Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Store møterom, Storgt 7 - Wielgården Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2016/19 PS 2016/20 PS 2016/21 PS 2016/22 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2016/14 Økonomirapport pr. februar 2016/812 RS 2016/15 Status Bergheim demenssenter /2075 RS 2016/16 Virtuell korttidsavdeling- samarbeid om innovasjon og velferdsteknologi i Halden kommune 2015/5289 RS 2016/17 Folkehelseprofil 2016 for Halden kommune 2008/4168 PS 2016/23 Plan for rus- og psykiatritjenesten 2016/2095 PS 2016/24 Rusmiddelpolitisk handlingsplan /2096 PS 2016/25 Opphevelse av serveringsloven - uttalelse fra Halden Kommune PS 2016/26 Bevillingsreglement for Halden Kommune /5907 Side nr. Egil Lund Pettersen utvalgsleder 2

3 PS 2016/19 Godkjenning av innkalling 3

4 PS 2016/20 Godkjenning av saksliste 4

5 PS 2016/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 5

6 PS 2016/22 Referatsaker 6

7 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret 2016/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/felles 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Plan, teknisk og landbruk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. februar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Skjør balanse To måneder inn i 2016 rapporteres det totalt sett om en skjør balanse vil bli nok et krevende år for kommunen og i henhold til forpliktende plan skal underskuddsinndekking økes fra 10 mill. kr. i 2015 til 20 mill. kr. i Naturlig nok, fremdeles tidlig på året, heftes det noe usikkerhet knyttet til prognosene. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen arbeider videre med gjennomføring av tiltak for å sikre balanse i

8 Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 2015/ 154 budsjett for 2016: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. februar Rapporten viser et tallmessig merforbruk på 0,4 mill. kr. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Vi er inne i nok et krevende år hvor det er svært viktig å bygge videre på det gode grunnlaget vi har opparbeidet oss. Balanse ved utgangen av året forutsetter et fortsatt stort fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi og et handlingsrom for fremtiden. Årsprognose pr. februar Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr feb pr. feb Fellesinntekter , ,533 0,000 Sentral/ Felles 100,054 98,902 1,152 NAV 57,296 57,220 0,076 Undervisning og oppvekst 610, ,742 0,000 Helse og omsorg 586, ,742 0,068 Teknisk 67,254 68,947-1,690 Kultur 41,374 41,374 0,000 VAR og Havn 0,000-0,000 Totalt 0,00 0,39-0,39 Kommentarer Fellesinntekter Rammetilskuddsprognosen for 2016 er i tråd med nivået som regjeringen anslo i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjett for Skatteinntektene for 2016 er basert på departementets prognoser for nasjonal skatteinngang, samt Halden kommunes relative andel på 76,9 % av landsgjennomsnittet. Skattøret ble i statsbudsjettet økt fra 11,35 til 11,80 med virkning fra mars måned. Fellesinntektene prognostiserer totalt sett balanse og det er per dags dato ikke er noen kjente usikkerhetsmomenter å rapportere om. NAV Regnskapstallene for februar og prognosen videre for 2016 viser balanse. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter, blant annet knyttet til flyktninger hvor det er vanskelig å forutsi utgifter og inntekter forbundet med bosettingen. NAV Halden rapporterer situasjonen hver måned i vedlegg. Kommunestyrevedtak om at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 er hensyntatt og kjente, forventede utgifter og inntekter knyttet til dette er lagt inn i prognosene. Som rapportert sist måned er fremdeles kun 5 personer bosatt, når de øvrige kommer til Halden er foreløpig uvisst. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 8

9 Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer, pr. februar, om et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr. Avviket er stort sett et resultat av mindre utgifter i februar enn budsjettert, spredt forholdsvis jevnt ut på alle enheter innenfor avdelingen. I tillegg viser de siste beregninger at ulike støttefunksjoner forventer noe økning i inntekter fra VAR-området. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse etter to måneders drift. Da sektoren har en svært kompleks drift hele året er prognosen forbundet med en betydelig grad av usikkerhet. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forholdsvis uforutsigbart. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. For tiden er det store utfordringer ved besetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. Kommunalavdelingen arbeider med å ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. I februar har revisjonen gått igjennom grunnlaget for ressurskrevende brukere og gitt indikasjoner på at grunnlaget er godkjent. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse. Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et svært utfordrende år og det vil i 2016 være stort fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med tildelt budsjettramme. Det knyttes usikkerhet til konsekvensene av vedtak om redusert foreldrebetaling for barn i barnehager samt innføring av 20 timers gratis kjernetid. HKK arbeider med å redegjøre for mulige inntekter fra IMDI for å kunne møte utfordringene knyttet til flyktningene. Rådmannen vil komme tilbake med mer informasjon rundt dette ved senere rapportering. Innenfor kommunalavdelingen pågår det prosesser rundt vedtatte tiltak som går på bemanningsreduksjon i grunnskolen og nedleggelse av Tistedal barnehage. I løpet av april vil det foreligge en detaljert kartlegging av den enkelte skole som vil gi muligheter for å vurdere innsparingstiltakene ulikt overfor den enkelte skole. Elever som har fått tildelt ressurser gjennom vedtak, for eksempel innenfor spesialpedagogikk og GNO (grunnleggende norskopplæring) blir ivaretatt i prosessen. Bemanningsreduksjon vil ta utgangspunkt i naturlige avganger i kombinasjon med vakanser og vikariater. Det pågår arbeid i kommunalavdelingen i forhold til utforming av alternative tiltak, for å kunne sikre budsjettbalanse i løpet av året, dersom pågående arbeid med nedskalering ikke er tilstrekkelig. Det er lagt til rette for en prosess som fokuserer på informasjon og kompetanse om endringsledelse og det er et stort fokus på samarbeid med ansatte, ledelse og de tillitsvalgte. Et utvalgt av tillitsvalgte følger prosessen svært nært og muliggjør tett samarbeid og dialog Kultur Enheten rapporterer om en prognose i balanse. Enheten har som mål å bringe utgiftssiden ned, da spesielt ved Kultursalen. I tillegg meldes det om usikre prognoser med tanke på inntektene ved Kultursalen. Teknisk Kommunalavdeling teknisk sin prognose for februar tilsier et merforbruk på ca. 1,7 mill. kr. Drift, isolert sett, tilsier et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. men forhold knyttet til tilbakekjøp av eiendom fra HKP og forventet effekt fra januar tilsier foreløpig et prognostisert merforbruk på 9

10 husleie tilsvarende 2,1 mill. kr. Videre viser erfaringer fra gjennomgang av budsjettall i januar at eiendomsavdelingen vil få utgifter knyttet til vedlikehold og oppgradering av el-anlegg og ventilasjonsanlegg som blir utfordrende å møte innenfor enhetens budsjettrammer. VAR Selvkostområdene Vann, Avløp og Renovasjon prognostiserer totalt balanse. Innenfor området for avløp viser prognosene et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Dette i hovedsak som følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Prognosene for renovasjonsordningen viser et mindreforbruk på 0,8 mill. kr, mens prognosene for vannområdet viser et merforbruk 2,7 mill. kr. Sistnevnte som en følge av avregninger i forhold til avlesing av vannmålere. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold

11 Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i mill. kr. Bruttolønnsbelastningen for januar er ca. 1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett og ca. 4,5 mill. kr. høyere enn regnskap For februar er regnskapstall ca. 1,5 mill. kr over budsjett og ca. 1,6 mill. kr. høyere enn fjorårets regnskapstall. Sett i sammenheng med mars hvor regnskap ligger 1,5 mill. kr. under budsjett er det samlet sett i henhold til budsjettert. Det må, i tillegg, presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. I tillegg vil lønnsbelastningen variere fra år til år når helligdager havner i ulike perioder. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn 'Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt tall i 1000 kr. 11

12 Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 13. januar 9. mars. Trekkrettigheten ble, i 2015 økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr og denne er videreført i Økningen på 100 mill. kr. tilsvarer ca. en måned med lønnsutbetalinger. I perioden fra 13. januar til 9. mars har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 203,9 mill. kr. Likviditetsoversiktene for fjoråret viste en klar forbedring utover fjoråret, hvilket er en naturlig effekt av den driftsmessige forbedringen Halden kommune har hatt de to siste årene. For første gang siden 2013 viste saldoen på kommunens konsernkonto en positiv saldo 8. desember Likevel vil kommunen også i 2016 være i behov av en betydelig trekkrettighet, spesielt i månedene august og desember da rammetilskudd ikke utbetales. Finans Halden kommune har ved inngangen av 2016 et lånevolum på 1,79 mrd. kr. til eksterne långivere eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 46 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 3,1 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Iren Vestskogen 12

13 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 02/16 Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter

14 NAV 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Vi etterstreber å få en riktig prognose så tidlig som mulig på året. Regnskapstallene for februar og prognosen videre for 2016 viser et foreløpig mindreforbruk. Av den totale prognosen er 7 mill. foreløpig avsatt til flyktningarbeid både i avdelingen og tverrsektorielt i kommunen. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter. Under budsjettprosessen var det ikke mulig og forutsi utgifter og inntekter i forbindelse med bosettingen. Budsjettjustering vil ikke bli foretatt på nåværende tidspunkt, men NAV Halden vil rapportere situasjonen hver måned. Flyktninger bosatt i 2015 er tatt med i beregningen. Det er også tatt hensyn til at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 i henhold til kommunestyrevedtak. Det er vanskelig å beregne eksakte inntekter og utgifter ved bosetting i Av 55 bosettinger er det foreløpig kun 5 som har ankommet. Bruttolønn: Bemanningen er styrket med to programveiledere i forhold til prosjekt «Bosetting og integrering». Dette er ikke lagt inn i budsjettet da overskuddet for 2015 er avsatt til «Raskere bosetting». Introduksjonsstønaden vil øke i takt med bosetting av flyktninger. For rapporteringsmåned er antall på introduksjonsprogrammet 27 personer som vil øke til 40 personer i mars. Når det gjelder KVP (Kvalifiseringsprogrammet for personer med sosialhjelpsstønad) beregner vi gjennomsnittlig 30 personer i Refusjoner: En person er i foreldrepermisjon fra januar Det er i tillegg beregnet sykepengerefusjon for gjennomsnittlig en person ut Andre utgifter: Det er beregnet en økning på økonomisk sosialhjelp grunnet bosetting av nye flyktninger som ikke har startet med introduksjonsprogram og familiegjenforeninger. Det er slik at sosialhjelp må benyttes som en «ventelønn» før introduksjonsprogrammet trer i kraft. Avviket må sees i sammenheng med de økte inntektene fra integreringstilskudd. Andre inntekter: Det er forventet Integreringstilskudd i 2016 som utgjør kr 26,9 mill. kr. Dette er et avvik på 20,5 mill. kr. i forhold til budsjett. Årsak til det store budsjettavviket er at kommunestyrevedtak om bosetting i 2016 ble gjort i desember og for sent til å bli hensyntatt i budsjettprosessen. Tilhørende utgifter i forhold til bosettingen er heller ikke tatt hensyn til i budsjett. 14

15 Antall bosettinger i 2016 er noe usikkert, dette fordi vi venter på bosettingsklare personer. I tillegg er det søkt midler til videreføring av prosjektene: «Raskere Bosetting», «Mestring gjennom jobben» og en ekstra boligoppfølger for flyktninger. Bosetting: Det er besluttet å ta imot 55 flyktninger i I februar har to personer fått innvilget familiegjenforening; tre voksne og seks barn har ankommet Halden kommune. IMDI opplyser at UDI for tiden prioriterer å behandle asylsøknader for enslige mindreårige. UDI prioriterer også søknader for personer som antas å ikke ha et beskyttelsesbehov, altså antas å bli returnert til sitt hjemland. Det er derfor usikkert på hvilket tidspunkt de resterende vil bli overført til landets kommuner. Familiegjenforeninger pr : Av 48 personer som ble bosatt i 2015 har to av disse fått innvilget familiegjenforening. Familiene (3 voksne og 6 barn) har ankommet Halden. Pr. nå har vi ingen oversikt over alder på barna. NAV Halden har bistått disse med å finne egnet familiebolig. Inntekter/utgifter ved familiegjenforeninger: Halden kommune vil få tilskudd for familiegjenforening i tre år. Forventet foreløpig tilskudd: Tilskudd for personer som har blitt familiegjenforent. 3 voksne x kr = kr 6 barn x kr = kr Totalt kr Tilskuddet på 1, 6 mill. kr vil det bli søkt om når dokumenter fra UDI kommer. Prognosen for antall personer når det gjelder familiegjenforening er svært usikker. Opplysning som NAV har kan tyde på at det vil komme 3 voksne og 27 barn i løpet av de 5 første månedene. Vi vet ingen alder på barna foreløpig. NAV vil rapportere månedlig så fort det foreligger informasjon rundt dette. Kommunale indikatorer i målekortet: Februar 2016 Jan feb Andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram

16 I våre måltall har vi benyttet anvist perioden for februar remittering som er fra Langtidsmottakere er beregnet i perioden dvs 6 av de siste 12 måneder Antall langtidsmottakere og antall mottakere med forsørgelsesplikt har hatt en økning fra januar, som skyldes familiegjenforening. Arbeid for sosialhjelp NAV Halden har i nærmere to år hatt prosjekt «Arbeid først», et samarbeid med Halden Arbeid og Vekst. Dette er et opplegg som skal bidra til at sosialhjelps mottakere utfører aktivitet for sin ytelse. Aktivitetsplikten blir mest sannsynlig lovfestet 1. juli Dette prosjektet er nå over i en annen fase. Etter en anbudsrunde var det «Halden Arbeid og Vekst» som ble tildelt oppgaven. Det er til en hver tid 15 personer i tiltaket, det skal være en rask gjennomstrømming og de utfører kommunale oppgaver og flere av dem kommer ut i ordinært arbeid og eller utdanning. 16

17 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr. Brutto lønn: Brutto lønn viser en prognose tilnærmet lik balanse. Refusjoner: Viser pt. et avvik på kr 0,1 mill. kr. Det er vanskelig å gi sikre prognoser for refusjoner så tidlig i året, men redusert fravær blant lærlinger og i personal ellers kan resultere i at budsjett for refusjon ikke nås fullt ut. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på ca. 0,18 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 1,2 mill. kr. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 2,5 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til fordelte utgifter til kommunalteknikk, momskompensasjon og refusjon fra Fagforbundet for frikjøp etter foreningens vedtekter samt ikke-budsjetterte tilskudd fra NAV til bruk av bedriftshelsetjenester. 17

18 Undervisning og Oppvekst Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for undervisning og oppvekst rapporterer pr. februar om en prognose i balanse. Det jobbes systematisk med budsjettet for 2016, og prosess for å iverksette tiltak for forventet innsparing er påbegynt. Den enkelte enhetsleder har hatt stor fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med justert fordeling. Brutto lønn: Samlet viser kommunalavdeling et merforbruk på lønn, mye av dette er relatert til økte lønnsutgifter ved HKK i anledning økt andel flyktninger med påfølgende økt rett til undervisning. Refusjoner: Beregnet refusjon for sykelønn er høyere enn dagens sykefravær. Enhetene jobber for et større nærvær, noe som vil gi mindre sykelønnsrefusjon. Dette er en ønsket utvikling med hensyn til arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker. Netto lønn: Se kommentarer over. Andre utgifter: Det heftes noe usikkerhet relatert til konsekvenser for vedtak om redusert foreldrebetaling for barn i barnehager og innføring av 20 timers gratis kjernetid, noe som innvilges etter individuelle søknader. Barnehagemyndigheten refunderer de private barnehagene med mellomlegget opp til full barnehagepris. Kommunale barnehager gis ansvar for å bære kostnadene for redusert foreldrebetaling selv. Andre inntekter: Øremerket tilskudd fra Fylkesmannen i forhold til minoritetsspråklige barn er foreløpig ikke mottatt. Integreringstilskuddet som blant annet er ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, sosialkontor/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsvernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, integreringstiltak i grunnskolen, utgifter til den kommunale helsetjenesten, kultur og ungdomstiltak blir utbetalt i 4 terminer, 18

19 første gang 16. mars. Det arbeides med å se på en fordeling av mottatt integreringstilskudd til berørte tjenester. Forventet refusjon relatert til gjesteelever, enslige mindreårige og barnevernsutgifter er forventet å komme senere i året. Sum område: Innenfor kommunalavdelingen pågår det prosesser rundt vedtatte tiltak som går på bemanningsreduksjon i grunnskolen og nedleggelse av Tistedal barnehage. I løpet av april vil det foreligge en detaljert kartlegging av den enkelte skole som vil gi muligheter for å vurdere innsparingstiltakene ulikt overfor den enkelte skole. Elever som har fått tildelt ressurser gjennom vedtak, for eksempel innenfor spesialpedagogikk og grunnleggende norskopplæring (GNO) blir ivaretatt i prosessen. Bemanningsreduksjon vil ta utgangspunkt i naturlige avganger i kombinasjon med vakanser og vikariater. Det pågår arbeid i kommunalavdelingen i forhold til utforming av alternative tiltak, for å kunne sikre budsjettbalanse i løpet av året, dersom pågående arbeid med nedskalering ikke er tilstrekkelig. Det er lagt til rette for en prosess som fokuserer på informasjon og kompetanse om endringsledelse og det er et stort fokus på samarbeid med ansatte, ledelse og de tillitsvalgte. Et utvalgt av tillitsvalgte følger prosessen svært nært og muliggjør tett samarbeid og dialog. Tiltak for å dekke inn avvik: Det er gjennom året lagt opp til en svært restriktiv ressursbruk innen alle enhetene. De kommunale barnehagene utfordres til å være offensive i forhold til å få tilstrekkelig antall søkere i barnehagen for å opprettholde økonomisk balanse. Arbeid for å se på alternative måter for å drifte HKK fremover vil påbegynnes. 19

20 Kultur Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Brutto lønn: Avvik skyldes i hovedsak at bevilgning til å dekke lønn ligger under andre utgifter. Denne blir ombudsjettert til neste rapportering. Det jobbes med alternativ organisering av tirsdag/torsdag- tilbudet. Refusjoner: Mindre fravær enn budsjettert, enheten jobber aktivt med nærvær. Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: Avviket skyldes at lønnsutgifter er budsjettert her, blir flyttet til neste rapportering. Enheten har fokus på å bringe utgiftssiden ned ved Kultursal spesielt og også i de øvrige enhetene. Andre inntekter: Noe merinntekt i januar på grunn av bundne midler. Det vil gjennom året være knyttet en viss usikkerhet til inntektene, da med tanke på Brygga Kultursal. Sum område: Enheten går i balanse Tiltak for å dekke inn avvik: Totalt: Avvikene på lønn og andre utgifter vil bli budsjett justert innen neste rapportering 20

21 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Rådmannen understreker at prognosen så tidlig i året er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn viser pr. februar en årsprognose i balanse for Kommunalavdelingen er en personelltung sektor hvor 90 % av netto ramme utgjør lønnskostnader. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet da sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forbundet med usikkerhet. Alle nevnte faktorer har innvirkning på behovet for antall hender i drift. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer med et avvik på Løpende vurdering gjøres i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer vil forekomme. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et avvik på totalt kr Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. gjelder overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og 21

