Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2016/63 PS 2016/64 PS 2016/65 PS 2016/66 PS 2016/67 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll Referatsaker RS 2016/49 Økonomirapport september /812 RS 2016/50 Høringssvar: forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. 2016/4801 RS 2016/51 Søknad om OU midler 2014/2621 RS 2016/52 Tildeling av kompetansemidler fra Fylkesmannen i Østfold - barnehage RS 2016/53 Kompetansekrav for lærere i grunnskolen - Strategi for Halden kommune 2014/ /3955 RS 2016/54 Oppvekstplan- oppstart av arbeid. 2016/6318 RS 2016/55 Rapportering på barnevernsområdet 1.halvår /2443 RS 2016/56 SU møte ved Folkvang skole, /336 RS 2016/57 Referat fra SU 20. oktober /5144 RS 2016/58 RS 2016/59 Referat fra Samarbeidsutvalg ved Idd skole onsdag Samlet SU referat, gjennomførte møter er relatert til høring av SFO vedtekter 2016/ /7582 PS 2016/68 Tilskuddssatser private barnehager /6309 PS 2016/69 Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport /4874 PS 2016/70 Endring av vedtekter 2011/6790 Side nr. Roar Lund utvalgsleder 2

3 PS 2016/63 Godkjenning av innkalling PS 2016/64 Godkjenning av saksliste PS 2016/65 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2016/66 Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll PS 2016/67 Referatsaker 3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret 2016/ Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Hovedutvalg for administrasjon 2016/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentral/Felles 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Medsaksbehandlere <Kommunalsjefer> <Alle kommunalavdelinger> <Økonomikonsulenter> <Økonomiavdelingen> <Tall og tekst til de respektive områder> <Bistand i økonomiarbeid> Økonomirapport pr. september2016 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Pr. september rapporteres det fremdeles om en skjør balanse og liten forbedring siden forrige rapportering er et krevende år for kommunen hvor vi i henhold til forpliktende plan, skal øke underskuddsinndekning til 20 mill. kr mot 10 mill. kr i Rådmannen understreker at det er svært viktig for kommunalavdelingene å intensivere arbeidet med å nå balanse for Dette for å sikre god økonomistyring og en sunn økonomi for årene fremover. 4

5 Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen arbeider videre med gjennomføring av tiltak for å sikre balansen i Budsjettskjema 1 B vedtas. Budsjettendringer: Dette er en justering av budsjettendringene som ble vedtatt i forbindelse med 1. tertialrapport. I vedtaket fra 1. tertialrapport ble NAV sin beregnede andel av lønnsoppgjøret overført til «personal, økonomi og IT». Rådmannen foreslår derfor å budsjettjustert 0,26 mill.kr i lønnsoppgjør mellom «Personal, Økonomi og IT» og «NAV». Dette er allerede innarbeidet i prognosen, og vil ikke medføre økt avvik. Saksutredning: Bakgrunn Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: X Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Kommunestyret vedtok i sak 2015/ 154 budsjett for 2016: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. september Rapporten viser et tallmessig mindreforbruk på ca. 0,23 mill. kr. Halden kommune har vært igjennom krevende omstillings- og endringsprosesser de siste årene. Et stort fokus på inntektsoptimalisering og på å holde kostnadsnivået nede har ført til driftsbalanse de siste to årene. Vi er inne i nok et krevende år hvor det er svært viktig å bygge videre på det gode grunnlaget vi har opparbeidet oss. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Balanse ved utgangen av året og i årene fremover forutsetter et fortsatt stort fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi og et handlingsrom for fremtiden. Rådmannen prognostiserer et mindreforbruk på 0,23 mill. kr. Dette må sees i sammenheng med det prognostiserte mindreforbruket i tertialrapporten hvor 2 mkr ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond. Kommunalavdelingenes tallprognose viser totalt ett merforbruk i størrelsesorden 1,5 mkr. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å bringe hver enkelt kommunalavdeling ned på vedtatt ramme innen utgangen av året. I og med at det fortsatt er usikkerhet knyttet til oppnåelse av dette må rådmannen foreløpig se mindreutgiften på rentekostnadene opp mot samlet merforbruk i kommunalavdelingene. Årsprognose pr. september 5

6 Årsbudsjett, Årsbudsjett, Prognose pr. Prognoseavvik Tall i mkr opprinnelig inkl. endring september pr. septmber Fellesinntekter , , ,137 1,603 Sentral/ Felles 100,354 99, ,127-0,893 NAV 57,296 57,556 57,059 0,497 Undervisning og oppvekst 610, , ,605-1,302 Helse og omsorg 586, , ,397 0,414 Teknisk 66,956 67,255 67,345-0,090 Kultur 41,374 41,374 41,373 0,002 VAR og Havn - - Totalt - -0,000-0,231 0,231 Kommentarer Fellesinntekter I kommunene har skatteveksten så langt i år vært på 8,2 prosent. Veksten har vært omtrent stabil de siste fire månedene og er 0,5 prosentpoeng lavere enn regjeringens nyeste anslag. Ettersom skatteinntektene i november alltid er spesielt uforutsigbare, er det fullt mulig å komme opp på regjeringens vekstanslag. Årsaken til at skatteinntektene blir langt høyere enn opprinnelig antatt er i følge regjeringen ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. Ikke siden 2006 har kommunesektoren hatt en så voldsom ekstra skattevekst i løpet av året. Den gang ble inntektene 7 milliarder høyere enn ventet. Når skatteinntektene øker nasjonalt, har det positiv effekt for alle kommuner. 100 kroner i økt skatteinntekt per innbygger gir i realiteten størst effekt for kommuner med skatteinntekter som ligger over 90 prosent av landsgjennomsnittet. For Halden kommune sin del kan dette bety en merinntekt på opp i mot 18 mkr i Usikkerheten er først og fremst knyttet til oppgjøret i november måned med fordeling mellom skattekreditorene. Rådmannen ønsker foreløpig å være tilbakeholden med prognosen og vil derfor ikke innarbeide en økning i skatteinntektene i denne rapporten. Rammetilskuddsprognosen for 2016 er i tråd med nivået som regjeringen anslo i vedtatt statsbudsjett for Budsjettet ble justert for reversering av skatteoppkreverreformen i forbindelse med 2. tertialrapport. Østfold Energi har fattet vedtak om å ikke utbetale utbytte i 2016 og dette er også budsjettjustert i forbindelse med 2. tertialrapport. En lav rente resulterer i reduserte renteinntekter fra startlån, dette kompenseres samtidig av lavere renteutgifter på driftskonto samt renteutgifter på løpende lån. Deler av denne differansen må sees opp i mot det prognostiserte merforbruket hos kommunalavdelingene. Resterende positive nettoeffekt av disse rentene ble budsjettjustert i forbindelse med 2. tertialrapport. Rådmannen ønsker å understreke viktigheten av å tilpasse seg et lavt kostnadsnivå, noe som er høyst nødvendig for videre drift og sunn økonomistyring i alle kommunalavdelinger. Rådmannen fortsetter derfor arbeidet med å bringe kommunalavdelingenes drift ned til de vedtatte rammene. NAV Prognosen for september viser et mindreforbruk. Iverksatte tiltak har god virkning og det er foreløpig ingen grunn til å redusere tiltakene. I tillegg til gode og effektive tiltak, er det gode systemer og rutiner som bidrar til kontroll. Noen usikkerhetsmomenter vil det allikevel være bl.a rundt utgifter og inntekter forbundet med bosettingen av flyktninger. Det samme med utgifter til økonomisk 6

7 sosialhjelp. Det blir gjort fortløpende vurderinger i prognosearbeidet for å få en god oversikt. NAV- Halden vil rapportere på denne situasjonen hver måned. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer, pr. september om et merforbruk på ca. 0,9 mill. kr. Fellesfunksjoner viser et merforbruk på 3,6 mill.kr, som i hovedsak dreier seg om feilbudsjettering av avskrivninger innenfor VAR-området som resulterer i lavere kostnadskompensasjon enn budsjettert for kommunen. Sentraladministrasjon med Rådmannen/politikk og Personal, økonomi og IT viser et positivt avvik og mindreforbruk på 2,7 mill.kr. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse. Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster. I den siste tiden har vi sett betydelig økning av tjenester innenfor de fleste områder og dette vil kreve særskilt fokus. Blant annet betyr dette at man har fokus på antall årsverk og behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Målet er å holde kostnadene nede, men samtidig ha klare strategier for å rekruttere og samt å beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Undervisning & oppvekst Avdelingen rapporterer pr. 2. tertial om et merforbruk på ca. kr 1,3 som i hovedsak er relatert til kostnadskrevende plasseringer i barneverntjenesten. Enhetslederne jobber aktivt med økonomien i enhetene sine og følger nøye med på utviklingen for å iverksette nødvendige tiltak. Det hefter seg noe usikkerhet omkring SFO-tiltaket hvor deler av endringen også ligger i revidering av vedtektene. Høringsfristen for nye SFO-vedtekter er 30. september Kultur Enheten rapporterer om en prognose i balanse. Det er noe svikt i inntektene på Historiebok prosjektet som delvis blir oppveiet av økte inntekter på Kultursalen. Teknisk Kommunalavdeling teknisk sin prognose pr. september tilsier et merforbruk på ca. 0,1 mill. kr. og en forbedring siden forrige måned. Det rapporteres om tilnærmet lik balanse innenfor de fleste områder, med i hovedsak to unntak; eiendom og Rokke. Eiendom, isolert sett, presenterer pr. september et negativt avvik på ca. 4,8. mill. kr. som i all hovedsak er knyttet til vedlikeholds- og driftsutgifter. Da kommunen er i en situasjon hvor vedlikehold må nedprioriteres, utføres det likevel akutte og nødvendige tiltak. Vi ser at budsjettmidler ikke strekker til selv om kun absolutt nødvendige reparasjoner utføres. Avviket dekkes til dels inn av en positiv årsprognose på Rokke avfallsanlegg. VAR Innenfor VAR-området rapporteres det totalt et positivt avvik på ca. 3 mill. kr. Dette er sammensatt av mindreforbruk på ca. 5,5 mill. kr. på avløp som en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 4 mill. kr. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) 7

8 Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppvekst 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Fastlønn Halden Kommune Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i antall tusen kroner. Regnskapstall for september er ca. 4,4 mill. kr høyere enn budsjett og 9,2 mill.kr høyere fjorårets regnskapstall. Motsatt vei viser regnskapstall pr. oktober ca. 1,1 mill. kr. mer enn budsjettert og tilnærmet lik fjorårets regnskap. Hovedårsak til dette er lønnsoppgjør, inkludert etterbetaling, som er utbetalt i september. De økte utgiftene i forhold til fjoråret skyldes i hovedsak lønnsveksten. I tillegg må det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå samt at lønnsbelastningen vil variere fra år til år når helligdager havner i ulike perioder. Oppsummering av prognose og avvik 8

9 Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -978, , , ,14 1,60 Brutto lønn 963, , , ,72-13,82 Refusjoner -44,30-59,53-58,26-57,93-0,33 Netto lønn 919, , , ,78-14,15 Andre utgifter 529,80 727,99 748,56 801,32-52,75 Andre inntekter -327,78-486,98-521,67-587,20 65,53 Sum enhet 142, ,00-0,23 0,23 Likviditet Grafen viser saldo på konsernkonto og bruk av trekkrettigheten fra og hittil i år. Trekkrettigheten ble, i begynnelsen av 2015, økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr og denne er videreført i Økningen på 100 mill. kr. tilsvarer ca. en måned med lønnsutbetalinger. Hittil i år har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 132,8 mill. kr, mens gjennomsnitt fra og frem til i dag er ca. 190,6 mill. kr. Likviditetsoversikten viser en forbedring i august. Årsaken til den isolerte forbedringen i juli skyldes i hovedsak låneopptak foretatt i forbindelse med løpende investeringer. Dette gjorde at likviditeten i en kort periode forbedret seg, men det er verdt å presisere at forventingene siste halvår i 2016 fortsatt er negative. Selv om man kan se en forbedring i likviditeten er det ikke er vesentlige endringer i driftssituasjonen som tilsier en så vidt sterk forbedring av likviditeten. Finans Halden kommune har per september 2016 et lånevolum på 1,99 mrd. kr. til eksterne långivere eksklusiv startlån. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 42,6%. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 4,1 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Budsjettendringer Dette er en justering av budsjettendringene som ble vedtatt i forbindelse med 1. tertialrapport. I vedtaket fra 1. tertialrapport ble NAV sin beregnede andel av lønnsoppgjøret overført til «personal, økonomi og IT». Dette er allerede innarbeidet i prognosen, og vil ikke medføre økt avvik. 9

10 Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 10

11 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 09/16 Regnskap hittil Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og br Eiendomsskatt "Annen fas Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninge Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bun Avsetning til/ bruk av disp Sum disposisjoner Sum fellesinntekter

12 NAV Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Total Prognosen for september viser et mindreforbruk. Iverksatte tiltak har god virkning og det er foreløpig ingen grunn til å redusere tiltakene. I tillegg til gode og effektive tiltak, er det gode systemer og rutiner som bidrar til kontroll. Noen usikkerhetsmomenter vil det allikevel være bl.a rundt utgifter og inntekter forbundet med bosettingen av flyktninger. Det samme med utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det blir gjort fortløpende vurderinger i prognosearbeidet for å få en god oversikt. NAV- Halden vil rapportere på denne situasjonen hver måned. Bruttolønn Bruttolønn viser et merforbruk og årsak til dette er at både lønn til personer i introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet er justert også for resten av året. Dette har sammenheng med hvor mange som blir bosatt. Det blir søkt om tilskudd fra IMDI så snart alt det formelle er i orden. I prognosen er det denne gang justert for flere på introduksjonslønn. I desember 2015 ble «Prosjekt raskere bosetting» opprettet. Bemanningen ble styrket med to programveiledere, 1 prosjektleder og en boligoppfølger. Prognosen for bruttolønn viser et merforbruk, men prosjekt «raskere bosetting» har lønnsutgifter som ikke er avsatt i budsjettet. Mindreforbruk i 2015 skal benyttes bl.a til dette formålet. I tillegg er det innvilget prosjektmidler gjennom fylkesmannen i Østfold. Andre utgifter Sammenlignet med forrige rapportering, viser resultatet en nedgang i antall brukere på økonomisk sosialhjelp. Dette til tross for at det bosettes både familier på gjenforening og bosetting ihht vedtak i kommunestyret De to første månedene etter ankomst innvilges det økonomisk sosialhjelp. For rapporteringsperioden ser vi at vårt mål om at flyktninger som bosettes og som har rett og plikt til introprogram, kun skal ha sosialhjelp i de to første månedene etter bosetting. De skal da ha språkopplæring i tre dager og arbeidspraksis i to dager i sitt introduksjonsprogram. Nav-Halden utbetaler også over sosialhjelpsbudsjettet midler til Kirkens Bymisjon og tiltak for brukere.det samme også med Halden Arbeid og Vekst som har tiltaket «Arbeid Først». 12

13 Dette er et ledd i aktivitetsplikten for sosialhjelp. Kommunale indikatorer i målekortet:januar- September 2016 Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Tabellen viser fremdeles nedgang i antall sosialhjelpsmottagere sammenlignet med forrige rapporteringsperiode. Status bosetting NAV-Halden har bosatt 40 personer ved utgangen av rapporteringsperioden og disse har vi fremskaffet boliger til på det private leiemarkedet. I tillegg har ytterligere 15 personer fått positivt svar og skal bosettes i løpet av oktober, november og desember. Av disse er det en familie som kommer som overføringsflyktninger i uke 42, bestående av 5 personer. Familiegjenforeninger Det har kommet 31 personer på familiegjenforening til Halden pr NAV- Halden har bistått flere av disse personene med å finne mer egnet bolig, enn den de ble bosatt i som enslig. Pr er vi ikke kjent med at ytterligere personer har fått innvilget familiegjenforening. Prosjekt «Raskere bosetting» Leder for prosjekt «Raskere Bosetting» har i rapporteringsperioden hatt fokus på å fylle programmet til de som er i introduksjonsprogrammet. Det innebærer norskundervisning og språkpraksisplass. Denne satsningen er svært viktig dersom vi skal nå målet med Arbeid Først. En grundig kartlegging og en individuell plan danner grunnlaget for arbeidet videre. Programrådgiverne samarbeider med markedskonsulentene ved Nav om flere språkpraksisplasser. Det trengs ennå flere språkpraksisplasser. Boligoppfølger bistår med 13

14 tilrettelegging i bolig og praktiskoppfølging. Boligskolen er svært vellykket og bidrar godt ved etableringen i en ny by. Det frivillige arbeidet er av storbetydning for inkluderingen, både Frivilligsentralen og prosjektets arbeid på området bidrar godt. Prosjektleder er også med i et samarbeidsprosjekt som omhandler radikalisering. 14

15 Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner Periode 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer et merforbruk på 0,9 mill.kr. Brutto lønn Brutto lønn viser et mindreforbruk på 2 mill.kr. Hovedårsak til dette er at lønnsoppgjør for 2016 ser ut til å bli noe lavere enn budsjettert. Denne reserven, foreløpig på omkring 1 mill. kr., ligger sentralt hos rådmannen. Refusjoner Refusjoner viser en prognose med negativt avvik på 0,1 mill.kr i forhold til budsjett. Refusjoner blir på sentral/felles lagt på et ansvar i budsjettet. Gjennomsnittlig sykefravær i år er lavere enn gjennomsnittet for samme periode i fjor. Netto lønn Netto lønn viser positivt avvik på ca. 1,9 mill. kr. Andre utgifter Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 20,8 mill. kr. Jamfør vedtak i kommunestyret har bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd blitt regnskapsført mot avsetning til disposisjonsfond. Andre inntekter Andre inntekter viser en prognose som er 18,0 mill. kr. Sees i sammenheng med andre utgifter. 15

16 Periode 09/16 Regnskap Rådmannen/Politisk Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Periode 09/16 Regnskap Personal, Økonomi og IT Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Periode 09/16 Regnskap Fellesfunksjoner Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet

17 Undervisning og Oppvekst 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Kommunalavdelingen for undervisning og oppvekst rapporterer om et merforbruk. Dette er i all hovedsak relatert til en kostnadskrevende plassering i barneverntjenesten. Totalt for kommunalavdelingen er det liten forbedring fra august til september med kr Nedleggelse av Tistedal barnehage og oppstart av organisasjonsendringer ved Prestebakke skole er gjort gjeldende fra Kommunalavdelingen har fortsatt som mål å gå i balanse ved utgangen av året, men det er store utfordringer knyttet opp mot barnevernstjenesten. Den enkelte enhetsleder har hatt stort fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med justert fordeling. Brutto lønn Samlet viser kommunalavdeling et merforbruk på lønn. Dette er relatert til merforbruk på følgende områder: Barnevern 2,2 mill.kr Barnehage 2 mill.kr, i hovedsak relatert til barn med særskilt behov. HKK 5,5 mill.kr, mye av dette er relatert til økte lønnsutgifter ved HKK. Økt andel flyktninger med rett til undervisning og gjennomføringen av tiltak vedtatt i budsjett Noe er relatert til enkelt elevers behov for spesielt tilrettelagt skolehverdag. Grunnskole 3,4 mill.kr, i hovedsak på barnetrinn som har fått ekstra undervisningstime i naturfag fra august Refusjoner Beregnet refusjon for sykelønn er høyere enn dagens sykefravær. Enhetene jobber for et større nærvær, noe som vil gi mindre sykelønnsrefusjon. Dette er en ønsket utvikling med hensyn til arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker. Netto lønn 17

