Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Transkript

1 Halden kommune Postboks HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: Vår ref.: 2016/ BOV Vår dato: Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan Halden kommunes årsbudsjett for 2017 ble vedtatt av kommunestyret i møte 15. desember 2016, i sak 2016/144, mens økonomiplan for perioden ble vedtatt i kommunestyrets møte 22. juni 2016 i sak 2016/73. Fylkesmannen skal gjennomføre lovlighetskontroll av det vedtatte årsbudsjettet med hjemmel i kommuneloven 60. Vi viser også til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Fylkesmannen har imidlertid også vurdert økonomiplanens innhold i tilknytning til behandlingen av budsjettet. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen har kommet til at det ikke er forhold som tilsier at vedtaket i sak 2016/144 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om opptak av startlån på kroner i Husbanken, og vedtak om opptak av lån til investeringsformål med kroner. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Godkjenning av låneopptak er vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 50. Bakgrunnen for at Halden kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til at kommunen avla regnskapet for 2011 med regnskapsmessig underskudd og med vedtak om inndekning av underskuddet ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt. Kommuner som blir underlagt betinget kontroll blir registrert i et sentralt register ( Halden kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et årsregnskap der det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 er dekt inn fullt ut. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. Fylkesmannen Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 viser til vårt brev til Kommunaldepartementet datert 1. august 2012 om innmelding i ROBEK. Brevet er sendt til Halden kommune som kopiadressat. 1. Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjettet for Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balanseregnskapet pr. 31. desember 2015: Balanse pr. 31. desember % av sum driftsinntekter 2015 (1000 kr.) Halden Østfold Landet u/ Oslo Lånegjeld ekskl. pensj.forpl ,4 99,5* 100,5* Fondsmidler ,1 11,5 18,4* Herav disposisjonsfond ,4 3,6 5,7 Regnskapsmessig over- /underskudd ,8 0,0 0,2* *konserntall Dataene ovenfor er basert på årsregnskap for 2015 for Halden. Balanseregnskapet pr. 31. desember 2015 viser et akkumulert netto merforbruk på 253,7 millioner kroner. Netto merforbruk er sammensatt av merforbruk fra 2011, 2012 og 2013 på til sammen 269,9 millioner kroner og et mindreforbruk på 16,2 millioner kroner i årsregnskapet for Årsregnskapet for 2015 ble avlagt med et mindreforbruk etter at man dekte inn merforbruk på 10 millioner kroner i tråd med vedtatt årsbudsjett. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2015 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Anslaget for regnskapet i 2016 viser at man klarte å oppnå budsjettert inndekning av merforbruk på 20 millioner kroner. Dette bidrar til å styrke kommunens grunnlikviditet. Kommunen hadde en relativt høy lånegjeld ved utgangen av Det er likevel positivt at man har klart å stoppe den sterke gjeldsveksten, og nivået på lånegjelda ved utgangen av 2015 er vesentlig lavere enn da nivået var på det høyeste ved utgangen av Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2011 økte kommunens lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fra 70,9 % til 108,7 % av sum driftsinntekter, mens nivået på lånegjelda ved utgangen av 2015 var redusert til 96,4 %. 1.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ( brutto driftsresultat ), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for og budsjettet for 2016: I % av sum R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 B-2016 B-2017 driftsinntekter *Brutto driftsresultat -3,0 1,4 2,1 5,1 7,2 6,8 8,3 Netto finans og avdrag 5,1 5,0 5,4 5,0 4,9 6,0 6,2 Netto driftsresultat -8,1-3,6-3,3 0,1 2,3 0,8 2,1 Netto driftsresultat - Østfold 0,2 1,8 0,7 0,4 1,7 0,5 *Brutto driftsresultat slik det er definert her tilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen.