22 representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 4,5 mill. kr. vedrører utvidet bemanning rundt en enkeltbruker som vil omfattes av statlig refusjonsordning. 3) 4,8 mill. kr. kjøp fra byrå pga. manglende sykepleierdekning. 4) 1,5 mill. kr. økt bemanning driftsavtale private ved en enkeltbruker. Usikre forhold knyttet til «andre utgifter»: Det vil alltid foreligge en usikkerhet knyttet til ressursinnsats ved endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes raskt, samt andre uforutsette hendelser. Kommunen skal være beredt på å ta imot de brukere som til enhver tid har behov for våre tjenester. Dette representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet helt inn til året er omme. For tiden er det stor utfordringer ved besetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med 17 mill. kr. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. fondsavsetninger innenfor flere områder jf. ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 11,6 mill. kr. økning ved inntektsoptimalisering rundt statlig refusjonsordning 3) 1,3 mill. kr. høyere pensjonærenes egenbetaling, basert på ) 0,5 mill.kr. i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker. 5) -2,5 mill. kr. avvist krav fra annen kommune, saken oversendt fylkesmannen Usikre forhold knyttet til «andre inntekter»: Antall brukere med statsfinansiert spesialtiltak vil kunne endre seg gjennom 2016 og vil påvirke inntektsgrunnlaget tilsvarende. I februar har revisjonen gått igjennom grunnlaget for ressurskrevende brukere og gitt indikasjoner på at grunnlaget er godkjent. Grunnlaget skal nå sendes inn til Helsedirektoratet for gjennomgang og klargjøring for utbetaling i juni. Inntekten er tatt inn i sin helhet i denne rapporten. For øvrig arbeider rådmannen kontinuerlig med inntektsoptimaliserende tiltak, samt har fokus på å søke relevante statlige tilskudd. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som vil påvirke inntektssiden ytterligere. Endringer vil fortløpende bli tatt med i prognosearbeidet og den månedlige rapporteringen. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus, jf. det som er skrevet over i forhold til bruttolønn. 22

23 Teknisk 'Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Rammen til teknisk sektor er i hovedsak tilsvarende som i I 2015 var rammen på 66,2 mill. kr. Rammen for 2016 er på 67, 2 mill. kr. Dette medfører en fortsatt stram linje og det vil heller ikke i 2016 være rom for vedlikeholdsarbeid utover det som er pålagt og absolutte strakstiltak. Økonomirapport for februar tilsier et merforbruk på ca. 1,7 mill. kr. Drift, isolert sett, tilsier et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. men forhold knyttet til tilbakekjøp av eiendom fra HKP og forventet effekt av dette allerede fra januar tilsier et prognostisert merforbruk på husleie tilsvarende 2,1 mill. kr. Videre viser erfaringer fra gjennomgang av budsjettall i januar at eiendomsavdelingen vil få utgifter knyttet til vedlikehold og oppgradering av el-anlegg og ventilasjonsanlegg som blir utfordrende å møte innenfor enhetens budsjettrammer. Det er imidlertid fortsatt tidlig i året og for tidlig å konkludere for årets drift på dette grunnlaget. Positivt avvik pr februar tilskrives små positive avvik på bruttolønn ved flere enheter. Brutto lønn: Avvik i bruttolønn pr. januar 2016 tilsvarende 1,7 mill. kr. I hovedsak skyldes dette mindre positive avvik ved flere enheter, i hovedsak, Rokke, Miljø- og landbruk samt forvaltning VA. Sektoren totalt viderefører en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Sektoren har i dag tre enhetslederstillinger utlyst. Dette som en følge av organisasjonsendring som skissert i budsjett for Dette er i all hovedsak ivaretatt i prognosen. I tillegg skal det i løpet av mars lyses ut en stilling som prosjektleder i Eiendomsavdelingen. Denne vil belastes pågående og fremtidige investeringsprosjekter som for eksempel Os, Idd skole med mer. Eiendomsavdelingen har pt ikke god nok kapasitet med nåværende bemanning til å møte arbeidsmengden som kommer som en følge av en økt investeringstakt Refusjoner: Foreløpig et negativt prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Sykefraværet i teknisk sektor for 4.kvartal lå på 3,4 % og er ytterligere en reduksjon i forhold til tidligere. Sykefravær i sektoren totalt sett for 2015 lå på 4,26 %. For januar 2015 lå sykefraværet på totalt 4,5 %. Lavt langtidsfravær tilsier lavere refusjon. 23

24 Netto lønn: Positiv nettolønnsprognose pr j.anuar på 1,5 mill. kr. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr. februar tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ,-. Avviket er i sin helhet knyttet til eiendom hvor nevnte effekt av tilbakekjøp av eiendom fra HKP ikke er realisert samt avvik knyttet til prognostiserte utgifter knyttet til vedlikehold. Det som med sikkerhet kan sies er at nevnte leieutgifter blir en utfordring i Kommunestyret har vedtatt tilbakekjøp av eiendom fra HKP og dette var planlagt i HKP har ikke fattet endelig beslutning i saken, noe som medfører at budsjetterte innsparinger uteblir. Administrasjonen jobber med saken, med mål om løsning så raskt som mulig. Uteblitt innsparing er ivaretatt i prognosen for perioden frem til Andre utgifter utvalgte enheter; «Andre utgifter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Veier og gater Forvaltn. park Rokke Brann Andre inntekter: Prognosen pr februar tilsier balanse. Det er imidlertid for tidlig å si om prognosen holder seg. Fokus er fortsatt på å kvalitetssikre tallmaterialet og få et godt utgangspunkt for videre prognosearbeid. For Rokke er det fortsatt inntekter som ikke er inntektsført og som følgelig ikke er med i prognosen, disse må sees opp mot økte utgifter knyttet til avhending av store mengder trevirke. Tall for havn må fortsatt sies å være budsjettall da det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvor mange som ønsker båtplass fra april. Inntektsprognosen havn er justert i tråd med resultat for «Andre inntekter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke Plan Brann Småbåthavn Sum område: Økonomirapport pr februar tilsier et prognostisert merforbruk på tilsvarende 1,7 mill. kr. Viser til kommentarer over vedrørende usikkerhetsmomenter i prognosen. 24

25 Tiltak: For sektorens bevilgningsområder ellers opereres det med svært stramme rammer og ingen buffere. Vedlikehold av kommunens bygninger, veier og gater er på et minimum og det er utfordrende å møte de krav og forventninger som stilles både fra kommunens egne enheter og befolkningen ellers. Avvik må håndteres innenfor sektorens områder. VAR 'Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Totalt tilsvarende balanse på VAR-området. Dette er sammensatt av mindreforbruk på 1,6 mill. kr. på avløp. Dette er i hovedsak en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på 0,8 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 2,7 mill. kr. Sistnevnte som en følge av avregninger i forhold til avlesing av vannmålere. Utviklingen i 2016 og fondsutviklingen på området vil legge grunnlag for eventuelle justeringer av gebyrsatser for Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innenfor investeringsområdene i 2016 vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. 25

26 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet februar pr. februar Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn

27 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Øyvind Grandahl Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Status Bergheim demenssenter 2 Sammendrag av saken: Det er vedtatt i gjeldende økonomiplan og budsjett at det skal forprosjekteres og bygges demenssenter på Bergheim. Dette er en statusbeskrivelse av fremdriften i forprosjektet. Det vises for øvrig til RS 2016/3 i februar der historikken og grunnlaget for prosjektet er beskrevet. Siden februar: 15.februar ble det gjennomført en workshop med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). 25 ansatte fikk presentert innovasjonspotensialet ved å benytte innovative anskaffelser som metode, generelt for all anskaffelse i kommunen. Det ble i etterkant holdt et prosjektmøte der prosjektgruppen drøftet videre fremdrift sammen med LUP. Prosjektgruppen inviterte prosjektleder for Østsiden sykehjem i Fredrikstad til å presentere både løsningene og prosessen de har hatt. Prosjekteringen av Sykehjemmet med 65 rom/leiligheter startet i 2011og ble tatt i bruk sommeren De prosjekterer nå fase 2, der det skal bygges 48 nye. Dette var en nyttig gjennomgang og ga prosjektgruppen mange relevante innspill, spesielt knyttet til erfaringer på prosess og løsninger. Prosjektgruppen pluss noen ledere skal på befaring på Østsiden sykehjem 12.april. I kontakt med LUP før påske var den foreløpige anbefalingen å kjøre ordinær prosess når det gjelder bygget og bare gjennomføre innovativ anskaffelse/ dialogkonferanse med markedets aktører spesifikt knyttet til demens og teknologi. For å ikke tape tid iverksatte derfor prosjektgruppen prosessen med å lage kravspesifikasjon for anskaffelse av «prosjektgruppe bygg» (med nødvendig kompetanse og ressurser). Dette dokumentet er nå klart. Etter påske, og etter gjennomført befaring på Bergheim, kom det innspill fra LUP om at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre dialogkonferanse i mai relatert til bygg og tekniske løsninger under ett, der man utfordrer markedet på å bidra med forslag til løsninger. Aktører vil i etterkant 27

28 bli utfordret på å levere inn konseptskisser som beskriver både bygg og teknologi for å ivareta brukerbehovet best mulig. Det vurderes i disse dager om dette er en gjennomførbar metode. Dersom prosessen medfører at kommunen sitter med ett eller flere gode konseptforslag, vil den løsningen som velges også bli lagt til grunn i det videre arbeidet. Muligheten som kan oppnås i en slik prosess veies opp mot den ressursbruk og tid som en slik prosess krever hvis den skal omfatte tilnærmet hele prosjektet. Rådgiver fra LUP og prosjektgruppen foretok en befaring på området (Bergheim) og det ble gitt innspill på ulike konstruksjonsmuligheter, og hvor man også har fokus på bærekraftregnskap i forhold til nybygg. Det pågår fortløpende avklaringer og det er gjennomført nytt møte med LUP 11.april. Foreløpig ser det ut til at det blir dialogkonferanse med bistand fra LUP i mai og arbeid med konseptskissene i juni. Frem mot juni vil det også bli jobbet med å avklare ønsket driftsform sykehjem/institusjon vs omsorgsbolig. Dette påvirker byggekostnadene, tilskudd fra Husbanken, til dels utformingen (i liten grad leilighetene, men først og fremst for driften/tjenesten) og det påvirker fremtidig drift og driftskostnader ved senteret. Det legges opp til at det enten blir sykehjemsdrift, omsorgsbolig med leie eller en kombinasjon. Det vurderes så langt at beboere ikke skal eie andeler selv da dette svekker den fleksibilitet som er nødvendig for å oppnå effektiv drift og faglige forsvarlige tjenester innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer. Det er avklart at det er nødvendig med omregulering av tomten, og reguleringsprosessen vil løpe parallelt med prosjektet. Dette påbegynnes så snart nødvendig grunnlag for å starte omregulering foreligger. Målet er at det skal foreligge et konkret konsept og mulige løsninger i løpet av høsten 2016 og at innleid prosjekteringsgruppe arbeider med detaljer ut i fra dette. Sannsynlig byggestart er Rådmannen anser det som vesentlig at bygget og løsningene skal være mest mulig hensiktsmessige for fremtidig tilbud og drift av tjenester til denne målgruppen. Veien om en innovativ anskaffelse for hele eller deler av prosjektet medfører en noe lenger prosjekteringsperiode og er mer ressurskrevende enn en ordinær anskaffelse. Gevinsten er imidlertid at vi sikrer å få med det siste innenfor forskning, teknologi og løsninger, og får innspill fra relevante fagmiljøer. Dette synes også å være i samsvar med kommunens overordnede mål om å være landets mest innovative kommune. Endelig fremdriftsplan vil foreligge når avtale med ekstern prosjekteringsgruppe er inngått, og vil samtidig vurderes opp mot erfaringsmateriell fra prosessen rund bygging av demenssykehjem i Fredrikstad som stod klart Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som eventuelt har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller stryk denne linja> 28

29 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Virtuell korttidsavdeling- samarbeid om innovasjon og velferdsteknologi i Halden kommune Sammendrag av saken: Halden kommune og NCE (Norwegian Centres of Expertise) er i gang med planlegging av en virtuell korttidsavdeling. Avdelingen skal være en måte å organisere tjenester til hjemmeboende pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, og som trenger tett oppfølging den første tiden. Målet er at pasientene skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og oppleve dette som trygt. Avdelingen skal også være et alternativ til innleggelse i kommunale korttidsplasser som det er knapphet på. Hovedtiltaket består i å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger til denne brukergruppen. Velferdsteknologi er et nasjonalt satsningsområde der det foreligger retningslinjer og anbefalinger fra myndighetenes side. Allerede i 2011 la det såkalte Hagen-utvalget frem NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. En del av forslagene til nye løsninger er knyttet til velferdsteknologi. Utvalget sier i sin rapport «Omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, telemedisinske løsninger til hjelp i behandling, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt.» Utvalget peker videre på at innovasjonsarbeidet i omsorgssektoren bør skje som en del av en helhetlig innovasjonssatsing i kommunesektoren, der en finner løsninger i mellomrommet mellom helse- og sosialtjenestene og de øvrige kommunale sektorene og mellom kommune, nærmiljø og næringsliv. Kommunene i Norge er opptatt av å «henge med i utviklingen»,- det etableres nettverk for samarbeid og det avholdes mange konferanser knyttet til temaet. Halden kommune er med på flere arenaer og får nyttig informasjon om hva andre gjør. Kommunene er, slik vi opplever detsvært ulikt i gang, både med planlegging og investeringer. 29

30 Mange leverandører er kommet på markedet med spennende produkter, men kommunene er anbefalt å følge nasjonale standarder som sier at en bør satse på såkalte åpne løsninger der en ikke binder seg til leverandører med «nisjeprodukter» som ikke er kompatible. En bør i stedet etablere en plattform der en kan knytte opp et stort utvalg produkter/løsninger. Noen oppgaver er vi som kommune pålagt å gjennomføre i nasjonal regi. I løpet av 2017 må vi ha lagt til rette for en overgang fra analoge til digitale løsninger når det gjelder trygghetsalarmer. Når det skal bygges nytt demenssenter på Bergheim, vil det være svært viktig at en utnytter og implementerer velferdsteknologiske løsninger tidlig i prosessen. Halden kommune er opptatt av å gjøre smarte valg når vi først må investere. Hvorfor ønsker vi i Halden å satse så sterkt på teknologi? Innovasjon og teknologi er viktig på flere samfunnsområder- ikke bare i helse- og omsorgssektoren. Men helse- og omsorgstjenestene utgjør en stor og sammensatt drift med mange utfordringer knyttet til demografisk utvikling, et nytt sykdomspanorama, konsekvenser av oppgaveoverføring gjennom samhandlingsreformen, tilgang på tilstrekkelig og kvalifisert helsepersonell, økonomi med mer. Det er behov for å tenke nytt i forhold til hvordan tjenestene skal organiseres og utvikles for å matche fremtidige scenarier. Halden kommune og kommunalavdeling helse- og omsorg vil ha store økonomiske utfordringer over lang tid. Det er derfor viktig å ha en godt planlagt og hensiktsmessig utbredelse av velferdsteknologi, som vil kunne føre til en mer effektiv og ressursbesparende måte å jobbe på. Målet er at de menneskelige og faglige ressursene settes inn der det trengs mest, og at teknologien overtar på områder som ikke krever fysisk tilstedeværelse, kontakt og kommunikasjon ansikt til ansikt. Over tid har skepsis til bruk av velferdsteknologi avtatt- en ønsker å balansere den direkte kontakten mellom bruker og helsepersonell med tiltak som gjør brukerne og pårørende mer selvstendige og trygge i hverdagen. På tross av nasjonale retningslinjer og anbefalinger på dette området, trenger kommunen mer kunnskap når det gjelder å planlegge, anskaffe og ta i bruk relevant teknologi. Rådmannens ønske om å samarbeide med miljøer som utvikler teknologien er klart uttalt. Det ble i 2015 derfor tatt initiativ overfor NCE om et samarbeid. Samarbeidet har som mål å utvikle teknologiske løsninger på flere områder i lokalsamfunnet. NCE vil være en viktig bidragsyter og drahjelp i forhold til en slik satsning. Velferdsteknologi er ett av de områder Halden kommune ser nødvendigheten av å komme i gang med, og prioriterer derfor dette. 9. mars 2016 ble en konsortiumavtale for samarbeid rundt Prosjekt virtuell korttidsavdeling undertegnet av partene. Hva ligger i begrepet virtuell korttidsavdeling- og hva er bakgrunnen for denne satsningen? Med utgangspunkt i dagens utfordringer, starter Halden kommune og NCE opp med å planlegge en virtuell korttidsavdeling. Pasienter behandles oftere gjennom dagkirurgi og poliklinikk og skrives tidligere ut fra sykehus enn før, og kommunen får ansvar for både ferdigbehandling og tett oppfølging av disse pasientene. Dette er utfordrende for hjemmebaserte tjenester. Eidsberg kommune - som er FOU senter for hjemmebaserte tjenester i Østfold -har gjennomført et prosjekt kalt virtuell kortidspost der ideen var å samle disse pasientene som trenger tett oppfølging i en organisatorisk enhet. Pasientene ble «innskrevet» og fulgt opp i en bestemt Side 2 av 2 30

31 periode. Prosjektet dreide seg om en ny måte å organisere og faglig styrke de tradisjonelle hjemmesykepleietjenestene på, men hadde ikke fokus på teknologiske løsninger. Halden kommune går et skritt videre og vil utvikle en virtuell avdeling med velferdsteknologi. Avdelingen skal være en måte å organisere tjenester til hjemmeboende pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, men som trenger tett oppfølging den første tiden. Målet er at pasientene skal kunne bo hjemme og oppleve dette som trygt. Vi har også fokus på pårørendes opplevelse av trygghet og god ivaretakelse av deres nærmeste. Avdelingen skal i tillegg være et alternativ til innleggelse på kommunale korttidsplasser som det er knapphet på. En håper også at tiltaket skal kunne forebygge innleggelser i sykehus, da hyppige innleggelser er en belastning for mange med kroniske lidelser. Utover å være en organisatorisk måte å samordne tilbudet til disse pasientene på, skal den virtuelle posten utvikles med velferdsteknologi for å kunne overvåke, kommunisere med og medisinsk følge opp pasientene. I dag er det legevakten for Halden og Aremark som er mottak for trygghetsalarmer. Overgangen til digitale mottak og alarmer vil uansett være en oppgave som må løses. Vi ønsker derfor å se dette i sammenheng med prosjektet og vurdere egnet lokalisasjon for "vaktrom/ responssenter". En vil også måtte avklare tilgang på medisinsk kompetanse, og for øvrig finne en hensiktsmessig måte å organisere tjenestene på. Dette arbeidet starter i disse dager. Hva slags teknologiske løsninger snakker vi om? 1)Vi ønsker å etablere et lokalt responssenter for å kunne motta meldinger fra digitale multifunksjonelle trygghetsalarmer. Med dette mener vi en trygghetspakke med flere funksjoner for varsling; varsling fra bruker, varsling gjennom bevegelsessensorer for eksempel fall og muligheter for overvåking/ måling av vitale funksjoner. Pasienter i virtuell korttidsavdeling vil inngå i utprøvingen av disse trygghetspakkene. 2)Vi ønsker oversikt over pasienter som er innlagt i virtuell korttidsavdeling gjennom en digital kartløsning tilknyttet responssenteret. Løsningen skal sikre at vi får synliggjort hvem som til enhver tid er innlagt i avdelingen, kunne visualisere status og varsle på viktige helseparametere (eks. blodsukker, blodtrykk), varsle fall og bevegelse og sikre best mulig kontroll og logistikk for de ambulerende tjenestene som har ansvar for pasientene. 3) Vi ønsker å kunne kommunisere direkte og toveis med pasientene via skjerm- TV/ nettbrett. 4) Vi ønsker å kunne overvåke og måle helsetilstanden hos pasienter i virtuell korttidsavdeling; BT, blodsukker, lungefunksjon mv. via digitale løsninger 5) Vi ønsker å installere web-baserte dørlåser som bidrar til at hjemmesykepleien ikke trenger nøkkel. Dette gjelder pasienter i virtuell korttidsavdeling med kroniske lidelser og gjentagende behov for oppfølging. Samtlige av disse innsatsområdene er i tråd med myndighetenes anbefalinger. Det er viktig å peke på at personvern og sensitiv informasjon håndteres trygt og i tråd med gjeldende lovverk. Det betyr at all informasjon lagres elektronisk i pasientenes journaler og at tilgangen til opplysningene er tilgangsstyrt til dem som skal ivareta pasientbehandlingen og omsorgen. Viktige suksessfaktorer Side 3 av 3 31

