenssenter. Videre arbeid i prosjektering og bruk av Karrestad sykehjem og eldresenter utsettes til 2. halvdel 2016 og videre prosjektering og planlegging av omsorgsboliger/ omsorgsplasser utsettes til 1. halvdel Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Veronica Aam Side52

53 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Arild Børstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Karrestad Eldresenter/Karrestad demenssykehjem- fremtidig bruk. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Veronica Aam Karrestad eldresenter består av 40 omsorgsboligplasser. I tilknytning til eldresenteret er det bygget et demenssykehjem hvor det er 15 plasser. Sykehjemmet består av 2 avdelinger. Karrestad eldresenter ble bygget på begynnelsen av 1980 tallet, og demenssykehjemmet ble bygget i Karrestad Eldresenter har tradisjonelt vært belagt med pasienter som karakteriseres som omsorgsbolig kasus. Dvs. at pasientene har vært i behov av et mindre bistandsbehov. De siste årene har dette kriteriet blitt forskjøvet til omsorgsbolig med økt bistandsbehov hos brukerne. Første gang Karrestad komplekset ble diskutert var i sak til HHO med påfølgende behandling i Kommunestyret den Sakens tema var heldøgns plasser i institusjon og omsorgsboliger. Rundt Karrestad eldresenter ble det konkludert med følgende i forbindelse med et forslag om bygging av nytt demenssenter på Bergheim: Et slikt tiltak kan imidlertid ikke realiseres uten at noen eksisterende tiltak nedlegges. Kommunalavdelingen vurderer ut fra alder og utforming at følgende tiltak bør nedlegges: - Karrestad Eldresenter 40 plasser - Bergheim Trygdeboliger 18 plasser Videre ble det skrevet i saken Kommunalavdelingen har i dag demenstilbudene innen sykehjemsdriften på Solheim Senter og Karrestad Sykehjem. Karrestad sykehjem med 15 plasserer er et lite demenstiltak som sammenlignet med andre sykehjem har en høy kostnad pr. plass. Det lave antallet pasienter Side53

54 medvirker til dette. Ved Halden helsehus har 3. avdeling en hovedvekt av demente. Avdelingen har 27 plasser. Det foreslås å legge ned disse plassene og bygge et nytt tiltak tilrettelagt for personer med demens. Fortrinnsvis bør tiltaket bygges som omsorgsboliger med en bemanning som kan gi et forsvarlig og godt tilbud. Vedtaket i saken er som følger: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: - Etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska - Planlegging av omsorgsboliger/avlastningstiltak for funksjonshemmede - Styrking av demenstilbudet på Bergheim, innholdende bl.a. dagsenter og avlastningstilbud 2. Rådmannen utreder nedleggelse av eksisterende tilbud for å finansiere drift av nye tiltak. Eksisterende tilbud fungerer fram til nye tilbud er etablert. 3. Tiltakene fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. Protokolltilførsel fra Per Kristian Dahl (AP): Vi kan stemme for forslag til vedtak, fremmet av Hveding, med følgende begrunnelse. Det må være behovet som styrer antall tilbud innenfor helse og omsorgsektoren i Halden. Eksisterende tiltak må opprettholdes når behovet er der. Driftskostnadene knyttet til Karrestad eldresenter og Karrestad sykehjem tenkes derved å delfinansiere driften av et nytt demenssenter ved Bergheim. Tematikken rundt Karrestad ble ytterligere konkretisert i økonomiplanen for som ble behandlet i Kommunestyret den Forslaget der var følgende: Etablering og bygging av dagaktivitetstilbud og kommunal avlastning for funksjonshemmede i Karrestad Eldresenter/Karrestad Sykehjem Gjennomføring Dagaktivitetstilbudet på Båstadlund er i behov av nye lokaliteter for å kunne møte nye brukere samt ha tilfredstillende lokaliteter til dagens drift. Det er bred enighet om at dagens infrastruktur og bygningsmasse ikke holder en ønsket standard for disse tjenestene. Det vises til historikken rundt etablering av dagaktivitetstilbud for utviklingshemmede på Båstadund og de prosesser som har vært i den anledning. Det er gjennomført prosesser hvor enhetsleder, områdeleder og avdelingsleder for dagaktivitetstilbudet er involvert. Det vurderes fra deres side at bygningskroppen på Karrestad er stor nok til både å huse de aktiviteter som dagsenteret er i behov av og som i dag er lokalisert til BRA veien og Asak Skole. Samtidig er det nært nok til Båstadlund Dagsenter til å kunne få en rasjonell samdrift. Bygningskroppen vurderes å være stor nok til å kunne ivareta en viss volumøkning i et fremtids perspektiv. I tidligere Karrestad Sykehjem planlegges det for drift av avlastning i kommunal regi for funksjonshemmede. Målgruppen er funksjons/utviklingshemmede barn og unge. I dag kjøper kommunen disse tjenestene fra eksterne, private leverandører. Karrestad Sykehjem egner seg til dette formålet og har en utforming og størrelse som burde gi et godt avlastningstilbud. Samlokaliseringen med dagsenteret burde gi samdriftsmuligheter og muligheter til å utvikle et spennende samlet tilbud. Side54