18 Enheten har et merforbruk på netto lønn på 15 mill.kr, en forbedring på fra august. Dette må sees i sammenheng med økte inntekter opp mot budsjett og høy andel forventet refusjon. Andre utgifter Barneverntjenesten viser i sin rapport til flere plasseringer utenfor hjemmet enn det er tatt høyde for i budsjettet. Andre inntekter De økte inntektene opp mot budsjett er økte inntekter til gjesteelever, tilskudd fra IMDI og refusjoner fra BUFDIR. Disse inntektene må sees opp mot andre utgifter kommunen har. Ved gjennomgang av kostnader og inntekter for HKK er kostnadene redusert i forhold til tidligere rapportering. Barnehagene melder om mindre inntekt grunnet nedgang i brukerbetaling, dette skyldes at flere foreldre har fått innvilget redusert betaling pga lav inntekt. Ved oppstart av nytt barnehageår er det flere ledige barnehageplasser i kommunale og private barnehager. De kommunale barnehagene, Karrestad og Bjørklund barnehage har til sammen 20 ledige plasser for aldersgruppen 3-5 år. Dersom Karrestad barnehage opprettholder ledighet i antall plasser vil dette innebære at barnehagen p.t har 1,3 årsverk for mye tilsatt. Telletidspunkt for antall barn i barnehage som gir utslag for utbetaling til private barnehager er Før denne datoen må voksentetthet i de kommunale barnehagene være i tråd med vedtatt norm. Barneskolene melder om mindre inntekt grunnet SFO elver som har sagt opp plassen i løpet av første halvår, ved oppstart av nytt skoleår er antall elever i SFO som tidligere rapport. De kommunale SFO opplever konkurranse om elever med FFO, Kvik. Sum område Siden november 2015 har kommunalavdeling for undervisning, oppvekst og kultur en prosess for å tilpasse seg det politiske budsjettvedtaket som ble gjort 17. desember Arbeidet har vært todelt: Innsparinger i skole/sfo og nedleggelse av Tistedal barnehage. Alle skolene i Halden har fått justert sin budsjettramme, forventet grunnskole- og SFO-kutt er dermed fordelt. Kontrollen på økonomi utviklingen må opprettholders og det må iverksettes nødvendige tiltak der det er nødvendig. I forhold til varige SFO kutt kan endringer i vedtekter medføre noe mindre kostnader, sak vedrørende endring av vedtekter skal behandles i HUO 19. oktober. Tiltak for å dekke inn avvik Det er gjennom året lagt opp til en svært restriktiv ressursbruk innen alle enhetene. HKK og barneverntjenesten er gitt særskilt bistand med økonomikontrollen. Barneverntjenesten har ved tidligere rapporteringer vist til flere utfordringer. Kommunalavdelingen har tett dialog med lederteamet i barneverntjenesten og arbeid relatert til meldinger, undersøkelser og forebyggende endringstiltak skal gis fokus. Forvaltningsrevisjon er iverksatt, rapporten forventes ferdigstilt i løpet av høst/vinter Prestebakke skole har hatt særdeles store kostnader til den ordinære driften, og de 18

19 administrative endringer som er gjort fra august 2016 vil på sikt redusere kostnadene. Arbeid med fokus på elevenes læringsmiljø og de ansattes fagmiljø er igangsatt og vil gi økonomisk effekt fra skoleåret 2017/2018. Arbeid med å gjennomgå regnskap til den enkelte skole som har meldt inn utfordringer med å komme i balanse er påbegynt 19

20 Kultur 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten rapporterer med et lite mindre forbruk. Etter 2. tertialrapporten har kommunalavdelingen budsjettjustert innenfor enheten for at økonomirapporten skal være samsvarende med driften i 2016 Brutto lønn: Positivt avvik på lønn kr 0,2 mkr. Kulturadministrasjonen og ungdom har positivt avvik på lønn mens kulturskolen og hovedbiblioteket har mindre negative avvik på lønn. Positivt avvik på lønn dekker opp for negativt avvik i andre utgifter. Refusjoner: Lavere fravær enn budsjettert Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: Den lokale kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken er de som bidrar til at det er merforbruk på andre utgifter, de har også en inntekt som øker andre inntekter tilsvarende. Andre inntekter: Kulturadministrasjonen har et svikt i andre inntekter og det er knyttet til Historiebok prosjektet. Det er knyttet en viss usikkerhet til inntektene på Brygga Kultursal. Prognosen for billettinntekter er justert til om lag 6 mkr med bakgrunn i utviklingen av billettsalg. Remmen svømmehall ligger noe under prognosen. Inntekter til den kulturelleskolesekken og spillemidler er med på å øke andre inntekter.. Sum område: Enheten leverer i balanse pr. september, men det hefter usikkerhet rundt Bryggakultursal og bokprosjektet. Tiltak for å dekke inn avvik: 20

21 Kommunalavdeling Helse og omsorg 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Rådmannen understreker at prognosen fortsatt er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn viser pr. september en årsprognose med et avvik på kr -114` for Kommunalavdelingen er en personelltung sektor hvor 90 % av netto ramme utgjør lønnskostnader. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet da sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, vil være forbundet med usikkerhet helt inn til året er omme. Alle nevnte faktorer har innvirkning på behovet for antall hender i drift. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Ferieavvikling under hovedferien og lønnsoppgjør er tilnærmet avklart. Hovedferien ble avviklet med samme nivå på vikarbruk som i Fortsatt usikkerhetspost er fakturaer fra byrå knyttet til innleie av helsepersonell som vil bli avklart i oktober. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer foreløpig med et avvik på 26`. Det foretas løpende vurderinger i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer i refusjoner vil forekomme. Det er knyttet stor usikkerhet til refusjonene i enkelte enheter. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et negativt avvik på totalt kr 87`. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 4,5` vedrører utvidet bemanning rundt enkeltbruker som vil omfattes av statlig refusjonsordning. 21

22 2) 4,0` kjøp fra byrå pga. manglende sykepleierdekning og økt press fra sykehuset vedrørende utskrivningsklare pasienter med omfattende bistandsbehov i en periode hvor det er særlig krevende å få tak i helsepersonell med rett kompetanse. 3) 6,5` økt bemanning driftsavtale pga. økte vedtak hos enkeltbrukere. 4) 4,0` kjøp av tjenester/ avlastning til brukere/ barn med psykisk eller fysisk utviklingshemming. Usikre forhold knyttet til «andre utgifter»: Det vil alltid foreligge en usikkerhet knyttet til ressursinnsats ved endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes raskt, samt andre uforutsette hendelser. Kommunen skal være beredt på å ta imot de brukere som til enhver tid har behov for våre tjenester. Dette representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet helt inn til året er omme. For tiden er det utfordringer ved besetting av sykepleiere og øvrig helsepersonell med riktig kompetanse, og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. I tillegg har det kommet brukere med nytt eller økt bistandsbehov som det har vært nødvendig å kjøpe avlastningstjenester/ andre tjenester fra eksterne leverandører som kommunen har rammeavtale med. Dette gjelder særlig barn med psykisk eller fysisk utviklingshemming, hvor pårørende har krav på avlastning. Dette er blant annet saker hvor fylkesmannen har behandlet saker og vedtatt utvidet avlastning. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr `. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 8,2` økning ved inntektsoptimalisering rundt statlig refusjonsordning 2) 2,4` høyere pensjonærenes egenbetaling, basert på ) 3,9 ` i økt inntekt fra staten relatert til refusjonsordninger. 4) 6,0` Krav annen kommune igangsatt inndrivelse av 2015 inntekt Usikre forhold knyttet til «andre inntekter»: Antall brukere med statsfinansiert spesialtiltak vil kunne endre seg gjennom 2016 og vil påvirke inntektsgrunnlaget tilsvarende. Utbetalingen fra Helsedirektoratet for ressurskrevende brukere er bokført i juli og er i tråd med det grunnlaget kommunalavdelingen har utarbeidet. For øvrig arbeider rådmannen kontinuerlig med inntektsoptimaliserende tiltak, samt har fokus på å søke relevante statlige tilskudd. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som vil påvirke inntektssiden ytterligere. Endringer vil fortløpende bli tatt med i prognosearbeidet og den månedlige rapporteringen. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus, jf. det som er skrevet over i forhold til bruttolønn. Pga. økte utgifter til avlastning, utover avsatte midler, er det videre behov for gjennomgang av bruken av avlastning og vurdering av tiltak for å få ned kostnaden. Utfordringen ligger i at avlastning er en rettighetsfestet tjeneste som kommunen plikter å tilby og kostanden styres av inngåtte rammeavtaler. Økonomiske usikkerhetsmomenter: Flere brukere som har vært under barneverntjenestens omsorg, og med omfattende bistandsbehov, fyller 18 år i Bufetat har orientert om at de ikke vil tilby ettervern frem til fylte 20. Disse har søkt bolig/ tjenester fra helse og omsorg eller slike søknader er varslet. Flere av brukerne er plassert og bor i dag i andre kommuner, men har varslet at de ønsker å flytte tilbake Halden. En 22

23 bruker er nylig overført til Halden og er nå bosatt og mottar tjenester. Lønnskostnaden til bistand pr. bruker må overstige ,- før innslagspunktet for statlig refusjon inntrer. Over innslagspunktet refunderes 80 % av direkte lønnsutgifter. Andre utgifter dekkes ikke. Dette medfører stor usikkerhet i forhold økte utgifter til etablering og drift rundt nye ressurskrevende brukere. Det er videre varslet i forslag til statsbudsjett for 2017 at innslagspunktet skal øke til kr ,-. Utgiftene påført i 2016 refunderes i 2017 etter de rammene som gjelder i Eventuelle endringer vil derfor også påvirke regnskapet for Videre er det stor pågang på langtidsplass sykehjem, og flere enn ønskelig får sitt behov ivaretatt på en korttidsplass. Ev. opprettelse av flere plasser er kostnadskrevende, og det foreligger pr. i dag ikke budsjetterte midler til dette. Det jobbes med å finne løsninger innenfor økonomiske rammer, men det medfører også en stor økonomisk usikkerhet. 23

24 Teknisk 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Økonomirapportering pr september tilsier et merforbruk på ca ,-. kr. Det rapporteres fortsatt om tilsvarende balanse på de fleste områder, med i hovedsak to unntak; Eiendom og Rokke. Eiendom, isolert sett, presenterer pr. september et negativt avvik på ca. kr. 4,8. Av disse er ca. 3,5 mill. kr. knyttet til «andre utgifter», i hovedsak vedlikehold. Avviket dekkes til dels inn av en positiv inntektsprognose på Rokke avfallsanlegg tilsvarende 2,5 mill. kr. samt mindreforbruk på lønn. Brutto lønn Avvik i bruttolønn pr. september 2016 tilsvarende balanse. Sektoren totalt viderefører en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. To nye enhetsledere har hatt sin oppstart i august Dette er ivaretatt i prognosen. I september tiltrådte også ny prosjektleder i Eiendomsavdelingen. Denne stillingen belastes pågående og fremtidige investeringsprosjekter for å møte arbeidsmengden på området. Refusjoner Foreløpig et prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Sykefraværet i teknisk sektor for 2. kvartal tilsier et fravær på 6,6 %. Dette er en økning i forhold til 1.kvartal og 0,4 % høyere enn for samme periode i Endelige tall for siste rapporteringsmåned tilsier en sykefraværsprosent på 4,5 %. Netto lønn Positiv nettolønnsprognose pr. august på 0,8 mill. kr. Viser til kommentarer over. Andre utgifter Prognose pr. september tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende 4,4 mill. kr. Dette er en forbedring på gruppen isolert sett på ca. 4 mill. kr. Forbedringen skyldes en mer positiv prognose på eiendom samt endring i prognose på området forvaltning vei. Avviket generelt er i stor grad knyttet til negativt avvik i eiendomsavdelingen tilsvarende 3,5 mill. kr., forvaltning vei 1,1 mill. kr. og brann 0,4 mill. kr. Rokke avfallsplass rapporterer om positiv prognose tilsvarende 1,2 mill. kr. under arten andre utgifter. 24

25 Andre utgifter utvalgte områder: «Andre utgifter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke avfallsplass Parkering Brann Forvaltning vei og g Andre inntekter Prognosen «andre inntekter» pr. september tilsier et positivt avvik på ca. 3,5 mill. kr. Størst er det positive avviket på Rokke avfallsplass som en følge av stor aktivitet på området. Andre inntekter utvalgte områder; «Andre inntekter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke Brann Småbåthavn Parkering Sum område Økonomirapport pr september tilsier et prognostisert merforbruk tilsvarende 0,4 mill. kr. Viser til kommentarer over vedrørende usikkerhetsmomenter i prognosen. Kostnader for utførelse av nødvendige arbeider etter lekeplasskontroll ved skoler og barnehager er lagt på eiendom sitt område og påvirker prognosen med ,-. Dette er midler det i utgangspunktet ikke er budsjettert med i teknisk sektor. Tiltak For sektorens bevilgningsområder ellers opereres det med svært stramme rammer og ingen reserver. Vedlikehold av kommunens bygninger, veier og gater er på et minimum og det er utfordrende å møte de krav og forventninger som stilles både fra kommunens egne enheter og befolkningen ellers. Avvik forsøkes håndtert innenfor sektorens områder. VAR 25

26 Periode 09/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet /16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Innenfor VAR-området rapporteres det totalt et positivt avvik på ca. 3 mill. kr. Dette er sammensatt av mindreforbruk på ca. 5,5 mill. kr. på avløp som en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 4 mill. kr.. Utviklingen i 2016 og fondsutviklingen på området vil legge grunnlag for eventuelle justeringer av gebyrsatser for Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innenfor investeringsområdene i 2016 vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. 26

27 Opprinnelig Med endr. Avvik Regnskap pr. Budsjett Budsjett Prognose pr. september Enhet september Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn

28 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Thea Dahlqvist Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg 1 Høringssvar: Ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger. Medsaksbehandlere Høringssvar: forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Sammendrag av saken: Halden kommune har , avgitt høringssvar vedr. forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Høringssvaret ble avgitt elektronisk til Bufdir. Konklusjonen på høringssvaret: «Halden Kommune støtter ikke regjeringens forslag om ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Halden kommune mener at dette vil medføre bevisst forskjellsbehandling mellom enslige barn på flykt og andre barn i Norge. Dette vil kunne medføre at barna ikke får den omsorgen og ivaretakelsen de både har krav på og behov for». Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 28

29 Høringssvar: Høring- forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (Omsorgssenterloven). Halden kommune ønsker å uttrykke bekymring for mulige konsekvenser av ny lov om omsorgssenter. Ny lov vil innebære, slik Halden kommune ser det, at enslig mindreårige asylsøkere ikke vil få likeverdige tjenester og rettigheter som norske barn. Forslaget er ikke begrunnet med at disse barna vil få et bedre, eller mer tilpasset tilbud ved innføring av denne loven. Forslaget ivaretar ikke grunnlovens prinsipp om barnets beste, Jf. grl. 104, 2. ledd, realisering av forslaget vil medføre en diskriminerende praksis og et tilbud som kvalitativt blir vesentlig redusert for disse barna. Dette sammenlignet med dagens tilbud, og også til sammenligning med det tilbud som gis til andre barn i Norge som er uten omsorgspersoner. Det er viktig å påpeke at Barnevernlovens formål er å ivareta barn i Norge uten voksenpersoner som kan ta vare på dem, uavhengig av problematikk eller bakgrunn. Barnevernloven sikrer at enslig mindreårige asylsøkere behandles på mest mulig lik måte som andre barn uten omsorgspersoner. En ny lov vil frata EMA rettigheter de ellers ville ha gjennom barnevernloven. Forslaget vil derfor ikke ivareta forpliktelser etter Barnekonvensjonen og øvrig lovverk som gir barn særskilt beskyttelse. Enslige mindreårige asylsøkere, har ofte opplevde traumatiske hendelser, og det stilles derfor ekstra krav til deres omsorgsbehov. Psykisk helse og tilretteleggelse i det norske samfunnet og god omsorg, vil være avgjørende for at disse barna skal få ha en god utvikling. En utelatelse av dette i barnevernloven kan medføre at omsorgstilbudet blir dårligere ved at krav til bemanning og kompetanse kan bli redusert. Det begrunnes at lovforslaget er nødvendig på grunn av økt fleksibilitet. Halden kommune er av den oppfatning av at dagens barnevernlov ivaretar tilpasset omsorgstilbud etter målgruppe, og at det derfor ikke er nødvendig med ny lov. Halden Kommune støtter ikke regjeringens forslag om ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Halden kommune mener at dette vil medføre bevisst forskjellsbehandling mellom enslige barn på flykt og andre barn i Norge. Dette vil kunne medføre at barna ikke får den omsorgen og ivaretakelsen de både har krav på og behov for. 29

30 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg 1 Søknad om OU midler - begrunnelse for søknad Medsaksbehandlere Søknad om OU midler Sammendrag av saken: Det vises til informasjon om planarbeid / kompetanseutvikling i hovedutvalgets møte Halden kommune søker KS om støtte (OU midler) til kvalitetsutvikling i kommunens barnehager. Utviklingsarbeidet har som hovedmål å gi alle Haldens førskolebarn et ekstra godt oppvekst og læringsmiljø som styrker psykisk helse, mestringsfølelse og sosial kompetanse. Dette skal nås gjennom lederopplæring, kompetanseheving hos alle barnehageansatte, planverk og organisasjonsutvikling. Kommunens barnehagestruktur sees særskilt på i denne sammenheng Prosjektet skal ha en varighet på 3 år med ønsket oppstart i 2017 under forutsetning av at en får innvilget tilskudd. Utviklingsarbeidet er tenkt i to deler. Del 1 Utvikle et godt planverk og styringsredskap for en samlet kvalitetsheving av barnehagesektoren og opplæring i nye utviklings- og læringsverktøy. Del 2 Virksomhetsanalyser av enheter, lederopplæring og kompetanseheving av alle barnehageansatte. 30

31 Dokumentet er elektronisk godkjent av: 31

32 Begrunnelse for søknad om OU midler fra Halden kommune Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur Innledning Halden kommune søker støtte til kvalitetsutvikling i kommunens barnehager. Utviklingsarbeidet har som hovedmål å gi alle Haldens førskolebarn et ekstra godt oppvekst og læringsmiljø som styrker psykisk helse, mestringsfølelse og sosial kompetanse. Dette skal nås gjennom lederopplæring, kompetanseheving hos alle barnehageansatte, planverk og organisasjonsutvikling. Kommunens barnehagestruktur sees særskilt på i denne sammenheng Utviklingsarbeidet er tenkt i to deler. Del 1 Utvikle et godt planverk og styringsredskap for en samlet kvalitetsheving av barnehagesektoren og opplæring i nye utviklings- og læringsverktøy. Del 2 Virksomhetsanalyser av enheter, lederopplæring og kompetanseheving av alle barnehageansatte. Del 1 og 2 innebærer organisasjonsutvikling, både for å utvikle den enkelte barnehage som organisasjon, men også utvikling av en samlet barnehagesektor, herunder fremtidig barnehagestruktur i Halden. Lederutvikling og kompetanseutvikling vektlegges på bakgrunn av en styrking i kravet på styrers opplæringsplikt i Stortingsmelding 19 og forslag til ny Rammeplan for barnehager. I nåværende og i forslag til ny rammeplan er det krav om at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. «For at barnehagen 32