32 Det er som nevnt i saken avgjørende at både pasienter og pårørende opplever tilbudet som trygt og positivt. Vi må derfor legge vekt på grundig informasjon til de som blir forespurt om å delta. På samme måte er det avgjørende med god forankring i drift og hos ansatte som skal ta i bruk ny teknologi. Trygghetsaspektet vil vi ivareta ved å begynne «smått» med en liten gruppe pasienter for deretter å utvide ordningen. Det er nedsatt en gruppe av faglig ansvarlige som skal fastsette kriterier for de pasientgruppene som skal inngå i prosjektet (inklusjonskriterier). Som i andre undersøkelser / forskningsprosjekter vil deltakelsen baseres på frivillighet. Det vil gjennomføres bruker-, pårørende og ansattundersøkelser etter utprøvingen. Prosjektet etableres som et FOU prosjekt, og en ønsker forskning på effekter av tiltakene. Det er ennå ikke inngått noen avtale med Høgskolen i Østfold om dette, men vi er i dialog. Det vil gjennom prosjektet foreligge planer for hvordan velferdsteknologiske løsninger skal utbres til flere deler av tjenesten, og videre til andre deler av kommunen. Hva vil vi oppnå med å satse på en virtuell korttidsavdeling? Brukerne og deres pårørende opplever trygghet og god oppfølging av helse- og omsorgstjenesten og at virtuell avdeling er et fullgodt eller bedre alternativ til innleggelse i en korttidsavdeling, og et tryggere tilbud enn det frekvensbaserte tilsynet hjemmebaserte tjenester kan gi. Halden kommune vil få gode og oppdaterte velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale krav til standard, og sammen med samarbeidspartneren NCE videreutvikle og utbre løsninger som vil gagne lokalsamfunnet. Løsningene skal ha overføringsverdi til andre kommuner / organisasjoner Kommunalavdeling helse og omsorg vil få en ressursforvaltning der målet er at de menneskelige og faglige ressursene settes inn der det trengs mest, og at teknologien overtar på områder som ikke krever fysisk tilstedeværelse, kontakt og kommunikasjon ansikt til ansikt. Ansatte får ny kompetanse og gode hjelpemidler i den daglige driften som letter arbeidspresset og sikrer god faglig kvalitet Økonomi Prosjektet er foreløpig finansiert gjennom midler fra Regionalt partnerskapsfond i Østfold. Vi ønsker å omsøke ytterligere midler. I tilsagnsbrevet fra partnerskapsfondet stilles det krav til at andre kommuner i regionen kan nyttiggjøre seg resultatene og erfaringene fra prosjektet. Videre forutsettes det at prosjektet trekker inn erfaringer og drar veksler på det som er gjort i andre kommuner. Til det siste er det meldt at Eidsbergs prosjekt er lagt til grunn og videreutviklet, og at en bruker nettverkserfaringer. Kommunene i regionen er knyttet sammen i et nettverk for utbredelse av velferdsteknologiske løsninger og elektronisk samhandling, og Halden har koordineringsansvar for arbeidet. Gjennom prosjektfasen vil kommunene i Østfold og andre interessenter inviteres til to samlinger/ konferanser. Prosjektets varighet og utbredelsesplaner til andre deler av tjenestene og andre kommunalavdelinger Side 4 av 4 32

33 Det utvikles og tilrettelegges våren 2016 for de teknologiske løsningene. Samtidig starter helseog omsorg planleggingen av hvordan tjenesten skal organiseres, samt et responssenter. Det vil gjøres en faglig vurdering av hvilke pasienter som er i målgruppen og kan ha nytte av tilbudet i en virtuell avdeling. Tiltaket iverksettes høsten 2016 og piloten avsluttes pr hvorpå det leveres sluttrapport. Etter endt prosjekt, skal Halden kommune med ervervet kompetanse kunne utforme et godt og presist konkurransegrunnlag for anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger; plattform og kompatibelt utstyr. Prosessen er dermed å betrakte som et godt alternativ til en innovativ anskaffelsesprosess. Målet er å kunne utbre teknologien til andre deler av tjenesten. Rådmannen ønsker at det videre innovasjonsarbeidet i omsorgssektoren skjer som en del av en helhetlig innovasjonssatsing i kommunesektoren, der en finner løsninger i de øvrige kommunale sektorene og mellom kommune, nærmiljø og næringsliv. Side 5 av 5 33

34 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Kommunestyret 2016/ Halden eldreråd 2016/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2016/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg : 1 Folkehelseprofil 2016 for Halden kommune Folkehelseprofil 2016 for Halden kommune Sammendrag av saken: Folkehelseinstituttet har siden 2012 publisert folkehelseprofiler for landets kommuner og fylkeskommuner. Halden kommune har siden 2012 brukt profilen i planlegging i folkehelsearbeidet, og deler av den er tatt inn i Halden kommunes dokument «Oversikt over helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne.» Nytt for 2016 er tabellene på side 3, hvor det er fokus på sammenhenger mellom utdanning og levealder, utviklingen i andel av barn som lever i husholdninger med lav inntekt, og frafall i videregående skole sett i sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Det er bekymringsfullt når vi kan anta at en person som i dag er 30 år kan forvente å leve til den er i underkant av 78 år dersom grunnskole er det høyeste utdanningsnivået, mens en som har høyskole eller universitetsutdanning kan forvente å leve til den er mer enn 84 år. ( figur 2) Man kan også se at andelen barn som lever i husholdninger med lav inntekt øker. Den øker også både i landet som helhet og i Østfold, men den øker mer i Halden. (figur 3) Figur 4 viser at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og ungdommer som har sluttet på/ikke bestått videregående skole 5 år etter påbegynt opplæring. I Halden er det 27% som kommer innenfor denne kategorien og av disse har 45% foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. 16% har foreldre med universitet/høyskoleutdanning. Folkehelsebarometeret for Halden kommune(s.4) viser at vi har store utfordringer på flere områder. Den røde loddrette streken viser landsgjennomsnittet. De grå vannrette feltene viser variasjonene mellom kommunene i fylket. Rød sirkel viser når vi ligger signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet, gul sirkel viser når vi ikke ligger signifikant forskjellig fra landet, mens grønn sirkel viser når vi ligger 34

35 signifikant bedre enn landet som helhet. Den grå firkanten viser verdien for fylket. Fra 2012 frem til i dag er det ganske stabilt på de fleste områder, men på noen er det endring. Andelen personer som bor alene øker. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt har økt fra 13% i 2014, 15% i 2015 til 17 % i Andel kvinner som røyker har gått ned fra 22% i 2012 til 16% i Forventet levealder blant menn har økt fra 76 år i 2012 til 77,5 år i For kvinner er det tilnærmet likt. Det har vært en jevn økning av forbruk av medikamenter mot psykiske lidelser, og personer med muskel og skjelettlidelser har økt. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jens Petter Berget 35

36 FOLKEHELSEPROFIL 2016 Halden Noen trekk ved kommunens folkehelse 7HPDRPUnGHQH HU YDOJW PHG WDQNH Sn PXOLJKHWHQH IRU KHOVHIUHPPHQGH RJ IRUHE\JJHQGH DUEHLG PHQ HU RJVn EHJUHQVHW DY KYLONH RSSO\VQLQJHU VRP HU WLOJMHQJHOLJ Sn NRPPXQHQLYn,QGLNDWRUHQH WDU K \GH IRU NRPPXQHQV DOGHUV RJ NM QQVVDPPHQVHWQLQJ PHQ DOO VWDWLVWLNN Pn RJVn WRONHV L O\V DY DQQHQ NXQQVNDS RP ORNDOH IRUKROG Befolkning Valgdeltakelsen i kommunen var lavere enn i landet som helhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Valgdeltakelse kan si noe om samfunnsengasjementet i kommunen. /HYHNnU $QGHOHQ EDUQ nu VRP ERU L KXVKROGQLQJHU PHG ODY LQQWHNW HU K \HUH HQQ L landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. 0LOM Folkehelseprofilen er et bidrag til NRPPXQHQV DUEHLG PHG n VNDIIH VHJ RYHUVLNW over helsetilstanden i befolkningen og IDNWRUHU VRP SnYLUNHU GHQQH MDPI U ORY RP folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Nye indikatorer i 2016: Valgdeltakelse ved valget i 2015,QGLNDWRUHU IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ Overvekt inkl. fedme fra nettbasert sesjon )UDIDOO HWWHU IRUHOGUHQHV XWGDQQLQJVQLYn ILJXU Sn PLGWVLGHQH $QGHOHQ SHUVRQHU VRP InU YDQQ IUD YDQQYHUN VRP EnGH KDU WLOIUHGVVWLOOHQGH UHVXOWDWHU PKW ( FROL RJ VWDELO GULNNHYDQQVOHYHUDQVH VHU XW WLO n Y UH K \HUH HQQ ODQGVQLYnHW 1nU PDQ YXUGHUHU NRPPXQHQV GULNNHYDQQVIRUV\QLQJ Pn GHW WDV KHQV\Q WLO DW VWDWLVWLNNHQ RPIDWWHU GHQ GHOHQ DY EHIRONQLQJHQ VRP InU YDQQ fra rapportpliktige vannverk, se indikatornummer 11, forsyningsgrad. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er veldig eller ganske mye SODJHW DY HQVRPKHW HU K \HUH HQQ L ODQGHW VRP KHOKHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ $QGHOHQ XQJGRPVVNROHHOHYHU VRP RSSJLU DW GH HU OLWW HOOHU VY UW IRUQ \G PHG ORNDOPLOM HW HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ Skole $QGHOHQ NODVVLQJHU VRP WULYHV Sn VNROHQ HU K \HUH HQQ L ODQGHW VRP KHOKHW men kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Tallene er KHQWHW IUD (OHYXQGHUV NHOVHQ )UDIDOOHW L YLGHUHJnHQGH VNROH HU K \HUH HQQ L ODQGHW VRP KHOKHW 3n PLGWVLGHQH kan du se hvordan frafallet i kommunen varierer med foreldrenes XWGDQQLQJVQLYn Levevaner Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk inaktive (andpusten HOOHU VYHWW VMHOGQHUH HQQ pq JDQJ L XND HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ Andelen med overvekt inkludert fedme er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter nu Helse og sykdom Redaksjon: &DPLOOD 6WROWHQEHUJ DQVY UHGDNW U (OVH.DULQ *U KROW IDJUHGDNW U I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler,gpnlogh 1DWLRQDO +HDOWK 2EVHUYDWRULHV 6WRUEULWDQQLD Foto: Scanpix og Colourbox Midtsidene: I samarbeid med Helsedirektoratet %RNPnO )RUVNMHOOHQ L IRUYHQWHW OHYHDOGHU PHOORP GH VRP KDU JUXQQVNROH VRP K \HVWH XWGDQQLQJ RJ GH VRP KDU YLGHUHJnHQGH HOOHU K \HUH XWGDQQLQJ HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW )RUVNMHOOHQ L IRUYHQWHW OHYHDOGHU HU HQ LQGLNDWRU Sn VRVLDOH KHOVHIRUVNMHOOHU L NRPPXQHQ /HV PHU RP VRVLDO XOLNKHW Sn PLGWVLGHQH Batch /02/ :14 Elektronisk distribusjon: Folkehelseprofil for 0101 Halden, %HIRONQLQJVVW UUHOVH SHU MDQXDU

37 Utjevning av sosiale helseforskjeller: ikke bare hva vi gjør, men også hvordan Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen, bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Ulikhetene varierer i tid og mellom ulike geografiske områder, og det forteller oss at det er mulig å redusere dem. Sosiale ulikheter i helse vil si at vi ser systematiske helseforskjeller som følger inntekt og utdanningslengde. Forskjellene er uavhengige av kjønn og alder og gjelder blant annet forventet levealder, ulike sykdommer og levevaner som kosthold og røyking. De finnes i de fleste fylker og kommuner, men siden størrelsen på ulikhetene varierer, vet vi at det er mulig å redusere dem. Helseforskjellene danner som regel en jevn gradient gjennom befolkningen. En gradient kan ses på som en stige og vil si at litt bedre sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. Ikke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste. Vi ser også at de aller rikeste i gjennomsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste. Det samme gjelder når vi ser på sammenhengen mellom helse og utdanning; jo lengre utdanning, jo bedre helse. Dersom vi skal utjevne helseforskjellene, må vi ha hele befolkningen i tankene. Et godt gjennomført tiltak kan samlet sett gi en betydelig folkehelsegevinst fordi det når frem til mange. Tiltak kan være ment å treffe alle og gi mest nytte til de som har størst behov, men dersom en ikke undersøker og sikrer dette i den praktiske gjennomføringen kan resultatet bli at man forsterker i steden for å utjevne helseforskjeller. Vi kan se på helsen som endepunktet i en årsakskjede hvor grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi sammen med miljøforhold, levevaner og, til slutt, helsetjenester påvirker helsen. Tiltak for å bedre helse og utjevne helseforskjeller kan settes inn på alle leddene i denne årsakskjeden. Nøkkelen til å redusere helseforskjellene ligger ikke i noen få enkelttiltak, men i sammensatt innsats. Innsatsområder for utjevning Figur 1 illustrerer eksempler på aktuelle innsatsområder for å redusere sosiale helseforskjeller. Første del av figuren omfatter innsatsområder for å redusere ulikhet i grunnleggende sosiale forhold. Videre kan man rette innsatsen mot ulikheter i levevaner, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer som mer direkte virker inn på helsen. Siste del av figuren peker på at helsetjenester kan demme opp for ulikheter skapt tidligere i årsakskjeden og at innsats på dette området også er aktuelt for å oppnå likeverdig helse. Tiltak på det første leddet gir potensielt stor gevinst fordi det kan virke positivt på hele årsakskjeden - de retter seg mot «årsakene til årsakene». Figur 2 viser forventet levealder i tre utdanningsgrupper. Tallene blir vist både for kommune, fylke og landet som helhet. Utdanningsforskjellene i dødelighet, og dermed forventet levealder, kan betraktes som sluttsummen av mange små og store faktorer gjennom hele livsløpet. Virker dagens tiltak? For å utjevne sosiale helseforskjeller trenger vi ikke nødvendigvis nye tiltak, men vi trenger å se på fordelingseffektene av det som allerede gjøres. Noen spørsmål som det kan være nyttig å reflektere over, er: Kan innsatsen eller tiltaket slå ulikt ut for ulike grupper? Er det økonomiske, sosiale eller fysiske barrierer som gjør at ikke alle kan nyttiggjøre seg tiltaket eller tjenesten? Krever bruk av tiltaket eller tjenesten spesielle kunnskaper eller ressurser som er ulikt fordelt i befolkningen? Når man skal svare på disse spørsmålene er kunnskap om målgruppen og forhold i lokalmiljøet avgjørende. Eksemplene på neste side illustrerer hvordan et tiltak kan bli sosialt ulikt fordelt dersom det er opp til den enkelte å skaffe seg et gode. Noen av eksemplene er basert på forskningsfunn og evalueringer, mens andre er lokale tiltak som ikke har vært evaluert. Figur 1. Innsatsområder for å redusere sosial ulikhet i helse. Folkehelseprofil for 0101 Halden, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2015:

38 Eksempler: faktureringsrutiner, skolefrukt og leksehjelp Figur 2. Forventet levealder ved 30 år etter utdanningsnivå ( ). Lavinntektshusholdninger har større problemer med uforutsette regninger enn andre. En del kommunale avgifter og gebyrer faktureres ofte på årlig eller halvårlig basis og kan dermed komme som en stor og kanskje uforutsett utgift for en del husholdninger. Noen kommuner har endret faktureringsrutinene slik at man kan fakturere månedlig. Tilskudd til kontingenter, utlån av utstyr og liknende tiltak kan gjøre det lettere for alle barn å delta på fotballtrening, kulturskole eller andre aktiviteter uavhengig av familiens ressurser. Figur 3 viser hvor mange dette kan ha betydning for i din kommune. Figuren viser andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Tallene vises også for fylket og landet som helhet. En skolefruktordning som er gratis for alle, har vist seg å redusere sosial ulikhet både når det gjelder inntak av frukt og usunt snacks. Skolefrukt som må betales av foresatte, fører derimot til større sosiale forskjeller i fruktinntak. Gratis leksehjelp er en ordning som ble innført for å redusere sosial ulikhet i læring, men en evaluering fra 2013 viste at den ikke bidro til dette. Hvorfor? Måten ordningen var innført på varierte mellom kommuner og skoler. Evalueringen antyder at de flinkeste elevene var de som best greide å benytte tilbudet. Figur 3. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Til sammenlikning viser forsøk med gratis kjernetid i barnehager at et systematisk og målrettet rekrutteringsarbeid var avgjørende for at også de barna som i utgangspunktet ikke gikk i barnehage skulle nyte godt av dette tilbudet. Ulikheter i frafall Figur 4 viser frafall i videregående skole fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå. På landsnivå ser vi i figuren at det er sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og frafall i videregående skole. Tallene er også vist for fylke og kommune. I vurderingen av disse tallene, er det viktig å være oppmerksom på at det også er forskjell i frafall mellom elever på yrkesfag og elever på studieforberedende fag, med høyere frafall blant yrkesfagelevene. Figur 4. Andel som har sluttet på/ ikke bestått videregående skole, status fem år etter påbegynt opplæring, etter foreldrenes utdanning ( ). Gode faglige ferdigheter i grunnskolen øker sjansen for at eleven klarer å gjennomføre videregående skole. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skole bør derfor starte i grunnskolen. Kommunen kan også bidra ved å tilby flere lokale lærlingeplasser, enten direkte som arbeidsgiver, eller indirekte, ved for eksempel å stille betingelser til bedrifter i anbudskonkurranser. Finn en utvidet artikkel med referanser på Finn flere eksempler i Helsedirektoratets veivisere for lokalt folkehelsearbeid Folkehelseprofil for 0101 Halden, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2015:

