Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2016/64 PS 2016/65 PS 2016/66 PS 2016/67 PS 2016/68 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll Referatsaker RS 2016/43 Kostnader-utgifter Brygga Kultursal 2008/1389 RS 2016/44 Økonomirapport september /812 RS 2016/45 Arbeid med eiermeldingen 2014/6906 RS 2016/46 RS 2016/47 PS 2016/69 PS 2016/70 Status næringsutviklingsprosjektet - muntlig orientering Eiendomsstrategi - muntlig orientering Revidering av retningslinjer Kulturmidlertilskudd til kunst og kulturformål. Handlingsplan for utbygging av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg. 2016/ /4917 PS 2016/71 Spelet om Karl 12 - Byjubileum 2016/6265 PS 2016/72 PS 2016/73 PS 2016/74 Økonomirapportering til Hovedutvalg til samfunnsutvikling og kultur Forenklet mulighetsstudie av bruk av Fayegården til museumsformål Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny behandling) 2016/ / /2864 PS 2016/75 Leiekontrakt Makø 2016/2864 PS 2016/76 Berger Barnegård - gnr. 10 bnr Bruk av eiendommen 2016/4924 Side nr. Joakim Karlsen utvalgsleder 2

3 PS 2016/64 Godkjenning av innkalling PS 2016/65 Godkjenning av saksliste PS 2016/66 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2016/67 Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll PS 2016/68 Referatsaker 3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: D / Martin Gundersen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Sven-Erik Holter Tollefsen Økonomi Tallmateriale Kostnader-utgifter Brygga Kultursal Sammendrag av saken: Historikk/bakgrunn for kultursalen: Brygga Kultursal sto ferdig i desember Bygget ble reist med kulturhusmidler og med mvakompensasjon som en forutsetning. Dnbe`s behov for tilrettelagte øvingslokaler var viktig og byen fikk samtidig en kultursal. Samfunnsmandat: I HKI 30/ ble målsetningen for Brygga Kultursal vedtatt: 1. Brygga kultursal Halden skal drives profesjonelt til beste for byens kulturliv og innbyggere. 2. Halden kommune skal tilby bredde i arrangementstilbudet i salen, fra det smale til det kommersielle. 3. Tilbudet skal gjennom året være attraktiv for alle befolkningsgrupper: barn, unge, voksne og eldre. Med bakgrunn i målsetningen har Brygga Kultarsal( heretter benevnt kultursal) siden oppstarten tilrettelagt kulturopplevelser for Halden by. Tallene i saken ses i sammenheng med denne målsetningen. Kultursalen tilbyr gode opplevelser for innbyggerne og tilreisende og er byens største kulturaktør. Kultursalen leverer topp produksjoner i alle genre til alle aldre og er viktig for samfunnsutviklingen. Kultursalen er en viktig aktør i Halden og aktivitetene bidrar til økt omsetning for omkringliggende næring. Dagens drift: Kultursalen har hatt en markant utvikling med stor omsetningsøkning og besøkstall, i tillegg er kultursalen ansett å være en stadig mer attraktiv scene for artistbyråene. Stor satsing på markedsføring og profesjonalitet har medført at brygga kultursal er den scenen i regionen som ofte prioriteres ved tildeling av artister. Tallene viser med tydelighet hvilken utvikling kultursalen har hatt de seneste 4 årene og hvilken viktighet den spiller for folks trivsel og kulturelle kapital. Trenden viser en økning i arrangementer og behovet er stadig voksende. I tillegg til arrangemnet av profesjonelle aktører og Dnbe er det er en stor økning i forespørsler fra «grasrota» om bruk av salen alle dager i uken. 4

5 Driftsnivået er godt og i henhold til målsetning. Driftsmidler er ikke dimensjonert til dagens eller økende drift. Eksempelvis har Brygga kultursal behov for å leie inn ulik teknisk utstyr, dette medfører ekstra kostnader og mulighet for øking av inntekt reduseres. Nøkkeltall: 2016 estimert Antall billetter Antall arrangementer Dekningsgrad 61 % 65 % 52 % 50 % *Snitt pris **Beregnet inntekt *beregnet snittpris alle arrangementer **beregnet inntekt (uten fribilletter) Som nøkkeltallene viser har Kultursalen en positiv utvikling på antall solgte billetter og antall arrangementer. Det har vært en bevisst strategi å øke antall arrangementer. Dette er ikke ensbetydende med økt dekningsgrad da ønsket er å favne mangfoldet av kulturuttrykk. Bakgrunnen for denne satsingen er tilbakemeldingene fra Haldensamfunnets ønske om en variasjon i kulturtilbudet og kulturuttrykket. I 2013 ble det ansatt ny daglig leder og kultursalens målsetninger ble videreført og videreutviklet både som lokal og kommersiell aktør i Halden. Dette gir seg også et utslag i regnskapet og fremstillingen er derfor splittet. Gjennomsnitt Gjennomsnitt Faste Lønn Andre kostnader Inntekter Sum faste Variable Lønn Andre kostnader Inntekter Sum variable Mva-komp Mva-komp Sum Mva Faste kostnader og inntekter er kostnader som er uavhengig av aktiviteten. De variable er avhengig av aktiviteten med unntak av DNBE. Slik kultursalen er organisert i dag er mva både en utgift og en inntekt i regnskapet, men det setter også begrensninger for utleie. Økning i gjennomsnittlig fast lønn skyldes økt fast bemanning. Faste ansatte brukes i arrangementer som gir variable kostnader og inntekter. Dette gjenspeiles i variable lønnsutgifter. Med den økte satsingen på arrangementer er det behov for økt bemanning. Variable kostnader og inntekter henger nøye sammen. Med økt aktivitet vil disse øke. En økt dekningsgrad på arrangementene betyr ikke at inntektene øker proporsjonalt med salget av billetter. 5

6 Oversikt over regnskap 2009 til 2015 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Faste Lønn Andre utgifter Inntekter Sum faste Variable Lønn Andre utgifter Inntekter Sum variable Mva-komp Mva-komp Sum Mva Dokumentet er elektronisk godkjent av: 6

7 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret 2016/ Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for administrasjon 2016/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentral/Felles 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Medsaksbehandlere <Kommunalsjefer> <Alle kommunalavdelinger> <Økonomikonsulenter> <Økonomiavdelingen> <Tall og tekst til de respektive områder> <Bistand i økonomiarbeid> Økonomirapport pr. september2016 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Pr. september rapporteres det fremdeles om en skjør balanse og liten forbedring siden forrige rapportering er et krevende år for kommunen hvor vi i henhold til forpliktende plan, skal øke underskuddsinndekning til 20 mill. kr mot 10 mill. kr i Rådmannen understreker at det er svært viktig for kommunalavdelingene å intensivere arbeidet med å nå balanse for Dette for å sikre god økonomistyring og en sunn økonomi for årene fremover. 7

8 Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen arbeider videre med gjennomføring av tiltak for å sikre balansen i Budsjettskjema 1 B vedtas. Budsjettendringer: Dette er en justering av budsjettendringene som ble vedtatt i forbindelse med 1. tertialrapport. I vedtaket fra 1. tertialrapport ble NAV sin beregnede andel av lønnsoppgjøret overført til «personal, økonomi og IT». Rådmannen foreslår derfor å budsjettjustert 0,26 mill.kr i lønnsoppgjør mellom «Personal, Økonomi og IT» og «NAV». Dette er allerede innarbeidet i prognosen, og vil ikke medføre økt avvik. Saksutredning: Bakgrunn Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: X Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Kommunestyret vedtok i sak 2015/ 154 budsjett for 2016: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. september Rapporten viser et tallmessig mindreforbruk på ca. 0,23 mill. kr. Halden kommune har vært igjennom krevende omstillings- og endringsprosesser de siste årene. Et stort fokus på inntektsoptimalisering og på å holde kostnadsnivået nede har ført til driftsbalanse de siste to årene. Vi er inne i nok et krevende år hvor det er svært viktig å bygge videre på det gode grunnlaget vi har opparbeidet oss. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Balanse ved utgangen av året og i årene fremover forutsetter et fortsatt stort fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi og et handlingsrom for fremtiden. Rådmannen prognostiserer et mindreforbruk på 0,23 mill. kr. Dette må sees i sammenheng med det prognostiserte mindreforbruket i tertialrapporten hvor 2 mkr ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond. Kommunalavdelingenes tallprognose viser totalt ett merforbruk i størrelsesorden 1,5 mkr. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å bringe hver enkelt kommunalavdeling ned på vedtatt ramme innen utgangen av året. I og med at det fortsatt er usikkerhet knyttet til oppnåelse av dette må rådmannen foreløpig se mindreutgiften på rentekostnadene opp mot samlet merforbruk i kommunalavdelingene. Årsprognose pr. september 8

9 Årsbudsjett, Årsbudsjett, Prognose pr. Prognoseavvik Tall i mkr opprinnelig inkl. endring september pr. septmber Fellesinntekter , , ,137 1,603 Sentral/ Felles 100,354 99, ,127-0,893 NAV 57,296 57,556 57,059 0,497 Undervisning og oppvekst 610, , ,605-1,302 Helse og omsorg 586, , ,397 0,414 Teknisk 66,956 67,255 67,345-0,090 Kultur 41,374 41,374 41,373 0,002 VAR og Havn - - Totalt - -0,000-0,231 0,231 Kommentarer Fellesinntekter I kommunene har skatteveksten så langt i år vært på 8,2 prosent. Veksten har vært omtrent stabil de siste fire månedene og er 0,5 prosentpoeng lavere enn regjeringens nyeste anslag. Ettersom skatteinntektene i november alltid er spesielt uforutsigbare, er det fullt mulig å komme opp på regjeringens vekstanslag. Årsaken til at skatteinntektene blir langt høyere enn opprinnelig antatt er i følge regjeringen ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. Ikke siden 2006 har kommunesektoren hatt en så voldsom ekstra skattevekst i løpet av året. Den gang ble inntektene 7 milliarder høyere enn ventet. Når skatteinntektene øker nasjonalt, har det positiv effekt for alle kommuner. 100 kroner i økt skatteinntekt per innbygger gir i realiteten størst effekt for kommuner med skatteinntekter som ligger over 90 prosent av landsgjennomsnittet. For Halden kommune sin del kan dette bety en merinntekt på opp i mot 18 mkr i Usikkerheten er først og fremst knyttet til oppgjøret i november måned med fordeling mellom skattekreditorene. Rådmannen ønsker foreløpig å være tilbakeholden med prognosen og vil derfor ikke innarbeide en økning i skatteinntektene i denne rapporten. Rammetilskuddsprognosen for 2016 er i tråd med nivået som regjeringen anslo i vedtatt statsbudsjett for Budsjettet ble justert for reversering av skatteoppkreverreformen i forbindelse med 2. tertialrapport. Østfold Energi har fattet vedtak om å ikke utbetale utbytte i 2016 og dette er også budsjettjustert i forbindelse med 2. tertialrapport. En lav rente resulterer i reduserte renteinntekter fra startlån, dette kompenseres samtidig av lavere renteutgifter på driftskonto samt renteutgifter på løpende lån. Deler av denne differansen må sees opp i mot det prognostiserte merforbruket hos kommunalavdelingene. Resterende positive nettoeffekt av disse rentene ble budsjettjustert i forbindelse med 2. tertialrapport. Rådmannen ønsker å understreke viktigheten av å tilpasse seg et lavt kostnadsnivå, noe som er høyst nødvendig for videre drift og sunn økonomistyring i alle kommunalavdelinger. Rådmannen fortsetter derfor arbeidet med å bringe kommunalavdelingenes drift ned til de vedtatte rammene. NAV Prognosen for september viser et mindreforbruk. Iverksatte tiltak har god virkning og det er foreløpig ingen grunn til å redusere tiltakene. I tillegg til gode og effektive tiltak, er det gode systemer og rutiner som bidrar til kontroll. Noen usikkerhetsmomenter vil det allikevel være bl.a rundt utgifter og inntekter forbundet med bosettingen av flyktninger. Det samme med utgifter til økonomisk 9

10 sosialhjelp. Det blir gjort fortløpende vurderinger i prognosearbeidet for å få en god oversikt. NAV- Halden vil rapportere på denne situasjonen hver måned. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer, pr. september om et merforbruk på ca. 0,9 mill. kr. Fellesfunksjoner viser et merforbruk på 3,6 mill.kr, som i hovedsak dreier seg om feilbudsjettering av avskrivninger innenfor VAR-området som resulterer i lavere kostnadskompensasjon enn budsjettert for kommunen. Sentraladministrasjon med Rådmannen/politikk og Personal, økonomi og IT viser et positivt avvik og mindreforbruk på 2,7 mill.kr. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse. Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster. I den siste tiden har vi sett betydelig økning av tjenester innenfor de fleste områder og dette vil kreve særskilt fokus. Blant annet betyr dette at man har fokus på antall årsverk og behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Målet er å holde kostnadene nede, men samtidig ha klare strategier for å rekruttere og samt å beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Undervisning & oppvekst Avdelingen rapporterer pr. 2. tertial om et merforbruk på ca. kr 1,3 som i hovedsak er relatert til kostnadskrevende plasseringer i barneverntjenesten. Enhetslederne jobber aktivt med økonomien i enhetene sine og følger nøye med på utviklingen for å iverksette nødvendige tiltak. Det hefter seg noe usikkerhet omkring SFO-tiltaket hvor deler av endringen også ligger i revidering av vedtektene. Høringsfristen for nye SFO-vedtekter er 30. september Kultur Enheten rapporterer om en prognose i balanse. Det er noe svikt i inntektene på Historiebok prosjektet som delvis blir oppveiet av økte inntekter på Kultursalen. Teknisk Kommunalavdeling teknisk sin prognose pr. september tilsier et merforbruk på ca. 0,1 mill. kr. og en forbedring siden forrige måned. Det rapporteres om tilnærmet lik balanse innenfor de fleste områder, med i hovedsak to unntak; eiendom og Rokke. Eiendom, isolert sett, presenterer pr. september et negativt avvik på ca. 4,8. mill. kr. som i all hovedsak er knyttet til vedlikeholds- og driftsutgifter. Da kommunen er i en situasjon hvor vedlikehold må nedprioriteres, utføres det likevel akutte og nødvendige tiltak. Vi ser at budsjettmidler ikke strekker til selv om kun absolutt nødvendige reparasjoner utføres. Avviket dekkes til dels inn av en positiv årsprognose på Rokke avfallsanlegg. VAR Innenfor VAR-området rapporteres det totalt et positivt avvik på ca. 3 mill. kr. Dette er sammensatt av mindreforbruk på ca. 5,5 mill. kr. på avløp som en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 4 mill. kr. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) 10

11 Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppvekst 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Fastlønn Halden Kommune Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i antall tusen kroner. Regnskapstall for september er ca. 4,4 mill. kr høyere enn budsjett og 9,2 mill.kr høyere fjorårets regnskapstall. Motsatt vei viser regnskapstall pr. oktober ca. 1,1 mill. kr. mer enn budsjettert og tilnærmet lik fjorårets regnskap. Hovedårsak til dette er lønnsoppgjør, inkludert etterbetaling, som er utbetalt i september. De økte utgiftene i forhold til fjoråret skyldes i hovedsak lønnsveksten. I tillegg må det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå samt at lønnsbelastningen vil variere fra år til år når helligdager havner i ulike perioder. Oppsummering av prognose og avvik 11

12 Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -978, , , ,14 1,60 Brutto lønn 963, , , ,72-13,82 Refusjoner -44,30-59,53-58,26-57,93-0,33 Netto lønn 919, , , ,78-14,15 Andre utgifter 529,80 727,99 748,56 801,32-52,75 Andre inntekter -327,78-486,98-521,67-587,20 65,53 Sum enhet 142, ,00-0,23 0,23 Likviditet Grafen viser saldo på konsernkonto og bruk av trekkrettigheten fra og hittil i år. Trekkrettigheten ble, i begynnelsen av 2015, økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr og denne er videreført i Økningen på 100 mill. kr. tilsvarer ca. en måned med lønnsutbetalinger. Hittil i år har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 132,8 mill. kr, mens gjennomsnitt fra og frem til i dag er ca. 190,6 mill. kr. Likviditetsoversikten viser en forbedring i august. Årsaken til den isolerte forbedringen i juli skyldes i hovedsak låneopptak foretatt i forbindelse med løpende investeringer. Dette gjorde at likviditeten i en kort periode forbedret seg, men det er verdt å presisere at forventingene siste halvår i 2016 fortsatt er negative. Selv om man kan se en forbedring i likviditeten er det ikke er vesentlige endringer i driftssituasjonen som tilsier en så vidt sterk forbedring av likviditeten. Finans Halden kommune har per september 2016 et lånevolum på 1,99 mrd. kr. til eksterne långivere eksklusiv startlån. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 42,6%. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 4,1 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Budsjettendringer Dette er en justering av budsjettendringene som ble vedtatt i forbindelse med 1. tertialrapport. I vedtaket fra 1. tertialrapport ble NAV sin beregnede andel av lønnsoppgjøret overført til «personal, økonomi og IT». Dette er allerede innarbeidet i prognosen, og vil ikke medføre økt avvik. 12

13 Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 13

14 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 09/16 Regnskap hittil Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og br Eiendomsskatt "Annen fas Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninge Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bun Avsetning til/ bruk av disp Sum disposisjoner Sum fellesinntekter

15 NAV Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Total Prognosen for september viser et mindreforbruk. Iverksatte tiltak har god virkning og det er foreløpig ingen grunn til å redusere tiltakene. I tillegg til gode og effektive tiltak, er det gode systemer og rutiner som bidrar til kontroll. Noen usikkerhetsmomenter vil det allikevel være bl.a rundt utgifter og inntekter forbundet med bosettingen av flyktninger. Det samme med utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det blir gjort fortløpende vurderinger i prognosearbeidet for å få en god oversikt. NAV- Halden vil rapportere på denne situasjonen hver måned. Bruttolønn Bruttolønn viser et merforbruk og årsak til dette er at både lønn til personer i introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet er justert også for resten av året. Dette har sammenheng med hvor mange som blir bosatt. Det blir søkt om tilskudd fra IMDI så snart alt det formelle er i orden. I prognosen er det denne gang justert for flere på introduksjonslønn. I desember 2015 ble «Prosjekt raskere bosetting» opprettet. Bemanningen ble styrket med to programveiledere, 1 prosjektleder og en boligoppfølger. Prognosen for bruttolønn viser et merforbruk, men prosjekt «raskere bosetting» har lønnsutgifter som ikke er avsatt i budsjettet. Mindreforbruk i 2015 skal benyttes bl.a til dette formålet. I tillegg er det innvilget prosjektmidler gjennom fylkesmannen i Østfold. Andre utgifter Sammenlignet med forrige rapportering, viser resultatet en nedgang i antall brukere på økonomisk sosialhjelp. Dette til tross for at det bosettes både familier på gjenforening og bosetting ihht vedtak i kommunestyret De to første månedene etter ankomst innvilges det økonomisk sosialhjelp. For rapporteringsperioden ser vi at vårt mål om at flyktninger som bosettes og som har rett og plikt til introprogram, kun skal ha sosialhjelp i de to første månedene etter bosetting. De skal da ha språkopplæring i tre dager og arbeidspraksis i to dager i sitt introduksjonsprogram. Nav-Halden utbetaler også over sosialhjelpsbudsjettet midler til Kirkens Bymisjon og tiltak for brukere.det samme også med Halden Arbeid og Vekst som har tiltaket «Arbeid Først». 15

16 Dette er et ledd i aktivitetsplikten for sosialhjelp. Kommunale indikatorer i målekortet:januar- September 2016 Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Tabellen viser fremdeles nedgang i antall sosialhjelpsmottagere sammenlignet med forrige rapporteringsperiode. Status bosetting NAV-Halden har bosatt 40 personer ved utgangen av rapporteringsperioden og disse har vi fremskaffet boliger til på det private leiemarkedet. I tillegg har ytterligere 15 personer fått positivt svar og skal bosettes i løpet av oktober, november og desember. Av disse er det en familie som kommer som overføringsflyktninger i uke 42, bestående av 5 personer. Familiegjenforeninger Det har kommet 31 personer på familiegjenforening til Halden pr NAV- Halden har bistått flere av disse personene med å finne mer egnet bolig, enn den de ble bosatt i som enslig. Pr er vi ikke kjent med at ytterligere personer har fått innvilget familiegjenforening. Prosjekt «Raskere bosetting» Leder for prosjekt «Raskere Bosetting» har i rapporteringsperioden hatt fokus på å fylle programmet til de som er i introduksjonsprogrammet. Det innebærer norskundervisning og språkpraksisplass. Denne satsningen er svært viktig dersom vi skal nå målet med Arbeid Først. En grundig kartlegging og en individuell plan danner grunnlaget for arbeidet videre. Programrådgiverne samarbeider med markedskonsulentene ved Nav om flere språkpraksisplasser. Det trengs ennå flere språkpraksisplasser. Boligoppfølger bistår med 16

17 tilrettelegging i bolig og praktiskoppfølging. Boligskolen er svært vellykket og bidrar godt ved etableringen i en ny by. Det frivillige arbeidet er av storbetydning for inkluderingen, både Frivilligsentralen og prosjektets arbeid på området bidrar godt. Prosjektleder er også med i et samarbeidsprosjekt som omhandler radikalisering. 17

18 Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner Periode 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer et merforbruk på 0,9 mill.kr. Brutto lønn Brutto lønn viser et mindreforbruk på 2 mill.kr. Hovedårsak til dette er at lønnsoppgjør for 2016 ser ut til å bli noe lavere enn budsjettert. Denne reserven, foreløpig på omkring 1 mill. kr., ligger sentralt hos rådmannen. Refusjoner Refusjoner viser en prognose med negativt avvik på 0,1 mill.kr i forhold til budsjett. Refusjoner blir på sentral/felles lagt på et ansvar i budsjettet. Gjennomsnittlig sykefravær i år er lavere enn gjennomsnittet for samme periode i fjor. Netto lønn Netto lønn viser positivt avvik på ca. 1,9 mill. kr. Andre utgifter Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 20,8 mill. kr. Jamfør vedtak i kommunestyret har bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd blitt regnskapsført mot avsetning til disposisjonsfond. Andre inntekter Andre inntekter viser en prognose som er 18,0 mill. kr. Sees i sammenheng med andre utgifter. 18

19 Periode 09/16 Regnskap Rådmannen/Politisk Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Periode 09/16 Regnskap Personal, Økonomi og IT Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Periode 09/16 Regnskap Fellesfunksjoner Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet

20 Undervisning og Oppvekst 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Kommunalavdelingen for undervisning og oppvekst rapporterer om et merforbruk. Dette er i all hovedsak relatert til en kostnadskrevende plassering i barneverntjenesten. Totalt for kommunalavdelingen er det liten forbedring fra august til september med kr Nedleggelse av Tistedal barnehage og oppstart av organisasjonsendringer ved Prestebakke skole er gjort gjeldende fra Kommunalavdelingen har fortsatt som mål å gå i balanse ved utgangen av året, men det er store utfordringer knyttet opp mot barnevernstjenesten. Den enkelte enhetsleder har hatt stort fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med justert fordeling. Brutto lønn Samlet viser kommunalavdeling et merforbruk på lønn. Dette er relatert til merforbruk på følgende områder: Barnevern 2,2 mill.kr Barnehage 2 mill.kr, i hovedsak relatert til barn med særskilt behov. HKK 5,5 mill.kr, mye av dette er relatert til økte lønnsutgifter ved HKK. Økt andel flyktninger med rett til undervisning og gjennomføringen av tiltak vedtatt i budsjett Noe er relatert til enkelt elevers behov for spesielt tilrettelagt skolehverdag. Grunnskole 3,4 mill.kr, i hovedsak på barnetrinn som har fått ekstra undervisningstime i naturfag fra august Refusjoner Beregnet refusjon for sykelønn er høyere enn dagens sykefravær. Enhetene jobber for et større nærvær, noe som vil gi mindre sykelønnsrefusjon. Dette er en ønsket utvikling med hensyn til arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker. Netto lønn 20

21 Enheten har et merforbruk på netto lønn på 15 mill.kr, en forbedring på fra august. Dette må sees i sammenheng med økte inntekter opp mot budsjett og høy andel forventet refusjon. Andre utgifter Barneverntjenesten viser i sin rapport til flere plasseringer utenfor hjemmet enn det er tatt høyde for i budsjettet. Andre inntekter De økte inntektene opp mot budsjett er økte inntekter til gjesteelever, tilskudd fra IMDI og refusjoner fra BUFDIR. Disse inntektene må sees opp mot andre utgifter kommunen har. Ved gjennomgang av kostnader og inntekter for HKK er kostnadene redusert i forhold til tidligere rapportering. Barnehagene melder om mindre inntekt grunnet nedgang i brukerbetaling, dette skyldes at flere foreldre har fått innvilget redusert betaling pga lav inntekt. Ved oppstart av nytt barnehageår er det flere ledige barnehageplasser i kommunale og private barnehager. De kommunale barnehagene, Karrestad og Bjørklund barnehage har til sammen 20 ledige plasser for aldersgruppen 3-5 år. Dersom Karrestad barnehage opprettholder ledighet i antall plasser vil dette innebære at barnehagen p.t har 1,3 årsverk for mye tilsatt. Telletidspunkt for antall barn i barnehage som gir utslag for utbetaling til private barnehager er Før denne datoen må voksentetthet i de kommunale barnehagene være i tråd med vedtatt norm. Barneskolene melder om mindre inntekt grunnet SFO elver som har sagt opp plassen i løpet av første halvår, ved oppstart av nytt skoleår er antall elever i SFO som tidligere rapport. De kommunale SFO opplever konkurranse om elever med FFO, Kvik. Sum område Siden november 2015 har kommunalavdeling for undervisning, oppvekst og kultur en prosess for å tilpasse seg det politiske budsjettvedtaket som ble gjort 17. desember Arbeidet har vært todelt: Innsparinger i skole/sfo og nedleggelse av Tistedal barnehage. Alle skolene i Halden har fått justert sin budsjettramme, forventet grunnskole- og SFO-kutt er dermed fordelt. Kontrollen på økonomi utviklingen må opprettholders og det må iverksettes nødvendige tiltak der det er nødvendig. I forhold til varige SFO kutt kan endringer i vedtekter medføre noe mindre kostnader, sak vedrørende endring av vedtekter skal behandles i HUO 19. oktober. Tiltak for å dekke inn avvik Det er gjennom året lagt opp til en svært restriktiv ressursbruk innen alle enhetene. HKK og barneverntjenesten er gitt særskilt bistand med økonomikontrollen. Barneverntjenesten har ved tidligere rapporteringer vist til flere utfordringer. Kommunalavdelingen har tett dialog med lederteamet i barneverntjenesten og arbeid relatert til meldinger, undersøkelser og forebyggende endringstiltak skal gis fokus. Forvaltningsrevisjon er iverksatt, rapporten forventes ferdigstilt i løpet av høst/vinter Prestebakke skole har hatt særdeles store kostnader til den ordinære driften, og de 21

22 administrative endringer som er gjort fra august 2016 vil på sikt redusere kostnadene. Arbeid med fokus på elevenes læringsmiljø og de ansattes fagmiljø er igangsatt og vil gi økonomisk effekt fra skoleåret 2017/2018. Arbeid med å gjennomgå regnskap til den enkelte skole som har meldt inn utfordringer med å komme i balanse er påbegynt 22

23 Kultur 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten rapporterer med et lite mindre forbruk. Etter 2. tertialrapporten har kommunalavdelingen budsjettjustert innenfor enheten for at økonomirapporten skal være samsvarende med driften i 2016 Brutto lønn: Positivt avvik på lønn kr 0,2 mkr. Kulturadministrasjonen og ungdom har positivt avvik på lønn mens kulturskolen og hovedbiblioteket har mindre negative avvik på lønn. Positivt avvik på lønn dekker opp for negativt avvik i andre utgifter. Refusjoner: Lavere fravær enn budsjettert Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: Den lokale kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken er de som bidrar til at det er merforbruk på andre utgifter, de har også en inntekt som øker andre inntekter tilsvarende. Andre inntekter: Kulturadministrasjonen har et svikt i andre inntekter og det er knyttet til Historiebok prosjektet. Det er knyttet en viss usikkerhet til inntektene på Brygga Kultursal. Prognosen for billettinntekter er justert til om lag 6 mkr med bakgrunn i utviklingen av billettsalg. Remmen svømmehall ligger noe under prognosen. Inntekter til den kulturelleskolesekken og spillemidler er med på å øke andre inntekter.. Sum område: Enheten leverer i balanse pr. september, men det hefter usikkerhet rundt Bryggakultursal og bokprosjektet. Tiltak for å dekke inn avvik: 23

24 Kommunalavdeling Helse og omsorg 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Rådmannen understreker at prognosen fortsatt er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn viser pr. september en årsprognose med et avvik på kr -114` for Kommunalavdelingen er en personelltung sektor hvor 90 % av netto ramme utgjør lønnskostnader. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet da sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, vil være forbundet med usikkerhet helt inn til året er omme. Alle nevnte faktorer har innvirkning på behovet for antall hender i drift. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Ferieavvikling under hovedferien og lønnsoppgjør er tilnærmet avklart. Hovedferien ble avviklet med samme nivå på vikarbruk som i Fortsatt usikkerhetspost er fakturaer fra byrå knyttet til innleie av helsepersonell som vil bli avklart i oktober. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer foreløpig med et avvik på 26`. Det foretas løpende vurderinger i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer i refusjoner vil forekomme. Det er knyttet stor usikkerhet til refusjonene i enkelte enheter. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et negativt avvik på totalt kr 87`. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 4,5` vedrører utvidet bemanning rundt enkeltbruker som vil omfattes av statlig refusjonsordning. 24

25 2) 4,0` kjøp fra byrå pga. manglende sykepleierdekning og økt press fra sykehuset vedrørende utskrivningsklare pasienter med omfattende bistandsbehov i en periode hvor det er særlig krevende å få tak i helsepersonell med rett kompetanse. 3) 6,5` økt bemanning driftsavtale pga. økte vedtak hos enkeltbrukere. 4) 4,0` kjøp av tjenester/ avlastning til brukere/ barn med psykisk eller fysisk utviklingshemming. Usikre forhold knyttet til «andre utgifter»: Det vil alltid foreligge en usikkerhet knyttet til ressursinnsats ved endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes raskt, samt andre uforutsette hendelser. Kommunen skal være beredt på å ta imot de brukere som til enhver tid har behov for våre tjenester. Dette representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet helt inn til året er omme. For tiden er det utfordringer ved besetting av sykepleiere og øvrig helsepersonell med riktig kompetanse, og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. I tillegg har det kommet brukere med nytt eller økt bistandsbehov som det har vært nødvendig å kjøpe avlastningstjenester/ andre tjenester fra eksterne leverandører som kommunen har rammeavtale med. Dette gjelder særlig barn med psykisk eller fysisk utviklingshemming, hvor pårørende har krav på avlastning. Dette er blant annet saker hvor fylkesmannen har behandlet saker og vedtatt utvidet avlastning. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr `. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 8,2` økning ved inntektsoptimalisering rundt statlig refusjonsordning 2) 2,4` høyere pensjonærenes egenbetaling, basert på ) 3,9 ` i økt inntekt fra staten relatert til refusjonsordninger. 4) 6,0` Krav annen kommune igangsatt inndrivelse av 2015 inntekt Usikre forhold knyttet til «andre inntekter»: Antall brukere med statsfinansiert spesialtiltak vil kunne endre seg gjennom 2016 og vil påvirke inntektsgrunnlaget tilsvarende. Utbetalingen fra Helsedirektoratet for ressurskrevende brukere er bokført i juli og er i tråd med det grunnlaget kommunalavdelingen har utarbeidet. For øvrig arbeider rådmannen kontinuerlig med inntektsoptimaliserende tiltak, samt har fokus på å søke relevante statlige tilskudd. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som vil påvirke inntektssiden ytterligere. Endringer vil fortløpende bli tatt med i prognosearbeidet og den månedlige rapporteringen. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus, jf. det som er skrevet over i forhold til bruttolønn. Pga. økte utgifter til avlastning, utover avsatte midler, er det videre behov for gjennomgang av bruken av avlastning og vurdering av tiltak for å få ned kostnaden. Utfordringen ligger i at avlastning er en rettighetsfestet tjeneste som kommunen plikter å tilby og kostanden styres av inngåtte rammeavtaler. Økonomiske usikkerhetsmomenter: Flere brukere som har vært under barneverntjenestens omsorg, og med omfattende bistandsbehov, fyller 18 år i Bufetat har orientert om at de ikke vil tilby ettervern frem til fylte 20. Disse har søkt bolig/ tjenester fra helse og omsorg eller slike søknader er varslet. Flere av brukerne er plassert og bor i dag i andre kommuner, men har varslet at de ønsker å flytte tilbake Halden. En 25

26 bruker er nylig overført til Halden og er nå bosatt og mottar tjenester. Lønnskostnaden til bistand pr. bruker må overstige ,- før innslagspunktet for statlig refusjon inntrer. Over innslagspunktet refunderes 80 % av direkte lønnsutgifter. Andre utgifter dekkes ikke. Dette medfører stor usikkerhet i forhold økte utgifter til etablering og drift rundt nye ressurskrevende brukere. Det er videre varslet i forslag til statsbudsjett for 2017 at innslagspunktet skal øke til kr ,-. Utgiftene påført i 2016 refunderes i 2017 etter de rammene som gjelder i Eventuelle endringer vil derfor også påvirke regnskapet for Videre er det stor pågang på langtidsplass sykehjem, og flere enn ønskelig får sitt behov ivaretatt på en korttidsplass. Ev. opprettelse av flere plasser er kostnadskrevende, og det foreligger pr. i dag ikke budsjetterte midler til dette. Det jobbes med å finne løsninger innenfor økonomiske rammer, men det medfører også en stor økonomisk usikkerhet. 26

27 Teknisk 09/16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Økonomirapportering pr september tilsier et merforbruk på ca ,-. kr. Det rapporteres fortsatt om tilsvarende balanse på de fleste områder, med i hovedsak to unntak; Eiendom og Rokke. Eiendom, isolert sett, presenterer pr. september et negativt avvik på ca. kr. 4,8. Av disse er ca. 3,5 mill. kr. knyttet til «andre utgifter», i hovedsak vedlikehold. Avviket dekkes til dels inn av en positiv inntektsprognose på Rokke avfallsanlegg tilsvarende 2,5 mill. kr. samt mindreforbruk på lønn. Brutto lønn Avvik i bruttolønn pr. september 2016 tilsvarende balanse. Sektoren totalt viderefører en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. To nye enhetsledere har hatt sin oppstart i august Dette er ivaretatt i prognosen. I september tiltrådte også ny prosjektleder i Eiendomsavdelingen. Denne stillingen belastes pågående og fremtidige investeringsprosjekter for å møte arbeidsmengden på området. Refusjoner Foreløpig et prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Sykefraværet i teknisk sektor for 2. kvartal tilsier et fravær på 6,6 %. Dette er en økning i forhold til 1.kvartal og 0,4 % høyere enn for samme periode i Endelige tall for siste rapporteringsmåned tilsier en sykefraværsprosent på 4,5 %. Netto lønn Positiv nettolønnsprognose pr. august på 0,8 mill. kr. Viser til kommentarer over. Andre utgifter Prognose pr. september tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende 4,4 mill. kr. Dette er en forbedring på gruppen isolert sett på ca. 4 mill. kr. Forbedringen skyldes en mer positiv prognose på eiendom samt endring i prognose på området forvaltning vei. Avviket generelt er i stor grad knyttet til negativt avvik i eiendomsavdelingen tilsvarende 3,5 mill. kr., forvaltning vei 1,1 mill. kr. og brann 0,4 mill. kr. Rokke avfallsplass rapporterer om positiv prognose tilsvarende 1,2 mill. kr. under arten andre utgifter. 27

28 Andre utgifter utvalgte områder: «Andre utgifter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke avfallsplass Parkering Brann Forvaltning vei og g Andre inntekter Prognosen «andre inntekter» pr. september tilsier et positivt avvik på ca. 3,5 mill. kr. Størst er det positive avviket på Rokke avfallsplass som en følge av stor aktivitet på området. Andre inntekter utvalgte områder; «Andre inntekter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke Brann Småbåthavn Parkering Sum område Økonomirapport pr september tilsier et prognostisert merforbruk tilsvarende 0,4 mill. kr. Viser til kommentarer over vedrørende usikkerhetsmomenter i prognosen. Kostnader for utførelse av nødvendige arbeider etter lekeplasskontroll ved skoler og barnehager er lagt på eiendom sitt område og påvirker prognosen med ,-. Dette er midler det i utgangspunktet ikke er budsjettert med i teknisk sektor. Tiltak For sektorens bevilgningsområder ellers opereres det med svært stramme rammer og ingen reserver. Vedlikehold av kommunens bygninger, veier og gater er på et minimum og det er utfordrende å møte de krav og forventninger som stilles både fra kommunens egne enheter og befolkningen ellers. Avvik forsøkes håndtert innenfor sektorens områder. VAR 28

29 Periode 09/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet /16 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Innenfor VAR-området rapporteres det totalt et positivt avvik på ca. 3 mill. kr. Dette er sammensatt av mindreforbruk på ca. 5,5 mill. kr. på avløp som en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 4 mill. kr.. Utviklingen i 2016 og fondsutviklingen på området vil legge grunnlag for eventuelle justeringer av gebyrsatser for Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innenfor investeringsområdene i 2016 vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. 29

30 Opprinnelig Med endr. Avvik Regnskap pr. Budsjett Budsjett Prognose pr. september Enhet september Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn

31 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Gina Finsrud Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg 1 Oppdatert eiermelding 3. november 2016 Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Arbeid med eiermeldingen Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok «Eiermelding for Halden 2015» i PS 2015/65 i juni Eiermeldingen omfatter pr dags dato 23 foretak. Eiermeldingsgruppen I januar 2016 ble det opprettet en eiermeldingsgruppe bestående av Fredrik Holm (H), Bjørg Lund (H), Arve Sigmundstad (Ap). Fra administrasjonen deltar Jens-Petter Berget, Anne-Beate Olaussen og Gina Finsrud (sekretær). Eiermeldinsgruppens oppgave er å besørge styremedlemmer til de foretakene som er omfattet av eiermeldingen. I løpet av 2016 har eiermeldingsgruppen gått gjennom de foretakene som trenger nye styremedlemmer, kommet med innstilling til styremedlemmer og varamedlemmer og sørget for at disse har blitt valgt inn i styret. Administrasjonens arbeid Administrasjonen har i 2016 innhentet vedtekter, årsberetning og årsregnskap for samtlige foretak som er omfattet av eiermeldingen. Informasjon om hvordan styremedlemmer skal velges, valgperiode, opplysninger om styrehonorar og nye styremedlemmer er lagt inn i eiermeldingen som sendes vedlagt. Oppdatert eiermelding legges inn på kommunens hjemmesider under næring. Det har dessverre ikke vært kapasitet til å følge opp eiermeldingen i forhold til: En gjennomgang av alle innspill og føringer fra kommunestyret som hvert styremedlem/foretak bør være informert om, f. eks samarbeid med andre prosjekt/foretak kommunen er engasjert i, fokus på lærlinger, integrering, radikalisering osv. Opplæring av alle styremedlemmer og varamedlemmer i forhold til rollen de har som folkevalgt representant inn i et styre, føringer fra kommunestyret, ansvar og plikter som følger med rollen. Arrangere eiermøte med hvert foretak. Østfold Energi kaller selv inn til regelmessige eiermøter. Det er regelmessige eiermøter med Halden Arbeid og Vekst og Halden Byutvikling. Eiermøter med de resterende foretakene har ikke blitt satt i system. Innhente og gå gjennom samtlige årsmeldinger og årsregnskap for 2015 og lage et sammendrag av de viktige opplysningene til kommunestyret. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jens-Petter Berget 31

32 Eiermelding 2016 for Halden Kommune 1 Oppdatert 14. juni

33 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Formål med kommunalt eierskap og behov for eierstrategi Overordnet eierskapspolitikk Overordnede prinsipper Samfunnsmessig forretningsdrift Åpenhet Etikk Eiermøter Langsiktige mål Resultatkrav Utbyttepolitikk Egenkapital Generalforsamling og representantskapets rolle Styrets rolle og oppgave Styrets sammensetning og uavhengighet Valg av styre Oppfølging av kommunalt eide og deleide foretak Kommunestyrets oppgave Administrasjonens oppgaver Evaluering av det kommunale eierskapet Oversikt over Haldens kommunes eierskap og eierstrategi Oppsummering Lover og forskrifter: Vedlegg Beskrivelse av ulike organisasjonsformer

34 1. Bakgrunn Denne eiermeldingen er et overordnet, tverrpolitisk styringsdokument for kommunale foretak og selskap som Halden Kommune eier alene eller sammen med andre, både offentlige og private. Eiermeldingen skal gi en kortfattet beskrivelse av formålet med kommunalt eierskap, beskrivelse av aktuelle organisasjonsformer, avklaring av roller, oppgaver og ansvar i forhold til kommunens selskaper, samt gi en gjennomgang av de selskap som Halden Kommune er delaktig i. Eiermeldingen skal synliggjøre de holdninger kommunen har som eier, være et fundament for en aktiv og prinsipiell eierskapspolitikk, gi retningslinjer for sammensetning av styrer, stille krav til hvordan styrearbeidet blir utført, samt å evaluere kommunens rolle som eier. Eiermeldingen ble behandlet i Halden kommunestyre 11. desember PS 2014/119 og 18. juni 2015 PS 2015/65. Eiermeldingen ble vedtatt med endringer i kapittel 3.13 som nå er lagt inn i planen. Ved neste endring av Eiermeldingen innarbeides/tydeliggjøres: Ordførerens rolle som generalforsamling i kommunens aksjeselskaper på vegne av kommunestyret, inkl. de to bisitternes rolle. Styrets ansvar ved ansettelse av daglig leder i kommunens aksjeselskaper. Oppdatering av alle virksomhetene som Eierskapsmeldingen omfatter. 2. Formål med kommunalt eierskap og behov for eierstrategi Hovedoppgaven til en kommune er tjenesteproduksjon, og i noen tilfeller kan det være formålstjenlig å organisere tjenesteproduksjonen i et eget selskap. Fordelene kan bl. a være: Lage et klart skille mellom bestiller og utfører av tjenesten Kortere tjenestevei slik at tjenesten blir utført på en mer effektiv måte Økt fokus på fag Samarbeid med andre kommuner for å dele kostnaden på flere Redusere økonomisk risiko Kommunen forvalter store verdier på vegne av fellesskapet, og det er derfor viktig å tydeliggjøre formålet med et kommunalt eierskap og å skape forutsigbarhet og tydelige rammer. Det mest fundamentale spørsmålet er hvorvidt kommunen i det hele tatt skal være eier av et selskap. Mange ulike forhold, lover og forskrifter spiller inn, og kommunestyret må fatte et vedtak om eierskap basert på en totalvurdering av dette. Dersom kommunen bestemmer seg for å være eier, må strategien for eierskapet konkretiseres slik at kommunens forventninger og krav kan kommuniseres tydelig til de ulike selskapene. En overordnet eierstrategi vil bidra til tydelige målsetninger for eierskapet, klare forventninger til styret om hvordan selskapet skal driftes, åpenhet for allmennheten og det gir et grunnlag for at verdiene forvaltes på best mulig måte. Fordelene med en tydelig eierstrategi er bl.a: Selskapet vet hva eier forventer å få ut av eierskapet Bedre kommuniserte mål vil forenkle selskapenes strategiarbeid og gir styret klare retningslinjer å jobbe etter Det er lettere for kommunen å evaluere om selskapet oppfyller forventningene og om fortsatt eierskap er aktuelt. 3 34

35 Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf og vedtekter tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Formålet med kommunalt eierskap kan spenne fra et finansielt eierskap basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres etter et valg, og eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Halden kommunes eierstrategi for de ulike selskapene fremkommer ikke like tydelig for alle selskaper. Det vil være viktig å sette fokus på gjennomgang og utvikling av disse i fremtiden. 3. Overordnet eierskapspolitikk Formålet med å definere prinsipper for kommunalt eierskap er å bidra til god forvaltning og styring av selskapene, samt å styrke tilliten og omdømmet både til selskapene og kommunen. Nedenfor beskrives Halden kommunes overordnede prinsipp for kommunalt eierskap. 1. Overordnede prinsipper Hovedfokus for eierskapet skal være kvalitet på tjenesten som leveres Eierskapet skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift. Halden kommune skal ha en tydelig eierstrategi og gi klare, langsiktige mål for hvert selskap. Styret er ansvarlig for realisering av målene. Halden kommune fremmer sine interesser overfor selskapene gjennom generalforsamling og representantskap. Kommunen forventer at de ulike styrer jevnlig informerer eier om selskapets drift. Reglene om offentlig støtte og offentlige anbudsregler gjelder også Halden Kommunes egne selskaper. Avkastningskrav bør være langsiktige, forutsigbare og knyttes til avkastning av innskutt kapital. Avkastningskrav bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. Styret skal se til at selskapet utarbeider og følger etiske, miljømessige og sosiale retningslinjer samt har ryddige arbeidsforhold. Halden kommune har nulltoleranse mot korrupsjon i de selskapene hvor kommunen er eier Selskapene Halden kommune deltar i skal bidra til å gi Halden et godt omdømme Styrets godtgjøring og lederlønninger skal ligge på et moderat nivå i selskap hvor kommunen er en betydelig eier. Styresammensetningen skal kjennetegnes av kompetanse og mangfold. 2. Samfunnsmessig forretningsdrift Halden kommune stiller klare forventninger til at styrene i kommunalt eide selskap utarbeider og følger opp etiske retningslinjer samt integrerer samfunnsansvar i forretningsdriften. Begrepet samfunnsansvar kan bl.a. relateres til likestilling, integrering, arbeid mot korrupsjon, etikk, HMS, åpenhet og innsyn, kvalitet, brukermedvirkning, miljø- og klimatiltak. Styret og den daglige ledelsen i selskapene har ansvaret for å integrere samfunnsansvar i forretningsdriften 4 35

36 3. Åpenhet Forvaltningsloven stiller krav til saksbehandlingen, og offentlighetsloven skal sikre innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende i offentlig eide selskaper. I selskap der Halden Kommune er hovedeier skal prinsippene for meroffentlighet følges, det vil si at selskapet alltid skal vurdere om et dokument likevel skal gjøres kjent, helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. Lov om offentlige anskaffelser setter rammer for hvordan anskaffelser i offentlig regi skal foretas. Muligheten for innsyn og dermed til å gjøre seg kjent med, påvirke og kontrollere forvaltningens virksomhet, bidrar til å øke tilliten til forvaltningen. Selskaper som kommunen har eierinteresser i, og som kommer innunder nevnte lover, skal selv være ansvarlig for å påse at regelverket følges. Åpenhet vil øke forutsigbarheten og begrense mulige misforståelser knyttet til kommunens eierutøvelse. 4. Etikk Kommunen er forvalter av felles ressurser og foretar prioriteringer og avveininger innenfor rammer som lovverk og økonomi tilsier, og kommunen er avhengig av allmennhetens tillit. I selskaper der Halden kommune er eneeier, stilles det krav til at generalforsamling, styremedlemmer og ansatte kjenner til bestemmelser i lovverket og kommunens etiske retningslinjer. I selskaper der Halden kommune er medeier, stilles det krav til at kommunens representanter, det være seg i generalforsamlinger eller styrer, tar hensyn til kommunens etiske retningslinjer i tillegg til selskapets egne etiske retningslinjer og verdier. 5. Eiermøter Halden kommune v/rådmann skal ta initiativ til at det gjennomføres eiermøter i de ulike selskapene minst en gang i året. Det vil være styret som innkaller alle eierne og som setter dagsorden. Det er naturlig at eierne gir innspill til saker som bør tas opp. Her kan en drøfte selskapets utfordringer uten å være bundet av de strenge formalkrav som gjelder ved generalforsamlinger og lignende. 6. Langsiktige mål Som eier skal kommunen gi både generelle og spesifikke langsiktige mål for hvert av selskapene. Selskapenes mål må også relateres til målene kommunen har innenfor de aktuelle sektorene. 7. Resultatkrav I de selskaper der Halden kommune er majoritetseier, skal kommunen i dialog med selskapets styre, utarbeide resultatkrav for selskapene, som senere fremlegges av styret for generalforsamlingen for endelig vedtak. Resultatkravene skal omfatte forventninger til avkastning i form av utbytte eller verdistigning på den innskutte kapitalen, verdier på parameter som beskriver kvaliteten på tjenesteleveransene og omfanget av leveransene. Resultatkravene skal legge til rette for en langsiktig verdiskapning. Kommunen skal i henhold til de overordnede prinsippene for eierstyring sette avkastningskrav som er langsiktige, forutsigbare og som knyttes til avkastning av innskutt kapital. Avkastningskravene skal videre bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. Det er viktig å skille mellom avkastningskravet, som er et mål på den fremtidige verdiskapning i selskapet (forventet forrentning), og utbyttet som er det beløp som eier tar ut av foretaket. 5 36

37 Avkastningskravet vil normalt tilsvare den forrentning som kunne vært oppnådd ved en alternativ plassering av kommunens midler. I offentlig sektor er det vanlig å benytte gjennomsnittlige lånerenter. 8. Utbyttepolitikk Med utbyttepolitikk forstås de langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen skal disponeres, hvilket vil si hvor mye som skal utbetales til eieren og hvor mye som skal beholdes i foretaket. De forventninger til utbytte kommunen har bør vurderes opp mot følgende kriterier: Strategi Er selskapet nylig etablert og er i en vekstfase taler det for lavere utbytte Har selskapet som mål om å optimalisere driften taler det for høyere utbytte Kapitalstruktur og finansiell styrke Har selskapet sterk finansiell soliditet taler det for høyere utbytte Har selskapet høy likviditetsgrad taler det for høyere utbytte Investeringsplaner / Investeringshistorikk Har selskapet planer om investeringer taler det for lavere utbytte Har selskapet vist evne til å foreta fornuftige investeringer taler det for lavere utbytte Markedssituasjon / Konkurrenter Det er naturlig å se på utbyttegraden i andre sammenlignbare selskaper 9. Egenkapital For selskaper med begrenset ansvar er det lovfestet krav til forsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge for at selskapene har forsvarlig selskapskapital, og styret har handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Samtidig bør ikke selskapene akkumulere høyere egenkapital enn hva som er nødvendig for å oppnå eiernes mål med selskapet. 10. Generalforsamling og representantskapets rolle I de kommunale foretakene og i de interkommunale foretakene skal eiermyndigheten utøves i henholdsvis foretaksmøtene og representantskapet. I aksjeselskapene skal kommunens eiermyndighet utøves i generalforsamlingen. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetens daglige drift. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformell kontakt mellom eier på den ene siden og styret og administrasjon på den andre siden om viktige og prinsipielle saker. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske oppgaver eller oppfølging av disse, må være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå motstridende oppfølging og mangelfull gjennomføring av politiske vedtak i kommunestyret. Eieren bør stille klare krav til realisering av målene overfor styret. På den annen side bør også styrene kunne stille forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet. Styret er ansvarlig for å oppnå de målene som er satt. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen (eller annet eierorgan) har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse vil styrets sammensetning bli vurdert. 6 37

38 11. Styrets rolle og oppgave Styrets ansvar Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere virksomheten på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, ansvaret for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og at dets virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er betryggende. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret lede den strategiske planleggingen for selskapet og ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg. Strategien bør vurderes jevnlig. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og for å føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. De enkelte styremedlemmer og daglig leder i et aksjeselskap er ved sin forvaltning av selskapet underlagt personlig erstatnings- og strafferettslig ansvar. Det anbefales å tegne styreansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder i aksjeselskap der kommunen er hovedeier. Styreinstruks I aksjeselskaper skal styret etter aksjeloven fastsette en styreinstruks med nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. Styreleder Styrelederen har først og fremst oppgaver i forbindelse med å sikre at styret fungerer godt og at det oppfyller sine forpliktelser. Styrelederen bør oppmuntre til åpen og konstruktiv debatt i styret. Styreleder leder styremøtene og forbereder styresaker sammen med daglig leder. Styrelederen bør være særlig oppmerksom på behovet for at styremedlemmer er faglig oppdatert med hensyn til de krav som må stilles til et kvalitativt godt styrearbeid og ta nødvendige initiativ i den forbindelse. Styrehonorar Styrehonorarer bør fastsettes basert på selskapets økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning og styrerisiko. Honoraret i aksjeselskapene skal fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Honorarer til styrer i kommunale foretak skal fastsettes av kommunestyret. Instruks for daglig ledelse Instruks for den daglige ledelse bør klargjøre de plikter, fullmakter og ansvar som daglig leder har etter de regler som gjelder for virksomheten. Daglig leder har et særlig ansvar for at styret mottar presis, relevant og tidsriktig informasjon som er tilstrekkelig for at styret skal kunne utføre sine oppgaver. Vedtekter Enhver virksomhet/selskap skal beskrive sitt formål i vedtektene eller selskapsavtalens formålsparagraf. Formålsparagrafen/vedtektene skal tydeliggjøre hva eierne forventer at styret skal være opptatt av og utvikle virksomheten deretter. 7 38

39 Virksomhetsplan Styret bør fastsette en virksomhetsplan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Fullmakter Styret skal skriftlig nedfelle retningslinjer for hvem som tegner selskapet og sørge for en gjennomarbeidet fullmaktstruktur. Styrets leder skal som hovedregel anvise daglig leders utgifter. Varsling Selskaper som i sin helhet eies av Halden kommune skal innføre varslingsregler som er i tråd med Halden Kommunes etiske krav. I selskap der Halden kommune er deleier, skal kommunens representanter etterspørre og eventuetl bidra til klare varslingsregler. Evaluering Styret bør evaluere sitt arbeid og sin kompetanse årlig. Styrets egenevaluering bør inkludere en vurdering av styrets sammensetning og måten styret fungerer på både individuelt og som gruppe i forhold til de mål som er satt for arbeidet. I tillegg bør eierne vurdere styrets arbeid, og hvordan samarbeidet i styret fungerer. Videre bør samarbeidet mellom styret og den administrative ledelsen evalueres. Halden kommune som eier, vil arbeide for at slike styreevalueringer foregår på en felles akseptert måte. 12. Styrets sammensetning og uavhengighet Styret bør settes sammen slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets/eiernes interesser og selskapets behov for kompetanse og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. 13. Valg av styre Arbeidet med å rekruttere styremedlemmer til selskaper der kommunen er eier, skal skje gjennom en nedsatt arbeidsgruppe på 5 personer: tre personer valgt av kommunestyret og to administrative representanter (rådmannens eierskapsteam). Arbeidsgruppen gir forslag på representanter til generalforsamlingen. Arbeidet med å rekruttere styremedlemmer skal ivareta følgende hensyn: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styret skal samlet sett inneha den ønskede kompetanse og kunnskap for utvikling og drift av selskapet. Det er ønskelig med bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i, erfaring fra næringsvirksomhet, god kjennskap til offentlig forvaltning og forståelse for politikkutøvelse. Videre bør styremedlemmer ha en viss styrekompetanse, god økonomisk innsikt, personlig integritet og være lojal mot selskapet og styrets beslutninger. Kommunen som eier bør med jevne mellomrom ta sikte på å avholde styreseminar og introduksjonsprogram for nye styremedlemmer for å informere styret om dets oppgaver, plikter og ansvar i virksomhet. Det bør arbeides målrettet med å heve kompetansen blant styremedlemmene. 8 39

40 Kursing, seminarer og opplæring vil være viktig, samt regelmessige faglige oppdateringer med relevans for selskapets virke. Mangfold Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Habilitet Styret i selskapene skal settes sammen slik at de kan handle uavhengig av særinteresser og uavhengig i sin oppgave med å ivareta selskapets interesser. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal forberede eller håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der hvor selskapene er fullt ut offentlig eide. Dette innebærer at ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan tilrettelegge grunnlaget for avgjørelser i kommunen, eller delta i behandlingen av saker i kommunestyret hvor selskapet er part. Loven omfatter både kommunale foretak og aksjeselskap. Dette må vektlegges i vurderingen av hvorvidt sentrale ansatte i kommunen skal oppnevnes som styremedlemmer, da det kan få praktiske konsekvenser for forvaltningens oppfølging av saker overfor selskapene. Med virkning fra 1. januar 2010 ble det innført valgbarhetsbegrensninger til styrene i kommunale foretak. Kommunelovens 65 nr. 2 lyder som følger: "Daglig leder, medlem av kommuneråd, medlem av fylkesråd eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder kan ikke være medlem av styret." Kontinuitet Det meste av Halden kommunes eierskap er av langsiktig karakter. Hensynet til kontinuitet i styrene bør derfor vektlegges ved valg av styremedlemmer. KS styrevervregister Valg av nye styremedlemmer skal meldes til Brønnøysundregistrene av selskapet. Det anbefales at styremedlemmer registrerer seg i som er offentlig tilgjengelig for allmennheten og styrker åpenheten om hvem som representerer kommunen i de ulike foretakene. 14. Oppfølging av kommunalt eide og deleide foretak Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier skal kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger. For å sikre fleksibilitet og effektivitet i kommunens oppfølging av sitt eierskap foreslås at kommunestyret delegerer til rådmannen å beslutte mindre vesentlige endringer i virksomhetenes vedtekter som for eksempel endring av navn og begreper, tilpasninger som følge av lovendringer og andre mindre endringer. Dette gjelder imidlertid ikke endringer av virksomhetenes vedtektsbestemte formål, eller andre bestemmelser som er prinsipielle eller vesentlige. 9 40

41 Kontrollutvalget: Etter kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg skal kontrollutvalget påse at det gjennomføres kontroll med forvaltning av kommunens eierinteresser og at eierstyringen utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. 15. Kommunestyrets oppgave Kommuneloven regulerer kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar. Kommunestyret skal fatte vedtak om oppretting/avvikling av et kommunalt foretak (KF), samt fastsette vedtekter for foretaket, jfr. Kommuneloven (KL) 62 og 63. Kommunestyret er direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør således foretakets generalforsamling. Kommunestyret behandler foretakenes årsbudsjett og årsberetning/regnskap. Kommunestyret kan fatte vedtak om deltakelse, uttreden, opptak av nye deltakere samt avvikling av et interkommunalt selskap (IKS), herunder vedta selskapsavtalen, jfr. lov om Interkommunalt selskap 4 og 32. Dersom de interkommunale selskapenes budsjetter forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke budsjettene endelige for kommunestyret har behandlet budsjett etter KL 45. Kommunestyret oppnevner kommunens representanter til representantskapet i IKS er, jfr. lov om Interkommunalt selskap. 6 Kommunestyret er beslutningsorgan ved etablering av aksjeselskap (AS), herunder ved kjøp og salg av aksjer. Kommunestyret skal etter kommuneloven tilsvarende fatte vedtak vedrørende deltakelse i vertskommunesamarbeid og andre juridiske enheter. Kommunestyret som eierorgan fatter flertallsbeslutninger om eierstyring, etablering og avvikling av selskaper, utformingen av kommunens eierstrategi, herunder overordnede prinsipper og retningslinjer for kommunens eierstyring samt eierstrategi for det enkelte selskap. Kommunestyret behandler eiermeldingen og driver oppfølging, tilsyn og kontroll med kommunens eierinteresser. Det er rimelig at kommunestyret uttrykker politiske forventninger til eierskapet og økonomiske disposisjoner. Av hensyn til forutsigbarhet i selskapene skal kommunestyret behandle eierspørsmål i forkant av selskapenes generalforsamling/representantskap. Kommunestyret oppnevner et kontrollutvalg som fører kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Kontrollutvalget skal vurdere om eierstyringen og selskapenes virksomhet er i tråd med de vedtak og forutsetninger som kommunestyret har gitt. Eierskapskontrollen omfatter også hvorvidt representantskapsmedlemmer, styremedlemmer og fullmektiger på vegne av Halden kommune i generalforsamling utøver sitt verv i samsvar med denne eiermeldingen og kommunestyrets vedtak, både generelle og spesifikke. Kommunestyret i Halden har følgende målsetting: Hvert 4. år: I konstituerende møte etter valg, å oppnevne styremedlemmer til kommunale foretak og medlemmer til generalforsamlinger/representantskap hvor Halden kommune har eierinteresser. Oppnevne kontrollutvalg Avholde eierseminar hvor kommunens eierskap er tema. Formannskapet bestemmer tidspunkt og program 10 41

42 Årlig: I første kvartal hvert år: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene I første kvartal hvert år: Behandle kommunale foretak. Formannskapet bestemmer hvordan sakene skal presenteres Årlig gjennomgang av eiermeldingen Etter behov: Treffe vedtak om opprettelse av kommunale foretak Fastsette vedtekter for kommunale foretak Behandle lovpålagte oppgaver som ikke kan delegeres Justere eiermeldingen 16. Administrasjonens oppgaver Etter kommuneloven har Rådmannen ansvar for at alle saker som fremmes til politisk behandling skal være fullt ut forsvarlig utredet. Dette gjelder også kommunens eierforhold og eierstyring, og Rådmannen skal derfor ha tilgang til selskapenes virksomhet, planer, budsjetter og regnskap. Rådmann vil ha fokus på eierskapspolitikk og vil hvert år legge fram en Eiermelding for kommunestyret i første halvår. Her vil endringer i kommunens eierskap i selskaper og foretak bli belyst, samt en vurdering av hvorvidt kommunen skal tre ut av selskaper eller opprette/bli medeier i selskaper. Videre vil aktuelle temaer tilknyttet kommunalt eierskap bli behandlet i meldingen. Protokollene fra samtlige generalforsamlinger legges fram for kommunestyret i september. Da vil Rådmann både gi kommentarer til enkeltselskap og til utviklingen av selskapene samlet sett. Målsetningen er at eiermeldingen skal oppdateres jevnlig, og Rådmann er ansvarlig for at oppdatert versjon av eiermeldingen er tilgjengelig på kommunens hjemmesider og i service senteret. Rådmann vil oppfordre styrene til å gjennomføre egen opplæring. I tillegg vil Rådmann invitere til et felles seminar for styremedlemmer fra alle selskaper med kommunal eierandel. Her vil hovedtemaet være å informere om kommunens eierskapspolitikk og viktige retningslinjer fra kommunestyret, faglige seminarer, samt opplæring av nye styremedlemmer. Administrative ressurser Rådmann oppretter et eierskapsteam på tre personer med kompetanse innen næring, økonomi og jus som følger opp kommunens eierinteresser, øvrig kompetanse blir innhentet etter behov. Teamet vil ha det faglige og administrative ansvaret i spørsmål og konkrete saker knyttet til eierskap. Eierskapssteamet skal følge opp kommunale selskap og foretak, rekruttere nye styremedlemmer og bidra i planlegging og forvaltning av kommunens eierskapspolitikk. Gjennom kontakt med selskapene vil eierskapsteamet ha en rolle knyttet til de rutiner som legges for rapportering fra det enkelte selskap, herunder oppfølgning og rapportering til kommunestyret og eierskapskontroll

43 4. Evaluering av det kommunale eierskapet. Kommunen skal foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. Endringer eller forslag til endringer vil bli lagt framfor kommunestyret i form av enkeltsaker eller i den årlige Eiermeldingen. Flere forhold kan tale for å opprette eller avvikle et kommunalt eierskap: Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomhet for vesentlig økonomisk risiko bør fortsatt eierskap vurderes Dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene i selskapet kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Deregulering som de senere år har funnet sted, for eksempel innen kraftsektoren, kollektivtransport og renovasjon, gjør det naturlig å stille spørsmål om kommunen bør være engasjert innenfor disse bransjene. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål er om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Et særtrekk ved offentlig eierskap er den dobbeltrolle som kan oppstå ved at det offentlige er eier og samtidig myndighetsorgan. Dette må vurderes. Stor kapitalbinding eller behov for betydelige økonomiske investeringer kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Selskap med behov for aktiv og tett oppfølging med korte svarfrister kan være for krevende å følge opp for en kommune Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. God lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Ovennevnte punkter skal vurderes i evalueringen, hvorpå det gjøres en totalvurderinger av hensiktsmessigheten av eierskapet. 5. Oversikt over Haldens kommunes eierskap og eierstrategi En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en tydelig og langsiktig eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien gir en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, senere utvikling og hva kommunen ønsker å oppnå som eier. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Nedenfor følger en oversikt over interkommunale selskap og aksjeselskap Halden Kommune er heleier eller deleier av, samt stiftelser og andre foretak som kommunen er engasjert i. Halden Kommune har pr dd ingen kommunale foretak. Oversikten er basert på Brønnøysundregistrene og kommunens regnskap, samt informasjon fra Halden kommunes regnskap for øvrig (Spesielt art kontingenter og art andre overføringskostnader). I forhold til selskaper / sammenslutninger / foreninger, er disse listet opp dersom kommunens årlige bidrag er over kr ,-, og dette er som følge av en «eierstruktur eller inngått avtale

44 Oversikt over Halden kommunes eierskap og tilskudd over kr pr år: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6.12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14.00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9.71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS % Østfold Energi AS 7.14% Haldenvassdragets Kanalselskap 15.48% Halden Byutvikling AS % Halden Utvikling AS 20,00 % Smart Innovation Østfold AS 3,16% Storgata 7 Halden AS (tidligere Halden Technology Center AS) % Inspiria Eiendom AS 0.64% Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0.92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Årlig beløp i 2013 Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Det norske Blåseensemble Anno Opera Østfold Fredriksten Festning Halden Turist Regionalpark Haldenkanalen NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS

45 Østfold Kommunerevisjon IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. dir. Laila J. Nagelhus Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 14%. Øvrige aksjonærer er Fredrikstad Kommune, Sarpsborg Kommune, Moss Kommune, Rygge Kommune, Råde Kommune og Hvaler Kommune Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre oppdragsgivere. Utdrag fra selskapsavtalen datert : Selskapet skal ha sitt hovedkontor i Fredrikstad. Halden Kommunes eierstrategi: Halden Kommunes forventninger til selskapet: Halden kommune forventer at selskapet leverer revisjonstjenester, både innenfor regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, av høy kvalitet. Tjenestene skal leveres til konkurransedyktige priser. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: For å være medeier i selskapet, mener rådmannen det vil være nødvendig å kjøpe tjenester av selskapet. Kommunen kjøper i dag forvaltningsrevisjonstjenester, men ikke regnskapsrevisjonstjenester. Rådmannen mener Halden kommune bør forsøke å selge seg ut av selskapet ved neste anbudsrunde på revisjonstjenester, dersom ikke selskapet blir tjenesteleverandør. Det er ingen medlemskontingent eller årlig kostnad ved å være medeier. Eierorgan: Representantskapet består av 7 medlemmer med personlig varamedlem som oppnevnes av vedkommende kommunestyre for valgperioden. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Ordfører og administrasjonssjefer fra deltakerkommunene har møte- og talerett i representantskapets møter. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. Leder av representantskapet er Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg, og Tage Pettersen er nestleder, ordfører i Moss. Ordfører stiller i representantskapet fra Halden Kommune Styret: Styreleder er Svein Tindlund. Styret består av 6 medlemmer med personlige varamedlemmer og velges for to år av gangen. Kommunene Fredrikstad, Moss, Sarpsborg og Halden skal ha ett styremedlem hver. Halden Kommunes styremedlem: Inger Haugene (SP), vara Jan Moen (H) valgt i kommunestyret i oktober Godtgjørelse for møter til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i hht de til enhver tid gjeldende satser. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet 14 45

46 Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Lene Kari Bjerketvedt Halden kommunes eierandel: Halden kommunes eierandel er 6,12% pr Eierbrøken fastsettes hvert fjerde år ut i fra folketallet i eierkommunene/fylkeskommunen. Hovedaksjonær er Østfold Fylkeskommune med 57,84%. Øvrige aksjonærer er kommunene Sarpsborg, Moss, Askim, Rygge, Eidsberg, Rakkestad, Råde, Spydeberg, Trøgstad, Hobøl, Våler, Hvaler, Skiptvedt, Marker, Aremark og Rømskog Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Selskapets formål er å utføre følgende arbeidsoppgaver: 1. Medvirke til at eldre arkiver blir tatt vare på, ordnet, katalogisert og gjort tilgjengelige for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål. 2. Bistå kommunene/ fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle gode og rasjonelle rutiner for dokumenthåndtering og arkivskapende virksomhet. 3. Drive informasjons- og opplæringsvirksomhet i arkivfaglige spørsmål Utdrag fra udatert selskapsavtale: Selskapet skal ha sitt hovedkontor i Sarpsborg. 5 Innskuddsplikt: Eierne skyter inn et årlig beløp til driften i samsvar med vedtak i representantskapet. Halden Kommunes eierstrategi: Medvirke til at selskapet blir gode og utvikler seg i forhold til å kunne betjene deltakerkommuner i fht våre forventninger og Statsarkivenes pålegg og rutiner. Som alle IKS er som kommunen er med i, er det viktig å arbeide for at ressursbruk (nivå) ikke skal være vesentlig forskjellig fra Halden kommune. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Halden kommune forventer at selskapet overtar oppgaver fra de deltakende kommuner, og blir en reell avlastning i forhold betjening av historiske arkiv og forespørsel i dette, fra så vel kommunen som andre samfunnsaktører og borgere. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er en langsiktig deleier av selskapet. Det antas at oppgavene selskapet leverer, vil være behov for i et langt perspektiv, og selskapet har nå bygd opp så vel lokaler som kompetanse. En reversering av eieskapet vil eventuelt skje dersom selskapet har vedvarende avvik i tjenesteleveranse, og det vurderes til å være billigere å produsere disse i egen regi. Eierorgan: Representantskapet består av en representant fra hver av de 17 medlemskommunene med personlig varamedlem. Kommunestyrene/fylkestinget i eierkommunene/fylkeskommunen velger sine representanter og varamedlemmer. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Representantskapet fastsetter godtgjørelse til representantskapets- og styrets leder, og til begge organers medlemmer. Ordfører stiller i representantskapet fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Hans Sigmund Vister Styret består av 5 medlemmer, 4 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: varamedlem Lars Thorbjørn Larsen Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) 15 46

47 Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Dir. Tor Gunnar Jantsch Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 9,85%. Øvrige aksjonærer er kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Askim, Rygge, Eidsberg, Rakkestad, Råde, Trøgstad, Hobøl, Spydeberg, Våler, Marker, Skiptvedt, Aremark og Rømskog Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Selskapet skal utføre og formidle tjenester og produkter knyttet til de kommunale vann og avløpstjenestene innen driftsassistanse/driftsansvar, planarbeid, kvalitetsarbeid, beredskap, prøvetaking og rapportering, kontroll og tilsyn, prisforespørsler, rådgivning og kompetanseutvikling.. Utdrag fra selskapsavtale av : Selskapets hovedkontor er i Fredrikstad kommune. Deltakerkommunenes eierandel er bestemt ut ifra innbyggertall. Prosentvis innbyggertall justeres pr hvert fjerde år fra Finansieringsmodellen er tredelt: 1. Hver av eierne betaler et likt grunnbeløp som samlet utgjør inntil 5 % av selskapets brutto budsjett. Beløpet fastsettes av representantskapet hvert 4. år. 2. Innskudd etter eierandel, som fastsettes av representantskapet hvert år. 3. Salg av tjenester Halden Kommunes eierstrategi: Halden kommune bruker spesialkompetansen til DaØ innen fagfeltet vann- og avløp og trenger dermed ikke å ansette egne personer til dette. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal være aktiv bidragsyter vedr kompetanse på vann- og avløpsnettet og juridisk kompetanse i fht dette området. Det skal være lønnsomt for kommunen å bruke DaØ i forhold til å ansette egne folk eller kjøpe tjenesten hos andre konsulentselskap. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Kommunen betaler en fast årlig medlemskontingent som i 2015 er kr I tillegg betaler kommunen for utførte tjenester. Dersom fastpris og kostnad for kjøpte tjenester overstiger det å ansette en egen person eller kjøpe tjenesten av andre, bør kommunen vurdere å tre ut av DaØ. Eierorgan: Representantskapet består av en representant fra hver kommune som til sammen utgjør selskapets øverste eierorgan. Vedkommende kommunestyre velger selv sitt representantskapsmedlem med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Representantskapet fastsetter godtgjørelse til styret og styreleder. Representantskapet velger både leder og nestleder og fastsetter bestemmelser for valgkomite. Ordfører stiller i representantskapet fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Frøydis Irene Kristiansen Styret skal ha 7 eiervalgte medlemmer og 3 numerisk valgte varamedlemmer. Styremedlemmene velges for 2 år av gangen. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Halden Kommunes valgte representanter er Yngvar Holt (SP) og Håvard Tafjord (H). Varamedlem Roy Walther Prang Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet Interkommunalt utvalg mot akutt forusensing (IUA Østfold) Selskapsform: Interkommunalt selskap 16 47

48 Org nr. Stiftelsesdato: November 2000 Kontaktperson: Jørn Bustgaard, Beredskapsansvarlig IUA Østfold, Fredrikstad brann og redningskorps Halden kommunes eierandel: Samarbeidskommuner er: Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skiptvedt, Spydeberg, Trøgstad og Våler Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Kommunene har ifølge forurensningslovens 43 plikt til å sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Videre har kommunene plikt til å samarbeide regionalt om beredskap mot akutt forurensning. I henhold til revidert samarbeidsavtale, vedtatt på årsmøtet i 2010, organiseres IUA Østfold som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 og Fredrikstad er vertskommune. Utdrag fra selskapsavtale fra 2011: Vertskommune og sekretæriat for IUA er Fredrikstad kommune. Hver deltakerkommune betaler kr. 4 pr innbygger pr år fra 2011 til drift av IUA. Halden Kommunes eierstrategi: Halden kommune bruker spesialkompetansen til IUA innen fagfeltet akutt forurensning og trenger dermed ikke å ansette egne personer til dette. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal være aktiv bidragsyter vedr kompetanse på akutt forurensning. Det skal være lønnsomt for kommunen å bruke IUA i forhold til å ansette egne folk eller kjøpe tjenesten hos andre konsulentselskap. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Kommunen betaler en fast årlig medlemskontingent som i 2015 er kr. 4 pr innbygger. Driftstilskuddet fastsettes årlig av representantskapet. Så lenge driftstilskuddet til IUA gir bedre og rimeligere tjenester enn å drifte dette selv eller kjøpe tjenesten av andre, vil kommunen fortsette samarbeidet. Eierorgan: Representantskapet er samarbeidets øverste myndighet. Deltakerkommunene velger èn representant hver. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Styret: UIA har et arbeidsutvalg bestående av følgende personer: Leder Brannsjef i Fredrikstad Jørn Bustgaard Brannsjefene i Sarpsborg, Moss, Halden og Askim Rapportering til kommunen: Beredskapsansvarlig skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet Østfold Energi AS Selskapsform: Aksjeselskap 17 48

49 Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. direktør Oddmund Kroken Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 7,14%. Hovedaksjonær er Østfold Fylkeskommune med 50,0%. Øvrige aksjonærer er kommunene Sarpsborg, Moss, Askim, Fredrikstad, Eidsberg, Skiptvedt, Aremark, Spydeberg, Våler, Marker, Hobøl og Rømskog Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Forestå kjernevirksomheten produksjon, kjøp, salg og distribusjon av ulike energiformer, samt bygging, eie og drift av anlegg i den forbindelse. Utvikling av annen lønnsom forretningsvirksomhet basert på selskapets ressurser og kompetanse, samt deltakelse i relevant forskning, utvikling og innovasjon. Deltakelse i andre selskap som fremmer de formål som er nevnt i punktene 1 og 2 over. Utdrag fra selskapets vedtekter: Pr oktober 2016 pågår en prosess med hensyn til styrets sammensetning, størrelse og endring i aksjonæravtale mht sammenslåing av kommuner/fylkeskommuner. Halden Kommunes eierstrategi: Halden kommune sin viktigste strategi med eierskapet er å arbeide for at selskapet bidrar i forsknings og utviklingssammenheng - i NCE-klyngen. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Gjennom samarbeidet i NCE-klyngen forventes en økt aktivitet ved Remmen, og en langsiktig effekt på selskapsetableringer innenfor dette kompetansemiljøet. Det forventes en langsiktig avkastning på selskapets kapital på 5%, og et utbytte på 1,5%,. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er medeier i selskapet så lenge det fremkommer i selskapets planer, en vesentlig satsning på forskning, utvikling og innovasjon. Dersom dette uteblir, bør salg forsøkes og midler benyttes til andre samfunnsnyttige investeringer som på sikt antas å gi samme avkastning. Eierorgan: Generalforsamling Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Arne Øren Styret består av styrets leder, nestleder og 14 styremedlemmer, 16 varamedlemmer Halden Kommunes styremedlem: Marte Lie Honorar pr 2015: Styreleder kr Nestleder: Styremedlemmer kr Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Halden Arbeid og Vekst AS Selskapsform: Aksjeselskap 18 49

50 Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Hanne Anette Lind Halden kommunes eierandel: 100% Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Selskapet formål er å kartlegge, kvalifisere og formidle arbeidssøkere gjennom arbeidsrettede tiltak og annen næringsvirksomhet til ordinært arbeid eller utdanning. Selskapet kan også gi tilbud om varig arbeid. Utdrag fra selskapets vedtekter datert 1. april 2014: Selskapets overskudd skal bli i bedriften og disponeres til formål som styrker framtidig drift. Selskapet skal ledes av et styre på seks medlemmer med seks varamenn. Fem styremedlemmer og to varamedlemmer velges av generalforsamlingen for en funksjonstid på to år. To styremedlemmer og fire varamenn velges av og blant de ansatte for en funksjonstid på ett år. Halden Kommunes eierstrategi: Selskapet skal gis rom til å utvikle sine forretningsområder på selvstendig basis. Halden kommune skal gjennom «skjermede kontrakter» sikre en basis i driften. Dette må imidlertid baseres på en effektiv drift. Kommunen vil årlig, gjennom en dialog med HAV AS, vurdere utvidelser av tjenesteområder. Selskapet skal tilstrebe å bygge opp under og bidra til positive arrangement i Haldensamfunnet. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Eier forventer at selskapets kapital forrentes tilsvarende KPI. Det er også en forventning at HAV formidle arbeidskraft til arbeidsmarkedet og gir tilbud om varig sysselsetting for utsatte grupper. Det forventes at selskapets ansatte i produksjonen, har en turnover på årlig 5%. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Det vil alltid være behov for skjermede arbeidsplasser for en kommune. I så måte er det ikke tenkelig på nåværende tidspunkt, og under nåværende statlige støtteordninger, at selskapet endres eller opphører. Eierorgan: Generalforsamlingen Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styre pr 31. mai 2016: Styreleder: Carsten Dybevig Styremedlemmene er Eldar Hage Norderhaug, Ann-Sofie Therese Næss, Elin Lexander og Stein Cato Røsnæs. Ansattes styrerepresentanter er Elisabeth Suther og Roy Herman Steen. Kommunens valgte varamedlemmer: Gerd Berit Odberg og Roar Lund. Kommunestyret har oppnevnt Fredrik Hold (H) og Arve Sigmundstad (A) som bisittere i generalforsamling i kommunale AS med Elin Lexander (H) og Kirsti Brække Myrli (A) som vara Honorar: Styreleder: kr pr år Styremedlemmer: kr pr år Vararepresentanter: kr pr møte Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Selskapets tertial/kvartalsrapporter oversendes rådmannen. Halden Byutvikling AS Selskapsform: Aksjeselskap Org nr

51 Stiftelsesdato Kontaktperson Styreleder Jan-Erik Erichsen Halden kommunes eierandel: 100% Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Forestå byutvikling/planlegging med basis i politisk fattede vedtak. Utdrag fra vedtekter datert 18. januar 2010 Selskapets styre skal ha fem styremedlemmer med personlige varamenn. Halden Kommunes eierstrategi: Bruke selskapet aktivt til å gjennomføre de forpliktelser det har påtatt seg gjennom salg av Tyska og Hollenderen til Norsk helsehus AS/Fredrikshald Brygge AS. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Forventningen er at selskapet følger opp forpliktelser i inngått avtale på en korrekt og selvstendig måte. Ifht forpliktelser forventes at disse løses på en økonomisk gunstig måte, slik at selskapets økonomiske forpliktelser overfor Halden kommune kan innfris. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Selskapet avvikles når oppdraget i fht Tyska og Hollenderen er gjennomført. Eierorgan: Generalforsamlingen Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Jan-Erik Erichsen Styremedlemmer: Erlan Aastebøl, Henrik Rød, Per Kristian Dahl og Terje Martin Lie. Kommunestyret har oppnevnt Fredrik Hold (H) og Arve Sigmundstad (A) som bisittere i generalforsamling i kommunale AS med Elin Lexander (H) og Kirsti Brække Myrli (A) som vara. Honorar pr 2014: Styreleder kr pr år Styremedlem kr pr år Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Styret skal oversende kvartals-/tertialrapporteringer til Rådmannen. Halden Utvikling AS Selskapsform: Aksjeselskap Org nr

52 Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Dir. Stian Gunnerius Aasterud Halden kommunes eierandel: 20% Øvrige eiere er Utstillingsplassen Eiendom AS, Siva Eiendom Holding AS og Ecapital Eiendom AS Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Investeringsvirksomhet innen fast eiendom, herunder med deltagelse i andre selskaper. Utdrag fra vedtekter datert 26. juni 2014 Selskapets styre består av fem medlemmer. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet aktivt bidra til utvikling av Remmenområdet, i en takt som er økonomisk sett mulig for Halden kommune å være med på. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Det forventes at selskapet driver en aktiv profileringsvirksomhet i fht å få bedriftsetablering til området, som igjen vil generer økte utbygging med påfølgende økt virksomhet. Det er videre en forventing om at selskapet driver en forsvarlig utbyggingspolitikk. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune bør være en langsiktig eier. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune. Styret: Styreleder: Per Kristian Andersen Styret består av 5 medlemmer, ingen varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: Eivind Borring Hansen Pr 2014 ble det ikke utbetalt styrehonorar. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Selskapets halvårsrapportering oversendes rådmannen. Haldenvassdragets Kanalselskap AS Selskapsform: Aksjeselskap 21 52

53 Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Direktør Steinar Magne Fundingsrud Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 15.48%. Øvrige aksjonærer er Østfold Fylkeskommune, Haldenvassdragets Brukseierforening, Marker Kommune, Haldenvassdragets Kanalselskap, Aremark Kommune, Aurskog-Høland Kommune, Stangeskovene AS og andre mindre aksjonærer Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Selskapets formål er drift og vedlikehold av selskapets anlegg samt utvikling av Haldenvassdraget og det som står i forbindelse med dette formål, herunder ivaretakelse av de kulturhistoriske verdier selskapet representerer, og således kunne tilby allmennheten opplevelsesprodukter og berørte kommuner og fylkeskommuner tjenester/ytelser knyttet til Haldenvassdraget. Utdrag fra vedtekter datert 7. juni 2011: Selskapets virksomhet ledes av et styre på inntil 11 medlemmer. Fylkeskommuner og kommuner som eier aksjer i selskapet, framsetter forslag om hver å bli representert ved medlem og personlig varamedlem. De valgte styremedlemmer med varamedlemmer fungerer i to år. Hvert år trer halvparten av styremedlemmene med personlige varamedlemmer ut. Styret velger hvert år blant sine medlemmer styreleder og nestleder. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet bidra til at selskapets virksomhet bygger opp under restaurering av kulturhistoriske objekter og sikrer at disse blir levende i miljøet. Brukervennlighet av kanalens fasiliteter og tilgjengeliggjøring. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Det forventes at selskapet konkretiserer tiltak som bygger opp under eierstrategi. Eiermøte må foreta prioriteringer på sitt årsmøte og i forbindelse med rullering av vedlikeholdsplan. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Vassdraget er viktig i Halden kommune sin historie, og rådmannen mener at dette er en viktig identitetsbrikke for samfunnet Halden. Av den grunn forblir Halden kommune eier. Eierorgan: Generalforsamlingen. Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelse til styret Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Johan Edvard Grimstad Styret består av 7 medlemmer, 7 varamedlemmer. Styremedlem fra Halden: Anne Kari Holm, varamedlem Thor Edquist Samlet styrehonorar for 2014 var kr Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Smart Innovation Østfold AS (tidligere Inkubator Halden AS) Selskapsform: Aksjeselskap Org nr

54 Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. direktør Knut H Helland Johansen Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 3,16% Øvrige eiere er Ecapital AS, Energy & Ict Invest, Siva - Selskapet for Industrivekst Sf, Østfold Energi AS, Halden Sparebank og Andre. Halden kommune takket nei til å delta i siste kapitalutvidelse og har dermed redusert sin eierandel. Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Selskapet skal stimulere til bedriftsetableringer og til vekst i mindre bedrifter i hovedsak innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og energi ved å tilby kapital og et godt tilrettelagt fysisk, faglig og sosialt miljø. Etablerere og småbedrifter skal tilbys tilgang til kapital, service, veiledning, kompetanse og nettverk. Selskapet skal ha forskning og teknologiske utviklingsaktiviteter som et av sine hovedformål og det skal fremme innovasjon innenfor næringsliv og forvaltning gjennom forskning og utvikling samt utredning og informasjon vedrørende produksjon, omforming, overføring/distribusjon, omsetning og sluttbruk av energi og vedrørende informasjonsteknologi. Selskapet skal virke for helhetssyn og nye initiativ nasjonalt og internasjonalt. Selskapet skal ikke ha erverv som formål. Selskapet skal ikke dele ut utbytte, erverve egne aksjer, gjennomføre kapitalnedsettelser med utdeling til aksjeeierne eller på annen måte foreta utdeling til aksjeeierne. Eventuelt overskudd som genereres gjennom virksomheten skal kun anvendes til realisering av selskapets formål. Utdrag fra vedtekter datert 16. juni 2015: Styret skal bestå av fra tre til åtte medlemmer. Styret velges av generalforsamlingen for en periode på to år, gjenvalg kan finne sted. Styret velger selv sin leder. Ved overdragelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett på like vilkår. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet medvirke til positiv vekst av nye mindre IKT-bedrifter, gjerne innenfor spesielle nisjer. Aktivt spille inn kommunes behov knyttet til fremtidig samfunnsutvikling. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Halden kommune forventer at selskapets forretningside bidrar til økt etablering, og at kapital forblir i bedriften for å genere ytterligere bistand og fart. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Gjennom årlige analyser og vurderinger av selskapets måloppnåelse vurderes videre eierskap. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Benedicte K Fasmer Waaler Styret består av 8 medlemmer inkl styreleder, ingen varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: Halden kommunes engasjement er pr i dag fokusert på NCE prosjektet hvor kommunen er en betydelig bidragsyter. Valgkomiteen ledes av Veronica Aam fra Halden kommune, og kommunen kan komme med forslag til styremedlemmer ved neste styrevalg i juni Samlet styrehonorar for 2014 utgjør kr Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Styret oversender halvårsrapporteringer til rådmannen. Storgata 7 Halden AS, (tidligere Halden Technology Centre AS) Selskapsform: Aksjeselskap 23 54

55 Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Pr nov 2016 er det ikke valgt kontaktperson Halden kommunes eierandel: 100% Total aksjekapital: Selskapets formål: Eiendomsforvaltning. Utdrag fra vedtekter datert 4. juni 2015 Selskapets styre skal ha 2 til 6 medlemmer. Styret velges for ett år om gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Halden Kommunes eierstrategi: Være en stabil eier, og utvikle selskapets eiendom på en slik måte at det blir en helhet i bygningsmassen ved Wiels plass. Bygget er pr november 2016 fullt utleid til teknisk avdeling i Halden kommune. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapets driftes forsvarlig. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som eier: Vil være det så lenge behovet for kommunal virksomhet i bygget er tilstede. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder og styremedlemmer: Det er planlagt generalforsamling i november 2016 for å velge nytt styre og styreleder. Eiermeldingsgruppen har innstilt tre personer fra administrasjonen som innehar samme kompetanse som det forrige styret: juridisk, teknisk og økonomisk kompetanse. Kommunestyret har oppnevnt Fredrik Holm (H) og Arve Sigmundstad (A) som bisittere i generalforsamling i kommunale AS med Elin Lexander (H) og Kirsti Brække Myrli (A) som vara Styregodtgjørelse inkl arb. giv avg. utgjorte kr for Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Styret skal avgi kvartalsvis rapportering til RLG. Inspiria Eiendom AS Selskapsform: Aksjeselskap Org nr

56 Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Geir Endregard Halden kommunes eierandel: 0,64% Hovedaksjonærer er Østfold Fylkeskommune og Sarpsborg Kommune med hhv 47,5% hver. Øvrige Østfold kommuner har ubetydelige aksjeposter Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Drive allmennyttig virksomhet ved å virke for kunnskapsbygging, økt interesse og motivasjon til utdanning innen teknologi og naturvitenskap, særlig blant barn og unge i Østfold. Selskapet ønsker herunder å bygge og drive et vitensenter (science center) i nært samarbeid med offentlige og private interesser. Selskapet kan delta i andre selskaper eller foreninger for å fremme sitt formål. Selskapet har ikke økonomisk gevinst som formål og kan ikke utdele utbytte til aksjeeiere. Utdrag fra vedtekter oppdatert 26. mai 2015 Selskapets forretningskontor er i Sarpsborg kommune. Selskapets styre skal ha mellom fire og åtte medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder. Halden Kommunes eierstrategi: Kommunen strategi er til enhver tid å vurdere, og deretter eventuelt stille seg bak hovedaksjonærs strategier. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal tilpasse sin drift de økonomiske realiteter. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er medeier med denne beskjedne aksjeposten så lenge grunnskolen finner å nyttiggjøre seg av de tilbud senteret gir. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Stein Lier Hansen Styret består av 6 medlemmer, 6 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: Halden har ingen representant i styret. Varamedlem fra Halden er Lars Pedersen Due Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Drivhuset Østfold AS Selskapsform: Aksjeselskap Org nr

57 Stiftelsesdato Kontaktperson Solveig Østby Vitanza Halden kommunes eierandel: 33,3% Høyskolen i Østfold (33,4 %) og Fredrikstad kommune (33,3%) er de øvrige aksjeeiere. Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Å danne infrastruktur og utgjøre en kjerne for koordinering av Innovasjon og vekst i Østfold ved å gi studenter et sted å videreutvikle prosjekter, gi forskere en mulighet til å kommersialisere sine ideer, samt gi gründere et forum/miljø for videreutvikling av sine ideer og prosjekter. Utdrag fra vedtekter datert 12. september 2014 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Fredrikstad kommune. Selskapet skal ikke betale utbytte til eierne. Selskapets styre skal ha fra fire til seks medlemmer og inntil tre varamedlemmer. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet sikre selskapet grobunn ifht selskapets strategi. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet fyller rollen som samlingspunkt og koordinator for innovative krefter. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er medeier så lenge virksomhetene leverer positive resultater ifht dannelse av miljøer og positive bidrag til vekst. Eierorgan: Generalforsamling. Ordføreren representerer Halden kommune i generalforsamlingen. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Carl-Morten Gjeldnes Styret består av 6 medlemmer. Halden Kommunes styremedlemmer: Øyvind Stokseth og Gina Brekke. Varamedlem Lise Eastgate. Evt styrehonorar er ikke kjent. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Alarmsentral Brann Øst AS 26 57

58 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Terje Surdal Halden kommunes eierandel: 0,92% Øvrige eiere er: Fredrikstad kommune (21.76%), Movar Iks (16.66%), Frogn Kommune (16.66%) Sarpsborg Kommune (13.85%), Andre (31.07%, hvorav Halden kommune 0,92%) Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Motta og formidle meldinger om brann og ulykker fra publikum over nødnummer 110. Dessuten salg og utvikling av vakttjenester og andre alarmoppgaver og forøvrig det som står i forbindelse med dette. Utdrag fra vedtekter datert 12. mai 2014 Selskapets forretningskontor er i Moss kommune. Selskapets styre skal bestå av 5 medlemmer med 5 personlige varamedlemmer. Styremedlemmer og deres personlige varamedlemmer velges for 2 år av gangen. Annet hvert år velges henholdsvis 2 styremedlemmer med 2 personlige varamedlemmer og annet hvert år velges 3 styremedlemmer med 3 personlige varamedlemmer. Halden Kommunes eierstrategi: Å sikre en rask, effektiv og kvalitetsmessig varslingstjeneste i forhold til brann og ulykke for kommunens innbyggere. Kommunen betaler en årlig sum pr innbygger for tjenesten. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal løse de lovpålagte oppgavene som er tillagt nødmeldetjenesten Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Tjenesten er regulert av lov og forskrift som har satt krav til både driftsmåte og organisering, og det er uforholdsmessig dyrt å drifte dette i egen regi. I forbindelse med omorganisering av Politiet til Politidistrikt, Øst skal 110 sentralene samordnes med politiet. Det kan derfor bli endringer i den praktiske organiseringen. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører representerer Halden kommune i generalforsamlingen. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Kristin Raanaas Reklev Øvrige styremedlemmer er nestformann Tom Arild Hodt, Knut Geir Bjerke, Per Engan og Synnøve Rambek Halden Kommunes representant i generalforsamling er Ordfører Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet

59 Foretak som mottar årlig tilskudd fra Halden Kommune uten at kommunen er eier: Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Dag Strømsæther Halden kommunes eierandel: Stiftelsen er selveiet, og kommunen har derfor ingen eierandel Aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Å være forvaltningsorgan for museer og historiske arkiver. Drift av Haldens Minders museum, Fredrikshalds Teater, Stiftelsen Rød Herregård med De Ankerske Samliger. Industrimuseum under etablering. Halden Kommunes formål med å være delaktig/forventninger til selskapet: Kommunen gir ca kr i støtte i 2014 Haldens kommunes fortsatt tilstedeværelse i stiftelsen: Stivelsen forvalter viktige og historiske perler, som er viktige identitetsbærere for vårt samfunn. Dette skal forvaltes på en korrekt måte, og stiftelsen har opparbeidet kompetanse på dette. Rådmannen anser denne virksomheten som viktig. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Dag Strømsæther Styret består av 4 medlemmer, 4 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem er Jens Bakke, varamedlem Torbjørn Østby Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Stiftelsen Rød Herregård Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Styreleder Jan Petter Anker-Rasch Halden kommunes eierandel: Stiftelsen er selveiet, og kommunen har derfor ingen eierandel Aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Stiftelsen står oppført under bransjen «Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter». Formål er ikke oppgitt i Brønnøysundregisteret Halden Kommunes formål med å være delaktig/forventninger til selskapet: Rød Herregård er et viktig parkanlegg for innbyggere i Halden - og en turistattraksjon. Gjennom deltakelse i stiftelsen kan Halden kommune være med på å utvikle attraksjonen. Haldens kommunes fortsatt tilstedeværelse i stiftelsen: Langsiktig. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Jan Petter Anker-Rasch. Styret består av 4 medlemmer, 4 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem er Jan Moen (H), varamedlem Sverre Stang (V) Rapportering til kommunen: 28 59

60 Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Eva Krisesenter Stiftelse Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Mona Irene Bråthen Halden kommunes eierandel: Stiftelsen er selveiet, og kommunen har derfor ingen eierandel Selskapets formål: Stiftelsen står oppført under bransjen «Omsorgsinstitusjoner ellers». Formål er ikke oppgitt i Brønnøysundregisteret Halden Kommunes formål med å være delaktig/forventninger til selskapet: Sikre at Halden kommune gjennom stiftelsen kan tilby lovpålagt tilbud til personer som er i behov av tjenesten. Haldens kommunes fortsatt tilstedeværelse i stiftelsen: Kommunen vil være delaktig så lenge stiftelsen gir gode tjenester til en fornuftig økonomisk kostnad. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Kari Sofie Jacobsen Styret består av 5 medlemmer, 5 varamedlemmer. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Halden Frivilligsentral Selskapsform: FLI (Registrert i Frivilligregisteret) Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Wenche Erichsen Styreleder Nils Wilhelm Vattekar Halden kommunes har gitt støtte siden år: Selskapets formål: En frivillighetssentral/nærmiljøsentral er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen utvikles av menneskene som er tilknyttet sentralen. Sentralen skal også være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige i lokalmiljøet. I motsetning til de tradisjonelle humanitære frivillige organisasjonene opererer frivillighetssentralene ikke med medlemskap, men har inntekter fra stat og kommune. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Formålet med å gi støtte er bl.a. forebyggende tiltak, folkehelse og integrering Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Frivilligsentralen gjør en utmerket jobb i fht å arrangere og koordinere ulike aktiviteter. Dette bygger opp under folkehelse, forebyggende tiltak og integrering. Kommunens representant i styret: Ingen oppnevnt. Det er totalt fem styremedlemmer og ingen varamedlemmer Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret

61 Stiftelsen Det Norske Blåseensemble Anno 1734 (DNBE) Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Geir Arne Rebbestad Styrets leder Irene Johansen Halden kommunes har gitt støtte siden år: 2003 Selskapets formål: Stiftelsen skal være et ensemble med høyt kunstnerisk nivå. Gjennomføre ulike tiltak skal ensemblet være til inspirasjon for unge utøvere og det frivillige musikkliv i regionen. Ensemblet skal fremme god nasjonal og internasjonal musikk innen ulike genre. Ensemblet kan delta i samarbeidsprosjekter med ulike kunstformer. Utdrag fra vedtekter datert 25. august 2010 Stiftelsens kontor skal ligge i Halden kommune. Stiftelsen ledes av et styre med 7 faste styremedlemmer med personlig varamedlem. Østfold fylkeskommune oppnevner styreleder og to styremedlemmer. Halden kommune oppnevner tre ordinære medlemmer. De ansatte i stiftelsen velger selv sin representant til styret. Styret i stiftelsen velger selv sin nestleder blant styremedlemmene. Virketid for faste styremedlemmer er normalt to år med mulighet for gjenvalg. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Sikre ensemblets tilhørighet til Halden. Gjennom dette bidra til at flere kulturarrangement blir lagt til Halden. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Saken ble behandlet i Kommunestyret med følgende vedtak: 1. Kommunestyret i Halden vedtar at Halden skal være vertskommune for DNBE. 2. Halden kommune opprettholder sitt bidrag i henhold til inngåtte avtaler. Rådmannen pålegges å ta initiativ til å revidere avtalen mellom Halden kommune og DNBE om Brygga kultursal, samt dekning av alle faktiske utgifter. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å forhandle med mulig andre tilskuddsparter om funksjonsdelingsavtalen om Halden kommunes andel av offentlig tilskudd. 4. Situasjonen med Halden kommunes bidrag for 2014 må løses. Om økt tilskudd for 2014 ikke kan løses på annen måte, må beløpet belastes formannskapets konto med det aller første. Kommunens representant i styret: Halden kommune har oppnevnt styremedlemmene Bjørn Edvardsen, Elisabeth Giske og Else-Marie Andersen Guldahl med personlig vara Wenche Erichsen, Roger Jensen og Therese Diesen Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Opera Østfold Fredriksten Festning Selskapsform: AVD (avdeling under Østfold Fylkeskommune) Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Pål Scott Hagen Halden kommunes har gitt støtte siden år: Den første operaoppsettingen på Fredriksten festning var i

62 Selskapets formål: Selskapets formål er å sette opp operaforestillinger ved Fredriksten Festning annen hvert år. Utdrag fra samarbeidsavtalen datert 11. august 2014 Samarbeidsavtalen om Opera Østfold er mellom Østfold fylkeskommune og Halden kommune og omhandler et kulturelt og økonomisk samarbeid om fremtidige utendørs operaopssettinger på Fredriksten festning. Halden kommune og Østfold fylkeskommune skal normalt utgjøre 30% av de samlede offentlige tilskuddene. Ingen av partene forplikter seg til å øke sin andel selv om en av partene gjør endringer. Samarbeidet ledes av en styringsgruppe bestående av seks medlemmer. 2 politikere fra Halden kommune og to politikere fra Østfold fylkeskommune, samt en fra hver av partenes administrasjoner. Østfold fylkeskommune bør ha ledervervet i styringsgruppen..( ) Opera Østfold har sitt arbeidssted i Halden. En endring i avtalen kan foreslås av en av partene varslet ett år før eventuell iverksettelse. Det er et mål at fylkeskommunen og kommunen skal bidra med like store bidragsbeløp etter en opptrappingsplan som gjøres gjeldende fra Halden Kommunes formål med å gi støtte: Sikre opera-aktivitet i festningen. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Kommunens representant i styret: Halden kommunes representanter er Thor Edquist (Anne Kari Holm personlig vara) og John Østensvig (Elisabeth Giske personlig vara), samt Stein Wilhelmsen fra administrasjonen Rapportering til kommunen: Selskapet oversender årsregnskap og årsmelding til Halden kommune. Halden Turist Selskapsform: FLI (Registrert i Frivilligregisteret) Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Liv Ottersen Lindskog Halden kommunes har gitt støtte siden år: 1957 Selskapets formål: Selskapet står ikke oppført med noe formål i Brønnøysundregisteret. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Halden kommune ønsker gjennom sin medlemskontingent å sikre en samlet markedsføring av Halden som turistdestinasjon. Dette skal også videreutvikles i et samarbeid med kommunens servicesenter, i forhold til å markedsføre Halden som bostedskommune. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Kommunens representant i styret: Thor Edquist (H) med Anne Kari Holm som personlig vara. Gina Finsrud fra administrasjonen er observatør i styret Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret

63 Regionalpark Haldenkanalen Marker kommune er vertskapskommune, ikke registrert i Brønnøysundregisteret Selskapsform: Vertskapskommune samarbeid Org nr. Stiftelsesdato: 2012 Kontaktperson: Daglig leder Vidar Østenby Halden kommunes har gitt støtte siden år: Årlig medlemskontingent er kr Selskapets formål: Å skape økt samarbeid om ivaretakelse og videreutvikling av natur- og kulturverdier langs Haldenkanalen. Dette som grunnlag for nærings- og stedsutvikling. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Formålene med støtte er å bidra til realisering av selskapets formål. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Det ble avholdt evaluering etter tre års drift i Evalueringsrapporten konkluderte med at det var behov for endringer i organisasjonen og at det var grunnlag for videre drift. Hovedutvalg for Næring og eiendom sluttet seg til konklusjonen om videre drift og opprettholder støtten. Det legges opp til en ny evaluering innen Charteret Halden kommune har signert gjelder i 10 år fra 2012 til Kommunens representant i rådet, styret og arbeidsgruppen: Halden kommunes representanter i rådet er Anne Kari Holm (SP) som også er leder i rådet. Ingrid Solberg Sætre er næringslivsrepresentant i rådet. Vara i rådet er Tor Frydenberg. Representant i styret Liv Lindskog med vara Inger Midttun. Representant i arbeidsgruppen: Gina Finsrud og Liv Lindskog Rapportering til kommunen: Rådet avgir årsregnskap og årsmelding til deltakerkommunene. NCE Halden, registrert som Smart Innovation Halden (tidl. Inkubator Halden) Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm dir Knut H. Helland Johansen Styrets leder Benedicte K Fasmer Waaler Halden kommunes har gitt støtte siden år: 2007 Selskapets formål: Selskapet skal stimulere til bedriftsetableringer og til vekst i mindre bedrifter i hovedsak innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og energi ved å tilby kapital og et godt tilrettelagt fysisk, faglig og sosialt miljø. Etablerere og småbedrifter skal tilbys tilgang til kapital, service, veiledning, kompetanse og nettverk. Selskapet skal ha forskning og teknologiske utviklingsaktiviteter som et av sine hovedformål og det skal fremme innovasjon innenfor næringsliv og forvaltning gjennom forskning og utvikling samt utredning og informasjon vedrørende produksjon, omforming, overføring/distribusjon, omsetning og sluttbruk av energi og vedrørende informasjonsteknologi. Selskapet skal virke for helhetssyn og nye initiativ nasjonalt og internasjonalt. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Bidra til en oppbygging av kompetansebedrifter innenfor NCE-klyngens fokusområder, IT og energi. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: 32 63

64 Ja. Dette er nedfelt i Halden kommunes målsetting i Strategisk Næringsplan for NCE er et 10-årig program, og kommunen bør stå med støtte i dette tidsrommet. Kommunens representant i styret: Martin Vik Rapportering til kommunen: Styret skal oversende årsregnskap og årsmelding til Halden kommune. 6. Oppsummering Årshjul: Opplæring i den politiske eierrollen hvert fjerde år etter et valg Velge styremedlemmer minimum hvert fjerde år etter et valg Årlig settes det av en dag til eierstyring, kombinert med at selskapet informerer kommunestyret om strategi, utvikling og drift. Administrasjonen legger opp til at Eiermeldingen skal rulleres årlig og at det i tilknytning til dette arbeidet holdes et styreseminar for styremedlemmer i kommunale selskaper. I tillegg vil administrasjonen legge opp til en årlig gjennomgang årsmøtedokumentene til kommunalt eide selskaper og stiftelser. I første halvår behandler Kommunestyret eiermeldingen og gir instrukser i forhold til generalforsamlinger og representantskapsmøter September: Årsmelding og årsregnskap for selskaper, foretak og stiftelser behandles i kommunestyret Eiermeldingen skal revideres fortløpende og minimum for hver valgperiode. Oppdatert versjon skal være tilgjengelige. 7. Lover og forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6 (IKS-loven) Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven) Lov om stiftelser av 15. juni 2001 nr. 59 (stiftelsesloven) Forskrift av 22. juni 2004 nr. 905 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner/fylkeskommuner (KUforskriften). Halden, november 2016 Gina Finsrud, Avdeling for Samfunnsutvikling 33 64

65 8. Vedlegg Beskrivelse av ulike organisasjonsformer Når oppgaver skilles ut i egne selskap, vil det juridiske ansvaret ligge i selskapene og være unntatt fra de alminnelige styringslinjene etter kommuneloven. I figuren under er selskaper på høyre side selvstendige rettssubjekt utenfor kommuneloven. Selskapene i den grønne boksen på venstre side er underlagt kommuneloven og har kommunal/interkommunal organisering. Kommunale foretak - KF I 1999 ble kommuneloven endret og kommunene fikk mulighet for å etablere kommunale foretak (KF). Kommunale foretak gir mulighet for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver og brukes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket er en del av kommunen som juridisk person og er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet, men foretaket har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Styret i foretaket er bundet av budsjettets rammer. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Kommunestyret er foretakets øverste organ, og kommunestyret velger styre, styreleder og nestleder. Hensikten med å bruke KF kan være: Kortere tjenestevei slik at tjenesten blir utført på en mer effektiv måte Økt fokus på fag Lage et klart skille mellom bestiller og utfører av tjenesten Interkommunale selskap - IKS Samarbeid mellom flere kommuner kan organiseres som IKS. Dette er egne rettssubjekter som er rettslig og økonomisk adskilt fra deltakerkommunene. Hver deltakerkommune har ubegrenset ansvar 34 65

66 for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller et IKS fra et aksjeselskap hvor eierne kun har et begrenset ansvar. Hensikten med å bruke IKS kan være: Å etablere faglige kompetanseenheter og profesjonalisere tjenesten Å heve kvaliteten på tjenesten, drive mer effektivt og redusere kostnadene Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet, og representantskapet skal bl.a. fastsette budsjett, regnskap, retningslinjer og vedtak som styret må følge. Styret og daglig leder står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Aksjeselskap - AS Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt. Eierne betaler inn en aksjekapital på minimum kr og bestemmer hvor mange aksjer selskapet skal ha. Eierandelen bestemmes ut i fra prosentvis innskudd av aksjekapitalen. Man kan senere skyte inn mer aksjekapital ved en emisjon, og aksjer kan kjøpes og selges i hht aksjeloven. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Kommunen kan være medeier i et AS sammen med private eller offentlige rettssubjekter. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier. Styret skal bestå av minst tre personer, og de har det overordnede ansvaret for forvaltning av selskapet. Styret ansetter daglig leder. Hensikten med å bruke AS kan være: Redusere økonomisk risiko Lage et klart skille mellom bestiller og utfører av tjenesten AS blir ofte brukt der man ønsker å konkurrere med andre aktører i et marked. Et aksjeselskap som har over 50% offentlig eierskap, er underlagt offentlighetsloven mht offentlige anbudsregler, arkiveringsregler og offentlig støtte. I aksjeselskap der èn eier har mer enn 1/3 av aksjene, kan eieren nekte vedtektsendringer, såkalt negativ kontroll For selskaper der Halden kommune har minst negativ kontroll, dvs. der kommunens eierandel er mer enn en tredjedel av aksjene (33,33 prosent), og for kommunale foretak, skal Rådmannen påse at det blir utarbeidet styreinstruks. Stiftelse En stiftelse er et eget rettssubjekt, men til forskjell fra andre organisasjonsformer er det ingen eiere, den er selveiet. Ofte er utgangspunktet at blir det avsatt en formuesverdi til å fremme et nærmere fastsatt ikke-økonomisk formål, f. eks et kulturelt eller sosialt formål. Kommunen kan opprette en stiftelse alene eller sammen med andre. En stiftelse er ikke egnet til å utøve eierstyring eller opprettholde en økonomisk interesse i verdier. Styret er stiftelsens øverste organ. En eventuell oppløsning må skje gjennom Fylkesmannen. Pensjonskassen Halden Kommunale Pensjonskasse er et selvstendig rettssubjekt som er selveiet og atskilt fra Halden Kommune. Kommunen bokfører egenkapitalen, men uten at det gir kommunen noen styringsrett

67 Kommunale pensjonskasser er regulert i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 og er underlagt tilsyn av Kredittilsynet

68 RS 2016/46 Status næringsutviklingsprosjektet - muntlig orientering RS 2016/47 Eiendomsstrategi - muntlig orientering 68

69 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: C / Stein Wilhelmsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg 1 Kommentarer Halden kulturråd Medsaksbehandlere Revidering av retningslinjer Kulturmidler- tilskudd til kunst- og kulturformål. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: HSK vedtok i utvalgsmøte PS 2016/45 retningslinjene for tildeling av kulturmidler følgende: Vedtak: 1. HSK ber om at rådmannen stryker hele punkt 1 «Formål med tilskuddsordningen» i retningslinjene. 2. HSK ber om at rådmannen stryker punkt 2 og 3 i retningslinjene og setter inn følgende punkter: Støtte kan gis til produksjonsgrupper/enkeltkunstnere med tilhørighet i Halden eller prosjekter som gjennomføres i Halden. Støtte kan gis til alle områder innen kunst og kultur med både amatører og profesjonelle som utøvere. 3. HSK ønsker at det i forkant av hvert kalenderår skal vedtas en kort liste over satsingsområder for tildeling av frie kulturmidler det året, som skal veilede ikke binde kommunen i arbeidet med prioriteringer. Satsingsområdene for det påfølgende år legges fram for HSK i god tid før første søknadsfrist hvert år, første gang november 2016, for satsingsområder i Søknadsfrister for støtteordningen skal være to ganger i året og settes med hensyn til fylkets behandling av støtte til kulturproduksjoner. 5. Når sakene skal behandles i HSK, gis en faglig innstilling fra rådmannen som skal inneholde en vurdering av prosjektets kvalitet, gjennomførbarhet og hvorvidt prosjektet er i samsvar med satsingsområdene. 6. Hvis innstilt støttebeløp er mindre enn det det er søkt om, skal dette begrunnes særskilt. 7. Rådmannen legger frem forslag til nye retningslinjer som en egen sak for utvalget, sammen med innstilling på satsingsområder for året 2017, innen november Rådmannens innstilling: Retningslinjer for tildeling av Kulturmidler - tilskudd kunst- og kulturformål vedtas. 69

70 Saksutredning: Bakgrunn Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur ba rådmannen gjennomgå og oppdatere retningslinjene for tildeling av kulturmidler. Rådmannen fremla en RS for utvalget : Sammendrag av saken: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur har bedt rådmannen gjennomgå og oppdatere retningslinjene for tildeling av kulturmidler. For å starte dette arbeidet foreslår rådmannen at kulturrådet involveres ved å komme med innspill på dagens reglement og kommentere håndtering av dette. På bakgrunn av dette vil rådmannen komme tilbake til hovedutvalget med en vurdering på om det er behov for endring av reglementet og evt. forslag til endringer. Evt. endringer bør så legges ut til en bredere høring hos lag og foreninger før hovedutvalget fatter endelig beslutning. Rådmannen ba hovedutvalget for samfunnsutvikling og kultur konkretisere nærmere hvilke endringer de ønsker at rådmannen skal utrede i hovedutvalgsmøte Revidering av retningslinjene er forelagt Halden Kulturråd for uttalelse. Deres uttalelse i saken ligger vedlagt. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål x Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon x Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming x Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap x Annet: Generelt om de valgte kriteriene: Halden kommune har som mål å være en god tilrettelegger for et variert og innholdsrik lokalt- og profesjonelt kulturliv. Et av virkemidlene til å nå dette er via kulturmidlene. Lokale kulturaktører er viktig i også med tanke på næringsutvikling i kommunen. Rådmannen mener at barn og unges behov for kulturtilbud skal prioriteres. Rådmannen har i retningslinjene lagt til i punkt 3: Det gis ikke støtte til prosjekter som er igangsatt. Støtteordningen er etter rådmannens vurdering, ikke ment å kunne gi en mulighet for underskudds garanti etter at arrangement er igangsatt. For øvrig gjelder samme punkt også i Østfold fylkeskommunes retningslinjer og det vil være fornuftig å forholde seg til dette. Søknadsfristene er satt av hensyn til fylkets behandling av støtte til kulturproduksjoner. Hovedutvalget ønsket også en liste over satsningsområder som skal vedtas i forkant av hvert kalenderår. Sentralt i dette står visjonen: HALDEN BYEN MED DE STOREOPPLEVELSENE. Hovedsatsningsområder for 2017 vil være rettet inn mot å stimulere til økt samarbeid mellom større arrangører og lokalt kulturliv for å gi byen et rikere mangfold av kulturelle opplevelser innenfor musikk, kunst, kultur, litteratur og integrering. Prioritet 2017: - Arrangementer som bidrar til samarbeid med etablerte festivaler/arrangører. - Arrangører som samarbeider om å etablere musikkfestuke med byen som kulturarena. 70

71 Prioriteringene er å anse som veiledende ikke bindende i Halden kommunes arbeid med prioriteringer. Løsningsalternativer: Rådmannens forslag til nye retningslinjer: Søknadsfrist for støtteordningene: 1.halvår: 15.september (1/1-30/6), 2.halvår: 15.januar (1/7-31/12). Søknaden må være postlagt innen gjeldende frister. Konklusjon Rådmannen har implementert hovedutvalgets endringer i retningslinjene. Retningslinjene er etter rådmannens vurdering klargjørende og åpner for at flere kan søke kulturmidler. Reviderte retningslinjer for kulturmidler foreslås som følger: 1. Støtte kan gis til produksjonsgrupper/enkeltkunstnere med tilhørighet i Halden eller prosjekter som gjennomføres i Halden. 2. Støtte kan gis til alle områder innen kunst og kultur med både amatører og profesjonelle som utøvere. 3. Det gis ikke støtte til prosjekter som er igangsatt. 4. Hvem kan ikke søke tilskudd: a) Kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter b) Skoler og barnehager 5. Søknadsfrister: Søknad om tilskudd for 1.halvår (1/1-30/6): Søknad om tilskudd for 2.halvår (1/7-31/12): 15.september 15.januar. Søknader som ikke er postlagt innen frist, blir avvist/returnert. Ny søknad gjeldene neste halvår kan fremmes innen ny frist. 6. Krav til søknad. a) Gjeldende søknadsskjema skal benyttes, og alle obligatoriske felt skal være utfylt. b) Vedlegg til utfylt søknadsskjema: - prosjektbeskrivelse med tydelig redegjørelse for innhold, målgruppe og formål - tid og sted / produksjonsplan - oversikt over de medvirkende / ev. profesjonelle medvirkende - budsjett - finansieringsplan - søknadsbeløp - evt. vedlegg c) Halden kommune oppfordrer til søker at arrangementet skal være miljøvennlig. 7. Saksbehandling. a) Søknader med søknadsbeløp over kr ,- skal behandles politisk den påfølgende måned, hhv. februar og oktober. 71

72 b) Tiltak for barn og unge prioriteres. c) Det gjøres en vurdering av prosjektets kvalitet, gjennomførbarhet og hvorvidt prosjektet er i samsvar med satsingsområdene. d) Avslag på søknad kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. e) Hvis innstilt støttebeløp er mindre enn søknadsbeløpet, begrunnes dette særskilt. 8. Utbetaling av tilskudd. a) For tilskudd over kr ,- utbetales 50% av innvilget tilskudd ved prosjektoppstart og de resterende 50% utbetales når tiltaket er gjennomført og rapport foreligger. b) For tilskudd over kr ,- skal det foreligge revisorattestert regnskap. 9. Krav til mottaker av tilskudd. a. Alle arrangører som får støtte av Halden kommune forpliktes til å ha en rabattordning for barn og unge. Ungdomstilbud i Østfold markedsføres gjennom Arrangementer med kommunal støtte og rabattordning, skal synliggjøres på denne siden. Kontakt: kode@ostfoldfk.no b. Påse at tiltaket gjennomføres i henhold til planen. Ved vesentlige endringer i planen skal kommunens saksbehandler informeres med påfølgende orientering til Hovedutvalg c. Prosjektet må ha god økonomistyring og følge god regnskapsskikk og drives i henhold til gjeldende lovverk, herunder opphavsrettslig forhold og forhold knyttet til skatt og avgifter. d. For tilskudd over kr ,- skal det foreligge rapport og revisorattestert regnskap for tiltaket senest 1 måned etter at tiltaket er gjennomført. e. Arrangementet skal meldes inn til Hva skjer på og Østfold kulturnett sine sider. f. Ved større arrangementer skal Halden kommune få tildelt reklameplass. Halden kommunes logo skal inkluderes på alt trykt materiell og nettsider. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 72

73 Halden Kulturråd Øvre Bankegate HALDEN Halden, Halden Kommune Kulturkontoret v/ kultursjef Stein Wilhelmsen Angående endringer i «Retningslinjer for tildeling av kulturmidler til kunst- og kulturformål» Styret i Halden Kulturråd har fått anledning til å kommentere vedtatte endringer for tildeling av kulturmidler. Endringene ble vedtatt i HSK Styret kan ikke pr. d.d. se at endringene vil slå negativt ut for byens kulturliv, men ber om at det utvises aktsomhet rundt tildelingene, slik at tiltak for og av barn og unge ikke faller utenfor. For styret i Halden Kulturråd Morten A. Berger Konservativen Org.nr.: Øvre Bankegate 5 Bankkonto: Halden post@haldenkulturraad.no 73

74 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: C / Lise Antonsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Innspill til rullering av planen. 2 Forslag til prioritert handlingsplan Nærmiljøanlegg. Rullering av handlingsplan for idrett og friluftsliv Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunedelplan for idrett og friluftsliv ble revidert i Ved denne revisjonen ble de vedtatt en 4-årig handlingsplan for utbygging av idrettsanlegg. Vedtak i K/S : Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, langsiktig del med handlingsprogram (Arkivsak 2014/ ) vedtas med følgende endringer. 1. I prioritert handlingsplan for perioden flyttes prosjekt «Os flerbrukshall» fra 7. til 1. plass og i tid fra 2018 til Idrettshall ved Idd skole blir punkt 2. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede følgende prosjekter med tanke på prioritering ved rullering av handlingsdelen av planen for 2017: 1. Det etableres et eller flere prosjekter der det tas sikte på å søke tippemidler for å koble sammen, tilgjengeliggjøring og merke sentrumsnære turstier og løyper. 2. Det etableres et eller flere prosjekter der det tas sikte på å søke tippemidler for å opprette utendørs styrketreningsmuligheter i sentrum (Tufteparker). Det er kommet innspill om nye anlegg, både kommunale og private, og handlingsplanen får derfor 2. gangs rullering i 2016 for søknadsperioden Høringen er annonsert med høringsfrist Rådmannens innstilling: Revidert handlingsplan for anleggsutbygging for perioden vedtas 74

75 Saksutredning: Bakgrunn Revisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, langsiktig del med handlingsprogram ble vedtatt Denne saken er 2.gangs rullering av prioritert handlingsplan for utvikling av idrettsanlegg. For å kunne søke spillemidler må anlegget være en del av en kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. (Bestemmelser om tilskudd til anlegg og fysisk aktivitet, punkt 1.3.) Utdrag fra vedtatt Kommunedelplan for idrett og friluftsliv: Søknadsfrist og søknadsprosedyre for søknader om spillemidler. Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå bindes sammen blant annet med hensyn til fordeling av spillemidlene. For å få tildelt spillemidler må kommunen har oppfylt visse vilkår; revidere kommunedelplan for fysisk aktivitet hvert fjerde år med rullering av handlingsprogram de mellomliggende år, ha et ajourført anleggsregister for spillemidler og saksbehandle spillemiddelsøknader. Prosedyre for søknad om spillemidler fra og med søknadsåret 2017: I april vil det bli avholdt et obligatorisk seminar for de idrettslag som har planer om å søkes spillemidler for mai er fristen for å melde nye anleggsprosjekter til kommunen. I august vil handlingsplanen rulleres i hovedutvalget og søknader om kommunalt tilskudd vil bli behandlet enkeltvis. 1.september er frist for innsending av forhåndsgodkjenning av anleggsplanene til kommunen. 1.oktober er frist for innsending av spillemiddelsøknad til kommunen. Søknader som kommer etter fristen vil ikke bli behandlet. Rådgivning og oppfølging av søkere er tillagt kommunen. Kommunen har også ansvar for å ivareta grupper og organisasjoner som ikke er medlemmer av idrettsrådet. For å forenkle overgangen til den nye prosedyren for spillemiddelsøknader, som vil være lik i hele fylket, har vi i 2016 to rulleringer av handlingsplanen. Frist for innsending av spillemiddelsøknader er 15.november for søknader for Kommunal med-finansiering til frivillige lag og foreninger avsettes på kulturbudsjettet. For kommunens egne anlegg avsettes kommunens kostnad i investeringsbudsjettet til teknisk forvaltning. Når det gjelder kommunal med-finansiering, vil søknader fra frivillige lag og foreninger bli behandlet enkeltvis i forbindelse med budsjettprosessen. For søknadsåret 2017 har kommunal med-finansiering. De søker kr for oppgradering av garderobe i 2.etg i roklubbens klubbhus og kr ,- til oppgradering av garderobe i 1.etg. Dersom søknaden skal imøtekommes må søknadsbeløpet inngå i rammen til enhet kultur. Så langt er det ikke funnet rom for å prioritere dette for Mottatte innspill: Halden skiklubb HSK ber om at O-kart Rokke som lå i handlingsplanen tidligere, kommer inn i planen igjen. O-kart Rokke rulleres inn i planen i Halden skytterlag I handlingsplanen har Halden skytterlag anlegget oppgradering til elektronikk ved Fagerli skytebane prioritert i De ønsker å utsette anlegget til Oppgradering til elektronikk ved Fagerli skytebane utsettes til

76 Berg IL Berg IL ønsker å trekke sitt anlegg fra prioriteringslisten. Utvidelse av garderober på Berg stadion flyttes fra 2017 til i 2020 i handlingsplanen. Halden tennisklubb Halden tennisklubb planlegger rehabilitering av klubbhuset og ønsker å bli flyttet fra uprioritert plass til søknadsåret Rehabilitering av klubbhuset, Halden tennisklubb, prioriteres i handlingsplanen for Halden kommune. Idrettshall ved nye Idd skole fjernes fra handlingsplanen. Halden kommune har kjøpt Risum videregående skole og gymsalen/idrettshallen der vil bli gymsal for nye Idd skole. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling x Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon x Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre x Forhold som gjelder universell utforming x Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Handlingsplanen for utbygging av idrettsanlegg er generelt viktig for folkehelsen og for hele befolkningen. Det er særdeles viktig for barn og unges oppvekst at det er gode muligheter for bevegelse i nærmiljøet. Handlingsplanen foreslåes prioritert som følger for 2017: Ordinære anlegg: 1. Os flerbrukshall 2. Oppgradering av garderobe 2.etg. klubbhus / Haldens roklub 3. Oppgradering av garderobe 1.etg. klubbhus / Haldens roklub 4. Rehabilitering og utvidelse av Tistedalshallen / TTIF 5. Hisåsen skytebane, rehabilitere klubbhus /Buer og Kornsjø skytterlag 6. Halden kommune, koble sammen, tilgjengeliggjøre og merke 7. Halden kommune nytt vant Ishallen 8. Gimle IF, Rehab. og forlengelse av tursti Venås Nærmiljøanlegg: 9. Østfold fylkeskommune/halden vgs.tostedrødberget ballbane 10. ØFK Tosterødberget sandvolleyballbane 11. ØFK Tosterødberget basketballbane 12. ØFK Tosterødberget tursti 13. Halden kommune - Utendørs treningspark sentrum 14. Halden kommune utvidelse av Skaterampe sentrum 15. Idd sportsklubb - Ballbinge Prestebakke skole Både Halden skiklubb og Halden tennisklubb finansierer anleggene selv, og en fremtidig innvilget spillemiddelsøknad vil tilføre kommunen spillemidler. Konklusjon Etter forslag fra idrettslag foreslår administrasjonen prioritert handlingsplan for anleggsutbygging for perioden

77 Innspill til handlingsplanen er ivaretatt i sin helhet; 1. O-kart Rokke tas inn planen i Oppgradering til elektronikk ved Fagerli skytebane utsettes til Utvidelse av garderober på Berg stadion flyttes fra 2017 til i Rehabilitering av klubbhuset, Halden tennisklubb, prioriteres for Idrettshall ved Idd skole fjernes fra handlingsplanen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else Grethe Mathisen 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 Prioritert handlingsplan Ordinære anlegg Anlegg / søker Årlige driftsutg. i 1000-kr Kostnad i 1000-kr Herav Spillemidl. i 1000-kr Kostnad Herav Spillemidl Kostnad Herav Spillemidl Kostnad Herav Spillemidl 1. Os flerbrukshall Oppgradering av garderobe 2.etg. klubbhus / Haldens roklub Oppgradering av garderobe 1.etg. klubbhus 3. / Haldens roklub Rehabilitering og 4. utvidelse av Tistedalshallen / TTIF Hisåsen skytebane, rehab.klubbhus / Buer og Kornsjø skytterlag Halden kommune, koble sammen, tilgjengeliggjøre og merke Halden kommune nytt vant Ishallen Gimle IF, Rehab. og forlengelse av tursti Venås Oppgradering til elektronikk Fagerli skytebane / Halden skytterlag

83 10. Treningshall, tilkomst,inneklima,teknisk / Haldens roklub Flomlys Halden stadion / Halden kommune Helrenovering Prestebakke stadion, vanningsanlegg / Halden kommune Rehabilitering av trimrom / toaletter Høiåshytta / Halden SK Lysløype Asak Holmen / 14. Halden SK O-kart Rokke / HSK Halden tennisklubb - Rehabilitering av 16. klubbhus Klubbhus / Halden golfklubb Nye garderober Halden stadion / Halden 18. kommune Klubbhus Halden stadion / Halden IL (Eventuelt rehab av eksisterende klubbhus) O-kart Torpedal Nord / Halden SK Rehabilitering 11-bane kunstgress Strupe / 21. KVIK Halden Rehabilitering Hjortsberghallen / Halden kommune Utvidelse av garderobe Berg stadion / Berg IL

84 Liste over uprioriterte anlegg etter 2020: Svømmehall / Halden kommune Rehabilitering av turkart for sentrumsnære områder / Halden kommune Hinderløype Ertehytta / Tistedalens FL Rehabilitering av garderober og trimrom Ertehytte / TFL Utvidelse av banearealet med 2 baner Tistedal stadion / TTIF 84

85 Prioritert handlingsplan Nærmiljøanlegg Anlegg / søker Årlige driftsutg. i 1000-kr Kostnad i 1000-kr Herav Spillemidl. i 1000-kr Østfold fylkeskommune/halden vgs.tostedrødberget ballbane ØFK Tosterødberget sandvolleyballbane ØFK Tosterødberget basketballbane ØFK Tosterødberget tursti Halden kommune - Utendørs treningspark sentrum Halden kommune utvidelse av Skaterampe sentrum Idd sportsklubb - Ballbinge Prestebakke skole Kostnad Herav Spillemidl Kostnad Herav Spillemidl Kostnad Herav Spillemidl 85

86 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2016/ Stein Wilhelmsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg 1 Spelet om Karl 12 - Byjubileum Medsaksbehandlere Jens Petter Berget Samfunnsutvikling medsaksbehandler Spelet om Karl 12 - Byjubileum Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Rådmannen har fått forespørsel om at det er ønskelig at Halden kommune deltar i oppsetting av Spelet om Karl 12 som et byjubileum en gave til byen, i Rådmannens innstilling: Oppsetting av Spelet om Karl 12 vil være med på å gi Halden et positivt omdømme. Pga. av Haldens kommune økonomiske situasjon har ikke rådmannen funnet muligheter til å imøtekomme søknad om 1 million kroner fordelt på 2 år til utviklingskostnader av Karl den tolvte spelet. Søknaden innvilges ikke. Saksutredning: Bakgrunn Det søkes Halden kommune om midler til utviklingskostnadene av Karl den tolvte spelet. Oppsett av et korrekt budsjett ligger i utviklingskostnadene. Produksjonens størrelse og kostnadsbilde vil avhenge av hvilke midler man mottar gjennom søkeprosessen som også er en del av utviklingsprosessen. Søknaden til Halden kommune er tenkt som en grunninvestering som kan utløse andre midler. Om Halden kommune gjør vedtak om å bevilge midler igangsettes produksjonen av det kunstneriske parallelt med det administrative arbeidet som søknader, sponsorer, infrastruktur etc. Initiativtakerne ønsker at dette kan bli Halden Kommunes markering av jubileet, men at det samtidig legges grunn for en tilbakevendende oppsetning der Fredriksten festning brukes som kulisse for å presentere den historien vår by og vårt distrikt er mest kjent for. Søknaden fra initiativtakerne gjengis i sin helhet her: Karl Den 12. Spel

87 Det er 300 års-jubileum for Karl Den 12. s død i Skutt på Fredriksten Festning i Halden den 30.November etter den Julianske Kalender. Hvem som skjøt er fortsatt et mysterium og som en vittig sjel har påpekt; Det er viktig å holde liv i Kongens død. Det gir Halden som by en viktig anledning til å markere seg som et knutepunkt i den Nordiske historien og Fredriksten som en bastion for frihet. Musikalsk Spel Ideen om et slikt Spel kommer nå fra Jan Ove Ekeberg, Leif Stinnerbom og Henning Kvitnes som her tatt tak i den og forsøker å få den oppsatt på Place de Armes. 6-8 Forestillinger i slutten av Juli tidlig August Målsetting er å få i hvert fall mennesker innenfor portene, og da gjerne årlig. Jan Ove Ekeberg: Mangeårig ankermann i TV2-Nyhetene, journalist og forfatter av et utall bøker hvor de fleste er med dyp forankring i norsk historie. Skriver pt. også manus for Birkebeinerprinsen for Ringsaker. Leif Stinnerbom: Regissør, manusforfatter og bearbeider. Leder Västanå Teater i Sunne med sine årlige suksessoppføringer i Berättarladan. Har hatt regi på Elden på Røros, gjort Hemsöboarna for Riksteateret og Fossegrimen for Det Norske Teateret blant mange flere. Henning Kvitnes: Tekstforfatter, komponist og artist med utallige utgivelser bak seg. Har også nylig levert sanger til både Haldens 350-års Jubileumsforestilling og Soot-Spelet på Ørje. Disse 3 vil forsøke å skape et Spel med spenning, drama, historie og musikk i en salig blanding og selvsagt ta seg en del friheter for å skape en Forestilling folk vil kunne oppleve som en film i levende live. Gjerne godt krydret med moderne teknologi og utsøkt scenografi i en storslått produksjon. På skuespiller og sanger-siden vil man hente inn kjente og etablerte navn fra begge sider av Grensen, og en danske eller to for balansen. Det vil også bli brukt mange amatører og frivillige og engasjere mange i et felles sosialt og kulturelt løft. Man ser også for seg å bruke de erfarne kreftene i Opera Østfold som konsulenter på den praktiske gjennomføringen. Initiativtakerne tror at Spelet vil trekke til seg mange publikummere fra hele Skandinavia, da det er en viktig del av vår felles historie. Spelet vil i etterkant relativt enkelt kunne omskrives til å bli en innendørs Riksteater-versjon, og dermed ha et bredere nedslagsfelt. Kanskje på begge sider av Grensen. Hva skal til? 1. Et samlet politisk Halden må stå bak. Deretter en grunnbevilling/garanti til oppstart og utarbeidelse av manus, musikk, scenografi, lysdesign, lyddesign, koreografi, produksjonsplan etc. 2. Behovet er ca ,- i 2017 og ,- i 2018 for å sikre denne framdriften. Dette vil jo være en etableringskostnad og ikke noen årlig bevilgning. Noen av disse midlene til etablering kan sikkert hentes inn eksternt, men Kommunen må først på banen. 3. Meget viktig at Byen går foran, da dette også vil utløse støtte fra andre viktige hold. 4. Halden Kommune gir Grensearena tillitt som Produsent da de som ideell organisasjon kan søke støtte fra Fylke, Stat, Sparebankstiftelsen, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Norsk Musikkfond m.m. Når manus, musikk og markedsplan er utviklet kan man gå på Sponsorer o.a. 5. At vi samler hele Byen bak dette og at vi lar gode krefter føle et eierskap. 6. At den politiske delen av dette blir avgjort nå i høst slik at Produsent kan gå videre med søknader etc. og at de som skal skape dette kan sette av tid. 7. Tiden er Nå. 87

88 Hva oppnår vi? Med god planlegging og et strålende manus, musikk, regi og scenografi så kan vi sette Halden for alvor på kartet som både en historisk og kulturell by som våger og satser og som trekker folk fra hele midtre Skandinavia, da målsettingen bør være å gjenta et slikt spel ved gjentatte anledninger. Muligens annen hvert år når det ikke er Opera? Det vil på sikt kunne gi grobunn for andre type aktiviteter og generell kulturbasert næring på flere felt som en spin-off av en slik satsing. Grunninvestering vil betale seg tilbake mange ganger. Vil kan kunne skape noe lokalt som hele byen kan være stolte av og som det kan gå gjetord om - og skape misunnelse i andre byer som ikke har vår historie og vår defacto evne til å være kreative med egenart. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål x Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming x Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Generelt om de valgte kriteriene: Spelet antas å være et godt bidrag til å øke Haldens positive omdømme. Rådmannen ser at initiativet er bra og at mulige økonomiske synergieffekter kan være positivt for Halden i fremtiden. Imidlertid ser ikke rådmannen at det nå er rom for å bevilge 1 million kroner fordelt på 2 år, som mulig. Halden kommunes økonomiske situasjon tilsier at det er svært utfordrende å finne rom for å bevilge midler til et byjubileum i denne størrelsen. Årlig er det i kulturbudsjettet avsatt midler til ulike søknader innen kultur. Dersom denne søknaden ble sett i denne sammenheng, vil dette innebære en svært begrenset mulighet for å innfri andre søknader i 2017 og Rådmannen anbefaler ikke dette som en løsning. Konklusjon Rådmannen ser at dette initiativet er godt og bra for byen. Det er imidlertid svært vanskelig å finner rom for en bevilgning til dette innenfor tildelt ramme for kultur. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 88

89 Budsjett til utvikling av Karl 12. Spel 2018 Manus: ,- Musikk sanger og scenisk musikk: ,- Utvikling av scenografi modell/tegninger: ,- Administrasjons- kostnader til søknader, møter, reiser, casting, skaffe til veie sponsorer, planlegging, budsjett etc. etc ,- Sum: ,- Beløpet deles over 2017 og Primo Forskudd til utvikling av manus og musikk: ,- Forskudd til utvikling av scenografi: ,- Forskudd Andre kostnader: ,- Sum: , Primo Sluttvederlag, Manus /musikk: ,- Sluttvederlag; Scenografi utvikling: ,- Andre kostnader: ,- Sum: ,- Merknader: Dette er jo bare en mindre del av totalkostnadene for å sette opp Spelet, men allikevel det viktigste steget mot å faktisk kunne markere denne historiske hendelsen og byens rolle i Nordens Historie. Det er derfor meget viktig at Kommunen går foran med fanen her slik at man med denne tyngden kan søke andre midler til gjennomføring. Ved et evt. overskudd av størrelse kan man sikkert se for seg at deler av dette blir reinvestert i infrastruktur og anleggsmidler knyttet opp til Festningen som Kulturarena som kommer Kommunen til gode. Grensearena har sagt seg villig til å ta på seg Produsent/Administrasjons-jobben, og da de er basert på Non-Profitt så står de sterkt i søknadskøer og burde være en ypperlig sentral midtbanespiller og holde i de mange trådene som vil komme til syne underveis. Alle regnskaper vil være transparente og tilgjengelige. 89

90 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2016/ Gina Finsrud Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Økonomirapportering til Hovedutvalg til samfunnsutvikling og kultur Saken settes på sakskartet uten administrativ behandling Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Jens-Petter Berget> 90

91 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Gina Finsrud Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg 1 Notat Fayegården til museumsbygg Fayegården, tegninger fra SG arkitekter 3 Fayegården, budsjett ombygging for Østfoldmuseene Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Forenklet mulighetsstudie av bruk av Fayegården til museumsformål Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Fremtidig disponering av Svenskegata 6 Fayegården - ble behandlet i Formannskapet den 8. juni 2016 og i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur den 31.august Hovedutvalget ba i møtet i august om å få presentert en forenklet mulighetsstudie av hvordan Østfoldmuséene ønsker å benytte seg av lokalene til museumsformål, som inkluderer kostnadsestimater og arealbehovet til Østfoldmuséene. Østfoldmuseene har sendt et notat datert vedr Fayegården som nytt museumsbygg for Østfoldmuseene, og vil holde en presentasjon for Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 9. november Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen inngår en langsiktig leieavtale om Fayegården med Østfoldmuseene, som ligger innenfor rammebetingelser i rådmannens forslag til økonomiplan Ombygging av lokalene utføres før tilbakekjøp fra pensjonskassen. 3. Husleien vil være Halden kommunes vertskapstilskudd til museene. 4. Saken oversendes formannskapet for endelig vedtak. Saksutredning: Bakgrunn 91

92 Fremtidig disponering av Svenskegata 6 Fayegården - ble behandlet i Formannskapet, PS 2016/80 den 8. juni 2016 med følgende vedtak: Rådmannen arbeider videre med en mulig langsiktig leieavtale om Fayegården med Østfoldmuseene, som ligger innenfor rammebetingelser i rådmannens forslag til økonomiplan , samt er økonomisk gunstig for kommunen. Rådmannen arbeider parallelt med et alternativ der frivilligsentralen og et «Makers Space» benytter bygget i sammen. Saken var til behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur, PS 2016/49 den 31.august 2016 med følgende vedtak: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur ser positivt på et samarbeid og mulig avtale med Østfoldmuséene om bruk av Fayegården, men ønsker å få presentert en forenklet mulighetsstudie av hvordan Østfoldmuséene ønsker å benytte seg av lokalene til museumsformål, som inkluderer kostnadsestimater og arealbehovet til Østfoldmuséene. Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur ber om at rådmannen: 1. arbeider videre med en mulig langsiktig leieavtale om Fayegården med Østfoldmuséene, som ligger innenfor rammebetingelser i rådmannens forslag til økonomiplan i dialog med Østfoldmuséene avtaler presentasjon av forenklet mulighetsstudie for utvalget innen utgangen av oktober På grunn av studiereise for Østfoldmuseene på hovedutvalgets møte den 12. oktober, ble det avtalt at Østfoldmuseene skulle holde en presentasjon for utvalget i møtet 9. november. Hovedutvalget ber i vedtaket om å få presentert hvordan Østfoldmuséene ønsker å benytte seg av lokalene til museumsformål, som inkluderer kostnadsestimater og arealbehovet til Østfoldmuséene. Østfoldmuseene har sendt notatet «OM: Fayegården, Halden som nytt museumsbygg for Østfoldmuseene» datert 24. oktober 2016 som legges ved saken. Sentrumsutvikling En av hovedmålsettingene med sentrumsplanarbeidet er og har vært at en skal legge til rette for at sentrum har rom for å utvikle seg og legge til rette for økt aktivitet. Dette vises gjennom utvidede reguleringsformål og muligheter til økt fortetting. For noen bygg som har høy verneverdi og sentral plassering er det begrensninger på bruksområde. Fayegården er et slikt bygg. Både bygningskroppen og fasaden vil det være begrensninger for å endre. Bygget er et signalbygg i byen der det ligger inntil byparken. Sammenheng mellom bygg og park er et viktig element og en får høyst sannsynlig ikke foreta vesentlige endringer som forskyver denne sammenhengen. Ved fremtidig bruk er det viktig å vurdere hvordan bruken vil bygge opp under hovedmålsettingen. Byen har imidlertid ikke noe klart definert bymuseum. Når henvendelsen kommer fra museet at de gjerne ser at de er lokalisert til Fayegården gir det store muligheter for å skape et bymuseum med stort utviklingspotensial. Aktiviteten er både helårlig og utadrettet. Det vil være utstillinger og aktivitet som gjør at Busterudparken får økt attraktivitet. Byen får et bymuseum plassert i en av byens viktigste bygninger med de muligheter dette gir. For alle som har vært i museer av i dag ser at disse lever, utstillinger blir skiftet ut, det er museumsbutikk, gjerne et areal med mulighet for servering. Barn i skole og barnehagealder bruker museet som sin læringsarena og ikke minst det gir det innbyggerne en mulighet for at de spontant kan gå innom museet, i stedet for som det gjerne er i dag, at det er en planlagt aktivitet. Museet har skissert sine muligheter for å utvide sin «byaktivitet» og ser at dette er mulig i årene fremover. 92

93 Museet har også en del aktivitet som rettes inn mot frivillige lag og foreninger. Det økte arealet kan gi mulighet for å øke dette. Rådmannen ser at en slik type aktivitet i sentrum er en styrke og vil gi stor gevinst ved at museet har mulighet for å holde åpent hele året. Dette gir store muligheter for skoler og barnehager. Aktiviteten ser en ikke å komme i konflikt med parkens funksjon, tvert imot en styrke for begge. Østfoldmuseene skriver i notatet at de vil disponere kjelleren, hele første etasje og deler av andre etasje, men er åpne for at en del av kontorene i andre etasje kan romme annen virksomhet som kan utfylle museets drift. Kommunens forslag om et «Makers space» vil kunne være svært interessant. «Makers Space» er et konsept som kan betegnes som en unik møteplass en inkubator for kreative næringer/prosjekter som befinner seg i grenselandet mellom det kommersielle, det offentlige og idestadiet. Gjennom en slik arena legges det til rette for samarbeid mellom flere miljøer for å skape et tilholdssted med det formål å realisere kreative initiativ og prosjekt. Dette vil kunne generere arbeidsplasser over tid. Det er ønskelig for Halden kommune at Fayegården, dersom mulig, kan benyttes både av Østfoldmuseene og et «Makers Space». Gjennom at ulike miljø får et treffsted, at folk møtes vil det skape aktivitet, og slikt sett bygge godt oppunder målsetting i sentrumsplanarbeidet og også i forhold til det pågående arbeidet med næringsutviklingsplan. «Makers Space» som konsept krever imidlertid også en driftsorganisasjon. En driftsorganisasjon vil ha oppgaver som f.eks. koordinering av aktiviteter, skape arrangement, research ift. nye aktiviteter/arrangement, drifte lokaler/kontorer, i tillegg til å skape en trygg organisatorisk ramme og gi tilgang til kunnskap innen prosjektstyring, økonomi, finansiering og en omfattende kreativ knowhow. Østfoldmuseene vil ha mulighet for fremleie til et «Makers Space». I notatet skriver Østfoldmuséene om arealbehov og hvordan de ønsker å benytte seg av lokalene til museumsformål: 1. etasje Inngangspartiet: Hovedutstilling: Byhistorisk utstilling Temautstillinger: F.eks. Musikkbyen Halden! Søndre fløy: Møterom til utleie og eget bruk. Foredrag, work-shops mm. Nordre fløy: Aktivitetsrom i tilknytning til utstillingene for skoleklasser og barneaktiviteter i helgene mm., spesialgrupper og integreringstiltak. Kjelleren: Sosialhistorie, bybrann, handelshusene i Halden mm. Østfoldmuseene laget et romprogram for prosjektet. Dette er grunnlag for den prosjektskissen som SG-arkitekter har utarbeidet, se vedlegg. ØM mener det ikke er rom for annen virksomhet eller andre leietakere i 1. etasje enn museet og ett møterom til utleie. 2. etasje Kontorfløyen i 2. etasje er overdimensjonert for ØMs behov. De er åpne for at en del av kontorene kan romme annen virksomhet, men da fortrinnsvis virksomhet som kan utfylle museets drift. Kommunens forslag om et «Makers space» vil kunne være svært interessant. I notatet skriver Østfoldmuséene om kostnadsestimater: 93

94 Økonomi: Budsjett 2016 (inntekt) for avdeling HhS: Stat: kr Fylkeskommune: kr Kommune: kr Andre inntekter: kr Til sammen kr Kommunalt tilskudd. Hhs mottar for 2016 kr i kommunal driftsstøtte. (Det utgjør ca. 3% av budsjettet). Vi har de siste fire årene søkt om opptrapping av det kommunale tilskuddet til ca. 15%, av det samlede budsjettet, dvs. til 1, millioner kroner. Denne opptrappingsplanen ble første gang presentert for Halden kommune i en budsjettsøknad datert 19. november Husleie for HhS i dag Rød herregård: HhS har ingen budsjettert husleie for sine kontorlokaler på Rød herregård. Som gjenytelse for fri husleie drifter Hhs Rød herregård i tråd med gammel sedvane. HhS overfører i praksis kr til Rød i driftstilskudd hvert år fra sin offentlige bevilgning. Dette inkluderer utgifter til sesongansatte på herregården, men ikke personalkostnader utover dette. På Fredriksten festning har vi husleiekontrakt som utløper HhS betaler i dag følgende husleie: Øvre Magasin (1680 m2 à kr. 76) kr ,. pr. år. Østre kurtine (600 m2 à kr. 599) Kr ,- pr. år Til sammen kr pr. år. I PS 2016/80 fra Formannskapet den 8. juni 2016 skriver rådmannen om Driftsøkonomi: Halden kommune tildeler årlig driftstøtte til ØM med kroner årlig. Sammenlignet med andre østfoldkommuner ligger Halden kommune betydelig lavere i sin tildeling av driftstøtte. ØM har søkt om en opptrappingsplan av driftstøtten uten at rådmannen har kunnet prioritere dette. Kulissemagasinet mottar årlig avkastning fra Legat til beste for allmennyttige formål i Halden. Halden kommune har vedtatt at avkastningen fra legatet skal gå til finansiering av lån opptatt til istandsetting av kulissemagasinet og denne forpliktelsen utløper i Som nevnt setter ØM en betingelse om en økning i tilskudd fra Halden kommune, på samme beløp som leiekostnadene vil utgjøre. Dette er avgjørende for om ØM kan få et tilbud til å være økonomisk forsvarlig inn under de rammebetingelser stiftelsen opererer under. I kommunens økonomiplan er det tatt høyde for en utgift på kr ,- knyttet til Fayegården. Dette er til betjening av finanskostnader på låneopptak (kr ,-) og beskjeden drift. I tillegg er det budsjettert med driftstilskudd til ØM på kr ,-. Fayegården må rehabiliteres før ØM tar bygget i bruk. Rehabiliterings- og istandsettingskostander er beregnet til kr ,-. Kostnadene har sin opprinnelse i arbeidet SG-Arkitekter har gjort for HK/HKP og ØM. Arbeidene omtales som nødvendige brukertilpasninger. 94

95 Økte kostander som følge av oppussingsbehovet vil altså komme i tillegg. Rådmannen anslår dette til om lag kr ,- de nærmeste årene, basert på dagens rentebetingelser. Med dette vil Fayegården ha en kostnad på kr ,- som må anses som en leiekostnad og som vil være det beløp ØM må ha i økt tilskudd. Driftstilskuddet til ØM vil med det utgjøre årlig kr ,- de første årene. Rådmannen mener dette er en betydelig kostnadsøkning, og det må eventuelt arbeides videre gjennom en dialog med ØM om både rehabilitering, bruk og mulige driftskonsept, før endelig beslutnings tas. Konklusjon Framtidig bruk av Fayegården til museumsbygg for Østfoldmuseene ble behandlet i Formannskapet den 8. juni 2016 og i hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur den 31. august. Hovedutvalget ba om å få presentert en forenklet mulighetsstudie av hvordan Østfoldmuséene ønsker å benytte seg av lokalene til museumsformål, som inkluderer kostnadsestimater og arealbehovet til Østfoldmuséene. Østfoldmuseene holder denne presentasjonen i hovedutvalgsmøtet 9. november Østfoldmuseene vil disponere kjelleren, hele første etasje og deler av andre etasje, men er åpne for at en del av kontorene i andre etasje kan romme annen virksomhet som kan utfylle museets drift. Kommunens forslag om et «Makers space» vil kunne være svært interessant. Rådmannens innstilling er identisk med PS 2016/49 i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur fra Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Jens-Petter Berget> 95

96 NOTAT OM: Fayegården, Halden som nytt museumsbygg for Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger Dato: Bakgrunn: Samtalene og forhandlingene om å ta i bruk Fayegården som nytt museumsbygg for Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger har pågått i mer enn to år. Saken ble lagt frem for Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur i Halden den 31. august 2016 hvor det ble fattet et positivt vedtak for å gå videre med planene. Østfoldmuseene er invitert til å fremlegge en presentasjon for hovedutvalget som viser hva dette vil bety for museet og hva byen kan få igjen ved å gå inn for dette prosjektet. Saken har vært til behandling i Østfoldmuseenes styre og i eierstyret ved Halden historiske Samlinger ved flere anledninger. Alle ser på dette som en spennende mulighet til å utvikle museet, ruste det for fremtiden og gjøre museet synlig i byen på en helt ny måte, men det forutsetter en ressurskrevende omlegging av dagens driftsform og tilføring av friske midler. Det vil også kreve store investeringer i bygningen for å sette den i stand til å fylle funksjonen som museumslokale. Dette har Halden kommune tatt høyde for i saken, men det blir en økonomiske utfordring. Prosjektet er en ressurskrevende satsing for begge parter, men det vil åpne opp for en utvikling av museet og byen som vil gi mangfold tilbake i form av økt aktivitet og attraktiv kultursatsing for hele befolkningen. Likevel er det viktig å være realistisk og nøktern i fremstillingen av mulighetene som ligger i denne saken før det fattes et endelig vedtak og forpliktende avtaler inngås. Dette handler om: 1. Byutvikling 2. Modernisering, synliggjøring og utvikling for museet. 3. Økt samarbeid mellom en rekke aktører i Halden For Østfoldmuseene er det nødvendig å få sikkerhet for at: 1. Skissene til omgjøring av huset, utarbeidet av SG-arkitekter, blir gjennomført. 2. Utgiftene til husleie, ekskl. strøm, forsikring, kommunale avgifter i sin helhet dekkes av Halden kommune så lenge Østfoldmuseene er leietakere i huset. 3. At det forøvrig oppnås enighet om en leieavtale. 4. At museet vil klare å skaffe tilveie nødvendige, økte driftsmidler. Hva får Halden igjen for denne satsingen: Noen momenter i ikke prioritert rekkefølge: - Økt kulturell kapital god reklame for byen og sentrum - Helårsåpent museum. - Åpningstider sammenholdt med bibliotekets åpningstider. - Samfunnsaktuelle utstillinger - Økt fokus på formidling av Haldens historie utover forsvarshistorien som er formidlet gjennom utstillingen på Fredriksten festning - Mulighet for mer samarbeid med byens bedrifter og næringsliv gjennom temautstillinger/arrangementer 1 96

97 - Skoleklasser kan bruke museet/utstillingene i undervisningen gangavstand for mange - Museet kan tilby formidling til eldre/eldresentre/demente også oppsøkende virksomhet - Møtested for byens befolkning et godt sted å være - Byutvikling i et sentralt område av sentrum økt kulturtilbud - Beliggenheten og utvidet åpningstid gir tilgjengelighet for et bredere publikum - Kommunen har et visningssted i sentrum for besøkende - Kurs- og konferansetilbud med mulighet for historisk innhold - Museet kommer nærmere Kulturkvartalet institusjoner det er naturlig å samarbeide mer med - Møtested for barn og unge på dagtid/etter skoletid - Turister får et tilbud om å lære mer om Halden midt i byen - Vil ivareta Fayegården som kulturminne og kunne formidle bygningens historie - Utvikling av formidlingen av Fredrikshalds Teater og mer aktiv bruk av kulissemagasinet som åpnet magasin på grunn av nærheten til administrasjonen og fagstaben. - Nye muligheter for «Den kulturelle skolesekken» - Flere muligheter for frivillighet. - Flere muligheter for å bidra til integrering og mangfold fordi vi får arealer som gjør det mulig å være et lavterskeltilbud midt i sentrum - Bedre tilgjengelighet, nærhet og åpenhet til byens befolkning - Museet vil kunne bidra som «turistkontor» for å fortelle besøkende om kulturtilbud i byen. Samarbeid med Visit Halden. - Positiv satsning som er tverrpolitisk ønskelig - Vil være positivt for kommunen sett fra fylkeskommunen og kulturdepartementet Økt besøk og mulighet for mer inntekter Bysentrum trenger en revitalisering. Et levende museum med økte åpningstider kan bidra til dette. Hva betyr det for HhS å flytte til Fayegården? Fayegården anses som et veldig godt tilbud for museet og vil gi museet de mulighetene det trenger for å øke formidlingen av byens historie. Tilgjengeligheten vil gi publikum lett tilgang til museet og åpne opp for helt nye publikumsgrupper Det vil sette i gang andre nødvendige prosesser for museet knyttet til samlingsforvaltningen Nærheten til Fredrikshalds Teater vil gi nye muligheter for å utvikle Fredrikshalds Teater til noe mer enn et ettertraktet kulturhus for innbyggerne. Teateret har nasjonal interesse og bør utvikles i tråd med dette. Vil gi en mulighet til å fortelle mer av byens historie i byen! Museet plassert sentralt i byen gir oss muligheten til å ta byrommet i bruk på en helt ny måte. Busterudparken og den siste tids utvikling er veldig interessant med tanke på det tilbudet museet kan tenke seg å utvikle til barnefamilier. Flyttingen vil være utfordring for HhS hva gjelder ressurser til gjennomføringen av prosjektet og drift på lang sikt. 2 97

98 Trenger museet hele bygget? Østfoldmuseene laget et romprogram for prosjektet. Dette grunnlag for den prosjektskissen som SGarkitekter har utarbeidet. Husets rammer er gitt og arkitektene har tilpasset våre ønsker på en akseptabel måte. Vi er opptatt av å få gode utstillingslokaler og aktivitetsrom. Museets virksomhet i byen skal i første omgang handle om gode utstillinger og publikumstilbud. Museet skal utvikle tilbud til skoleklasser, til barn og unge og til en kunnskapsinteressert, voksen befolkning. Det er krevende, men mulig. Derfor må vi ha både rom for aktiviteter og skiftende utstillinger, møterom og oppholdsarealer med servering. Romskissen, slik den foreligger i dag, inneholder disse mulighetene i hva vi mener er et tilfredsstillende omfang. Vi mener derfor at det ikke er rom for annen virksomhet eller andre leietakere i 1. etg. enn museet og et møterom til utleie. Kontorfløyen i 2. etasje er derimot overdimensjonert for våre behov. Vi er åpne for at en del av kontorene kan romme annen virksomhet, men da fortrinnsvis virksomhet som kan utfylle museets drift. Kommunen forslag om et «Makers space» vil kunne være svært interessant. Hvordan vil museet bruke bygget? 1. etg./inngangspartiet: Hovedutstilling: Byhistorisk utstilling Temautstillinger: F.eks. Musikkbyen Halden! Søndre fløy: Møterom til utleie og eget bruk. Foredrag, work-shops mm. Nordre fløy: Aktivitetsrom i tilknytning til utstillingene for skoleklasser og barneaktiviteter i helgene mm., spesialgrupper og integreringstiltak. Kjelleren: Sosialhistorie, bybrann, handelshusene i Halden mm. Forslag til åpningstider Det er en innarbeidet praksis at museer holder stengt på mandager. Det legger vi opp til for hele året. Med helårsåpent museum mener vi: Januar og februar, frem til uke 8 (vinterferien). Åpent i helgene fra kl Mars juni Åpent onsdag, fredag, lørd.,sønd. Kl Torsdag kl Juni-august tirsdag-søndag kl September-desember Åpent onsdag, fredag, lørd.,sønd. Kl Torsdag kl Økt samarbeid og frivillighet Museet baserer sin virksomhet på kvalitet og faglighet, men bestreber seg på å være en attraktiv samarbeidsparter for all virksomhet som vil bidra til å fremme interesse og oppslutning om kulturaktivitet i bred forstand. Museene har tradisjonelt vært avhengig av frivillighet og HhS er ikke noe unntak. Vi ønsker å knytte til oss mennesker som vil bidra med sin kunnskap og sine ferdigheter 3 98

99 til å utvide og utvikle tilbudet på museet. Vi ønsker også å trekke til oss mennesker som museet kan bety noe for. Vi har tradisjon for å være en meningsfull samarbeidspartner for mang. Vi ønsker å bidra til integrering og mener at vi vil kunne være en interessant samarbeidspartner for kommunen i arbeidet med å integrerer minoritetsgrupper og andre med behov for noe ekstra tilrettelegging. Vi har mange samfunnsnyttige oppgaver som kan løses på en tilfredstillende måte av mange, under kyndig veiledning. Hva slags museum ønsker befolkningen? Dersom flyttingen av museet blir en realitet, vil HhS gå ut til befolkningen og spørre hva slags museum innbyggerne ønsker seg. Hvile utstillinger skal vi vise, hvilke aktiviteter skal vi legge til rette for, hvem vil delta? Vi ønsker å skape engasjement og tilhørighet til museet slik vi opplevet da museet laget utstillingen «Vi- de priviligerte» til byens 350-års jubileum. Da deltok mange hundre haldensere med sine gjenstander som til slutt ble en utstilling som fortalte byens 350-årige historie. Fremdriftsplan: 2016: Vedtak om Fayegården 2017: Forhandling, prosjektering og istandsetting av Fayegården til museumslokaler. Museet starter planlegging og finansiering av nye utstillinger Prosess med involvering av befolkningen. Høst 2018: Innflytting administrasjonsdelen Produksjon og ferdigstilling ny utstilling. Sommer 2019 Åpning hovedutstilling i Fayegården 4 99

100 Vedlegg: Kort om virksomheten ved Halden historiske Samlinger i dag: Halden historiske Samlinger driver i dag følgende virksomhet: 1. Administrasjonslokaler og arkiv på Rød herregård 2. Drifter Rød herregård som et sommersesongåpnet museum på vegne av styret i stiftelsen Rød herregård 3. Leier arealer i Øvre Magasin og i Østre Kurtine på Fredriksten festning av Nasjonale festningsverk. Har sommeråpne utstillinger på begge steder samt omfattende magasinhold i Øvre Magasin. Leiekontraktene utløper Vi planlegger da å flytte ut av arealene i Øvre Magasin, men før det kan skje blir det en omfattende oppgave å rydde, registrere og flytte samlingene. 4. Eier Fredrikshalds Teater og kulissemagasinet (Misjonshuset). 5. Eier Nye spinnerbygning fra 1907 i Tistedalen. Er i dag delvis magasin. Vil bli videreutviklet som magasin. 6. Har omfattende arkivsamling i Folkets hus. 7. Drifter Berg bygdetun på vegne av Halden kommune. Dersom museet flytter til Fayegården vil oppgavene og driftsform endres. 1. Helårsåpen museumsdrift i Fayegården. (Åpnet fem dager i uken på vintertid. 6 dager i uken i sommersesongen) 2. Museet må opprettholde nivået på driften på Rød Herregård som i dag. 3. Vil drifte en utstilling om festningen og byens forsvarshistorie i Østre Kurtine på Fredriksten festning, men må reforhandle husleiebetingelsene før ny avtale inngås. 4. Vil utvikle ny formidling på Fredrikshalds Teater. Skal også driftes som utleielokale som i dag. 5. Ta i bruk kulissemagasinet som et visningsmagasin for den store kulissesamlingen. 6. Museet må videreføre samlingsforvaltningen for å ta igjen 100 års etterslep med registrering, verdivurdering og forsvarlig oppbevaring av samlingene. HhS som en aktiv samfunnsinstitusjon og et museum i utvikling Museet skal være en aktiv samfunnsinstitusjon, med et attraktivt og relevant publikumstilbud til en rekke målgrupper samtidig som de skal drive samlingsforvaltning og forskning. Halden historiske Samlingers nåværende administrasjonslokaler og utstillingsmuligheter er til hinder for en riktig utvikling for å fylle denne oppgaven. Derfor ser vi på en flytting til byen som en veldig spennende framtidsutsikt for museet. Dagens kontorlokaler for HhS er attraktive med sin beliggenhet på Rød herregård, men de tilfredsstiller ikke dagens krav til kontorlokaler og inneholder ikke nødvendige fasiliteter som ventilasjonsanlegg, universell tilrettelegging og tilstrekkelig møteroms. Staben er utøket og kravene til hvordan et museum skal driftes i dag er betydelig endret gjennom museumsreformen, konsolidering og nye Stortingsmeldinger de siste 10 årene

101 Om dagens utstillingsarealer for HhS kan anføres: HhS sine utstillingslokaler befinner seg i dag hovedsakelig på Fredriksten festning. De er fordelt over to bygninger, Østre Kurtine og Øvre Magasin. Lokalene har karakter og autensitet, men kan ikke sies å være velegnet til museumsformål. Det byr på store utfordringer å lage nye utstillinger der. På loftet i Øvre Magasin har HhS lagret store deler av samlingen sin under ikke tilfredstillende forhold. HhS er i dag kun et sesongåpent museum. Det er ønskelig å drive et helårsåpent museum i Halden. HhS har ingen utstillingsarealer til skiftende utstillinger og programvirksomhet. HhS drifter Rød herregård, men kan kun ved enkelte anledninger, og etter tillatelse fra styret ved stiftelsen Rød herregård, benytte arealene til andre arrangementer enn de som har tilknytning til familiens historie. Økonomi: Budsjett 2016 (inntekt) for avdeling HhS: Stat: kr Fylkeskommune: kr Kommune: kr Andre inntekter: kr Til sammen kr Kommunalt tilskudd. Hhs mottar for 2016 kr i kommunal driftsstøtte. (Det utgjør ca. 3% av budsjettet). Vi har de siste fire årene søkt om opptrapping av det kommunale tilskuddet til ca. 15%, av det samlede budsjettet, dvs. til 1, millioner kroner. Denne opptrappingsplanen ble første gang presentert for Halden kommune i en budsjettsøknad datert 19. november Husleie for HhS i dag Rød herregård: HhS har ingen budsjettert husleie for sine kontorlokaler på Rød herregård. Som gjenytelse for fri husleie drifter Hhs Rød herregård i tråd med gammel sedvane. HhS overfører i praksis kr til Rød i driftstilskudd hvert år fra sin offentlige bevilgning. Dette inkluderer utgifter til sesongansatte på herregården, men ikke personalkostnader utover dette. På Fredriksten festning har vi husleiekontrakt som utløper HhS betaler i dag følgende husleie: Øvre Magasin (1680 m2 à kr. 76) kr ,. pr. år. Østre kurtine (600 m2 à kr. 599) Kr ,- pr. år Til sammen kr pr. år

102 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 Snitt A E101 ikke utgravd ikke utgravd Snitt B Snitt B kjellerrom A: 27,2 m 2 kjellerrom (dårlig standard) A: 35,4 m 2 KANAL RØR OPP KANAL kjellerrom A: 19,7 m 2 Heis "RAMPE" kjellerrom A: 27,4 m 2 kjellerrom A: 19,7 m 2 ikke utgravd Trafo A: 35,5 m 2 kjellerrom A: 38,4 m 2 Snitt A SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E101 Plan Kjeller Stenseth Grimsrud arkitekter AS 102

103 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 Snitt A E Snitt B Eksternt møterom /utleie A: 46,9 m Gang A: 26,0 m 2 Eksternt møterom / utleie A: 55,7 m 2 Arkiv / safe A: 5,1 m 2 Snitt B Gang A: 54,2 m 2 WC A: 2,3 m 2 Heis EL.SKAP Resepsjon / butikk A: 59,5 m 2 HWC A: 5,8 m 2 WC A: 2,0 m folde- el. skyvevegg SKRÅ 40 Gang A: 7,2 m 2 Møterom / konferanse / utstilling A: 72,4 m Utstillingsarealer A: 68,0 m Snitt A Utstillingsarealer A: 120,2 m 2 Stollager A: 18,4 m 2 SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E102 Plan 1. Etasje Stenseth Grimsrud arkitekter AS 103

104 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 Snitt A E103 Snitt B Kontorenhet 1 A: 49,2 m 2 Snitt B HWC A: 7,8 m 2 Heis Gang A: 44,7 m 2 nærmagasin A: 20,9 m 2 kontor/møterom A: 24,1 m 2 kontor A: 9,3 m 2 kontor A: 15,9 m 2 kontor A: 13,7 m 2 WC A: 2,5 m 2 EL-SKAP Snitt A kontor A: 9,3 m 2 Kontorenhet 3 - Østfoldmuseene Kontorenhet 2 A: 238,7 m 2 A: 70,0 m Gang A: 9,0 m 2 60 BK WC A: 1,3 m 2 A: 1,8 m 2 kontor A: 14,1 m 2 kontor A: 13,5 m 2 kontor A: 12,5 m 2 kontor A: 14,7 m 2 kontor A: 14,8 m 2 kontor A: 14,2 m 2 kontor A: 13,7 m 2 kontor A: 14,1 m 2 kontor A: 14,3 m verksted A: 16,7 m 2 SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E103 Plan 2. Etasje Stenseth Grimsrud arkitekter AS 104

105 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 Snitt A E104 Snitt B Kaldt loft, begrenset adkomst, bjelkelag med liten kapasitet. Kaldt loft, begrenset adkomst, bjelkelag med liten kapasitet. Heis Gang A: 8,8 m 2 Østfoldmuseene (gang/kantine) A: 57,6 m 2 Østfoldmuseene (Arkiv lette gjenstander) A: 84,6 m 2 Teknikk / ventilasjon A: 49,3 m 2 WC A: 8,4 m 2 WC A: 5,2 m 2 Gard. A: 3,7 m 2 BK A: 2,1 m 2 Kaldt loft, begrenset adkomst, bjelkelag med liten kapasitet. Snitt A SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E104 Plan loft Stenseth Grimsrud arkitekter AS 105

106 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A E105 Snitt A Snitt B SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E105 Snitt A Stenseth Grimsrud arkitekter AS 106

107 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 E106 Fasade Nord Fasade Sør SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E106 Fasade Nord og Sør Stenseth Grimsrud arkitekter AS 107

108 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 E107 Fasade Vest Fasade Øst SKISSEPROSJEKT Gnr/Bnr: 66/586 Svenskegaten 6, 1776 Halden Dato: Mål: 1:100 Tegn.: hsl / pb Kontr.: pb Svenskegaten 6 - Fayegården E107 Fasade Vest og Øst Stenseth Grimsrud arkitekter AS 108

109 TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A Dato: Svenskegaten 6 - Fayegården E108 Perspektiv Stenseth Grimsrud arkitekter AS 109

110 wc 223 forrom 3,2 m2 kontor 3 kontor 4 spise/pause/ kjøkkenkrok. kopi / printer Edderkoppen 3 kontor 5 kontor ,6 m2 102 gang resep. / butikk / café 23,0 m2 74,4 m2 102 gang Entré / gang 11,2 m2 24,6 m2 Heis Evt. behov for ny rømningsvei i dette område. møterom kontor 1 nærmagasin wc besøk. (RK5) hcwc hcwc bk 5,8 m2 5,8 m2 3,6 m wc besøk. wc besøk. 5,7 m2 5,7 m2 trapp2/sideinngang' evt. kjøkken Bøttekott 220 5,0 m2 utstilling 1 /resep, kafé etc. 51,7 m2 gang 100 Hovedtrapp/Entré 31,1 m2 16,6 m2 113 b.k Evt. behov for ny rømningsvei i dette område ,6 m2 14,4 m2 16,6 m kontor 3 kontor 4 12,0 m2 12,1 m2 208 møterom 2 gang (RK5) 5,4 m2 gang 1 27,9 gang (RK5) Trapp (RK5) 13, Heis ,6 m2 lager vaskerom? kontor 2 14,6 m2 27,7 m ,9 m2 eks. tr. 205 kontor 1 74,5 m2 219 kopi / printer Edderkoppen rom 2 Heis 204 Konf.- / aktivitetsrom (RK 5) 4,3 m2 utstilling 3 88,1 m2 58,1 m trapp gard ,2 m2 Ny rømningsdør i fasade ,2 m2 utstilling 2 118,3 m2 utstilling ,7 m2 hcwc m. dusj ,1 m2 møterom 2 wc 1,7 m kontor ,5 m2 Konf.- / aktivitetsrom 224 wc 1,9 m ,6 m2 utstilling 1 118,3 m2 Heis 14,1 m2 m2 arkiv (RK2) 12,4 m2 kopi / printer ,6 m2 215 m2 213 Trapp (RK5) 214 utstilling / aktivitetsrom (RK5) 29,4 m2 Møterom 1 (RK 2/5) 35,6 m2 gang 2 12,7 m2 209 kontor 5 19,3 m2 16,8 m2 Edderkoppen lager 4,3 m toaletter/garderobe mm. 57,7 m2 BRA 1 etg ca 603,0 m2 kontor 7 BRA 2 etg ca 461,3 m Edderkoppen rom 1 66,9 m2 disp (evt. utstillingsrom el. butikk) TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A3 102 wc hcwc m. dusj 102 stollager etc. 19,6 m ,9 m gang 3 kontor 9 BRA 2 etg ca 461,3 m2 107 SG/PB& Edderkoppen 183,5 m2 ALT$1.$ ALT$2.$ Museum&(&publikumsrettet&virksomhet)&i&1&og&deler&av&2&etg.&Magasin&i&kjeller,& kontorvirksomhet&i&deler&av&2&etg,&magasin&i&3&etg.&ominnredningav&hele&1&etg& og&ca80%&av&2&etg& Kalkylekostnad.&(basert&på&tilbud&for&rådhus&3&etg)& Kalkylekostnad.&(basert&på&tilbud&for&rådhus&3&etg)& Uforutsett& Uforutsett& SUM& Areal.&(BRA) 1&etg& 2&etg& 3&etg& kjeller& SUM$ kontor 8 kontor 7 9,3 m2 9,5 m2 SG/PB& BRA 1 etg ca 603,0 m2 Museum&i&kun&i&1&etg.&Arkiv&i&kjeller,&kontorvirksomhet&i&2&og&3&etg.&1&etg&bygges& om.&utover&heis,&ventilasjon&og&nye&wc/våtrom&beholdes&øvrige&etasjer&i&stort& sett&urørt.& 20&% kontor 6 11,7 m2 46,6 m2 Ny inngang Eddekoppen kontor 8 16,5 m2 utstilling 4 (evt. aktivitetsrom, butikk etc.) Østfoldmuseene 394,7 m2 46,6 m2 20&% SUM& Areal.&(BRA) 1&etg& 2&etg& 3&etg& kjeller& SUM$ BYGG$ 723,7 m2 Hele&1&etg&+&ca&20%&av&2&etg&5%&av&3etg.&10%&av&kjeller.&& 5159 /m2& &&&&&&&&&&&&&3&733&926 BYGG$ 974,8 m2 Hele&1&etg&+&ca&70%&av&2&etg&15%&av&3etg.&10%&av&kjeller.&& 5159 /m2& &&&&&&&&&&5&029&475 EL$ 700,65 m2 Hele&1&etg&+&ca&15%&av&2&etg&5%&av&3etg.&10%&av&kjeller.&& 1408 /m2 &&&&&&&&&&&&&&&&986&433 EL$ 918,4 m2 Hele&1&etg&+&ca&60%&av&2&etg&10%&av&3etg.&10%&av&kjeller.&& 1408 /m2 &&&&&&&&&&1&293& /m2 &&&&&&&&&&&&&&&&130&445 VVS$Sanitær$og$varme$inkl$pro 918,40 m2 Hele&1&etg&+&ca&60%&av&2&etg&10%&av&3etg.&10%&av&kjeller.&& 775 /m2 &&&&&&&&&&&&&711&932 &&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&T VVS$Sprinkler (pålagt&for&personsikring)& 978 /m2 &&&&&&&&&&&&&957&312 &&&&&&&&&&&&&1&442&135 VVS$luftbehandling.$ Hele&bygget& 993 /m2 &&&&&&&&&&1&442&135 SUM&hus &&&&&&&&&&&&&6&292&939 SUM&hus &&&&&&&&&&9&433&854 Rigg&drift&og&leverandørsprosjektering.&(13%)& &&&&&&&&&&&&&&&&818&082 Rigg&drift&og&leverandørsprosjektering.&(13%) &&&&&&&&&&1&226&401 Sum&entreprisekostnad& $$$$$$$$$$$$$7$111$021 Sum&entreprisekostnad& $$$$$$$$10$660$255 Uforutsett&/&sikkerhetsmargin&&15%& &&&&&&&&&&&&&1&066&653 Uforutsett&/&sikkerhetsmargin&&15%& &&&&&&&&&&1&599&038 Prosjektering,&søknad&og&kontroll&8%& &&&&&&&&&&&&&&&&654&214 Prosjektering,&søknad&og&kontroll&8%& &&&&&&&&&&&&&980&743 Prosjektkostnad$Alt.$1$$(eks$MVA)$ $$$$$$$$$$$$$8$831$888 Prosjektkostnad$alt$2$(eks$MVA)$ $$$$$$$$13$240$037 VVS$Sanitær$og$varme$inkl.$pro$ Hele&1&etg&+&ca&15%&av&2&etg&bygges&om.& 168,28 m2 VVS$Sprinkler (Ikke&pålagt&for&personsikring&men&anbefalt&for&sikring&av&verdier&)& VVS$luftbehandling.$ Hele&bygget& 1452 m2 993 /m m2 BUDSJETT SKISSER TO ALTERNATIVER. SKISSE ALT 2 - M. EDDERKOPPEN Fayegården 2015 Dato: S-03 Busjett Stenseth Grimsrud arkitekter AS 110

111 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Åsmund Bråtekas Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Saksframlegg til Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur, møte Kart over eiendommen gnr 27 bnr 2 Medsaksbehandlere Harald Nøding Østvik Miljø og landbruk Utredning verdier på landbrukseiendom Kommunens eiendom Makø på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny behandling) Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Rådmannen anbefaler at Halden kommune opprettholder eierskapet. Det meste av eiendommens utmark anbefales omgjort til statlig sikret friluftsformål. Det samarbeides med Oslofjordens friluftsråd om forvaltning av friluftsområdet. Utleie av gårdsbygningene med tilliggende tun videreføres med nåværende leietakere. Vilkår for et slikt leieforhold fremmes og behandles som egen sak. Rådmannens innstilling: 1. Halden kommune beholder eiendommen, Makø, gnr 27 bnr 2, på Nordre Sandøy. 2. Halden kommune tinglyser en klausul på deler av utmarka som statlig sikret friluftsområde. 3. Det inngås ny leieavtale med eksisterende fastboende leietaker. 4. Det søkes fradeling for tre hyttetomter med sikte på salg. 5. For modernisering av eiendommen rebevilges kr og innarbeides i budsjettet for Saksutredning: Bakgrunn Bakgrunn for saken fremgår i vedlagt saksframlegg til hovedutvalgets møte Hovedutvalget fattet vedtak som følger: 111

112 Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur ser mulighetene Makø gir for friluftsliv, læring og bedret folkehelse for Haldens befolkning og ønsker å få presentert en mulighetsstudie av hvordan dette kan realiseres på kort og lang sikt. Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur ber om at rådmannen: 1. inngår et samarbeid med Hvaler kommune, Fylkesmannen og Oslofjordens friluftsråd for å utarbeide en forenklet mulighetsstudie av hvordan Makø kan utvikles til beste for Haldens befolkning. 2. presenterer det ferdige mulighetsstudiet for Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur. 3. utsetter inngåelse av leiekontrakt og ytterligere investeringer i eiendommen inntil denne mulighetsstudien foreligger. -- Dette saksframlegget er en supplerende utredning til rådmannens tidligere saksframlegg, og det vil uavhengig av vedtak pågå prosesser frem i tid som vil avdekke nye løsningsmuligheter og eventuelt begrensninger i handlingsrommet for Halden kommunes eiendom, gnr 27 bnr 2, på Nordre Sandøy. Det er viktig nå å fatte overordnede vedtak og retning i saken. Konsesjon boplikt potensielle muligheter for å avhende eiendommen Rådmannen skriver i sitt opprinnelige saksframlegg at «Alle bebygde eiendommer i LNF med over 25 daa dyrket mark eller med totalareal på over 100 daa er underlagt krav om konsesjon ved salg av eiendommen». Rådmannen skriver også at kommunens eiendom på Makø har boplikt. Rådmannen vil presisere at en salgsinntekt på eiendommen pr. i dag er begrenset av lovverk og planstatus. Konsesjonslovgivningen gjør at eiendommen er underlagt priskontroll og boplikt. Dagens planstatus på eiendommen begrenser også mulighetene for fradeling. At en eiendom ved salg er underlagt konsesjon betyr blant annet at salget er underlagt en priskontroll fra myndighetens side. Det er viktig å påpeke at denne prisen ikke vil være markedsverdien (det markedet er villig til å gi for eiendommen ved et fritt salg). En prisvurdering av eiendommen (underlagt konsesjon) er anslagsvis: Jord/skog: ,- Bolig (teknisk verdi): ,- Bo-verdi: ,- Andre verdier: ,- Oppsummert: ,- Dette er en anslagsvis beregning som indikerer at eiendommen kan selges for kr ,- Hvorvidt eiendommen, eller deler av denne, kan selges i et fullstendig fritt marked beror på om salget kan fritas fra konsesjon (herunder priskontroll) og at det innvilges fritak fra boplikt. Som nevnt over er det betydelig usikkerhet knyttet til om dette kan gjøres. Halden kommune kan ikke forskuttere utfallet av en slik saksbehandling i Hvaler kommune, rådmannen i Hvaler kommune kan selvsagt heller ikke forskuttere utfallet av en søknad om fradeling og konsesjons- og bopliktspørsmålet. Saksframlegget blir her en redegjørelse for eventualiteter som kan utredes videre, men som er avhengig av videre vedtak om retning. For å komme videre må det fattes vedtak på følgende alternativer: Alternative løsninger: 112

113 1. Makø (gården) avhendes (etter fradelingssøknad, og utmarka sikres som friluftsformål) 2. Hele eiendommen avhendes 3. Halden kommune viderefører fullt eierskap for hele eiendommen Andre tilnærminger kan være tenkbare. Rådmannen kommer tilbake til disse valgmulighetene, men vil først behandle dialogen med Østfold fylkeskommune, Oslofjorden friluftsråd og Hvaler kommune. Innspill fra Østfold fylkeskommune, Oslofjorden friluftsråd og Hvaler kommune Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune sier «at området er viktig for friluftslivet i Østfold, og er svært mye brukt. Det vil være en fantastisk gave til det allmenne friluftslivet om et slikt område ble sikret til friluftsformål. Det er unikt med såpass store områder som ikke er privatisert, og med så mye tilgjengelig strandlinje for båt- og badeliv. At området har mulighet for flotte turer i skogen er en kvalitet som tilfører området ytterligere verdier for friluftslivet. En sikring av området for friluftslivet vil gjøre det mulig med enda bedre tilrettelegging, og øke bruken ytterligere. Østfold fylkeskommune har ingen formeninger om hvordan Halden kommune bør drive selve gården med bygningene, men det er selvsagt en berikelse for området om det er mulig for barn og unge å benytte området i undervisningsøyemed eller som leirskole. Kafe/kiosk eller annen drift er også positivt for området. Østfold fylkeskommune håper at Halden kommune vil ha en drift som er åpen for allmenheten, men anser at dette er en sak for Halden kommune. Eventuell fradeling av hyttetomter har ikke Østfold fylkeskommune noen mening om på det nåværende tidspunkt». Oslofjorden friluftsråd (OF) OF kategoriserer eiendommen Makø som «regionalt viktig friluftsområde» videre «at eiendommen ligger sentralt til i Østfoldskjærgården og er et attraktivt og populært båtutfarts- og friluftsområde for mange besøkende bl. a i fra Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Dette kommer også til syne i Skjærgårdstjenesten i Hvalers drift av friområder. Tordenskjoldbukta nord på Makø, der Skjærgårdstjenesten i samarbeid med OF har lagt ut en dypoppsamler (søppel) er det volummessig største søppelpunktet av alle de 20 områdene enheten drifter. Området er også enkelt tilrettelagt med bl.a båtfester. OF anser at en økt og bedret tilrettelegging for friluftsliv både fra land- og sjøsiden vil være svært positivt. Utmarksområdene på eiendommen ligger også tett opp til tidligere statlig sikrede eiendommer på Nordre Sandøy, og en sikring av Makø vil bidra til å koble viktige friområder sammen. Ved statlig sikring vil området være sikret for friluftsliv i all fremtid og kommunen kan årlig søke statlige friluftslivs- og tilretteleggingsmidler om det er laget en enkel forvaltningsplan for området. OF har god erfaring med å utarbeide forvaltningsplaner for friområder i Oslofjordområdet. Vi kan derfor tilby oss å bistå kommunen med å utarbeide en slik plan hvis det blir aktuelt. Det er så vidt OF erfarer fra kommunens side aktuelt å videreføre dagens leieavtale og oppgradere gården. Det er også vurdert å fradele 3 hyttetomter på eiendommen. Ved en slik vurdering er det viktig at ikke attraktive friluftslivsområder på eiendommen berøres. OF er også interessert i å drøfte om et bygg vest på eiendommen kan egne seg som en fremtidig kystledhytte, et tilbud som er åpent for alle interesserte gjennom OF s bookingsider oslofjorden.org-kystled». «Oslofjorden friluftsråd anbefaler å bevare og tilrettelegge Halden kommunes utmarkseiendom på Makø på Nordre Sandøy i Hvaler som et friområde for all fremtid. OF anser at et salg av eiendommen, som er et regionalt viktig friluftsområde, vil være svært uheldig. OF mener også at 113

114 et salg ikke vil være i tråd med nasjonale målsettinger for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder». Hvaler kommune Det er kjent gjennom løpende dialog at Hvaler kommune anser Nordre Sandøy som et viktig tilskudd til friluftslivet i kommunen. Halden kommunes eiendom på 570 daa er lite privatisert og det er gode muligheter for allmenheten til å nyte friluftslivet i en spennende natur, som kombinerer kyst og skog. Hvaler kommune er videre opptatt av det tilbudet som allerede driftes på Makø. De er opptatt av det unike overnattingstilbudet, skjærgårdskaféen, konserter og øvrige aktiviteter som en del av turist- og aktivitetstilbudet for besøkende til, og fastboende i kommunen. Hvaler kommune er positive til at Makø styrkes og moderniseres. I samtaler om å fradele to-tre hyttetomter for å finansiere modernisering av Makø har kommunens administrasjon klar holdning om ikke å forskuttere utfallet av saksbehandling. De gjør rede for restriktive bestemmelser om fradeling og at en slik søknad kan bli vanskelig. De sier allikevel at det er godt begrunnet som en idé og signaliserer at argumenter i lys av en statlig sikring av den øvrige utmarka, kanskje kan åpne for fradeling. Statlig sikring av friluftsområder I 2016 ervervet som kjent Halden kommune eiendommen Skriverøya på Idd. Miljødirektoratet har, sammen med fylkeskommunene, ansvaret for å realisere nasjonale mål om statlig sikring av friluftsområder. Miljødirektoratet forvalter bevilgningen gitt over statsbudsjettet til dette formålet og finansierte 50% av kjøpesummen til ervervet av Skriverøya. For det tilfelle at Halden kommune vedtar å gjøre om deler av, eller hele, utmarka til eiendommen, gnr 27 bnr 2, til statlig sikret friluftsområde vil det skje som en frivillig og vederlagsfri omgjøring av kommunalt friluftslivsområde (LNF) til statlig sikret friluftslivområde. I saksframlegget til hovedutvalgets behandling la ikke rådmannen vekt på statlig sikring. Dette begrunnes først og fremst i oppfatningen av at eiendommen er sikret varig som LNFområde i Hvaler kommunes arealplan, samt i lov- og planverk. Som OF påpeker ligger det muligheter for å søke midler for tilrettelegging etter en forvaltningsplan forutsatt at eiendommen er statlig sikret. Statlig sikring gjennom vederlagsfri omgjøring vil, på samme måte som ved ervervet av Skriverøya, innebære en båndlegging av eiendommen ved at det tinglyses en erklæring på eiendommen med følgende ordlyd: «Området kan ikke brukes til annet enn friluftsformål for allmenheten uten samtykke fra staten ved Miljødirektoratet» og oversendelse av en SOSI-fil som viser områdeavgrensningen. Det er viktig å merke seg at når det er tinglyst klausul om statlig sikring av området, krever det samtykke fra staten ved Miljødirektoratet for å slette klausulen og disponere arealene til annet enn friluftsformål. Klausulen vil gjelde selv om området i fremtidige arealplaner skulle endres. En slik klausul kan dermed sies å være en varig båndlegging av områdene. Selv om omgjøringsvedtaket ikke forandrer selve handlingsrommet på bruken av utmarka, så vil vedtaket eller handlingen innebære at Halden kommune viser et langsiktig samfunnsansvar. Det vil være et viktig bidrag til å effektuere nasjonale målsettinger i samsvar med «Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivområder» (2013). Handlingsplanen beskriver rammer og tiltak innenfor dette feltet fram mot 2020 og er knyttet til de nasjonale målene om at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers, og at områder av verdi for friluftsliv skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Alternative løsninger: 1) Makø (gårdsbygningene med tilliggende tun) avhendes (etter fradelingssøknad, og utmarka sikres som friluftsformål). 114

115 2) Hele eiendommen avhendes. 3) Halden kommune viderefører fullt eierskap for hele eiendommen. 1) Makø (gårdsbygningene med tilliggende tun) avhendes etter fradeling Et alternativ er å selge gårdsbyggene med tilhørende tun. Dette alternativet forutsetter at en fradelingssøknad av arealet innvilges av Hvaler kommune. En søknad om fradeling vil gi svar på mulighetene for salg og salgsinntekter. Dersom fradeling innvilges vil utmarka, på mer enn 520 daa skog, kyst, holmer og skjær videreføres som LNF-område i tråd med de begrensninger og muligheter som Hvaler kommunes arealplan åpner for. Som nevnt innledningsvis er utfallet av en slik søknad usikkert. 2) Hele eiendommen avhendes Et annet alternativ er at eiendommen legges ut for salg slik den foreligger idag. En forventet salgssum vil i slikt tilfelle ligge i størrelseorden 4, 2 mill jfr over. Dette vil medføre at også hele utmarka vil være i ny eiers hender. Det betyr allikevel ikke at utmarka ikke er tilgjengelig for allmenheten som friluftsområde. Det vil fortsatt være LNF-område og forvaltes i samsvar med Hvaler kommunes arealplan. 3) Fullt eierskap for hele eiendommen videreføres Siste alternativ er at kommunen beholder hele eiendommen. Det meste av utmarka (90-100%) anbefales omgjort til statlig sikret friluftsformål. Utleie av gårdsbygningene med tilliggende tun videreføres med nåværende leietakere. Vilkår for et slikt leieforhold fremmes og behandles som egen sak. Tidligere bevilgede midler til leirskole kr ,- opprettholdes for å finansiere modernisering av Makø (gården). For ytterligere påkostninger på eiendommen søker Halden kommune om fradeling av tre hyttetomter med sikte på salg. Rådmannens syn og avveining Rådmannen anbefaler at Halden kommune opprettholder eierskap for hele eiendommen. Som det fremgår i saksframlegget til hovedutvalgets møte mener rådmannen at arbeidet med vanntilførsel fra brønnene ferdigstilles. Videre mener rådmannen at de sanitære og bygningsmessige forholdene bør forbedres og moderniseres slik det er beskrevet, jf. saksframlegg til HSK Dette forutsetter detaljert prosjektering. Hytten i Tesebukta, som er svært spartansk, kan brukes som kystledhytte dersom OF finner det formålstjenlig. Forholdet til leietakerne, bør videreføres. De tilfører stedet kvaliteter og har holdt bygningsmassen i hevd på en god måte siden de flyttet inn. En modernisering av gården kunne også styrke familiens livsgrunnlag. Vilkår for et slikt leieforhold fremmes og behandles som egen sak. Eiendommen på Nordre Sandøy er særdeles viktig i et fremtidsperspektiv. Rådmannen mener det er riktig å eie og forvalte både innmark og utmark til beste for allmennheten i overskuelig framtid. Oslofjorden er presset og det er avgjørende at offentlig sektor tar samfunnsansvar for å sikre kommende generasjoner tilgang til de kvaliteter som stedet representerer. Rådmannen mener at Halden kommune skal være aktiv for å effektuere nasjonale målsettinger om sikring av friluftsområder og tilrettelegging. Makø er tilgjengelig for båtfolket, men øya er også tilgjengelig for allmennheten forøvrig via ferje. Tilgjengeligheten kan gjøres bedre, og det kan være interessant å utrede i hvilken grad eiendommen kan knyttes tettere til Halden, f. eks. med en sommerbåt som kan frakte folk fra byen og ut i skjærgården. Store deler av øya ligger godt til rette for å opparbeide et universelt utformet stisystem, noe som er spesielt viktig og i tråd med de nasjonale mål som rådmannen har gjort rede for. 115

116 Det kan oppleves som en motsigelse at kommunen erverver og statlig sikrer Skriverøya med økonomisk bistand fra staten, og at man selger ut 570 daa på Nordre Sandøy. Det er naturligvis et aspekt at kommunen har kortsiktig behov for å tilføre likvider som kan gå til positive formål i Halden. Allikevel mener rådmannen at det for ettertiden kan ses som et meget uheldig vedtak å selge eiendommen når våre etterkommere skal evaluere saken. Knappheten på slike arealer vil vedvare og tilrettelagte/sikrede friluftsformål vil for ettertiden sannsynligvis ha verdier som er viktigere enn kortsiktige økonomiske dilemmaer i dag. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jens-Petter Berget Roar Vevelstad 116

117 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Åsmund Bråtekas Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Harald Nøding Østvik Miljø og landbruk Utredning verdier på landbrukseiendom Kommunenes eiendom Makø på Nordre Sandøy, Hvaler kommune Hovedutvalget for Samfunnsutvikling fattet følgende vedtak i møte : HSK ber rådmannen: 1. Ikke inngå ny leiekontrakt for utleie av eiendommen på Makø. 2. Legge frem en sak for HSK som vurderer ulike løsninger for fremtidig bruk av Makø innen , inkludert muligheten for fornyelse av leiekontrakten. Eiendommen Makø utgjør en stor andel av Nordre Sandøy i Hvaler kommune. Totalt er eiendommen på ca. 500 mål, (med holmer og skjær). Halden kommune kjøpte eiendommen i 1920, som feriekoloni. Mot slutten av 80-tallet ble feriekolonien avviklet. Bygningsmassen manglet vedlikehold og de sanitære forholdene var ikke forskriftsmessig. Eiendommen har vært benyttet som rekreasjon gjennom 90-tallet, og benyttes til skoleavslutninger o.l som leietakere hos vertskapet på Makø. I 2014 vedtok kommunestyret å ta Makø i bruk som leirskoletilbud for Halden kommunes egne elever. Det ble igangsatt boring etter drikkevann og det ble nedsatt arbeidsgrupper under kommunalavdeling undervisning for å realisere leirskolevedtaket. Vedtaket om å etablere leirskole ble opphevet i Per 2016 er det funnet store mengder grunnvann som vil vare i overskuelig fremtid. Vannet har behov for rensing og filtrering, men har potensiale for god kvalitet. Borehullene står i dag ubenyttet. På Makø er det knapphet på vann og kjøp av vann til drikke og matproduksjon har forekommet ved spesielt tørre perioder. Bygningsmassen er gammel og mangler vinterisolering, men det har vært tilfredsstillende ettersyn og vedlikehold de siste 15 årene. Makø kan benyttes til overnatting i perioden fra april til november. En bygning, «Maiblomsten», er av såpass dårlig kvalitet at den sannsynligvis bør rives og erstattes med et nytt bygg. Sanitære forhold Fjøsbygningen har utedass, som for så vidt snart er en kuriositet i seg selv. Disse ønskes bevart. For øvrig har bygningene såkallt «Mulltoa». Rådmannen mener at investeringen som ble vedtatt i forbindelse med leirskole bør omdisponeres blant annet til dusj og toalettrom i et nytt, universelt utformet, «Maiblomsten». Videre ønskes det å forsyne de øvrige bygninger med vann med større kapasitet enn hva som er mulig i 117

118 dag. For å realisere dusj- og toalettrom kreves det et renseanlegg/infiltrasjonsanlegg tilpasset om lag 60 personekvivalenter. Bygningsmassen Bolighuset er bebodd av Halden kommunes leietaker. Huset er tilfredsstillende vedlikeholdt, men det er et gammelt hus som mangler sanitære fasiliteter og isolasjon i forhold til dagens forventninger til bolighus. Hovedhuset er over to etasjer og består av kjøkken med spisesal i første etasje og overnattingsrom i andre etasje. Videre består eiendommen av fjøsbygningen med utedo og lagerrom, samt «Maiblomsten» som har overnattingsrom med mer. «Maiblomsten» er den nyeste bygningen, men er i dårlig skikk og anbefales revet og gjort om til sanitærbygg. Tesebukta På motsatt side av Nordre Sandøy i Tesebukta, ca 2 km gangavstand mot vest fra Makø, eier kommunen en svært spartansk utstyrt hytte på anslagsvis 20 kvadratmeter. Hytten kan restaureres, men det er kun beliggenheten som er attraktiv. Eiendommen for øvrig Makø er en konsesjonspliktig landbrukseiendom, med i underkant 500 dekar utmark, (med holmer og skjær). Verdien på eiendommen har vært diskutert i forskjellige sammenhenger gjennom årene. Halden kommune har sendt inn innspill til Hvaler kommune i forbindelse med overordnet planarbeid. Innspillene som blant har gått ut på å kunne utøke eiendomsmassen noe, ble avslått ved kommunestyrets behandling. Allikevel har det i dialog med Hvaler kommune fremkommet at Halden kommune kan søke om å fradele en eller to hyttetomter. Utmarksområdene er mye benyttet av båtfolket i sommermånedene, og må karakteriseres i sin helhet som en naturperle. Rådmannen anser det som svært viktig å bevare Nordre Sandøy som friluftsområde i framtiden. Ved å styrke Makø (gården) med bedre sanitære forhold og som et overnattingssted mer tilpasset dagens forventninger, kan Nordre Sandøy brukes i større omfang enn i dag. Generelle betraktninger rundt verdier på landbrukseiendommer Alle bebygde eiendommer i LNF med over 25 daa dyrket mark eller med et totalareal på over 100 daa er underlagt krav om konsesjon ved salg av eiendommen. Enhver søknad skal vurderes konkret og individuelt. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Konsesjon kan jf. 2 nektes og jf. 11 kan det settes vilkår for å gi konsesjon når det er nødvendig av hensynet til formålet i loven. I følge rundskriv M-2/2009 skal det ved konsesjonsvurderinga tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken jf. konsesjonslovens formål 1. Ervervet gjelder en landbrukseiendom, og 9 kommer derfor til anvendelse. Jf. 9 første ledd skal det legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kommunenes prisvurdering tar utgangspunkt i produksjonsevnen til skogen og eventuell slakteverdi for stående skog. Samt tilsvarende beregninger for jordbruksarealene en avkastningsverdi. I tillegg til jord og skog skal det gjøres en vurdering av bygningsmassens tekniske verdi og vurdere hvorvidt det skal tillegges en boverdi utover boligens tekniske verdi. I rundskriv M-1/2010 er det bestemt en øvre ramme for tillegg av boverdi ved prisvurdering knyttet til konsesjonsbehandling av bebygd eiendom. Den øvre rammen er satt til kr ,-. I rundskriv M-2/2016 er det fastsatt at kommunen ikke skal gjøre en prisvurdering dersom avtalt pris er under 3,5 mill. 118

119 Etter våre beregninger så ligger ofte skogsverdien fra , alt etter bonitet og stående skog. Tar vi utgangspunkt i middelverdi på skog så er det ca 2000 kr/daa Jordverdier vil også varierer med kvaliteten på jorda og størrelsen på skiftet. Verdien på jord etter avkastningsberegningene våre ligger som regel fra kr/daa. Dyrka marka på Makø kan nok ikke regnes som svært god en antatt verdi vil derfor ligge 7000 kr/daa (øver sjikt). Beitemark kan verdsette til 5000 kr/daa. En verdi på jord og skog vil da ligge rundt 10x x x2000 = ,- Bygningsmassens tekniske verdi er ukjent. Men det kan altså være rom for å legge til en bo verdi, også på Makø på inntil 1,5 mill. Kommunens eiendom på Makø har boplikt. Det er ikke kjent hvor strengt dette praktiseres på eiendommer uten fast landforbindelse men Hvaler kommune har innskjerpet kravet til beboelse av eiendommer generelt gjennom lokal forskrift. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7, Hvaler kommune, Østfold Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Hvaler kommune for: - Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse - under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. II Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. november 1991 nr. 697 etter konsesjonsloven, Hvaler kommune, Østfold. Leietakerne Familien Amarius, som er eneste fastboende på øya, har leid Makø av Halden kommune siden år Avtalen var opprinnelig tidsbegrenset, men har løpt videre og har i praksis gått over til å være en kontrakt uten tidsbegrensning jfr. reglene i husleieloven. Familien Amarius har vedlikeholdt bygningsmassen og det faktum at det har vært fastboende på stedet har sannsynligvis vært en avgjørende faktor til at eiendommen fremstår som ikke falleferdig. Familien driver sommerkafé på stedet og tilbyr overnatting i Skjærgården, de tilbyr også utleie til bedrifter mv. Flere skoler i Halden bruker eiendommen til sosiale arrangementer, skoleavslutninger mv. Tilbudet på Makø i dag kan utvikles ved å utbedre eiendommen, som beskrevet over, og representerer allerede en attraktiv tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv. Konklusjon Rådmannen mener at deler av bevilgningen som ble gitt til leirskoletilbud bør omdisponeres til en mer generell oppgradering av eiendommen, som beskrevet over. Det må utarbeides et prosjekt med fullstendige kostnadskalkyler i denne sammenhengen. Det er en god mulighet til å tilrettelegge for videre utvikling av stedet ut fra de fasiliteter som er der i dag, og ikke minst for å sikre et frilufts- og rekreasjonssted i Skjærgården, med stor verdi for menneskers livskvalitet. Rådmannen mener leietakeren har gjort en god jobb med å holde bygningsmassen i orden, og at en videreføring vil være den beste løsningen for å ivareta eiendommen videre. Naturperlen Nordre Sandøy tåler allikevel at det fradeles en eller to hyttetomter, og rådmannen vil søke Hvaler kommune om fradeling for å finansiere noe av investeringene. I hvilken grad det lar seg gjøre og hva markedet er villig til å betale er uvisst. Alternative løsninger Eiendommen kan selges med de begrensninger som gjelder i forhold til reguleringer på konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Rådmannen anbefaler ikke salg, uansett vanskelig økonomisk situasjon i Halden kommune. Engangsinntekten ved salg vil uansett kun påvirke driftssituasjonen i kommunen marginalt og 119

120 på kort sikt. Videre forutsettes et salg at eiendommen overdras med leietakere, eller at leietakerne blir lovlig oppsagt. Halden kommune kan la vær å utvikle eiendommen og brønnene kan plomberes. Rådmannen mener at det er på tide det investeres noe slik at eiendommen tilfredsstiller dagens forventninger og krav. Den beste løsningen er etter rådmannens oppfatning å oppgradere bygningsmassen for fremtiden, og videreføre leieforholdet med familien Amarius. Eiendommen kan forsøkes utleid ut til en aktør i markedet etter konkurranse, og kommunen kan håpe på at en aktør kan drifte stedet på en mer interessant måte enn i dag. Rådmannen anser imidlertid at familien Amarius virksomhet står godt i stil med eiendommen. Videre er det et moralsk aspekt forbundet med at familien har bodd på stedet i ca 15 år. De har gjort en god jobb med å forvalte eiendommen for kommunen. Rådmannen mener at leieforholdet bør vedvare og fremmer separat sak med, som må leses i sammenheng med denne. Rådmannens innstilling: Budsjettbevilgning gitt til leirskolekonseptet på Makø omdisponeres til en generell oppgradering av eiendommen. Halden kommune søker om fradeling av to, sekundært en, hyttetomter for salg i markedet. Prosjektet Makø (vann, avløp, bygningsmessig oppgradering) gjennomføres. Det inngås ny leieavtale med eksisterende fastboende leietaker. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad 120

121 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 27/2-28/4-27/5 Markslag (AR5) 7 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite w Produktiv skog Annet markslag Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert 0.0 Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser 121

122 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg 1 Gjeldende leiekontrakt 2 Kommunens forslag til ny kontrakt 3 Leiekontrakt - utkast med leietakers kommentarer Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Leiekontrakt Makø Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Tidligere leiekontrakt mellom partene om leie av eiendommen Makø utløp i Leieforholdet har gått over til å bli et løpende leieforhold jfr. husleieloven 9-2 tredje ledd. Partene ønsker at det inngås en ny kontrakt. Rådmannens innstilling: Det inngås ny leiekontrakt som beskrevet under punkt 1, og i henhold til vedlagte avtaleutkast. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Behandling: Yngve Milde (H) fremmet forslag til vedtak: Saken utsettes og ses i sammenheng med fremtidig sak om bruk av Makø. Vibeke Julsrud (MDG) fremmet rådmannens innstilling. Ved votering ble forslaget fra Milde satt opp mot rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling fikk 4 stemmer (AP, MDG) og falt. Forslaget fra Milde ble vedtatt. Lars Pedersen Due (AP) ba om protokolltilførsel. 122

123 Vedtak: Saken utsettes og ses i sammenheng med fremtidig sak om bruk av Makø. Protokolltilførsel fra Lars Pedersen Due (AP): Arbeiderpartiet følger egen stemmegivning i sak PS 2016/51, og som logisk konsekvens av dette følger Arbeiderpartiet rådmannen også i sak PS 2016/52. Saksutredning: Bakgrunn Tore og Lene Amarius har siden 2001 leid eiendommen Makø av Halden kommune. Det ble inngått en tidsbestemt leiekontrakt i 2004 med varighet fra til Det er ikke inngått noen ny kontrakt siden dette. Den tidligere leiekontrakten har jfr. husleieloven 9-2 tredje ledd gått over til å bli en tidsubestemt leiekontrakt. Arbeidet med ny leiekontrakt har den seneste tiden stått i bero i påvente av avgjørelse i saken som gjaldt leirskole på Makø. Det foreligger nå vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst i sak PS 2016/8 med følgende innhold: «1. Arbeidet med å etablere leirskole i kommunal regi på Makø skrinlegges. 2. Det foretas en overordnet vurdering av hvordan eiendommen på Makø kan ivaretas og utvikles for fremtidig bruk av Halden kommune. 3. Vurderingen oversendes Hovedutvalget for samfunnsutvikling og kultur innen » Sak PS 2016/43, som gjaldt ny leiekontrakt på Makø, ble behandlet i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Følgende ble vedtatt: «Vedtak: HSK ber rådmannen: 1. Ikke inngå ny leiekontrakt for utleie av eiendommen på Makø. 2. Legge frem en sak for HSK som vurderer ulike løsninger for fremtidig bruk av Makø innen , inkludert muligheten for fornyelse av leiekontrakten.» Nærværende sak gjelder leieforholdet. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold x Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet x Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Generelt om de valgte kriteriene: Spørsmålet rundt leiekontrakten får konsekvenser for områdene over slik: 1. Økonomiske spørsmål: Leien erlegges i form av arbeidsinnsats og ikke ved ordinær betaling. 2. Eiendomsforhold: Saken får betydning for bruken av eiendommen Makø. 3. Juridiske forhold: Avtalens utforming er viktig for å sikre kommunens interesser. Det er viktig at eiendommen ivaretas, samtidig som kommunen er sikret fleksibilitet dersom forholdene skulle endre seg fra dagens. 123

124 Løsningsalternativer: 1. Ny leiekontrakt tidsbegrenset Det har vært avholdt et møte med leietakerne om deres ønsker og tanker rundt fortsettelsen av leieforholdet. Leietakerne ønsker å fortsette driften som i dag, hvor Makø tjener som en besøksgård for barn og ungdom, men også voksne. Leietakerne ønsker også å utvikle en «grønn hage», med fokus på dyrehold og arbeider med et økologisk dyrkeprosjekt. Leietakerne hadde i fjor ungdommer som hadde arbeidspraksis gjennom NAV på gården 3 ganger i uken. Rådmannen har på bakgrunn av erfaringer fra det eksisterende leieforholdet frem til nå utarbeidet en ny leieavtale. Tidligere avtale og ny avtale følger vedlagt saken. Det vil i fortsettelsen knyttes kommentarer til ulike punkt ved avtalen. Avtalen er i hovedsak en standard leiekontrakt, og kommentarene knytter seg til de spesielle tilpasninger, som er gjort for dette leieforholdet. Avtalen er oversendt leietakerne for kommentar. Kontrakten med leietakernes kommentarer følger som vedlegg til saken. Kontrakten som rådmannen innstiller på er innarbeidet/endret på bakgrunn av kommentarer fra leietaker. På noen punkt er avtalen uendret, på tross av innspill. Rådmannen gjør oppmerksom på at dersom man ikke enes om en ny leieavtale vil den tidligere avtalen fortsette å løpe. Leietakerne er opptatt av å ikke stilles noe dårligere enn etter den gjeldende kontrakt. Betaling av leie: I den tidligere avtalen er det i 2 angitt at leien er kr i året og at den skal erlegges i form av arbeidsinnsats ved vedlikehold, drift og tilsyn med eiendommen. Rådmannen tilkjennegir at det er vanskelig å fastsette en markedsverdi for utleie av eiendommen. Årsaken til dette er dels beliggenheten, og dels at markedet for utleie av en slik eiendom er svært begrenset. Rådmannen foreslår derfor at ordningen med at leien erlegges ved arbeid videreføres. Beløpet på kr indeksreguleres fra til siste foreliggende indekstall. Ny leie blir etter slik beregning kr (avrundet oppover til nærmeste hele tusen). Det nevnes i denne forbindelse at også Festningsgata Menighetsbarnehage erlegger husleie ved drift og vedlikehold av leieobjektet. Det er det i den nye kontrakten utformet klarere rammer for hva som faller innenfor tilsyn, drift og vedlikehold, og hva som faller utenfor. Bakgrunnen for at rådmannen ønsker en klarere grensegang her, er at leietakerne så langt i leieperioden har utført større arbeider, som må anses å falle utenfor bestemmelsen i 2. Leietakerne har også varslet at de arbeider med å beregne verdien av arbeidene som er utført så langt. Det er nærliggende at tro at leietakerne vil rette et krav mot kommunen. Den nye kontrakten oppstiller derfor et krav om at partene årlig og i samarbeid skal utforme arbeidslister for det kommende året. Kontrakten angir videre at investeringer ikke skal utføres av leietaker og at dersom dette skjer uten forutgående skriftlig avtale, er det å anse som mislighold av kontrakten. I tillegg kommer det klart frem at dersom leietaker utfører arbeid som ikke er en del av leiebetalingen etter 2, vil dette ikke gi leietakerne krav på erstatning fra kommunen. Varighet og karakter: Den eksisterende leieavtalen mellom partene var opprinnelig en tidsbegrenset kontrakt, for kalenderåret Avtalen er ikke oppsagt og leieforholdet har vedvart. Kontrakten er per dags dato å anse som en tidsubegrenset leiekontrakt med gjensidig oppsigelsesadgang for partene. Rådmannen anbefaler at det inngås en tidsbegrenset leiekontrakt. Med en tidsbegrenset kontrakt vil man etter leieperioden ha adgang til å reforhandle kontrakten, enten på generelt grunnlag eller på grunn av konkrete omstendigheter som måtte oppstå. Rådmannen anbefaler en leieperiode på fem år, med opsjon på ytterligere fem år. De første fem årene skal kontrakten være uoppsigelig for kommunen. Forlengelse avhenger av at partene er omforente om de nye vilkår. Blir man enige om nye 124

125 vilkår og forlenger avtalen, skal den også i disse fem årene være uoppsigelig fra kommunens side. Brannvern: Makø er klassifisert som et særskilt brannobjekt. Dette medfører særskilte plikter både for eier og bruker (leietaker) av bygget. Kontrakten inneholder egne bestemmelser om at bruker (leietaker) plikter å sette seg inn i og rette seg etter de plikter som følger av hhv. brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging. Fremleie: Rådmannen anbefaler at det ikke skal være adgang til fremleie. Politisk godkjenning: Det er i avtalen inntatt forbehold om politisk godkjenning. Inngåelse av leieavtalen faller innenfor rådmannens delegerte myndighet. Saken legges på tross av dette frem til politisk behandling. Juridisk: Rådmannen kan ikke se at det foreligger forhold ved saken som juridisk sett bør belyses, utover selve utformingen av kontrakten. Leieforholdet skiller seg vesentlig fra kommunens øvrige objekter for utleie, og det foreligger vektige grunner til at kontrakten er utformet ulikt øvrige kontrakter. Rådmannen kan heller ikke se at kontrakten er i strid med de EØS-rettslige regler om offentlig støtte. Leiekontrakten som er benyttet er i utgangspunktet en standardkontrakt for husleie. Leieforholdet skiller seg imidlertid på mange områder fra ordinære leieforhold, og det er gjort tilpasninger på dette området. Noen bestemmelser har blitt stående på tross av at de ikke nødvendigvis passer så godt til leieforholdet. 2. Ny leiekontrakt ti års leieperiode Det inngås ny leiekontrakt med samme innhold som beskrevet under punkt 1, med det unntak at kontrakten gjelder for ti år. Det skal ikke være adgang til å si opp kontrakten for utleier i leieperioden. Etter de ti årene opphører kontrakten uten forutgående oppsigelse og det skal ikke være noen avtalt rett til forlengelse. Eventuell forlengelse skal reforhandles på fritt grunnlag. Dette forslaget er i tråd med leietakers ønske om leietid og oppsigelse, jfr. vedlagte kontrakt med leietakers kommentarer. Konklusjon Rådmannen anser alternativ 1 som det mest fordelaktige for kommunen. Leietakerne sikres adgang til fortsatt drift, samtidig som kommunen sikres forutberegnelighet og fleksible muligheter frem i tid. Rådmannen har forsøkt å imøtegå leietakerne på flere punkter. Det er av stor verdi for Halden kommune at eiendommen er bebodd hele året. Risikoen ved alternativ 1 er at leietaker ikke signerer avtalen og den tidligere avtalen løper videre. Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 125

126 126

127 127

128 128

129 129

130 130

131 L E I E K O N T R A K T For utleie av eiendommen Makø gnr. 27 bnr. 4 i Hvaler kommune Utleier : Halden kommune Utleiers org.nr. : Leietaker : Tore Amarius fødselsnr : Lene Amarius fødselsnr LEIEFORHOLDETS GJELDER Eiendommen gnr. 27 bnr. 4 i Hvaler kommune, heretter benevnt Makø. Eiendommen har et totalareal på m2 og leieforholdet gjelder hele eiendommen med tilhørende bygningsmasse, inklusive forpakterboligen og feriehjemmet. Leiesummen fastsettes til kr pr. år. 2 LEIESUM Leien erlegges i form av leietakers arbeidsinnsats ved vedlikehold og drift av, samt tilsyn med eiendommen. Leien skal ikke erlegges ved investeringer i eiendommen. Se for øvrig 7. Dersom utleier ved kontroll finner at leietaker ikke har oppfylt sin plikt til drift og vedlikehold kan han kreve leien betalt kontant med 30 - tretti- dagers varsel. Oppgavene på arbeidsliste, jfr. 7, skal være utført innen utløpet av det år listen gjelder for. Brudd på sistnevnte er å anse som forsinket/manglende betaling av husleie. Leien innbetales til Halden kommune Teknisk Forvaltning Svenskegata Halden, kontonr Ved forsinket betaling av leie eller tilleggsytelser mv. beregnes den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente jfr. lov av , nr Leietaker betaler selv alle driftsutgifter, herunder strøm, i forbindelse med leie av eiendommen, samt evt. installasjon av svakstrømsanlegg o.l. Betaling av strøm gjelder kun forpakterboligen, strøm til øvrige bygg på eiendommen bekostes av utleier. 131

132 3 REGULERING AV LEIEN Leien skal ikke reguleres årlig i henhold til endringer i konsumprisindeksen. Det er imidlertid adgang til å reforhandle leiesummen ved forlengelse etter 4. 4 LEIEFORHOLDETS VARIGHET Leieforholdet gjelder fra og til Kontrakten opphører uten oppsigelse ved leietidens slutt. Leietager har rett til å kreve kontrakten forlenget for ytterligere fem år. Krav om forlengelse skal settes frem skriftlig og senest 6 -seks- måneder før leietidens opphør. Utleier kan ikke nekte forlengelse med mindre det foreligger saklig grunn. For øvrig kan kontraktens bestemmelser reforhandles før kontrakten forlenges. Det er en forutsetning for forlengelse at partene blir enige om kontraktens vilkår. Leietaker skal ha adgang til å si opp avtalen i leieperioden. Det gjelder en oppsigelsesfrist på 6 -seksmåneder, se for øvrig husleieloven. Skriftlig oppsigelse sendes Halden kommune Teknisk forvaltning v/enhetsleder, Postboks 150, 1751 Halden. 5 OVERLEVERING AV EIENDOMMEN Eiendommen overtas i den stand den er. Eiendommen er allerede tatt i bruk av leietaker. 6 BRUK AV EIENDOMMEN Eiendommen skal ha som bruksområde tiltak for barn og unge, kurs- og konferansevirksomhet og serveringsvirksomhet, samt bolig for leietaker. Endringer i bruksområde er ikke tillatt uten utleiers forutgående og skriftlige samtykke. Medfører leietakers virksomhet forhøyelse av eiendommens forsikringspremier eller faste utgifter plikter leietaker selv å betale forhøyelsen. Utleieren plikter å sørge for at eiendommen står til rådighet for leietaker i leietiden. Utleieren skal holde ved like del av eiendommen (Forpakterboligen) med de ledninger og innretninger som hører til for avløp og syning av vann, varme og elektrisk strøm til lampepunkter og stikkontakter. Slikt vedlikehold som nevnt i forrige punktum for øvrige deler av eiendommen påhviler utleier. Utleiers vedlikeholdsplikt begrenses av leietakerens plikter etter denne kontrakts 7. Utleieren har rett til å foreta de arbeider som er påkrevet for at eiendommen holdes i forsvarlig stand. Leietaker har ikke rett på noen form for erstatning på grunn av de ulemper som måtte være forbundet med dette. 132

133 7 LEIETAKERS PLIKTER RETTIGHETER Utleier skal årlig, og i samråd med leietaker, sette opp en liste over arbeids-/vedlikeholdsoppgaver (erleggelse av leien), som skal utføres i løpet av kalenderåret. Listen skal være klar senest 15. februar hvert år. Alle vedlikeholdsoppgaver/ arbeid knyttet til eiendommen som ikke fremgår av listen, skal skriftlig forhåndsgodkjennes av utleier før de iverksettes. Kommunen har en frist på tre uker til å besvare søknader om utføring av oppgaver som ikke er en del av listen. Dersom søknad ikke er besvart innen fristen er det å anse som et samtykke. Investeringer skal ikke utføres av leietaker, uten etter forutgående skriftlig avtale med utleier. I denne kontrakt er en investering en anskaffelse som har en verdi på mer enn kr og en varighet på mer enn tre år. Ved tvil om det er tale om en driftskostnad eller en investering skal forholdet avklares skriftlig med utleier. Dersom investeringer utføres uten forutgående skriftlig samtykke ikke innhentes er dette å anse som et mislighold av nærværende kontrakt. Gjentatt unnlatelse vil være å anse som vesentlig mislighold av kontrakten og gir grunnlag for heving. Dersom leietaker utfører investeringer på eiendommen, gir dette ikke på noe tidspunkt krav på noen form for vederlag. Sistnevnte gjelder ikke for tilfeller hvor investeringen er skriftlig avtalt og godkjent av utleier, og det i tillegg er avtalt at investeringen skal bekostes av utleier. Det påhviler leietaker å vedlikeholde eiendommen, herunder spesielt inngangsdører, vindusruter og vindusrammer, persienner og markiser. Vedlikeholdsplikten omfatter også ledninger og innretninger som hører til for forsyning med vann, gass, varme og elektrisk strøm til lampepunkter og stikkontakter. Videre omfatter vedlikeholdsplikten fornyelse av tapeter, maling og annen oppussing og istandsettelse. Alt arbeid som leietaker plikter å utføre, skal han foreta uten ugrunnet opphold og på en måte som er håndverksmessig forsvarlig. Disse plikter gjelder uavhengig av oppgaver som årlig settes opp i listen. Leietaker svarer også for skader ved frysning som skyldes ham selv eller noen som han er ansvarlig for. Leietakeren skal behandle eiendommen med tilbørlig aktsomhet. Han plikter å erstatte all skade som skyldes han selv eller folk i hans tjeneste, eller andre personer som han har gitt adgang til eiendommen. Om leieren ønsker å foreta forandringsarbeider på eiendommen, skal dette skriftlig meldes til utleier. Slike arbeider må ikke igangsettes før tillatelse er meddelt skriftlig fra utleier. Det samme gjelder skifting av låser og låssystemer. Det påligger leietaker å ordne med de nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter i forbindelse med arbeidene. Leietaker bærer alle omkostninger i forbindelse med de forandringsarbeider han ønsker utført på eiendommen, herunder også vedlikeholdskostnader. En annen fordeling kan avtales mellom partene. Om leietakers virksomhet på eiendommen forutsetter myndighetenes godkjenning påhviler det leietaker å fremskaffe dette. Det samme gjelder dersom bruksendring eller konsesjon kreves for leietakerens virksomhet på eiendommen. Utleier er uten et hvert ansvar for følger av en evt. manglende godkjenning. Leietaker er selv ansvarlig for at plan- og bygningslovens bestemmelser om skilt er overholdt. Eventuelle pålegg fra offentlig myndighet så som Arbeidstilsyn, Mattilsynet, Brannvesen m.v. foranlediget av den virksomhet leietaker driver på eiendommen, er utleier uvedkommende og forutsettes fulgt opp av leietaker. Tilsvarende gjelder pålegg fra utleiers forsikringsselskap om utbedring/og eller utstyr som har sin årsak i leietakers bruk av eiendommen, eller de forandringsarbeider leietaker har foretatt. 133

134 Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt, eller reparerer han ikke skader som han plikter å utbedre, kan utleier sette eiendommen i stand på leietakers kostnad. Utleier har adgang til å foreta den inspeksjon som er nødvendig for å kontrollere at leietaker oppfyller sin vedlikeholdsplikt. 8 FORSIKRING Utleier plikter å holde bygningene på eiendommen forsikret. Leietaker er ansvarlig for å holde egen innbo og løsøre forsikret. 9 BRANNVERN Leietaker plikter å sette seg inn i og rette seg etter bestemmelsene brann- og eksplosjonsvernloven, samt forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Det vises i denne forbindelse særlig til forskrift om brannforebygging kapittel LEIERENS MELDEPLIKT Leietaker plikter straks å melde til utleieren enhver skade som må utbedres uten unødig opphold. Andre skader og mangler må han/hun melde uten unødig forsinkelse. Unnlater leietaker å gi pliktig melding, taper han/hun sitt mulige erstatningskrav og er ansvarlig for all skade som følger av forsinkelsen/unnlatelsen. Framleie er ikke tillatt. 11 FREMLEIE 12 UTKASTELSE Blir den avtalte husleie samt felleskostnader/tilleggsytelser i henhold til 2, ikke betalt/utført innen 14 dager etter at skriftlig påkrav har funnet sted på eller etter forfallsdag eller, kan leietaker kastes ut uten søksmål etter tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, tredje ledd, litra a). Leietaker kan ikke sette frem motkrav på utleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig avgjort ved dom eller forlik. Flytter ikke leietaker når leietiden er ute, kan han likeledes kastes ut uten søksmål etter tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, tredje ledd, litra b). 134

135 Ved vesentlig brudd på noen av denne avtales bestemmelser, er utleier berettiget til å heve avtalen, og leietaker plikter da å flytte ut av de leide lokaler. Flytter ikke leietaker på utleiers oppfordring, kan leietaker kastes ut uten søksmål og dom, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, tredje ledd, litra d). Dersom leietaker ikke oppfyller sine vedlikeholdsoppgaver i henhold til årlig vedlikeholdsplan anses dette som et mislighold av kontrakten. Dersom oppgavene ikke utføres innen 14 dager, subsidiært etter det som måtte anses som rimelig tid, etter at skriftlig varsel med pålegg om utførelse er sendt er det å anse som et vesentlig mislighold av kontrakten, som gir grunnlag for heving. 13 FORANDRINGER I LEIEFORHOLDET, LEIETAKERS DØD Leieavtalen faller bort dersom utleid leilighet eller rom blir ødelagt av brann eller annen hendelig begivenhet, likegyldig om det skjer før eller etter at leietaker har overtatt eiendommen. Dør leietaker, har både dødsboet og utleieren rett til å si opp avtalen med lovlig varsel selv om avtalen er inngått på lengre tid. Gjenlevende ektefelle og barn som hørte til leietakers husstand kan kreve å tre inn i leieforholdet. 14 FRAFLYTTING Når leietaker skal flytte fra eiendommen, er han pliktig til i oppsigelsestiden å forevise boligen etter avtale med utleier. Når leietiden er ute, skal leietaker levere eiendommen med tilbehør tilbake til utleieren, og i samme stand som da han/hun overtok den bortsett fra forringelse som følge av elde, alminnelig slitasje og mangler som utleieren skal rette. På flyttedagen skal leietaker ha flyttet ut innen kl Faller kontraktens flyttedag ikke sammen med betalingsterminene, reguleres husleien for de mellomliggende dag. Hvis ikke annet er avtalt, må leietaker ikke fjerne fast inventar, ledninger og liknende som han/hun har satt opp med mindre han/hun setter boligen i samme stand som da han/hun overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag. Likeså har utleier rett til låser som leietaker har satt inn og latt være tilbake og alle nøkler til låsene. Mangler som ikke leietaker har utbedret kan utleier utbedre på leietakers bekostning. Leietaker kontakter utleier for avtale om tidspunkt for felles befaring og overlevering av nøkler. 15 VERNETING Partene vedtar eiendommens verneting som sitt i alle tvister som gjelder denne kontrakt. Det kreves ikke sikkerhetstillelse i dette leieforhold. 16 SIKKERHET 135

136 17 HUSLEIELOVEN OG ORDENSREGLER Denne avtale gjelder i de tilfeller den har andre bestemmelser enn hva som følger av fravikelige bestemmelser i Husleieloven. I de tilfeller denne avtale ikke har bestemmelser, gjelder husleieloven. Husleieloven 2-2 andre ledd gjelder ikke i leieforholdet. 18 UTBEDRINGER VANN OG AVLØP Dersom utleier vedtar å opparbeide/utbedre ledninger/anlegg for vann og avløp på eiendommen, plikter leietaker å finne seg i ulemper forbundet med dette. Leietaker skal ikke selv utføre utbedringer av ledninger/anlegg vann/avløp uten at dette er skriftlig forhåndsgodkjent av utleier. 19 UNDERSKRIFT Utleier og leietaker er kjent med og vedtar alle punkter i denne avtalen, som er utferdiget i 2 to - eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. 20 POLITISK GODKJENNING Utleier tar forbehold om politisk godkjenning av avtalen. 21 FORHOLDET TIL TIDLIGERE AVTALE Nærværende kontrakt erstatter tidligere leieavtale mellom partene datert

137 Halden, den Som utleier Halden kommune Som leietaker Roar Vevelstad, rådmann Tore Amarius Lene Amarius 137

138 L E I E K O N T R A K T For utleie av eiendommen Makø gnr. 27 bnr. 4 i Hvaler kommune Utleier : Halden kommune Utleiers org.nr. : Leietaker : Tore Amarius fødselsnr : Lene Amarius fødselsnr LEIEFORHOLDETS GJELDER Eiendommen gnr. 27 bnr. 4 i Hvaler kommune, heretter benevnt Makø. Eiendommen har et totalareal på m2 og leieforholdet gjelder hele eiendommen med tilhørende bygningsmasse, inklusive forpakterboligen og feriehjemmet. Leiesummen anses å verdsettes til kr pr. år. 2 LEIESUM Leien erlegges i form av leietakers arbeidsinnsats ved drift av, samt tilsyn med eiendommen. Leietaker plikter å bebo eiendommen og ikke være fraværende over lengre perioder. Løpende tilsyn innebærer kontroll med alle bygninger og sørge for at eiendommen ellers holdes i hevd. Leietaker betaler selv alle driftsutgifter, herunder strøm, i forbindelse med leie av eiendommen, samt evt. installasjon av svakstrømsanlegg o.l. Betaling av strøm gjelder kun forpakterboligen, strøm til øvrige bygg på eiendommen bekostes av utleier. Dersom det foreligger vesentlig avvik mellom ovennevnte ansvar, kan kommunen kreve av avviket verdsettes og innbetales til angitt bankkonto. Her er det tilsyn, kontroll og mindre arbeider som er poenget, og ikke større arbeider. Se kommentaren i pkt

139 3 REGULERING AV LEIEN Partene kan, med en måneds skriftlig varsel, kreve leien regulert i takt med endringene i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting. Regulering kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk. Utgangspunktet for reguleringen er den konsumprisindeks som forelå ved kontraktsinngåelsen. Dersom leieforholdet har vart i minst to år og seks måneder uten annen leieregulering enn etter konsumprisindeksen, kan begge parter, uten oppsigelse, men med seks måneders skriftlig varsel, kreve at leien blir satt til gjengs leie på iverksettelsestidspunktet ved utleie av liknende bolig på liknende avtalevilkår. Iverksettingstidspunktet kan tidligst settes til ett år etter siste regulering, og ved leiefastsettelsen skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leiers forbedringer og innsats. Dette punktet foreslås tatt ut i sin helhet, idet poenget fra kommunens side er at leietaker bebor eiendommen og fører tilsyn med alle bygninger. Dette medfører en generell arbeidsinnsats, for eksempel ved mindre og løpende vedlikehold gjennom hele året, en innsats som kommer fra to leietakere, hvilket da innebærer at de arbeider for ca 5000 hver hver måned. Det synes poengløst å innta en reguleringsbestemmelse i dette forholdet. Særlig når man ser hen til hvem som leier og hvor mye de har gjort tidligere. 5 LEIEFORHOLDETS VARIGHET Leieforholdet gjelder fra og til Kontrakten opphører uten oppsigelse ved leietidens slutt. Leietager har rett til å kreve kontrakten forlenget for ytterligere fem år. Krav om forlengelse skal settes frem skriftlig og senest 6 -seks- måneder før leietidens opphør. Utleier kan ikke nekte forlengelse med mindre det foreligger saklig grunn. For øvrig kan kontraktens bestemmelser reforhandles før kontrakten forlenges. Det er en forutsetning for forlengelse at partene blir enige om kontraktens vilkår. Det skal være adgang til å si opp avtalen i den avtalte leieperioden. Det gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 6 -seks- måneder, se for øvrig husleieloven Oppsigelse sendes Halden kommune Teknisk forvaltning v/enhetsleder, Postboks 150, 1751 Halden. Her bør det i alle fall være uoppsigelig fra kommunens side i en 10 års periode. Det er en tidsubestemt kontrakt i dag, og det innebærer at kommunen i dag ikke kan si opp leietakerne med mindre det foreligger saklig grunn. Leietakerne bør ikke stilles dårligere enn om ny kontrakt ikke blir signert. 5 OVERLEVERING AV EIENDOMMEN Eiendommen overtas i den stand den er. Eiendommen er allerede tatt i bruk av leietaker. 6 BRUK AV EIENDOMMEN 139

140 Eiendommen skal ha som bruksområde tiltak for barn og unge, kurs- og konferansevirksomhet og serveringsvirksomhet, samt bolig for leietaker. Endringer i bruksområde er ikke tillatt uten utleiers forutgående og skriftlige samtykke. Medfører leietakers virksomhet forhøyelse av eiendommens forsikringspremier eller faste utgifter plikter leietaker selv å betale forhøyelsen. Utleieren plikter å sørge for at eiendommen står til rådighet for leietaker i leietiden. Utleieren skal holde ved like eiendommen med de ledninger og innretninger som hører til for avløp og syning av vann, varme og elektrisk strøm til lampepunkter og stikkontakter. Utleiers vedlikeholdsplikt begrenses av leietakerens plikter etter denne kontrakts 7. Dette blir i overkant kostbart for en slik bygningsmasse. Utleieren har rett til å foreta de arbeider som er påkrevet for at eiendommen holdes i forsvarlig stand. Leietaker har ikke rett på noen form for erstatning på grunn av de ulemper som måtte være forbundet med dette. 7 LEIETAKERS PLIKTER RETTIGHETER Utleier skal årlig, og i samråd med leietaker, sette opp en liste over arbeids-/vedlikeholdsoppgaver (erleggelse av leien), som skal utføres i løpet av kalenderåret. Listen skal være klar senest 15. februar hvert år. Alle vedlikeholdsoppgaver/ arbeid knyttet til eiendommen som ikke fremgår av listen, skal skriftlig forhåndsgodkjennes av utleier før de iverksettes. Dersom forutgående skriftlig godkjenning ikke innhentes er dette å anse som et mislighold av nærværende kontrakt. Gjentatt unnlatelse vil være å anse som vesentlig mislighold av kontrakten og gir grunnlag for heving. Slik jeg ser det bør man begrense dette til at leietaker plikter å utføre faglig arbeide og at leietaker ikke har rett til å kreve erstatning for arbeider som utleier ikke her godkjent. Utleier har erfaring med den omsorg leietakerne har utøvet for eiendommen og det er intet som tilsier at man automatisk bør vurdere dette som mislighold. Jeg tenker at leietaker skal ha en orienteringsplikt og at utleier plikter å besvare orienteringen/forespørselen innen 3 uker. Ellers anses tiltaket som godkjent. Investeringer skal ikke utføres av leietaker, uten etter forutgående skriftlig avtale med utleier. I denne kontrakt er en investering en anskaffelse som har en verdi på mer enn kr og en varighet på mer enn tre år. Ved tvil om det er tale om en driftskostnad eller en investering skal forholdet avklares skriftlig med utleier. Dersom leietaker utfører investeringer på eiendommen, gir dette ikke på noe tidspunkt krav på noen form for vederlag. Dette er vel ikke riktig. Godkjente investeringer som leietaker har utført/bekostet skal gi rett på vederlag. Det er jo da et utlegg på vegne av utleier. Det påhviler leietaker å vedlikeholde eiendommen, herunder spesielt inngangsdører, vindusruter og vindusrammer, persienner og markiser, således at disse til enhver tid er i håndverksmessig god stand. Vedlikeholdsplikten omfatter også ledninger og innretninger som hører til for forsyning med vann, gass, varme og elektrisk strøm til lampepunkter og stikkontakter. Videre omfatter vedlikeholdsplikten fornyelse av tapeter, maling og annen oppussing og istandsettelse. Alt arbeid som leietaker plikter å utføre, skal han foreta uten ugrunnet opphold og på en måte som er håndverksmessig forsvarlig. Disse plikter gjelder uavhengig av oppgaver som årlig settes opp i listen. Her mener jeg at bygningsmassen er for gammel til at slik generelt pålegg kan gis. Da må i så fall utleier i forkant oppgradere el, vinduer, osv slik at leietaker ikke får annet enn et generelt vedlikeholdsansvar. 140

141 Leietaker svarer også for skader ved frysning som skyldes ham selv eller noen som han er ansvarlig for. Leietakeren skal behandle eiendommen med tilbørlig aktsomhet. Han plikter å erstatte all skade som skyldes han selv eller folk i hans tjeneste, eller andre personer som han har gitt adgang til eiendommen. Kommunen bør her gi en oversikt over de forsikringer som gjelder. Om leieren ønsker å foreta forandringsarbeider på eiendommen, skal dette skriftlig meldes til utleier. Slike arbeider må ikke igangsettes før tillatelse er meddelt skriftlig fra utleier. Det samme gjelder skifting av låser og låssystemer. Det påligger leietaker å ordne med de nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter i forbindelse med arbeidene. Her bør det være en svarplikt fra utleiers side, slik som tidligere inntatt ovenfor, og en plikt til å bistå i søknadsprosesser dersom det er nødvendig. Leietaker bærer alle omkostninger i forbindelse med de forandringsarbeider han ønsker utført på eiendommen, herunder også vedlikeholdskostnader. Dette dersom utleier ikke er enig men aksepterer endringsarbeider. Om leietakers virksomhet på eiendommen forutsetter myndighetenes godkjenning påhviler det leietaker å fremskaffe dette. Det samme gjelder dersom bruksendring eller konsesjon kreves for leietakerens virksomhet på eiendommen. Utleier er uten et hvert ansvar for følger av en evt. manglende godkjenning. Dette kan bare gjelde de virksomheter utleier ikke ønsker drevet, men aksepterer at leietaker bedriver. Skilt må ikke settes opp uten at utleier på forhånd har godkjent utseende og plassering av disse. Dette gjelder så vel skilt på fasade, som på tak, arkader, utvendige ganger, parkeringsplasser og lignende. Det samme gjelder dersom leietaker ønsker å sette opp reklameskilt, lysreklame, markiser, radio, TV-anlegg og lignende. Når det gjelder salg av reklameplasser forbeholder utleier seg retten til dette. For øvrig er leietaker ansvarlig for at plan- og bygningslovens bestemmelser om skilt er overholdt. Ser vel denne som unødvendig. Eventuelle pålegg fra offentlig myndighet så som Arbeidstilsyn, Mattilsynet, Brannvesen m.v. foranlediget av den virksomhet leietaker driver på eiendommen, er utleier uvedkommende og forutsettes fulgt opp av leietaker. Tilsvarende gjelder pålegg fra utleiers forsikringsselskap om utbedring/og eller utstyr som har sin årsak i leietakers bruk av eiendommen, eller de forandringsarbeider leietaker har foretatt. Dette kan bare omfatte virksomhet som utleier ikke ønsker, men aksepterer. 141

142 Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt, eller reparerer han ikke skader som han plikter å utbedre, kan utleier sette eiendommen i stand på leietakers kostnad. Utleier har adgang til å foreta den inspeksjon som er nødvendig for å kontrollere at leietaker oppfyller sin vedlikeholdsplikt. 8 BRANNVERN Leietaker plikter å sette seg inn i og rette seg etter bestemmelsene brann- og eksplosjonsvernloven, samt forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Det vises i denne forbindelse særlig til forskrift om brannforebygging kapittel 3. 9 LEIERENS MELDEPLIKT Leietaker plikter straks å melde til utleieren enhver skade som må utbedres uten unødig opphold. Andre skader og mangler må han/hun melde uten unødig forsinkelse. Unnlater leietaker å gi pliktig melding, taper han/hun sitt mulige erstatningskrav og er ansvarlig for all skade som følger av forsinkelsen/unnlatelsen. Framleie er ikke tillatt. 10 FREMLEIE 11 UTKASTELSE Blir den avtalte husleie samt felleskostnader/tilleggsytelser i henhold til 2, ikke betalt/utført innen 14 dager etter at skriftlig påkrav har funnet sted på eller etter forfallsdag eller, kan leietaker kastes ut uten søksmål etter tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, tredje ledd, litra a). Leietaker kan ikke sette frem motkrav på utleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig avgjort ved dom eller forlik. Flytter ikke leietaker når leietiden er ute, kan han likeledes kastes ut uten søksmål etter tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, tredje ledd, litra b). Jeg er ikke helt sikker på at denne passer på forholdet. Ved vesentlig brudd på noen av denne avtales bestemmelser, er utleier berettiget til å heve avtalen, og leietaker plikter da å flytte ut av de leide lokaler. Flytter ikke leietaker på utleiers oppfordring, kan leietaker kastes ut uten søksmål og dom, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, tredje ledd, litra d). Dersom leietaker ikke oppfyller sine vedlikeholdsoppgaver i henhold til årlig vedlikeholdsplan anses dette som et mislighold av kontrakten. Dersom oppgavene ikke utføres innen 14 dager, subsidiært etter det som måtte anses som rimelig tid, etter at skriftlig varsel med pålegg om utførelse er sendt er det å anse som et vesentlig mislighold av kontrakten, som gir grunnlag for heving. 142

143 En leietaker som flytter etter utkasting eller krav fra utleier på grunn av mislighold, plikter å betale leie for den tid som er igjen av leietiden med fradrag av det som utleier får inn ved ny utleie. Leietaker må også betale kostnadene som utkasting, søksmål og ryddiggjøring i tilfelle fører med seg. Dette punket passer i hvert fall ikke. 12 FORANDRINGER I LEIEFORHOLDET, LEIETAKERS DØD Leieavtalen faller bort dersom utleid leilighet eller rom blir ødelagt av brann eller annen hendelig begivenhet, likegyldig om det skjer før eller etter at leietaker har overtatt eiendommen. Dør leietaker, har både dødsboet og utleieren rett til å si opp avtalen med lovlig varsel selv om avtalen er inngått på lengre tid. Gjenlevende ektefelle og barn som hørte til leietakers husstand kan kreve å tre inn i leieforholdet. Jeg klarer ikke helt å se for meg dette som relevant. Kommune har vel ikke en generell dødsevne. 13 FRAFLYTTING Når leietaker skal flytte fra eiendommen, er han pliktig til i oppsigelsestiden å forevise boligen etter avtale med utleier. Når leietiden er ute, skal leietaker levere eiendommen med tilbehør tilbake til utleieren, og i samme stand som da han/hun overtok den bortsett fra forringelse som følge av elde, alminnelig slitasje og mangler som utleieren skal rette. På flyttedagen skal leietaker ha flyttet ut innen kl Faller kontraktens flyttedag ikke sammen med betalingsterminene, reguleres husleien for de mellomliggende dag. Hvis ikke annet er avtalt, må leietaker ikke fjerne fast inventar, ledninger og liknende som han/hun har satt opp med mindre han/hun setter boligen i samme stand som da han/hun overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag. Likeså har utleier rett til låser som leietaker har satt inn og latt være tilbake og alle nøkler til låsene. Mangler som ikke leietaker har utbedret kan utleier utbedre på leietakers bekostning. Denne passer heller ikke. Leietaker kontakter utleier for avtale om tidspunkt for felles befaring og overlevering av nøkler. 14 VERNETING Partene vedtar eiendommens verneting som sitt i alle tvister som gjelder denne kontrakt. Det kreves ikke sikkerhetstillelse i dette leieforhold. 15 SIKKERHET 16 HUSLEIELOVEN OG ORDENSREGLER 143

144 Denne avtale gjelder i de tilfeller den har andre bestemmelser enn hva som følger av fravikelige bestemmelser i Husleieloven. I de tilfeller denne avtale ikke har bestemmelser, gjelder husleieloven. Husleieloven 2-2 andre ledd gjelder ikke i leieforholdet. 17 UTBEDRINGER VANN OG AVLØP Dersom utleier vedtar å opparbeide/utbedre ledninger/anlegg for vann og avløp på eiendommen, plikter leietaker å finne seg i ulemper forbundet med dette. Leietaker skal ikke selv utføre utbedringer av ledninger/anlegg vann/avløp uten at dette er skriftlig forhåndsgodkjent av utleier. 18 UNDERSKRIFT Utleier og leietaker er kjent med og vedtar alle punkter i denne avtalen, som er utferdiget i 2 to - eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. 19 POLITISK GODKJENNING Utleier tar forbehold om politisk godkjenning av avtalen. 20 FORHOLDET TIL TIDLIGERE AVTALE Nærværende kontrakt erstatter tidligere leieavtale mellom partene datert ,som i ettertid er blitt. 144

145 Halden, den Som utleier Halden kommune Som leietaker Roar Vevelstad, rådmann Tore Amarius Lene Amarius 145

146 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Utsendte vedlegg 1 Takstrapport gnr. 10 bnr Berger Barnegård Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Berger Barnegård - gnr. 10 bnr Bruk av eiendommen Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden kommune eier gnr. 10 bnr. 19, Berger Barnegård. Eiendommen har stått tom siden drift av barnehage opphørte i Rådmann ønsker en politisk avgjørelse på videre bruk av eiendommen. Rådmannens innstilling: Rådmannen gir Berg IL fullmakt til å iverksette omregulering, og går i forhandlinger med idrettslaget om bortfeste, evt. salg av eiendommen. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre hvorvidt eiendommen skal selges eller festes bort, samt de nærmere vilkårene for dette. Saksutredning: Bakgrunn Eiendommen gnr. 10 bnr. 19 (heretter eiendommen) Ligger i Berg, grensende til Berg ILs anlegg og med nærhet til E6. Eiendommen har et areal på 4587,4 m 2. Arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt til bebyggelse og anlegg. I reguleringsplanen G-280 «Sørli E6» er arealet avsatt til jord-/skogbruk. I tilknytning til årsmøtet til partiet De grønne i Østfold i mai 1990 ble stiftelsen Grønne Norden opprettet. Stiftelsen inngikk i 1991 avtale med Halden kommune om leie av eiendommen. Formålet med avtalen var drift av barnehage, og denne driften startet opp i 1992 under navnet Berger barnegård. 146

147 Eiendommen ble overdratt til Stiftelsen i 1997, hvor Stiftelsen ble gitt et rente- og avdragsfritt lån tilsvarende kjøpesummen á kr Ved mislighold var kommunen sikret pant i eiendommen, samt at kommunen hadde forkjøpsrett ved salg til tredjemann. Barnehagedriften pågikk fremt til 2007 (driften var da overdratt til Stangs enkeltpersonforetak). Barnehagen ble i 2007 først stengt av kommunelegen under henvising til helsefare. Siden ble stengingen også politisk vedtatt. Halden kommune sendte 3. desember 2007 brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet og ba de om å granske, oppheve eller omdanne Grønne Norden. Stiftelsestilsynet fattet 3. mars 2008 vedtak om å avsette det samlede styret i stiftelsen med øyeblikkelig virkning. Det ble samtidig oppnevnt et nytt styre. Det nye styret ba i brev 9. juli 2009 om at Stiftelsen ble besluttet oppløst. Grønne Norden ble opphevet ved vedtak av 23. september Eiendommen ble kjøpt tilbake av Halden kommune i september 2011 dialog over lengre tid med Stiftelsen under avvikling (avviklingsstyret). Etter at Grønne Norden ble oppløst og kommunen overtok eiendommen, har ekteparet Stang vært part i flere rettslige prosesser. Tvisten har i flere av sakene vært knyttet til eiendomsretten til Berger barnegård. Kommunen har mens disse prosessene har pågått, vært forhindret fra å råde over eiendommen (overdra, leie ut). Alle rettslige prosesser er rettskraftig avgjort og rådmannen ønsker nå vedtak på videre bruk av eiendommen. På eiendommen i dag står det et hovedhus (barnehagen), som ble om- og tilbygget i I tillegg står et eldre stabbur på eiendommen. Eiendommen er høsten 2016 gjennomgått av uavhengig takstmann, som ble tildelt oppdraget etter priskonkurranse blant tre leverandører. Konklusjonen i takstrapporten, som følger vedlagt, er at både fortsatt barnehagedrift i lokalene og bruksendring til bolig vil være lite hensiktsmessig. Videre konkluderer takstmannen som følger: «Etter vår oppfatning er bygningen i dårlig forfatning og oppgradering av bygningsmassen vil være svært omfattende og kostbart. Vi mener derfor at bygningen er kondemnabel og bør rives». Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet x Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon x Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Generelt om de valgte kriteriene: 147

148 Løsningsalternativer: 1. Berg Idrettslag Berg IL har en uttalt interesse i å utnytte eiendommen. Idrettslaget eier naboeiendommen gnr. 10 bnr. 20. De har per i dag et anlegg som består av en kunstgressbane 11 er, en kunstgressbane 7 er, en kunstgressbane 5 er, klubbhus og parkeringsplasser. Idrettslaget har ca. 420 medlemmer per oktober Idrettslaget ønsker å utvide sitt anlegg, da kapasiteten er for dårlig. Idrettslaget har flere ganger henvendt seg til kommunen v/rådmann i denne forbindelse. I kommunens budsjett for 2009 er Berg konkret nevnt kommunen skulle i henhold til vedtaket utrede hvorvidt en kan sikre Berg IL større arealer. I enkelte av henvendelsene tar idrettslaget opp sin interesse for eiendommen Berger Søndre/Berger barnegård. Idrettslaget har henvendt seg skriftlig til kommunen 9 ganger i tidsrommet mars 2007 til mai Berg IL har også etablert kunstgressanlegg de senere år, uten at kommunen har bidratt økonomisk til dette. Idrettslaget har ingen konkrete planer for hva slags utvidelse som kan komme på tale dersom de skulle få til gang til eiendommen. Men det er likevel på det rene at de har behov for større arealer. Berg Idrettslag har godt samarbeid med Berg skole, som i blant benytter idrettslagets arealer i skoletiden. Uavhengig av hvilken bruk Idrettslaget beslutter for arealet, vil dette også kunne komme skolen til gode. Berg er et idrettslag og ikke en ren fotballklubb, det er således ikke gitt at deres bruk vil være til fotballformål, selv om dette er størstedelen av driften. 2. Dag- og aktivitetssenter avd. Nordbrøden Båstadlund dag- og aktivitetssenter består av seks avdelinger, herunder Nordbrøden. Nordbrøden gir et tilbud til 18 brukere (22 personer daglig inkludert bistand til brukere). Kommunen inngikk i 2001 en tjueårig leieavtale med eier. Avdelingen er i skogen 2 ganger per uke og tar deretter virket med seg til gården for bearbeiding. Nordbrøden selger ca. 60 favner ved årlig. Gården er ombygd og tilpasset behovene til avd. Nordbrøden. Avdelingen bruker låven i flere etasjer, samt store arealer utendørs. Avdelingen ser behov for større arealer til andre innendørs aktiviteter. Eiendommen (gnr. 10 bnr. 19) kunne være et alternativ for Nordbrøden ved utløpet av kontrakten i Behovet er imidlertid langt frem i tid. Bebyggelsen som står på eiendommen per i dag er kondemnabel jfr. takstmannens konklusjon, slik at det må settes opp nye bygg. Videre er det ikke skog på eiendommen, eller i umiddelbar nærhet til denne. Dette medfører at brukerne må fraktes, samt at det må opprettes avtale med grunneier om hogst. Flytting av virksomheten måtte i alle tilfelle drøftes med tillitsvalgte før endelig vedtak kunne blitt fattet. 3. Kommunale boliger Eiendommen ligger på vestsiden av sentrum i Halden, og hører slik sett til den delen av byen som er i sterkest vekst. Eiendommen har nærhet til skole og barnehage. En omregulering til boligformål vil kunne være et alternativ. Det er etterspørsel etter både boliger til boligsosiale formål og boliger til å bosette flyktninger. Eiendommen er stor nok til å kunne huse et tun med flere mindre bygg av typen konsentrert småhusbebyggelse. Dette alternativet fordrer både rivning av eksisterende bebyggelse, omregulering og oppføring av ny bebyggelse. 148

149 Konklusjon Slik Rådmannen ser det er det Berg Idrettslag som har størst behov for å bruke eiendommen. De har uttrykt interesse for eiendommen over flere år. Klubben er i vekst og har i lang tid hatt for lite areal for sin virksomhet. De øvrige alternativene er foreløpig langt frem i tid og lite konkrete. Rådmannen bør gå i dialog med Berg Idrettslag og inngå avtale som sikrer idrettslaget tilgang til arealet. Det vil trolig være hensiktsmessig å inngå en langvarig festekontrakt med en lav årlig leie, slik at Berg kan utnytte arealet i tråd med egne ønsker og behov uten at dette medfører kostnader for Halden kommune. Kostnader til rivning, regulering og opparbeiding skal bæres av idrettslaget. Uavhengig av hva som blir vedtaket i saken skal ekteparet Stang som i sin tid drev barnehagen kontaktes og tilbys å hente ut løsøre fra eiendommen. Det løsøret som eventuelt gjenstår etter dette, og som er i brukbar stand, skal tilbys til byens barnehager, fortrinnsvis de kommunale. Dokumentet er elektronisk godkjent av: <André Øraas, Ulf Ellingsen> 149

150 TILSTANDSRAPPORT BOLIG Bygningsteknisk gjennomgang Sørliveien 130, 1788 HALDEN Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE BERGER SØNDRE SERTIFISERT TAKSTMANN Karsten E. Strand Telefon: E-post: Rolle: Uavhengig takstmann AUTORISERT FORETAK Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Organisasjonsnr: Dato befaring: Utskriftsdato: Oppdrag nr:

151 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Forutsetninger TILSTANDSRAPPORT BOLIG OG DENS AVGRENSNINGER Dette er en tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgjør et dokument som er ment å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Tilstandsrapport bolig er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ også når selger benytter en eiendomsmegler. TAKSTRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges TakseringsForbund og er utført i henhold til NTFs regler. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Tilstandsrapporter bolig. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. Når en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til å benytte NTFs sertifiseringsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de nødvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING Det er opprettet en felles klagenemnd for takstbransjen som også omfatter Tilstandsrapport bolig med tilhørende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en nøytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerrådet på den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene på den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Tilstandsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten å komme til en tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsundersøkelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig utført i henhold til Norsk Standard NS 3424 av 1995 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også i tråd med NS3424 på følgende måte: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. BEFARINGEN NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: - Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av snø eller skjult på annen måte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. - Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 2 av 17

152 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og i et ca. intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir den tiden det gjennomsnittlig tar før man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. TILLEGGSUNDERSØKELSER - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. - Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El. Takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. ANDRE UTTRYKK OG DEFINISJONER - Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. - Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. - Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. - Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk forventet levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. - Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se 'Tilstandsgrader' under punktet om Rapportens struktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. - Fuktindikatorutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Egne forutsetninger Alle bygningsdeler er under vedvarende aldring og forventet levealder er oppgitt under levetidsbetraktninger. I mange tilfeller kan levetid i praksis være både kortere og lengre. TG 2 er i enkelte tilfeller benyttet på forhold og bygningsdeler som ikke har synlig svekkelse, men der normal levetid er marginal eller har usikker restlevetid. Det er i denne rapporten registrert enkelte symptomer på avvik fra normal tilstand, det meste som følge av normal slitasje og alder på bygningsdelene. Det er viktig å påpeke at bygningen er bygget etter normer og forskrifter som gjaldt på de aktuelle tidsrom og at dagens forskriftskrav kan være strengere. Det fremkommer derfor avvik sett i forhold til hva som er dagens standard. Det vises forøvrig til rapportens enkelte punkter, normal slitasje og elde beskrives ikke. Tilstandsgrad er ikke automatisk 0, selv om tilstandsgrad ikke er angitt. Vann og avløpsledninger i grunn og lukkede konstruksjoner er ikke kontrollert i forbindelse med rapporten. Hvis riktig tilstand på avløpsledningen skulle kontrolleres, kan dette utføres ved hjelp av TV-kontroll. Det elektriske anlegget er ikke vurdert da dette krever spesiell kompetanse og autorisasjon. På generelt grunnlag anbefales det en gjennomgang av en el-fagmann. Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 3 av 17

153 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Konklusjon tilstand Bygningen har stått tom siden 2007, etter ca 15 år med barnehagedrift. Bygningen ble ombygd og tilbygget 2002, etter vår oppfatning er bygningens planløsning lite hensiktsmessig både for fremtidig barnehagedrift eller bruksendring til bolig. Det har vært flere tilfeller av innbrudd og/eller hærverk i tillegg har det oppstått frostskader og vannlekkasjer som ikke er sanert eller tørket ut. Bygningene bærer også preg av lite eller manglende vedlikehold over lang tid. ETTER VÅR OPPFATNING ER BYGNINGEN I DÅRLIG FORFATNING OG OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN VIL VÆRE SVÆRT OMFATTENDE OG KOSTBART. VI MENER DERFOR AT BYGNINGEN ER KONDEMNABEL OG BØR RIVES. Se rapportens underpunkter for nærmere detaljer. HALDEN, Karsten E. Strand Takstmann Telefon: Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 4 av 17

154 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Halden kommune Teknisk forvaltning Takstmann: Karsten E. Strand Befaring/tilstede: Befaringsdato: Clas Johannessen. Eiers representant. - Karsten E. Strand. Takstmann. Tlf Eiendomsopplysninger Eiend.betegnelse: BERGER SØNDRE Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 0101 HALDEN Gnr: 10 Bnr: 19 Eiet/festet: Eiet Areal: 4 587,4 m² Arealkilde: Areal hentet fra eiendomsbase. Hjemmelshaver: HALDEN KOMMUNE Rolle HJEMMELSHAVER Andel 1/1 Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Byggesak Ja Eiendomsdata.no Ja Eier Kommentar egenerklæring Takstmannens kommentar til opplysninger som fremkommer i oppdragsgivers egenerklæring. Egenerklæringen følger vedlagt og utgjør en del av rapporten. Takstmannen skal kommentere avvik i forhold til egne observasjoner og vurderinger. Oppdragsgivers egenerklæring er ikke fremlagt. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 5 av 17

155 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Bygninger på eiendommen Barnehage. Barnehage. Byggeår: 1924 Kilde: Ca byggeår ifølge "Gårder i Berg, Rokke og Asak" Stabbur Stabbur Byggeår: Kilde: Byggeåret ukjent. Anvendelse: Enkelt stabbur som er benyttet til lagring. Konstruksjoner Barnehage. Bygning generelt - Barnehage. Bygning, generelt Beskrivelse: Boligen er oppført i konstruksjoner som er typiske for byggetiden. Oppgraderinger eller ekstra standard er tatt med under beskrivelsen, slik det er opplyst eller påvist. Merk at opplysninger om påkostninger og lignende som regel ikke kan kontrolleres. Påkostninger som er registrert er gjort på grunnlag av datering på bygningsdeler. Bygningene er oppført etter den byggeskikk som var vanlig på oppføringstidspunktet, og det vil normalt kunne registreres enkelte symptomer på avvik fra normal tilstand. -Det meste som følge av normal slitasje og alder på bygningsdelene. Det er viktig å huske at bygningene er oppført i henhold til de forskrifter og regler som gjaldt på oppføringstidspunktet. Dagens forskriftskrav til isolasjon, klima og innemiljø er strengere enn de som gjaldt da bygningen ble oppført. Bygningsdelene er gitt TG (tilstandsgrad) ut fra generelle vurderinger og vurdering av levetider på bygningselement. En del bygningselementer kan ha levetider helt ned til 15 år (for eksempel varmtvannsberedere og andre elektriske komponenter), mens andre bygningsdeler kan ha tilnærmet ubegrenset levetid. TG er satt utfra en generell vurdering med ønske om å opplyse en kjøper om at det til stadighet må påregnes utbedringer og vedlikehold av en brukt eiendom. Jo eldre en bygning er jo større tiltak må beregnes (jmf også innledende tekst på side 2 i dette dokumentet som forklarer mer om TG - tilstandsgrad). Det bemerkes imidlertid at alle levetider er teoretiske, og levetider kan variere betydelig utfra vedlikehold, brukssammensetning, og ikke minst hvor værutsatt bygningsdelen er i forhold til for eksempel sol, vind, slagregn osv. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 6 av 17

156 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Grunn og fundamenter - Barnehage. Vurdering av byggegrunn og fundamentering. Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Grunn og fundamenter, generelt Beskrivelse: Bygningen er fundamentert på fjell, med støpte kjellervegger og murt ringmur i tilbygg. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Grunnforhold er ukjente. Ingen ytre tegn til setninger eller ustabilitet. Anbefaler tiltak for å redusere fuktproblematikk i kjeller, kryperom aktuelle tiltak kan være å dekke grunn med plastfolie, bedre ventilasjon eller avfukting. Gulv på grunn Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Støpt gulv i kjeller uten fuktsperre og isolasjon. Tildels skader og gulv åpnet flere steder for rørføringer mot grunn. Grunnmur - Barnehage. Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Vegger mot grunn Beskrivelse: Støpte sparesteinsvegger og noe murt lettklinker. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Det ble observert noen mindre sprekker og riss i grunnmur. Utforede kjellervegger er risikokonstruksjoner som bør undersøkes nærmere. Dette er normalt for denne type konstruksjoner. Drenering - Barnehage. Vurderingene gjelder fuktsikring av grunnmur og aldringssvekkelse av drensrør. Observasjonene er visuelle. Drenering Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Det er ukjent om bygningen har drenssystem. Normal tid før vedlikehold av drenssystem med drensledninger er 1-5 år. Normal tid før utskifting av drenssystem med drensledninger er år. Det ble registrert stedvis fuktinntregning langs fjell og det var høy luft fuktighet i kjelleren. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 7 av 17

157 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Veggkonstruksjon og utvendige fasader - Barnehage. Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Her gjøres en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktakninger der det er treverk. Det gjøres oppmerksom på at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkenivå. Yttervegger Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Trolig grovt bindingsverk og bindingsverk av tre. Det er risiko for fukt og råteskader i konstruksjonene som følge av vannlekkasjer og følgeskader etter innbrudd. Utvendige overflater Beskrivelse: Utvendige fasader er kledd med stående og liggende trepanel. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Opprinnelig del: Værslitt kledning med kuving og sprekker. Omfattende råteskader med behov for utskifting. Tilbygg: Tilbygg mangler musebånd. Begyndende råteskader med behov for lokale utskiftinger. Vinduer og dører - Barnehage. Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakninger med hensyn til råteskader. Det er foretatt kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle dører og vinduer trenger å være fullstendig funksjonstestet. Vinduer Beskrivelse: Vinduer med varierende stand og alder. Utskifting/vedlikehold: Normal tid før utskifting av trevindu er år. Normal tid før kontroll og justering av vinduer, hengslede er 2-8 år. De fleste vinduene må skiftes som følge av elde og slitasje eller skader som følge av innbrudd/hærverk. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 8 av 17

158 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Ytterdører og porter Beskrivelse: Inngangsdører av tre. Utskifting/vedlikehold: Normal tid før kontroll og justering av tredører er 2-8 år. Normal tid før utskifting av tredører og aluminiumsdører er år. De fleste dørene må skiftes som følge av elde og slitasje eller skader som følge av innbrudd/hærverk. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Takkonstruksjon - Barnehage. Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, råte og treskadeinsekter på tilgjengelige steder. Tilfeldige stikktakinger foretas. Her kommenteres også undertak, vindskier og gesimser. Det er ikke flyttet på lagrede gjenstander og lignende. Takkonstruksjoner Beskrivelse: Saltak i trekonstruksjon. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Lukket konstruksjon. Det er kun foretatt enkel befaring fra luke. Konstruksjonen manglet lufting i skråtak som var synlig. Anbefaler nærmere kontroll og utbedring. Taktekking - Barnehage. Undersøkelsen omfatter visuell vurdering av taktekkingsmaterialer. Taktekking og membraner Beskrivelse: Taket er tekket med profilerte aluminiumsplater og profilerte stålplater. Utskifting/vedlikehold: Normal tid før reparasjon av stålplater med plastbelegg er år. Normal tid før omlegging av aluminiumsplater er år. Taktekking i god stand. Aluminiumsplater har flasset. Omfattende råteskader i vindkier, med behov for utskifting. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 9 av 17

159 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Renner, nedløp og beslag - Barnehage. Undersøkelsen omfatter visuell vurdering som gjelder mekanisk skade, rust m.m. Utvendige beslag Beskrivelse: Luftehatter og pipebeslag i plastbelagt stål. Takrenner av plast. Noen takflater mangler takrenner. Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Normal tid før utskifting av takrenner/nedløp i sink eller plastbelagt stål er år. Normal levetid oppnådd for takrenner. Det mangler flere nedløp og noen takflater mangler takrenner. Anbefaler utskifting eller omfattende vedlikehold. Takstige for feieradkomst ikke typegodkjent, må skiftes. Det mangler snøfangere. Terrasse, balkonger, trapper ol - Barnehage. Undersøkelsen omfatter visuell vurdering med hensyn til skader. Der det er treverk tas tilfeldige stikktakninger. Rekkverk kontrolleres. Trapper og ramper Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Nyere og opprinnelig trapp. Trapper i normal god stand for alder. Balkonger, terrasser ol. Beskrivelse: Terrasse over oppholdsrom tekket med glassfiber. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Denne type konstruksjoner er svært utsatt for fuktskader. Anbefaler nærmere kontroll. Piper og ildsteder - Barnehage. Her vurderes pipens synlige sider, samt forhold vedr. feieluke. Tetthet og funksjon er ikke kontrollert. For ildsteder vurderes avstand til brennbart materiale. Piper, plassbygde ildsteder m.v. Beskrivelse: To piper i murt teglstein, en eldre vedovn i 2. etasje. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: To vedovner var fjernet røkrørsinnføringene var ikke murt igjen. Anbefaler på generelt grunnlag at kommunens feiervesen foretar tilsyn av pipene og ild-stedenes tilstand. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 10 av 17

160 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Etasjeskillere - Barnehage. Visuelle observasjoner som spesielt omfatter forhold angående vesentlige skjevheter som kan ha konstruksjonsmessige negative avvik. Frittbærende dekker Beskrivelse: 1. etasje: Etasjeskiller av tre med stubbloft mot kjeller og krypkjeller. 2. etasje: Etasjeskiller av tre. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Stedvise spor etter zoologiske skadegjørere og synlige fykt/råteskader. Det forekommer normalt råteskader mot grunnmur og i krypkjellere i denne typen eldre konstruksjoner. Stedvis var stubbloft og isolasjon mot kjeller/krypkjeller fjernet. Anbefaler nærmere kontroll og avdekking av skadeomfang. Etasjeskille 2. etasje TG 2. Bad - Barnehage. Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under baderom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Lett tilgjengelige sluk besiktiges og kommenteres. Baderomsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Bygning, generelt - 1. etasje / Bad Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Betydelig vedlikehold eller full fornying må påregnes. Bygning, generelt - 2. etasje / Bad Beskrivelse: Eldre bad. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 11 av 17

161 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Tilstandsvurdering: Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Eldre bad, normal brukstid er utløpt. Anbefaler fornying i henhold til dagens krav og standard. Kjøkken - Barnehage. Visuell observasjoner spesielt med tanke på ventilering. Videre bruk av fuktmålerutstyr i erfaringsmessige utsatte områder som for eksempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Kjøkkeninnredning - 1. etasje / Kjøkken Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: 1. etasje: Enkel innredning i stål. Innredning skiftes. Kjøkkeninnredning - 2. etasje / Kjøkken Beskrivelse: Eldre prefabrikkert innredning. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Innredning skiftes. Innvendige overflater - Barnehage. Her medtas kun de rom som ikke er beskrevet tidligere. Alle rom er kontrollert når annet ikke er angitt. Det gjøres oppmerksom på at det er bare de rom som har vesentlige visuelle feil/skader på overflater som blir kommentert. Overflater på innvendige gulv - 1. etasje Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Samtlige overflater må trolig fornyes. Overflater på innvendige vegger - 1. etasje Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Samtlige overflater må trolig fornyes. Overflater på innvendig himling - 1. etasje Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Samtlige overflater må trolig fornyes. Overflater på innvendige gulv - 2. etasje Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Samtlige overflater må trolig fornyes. Overflater på innvendige vegger - 2. etasje Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Samtlige overflater må trolig fornyes. Overflater på innvendig himling - 2. etasje Tilstandsvurdering: Samtlige overflater må trolig fornyes. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 12 av 17

162 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: VVS (ventilasjon, varme og sanitær) - Barnehage. Her vurderes vannrør, avløpsrør, varmtvannsbereder, sentralvarmeanlegg og brenselstank. Vurderingene gjelder kun alder og materialvalg ut fra visuelle observasjoner eller opplysninger som fremgår av fremlagte tegninger, byggebeskrivelse eller andre godkjente dokumenter. Luftbehandling, generelt Beskrivelse: Det er montert flere ventilasjonsanlegg, ukjent alder, kapasitet og tilstand. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Tekniske anlegg må kontrolleres/skiftes. VVS-installasjoner, generelt Beskrivelse: Innvendig vannforsyning med kobberrør. Innvendige avløpsrør i plast. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Anlegget er frostskadet må kontrolleres og repareres. Skadeomfang ukjent men erfaringsmessig er skadene ofte omfattende. Varme, generelt Beskrivelse: Oppvarming med vann til vann varmepumpe. Varmefordeling med radiatorer og varmesløyfer nedstøpt i gulv. Trolig også noe elektrisk gulvvarme. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 13 av 17

163 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Anlegget er frostskadet. Trolig omfattende skader. Tekniske anlegg må kontrolleres/skiftes. Elektriske anlegg - Barnehage. Det elektriske anlegget er ikke vurdert i denne rapporten da dette krever spesiell kompetanse og autorisasjon. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en el.fagmann. Heller ikke visuelle feil kommenteres hvis ikke dette fremgår særskilt nedenfor. Brannalarm Beskrivelse: Brannvarslingsanlegg. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Tekniske anlegg må kontrolleres/skiftes. Elkraft, generelt Beskrivelse: Det elektriske anlegget var avstengt på befaringen. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Strømmen har vært avstengt i flere år. Vi er kjent med at det har vært flere vannlekkasjer det er trolig skader på anlegget. Tekniske anlegg må kontrolleres/skiftes. Stabbur Grunn og fundamenter - Stabbur Vurdering av byggegrunn og fundamentering. Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 14 av 17

164 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Grunn og fundamenter, generelt Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Bygningen er fundamentert på fjell med støpte søylefundament. Ingen ytre tegn til setninger eller ustabilitet. Veggkonstruksjon og utvendige fasader - Stabbur Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Her gjøres en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktakninger der det er treverk. Det gjøres oppmerksom på at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkenivå. Yttervegger Beskrivelse: Oppført i grovt bindingsverk, utvendig kledd med stående lektepanel. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Værslitte overflater behov overflatebehandling. Vinduer og dører - Stabbur Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakninger med hensyn til råteskader. Det er foretatt kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle dører og vinduer trenger å være fullstendig funksjonstestet. Vinduer Beskrivelse: Nyere vinduer med karmer i tre og isolerglassruter. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Flere knuste ruter som følge av hærverk. Behov for utskifting av av knuste ruter og overflatebehandling. Ytterdører og porter Beskrivelse: Enkel dør i tre. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Værslitt behov for vedlikehold og overflatebehandling eller utskifting. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 15 av 17

165 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: Takkonstruksjon - Stabbur Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, råte og treskadeinsekter på tilgjengelige steder. Tilfeldige stikktakinger foretas. Her kommenteres også undertak, vindskier og gesimser. Det er ikke flyttet på lagrede gjenstander og lignende. Takkonstruksjoner Beskrivelse: Saltak av sperrekonstruksjon. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Enkel konstruksjon. Taktekking - Stabbur Undersøkelsen omfatter visuell vurdering av taktekkingsmaterialer. Taktekking og membraner Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Taket er tekket med profilerte stålplater. Taket er kun besiktiget fra bakkenivå, men virker å være i god stand for alder. Tilstandsgrad satt på grunnlag av alder. Renner, nedløp og beslag - Stabbur Undersøkelsen omfatter visuell vurdering som gjelder mekanisk skade, rust m.m. Utvendige beslag Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Takrenner og nedløp av lakkert stål. Renner og beslag er ikke funksjonstestet, bare befart fra bakkenivå. Tilstandsgrad satt på grunnlag av alder. Etasjeskillere - Stabbur Visuelle observasjoner som spesielt omfatter forhold angående vesentlige skjevheter som kan ha konstruksjonsmessige negative avvik. Frittbærende dekker Beskrivelse: 1. etasje: Etasjeskiller av tre mot det fri. 2. etasje: Etasjeskiller av tre. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Enkle konstruksjoner. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 16 av 17

166 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 10: Bnr HALDEN KOMMUNE Sørliveien 130, 1788 HALDEN Takstmann Karsten E. Strand AS Rokke Lyngstad, 1763 HALDEN Telefon: VVS (ventilasjon, varme og sanitær) - Stabbur Her vurderes vannrør, avløpsrør, varmtvannsbereder, sentralvarmeanlegg og brenselstank. Vurderingene gjelder kun alder og materialvalg ut fra visuelle observasjoner eller opplysninger som fremgår av fremlagte tegninger, byggebeskrivelse eller andre godkjente dokumenter. VVS-installasjoner, generelt Beskrivelse: Ikke innlagt vann eller avløp. Elektriske anlegg - Stabbur Det elektriske anlegget er ikke vurdert i denne rapporten da dette krever spesiell kompetanse og autorisasjon. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en el.fagmann. Heller ikke visuelle feil kommenteres hvis ikke dette fremgår særskilt nedenfor. Elkraft, generelt Beskrivelse: Ikke innlagt strøm. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 17 av 17