33 skal være en lærende organisasjon i utvikling må styreren stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid. St.m. 19 s 71. Fakta om Halden Halden er i areal Østfolds største kommune og har drøye innbyggere. Halden er en by i langvarig positiv utvikling og vekst. Det er et trygt sted å vokse opp med full barnehagedekning, godt skoletilbud med videregående skole og høyskole. Utfordringer for Halden kommune. I 2013 ble Halden kommune en Robek kommune og en jobber målrettet med å yte gode tjenester innenfor stramme budsjetter. Analysen av oppvekst og levekårsforholdene i Halden gjort i 2015 viser risikomomenter. Det er ca. 800 barn som bor i lavinntektsfamilier i Halden. Det er noe høyere andel enn gjennomsnitt for landet. I Halden er andelen arbeidsledige og uføre høyere enn landsgjennomsnittet, særlig blant den yngre del av befolkningen. Det er også høy andel barn av enslige forsørgere. Utdanningsnivået i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet. Undervisning, oppvekst & kultur har som mål å utjevne forskjeller og styrke barn og unges kompetanse slik at det blir en høyere andel som gjennomfører videregående opplæring gjennom helhet og sammenheng. Planen for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune har de siste årene hatt følgende fokusområdene og arbeidet er godt implementert i både barnehage og skole. Barnehage: Kommunikasjon, språk og tekst Pedagogisk dokumentasjon Tiltak Antall, rom og form Pedagogisk dokumentasjon Tiltak Sosiale ferdigheter Pedagogisk dokumentasjon Tiltak Digitale ferdigheter Skole: Lesing Kartlegging Tiltak Regning Kartlegging Tiltak Sosiale ferdigheter Kartlegging Tiltak Digitale ferdigheter 33

34 Fakta om barnehagesektoren i Halden kommune Barnehagene i Halden er organisert under Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur og ledes av kommunalsjef. Daglig oppfølgingsansvar er lagt til fagleder barnehage. Kommunen har totalt 37 barnehager fordelt på 6 kommunale og 31 private enheter. I tillegg har kommunen et tilbud med åpen barnehage. Det er full barnehagedekning og barnehagene har pr dato ledig kapasitet. Det er politisk og administrativt høye krav til faglige kvalitet i kommunens barnehager. Barnehagene har tilnærmet full dekning av barnehagelærere og flertallet av øvrige ansatte i kommunens barnehager har fagutdanning som barne- og ungdomsarbeidere. Det er mange private barnehager i Halden og målet for Haldenbarnehagene er å fremstå som en samlet tjeneste, Visjonen sammen om en god barndom for alle barn i Halden er gjeldende uavhengig av eierform og oppmerksomheten skal være rettet mot å utvikle kvaliteten i alle barnehagene. Målet er at barn i Halden skal få et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud, uavhengig av om de har plass i kommunale eller private barnehager. Èn samlet tjeneste har et felles fokus, og samhandler om sentrale temaer og utfordringer til beste for barn i Halden. Erfaringsutveksling og refleksjon rundt praksis er sentralt. Risikofaktorene som er nevnt i forhold til levekårsundersøkelsen viser et behov for å utvikle best mulig kvalitet i våre barnehager og utvikle og ivaretar et godt system for strukturert oppfølging av kvalitetsarbeid. Høsten 2015 startet Kommunalsjefens plangruppe opp et arbeid for å etablere et tettere samarbeid mellom alle styrere i barnehagene og mellom våre samarbeidspartnere PPT, barnevern, helsestasjonen og spesialpedagogisk team. Vi har gjennom det siste året hatt flere samlinger med alle parter og kommet frem til en felles verdiplattform og visjon for arbeidet. Barnehagestyrerne er organisert i 5 nettverk. Lederne av nettverkene samarbeider tett med kommunalsjefens plangruppe for å høyne kvaliteten på læringsmiljøet gjennom fokus på tidlig innsats og relasjonskompetanse hos ansatte. I tillegg til et felles utviklingsarbeid relatert til alle barnehager som ledes av barnehagemyndigheten, er det er et særskilt behov for å se på den fremtidige kommunale barnehagestrukturen. I forhold til økt andel flyktninge-familier som fortrinnsvis bosetter seg i sentrum, bør kommunen utrede om spredningen av de kommunale plassene er i tråd med behovet og om de er tilstrekkelig kostnadseffektive. 34

35 Dette arbeides sees på som et eget organisasjonsutviklingsprosjekt, og arbeidet samkjøres med de to utviklingsprosjektene som er skissert. Ekstern prosjektleder engasjeres og en vil også ta kontakt med Høyskolene i Østfold for bistand.. Beskrivelse av utviklingsarbeidet Arbeidet vil omfatte alle barnehagene i Halden kommune og vil foregå i en periode på tre år. Utviklingsarbeidet og kompetansehevingen vil også omfatte barnehagemyndigheten, slik at vi kan vedlikeholde og videreutvikle arbeidet etter at de eksterne aktørenes oppdrag er ferdig. O R G A N I S A S J Utviklingsområde 1 Utvikle et godt planverk og styringsredskap for en samlet kvalitetsheving av barnehagesektoren og opplæring i nye utviklings- og læringsverktøy. jfr. Lov om barnehager, m forskrifter. Ekstern bistand Bistand til planlegging og utarbeiding av bedre styringsredskaper. O Utviklingsområde 2 Ekstern bistand N S U T V I K L I N G Virksomhetsanalyser av enheter, lederopplæring og kompetanseheving av alle barnehageansatte. Bistand i forhold til organisasjonsutvikling og lokalt utviklingsarbeid, med tydelig fokus på kvalitetsheving av læringsmiljø. Begrunnelse i lovverk og Stortingsmelding Vi begrunner nødvendigheten av dette arbeidet i lovverk og meldinger fra oppdragsgiver. I tillegg har vi lagt til grunn høringsforslaget til ny Rammeplan. For de to utviklingsområdene gjelder følgende: 35

36 Utviklingsområde 1: Barnehagemyndighet Utvikle et godt planverk og styringsredskap for en samlet kvalitetsheving av barnehagesektoren og opplæring i nye utviklings- og læringsverktøy. I Halden kommune ønsker vi bistand til å utarbeide en felles plattform for kvalitetsarbeidet, samt å sikre barnehagemyndighets kontroll/kunnskap og oppfølging av den enkelte barnehage i henhold til overordnende og lokale politiske føringer. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunen som lokal barnehagemyndighet skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. (Lov om barnehager, 7, og 16) Utviklingsområde 2: Lederopplæring og kompetanseheving. I Halden ønsker vi bistand til lederopplæring med fokus på de elementer som skal til for å skape en barnehage som oppleves som vellykket og med bærekraftige resultat. Dette innebærer virksomhetsanalyse av den enkelte barnehage med utgangspunkt i barnehagens ståsted, samt veiledning og hjelp til den enkelte barnehage og styrer. Det er også aktuelt med felles fagdager og forelesninger om aktuelle temaer for alle ansatte. Vi ønsker å styrke våre barnehagestyrere som ledere, og ønsker bistand til at de skal utvikle seg selv som ledere og være bedre i stand til å utvikle sin egen organisasjon. Mange av styrerne har behov for kompetanse på arbeidet med å drive og lede et utviklingsarbeid, og spesielt det å drive organisasjonsutvikling i egen barnehage. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006, s.16, kapitel 1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet). Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal utvikle et godt læringsmiljø som bidrar til å utjevne sosiale ulikheter.. Kunnskap om tilknytning og relasjonskompetanse hos ansatte er grunnleggende for å gi alle barn gode utviklingsmuligheter og mestringsopplevelser. Personalet og deres kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. St.melding nr 19 s 69 36

37 Begrunnelse for utviklingsarbeidet - ansvar som barnehagemyndighet og eier av kommunale barnehager Barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. Kvalitetsutvikling i Haldenbarnehagene innebærer en kontinuerlig utvikling av kompetanse på alle nivåer.. Kompetanseutvikling er helt sentralt for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Kvalitet er ikke et ensbetydende begrep, men kan ses ut fra ulike perspektiver. Dialog mellom ulike brukergrupper og interessenter vil påvirke kvaliteten i barnehagene. Kvalitet handler om hva man gjør og hvordan, for å oppnå en bestemt egenskap eller et bestemt mål. Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess integrert i den daglige virksomheten. Bidrag i denne prosessen vil være en dialog mellom brukerne og barnehagen. Kvalitetsarbeid skal bidra til at barnehagen utvikles som en lærende organisasjon med ansatte som har god relasjonskompetanse. Barnehagemyndigheten har særskilt ansvar for å bidra med veiledning og kompetansetilsførsel slik at tjenesten kan ha felles fokus og samhandler om sentrale temaer og utfordringer til beste for barn i Haldenbarnehagene. Eksempelvis: Felles satsningsområder, felles kompetanse og aktivitetsplan, felles ledermøter, felles fagdager for pedagogiske ledere, med mer. Som kommunal barnehageeier har kommunen et særskilt ansvar for at den kommunale barnehagestrukturen er tilpasset fremtidig behov. Barnehagen som læringsarena For å sikre at alle barn får gode utviklingsmuligheter vil vi styrke barnehagens læringsmiljø. Barnehagens læringsmiljø skal gi utfordringer innenfor trygge rammer, og læringsarenaen skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger. Barna i barnehagen skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Barnehagens innhold skal bygge på felles verdier og et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal ses i sammenheng. Denne tilnærmingen til læring, som spesielt kjennetegner de nordiske barnehagene, framheves som en positiv tilnærming av OECD. Det er mye læring i god omsorg, og omvendt. Det ligger mye omsorg i meningsfull læring knyttet til barnas aktivitet i hverdagen. Vår pedagogiske tradisjon med vekt på et helhetlig syn på barn og læring er viktig å videreføre og hegne om. Personalet må ha en aktiv rolle når det gjelder barnas læringsprosesser. De må dele av sin 37

38 kunnskap og utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Kvaliteten på samspillet og relasjonen mellom barna og personalet har betydning for barnets læring. I Halden kommune har vi nå satt fokus på å heve relasjonskompetansen hos alle barnehageansatte i kommunen. Godt lederskap er sentralt for at de ansatte kan ta i bruk og videreutvikle sin kompetanse, slik at målene i rammeplanen kan realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet kan sikres. Både styrere og pedagogiske ledere har en avgjørende rolle her. Det er viktig for oss å utvikle veiledningskompetanse hos våre ledere, slik at veiledning i barnehagene er et redskap for kompetanseutvikling, refleksjon og læring. I Halden har vi foreløpig valgt to felles områder, i tillegg til nåværende kompetanseplan som er skissert innledningsvis. Disse fokusområdene er satt for å styrke barnehagens læringsmiljø. 1. Ansattes relasjonskompetanse 2. Tidlig innsats Samarbeid mellom barnehagene og mellom barnehagene og PPT, helsestasjonen, barnevern og spesialpedagogisk team er allerede igangsatt og vil være en kontinuerlig prosess gjennom hele utviklingsarbeidet. Finansiering Søknadssummen omfatter utgifter til konsulentbistand og dekking av reise og opphold for konsulentene. Summen oppført til materiell skal dekke faglitteratur som er en del av kursingen i verktøy som ledere og grupper av barnehagelærere skal være med på. Egne midler skal dekke utgifter til vikarer og leie av lokaler til kurs. Målsetting Hovedmålet for utviklingsarbeidet vil være 38

39 «Kompetente ledere med kompetente medarbeidere gir Haldens barn en god og lærerik barndom som føre til at alle gjennomfører videregående opplæring og går ut i livet med en tro på at de kan få til alt bare de strever litt ekstra» Halden, 8.november 2016 Else-Grethe Mathisen Kommunalsjef. Kirsten Mellingseter Fagleder 39

40 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg 1 Søknad om statlige midler til kompetansesatsing for barnehageansatte Halden kommune - Tilskudd til kompetanseutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager i 2016 Medsaksbehandlere Tildeling av kompetansemidler fra Fylkesmannen i Østfold - barnehage Sammendrag av saken: Halden kommune har mottatt kr til kompetansemidler for 2016/2017. Formålet med tilskuddet Mål for bruk av kompetansemidler i 2016 er å heve kompetansen til personalet i barnehagen i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kompetansemidlene skal nyttes til barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak for ansatte i barnehagen og bidra til å stimulere til at barnehagen utvikles som en lærende organisasjon. Kompetansetiltakene bør søke à nå alle ansatte i barnehagen, uansett tidligere erfaring og kompetansenivå. Tildelingen er i tråd med kommunens søknad. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 40

41 Halden kommune Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur Fylkesmannen i Østfold, Barnehage- og utdanningsavdelingen Statens hus, Postboks MOSS Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2014/ Kirsten Mellingseter Søknad om statlige midler til kompetansesatsing for barnehageansatte 2016 Det vises til brev mottatt 2.mai 16. Halden kommune søker herved om kompetansemidler kr ,-. Halden kommune har gjennomført følgende tiltak for barnehageansatte barnehageåret 2015/16: Tiltak/tema: Ansattgrupper og antall: Eierform: Dialogmøte om kvalitet i barnehagen. Alle styrerne. Kommunale og ikkekommunale Oppstart av arbeid med å utarbeide felles plattform. 2-dagers kurs Tidlig innsats i Styrere Kommunale barnehagen. Kurs Omsorg, tilknytning, trøst Alle ansatte (260 stk.) Kommunale og ikkekommunale 2-dagers samling om Kvalitet og arbeid med plattformen Styrere Kommunale og ikkekommunale Nettverksarbeid Alle ansatte Kommunale og ikkekommunale 2-dagers ledersamling for alle Styrere Kommunale enhetslederne i kom.avdelingen Kurs «Den viktigste ressursen er DU» Alle ansatte Kommunale og ikkekommunale Kurs Ledelse av verdistyrte barnehager Styrere Kommunale og ikkekommunale Samtlige barnehager i Halden er inne i et svært viktig og interessant utviklingsarbeid som skal munne ut i en felles pedagogisk plattform for Haldenbarnehagene. Arbeidet med felles plattform har utspring i et ønske fra kommunale og ikke-kommunale barnehager om å nedfelle noen omforente kriterier for hva som er god kvalitet i barnehagene. Kriteriene finnes innenfor ulike barnehagebaserte utviklingsarbeidene som pågår i de fleste barnehagene. Arbeidet ledes av en plangruppe og er sammensatt av styrere fra private og kommunale barnehager og der fagleder barnehage har en sentral plass. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no

42 Samtlige barnehager er organisert i nettverk og plangruppen gjennomfører jevnlige møter med nettverskleder fra hvert nettverk. Arbeidet med plattformen foregår vekselvis i plangruppa, i ledernettverkene der alle barnehagene er representert, og i samlinger for ansatte i alle barnehagene, med referanser i barnehagene der praksis utøves. Det er utarbeidet en felles visjon for samtlige barnehager i kommunen, Haldenbarnehagenesammen om en god barndom. I denne visjonen omfatter områdene barnehagens læringsmiljø, samarbeid med ulike fagmiljøer for å kunne gi barn en trygg hverdag med gode læringsarenaer og læringsmiljø. For å kunne nå dette målet så har vi startet opp med arbeidet: LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER Du må stå for noe, ellers faller du for alt! Verdistyring bygger på at all ledelse skal være basert på menneskelige verdier, og dette passer godt i barnehageverdenen. De fleste av dem som har valgt å jobbe med barn, gjør det fordi de ønsker å bety en forskjell for barna. De er oppriktig engasjert i at "deres" barn skal ha en best mulig barnehagetid. For mange er altså det å arbeide i barnehage et verdivalg, men hvordan kommer vi fra verdier til felles praksis? Hvordan kan vi styre en barnehage ved å ha felles verdier? Hvordan kommer vi fra snakk om verdier til felles praksis? Hvorfor er det sentralt med forventningsavklaringer både overfor kollegaer og foreldre? Hvorfor bør vi ha en kvalitetslist og minimumsstandard? Hvordan skal vi sikre at vi fortsetter å gjøre det vi sier at vi skal gjøre? Dette er sentrale områder som bl.a.vil bli belyst på felles kursdag 11.november som er for alle ansatte i samtlige barnehager. Der har vi engasjert Grete Helle og Tom Rune Fløgstad «Ringer i vann» De er begge barnehagelærere og har lang erfaring fra barnehage, kommunal forvaltning, ledelse og organisasjonsarbeid. Videre fokusområder vil være: Relasjonskompetanse Helsefremmende tiltak - en barnehage er sertifisert som helsefremmede barnehage og målet er at alle barnehager skal nå samme mål ( arbeidet ledes av folkehelsekoordinator). Tidlig innsats i samarbeid med PPT, helsestasjon og barnevern (felles fagdag ble gjennomført 1.september der en hadde fokus på prosedyrer, rutiner og forventningsavklaringer). LEK hvordan tilrettelegge for lek ved bruk av de ulike fagområdene i Rammeplanen. Plattformen (dokumentet) med videre tiltaksplan skal ferdigstilles våren Med hilsen Else-Grethe Mathisen kommunalsjef undervisning og oppvekst Kirsten Mellingseter Fagleder barnehage Vedlegg: Visjon for barnehagene i Halden 42 Side 2 av 2

43 I Fylkesmannen W 3075 iøstfo1d 101/252/ M l-lalden kommune Barnehage- og Utdanningsavdelingen Att. Kirsten Mellingseter Deres ref.: P0$tb0kS 150 Vàr ref.: 2016/ KSM 1751 HALDEN Vàr dato: Halden kommune - Tilskudd til kompetanseutvikling i kommunale og ikkekommunale barnehager i 2016 Vi viser til søknad fra Halden kommune datert og etterspurte tilleggsopplysninger mottatt i brev datert Videre viser vi til Utdanningsdirektoratets plan Kompetanse for framtidens barnehage - Strategi for kompetanse og rekruttering , samt brev fra Fylkesmannen datert Fylkesmannen gir herved Halden kommune tilsagn om tilskudd pålydende ,- kr over statsbudsjettets kap post 21 til kompetanseutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Tilsagn om tilskudd er gitt med forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i statsbudsjettets kap post 21 i budsjetterminen. Utbetaling Vi utbetaler herved ,- kr til Halden kommune, kontonummer \/\/\ /\/\/ \/\/\ /\/'H\ \/\ _ Formålet med tilskuddet Màl for bruk av kompetansemidler i 2016 er à heve kompetansen til personalet i barnehagen i tràd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kompetansemidlene skal nyttes til barnehagebaserte kompetanseutviklingstlltak for ansatte i barnehagen og bidra til å stimulere til at barnehagen utvikles som en lærende organisasjon. Kompetansetiltakene bør søke à nå alle ansatte i barnehagen, uansett tidligere erfaring og kompetansenivå. Beregning av tilskuddet Fylkesmannen har fått tildelt ,- kr i kompetansemidler til fordeling mellom kommunene l Østfold. Vi har fordelt disse dels med et fastbeløp, dels etter antall barn i barnehage pr Følgende er lagt til grunn i behandling av søknaden 1. Brev fra kommunen, datert Brev med tilleggsopplysninger, datert Kommunens plan har blitt vurdert opp mot kriterier og føringer i Fylkesmannens brev av Fylkesmannen har konkludert med at kommunens plan tilfredsstiller kriteriene og planen utløser dermed kommunens andel av de statlige kompetansemidlene. Beszk:Vogtsgate 17, Moss l Post: Postboks 325 l 1502 Moss "' ""' í Sentralbord: l Faks: l Orgnr i E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no l 43

44 Kompetansemidlene skal brukes på tiltak som er i tråd med kompetansestrategiens mål og føringer. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse satsingsområdene, Pedagogisk ledelse - barnehagen som lærende organisasjon, Dannlng og kulturelt mangfold, Et godt språkmlljø for alle barn og Barn med særskilte behov ligger fast. Som en del av dette framheves tre nasjonalt prioriterte områder som viktige føringer for bruk av årets midler til kompetanseutviklingstiltak. Disse er Barnehagens språkmlljø og barns språkutvikling, Realfag i barnehagen og Barnehagens læringsmiljø. Med utgangspunkt kompetanseutvikling i igangsatte eller planlagte tiltak kan midlene der målet er å øke kompetanse også benyttes hos barnehagepersonaleti til å tilrettelegge for de yngste barna, tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole, fremme likestilling og pedagogisk bruk av digitale verktøy. Man bør også søke å integrere disse kompetanseområdene i tilknytning til de prioriterte områdene nevnt over. Kompetanseutviklingstiltakene skal være lokalt tilpasset gjennomføres som barnehagebasert kompetanseutvikling. inngå som del av kompetanseutviklingstiltakene. De statlige kompetansemidlene kan ikke benyttes barnehagen som deltar på kompetansehevingstiltak og bør i størst mulig grad Samarbeid med fagmiljøer til stipender eller vikarmidler eller studier. skal for ansatte Rapportering Vi ber om at kommunen innen rapporterer på vedlagte skjema om de gjennomførte tiltakene som årets kompetansemidler har bidratt til. Rapportene danner grunnlag for Fylkesmannens rapportering til Utdanningsdirektoratet for bruk av statlige kompetansemidler. Vi ber videre kommunen oppbevare oversikt over deltakere på de ulike etter- og videreutdanningstiltakene som settes i gang med midler fra Fylkesmannen, eksempelvis Barnehagekompetanse 15 stp og teoriforberedende kurs for praksiskandidater. Disse kan bli etterspurt ved behov. Kontrolltiltak Tilskuddsmottaker tilskuddsperioden. skal melde fra dersom Fylkesmannen kan iverksette kontrolltiltak formålet, jf. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen benyttes grunnlaget for tilskudd for å undersøke kan også kreve innsyn hos tilskuddsmottaker etter forutsetningene, jf. 12 tredje endres eller faller bort i om midlene er benyttet etter for å kontrollere at tilskuddet ledd i Iov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. De faktiske opplysningene som ligger til grunn for søknaden om tilskudd og dette tilsagnet, skal oppbevares i samsvar med retningslinjene som gjelder for oppbevaring av regnskapsdata. Med hilsen 44 i

45 Dag Løken e.f. Utdanningsdirektør ñik ari Smith-Meyer seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Halden kommune, Økonomikontoret Postboks Halden 45

46 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lill Stende Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg Kompetansekrav for lærere i grunnskolen - Konsekvenser for Halden kommune Sammendrag av saken: Saken handler om de nye kompetansekravene for lærere i grunnskolen som trådte i kraft En fullstendig oversikt over de nye kompetansekravene og hvilke konsekvenser de har for Halden kommune ble gitt i RS til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst I korthet handler det om at for å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet, må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Kravet om formell kompetanse for å undervise i engelsk er nytt fra 1. august Kravene til kompetanse er de samme på alle årstrinn på barnetrinnet. Kompetansekravene gjelder også dersom opplæringen i disse fagene gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven 5-5 tredje ledd: «Krav etter 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som blir gitt, tilseier det.» I øvrige fag er det ikke krav om relevante studiepoeng for å undervise. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må den som skal undervise ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Med engelsk menes opplæring i ordinær engelsk, opplæring i fordypning i engelsk og opplæring i engelsk for døve og sterkt tunghørte. Hva som menes med fagene norsk og samisk vurderes på samme måte som på barnetrinnet i forskriften. For valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg er det ikke et krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Den som skal undervise må, på samme måte som tidligere, oppfylle tilsettingskravene. For andre fag enn de som er nevnt i de to foregående avsnittene, kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag, i tillegg til tilsettingskravene. Kravene om 30 eller 60 relevante studiepoeng gjelder også dersom opplæringen i det aktuelle faget gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven 5-5 tredje ledd. I henhold til opplæringsloven 10-8 har skoleeierne ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Skoleeierne skal ha et system som gir ansatte i skolen anledning til nødvendig 46

47 kompetanseutvikling for å kunne utvide og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse. Staten finansierer utviklingen av de studietilbudene som opprettes spesielt for strategien Kompetanse for kvalitet, og tilbyr skoleeierne et visst antall finansierte studieplasser. Staten gir tilskudd til vikarutgifter for at den enkelte lærer skal kunne frigjøres fra sine ordinære oppgaver, eller tilbyr et stipend for å delta og gjennomføre videre-utdanning. I dag gjelder følgende ordninger (klippet fra Udir): Vikarordning I vikarordningen er det statlige tilskuddet for 30 stp kr i matematikk og naturfag og kr i andre fag. Vær oppmerksom på at regning som grunnleggende ferdighet ikke inngår som matematikk. Videreutdanningen i naturfag må være relevant for undervisning i naturfag, for eksempel tilbud i kjemi, fysikk og biologi. Lærere som deltar i vikarordningen og tar 30 stp, skal totalt frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 % av full stilling. Hvordan denne tiden fordeles i løpet av studieåret, må avklares lokalt. Stipendordning I stipendordningen gir staten et stipend på kr til lærere som tar 30 stp. Dersom man tar færre studiepoeng justeres stipendet tilsvarende. Stipendet går via skoleeier, som utbetaler stipendet til læreren. Studiestipend er i utgangspunktet skattepliktig. Det forutsettes at lærere som får stipend følger planlagt studieprogresjon. I stipendordningen har læreren krav på fri til lesedager og eksamen i samsvar med avtaleverket. Dersom læreren trenger ytterligere fri for å gjennomføre studiet, må det avtales lokalt om det skal innvilges permisjon med eller uten lønn i tillegg. Reise, opphold, læremidler Skoleeier skal dekke kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler og liknende for lærere i både vikar- og stipendordningen. Grunnsatsen for vikarkostnader er kroner. For matematikk og naturfag er det statlige tilskuddet 75 prosent av grunnsatsen, mens tilskuddet er 60 prosent for øvrige fag. For øvrige fag dekker skoleeieren 15 prosent. De resterende 25 prosentene er lærerens bidrag i form av bruk av egen tid. Stipendordningen for lærere skal redusere behovet for vikarer og samtidig øke fleksibiliteten og valgmuligheten for den enkelte lærer. Gjennom stipendordningen får lærere inntil kroner for å gjennomføre inntil 30 studiepoeng. Staten finansierer studieplassene i både vikar- og stipendordningen, mens skoleeieren dekker kostnader til reise, opphold, læremidler og lignende, i tillegg til de 15 prosentene i andre fag enn matematikk og naturfag. Økonomiske konsekvenser for Halden kommune Inneværende skoleår tar 15 lærere i Halden videreutdanning i fagene norsk og matematikk. For matematikkstudiene betaler arbeidsgiver ingenting for vikar, mens for norskstudiene betaler arbeidsgiver 15 %. I skoleåret 2016/17 vil den samlede kostnaden for kommunen være kr for vikar pluss ca. kr for reiser, opphold og læremidler knyttet til studiene. 47

48 På bakgrunn av en foreløpig kartlegging av kompetansenivået til alle lærerne i grunnskolen i Halden kan det anslås at det i dag er ca % av lærerne som mangler studiepoeng iht. kravene. De foreløpige tallene fra siste GSI-innrapportering fra skolene, viser et lavere tall. Eksakte og kvalitetssikrede tall vil foreligge når den nye kompetanseplanen ferdigstilles i løpet av våren I løpet av en 10-årsperiode er det forventet at en del av disse lærerne av naturlige årsaker vil ha sluttet i skolen. Det er også en mulighet for at de som blir nytilsatt, innehar den kompetansen som kreves. Dette er imidlertid knyttet en del usikkerhet til, da det er grunn til å anta at kompetansenivået hos lærere innenfor Haldens rekrutteringsområde (Østfold og Akershus) er omtrent som i Halden. Et annet usikkerhetsmoment i beregning av kommunens utgifter til nødvendig videreutdanning av lærere, er knyttet til hvor lenge dagens statlige finansieringsordning opprettholdes. Siden skoleeier er pålagt å sørge for at lærerne får den påkrevde kompetansen, vil det fra fagforeningene komme krav om at lærerne får videreutdanningen fullt ut finansiert av stat og kommune. Det kan føre til at kommunens andel øker. Oppfyllelse av de nye kompetansekravene for undervisning i grunnskolen, tilsier at Halden kommune må sørge for videreutdanning til et sted mellom 30 og 50 lærere i grunnskolen i løpet av kommende 10- årsperiode. Forutsatt at regjeringen opprettholder nåværende videreutdanningsordning med de samme økonomiske krav til kommunal egenandel, kan vi ved å prioritere deltakelse av 15 lærere på videreutdanning årlig, være i mål i løpet av 3-4 år. Med dagens finansieringsordning vil kostnaden til kommunen være på min. kr pr. år. En løsning kunne vært å utsette kompetansesatsingen noen år til kommunens økonomi er bedret, men med den usikkerheten som må knyttes til hvor lenge den statlige ordningen opprettholdes, samt faren for en økning av kommunens andel i løpet av perioden, gjør at det ikke er å anbefale. Et mulig kompromiss kan være å halvere antall lærere på videreutdanning til 8 pr. år, og dermed halvere kommunens utgift. Det vil fortsatt kunne medføre utgiftsøkning når en nærmer seg fristen som er satt av statlige myndigheter, men kan være en risiko kommunen må ta på bakgrunn av dagens krevende økonomiske situasjon. I rådmannens budsjettforslag for 2017 er det ikke funnet rom for å avsette midler til videreutdanning for lærere innenfor grunnskolen, samtidig er rådmannen av den oppfatning at det må legges til rette for noe videreutdanning. Fremtidens skole må inneha nødvendig kompetanse og for å sikre denne muligheten må finansieringen av nye lærere på videreutdanning finnes innenfor kommunalavdelingens budsjetterte ramme. Det kan bli en svært krevende utfordring, og vil mest sannsynlig resultere i at antall lærere som gis mulighet til videreutdanning i studieåret 2017/18 blir sterkt redusert. Økonomiske konsekvenser vil blir fremlagt når saken gis ny behandling våren 2017 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 48

49 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thea Dahlqvist Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Oppvekstplan- oppstart av arbeid. Sammendrag av saken: Det vises til vedtak fattet i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst, 20/04/16. I kommunal planstrategi fremkommer det følgende; «Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har flere fag- og temaplaner. Det er behov for å samordne de ulike fagdokumentene i en overordnet oppvekstplan. Oppvekstplanen vil ta utgangspunkt i barnekonvensjonen, kommunens satsning på helhet og sammenheng innenfor oppvekstområdet og videre ha et særskilt fokus på barnesyn, de voksne/ansatte væremåte, samarbeid mellom kommunale instanser og med ulike eksterne aktører, herunder også videregående skole m.m. Planen skal omhandle hele oppvekst og utdanningsløpet.» Arbeidet med utarbeidelse av oppvekstplan for er påbegynt. Planen vil ta utgangspunkt i de ulike tjenesteområdene innenfor avdelingen, hovedsak innrettet mot barnehage, skole og Familiens Hus. I første omgang er det kommunalavdelingen som påbegynner denne arbeidsprosessen, ved nyåret vil det bli nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe for videre arbeid. Ferdigstillelse av oppvekstplan er planlagt våren Oppvekstplanen er tenkt til å gi et overordnet perspektiv på status og utfordringer samt angi retning for videre arbeid fremover. Den vil ta utgangspunkt i de store linjene, og det vises til allerede eksisterende handlings- og tiltaksplaner for avdelingen (Læring og utvikling - politisk plattform, Kvalitetsutvikling av barnehager og skoler, Plan for overgangen fra barnehage til skole, Plan for arbeid med flerspråklige barn). Målet med oppvekstplanen er å bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape gode og positive oppvekstbetingelser. Planen vil si noe om bakgrunn, arbeidsprosess, målgruppe og aktuelt lovverk. Deretter vil den ta for seg de ulike hovedområdene; helsesøstertjenesten, barnehage, skole, skolefritidsordning, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten, kultur og Haldens kommunale kompetansesenter (HKK), for å redegjøre status og prioriterte målsettinger og strategier for å oppnå målene. Avslutningsvis gjøres det rede for hvordan planen skal evalueres. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 49

50 50

51 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg 1 Rapportering på barnevernområdet 1. halvår tilbakemelding til kommunen Medsaksbehandlere Rapportering på barnevernsområdet 1.halvår 2016 Sammendrag av saken: Halden kommune har mottatt rapportering på barnevernsområdet for 1.halvår 2016 datert Fylkesmannen viser til at det har vært en svak positiv utvikling når det gjelder kommunens arbeid med undersøkelser. Det er flere saker ved denne rapporteringen som løses innenfor fristene i loven. Samtidig er det en klar økning i antallet meldinger til barneverntjenesten og i antallet undersøkelser som er gjennomført. Fristen for å vurdere en undersøkelse innen 3 mnd er satt for å sikre at barn skal få rett hjelp til rett tid. Det er derfor bekymringsfullt når saker ikke løses innenfor frist. I Halden var det i første halvår 20 % av alle undersøkelser der fristen ble brutt. Fylkesmannen vurderer at dette er bekymringsfullt, og ber om at barneverntjenesten iverksetter nødvendige tiltak for å oppfylle lovkravene. Fylkesmannen ber i sin rapport om at barneverntjenesten gjør en vurdering av hvordan tjenesten oppfyller lovkravene nå, og hva som evt er årsaken til svikt. Vi ber også om at tjenesten vurderer hvilke tiltak det er nødvendig à sette inn for å løse undersøkelser innenfor frist, og for å sikre at barn i fosterhjem får nødvendig tilsyn. Fristen for slik tilbakemelding settes til den Fylkesmannen vil følge med utviklingen gjennom kommunens rapportering på barnevernområdet 2. halvår Dokumentet er elektronisk godkjent av: 51

52 Halden kommune Os alle HALDEN Fylkesmannen i Østfold MOTTAT! Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: Vàr ref.: Vàr dato: 08 nav 2015 m/29%; 2016/ MKE Rapportering på barnevernomrádet 1. halvår tilbakemelding til kommunen Fylkesmannen viser til vàr oppfølging av kommunens rapportering pà barnevernomràdet. l forbindelse med rapporteringen har Fylkesmannen mottatt kontrollskjemaer og beslutninger om utsatt frist i undersøkelsessaker. Kommunen er i perioden 2011 til 2015 tildelt totalt 4,5 stillinger gjennom styrklngsmidlene for kommunalt barnevern. Midlene er videreført i Kommunens Stillinger Meldinger Avsluttede undersøkelser rapportering viser følgende utvikling 1H2q15 18,2 av 19,2 stillinger til saksbehandling besatt 3av 3 stillinger til tiltak besatt 2 stillinger merkantilt, 2,66 besatt 159 meldinger gjennomgått 1 over frist pá en uke Henleggelse: 18 % 119 undersøkelser: 98 innen 3 mnd 20 mellom 3 og 6 mnd 10 beslutninger godkjent 1 over 6 mnd. Fristbrudd i 11 saker: 9 % Henlagt 90 saker: 75 % 2H ,7 av 19,7 stillinger til saksbehandling besatt 3 av 3 stillinger til tiltak besatt 2 stillinger merkantilt, 2 besatt 147 meldinger gjennomgått 2 over frist pà en uke Henleggelse: 22 % 111 undersøkelser: 7 73 lnnen3 mnd 'i f32 mellom 3 og 6 mnd 9 beslutninger godkjent 6 over 6 mnd. Fristbrudd i 27 saker: 24 % Henlagt 72 saker: 65 % 1H ,7 av 19,7 stillinger til saksbehandling besatt 3 av 3 stillinger til tiltak besatt 2 stillinger merkantilt, begge besatt 185 meldinger gjennomgått Alle innen frist Henleggelse: 12 % 144 undersøkelser: 100 innen 3 mnd 38 mellom 3 og 6 mnd 6 over 6 mnd. 15 beslutninger godkjent * Fristbrudd i 29 saker: 20 % Henlagt 93 saker: 65 % Hjelpetiltak 20 av 181 barn med hjelpetiltak mangler plan - 11 % 28 av 175 barn med hjelpetiltak mangler plan - 16 % 27av 187barn med hjelpetiltak mangler plan - 14,4 % Akuttplasseringer 9 plasseringer sist halvàr 7 plasseringer sist halvàr 16 plasseringer sist halvàr Barn under omsorg 63 barn under omsorg. alle har Omsorgsplan 64 barn under omsorg, alle har Omsorgsplan 4 av 73 barn under omsorg mangler Omsorgsplan (5 % ) Besøk: Vogtsgate 17, Moss I Post; Postboks 325 l 1502 Moss Sentralbord: l Faks: l Org.nr E-post:fmospostmottak@lylkesmannen.no I :Wii - V» - ' "»./\.. /' 1 K1, \,f \ / \ 52

53 Oppfølging av 81 fosterbarn der 84 fosterbarn der 13 av 91 fosterbarn som barn ifosterhjem barneverntjenesten har barneverntjenesten har barneverntjenesten har oppfølgings og oppfølgings og oppfølgings- og kontrollansvar. 2 har ikke kontrollansvar. 7 har ikke kontrollansvar for, har ikke fått det lovpålagte besøk - fått lovpålagte besøk fått besøk etter lovkrav. dette er begrunnet. (14 % ) Tilsyn med barn i Kommunen har Kommunen har Kommunen har fosterhjem tilsynsansvar overfor 74 tilsynsansvar overfor 78 tilsynsansvar overfor 83 barn i fosterhjem barn i fosterhjem barn i fosterhjem 7 av disse - 9 % - har ikke 33 av disse - 42 % - har 38 av disse - 45 % - har fått det lovpålagte antall ikke fått det lovpålagte ikke fått det lovpålagte besøk antall besøk antall besøk *3 beslutninger er underkjent. 2 fordi de går ut over 6 mndr og 1 som er begrunnet ved forhold i tjenesten Fylkesmannens oppfølging av rapporteringen Fylkesmannen har mottatt Halden kommunes rapportering på barnevernomràdet. Fylkesmannen viser til at det har vært en svakt positiv utvikling når det gjelder kommunens arbeid med undersøkelser. Det er flere saker ved denne rapporteringen som løses innenfor fristene i loven. Samtidig er det en klar økning i antallet meldinger til barneverntjenesten og i antallet undersøkelser som er gjennomført. Fristen for å vurdere en undersøkelse innen 3 mnd er satt for å sikre at barn skal få rett hjelp til rett tid. Det er derfor bekymringsfullt når saker ikke løses innenfor frist. I Halden var det i første halvår 20 % av alle undersøkelser der fristen ble brutt. Fylkesmannen vurderer at dette er bekymringfullt, og ber om at barneverntjenesten iverksetter nødvendige tiltak for å oppfylle lovkravene. På fosterhjemsområdet viser rapporteringen at kommunen fortsatt har store mangler hva gjelder tilsyn med barn i fosterhjem. Hele 45 % av fosterhjemmene og fosterbarna får ikke det tilsynet loven pålegger. Fylkesmannen viser til at det ble iverksatt en endring i loven i 2014 som flytter ansvaret for å føre tilsyn med fosterhjem fra barneverntjenesten og til kommunen. Det innebærer at kommunen selv kan velge hvordan tilsynet med fosterhjem skal organiseres. Loven gir også anledning til å inngå samarbeid med andre kommuner. Målsettingen med endringen er å styrke tilsynsordningen med barn ifosterhjem. Fylkesmannen ber om at Halden kommune vurderer hvordan det best kan sikres at barn i fosterhjem får det tilsynet loven krever, og at det iverksettes nødvendige tiltak for å oppfylle lovkravet. Fylkesmannen ber om at barneverntjenesten gjør en vurdering av hvordan tjenesten oppfyller lovkravene nå, og hva som evt er årsaken til svikt. Vi ber også om at tjenesten vurderer hvilke tiltak det er nødvendig à sette inn for å løse undersøkelser innenfor frist, og for å sikre at barn i fosterhjem får nødvendig tilsyn. Fristen for slik tilbakemelding settes til den Fylkesmannen vil følge med utviklingen gjennom kommunens rapportering på barnevernomràdet 2. halvår Med hilsen - l Må í/ø/w wcaév/u/v Elisabeth Lilleborge Markhus e.f. aria Kjø erg E ensen fylkeslege niorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent 53

54 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Else-Grethe Mathisen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> SU møte ved Folkvang skole, Sammendrag av saken: SU referat fremlegges HUO til orientering Dokumentet er elektronisk godkjent av: 54

55 Referat SU/SMU mite ved Folkvang skole 19.september-16 Tilstede: Kommunen: Simen M. Gundersen, Kurt Vegar Johansen L~rer: Sissel Kallar (+SFO-leder), Anne-Marit Skaug Assistent: Astri Taft Elevradet: Mari Hoff-Jensen Kfeive Foreldrerepresentant: Liv Hege Jensen, Marius Saxer Ebeltoft, Tine Thomsen Rektor: AnnHelen Adler Johannesson 1 Konstituering av elevrad, FAU og SU/SMU Rektor forteller att elevradet er i full gang pa Folkvang, treffes regelmessig og at noen nye kandidater kommet med i ar. Folkvang har ogsa ett aktivt FAU der det finnes klassekontakter fra alle trinn representert. I SU/SMU finnes det ogsa noe nye medlemmer som er velkomne. 2 Revidering vedtekter SFO H~ringsbrevet fra Halden kommune diskuteres. a. Det gis tilbud om to typer plass 100% og 75% plass Finnes en verdi av att gyre likt tilbud pa alle SFO men fortsatt er det sa forskje/lige forutsetninger for st~rre og mindre enheter nar det gjelder fleksibilitet r hverdagen, vikariebehov etc. Pa sma enheter som Folkvang er det mindre marginate nar personalet er syke m.m. En forelder ~nsker heller ett tilbud om 100% og 50%. b. Radmannen vil anbefale at rektor gis mulighet tit a vurdere hvorvidt det er ~nskelig med daglig leder som har h~»yskoleutdanning eller annen relevant utdanning og erfaring. Rektor pa Folkvang mener att det er viktig att den som er satt att a v~re daglig leder pa SFO har en h~yskoleutdanning. SU/SMU er enige om att det b~6r v~re like regler i hele kommen ved tilsetting og kvalifikasjonskrav pa SFO-leder. c. Punkt vedr. servering av varm mat endres. Vi diskuterer at det ikke er dyrere med varm mat, at matsituasjonen er viktig for barna. Halden skolene gar mot profilers helsefremmende skoler sa da Jigger det i linje med sundt kosthold at servere varm mat 2 ggr/uka d. I tillegg anbefales det noen endringer pa ansvarsomrader som er nedfelt i vedtektene, men som naturlig hirer tit en stillingsbeskrivelse. 55

56 e. Punkt vedr at det alitid skal vaere 2 voksne pa jobb samtidig er tatt bort. SFO-leder Bier at det alitid ma v~re 2 voksne po jobb samtidig for at trygge sikkerheten. SU/SMU er enige i det. f. Punkt vedr at rektor/enhetsleder i hovedsak skal legge til grunn en voksen per. 18 hele plasser. Vi samtaler omkring vad som er rimelig i antal! barn per voksen og kommer fram til at maks 15 barn pr voksen b~lr besra. 3 Nye Idd skole Rektor informerer om prosessen sa her langt. Om brukergruppa og de ulike representantene der. 5 Fokusomradene 16/17 Dette fret kommer nye!dd skole a v~re ett stort fokusomrade, samtidig som vi fortsatt arbeider med vurdering for luring, sterke matematikkresultat og arbeide videre med leseforstaejsestrategier. Referent: AnnHelen Adler Johannesson 56

57 Halden kommune Folkvang skole U. off: offl. 13 / fvl. 13 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: «REF» 2009/ A20 Bodil Degnes Johansen, Ny innkalling til SU/SMU møte Det innkalles til nytt møte i SU/SMU på personalrommet på Folkvang skole mandag 21. november kl. 17:30. Innkalt til møte: Kommunen representert ved Simen M. Gundersen og Kurt Vegar Johansen Lærerne presentert ved Sissel Kallar og Anne-Marit Skaug Annet personal presentert ved Astri Taftø Elevrådet presentert ved Alva Mevik Feste og Mari Hoff-Jensen Kleive Foreldrene representert ved Liv Hege Jensen, Marius Saxer Ebeltoft, Tine Thomsen og Kristin Solli Saker; Sak 5/16 Sak 6/16 Sak 7/16 Sak 8/16 Ny skolestruktur 2017 høring. Nye vedtekter SFO. Status nye Idd skole. Resultat nasjonale prøver 5. trinn. Her er utskrift av e-post fra fagleder skole; Bjørn Tore Schulstad: I møte med kommunalsjef, mandag 31. oktober fikk dere utlevert høringsbrev med vedlegg. Som orientert muntlig ble det beklaget at brevet kom senere ut enn planlagt, og at fristen på høring som står i brevet er i tråd med vedtak i HUO, ut november. Jeg ber om at dere legger ved utskrift av denne e-post sammen med utsendelse av høringsbrev til FAU og SU ved skolene. Undertegnede vil legge ved dette i utgående brev til KFU og organisasjonene som er invitert inn i høringen. I henhold til gjeldende regelverk skal høringsfrist ikke være kortere enn seks uker. Ny utvidet frist er derfor satt til: torsdag 15. desember 2016 Høringsuttalelser sendes til kommunens postmottak. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Hovsv E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no

58 Kind regards / med vennlig hilsen Bjørn Tore Schulstad fagleder skole - Head of Education Tlf: / (mobil) Bjorn.Tore.Schulstad@halden.kommune.no Vedlagt ligger også dokument vedr. skolestruktur/skolegrenser fra Med hilsen AnnHelen Adler Johannesson rektor Bodil Degnes Johansen sekretær Kopi til: AnnHelen Adler Johannesson Kirsten Mellingseter Folkvang skole Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur 58 Side 2 av 2

59 Halden kommune Stangeløkka barnehage TIL SU ved Politisk representant Roar Lund Foreldrerep: David Vaaler og Cindy Hasselblad Ansattes rep: Tove Moen og Susann Finnestad - som er vara for Kristin Nohr Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2009/ Mette Waaland, Møtereferat Referat fra SU 20. oktober 2016 Kl til Sted: Stangeløkka barnehage, Forstrømsvei 14, 1778 Halden David Vaaler er leder av SU og ønsket at styrer ledet møte og dette ble akseptert av medlemmene. Saker 1. Presentasjon. Cindy Hasselblad er ny foreldrerepresentant i SU. 2. Gjennomgang av siste økonomirapport og prognosen for året. Styrer la frem prognosen for 2016 og regnskapet frem til og med september Økonomien er i balanse og per september er det en prognose på et positivt avvik på ca kr Overskuddet vil antagelig bli høyere fordi vi får inn ekstra midler fra Høgskolen, NAV og Fylkeskommunen, men summene her er noe usikkert. Vi styrer stramt og vurdere når det er nødvendig å sette inn vikar og når det ikke er nødvendig. Det kan også se ut som om foreldrebetalingen kan bli noe høyere i oktober, november og desember enn det som er meldt inn i september. 3. Informasjon om nærvær. Sist barnehageår 2015/16 hadde vi et fravær på 2,2%. I perioden august og september 2016 ligger det på 1,4%. Det ble stilt spørsmål om tiltaket med å sette opp antibakk ved hver utgang har virket og det kan se ut til at dette har slått positivt ut. Foreldre og ansatte benytter dette i stor grad når de kommer og går fra avdelingen. 59

60 4. Informasjon om resultatene fra medarbeiderundersøkelsen og ståstedsanalysen. Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor. Kommunenes sentralforbund har utviklet en ny, forskningsbasert medarbeiderundersøkelse. Denne er skreddersydd for kommuner og fylkeskommuner, men kan også benyttes av andre organisasjoner. De delene som ble undersøkt viser seg å ha stor betydning for arbeidsinnsats og arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for våren Resultatene var bra for Stangeløkka og det ser ut til at ansatte er motivert til å jobbe, har tro på egen mestring, kan jobbe selvstendig og får brukt sin kompetanse. Ansatte opplever også at lederen vektlegger utvikling hos hver enkelt ansatt og at det er fleksibilitet og ansatte opplever at det er nyttig å gjøre noe verdifullt for andre. Alle skårene lå over landsgjennomsnittet. Vi har valgt ut 3 områder som vi ønsker å fokusere på i dette barnehageåret. Det er: Faktor 3. Selvstendighet. Her hadde vi en skår på 4,5 av 5 og ønsker å komme opp på 4,7 gjennom å styrke hver enkelts initiativ og gi alle mulighet til å få ansvar for gjennomføring av prosjekter og arrangementer. Faktor 7. Relevant kompetanseheving. Her hadde vi en skår på 4,0 av 5 og ønsker å komme opp på 4,5 ved å utvide tilbudet om veiledning til alle ansatte. Vi er godt i gang og har satt opp veiledningsgrupper hver 6 uke, og sette fag som tema på avdelingsmøter og ledermøter. Faktor 9. Mestringsklima. Her hadde vi en skår på 4,6 av 5 og tenker det er realistisk å komme opp på 4,8 ved blant annet å sette mer fokus på å etablere en god delingskultur og til å unne hverandre å lykkes. Ståstedsanalysen. Ståstedsanalysen gjennomføres av ansatte og er en egenvurdering på eget arbeid. Den skal bidra til gode refleksjonsprosesser, og er et hjelpemiddel for barnehagebasert vurdering. Målet er å skape felles refleksjon om barnehagens praksis blant alle de ansatte, og å peke ut områder barnehagen vil prioritere i videre endrings- og utviklingsarbeid. Resultatet av undersøkelsen er diskutert i alle ledd og vi har valgt ut 3 områder som vi skal forbedre. Det er: Systematisk bruk av observasjon Veiledning Barns medvirkning. Veiledning er satt i gang og drøftinger om hvordan vi kan bli bedre på å få barnas stemme inn i våre planer er i gang. Bruk av systematisk observasjon er et område vi har snakket mye om og som vi hele tiden er klar over at vi skal gjøre, men mange opplever at de ikke klarer å sette 60 Side 2 av 2

61 av tid til dette. Dette skal vi klare og vi skal starte i forhold til observasjon av fysisk aktivitet i forbindelse med utviklingsarbeidet om Helsefremmende barnehager. 5. Drøfting av problemstilling om formålsparagrafen og barnehagens mandat i forhold til å markere religiøse høgtider. Det var på forhånd sendt ut en problemstilling til FAU og SU vedrørende vårt mandat når det gjelder markering av kristne høgtider. Førskoleklubben har satt opp 3 besøk til kirke i forbindelse med jul, påske og pinse. Kristen formålsparagraf ble endret i 2010 og vi har ikke endret vår praksis når det gjelder besøk i kirker og har fremdeles lagt inn 3 besøk her og kun ett besøk i for eksempel Moskè. SU drøftet saken og besluttet at barnehagen skal delta på kirkebesøk til jul og påske, men kutte ut pinse. Barnehagen ble oppfordret til å ta kontakt med Økumenisk samarbeid og sette fokus på mangfold og det å bli godt kjent med ulike kulturer som er representert i barnehagen. 6. Drøfting av tiltak for å bli en helsefremmende barnehage. Stangeløkka har sagt ja til å delta i utviklingsarbeidet om å bli Helsefremmende barnehage. Vi er i ferd med å utarbeide en egen plan for hvordan vi skal nå målene og innfri kriteriene. Planen er ikke ferdig, men vil fremlegges for SU før vårens møte. Det vi allerede har iverksatt er mer fysisk aktivitet og et sundt kosthold. Et ønske for å få mer fysisk aktivitet er å få satt opp en ny terrengsklie som erstatter den som ble fjernet. Søknader om støtte er sendt og avslått, men vi fortsetter med nye søknader. Roar Lund informerte om at vi kan ta kontakt med Stein Cato Rødsnes som styrer tippemidlene i kommunen og det skal vi gjøre. Vi har også satt fokus på hvile og tre av våre ansatte skal på kurs for å bli Yoga instruktører. Dette dekkes av egne prosjektmidler som styres av folkehelsekoordinator Gun Kleve. Vi jobber også for å få støydempende plater i taket fordi støy er en risikofaktor for god helse og tar dette opp med eiendom og AMU. 7. Gjennomgang og eventuelt godkjenning av revidert årsplanen. Forslag til revidert årsplan er sendt ut til alle i FAU og til SU. En av foreldrerepresentantene hadde ikke fått tid til å lese endringene og ønsket å utsette endelig vedtak til 1. november. Hun leste og godkjente 1. november og følgelig har alle godkjent revidert årsplan. 8. Andre saker representantene i SU ønsker å ha på dagsorden. Det var ingen andre saker, men representantene kom med positiv tilbakemelding på at barnehagen jobbet bra og at det var et godt samarbeid mellom ledelse og ansatte og at det var mye godt arbeid som ble gjennomført i Stangeløkka barnehage. 61 Side 3 av 3

62 62 Side 4 av 4

63 Halden kommune Idd skole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2016/ Jostein Stø, Møtereferat Referat fra møte i: Samarbeidsutvalget ved Idd skole Dato: Tid: Sted: Idd skole Til stede: Else-Grethe Mathisen, Thor Fredrik Kollegård (FAU, Synnøve Frøyland ( Elevråd), Merethe Grimsrud ( Halden kommune), Per Morten Finstad ( Elevråd), Linda Irene Sem- Strøm (Idd skole undervisning), Mona Britt Svendsen (Idd skole Undervisning ), Torill Pedersen (FAU ), Ann Kristin Kjelvik (Idd skole) Ikke til stede: Referat fra Samarbeidsutvalg ved Idd skole onsdag Sak 1) Gjennomgang av 11-1 i Opplæringsloven der Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalg står omhandlet. Utdanningsdirektoratets veileder for medlemmer i Skolemiljøutvalg ble utdelt. Rektor hadde en kort gjennomgang av Samarbeidsutvalget og Skolemiljøutvalget sine oppgaver. Sak 2) Konstituering. Valg av leder og nestleder. Leder: Thor Fredrik Kollegård. Nestleder: Mona Britt Svendsen. Rektor er fast sekretær for Samarbeidsutvalget. Sak 3) Godkjenning av innkalling til møtet. Møteinnkallingen ble godkjent. Sak 4) Rektor orienterer om status for investeringsmidler, økonomi og budsjett. Drift. Skolen har i dag 288 elever. Vi har hatt det god start på skoleåret og det ser ut til at de fleste elevene har funnet seg godt til rette. SFO har i høst ca 90 elever fordelt på trinn. 63

64 Årets 1. trinn har 44 elever. Vi startet høsten med å dele trinnet i tre for å lette innskolingen. Etter høstferien vil trinnet deles i to klasser, men med en ekstra lærerressurs som dekker spes.ped. og tidlig innsats. Siden i januar 2015 har skolen deltatt på Læringsmiljøprosjektet i regi av Læringsmiljøsenteret. Prosjektet fortsetter fram til nyttår. Denne høsten er det også igangsatt et samarbeid med Folkvang skole med tanke på sammenslåing i Lærergruppene skal møtes en gang hver måned for å bli kjent og jobbe med felles planer og mål. Begge personalgruppene som helhet vil være sammen på den kommunale plandagen Tema er ikke fastsatt. Investeringsmidler. Det er ikke avsatt investeringsmidler for 2017 utover det som ligger i budsjettet til ny skole. Økonomi. De økonomiske rammene er stramme og skolen har mistet to lærerstillinger siden forrige skoleår. Dette har gjort det nødvendig å redusere antall delingstimer og timer til tidlig innsats til et minimum. Skolen vil likevel klare å levere et regnskap i balanse. Årsaken er ekstrainntekter knyttet til enkeltelever. Budsjett Budsjettet for 2017 er ikke klart, men skolen har fått melding om svært stramme rammer. Med enda strammere rammer enn i dag vil det bli en stor utfordring å opprettholde en forsvarlig drift. Sak 5) Revidering av vedtekter SFO - høring. Forslag til nye vedtekter for SFO i Halden var utsendt på forhånd. SU ved Idd skole har følgende kommentarer: 1. Fjerning av muligheten for å søke 50% plass ved SFO. Det er viktig at de som har behov for det kan benytte seg av SFO-tilbudet. De som ikke er behov av en så stor plass på SFO kommer dårlig ut med det nye forslaget. SU ved Idd skole mener at ordningen med 100%, 75% og 50% plass bør opprettholdes. 2. Krav til pedagogisk høgskoleutdanning for leder ved SFO. I de nye vedtektene foreslås det at det ikke skal være krav til at SFO-leder har høgskoleutdanning. Dette er i tråd med hva som står i opplæringsloven hvor det står at rektor tar beslutning om hvilke kvalifikasjoner som vektlegges. Det var noe forskjellig syn på dette i SU. Representantene for lærerne mente at det var viktig at ordningen med at SFO-leder har høgskoleutdanning opprettholdes.. 3. Antall barn pr ansatt i SFO. Det var enighet om at ordningen med en voksen pr 15 barn tilstede bør videreføres. I forslaget knyttes antallet ansatte til antallet barn med hel plass på SFO. SU ved Idd skole mener at det avgjørende er hvor mange barn som til en hver tid er tilstede på SFO og ønsker at ordlyden: «Øvrig bemanning er fastsatt til 15 barn tilstede pr. voksen» opprettholdes. 4. Ordningen med servering av varm mat på SFO. Alle skolene i Halden er nå en del av satsningen «Helsefremmende skoler». Her legges det vekt på arbeidet for økt fysisk aktivitet, et godt læringsmiljø og god ernæring. I denne satsningen oppfordres vi til å finne åpninger for matservering i skoletiden. Måltidene på SFO er en av flere sosiale læringsarenaer som benyttes for å utvikle barnas sosiale ferdigheter. 64 Side 2 av 2

65 SU ved Idd skole mener det er uheldig å fjerne ordningen med servering av varm mat i SFO og ber om at denne muligheten opprettholdes. Sak 6) Kort informasjon fra Elevrådet. Elevrådsleder informerte litt om arbeidet i elevrådet. Han fortalte at elevene var opptatt av at det burde finnes flere aktiviteter for elevene i skolegården. Musikk i storefri, flere baller og benker. Ønsker også at elevhytta som ble påbegynt i fjor fullføres. Kan for eksempel elevene lage benker på sløyden? Elevrådsleder syns det er fint at vi har både sosiallærer og helsesøster ved skolen og at disse er villige til å snakke med de elevene som måtte være i behov av det. Sak 7) Informasjon fra FAU. FAU har hatt et møte så langt i år. De har diskutert en høringsuttalelse om nye vedtekter for SFO. FAU sine uttalelser innarbeides i uttalelsen fra SU. Det er utarbeidet et årshjul for møter og aktiviteter for skoleåret Sak 8) Ny skole på Idd. Det er nedsatt en brukergruppe for ny skole på Idd. Fra Idd skole deltar: Rektor, SFO-leder, tillitsvalgt utdanningsforbundet, representant for foreldrene, representant fra elevrådet. Gruppa har vært på befaring på tre skoler i Drammen og Oslo. Romplan skal foreligge før utgangen av september. Skolen skal etter planen være ferdig prosjektert De ansatte ved skolen mener at skolen bør bygges som en fireparallell skole for å sikre at vi ikke blir sittende med en for liten skole. Det var enighet om at en ny skole ville kunne føre til økt tilflytning til området. Det ble også stilt spørsmål ved om det er planlagt noen form for overgang/undergang der hvor elevene skal krysse Iddeveien. Sak 9) Eventuelt. Foreldrerepresentantene stilt spørsmål ved inneklima ved skolen. De ansatte kunne fortelle om varierende forhold i forskjellige rom. For to år siden fikk FAU gjennomført en undersøkelse av inneklima. Undersøkelsen viste at inneklima var dårlig pga svevestøv. Årsaken til svevestøvet var manglende hovedrengjøring. Det ble etter dette foretatt en nedvasking av skolen og inneklima ble bedre. Foreldrerepresentantene mener det er viktig at en slik hovedrengjøring gjøres igjen i høst. Rektor tar dette opp med rette vedkommende. Kopi til: Else-Grethe Mathisen Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur Side 3 av 3 65