39 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenlignet med landet. For å se på utvikling over tid, se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Her finnes også statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Verdiområdet for de ti beste kommunene i landet kan være noe å strekke seg etter. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Halden Befolkning 1 Befolkningsvekst 0,65 0,78 1,1 prosent 2 Personer som bor alene, 45 år + 26,7 25,3 25,6 prosent 3 Valgdeltakelse prosent 4 Vgs eller høyere utdanning, år prosent 5 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år prosent Levekår 6 Inntektsulikhet, P90/P10 2,5 2,6 2,7-7 Barn av enslige forsørgere prosent 8 Arbeidsledige, år (ny def.) 3,8 4,1 2,7 prosent 9 Uføretrygdede, år 4,1 3,8 2,6 prosent (a,k*) 10 God drikkevannsforsyning prosent 11 Forsyningsgrad, drikkevann prosent Miljø 12 Skader, behandlet i sykehus 13,0 13,7 12,8 per 1000 (a,k*) 13 Ensomhet, Ungdata prosent (a,k*) 14 Fornøyd med lokalmiljøet, Ungdata prosent (a,k*) 15 Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata prosent (a,k*) 16 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) Skole 17 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl prosent (k*) 18 Laveste mestringsnivå i regning, 5. kl prosent (k*) 19 Frafall i videregående skole prosent (k*) Levevaner 20 Fysisk inaktive, Ungdata prosent (a,k*) 21 Overvekt inkl. fedme, 17 år prosent (k*) 22 Alkohol, har vært beruset, Ungdata prosent (a,k*) 23 Røyking, kvinner prosent (a*) 24 Forventet levealder, menn 77,5 77,5 78,2 år 25 Forventet levealder, kvinner 82,2 82,2 82,8 år 26 Utdanningsforskjell i forventet levealder 5,4 4,9 4,8 år Helse og sykdom 27 Psykiske sympt./lid, primærh.tj., år per 1000 (a,k*) 28 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 29 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 30 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus 16,0 17,6 17,3 per 1000 (a,k*) 31 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 32 Lungekreft, nye tilfeller per (a,k*) 33 Antibiotika, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år 92,9 95,2 94,7 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , i prosent av befolkningen. 3. Avgitte stemmer i prosent av stemmeberettigede , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utd.) , barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for , ledige per januar mnd. (ny def.) i prosent av befolkningen. Def. avviker fra SSBs , mottakere av varig uførepensjon , definert som tilfredsstillende resultater mht. E. coli (der minst 12 prøver er analysert) og stabil drikkevannsleveranse. Omfatter rapportpliktige vannverk , befolkning tilknyttet rapportpliktige vannverk i prosent av totalbefolkningen , u.skole, ganske mye eller veldig mye plaget , u.skole, svært eller litt fornøyd , u.skole, medlem ved undersøkelsestidspunkt. 16. Skoleåret 2009/ /15. 17/18. Skoleåret 2012/ / , omfatter elever bosatt i kommunen , u.skole, fysisk aktiv (svett og andpusten) mindre enn én gang i uken , KMI som tilsvarer over 25 kg/m2, basert på selvrapportert høyde og vekt ved nettbasert sesjon , u.skole, drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset én gang eller mer ila. siste 12 mnd , fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. 24/ , beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet , vurdert etter forskjellen i forventet levealder ved 30 år, mellom de med grunnskole som høyeste utdanning og de med videregående eller høyere utdanning , brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , 0-74 år Datakilder: Statistisk sentralbyrå, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Vernepliktsverket, Vannverksregisteret, Reseptregisteret og Ungdata-undersøkelsen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA. For mer informasjon, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 0101 Halden, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2015:

40 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2016/ Halvard Bø Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Halden eldreråd Utsendte vedlegg 1 Plan for rus- og psykiatritjenesten Medsaksbehandlere Områdeleder rus og psykiatri Marit Skauge Johnsen Plan for rus- og psykiatritjenesten Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken Det redegjøres i saken kort for planens oppbygging og innhold. Planen følger saken som vedlegg. Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for helse og omsorg slutter seg til den fremlagte «Plan for rus- og psykiatritjenesten ». Saksutredning: Bakgrunn Bakgrunnen for at det nå er skrevet en ny plan er stadig nye sentrale retningslinjer og føringer som pålegger kommunene endrede oppgaver. En av flere faktorer i denne sammenheng er samhandlingsreformen. Dette krever en tjeneste i kontinuerlig endring, og den foreliggende planen skal være en hjelp i dette arbeidet. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: X Økonomiske forhold Juridiske forhold X Personalspørsmål X Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet X Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge X Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming X Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: 40

41 Generelt om de valgte kriteriene Planen berører en lang rekke områder, men har særlig betydning for de kriteriene som er krysset av ovenfor. Planens oppbygging og innhold Planen er utarbeidet av områdeleder for rus og psykiatri Marit Skauge Johnsen og enhetsleder for Enhet basistjenester/kommuneoverlege Halvard Bø. Det har vært avholdt møter med de forskjellige avdelingene hvor en har evaluert oppgaver og arbeidsform og hvor avdelingene har gitt innspill til planen. Også øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten har kommet med innspill når det gjelder sine behov for bistand fra rus- og psykiatritjenesten. Etter innledningen følger et sammendrag av forslagene til endringer og nye tiltak først en oversikt over tiltakene i den rekkefølgen de fremkommer i planen og deretter en sammenfatning av tiltakene som har direkte økonomiske konsekvenser. Planen gir et historisk tilbakeblikk og en oversikt over rammebetingelser, forekomst av denne typen lidelser i Halden, samt behandlingsmetoder. Deretter følger en beskrivelse av hver enkelt av dagens tjenester med en påfølgende evaluering og forslag til forbedringer og endringer. Det gis videre en oversikt over interne og eksterne samarbeidspartnere. Kompetanse har fått et eget kapittel da dette er sentralt i de endringene som tjenestene står overfor. Avslutningsvis beskrives nye utfordringer og hvilke konsekvenser disse har for tjenestene. Konklusjon Planen gir en god oversikt over utfordringene rus- og psykiatritjenesten står overfor de nærmeste årene, og peker på mulige tiltak som kan iverksettes for å møte disse utfordringene innen de rammene en kjenner til i dag. Rådmannen innstiller på at utvalget slutter seg til planen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kommunalsjef helse og omsorg Veronica Aam 41

42 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Plan for rus- og psykiatritjenesten Halden kommune Mars

43 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING SAMMENDRAG FORSLAG TIL ENDRINGER OG NYE TILTAK FORSLAG SOM HAR DIREKTE ØKONOMISKE KONSEKVENSER HISTORISK TILBAKEBLIKK OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE PSYKIATRI- OG RUSPLANER I HALDEN KOMMUNE ORGANISERING RAMMEBETINGELSER AKTUELT LOVVERK SAMHANDLINGSREFORMEN NASJONALE VEILEDERE OG FAGLIGE RETNINGSLINJER Sammen om mestring Retningslinje - utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser Retningslinjer - ROP-lidelser Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID I HALDEN FOREKOMST AV PSYKISKE LIDELSER OG RUS I HALDEN SØKNAD, KARTLEGGING OG TILDELING AV TJENESTER BEHANDLINGSMETODER Behandlingssamtaler/støttesamtaler Rådgivning økonomi, bolig KID - Kurs i Depresjonsmestring En-/flerfamiliegrupper Angstmestringskurs Motiverende intervju MI Individuell plan EGNE TJENESTER STATUS OG EVALUERING ORGANISERING AV TJENESTENE PSYKIATRITEAMET PSYKOSOSIALT KRISETEAM AKTIVITETSSENTERET KONGLELUNDVEIEN BOLIGER RUSTEAMET AMBULERENDE TEAM BOLIGER PROSJEKTER Oppsøkende rusteam i Halden (ORTH) Helsestasjon for rusbrukere Møteplass rusavhengige SAMARBEIDSPARTNERE KOMMUNALE SAMARBEIDSPARTNERE Koordinerende fellestjenester Pleie- og omsorgstjenesten Fastlegene NAV SPESIALISTHELSETJENESTEN Sykehuset Østfold Kalnes Side 1 av 42

44 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Distriktspsykiatrisk senter Halden/Sarpsborg (DPS) Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) Samhandling BRUKERORGANISASJONENE KOMPETANSE NYE UTFORDRINGER SAMHANDLINGSREFORMEN Overføring av utskrivningsklare (USK) pasienter Kommunale akutte døgnplasser (KAD) OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET ( ) ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER Side 2 av 42

45 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune INNLEDNING Norske og internasjonale studier viser at prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet (Kessler, 2005a, Mykletun, 2009). 30 prosent får en angstlidelse 25 prosent får en stemningslidelse (hovedsakelig depresjon) prosent får en ruslidelse. 1-2 prosent får schizofreni eller en annen psykoselidelse Mange som rammes av en psykisk lidelse er imidlertid aldri i kontakt med helsetjenesten. I 2008 oppsøkte rundt 12 prosent av den voksne befolkningen primærlege for psykiske plager (Helsedirektoratet, 2010), og i perioden mottok rundt 3 prosent behandling i spesialisthelsetjenesten for denne type lidelser. Dette er med andre ord lidelser som i økende grad rammer en stor del av befolkningen og som derfor også krever en vesentlig del av behandlingsapparatets kapasitet. Bakgrunnen for at det nå er skrevet en ny plan er stadig nye sentrale retningslinjer og føringer som pålegger kommunene endrede oppgaver. En av flere faktorer i denne sammenheng er samhandlingsreformen. Dette krever en tjeneste i kontinuerlig endring, og den foreliggende planen skal være en hjelp i dette arbeidet. Planen er utarbeidet av områdeleder for rus og psykiatri Marit Skauge Johnsen og enhetsleder for Enhet basistjenester/kommuneoverlege Halvard Bø. Det har vært avholdt møter med de forskjellige avdelingene hvor en har evaluert oppgaver og arbeidsform og hvor avdelingene har gitt innspill til planen. Også øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten har kommet med innspill når det gjelder sine behov for bistand fra rus- og psykiatritjenesten. Etter innledningen følger et sammendrag av forslagene til endringer og nye tiltak først en oversikt over tiltakene i den rekkefølgen de fremkommer i planen og deretter en sammenfatning av tiltakene som har direkte økonomiske konsekvenser. Planen gir et historisk tilbakeblikk og en oversikt over rammebetingelser, forekomst av denne typen lidelser i Halden, samt behandlingsmetoder. Deretter følger en beskrivelse av hver enkelt av dagens tjenester med en påfølgende evaluering og forslag til forbedringer og endringer. Det gis videre en oversikt over interne og eksterne samarbeidspartnere. Kompetanse har fått et eget kapittel da dette er sentralt i de endringene som tjenestene står overfor. Avslutningsvis beskrives nye utfordringer og hvilke konsekvenser disse har for tjenestene. Etter behandling av planen på kommunalsjefnivå, legges planen frem for politisk behandling i Hovedutvalget for helse og omsorg i april Side 3 av 42

46 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune SAMMENDRAG 2.1 Forslag til endringer og nye tiltak Nedenfor følger et sammendrag av forslagene til endringer og nye tiltak i den rekkefølgen de fremkommer i planen. Organisering av tjenestene o Samordningen av tjenestene i ett fagområde videreføres og vurderes organisert som egen enhet direkte under kommunalsjefen eller som en avdeling i Helsehuset. o Tjenestene samlokaliseres i størst mulig grad i felles sentrumsnære lokaler. Psykiatri teamet o Psykiatriteamet vurderes styrket bemanningsmessig. o o o o o o o Det utarbeides retningslinjer for inntak og utskrivning av pasienter i teamet. Samarbeidet med Koordinerende enhet videreføres når det gjelder kartlegging og vedtaksprosess, mens oppgavene innad i rus- og psykiatritjenesten legges til et dedikert fellesteam for å sikre en mer enhetlig kvalitet på vedtakene, samtidig som en bevarer en nærhet til faglige utfordringer i tjenesten. Det tas i bruk gruppebehandling/kurs der det er utarbeidet gode opplegg for dette. Medlemmene av teamet må ha en generell kompetanse innen psykisk helsearbeid. I tillegg må en styrke kompetansen på områder som veiledning, kognitiv teori, traumebehandling og andre aktuelle behandlingsformer. Det arbeides for å samlokalisere teamet med den øvrig rus- og psykiatritjenesten sentralt i byen. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten videreutvikles generelt og spesielt når det gjelder de sykeste og mest ressurskrevende pasientene. Videre må det utvikles et mer strukturert samarbeid med fastlegene, gjerne da sammen med spesialisthelsetjenesten. Antallet leasingbiler vurderes økt. Psykososialt kriseteam o Prosedyrene for håndteringen av kriser gjennomgås jevnlig. o o Det gjennomføres årlig ett felles samarbeidsmøte for lederne for den psykososiale innsatsen (kommuneoverlegen, områdeleder rus og psykiatri, koordinator for Familiens hus, representanter for ledelsen ved DPS Halden/Sarpsborg, politiet og prestetjenesten). Faglig oppdatering av det psykososiale kriseteamet prioriteres. Side 4 av 42 46

47 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Aktivitetssenteret o Aktivitetssenteret vurderes styrket bemanningsmessig. o o o Det arbeides for å samlokalisere senteret med de øvrige rus- og psykiatritjenestene i sentrum slik at tjenestene i større grad enn i dag kan dra veksler på hverandre. Ved opprettelse av et slikt felles senter, bør blant annet kursvirksomheten til psykiatriteamet lokaliseres til senteret. Tilbudet utvikles og differensieres med økt fokus på behandlingsrettede tiltak slik at flere pasienter kan dra nytte av senteret. Samarbeidet med frivillige organisasjoner styrkes. Konglelundveien boliger o Kontinuerlig fokus på faglig kompetanse, tydelighet, felles holdninger og fleksibilitet i ansattgruppen. Ved ledighet i stillinger bør hjemlene vurderes gjort om til høyskolestillinger. o o o o Det må vurderes alternative løsninger for pasienter med stort somatisk pleiebehov, slik at Konglelundveien boliger kan være et aktivt behandlingsted for yngre, dårlige psykiatriske pasienter i tråd med den opprinnelige intensjonen. Samtlige 15 leiligheter i Konglelundveien borettslag gjøres om til kommunale leieleiligheter. Det vurderes hvorvidt boligen bør får tildelt leasingbil. Behovet for boliger spesielt tilrettelagt for denne brukergruppen vurderes jevnlig. Rusteamet o Rusteamet vurderes styrket bemanningsmessig. o o Det opprettes et lavterskeltiltak for rusavhengige som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg mer strukturerte aktivitets-/arbeidstiltak, samt en helsestasjon for rusbrukere. Vurdere å tillegge ansvaret for saksbehandlingen knyttet til tvangsbehandling og søknader om institusjonsopphold til et par saksbehandlere med spesialkompetanse på området. Ambulerende team o Det innføres en mer fleksibel praksis hvor teamet kan involveres i medisinhåndteringen ved særskilte tilfeller hvor dette er hensiktsmessig. o o Dersom et statlig pålegg om opprettelse av kommunale akutte døgnplasser, kan erstattes av et utvidet og lett tilgjengelig ambulerende akutteam, kan eventuelt teamet tilføres ressurser og kompetanse slik at de kan ivareta denne oppgaven. Ambulerende team skifter navn til Feltteam. Side 5 av 42 47

48 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Boliger o Forslaget til fremtidige boliger til rusavhengige og personer med psykiske lidelser utarbeidet under BOSO gjennomgås for å se på muligheten for realisering. o Funksjonene som boligkoordinator og miljøvaktmestere videreføres. Prosjekter o Oppsøkende rusteam Halden videreføres etter endt prosjektperiode forutsatt positiv sluttevaluering. o o Arbeidet med å finne egnede lokaler for en helsestasjon for rusavhengige intensiveres. Det innledes samtaler med fylkeslegen om omdisponering av prosjektmidlene til «møteplass rusavhengige». Samarbeidspartnere o Aktuelle avdelinger skolerer egne ressurspersoner, slik at de fleste situasjonene lar seg håndtere lokalt. o Under forutsetning av økt bemanning utpekes ansatte i rus- og psykiatritjenesten som kontaktpersoner definerte områder innen pleie- og omsorgstjenesten Kompetanse o Det prioriteres kompetanseoppbygging innen kognitiv terapi, traumeterapi og migrasjonshelse, samt veiledning. o o Det bør defineres hvilke oppgaver som krever rus- og psykiatritjenestens kompetanse og hvilke oppgaver som gjennom opplæring kan forventes løst lokalt i øvrig pleie- og omsorgstjeneste. I tråd med dette skolerer aktuelle avdelinger egne ressurspersoner på området. Behovet for psykologer i tjenestene utredes. Overføring av utskrivningsklare (USK) pasienter o Fokusere på mottak av utskrivningsklare pasienter for å unngå at kommunen påføres unødvendige utgifter. Utviklingen følges nøye med tanke på nødvendige tiltak dersom utviklingen skulle vise økende utgifter for kommunen. Kommunale akutte døgnplasser o Avvente informasjon fra sentrale myndigheter når det gjelder et kommunalt akutt døgntilbud til rus- og psykiatripasienter, før planlegging av et slikt tilbud iverksettes. Opptrappingsplan for rusfeltet o Andelen av rammetilskuddet til kommunen som er knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet, benyttes i størst mulig grad til å styrke kommunens rus- og psykiatritjenesten i tråd med intensjonen. 48 Side 6 av 42

49 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Asylsøkere og flyktninger o Det vurderes opprettet stilling for psykiatrisk sykepleier øremerket arbeid med asylsøkere og flyktninger. Stillingen organiseres under psykiatriteamet og inngår som en del av flyktningehelseteamet. 2.2 Forslag som har direkte økonomiske konsekvenser Her følger en sammenfatning av de tiltakene ovenfor som har direkte økonomiske konsekvenser. 1. De kommunale rus- og psykiatritjenestene samlokaliseres i størst mulig grad i felles sentrumsnære lokaler et rus- og psykiatrisenter. Arealbehovet er beregnet til ca. 600 m 2 for Aktivitetssenteret, psykiatriteamet, rusteamet og helsestasjon for rusavhengige. En eventuell realisering av prosjektet «møteplass rusavhengige», vil kreve ytterligere ca. 200 m Det vurderes å styrke psykiatriteamet, Aktivitetssenteret og rustjenesten bemanningsmessig, samt å opprette stilling for psykiatrisk sykepleier i flyktningehelseteamet. Årsverkene finansieres primært gjennom andelen av rammetilskuddet til kommunen som er knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet, samt gjennom tilskuddsmidler til knyttet mottak av asylsøker og flyktninger. Kostnadene til et årsverk for aktuelt personell for disse stillingene vil ligge på rundt kr inkl. sosiale utgifter. 3. Det er behov for en betydelig kompetanseoppbygging med prioritering av områdene kognitiv terapi, traumeterapi og migrasjonshelse, samt veiledning. I tillegg er det behov for skolering av ansatte innen øvrige avdelinger i pleie- og omsorgtjenesten. 4. Antall leasingbiler som tjenesten disponerer vurderes utvidet. Kostnadene pr. leasingbil ligger i dag på rundt kr Opprettelse av eventuelle kommunale akutte døgnplasser vil medføre en vesentlig merkostnad. Kostnaden vil avhenge av hvilke føringer som gis for et slikt tilbud, inklusive hvordan det skal finansieres. 49 Side 7 av 42