55 Karrestad eldresenter vil være av stor nok plass til å huse 3 avdelinger og en fellesavdeling. Avdeling BRA-veien vil være den avdelingen som er enklest å innplassere. De trenger god plass og mange rom til bl.a. sanserom og skjermingsrom, flere toaletter, stellerom m.m. Det forutsetter at man kan slå ut vegger mellom leilighetene for også å kunne få noen større rom, og enkelte rom må lydisoleres og forsterkes (tak/vegg). Både industriavdeling, snekkerverksted og rammeverksted trenger teknisk gode løsninger, som lasterampe, rom med god ventilasjon, gode avtrekk der det er nødvendig og romslige produksjonslokaler. Om det er mulig å få tilfredsstillende løsninger ift byggetekniske krav, må utredes. Underetasjen bør kunne ivareta nødvendige fellesarealer uten store endringer. Utearealene ved Karrestad eldresenter, er ikke tilfredsstillende til de aktivitetene som Båstadlund har behov for. De jobber mye ute, og det er behov for flere «utejobbeplasser» til vedproduksjon (vedklyvere/sagkrakker), grønne lunger og sansehage/drivhus. Det er behov for garasjebygg/carporter til minst 4 minibusser og 2 tilhengere med strømuttak. I tillegg må det være en utebod for oppbevaring av redskaper, som gressklippere, kantklippere, raker, spader, utemøbler m.m. Må også kunne oppbevare ved ute til ca. 50 favner. Utfra behovet for utearealer, er det derfor nødvendig å benytte hele eller deler av Båstadlundtomten, som i dag er på 4100 m2. Det er en stor fordel at disse to stedene ligger så nær hverandre, med bare noen hundre meter i mellom. Men det blir en annen arbeidsmåte enn man har i dag, der brukere kan være litt ute på egenhånd, under oppsyn, uten at personale er direkte sammen med dem. En ser at det kan være en samhandling og et samarbeid mellom dagtilbud og avlastning. Lokalene kan få en større bruksutnyttelse, og kan benyttes både på kveldstid og i helger. Konsekvenser Ved en dagsenterdrift ved Karrestad Eldresenter kan en oppnå gode, rasjonelle lokaliteter for drift denne virksomheten. Samtidig unngå kostnader knyttet til et sterkt behov for vedlikehold på nåværende lokasjoner ved BRA veien og Asak Skole. Løsningen utløser dermed også muligheter for å avhende bygg som BRA veien og ombruke arealet ved Asak Skole til andre formål. Mht. til driften av avlastningsplassene vurderes det som viktig at denne driften føres tilbake kommunen. Det vurderes at dette kan gi innsparinger og tilførsel av kompetanse som vurderes som viktig for den kommunale driften. Investering Det gamle prosjektet rundt bygging av nytt «Båstadlund» hadde en kostnadsramme på ca. 33 mkr. Det vurderes at en oppgradering av arealene på Karrestad vil ha en kostnadsramme på ca kr 14 mill. Videre ble følgende forslag foreslått: Nedleggelse av Karrestad Eldresenter styrking av hjemmesykepleien «Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Side55

56 Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren. Gjennomføring Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad. Karrestad Eldresenter er i dag et av de eldre byggene innenfor omsorgstjenesten og har ikke de bygningsmessige kvaliteter som sikrer en effektiv ressursutnyttelse. Det vurderes at den nåværende tjenesten kan ytes mer rasjonelt i andre bygg. Nedleggelse av disse plassene tenkes gjennomført samtidig med noe styrking av de hjemmebaserte tjenestene slik at de i større grad kan gi tilbud til personer med et høyere bistandsbehov. Nedbyggingen av tiltaket vil skje i takt med at alternative plasser opprettes. Konsekvenser Tiltaket innebærer en nedleggelse av 30 heldøgns omsorgsplasser som i dag er på Karrestad eldresenter. Som det redegjøres for i et annet tiltak i dette dokumentet (KOSTRA gjennomgang) har Halden Kommune en høy dekningsgrad innenfor boliger med heldøgns bemanning. I Halden Kommune bor 12,1 % av innbyggerne over 80 år i en bolig med heldøgns bemanning mot et snitt på 3,5 % i sammenliknbare kommuner. Behovet for plasser og kapasitet totalt sett, vurderes derfor ivaretatt gjennom eksisterende omsorgsboliger, boliger på Tyska/Hollenderen, demensboliger Bergheim og gjennom en styrking av de hjemmebaserte tjenestene. Nedleggelse av plassene vil gi en mer rasjonell bruk av personalressursene ved en sterkere satsning på de hjemmebaserte tjenester gjennom en økning av ressursene sammen med en satsning på økt kompetanse. Dette vil også gi muligheter til en satsning på de forebyggende tjenestene gjennom ambulerende rehabiliteringsteam. Økonomisk effekt Karrestad Eldresenter har i 2014 et budsjett på kr `. Det vurderes at de hjemmebaserte tjenester vil kreve en styrking for å dekke opp for et økt behov for hjemmebaserte tjenester. Kompetansenivået må også styrkes. Videre bør de forebyggende tjenestene med ambulerende rehabiliteringsteam, hverdagsrehabiltering, lærings- og mestringssenter, frisklivssentral styrkes. Denne forebyggende satsningen vurderes å resultere i et lavere behov for tradisjonelle tjenester og derigjennom oppnås en innsparingseffekt. Faglig vurdert og med bakgrunn i sentrale føringer vurderes dette å være en riktig dreining av tjenestene og en riktig fremtidig driftsform av de hjemmebaserte tjenestene. Vedtaket i saken ble: Side56