66 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Else-Grethe Mathisen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> SU referat, Prestebakke og Tistedal skole Gjennomførte møter er relatert til høring av SFO vedtekter Sammendrag av saken: Flere SU møter ble gjennomført høsten 2016 hvor et av temaene var rettet mot høringsuttalelse relatert til endringer i vedtekter for SFO. Høringsinnspillene inngår i sin helhet i saken som har vært til behandling i HUO og i FO Referatene fra SU ble i tillegg fremlagt som egne RS saker. Referater fra SU fra Prestebakke og Tistedal skole ble kun i fremlagt i saken om SFO og fremlegges som RS i etterkant av møtet Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 66

67 Halden kommune Prestebakke skole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2009/ Aud Pettersen-Solberg, Møtereferat Referat fra SU- møte 13. september 2016 Til stede: Forfall: Cecilie Eide Utseth, Marianne Hagen; FAU Mona Johnsen; Prestebakke skole, Siw Ystrøm; SFO- leder Aud Pettersen- Solberg; rektor Sandra Myrvang, Karin Hansen Sak: Høring- revidering av Vedtekter SFO Høringen er behandlet i skolens SU, hvor følgende tilbakemeldinger er gitt. Vedtekter for kommunale fritidsordninger i Halden 2. Formål og innhold Forslag: Barna må medta matpakke til frokost. SFO skal servere lunsj/ brød, knekkebrød, kornblandinger. I tillegg serveres det melk og frukt. Innspill: To varme måltid og tre med annet per uke vil ikke ha en høyere kostnad enn fem dager med brød eller kornblandinger. I forhold til tidsbruken er den like høy ved tilbereding av dette som ved et enkelt varmt måltid. Elevene setter stor pris på de varme måltidene. Tistedal skole er med i prosjektet Helsefremmende skoler og barnehager. I dette ligger «18000 timer» Det skal serveres to varme måltider per uke i SFO 4. Opptak av barn og opphør av plass Forslag: Skolefritidsordningen gir tilbud om 2- to- type plasser: Hel plass og redusert plass- 75% Innspill: Ved skolen benyttes 50% plass. Dersom dette tilbudet tas bort, vil flere elever trolig ikke benytte et SFO- tilbud SFO skal ha tilbud om tre type plasser: hel, redusert og halv plass 5.2 Forsinket henting 67

68 Hvis barnet hentes etter avtalt oppholdstid eller stengetid for SFO, gis det muntlig advarsel og betaling for per påbegynt time med kr. 75 Innspill: Ønsker ikke denne bestemmelsen inn i vedtektene 8.2 Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Skolefritidsordningen skal ha daglig leder som rapporterer direkte til rektor. Rektor gis mulighet til å vurdere hvorvidt det er ønskelig med daglig leder som skal ha høyskoleutdanning eller annen relevant utdanning og erfaring Innspill: Leder av SFO skal ha høyskoleutdanning ut fra Kommunens ønske om mest mulig likhet i SFO SFO skal ha leder med høyskoleutdanning «Stillingsstørrelsen tilpasses ordningens størrelse, jf.sfs 2201p » Er tatt ut Stillingsstørrelsen tilpasses ordningens størrelse, jf.sfs 2201 p Styring og ledelse Daglig leder av skolefritidsordningen har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg i saker som angår skolefritidsordningen Daglig leder av skolefritidsordningen skal ha møte- og uttalerett i saker som angår skolefritidsordningen 9. Bemanning.. grunnlag for bemanningen skal rektor/ enhetsleder i hovedsak legge til grunn en voksen per hele plasser Innspill: Normen skal være per barn og ikke per plasser 20 barn per årsverk, en voksen til stede per 15. barn «Det skal til enhver tid være minst to voksne tilstede i åpningstiden» Dette punktet er tatt ut i forslag til nye vedtekter. Dette ivaretar barnas sikkerhet Det skal til enhver tid være minst to voksne tilstede i åpningstiden 10. Budsjett Budsjettet utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettet legges fram for samarbeidsutvalget. Skolefritidsordningen i Halden kommune drives etter vedtatt budsjett Innspill: SFO- leder må ha innsikt i et budsjett leder skal styre etter Referent: Aud Pettersen- Solberg rektor 68 Side 2 av 2

69 Halden kommune Tistedal skole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2012/ Aud Pettersen-Solberg, Møtereferat Referat fra SU- møte 15. september 2016 Tistedal skole Til stede: Forfall: Jan- Erik Bråten og Nina Haugen; FAU Mai- Cha Bogstrand, Bjørg Jacobsen og Veronica Vang; Tistedal skole Siw Ystrøm; SFO- leder og Aud Pettersen- Solberg; rektor Truls Breda Sak: Høring- revidering av Vedtekter SFO Høringen er behandlet i skolens SU, hvor følgende tilbakemeldinger er gitt. Vedtekter for kommunale fritidsordninger i Halden 2. Formål og innhold Forslag: Barna må medta matpakke til frokost. SFO skal servere lunsj/ brød, knekkebrød, kornblandinger. I tillegg serveres det melk og frukt. Innspill: To varme måltid og tre med annet per uke vil ikke ha en høyere kostnad enn fem dager med brød eller kornblandinger. I forhold til tidsbruken er den like høy ved tilbereding av dette som ved et enkelt varmt måltid. Elevene setter stor pris på de varme måltidene. Tistedal skole er med i prosjektet Helsefremmende skoler og barnehager. I dette ligger «18000 timer» Det skal serveres to varme måltider per uke i SFO 4. Opptak av barn og opphør av plass Forslag: Skolefritidsordningen gir tilbud om 2- to- type plasser: Hel plass og redusert plass- 75% Innspill: Ved skolen benyttes 50% plass. Dersom dette tilbudet tas bort, vil flere elever trolig ikke benytte et SFO- tilbud SFO skal ha tilbud om tre type plasser: hel, redusert og halv plass 5.2 Forsinket henting 69

70 Hvis barnet hentes etter avtalt oppholdstid eller stengetid for SFO, gis det muntlig advarsel og betaling for per påbegynt time med kr. 75 Innspill: Ønsker ikke denne bestemmelsen inn i vedtektene 8.2 Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Skolefritidsordningen skal ha daglig leder som rapporterer direkte til rektor. Rektor gis mulighet til å vurdere hvorvidt det er ønskelig med daglig leder som skal ha høyskoleutdanning eller annen relevant utdanning og erfaring Innspill: Leder av SFO skal ha høyskoleutdanning ut fra Kommunens ønske om mest mulig likhet i SFO SFO skal ha leder med høyskoleutdanning «Stillingsstørrelsen tilpasses ordningens størrelse, jf.sfs 2201p » Er tatt ut Stillingsstørrelsen tilpasses ordningens størrelse, jf.sfs 2201 p Styring og ledelse Daglig leder av skolefritidsordningen har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg i saker som angår skolefritidsordningen Daglig leder av skolefritidsordningen skal ha møte- og uttalerett i saker som angår skolefritidsordningen 9. Bemanning.. grunnlag for bemanningen skal rektor/ enhetsleder i hovedsak legge til grunn en voksen per hele plasser Innspill: Normen skal være per barn og ikke per plasser 20 barn per årsverk, en voksen til stede per 15. barn «Det skal til enhver tid være minst to voksne tilstede i åpningstiden» Dette punktet er tatt ut i forslag til nye vedtekter. Dette ivaretar barnas sikkerhet Det skal til enhver tid være minst to voksne tilstede i åpningstiden 10. Budsjett Budsjettet utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettet legges fram for samarbeidsutvalget. Skolefritidsordningen i Halden kommune drives etter vedtatt budsjett Innspill: SFO- leder må ha innsikt i et budsjett leder skal styre etter Referent: Aud Pettersen- Solberg rektor 70 Side 2 av 2

71 Halden kommune Prestebakke skole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2009/ Aud Pettersen-Solberg, Møtereferat Referat fra SU- møte 13. september 2016 Til stede: Forfall: Cecilie Eide Utseth, Marianne Hagen; FAU Mona Johnsen; Prestebakke skole, Siw Ystrøm; SFO- leder Aud Pettersen- Solberg; rektor Sandra Myrvang, Karin Hansen Sak: Høring- revidering av Vedtekter SFO Høringen er behandlet i skolens SU, hvor følgende tilbakemeldinger er gitt. Vedtekter for kommunale fritidsordninger i Halden 2. Formål og innhold Forslag: Barna må medta matpakke til frokost. SFO skal servere lunsj/ brød, knekkebrød, kornblandinger. I tillegg serveres det melk og frukt. Innspill: To varme måltid og tre med annet per uke vil ikke ha en høyere kostnad enn fem dager med brød eller kornblandinger. I forhold til tidsbruken er den like høy ved tilbereding av dette som ved et enkelt varmt måltid. Elevene setter stor pris på de varme måltidene. Tistedal skole er med i prosjektet Helsefremmende skoler og barnehager. I dette ligger «18000 timer» Det skal serveres to varme måltider per uke i SFO 4. Opptak av barn og opphør av plass Forslag: Skolefritidsordningen gir tilbud om 2- to- type plasser: Hel plass og redusert plass- 75% Innspill: Ved skolen benyttes 50% plass. Dersom dette tilbudet tas bort, vil flere elever trolig ikke benytte et SFO- tilbud SFO skal ha tilbud om tre type plasser: hel, redusert og halv plass 5.2 Forsinket henting 71

72 Hvis barnet hentes etter avtalt oppholdstid eller stengetid for SFO, gis det muntlig advarsel og betaling for per påbegynt time med kr. 75 Innspill: Ønsker ikke denne bestemmelsen inn i vedtektene 8.2 Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Skolefritidsordningen skal ha daglig leder som rapporterer direkte til rektor. Rektor gis mulighet til å vurdere hvorvidt det er ønskelig med daglig leder som skal ha høyskoleutdanning eller annen relevant utdanning og erfaring Innspill: Leder av SFO skal ha høyskoleutdanning ut fra Kommunens ønske om mest mulig likhet i SFO SFO skal ha leder med høyskoleutdanning «Stillingsstørrelsen tilpasses ordningens størrelse, jf.sfs 2201p » Er tatt ut Stillingsstørrelsen tilpasses ordningens størrelse, jf.sfs 2201 p Styring og ledelse Daglig leder av skolefritidsordningen har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg i saker som angår skolefritidsordningen Daglig leder av skolefritidsordningen skal ha møte- og uttalerett i saker som angår skolefritidsordningen 9. Bemanning.. grunnlag for bemanningen skal rektor/ enhetsleder i hovedsak legge til grunn en voksen per hele plasser Innspill: Normen skal være per barn og ikke per plasser 20 barn per årsverk, en voksen til stede per 15. barn «Det skal til enhver tid være minst to voksne tilstede i åpningstiden» Dette punktet er tatt ut i forslag til nye vedtekter. Dette ivaretar barnas sikkerhet Det skal til enhver tid være minst to voksne tilstede i åpningstiden 10. Budsjett Budsjettet utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettet legges fram for samarbeidsutvalget. Skolefritidsordningen i Halden kommune drives etter vedtatt budsjett Innspill: SFO- leder må ha innsikt i et budsjett leder skal styre etter Referent: Aud Pettersen- Solberg rektor 72 Side 2 av 2

73 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Sven-Erik Holter-Tollefsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Kirsten Mellingseter Fagleder barnehage Tilskuddssatser private barnehager 2017 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Satsene for tilskudd til private barnehager er beregnet jfr barnehagelovens 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager og i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager av Rådmannens innstilling: Tilskuddssatser private barnehager 1. Satser private barnehager a. Driftstilskudd 0-2 år kr b. Driftstilskudd 3-6 år kr c. Kapitalsatser (nasjonale satser) i kr ii kr iii kr iv kr Satser familie barnehager (nasjonale satser) a. Driftstilskudd 0-2 år kr b. Driftstilskudd 3-6 år kr c. Kapitaltilskudd (nasjonale satser) kr Saksutredning: Bakgrunn Kommunens plikt til å sørge for økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager er regulert i barnehagelovens 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager og i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager av med virkning fra Forskriften omhandler blant annet: 73

74 Tilskudd til driftskostnader Tilskudd til kapitalkostnader Pensjons- og administrasjonspåslag Vedtak om sats Saksopplysninger/utredning: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 9 Vedtak om sats: «Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b». I merknader står det videre spesifisert at dato ikke gjelder for tilskuddsåret Kommunen har i sin beregning av tilskuddssats for drift forholdt seg til forskriftens 3 Driftstilskudd til ordinære barnehager. I 3 åpnes det for at kommunen kan telle barn på to måter, Halden velger å benytte følgende måte: «De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmelding fra regnskapsåret legges til grunn ved beregning av heltidsplasser. Årsmelding fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmelding fra regnskapsåret vektes med 5/12». Halden kommune har kommet frem til følgende sats for driftstilskudd og kapital for Maksimalt tilskudd private barnehager per heltidsbarn: Driftstilskudd Barn 0-2 år 184,870 Barn 3-6 år 87,816 Maksimalt tilskudd private familiebarnehager per heltidsbarn: Driftstilskudd Barn 0-2 år 156,100 Barn 3-6 år 118,900 Kapitaltilskudd Private barnehager Pr barn Private Familiebarnehager Pr barn Kapitaltilskudd til ordinære barnehager sier at kapitaltilskuddet til private ordinære barnehager skal tildeles ut i fra satser fastsatt av departementet og med utgangspunkt i barnehagebyggets byggeår. Minstesats for kapitaltilskudd for 2017 er satt til kr og gjelder barnehagebygg med byggeår frem til og med For barnehager som har bygg nyere enn 2008 vil hele eller deler av antall heltidplasser utløse en høyere kapitalsats per heltidplass. Denne justering vil foretas når tildeling av tilskudd til den enkelte barnehage foreligger. Driftstilskuddssatsen er beregnet på grunnlag av regnskapstall for 2015 for drift til ordinære barnehager og barnetallet i de kommunale barnehagene fra og Regnskapstallene er oppjustert med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2015 på 2,6 % og 2016 på 2,5 %. Kommunal selvkost, ark 5 Selvkost kommune Kommunen skal beregne kostnader til ordinær barnehageplasser. Det vil si årsoppgjør for KOSTRA funksjonene 201 ordinært barnehagetilbud og 221 Barnehagelokaler. Halden kommune hadde for årsoppgjør kommunale heltidsbarnehager. Kostnader til barn med spesielle behov på funksjon 211 Styrket tilbud skal ikke regnes med i beregningsgrunnlaget. 74

75 Funksjon 201 barnehage Art Kostra Gruppe nøkkeltall R-2015 Lønn og sosiale utgifter Lønn Arbeidsgiveravgift Lønn Pensjonsutgifter Lønn AGA pensjonsutgifter 14,1 % Lønn Påslag pensjonsugifter 13,0 % Beregnet AGA pensjonspåslag 14,1 % Beregnet 690 Varer og tjenester Drift Mva 429 Drift Fordelte utgifter 690 Lønn Sykelønnsrefusjoner 710 Lønn MVA-kompensasjon 729 Drift Internt salg 790 Lønn Sum funksjon 201 relevante barnehager Funksjon 221 barnehagelokaler Lønn og sosiale utgifter Lønn Arbeidsgiveravgift Lønn Pensjonsutgifter Lønn AGA pensjonsutgifter 14,1 % Lønn Påslag pensjonsugifter 13% 13,0 % Beregnet 0 AGA pensjonspåslag 14,1 % Beregnet 0 Varer og tjenester Drift Mva 429 Drift Fordelte utgifter 690 Lønn 221 Sykelønnsrefusjoner 710 Lønn MVA-kompensasjon 729 Drift Internt salg 790 Lønn Sum funksjon 221 relevante barnehager Evt barnehageutgifter ført på andre funksjoner +andel lønnsreserve 201 inkl sos.k lønn 201 Lønn landel lønnsreserve 221 inkl sos.k. lønn 221 Lønn premie AFP, pensjonsforsikring Lønn yrkesskade forsikring Lønn andel av IKT fagsystem barnehage Drift felles opplæring Drift felles porto, telefon, Drift andre barnehageutgifter ført felles Drift andel bruk av premiefond funksjon 180 Lønn Evt fradrag i barnehagenes regnskaper: -refusjoner NAV attføring mv art 700 Lønn lærlinger Lønn andre fradrag lønn Lønn andre fradrag drift Drift kapitaldel innleide lokaler 190 Drift Sum korreksjoner -177 Sum direkte driftsutgifter Administrasjonspåslag 4,30 % SUM driftsutgifter barnehage Deflator - 2 år siden 2,60 % Deflator - 1 år siden 2,50 % SUM driftsutgifter barnehage

76 Regnskapstallene er korrigert for utgifter til Åpen barnehage, barnehagemyndigheten og kostnader til private barnehager i tråd med forskriften. Videre har Halden kommune i tråd med forskriftens 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd trukket ut kommunens pensjonsutgifter for så å legge på pensjonspåslag på 13 %. Antall barn i kommunale barnehager Årsoppgjøret beregnes ut i fra antall heltidsplasser i alle de kommunale barnehagene. Kommunen hadde i ordinære barnehager med til sammen 359,3 heltidsbarn pr Pr var det til sammen 324,3 heltidsbarn (fane 1a, årsmelding 2014 _ 2015). Bildet under er hentet fra fane 5, selvkost kommune. Antall barn (heltidsbarn) Barn 0-2 år, gjennomsnitt per måned 106 Barn 3-6 år, gjennomsnitt per måned 239 SUM barn 345 Foreldrebetaling og matpenger Kostnader til matservering i kommunale barnehager er ordinære driftskostnader og skal inngå i grunnlaget for beregning av tilskudd. Det er nettokostnadene som danner grunnlaget for tilskuddet. Foreldrebetaling og matpenger trekkes fra. Ulike moderasjonsordninger som søskenmoderasjon og redusert pris skal holdes utenom årsoppgjøret. Årsoppgjør for 2015 utgjør kr ,- korrigert for foreldrebetaling med kr 2 730,- pr mnd. Videre er kostpenger justert med 2,6 % for 2015 og 2,5 % for Beregningen fremgår av figuren under: Foreldrebetaling og kostpenger, 1000 kr Satser per år, hel plass i 11 måneder: Foreldrebetaling uten rabatter 2730,00 pr mnd 30,03 Kostpenger barn (for tilskuddsåret) 300,00 pr mnd 3,47 Inntekt til kommunen årlig: Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM foreldrebetaling Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: X Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Konklusjon I følge forannevnte oversikt gir dette følgende beregning. Tilskuddssatser private barnehager 1. Satser private barnehager a. Driftstilskudd 0-2 år kr b. Driftstilskudd 3-6 år kr

77 c. Kapitalsatser (nasjonale satser) i kr ii kr iii kr iv kr Satser familie barnehager (nasjonale satser) a. Driftstilskudd 0-2 år kr b. Driftstilskudd 3-6 år kr c. Kapitaltilskudd (nasjonale satser) kr Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 77

78 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B / Bjørn Tore Schulstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 Medsaksbehandlere Lill Stende, pedagogisk utviklingsansvarlig Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det vises til vedtak fattet , PS , der følgende vedtak ble fattet: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden endrer navn til: Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport. Rapporten skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort i foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover. Følgene innspill tas med til arbeidsgruppen for skoleeiergruppen: 1. Tilstandsrapporten skal i tillegg til å omtale læringsresultater, frafall, læringsmiljø og være et element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, inneholde følgende lokale vurderinger i forhold til kvalitet. 2. Dokumentasjon over antall klasser/grupper ved de enkelte skolene, antall elever i de ulike klassene/gruppene og lærertetthet/voksentetthet i klassene/gruppene legges inn i rapporten. 3. Dokumentasjon over organisering av spesialundervisning ved de enkelte skolene legges inn i rapporten. 4. Dokumentasjon av læremateriell/utstyr ved de enkelte skolene samt oversikt over nye innkjøp av lærermateriale/undervisningsutstyr ved de enkelte skolene legges inn i rapporten 5. Dokumentasjon over bygningsmessig standard og inneklima ved de ulike skolene samt oversikt over utgifter til vedlikehold legges inn i rapporten. 6. Dokumentasjon over bruk av vikarer ved de ulike skolene samt utgifter til vikarbruk legges inn i rapporten. 7. Dokumentasjon som viser referater fra møter i SU, referater fra møter i FAU ved de enkelte skolene og referatene fra møter i KFU. 8. Det legges inn hvilke politiske saker som har vært behandlet i HOU i perioden. 78

79 Opplæringsloven forplikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Rådmannens innstilling: Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 tas til orientering. Saksutredning: Bakgrunn Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Rapporten skal gi en statusbeskrivelse av situasjonen i kommunen mht. læringsmiljø og læringsresultater i grunnskolen og overgang til videregående skole. Den skal gi et grunnlag for styring og kvalitetsutvikling innenfor disse områdene i kommunen samlet sett, og den skal skape økt bevissthet rundt skoleeiers rolle og ansvar for kvalitetsutvikling. Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i Halden 2016 er utarbeidet på denne bakgrunnen. Utdanningsdirektoratets mal som ligger som verktøy i Skoleporten, er benyttet til å hente ut ulike datagrunnlag til rapporten. Utformingen av rapporten er basert på vedtak fattet , PS fra HUO om ny mal og det forarbeid som er utført i skoleeiergruppa. Rapporten er delt inn i hovedområdene: Innledning, modell for kvalitets- og utviklingsarbeid, SFO, læringsmiljø, resultater, gjennomføring av skoleløpet, viktige hendelser og veien videre, elevtall og undervisningspersonalet, skolen og samfunnet, skoleeier, skoledrift ( ). Den siste delen inneholder sammenlignbare KOSTRA-tall per elev. De lokale målene for Halden kommune er hentet fra Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden og de beskrevne strategier og tiltak fra Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune Vurderingene er gjort på bakgrunn av gjennomførte analyser iht. system for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune, og skolenes utviklingsplaner. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 tas til orientering. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 79

80 Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport 2016 åpenhet tillit respekt - redelighet 80

81 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Innhold Innledning Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet SFO Læringsmiljø Resultater Gjennomføring av skoleløpet Viktige hendelser og veien videre Elevtall og undervisningspersonalet Skolen og samfunnet Skoleeier Skoledrift ( )

82 Innledning Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, og at rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og den skal være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan rapporten utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale vurderinger. Kvalitets- og utviklingsrapport melding om grunnskolen i Halden kommune er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid i foregående år, og konkretisere hvordan Halden kommune skal arbeide videre for å utvikle grunnskolen. Statlige styringsdokumenter og Haldens kommune politiske plattform for barnehage- og grunnskole ligger til grunn for alle ambisjoner og vurderinger i rapporten. Halden kommune arbeider målrettet for å møte morgendagens utfordringer, og har i den forbindelse fokus på ha høy kvalitet på barns oppvekst- og læringsmiljø. Helhet og sammenheng i utdanningsløpet er særlig vektlagt. Halden kommune har i 2016 deltatt i skoleeierprogrammet initiert av KS hvor fokus er rettet på skoleeieransvaret; Den gode skoleeier et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater. Skoleeierprogrammets hovedmål er å bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Halden kommune har valgt å delta i dette arbeidet med representanter fra: Politkere i HUO HTV, Utdanningsforbundet Skoleadministrasjon ved rektor, pedagogisk utviklingsansvarlig, fagleder skole og kommunalsjef undervisning, oppvekst og kultur Dette bildet av to skolestartere symboliserer «eleven i sentrum» og en videutvikling av Haldenskolen skal nettopp ha dette fokuset. Skolehverdagen skal legges til rett for en best mulig skole for elevene, basert på de ressurser og rammebetingelser som er tilgjengelige. Hensikten med denne rapporten er å gi et oppklarende og godt grunnlag for den gode dialogen om veien videre for Haldenskolen. Dreiningen fra en ren tilstandsrapport til en kvalitets- og utviklingsrapport, forplikter partene til å bidra aktivt med innspill mellom hver utarbeidelse. Det er i kvalitets- utviklingsrapporten vist til historisk utvikling i Halden kommune og det er vist geografisk sammenligning med Østfold, Kostra gr.13 og nasjonale resultater Kommunen har iverksatt flere strategiske initiativ for å heve resultatene i Haldenskolen: Ungdomstrinn i utvikling, med fokus på klasseledelse Two Teachers, et forskningsprosjekt hvor en ser nytteverdien av to lærere i klassen Vurdering for læring, fremover-meldinger Læringsmiljøprosjekt med fokus på trivsel Mer om dette og praksisfortellinger finner du underveis i rapporten. Rådmann Halden kommune November 2016 Dette tre-parts samarbeidet har hatt kommunens tilstandsrapport og SU-samarbeid på agenden. En videreutvikling av dette arbeidet vil gjøres til gjenstand for nødvendig diksusjoner både i skoleadminstrasjonen og av skoleeier. Et dialogmøte i forkant av behandling av kvalitets- og utviklingsrapporten i kommunestyret vil søkes imøtekommet årlig. Skoleeiergruppa har vært bidragsytere til årets rapport. åpenhet tillit respekt - redelighet 82

83 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 1. Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet Kvalitets- og utviklingsrapporten vil årlig presentere status, i rødt punkt i figuren under. Skoleeier følger opp mål og vedtak i løpet av året, og sikrer en dialog mellom partene. Referater fra SU-møter på skolene blir et viktig bindemiddel i denne dialogen. I skolens SU følger foresatte og elever med på den interne prosessen på egen skole. Sammen vil vi videreutvikle Haldenskolen. Oppsummere Standardisere Status Mål Vedtak Justere Opplære Vurdere Tildele Registrere Utprøve eleven skal forstå hva de skal lære, og være involvert i eget læringsarbeid lærere som gir tilbakemelding om kvalitet og råd om forbedring aktiv skoleeier, som tar ansvar for utvikling av skolen 3 83

84 2. SFO Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Samtlige barneskoler tilbyr skolefritidstilbud for barn fra 1. til 4. klasse. Elever på trinn kan gis plass etter søknad. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser. Skolefritidsordningen skal gi eleven omsorg og tilsyn. Arealene både ute og inne, skal være egnet for formålet. Det er utarbeidet egne vedtekter for området. I henhold til vedtak i Kommunestyret er prisene i SFO fastsatt til: - Hel plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd. I tillegg betales det for kost kr. 200 pr. mnd. - hel plass. Juli måned er betalingsfri. Oppsigelsestiden er fra januar 2015 endret fra tre til to måneder. Plassen kan kun sies opp fra den 1. i hver måned. I tillegg til forsterket SFO ved Tistedal skole tilbyr Halden kommune et særskilt forsterket tilbud gjennom SFO+ ordning, der det har de siste årene blitt overført ekstra midler til spesifikk SFO etter vurdering i enkeltsaker opp til 7.klasse. Halden har også en særskilt tilsynsordning(sto) ved Strupe som gis til enkeltelever i klasse etter vedtak fra helseloven. Dette tilbudet er gratis Netto driftsutgifter til SFO (215), Pr elev Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad EKA01 Østfold EKG13 Kostragruppe Netto driftsutgifter til SFO er inkludert alle kostnader til SFO, eksempelvis SFO+/forsterket tilbud til enkelte barn i SFO. I Halden kommune har satsningen på SFO+ som et styrkningsgrunnlag vært lagt til grunn for å kunne gi et likeverdig SFO tilbud til elever med særskilte behov. Dette har vært en bevisst satsning for å ivareta de som trenger det mest. Dette gir utslag i overnevnte figur. Strategiske veivalg Skolefritidtidsordning skal fortrinnsvis driftes etter selvkost. Dette er ikke oppnådd i Halden. I løpet av 1.halvår 2017 vil det gjennomføres en konsekvensutredning relatert til mulige vedtektsendringer 4 84

85 3. Læringsmiljø Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den politiske plattformen for barnehager og skoler fastslår følgende; Den enkelte ansatte i barnehage og skole skal møte hvert enkelt barn som det individet det er, med alle sine egenskaper, forutsetninger og muligheter. Alle elever skal utvikle evnen til å samhandle positivt med andre, vise toleranse og bidra til et inkluderende fellesskap. Mobbing og vold skal ikke forekomme i skolen 7. trinn (elevundersøkelsen): Mestring Trivsel Felles regler Faglig utfordring Elevdemokrati og medvirkning Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Læringskultur Mobbing på skolen Støtte hjemmefra Vurdering for læring Motivasjon Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Støtte fra lærerne

86 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport For 7. trinn kan resultatene kort oppsummeres slik: Haldenskolen skårer i det vesentlige som snittet for de sammenligningsgrupper som er med i utvalget (Nasjonalt, Østfold fylke, Kommunegruppe 13). Haldenskolen gjør det bedre på: felles regler og vurdering for læring. Samtidig skårer vi lavere enn snittet på motivasjon. 10. trinn (elevundersøkelsen): Mestring Trivsel Felles regler Faglig utfordring Elevdemokrati og medvirkning Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Læringskultur Mobbing på skolen Støtte hjemmefra Vurdering for læring Motivasjon Støtte fra lærerne Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Utdanning og yrkesveiledning For 10. trinn kan resultatene kort oppsummeres slik: Haldenskolen skårer i det vesentlige bedre enn snittet for de sammenligningsgrupper som er med i utvalget (Nasjonalt, Østfold fylke, Kommunegruppe 13). Haldenskolen gjør det likt som snittet på: Læringskultur og mobbing. Halden skårer ikke dårligere enn snittet på noen områder. Hvordan Haldenskolen arbeider med læringsmiljøet vises ved hjelp av erfaringer fra skolehverdagen. Praksisfortellinger: Hjortsberg skole er en Zero-skole, og vi har tro på at skolens forebyggende arbeid mot mobbing, og det at skolen har gode rutiner for å hanskes med/løse mobbesaker, er en medvirkende årsak til at vi har få elever som gir uttrykk for at de trives dårlig eller blir mobbet. Det arbeides gjennom hele skoleåret med sosiale ferdighetsmål, i forhold til Hjortsberg skoles Plan for sosial ferdighetstrening. 6 86

87 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Elevene gir i Elevundersøkelsen uttrykk for at de trives. Elevundersøkelsen ble sist gjennomført for trinn høsten 2015: Tilpasset opplæring er en naturlig del av læringsmiljøet. Tydelig klasseledelse gir et godt læringsmiljø. Læringssløyfa (LOV) gir god struktur på læringsøktene. Arbeidet med ZERO virker positivt inn på elevenes læringsmiljø, blant annet ved Pink Panthers, elever fra trinn som er trivselsvakter i enkelte friminutt. Skolen har en Sosial læreplan for oppøving av sosial kompetanse. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Planen er tredelt, et kapittel omhandler forebygging av mobbing, neste kapittel omhandler avdekking av mobbing og det siste kapittelet omhandler rutiner for problemløsning av mobbesaker. Av negative forhold som kan ha innvirkning på læringsmiljøet, må nevnes at vi har liten plass: Mange av klasserommene er trange. Vi mangler tilstrekkelig antall grupperom. Elever som trenger å gå ut i mindre grupper i løpet av dagen, må lete etter ledige rom. Dette gir et dårlig læringsmiljø for de elevene som er mest sårbare. Skolen har tilstrekkelige uteområder rent arealmessig, men vi burde hatt enda bedre utelekemuligheter/aktiviseringsmuligheter enn det vi har pr. i dag, selv om vi skoleåret har fått flere lekeapparater. For å unngå at alle elvene er ute til friminutt samtidig, har vi ulik lengde på undervisningsøktene for trinn og trinn slik at de også får friminutt til forskjellig tid. Ungdomstrinn i utvikling: Deltakere i pulje , satsingen har tre sentrale virkemidler: 1. skolebasert kompetanseutvikling 2. lærende nettverk 3. pedagogiske ressurser Ungdomsskolene i Halden er i deltakere i pulje 3 i Utdanningsdirektoratets satsning, og alle deltar i arbeidet med klasseledelse. Rammebetingelser: ,- for alle tre skoler; Risum, Rødsberg og Strupe. Temaer i satsningen har vært: Skape en god læringskultur Sørge for struktur og regler Støtte elevene sosialt og faglig Motivere og ha positive forventninger Strategiske veivalg Opprettholde fokus på elevenes læringsmiljø generelt i grunnskolen og videreføre den ansattes ansvar for å se det enkelte barn. Opprettholde fokus på og videreutvikle arbeidet med læringsmiljøet ved Hjortsberg skole Implementere erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet ved Idd og Os skole i alle grunnskolene i Halden. Spre kunnskap/dele erfaring fra ungdomstrinn i utvikling med alle skolene Halden. Implementere klasseledelse som metode 7 87

88 4. Resultater Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Målsetting Alle elever i Haldenskolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT gjennom sitt arbeid i alle fag i skolen. Det er et mål om at alle elever skal kunne lese når de går ut av 2. klasse Tabell over vedtatte styringssignaler fra kommunestyret. Indikator Mål 2016 Resultater fra 2014 Resultater fra 2015 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,0 8,7 7,9 Mobbing i skolen 7. trinn 0,0 1,3 1,2 Mobbing i skolen 10. trinn 0,0 1,2 1,2 Lesing på 5. trinn. Andel elever på nivå 2 og 3. 95,0 63,9 71,5 Lesing på 8. trinn. Andel elever på nivå 3, 4 og 5. 95,0 73,2 64,2 Regning på 5. trinn. Andel elever på nivå 2 og 3. 95,0 63,9 72,3 Regning på 8. trinn. Andel elever på nivå 3, 4 og 5. 95,0 63,5 65,6 Overgang fra grunnskolen til videregående skole 99,0 98,5 98,6 Ambisjonsnivå for måloppnåelse er satt høyt. For gradvis å bedre måloppnåelsen slik at flest mulig elever mestrer grunnleggende ferdigheter på en god måte, utfordres den enkelte skole til å systematisere for- og etter arbeidet med nasjonale prøver slik at skolenes resultater totalt bedres med 6%. Prosentdelen av elevkullet registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen: Indikator og nøkkeltall Halden kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring 96,9 95,9 98,7 98,5 98,6 samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 13 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring 97,8 97,7 97,9 98,2 98,1 samme år som avsluttet grunnskole Østfold fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som 97,4 avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 avsluttet grunnskole 8 88

89 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Resultater fra Nasjonale prøver er inndelt i nivåer: For 5. trinn: Mestringsnivå fra 1 (lav måloppnåelse) til 3 (høy måloppnåelse). Veiledende havner 25 % på nivå 1, 50 % på nivå 2 og 25 % på nivå 3 det første året. For 8. og 9. trinn: Mestringsnivå fra 1 (lav måloppnåelse) til 5 (høy måloppnåelse). Veiledende vil 10 % av elevene havner på nederste nivå, 20 % på nivå 2, 40 % på nivå 3, 20 % på nivå 4 og 10 % på nivå 5. Resultater fra Nasjonale prøver i 2015 Lesing 5. trinn (resultat for trinn): Andelen elever på middels og høyere nivå, er endret fra 67,3% til 71,5% for perioden. En fremgang på 4,2 i lesing. 9 89

90 Regning 5. trinn (resultat for trinn): Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Andelen elever på middels og høyere nivå, er endret fra 63,9% til 72,3% for perioden. En fremgang på 8,4 i regning

91 Engelsk 5. trinn (resultat for trinn): Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Andelen elever på middels og høyere nivå, er endret fra 63,9% til 68% for perioden. En fremgang på 4,1 i engelsk. Lesing 8. trinn (resultat for trinn): 11 91

92 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Nasjonalt - Mestringsnivå 5 Østfold fylke - Mestringsnivå 5 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 5 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 4 Østfold fylke - Mestringsnivå 4 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 4 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 3 Østfold fylke - Mestringsnivå 3 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 2 Østfold fylke - Mestringsnivå 2 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 1 Østfold fylke - Mestringsnivå 1 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Andelen elever på middels og høyere nivå, er endret fra 73,2% til 64,2% for perioden. En tilbakegang på 9. Dette utfordrer Haldenskolen og resultatet vil gi særskilt oppmerksomhet fremover. Regning 8. trinn (resultat for trinn): 12 92

93 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Nasjonalt - Mestringsnivå 5 Østfold fylke - Mestringsnivå 5 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 5 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 4 Østfold fylke - Mestringsnivå 4 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 4 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 3 Østfold fylke - Mestringsnivå 3 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 3 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 2 Østfold fylke - Mestringsnivå 2 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 2 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 1 Østfold fylke - Mestringsnivå 1 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Andelen elever på middels og høyere nivå er endret fra 63,5% til 65,6% for perioden. En fremgang på 2,1. Engelsk 8. trinn (resultat for trinn): 13 93

94 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Nasjonalt - Mestringsnivå 5 Østfold fylke - Mestringsnivå 5 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 5 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 4 Østfold fylke - Mestringsnivå 4 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 4 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 3 Østfold fylke - Mestringsnivå 3 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 3 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 2 Østfold fylke - Mestringsnivå 2 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 2 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 1 Østfold fylke - Mestringsnivå 1 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Engelsk, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Andelen elever på middels og høyere nivå er endret fra 69,1% til 66,3% for perioden. En tilbakegang på 2,8. Lesing 9. trinn (Måling etter et år på ungdomsskolen): 14 94

95 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Nasjonalt - Mestringsnivå 5 Østfold fylke - Mestringsnivå 5 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 5 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 4 Østfold fylke - Mestringsnivå 4 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 4 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 3 Østfold fylke - Mestringsnivå 3 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 3 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 2 Østfold fylke - Mestringsnivå 2 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 2 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 1 Østfold fylke - Mestringsnivå 1 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, Trinn 9, Begge kjønn Andelen elever på middels og høyere nivå er endret fra 83,9% til 80,9% for perioden. En tilbakegang på 3. Samtidig har kull 9. trinn gått fra 73,2% på 8. trinn til 80,9% i 9. trinn. Det vil si et signifikant løft for elevkullet i lesing. Regning 9. trinn (Måling etter et år på ungdomsskolen) 15 95

96 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Nasjonalt - Mestringsnivå 5 Østfold fylke - Mestringsnivå 5 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 5 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 4 Østfold fylke - Mestringsnivå 4 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 3 Østfold fylke - Mestringsnivå 3 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 2 Østfold fylke - Mestringsnivå 2 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 2 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Nasjonalt - Mestringsnivå 1 Østfold fylke - Mestringsnivå 1 Kommunegruppe 13 - Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier - Mestringsnivå Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, Trinn 9, Begge kjønn Andelen elever på middels og høyere nivå er endret fra 77,4% til 72,1% for perioden. En tilbakegang på 5,3. Samtidig har kull 9. trinn gått fra 63,5% på 8. trinn til 72,1% i 9. trinn. Det vil si et signifikant løft for elevkullet i regning. Engelsk inngår ikke som nasjonal prøve på 9. trinn. 10. trinn, standpunkt og eksamen: 16 96

97 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Snitt er beregnet for de siste fem år for både eksamen og standpunkt. Norsk: Snitt skriftlig eksamen hovedmål 3,26. I standpunkt er snittet på 3,68. Avvik på 0,42 i snitt. Siste år er avviket 0,7. Matematikk: Snitt skriftlig eksamen hovedmål 2,86. I standpunkt er snittet på 3,44. Avvik på 0,58. Siste år er avviket 0,2. Engelsk: Snitt skriftlig eksamen 3,44. Standpunkt 3,72. Avvik på 0,28. Siste år er avviket 0,6. Praksisfortelling Rødsberg skole har arbeidet de siste årene systematisk med nasjonale prøver. Arbeidet gjennomføres som følger: Høst: Felles, fagseksjoner norsk/engelsk/matematikk og hver enkelt faglærer/klasse/elev: Info, forberedelser, gjennomføring av NP, underveisvurdering. Faglærer formidler resultatene til elevene og til kontaktlærer, som videreformidler til foresatte på utviklingssamtaler. November: Plangruppemøte der vi legger en plan for videre arbeid med skolens resultater og sikrer at alle fagrettlederne vet hva som skal skje videre. November: Fagmøter norsk, engelsk og matematikk Faglærerne samarbeider og utveksler erfaringer Fagrettlederne orienterer lærerne om det videre arbeidet med resultatene før jul og på planleggingsdagen Arbeider individuelt, i gruppe og i plenum 17 97

98 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Sikrer eieforhold, mer engasjement, økt bevissthet Sikrer at samtalene er basert på fakta, unngå «synsing» Evaluerer arbeidet hva fungerer bra og hvorfor? Hva kan bli bedre og hvordan? Desember Kort fellesinfo om resultater lesing, regning og engelsk og det videre arbeidet v/fagrettledere og ledelsen. Forberedelser (regning) og (lesing) til planleggingsdag v/fagrettledere og ledelsen + individuelt. Desember/januar Fagseksjon i engelsk jobber med resultatene i engelsk etter samme mal som lesing og regning Januar Planleggingsdag der vi jobber med resultatene klassevis. Alle må ta med bærbar pc og nødvendige papirer! Jobbe klassevis med resultatene fra Nasjonale prøver. Faglærerne i norsk og matematikk gir først en kort presentasjon av klassens resultater i lesing og regning. Se på «oppgaverapport» og resultatoversikter for lesing og regning: - Hva får elevene i klassen til - og hva får de ikke til? - Hvordan og i hvilke fag kan vi ta tak i dette? - 9. tr: Hvordan har utviklingen (mestringsnivå) vært fra i fjor? - Hvordan skal vi følge opp de elevene som ligger langt under eller langt over gjennomsnittet? Hvilke elever er dette? - Hva bør vi tenke spesielt på utover våren? Neste skoleår? De lærene som ikke er med på klassemøte ser nærmere på skolens resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk og eksamensresultater og standpunktkarakterer -Ta for dere de samlede resultatene for skolen i ett og ett fag. -Drøft om dere kjenner dere igjen i resultatet for skolen som helhet. -Sammenligne med tidligere år. -Sammenligne med Halden/Østfold/Nasjonalt. -Ser vi mønstre eller tendenser i resultatene? -Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? -Hvordan skal vi følge opp de elevene som ligger langt under eller langt over gjennomsnittet? -Hva bør vi tenke spesielt på utover våren? Neste skoleår? Resultater tas ut av Skoleporten Faglærer er ansvarlig for å følge opp tiltak Rektor presenterer resultatene for SU og FAU Sender resultater til barneskolene og inviterer barneskolene til samarbeidsmøte Resultater 8. trinn, mestringsnivå, oppgaverapport. Hva fungerer bra? Hva kan gjøres bedre? Overgang barneskole-ungdomsskole. Fag/kompetansemål, generelle erfaringer. Hva fungerer bra? Hva kan gjøres bedre? Ønsker for videre samarbeid. Velkommen til Rødsberg ungdomsskole! 18 98

99 «Two Teachers» Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Tistedal og Gimle er med i et stort, nasjonalt forskningsprosjekt, Two Teachers, som skal undersøke effekten av økt lærertetthet. Målet med Two Teachers er å se hvordan lærerne bør jobbe for at det å ha flere lærere kan utnyttes best mulig, og gi best mulig læringsutbytte for elevene. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og er et av de største forskningsprosjektene innen norsk utdanning noensinne. Nesten 6000 elever ved 150 skoler på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet skal følges i fire år. To førsteklasser ved både Tistedal og Gimle skole skal være med i studien, og klassene deles inn i en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Tiltaksklassene blir tilgodesett med en ekstra lærer i alle lese- og skriveopplæringstimene. Elevenes ferdigheter i lesing og skriving vil bli kartlagt ved skolestart og underveis i prosjektet. Målet er å finne ut hvordan man bør legge opp undervisningen slik at man får mest mulig effekt av økt lærertetthet i lese- og skriveundervisningen de første årene. Gimle skole har blitt delt inn i en prosjektgruppe som i tillegg til ekstra lærertetthet, forplikter hele personalet og ledelsen til å jobbe systematisk med kompetanseheving innenfor lese- og skriveopplæring gjennom fire år. Spørsmålet om økt lærertetthet vekker mye engasjement både hos lærere, foreldre og politikere. Hva har egentlig en ekstra lærer i begynneropplæringen å si for elevenes læring? Meningene er mange, men det skorter på konkret kunnskap. Også internasjonale utdanningsforskere har uttalt seg positivt om prosjektet, som vil ha betydning langt utenfor Norges grenser. Vurdering for læring, Hjortsberg, Låby og Os Skolene vil systemisk utvikle all vurdering som gis underveis i elevenes læringsløp, og som herunder vil fremme elevenes læring. De fire prinsippene for vurdering for læring vil legges til grunne i utformingen av et systemisk utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet vil ha som mål at alle ansatte blir satt en posisjon hvor de kan forske på, og utvikle sin egen klasseromspraksis i forhold til vurdering for læring. Skolen vil bygge sitt systemiske utviklingsarbeid blant annet på teorier fra Knut Roald, Peter Senge og C.G Wells. Det vil bli vektlagt at strukturene og rammene som utvikles i forbindelse med utviklingsarbeidet har sitt fundament i forskning, og herunder at arbeidet fører til varige endringer i praksis. Målet for prosjektet vil være: Utvikling av systemiske og konsistente prosesser for utviklingsarbeidet. Dypere forståelse av temaet vurdering for læring for ansatte, elever og foreldre. Varig endring i praksis for lærere og elever, basert på vurdering for læring. At elevene får økt læring over tid. Økt endringskompetanse. Strategiske veivalg Kartlegging av elevers leseferdigheter gjennomføres årlig i vårsemesteret i 2.klasse Grunnskolen i Halden skal systematisk arbeide for å bedre resultatene på nasjonale prøver, ved at andel prosentpoeng på de øverste nivåene økes samlet med 6 % ved den enkelte skole. Prosjekt «Two Teachers» er et nasjonalt forskningsprosjekt for kartlegging av betydningen av lærertetthet i opplæringen. Tistedal og Gimle er gitt anledning til å delta i prosjektet. Positive erfaringer som gjøres i prosjektet søkes innlemmes i Haldenskolen VFL, vurdering for læring, er et nasjonalt satsningsområde som skal sikre læringsfremmende kultur, slik at elevens læringsutbytte fremmes. I Haldenskolen vil dette forankres i eksisterende arbeid med LOV (læring og vurdering). Hjortsberg, Låby og Os deltar i prosjektet, erfaringene implementeres i Haldenskolen 19 99

100 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 5. Gjennomføring av skoleløpet Elevene i Haldenskolen skal oppleve at læringsarbeidet ivaretar eleven som en aktiv sosial bidragsyter og samtidig ha et godt læringsutbytte. Alle rådgivere i Haldenskolen har gjennomført videreutdanning i rådgiving. Alternative opplæringstilbud o Mottaksklasser ved Os og Rødsberg o Forsterket tilbud ved Tistedal o Forsterket tilbud ved Strupe o SMS, (Skole Miljø Senteret) egen avdeling o TPO (Tilpasset opplæring) er et prinsipp som er hjemlet i opplæringsloven 1-3. Tidlig innsats på barnetrinnet prioriteres Resultatforbedring og fokus på overgang ungdomsskole- videregående skole gis fokus. Elever med mindre enn 30 grunnskolepoeng har økt risiko for å falle ut av videregående skole. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring (TPO) er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. TPO innebærer å stille krav og forventning ut fra den enkelte elevs forutsetning for å lære, samtidig som eleven skal oppleve mestring. Tilpasset opplæring innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til elevenes ulike evner og forutsetninger. Mestring henger sammen med opplevelse av positiv samhandling med medelever. Dette er basert på undersøkelser og forskning som viser at elever lærer best i sosiale fellesskap med andre elever. Skolen skal gi den enkelte elev ferdigheter, kunnskaper og holdninger slik at de kan delta aktivt i samfunnet. Dessverre opplever ikke alle elever dette. Allerede på tidlig barnetrinn er det noen elever som ikke finner seg til rette i forhold til faglig mestring og utvikling. Resultatet kan bli at elever forlater grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter og kompetanse til å klare seg i videregående skole. Et motsatt resultat kan være at elever forlater grunnskolen uten å ha fått tilstrekkelige utfordringer. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og vurdering for læring er prinsipper og redskap som på sikt kan brukes gjennom hele skoleløpet for å kunne gi et likeverdig opplæringstilbud til alle, uavhengig av evner og forutsetninger. Systematiske kartlegginger, dokumentasjon og elevsamtaler gir mulighet til å fange opp elever med spesielle utfordringer tidlig. Likeverdig opplæringstilbud til alle gjelder ikke bare elever som kan få utfordringer i forhold til å gjennomføre videregående skole, men også elever som trenger ekstra utfordringer. Antall lærere som har deltatt i videreutdanning i perioden :

101 Grunnskolepoeng Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Østfold fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Kommunegruppe 13 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Halden kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Halden kommune som skoleeier har fortsatt en utfordring med lavere skår på grunnskolepoeng enn sammenlignbare parametere (nasjonal, kommunegruppe 13) og ligger nesten på snitt med Østfold. Oversikten viser en markant øking for elever fra Halden sammenlignet med fjoråret. Strategiske veivalg Flest mulig skal gjennomføre videregående opplærin overganger mellom ungdomskolen og videregåendes Haldenskolen vil aktivt videreutvikle kvaliteten på sp med PPT, for å sikre at alle elever sikres mest mulig fellesskapet i klassen. Ny forskning og forsøk med sp og i klassen fremmer læringsutbyttet for elever med Samtidig har klassen god nytte og effekt av spesialp klassen. Tilpasset opplæring (TPO) som et virkemiddel for læ Kompetanseutviklingsplan for ansatte i grunnskolen Planen skal inneholde strategier for etter- og videreu deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for Til nå har 40 lærere opparbeidet seg stp. hv Nye kompetansekrav for undervisning i fag tils lærere må ta videreutdanning fram mot åpenhet tillit respekt - redelighet 101

102 6. Viktige hendelser og veien videre Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Hendelser verdt å merke seg i : Hva vi har lykkes med? Småskolen, trinn har vist fremgang i forhold til lesing, regning og engelsk. Mellomtrinn, har vist fremgang i regning. Ungdomstrinnet, har vist at de har løftet elevenes prestasjoner fra 8. til 9. trinn i både lesing og regning. Hva vi kan bli bedre på? Mellomtrinn, har hatt en signifikant nedgang i leseferdighet. Mellomtrinnet kan derfor bli bedre på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Ungdomstrinnet, har vist at det er unødig stort gap mellom standpunkt og eksamen, og det kan se ut til å være en vedvarende trend over tid. Det kan indikere at ungdomstrinnet generelt må jobbe videre med sin vurderingskultur og utvikle denne i tråd med sentrale anmodninger i nasjonal satsning på Vurdering For Læring (VFL) som handler om å fremme læring gjennom vurdering. Fire grunnleggende prinsipper for å sikre læringsutbytte er: o Eleven skal forstå hva de skal lære o Eleven skal ha tilbakemelding om kvaliteten på arbeidet o Eleven skal få råd om hvordan de kan forbedre seg o Eleven skal være involvert i eget læringsarbeid (elevmedvirkning) Hva vil skolene ha spesielt fokus på i ? Elevsentrert ledelse i alle ledd, med fokus på at eleven skal forstå hva de skal lære. Alle skoler. Skolene deltar i ulike prosjekter, disse presenteres nærmere i tilhørende kapittel: Ungdomstrinnet i utvikling, med fokus på klasseledelse: Risum, Rødsberg og Strupe. Læringsmiljøprosjektet: Idd, Os og PPT Prosjekt «Two Teachers» er et forskningsprosjekt for kartlegging av betydningen av lærertetthet i opplæringen. Gimle og Tistedal VFL, vurdering for læring, er et nasjonalt satsningsområde som skal sikre læringsfremmende kultur, slik at elevens læringsutbytte fremmes. I Haldenskolen vil dette forankres i eksisterende arbeid med LOV (læring og vurdering). Hjortsberg, Låby og Os deltar i nasjonalt program. Helsefremmende skoler. Gimle skole først ute, øvrige skoler skal fases inn

103 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 7. Elevtall og undervisningspersonalet Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonalet 317,8 305,7 313,0 309,5 310,5 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,6 97,8 95,4 96,0 95,1 Nåsituasjon med elevtall innsamlet 1. oktober 2016 (årlig, GSI-telledato) Haldenskolen, elevtall ledig Elev-tall, kapasitet GSI reell kapasitet 2016 elevkapasitet Norconsult 2013 Prestebakke Folkvang Idd Tistedal Risum Skolekrets A Berg Os Rødsberg Skolekrets B Gimle Hjortsberg Låby Strupe Skolekrets C ledige plasser kapasitet dekningsgrad Barneskoler ,40 % Barneskoler Selv om en skole har totalt sett ledig kapasitet, kan det være fullt på ulike trinn. Ungdomsskoler ,21 % Ungdoms -skoler Skoler markert med grønt i ledig kapasitet vil ha størst kost- nytte i å få større utnyttelsesgrad. Med andre ord de skolen kommunen er mest tjent med å få høyere elevtall ved, for å utnytte eksisterende kapasitet. Kapasitet i skolekrets A Idd og Folkvang slås sammen fra høsten 2018, det er derfor ikke oppført ledig kapasitet ved disse to skolene. Ungdomsskolen vil ha en maksimalt utnyttet kapasitet om antatt år med naturlig tilvekst (1%) i området, og tilførsel av hele elevgrunnlaget fra Tistedal skole. Kapasitet i skolekrets B vil bli avhengig av den kapasitet som legges på nytt skolebygg for sentrum. Ungdomsskolen vil ha ledig kapasitet ved overføring av Tistedal i sin helhet til skolekrets A. Det vil være hensiktsmessig å få til avlastninger fra skolekrets C til B gjennom justeringer av skolegrenser. Høy kost nytteverdi ved å utnytte romkapasiteten ved Berg skole i høyere grad, dette øker ikke bemanning i små klasser. Kapasitet i skolekrets C er og har vært fylt opp i flere år på ungdomsskolen. Dette kan avhjelpes gjennom justering på skolegrenser også på tvers av skolekretsene. Det avventes prosess med justering av skolegrensene. Det anbefales justeringer i skolegrenser også mellom barneskoler i samme krets for å utjevne og utnytte eksistereinde kapasitet i bemanning, eksempelvis med justering mellom Hjortsberg og Gimle

104 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Lærertetthet Lærertettheten i Haldenskolen har utviklet seg over tid til litt høyere elevandel per lærer. Faktoren viser antall elever per lærer. Samtidig ser vi at lærertettheten i ordinær undervisning har stabilisert seg de siste årene. Dette indikerer at andre oppgaver enn ordinær undervisning har i det vesentlige tatt opp i seg denne endringen. 8. Skolen og samfunnet Elevene i Haldenskolen har rett til å bli hørt og tatt hensyn til. Eleven i sentrum/elevråd Skole-hjem samarbeid FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) SU (samarbeidsutvalg) /SMU (skolemiljøutvalg) Eleven i sentrum/elevråd FNs barnekonvensjon slår fast: Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til. En nasjonal satsning Sjumilssteget ( sikrer at alle kommuner/skoleeiere jobber målrettet med barnas rettigheter. Dette arbeidet videreføres. Elevenes posisjon i skolen styrkes gjennom aktivt elevrådsarbeid og elevers deltakelse i skolens SU/SMU

105 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Skole-hjem samarbeid Formålsparagrafen i Opplæringsloven slår fast i 1-1: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Skolen har et ansvar for å legge til rette for dette samarbeidet, og invitere foresatte inn til dialog. FAU Foreldre/foresatte med barn på skolen, utgjør skolens foreldreråd. I opplæringsloven 11-4 slås det fast at Foreldrerådet skal: medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). FAU velger representasjon til samarbeidsutvalget (SU). Leder av FAU skal være med i SU. Skolenes FAU har som ansvar å samarbeide på tvers av skolene i kommunen med et felles styre, KFU. SU/SMU formål og omfang Å sikre at enhver grunnskole skal ha et skolemiljøutvalg. Å sikre at enhver grunnskole skal ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget kan ivareta begge utvalgsfunksjoner under forutsetning at foreldre og elever til sammen har et flertall i styret. I Halden kommune vil samarbeidsutvalget, SU, ivareta rollen som både skolemiljøutvalg, SMU, og samarbeidsutvalg, SU. Sammensetningen av et SU, som samtidig fungerer som SMU, skal da være slik: Målgruppe: tre representanter for foreldrerådet (hvor en av disse er leder av FAU) tre for elevene (valgt av elevrådet, hvor en av disse er leder av elevrådet) to for undervisningspersonalet en for andre ansatte ved skolen to for kommunen (den ene skal være rektor ved skolen, som sørger for referat og innkalling) Elever ved skolen Foreldrerådet for skolen, alle foreldre/foresatte med elever i Haldenskolen Ansatte ved skolen Innbyggere i kommunen, representert ved politisk representant og skolens rektor I regelen ønskes det at SU/SMU avholdes ved den enkelte skole etter vedlagte årshjul med fem møter. Det anbefales at det velges ordstyrer/leder for utvalget. Det vil være naturlig at den største grupperingen stiller med ordstyrer/leder. Når utvalget dekker begge funksjoner er foreldre og elever den største grupperingen. I praksis vil det si en foreldrerepresentant, da elever ikke har anledning til å delta i saker som er unntatt offentlighet. Dersom det velges leder, legges det vekt på at leder er ordstyrer. Hensikten med SU/SMU er den gode dialogen mellom partene. Rektor kan bistår gruppa med referatskriving og innkalling, og skal legge særlig vekt på å lytte. SU er et partssammensatt utvalg der alle har ansvar for å bidra i et konstruktivt samarbeid. Skoleeiergruppa foreslår følgende årshjul for SU/SMU med fem møter: Rektor har ansvar for å kalle inn partene til det første møtet. 1. September, oppstart nytt skoleår: a. Presentasjon og sammensetning av SU/SMU b. Avklaring roller og forventninger for alle parter c. Skolemiljø, trivselsarbeid ved skolen og aktivitetstilbud