50 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune HISTORISK TILBAKEBLIKK 3.1 Opptrappingsplanen for psykisk helse Fra 1995 mottok kommunene øremerkede midler til personer med psykiske lidelser. Dette ble etter hvert omdefinert til Opptrappingsplanen for psykisk helse som senere ble forlenget ut Gjennom opptrappingsplanen ble kommunene tilført betydelige summer som gjorde det mulig å bygge opp et styrket og differensiert tilbud til pasienter med psykiske lidelser og rusavhengige. Etter hvert ble det et krav om at 20 % av tilskuddsmidlene til kommunene skulle brukes til tiltak rettet mot barn og unge. Ved slutten av opptrappingsperioden var det årlig øremerkete tilskuddet til Halden kommet oppe i nærmere 20 millioner. Det var opprettet vel 30 nye stillinger innen voksenfeltet. I tillegg kom det betydelig midler som ble brukt til tiltak innen arbeid og aktivitet, brukermedvirkning, kompetanseheving og opplysningsvirksomhet. Fra 2009 ble opptrappingsmidlene lagt inn i rammetilskuddet. 3.2 Psykiatri- og rusplaner i Halden kommune Den første psykiatriplanen for Halden kommune for voksne var ferdig i mai 1998, mens en tilsvarende plan for barn ble ferdigstilt i 2001 begge etter krav fra staten. Begge planene ble rullert i I forbindelse med rulleringen ble tiltak for rusavhengige tatt inn i voksenplanen. Som et resultat av denne koblingen ble det i rulleringen foreslått opprettet et ambulerende team rettet mot brukere med dobbeltdiagnose-problematikk (ROP-pasienter), mens rulleringen av planen for barn og unge la grunnlag for utviklingen av Familiens hus slik vi ser dette i dag. I 2006 ble det utarbeidet en ny felles plan for voksne og barn/ungdom «Psykisk helsearbeid Halden kommune ». Denne la grunnlaget for utviklingen av tjenestene i den siste fasen av opptrappingsplanen. Ved utløp av planperioden ble det ikke utarbeidet noen ny plan. I stedet valgte en å legge inn en beskrivelse av tjenestene, samt mål og tiltak, i egne kapitler i den felles «Helse og omsorgsplan for Halden ». I etterkant kan en konstatere at på grunn av kommunens dårlige økonomi er relativt få av de tiltakene som er beskrevet i planen, satt ut i live. Etter 2010 har det som følge av kommunens vanskelige økonomiske situasjon skjedd en gradvis reduksjon av tjenestetilbudet. Således er antall stillinger på rus og psykiatrifeltet rettet mot voksne i denne perioden redusert med rundt 12 årsverk. Også når det gjelder tiltak rettet mot barn og ungdom er det gjennomført betydelige kutt. 3.3 Organisering Tjenestene har gjennom årene gjennomgått en rekke organisatoriske faser. Den første tiden var tjenesten samlokalisert og direkte underlagt sykepleiesjefen, for deretter å bli fordelt ut på de enkelte pleie- og omsorgsenheter med forskjellige ledere. I 1999 valgte en å samle tjenesten under koordinator for psykisk helsearbeid selv om de utøvende ledd fortsatt skulle være fysisk plassert ute i distriktsenhetene. Samme år ble aktivitetssenteret for psykiatri åpnet, og i 2004 ble ambulerende team opprettet. Målgruppen for det siste teamet var unge pasienter med dobbeltdiagnose. 50 Side 8 av 42

51 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Fra begynnelsen av 2000-tallet var det løpende diskusjon om hvordan psykiatritjenesten skulle organiseres og hva den skulle omfatte. Etter hvert utviklet det seg en felles oppfatning om at en samling av fagfeltet ville gi en mer robust og fleksibel tjeneste enn en organisering med tjenestene spredt på forskjellige enheter. Videre åpnet etableringen av Haldenklinikken muligheten for å utvikle samarbeid på tvers av tjenestenivåene. Med bakgrunn i dette ble rus- og psykiatritjenestene i februar 2009 slått sammen til en felles tjeneste i Forebyggende enhet med hovedbase i mellomgangen ved Halden sykehjem. Samtidig ble også Konglelundveien boliger en del av psykiatritjenesten. I forbindelse med omorganiseringen av kommunalavdelingen i 2010 ble Forebyggende enhet omdøpt til Enhet basistjenester med rus- og psykiatritjenestene som et av fire områder. Gjennom «Prosjekt psykiatri» i så en nærmere på den interne organiseringen i området samt på innholdet i tjenestene. Dette arbeidet la grunnlaget for dagens organisering i avdelinger og fagteam. 51 Side 9 av 42

52 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune RAMMEBETINGELSER 4.1 Aktuelt lovverk Sentralt lovverk med betydning for rus- og psykiatritjenestene er - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. - Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. - Lov om pasient- og brukerrettigheter - Lov om helsepersonell mv. - Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern - Lov om vergemål - Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) I helse og omsorgstjenestelovens heter det i 3-1 om kommunens overordnede ansvar for helseog omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helseog omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. 4.2 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som trådte i kraft i januar 2012 hadde som hovedmålsettinger: Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Så langt har tiltakene og ressursene i stor grad vært rettet mot eldreomsorgen. Også innen rus- og psykiatriområdet ser en en gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, men uten at dette er formalisert eller understøttet av en tilsvarende overføring av ressurser. I praksis gir dette seg blant annet uttrykk i at en del pasienter som tidligere mottok behandling ved voksenpsykiatriske poliklinikker, i dag får avslag og oppfordres til å søke tjenester/behandling i kommunehelsetjenesten. Dette kommer også til uttrykk i en rekke nyere sentrale veiledere på feltet hvor kommunene tillegges behandlingsansvar. Behandling ble tidligere sett på som en oppgave for spesialisthelsetjenesten, mens kommunenes oppgaver ble definert som omsorg og støtte selv om en i praksis i mange tilfeller utførte det samme. 52

53 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune I tillegg foreligger statlige signaler om at en fra 2017 vil innføre kommunal betaling for «ferdigbehandlede pasienter» i spesialisthelsetjenesten på lik linjen med den ordningen som en i dag har i somatikken. Likeledes fremgår av Primærhelsemeldingen at kommunene også vil bli pålagt å opprette kommunale akutte døgntilbud for rus- og psykiatripasienter på linje med tilbudet som er opprettet for somatiske pasienter. Det er foreløpig svært uklart hva et slikt tilbud skal inneholde og hvordan det skal utformes. Her er det behov for tydeliggjøring og konkretisering. Også dette pålegget tenkes å gjelde fra 2017 og skal finansieres ved overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. 4.3 Nasjonale veiledere og faglige retningslinjer Sammen om mestring «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet IS-2076) er en veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne som kom i Veilederen er ment som et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir sterke føringer for en endring i arbeidsdelingen med økt ansvar for kommunene og en mindre dominant rolle for de distriktspsykiatriske sentrene. Videre understrekes betydningen av et bredt kompetansebegrep som er nødvendig for å gi et helhetlig tilbud, samt at kompetanseoverføring må skje begge veier da nivåene sitter på ulik, men like nødvendig kunnskap. Det legges vekt på at kommunene og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om å styrke lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. Veilederen omtaler tre ulike hovedforløp som skiller seg fra hverandre med hensyn til alvorlighetsgrad og varighet. Tjenestene har et felles ansvar for å tilby helhetlige tjenester i all de tre forløpene, men med varierende tyngde. Kommunens ansvar og oppgaver i denne sammenheng beskrives slik: - kommunen bør ta hovedansvaret for å ha tilbud til personer med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblemer som forventes å bli milde og kortvarige - viktige kommunale oppgaver er forebygging, behandling, omsorg og rehabilitering - kommunen skal, ved behov, henvise til spesialisthelsetjenesten Retningslinje - utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser» (Helsedirektoratet IS-1957) kom i Retningslinjen fokuserer ikke bare på symptombehandling, men gir også en bred omtale av psykososiale tiltak, fysisk helse og betydningen av utdanning og arbeid. Den omhandler utredning, behandling og oppfølging av personer fra 13 år og oppover. Totalt inneholder retningslinjen 74 konkrete anbefalinger Anbefalingene er relevante for alle nivåer i tjenesteapparatet og gir grunnlag for å redusere uønsket variasjon i praksis Retningslinjer - ROP-lidelser «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser» (Helsedirektoratet IS-1948) kom i Retningslinjens målgruppe er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. I tillegg 53 Side 11 av 42

54 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune inkluderes personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse når hver av de to typer lidelse er forbundet med betydelig funksjonssvikt. Retningslinjen har som mål å sikre at denne pasientgruppen ikke skyves mellom rus- og psykiatritjenestene uten at noen tar ansvar noe vi fortsatt ser eksempler på. Sentrale anbefalinger er således: - personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke - for å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instans som først kommer i kontakt med en person med ruslidelse og psykiske lidelse sikre at personen følges opp og vurdere behovet for individuell plan - selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar, det skal alltid etableres forpliktende samarbeid - uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende Retningslinjen inneholder 93 konkrete anbefalinger. Selv om disse i stor grad retter seg mot spesialisthelsetjenesten, er det også egne kapitler om kommunens ansvar for pasientgruppen Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» (Helsedirektoratet IS-1810) kom i Målgruppen for veilederen er i første rekke ledere og helsepersonell i kommunene som yter tjenester til mennesker som har vært utsatt for hendelser som kan være potensielt psykologisk traumatiserende. Til målgruppen regnes også ledere og innsatspersonell i nødetater, frivillige organisasjoner og helseforetak. Veilederen gir en beskrivelse av hvordan dette arbeidet kan drives helt fra et overordnet organisatorisk nivå og ned til konkret praktisk veiledning i gjennomføringen av kriseoppfølgingen Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord «ETTER SELVMORDET - Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord» (Helsedirektoratet IS-1898) kom i Formålet med veilederen er å formidle kunnskapsbaserte faglige råd til profesjonelle og frivillige hjelpere som kommer i kontakt med etterlatte ved selvmord. Etterlatte ved selvmord er en gruppe med spesielle behov for ulike former for psykososial støtte, basert på dokumentert kunnskap om flere belastninger sammenlignet med etterlatte ved naturlig død. I henhold til veilederen er kommunenes overordnede oppgaver i forbindelse med selvmord å: - forebygge utvikling av psykiske problemer og selvmordsatferd hos etterlatte - fange opp risikopersoner blant de etterlatte og sørge for videre tiltak for dem - gi hjelp og behandling for dem som ikke er i behov av tiltak fra spesialisthelsetjenesten - sørge for bistand fra, og samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller andre aktører (skole, politi, trossamfunn etc.) dersom det er behov for slik bistand - drive selvmordsforebyggende arbeid for å unngå evt. smitteeffekter ved å rette tiltak mot sosiale arenaer avdøde har tilhørt, for eksempel skole og arbeidsplass 54 Side 12 av 42

55 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Økonomiske rammebetingelser Etter at de øremerkede midlene fra opptrappingsplanen i 2010 ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunen, er andelen av budsjettet til disse tjenestene gradvis redusert. Budsjettet for rus- og psykiatritjenestene til voksne utgjorde i ,8 mill. av et helse- og omsorgsbudsjett på totalt 509 mill. For 2015 er budsjettet for tjenestene på 23,3 mill., mens helse- og omsorgsbudsjettet er på 604 mill. Tilsvarende er antall årsverk innen området redusert fra vel 46 i 2010 til snaue 34 i 2015 en reduksjon på rundt 12 årsverk. Budsjettet for 2016 innebærer en ytterligere reduksjon på rundt 2 årsverk. Bakgrunnen for den relativt store reduksjonen er en vanskelig kommunal økonomi med et stort akkumulert underskudd som skal tilbakebetales de nærmeste årene. Samtidig er kommunen tillagt stadig nye oppgaver rettet mot pasientgruppen, oppgaver som tidligere ble ivaretatt av spesialisthelsetjenesten slik det tydelig framgår av de mange statlige veilederne beskrevet ovenfor. Regjeringen har høsten 2015 lansert en ny opptrappingsplan på rusfeltet som innebærer økt tilførsel av ressurser svarende til 2,4 milliarder de neste 5 årene. Det er imidlertid uklart hvordan midlene vil bli fordelt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt hvorvidt deler av midlene vil bli lagt inn i rammetilskuddet eller øremerkes til formålet. I budsjettet for 2016 fikk kommunene overført til sammen 200 millioner til styrking av innsatsen rettet mot rusavhengige noe som skulle tilsvare ca. 1,2 millioner for Haldens vedkommende. Det ble ikke funnet rom for å videreføre dette i det kommunale budsjettet. 55 Side 13 av 42

56 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID I HALDEN 5.1 Forekomst av psykiske lidelser og rus i Halden Folkehelseprofilen for Halden 2015 viser at Halden scorer lavt på en rekke sosioøkonomiske parametere. Dette illustreres av at Halden har flere med lavere utdanning og lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. Likeledes har Halden flere arbeidsledige og flere unge uføretrygdede. Når en vet at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk gradient og forekomsten av psykiske lidelser og rus, er det derfor heller ingen overraskelse at forekomsten av psykiske lidelser er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette vurdert ut fra besøk hos fastlege/legevakt og bruken av legemidler for slike lidelser. I tillegg mottar Halden som andre kommuner et økende antall innvandrere hvorav flere er traumatisert og har behov for psykisk helsehjelp. Innen rustjenesten har en fra mai 2013 registrert brukerne i kartleggingsverktøyet «Brukerplan». Så langt har en imidlertid hatt problemer med å få datamaterialet omgjort til anvendbar statistikk. 5.2 Søknad, kartlegging og tildeling av tjenester Tildeling av kommunale rus- og psykiatritjenester skjer i hovedsak etter søknad. Henvendelsene kommer oftest fra pasienten selv, fra pårørende, spesialisthelsetjenesten, fastlege eller NAV. Det kommer også noen søknader via andre kommunale instanser som barnevernet, hjemmebaserte tjenester, helsehuset og sykehjemmene. Søknadene sendes Koordinerende fellestjenester. Noen pasienter får en viss grad av oppfølging/tilsyn, selv om de ikke har søkt eller ikke ønsker å søke, dersom den faglige vurderingen tilsier at de er i behov av tjenester. På bakgrunn av søknadene foretar tjenestene individuelle vurderinger av hastegrad. Ordinær saksgang innebærer at saksbehandler/behandler i tjenesten som er tildelt søknaden kontakter kartleggingsteamet og en dato for kartlegging settes. Dersom det er noe i søknaden som tilsier at henvendelsen bør prioriteres, blir søker kontaktet per telefon. Kartleggingen består av en gjennomgang av et standardisert kartleggingsskjema som brukes på alle søknader som mottas i Halden kommune. På rus- og psykiatripasientene brukes i tillegg egne skjemaer for kartlegging av bruken av alkohol- og andre rusmidler (AUDIT og DODIT). Kartleggingen er tverrfaglig, og skal gjennomføres av en representant for rus- og psykiatritjenesten, samt sykepleier fra kartleggingsteamet som bl.a. har videreutdanning i helserett. På bakgrunn av kartleggingen sammenfattes informasjonen, det gjøres en vurdering av behov for oppfølging og vedtak skrives. I vedtaksteamet ferdigstilles vedtaket og godkjennes. Vedtaket løper i en tidsbegrenset periode og man foretar en ny vurdering før vedtakets utgang om behov for videreføring av oppfølgingen. Aktivitetssenteret for psykiatri har en enkel innsøkingsprosedyre uten kartlegging og vedtak. Leder ved senteret samt en representant fra psykiatri- eller rusteamet gjennomfører imidlertid en samtale med fokus på symptomer og livssituasjon før pasienten får et tilbud. 56 Side 14 av 42

57 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Både psykiatriteamet, rusteamet og ambulerende team gjennomfører i dag kartlegging av pasientene sammen med kommunens kartleggingsteam og utformer deretter sine egne vedtak om tjenester. Resultatet er en situasjon hvor behandlerne lett kan bli personlig involvert i vedtakene. 5.3 Behandlingsmetoder Behandlingssamtaler/støttesamtaler Hovedvekten av pasientene som får tjenester, mottar samtaler med fokus på å redusere symptomer og lidelsestrykk, samt styrke iboende ressurser og øke livskvaliteten. Psykiatriteamet bruker blant annet elementer fra kognitive metoder og motiverende intervju (MI), samt psykoedukasjon i disse prosessene. Når det gjelder rustjenesten, brukes i hovedsak MI som tilnærming og hvor målet er å motivere til rusfrihet Rådgivning økonomi, bolig Mange pasienter mottar i tillegg bistand for å avhjelpe til dels krevende hverdagsutfordringer innenfor økonomi, boligsituasjon og fysisk helse, samt få hjelp til kontakt med andre instanser så som fastlege og NAV. Dette gjelder både pasienter med alvorlige lidelser og dårlig funksjonsnivå, og de som har fått psykiske utfordringer som følge av økonomisk uføre, vanskeligheter i arbeidslivet, mangel på bolig og lignende. I mange tilfeller overskygger slike problemstillinger sykdommen og må ryddes opp i før en kommer i posisjon til å hjelpe pasienten med psykiske eller rusrelaterte problemer KID - Kurs i Depresjonsmestring Målgruppen for Kurs i Depresjonsmestring (KID) er mennesker med milde/moderate depresjoner. Kursdeltakerne henvises til kurset fra sin fastlege, behandler eller helsetjenesten KID bygger på kognitiv sosial læringsteori og er et psykoedukativt (læringsorientert) tiltak. Kursdeltakerne får opplæring i kognitive modeller og tilhørende teknikker og metoder for å endre egne uhensiktsmessige tanke- og handlingsmønstre. Målet er å bidra til økt mestring av depresjon samt redusere risikoen for tilbakefall. Kurset blir ledet av en godkjent kursleder med helsefaglig bakgrunn på minimum høgskolenivå. KID er utarbeidet, testet ut og evaluert i flere forskningsprosjekter og har vist klar effekt ved depresjoner. Se for øvrig informasjon om Kurs i Depresjonsmestring på websidene til Kommunal Kompetanse, og Rådet for Psykisk Helse, En-/flerfamiliegrupper I Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelse, er anbefalingen at alle bør få tilbud om kognitiv terapi, familiesamarbeid og medikamenter. Psykoedukativt familiearbeid ved psykoser er en anerkjent og veldokumentert tilnærming for å bedre psykosepasienters prognose og livskvalitet, samt redusere familiens stress og opplevde belastninger. Et tilbud om kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykoselidelser handler om hvordan familie og andre viktige omsorgspersoner for pasienten får informasjon og inviteres inn i 57 Side 15 av 42