57 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan fremmet av Høyre, Venstre, KRF og SP vedtas. 2. Halden kommune skal arbeide med ekstraordinære tiltak og investeringer i planperioden som nærmere spesifiseres i det enkelte års budsjett, slik at akkumulert underskudd på 289,3 millioner søkes inndekket raskere. 3. Halden kommune søker om å dekke inn det akkumulerte underskuddet på 289,3 mkr innen utgangen av 2022, slik som fremkommer i planen. I Rådmannens budsjett for 2015 Vedtatt KS ligger følgende føringer: I tråd med vedtatt økonomiplan vil kommunalavdelingen i 2015 iverksette forprosjekteringsarbeid knyttet til realisering av nytt demenssenter på Bergheim, flytte dagaktivitetstilbudet for funksjonshemmede inn i Karrestad samt etablere avlastning til funksjonshemmede i egen regi på Karrestad. Båstadlund (dagsenter for funksjonshemmede) har sin virksomhet delt på flere steder med stor geografisk spredning. Det ble i budsjettet for 2014 satt av 2 mkr til investering til helt nødvendig vedlikehold på tre av tjenestestedene i påvente av endelig avklaring av nytt senter. Dette arbeidet vil bli sluttført våren I vedtatt økonomiplan beskrives det hvordan dagsenteraktiviteten tenkes organisert i nye lokaler tilknyttet Karrestad fra Forslaget vedtatt i økonomiplanen blir i rådmannens budsjett for 2015 stadfestet. Det foreligger imidlertid ikke et formelt vedtak og godkjennelse av en investering på 14 mkr. for ombygging av Karrestad. I rådmannens investeringsbudsjett for 2015 står Karrestad oppført med midler til et forprosjekt på kr I forklaringen til budsjettet står følgende: Forprosjekt Karrestad Det skal startes opp en forprosjektfase i 2015 med utarbeidelse av en detaljert plan for nedtrapping av dagens plasser ved Karrestad eldresenter og styrking av hjemmebaserte tjenester. Hovedoppgaven i 2015 vil være etablering av fremdrifts- og utbyggingsplan. I 2016 vil detaljprosjektering og kontrahering av entreprenører for ombyggingen/tilpasning gjøres slik at bygget er klart for overtakelse av nye brukere i Det har vært en kontinuerlig nedbygging av driften ved Karrestad eldresenter, og det bor i dag 20 brukere ved eldresenteret. I rådmannens budsjett for 2016 er det bevilget kr til utbygging av Karrestad. Konklusjon Saken slik den står i øyeblikket er følgende: Det er besluttet å bygge et dagsenter og et avlastningssenter ved Karrestad og det er bevilget kr til et forprosjekt og kr. 4 mill til ombygging av Karrestad i Det er gjort forarbeid knyttet til de tilbud som er tenkt inn ved Karrestad eldresenter og Karrestad sykehjem. Konkret prosjektering er ikke påstartet. Rådmannen vil igangsette et forprosjekt som utreder rominndeling, konkret bruk, kostnadskalkyle og flytteprosess. Prosjektet må imidlertid sees i sammenheng med bygging av nytt demenssenter på Bergheim. Før dette senteret er klart til å overta brukere fra Karrestad vil ikke arealene bli fristilt til ovennevnte formål. Det er derfor lagt frem en egen sak om prioritering av de enkelte saker i helse og omsorg hvor det foreslås at Side57

58 Bergheim prosjektet prioriteres 1. halvår 2016 og at videre arbeid vedrørende ny bruk av Karrestad fortsetter fra 2. halvår Det vil imidlertid gjennom 2016 være fortsatt fokus på nedgang i driften ved Karrestad for å klargjøre for overføring av drift til Bergheim, samt klargjøre for annen bruk, her avlasting og dagaktivitetstilbud. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Veronica Aam Side58

59 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Veronica Aam Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Omsorgsboliger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret har i en rekke saker behandlet spørsmålet om omsorgsboliger på Tyska/ Hollenderen. For oversiktens del er de ulike vedtakene tatt inn nedenfor: PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen: «Saken oversendes administrasjonen for videre behandling. Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto leieforpliktelser.» Fra vedtatt økonomiplan : «Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad.» Fra PS 2014/55: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: -etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska Fra PS 2015/63 1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye bo/ tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere Side59

60 kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk behandling innen Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen Med utgangspunkt i informasjon som fremkommer i saksfremlegget bes administrasjonene om å arbeide frem en hensiktsmessig løsning på god pasientflyt innenfor dagens muligheter i sektoren. Dette som et tiltak til nye omsorgsboliger er etablert. 4. Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i lov om offentlig anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni Denne legges frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og Rådmannen jobber parallelt videre med og legge frem til politisk behandling egen sak om ulike alternativer til frigjøring av kapital. Bakgrunn Kommunens behov for fremtidig bo og tjenestetilbud er under konstant utvikling. Pasient og brukerlogistikk har vist seg å være av særlig betydning for å få en effektiv forvalting av de ulike plasser kommunen rår over i dag. Samhandlingsreformen har lagt ytterligere press på effektiv forvalting av korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter og KAD plasser hvor kommunen plikter å ta i mot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. For å få en effektiv drift av disse plassene, må brukere etter endt opphold ha tilbud i hjemmet, en omsorgsbolig eller en langtidsplass i institusjon. Det er for øvrig viktig at brukeren får et tilbud i tråd med det behovet for pleie som er nødvendig i tråd med BEON prinsippet (Beste effektive omsorgsnivå). Dette innebærer at kommunen må ha klart definert de ulike stadiene i omsorgstrappa, for å kunne finne beste og riktige sted for den enkelte bruker. Det er i anledning saken gjennomførte en kartlegging av de enkelte bo og tjenestetilbud som kommunen innehar i dag, samt hvilken kapasitet som er på hvert nivå. Det er videre pekt på hvor kommunen har utfordringer for å finne det omsorgstilbudet som er best, basert på brukerens behov. Det er videre laget en oversikt over de brukergruppene som enten finnes eller vil komme i årene fremover som det pr. i dag mangler konkrete tilbud til. Mye godt grunnarbeidet er med andre ord utført. Det gjenstår imidlertid omfattende og viktig arbeid med å kartlegge hvordan kommunen på en effektiv måte kan utnytte de omsorgsplassene som er i dag, samt finne hvilke fremtidige bo/ tjenestetilbud som kommunen må planlegge for, sett opp mot de brukergruppene som eksisterer eller som kommer. Det vil også være av særdeles viktighet å definere hvilket pleienivå som skal være innenfor de ulike kategorier av omsorgsplasser, samt trekke grenseoppgangen mellom bolig og institusjon. Det forefinnes en stor mengde data som sier noe om befolkningsvekst, alder på befolkning og hvilke behov hos innbyggerne som må forventes frem i tid. Dette må med i arbeidet for å finne den organisering som er mest hensiktsmessig i dag og for fremtiden. Godt planarbeid og klare strategier vil være viktig i dette arbeidet. Først når dette er utført vil det være hensiktsmessig å konkretisere behovene opp mot konkrete konsepter og modeller for utføring, hvor også økonomien i fremlagte forslag til konsept/ modell må være tydelig og forutberegnelig. Side 2 av 2 Side60