3 3 Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det regnskapsmessige nivået i perioden Det er positivt at årsregnskapet for 2015 og foreløpig regnskap for 2016 viser at man har oppnådd en betydelig regnskapsmessig forbedring i forhold til regnskapsresultatene i perioden For å oppnå økonomisk balanse er det gjennomført og planlagt tiltak. Disse er beskrevet i den vedtatte økonomiplanen. Det er positivt at det er gjort grep for å oppnå en forsvarlig balanse. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at alle driftstiltak og nivået på disse tiltakene vurderes nøye, og det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene. Regnskapsresultatene viser at nivået på drifta sett i forhold til driftsinntektene var på et uforsvarlig høyt nivå hele perioden fra Kommunens finansielle stilling tilsier at det er viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å oppnå et resultat i tråd med budsjettet i Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat anslagsvis utgjøre minst 2 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 1.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2017 mens kommunens skatteinngang i 2016 ble kroner. Dette innebærer at kommunen har budsjettert med en reduksjon på 1,4 % i forhold til inngangen i På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 1,5 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2016 som ble mill. kroner. Skatteanslaget for i år for kommunene totalt er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til mill. kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens skatteanslag. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjamning. Rammetilskudd er budsjettert med kroner. Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjamning er budsjettert i tråd med regjeringens opprinnelige forslag som var kroner. Netto inntektsutjamning utgjør kroner. Skatt og inntektsutjamning er dermed budsjettert med totalt kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til samlet budsjetterte beløp for skatt og inntektsutjamning. Etter at Stortinget har ferdigbehandlet statsbudsjettet er beløpet for rammetilskudd eksklusiv inntektsutjamning endret til Det vises til rundskriv H-1/17 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet der endringene er forklart. Det bes om at budsjettert beløp for rammetilskudd eksklusiv inntektsutjamning reduseres i tråd med Stortingets vedtak. Eiendomsskatt er budsjettert med kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt.

4 4 1.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden gir en klar indikasjon på at kommunens drift har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsnivået, og tilsier at det er nødvendig å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr. I den sammenheng er det positivt at det er gjennomført vesentlige innsparingstiltak for å oppnå en forsvarlig driftsbalanse. Det er viktig at arbeidet med å styrke handlefriheten gis høy prioritet også i I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. I det vedtatte årsbudsjettet er det angitt en del tiltak som skal bidra til at drifta holdes innenfor vedtatte rammer. Det er også positivt at det arbeides med ytterligere tiltak for å sikre at man oppnår et resultat i tråd med budsjettet i år. 1.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for og budsjettet for 2016: Brutto investeringsutgifter i R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 B-2016 B-2017 % av sum driftsinntekter Halden 8,3 8,4 2,6 4,2 6,4 21,8 33,2 Østfold 8,9 9,2 9,4 11,8 12,4 17,7 Landet u/ Oslo (konsern) 12,9 12,2 12,7 13,5 14,0 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett kroner. Investeringsutgiftene er vedtatt finansiert med bruk av lån med kroner, kompensasjon for merverdiavgift med kroner og med ubundne investeringsfond med kroner. Kommunen har i tillegg vedtatt å ta opp lån på 40 millioner kroner for videreformidling til startlån. Vedtatt lånefinansiering vil medføre en vesentlig økning av kommunens lånegjeld. Vi merker oss imidlertid at en stor del av investeringene er innenfor VAR-sektoren. De to største prosjektene utenom dette er nye Idd skole og nytt demenssenter Bergheim. Fra kommunens side blir disse investeringene forutsatt å være økonomisk lønnsomme. Beregninger som er foretatt viser at man netto får reduserte utgifter ved at driftsutgiftene reduseres mer enn økte utgifter til renter og avdrag. Begge disse investeringene innebærer strukturendringer som bidrar til lavere netto driftsutgifter. Fylkesmannen forutsetter at man i det videre arbeid opprettholder forutsetningene om økonomisk lønnsomhet for videreføring av prosjektene. Vi merker oss at kommunen med bakgrunn i de store økonomiske utfordringene har en forsiktig vurdering av hva man kan ta seg råd til med hensyn på investeringer. Dette er positivt, men det er også nødvendig ut fra det økonomiske utgangspunktet. Investeringer bør være knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Det er viktig at man har en grundig vurdering av de økonomiske konsekvensene før investeringsprosjekter startes opp.