58 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune et samarbeid om å støtte pasienten på best mulig måte. Familiene kan også få råd og hjelp til å ta vare på seg selv for å kunne være gode omsorgspersoner for personen som er syk. Metoden er løsningsorientert og legger stor vekt på å lære familiene å kommunisere godt med hverandre. Pasienten og familiemedlemmene blir tilbudt en struktur for samarbeid som kan være et redskap til å håndtere stressutløsende situasjoner som oppstår i kjølevannet av en psykose. Familiearbeidet består av en kombinasjon av informasjon om psykiske lidelser, hjelp til å trene på kommunikasjonsferdigheter og å løse dagligdagse problemer. Se for øvrig og Angstmestringskurs Psykiatrisk team startet våren 2015 med angstmestringskurs. Kurset bygger på et konsept utarbeidet av Stange kommune for mennesker med lettere til moderate angstplager. Kurset bygger på «Mestringsbok ved angstlidelser» (Thingnæs et al. 2008), og kognitive tilnærminger vektlegges sterkt. Kurset er et lavterskeltilbud innenfor diagnosene sosial fobi, spesifikke fobier, agorafobi med og uten panikklidelse, panikklidelse og generalisert angst. Se for øvrig for mer informasjon. Selve konseptet har til dels samme oppbygging og struktur som KID-kurset, der hjemmearbeid er et viktig supplement til kursdagene. Deltagerne plukkes ut blant «egne» pasienter eller henvises spesifikt for dette fra andre behandlingsinstanser. Aktuelle kandidater blir innkalt til en vurderingssamtale hvor man blant annet gjennomfører en score på et angstregistreringsskjema. Det er gitte inklusjons- og eksklusjonskriterier til begge kursene Motiverende intervju MI Motiverende intervju er en samtalemetode som har fokus på å hjelpe andre til å endre problematisk adferd. Motiverende intervju baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan økes gjennom samtale med en hjelper selv når personen har motstridende tanker og følelser i forhold til å endre egen atferd. Målet er at pasienten gjennom samtalen selv skal kjenne behov og ønske om endring og oppmuntres til selv å løse problemene. Helsedirektoratet gav i 2012 ut Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølgning av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse hvor det anbefales at motiverende intervju tas i bruk i kommunene, for å samtale om bruk av rusmidler på en kvalifisert måte Individuell plan Forskriften om individuell plan tilsier at de som har behov for langvarige og koordinerte helseog/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Hensikten med individuell plan er: at den som har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester fra mange ulike instanser får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samt at den skal sikre at det til enhver tid er én instans som har hovedansvaret for å følge opp pasienten 58 Side 16 av 42

59 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune å kartlegge brukerens/pasientens mål, ressurser og behov på ulike områder, og vurdere hvilke tiltak som kan dekke disse behovene å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene Side 17 av 42 59

60 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune EGNE TJENESTER STATUS OG EVALUERING 6.1 Organisering av tjenestene Status Psykiatritjenesten har fra den spede begynnelse for 20 år siden utviklet seg fra å bestå av én person til dagens tjeneste med 34 årsverk. Samtidig har den gjennomgått en rekke organisatoriske faser. Fra 2011 har rus- og psykiatritjenesten vært organisert som eget område med områdeleder i Enhet basistjenester i Kommunalavdeling helse og omsorg. Område rus- og psykiatri består ved inngangen til 2016 av psykiatriteamet, rusteamet, ambulerende team, aktivitetssenteret og Konglelundveien boliger. Psykiatriteamet og rusteamet er i dag lokalisert i mellomgangen i Helsehuset. Personalet i ambulerende team og Konglelundveien boliger har base i de respektive boligene, mens aktivitetssenteret er lokalisert i underetasjen på gamle Bergheim sykehjem. Våren 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe «Prosjekt helsehus» som skulle utarbeide et forslag til fremtidig organisering av blant annet tjenestene innen Enhet basistjenester. Dette som et siste ledd i en gjennomgang av kommunens helse- og omsorgstjenester de siste årene. En viktig brikke i omorganiseringen vil være opprettelse av et såkalt «helsehus» for Halden og Aremark lokalisert til tidligere Halden sykehjem/mellomgangen. Dette arbeidet ventes sluttført våren Evaluering Organiseringen av tjenesten i ett fagområde er en viktig forutsetning for robuste og fleksible tjenester og dermed en best mulig ressursutnyttelse. Det er også viktig for å sikre utvikling av fagområdet. En samorganisering av tjenestene i ett fagområde bør derfor videreføres i en fremtidig organisering. I forslaget fra arbeidsgruppen «Prosjekt helsehus» foreslås det at fagområdet organiseres som en enhet direkte under kommunalsjefen, eventuelt som en avdeling i Helsehuset. Flyttingen av aktivitetssenteret til Bergheim har hatt klare negative følger og det er et klart ønske om lokaler for senteret i sentrum slik en hadde tidligere. Selv om lokaliseringen av psykiatriteamet og rusteamet i mellomgangen i Helsehuset har klare fordeler når det gjelder samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, bør disse tjenestene samlokaliseres med aktivitetssenteret for at de i større grad kan dra nytte av hverandre. I dette komplekset bør også inngå en helsestasjon for rusavhengige. Ved en slik samlokalisering i sentrum bør en velge en organisasjonsmodell med tjenesten som egen enhet under kommunalsjefen. Konklusjon Samordningen av tjenestene i ett fagområde videreføres og vurderes organisert som egen enhet direkte under kommunalsjefen, eventuelt som en avdeling i Helsehuset. Tjenestene samlokaliseres i størst mulig grad i felles sentrumsnære lokaler. 60 Side 18 av 42

61 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Psykiatriteamet Status Teamet består i dag av 5 psykiatriske sykepleiere og 1 sosionom med videreutdanning i psykisk helsearbeid som også er teamets fagleder. Økonomi- og personalansvar ligger hos områdeleder. Tildeling av tjenester fra psykiatrisk team skjer etter vedtak. Teamet er fysisk lokalisert i mellomgangen i Halden helsehus i nær tilknytning til DPS Halden/Sarpsborg. Teamet har tre leasingbiler til disposisjon, men er i tillegg til dels avhengig av å kunne bruke egne biler i tjenesten. Psykiatriteamet gir i dag et tilbud til pasienter med psykiske lidelser, både pasienter med lidelser som lettere angst og depresjon og pasienter med mer alvorlige tilstander som personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse og psykoser. Gruppen med angst og depresjon har gradvis økt over flere år. Samtidig skrives de alvorligst syke pasientene tidligere ut fra spesialisthelsetjenesten ofte med begrunnelsen at en ikke har mer å tilby i spesialisthelsetjenesten eller at pasientene er «behandlingsresistente». Dette omfatter til dels også pasienter som er dømt til psykiatrisk behandling. Videre er det slik at problemene som mange opplever, ligger i skjæringspunktet mellom psykiske helseproblemer, sosiale problemer, ulike former for mestringsproblematikk og livskriser uten at det foreligger en spesifikk psykiatrisk diagnose. Det er også en økt pågang av ressurssvake pasienter med vedvarende psykisk uhelse og hvor mangel på venner, familie, bolig og dårlig økonomi er dominerende problemstillinger. De har ofte et dårlig funksjonsnivå, oppgir at de føler seg nedfor og engstelige og trenger gjerne omfattende oppfølging på flere områder over tid. Summen av alle disse faktorene innebærer et økende press på teamets tjenester. Oppfølgingen kan bestå av regelmessige samtaler av støttende art eller av en mer behandlingsmessig karakter med fokus på tilegnelse av metoder. I tillegg har teamet de siste årene holdt kurs i depresjonsmestring (KID) og enfamiliegrupper og har nå også startet angstmestringskurs basert på kognitiv tilnærming. Videre er en stor del av pasientgruppen i behov av praktisk hjelp til å søke bolig, rydding i økonomisk uføre, søke verge, kontakte fastlege, NAV og lignende. Bistand til pårørende, trening i sosiale ferdigheter og ikke minst koordinering av tiltakene rundt den enkelte pasient er også en viktig del av teamets arbeidsoppgaver. Teamet gir også noe råd og veiledning til samarbeidspartnere rundt enkeltpasienter. En registrering av tidsbruk i 2014 viste at de ansatte bruker ca. 1/3 av arbeidstiden til saksbehandling knyttet til kartlegging, utforming av vedtak og annen dokumentasjon. En annen faktor her er økte krav fra NAV om uttalelser om pasientenes funksjonsnivå, hjelpebehov, arbeidsevne og lignende. Teamets kompetanse er også etterspurt i forbindelse med psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer (se eget avsnitt). Evaluering/utfordringer Psykiatriteamet har i dag mange og varierte oppgaver. Samtidig ser det ut til at stadig nye oppgaver innen fagfeltet tillegges denne tjenesten. I tillegg indikerer de sosioøkonomiske parameterne i folkehelseprofilen at behovet for denne type tjenester sannsynligvis ligger høyere enn i mange sammenlignbare kommuner. 61 Side 19 av 42

62 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Konsekvensen av denne utviklingen er at en enten må begrense oppgavene som tillegges teamet, eller så må teamet utvides. En utvidelse av teamet forutsetter at kommunen følger opp statlige signaler om en styrking av feltet og bruker overførte styrkingsmidler som forutsatt. Samtidig er det viktig å se på hvordan en kan begrense oppgavene. Dette kan gjøres enten ved å begrense inntaket, effektivisere behandlingen eller skrive ut pasientene raskere med fare for at dette fører til økt belastning i andre deler av hjelpeapparatet. Begrensning av inntaket kan gjøres ved en strengere prioritering av hvilke pasientgrupper som skal tilbys behandling. Når det gjelder effektivisering av behandlingen, er det viktig at teamet innehar oppdatert kompetanse i hvilke behandlingsmetoder som gir effekt ved de forskjellige typer lidelser. Det er også viktig å vurdere mulighetene for gruppebehandling og lærings- og mestringskurs der det finnes gode opplegg for dette. Et generelt problem i behandling av psykiske lidelser, er at det er vanskelig å måle lidelsestrykk. Dermed er det også vanskelig å avgjøre når pasientens tilstand er bedret og behandlingen kan avsluttes med den følge at mange pasienter får lange behandlingsforløp. I spesialisthelsetjenesten løses dette dilemmaet ofte ved at pasienten henvises videre til kommunehelsetjenesten. Dermed sikrer en seg mot kritikk om at pasienten overlates til seg selv. I tiden framover vil det derfor bli vel så viktig å se på hvordan vi avslutter behandlingsforløp som å se på hvordan vi begrenser inntaket. Utskrivning av alvorlig kronisk syke og til dels voldelige pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen utgjør en særskilt utfordring. Dette krever høy kompetanse og ofte betydelige ressurser. I tillegg kommer problemene knyttet til kommunens manglende mulighet til å lage strukturer og rammer i samme grad som spesialisthelsetjenesten (f.eks. i form av tvang). I en nylig utgitt rapport fra SINTEF («Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid i 2015») uttrykkes bekymring for tilbudet til denne pasientgruppen. Rapporten poengterer at dette i større grad enn i dag bør være et fellesanliggende for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Kartleggingen og vedtaksprosessen skjer som beskrevet i samarbeid med Koordinerende fellestjenester. Psykiatriteamets deltagelse i dette arbeidet er i dag fordelt på samtlige ansatte i teamet. Samarbeidet med Koordinerende enhet videreføres, men det bør ses på hvorvidt disse oppgavene innad i teamet kan effektiviseres gjennom å legge dem til et par personer med spesialkompetanse på området. En slik spesialisering medfører imidlertid en økt sårbarhet. Dette gjelder også rusteamet. Konklusjon Psykiatriteamet vurderes styrket bemanningsmessig. Det utarbeides retningslinjer for inntak og utskrivning av pasienter i teamet. Samarbeidet med Koordinerende enhet videreføres når det gjelder kartlegging og vedtaksprosess, mens oppgavene innad i rus- og psykiatritjenesten legges til et dedikert fellesteam for å sikre en mer enhetlig kvalitet på vedtakene, samtidig som en bevarer en nærhet til faglige utfordringer i tjenesten. 62 Side 20 av 42

63 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Det tas i bruk gruppebehandling/kurs der det er utarbeidet gode opplegg for dette. Medlemmene av teamet bør ha en generell kompetanse innen psykisk helsearbeid. I tillegg må en styrke kompetansen på områder som veiledning, kognitiv teori, traumebehandling og andre aktuelle behandlingsformer. Det arbeides for å samlokalisere teamet med den øvrig rus- og psykiatritjenesten sentralt i byen. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten videreutvikles generelt og spesielt når det gjelder de sykeste og mest ressurskrevende pasientene. Videre må det utvikles et mer strukturert samarbeid med fastlegene, gjerne da sammen med spesialisthelsetjenesten. Antallet leasingbiler vurderes økt. 6.3 Psykososialt kriseteam Status Kommunens psykososiale innsats ved kriser og ulykker ledes i de fleste tilfeller av kommuneoverlegen og områdeleder rus og psykiatri. Ved større ulykker/katastrofer kan ledergruppen suppleres med koordinator for Familiens hus, representanter for ledelsen ved DPS Halden/ Sarpsborg, politiet og prestetjenesten. Den praktiske innsatsen utøves primært av kommunens psykososiale kriseteam som er identisk med psykiatriteamet. Teamet kan ved behov styrkes med annet personell som har skolering i og erfaring fra psykososialt krisearbeid. Ingen av de som deltar i det ovennevnte opplegget, inngår i noen formell vaktordning, men det psykososiale kriseteamet har et funksjonstillegg for å kunne stille opp når de har anledning. Det psykososiale arbeidet i forbindelse med kriser og ulykker retter seg mot ofre, pårørende og andre berørte og kan deles i to faser. En akuttfase hvor hovedfokus er informasjon, omsorg og støtte, samt å bekrefte betydningen av eget nettverk (defusing). Deretter en bearbeidingsfase etter noen dager hvor målet er støtte og normalisering av reaksjoner, samt å få en felles forståelse av hendelsen (debriefing). Ved behov gis ytterligere en til tre oppfølgingssamtaler. Det kan også være aktuelt å henvise de som trenger det til spesialisthelsetjenesten eller det øvrige hjelpeapparatet. I perioden har kriseteamet vært inne i fra 2 til 5 hendelser i året. Dette omfatter både større hendelse med mange involverte som Utøya-katastrofen, og hendelser med noen få involverte som når noen har begått selvmord. Erfaringsmessig omfatter hendelser hvor barn og unge er involvert ofte store nettverk og mange personer. «Kompliserte familieforhold» er også en av de faktorene som gjerne innebærer utfordringer og behov for større innsats. Evaluering/utfordringer Det har de senere år nærmest utviklet seg en forventning om at enhver hendelse som kan oppleves som en krise, skal utløse profesjonell hjelp til rammede og pårørende. I tråd med dette synes terskelen for hva slags hendelser kriseteamet skal inn i, å ha blitt stadig lavere. Det 63 Side 21 av 42

64 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune forventes at kriseteamet stiller opp også ved hendelser som tidligere ble håndtert av de rammede og deres nærmiljø/ nettverk. Dette vil ikke alltid være mulig samtidig som støtte og hjelp fra nærmiljø/nettverk i mange tilfeller er både et viktigere og riktigere tiltak enn intervensjon fra et profesjonelt kriseteam. Mangelen på formelle vaktordninger innebærer en risiko for at en kan komme opp i situasjoner hvor en står uten tilgjengelig innsatspersonell. Samtidig vil en vaktordning binde opp en relativt liten personellgruppe uforholdsmessig mye, hvilket selvsagt også har økonomiske konsekvenser. Kriseteamet har behov for kontinuerlig faglig oppdatering da det hele tiden er en utvikling på fagområdet. I og med at det kan gå noen måneder mellom hver gang teamet er ute på oppdrag, er det også behov for regelmessig trening av teammedlemmene. Konklusjon Prosedyrene for håndteringen av kriser gjennomgås jevnlig. Det gjennomføres årlig ett felles samarbeidsmøte for lederne for den psykososiale innsatsen (kommuneoverlegen, områdeleder rus og psykiatri, koordinator for Familiens hus, representanter for ledelsen ved DPS Halden/Sarpsborg, politiet og prestetjenesten). Faglig oppdatering av det psykososiale kriseteamet prioriteres. 6.4 Aktivitetssenteret Status Aktivitetssenteret er et møtested og aktivitetstilbud for personer med psykiske lidelser. Senteret åpnet i desember 1999 og har i dag 3 ansatte en vernepleier som er leder av senteret, en psykiatrisk hjelpepleier og en sosionom. Senteret var de første årene lokalisert i sentrum, men ble i 2009 «tvangsflyttet» til underetasjen ved gamle Bergheim sykehjem. Lokalene er romslige og relativt nyoppussede. Senteret disponerer en minibuss. Aktivitetssenteret har en enkel innsøkingsprosedyre uten kartlegging og vedtak. Tiltaket er ikke definert som behandling, men senteret samarbeider tett med den øvrige rus- og psykiatritjenesten. Åpningstiden er kl fire dager i uken, samt én kveld fra kl Det besøkes daglig av ca pasienter. Totalt er det registrert ca. 70 pasienter ved senteret. Hensikten med tilbudet er å gi pasientene et meningsfullt innhold i hverdagen, samt hindre isolasjon og ensomhet og derigjennom forebygge tilbakefall. Det legges vekt på nettverksbygging og sosiale relasjoner samt å få pasientene over i mer arbeidsrettede aktiviteter. En viktig aktivitet er matlaging og felles måltider. Andre aktiviteter er blant annet male- og hobbyaktiviteter, fysisk aktivitet, data og biljard. Brukermedvirkning står sterkt i fokus. Gjennom faste husmøter én gang pr. uke er brukernes medbestemmelse ivaretatt. Husets tre bruker-representanter velges for 1 år om gangen og yter stor innflytelse når det gjelder husets aktiviteter. Med jevne mellomrom har senteret vært nedleggelsestruet med bakgrunn i kommunens økonomi. Dette har medført stor usikkerhet og frustrasjon i pasient- og personalgruppen. 64 Side 22 av 42

65 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Evaluering Senterets beliggenhet på Bergheim har medført en betydelig endring i tilgjengeligheten for pasientene. Dette begrenser bruken av senteret. Således falt antall daglige brukere med ca. 1/3 og det totale antallet brukere fra 120 til 70 pasienter da senteret i sin tid flyttet fra sentrum til Bergheim. Det er de dårligst fungerende pasientene som ikke lenger benytter tilbudet. En forklaring er bl.a. at de ikke mestrer å være tilstede over så lang tid uten mulighet for å kunne trekke seg tilbake ved behov og i stedet må vente på transport. Som en følge av dette er sentret i dag til en viss grad er innrettet mot en begrenset gruppe pasienter. Senteret bør derfor flyttes tilbake til sentrum. Det vil bety økt tilgjengelighet for pasientene, bedre utnyttelse av personalressursene som i dag bruker mye tid til transport, samt at byen kan brukes som treningsarena. Ved en flytting av senteret bør en i tillegg se på muligheten for å legge om en del av virksomheten fra dagens tilbud hvor sosiale aktiviteter dominerer til mere faglige behandlingsrettede tilbud. Et slikt differensiert tilbud vil nå flere brukere og være et viktig verktøy i en helhetlig psykiatritjeneste. Dette at betydelige personalressurser bindes opp i transport av pasientene, innebærer også at det i perioder kun er én ansatt til stede ved senteret noe som utfra et sikkerhetssynspunkt er klart uheldig. Konklusjon Aktivitetssenteret vurderes styrket bemanningsmessig. Det arbeides for å samlokalisere senteret med de øvrige rus- og psykiatritjenestene i sentrum slik at tjenestene i større grad enn i dag kan dra veksler på hverandre. Ved opprettelse av et slikt felles senter, bør blant annet kursvirksomheten til psykiatriteamet lokaliseres til senteret. Tilbudet utvikles og differensieres med økt fokus på behandlingsrettede tiltak slik at flere pasienter kan dra nytte av senteret. Samarbeidet med frivillige organisasjoner styrkes. 6.5 Konglelundveien boliger Status Konglelundveien boliger består av 22 boliger - Konglelundveien borettslag (1991) som består av 3 rekkehus med til sammen 15 leiligheter og Furutoppen borettslag (1994) i form av et boligkompleks med 7 leiligheter. Her bor personer med psykiske lidelser av varierende grad. Boligen med 7 leiligheter er døgnbemannet og har et fellesareal som fungerer som serviceleilighet for hele området. Av leilighetene i Konglelundveien borettslag eies 7 av kommunen, 1 av et legat og 7 av beboerne selv, mens i Furutoppen eies alle leilighetene av kommunen. 65 Side 23 av 42

66 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Da boligene ble etablert, hadde flere av beboerne en dobbeltdiagnose, men dette har endret seg de siste årene. Flere i denne pasientgruppen er døde og i dag er det i hovedsak pasienter med alvorlige kroniske psykiske lidelser som bor i leilighetene. Mange av pasientene har lite potensial for bedring/utvikling og er avhengig at et trygt bomiljø uten for store krav og kritiske holdninger. Viktige stikkord er også kontinuitet og tillit. De har videre lite eller intet nettverk og trenger bistand til å handle mat og klær, samt hjelp ved legebesøk og lignende. Dette innebærer blant annet en utfordring med hensyn til transport. Etter hvert har flere av pasientene kommet i en alder hvor somatiske problemstillinger i større grad dominerer sykdomsbildet enn tidligere. Dette forsterkes av at de i liten grad er i stand til å ivareta egen helse og fører til økt pleiebehov. Beboerne har generelt problemer med å ivareta leilighetene, samtidig som de på grunn av sin sykdom bruker leilighetene på en måte som sliter på bygg og inventar som for eksempel uttalt røyking, manglende utlufting, stor fuktighet, slag og spark mot vegger og inventar. Dette betyr at behovet for vedlikehold og renovering av leilighetene er relativt stort. Bemanningen i boligene er de siste årene redusert fra totalt 14,5 årsverk til 9,5 årsverk. Personalet er fordelt med gjennomsnittlig 3-4 personer på dagtid, inklusive daglig leder, og 2 personer på kveldstid og i helgene. I tillegg kommer aktiv nattevakt. Tre av de ansatte har høyskoleutdanning, mens resten i hovedsak er hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Daglig leder er vernepleier. Alle pasientene får tjenester etter vedtak. De ansatte skal gi bistand og opplæring som bl.a. annet betyr at de skal utføre en del praktiske oppgaver i den enkeltes hjem sammen med pasienten. Alle har en primærkontakt. Noen av pasientene har støttekontakt. Hver 3.uke arrangerer pasienter og ansatte ved Aktivitetssenteret hyggekveld i Konglelundveiene. Evaluering Dette er en pasientgruppe som ut fra lidelsens karakter og varighet krever et tilbud som må være preget av faglig kompetanse, tydelighet og felles holdninger til hva tilbudet til den enkelte bruker skal inneholde. Videre er fleksibilitet i tilnærmingen viktig, da tilstanden til den enkelte pasient ofte vil svinge over tid. Dette er forhold det må arbeides kontinuerlig med. Reduksjonen i bemanningen har utfordret personalet på hvordan en kan omprioritere ressursene og likevel gi et godt tilbud. Den økende alderen i pasientgruppen og det økende pleiebehovet krever mye ressurser og undergraver til dels intensjonen om Konglelundveien boliger som et aktivt behandlingsted for yngre, dårlige psykiatriske pasienter. Det er viktig at boligene prioriteres for riktig gruppe pasienter og ikke fylles opp av somatisk pleietrengende pasienter eller boligtrengende som ikke hører inn under målgruppen for boligene. Videre bør en på sikt vurdere å omgjøre samtlige 15 leiligheter til kommunale leiligheter, da dette vil gi økt fleksibilitet. Behovet for transport av pasientene ved handling og lignende, dekkes i dag delvis ved bruk av ansattes egne biler. Dette er ikke ønskelig og en bør vurdere behovet for en leasingbil tilknyttet boligen. Når det gjelder forfallet av boligmassen med nedslitte og til dels ødelagte leiligheter, må det settes i verk tiltak som stanser dette og sikrer jevnlig oppfølging og vedlikehold. 66 Side 24 av 42

67 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Konklusjon Kontinuerlig fokus på faglig kompetanse, tydelighet, felles holdninger og fleksibilitet i ansattgruppen. Ved ledighet i stillinger bør hjemlene vurderes gjort om til høyskolestillinger. Det må vurderes alternative løsninger for pasienter med stort somatisk pleiebehov, slik at Konglelundveien boliger kan være et aktivt behandlingsted for yngre, dårlige psykiatriske pasienter i tråd med den opprinnelige intensjonen. Samtlige 15 leiligheter i Konglelundveien borettslag gjøres om til kommunale leieleiligheter. Det vurderes hvorvidt boligen bør får tildelt leasingbil. Behovet for boliger spesielt tilrettelagt for denne brukergruppen vurderes jevnlig. 6.6 Rusteamet Status Rusteamet lå tidligere under kommunens sosialkontor, men har fra opprettelsen av NAV i 2009 vært organisert som en del av rus- og psykiatritjenesten. Teamet har i dag 4 ½ årsverk. Samtlige i teamet er sosionomer. I tillegg har tre ansatte videreutdanning innen rusproblematikk. Teamet er fysisk lokalisert i mellomgangen i Halden helsehus i nær tilknytning til Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP). Teamet er underlagt avdelingsleder for rustjenesten som er sykepleier med tilleggsutdanning innen rus. Rusteamet har en sosialfaglig tilnærming hvor hovedfokus for arbeidet er at personer med rusproblemer skal motiveres til rusfrihet, blant annet ved bruk av motiverende intervju (MI). I stor grad handler det imidlertid om å gi tjenester til personer som er i aktiv rus og hvor motivasjonen til rusfrihet er lav og/eller varierende. Her vil fokus være hjelp til best mulig livskvalitet for å ha et verdig liv og sette pasienten i stand til å motta tjenester fra det ordinære hjelpeapparatet. Arbeidet til rusteamet omfatter blant annet kartlegging av pasientenes bruk av rusmidler, samt funksjonsnivå og vurdering av behov for tjenester, herunder praktisk bistand og opplæring for å kunne mestre blant annet boforhold, økonomi og forskjellige sosiale situasjoner. Psykososial oppfølging er således en viktig del av arbeidet. Viktige samarbeidspartnere er NAV, fastlegene og Sosialmedisinsk poliklinikk. De fleste rusavhengige har en psykiatrisk tilleggslidelse, ofte som en følge av rusbruken, og faller således i gruppen ROP-pasienter. ROP-pasienter er ofte i behov av langvarige og koordinerte tjenester, og har rett til individuell plan (IP). Rusteamet har ansvar for å utarbeide en slik plan i samarbeid med andre enheter som blant annet spesialisthelsetjenesten, NAV og fastlegene. For i større grad å møte behovet til disse pasientene har kommunen i samarbeid med Sosialmedisinsk poliklinikk opprettet oppsøkende rusteam (ORTH). Kommunens andel av prosjektet er finansiert av statlige tilskuddsmidler. Se nærmere omtale av prosjektet nedenfor. 67 Side 25 av 42

68 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Rusteamet har ansvaret for vurdering og saksbehandling i forbindelse med bekymringsmeldinger og spørsmål om tvangsbehandling etter kapittel 10 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette arbeidet er svært ressurskrevende. Videre behandler de søknader om opphold ved heldøgns omsorgsinstitusjoner. Teamet har henvisningsrett til behandling ved Sosialmedisinsk poliklinikk når oppfølgingen ute viser seg og ikke være tilstrekkelig Rusteamet har et spesielt ansvar for oppfølgingen av gravide rusavhengige. Dette inkluderer også vurdering av behovet for tvangsbehandling som nevnt ovenfor. Inntak og gjennomføring av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er spesialisthelsetjenestens ansvar. Kommunen er imidlertid tillagt ansvar for hjelp, oppfølging og veiledning av rusavhengige og har derved en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet. Teamet vil derfor ofte ha koordinatorfunksjonen i oppfølgingen av pasienter som mottar LAR. Per november 2015 står rusteamet for oppfølging av 20 LAR-pasienter. Som en konsekvens av rusmisbruk, ser vi at mange har dårlig fysisk helse. Mange er dårlig ernærte, har perioder med lite søvn, sår og betennelser etter sprøytebruk. Enkelte har problemer med å finne seg til rette hos fastlege, følge opp timeavtaler og har problemer med betaling av egenandeler. Det kan da gå lang tid før de får hjelp for helseplagene. Gjennom et tidligere prosjekt ble en stilling i rusteamet tillagt rollen som fengselskoordinator i kommunen. Som følge av nedbemanning i teamet, er dette i dag kun redusert til et ansvar for å ivareta kontakten med fengselet i forbindelse med tilbakeføring av innsatte rusavhengige fra kommunen. Generelt må samarbeidet med kriminalomsorgen beskrives som sparsomt. Kommunen pålegges stadig nye oppgaver på rusfeltet noe som innebærer et kontinuerlig behov for ny kompetanse. Kompetansesenter Rus (KORUS), fylkesmannen og kommunen arrangerer tre ganger i året rusforum. Dette gjøres på oppdrag fra helsedirektoratet og for statlige midler og har som formål å hjelpe til med implementeringen av nye oppgaver og veiledere på rusfeltet. Rustjenesten bruker i dag «Brukerplan» til registrering av pasientene og deres behov, men har så langt hatt problemer med å dra full nytte av dette verktøyet. Evaluering Rusavhengige har behov for hjelp til å få de tjenestene de har rett til hos fastlegene, spesialisthelsetjenesten, NAV og ved boligkontoret. Disse oppgavene faller naturlig inn i en helhetlig oppfølgning av brukergruppen og det bør derfor fortsatt avsettes tid til dette. Samtidig ser vi at det mangler et lavterskeltiltak for rusavhengige som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg mer strukturerte aktivitets-/arbeidstiltak. Det er med andre ord behov for et værested som kan tilby servering av mat, tilbud om dusj, vask av klær, samtaler, opplæring og andre aktiviteter. Kommunen har tidligere hatt en helsestasjon for rusavhengige Portnerboligen helsestasjon som ble lagt ned i 2011 av økonomiske årsaker. Det er et sterkt behov for at en på ny får opp et tilsvarende tilbud hvor rusavhengige kan få rent brukerutstyr som kanyler og sprøyter, samt veiledning om hygiene, smittefare, kosthold og generelle helsespørsmål. Kommunen søkte i 2014 om midler til både et lavterskeltilbud og en helsestasjon for rusavhengige som beskrevet ovenfor. Søknaden ble innvilget med ca. 1,5 mill kroner som er overført til Oppstart av tilbudene har så langt strandet på manglende egnede lokaliteter. 68 Side 26 av 42

69 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Saksbehandling knyttet til tvangsbehandling etter kapittel 10 i helse- og omsorgstjenesteloven er svært tidkrevende, samtidig som antall saker synes å være økende. Det bør ses på hvorvidt disse oppgavene kan effektiviseres gjennom å legge dem til et par personer med spesialkompetanse på området. En slik spesialisering medfører imidlertid en økt sårbarhet. Kommunen opplever i stadig større grad at rusavhengige søker bistand og er bevisst sine rettigheter. En del legger seg inn på omsorgsinstitusjoner som Blå Kors og evangeliesentrene og søker kommunen om utgiftsdekning. Saksbehandlingen er tidkrevende og krever juridisk kompetanse. Det er derfor et økende behov for juridisk bistand for å sikre korrekt saksbehandling. Konklusjon Rusteamet vurderes styrket bemanningsmessig. Det opprettes et lavterskeltiltak for rusavhengige som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg mer strukturerte aktivitets-/arbeidstiltak, samt en helsestasjon for rusbrukere. Vurdere å tillegge ansvaret for saksbehandlingen knyttet til tvangsbehandling og søknader om institusjonsopphold til et par saksbehandlere med spesialkompetanse på området. 6.7 Ambulerende team Status Teamet hadde sin oppstart i april 2004 og utgjør i dag 9,2 årsverk, hvorav 0,75 årsverk holdes vakant av økonomiske grunner. Rundt halvparten av de ansatte har 3-årig høyskoleutdanning innen helse-/sosialfag. Resten har i hovedsak fagutdanning innen helse. Flere av de ansatte har relevant tilleggsutdanning. Ambulerende team er som rusteamet underlagt avdelingsleder for rustjenesten. Teamet går i en vaktordning som på hverdager dekker tidsrommet kl til og på lørdager/søndager kl til Teamet arbeider også på helligdager og høytider. Ut fra brukergruppens kompleksitet har en valgt en arbeidsform hvor en i hovedsak arbeider to og to sammen. I 2008 ble teamet tillagt ansvaret for 8 kommunale boliger for rusavhengige på Nedre Hola og har siden hatt dette som base for virksomheten. Området er kameraovervåket. Teamet disponerer en leasingbil. Hovedoppgaven til teamet er å gi et tilbud til unge rusavhengige med psykiske plager og som har et betydelig hjelpebehov. I tillegg kommer noen få «utbrente alkoholikere». Enkelte av brukerne har liten boevne. Hjelpen gis derfor i stor grad i den enkeltes hjem. Arbeidsmetoden ligger i grenselandet mellom psykisk helsearbeid, sosiale tjenester og pleie- og omsorgstjenester. Også for dette teamet er motiverende intervju et viktig verktøy i arbeidet. Teamet arbeider etter vedtak og samarbeider i hovedsak med Sosialmedisinsk poliklinikk, fastlegene, pleie- og omsorgstjenesten og NAV. Teamet har hittil ikke involvert seg i pasientenes medisinering. Dette 69 Side 27 av 42

70 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune for å unngå diskusjoner om pasientene skal ha eller ikke skal ha medisiner, og dermed få mulighet til å fokusere på andre temaer i pasientens liv. Teamet har per i dag vel 50 pasienter med en viss utskiftning. Evaluering Ved oppstart var Nedre Hola tenkt som et som et tiltak som skulle lære unge ROP-pasienter å bo i egen bolig og ivareta behovet for oppfølging. I dag huser boligene i hovedsak yngre rusavhengige som har mange boforhold bak seg og som ikke får bolig annet sted. Samtidig har personalet over tid utviklet en mer realistisk holdning til hva vi kan forvente i boligene og har sett at streng håndhevelse av husreglene har liten verdi. Det har for øvrig vært viktig at tjenesten har fått være med på tildeling av boligene, da sammensetningen av beboere er av stor betydning for hva slags miljø en får her. Da ambulerende team startet opp, bestemte en seg for at teamet ikke skulle håndtere legemidler. Bakgrunnen for dette var at en skulle unngå situasjoner hvor diskusjon om medisiner tok fokus fra andre viktige problemstillinger. Dette er fortsatt en reell problemstilling, men prinsippet om at teamet ikke skal involvere seg i pasientenes medisinering, har i noen sammenhenger vist seg å være vel stivbent. Erfaring tilsier at det ville være formålstjenlig med en mer fleksibel holdning på dette området. Dersom et statlig pålegg om opprettelse av kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), jf. kapittel 9.1.2, kan erstattes av et utvidet og lett tilgjengelig ambulerende akutteam, vil det være naturlig å bygge på ambulerende teams erfaringer og kompetanse. Teamet må i så fall tilføres ressurser. Ambulerende team forveksles navnmessig ofte med Ambulant team ved DPS et og bør derfor endre navn til Feltteam. Konklusjon Det innføres en mer fleksibel praksis hvor teamet kan involveres i medisinhåndteringen ved særskilte tilfeller hvor dette er hensiktsmessig. Dersom et statlig pålegg om opprettelse av kommunale akutte døgnplasser, kan erstattes av et utvidet og lett tilgjengelig ambulerende akutteam, kan eventuelt teamet tilføres ressurser og kompetanse slik at de kan ivareta denne oppgaven. Avhengig av statlige signaler vurdere utvidelse av teamet både med hensyn til ressurser og kompetanse som erstatning for eventuelle kommunale akutte døgnplasser. Ambulerende team skifter navn til Feltteam. 70 Side 28 av 42

71 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Boliger Ved etablering av boliger for rus- og psykiatripasienter møter en fort på to konkrete problemstillinger. For det første at borettslag/nabolag i liten grad ønsker disse pasientene i sitt nærmiljø. Og for det andre at rus- og psykiatripasienter ikke er en ensartet gruppe og at det derfor er behov for et differensiert boligtilbud. En særskilt gruppe er eldre alkoholikere som ikke lenger kan klare seg hjemme og som ikke uten videre passer inn i ordinære eldreinstitusjoner. Det finnes i dag to bemannede boligtilbud som er øremerket for rus- og psykiatripasienter Konglelundveien boliger og Nedre Hola beskrevet ovenfor henholdsvis i kapittel 6.4 og 6.6. I forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) ble det gjort en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen viste at Halden kommune har et behov for et bedre boligtilbud til rus- og psykiatripasienter. Det framkom en gjennomgående mangel på differensierte kommunale boliger det vil si kommunale boliger av ulik standard, størrelse, grad av samlokalisering og eieform hvilket er en forutsetning for å kunne tilby gode løsninger for ulike pasientgrupper. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en et forslag til fremtidige bolig- og tjenestetilbud til rusavhengige med følgende hovedpunkter: - lavterskelboliger for rusbrukere som ikke klarer eller ønsker å nyttiggjøre seg kommunale oppfølgingstjenester 8-10 boliger - boliger for rusbrukere 18 til 30/40 år som kan og vil bo, men også vil fortsette å ruse seg boliger (Øvre og Nedre Hola) - rusfrie boliger for brukere som har vært til behandling og ønsker endring over tid og som innser at de trenger hjelp for og nå sitt mål 4-5 boliger/leiligheter - boliger for eldre alkoholikere som fortsatt vil ruse seg Det ble ikke utarbeidet noen tilsvarende forslag når det gjaldt psykiatripasientene, men ved kartleggingen fant en på dette tidspunktet 6 pasienter med behov for bemannet bolig tilsvarende tilbudet i Konglelundveien. Erfaringsmessig vil det være et tilsig av pasienter som vil ha et behov for denne type tilbud/oppfølging på anslagsvis 1-3 pasienter i året. Det er viktig at boliger øremerket for pasientgruppen prioriteres for riktig gruppe pasienter og ikke fylles opp av somatisk pleietrengende pasienter eller boligtrengende som ikke hører inn under målgruppen for boligene. Behovet for boliger spesielt tilrettelagt for denne brukergruppen bør vurderes jevnlig. For øvrig førte prosjektet til opprettelse av én stilling som boligkoordinator og et team med to miljøvaktmestere. Dette har resultert i en klart bedre bosituasjon for mange av pasientene. Det er viktig at disse funksjonene videreføres, da svært mange med rus- og psykiatriproblemer generelt har vanskelig for å ivareta egen bolig og ofte trenger hjelp til å forhindre at boligen forfaller noe som eventuelt kan resultere i utkastelse. Konklusjon Forslaget til fremtidige boliger til rusavhengige og personer med psykiske lidelser utarbeidet under BOSO gjennomgås for å se på muligheten for realisering. Funksjonene som boligkoordinator og miljøvaktmestere videreføres. 71 Side 29 av 42