61 Det arbeidet som er definert å skulle gjøres i vedtak til PS 2015/63 vil kreve dedikert arbeid i forhold til ovennevnte. Dette arbeidet må også sees i forhold til hvilken fremdrift som er ønskelig for å reise Bergheim demenssenter, og utviklingen av de tilbud som er vedtatt å skulle være ved Karrestad eldresenter og Karrestad sykehjem. Rådmannen er av den oppfatning at det mest hensiktsmessige er å få fullført arbeidet med å utnytte de driftssteder som forefinnes i dag på en best mulig måte til Bergheim demenssenter er ferdig prosjektert og i byggeprosess. Bygging av et demenssenter vil også frigjøre kapasitet på eksisterende driftssteder som kan planlegges inn i øvrige behov kommunen måtte ha. Dette gjelder eksempelvis eksisterende omsorgsboliger på Bergheim, 3. avdeling ved helsehuset, og andre plasser som opptas av brukere med diagnosen demens. Det er fortsatt rådmannens oppfatning at kommunen vil være i behov av å fornye infrastrukturen i pleie og omsorgstjenesten for å møte behovene de neste år. Veien mot en ny infrastruktur er ikke klar pr. dags dato, og vil som nevnt over kreve grunnleggende arbeid, hvor også brukergruppene tas med på råd. Det må gis både tid og rom for å gjøre dette på en god måte, før det fremlegges konkrete forslag på konsept og modell, herunder tomtelokalisasjon. Rådmannen vektlegger at all boligutvikling i Halden kommune skal baseres på kvalifisert vurdering av fremtidige behov. Konseptene må legge til rette for gode bo- og oppvekstmiljø, være universelt utformet, tilrettelagt for bruk av hensiktsmessig teknologi og forberedt for mulige tjenestebehov i fremtiden. Kapasiteten som kan avsettes til dette arbeidet må som nevnt også ses i sammenheng med andre store prosjekter som pågår. Det er i tidligere fremlagte saker pekt på Tyska som lokalisering for nye omsorgsboliger. Dette er et av flere områder hvor Jernbaneverket har hatt innsigelser, både i forhold til sentrumsplan og regulering av Tyske. De har signalisert at fra deres side må sakene stilles i bero frem til nødvendige mulighetsstudier/ planleggingsarbeid for ny Intercity trase er foretatt. Jernbaneverket vil informere om sitt arbeid knyttet til dette i formannskapets møte den Det fremlegges samtidig med denne RS saken en egen sak vedrørende prioritering mellom de ulike prosjektene som pågår i helse og omsorg, hvor konkret arbeid knyttet til gjennomføring av PS: 2015/63 og tidligere vedtak i saken avventes til 1. halvår For ordens skyld vises til at Rådmannen selvsagt ikke vil avvente videre arbeidet med plan og strategier i forhold til utnyttelse av dagens omsorgsplasser i Halden kommune, videreutvikling av eksisterende steder og en effektiv brukerlogistikk. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig gjennom 2016, og anses å være i tråd med kommunestyrets presisering til økonomiplan for hvor det følger: Framtidig struktur og lokalisering av virksomhetene innen helse og omsorg skal utredes for videre politisk behandling. Dette er en del av arbeidet med investeringer for effektivisering av denne sektoren. Konklusjon: Konkret arbeid knyttet til gjennomføring av PS: 2015/63 og tidligere vedtak i saken avventes til 1. halvår 2017, se egen politisk sak. Side 3 av 3 Side61

62 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Øyvind Grandahl Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Bergheim demenssenter: Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det er vedtatt i gjeldende økonomiplan og budsjett at det skal forprosjekteres og bygges demenssenter på Bergheim. Det er ikke vedtatt hvilket konsept, bygningsmasse eller konkrete tjenester som skal tilbys ved demenssenteret. Det er i denne saken redegjort for det arbeidet som er nedlagt i saken og hva status er pr. i dag. Bakgrunn: Det er igangsatt et forprosjekt vedrørende et nytt demenssenter på Bergheim. Det er to hovedårsaker til at man ønsker dette prosjektet: Mulighet til å yte tjenester og utforme tilbudet til demente på en bedre og mer effektiv måte, og for å kunne møte fremtidige behov. I rapporten «Helse og helsetilstanden i befolkningen» fra 2015, fremkommer det at Halden kommune vil få en betydelig økning i antall eldre og antall demente de nærmeste årene (se fig.1). Det må derfor etableres tilbud og løsninger for fremtiden, som kan ivareta brukere og tjenesteapparat på mest mulig gunstig måte. Fig. 1 Folkemengde i aldersgruppene Demente år år år år år år og eldre totalt Opprinnelig plan høsten 2015 var at Rådmannen ville innhente ekstern prosjekteringsbistand via en anbudsprosess/forenklet prosess. Nødvendig arbeid og forberedelser ble gjort i forhold til dette. Det ble i november besluttet å vurdere muligheten for bistand fra Side62

63 Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), og de har takket ja til å bidra. Det betyr at måten å innhente bistand på vil bli annerledes. Hovedformålet med dette er å tilføre kunnskap om innovative anskaffelser som skal forbedre offentlig sektor på anskaffelser og bidra til bedre og rimeligere løsninger. Dette tar noe lengre tid, men vil gi helt andre muligheter, løsninger og økonomi i prosjektet. Forprosjektet startet opp sommeren Forprosjektorganisering ble satt, fremdriftsplan for høsten 2015 utarbeidet (Fig. 2) og arbeidsgruppe for anskaffelse ble definert. Fig. 2 I september ble det gjennomført et seminar lokalt med kompetanseinnhenting/foredrag fra Sintef Trondheim, Norsk senter for aldring og helse, samt Husbanken. Det ble tilført oppdatert forskning og kunnskap om utforming av boliger og bomiljøer for demente. I etterkant av seminaret (i oktober) ble det gjennomført en workshop med formål å innhente innspill om utformingen av Bergheim demenssenter fra egen organisasjon. Alle innspillene er samlet i et dokument der det også fremkommer hvordan gruppen har vektet de ulike innspillene. Parallelt med dette har en arbeidsgruppe hatt hyppige møter for å utarbeide kravspesifikasjon for anskaffelse av eksternt prosjekteringsbistand. Planen var å anskaffe bistand til konseptutarbeidelse og utarbeidelse av kravspesifikasjon for entreprise/totalentreprise. Med fokus på innovasjon og hvordan prosjektet skulle kunne sikre oppdaterte og teknologiske løsninger i et eventuelt nybygg ble det valgt en korrigert arbeidsretning i samarbeid med innkjøpsavdelingen. LUP (leverandørutviklingsprogrammet) ble kontaktet for å søke bistand i anskaffelsesprosessene med fokus på innovative anskaffelser. LUP er et program som primært består av aktører fra NHO, Difi og KS. Programmet startet i 2010, hvor flere av departementene er representert i styringsgruppen. Formålet med å koble på denne bistanden er å få veiledning på en ny metode for anskaffelse som både utfordrer og bruker markedet på en bedre måte, gir Side 2 av 2 Side63

64 grunnlag for nye løsninger, samt redusere kostnadene for anskaffelsen. Halden kommune skal ha en workshop med bistand fra LUP 15. februar d.å. og prosjektet vil umiddelbart etter det konkretisere anskaffelsesprosessen(e) videre for Bergheim demenssenter. Fremdriftsplanen har derfor blitt noe endret (Fig. 3), men det er klare indikasjoner på at dette vil gi Halden kommune et senter som har mest mulig optimale løsninger til best mulig kostnad. Dette senteret skal fungere til det beste for kommunens innbyggere og tjenesteapparat i lang tid fremover, så det er svært viktig at forprosjektet definerer helhetlige løsning. Målet er at det skal foreligge et konkret konsept og mulige løsninger i løpet av august 2016, og iverksettelse av nødvendig konkurranse om entreprise 2. halvdel Fremdriftsplanen for 2016 vil bli oppdatert og justert så snart LUP-programmet har gjennomført workshopen med kommunen i midten av februar. Enkelte prosesser vil kunne bli endret etter dette. Fig. 3 Det er usikkerhet knyttet til om demenssenteret vil kreve ny reguleringsplan. Det er derfor sendt forespørsel til plan og bygningsmyndigheten om dette, slik at eventuelt arbeid med reguleringsplan påbegynnes så snart som mulig. Dersom det er behov for ny reguleringsplan har dette arbeidet et estimert tidsaspekt på 6-12 mnd. Gjennom prosessen vil det bli vurdert om senteret kan være en hybrid av omsorgsboliger og institusjon. Kostnadsrammen og tilskuddsrammen er noe forskjellig og det er forskjell i krav til utforming og innhold i de ulike driftsformene. For å kunne favne og være tilrettelagt for alle typer og stadier i en demenssykdom, er det rådmannens foreløpige vurdering at det mest hensiktsmessige at senteret har begge disse driftsformene. Dette vil prosessen med LUP også være med på å avklare. Side 3 av 3 Side64

65 Rådmannen vil ha fullt fokus på fremdrift i saken, både av hensyn til vedtatt budsjett og økonomiplan, og for å kunne møte fremtidens behov i demensomsorgen. Prosjektet er omfattende og vil kreve prioritering av interne ressurser for å nå målsettingen om konkrete planer og byggestart innen nær fremtid. For å nå målsettingen om et fremtidsrettet bygg, bruk av tilgjengelig velferdsteknologi og utvikling av et godt demenstilbud, vil det kunne bli nødvendig med flere prosesser med ulike leverandørgrupper. Dette er vurdert å være tidkrevende, men nødvendig. Det vil søkes bistand fra eksterne ressurser der det er mulig og tilgjengelig, innenfor investeringsbudsjettets rammer i forprosjektet. Det vil også være nødvendig å sikre de økonomiske prognoser som er lagt til grunn i prosjektet i innledende faser. Det er samtidig med denne RS saken fremlagt en PS hvor rådmannen foreslår en prioritering av de ulike sakene i helse og omsorg for å sørge for nødvendig fremdrift i alle sakene. Denne saken anses å være nødvendig å ha fullt fokus på fra dags dato, og at påstartede prosesser fortsetter uten hinder. Det vises til at dersom Bergheim demenssenter blir en aktualitet vil overflytting fra andre enheter i kommunalavdelingen frigjøre lokaler og kapasitet til andre formål, som delvis fremkommer i allerede eksisterende planer. Side 4 av 4 Side65

66 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lill Stende Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/ Formannskapet 2016/ Kommunestyret 2016/ Utsendte vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2015 Ikke utsendte vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kent-Arne Andreassen, Sven-Erik Holter-Thomassen Sammendrag av saken: Opplæringsloven forplikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst tar tilstandsrapporten til orientering. Saksutredning: Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Rapporten skal gi en statusbeskrivelse av situasjonen i kommunen mht. læringsmiljø og læringsresultater i grunnskolen og overgang til videregående skole. Den skal gi et grunnlag for styring og kvalitetsutvikling innenfor disse områdene i kommunen samlet sett, og den skal skape økt bevissthet rundt skoleeiers rolle og ansvar for kvalitetsutvikling. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden 2015 er utarbeidet på denne bakgrunnen. Side66

67 Utdanningsdirektoratets mal som ligger som verktøy i Skoleporten, er benyttet til utformingen av rapporten, og resultatene og indikatorene i rapporten er lastet ned fra Skoleporten (Udir). Tall for spesialundervisning er hentet fra KOSTRA. Rapporten er delt inn i hovedområdene: Elever og undervisningspersonale, Læringsmiljø, og Resultater. Innenfor hvert område er det lagt inn lokale mål og en vurdering av resultatene opp mot lokale mål og strategier. De lokale målene for Halden kommune er hentet fra Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden og de beskrevne strategier og tiltak fra Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune Vurderingene er gjort på bakgrunn av gjennomførte analyser iht. System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune, og skolenes utviklingsplaner. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Kent-Arne Andreassen Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Fridtjof Dahlen (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget merker seg at tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden 2015 viser at 98,5 % av elevene i på 10. trinn starter på videregående skole etter endt grunnskole. Dette er meget tilfredsstillende. Tilstandsrapporten viser også at Halden-elevene i snitt oppnådde tilfredsstillende bra grunnskolepoeng (38,9 poeng). Rapporten viser også at standpunktkarakterer og eksamensresultater på 10. trinn ligger på et tilfredsstillende nivå. Hovedutvalget ønsker å angi følgende retning for videre utvikling av kvaliteten i grunnskolen. Tilstandsrapporten viser at elevenes kunnskaper i faget regning/matematikk må økes. Hovedutvalget ønsker å ta initiativ til at det nedsettes et sammensatt utvalg bestående av medlemmer av HUO, FAU, organisasjonene og administrasjonen som legger fram en handlingsplan med målsetting om økt kompetanse i faget regning/matematikk. Handlingsplanen legges fram for HUO våren Truls Breda (V) fremmet følgende forslag til vedtak: A. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst tar tilstandsrapporten til orientering. B. I løpet av våren 2016 legger Rådmannen fram revidert forslag til mulige styringsindikatorer. Ved votering ble de to forlagene stilt opp mot hverandre. Forslaget fra Truls Breda ble vedtatt med 5 stemmer (H, V) forslaget fra Fridtjof Dahlen falt (AP, SV). Vedtak: A. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst tar tilstandsrapporten til orientering. Side67

68 B. I løpet av våren 2016 legger Rådmannen fram revidert forslag til mulige styringsindikatorer. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Fredrik Holm (H) fremmet forslag til vedtak: Formannskapet i Halden tar rapporten til orientering. Administrasjonen i Halden kommune har nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse med Skoleeierprogrammet, der følgende oppnevnes av folkevalgte: Merethe Grimsrud (H) - vara: Truls Breda (V) Cathrine Eng Skotnes (AP) - vara: Kirsti Brække Myrli (AP) Det er en forutsetning at arbeidsgruppen har representanter fra tillitsvalgte og administrasjonen. Arbeidsgruppen oppnevner selv leder. Arbeidsgruppen rapporterer til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. I løpet av våren 2016 legger Rådmannen fram revidert forslag til mulige styringsindikatorer. Ved voteringen ble forslaget fra Holm enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet i Halden tar rapporten til orientering. Administrasjonen i Halden kommune har nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse med Skoleeierprogrammet, der følgende oppnevnes av folkevalgte: Merethe Grimsrud (H) - vara: Truls Breda (V) Cathrine Eng Skotnes (AP) - vara: Kirsti Brække Myrli (AP) Det er en forutsetning at arbeidsgruppen har representanter fra tillitsvalgte og administrasjonen. Arbeidsgruppen oppnevner selv leder. Arbeidsgruppen rapporterer til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. I løpet av våren 2016 legger Rådmannen fram revidert forslag til mulige styringsindikatorer. Side68

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tirsdag 17. november, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Side69

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side70

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...28 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side71

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Resultatene og indikatorene i denne rapporten, er lastet ned fra Skoleporten (Udir). Tall for spesialundervisning er hentet fra KOSTRA. Under overskriftene "lokale mål " og "vurderinger" ligger beskrivelse av de mål og strategier som er førende for arbeidet i Halden-skolene, og noen analyser av resultatene opp mot disse. Tilstandsrapporten er et element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) sammen med nasjonale prøver, brukerundersøkelser og analyser. Lokalt i Halden kommune skal rapporten fungere som et ledd i det systematiske arbeidet skoleeier har iverksatt for å sikre oppfølging av kvalitetsutviklingen i skolene. Kommunens system for kvalitetesvurdering er beskrevet under kap.3 i rapporten. Kap og viser utviklingen ift. elevtall og lærerårsverk. Tallene viser at i perioden er antall lærerårsverk i grunnskolen i Halden redusert med 17,2 årsverk. Dette har sammenheng med de innsparingstiltakene som ble iverksatt i I 2013 fikk to av ungdomsskolene våre tilført 8 nye lærerstillinger finansiert av øremerkede statlige midler. Dette fordi de to skolene hadde et vesentlig lavere antall undervisningsårsverk og/eller dårligere læringsresultater enn landssnittet. Disse stillingene er medregnet i KOSTRA-tallene, og gir også utslag i figuren for lærertetthet i ungdomsskolen. Uten disse ekstra årsverkene ville samlet nedgang fra vært på 25,2 årsverk. Kap tar for seg omfang og ressursbruk iht. spesialundervisning. Her fremkommer det at Halden, som resten av landet, fortsatt har høy ressursbruk på dette området. Det målbevisste arbeidet for å endre situasjonen begynner imidlertid å vise resultater ved at vi beveger oss i riktig retning. Kap.2.2 omhandler resultatene fra siste elevundersøkelse, som viser elevenes egen opplevelse av læringsmiljøet ved skolene. Resultatene viser at Haldens elever opplever at de får god støtte fra lærerne sine. De scorer også høyt på de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskulturen oppleves som relativt god, og elevene melder om høy grad av mestringsopplevelse. Scoren på elevens opplevelse av medvirkning, er svært høy. Andelen som opplever seg mobbet er relativt lav, og de øvrige svarende ligger omtrent på snittet for landet for øvrig. Kap.2.3 viser resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk i Hvis vi ser bort fra naturlige statistiske variabler, er tendensen på 5.trinn i både lesing, regning og engelsk at det er altfor mange elever på det laveste nivået. På ungdomstrinnet er fordelingen på de fem nivåene jevnere, men det er ikke nok elever som hever seg opp på de øverste nivåene. Halden-elevene oppnådde i snitt vesentlig høyere grunnskolepoeng i enn de hadde gjort tidligere, og avstanden til de andre kommunegruppene var i ferd med å utjevnes.den positive trenden ser vi ikke i Halden scorer svært høyt på andel elever fra grunnskolen som er registrert i videregående skole påfølgende høst, og det viser at kommunens satsing på gode rådgivere i ungdomsskolen gir resultater. Side 4 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side72

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Halden kommune har ikke lokale mål for dette området. Halden kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 326,7 317,8 305,7 313,0 309,5 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,2 97,6 97,8 95,4 96,0 Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Side 5 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side73

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Halden kommune har hatt et stabilt elevtall gjennom hele 2000-tallet. Antall lærerårsverk har imidlertid gått kraftig ned som følge av innsparinger i kommunen de siste årene. Fra er antall årsverk redusert med 17,2. I 2013 ble to av ungdomsskolene tilført statlig finansierte lærerstillinger på bakgrunn av lave resultater og/eller lav lærertetthet. Uten disse stillingene ville nedgangen i lærerårsverk vært på 25, Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Halden kommune har ikke lokale mål for lærertetthet. Side 6 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side74

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lærertettheten på barnetrinnet i Halden kommune har sunket det siste året sammenlignet med de andre kommunene, som ligger stabilt. Med tanke på at barnetrinnet er tilført statlige midler til tidlig innsats, er nedgangen betydelig. På ungdomstrinnet har Halden lavest lærertetthet av kommunenene i vår gruppe, til tross for at det også her har blitt tilført statlige midler til lærerstillinger Omfang og ressursbruk spesialundervisning Prosentandel spesialundervisning Halden Gruppe 13 Østfold Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,7 8,0 7,2 8,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn 7,2 5,3 4,7 5,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn 10,8 8,9 8,3 9,8 Side 7 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side75

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,7 10,7 9,3 11,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,0 18,1 18,7 18, Prosentandel spesialundervisning Halden Gruppe 13 Østfold Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,2 7,9 7,5 8,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn 7,2 5,1 4,8 5,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn 11,4 8,9 8,5 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 12,9 10,6 9,7 11,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt ,8 17,9 18,6 18,0 Prosentandel spesialundervisning Halden Gruppe 13 Østfold Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,6 7,7 7,2 8,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn 5,8 4,9 4,7 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn 11,7 9,0 8,5 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 12,2 10,2 9,2 10,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 16,8 17,5 17,2 17, Prosentandel spesialundervisning Halden Gruppe 13 Østfold Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,7 7,6 7,0 8,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5,3 4,9 4,4 5,1 10,6 8,9 8,2 9,4 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 15,4 17,3 17,0 17,3 10,9 10,0 9,2 10,5 Det har de siste årene vært fokus på reduksjon i andel elever med vedtak om spesialundervisning. Det er et mål at skolene og lærerne skal bli bedre på å gi tilpasset opplæring og at det skal føre til at flere elever blir uavhengig av spesialundervisning. I Halden har vi ligget relativt høyt på andel elever med spesialundervisning, men tabellene ovenfor viser at vi har begynt å få effekt av det arbeidet som er gjort og gjøres på dette området. Selv om vi fortsatt ligger høyere enn de andre kommunene, er vi den kommunen som har hatt størst nedgang i andel elever med spesialundervisning totalt. Side 8 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side76

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Andel timer til spesialundervisning av det totale lærertimetallet, har gått kraftig ned i Halden og er nå betydelig lavere enn i de andre gruppene Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Den politiske plattformen for barnehager og grunnskoler i Halden fastslår: Den enkelte ansatte i barnehage og skole skal se og møte hvert enkelt barn som det individet det er, med alle sine egenskaper, forutsetninger og muligheter. Følgende sitat fra Galileo Galilei oppsummerer det læringssynet som Halden kommune skal bygge arbeidet i barnehager og skoler på: "Du kan ikek lære et menneske noe. Du kan bare hjelpe det til å oppdage det i seg selv." Side 9 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side77

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side78

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Det er gledelig å se at det elevsynet som fastslås i den politiske plattformen, gir seg utslag på elevens svar i elevundersøkelsen. Elevene i Halden opplever stor grad av støtte fra sine lærere., og de forteller om stor grad av mestringsfølelse.læringskulturen scorer som på landsnivå og i de andre kommunene, og vi er like gode som de andre på vurdering for læring. Ellers kan det fremheves at elevene på 10.trinn oppleverstørre grad av elevdemokrati og medvirkning i Halden enn i de andre kommunene. Side 11 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side79

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Når det gjelder mobbing på skolen, ligger vi høyere på 7.trinn enn på 10.trinn, men på samme nivå som øvrige kommuner. Talelt er selvfølgelig for høyt ift. vedtatte målsetting, og derfor er det sterkt fokus på læringsmiljøet i alle våre skoler Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden har sosiale ferdigheter som ett av fire hovedfokusområder, med følgende mål: "Alle elever skal utvikle evnen til å samhandle positivt med andre, vise toleranse og bidra til et inkluderende fellesskap. Mobbing og vold skal ikke forekomme i skolen." Halden kommunes ordensreglement for grunnskolen slår fast at mobbing ikke skal forekomme og at Halden-skolene er mobbefire soner. (Ordensreglement for skolene i Halden, 2008). Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side80

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Andel elever som sier de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer, er altfor høy i Haldenskolen, spesielt på 7.trinn. I 2014 fikk vi invitasjon til å delta i det nasjonale Læringsmiljøprosjektet. Det er en storsatsing for å gjøre skoler og skoleeierer i hele landet bedre i stand til å utvikle et postivt læringsmiljø, og også forebygge, avdekke og stoppe mobbing.deltagende skoler og skoleeiere får veiledning fra Læringsmiljøsenteret i Stavanger og fra utvalgte veiledere med skolefaglig kompetanse og erfaring. I Halden deltar to barneskoler sammen med PPT og skoleeier. Erfaringen fra tidligere puljer i prosjektet har vist nedgang i antall elever som opplever seg mobbet i de skolene og kommunene som har deltatt, så dette prosjektet har vi forventninger til. Andel elever som har opplevd jevnlig mobbing, er lavere på 10.trinn, og her ligger Halden under snittet for de andre kommunene Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon Side 13 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side81

82 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden gir føringer for fire hovedsatsingsområder, lesing, regning, sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter. Plattformen setter ambisiøse mål for elevenes ferdigheter innenfor disse områdene. Alle elever skal ha lært å lese før de går ut av 2.klasse, og alle skal bli funksjonelle lesere i løpet av grunnskolen. Nasjonale og lokale kartleggingsprøver samt de nasjonale prøvene skal vise at 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 på 5.trinn og nivå 3, 4 eller 5 på 8. og 9.trinn. Dette gjelder også for Side 14 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side82

83 Kan inneholde data under publiseringsgrense. regning. Engelsk er ikke et fokusområde innenfor den politiske plattforrmen, og det er dermed ikke utarbeidet lokale mål for engelsk. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side83

84 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side84

85 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tallene som framkommer i grafene på kommunenivå, er stort sett resultat av statistiske variabler. Likevel ser vi at Halden kommune i likhet med mange av landets kommuner, sliter med å heve resultatene i både lesing, regning og engelsk. I tilstandsrapporten for 2014 viste vi til noen gledelige resultater på lesing, men årets rapport gir ikke grunn til begeistring. Altfor mange elever på 5.trinn ligger på det svakeste nivået, og altfor få på det høyeste. Det samme gjelder for regning og engelsk. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er sentrale begreper i opplæringen. Grunnlaget for å oppnå ferdigheter i lesing og regning legges i barnehagene, som gjør et godt arbeid med fagområdene. En statlig styrking av ressursene på trinn skulle gi bedre forutsetninger for å arbeide med de grunnleggende ferdighetene og gi tilpasset opplæring bl.a. i mindre grupper, men som oversiktene over lærertetthet og lærerårsverk viste, er det svært utfordrende for skolene å få dette til Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Side 17 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side85

86 Kan inneholde data under publiseringsgrense. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det vises til det som er skrevet under lokale mål for 5.trinn. Side 18 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side86

87 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side87

88 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side88

89 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tendensen er den samme på ungdomstrinnet som på 5.trinn. Det må da også sies at de nasjonale prøvene på 8.trinn, i større grad måler elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, da elevene har gått svært kort tid på ungdomsskolen når prøvene gjennomføres. Resultatene i lesing viser en liten positiv tendens fra året før, mens resultatene i regning og engelsk ligger omtrent på samme nivå. Det er heller ikke stor forskjell på resultatene i Halden opp mot de andre kommunene, men vi ligger fortsatt etter. Også på de øverste trinnene i barneskolen er det utfordrende å få gitt tilpasset opplæring pga. lav lærertetthet. Side 21 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side89

90 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Viser til det som er skrevet tidligere vedr. lokale mål. Side 22 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side90

91 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I årets tilstandsrapport vises ikke resultater på nasjonale prøver på 9.trinn. Det er eksamenskarakterene i norsk, matematikk og engelsk på 10.trinn som vises. Her ser vi at Haldens 10.klassinger scorer omtrent på snittet i norsk, mens de ligger litt lavere i matematikk og engelsk. Side 23 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side91

92 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Det er særlig matematikk-karakterene som gir grunn til bekymring i hele landet. Det er igangsatt en statlig satsing på realfagskommuner, der målet er styrke realfagene. Halden kommune søkte om deltakelse i første pulje, men vi kom ikke med der. Ny søknad vil bli vurdert ved neste mulighet. Haldens tre ungdomsskoler deltar imidlertid i storsatsingen Ungdomstrinn i utvikling. Her er fokus på klasseledelse. Dette fordi god klasseledelse er en forutsetning for læring. Prinsippene i LOV (læring og vurdering) som våre lærere underviser etter, er viktige elementer i god klasseledelse Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Side 24 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side92

93 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Elevene skal oppleve en trygg og positiv overgang mellom ungdomsskole og videregående skole. Side 25 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side93

94 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Halden kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Østfold Nasjonalt fylke 98,5 98,2 98,0 Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Halden kommune scorer meget bra på prosentdel av elevkullet som registreres i videregående opplæring høsten etter fullført grunnskole. Her er Halden kommune oppe i 98,5 %, noe som er vesentlig høyere enn snittet for gruppe 13 og nasjonalt. Kommunen har satset mye på dyktige rådgivere på alle de tre ungdomsskolene. Alle tre rådgivernehar deltatt i videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. Det er god kommunikasjon mellom rådgiverne og Halden VGS og velfungerende rutiner. Side 26 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden november 2015 Side94