5 5 Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Fylkesmannen viser til ovennevnte, og finner å kunne akseptere budsjetterte lån og investeringer. 1.6 Likviditet og regnskap Kommunens driftsregnskap for 2011 ble vedtatt med et regnskapsmessig underskudd på kroner. Ved behandlingen av årsregnskapet vedtok kommunestyret å dekke inn underskuddet med 56,6 mill. kroner i 2013, 45,6 mill. kroner i 2014 og 41,2 mill. kroner i Som følge av dette vedtaket ble kommunen innmeldt i ROBEK. Grunnlaget for innmeldingen er bestemmelsen i kommuneloven 60 nr. 1 punkt c, jf. 60 nr. 2 og 3. Denne lovparagrafen sier at kommunen skal meldes inn i dette registret dersom man vedtar å dekke inn underskudd ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt. Kommunen avsluttet driftsregnskapene med regnskapsmessig merforbruk hvert år i perioden Samlet regnskapsmessig merforbruk ved utgangen av 2013 utgjorde kroner. Vedtak om å dekke inn underskudd er å betrakte som en forpliktende plan, og det er krav om at inndekningen må innarbeides i økonomiplanen. Ved behandlingen av økonomiplanen for vedtok kommunen en inndekning av samlet underskudd. Inndekningen ble vedtatt fordelt beløpsmessig på årene Etter bestemmelsene i kommuneloven 48 har Fylkesmannen ikke anledning til å akseptere lengre inndekningstid enn 4 år etter regnskapsåret underskuddet oppstod. I spesielle tilfeller er det anledning til å fordele underskudd over lengre tid enn 4 år. Et slikt vedtak må i tilfelle sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for godkjenning. Kommunestyrets vedtak innebærer at man legger opp til å bruke inntil 9 år på å dekke inn merforbruket. På bakgrunn av dette ble det sendt en begrunnet søknad til departementet om godkjenning av vedtatt inndekning. I brev av 29. oktober 2014 godkjente departementet kommunens vedtatte forpliktende plan for inndekning av underskudd. I årsregnskapet for 2014 dekte kommunen inn merforbruk med 9,4 millioner kroner. Dette er i tråd med den vedtatte forpliktende planen. I 2015 fulgte også kommunen opp sin vedtatte plan ved at 10 millioner kroner av merforbruk ble dekket inn. Foreløpig årsregnskap for 2016 viser at man også dette året fulgte opp den vedtatte planen ved at 20 millioner kroner av merforbruket er dekket inn. I årets budsjett er det vedtatt å dekke inn 35 millioner kroner av underskuddet. Dette er i tråd med den godkjente forpliktende planen, og Fylkesmannen har ingen merknader til vedtatt inndekning i Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er anstrengt som følge av akkumulert regnskapsmessig underskudd. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen godkjent kommunestyrets vedtak om trekkrettighet på inntil 450 millioner kroner i Det vises til Fylkesmannens brev til kommunen av 19. desember Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket i sak 2016/144 må oppheves. Vi ber imidlertid om at budsjettet blir revidert i tråd med Stortingets endelige budsjettvedtak, og vi viser ellers spesielt til kommentarer og forutsetninger under punkt 1.4 og 1.5 foran.

6 6 3. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 2016/144 om å ta opp lån i Husbanken på kroner for videreformidling som startlån. Fylkesmannen godkjenner også vedtaket i samme sak om å ta opp lån til budsjetterte investeringer med kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lån nedbetales i tråd med gjeldende bestemmelser, jf. Kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. I sak 2016/144 vedtok kommunestyret også en videreføring av trekkrettighet i bank i 2017 med inntil 450 millioner kroner. Denne delen av vedtaket ble godkjent i vårt brev til kommunen av 19. desember Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor under punkt 1.4. Det fremgår at kommunen i flere år har hatt en betydelig ubalanse mellom årsbudsjett og driftsnivå. I den sammenheng er det positivt at man har oppnådd en betydelig resultatmessig bedring i 2014, 2015 og Imidlertid er det fortsatt nødvendig å gjennomføre reelle og vesentlige driftskutt. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. Vi ber kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av årsbudsjettet. I punkt 3 i kommunestyrets vedtak om årsbudsjettet er det angitt hvordan administrasjonen skal rapportere til kommunestyret henholdsvis månedlig og tertialvis. Vi ber om at disse rapportene samtidig med at de sendes kommunestyret også sendes Fylkesmannen. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent