Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Store møterom, Storgt 7 - Wielgården Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2016/29 PS 2016/30 PS 2016/31 PS 2016/32 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2016/18 Økonomirapport pr. mars 2016/812 RS 2016/19 Lønn og rekrutteringstiltak for sykepleiere i Halden kommune 2016/85 RS 2016/20 Statusrapport, 1. tertial /1226 RS 2016/21 Status fastlegeordningen våren /2754 PS 2016/33 Sluttrapport og sluttanalyse for BOSOprogrammet avsluttet og invitasjon til deltakelse i Husbankens kommuneprogram /693 Side nr. Egil Lund Pettersen utvalgsleder 2

3 PS 2016/29 Godkjenning av innkalling 3

4 PS 2016/30 Godkjenning av saksliste 4

5 PS 2016/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 5

6 PS 2016/32 Referatsaker 6

7 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Hovedutvalg for administrasjon 2016/ Kommunestyret 2016/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentral/Felles 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Medsaksbehandlere Kommunalsjefer Økonomikonsulenter Alle kommunalavdelinger Økonomiavdeling Tall og tekst til de respektive områder Bistand i økonomirapportarbeid Økonomirapport pr. mars Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Skjør balanse Tre måneder inn i 2016 rapporteres det totalt sett om en skjør balanse vil bli nok et krevende år for kommunen og i henhold til forpliktende plan skal underskuddsinndekking i år økes til 20 mill. kr. i Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen arbeider videre med gjennomføring av tiltak for å sikre balanse i

8 Saksutredning: Bakgrunn Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Generelt om de valgte kriteriene Det vurderes dithen at det er økonomiske forhold som er vesentlige for vurdering av denne saken. Kommunestyret vedtok i sak 2015/ 154 budsjett for 2016: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. mars Rapporten viser et tallmessig merforbruk på ca. 1 mill. kr. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Vi er inne i nok et krevende år hvor det er svært viktig å bygge videre på det gode grunnlaget vi har opparbeidet oss. Balanse ved utgangen av året forutsetter et fortsatt stort fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi og et handlingsrom for fremtiden. Årsprognose pr. mars Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr mars pr. mars Fellesinntekter , ,533 0,000 Sentral/ Felles 100,054 99,504 0,550 NAV 57,296 57,294 0,002 Undervisning og oppvekst 610, ,721 0,021 Helse og omsorg 586, ,652 0,158 Teknisk 67,255 68,907-1,652 Kultur 41,374 41,371 0,003 VAR og Havn 0,000-0,000 Totalt 0,00 0,92-0,92 Kommentarer Fellesinntekter Skatteinntektene for 2016 er basert på departementets prognoser for nasjonal skatteinngang, samt Halden kommunes relative andel på 76,9 % av landsgjennomsnittet. Hittil i år ser vi totalt for kommunene en vekst på 5,4 % sammenlignet med fjoråret, mens skatteveksten, i nasjonalbudsjettet, ble anslått til 6 %. Skatteøret ble i statsbudsjettet økt fra 11,35 til 11,80 og disse endringene begynner nå å gi effekt. Det er for tidlig å si noe om den samlede 8

9 skatteinngangen for året, og det må opplyses om at skatteprognosene alltid vil være et stort usikkerhetsmoment. Rammetilskuddsprognosen for 2016 er i tråd med nivået som regjeringen anslo i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjett for Det er ikke regulert etter budsjettforliket hvilket betyr at det heller ikke er regulert for reversering av skatteoppkreverreformen. Dette innebærer en underbudsjettering av inntektene i størrelsesorden 3 mill. kr i kommunens favør. Samtidig må det meldes om usikkerhet knyttet til budsjettert og prognostisert utbytte fra Østfold Energi i størrelsesorden på 4 mill. kr. da signaler fra styret i Østfold Energi tyder på at det ikke vil bli utbetalt minimumsutbytte for Det avventes vedtak vedrørende utbytte før det gjøres eventuelle endringer og fellesinntektene prognostiserer totalt sett balanse. NAV Regnskapstallene for mars og prognosen videre for 2016 viser foreløpig balanse. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter, blant annet omkring utgifter og inntekter forbundet med bosetting av flyktninger. I henhold til kommunestyrevedtak er det i prognosen hensyntatt at NAV skal bosette 55 personer for Av disse er det foreløpig kun 5 som har ankommet og det er vanskelig å beregne eksakte inntekter og utgifter i forbindelse med dette. Det blir gjort forløpende vurderinger i prognosearbeidet for å få bedre oversikt og det foretas budsjettjusteringer underveis. I tillegg til de 5 som er bosatt i 2016 har 14 personer ankommet til Halden i forbindelse med familiegjenforening. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer, pr. mars, om en mindreforbruk på 0,5 mill. kr. Årsak til nedgang fra forrige måned skyldes i hovedsak reduksjon av prognostisert sykefravær i enhetene. Det positive avviket i inntekter er i hovedsak et resultat av at ulike støttefunksjoner forventer noe økning i inntekter fra VAR-området. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporter, etter tre måneders drift, om en prognose i balanse. Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus. Behovet for å besette stillinger samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte vurderes kontinuerlig. For tiden er det store utfordringer vedrørende tilsetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. Kommunalavdelingen arbeider med å ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen for undervisning og oppvekst rapporterer balanse pr. mars. Det jobbes systematisk med budsjettet for 2016, og prosess for å iverksette tiltak for forventet innsparing er påbegynt. Kommunalavdelingen har som mål å gå i balanse ved utgangen av året. Barnevern leverer en prognose som viser et merforbruk på 3 mill. kr. Merforbruk er i sin helhet relatert til to plasseringer som gir økonomiske utfordringer. Når det gjelder det ene tilfellet er beløp overskytende kommunal andel ikke hensyntatt i budsjettet tidligere. Den andre plasseringen er relatert til en enslig, mindreårig flyktning som har vært bosatt i privat omsorgssenter og som hadde behov for en annen omsorgsbase. I følge foreløpige meldinger fra staten må kommunen bære alle kostnadene for tiltaket alene. Dette forholdet vil utredes ytterligere. 9

10 Innenfor kommunalavdelingen pågår det fortsatt prosesser rundt vedtatte tiltak som går på bemanningsreduksjon. For å få til en rettferdig og balansert fordeling av kuttene har en valgt å gjøre en detaljert kartlegging av skolene. Kartleggingen er ferdig i medio april. Kultur Enheten rapporterer om en prognose i balanse. Avvik innenfor utgifter skyldes i hovedsak avregninger i forhold til leieutgifter. Dette kompenseres av høyere inntekter enn budsjettert på Remmen svømmehall og Brygga kultursal. Enheten har som mål å bringe utgiftssiden ned, da spesielt ved Kultursalen, men også i øvrige områder. Teknisk Kommunalavdeling teknisk sin prognose for mars tilsier et merforbruk på ca. 1,7 mill. kr. Drift, isolert sett, tilsier et mindreforbruk på 0,3 mill. kr. men forhold knyttet til tilbakekjøp av eiendom fra HKP og forventet effekt fra januar tilsier foreløpig et prognostisert merforbruk på husleie tilsvarende ca. 2 mill. kr. Videre viser tidligere erfaring samt regnskapsførte utgifter til nå at eiendomsavdelingen vil få utfordringer knyttet til vedlikehold og oppgradering av el- og ventilasjonsanlegg. På den andre siden kan Rokke avfallsplass vise til en svært god start på året med en økning i inntekter i forhold til budsjettert. VAR Selvkostområdene Vann, Avløp og Renovasjon prognostiserer totalt et merforbruk tilsvarende 1,8 mill. kr. Innenfor området for avløp viser prognosene et mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Dette er i hovedsak som følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Prognosene for renovasjonsordningen viser et mindreforbruk på 0,4 mill. kr, mens prognosene for vannområdet viser et merforbruk 3 mill. kr. Sistnevnte som en følge av avregninger i forhold til avlesing av vannmålere. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) 10

11 Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppvekst 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i mill. kr. Bruttolønnsbelastningen for mars er ca. 0,5 mill. kr høyere enn periodisert budsjett og ca. 2,5 mill. kr. høyere enn regnskap For april er regnskapstall ca. 1,5 mill. kr lavere enn budsjett og ca. 2,3 mill. kr. høyere enn fjorårets regnskapstall. Samlet sett er vi hittil i år 0,5 mill. kr. over budsjett, mens vi hittil i år har hatt 11 mill. kr. mer i lønnsutgifter enn vi hadde på samme tidspunkt i fjor. De økte utgiftene i forhold til fjoråret skyldes i hovedsak lønnsveksten. I tillegg har vi i år hatt påske tidligere enn i 2015, noe som resulterer i forskyvninger i lønnsbelastning i forhold til fjoråret. Det må presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. I tillegg vil lønnsbelastningen variere fra år til år når helligdager havner i ulike perioder. 11

12 Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn 'Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt tall i 1000 kr. Likviditet Grafen viser saldo på konsernkonto og bruk av trekkrettigheten fra og hittil i år. - ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) Konsernkonto Trekkrettighet ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) Trekkrettigheten ble, i begynnelsen av 2015, økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr og denne er videreført i Økningen på 100 mill. kr. tilsvarer ca. en måned med lønnsutbetalinger. Hittil i år har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 207 mill. kr, mens gjennomsnitt fra og frem til i dag er ca. 227 mill. kr. Likviditetsoversiktene for fjoråret viste en klar forbedring utover fjoråret, hvilket er en naturlig effekt av den driftsmessige forbedringen Halden kommune har hatt de to siste årene. Ut i fra grafisk fremstilling kan en se klare tendenser der rammetilskudd mottas samt når lønn utbetales. Vi ser i tillegg en nedadgående trend hittil i år som delvis skyldes investeringer og at vi foreløpig hittil i år ikke har tatt opp noen nye lån til finansiering av disse. Kommunen vil også i 2016 være i behov av en betydelig trekkrettighet, spesielt i månedene august og desember da rammetilskudd ikke utbetales. Finans Halden kommune har ved inngangen av 2016 et lånevolum på 1,79 mrd. kr. til eksterne långivere eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 46 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 3,1 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt 12

13 rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Det rapporteres Dokumentet er elektronisk godkjent av: Iren Vestskogen 13

14 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 03/16 Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter

15 NAV Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Vi etterstreber å få en riktig prognose så tidlig som mulig på året. Regnskapstallene for mars og prognosen videre for 2016 viser foreløpig balanse. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter, blant annet rundt utgifter og inntekter forbundet med bosettingen av flyktninger. Det blir gjort forløpende vurderinger i prognosearbeidet for å få bedre oversikt og budsjettjusteringer blir gjort underveis. NAV Halden vil rapportere på denne situasjonen hver måned. Flyktninger bosatt i 2015 er tatt med i beregningen. Det er også tatt hensyn til at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 i henhold til kommunestyrevedtak. Det er vanskelig å beregne eksakte inntekter og utgifter ved bosetting i Av 55 bosettinger er det foreløpig kun 5 som har ankommet. Bruttolønn Bemanningen er styrket med to programveiledere i forhold til prosjekt «Bosetting og integrering». Dette er ikke lagt inn i budsjettet da integreringstilskudd mottatt i 2015 ble avsatt til dette formålet. Art Introduksjonsstønaden er justert opp med antall som er kartlagt og kommet over i intro fra sosialhjelp. Når det gjelder KVP (Kvalifiseringsprogrammet for personer med sosialhjelpsstønad) beregner vi gjennomsnittlig 30 personer pr. mnd. i Refusjoner En person er i foreldrepermisjon fra januar Det er i tillegg beregnet sykepengerefusjon for gjennomsnittlig en person ut Andre utgifter Det er beregnet en økning på økonomisk sosialhjelp grunnet bosetting av nye flyktninger som ikke har startet med introduksjonsprogram og familiegjenforeninger. Det er slik at sosialhjelp må benyttes som en «ventelønn» før introduksjonsprogrammet trer i kraft. Andre inntekter Forventet integreringstilskudd i 2016 utgjør kr 26,9 mill. kr. dette et noe usikkert tall da vi ikke vet hvor mange vi får overført til bosetting. I tillegg er det søkt midler til videreføring av prosjektene: «Raskere Bosetting», «Mestring gjennom jobben» og en ekstra boligoppfølger for flyktninger. 15

16 Bosetting Vi har bosatt 5 personer som vi har fremskaffet boliger til på det private leiemarkedet. Det er funnet ytterligere 2 boliger og disse personene blir bosatt innen midten av april. Vi har purret opp IMDI for å få flere navn på personer vi skal bosette for å klare måloppnåelse på 55 personer innen utgangen IMDI opplyser fortsatt om at det for tiden er vanskelig å fremskaffe navn til å bosette i kommunene, da UDI prioriterer å behandle asylsøknader for enslige mindreårige samt for personer som er antatt og ikke ha beskyttelsesbehov med fokus på retur. Familiegjenforeninger pr : Av 48 personer som ble bosatt i 2015 har 4 personer fått innvilget familiegjenforening og familiene har ankommet Halden. NAV Halden har bistått disse personene med å finne mer egnet bolig, enn hva de ble bosatt i som enslig. Pr er vi kjent med at ytterligere 1 person har fått innvilget familiegjenforening, men når familien kommer til Halden er ukjent. UDI betaler ikke lengre for reiser til Norge for de som er innvilget familiegjenforening, denne praksisen ble endret fra og med Inntekter/utgifter ved familiegjenforeninger: Halden kommune vil få tilskudd for personer som får innvilget familiegjenforening i kun tre år. Forventet tilskudd for familiegjenforente er vanskelig å anslå, da dette ikke er noe NAV Halden får kjennskap til før det er nært forestående. Under følger en oversikt over tilskudd for personer som har blitt familiegjenforent. Dette er ikke inntekter som er lagt inn i kommunens budsjett. 4 voksne x kr = kr 10 barn x kr = kr Totalt kr Tilskuddet på ca. 2,6 mill. kr. vil det bli søkt om når papirene fra UDI ankommer NAV Halden, i løpet av april. Det er også knyttet utgifter til familiegjenforeninger. Her gjøres det individuelle vurderinger ut fra hva de her boende allerede har mottatt i etablering. Fra neste måned vil vi begynne å få noen erfaringstall og kunne rapportere ut fra/lage estimat. Kommunale indikatorer i målekortet: Mars 2016 Jan feb mars Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram

17 I våre måltall har vi benyttet anvist perioden for mars remittering som er fra Langtidsmottakere er beregnet i perioden dvs 6 av de siste 12 måneder. Arbeid for sosialhjelp NAV Halden har i nærmere to år hatt prosjekt «Arbeid først», et samarbeid med Halden Arbeid og Vekst. Dette er et opplegg som skal bidra til at sosialhjelps mottakere utfører aktivitet for sin ytelse. Aktivitetsplikten blir mest sannsynlig lovfestet 1. juli Dette prosjektet er nå over i en annen fase. Etter en anbudsrunde var det «Halden Arbeid og Vekst» som ble tildelt oppgaven. Det er til en hver tid 15 personer i tiltaket, det skal være en rask gjennomstrømming og de utfører kommunale oppgaver og flere av dem kommer ut i ordinært arbeid og eller utdanning. 17

18 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om et mindreforbruk på ca. 0,55 mill. kr. Brutto lønn: Brutto lønn viser et merforbruk på 0,46 mill.kr. Refusjoner: Refusjoner viser et merforbuk på 0,84 mill. kr. Refusjoner blir på sentral/felles lagt på et ansvar i budsjettet. Det er vanskelig å gi sikre prognoser, derfor prognostiseres det ikke med noe sykefravær på enhetene. Derfor er prognosen for sykefravær redusert fra forrige måned. En positiv side av saken er at tallene viser at sykefraværet er lavere blant lærlinger og blant ansatte i sentraladministrasjon. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på ca. 1,3 mill. kr. Hovedårsak er forklart under refusjoner. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 1,09 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at prognosen har blitt oppjustert på forsikringsutgifter. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 2,95 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til fordelte utgifter til kommunalteknikk, momskompensasjon og refusjon fra Fagforbundet for frikjøp etter foreningens vedtekter samt ikke-budsjetterte tilskudd fra NAV til bruk av bedriftshelsetjenester. 18

19 Undervisning og Oppvekst Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Kommunalavdelingen for undervisning og oppvekst rapporterer balanse pr. mars. Det jobbes systematisk med budsjettet for 2016, og prosess for å iverksette tiltak for forventet innsparing er påbegynt. Kommunalavdelingen har som mål å gå i balanse ved utgangen av året. Den enkelte enhetsleder har hatt stor fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med justert fordeling. Brutto lønn Samlet viser kommunalavdeling et merforbruk på lønn, mye av dette er relatert til økte lønnsutgifter ved HKK i anledning økt andel flyktninger med påfølgende økt rett til undervisning. Refusjoner Beregnet refusjon for sykelønn er høyere enn dagens sykefravær. Enhetene jobber for et større nærvær, noe som vil gi mindre sykelønnsrefusjon. Dette er en ønsket utvikling med hensyn til arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker. Netto lønn Se kommentarer over. Andre utgifter Barnevern leverer en prognose med et antatt merforbruk på 3,0 mill. kroner. Dette er relatert til to plasseringer. Et barn er plassert etter barnevernloven men har rettigheter etter helselovgivningen. Dette innebærer at barnevernet dekker kommunens kostnader i forhold til ressurskrevende bruker. I anledning av at barnet har rettigheter etter helselovgivningen blir barnevernets utgifter ikke refundert av statens barnevern. Beløp overskytende kommunal andel er ikke hensyntatt i budsjettet tidligere. Den andre plasseringen er relatert til en enslig mindreårig flyktning som har vært bosatt i privat omsorgssenter og som hadde behov for en annen omsorgsbase. I følge foreløpige meldinger fra staten må kommunen bære alle kostnadene for tiltaket alene. Dette forholdet vil utredes ytterligere. Andre inntekter Arbeidet med fordeling av mottatt integreringstilskudd er ikke sluttført. Det forventes at kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har midler å hente her. Dette er relatert til utgifter til barnehage, grunnskole, voksenopplæring, helsesøstertjenesten og tolketjenesten 19

20 både for den enkelte flyktning og ved familiegjenforening. Kommunens rett til midler er gitt stor oppmerksomhet, og vil bli synliggjort i tertialrapporten. Sum område Kommunalavdelingen ligger an til balanse pr mars Innenfor kommunalavdelingen pågår det prosesser rundt vedtatte tiltak som går på bemanningsreduksjon. For å få til en rettferdig og balansert fordeling av kuttene har en valgt å gjøre en detaljert kartlegging av skolene. Kartleggingen er ferdig i medio april. Tiltak for å dekke inn avvik Det er gjennom året lagt opp til en svært restriktiv ressursbruk innen alle enhetene. Barnevern og HKK vil gis særskilt fokus. De kommunale barnehagene utfordres til å være offensive i forhold til å få tilstrekkelig antall søkere i barnehagen for å opprettholde økonomisk balanse. Ved første opptak er det noen ledige plasser, det antas at dette ville bli fylt opp gjennom den videre prosessen. Det pågår en prosess i grunnskolen for å optimalisere driften. En mulig endret organisering av Prestebakke skole vil gi mulighet for noe besparing i driften. Foreløpige tall for Haldenskolen viser at det er en stor andel av spesial pedagogiske tiltak i ungdomsskolen. I inneværende skoleår er det 7 ungdomsskoleelever som har fulltidstilbud ved skole og miljøsenteret, tilsvarende tilbud finnes ikke for barneskoleelever. Kommunalsjefen har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av barneskole, ungdomsskole, PPT, SMS, barnevern, helsesøstertjenesten, SMS og skoleadministrasjonen for å se på mulige endringer i tilbudet. Dette for å sikre at barn får tidligere og mer hensiktsmessig hjelp, for om mulig redusere opphold i segregerte opplæringsgrupper i eller utenfor nærskolen. 20

21 Kultur M A R S Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Brutto lønn: Avvik lønn vil ombudsjetteres innenfor rammen. Refusjoner: Lavere fravær enn budsjettert, enheten jobber aktivt med nærvær. Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: Avviket skyldes avregning leieavtale remmen for 2015, høyere leieutgifter kirkelig administrasjon. Enheten har fokus på å bringe utgiftssiden ned. Spesielt ved Kultursalen, men også i de øvrige enhetene. Andre inntekter: Høyere inntekter ved remmen og Brygga kultursal. Det vil gjennom året være knyttet en viss usikkerhet til inntektene, da mest med tanke på Brygga kultursal. Sum område: Enheten går i balanse. Tiltak for å dekke inn avvik: Enheten arbeider kontinuerlig med å holde kostnadsnivået ned. Totalt: Avvikene på lønn og andre utgifter vil bli budsjettjustert. 21

22 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Rådmannen understreker at prognosen så tidlig i året er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn viser pr. mars en årsprognose med et negativt avvik på 0,08 mill. kr. for Kommunalavdelingen er en personelltung sektor hvor 90 % av netto ramme utgjør lønnskostnader. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet da sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forbundet med usikkerhet. Alle nevnte faktorer har innvirkning på behovet for antall hender i drift. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer foreløpig med et avvik på -0,07 mill. kr. Sykefraværet har i begynnelsen av året vist en positiv utvikling og dette vil kunne få innvirkning for refusjon fremover. Det vil bli foretatt løpende vurderinger i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer i refusjoner vil forekomme. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et negativt avvik på totalt kr 0,16 mill. kr. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på ca. 16,9 mill. kr. Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 22

23 1) 6 mill. kr. gjelder overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 4,5 mill. kr vedrører utvidet bemanning rundt en enkeltbruker som vil omfattes av statlig refusjonsordning. 3) 4,8 mill. kr kjøp fra byrå pga. manglende sykepleierdekning. 4) 1,5 mill. kr. økt bemanning driftsavtale private ved en enkeltbruker. Usikre forhold knyttet til «andre utgifter»: Det vil alltid foreligge en usikkerhet knyttet til ressursinnsats ved endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes raskt, samt andre uforutsette hendelser. Kommunen skal være beredt på å ta imot de brukere som til enhver tid har behov for våre tjenester. Dette representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet helt inn til året er omme. For tiden er det store utfordringer vedrørende tilsetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 17,2 mill. kr. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. fondsavsetninger innenfor flere områder jf. ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 11,6 mill. kr. økning ved inntektsoptimalisering rundt statlig refusjonsordning 3) 1,3 mill. kr. høyere pensjonærenes egenbetaling, basert på ) 0,5 mill. kr. i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker. 5) -2,5 mill. kr. avvist krav fra annen kommune, saken oversendt fylkesmannen Usikre forhold knyttet til «andre inntekter»: Antall brukere med statsfinansiert spesialtiltak vil kunne endre seg gjennom 2016 og vil påvirke inntektsgrunnlaget tilsvarende. I februar har revisjonen gått igjennom grunnlaget for ressurskrevende brukere og gitt indikasjoner på at grunnlaget er godkjent. Grunnlaget skal nå sendes inn til Helsedirektoratet for gjennomgang og klargjøring for utbetaling i juni. Inntekten er tatt inn i sin helhet i denne rapporten. For øvrig arbeider rådmannen kontinuerlig med inntektsoptimaliserende tiltak, samt har fokus på å søke relevante statlige tilskudd. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som vil påvirke inntektssiden ytterligere. Endringer vil fortløpende bli tatt med i prognosearbeidet og den månedlige rapporteringen. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus, jf. det som er skrevet over i forhold til bruttolønn. 23

24 Teknisk 'Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Rammen for 2016 er på 67, 2 mill. kr. Dette medfører en fortsatt stram linje og det vil heller ikke i 2016 være rom for vedlikeholdsarbeid utover det som er pålagt og absolutte strakstiltak. Økonomirapport for februar tilsier et merforbruk på ca. 1,7 mill. kr. Drift, isolert sett, tilsier fortsatt et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. men forhold knyttet til tilbakekjøp av eiendom fra HKP og forventet effekt av dette allerede fra januar tilsier et prognostisert merforbruk på husleie tilsvarende 2,1 mill. kr. Manglende effekt av dette utover mai vil medføre ytterligere forverring av prognosen for sektoren. Videre viser tidligere erfaring samt gjennomgang av regnskap og budsjett at eiendomsavdelingen vil få utgifter knyttet til vedlikehold og oppgradering av el-anlegg og ventilasjonsanlegg som blir utfordrende å møte innenfor enhetens budsjettrammer. Eiendom isolert sett presenterer pr. mars alene et avvik på ca. 4.2 mill. kr. som til dels dekkes inn av mindreforbruk på miljø- og landbruk og brann samt resultat bedre enn budsjettert på Rokke avfallsanlegg. Positivt avvik innenfor bruttolønn pr. mars tilskrives små, positive avvik på bruttolønn ved flere enheter. Brutto lønn: Avvik i bruttolønn pr. mars 2016 tilsvarende 1,8 mill. kr. I hovedsak skyldes dette mindre positive avvik ved flere enheter, i hovedsak, Rokke, kommunale bryggeplasser, Miljø- og landbruk samt parkeringskontoret. Sektoren totalt viderefører en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Sektoren er for tiden i prosess på ansettelse av nye enhetsledere. Dette som en følge av organisasjonsendring som skissert i budsjett for Dette er i all hovedsak ivaretatt i prognosen. I tillegg skal det i løpet av april ansettes en stilling i som prosjektleder i Eiendomsavdelingen. Denne vil belastes pågående og fremtidige investeringsprosjekter som for eksempel Os, Idd skole med mer. Dette for å møte arbeidsmengden knyttet til pågående og fremtidige investeringsprosjekter. Eiendomsavdelingen har pt. ikke god nok kapasitet med nåværende bemanning til å møte arbeidsmengden som kommer som en følge av vedtatte og fremtidige investeringsprosjekter. Refusjoner: Foreløpig et prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Sykefraværet i teknisk sektor for 24

25 4.kvartal lå på 3,4 % og er ytterligere en reduksjon i forhold til tidligere. Sykefravær i sektoren totalt sett for 2015 lå på 4,26 %. For januar 2015 lå sykefraværet på totalt 4,5 %. Sykefravær for februar på 5,6 % mot 6,3 % i samme periode i fjor. Lavt langtidsfravær tilsier lavere refusjon. Netto lønn: Positiv nettolønnsprognose pr. mars på 2,0 mill. kr. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr. mars tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende 5,6 mill. kr. Avviket er i all hovedsak knyttet til følgende to forhold; eiendom hvor nevnte effekt av tilbakekjøp av eiendom fra HKP ikke er realisert samt avvik knyttet til prognostiserte utgifter knyttet til vedlikehold. Utgiftsprognosene for vedlikehold eiendom er økt utover budsjettets opprinnelige rammer og er en del av sektorens totale prognose pr. mars. Det som med sikkerhet kan sies er at nevnte leieutgifter blir en utfordring i Kommunestyret har vedtatt tilbakekjøp av eiendom fra HKP og dette var planlagt i HKP har ikke fattet endelig beslutning i saken, noe som medfører at budsjetterte innsparinger uteblir. Administrasjonen jobber med saken, med mål om løsning så raskt som mulig. Uteblitt innsparing er ivaretatt i prognosen for perioden frem til Andre utgifter utvalgte enheter; «Andre utgifter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Veier og gater Forvaltn. gatelys Rokke Brann Andre inntekter: Prognosen «andre inntekter» pr mars tilsier et positivt avvik på ca. 2 mill. kr. Størst positivt avvik på Rokke avfallsplass som en følge av stor aktivitet på området. Inntektsprognosen på Rokke er justert noe ned som en konsekvens av at en aktør i hovedsak er leverandør av avfallsmengder utover budsjettert. Prognose tilsier da en gjennomsnittlig inntekt pr mill. kr. på 1,2 mill. kr. Tall for havn må fortsatt sies å være budsjettall da det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvor mange som ønsker båtplass fra april. Inntektsprognosen havn er i tråd med resultat for Andre inntekter utvalgte områder; «Andre inntekter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke Plan Brann

26 Småbåthavn Sum område: Økonomirapport pr mars tilsier et prognostisert merforbruk på tilsvarende 1,7 mill. kr. Viser til kommentarer over vedrørende usikkerhetsmomenter i prognosen. Tiltak: For sektorens bevilgningsområder ellers opereres det med svært stramme rammer og ingen buffere. Vedlikehold av kommunens bygninger, veier og gater er på et minimum og det er utfordrende å møte de krav og forventninger som stilles både fra kommunens egne enheter og befolkningen ellers. Avvik må håndteres innenfor sektorens områder. VAR 'Periode 03/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Innenfor VAR-området rapporteres det totalt et negativt avvik på 1,8 mill. kr. Dette er sammensatt av mindreforbruk på 0,9 mill. kr. på avløp som en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på 0,4 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 3 mill. kr. Sistnevnte i hovedsak som en følge av avregninger i forhold til avlesing av vannmålere. Utviklingen i 2016 og fondsutviklingen på området vil legge grunnlag for eventuelle justeringer av gebyrsatser for Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innenfor investeringsområdene i 2016 vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. 26

27 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet mars pr. mars Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn

28 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Toril Bjerkeli Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Veronica Aam Anita Skagen Helse og omsorg Personal og organisasjon <beskrivelse av bidrag til saken> Lønn og rekrutteringstiltak for sykepleiere i Halden kommune Sammendrag av saken: Lønn På bakgrunn av rekrutteringsutfordringer har Halden kommune de senere år så langt mulig prioritert sykepleiere innenfor de pottene sentrale parter har avsatt til lokale forhandlinger ved hovedoppgjørene. I 2010 ble det i de lokale forhandlingene ikke gitt midler til generell lønnsøkning for sykepleiere. Det ble imidlertid innført et avansementstillegg for kompetanse noe som i høy grad kom sykepleiere til del. Det ble gitt 5.000, , og for hhv. 15, 30, 45 og 60 studiepoengs videreutdanning innenfor relevante fagområder. I 2012 fikk alle sykepleiere inkludert spesialsykepleiere kr i tillegg til minstelønn. Sykepleiere med 16 års lønnsansiennitet fikk i tillegg dvs. totalt kr Dette var tiltak for å beholde sykepleiere i kommunen. I 2014 fikk sykepleiere som i 2012 hadde fått et påslag på kr en ytterligere økning på kr dvs. kr 7000 totalt. Sykepleiere med et tillegg på kr fra 2012 fikk en ytterligere økning på kr dvs. kr totalt. Sykepleiere som ikke hadde ekstratillegg pga. tiltredelse etter forhandlingene i 2012 ble gitt et tillegg på kr Avansementstilleggene er økt til hhv , , og i 2014 i lokale forhandlinger i 2012 og

29 Iht. nytt lønnssystem fra 2014 «spises» ikke tidligere gitte tillegg opp ved sentrale påslag som tidligere. Sykepleierne har følgelig beholdt tilleggene på hhv. kr (gjelder alle) og kr (gjelder sykepleiere med 16 års ansiennitet). De lokale forhandlingspottene har i stor grad vært benyttet til å honorere ansatte med lang ansiennitet (fagarbeidere og ansatte med høyskoleutdanning) samt til å honorere ansatte som har tatt ekstra formalkompetanse eller har dokumentert relevant realkompetanse. Prioriteringene har i hovedsak vært omforent mellom partene, og det har vært få brudd i hovedtariffavtalens kapittel 4 som omfatter bl.a. sykepleiere. Det har ikke vært avsatt midler i kommunen utover sentralt fastsatte forhandlingspotter til økning av sykepleiernes lønn med unntak av en kort periode høsten 2013/våren I denne perioden fikk nytilsatte sykepleiere det samme påslaget som var gitt i de lokale forhandlingene i 2012 til tross for at de ikke var fast ansatt på forhandlingstidspunktet. Alle fast ansatte sykepleiere tilsatt før har enten kr eller kr i tillegg til sentralt fastsatt lønn. Halden kommune følger hovedtariffavtalens bestemmelser når det gjelder ansiennitetsberegning og lønnsfastsettelse. Lønnssystemet som ble innført ved tariffrevisjonen i 2014 har gjort det vanskelig å gi nyansatte uten relevant arbeidserfaring høyere ansiennitet og dermed høyere lønn ved tilsetting. Lønn utover tariffavtalen blir liggende «oppå» og medfører at ansatte med kort ansiennitet kan gå forbi ansatte med lengre ansiennitet lønnsmessig. Dette skaper skjevheter i avlønningen som organisasjonen vanskelig kan leve med. Det nye lønnssystemet partene er blitt enige om ved tariffrevisjonen i 2016 implementeres over to år. Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger før i Potten er på 0.9 % av lønnsmassen i hovedtariffavtalens kap. 4, og det kan ikke på nåværende tidspunkt forskutteres hvilke prioriteringer og krav partene vil ha i forhandlingene. Dersom det skal gis lønnspåslag til sykepleiere på kort sikt, må det bevilges lokale midler til formålet, og en eventuell lønnsøkning må være lik for alle sykepleiere og omfatte alle ansiennitetstrinn. Rekrutteringstiltak Det er utarbeidet en kompetanseplan som også innbefatter fokus på sykepleierkompetanse, og det arbeides i disse dager med å utarbeide en strategi i helse og omsorg for å beholde og rekruttere sykepleiere. Det er videre avholdt et første dialogmøte med NSF om tema hvor Karen Brasetvik fra NSF sentralt deltok i møte og kom med innspill. Hun har skrevet en master om «ledelse på hugget eller på hælene» som handler om rekruttering av ingeniører, lærere og sykepleiere. Hun gav flere nyttige innspill og masteroppgaven er gjennomgått av arbeidsgiver. Det er også kommet konkrete forslag fra NSF lokalt som tas med inn i arbeidet. Halden kommune var for øvrig godt representert ved høyskolen på karrieredagen for være synlige hos studentene, og en ansatte i administrasjonens stab deltok på jobbmesse nylig. Det er utarbeidet en felles brosjyrer for helse og omsorg for å «reklamere» for kommunen som arbeidsplass, og fortelle om hva vi driver med. Videre er det utarbeidet brosjyre for enkelte av enhetene med samme formål. Det jobbes aktivt ut mot videregående skole, høyskole og øvrige arenaer for å være synlige, eksempelvis Drivhuset AS som jobber for å stimulere til økt innovasjon og økt fokus på kommersialisering av ideer 29

30 som studenter har drevet frem via skoleoppgaver. Det jobbes videre aktivt med heltidskultur, fleksible arbeidstidsordninger og andre ordninger som kan gi ansatte gode og attraktive arbeidsvilkår. Det legges opp til et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden for å fremme dette. I tillegg gjennomføres et flertall prosjekter mot en fremtidsrettet helse og omsorgssektor, herunder hverdagsrehabilitering, virtuell korttidsavdeling og prosjekter i enhetene for å kvalitetssikre tjenestene. Dette anses å kunne medvirke til at Halden kommune er en spennende arbeidsplass for sykepleiere. Til slutt nevnes at det jobbes bevisst i forhold til omdømmebygging for å motivere dyktige medarbeidere til å fortsatt gjøre en god innsats, og oppnå at sykepleiere og andre ønsker å jobbe i Halden kommune. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad 30

31 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Mette Sörvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Halvard Bø Inger Olsen Merete Tangen Marianne Horgen Linda S Bakstad Sissel B Lund Astrid Nordstrand Enhet basistjenester Enhet sykehjem Enhet omsorgsboliger Enhet hjemmesykepleien Enhet samlokaliserte boliger Koordinerende fellestjenester NAV Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester - 1. tertial 2016 Sammendrag av saken: Tertialrapport pr. 30. april Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir rapport om status og utvikling i tjenestene tre ganger pr. år / tertialrapportering. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Enhet basistjenester 1. Brukere og pasientlogistikk Innen område rus- og psykiatri er det særlig stort press på psykiatriteamet. Det foreligger fortsatt et etterslep etter svært mange søknader i Antall søknader til teamet ligger i 1.tertial noe lavere enn til samme tid i fjor. Noe av grunnen til det store presset er også at en ikke «klarer» å få skrevet ut pasientene, slik at antall brukere øker. I et forsøk på å løse utfordringene vil det bli igangsatt et arbeid med utarbeidelse av mer konkrete kriterier for inntak og utskriving av pasienter i teamet. I boliger for rus - psykiatri er det kommet flere krevende pasienter det siste året, fra bl.a. sikkerhetsposten på Kalnes, i tillegg til at det er flere «pleiepasienter». 31 1

32 Innen område rehabilitering og aktivitet har ergoterapitjenesten 192 brukere, fysioterapitjenesten 162 brukere (pluss mange barn på helsestasjonen) og syns- og hørselskontakten 53 brukere. Ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten har begge ca.10 brukere på venteliste. Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter har 85 aktive brukere og 5 brukere på hospitering. Det er forventet 9 nye brukere til høsten. Når det gjelder område behandlende tjenester er det per dato 26 fastleger med til sammen 435 ledige listeplasser fordelt på 3 leger. Det er videre stor pågang på legevakten, men ingen betydelig endring i aktivitetsnivået det siste året. Det er fremdeles en utfordring med turister og svensker fra grenseområdene på svensk side som henvender seg til legevakten på grunn av manglende tilbud i nærområdet. Svensk ambulansetjeneste transporterer også pasienter til legevakten i Halden uten at det er noen avtale om dette. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk) Enheten har 116 årsverk Høgskoleutdannede Faglærte Ufaglærte 81,2 (70%) 27,84 (24%) 6,96 (6%) Enheten har 157 ansatte som dekker 116 årsverk. Generelt har enheten fylt alle stillinger med personell med den grunnutdanning stillingene krever. Det er nylig tilsatt ny faglig leder for fysioterapitjenesten. Videre er det tilsatt tre erfarne sykepleiere i ledige stillinger ved legevakten. Derimot sliter vi med å rekruttere leger. Det gjelder både til kommunale stillinger og til hjemler for privatpraktiserende leger. Således har en 60 % stilling som sykehjemslege vært utlyst to ganger uten at vi har klart å få den besatt, og nylig ble en utlysning av en fastlegehjemmel trukket på grunn av manglende kvalifiserte søkere. Til fire faste stillinger som legevaktslege, har det meldt seg 10 søkere hvorav 4 er vurdert som kvalifiserte og innkalt til intervju i uke 20. Ved Båstadlund nærmer flere ansatte seg pensjonsalderen, noe som må planlegges for fremover. 3. Pågående prosjekter Oppsøkende rusteam i Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt med spesialisthelsetjenesten om tyngre rusavhengige. Kommunens andel på ett årsverk er finansiert gjennom statlige tilskuddsmidler. Hverdagsrehabilitering skal startes opp i løpet av høsten og det arbeides med forberedelser til dette. Frisklivsentralen ble startet opp i januar i år og vil ta inn sine første deltagere i mai. Sentralen gir et tilbud til de som ønsker en livsstilsendring med hensyn til fysisk aktivitet, kosthold og røyking/snusing. Det skal etableres et flyktningehelseteam i tett samarbeid med øvrige tjenester som jobber med flyktninger. Stillinger er utlyst, og oppstart er planlagt snarest mulig. 32 2

33 4. Tilskuddsmidler Rus- og psykiatritjenesten har de siste årene mottatt statlig tilskudd til den kommunale andelen av prosjektet Oppsøkende rusteam. For 2016 er det søkt om Signaler fra Fylkesmannen tilsier at vi får tilskudd som omsøkt, men endelig svar er ikke mottatt. Rus- og psykiatritjenesten har også fått overført tilskuddsmidler på kr fra 2015 som var tiltenkt drift av en lavterskel møteplass for rusavhengige, samt en helsestasjon for den samme målgruppen. Det arbeides med å finne egnede lokaler, hvilken type drift som kan inngå, samt finansieringsmuligheter for å videreføre eventuell drift etter Kommunen mottok i 2015 statlig tilskudd på til etablering av Frisklivssentral. Etter at sentralen nå er oppe og går er det søkt om et tilsvarende beløp for Endelig svar på søknaden er ikke mottatt. Det er budsjettert med kr i tilskudd fra Helsedirektoratet til fengselshelsetjenesten (mottok kr i 2015). Endelig svar på hvor mye vi får i 2016 er lovet i mai. For øvrig vil enheten få tilført deler av kommunens integreringstilskudd til opprettelse av flyktningehelseteam. 5. Omorganisering/endringer i drift Det er ikke gjennomført vesentlige endringer i organiseringen eller driften innen Enhet basistjenester i 1.tertial. Det arbeides med videreutvikling og omorganisering av Helsehus med en dreining av driften mot et senter med fokus på forebyggende arbeid, akutt- og korttidsbehandling, rehabilitering, samt lindrende behandling. Endringene vil kunne innebære store organisatoriske endringer for avdelingene innen Enhet sykehjem og Enhet basistjenester. I tillegg vurderes; - mulighetene for en samling av rus- og psykiatritjenestene i sentrumsnære lokaler - alternativer for samlokalisering av virksomhetene ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter som i dag er spredd på en rekke steder - nye lokaler for korttidslageret som vil måtte flytte når Bergheim skal utvikles til et demenssenter 6. Planarbeid Enheten har nylig utarbeidet «Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune ». Planen ble behandlet i Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester 19.april i år og en har nå startet implementeringen av de enkelte tiltak i planen. Arbeidet med utarbeidelsen av en ny «Plan for helsemessig beredskap» vil bli påbegynt før sommerferien. Gjeldende plan er gammel og selv om hovedprinsippene i planen gjelder fortsatt, er det behov for en ny og oppdatert plan. En kortfattet plan for implementering av hverdagsrehabilitering sluttføres i disse dager. 7. Sykefravær 33 3

34 Sykefravær 1 8 dager 1 16 dager dager over 40 dager totalt 1. tertial ,4 1,5 1,9 6,0 10,8 1. tertial ,1 0,8 0,8 4,5 7,2 Sykefraværet for 1.tertial 2016 er vesentlig lavere enn for samme periode i fjor. Det gjelder både for korttidsfraværet, langtidsfraværet og det totale fraværet. Avdelingene som over tid har hatt høyest fravær Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter og Konglelundveien boliger hadde i 1.tertial 2015 et fravær på henholdsvis 19,1 % og 18,4 %. Tilsvarende tall for 2016 var 10,5 % og 14,6 %. For øvrig er langtidsfraværet fortsatt noe høyt og fokus i sykefraværsoppfølgingen ligger på oppfølging av den enkelte langtidssykemeldte og da særlig de hvor den medisinske tilstanden er uavklart. Enhet sykehjem 1. Plassituasjon: Brukere og pasientlogistikk: Avdeling: Antall plasser: Beleggsprosent i perioden: Karrestad eldresenter % Karrestad sykehjem % Langtid for personer med demens Iddebo somatisk langtidsavdeling % Iddebo korttidsavdeling inkl. avlastningstilbud 19 ( inkl. to rom avlastning som regel Stort sett alltid overbelegg av 2 brukere på avlastning da to brukere pr rom) Solheim Senter % Langtid for personer med demens Halden helsehus, Intermediær Korttidsplasser 17 korttid+1 beredskap og 5 KAD (kommunale døgnakuttplasser) 100 %. Beredskapssenger ikke vært i bruk i perioden Halden helsehus, 3 avdeling 20+2 beredskap 100 % Beredskapssenger ikke vært i Somatiske langtidsplasser Halden helsehus, 4 avdeling 5korttid og 19 somatiske langtidsplasser Halden helsehus, Rehabilitering Korttidsplasser, hvorav 10 er rehabilitering Solheim dagsenter bruk i perioden 24, hvorav 5 på lindrende enhet 100 % 20+2 beredskap 100%. Beredskapssenger har ikke vært i bruk i perioden 6 faste, benytter i dag 4ekstra (ved hjelp av omrokkering av interne ressurser) Stor etterspørsel. 15 på venteliste. Plasser utnyttes maksimalt Samtlige langtidsavdelinger har fullt belegg og avdelingene opplever en meget høy pleietyngde med omfattende behandling, pleie og omsorgsnivå. På Intermediær og Rehabiliteringsavdelingen er det en høy og effektiv pasientsirkulering. Det var i februar et meget stort press på plasser, det ble lagt en plan for bruk av beredskapsplasser men disse har ikke vært i bruk i første tertial. Det er i tillegg flere langtidspasienter som opptar korttidsplasser. Disse pasientene venter på plass på annet omsorgsnivå, fortrinnsvis langtidsplass på somatisk sykehjem eller demensplass i sykehjem/omsorgsbolig. Det medfører at pasienter får lengere liggetid enn nødvendig på korttidsavdelinger og dertil medvirker til «propp» i systemet i perioder. Kommunale akutte døgnplasser (KAD) hadde følgende beleggsprosent: Januar 94 %, februar 117 % og mars 76 %. Gjennomsnittlig liggetid er 3,5 dager. 34 4

35 Kreftkoordinator har stor pågang av pasienter og pårørende og har utbredt samarbeid med sykehus, fastleger, lindrende enhet og hjemmebaserte tjenester. Vedkommende bidrar med mye kompetanseoverføring. Solheim dagsenter har pr i dag ingen ledige plasser ut fra bemanningssituasjonen. Dagsentret har 10 brukere på mandag, tirsdag og torsdag, og 8 brukere på onsdag og fredag. Årsaken til dette er at det er 2 ansatte onsdag og fredag i motsetning til 3 de 3 andre dagene. Det er 15 brukere på søkerliste. Det har kommer jevnt og trutt inn søknader stort sett hver uke. Enheten samarbeider tett med dagtilbudet på Busterud som tilbyr dagtilbud til enkelte av de som står på venteliste på Solheim dagsenter. Til tross for at enheten i løpet av det siste to år har redusert med 28 plasser (7 langtidsplasser på 3 avdeling Helsehuset, 6 plasser Intermediær Helsehuset og 15 plasser på Karrestad eldresenter) har enheten en effektiv sirkulasjon på plasser. Det er kort liggetid på både korttids- og langtidsplasser. Det tilstrebes rett pasient på rett plass, helt i tråd med samhandlingsreformen. Imidlertid har det i perioden vært langtidspasienter som har opptatt korttidsplassene slik at pasientmottak fra sykehus har vært begrenset og medført betaling for overliggende døgn i sykehus. Fra januar til og med april har vi hatt 60 overliggende døgn i sykehus. Fortsatt stor etterspørsel etter plasser til personer med demens. Økende antall yngre personer med demens. Det oppleves utfordrende å sette sammen bogrupper som kan fungere godt sammen, da enkelte personer med demens trenger ekstra skjerming eller et tilbud tilpasset yngre personer med demens. Enheten har styrket bemanning utover grunnbemanning på Solheim og Halden Helsehus grunnet brukere med behov for 1:1 og 2:1 bemanning. Det søkes om lønnsrefusjoner for tiltakene. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk): Enheten har 225 årsverk Høgskoleutdannede Faglærte Renholdere m/ fagbrev 87,75 (39 %) 101,25 (45 %) 4,5 (2 %) Ufaglærte Annen kompetanse, ledere 18 (8 %) 11,25 (5 %) Annen kompetanse, saksbehandlere 2,25 (1 %) Enheten sliter med manglende rekruttering til sykepleierstillinger, både faste og vikariater. Ingen søkere til lavere stillinger eller vikariater. Det medfører slitasje på fast ansatte i form av overtid, udekkede stillinger og kjøp av eksterne tjenester som medfører lite kontinuitet og fordeling av nødvendige oppgaver. Andel ufaglærte har økt pga fordeling av «overtallige» medarbeidere uten utdannelse. Det er etterspørsel etter økte stillingsandeler spesielt hos de faglærte. 3. Pågående prosjekter: Prosjekt «Personsentrert omsorg» på Iddebo ble avsluttet i februar Bakgrunn: Kvaliteten på helsetjenestetilbudet til pasienter i sykehjem har i brukerundersøkelser vist at våre brukere ønsker en mer personsentrert omsorg. Enheten har stort fokus på implementering av mer individuell tilrettelegging. Forskning og resultater indikerer at rutiner styrer hverdagen i sykehjem. Iddebo sykehjem har derfor i samarbeid med Høgskolen i Østfold gjennomført et FOU-prosjekt, hvor det er tatt utgangspunkt i tidligere brukerundersøkelse. 35 5

36 Hensikt: Å undersøke i hvilken grad person-sentrert omsorg har betydning for pasientenes opplevelse av helsetjenestekvalitet. Design og metode: En intervensjonsstudie ble gjennomført. Intervensjonene «en-til-en kontakt» mellom pasient og pleier 30 minutter to ganger ukentlig; informasjon om ansvarlig pleier på hver vakt; informasjon om endringer i medikamenter; og informasjon om juridiske rettigheter, ble systematisk gjennomført i 12 måneder ved Iddebo sykehjem (41 pasienter). Individuelle intervjuer med spørreskjemaet «Kvalitet ut fra pasientens perspektiv» (KUPP), ble gjennomført før oppstart av intervensjonene og etter avsluttet prosjektperiode. Deskriptiv og komparativ analyse ble anvendt for å undersøke forskjellen av opplevd kvalitet før og etter intervensjonene (p<.05). Resultater: Pasientene vurderte helsetjenestekvaliteten statistisk signifikant høyere etter gjennomføring av intervensjonene. Eksempler på enkeltspørsmål pasientene vurderer signifikant bedre: «Personalet viser engasjement», «Personalet behandler meg med respekt», «Jeg får best mulig medisinsk oppfølging og/eller behandling» og «Det er en trivelig atmosfære på avdelingen». Prosjekt «Kvalitet i sykehjem for pasienter med kognitiv svikt / demens utvikling av et kartleggingsverktøy» Utvikle et kartleggingsverktøy / spørreskjema som kan brukes for å undersøke hvilke tjenestetilbud som er viktige for pasienters med kognitiv svikt / demens sin opplevelse av kvalitet i sykehjem. Oppstart var i mars/april 2015 og avsluttet i januar/februar 16 på Solheim Senter og Karrestad Sykehjem. Alle pasienter har blitt kartlagt med en tilpasset intervjuguide. Dette som et ledd etter siste brukerundersøkelse hvor vi hadde noe lav svarprosent fra denne pasientgruppen. Et tilpasset intervjuskjema for personer med demens. FOU prosjekt i samarbeid med HIØ. Rapport foreligger ikke pr d.d. Prosjektet «De 6`sn» er avsluttet på 4 avdeling som pilotprosjekt denne våren. Prosjektet er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. De 6 S:n er en modell for å få implementert personsentrert omsorg i vår lindrende enhet, med fokus i livets sluttfase. Denne modellen er utviklet i Sverige, bygger på 6 spørsmål som ble formulert av psykiateren Avery Weisman i hans forskning angående en menneskeverdig død. Disse spørsmålene er sammenfattet til hvert sitt ord begynnende med bokstaven S. Selvbilde, selvbestemmelse, sosiale relasjoner, symptomlindring, sammenheng og strategier. De tjener som en veiledning for det kliniske arbeidet i et ledd for en mer personsentret omsorg. Ved å kartlegge pasienter etter de 6 s:n vil man raskt kunne vite hvem pasienten er, hva som betyr noe og hva som er viktig for denne pasienten og hans pårørende. Det vil hjelpe oss til å lage personsentrerte behandlingsplaner. Den bygger på hvordan pasienten og pårørende ønsker å få hjelp, noe som vil øke deres livskvalitet i den siste fasen i livet. En god dokumentasjon etter de 6 s:n kvalitetssikrer at alle som arbeider på avdelingen får en enhetlig tilnærming til pasient og pårørende. Denne metoden har i Sverige vist gode resultater og er innført flere steder over hele landet, det mener vi viser at den er overførbar til andre enheter i Norge og ikke bare innen palliasjon, men også til andre brukere. Metoden gir et godt tilbud til pasientgruppen og fornøyde medarbeidere. Prosjektet er presentert på en rekke konferanser. Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet er en nasjonal satsning som skal bidra til økt kvalitet i helsetjenesten i Norge. Programmet har flere aktuelle områder. Enhet sykehjem har deltatt i samarbeid med Utviklingssenteret i Østfold. 36 6

37 1) Fallforebygging. En avdeling på Solheim og 3. avdeling på Helsehuset er med i den nasjonale satsingen for å redusere og forebygge fall hos våre pasienter. Denne kunnskapen vil i løpet av våren bli videreført til alle avdelinger i Enhet sykehjem. Programmet og riktig bruk av verktøy/kartlegging har ført til mindre fall på de avdelingene som har vært med i piloten. 2) Pasientsikkerhetskultur. Dette programmet skal bidra til å forbedre pasientsikkerheten, gjennom undersøkelser, tiltak, oppfølging og veiledning av ledere. Samtlige avdelingsledere på Halden Helsehus, samt enhetsleder og områdeleder deltar i prosjektet. Ledere har identifisert noen risikoområder på hver avdeling. Det skal iverksettes tiltak og mål og leder skal følge opp resultater. Prosjekt rettet mot dagaktiviteter for demente med midler fra Helsedirektoratet. Tilbudet gis totalt 5 dager pr uke fordelt på Bergheim demensboliger, Solheim dagsenter, og i brukers hjem. Det er tett samarbeid med dagsenteret på Solheim ifht. å finne egnede brukere. Mellom 4 og 8 brukere deltar daglig. Nye FOU prosjekter som er godkjent og så vidt påbegynt denne våren: Rehabiliteringsprosjekt i samarbeid med sykehus og flere kommuner. Rehabiliteringsavdeling deltar. Har foreløpig ikke flere opplysninger om prosjektet. «Prosjekt Hjelp til selvhjelp» et prosjekt i samarbeid med Intermediæravdelingen og Vaterland/Hagegata. For å møte dagens og fremtidens utfordringer fortsetter enheten sitt fokus på kompetanse og opplæring, både gjennom prosjekter hvor vi selv organiserer opplæring ved hjelp av egne ansatte. Det er stor aktivitet blant ansatte til å ta etter- og videreutdanninger selv uten lønn, stor deltakelse på interne kurs, meget stor aktivitet på ulike e-læringsmoduler og ikke minst studiesirkler. Ansatte gjør en stor del i egen fritid eller tar enkelttimer i avspasering uten å innleie. På den måten tar ansatte ansvar for egen og nødvendig læring i samhandling med nærmeste leder. Helsehuset, ved intermediæravdelingen har utdannet 4 Alertinstruktører som skal videreføre opplæringen. Det er av stor betydning at vi har gode verktøy for klinisk observasjoner av kritisk syke som sier noe om hvilke tiltak som skal iverksettes. Gjennom samhandlingsmidler mellom de ulike helsehus og sykehus har det blitt bevilget økonomiske midler til gjennomføringen. Over 140 medarbeidere har gjennomgått opplæring i Alert i Halden kommune, i regi av Helsehuset/intermediæravdeling. H-HLR instruktører. Enhet sykehjem har utdannet 5 instruktører og disse gir opplæring i avansert hjerte lungeredning til ansatte i enheten. Etikk satsingen fortsetter, 26 nye etikkveiledere er utdannet i Halden kommune. Så nå er også hjemmebaserte tjenester i gang med etikkveiledning. 4. Tilskuddsmidler: Kompetansehevende tiltak i livets sluttfase, de 6`ser er avsluttet. Kr er brukt i prosjektet FOU prosjekt «Hjelp til selvhjelp» kr FOU prosjekt rehabilitering, ukjent beløp, i hovedsak benyttes av HIØ De øvrige prosjekter i pasientsikkerhetsprogrammet har ingen midler 37 7

38 FOU prosjekter med HIØ ad kartleggingsverktøy og personsentrert omsorg ca kr er avsluttet Alert og H-HLR utdanning er avsluttet, midler via samhandlingsreformen. 5. Omorganisering/ endringer i drift: Det er ingen omorganisering i perioden. 6. Planarbeid: Kreftplan er utarbeidet og politisk behandlet. Handlingsplan skal påbegynnes høsten 16. Enhetens internkontrollsystem skal implementeres i Risk Management. Enhetens kompetanseplaner er revidert. Handlingsplan gjenstår Det er etablert brukerråd og pasient- og pårørendesamtaler med leder er iverksatt 7. Sykefravær Måned 1-8 dager 1-16 dager dager over 40 dager Totalt Januar 1,5 1 1,9 6,2 10,7 Februar 1,7 1,4 1,7 6,4 11,2 Mars 1,4 1,3 1,9 5,2 9,8 April 1,0 1,2 3,2 5,5 10,9 Total 1,4 1 1,2 7 10,7 Stor variasjon fra avdeling til avdeling. Enheten ligger 0,9 % under fraværet samme periode i fjor. Enheten har en målsetning om å ligge på <8 % fravær, normalt ligger enheten stort sett på rundt 10 % +/- i fravær. Langtidsfraværet er utfordringen på de fleste avdelingene, og dette er ofte kronikerne. Flere er sykemeldte opptil et år, kommer tilbake i jobb (6-12 mnd.) og fungerer en periode for å bli sykemeldte igjen. Dette er en stor utfordring for enheten. Ansatte med belastningsskader har som regel store utfordringer fordi avdelingene har stor pleietyngde og stort bistandsbehov med mange daglige forflytninger. Vi tilrettelegger og søker tilskudd fra Nav. Det må fortsatt arbeides for å finne andre yrkesmuligheter for de med flere langtidsfraværsperioder. Tiltak som enheten har iverksatt: Fokus på å utvikle et trygt og godt arbeidsmiljø er svært viktig. Sørger for gode prosesser der ansatte involveres og kvalitet på arbeidet er i fokus. De ansattes kontaktes og følges opp etter kommunens prosedyrer. Oppfølgingssamtaler / dialogmøter er i iverksatt og tilrettelagte oppgaver prøver vi og løse så langt det lar seg gjøre. Etikk prosjekt i avdelingene oppleves som er veldig positivt Vi har fokus på generell informasjon og tanker om fravær under medarbeidersamtaler som er gjennomført med de fleste ansatte Mht. arbeidsmiljøet jobber ledelsen sammen med tillitsvalgte, verneombud og ev. andre instanser for å konkretisere tiltak Bedriftshelsetjenesten, BHT, bistår når det kommer frem at enkelte avdelinger sliter med belastningsplager. De kan bistå oss med forslag til tiltak, ev. veileder de ansatte. 38 8

39 Enheten omsorgsboliger 1. Plassituasjon; brukere og pasientlogistikk: Avdeling: Antall plasser: Tiltaksstid pleie og omsorg Vedtakstid hjemmehjelp / praktisk bistand opplæring Bergheim Trygdeboliger ,25 timer pr. uke 32 timer pr. uke Bergheim bo 1 og ,12 timer pr. uke 22,46 timer pr. uke Bergheim bo 3 og ,34 timer pr. uke 24,14 timer pr. uke Bergheim bo 5 og ,59 timer pr. uke 26,16 timer pr. uke Vaterland / Hagegata ,49 timer pr. uke 66, timer pr. uke Søsterveien timer pr. uke 36 timer pr. uke Brygga ,3 timer pr. uke Tallene i tabellen over er pr. 27. april Det gis forskjellige typer av tjenester ved Bergheim og Brygga omsorgsboliger kontra ved Søsterveien og Vaterland/Hagegata omsorgsboliger. Ved Bergheim gis tjenesten som en mer helhetlig tjeneste ut fra behov i løpet av dagen og tiltaks- og vedtakstid vil derfor ikke alltid gjenspeile den totale pleietyngden i avdelingen ved Bergheim. Ved Brygga gis helhetlige tjenester hovedsakelig i form av vedtak om praktisk bistand og opplæring. Tiltakstiden ved Søsterveien er oppdatert i april, men tiltakstiden ved Vaterland / Hagegata er ikke oppdatert og gjenspeiler ikke den faktiske pleietyngden i avdelingen. Det arbeides med en gjennomgang av vedtak og tiltak ved Vaterland / Hagegata for å få dette oppdatert i forhold til det faktiske behovet for tjenester. Enheten er for øvrig meget sårbar når det gjelder sykepleiere til vikariater, ekstravakter og helger. De omsorgsboligene som ikke er organisert og bygget for demensomsorg, Søsterveien og Vaterland / Hagegata, gir også utfordringer i forhold til å møte de behov denne brukergruppen har. Enheten merker økt press i forhold til å beholde flere brukere hjemme. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk): Enheten har 133,4 årsverk Sykepleier: Vernepleier: Fagarbeider: Ufaglært: Annen kompetanse: 10 (7,4%) 1,8 (1,3%) 86,5 (64,8%) 35,1 (26,5%) I oversikten er ikke årsverk for avdelingsledere og enhetsleder medregnet. Enheten har en lav andel årsverk med høyskoleutdannede og dette utgjør 8,8 % av den totale bemanningen. Enheten har en ubesatt stilling for høyskole på Brygga og denne er ikke tatt med i denne oppsummeringen. Fagarbeider utgjør 64,8 % og ufaglærte 26,5 %. 3. Pågående prosjekter: Enheten har et pågående prosjekt i samarbeid mellom Intermediæravdelingen og Vaterland / Hagegata. Prosjektets navn er «Hjelp til selvhjelp samhandling, kvalitet og kompetanse». Prosjektet er et bidrag til å nå Samhandlingsreformens mål om å gi rett behandling på rett sted til rett tid. Prosjektets hovedmål er å øke kvaliteten på helsetjenesten, ved å kvalitetssikre tjenestens innhold, organisering og oppfølging. Det er et samarbeid mellom Halden kommune, Sykehuset Østfold og Høgskolen i Østfold. 39 9

40 Prosjektet vil videre bidra til å etablere en telefonisk rådgivningstjeneste for ansatte på Vaterland/Hagegata, et lavterskeltilbud, hvor de kan henvende seg dersom de er i tvil, usikker eller trenger en «second opinion» - en sykepleierkollega å rådføre seg med. Dette tror vi kan være med på å forhindre og forebygge unødvendige innleggelser i institusjon eller sykehus. I tillegg skal det tilbys refleksjonssamlinger med kompetent veileder i omsorgsboligen, som tar for seg ulike pasientkasuistikker med faglige utfordringer gjennom hele høsten 16. I forbindelse med prosjektet, ønsker prosjektgruppen å gjennomføre en kompetansekartlegging blant ansatte på Vaterland/Hagegata. Dette skal bidra til at vi kan iverksette mest mulig effektive tiltak i kompetansehevingsprogrammet, og for å kunne evaluere om tiltakene har hatt effekt i etterkant av prosjektet. Søsterveien vil gjennomføre den samme kartleggingen som kontrollgruppe. 4. Tilskuddsmidler: Enheten har ikke mottatt egen midler til ovenstående prosjekt, men det er bevilget ,- til prosjektet som styres fra intermediæravdelingen. 5. Sykefravær ENHET 1 8 dager 1 16 dager dager over 40 dager Totalt OMSORGSBOLIGER Bergheim trygdebolig 3,6 6,1 0,8 18,8 29,2 Bergheim 1 & 2 3,1 1,3 0,3 4,5 9,2 Bergheim 3 & 4 2,4 0,8 4,9 6,5 14,6 Bergheim 5 & 6 2,0 1,7 2,2 11,0 16,9 Bergheim ressurspool 1,0 2,8 0 10,5 14,3 Søsterveien 2,7 2,5 0 5,8 11,0 Vaterland & Hagegata 2,0 1,2 0,1 5,5 8,8 Brygga 2,9 0,8 0,2 4,2 8,2 Sum enhet omsorgsboliger 2,5 1,7 0,9 6,8 11,9 Første kvartal 2016 har et samlet fravær for enheten på 11,9 %. Dette er 6,1 % lavere enn første kvartal 2015 da enheten hadde et samlet fravær på 17 %. Enheten har i første kvartal hatt en del korttidsfravær forårsaket av influensa og Norovirus. Enheten har en stigende gjennomsnittsalder i mange avdelinger og dette fører til flere slitasjeskader med påfølgende korte eller lange sykmeldinger. Fraværet varierer mellom avdelingene i enheten. Fraværsprosenten på boliger med små turnuser blir høy selv ved få ansatte med fravær. Noen av boligene ved Bergheim har hatt et høyt fravær første kvartal 2016 og Bergheim trygdehybler har det høyeste fraværet med 29,2 %. Alle avdelinger har søkt tilretteleggingstilskudd fra NAV for HMS tiltak i avdelingene og dette er gjennomført ved Brygga, Søsterveien og Vaterland / Hagegata. Bergheim har søkt og fått midler, men er ikke ferdig med gjennomføringen enda. Det er startet opp kartlegging av fraværet ved Bergheim og det planlegges for tiltak for ansatte med mye / tilbakevendende fravær. Enheten hjemmesykepleien 40 10

41 1. Plassituasjon; brukere og pasientlogistikk: Avdeling: Antall brukere Tiltakstid pleie og omsorg Vedtakstid Praktisk bistand Hjemmesykepleien totalt Hjemmehjelpsavdelingen Tallene er hentet fra og viser kun aktuell dags tilstand. Gjennom måneden har det vært variasjoner i antall brukere og tiltakstid, da dette endres daglig. I løpet av en måned kan man således ha ytt mer bistand enn det som vises for aktuell dato, avhengig av pasientens tilstand og pasientflyt. Man opplever en økt kompleksitet i oppgavene, og utskrivningstakten og forventninger til rask innsats fra tjenesten er stor. Vi får korte frister på å igangsette omfattende tiltak ved utskrivelse av brukere fra spesialisthelsetjenesten og institusjonene. Tjenesten opplever en større bredde i brukergruppen, alvorlig syke barn, psykisk syke brukere, rusmisbrukere, alvorlig syke/multisyke både yngre og eldre. I tillegg er det i perioder utfordrende å bistå brukere med demens i egne hjem. Dette krever stor bredde ifht. kompetanse og særs omstillingsdyktige medarbeidere. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk): Enheten har 95,8 årsverk Sykepleier: Vernepleier: Fagarbeider: Ufaglært: Hjemmehjelp, ufaglært 30,8 (32,2 %) 3,7 (3,9%) 39 (40,7 %) 13,4 (14 %) 8,9 (9,2 %) Det jobbes mot å øke grunnkompetansen i enheten. Enheten har ufaglærte som er i utdanningsløp til fagarbeider, og det er sykepleiere som tar videreutdanning. Ved ledighet vurderes stillinger omgjort til stillinger med krav til høyere kompetanse, fortrinnsvis sykepleier. 3. Pågående prosjekter: Hjemmesykepleien driver i dag to prosjekter rettet mot dagaktiviteter for demente med midler fra Helsedirektoratet. Tilbudet gis totalt 4 dager pr uke fordelt på Hagegata omsorgsboliger, Busterudgata vest, og i brukers hjem. Det er tett samarbeid med dagsenteret på Solheim ifht å finne egnede brukere. Mellom 4 og 8 brukere deltar daglig. ( prosjekt 3255 og 3256) Videre jobbes det med å utarbeide et «Aktivitetstilbud for seniorer og eldre» lokalisert i Busterudgata vest. Også dette vil driftes av midler fra Helsedirektoratet. Prosjektleder er ansatt, og prosjektgruppa driver planarbeid og jobber med forberedelser til oppstart som er planlagt august Enkel oppgradering av lokalene er i gang. Det vil samarbeides med Halden Arbeid og vekst som drifter kafeteriaen i lokalene. 4. Tilskuddsmidler: For prosjekt til dagaktiviteter til demente har kommunen mottatt kroner. Disse benyttes til å dekke lønnskostnader for prosjektmedarbeiderne

42 For prosjektet mot seniorer og eldre har kommunen mottatt 1 million kroner til prosjektet. Disse midlene er hovedsakelig til lønn til prosjektleder og senere prosjektmedarbeiderne. Dette prosjektet forutsetter en grundig rapportering ved årets utløp. 5. Sykefravær Tabellen viser samlet fravær for alle avdelinger. Måned 1-8 dager 1-16 dager dager over 40 dager Totalt Januar 2,2 2,4 3,1 10,7 19,2 Februar 1 1,2 2,3 8,6 14 Mars 1,1 1,3 2,7 7,6 12,7 April 1,4 2,0 1,3 6,0 10,7 Legemeldt fravær er i hovedsak relatert til muskel-/skjelettlidelser og av personlige årsaker. Noen har sammensatte sykemeldingsårsaker og det er flere gravide blant de sykemeldte. En av gruppene utmerker seg med et høyere sykefravær enn de øvrige tre. Egenmeldt fravær er stort sett relatert til forkjølelsesplager/omgangssyke denne perioden. Sykefraværstallene er gledelig synkende. Sykefravær er generelt utfordrende for ledergruppen. Sykefraværsrutiner følges. Det er tettere samarbeid med HMS/NAV på individnivå enn tidligere. Tilrettelegging gjennomføres i den grad det er mulig innenfor ordinær drift, men det er vanskelig å få til pga driftstype. Det har vært satt særlig fokus på sykefraværet i enheten. Ledergruppen i enheten har som følge av dette analysert og kategorisert ulike typer fravær, for å få en bedre oversikt over omfang og type fravær pr person. Ansatte med høyt gjentagende sykefravær har vært innkalt til samtale med avdelingsleder og bedriftspsykolog fra NAV for å se den ansattes muligheter og potensiale, samt eventuelt behov for endring. Ved behov tilbys videre oppfølging i forhold til problemer som kommer opp i samtalene. Hele ansattgruppen vil få et spørreskjema vedrørende tanker om sykefraværet og dets påvirkning på arbeidsplassen, og det vil bli arbeidet videre med resultatet av denne undersøkelsen nå svarene foreligger. Samlokaliserte boliger 1. Plassituasjon; brukere og pasientlogistikk: Enheten har stort sett stabilt antall brukere 107 fordelt på 18 boliger og ambulerende miljøarbeidertjeneste. Brukerne i samlokaliserte boliger eier sine leiligheter, det er kun et par som leier kommunal leilighet. Behovet for flere boliger er stort, kommunen kjenner til flere henvendelser av nye personer/brukere som er i behov av bolig og tjenester. Det er også behov for oppretting av barnebolig da dette ikke finnes i dag for å kunne møte eventuelle behov. Det er generelt sett behov for flere boliger til målgruppen, både for yngre og eldre. I påvente av boligplass må brukere med svært stort bistandsbehov ha hjelp i hjemmet. Dette er krevende da bruker vil ha rett på tjenester, men utfordrende for kommunen både i forhold til ansatte som da må jobbe alene i et enkelt hjem uten kollegaer til stedet og ikke minst økonomisk ifht manglende samdriftsfordeler. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk): Enheten har 199 årsverk Sykepleier: Vernepleier: Fagarbeider: Ufaglært: Annen kompetanse: Annen 42 12

43 0 21,89 (11%) 89,55 (45%) 67,66 (34%) Miljøterapeut, sosionom, lærer 15,92 (8%) kompetanse: Avdelingsleder og enhetsleder 3,98 (2%) Bemanningsfaktoren er lav, og det er direkte tid på 90 % i turnus (dvs. direkte arbeid med bruker etter vedtatte enkeltvedtak). 10 % passiv tid er f.eks overlapping eller passive nattevakter. Alle turnuser er utarbeidet på bakgrunn av brukernes individuelle vedtak. Det er lav dekning av høgskolekompetanse i enheten, og det er særlig behov for vernepleiere som har sin kompetanse på nettopp brukergruppen i enheten i tillegg til medisinkompetanse. I de tilfeller hvor det er tvangsvedtak (etter kap 9) er det krav fra fylkesmannen om 3-årig helsefaglig utdanning i boligen. Det er utarbeidet kompetanseplan for kommunalavdelingen, der statistikk over de ulike utdanningene framkommer. Planen foreslår tiltak i forhold til kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Enheten har egen kompetanseplan med mye internkursing/opplæring holdt av fagleder. 3. Sykefravær ENHET SAMLOKALISERT Sam.lok. administrasjon 1,1 0 1,8 7,2 10,2 Søsterveien, Kvartsveien og Kommandantveien 1,5 0,3 0 9,2 11,0 Ulvåsveien, Frøyasvei og Atomveien Isebakke, Kvartetten og Opalveien 2,3 2,2 1,3 4,2 10,0 1,5 0,7 2,7 11,3 16,2 Niels Stubbsgate, 0,6 1,7 0 18,5 20,9 Eklund, Friggsvei Svenskegata, Rådyrfaret, 0,3 1,4 0,2 11,5 13,3 Grønliveien Os-tunet 0,8 0,7 0,3 11,0 12,8 Glenne 1,6 2,5 0 3,2 7,3 Ambulerende 2,3 1,1 3,3 11,7 18,4 miljøarbeider tjeneste Sum enhet samlokalisert 1,3 1,1 1,0 10,2 13,5 Kort tids fravær er relativt lavt og stabilt. Langtidsfravær er økende både dager og over 40 dager. Nedgang i fravær inntil 16 dager gjenspeiles nå i fravær fra dager. Flere langtids sykemeldte (ca. 3-4) er under nær avklaring AAP/uførepensjon. Enkelte avdelinger har høy fraværsprosent og det er fra de avdelinger meldt om planlagte inngrep, svært få langtidssykemeldte er grunnet arbeidsmiljø. I avdelinger hvor det er meldt at arbeidsmiljø er årsak, er Stamina (bedriftshelsetjeneste) kontaktet og andre tiltak iverksatt. Det er økning i sykefravær generelt i mars pga. langtidssykefravær. Det jobbes aktivt og systematisk med sykefraværsoppfølging og det er svært godt samarbeid med personalavdelingen og NAV i enkelt saker. Det søkes tilretteleggingstilskudd i flere avdelinger ifht. tilrettelegging for enkeltansatte. Flere ansatte meldes (medio mars) gradvis tilbake i gradert sykemelding eller til fullt arbeid. Enheten vil se på klarere og hyppigere kontakt med sykemelder ifht. tilretteleggingsmuligheter. Andre tiltak er at vakante stillinger, deriblant høyskolestillinger, lyses ut og besettes fortløpende. Det er fokus på effektivitet i administrative prosesser i 43 13

44 forbindelse med tilsettinger. Enheten har nå svært få ledige stillinger. Enheten har godt samarbeid og bistand fra personalavdelingen og Stamina i enkelte avdelinger med særskilte behov. Avdelingsledere deltar aktivt ifht rekruttering og overflytting av ansatte fra andre avdelinger og enheter slik at «rett person havner på rett sted» ifht arbeidsoppgaver som er i de aktuelle avdelinger. Brukernes behov for tjenester er satt i fokus og arbeidsoppgaver beskrevet tydelig ifht dette. Det vil bli satt opp kurs i stressmestring for ledergruppen i samarbeid med Stamina/andre aktører som tilbyr dette Enhet koordinerende fellestjeneste 1. Plassituasjon: brukere og pasientlogistikk: Oversikt over antall pasienter fra Sykehuset til Kommunen Det er et jevnt antall pasienter ut fra Sykehuset Østfold tilbake til Halden kommune på ca. 100 pasienter pr måned. I januar 2016 startet pasient koordinator å differensiere plasser til hjemmesykepleien, og til korttidsplass i institusjon. Dette gjøres for å skape en oversikt over mengden pasienter som ikke har aktive tjenester fra helse og omsorg før innleggelse i sykehus. Dette gir gode indikasjoner på hvilket omsorgsnivå pasientene som skrives ut fra Sykehuset Østfold, har ved utskrivelse. Antall overliggende døgn i sykehus relateres hovedsakelig til pasienter som er somatisk dårlige, og at Halden kommune, pr utskrivingsdato, ikke har et faglig forsvarlig tilbud å tilby pasientene. Når antall overliggende døgn stiger, henger dette tidvis sammen med at man har kortidssenger i Halden kommune, som er belagt med allerede avklarte pasienter. Disse avklarte pasientene er i behov av langtidsplass sykehjem/demens bolig plass, hvor dette ikke er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Støttekontakt Pr. april 2016 er det 220 brukere som er innvilget støttekontakt. Det er og enkelte personer med støttekontaktvedtak som mangler støttekontakt. Veiledning og oppfølging av nye og gamle støttekontakter er viktig og det arbeides jevnlig med å rekruttere nye støttekontakter. Avlastning Avlastning er viktig for foreldre/pårørende for at de skal kunne klare å stå i krevende omsorgsoppgaver. Avlastningsvedtak innvilges ut fra en kartlegging og en konkret vurdering i 44 14

45 forhold til den enkelte familiers situasjon. Koordinerende fellestjeneste mottar for tiden mange søknader om avlastning både i institusjon og privat regi. Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 omhandler de rettssikkerhetsmessige og administrative tiltak som er pålagt kommunen å ivareta når det anvendes tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge at kommunen må gripe inn med bruk av tvang og makt. Det er omfattende arbeid knyttet til å opprettholde kravene i lovverket. Enhetsleder for Koordinerende fellestjenester er overordnet faglig ansvarlig for vedtakene.koordinerende fellestjenester fatter vedtak i samarbeid med område samlokaliserte boliger, er arkiveringsansvarlig, planlegger og gjennomfører kompetanseheving, gjennomfører internkontroll og administrerer ressursgruppe på området. Det planlegges for gjennomføring av grunnkurs i juni 2016 og en opplæringsdag med Fylkesmannen i Østfold 11.mai 2016 med hovedvekt på utfylling av skadeavvergende meldinger, samt å fatte vedtak etter Helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Målgruppen er personer som arbeider med personer med utviklingshemming. I disse dager er det mye fokus på utredningsarbeid i forhold til å fatte nye vedtak etter helse og omsorgstjenestelovens kapittel Kartleggingsteamet og innkomne søknader første tertial 2016 Mottatte søknader: 508 hvorav det er søkt på 654 ulike tjenester. Søknader og tjenester er fordelt slik første tertial: Januar: 123 søknader hvorav søkt på 158 ulike tjenester. Februar: 125 søknader hvorav søkt på 189 ulike tjenester. Mars: 127 søknader hvorav søkt på 182 ulike tjenester. April: 133 søknader hvorav søkt på 178 ulike tjenester. Sammenlignbare tall første tertial 2015: Mottatte søknader: 591 søknader, hvorav 801 ulike tjenester. IPLOS arbeid første tertial 2016: Det er gjennomført grunnopplæring IPLOS og retting feillogg (årlige kurs for å sikre at ansatte kontinuerlig har mulighet for oppfriskning/opplæring i opprydding). IPLOS er en viktig del av KOSTRA rapporteringen. IPLOS-ansvarlige har kvalitetssikret utført arbeid fra enhetene i forbindelse med innsending av SSB-fil, i forbindelse med reviderte KOSTRA tall som publiseres i juni Pågående prosjekter: Prosjekt «En dør inn» pågår med ressursene boligkoordinator, miljøvaktmestere og boligkontakt i Nav. Prosjektet er basert på tilskuddsmidler fra Fylkesmannen. Sammensetningen i teamet og tilnærmingen/metodene viser meget gode resultater for de som har størst utfordringer med å mestre sitt boforhold. Det pågår også et prosjekt «Bolig, teknologi og utvikling» basert på innovasjonsmidler via Fylkesmannen. Dette prosjektet er nå tett knyttet opp mot prosjekt «Virtuell avdeling» og det vurderes hvordan disse prosjektene kan komplettere og utfylle hverandre

46 4. Tilskuddsmidler: Omsorg Ressursene som inngår i «En dør inn» baseres på tilskuddsmidler fra to forskjellige tilskudds kapitler. Det er søkt om ,- til boligkontakt i Nav tilskuddsmidler til boligsosialt arbeid. Endelig tilsagn foreligger om kort tid. Det er søkt om ,- til boligkoordinator og miljøvaktmestere tilskuddsmidler til rusarbeid. Endelig tilsagn skal foreligge om kort tid. Halden kommune fikk ,- i tilskuddsmidler til prosjekt «Teknologi, bolig og utvikling» for 2015 som er overført Det er søkt om ,- for 2016 og ved eventuelt tilsagn vil tildelte ,- trekkes fra. Det er også søkt om kompetansemidler fra Husbanken. Dette avhenger av en ny programavtale med husbanken og avklaring, omfang og innhold i dette vil foreligge i juni/juli. Startlån/ tilskudd for 2016: Innvilget startlån kr Tilskudd til tilpasning kr: Tilskudd til etablering kr Fordeling : Antall Innvilget og utbetalt startlån: 6 millioner Antall tilskudd til tilpasning: Antall tilskudd til etablering: Bostøtte for 2016: Bostøtte for 2016 ligger i gjennomsnitt utbetaling pr mnd: kr mill 5. Omorganisering/ endringer i drift: Det er tidligere vært en gjennomgang av avdelingen med ekstern samarbeidspartner og på bakgrunn av dette er det lagt en plan for endringer i avdelingen. Endringene er enda ikke fullført. Endringene skal ivareta prosesser og forbedre lovens krav i forhold til saksbehandlingsprosesser innen for helse og omsorgstjenesten. 6. Sykefravær: Avdeling 1-8 dager 1-16 dager dager over 40 dager Totalt Helse adm inkl. koordinerende fellestjeneste 0,8 0,5 0 9,7 11,0 Det er noe sykefravær i avdelingen og det meste av sykefraværet er planlagt. Det er ansatt vikar i sykefravær, slik at oppgavene i forhold til rekrutering og oppfølging av blant annet støttekontakt arbeidet blir ivaretatt

47 GENERELT FOR KOMMUNALAVDLEINGEN HELSE-OG OMSORG: Det er stort fokus på kompetanse både utvikle, rekruttere og beholde. Planene er nedfelt i en strategisk kompetanseplan, og tiltakene vil behandles gjennom budsjettarbeidet. En avventer i tillegg tilskudd fra Fylkesmannen til kompetansehevende tiltak på flere områder. Det planlegges nå også for sommerferieavviklingen og det er nedlagt et grundig arbeid for å rekruttere vikarer for avvikling av ferien. De ulike tiltakene er annonsering på ulike arenaer, besøk på karrieredag på HIØ,- og enkelte økonomiske incitamenter som tilbys både eksterne vikarer og deltidsansatte for å få dem til å jobbe mer gjennom ferien. Løsningene er drøftet med tillitsvalgte. Det er videre et stort fokus på en heltidskultur i kommunalavdelingen - og det er nedsatt et prosjekt som skal finne virkemidler / løsninger for å kunne redusere ufrivillig deltid. Det arbeides også planmessig med fleksible arbeidstidsordninger i helse, - der ønsketurnuskonseptet skal utbres til store deler av driften. Det har vært nedlagt et stort arbeid i økonomiplanarbeidet for å finne gode tiltak som skal sikre at vi i perioden klarer å holde de økonomiske rammene vi drifter innenfor i årene fremover, samt at arbeidet med prosjektet på Bergheim og velferdsteknologi pågår for fullt. Det er i ulike sammenhenger vist til at forsvarlighetsgrensen nærmer seg innenfor definerte områder. Først og fremst er det viktig å påpeke at helse og omsorg drifter, som resten av kommunen, innenfor svært stramme økonomiske rammer. Dette preger store deler av organisasjonen og medfører at det er et årvåkent blikk på de økonomiske konsekvensene i alle beslutninger som tas. Dette medfører også en utfordring for ledere på alle nivåer i forhold til å motivere ledere og ansatte, særlig når de står i situasjoner hvor eventuelt økonomien også kan bli styrende/ retningsgivende for hvilke tiltak og bistand som kan gis, og ikke bare den faglige vurderingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke områder hvor forsvarlighetsgrensen i driften er nær: 1. Sykepleier/ pleiedekning for hjemmeboende, både i hjemmet og i omsorgsbolig er tett opp til en smertegrense på natt. Vi har hatt tilfeller av brukere som har ventet for lenge på bistand. Situasjonen følges imidlertid nøye og i perioder er det satt inn ekstra personell for å ivareta forsvarligheten og for å unngå tilfeller som nevnt over. Utfordringen er at det ikke er budsjettmidler til økt bemanning på natt. Det må imidlertid vurderes å øke bemanningen fast. I tillegg medfører lav dekning på natt et økt press på institusjonsplass, fordi vi ikke kan ivareta brukere på natt i hjemmet. 2. Stramme økonomiske rammer innebærer også lite handlingsrom for å øke bemanning midlertidig i perioder hvor brukere har økt pleiebehov. Det jobbes hele tiden med å ivareta forsvarlig drift innenfor tilgjengelige ressurser. 3. Tilgjengelige omsorgsplasser (omsorgsbolig og institusjon) for brukere med høyt pleiebehov er anstrengt og vi balanserer på forsvarlighetsgrensen i forhold til de som får avslag. Det foreligger ledige leiligheter som kunne vært tatt i bruk som omsorgsbolig og ledige rom i institusjon, men som ikke er i bruk da det ikke er tilstrekkelig bemanning for å kunne ta i bruk leilighetene/ rommene. Det er altså bemanningen og ikke bygningsmassen som er begrensningen i forhold til antall plasser som er i bruk

48 4. For øvrig har vi brukere som venter på samlokalisert bolig, og som vi må ha et tilbud til snart. Vi har flere brukere som bør tilbys bolig, men hvor vi så langt har klart å ivareta forsvarligheten gjennom avlastning. 5. Knappe ressurser innebærer også at det er manglende rom for å jobbe forebyggende. Det vises til forebyggende arbeid innenfor fysio- og ergioterapi, overfor rusavhengige og psykisk helse, samt livsstilssykdommer. NAV Halden 1. Plassituasjon: brukere og pasientlogistikk: Antall brukere viser en økning fra januar til april. Gjennomsnittet pr første tertial er 523 brukere av økonomisk sosialhjelp. Økningen skyldes i hovedsak bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger, samt at flere ungdommer kommer tilflyttende til kommunen. Det betyr også at bidrag sosialhjelp viser en økning. Målet er at de som skal i introduksjonsprogram, skal starte opp etter 2 mnd i programmet. Dette er avhengig av kapasiteten til Halden kommunale kompetanse senter. Kommunale indikatorer i målekortet: April 2016 Jan feb mars April Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram I våre måltall har vi benyttet anvist perioden for april remittering som er fra Langtidsmottakere er beregnet i perioden dvs 6 av de siste 12 måneder. ( ble perioden mai remittert ) 2. Pågående prosjekter: Arbeid for sosialhjelp NAV Halden har i nærmere to år hatt prosjekt «Arbeid først», et samarbeid med Halden Arbeid og Vekst. Dette er et opplegg som skal bidra til at sosialhjelps mottakere utfører aktivitet for sin ytelse. Aktivitetsplikten blir mest sannsynlig lovfestet 1. juli Dette prosjektet er nå over i en annen fase. Etter en anbudsrunde var det «Halden Arbeid og Vekst» som ble tildelt oppgaven. Det er til en hver tid 15 personer i tiltaket, det skal være en rask gjennomstrømning og de utfører kommunale oppgaver og flere av dem kommer ut i ordinært arbeid og eller utdanning. Dette kommunale tiltaket bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig tiltak som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Det er til enhver tid 15 personer i tiltaket med en gjennomstrømning på tre mnd. Utgifter til tiltaket dekkes over sosialhjelpsbudsjettet

49 Kvalifiseringsprogrammet (kommunalt tiltak) Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om oppfølging og arbeidstrening. Målet med programmet er at du skal få den oppfølgingen du trenger for å komme i arbeid eller aktivitet. Deltager og NAV-veileder skal sammen planlegge innholdet i programmet ut fra behov og forutsetninger. 3 har avsluttet sitt program, herav 1 til arbeid og to til videre utredning. Tre nye tas inn. Mestring gjennom jobben Et prosjekt for ungdom hvor den enkelte får tett oppfølging mot arbeid. Dette er personer som står langt fra yrkesdeltagelse, men får bistand til å komme i arbeid/aktivitet/skole. Det er 27 personer i prosjektet om drives av en veileder ved NAV-Halden. 13 er i ulike aktiviteter, 6 er i jobb og 2 på skole. Vår erfaring gjennom dette prosjektet er at det gir bedre resultater mot aktivitet og selvhjulpenhet ved å ha færre deltagere. NAV-Halden har også for 2016 fått midler til videreføring av prosjektet. Rett ytelse Metodikken Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelse. For første tertial 2016 er 5 innvilget uføretrygd og 10 personer avventer svar i sin uføresak. Tilskuddsmidler : NAV-Halden er innvilget prosjektmidler til «Mestring gjennom jobben», «Raskere bosetting» og sist, men ikke minst til et nytt prosjekt som skal bidra til helhetlig jobbing med minoritetsfamilier. 3. Bosetting Første tertial; Alle 48 som ble bosatt i 2015 og første kvartal 2016 er kartlagt. Deltagelse i introduksjonsprogrammet i løpet av 2 mnd. God oversikt over tilgang på boliger i Halden kommune Planlagt utdanning av språkassistenter Frivillighetsbank opprettet Økt gjennomføringsevne av introduksjonsprogrammet Opprettet opplegg for flyktningevenn, gjennomført treff Deltatt i folkemøte Etablert språkpraksisplasser Vi har bosatt 7 personer som vi har fremskaffet boliger til på det private leiemarkedet. Det er funnet ytterligere 2 boliger og disse personene blir bosatt innen midten av april. Vi har purret opp IMDI for å få flere navn på personer vi skal bosette for å klare måloppnåelse på 55 personer innen utgangen IMDI opplyser fortsatt om at det for tiden er vanskelig å fremskaffe navn til å bosette i kommunene, da UDI prioriterer å behandle asylsøknader for enslige mindreårige samt for personer som er antatt og ikke ha beskyttelsesbehov med fokus på retur. Første tertial kom det personer med følgende nasjonalitet: Syria 1,Eritrea 2,Sudan 2, Somalia

50 Familiegjenforeninger pr : Av 48 personer som ble bosatt i 2015 har 5 personer fått innvilget familiegjenforening og familiene har ankommet Halden. Det har til sammen kommet 14 barn. NAV Halden har bistått disse personene med å finne en mer egnet bolig, enn hva de ble bosatt i som enslig. Inntekter/utgifter ved familiegjenforeninger: Halden kommune vil få tilskudd for personer som får innvilget familiegjenforening i kun tre år. Forventet tilskudd for familiegjenforente er vanskelig å anslå, da dette ikke er noe NAV Halden får kjennskap til før det er nært forestående. Tilsyn I 2015 ble det åpnet et tilsyn med kommunens forvaltning av introdusksonsloven Tema for tilsynet er hvorvidt Halden kommune sikrer at deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, jf. Introduksjonsloven 4. Lovbrudd Fylkesmannen gir to lovbrudd i sin foreløpige tilsynsrapport. a) Halden kommune må tilby introduksjonsprogram som er helårlig, dv 47 uker per år b) Halden kommune må ha et introduksjonsprogram som har en ytre ramme på 37,5 timer forutsatt at Hver undervisningstime på 45 minutter teller som 75 minutter 60 minutter med andre introtiltak teller som 60 minutter. Tiltak Halden kommune har iverksatt tiltak for å få til et helhetlig og fulltids introduksjonsprogram, i tråd med introduksjonslovens bestemmelser. For at kommunen skal tilby et helårsprogram, dvs. 47 uker per år, fylles det opp med språk/arbeidspraksis. Der hvor flyktningen allerede er i språkpraksis, legges det til rette for fulltidsprogram opp mot 47 uker. NAV Halden har flere tiltak som vil bli benyttet for at deltakerne i introduksjonsordningen får sitt helårsprogram, med vekt på yrkesrettet arbeid. Eksempelvis kan nevnes deltakelse i arbeidslag som utfører kommunale oppgaver. Halden kommunale kompetansesenter skal fortsatt tilby norskopplæring på nivå A1,A2,B1,B2, fortrinnsvis fordelt på tre hele dager per uke. For de deltakerne som ikke har fullført eller ikke har grunnskole fra hjemlandet, gis det et grunnskoletilbud på 2 t/uke pr fag (norsk etter Opplæringslovens 2-8, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag), altså et totaltilbud på 10 t/uke innenfor grunnskolens områder. Dette i henhold til Opplæringslovens 4A-1. Deltakere gis et opplæringstilbud etter søknad/registrering ved HKK. Programrådgivere, øvrige ansatte i NAV, samt markedsteam arbeider nå målrettet for å skaffe hensiktsmessige praksisplasser. Både i forhold til språk- og i et integreringsperspektiv er dette sentralt. Praksisplassene fremskaffes i kommunens virksomheter og i privat næring. I prosjekt Raskere bosetting skal alle deltakerne få tilbud om introduksjonsprogram innen 2 måneder etter kartlegging og utarbeiding av individuell plan. Arbeidet er gradvis i gang med enkeltdeltakere. Målet er at alle skal ha et fulltidsprogram innen Målet er at dette er organisert med 3 dagers skole og 2 dagers yrkespraksis

51 Kommunen har tatt i bruk nytt kartleggingsskjema utarbeidet av IMDI. Hovedfokus er for den enkelte å fremskaffe arbeid/utdanning som skal bidra til økonomisk selvforsørgelse. Kartleggingen danner utgangspunkt for individuell plan. Egenvurderingstilsyn opprettet Målsettingen er at kommunen skal vurdere egen praksis, for å undersøke om arbeidet med de sosiale tjenestene opplysning, råd og veiledning og økonomisk stønad til personer mellom 17 og 23 år skjer i henhold til lovens krav. Fokus skal rettes mot tilgjengelighet til, tildeling og oppfølging av tjenestene. Målet med egenvurderingen er at kommunen skal få et godt grunnlag for å forbedre egen og NAVkontorets praksis der behov for forbedring avdekkes. NAV-Halden har i sitt egenvurderingstilsyn kommet frem til at det ikke benyttes felles kartleggingsskjema. Det er nå utarbeidet og blir tatt i bruk fra den Sykefravær Samlet fravær kommunal og statlig ansatte Fraværet for januar er: 9,1 Fraværet for februar er: 8,5 Fraværet for mars er: 8,4 Det er en nedgang i fraværet fra forrige tertial. NAV Halden bistår Halden kommune med å utprøve personer som har behov for annen type jobb. Har også hatt en IA plass med stort hell. Vi har noen alvorlige tilfeller av sykdom som er relatert til langtidssykemeldinger, det trekker opp fraværsstatistikken. Det er lite korttidsfravær. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 51 21

52 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2016/ Solfrid Damgaard Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Status fastlegeordningen våren 2016 Sammendrag av saken: Fastlegeordningen status 2016 Det er per 11. mai 26 fastlegehjemler fordelt på 27 fastleger med tilsammen 429 ledige listeplasser fordelt på 3 leger. Av de 27 fastlegene er det 2 fastleger som har en deleliste i samsvar med gjeldende avtaleverk. Etter ønske fra legene med deleliste, økes denne listen nå fra 1085 pasienter til 1200 pasienter. Samtidig, er det en fastlege som ønsker å redusere listen sin med 200 pasienter ved naturlig avgang (reduksjonen vil ta lang tid). Det betyr at antall ledige listeplasser i nær fremtid øker til nærmere 540. I henhold til tidligere kommunestyrevedtak skal det opprettes en ny fastlegehjemmel i kommunen når det er mindre enn 500 ledige listeplasser totalt i kommunen. Denne prosessen startes med å forelegge saken for Samarbeidsutvalget (et avtalebestemt samarbeidsorgan mellom fastlegene og kommunen)i møte før sommeren i henhold til gjeldende forskrifter og avtaleverk. Det skal ikke lenger søkes sentrale myndigheter om å opprette nye avtalehjemler. Opprettelse av ny avtalehjemmel gir ingen økte kostnader for kommunen. Kommunen utbetaler et basistilskudd per pasient, helt uavhengig av antall fastleger. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 52

53 53

54 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Øyvind Grandahl Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Formannskapet Halden eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Sluttrapport BOSO Sluttanalyse BOSO, utført av PwC Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Sluttrapport og sluttanalyse for BOSO-programmet og invitasjon til deltakelse i Husbankens kommuneprogram Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden kommune har deltatt i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram (BOSO) fra 2010/11og frem til Det foreligger sluttrapport utarbeidet internt og sluttanalyse utført av PwC for kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Nytten av og erfaringene i programsamarbeidet har i all hovedsak vært gode for Halden kommune. Det boligsosiale feltet berører mange områder i kommunen og er av stor betydning for samfunnet og samfunnsutviklingen. Husbanken inviterer kommunene til å delta i et nytt kommuneprogram i perioden Dette er basert på innsatsområdene i strategien «Bolig for velferd». Eventuell programavtale skal inngås innen 1.juli Rådmannens innstilling: 1. Sluttrapporten og sluttanalysen av BOSO-programmet tas til orientering 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny programavtale med Husbanken for perioden

55 Saksutredning: Bakgrunn Høsten 2010 ble det fattet enstemmig vedtak om at Halden kommune skulle søke om programavtale med Husbanken frem til 2014/2015. Avtale ble inngått og fra 2011 ble det iverksatt et boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) i forpliktende programsamarbeid med Husbanken. Det ble gjennomført en foranalyse i samarbeid med Rambøll, som munnet ut i forslag til hovedområder Halden kommune burde prioritere. Man laget på bakgrunn av dette en program- og aktivitetsplan med hovedfokus på 6 tiltak/innsatsområder: 1) Felles visjon for boligpolitikken 2) Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning 3) Helhetlig organisering - En dør inn 4) Kompetanse / bo oppfølgingstjenester 5) Finansieringsordninger Østfoldnettverket 2013: Innovasjon i boligetablering og tjenester 6) Boligsosiale utfordringer /16 Plan og tiltak Tiltakene ble vedtatt politisk i sak 2010/ , i september Sluttrapporten og sluttanalysen beskriver erfaringene fra programmet. De fleste tiltakene ble gjennomført i programperioden, med noe tilpasset fremdrift. Aktivitet 1 og 2 ble utarbeidet/gjennomført i løpet av første fase. Aktivitet 3 - prosjekt «En dør inn» startet opp i 2012/2013 og prosjektgruppen utarbeidet en skisse for forvaltning av boliger og tjenester. En konkretiserte her to funksjoner boligkoordinator og boligkontakt i Nav. I prosjektet Kompetanse/bo-oppfølging (aktivitet 4) konkluderte prosjektgruppen med behov for en oppfølgingstjeneste/miljøvaktmestertjeneste (og møteplass). Iverksettelsen av denne tjenesten ble lagt inn under prosjekt «En dør inn» slik at dette utgjorde et team med prosjektleder, boligkoordinator, boligkontakt i Nav og Miljøvaktmestertjenesten. Tiltaket startet opp i 2014 og pågår fortsatt. Aktivitet 5 ble gjennomført i 2013 som et samarbeidsprosjekt i Østfoldnettverket. Aktivitet 6 plan og tiltak inneholdt vurdering av en rekke ulike boligformål til ulike målgrupper. Det ble blant annet etablert 4 nye familieleiligheter for barnerike familier i Flere av områdene i aktivitet 6 er gjenstand for revurdering og kalibrering knyttet til hvilke boligbehov vi ser i dag og for fremtiden. Prosjekt «En dør inn» pågår videre med midler via Fylkesmannen. Dette teamet har hatt og har stor betydning i det å forebygge bostedsløshet, forhindre utkastelser og bidra til bedre/nytt boforhold til de som trenger mest hjelp til dette. En utkastelsesprosess er stipulert til å koste mellom ,- og ,. Den personlige belastningen er naturligvis også en viktig faktor. Kan man gjennom ulike tiltak unngå utkastelse, eventuelt bistå med å finne et mer tilpasset botilbud, har det stor betydning på mange måter. Blant mange effekter kan man trekke frem at i 2014 benyttet Nav Halden ,- til midlertidig botilbud. I 2015 ble dette redusert til ca ,- og hittil i 2016 har Nav kun benyttet 9.000,- til dette. Omfanget akuttsaker Nav får knyttet til bolig, er dramatisk redusert og dette tilskrives teamet i «En dør inn». Nytt kommuneprogram Husbanken har invitert kommunene til et nytt kommuneprogram med basis i strategien «Bolig for velferd». Formålet er at det skal bidra til målrettet virkemiddelbruk, økt kvalitet i det boligsosiale arbeidet, samarbeid mellom kommune og stat, og mellom kommuner for å løse utfordringene innenfor særskilte innsatsområder skissert i Bolig for velferd. «Alle skal bo godt og trygt» er visjonen i boligpolitikken. Kommunen har ansvar for å planlegge og gjennomføre programarbeidet lokalt. Husbanken skal administrere programarbeidet sentralt og regionalt, bistå faglig og bidra med sine samlede økonomiske virkemidler i arbeidet. Husbanken viser til at kommuner som har deltatt i program har fått klart størst andel av tilskuddsmidler for eksempel tilskudd til etablering (se fig. 1). 55

56 Programkommunenes andel av tilskudd til etablering 200,0 150,0 100,0 50, Sum programkommuner Ikke-programkommuner Fig. 1 Husbanken trekker frem følgende hovedtilbud til kommunen i det nye programmet: Prioritet for Husbankens kompetansetilskudd, læringstiltak og kompetansenettverk Kontaktperson i Husbanken øst for løpende støtte og dialog i programperioden Tilrettelegging for samarbeid med andre statlige velferdsaktører for felles måloppnåelse Økonomisk støtte til etablering og gjennomføring av programarbeidet i avtaleperioden Tilgang til kunnskapsmiljøer for utvikling og nytenkning, sosial innovasjon og strategisk planlegging innen det boligsosiale feltet Være med på å utvikle Husbankens låne- og tilskuddsordninger ved å identifisere utfordringer og muligheter sammen Kommunen forplikter seg til følgende: Inngå langsiktig samarbeidsavtale underskrevet av rådmann og ordfører Ha fast kommunekontakt/kontaktperson Stille med politisk og administrativ ledelse på årlige statusmøter Utarbeide handlingsplan og rapportere på dette arbeidet Rapportere årlig i henhold til nasjonalt Kommuneprogram Sette av egenandel ved søknad om kompetansetilskudd Delta på læringsarenaer og dele kunnskap om godt arbeid fra egen kommune Delta i utviklingsarbeid innen det boligsosiale feltet Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål x Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet x Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon x Forhold som gjelder barn og unge x Forhold som gjelder eldre x Forhold som gjelder universell utforming x Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: 56

57 Generelt om de valgte kriteriene: En programavtale vil tilføre kompetansetilskudd og gi økt prioritet til andre virkemidler hos husbanken. Fokus på boligsosialt arbeid skal også ha positive, samfunnsøkonomiske gevinster. Næringsutvikling er av stor betydning for det boligsosiale feltet. Tilgang på arbeidsplasser, inntektsnivå og arbeidsledighet påvirker andelen økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligutvikling står sentralt i boligsosialt arbeid, differensierte og tilrettelagte boliger til ulike målgrupper er vesentlig. Det er også fokus på sosioøkonomiske forhold, nærmiljøet, integrering og trygghet. Eiendommer/tomteområder strategier og planer for dette også i et boligsosialt perspektiv er sentralt. Boligsosialt arbeid legger også vekt på gode oppvekstmiljøer for barn og unge. Dette viktig for å forebygge utenforskap og forskning viser at oppvekstmiljø påvirker både fremtidig helse, skolegang og arbeid/inntektsnivå i fremtiden. Boligsosialt arbeid vektlegger tilpasning og bygging av boliger og bomiljøer som er universelt utformet. Boligsosialt fokus handler også om botilbud, tilrettelegging og tiltak rettet mot eldre. Totalt sett omhandler boligsosialt arbeid de fleste sidene av samfunnet som påvirker oppvekst, skole, arbeid, bolig, helse og sosiale aktiviteter og dermed også folkehelsen. Løsningsalternativer: 1. Halden kommune benytter seg av tilbudet fra Husbanken og inngår ny samarbeidsavtale for perioden Halden kommune benytter seg ikke av tilbudet fra Husbanken. Konklusjon Rådmannen vurderer det som viktig at Halden kommune benytter seg av tilbudet fra Husbanken om en ny programavtale. Dette gir kommunen prioritert bistand i utviklingsarbeid og tilfører midler og kompetanse kommunen vil dra stor nytte av i perioden frem mot Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 57

58 SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPR SLUTTRAPPORT BOSO KOMMUNE:HALDEN 1 58

59 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt på virkninger av programarbeidet. Har programsatsingen ført til at flere vanskeligstilte har fått en egnet bolig? Dokumentere verktøy og metodikk for erfarings- og kunnskapsoverføring til andre kommuner 1. Hovedkonklusjoner implementering og videreutvikling Her er vi ute etter en oppsummering av hovedkonklusjonene fra tidligere årsrapporter, jfr punkt 4.2. Boso har betydd mye for Halden kommunes organisasjon og innbyggere. Det har i stor grad bidratt til å sette bolig og det boligsosiale fokuset på dagsorden i mer eller mindre alle deler av organisasjonen. Prosjektene og ikke minst prosessene i prosjektene med stor tverrfaglig og tverretatlig bredde i gruppene, har vært viktige, utfordrende og lærerike. Tilførsel av kunnskap gjennom studieturer, befaringer og samlinger i programsammenheng har gitt nye perspektiver og nye kontakter på tvers av kommuner og fylker. Her har Husbanken gjort en stor og viktig jobb som Halden kommune har hatt glede og nytte av å være en del av. Østfoldnettverket har også blitt etablert og læringsoverføringen mellom kommunene har økt betydelig. Oppsummert: Boso har bidratt til gjennomføring av en foranalyse med involvering, gruppeprosesser og fremskaffelse av data/status som har gitt et viktig grunnlag for tiltakene Forankringsarbeidet har gjort det boligsosiale fokuset mer kjent og prioritert i organisasjonen og samfunnsdelen i kommuneplanen er nå konkret på boligens betydning for alle, inkludert vanskeligstilte Boso har bidratt til oppdatering av kartleggingsrutinene i kommunen Boso har gjennomført prosjektet «Kompetanse og bo-oppfølging» som munnet ut i konkretisering av Miljøvaktmestertjenesten og behovet for en møteplass/boligskole Boso har gjennomført prosjektet «En dør for alle» med konkretisering av ny forvaltningsstruktur og ressursene Boligkoordinator, Boligkontakt i Nav og Miljøvaktmestere fra prosjektet «Kompetanse og bo-oppfølging» Boso har bidratt til Østfoldprosjektet «Innovasjon i boligetablering og tjenester» Boso har bidratt til mer fleksibel bruk av Husbankens virkemidler Boso har bidratt til konkretisering av differensiert boligbehov innenfor mange områder og konkret har 4 store familieleiligheter blitt oppført av privat aktør med kommunal tildeling Boso har lagt et grunnlag kommunen baserer seg på i det videre arbeidet innenfor feltene boligutvikling, boligsosialt arbeid, tjenesteutvikling og tilbud/tjenester til vanskeligstilte. Hvilke aktiviteter/resultater fra programarbeidet er (fast) implementert i kommunen på strategisk og operativt nivå? Det er konkretisert i Samfunnsdelen blant annet med at «bolig er den aller viktigste infrastrukturen i et samfunn» og at «vi må også sørge for bolig til de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet uten hjelp». I økonomiplanen er det beskrevet et ønske om å utarbeide en ny plan for kommunen knyttet til bolig/boligutvikling. Prosjektet «En dør for alle» fortsetter med sine ressurser og organisatoriske løsning. I prosjektet er det etablert samarbeid med både Namsmannen, borettslag og relevante interne ressurser (primært rus/psykisk helse og hjemmesykepleien). Det er konkretisert planer knyttet til utvidelse av prosjektet med mer ressurser og etablering av møteplass/boligskole. Det er etablert en tverrfaglig gruppe som vurderer søknader på Startlån/tilskudd i fellesskap. Her vurderes enkeltsakene opp mot flere mulige løsninger bistand til alternativt leieforhold om det er hensiktsmessig, oppgradering eller bistand til kjøp av nytt bosted. Det er også etablert et fast samarbeid med bykommunene i Østfold gjennom Østfoldnettverket. 2 59

60 Det er enighet om at man ønsker å søke om videre programsamarbeid med Husbanken i perioden på bakgrunn av de gode erfaringene som er gjort og for å kunne videreføre tiltak som er påbegynt. Antall stillinger som er blitt tilført det boligsosiale arbeidet i kommunen som en følge av programmet: Tall:4 årsverk. 3,5 pr nå via tilskuddsmidler med formål om implementering ved prosjektslutt. Andre ressurser som er blitt tilført det boligsosiale arbeidet i kommunen som en følge av programmet: Tekst: Hvilke aktiviteter foreligger det planer om å implementere? Det er planer om videre boligutvikling på flere nivåer differensiert. Det er konkretisert og pågår et forprosjekt knyttet til 100 boliger for mennesker med demens. Miljøvaktmesterne og ressurssammensetningen i En dør for alle viser så gode resultater at det vil være et mål å implementere tjenesten og modellen ved prosjektets slutt. Programmet er et utviklingsarbeid. Hvordan og på hvilke områder ser kommunen at det fortsatt er utviklingsbehov og behov for nytenkning? Har kommunen noen refleksjoner over hvordan jobbe med dette? Halden har fortsatt utfordringer knyttet til ulike grupper/brukere, ulike områder i byen, utleiestandard, omdefinering av nivåer i omsorgstrappa/fremtidig bolig og tjenestestruktur. Halden ønsker å være i front når det gjelder innovasjon og utvikling av både teknologi og boligløsninger og ser stor nytte av å samarbeide med både andre kommuner og kompetanseaktører som Husbanken og privat marked. Den nye migrasjonssituasjonen som utviklet seg i løpet av 2015 antas vil fortsette i 2016 og videre. Dette vil medføre behov for fremskaffelse av flere egnede leiligheter/boliger. De aller fleste har blitt bosatt som enslige men gjennom familiegjenforening vil det være behov for andre typer boliger/leiligheter enn de som har latt seg benytte til enslige. Hovedformålet er å sørge for et tilstrekkelig boligmarked for alle grupper, forebygge segregering og fremme integrering. Dette krever et fortløpende godt arbeid fra planprosesser til fremskaffelse/anskaffelse av egnede boligvarianter. Identifiser og beskriv de mest kritiske faktorene/barrierene for en god videreføring og videreutvikling av programarbeidet. Det er viktig at dagsorden settes med forankring innad og med ekstern aktør. Det er viktig at det ligger noe midler å «potten» som både legitimerer tidsbruk/fokus lokalt og samtidig viser at dette er prioritert fra myndighetene. Den mest kritiske faktoren er hvorvidt man har en dedikert ressurs i organisasjonen som jobber med dette området eller ikke. Dessuten at det som nevnt er forankret «hele veien» med politisk vedtak om prioritet baser på en plan med konkrete tiltak. 3 60

61 2. Rapportering på Hovedmål og Delmål c - Økonomisk Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger og det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidlene Hovedmål og delmål c er slått sammen. Hensikten er å få fram statistikk og tall som kommunen har oversikt over og som ikke er tilgjengelig i Husbankens statistikk. 2 a Kommunalt disponerte boliger delmål C.2 Utvikling kommunalt disponerte boliger *Antall kommunalt disponerte boliger Antall nye boliger med tilskudd til utleieboliger Antall nye boliger med investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig Annen informasjon om kommunale boliger (rapporteres i noen grad i KOSTRA). Antall avslag på kommunal bolig Antall på venteliste for bolig *Antall boliger tildelt utenom definisjon KOSTRA Er det inngått nye samarbeidsformer, avtaler med utbyggere/private utleiere? Det ble i 2015 ferdigstilt 4 familieleiligheter til barnerike familier. Privat utleier med kommunal tildeling. *Definisjon av kommunalt disponert bolig 2 b Eierstrategier Fra leie til eie delmål C 1 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig. Spesifisert med antall for de som har overtatt kommunal bolig. Antall husstander kommunal Antall overtatt kommunal bolig fra kommunal leie til eie

62 2 c Antall bosatte barnefamilier - hovedmålet 1.1 Bosatte barnefamilier år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Antall Hvordan har kommunen har jobbet med å bosette barnefamilier i programperioden? Her er den kvalitative beskrivelsen viktig, fordi vi vet at flere kommuner ikke har konkretet tall på dette. Barnefamilier prioriteres i bosettingsarbeidet, spesielt ved risiko for bostedsløshet. Man ser at det er utfordrende for familier med mange barn å finne bolig på det private leiemarkedet. Samtidig er den kommunalt disponerte boligmassen i liten grad tilpasset denne gruppen. Boligkontakten i Nav har derfor i stor grad benyttet seg av private utleieaktører for å framskaffe boliger til denne gruppen. Det ble i 2015 ferdigstilt fire leiligheter ved hjelp av grunnlån og tilskudd fra Husbanken. Leilighetene eies av en privat utbygger og kommunen har tildelingsrett. Disse er tiltenkt barnerike familier som har vansker med å skaffe seg bolig på det private markedet. 2 d Bostedsløsekartleggingen hovedmål 1.1 a Hvordan har kommunen har jobbet med å bosette bostedsløse i programperioden? Definisjon bostedsløs: - husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. NIBR kartleggingen for analyse av bostedsløse i 2012 inkluderte samtlige programkommuner, og ble et 0-punkt for noen kommuner. Dersom kommunen har analyse, opplys med tall og tekst hvordan utviklingen i kommunen har vært i etterkant: Boligkontakt i Nav har etablert et nettverk av privat utleieaktører. Disse brukes aktivt for å bosette personer uten bolig. Boligkontakt og miljøvaktmester følger opp personer som har opphold i midlertidig bolig med målsetting om etablering i varig bolig. I samarbeid med boligkoordinator vurderes mulig løsninger (privat leiebolig/kommunal bolig/startlån). I praksis prioriteres personer uten fast bolig ved tildeling av kommunal bolig. For å forhindre at personer blir bostedsløse er det laget samarbeidsrutiner med både borettslag, Nav og kemner med fokus på restanser og tiltak. Antall bostedsløse prosjektet hadde kontakt med i 2014: 38 Antall bostedsløse prosjektet bistod med å anskaffe bolig 2014: 31 Antall bostedsløse prosjektet hadde kontakt med i 2015: 24 Antall bostedsløse prosjektet bistod med å anskaffe bolig 2015: 15 Man antar at nedgangen i 2015 har sammenheng med at mange fikk bistand til å skaffe bolig i Dette er personer som hadde store utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet og uten bistand er det nærliggende å tro at mange av disse ville stått uten bolig også i Man er kjent med at en del av de personene man ikke har klart å bistå, har skaffet seg bolig på egenhånd, har flyttet fra kommunen eller står fortsatt uten fast bolig. 5 62

63 2 e Begjæringer og utkastelser -utvikling i perioden Utkastelser år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Antall Tall innhentet fra Namsmannen: Status Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Gjennomført % % % % Hevet/trukket % % % % Nektet fremmet % % 9 16 % 6 9 % Totalt % % % % Dette viser det totale bildet for Halden kommune. Det er viktig å merke seg at det er mange saker bo-oppfølgingsprosjektet ikke har en rolle i og det er mange saker som påvirker denne statistikken (blant annet arbeidsmarkedsendringer). Det ble fra 2015 laget en rutine hvor boligkontakt skal stå som adressat for kopi av begjæring om fravikelser fra Namsmannen. De fleste sakene løses før de går til fravikelse. Det er utarbeidet en varslingsrutine mellom Kemneren, Nav, Koordinerende fellestjeneste og Halden boligbyggerlag. Hensikten med rutinen er å forhindre at husleierestanser og begjæringer om fravikelse går så langt som utkastelse. Er antallet utkastelser redusert og kan dere beskrive årsaker? Fra 2014 til 2015 økte det totale antallet saker og antall fravikelser. Samtidig har antall saker som Namsmannen har nektet å fremme, sunket tilsvarende. Dette kan være et resultat av at de sakene som når Namsmannen er «klarere» og saker det har vært mulig å forhindre har blitt stoppet tidligere. Som nevnt er det vanskelig å se presise sammenhenger opp mot prosjektarbeidet siden begjæringer og fravikelser også påvirkes av andre forhold i samfunnet. 2 f Økt boligkvalitet - Bedre bomiljø - Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere - hovedmål 1.2 Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene som er spesielt relevant for kommunen. Dette kan være: Målområde Aktivitet Resultat Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Bruk av tilskuddsmidler fra Husbanken til oppgradering av ulike boliger. Blant annet ble en firemannsbolig i svært dårlig stand, oppgradert innvendig og utvendig. Familieleilighetene på Damhaugen: Utbyggingen ble lokalisert til et Man opplever at det har vært en nedgang i klager fra beboerne i bygget og antar at det kan være en sammenheng med utbedringene. Bygget var tidligere preget av utvendig forfall og skilte seg dermed ut fra resten av nabolaget. Bygården passer godt inn i den eksisterende trehusbebyggelsen og bidrar til 6 63

64 Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Eventuelt andre målområder bomiljø hvor deler av bebyggelsen i området er i behov av oppgradering. Etablering av miljøvaktmestertjeneste Etablering av boligkontakt i Nav Bedring av samhandling på boligområdet i kommunen å heve inntrykket av området. Man håper på en «smitteeffekt» slik at huseiere i området vil oppgradere sine bygg. En fleksibel, kreativ og hjertevarm lavterskeltjeneste som har medført betydelig endring i bosituasjonen for mange av de som sliter aller mest Mange bostedsløse har fått bistand til å skaffe varig bolig istedenfor midlertidig bolig. Sammen med boligkoordinator og miljøvaktmesterne har mange familier fått hjelp til en bedre bosituasjon. Det er prøvd ut forskjellige samarbeidsformer og konkretisert rutiner der aktuelle aktører samarbeider og drøfter saker primært de som er mest sammensatte. 2 g Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler. Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid delmål C.3 Selv om Husbanken disponerer statistikk over økonomiske virkemidler og utvikling på dette området, ber vi kommunene besvare følgende: Spørsmål Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Vurdering Virkemidlene prioriteres til de som defineres som vanskeligstilte. Det vil si personer uten fast bolig, personer med rusproblemer og psykiske uhelse, barnefamilier med minoritetsbakgrunn, enkelte eldre og funksjonshemmede. Eldre og funksjonshemmede kan bli boende hjemme lenger. Man vet at man konkret har forhindret behov for omsorgsbolig/sykehjem ved å oppgradere eksisterende bolig og i noen saker funnet bedre og mer egnet bolig. Kombinasjon startlån og etableringstilskudd har i flere saker vært nødvendig for å få til en finansiering av bolig. Kombinasjon lån og tilskudd har også medført oppgradering og tilpasning slik at bostedet har gått fra å være uegnet til egnet. I følge Nav omfanget av «krisesaker» knyttet til bolig blitt betydelig redusert i forbindelse med oppstarten av miljøvaktmestertjenesten og samarbeidet med boligkontakt i Nav. Kommunen kommer tidligere i kontakt med personer som er i ferd med å miste bolig. En følge av dette er at man kan være proaktive ved enten å hjelpe vedkommende med å beholde boligen 7 64

65 Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? eller bidra til at den det gjelder skaffes et annet permanent alternativ uten at man trenger å gå veien om midlertidig bolig. Ved tildeling av Startlån gjøres det en vurdering av vedkommendes evne til å føre kontroll med sine utgifter. I tilfeller hvor man er usikker på dette, innkaller man vedkommende til oppfølgingsavtale to ganger i året for en gjennomgang av økonomien. I løpet av programmet har Nav utvidet muligheten for å tilby frivillig forvaltning til personer som sliter med å styre sin personlige økonomi. Man ser at dette er et svært viktig tiltak for å forhindre utkastelser og hjelpe vanskeligstilte med å skaffe bolig. 3. Rapportering på delmål A: Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet og av høy faglig kvalitet Jf punkt 2 a i årsrapporteringsmalen o Kunnskap om boligbehov o Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler o Intern kompetanseheving o Annet arbeid med kunnskap og kompetanse Kort beskrivelse av viktigste resultater for hele programperioden for delmål a her: Foranalysen ga et oppdatert bilde av situasjonen og behov i kommunen. Den pekte på en del områder som kunne forbedres blant annet fant man behov for å supplere botilbudet/boligløsningene med noen nye konsept og tjenesten/forvaltningen var noe fragmentert. Tiltakene i programperioden har hatt fokus på å gjøre noe med dette og disse områdene har vært gjenstand for mye fokus, endring og tiltak. Prosjektene og prosjektprosessene har gitt ny kunnskap til mange. Programsamlinger, studieturer, konferanser lokalt og «eksternt» har bidratt til mye kompetanseheving og nyttig erfaring. I tillegg har temaene vært gjenstand for diskusjon og fokus i de ulike gruppene i programarbeidet. Se for øvrig Hovedkonklusjonene innledningsvis. Hvilke suksessfaktorer har vært mest sentrale for resultatoppnåelsen? Forankringen gjennom programmets organiseringsstruktur og politisk behandling har vært vesentlig. Det har vært organisert gjennom styringsgruppe, programgruppe, brukerforum og flere prosjektprosesser. Bred deltakelse og forankring kombinert med relativt få, konkrete tiltak har vært viktig. Engasjement, kompetanse og sentrale personers gjennomføringsevne har også vært vesentlig for resultatene. 8 65

66 4. Rapportering på delmål B: Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører Jf punkt 2 b i årsrapporteringsmalen: o Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå o Klargjort ansvar, rolle og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå o Internt og ekstern samarbeid, annet arbeid med forankring og samarbeid o Annet arbeid med forankring- og samarbeid o Brukerorienterte tjenester se eget punkt nederst? (Det kan være retningslinjer og rutiner for tildeling av bolig mmm) Kort beskrivelse av viktigste resultater for hele programperioden for delmål b her: Programmet har vært forankret administrativt og politisk. Programmet har bidratt til fokus i planarbeidet der bolig har fått en tydelig og viktig plass i samfunnsdelen. Det er også beskrevet i økonomiplanen at kommunen skal konkretisere en ny plan i forhold til bolig og boligutvikling. Kommunen har nylig etablert en ny avdeling avdeling for samfunnsutvikling som vil være sentral i ulike sider av utviklingsarbeidet videre. Det pågår nå en prosess med ny tilnærming til anskaffelser gjennom LUP (Leverandørutviklingsprogrammet). Dette skal bidra til innovative anskaffelser og prosesser i kontakt med markedet blant annet når vi nå forprosjekterer 100 nye boliger for demente. På det operative nivået har prosjektet «En dør for alle» bidratt til en modell og ressurs- /rolledefinering som fortsatt er i gang. Dette inneholder både en måte å organisere forvaltningen på, definering av team med ressurs til koordinering, oppfølging og i Nav og samarbeid med sentrale aktører. Se for øvrig hovedkonklusjonen innledningsvis. Hvilke suksessfaktorer har vært mest sentrale for resultatoppnåelsen? Forankring gjennom programmets organisering og struktur er sentralt. Dessuten gjennomføringen av prosjektene med forarbeid/prosesser og konkretisering/realisering. Det mest vesentlige er at tiltakene i praksis også har blitt realisert slik at våre innbyggere og de som kanskje trenger det aller mest har opplevd og opplever en forskjell i hverdagen. Gjennom programarbeidet ser vi at kommunene har en mer brukerorientert praksis. Beskriv eksempler på hvordan dette er gjort, det kan være på strategisk nivå, eller direkte dialog med bruker for å medvirke til å finne en egnet bolig og bedre tjenester. Foranalysen involverte brukere både gjennom intervjuer og spørreundersøkelser. Dessuten har programmet hele veien hatt med et Brukerforum som en del av prosjektorganiseringen. Organiseringen gjennom «En dør for alle» har som formål å forhindre at brukere/søkere skal bli sendt mellom ulike skranker uten å få hjelp. Vi erfarer at vi i møte med brukerne, gjennom etablering av kontakt og av og til nødvendig prosess for å bygge tillit, har kommet frem til muligheter og løsninger man tidligere ikke fikk til. Det er veldig veldig bra og Miljøvaktmesterne er en sentral nøkkel i dette arbeidet. 9 66

67 5. Læring, erfaringsdeling og formidling Jf punkt 4.1 a og b i årsrapporteringsmal Hva fra programarbeidet deres har overføringsverdi til andre kommuner? Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, samarbeid, organisering, retningslinjer, maler og sjekklister, økonomi. Beskriv dette kort, gjerne punktvis Måten å organisere forvaltningen på gjennom «en dør» og dedikerte ressurser kan være nyttig for flere Lavterskeltilbud som Miljøvaktmestere med kreativ, praktisk tilnærming i kombinasjon med stor grad av hjertevarme har gitt store resultater Forankringen gjennom programmets struktur og involvering av brukere gjennom brukerforum Er resultater og erfaringer fra programarbeidet publisert på nett eller i annen skriftlig form? Beksirv kort punktvis, eventuelt lenke til: Det er publisert materiell (foranalyse, brukerundersøkelse, program m.m.) på Halden kommune sine nettsider x. Denne er ikke oppdatert med siste rapporter men det vil bli oppdatert i løpet av mars/april. Oppsummeringer og sluttrapporter/evalueringer er ikke ferdige enda og noen prosjekt pågår fortsatt. Det gjennomføres nå en sluttanalyse av PwC i samarbeid med Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Er det etablert noen nye samarbeidsarenaer på tvers for å se de ulike velferdsområdene i sammenheng? For eksempel i form av regionale eller kommunale nettverk, med andre statlige aktører enn Husbanken, DPS, fengsel, barnevern, NAV) Vi har som nevnt etablert Østfoldnettverket et kommunalt nettverk. Vi er også involvert i bynettverket i regi av fylkeskommunen. Vi har mer eller mindre tatt Nav inn i det daglige gjennom boligkontakten i Nav som inngår i teamet i «En dør for alle». Dette fungerer svært bra og er en sentral brikke i helheten. Vi har ved flere anledninger vært i Halden fengsel og hatt foredrag om det boligsosiale arbeidet og muligheten til å søke om Husbankens virkemidler. Vi har etablert faste samarbeidsmøter med aktører fra rus/psykisk helse. Dersom kommunen har vært læringsagent, hva har vært erfaringene og suksessene? Ikke vært læringsagent på spesifikt tema. Hvilke læringstiltak vurderer kommunene har vært viktigst for å gi økt kompetanse internt i kommunen? Programsamlinger med spesifikke temaer som tjenestedesign, tilvisning, ulike måter å fremskaffe boliger på, planarbeid, organisering. Dessuten nettverk knyttet til startlån (nå KOBOLT), konferanser/boligkonferanser og studieturer med ulike foredrag. Dette har blitt tatt med inn i arbeidet internt gjennom prosjektene, grupper og møter

68 6. Deling av verktøy, metodikk og gode eksempler med andre kommuner Jf punkt 4 c i årsrapporteringsmal Her ønsker vi maler, kartleggingsverktøy, retningslinjer, rutiner, prosessbeskrivelser enten i form av lenker eller som separate vedlegg til rapporteringen. Husbanken vil vurdere om dette kan gå inn i Husbanken.no, Boligsosial veileder/veiviser etc. Alternativt: Vi tar kontakt slik at erfaringene gjort i programarbeidet kan tas inn i Veiviseren Bolig for velferd. Det gjenstår en del sluttarbeid for å kunne presentere materiell. Nettsiden vil som nevnt bli oppdatert i tiden fremover med både rapporter og materiell som egner seg for publisering. Sentrale prosjekt pågår fortsatt og er derfor ikke evaluert ferdig. Vi har flere skisser som har vært en del av prosjektene og som vil bli publisert. Ved forespørsel kan dette naturligvis oversendes Husbanken

69 7. Rapportering på lokale mål Lokalt/lokale hovedmål PROGRAMLEDELSE OG GENERELL KUNNSKAPSUTVIKLING. 1: UTARBEIDE OG FORANKE FELLES VISJON FOR BOLIGPOLITIKKEN VIA RÅDMANNENS PLANAVDELING Delmål 1/Strategi 1 Aktiviteter /tiltak Kort beskrivelse Programledelse og generell kunnskapsutvikling. Styrings og programgrupper og brukerforum Resultat, Tall og fakta Dersom dette finnes! Gjennomført etter planen, deltakelse i nettverk og samlinger, deltakelse i ressursgruppa for utvikling av nasjonal veiviser, gjennomføring av oppsummeringskonferanse. Undervist om vårt boligsosiale arbeid på Høgskolen Gjennomført og noe endret siste året «ekstraåret» i programarbeidet hadde noe endret struktur. Kostnad og finansiering Kr Ikke prissatt spesifikt Samarbeidspartnere og brukermedvirkning SMP, Namsmannen, DPS, borettslag, Fylkesmannen, brukerforeninger, interne ressurser/aktører (rus/psykisk helse, nav, hjemmebasert tjeneste), kriminalsomsorgen, Høgskolen i Østfold, styringsgruppen. Videreført Ja Nei Delvis Ja Delvis Hvis nei/delvis: -Hvilke implementeringstiltak vurderes? -Kort begrunnelse dersom tiltaket ikke videreføres? Vi fortsetter og viderefører det påbegynte boligsosiale arbeidet. Deltar i planprosesser og utviklingsarbeid og viderefører prosjektarbeid. Det er nå en fase der mulighet for nytt program og nye satsningsområder og ny struktur skal drøftes sammen med Husbanken Sluttrapport og sluttanalyse Felles sluttanalyse for Østfoldnettverket gjøres av Pwc Østfoldnettverket ,- Gjennomføres Sluttanalysen gjennomføres av pwc klar innen april

70 1 Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling Deltakelse i planforum. Bolig er nå konkretisert tydelig i samfunnsdelen, og behovet for differensierte boliger. «0» (ikke definert pris på arbeidstimer knyttet til dette) Planavdelingen, samfunnsavdelingen, rådmannen, økonomiavd, koordinerende fellestjeneste Ja 1A Kunnskapsutvikling via planforum boligsosial profil 10 personer Felles kompetanseplattform (A til C) Kr. 0 Ja 1B Utarbeide rutiner for planprosesser Jobbet med og fortsetter Ja 1C Gjennomføre konferanse kunnskap og felles forståelse Gjennomført Ca Nei Ikke planlagt nye foreløpig (utenom Østfoldnettverket). Avhenger av evt nytt program Delmål 2/Strategi 2 Aktiviteter /tiltak Kort beskrivelse Kolonner til bruk i aktivitetsplan Resultat, Tall og fakta Dersom dette finnes! Kostnad og finansiering Samarbeidspartnere og brukermedvirkning Videreført Ja Nei Delvis Hvis nei/delvis: -Hvilke implementeringstiltak vurderes? -Kort begrunnelse dersom tiltaket ikke videreføres? 13 70

71 2. Aktivitet 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning: Gjennomført Vanskelig å fastslå Rus/psykisk helse, Rambøll, Høgskolen i Østfold Delvis Det blir nye kartlegginger og kalibrering av behov fremover Lokalt/lokale hovedmål - 3 og 4: HELHETLIG ORGANISERING «EN DØR INN FOR ALLE» og KOMPETANSE/BO-OPPFØLGINGSTJENESTER Konkretisere modell for og etablere «EN DØR FOR SERVICE, TJENESTER OG BOLIGER». Dette skal koordinere og samordne tjenestene og representere en dør inn for brukerne. Delmål 3 og 4 Strategi 3 og 4 Aktiviteter /tiltak Kort beskrivelse Resultat, Tall og fakta Dersom dette finnes! Kostnad og finansiering Samarbeidspartnere Videreført Ja Nei Delvis Hvis nei/delvis: -Hvilke implementeringstiltak vurderes? -Kort begrunnelse dersom tiltaket ikke videreføres? 14 71

72 3 og 4 Aktivitet 3 og 4. Helhetlig organisering «prosjekt En dør inn» og Kompetanse / bo oppfølgingstjenester miljø Prosess knyttet til utforming av tjenesteflyt/saksflyt og servicesenter. Kunnskapsutvikling Event. videreføres i 2015 Involvere brukerorganisasjonene som en del av døra Prosjekt «En dør inn» er nå et overordnet prosjekt der booppfølging inngår som en del av det. Boligkoordinator (sosionom), Boligkontakt i NAV (vernepleier med videreutd i rus) og to miljøvaktmestere (Helsefagarbeidere) sammen med prosjektleder (sykepleier med videre utd i blant annet dualproblematikk og ledelse), har drøftet tilnærming og virkemidler i krevende saker og i all hovedsak fått til en bedre løsning for alle. Modellen fungerer svært bra og svært mange av de som sliter aller mest har fått hjelp til en betydelig bedre bo-situasjon. Teamets kreativitet, tålmodighet og tverrfaglige diskusjon i et boligsosialt perspektiv, har løst en rekke «saker» som ikke har latt seg løse før. 2015: Kr HB + Kr Fylkesmannen: Kr Kr Helse og omsorg Nav Brukerforum Plan/teknisk Sosialmedisin (SMP) Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Fengsel Arbeids og velferdsdirektoratet Samhandling med Fylkesmann i Østfold. Tilskudd kommunalt rusarbeid Fylkesmann i Østfold Ja Prosjektet fortsetter og vi har søkt om midler til videre utprøving for

73 Vedtaksprosesser Kartleggingsverktøy, kriterier og tildelingsteam Er utarbeidet og er løpende prosesser i drift m.m. Kompetanse utvikles fortløpende Ja 16 73

74 8. 9. Delmål 5/Strategi 5 Aktiviteter /tiltak Kort beskrivelse Resultat, Tall og fakta Dersom dette finnes! Kostnad og finansiering Samarbeidspartnere Videreført Ja Nei Delvis Hvis nei/delvis: -Hvilke implementeringstiltak vurderes? -Kort begrunnelse dersom tiltaket ikke videreføres? 5. Aktivitet 5: 2014/ kommuner Ja Østfoldnettverket: Videreføre, utvikle og koordinere erfaring og læringsnettverk Fagsamlinger Kunnskapsbank «felles kunnskapsutvikling» Det er utarbeidet et mandat og fokusområder for satsning videre Kr (Fra 2014) Fylkesmann Fylkeskommunen 17 74

75 10. Aktivitetsplan og halvårsrapportering Lokalt/lokale hovedmål 6: Boligsosiale utfordringer /16 Plan og tiltak (Presentert i 2012 som: Boliginvesteringer i programperioden/ salg av uhensiktsmessig boligmasse. ) Delmål 6/Strategi 6 Aktiviteter /tiltak Kort beskrivelse Resultat, Tall og fakta Dersom dette finnes! Kostnad og finansiering Samarbeidspartnere Videreført Ja Nei Delvis Hvis nei/delvis: -Hvilke implementeringstiltak vurderes? -Kort begrunnelse dersom tiltaket ikke videreføres? 6 Aktivitet 6: Boligsosiale utfordringer /16 Kr Mange Delvis Det skal stilling til hvilken type plan kommunen ønsker mht bolig og boligutvikling. Det er konkrete planer om å fremskaffe boliger det er behov for 6A Hovedområde 1: Eldre - livløpsboliger Delvis Det er politisk vedtatt å utsette vurdering av omsorgsboligbehov til 2017 (hva vi trenger og hvilket «nivå» 6B Hovedområde 2: Demens Mange Ja Det forprosjekteres nå for 100 nye boliger for demente i et innovativt demenssenter 6C Hovedområde 3: Funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge, Ja Det pågår prosesser knyttet til ca 22 personer som skal ha egen bolig i løpet av en 3-års periode. Det vurderes nybygg og ombygging

76 6D Hovedområde 4: Rus og dobbeltdiagnoser, psykiatri. Delvis Det er fortsatt en plan om å utøke boliger til denne gruppen med 8 leiligheter og samtidig konkretisere nytt tilbud i tråd med samhandlingsreformen fra Det drøftes en «større kabal» mht eksisterende boligmasse hva kommunen disponerer. 6E Hovedområde 5: Boliger til flyktninger el. andre med behov for store leiligheter. 6F Hovedområde 6: Salg av leiligheter 4 nye, store familieleiligheter stod klare i okt/nov Ja Det vurderes nye, tilsvarende konsept Ja Det vurderes fortløpende om frigjorte, kommunalt disponerte andeler skal selges eller ikke. Dessuten om de som har leid i mange år kan/har mulighet til å kjøpe leilighetene vhja virkemidler 19 76

77 Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) for Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg kommuner 29. april

78 Forord Arbeidet med sluttanalysen for boligsosialt utviklingsprogram har vært krevende, men også svært lærerikt. Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg har mange likheter, men også mange ulike tilnærminger til boligsosialt arbeid. Noe kan forklares med ulik kommunestørrelse (innbyggertall), noe med utviklingen i boligmarkedene, noe med geografisk avstand til Oslo, og noe med ulik kommuneøkonomi. Ulikt ståsted og ulik faglig innsikt i boligsosiale utfordringer er også en del av forklaringen. Sluttanalysen omhandler både kommunene enkeltvis, men også Østfoldnettverket som er det etablerte forum for samhandling knyttet til deltakelsen i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Sluttanalysen er basert på strukturerte intervjuer av totalt 23 respondenter. Intervjuene er sammenholdt med rapportering til Husbanken, med andre relevante dokumenter og også med KOSTRA-tall for å kunne analysere virkninger og resultater av programarbeidet. Anbefalinger til veien videre baseres på analysen og på PwC oppfatninger og vurderinger av prioriterte oppgaver framover. Prosjektets ramme har satt begrensninger for hvor detaljert dette utredningsarbeidet kunne bli. Det hadde vært ønskelig med flere intervjukandidater og med mer allsidig bakgrunn da enkelte funn åpnet for ytterligere problemstillinger som det kunne være interessant å belyse nærmere, ikke minst for kommunene selv. Sluttanalysen besvarer kravspesifikasjonen og imøtekommer de spørsmål og problemstillinger som var trukket fram underveis. Vi takker for oppdraget. PricewaterhouseCoopers AS Thomas Holst Partner thomas.holst@pwc.com T: Ansvar: Denne rapporten er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PwC) i samsvar med kontrakt av Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet gjennom intervjuer med de involverte og definerte aktørene og i relevant dokumentasjon som har blitt gjort tilgjengelig for oss. Vi anser våre kilder og vårt informasjonsgrunnlag som pålitelig, men PwC garanterer ikke for at dette er fullstendig, korrekt og presis. Fremlagt informasjon må ikke oppfattes å være verifisert av PwC. Aktørene har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med inngått avtale og kontrakt. Rapporten er å betrakte som et offentlig dokument i hht offentlighetsloven. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av næringsutviklingsaktørene, eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller gjeldende avtale. 78 i

79 Sammendrag Fredrikstad Fredrikstads fem mål som ble uttrykt ved søknad om opptak fra Husbankens boligsosiale utviklingsprogram var: 1. Vi ønsker bedre innsikt i de boligsosiale forholdene i kommunen, inkludert en oversikt over dagens og fremtidens behov for tilrettelagte boligtilbud. 2. Vi vil utvikle systemer, slik at vi kan få bedre utnyttelse av de tilgjengelige ressursene, internt og eksternt. 3. Vi vil utvikle den boligsosiale kompetansen hos de ansatte i virksomheter som forholder seg til personer med særlige boligsosiale behov. 4. Vi ønsker å øke bevisstheten omkring de yrkesetiske utfordringer de ansatte står overfor, når en bolig både skal være et hjem og en arbeidsplass. 5. Vi ønsker å bedre gjennomføringsevnen på det boligsosiale område gjennom økt tilgang på ressurser og Husbankens kompetanse og støtte i programarbeidet. Fredrikstad kommune framstår som en kommune med en politisk vedtatt og godt forankret boligsosial handlingsplan og det er et godt boligsosialt samarbeid mellom Teknisk Drift (TD), Helse- og velferd (HOV) og Kultur-, Miljø- og byutvikling (KMB) og NAV. Økt boligsosial aktivitet kan forklares med deltakelsen i dette programmet, men også med en politisk vedtatt og godt forankret boligsosial handlingsplan som samlet har initiert en planmessig utøvelse av boligsosialt arbeid og tiltaksarbeid. Dette arbeidet går parallelt med programarbeidet, men samlet sett er det ingen tvil om at Fredrikstad kommune har opplevd økt boligsosial aktivitet i programperioden. Fredrikstad har i perioden fått utarbeidet kommunedelplan bolig, boligpolitisk plan. Denne ble vedtatt utarbeidet i forbindelse med behandlingen av program- og aktivitetsplan for BOSO ved programstart. Det er KMB som har hatt ansvar for arbeidet, men med bred deltagelse fra andre seksjoner i kommunen. Planen tar opp i seg mål og tiltak fra boligsosial handlingsplan med eget kapittel om bolig til vanskeligstilte. Det er flere tiltak som er gjennomført eller som er i gang, som medvirker til forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Et bosettingstiltak etter modell av Housing First er igangsatt, og økt bruk av ambulante tjenester med spesiell vekt på bomestring, har hatt gode effekter. For å bekjempe bostedsløshet har Fredrikstad kommune bl.a. etablert Traraveien 19 - et bokollektiv med totalt 20 boenheter/hybler - som skal medvirke til å dekke boligbehov for personer med rett til midlertidig bolig i hht sosialtjenesteloven og/eller for personer som har stått på venteliste over lang tid. Brukergruppen er de marginalt mest utsatte som i en kort periode trenger et sted å bo før mer permanente løsninger blir etablert. Kommunen har også arbeidet med å avvikle uheldige bomiljøer og leieforhold i private bygårder med bostandard som ligger under minstekravene for bostandard. Dette arbeidet jobbes det videre med. Kommunen har kjøpt to modulhus, som er plassert ved et eksisterende bofellesskap, for å prøve ut konseptet. Videre inngått rammeavtale med leverandører for levering av modulhus etter behov. Boligsosial kompetanse er godt ivaretatt i Fredrikstad kommune. Deltakelse på kurs og samlinger i regi av Husbanken har tilført relevant kompetanse, men økt boligsosialt fokus generelt har også medvirket til at kompetansen om økonomiske virkemidler er blitt bedre. Boligsosial kompetanse kan likevel bli enda bedre, spesielt ute i den operative tjenesteytingen. Økonomiske innstrammingstiltak har imidlertid begrenset mulighetsrommet for ønsket og planlagt opplæring. Det generelle bildet er at Fredrikstad kommune har kommet relativt langt i forhold til de fem begrunnelsene for opptak i boligsosialt utviklingsprogram. Eksakt hvor langt begrunnelsene/målsettingene er oppfylt er ikke vurdert da dette krever en mer detaljert og dypere analyse enn hva vårt mandat har gitt mulighet for. Det kommer fram i intervjuene at gjennomføringsevnen generelt synes for liten i Fredrikstad kommune og at det tar for lang tid fra beslutning til iverksetting og gjennomføring av tiltak. Dette til tross for at kommuneledelsen gjennom lederutviklingsprogrammer løpende fokuserer på prosjektledelse og gjennomføringskraft. Det kan tyde på at manglende gjennomføringsevne er mer et organisatorisk problem og at gjennomføringsansvaret kan være uklart plassert. 79 ii

80 Halden Haldens fem mål som ble uttrykt ved søknad om opptak fra Husbankens boligsosiale utviklingsprogram var: 1. Kommunen står fortsatt overfor betydelige boligsosiale utfordringer på flere områder. 2. Det er ønskelig å finne gode modeller for det boligsosiale arbeidet, som i større grad ivaretar fleksibiliteten og behovene til brukere med særlig stort behov for kommunens bistand. 3. Det er behov for å utarbeide en plan for å utvikle den kommunale boligmassen, slik at den i større grad fanger opp behovene til dagens -, og fremtidens brukere. 4. De kommunale tjenestene ønsker å få innsikt i erfaringer fra andre kommuner og hvordan konkrete boligsosiale utfordringer er håndtert. 5. Halden kommune har behov for å utvikle metoder for å analysere boligsosiale behov og effekter av ulike tiltak, rettet mot innbygger med behov for kommunens bistand til å skaffe- og beholde bolig. Halden har hatt en vellykket implementering av tiltak for økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, på tross av Halden kommunes vanskelige økonomi og ROBEK-status. Å gjennomføre utviklingsrettet programarbeid i en periode med vanskelig kommuneøkonomi har vært utfordrende, og mulighetene til å bygge eller kjøpe boliger har vært begrenset. Etablering av nye tjenestetilbud har også vært rammet av kommuneøkonomien. Halden kommunes målsetting var ikke nødvendigvis å bygge nye boliger, men heller se på alternativer innen eksisterende boligmasse ved blant annet å se på ombruk og alternativ anvendelse for nye brukergrupper/formål. Foranalysen konkluderte med at det er et stort behov for egnede boliger til gruppen brukere med rus/psykiatriproblemer. Ved utgangen av programperioden er ikke denne brukergruppen tilgodesett med flere egnede boliger. Derimot er det iverksatt tiltak gjennom «En dør inn» og «Bo-oppfølging og kompetanse» som også denne brukergruppen har hatt nytte av. Teamet med Miljøvaktmestere, bo-oppfølger og boligkoordinator har i stor grad både forebygget og bekjempet bostedsløshet i en periode med redusert ordinært tjenestetilbud. Halden kommune har opplevd økt boligsosial aktivitet i løpet av programperioden. I samfunns- avdelingen er det opprettet et internt planforum som diskuterer og utreder saker med boligsosialt perspektiv som behandles politisk og innarbeides i kommunens planverk. Kommunen har skaffet seg kunnskap om brukergruppene, noe som letter det strategiske planleggingsarbeidet. Gjennom prosjektet En dør inn har samhandlingen mellom boligsosiale aktører blitt betydelig bedre. Det registreres større aktivitet knyttet til å bistå brukerne med å finne egnede boliger. Den boligsosiale aktivitetsøkningen knyttes ikke bare til interne samarbeidskanaler, men også til Husbanken, Halden fengsel, faglige nettverksgrupper og Høgskolen i Østfold. Halden kommune har ervervet seg større boligsosial kompetanse gjennom programperioden. Alle medarbeidere som har deltatt i ulike arbeidsgrupper, og som i tillegg har deltatt på interne boligseminarer eller eksterne seminarer i regi av Husbanken, har fått økt boligsosial kompetanse. Etablering av miljøvaktmestertjeneste framstår som et fyrtårn i Halden kommune, og dokumenterer at økt kompetanse gir muligheter for å utvikle mer målrettede tjenester. Det generelle bildet for Halden kommune er at man har kommet langt på vei med å nå flere av målsettingene/ begrunnelsene for deltakelse i programmet. For å oppnå målsetting 2 har kommunen etablert prosjektet En dør inn - som ivaretar brukers behov for bolig og tjenester ved at møtet med kommunen er forenklet, og at videre prosess med bistand og hjelp er gjort lettere. Videre har kommunen etablert miljøvaktmestertjenesten, som også bidrar til hjelp og bistand i brukers bolig med oppgaver som normalt ikke ville blitt utført av brukeren selv. Målsetting 3 er ikke gjennomført, og bare delvis startet opp. Kommunen trenger å få kartlagt boligmassen fullt ut. Dette spesielt med tanke på vedlikeholds- og oppgraderingsbehov for å kunne se sammenhengen her med boligbehov og muligheter for å etablere utbyggingsavtaler med private utbyggere. Med en slik kartlegging på plass vil beslutninger om salg kontra oppgradering bli vesentlig lettere. For å oppnå målsetting 4 har kommunens deltakelse i Østfoldnettverket bidratt til erfaringsutveksling med Fredrikstad, Sarpsborg og Moss vedrørende løsningsalternativer for boligsosiale utfordringer. I hvilken grad tilegnet kunnskap og informasjon gjennom Østfoldnettverket er videreformidlet internt i kommunen går ikke klart fram av foreliggende intervjuer, men programleders involvering og engasjement rundt blant annet En dør inn viser at informasjon formidles videre. Målsetting 5 har i noen grad blitt oppfylt gjennom oppdatering av kommunens kartleggingsverktøy slik at dette ivaretar kartlegging av boligbehov og boligsosiale forhold på en bedre måte. 80 iii

81 Moss Moss sine fem mål som ble uttrykt ved søknad om opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram var: 1. Vi har et fragmentert boligsosialt arbeid 2. Vi mangler metodikk for felles boligsosial planlegging. 3. Vi har behov for kompetanseheving. 4. Brukermedvirkningen bør systematiseres. 5. Husbankens virkemidler utnyttes ikke godt nok. Moss kommune framstår som en kommune som har boligsosialt arbeid forankret i kommunens planverk, både i økonomiske handlingsplaner og i sentrumsplan. Den boligsosiale aktiviteten har hatt en økning etter oppstarten av programarbeidet. Samhandlingen har blitt bedre - spesielt etter påtrykk fra administrativ ledelse. Organiseringen av boligsosialt arbeid i Boligsosial avdeling har resultert i at arbeidet er mindre fragmentert enn tidligere (målsetting 1). Boligsosial avdeling er liten, men framstår som kjernen i det boligsosiale arbeidet. I og med at kommunen har en bestiller-utfører modell framstår MKE som et solid eiendomsselskap med en sterk utførerrolle. Kommunens bestillinger utføres av MKE. Samhandlingen innen rus/psykiatri-tjenesten er god, men har fortsatt et forbedringspotensiale - spesielt knyttet til arbeid direkte mot brukerne. Samhandlingen med NAV er også god, noe som kan forklares med lokalisering i samme bygg. Moss kommune har startet prosjektet Housing First med delfinansiering fra Husbanken og Helsedirektoratet og med utgangspunkt i Østfoldnettverket og interkommunalt prosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester». Housing First jobber oppsøkende med tverrfaglige tjenester, er teambasert, og har egen metodikk som skal sikre at brukerne ikke mister bolig og blir bostedsløse. MKE har fått fullmakter (og investeringsbudsjett) til å kjøpe boliger i markedet, selge boliger og renovere og oppgradere boliger i porteføljen etter en bestiller-utfører modell. Høsten 2015 endret formannskapet prinsippene for avdragsbelastning av kommunale boliger slik at avdragsdelen ikke inngår i beregning av husleier, men belastes kommunens finansregnskap. Slike tiltak har bidratt til å motvirke bostedsløshet ved at flere er tilbudt kommunale boliger, enten ved leiekontrakter eller ved «Leie-til-eie prinsippet». Kommunen har også startet opp et prosjekt med modulbygg for vanskeligstilte brukere uten boevne. Boligsosial kompetanse vurderes til å være godt ivaretatt i Moss kommune, og det har også vært tilført kompetanse gjennom programdeltakelsen (målsetting 3). Dette gjelder også bruk av økonomiske virkemidler. Imidlertid står kommunen overfor en organisatorisk utfordring. Bruken av samlet boligsosial kompetanse er ikke optimal fordi fagrettede grenser ser ut til å hindre flyten i samarbeidsprosessene. Det pekes på generelle ledelsesutfordringer kombinert med manglende gjennomføringskraft etter beslutninger. Det tar for lang tid fra beslutning til gjennomføring. Det pekes også på problemstillinger og manglende kompetanse på team-arbeid, at dette arbeidet kan bli bedre. Når det gjelder metodikk for felles boligsosial planlegging kan denne synes mangelfull (målsetting 2). Kommuneplanlegger ivaretar boligsosiale innspill i sentrumsplan og kommunedelplaner. Kommuneplanen står for rullering nå, hvor det også vil bli hensyntatt boligsosiale innspill. Hvilken metodikk som var tenkt nyttet til denne planprosessen framgår imidlertid ikke av intervjuene, men det antas at metodikken knyttet til felles boligsosial planlegging ikke er ferdig utviklet ennå. Rådmannen har imidlertid etablert et fast administrativt boligmøte, med ulike aktører innen det boligsosiale området som et ledd i å etablere en planleggingsmetodikk. Formalisert og systematisk brukermedvirkning har blitt gjennomført ved at utviklingsprogrammet er drøftet og behandlet i både eldreråd og råd for funksjonshemmede (målsetting 4). Når det gjelder øvrig brukermedvirkning, så er den direkte knyttet til tjenestene fra Housing First, med deltakeravtaler hvor brukerinteressene står i fokus. Det planlegges også et eget brukerforum for tjenester fra boligsosial avdeling. Likeledes innføring av systematiske brukerundersøkelser. Bruk av Husbankens virkemidler har ifølge informantene blitt bedre gjennom programperioden (målsetting 5). Dette gjelder spesielt ved å kombinere startlån med boligtilskudd, bruk av bostøtteinstrumentet, samt åpne for bruk av startlån utenfor kommunegrensene i Moss og gjøre det mulig å kjøpe bolig hvor som helst i Norge. Det vektlegges også att tett booppfølging gjennom Housing First tilknyttet boligsosial avdeling, sammen med de økonomiske virkemidlene har gitt positiv effekt i måloppnåelsen. Med bakgrunn i informantenes 81 iv

82 tilbakemeldinger og data som viser bruken av virkemidler, er det vår vurdering at målet om bedre utnyttelse av økonomiske virkemidler er nådd. Sarpsborg Sarpsborgs fem mål som ble uttrykt ved søknad om opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram var: 1. En analyse av den boligsosiale situasjonen som kunnskapsgrunnlag for planer og tiltak. 2. Se tiltak på det boligsosiale området i sammenheng med helhetlig boligpolitikk og et helhetlig samfunnsperspektiv. 3. Heve kompetansen og forståelse for boligpolitiske effekter i alle deler av kommunal virksomhet. 4. Økt kunnskap om boligpolitiske virkemidler og effektiv bruk av disse. 5. Økt kompetanse og deling av kunnskap. Sarpsborg kommune framstår som et fyrtårn blant kommunene når det gjelder forebyggende arbeid for bekjempelse av bostedsløshet. Boligkontoret i Enhet Bolig- og omsorg har fått fullmakter til å forvalte hele boligporteføljen herunder tildeling, salg, kjøp, innleie og bostøtte. I tillegg gjennomfører boligkontoret oppfølging av husleier og samarbeider med kemneren om å forebygge utkastelser. Det er etablert 10 modulbygg for brukere med lav boevne for å sikre bolig til denne gruppen. Porteføljen består av ca 1000 utleieboliger, noe som anses som tilstrekkelig for å dekke behovet. Boligkontakter jobber systematisk med brukerne, og samarbeider med rus/psykiatritjenesten og NAV. Boligsosial aktivitet har vært høy også før opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Deltakelsen i utviklingsprogrammet har imidlertid bidratt til enda større aktivitet og samhandling mellom aktører. Disse aktørene er hovedsakelig Boligkontoret, Rus/psykiatri-tjenesten og NAV. Utvikling av samhandlingsrutiner og - prosesser, ansettelse av boligkontakter og fullmakter har bidratt til økt aktivitet. Samhandling med planavdelingen og Kommuneområde Velferd har bidratt til mer helhetlig tenkning rundt boligsosiale problemstillinger. Sarpsborg kommune framholder at de har en god boligsosial kompetanse, og intervjukandidatene opplever at kommunen er i front på det meste innen boligsosialt arbeid. Dette understøttes av høy frekvens på kommuner som ønsker å komme til Sarpsborg for å se og lære om gode boligsosiale tiltak. Det oppleves at Husbankens konferanser og seminarer ofte tilfører kommunen noe nytt. Hovedinntrykket er at deltakelsen i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram har bidratt til å øke boligsosial kompetanse i kommunen. Sarpsborg kommunes begrunnelse for deltakelse i programmet må sies å være oppfylt. Kommunen har et velfungerende planverk som ivaretar boligsosiale behov enten det er i kommunal eller privat utbyggingsregi. Boligkontoret kontaktes av private utbyggere med tanke på avdekking av kommunens behov for boliger i utbyggingsområder. Det er fokus på boligsosialt arbeid og boligpolitiske utfordringer i flere deler av organisasjonen. Dette medfører at forståelsen for boligpolitiske effekter av ulike tiltak trekkes fram og diskuteres. Det påpekes imidlertid at det fortsatt er et potensiale for å tilføre boligsosial kompetanse i flere deler av kommunens virksomheter. Etablering og utvikling av boligkontoret har sikret Sarpsborg kommune et team med sterk kompetanse på bruk av alle tilgjengelige boligsosiale økonomiske virkemidler. Det er ønskelig å lokalisere økonomisk rådgiver inn i boligkontorets lokaler. Østfoldnettverket Østfoldnettverket ble etablert i 2011 som en felles møtearena for alle programlederne i Østfold. Deltakelsen i Boligsosialt utviklingsprogram representerte noe helt nytt for alle kommunene. Ved siden av de obligatoriske møtene alle programkommunene hadde med Husbanken fant man ut at det kunne være hensiktsmessig om programlederne i Østfold kunne møtes noen timer 4 5 ganger hvert år, både for å støtte hverandre i det daglige arbeidet og å dele erfaringer. Det viste seg at dette var nyttig og det ble utformet et mandat for nettverket slik at målsettingen skulle være klar og at møtene ikke bare skulle være uformelle. 82 v

83 Møtene hadde 2 funksjoner. I utgangspunktet som et "erfaringsnettverk" for programlederne og etterhvert også som en styringsgruppe for felles interkommunale prosjekter. Sistnevnte i henhold til skriftlig samarbeidsavtale mellom kommunene. Sett opp mot Østfoldnettverkets mandat og funksjon som styringsgruppe kan det synes som om kompetanseoverføring mellom og i kommunene langt på vei har vært en av effektene. Orienteringer om status i kommunene har vært et fast punkt på agendaen i nettverkets møter. I tillegg har kommuner fått muligheten til å dele ervervet kompetanse og sikre kompetanseutvikling gjennom iverksatte prosjekter og/eller enkelttiltak i egen kommune. Utvekslingen av informasjon, kunnskap og kompetanse har imidlertid ikke vært treffsikker eller god nok internt i kommunene. Østfoldnettverket har initiert felles arrangementer og prosjekter. Spesielt prosjektet Innovasjon i boligetablering og tjenester. Mye tyder på at etableringen av nettverket har gitt nødvendig tyngde til å initiere slike prosjekter, og at kommunene enkeltvis ikke ville hatt samme kraft til å få slike prosjekter gjennomført. Å være initiativtaker til felles boligsosiale konferanser, utarbeide program, og forberede innlegg har også vært gjort i regi av nettverket. Også her framholdes at verdien av å være et veletablert nettverk, har i seg selv bidratt til å skape større interesse og motivasjon for deltakelse. I hvilken grad nettverket også har hatt en rådgivende funksjon i boligsosiale spørsmål for sine kommuner, framkommer ikke gjennom intervjuene. Østfoldnettverket representerer kommunal kompetanse som har vært invitert til å gi innspill til arbeidet med NOU 2011 «Rom for alle». Dette skjedde gjennom en konkret henvendelse fra departementet om å møte kommunene i regi av Østfoldnettverket til en halv dags samling. Departementet møtte her med avdelingen som hadde ansvar for utredningen. I hvilken grad Østfoldnettverket har hatt faglig innflytelse på sentral politikk og statlige ordninger, framkommer derimot ikke gjennom vår kartlegging. Det antas at nettverkets innspill til NOU en var en slik mulighet, men det framkommer ikke at nettverket ved senere anledninger er invitert til å gi tilsvarende bidrag. Det å profilere boligsosialt arbeid som en viktig del av kommunens rolle som samfunnsutvikler, er nok mer en kommunevis prioritert aktivitet enn en aktivitet i regi av nettverket. Kommunene har ulike tilnærminger og forankring av boligsosialt arbeid i de kommunale plan- og styringsdokumenter. Det framkommer i intervjuene at boligsosialt arbeid har fått betydelig mer fokus i kommunenes planverk og styringsdokumentasjon enn før oppstarten av utviklingsprogrammet. 83 vi

84 Innhold Forord... i Sammendrag... ii Figuroversikt... x Tabelloversikt... x Forkortelser og begreper... xi 1 Bakgrunn for oppdraget Boligsosialt utviklingsprogram Bakgrunn Langsiktig partnerskap Husbankens økonomiske virkemidler Mandat og problemstilling Kravspesifikasjonen: Avgrensninger Problemstillinger Hovedkonklusjoner og anbefalinger Fredrikstad Halden Sarpsborg Moss Østfoldnettverket Metode Dokumentgjennomgang Semistrukturerte intervjuer KOSTRA Fredrikstad kommune Mål og begrunnelse for deltakelse i programmet Funn fra intervjuer, KOSTRA og dokumentstudier Boligstatus, boligstandard, egnethet Forankring og organisering av det boligsosiale arbeidet på operativt og strategisk nivå Kunnskap og kompetanse, formidling og deling Oppfølging i egen bolig, omfang på tjenester Bruk av boligsosiale virkemidler og økonomiske støtteordninger Konsekvenser/påvirkning på organisasjonen vii

85 5.2.7 Forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» Målsetting, evaluering og effekter Virkninger Vurdering av måloppnåelse Faktorer som har vært avgjørende og/eller til hinder for måloppnåelse Anbefalinger om veien videre Halden kommune Mål og begrunnelse for deltakelse i programmet Funn fra intervjuer, KOSTRA og dokumentstudier Boligstatus, boligstandard, egnethet Forankring og organisering av det boligsosiale arbeidet på operativt og strategisk nivå Kunnskap og kompetanse, formidling og deling Oppfølging i egen bolig, omfang på tjenester Bruk av boligsosiale virkemidler og økonomiske støtteordninger Konsekvenser/påvirkning på organisasjonen Forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» Målsetting, evaluering og effekter Virkninger Vurdering av måloppnåelse Faktorer som har vært avgjørende og/eller til hinder for måloppnåelse Anbefalinger om veien videre Moss kommune Mål og begrunnelse for deltakelse i programmet Funn fra intervjuer, KOSTRA og dokumentstudier Boligstatus, boligstandard, egnethet Forankring og organisering av det boligsosiale arbeidet på operativt og strategisk nivå Kunnskap og kompetanse, formidling og deling Oppfølging i egen bolig, omfang på tjenester Bruk av boligsosiale virkemidler og økonomiske støtteordninger Konsekvenser/påvirkning på organisasjonen Forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» Målsetting, evaluering og effekter Virkninger Vurdering av måloppnåelse Faktorer som har vært avgjørende og/eller til hinder for måloppnåelse Anbefalinger om veien videre viii

86 8 Sarpsborg kommune Mål og begrunnelse for deltakelse i programmet Funn fra intervjuer, KOSTRA og dokumentstudier Boligstatus, boligstandard, egnethet Forankring og organisering av det boligsosiale arbeidet på operativt og strategisk nivå Kunnskap og kompetanse, formidling og deling Oppfølging i egen bolig, omfang på tjenester Bruk av boligsosiale virkemidler og økonomiske støtteordninger Konsekvenser/påvirkning på organisasjonen Forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» Målsetting, evaluering og effekter Virkninger Vurdering av måloppnåelse Faktorer som har vært avgjørende og/eller til hinder for måloppnåelse Anbefalinger om veien videre Østfoldnettverket Etablering og mandat Funn fra intervjuer og dokumentstudier Virkninger og vurdering av måloppnåelse Faktorer som har vært avgjørende og/eller til hinder for måloppnåelse Anbefalinger om veien videre Vedlegg 1... i Fredrikstad... i Halden... i Sarpsborg... ii Moss... iii 86 ix

87 Figuroversikt Figur 1 - Deltakelse i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram... 4 Figur 2 - Resultater og effekter fra Boligsosialt utviklingsprogram Figur 3 - Effektene av boligsosialt utviklingsprogram i forhold til ordinært boligsosialt arbeid Figur 5 - Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Figur 6 - Kvalitet - Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Figur 7 - Kvalitet - Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Figur 8 - Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Tabelloversikt Tabell 1 - Fredrikstad: Datagrunnlag fra nøkkeltallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i perioden (KOSTRA) Tabell 2 - Fredrikstad: Antall søknader og avslag i perioden (KOSTRA) Tabell 3 - Fredrikstad: Antall kommunale garantier for depositum (KOSTRA) Tabell 4 - Fredrikstad: Startlån (KOSTRA) Tabell 5 - Fredrikstad: Bostøtte (KOSTRA) Tabell 6 Fredrikstad: Tilskudd til tilpasning (KOSTRA) Tabell 7 - Tiltaksoversikt Fredrikstad Tabell 8 - Halden: Datagrunnlag fra nøkkeltallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i perioden (KOSTRA) Tabell 9 - Halden: Antall søknader og avslag I perioden (KOSTRA) Tabell 10 - Halden: Antall kommunale garantier for depositum (KOSTRA) Tabell 11 - Halden: Startlån (KOSTRA) Tabell 12 - Halden: Bostøtte (KOSTRA) Tabell 13 Halden: Tilskudd til tilpasning Tabell 14 - Tiltaksoversikt Halden Tabell 15 - Sarpsborg: Datagrunnlag fra nøkkeltallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i perioden (KOSTRA) Tabell 16 - Sarpsborg: Antall søknader og avslag I perioden (KOSTRA) Tabell 17 - Sarpsborg: Antall kommunale garantier for depositum (KOSTRA) Tabell 18 - Sarpsborg: Startlån Tabell 19 - Sarpsborg: Bostøtte Tabell 20 Sarpsborg: Tilskudd til tilpasning Tabell 21 - Tiltaksoversikt Sarpsborg Tabell 22 Moss: Datagrunnlag fra nøkkeltallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i perioden (KOSTRA) Tabell 23 Moss: Antall søknader og avslag I perioden (KOSTRA) Tabell 24 Moss: Antall kommunale garantier for depositum (KOSTRA) Tabell 25 Moss: Startlån Tabell 26 Moss: Bostøtte Tabell 27 Moss: Tilskudd til tilpasning Tabell 28 - Tiltaksoversikt Moss Tabell 31: C.1 Økonomiske virkemidler... i Tabell 32: C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger.... ii Tabell 29: C.1 Økonomiske virkemidler... ii Tabell 30: C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger.... ii Tabell 33: C.1 Økonomiske virkemidler... iii Tabell 34: C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger.... iii 87 x

88 Forkortelser og begreper BOSO KOSTRA NAV HABITACT BOFU HOV TD KMB RLG PU ROBEK KORP MKE ACT GERICA Boligsosialt utviklingsprogram Kommune-stat rapportering Ny Arbeids- og Velferdsordning Europeisk kommunalt erfaringsnettverk Boligforvaltningsenheten Seksjon Helse og velferd i Fredrikstad Seksjon Teknisk Drift (gjelder flere kommuner) Seksjon Kultur-, Miljø- og byutvikling i Fredrikstad Rådmannens ledergruppe (gjelder flere kommuner) Psykisk utviklingshemmet Register om betinget godkjenning og kontroll Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse (Sarpsborg) Moss kommunale eiendomsselskap Assertive Community Treatment Et elektronisk pasientjournalsystem til bruk i kommunal helse- og omsorg. Housing First Bolig Først Leie til eie En dør inn Tilvisningsrett Tildelingsrett Er en aktiv oppsøkende tjeneste for å få vanskeligstilte raskt inn i permanent bolig, gi brukerne valgmuligheter, tett oppfølging, samt et krav til spredt plassering i vanlige bomiljø (Moss). Bosettingstiltak etter modellen Housing First (Fredrikstad) En metode som kan gi husstander med lave inntekter muligheter for eieretablering ved hjelp av Husbankens økonomiske virkemidler. Èn dør inn til alle boligsosiale tjenester for å sikre en helhetlig og kvalitetsmessig god forvaltning (Halden) Ved tilvisningsavtaler kan (privat) utleier leie ut til ordinære (med kontrakter på 3 år) hvis kommunen ikke har noen leietakere til boligen og den står tom. Dette gir større handlingsrom for utleier. Ved tildelingsavtaler er brukeren definert. Da foreligger det retningslinjer fra Husbanken på hvem som kan få disponere boligen. Dvs at boligen ikke kan leies ut til ordinære leietakere hvis den står tom. 88 xi

89 1 Bakgrunn for oppdraget 1.1 Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er Husbankens strategiske satsing for å bidra til å øke kommunenes boligsosiale måloppnåelse. Hovedmålet for boligsosialt utviklingsprogram er at flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger. Arbeidet skal skje på kommunenes premisser, og ansvaret for gjennomføringen er plassert i den enkelte kommune. Gjennom programmet skal kommunene jobbe systematisk, helhetlig og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer, som skal bidra til forankring for det boligsosiale arbeidet, på tvers av relevante tjenesteområder og virkemidler i kommunene. Husbankens rolle er å legge til rette for at kommunene har mulighet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar på best mulig måte. I det langsiktige partnerskapet inngår blant annet kunnskapsutvikling, kompetanseheving, etablering av gode analyseverktøy og beslutningsgrunnlag, samt tiltak for bedre utnyttelse og samordning av Husbankens virkemidler. I programperioden gir Husbanken tilbud om faglig og finansiell støtte til utvikling av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk. Fra Husbankens hjemmesider framgår at Det boligsosiale utviklingsprogrammet er en strategisk satsing for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale området, som en del av velferdspolitikken. I dag er det innledet samarbeid med utvalgte kommuner i hele Norge. Hovedmålet er at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. Programmet rettes mot å møte utfordringer med bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Et grunnleggende prinsipp er at utviklingsarbeidet skal skje på kommunenes premisser, og at hovedansvaret for gjennomføringen ligger i den enkelte kommune. Gjennom programmet skal kommunene jobbe systematisk, helhetlig og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer, som skal bidra til forankring for det boligsosiale arbeidet, på tvers av relevante tjenesteområder og virkemidler i kommunene Bakgrunn Regjeringens hovedmål om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet med tilhørende arbeidsmål, gitt i tildelingsbrevet, er viktige føringer for programsatsingen og vektlegger følgende punkter: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene Videre gjøres det klart at Husbanken skal sette kommuner og andre samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosialt utviklingsprogram er en strategi for å nå departementets mål. Bakgrunnen for føringene fra Kommunal- og regionaldepartementet kan blant annet finnes i en rekke undersøkelser og FoU-rapporter av det boligsosiale feltet. Samlet sett viser disse undersøkelsene at det er oppnådd gode resultater på det boligsosiale området, men samtidig trekkes det opp en rekke utfordringer som utviklingsprogrammet har tatt utgangspunkt i: Organiseringen av det boligsosiale arbeidet i staten og kommunene er fragmentert Boligsosialt arbeid er ikke godt nok forankret politisk og administrativt Erfaringene med boligsosiale handlingsplaner viser at disse ofte ikke er tilstrekkelig integrert i øvrig planverk i kommunen 89 1

90 1.1.2 Langsiktig partnerskap Kommunene er ansvarlig for gjennomføringen av en helhetlig, lokalt tilpasset boligpolitikk. Husbankens rolle er å legge til rette for at kommunene har mulighet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar på best mulig måte. I det langsiktige partnerskapet inngår blant annet kunnskapsutvikling, kompetanseheving, etablering av gode analyseverktøy og beslutningsgrunnlag, samt tiltak for bedre utnyttelse og samordning av Husbankens virkemidler. I programperioden gir Husbanken tilbud om faglig og finansiell støtte til utvikling av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk. Dette felles løftet vil sikre at flere får muligheten til å bo godt og trygt samtidig som kommunene vil kunne stå sterkere i møtet med de velferdspolitiske utfordringene Norge står ovenfor. Kommunene Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Moss har deltatt i dette programmet siden 2010/2011. Programperioden er nå avsluttet. Kommunene ønsker å få utarbeidet en sluttanalyse. Arbeidet ønskes gjennomført med egne avsnitt for hver kommune, men framstilt i en samlet rapport. Se mandat i neste kapittel Husbankens økonomiske virkemidler Kommunenes boligsosiale arbeid knyttes sterkt til de økonomiske virkemidlene som Husbanken tilbyr. På bruker/individnivå omfatter dette startlån, boligtilskudd, bostøtte, utbedringstilskudd. På utbyggersiden omfatter dette låne- og garantiordninger som eksempelvis grunnlån med lang avdragstid og lav rente. På programsiden omfatter de økonomiske virkemidlene kompetansetilskudd, tilskudd til tiltak i årlige aktivitetsplaner. 90 2

91 2 Mandat og problemstilling 2.1 Kravspesifikasjonen: I kravspesifikasjonen fremkommer to hovedformål med sluttanalysen. Sluttanalyse for BOSO Det skal lages en vurdering for hver kommune som sammenstilles i en samlet rapport. Rapporten skal være ferdig godkjent av oppdragsgiver 1.mars FORMÅL Utarbeide sluttanalyse for lokalt programarbeid i kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Sluttanalysen skal inneholde: a) Vurdering av virkningene av det arbeidet som er gjennomført i programmet. Herunder: Beskrivelse av tiltak som er ferdigstilt, igangsatt, i oppstart eller i planlegging i kommunene. Arbeid gjennomført i samarbeidsnettverket i for programkommunen i Østfold. I hvilken grad har den samlende innsatsen bidratt til å nå de lokale målene og hovedmålet for programmet? Er det bestemte faktorer/aktiviteter som har vært avgjørende, og/eller til hinder, for måloppnåelse? b) Anbefalinger om veien videre. Herunder: Hva må kommunen ha oppmerksomhet på for å videreføre og utvikle det boligsosiale arbeidet som er igangsatt i programperioden? Hvilken rolle bør Østfoldnettverket ha i tiden framover? Vi har videre forstått at oppdragets tidsramme er årene 2012, 2013 og 2014 til tross for at Moss og Halden ble med i 2010, mens Fredrikstad og Sarpsborg kom med fra Programdeltakelsen ble avsluttet i 2015, men noe dokumentasjon og data for dette året har likevel vært tilgjengelige og blitt brukt i vurderingene her. 2.2 Avgrensninger De ulike målsettingene som er oppgitt per kommune vurderes som varierende når det kommer til spesifikasjon og målbarhet. De fleste vurderes som lite spesifikke og derav lite målbare. Lite målbare mål gir et vanskelig utgangspunkt både for programsatsingen og hva som skal jobbes med, samtidig som det er vanskelig å vurdere om målene faktisk er nådd. Uspesifikke mål kan være grunnen til at det rapporteres mye likt fra år til år i årsrapporten til Husbanken. Det er flere lokale mål som er utarbeidet i og for hver enkelt kommune, både før og under gjennomføringen av programmet. Vi har (også av kostnads- og ressursmessige hensyn) avgrenset lokale målsettinger til de begrunnelsene som ble uttrykt ved søknad om opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Dette er avklart med kommunene. 91 3

92 2.3 Problemstillinger Deltakelsen i Boligsosialt utviklingsprogram baseres på en forpliktende samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og Husbanken. Figur 1 under illustrerer sammenhengen i et slikt forpliktende samarbeid: Figur 1 - Deltakelse i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram Figur 1 viser at deltakelsen i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram kommer utenpå og kompletterer allerede iverksatt boligsosialt arbeid i kommunen. Dette arbeidet følger rullerende planer, men revitaliseres også som følge av foranalyser til boligsosialt utviklingsprogram og blir ytterligere konkretisert i boligsosial handlingsplan. Kommunens operative tiltak er i denne figuren den operasjonelle delen av prosessen mot å nå målsettingene i boligsosial handlingsplan. Denne delen av prosessen er også markert med stiplet linje for å påpeke at det nettopp er her at kommunene fremstår med ulik tilnærming til det operasjonelle. Tradisjonelt er det i sektorenes handlingsplaner/virksomhetsplaner at boligsosiale målsettinger skal konkretiseres i tiltak som sikrer at samlede målsettinger nås. Men det er også her at kommunene blir for generelle og lite konkrete i utformingen av tiltak. Dette vil vi komme tilbake til i rapporten. Resultater rapporteres til Husbanken (halvårlig og årlig) parallelt med kommunens egen interne rapportering. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er å finne fram til resultater og effekter av deltakelsen i det boligsosiale utviklingsprogrammet, som både framstår som valide og som samtidig er mulige å evaluere. 92 4

93 Dette illustreres i Figur 2: Figur 2 - Resultater og effekter fra Boligsosialt utviklingsprogram. Kommunene har utarbeidet en programplan i samarbeid med Husbanken ved oppstarten av boligsosialt utviklingsprogram. Programplanen er både et strategi- og styringsdokument for kommunen, og er et rammeverk for årlige boligsosiale handlingsplaner og økonomiske prioriteringer. Med forankring i programplanen utarbeides det årlige aktivitetsplaner som rapporteres til Husbanken. Aktivitetsplanene er også dokumentasjon for å søke om finansiering/delfinansiering fra Husbanken til gjennomføring av aktivitetene. I Husbankens finansieringsordning under boligsosialt utviklingsprogram er det tilstrekkelig å oversende aktivitetsplanen - det er denne som finansieres - ikke resultatene. Resultatene blir rapportert halvårlig og årlig til Husbanken på forhåndsdefinert mal. Resultatrapporteringen er i stor grad av kvalitativ karakter, og dermed vanskelig å konkretisere opp mot måloppnåelse. Det er måten resultatoppnåelsen formuleres på som blir avgjørende for i hvilken grad det kan påberopes resultatbedringer. Dette vil vi komme tilbake til senere i rapporten. Et annet forhold er å vurdere effekten og virkningene av deltakelsen i boligsosialt programarbeid opp mot effekten og virkningene av ordinært boligsosialt arbeid forankret i boligsosial handlingsplan: Figur 3 - Effektene av boligsosialt utviklingsprogram i forhold til ordinært boligsosialt arbeid. 93 5

94 Kommunene ivaretar boligsosialt arbeid uavhengig av deltakelsen i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Noen av kommunene har eldre vedtatte boligsosiale handlingsplaner, noen har rullert disse regelmessig mens andre ikke har rullert denne planen på mange år. Moss kommune har ikke en boligsosial handlingsplan men driver sitt boligsosiale arbeid på faglige premisser og med forankring i sentrumsplan, økonomiplan og snart også kommuneplan. Figur 3 over illustrerer hvilke tilleggsaktiviteter som kommer ved å bli tatt opp i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Kommuner som ikke er med i Husbankens program må iverksette tiltak ut fra sitt planverk og med finansiering gjennom kommunens årlige drifts- og investeringsrammer. Resultatene av dette arbeidet kan derfor variere med kommunens økonomi. Ved å delta i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram vil det være gode muligheter for å finansiere tiltak som innrapporteres gjennom årlige aktivitetsplaner. Dette vil være prosjektrettet finansiering som opphører når programperioden er over. Kommunen må da vurdere hvorvidt tiltakene skal innarbeides i årlige driftsrammer. 94 6

95 3 Hovedkonklusjoner og anbefalinger 3.1 Fredrikstad Fredrikstad kommunes boligsosiale arbeid er forankret i boligsosial handlingsplan. Denne er politisk vedtatt og fungerer som et styringsdokument for aktørene som jobber med de boligsosiale sakene. Basert på intervjuer, dokumentgjennomgang, rapporter til Husbanken og på KOSTRA-data, har vi fått et helhetsbilde av det boligsosiale ståstedet for kommunen. Sett opp mot de begrunnelser som var fremsatt i søknaden om opptak i boligsosialt utviklingsprogram og status ved utgangen av programperioden, er våre overordnede anbefalinger: Organisering og ansvarsplassering o En gjennomgang av organiseringen med fokus på plassering av ansvar for gjennomføring av beslutninger vedrørende boligsosiale tiltak o Økt bruk av prosjektledelsesmetodikk og team/prosjektrettet arbeid knyttet til boligsosiale tiltak som involverer flere interne og eksterne aktører og bidragsytere Gjennomføre kartlegging av nåværende og framtidige behov for tilrettelagte boligtilbud for ulike brukergrupper o Bruke denne kartleggingen i forhåndskonferanser med private utbyggere for å identifisere hvilke muligheter kommunen har til å skaffe slike botilbud Kommunen bør gjennomføre interne samlinger/konferanser med boligsosiale tema o Dette vil bidra til å ytterligere øke kompetansen og kunnskapen om boligsosialt arbeid, skape større bredde og forståelse i organisasjonen for viktigheten av å øke boligsosial kompetanse i alle tjenesteytende ledd Kommunen bør øke sin kompetanse knyttet til utbyggingsavtaler i samarbeid med private utbyggere o Dette gjelder spesielt bruk av tilvisningsavtaler og tildelingsavtaler o Økt kompetanse vil lette planleggingsarbeidet i forbindelse med nye utbyggingsområder og legge til rette for at kommunen på en enklere måte kan tilpasse boligporteføljen til behovet Samarbeid med frivillige lag og foreninger bør intensiveres o Planlagt prosjekt innen «Friskliv og Mestring» vedrørende matlaging hos brukere, bør evalueres ved prosjektslutt. o Aktuell samarbeidspartner for matlagingen ved Trararveien 19 er Frelsesarmeen. o Metodikk bør vurderes overført til andre tjenesteområder o Gode resultater og erfaringer bør videreformidles til Østfoldnettverket 3.2 Halden Halden kommunes boligsosiale arbeid er forankret i planverk, både administrativt og politisk. Våre anbefalinger til det videre arbeid er: Organisering og ansvarsplassering o En gjennomgang av organiseringen med fokus på plassering av ansvar for gjennomføring av beslutninger vedrørende boligsosiale tiltak o Fortsette med bruk av prosjektledelsesmetodikk og team/prosjektrettet arbeid knyttet til boligsosiale tiltak som involverer flere interne og eksterne aktører og bidragsytere Gjennomføre kartlegging av nåværende og framtidige behov for tilrettelagte boligtilbud for ulike brukergrupper med spesielt fokus på rus/psykiatri o Bruke denne kartleggingen i forhåndskonferanser med private utbyggere for å identifisere hvilke muligheter kommunen har til å skaffe slike botilbud Gjennomføre kartlegging av status og vedlikeholdsbehov for boligporteføljen o Sikre at det utarbeides en konkret plan for oppgradering av porteføljen til ønsket standard Sikre bredere fagkompetanse til oppfølging av brukere i egen bolig 95 7

96 Konkretisere arbeidet med planlegging av botilbud til bostedsløse o Se på erfaringer fra Moss og Fredrikstad Utarbeide en kravspesifikasjon til anskaffelse av kartleggingsmodul for bostedsløse o Avstemme kravspesifikasjonen mot hva som finnes i markedet o Vurdere anskaffelse av slik modul 3.3 Sarpsborg Sarpsborg kommunes boligsosiale arbeid er forankret i Boligpolitisk plattform, som er politisk vedtatt. Sarpsborg driver et godt boligsosialt arbeid og har hatt en betydelig utvikling i dette arbeidet gjennom programperioden. Våre overordnede anbefalinger er: Det bør vurderes etablering av botilbud med heldøgns bemanning til rusmisbrukere Det bør vurderes plassering av økonomirådgiver i Boligkontoret 3.4 Moss Moss kommunes boligsosiale arbeid er planmessig noe mangelfullt forankret. Boligsosialt arbeid omtales i planverk (sentrumsplan, økonomisk handlingsplan) men det er ingen operativ Boligsosial handlingsplan. Våre overordnede anbefalinger er: Utarbeidelse av Boligsosial handlingsplan o Det er viktig å få på plass et styrende dokument for boligsosialt arbeid i kommunen, med mål, tiltak og ansvarsplassering Sterkere forankring av boligsosialt utviklingsarbeid i kommunens planverk o Boligsosial politikk og arbeid må tematiseres sterkere i planverket Kartlegging av særskilte gruppers nåværende og framtidige boligbehov o Det vil være avgjørende å ha en kontinuerlig oppdatert plan for boligbehov slik at porteføljen til enhver tid tilpasses behovet Kartlegging av folkehelsestatus og leverkårsutfordringer for å ta dette inn i planarbeidet o Gir et godt grunnlag for innspill til alt planarbeid rundt boligsosiale behov Større vektlegging på prosess- og prosjektledelseskompetanse i kommunens generelle lederutviklingsprogrammer o Vil skape større forståelse og økt fokus på gjennomføringsprosesser Etablere et egnet forum som kan avholde samlinger med boligsosiale tema internt i kommunen o Vil skape større forståelse og økt fokus på boligsosialt arbeid Å etablere samarbeid med frivillige organisasjoner bør fortsatt være et operativt mål o Bruke egne og andre kommuners erfaringer fra slikt samarbeid Bemanne opp Boligsosial avdeling som forutsatt o Dette vil styrke nødvendig kapasitet, kvalitet og effektivitet i boligsosialt arbeid 3.5 Østfoldnettverket Kompetanseoverføring mellom og i kommunene har vært en effekt - iallfall innen programledergruppen og i programledermøtene. I tillegg har kommuner fått muligheten til å formidle kompetanseervervelse og -utvikling gjennom iverksatte prosjekter og/eller tiltak i egen kommune. Kommunene har hatt mulighet til deltakelse i arbeidsgrupper og på konferanser i regi av nettverket og som også har hatt en klar kompetanseoverførende effekt. 96 8

97 Problemet kan være manglende videre formidling til egen kommune og/eller at formidlingen innad i egen kommune ikke har vært god nok. Østfoldnettverket har initiert felles arrangementer og prosjekter. Spesielt prosjektet Innovasjon i boligetablering og tjenester. Å være initiativtaker til felles boligsosiale konferanser, utarbeide program, og forberede innlegg har også vært gjort i regi av nettverket. I hvilken grad nettverket har hatt en rådgivende funksjon som organ i boligsosiale spørsmål for sine kommuner framkommer ikke gjennom intervjuer. Østfoldnettverket representerer kommunal kompetanse som har vært invitert til å gi innspill til arbeidet med NOU 2011 «Rom for alle». I hvilken grad Østfoldnettverket har hatt faglig påvirkning på sentral politikk og statlige ordninger framkommer ikke. Det antas at innspillene til NOU en var en slik mulighet, men det framkommer ikke at nettverket ved flere anledninger er invitert til å gi tilsvarende. For framtiden anbefales det at Østfoldnettverket konstituerer seg med en valgt leder. Lederen for nettverket bør få fullmakter som sikrer protokollering av saker og beslutninger, som sikrer distribusjon av møtereferater og protokoller til kommunene, og som gir rammer for hvilke saker nettverket kan initiere selv, og hvilke saker som nettverket skal behandle på vegne av kommunene i forhold til f.eks. uttalelser. Østfoldnettverkets mandat bør justeres slik at nettverket framstår som et vedtaksforum der vedtakene oversendes kommunene som anbefalinger. Da vil kommunene kunne ta inn Østfoldnettverkets vedtak som innspill til administrative og politiske saksbehandlingsprosesser på lik linje med andre høringsinstanser som på faglig grunnlag involveres i saksutredninger. 97 9

98 4 Metode 4.1 Dokumentgjennomgang Det er flere kilder til dokumenter som er benyttet i prosjektet: Rapportering til Husbanken Del C (se Vedlegg 1) Interne plandokumenter, øvrige dokumenter og rapporter i kommunene Dokumenter og rapporter (boligsosialt) utarbeidet i kommunene og i Østfoldnettverket Programdokumenter utgitt og publisert av Husbanken Deltakelsen i Husbankens utviklingsprogram er forpliktende for kommunene i forhold til rapportering til Husbanken. Husbanken publiserer dokumentene på sin web-side og dokumentene er tilgjengelige for alle. Dette gjelder alt fra programplan, aktivitetsplaner for hvert programår og halvårs- og årsrapporter for hvert programår. Dokumenter og rapporter fra kommunene omfatter alt fra fagrapporter vedrørende rus/psykiatri, samhandling innen rusområdet og prosjektplaner. 4.2 Semistrukturerte intervjuer Intervjuer med dedikerte ressurspersoner i hver enkelt kommune ble helt vesentlig for å kunne få fram relevant informasjon som understøtter evalueringen og sluttanalysen. Programlederne fikk oppdraget med å velge ut intervjurespondenter i egen kommune. Utvalget ble noe forskjellig, men dekker i hovedsak plan- og planleggingsfunksjon, kommuneledelse (rådmann, kommunalsjef), boligforvaltning (både med og uten kjøp/salg), rus/psykiatri, NAV, programledelse. Intervjuene ble gjennomført i perioden 11. januar - 1. februar KOSTRA I tillegg til halvårs- og årsrapporter til Husbanken skal kommunene hvert år rapportere KOSTRA skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. I dette skjemaet skal kommunene opplyse om tilgang og avgang på de kommunalt disponerte boligene, ventelister på boliger og data vedrørende økonomiske virkemidler. Det kan være noe ulik kvalitet på rapporteringen i skjema 13, men det å vise nøkkeltall over tid og sammenligne kommuner, vil kunne gi noen indikasjoner på omfang av boliger og bruken av økonomiske virkemidler. Vi viser ikke data for ventelister, da ikke alle kommunene har rapportert data for dette

99 Med kommunalt disponerte boliger menes alle boliger kommunen disponerer, også privateide boliger med kommunal disposisjonsrett. Det inkluderer alle boliger der det beregnes husleie, dvs. også omsorgsboliger for eldre vil ligge til grunn i dette nøkkeltallet. Det medfører at kommuner med en høy andel omsorgsboliger til eldre vil komme bedre ut på dette nøkkeltallet en kommune med lav andel omsorgsboliger til eldre. Figur 4 - Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Fredrikstad Halden Moss Sarpsborg Indikatoren sier noe om dekningsgrad. Kommunalt disponerte boliger skal benyttes til personer som selv ikke kan skaffe et sted å bo, har særskilte behov og/eller til rekruttering av personell. Høy andel kommunalt disponerte boliger regnes som positivt. Indikatoren kan sees i sammenheng med Husbankens øvrige indikatorer på bruk av boligvirkemidler, for eksempel indikator på bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. Indikatoren er påvirkbar ved at kommunene kan bygge, kjøpe- eller leie inn flere kommunalt disponerte boliger. I perioden 2011 til 2014 har det ikke vært en vesentlig endring i kommunalt disponerte boliger i Fredrikstad og Halden. De to kommunene har en lavere andel enn Moss og Sarpsborg. I Moss og i Sarpsborg har det vært en økning i perioden. Fra 23 boliger i 2011 til 25 boliger i 2014 (Moss) og fra 19 boliger i 2011 til 22 boliger i 2014 (Sarpsborg). Landssnittet var i 2014 på 21. Det er fire kommuner som har en høyere andel enn Moss i 2014 i fylket (Aremark, Marker, Rømskog og Rakkestad). I KOSTRA-gruppen er det syv kommuner som har en høyere andel enn Moss. Nærmere detaljer bak nøkkeltallet omtales i de kommunevise kapitlene

100 Figur 5 - Kvalitet - Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Fredrikstad Halden Moss Sarpsborg Indikatoren viser beløp per innbygger xx i startlån videretildelt av kommunen. Her ser vi noe ulik utvikling. I Fredrikstad ble det er stor reduksjon fra 2011 til 2012 deretter jevnt noe over kr per innbygger siste tre år. I Halden har det vært en økning siste to år og i Moss var det en stor økning fra 2011 til 2012, deretter en reduksjon. I Sarpsborg har det vært størst økning, fra i 2011 til kroner per innbygger i Landsnittet var på kroner. Det er kun tre andre kommuner som ligger høyere enn Sarpsborg i KOSTRA gruppen (Elverum, Stjørdal og Sola) og en kommune som ligger høyere enn Sarpsborg i fylket (Rømskog). Hvor mye startlån som videretildeles av kommunene vil også være av avhengig av hvor mye startlån som tildeles av Husbanken. Tidligere var som regel tildelt ramme fra Husbanken lik den omsøkte rammen. I de senere årene ser en imidlertid at innvilget og utbetalt beløp fra Husbanken ofte er lavere enn omsøkt beløp. Vi kommer nærmere tilbake til detaljer rundt dette i de kommunevise kapitlene

101 Figur 6 - Kvalitet - Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Fredrikstad Halden Moss Sarpsborg Indikatoren viser beløp per innbygger xx i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen. Det ser ut til at det er Moss som har utbetalt mest per innbygger i boligtilskudd til etablering, og i 2012 var det denne kommunen som hadde høyest verdi i KOSTRA-gruppen. Det er ser ut til at alle kommunene har hatt en økning fra 2013 til Landsnittet i 2014 var på

102 Figur 7 - Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Fredrikstad Halden Moss Sarpsborg Indikatoren viser antall husstander som ble tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken i 3. termin per 1000 innbyggere i kommunen. Data bygger på 3. termin fordi antall mottakere varierer i løpet av året. Data er hentet fra Husbanken. Antall husstander som har fått tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken er redusert i alle kommunene i perioden. Sammenlignet med landssnitt og fylkessnitt ligger imidlertid kommunene høyt. Landsnitt i 2014 var på 21. De fire kommunene ligger med høyest antall av alle kommunene i Østfold. I 2014 er det kun tre kommuner i Norge som har et høyere antall enn Moss (37) og 10 kommuner som har et høyere antall en Fredrikstad (32)