72 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Prosjekter Oppsøkende rusteam i Halden (ORTH) ORTH er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Østfold og Halden kommune. Målgruppen er ROP-pasienter (jfr. side 9) hvor vanlig tilgjengelige tjenester og tilbud har vist seg å være utilstrekkelig og hvor det er/antas å være behov for kartlegging og utredning. Prosjektet er forankret i en samarbeidsavtale og bygger på en modell utviklet i prosjekt Oppsøkende Rusteam (ORT) i Moss. Modellen beskriver blant annet et spesifisert og tidsavgrenset utredningsforløp over tre måneder. Prosjektet har også til hensikt å fremme samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kommunens deltagelse i prosjektet er finansiert av statlig tilskudd gjennom fylkesmannen. Teamet består av 4 personer i 50 % stillinger, to fra kommunen og to fra Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) og gir tilbud om - kartlegging og utredning av mennesker med ROP-problematikk - et tjenestetilbud der både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester inngår i et forsterket, helhetlig og sammenhengende forløp forankret i IP og ansvarsgruppe - vurderinger og anbefalinger for langsiktig oppfølging mht. ytelser og behov Prosjektet startet opp i oktober Det er foreløpig lagt et løp basert på statlig tilskudd over en 3-års periode Helsestasjon for rusbrukere Helsestasjon for rusbrukere Portnerboligen helsestasjon ble åpnet i januar 2006 og var et lavterskeltilbud til rusavhengige over 18 år. Hovedmålet var å virke skadereduserende og smitteforebyggende. Helsestasjonen ble imidlertid lagt ned høsten 2011 med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon. Kommunen fikk i 2014 statlig tilskudd til 0,66 stilling ( ) til å starte opp et lignende tilbud, men dette har så langt strandet på mangel av egnede lokaler. Det statlige tilskuddet ble overført fra 2014 til 2015 og videre til Det kan ikke forventes at tilskuddet videreføres til 2017 uten at kommunen kan framlegge klare planer for etablering av tilbudet Møteplass rusavhengige Kommunen fikk i 2014 innvilget tilskudd til 2,0 stillinger ( ) til etablering av et lavterskeltilbud for nettverksbygging, mestringserfaring og boligskole for ROP-pasienter. Beskrivelsen av tiltaket ble utarbeidet i samarbeid med BOSO og tiltaket skulle være et lavterskeltiltak for rusavhengige over 18 år som har behov for et værested og/eller aktivitet gjennom dagen. En viktig del av prosjektet skulle være en videreutvikling av samarbeidet mellom rus- og psykiatritjenesten og boligkoordinator/miljøvaktmestrene med fokus på pasientenes evne til å ivareta egen bolig. På samme måte som for prosjektet nevnt ovenfor, ble det statlige tilskuddet overført fra 2014 til 2015 og videre til Det synes vanskelig å finne lokaler som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet. Det bør derfor innledes samtaler med Fylkesmannen om muligheten for omdisponering av prosjektmidlene. 72 Side 30 av 42

73 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Konklusjon Oppsøkende rusteam Halden videreføres etter endt prosjektperiode forutsatt positiv sluttevaluering. Arbeidet med å finne egnede lokaler for en helsestasjon for rusavhengige intensiveres. Det innledes samtaler med fylkeslegen om omdisponering av prosjektmidlene til «møteplass rusavhengige». 73 Side 31 av 42

74 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune SAMARBEIDSPARTNERE 7.1 Kommunale samarbeidspartnere Koordinerende fellestjenester Koordinerende fellestjenester tar i mot og fordeler alle søknader, kartlegger og fatter vedtak om pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder kartlegging og vedtak innen rus- og psykiatritjenesten, vises til kapittel 5.3. Videre har koordinerende fellestjenester ansvar for støttekontakttjenesten, avlastningsordningen, omsorgslønn, BPA, tildelingen av kommunale boliger og holder oversikt over kommunens individuelle planer. I tillegg ligger tverrfaglig råd som fatter vedtak på mange av disse tjenestene i denne enheten. Når det gjelder pasienter innen område rus og psykiatri, behandler tverrfaglig råd først og fremst søknader om støttekontakter. Støttekontakter er for en del brukere et viktig tiltak for å motvirke isolasjon. En del av brukerne har imidlertid på grunn av sin sykdom problemer med å opprettholde gode relasjoner over tid. Det synes for øvrig å være en trend at når det kuttes i andre tjenester, øker antall søknader om støttekontakter. Koordinerende fellestjenester hadde fra høsten 2010 til utgangen av 2015 ansvar for kommunens deltagelse i Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) i regi av Husbanken. Jf. kapittel Pleie- og omsorgstjenesten Kommunens pleie- og omsorgstjenester rettet mot hjemmeboende omfatter både hjemmesykepleie, hjemmehjelpstjenester og en miljøarbeidertjeneste. I 2015 rapporterte tjenestene at en totalt brukte 2,5 årsverk til denne pasientgruppen. Det dreier seg i hovedsak om medisinutdeling og hjemmehjelp. I tillegg kommer sykehjemmene hvor psykiatritjenesten har vært inne i enkelttilfeller hvor det har vært bedt om bistand fra tjenesten. Generelt får imidlertid rus- og psykiatritjenesten relativt få henvendelser om bistand fra pleie- og omsorgstjenesten. Til tross for et begrenset omfang oppfattes tjenestene som viktige støttespillere for rus- og psykiatritjenesten. I forbindelse med utarbeidelse av denne planen gikk det en forespørsel til enhetslederne på feltet om hva de mener det er behov for av bistand fra rus- og psykiatritjenesten i årene som kommer. Enhet sykehjem mener at rus- og psykiatriproblemer blant eldre er underkjent og underdiagnostisert. En opplever også at dette er problemstillinger som gjelder stadig flere pasienter. Det pekes på tre hovedgrupper som utfordrer tjenesten. For det første eldre som er avhengige av alkohol og/eller medikamenter. Dette fører med seg mange andre symptomer og plager og er blant annet en viktig årsaksfaktor til fall hos eldre. Videre eldre med adferdsproblemer og uavklarte demensdiagnoser hvor psykiatriske symptomer er fremtredende. Her er det utfordringer både med hensyn til utredning, diagnostisering og behandling. Endelig er angst- og depresjonsplager generelt hyppigere hos eldre, noe som har sammenheng med livssituasjonen. Særlig vil dette kunne være fremtredende hos pasienter med alvorlige somatiske tilstander som KOLS, kreft og progredierende nevrologiske sykdommer. 74 Side 32 av 42

75 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Enheten samarbeider i dag både med den kommunale rus- og psykiatritjenesten, DPS og alderspsykiatrisk post ved Kalnes, men etterlyser et bedre samarbeid enn tilfelle er i dag. De gir uttrykk for at de ønsker å bygge opp egen kompetanse i enheten slik at en kan ivareta den daglige oppfølgingen av «egne» pasienter, men ønsker rus- og psykiatritjenesten som støttespillere som kan gi råd og veiledning i mer kompliserte tilfeller. Hjemmesykepleien opplever at et økende antall av deres pasienter - både yngre og eldre har psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Dette er pasienter som er krevende i sin væremåte med utfordringer knyttet til alt fra evnen til å bo, til å holde avtaler, økonomi og ivareta egen fysisk helse. En ser et stort behov for kompetanse for å kunne ivareta dem på en bedre måte enn i dag. Et spesielt problemfelt er et økende antall eldre misbrukere. I tillegg til faglige utfordringer opplever hjemmesykepleien også utfordringer knyttet til journalføring og informasjonsflyt når det gjelder felles brukere i det «manglende tilganger til psykiatrijournaler kan sette både pasient og ansatt i fare». Når det gjelder omsorgsboligene i Halden, er ikke disse lenger forbeholdt eldre med somatiske sykdommer. Omsorgsboligene har således i dag brukere fra 20 år og oppover med diagnoser fra psykisk utviklingshemming, rusproblemer og/eller psykiatriske diagnoser og alderspsykiatri. De daglige tjenestene ytes av personalet i omsorgsboligene og ambulerende miljøarbeidertjeneste men i mange tilfeller vil de være avhengige av et godt samarbeid med rus/psykiatritjenesten. De ansatte opplever at dette samarbeidet fungerer bra, men ser at det bør fokuseres på kompetanseheving av eget personale for bedre å være i stand til å observere og støtte på en faglig god måte i det daglige. Tjenestene rettet mot psykisk utviklingshemmede påpeker at pasientgruppen ofte har psykiske lidelser. Dette er også et prioritert område fra sentrale fagmyndigheter som anbefaler kommunene å ha fokus på nettopp psykisk helse hos denne gruppen. Problemet her er at det generelt er lite kompetanse på psykiske lidelser hos psykisk utviklingshemmede både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, inklusive Halden. Svarene ovenfor indikerer at behovet for samarbeid og støtte fra rus- og psykiatritjenesten til de øvrige helse- og omsorgstjenestene i kommunen, er større enn det en får inntrykk av ut fra antall mottatte henvendelser. Dette kan ha sammenheng med kuttene i rus- og psykiatritjenesten de siste årene og tydelige signaler om begrenset kapasitet. For øvrig er den tid tjenestene rapporterer på bruk av årsverk overfor brukergruppen overaskende lavt. Oppsummert synes det å være behov for: - generell kompetanse på å møte, forstå og samtale med pasientgruppen - spesifikk kompetanse på enkeltområder som psykisk utviklingshemmede og demens Sannsynligvis spiller også manglende tid/kapasitet til å gå inn i de forskjellige problemstillingene en vesentlig rolle i dette bildet. Konklusjon Aktuelle avdelinger skolerer egne ressurspersoner, slik at de fleste situasjonene lar seg håndtere lokalt. 75 Side 33 av 42

76 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Under forutsetning av økt bemanning utpekes ansatte i rus- og psykiatritjenesten som kontaktpersoner definerte områder innen pleie- og omsorgstjenesten Fastlegene Kommunen har til sammen 26 hjemler for fastleger. Erfaringstall viser at ca. 1/3 av pasientene som oppsøker fastlegene har psykiske lidelser i en eller annen variant. Fastlegenes medisinske arbeid er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen. De aller fleste som har psykiske lidelser og trenger medisinsk utredning og behandling, kommer først til fastlegen. Fastlegene er derfor viktige samarbeidspartnere for det øvrige hjelpeapparatet som arbeider med denne type problemstillinger. Hoveddelen av samarbeidet er knyttet til enkeltsituasjoner. I tillegg kommer fastlegenes deltagelse i utarbeidelsen av og oppfølgingen av individuelle planer og i ansvarsgrupper. Fastlegenes interesse for og kompetanse på fagfeltet er svært varierende, noe som også avspeiles i deres engasjement overfor brukergruppen. En annen utfordring er enkelte fastlegers utskrivning av vanedannende medisiner. Det ønskes i den sammenheng et tettere samarbeid om begrensning av avhengighetsskapende medikamenter ved angst/depresjon og personlighestforstyrrelser NAV Mange av pasientene som følges opp av rus- og psykiatritjenesten, har også kontakt med NAV i forbindelse med økonomiske ytelser som sosial stønad, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, samt ved behov for midlertidig bolig. For mange pasienter er det å ha en regelmessig aktivitet å gå til viktig for å kunne strukturere hverdagen. Likevel opplever en at arbeidet med å få denne pasientgruppen ut i arbeid og aktivitet er lavt prioritert i NAV. NAV gjennomførte i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og til dels også kommunehelsetjenesten i perioden et prosjekt hvor en hadde som mål å få flere i arbeid etter IPS-modellen (Individual Placement and Support) og hvor arbeid ble sett som en del av behandlingen. Prosjektet resulterte i relativt få varige arbeidsforhold og det er nå opp til NAV hvorvidt denne arbeidsformen skal videreføres. Generelt opplever rus- og psykiatritjenesten samarbeidet med NAV Halden som godt. 7.2 Spesialisthelsetjenesten Sykehuset Østfold Kalnes Sykehuset Østfolds sengeposter innen psykisk helsevern («3.linjetjenesten») flyttet våren 2015 fra Veum og inn på det nye sykehuset på Kalnes. Hovedoppgavene til denne delen av tjenesten er utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med psykiske lidelser, og særlig da pasienter hvor det er behov for tilbakeholdelse mot pasientens vilje. Herunder kommer også enkelte sentraliserte, fylkesdekkende tjenester som alderspsykiatrisk post og sikkerhetspostene. 76 Side 34 av 42

77 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Distriktspsykiatrisk senter Halden/Sarpsborg (DPS) De fire distriktpsykiatriske sentrene (DPS ene) i Østfold skal ivareta det lokale allmennpsykiatrisk tilbudet til befolkningen i hvert sitt definerte opptaksområde. DPS Halden/Sarpsborg ble opprettet som ett DPS i 2005 og flyttet våren 2007 inn i lokalene til gamle Halden sykehus. DPS et omfatter i dag en voksenpsykiatrisk poliklinikk, et ambulant team, to ordinære sengeposter (for pasienter med hhv. psykoser og personlighetsforstyrrelser/angst/depresjon) og en fylkesdekkende post for pasienter med spiseforstyrrelser (til sammen 35 sengeplasser). Pasientene er alle frivillig innlagt og kan ikke holdes tilbake med tvang. Voksenpsykiatrisk poliklinikk har et utstrakt og godt samarbeid med den kommunale psykiatritjenesten, men oppleves å ha for liten kapasitet i forhold til dagens behov for spesialisttjenester på dette nivået. Inntak skjer på grunnlag av henvisning fra fastlege. Behandlingen skjer i hovedsak i form av individualsamtaler. I tillegg gir poliklinikken klinisk veiledning og undervisning til den kommunale psykiatritjenesten. Ambulant team er en egen seksjon i DPS et. Teamet skal kunne gi en rask vurdering og korttidsbehandling av pasienter som opplever akutte kriser og/eller akutt forverring av sin psykiske tilstand. I tillegg gis også i noen grad oppfølging og hjemmebehandling. Teamet har også sammen med de øvrige ambulante teamene i Østfold ansvar for å bemanne psykiatrisk akutteam (PAT) ved Kalnes på kveld, helg og helligdager. Teamet i sin nåværende form innebærer en klar styrking av spesialisthelsetjenestens tilbud Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Sykehuset Østfolds tverrfaglig spesialiserte behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) består av to sengeposter (hhv. avgiftning/kartlegging og utredning/behandling) lokalisert til Sykehuset Østfold Moss, samt fem Sosialmedisinske poliklinikker. All behandling er forankret i Lov om spesialisthelsetjenester Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) Sosialmedisinsk poliklinikk i Halden er samlokalisert med DPS et i gamle Halden sykehus. Poliklinikken betjener kommunene Halden og Aremark. Poliklinikken skal formidle spesialiserte tjenester til ungdom og voksne med rus- og avhengighetsproblem når det gjelder alkohol, tabletter, illegale rusmidler, samt spilleavhengighet. De gir også et tilbud til pårørende av rusavhengige. Inntak skjer på grunnlag av henvisning fra fastlege og/eller det kommunale rusteamet, samt fra andre deler av sykehusvesenet. Poliklinikkens tilbud er rettet mot utredning og behandling. Den polikliniske behandlingen ved klinikken skjer i form av individualsamtaler, parsamtaler eller familiesamtaler. De ansatte gir også råd og veiledning til samarbeidende instanser og driver forskjellige former for undervisning Samhandling Halden kommune samarbeider i dag direkte med spesialisthelsetjenesten gjennom flere faste formaliserte møter både på systemnivå og klinisk nivå. Samarbeidet oppleves i utgangspunktet i dag som godt. Når det gjelder DPS et, kan det imidlertid synes som om en i større grad har fokus vendt mot «3.linjetjenesten» på Kalnes enn mot kommunalt nivå. Samtidig ser vi at en rekke 77 Side 35 av 42

78 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune faktorer vil kunne sette samarbeidet på prøve i årene som kommer. Dette gjelder forhold som reduserte ressurser i kommunehelsetjenesten (etter opptrappingsplanen) og en intensjon i samhandlingsreformen og i statlige veiledere om flytting av oppgaver til kommunalt nivå uten medfølgende ressurser eller opplegg for nødvendig kompetanseheving. I denne situasjonen opplever vi nok at deler av spesialisthelsetjenesten i liten grad er engasjert i å finne frem til gode fellesløsninger. 7.3 Brukerorganisasjonene Kommunen hadde i fireårsperioden i samarbeid med Sykehuset Østfold, Sarpsborg, Rakkestad og Aremark ansatt en egen brukerkoordinator. Denne hadde som oppgave å bidra til økt kompetanse og innflytelse hos brukergruppen. Som et ledd i dette ble det i Halden også opprettet et eget brukerråd med representanter fra flere brukerorganisasjoner som Mental helse, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, (LPP) og Hvite Ørn. Dette ble nedlagt høsten 2012 da flere av organisasjonene trakk seg ut av samarbeidet bl.a. som følge av at kommunen ikke lenger hadde mulighet for å tildele organisasjonen økonomisk støtte. I dag har kommunen ingen form for formalisert samarbeid med brukerorganisasjonene på dette feltet. 78 Side 36 av 42

79 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune KOMPETANSE Flertallet av de ansatte i rus- og psykiatritjenesten har relevant 3-årig helse-/sosialfaglig utdanning, de fleste med videreutdanning. I tillegg kommer flere med fagutdanning og spesialisering innen fagfeltet. Alle fagstillinger er besatt i henhold til stillingshjemmelen. I Konglelundveien boliger er det behov for å øke andelen høyskoleutdannede gjennom omgjøring av stillinger som i dag er besatt av personell med lavere utdanning. Med bakgrunn i førende sentrale veiledere og en utvikling hvor stadig flere oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, er det et klart behov for økt kompetanse på en rekke områder (jf. samhandlingsreformen). Dette gjelder særlig innen kognitiv terapi, traumeterapi og migrasjonshelse. Videre er det behov for økt veiledningskompetanse dette ut i fra behovet for veiledning av annet helsepersonell som er i kontakt med pasientgruppene. Kompetansehevingen vil i hovedsak måtte skje i form av eksterne kurs og utdanningsløp, samtidig som en også sammen med spesialisthelsetjenesten forsøker å få til en lokal utdanning som gir formell kompetanse innen kognitiv terapi. Uansett vil dette innebære behov for økte ressurser, både i form av økonomi og personell som kan dekke opp for hverandre i forbindelse med kurs og utdanning. I tillegg kommer behov for økt kapasitet for å kunne veilede og bistå annet helsepersonell i faglige spørsmål. Som påpekt ovenfor (jf. kapittel 7.1.2) er det også et behov for økt generell kompetanse på å møte, forstå og samtale med pasienter med rus- og psykiatriproblematikk blant ansatte i den øvrige pleie- og omsorgstjenesten. Da dette dreier seg om svært mange ansatte bør en i første omgang satse på en skolering av noen ressurspersoner i de enkelte avdelingene, slik at de fleste situasjonene lar seg håndtere lokalt. Et mer strukturert samarbeid med rus- og psykiatritjenesten vil også kunne bidra til å overføre og styrke enhetenes kompetanse. I forkant av dette bør det gjøres et arbeid for å definere hvilke oppgaver som kan forventes løst lokalt og hvilke oppgaver som krever rus- og psykiatritjenestens kompetanse. Under opptrappingsplanen ble det opprettet egen stilling for psykolog i kommunen rettet mot barn og ungdom. Erfaringen med stillingen var blandet og den ble etter relativt kort tid inndratt. Staten har senere oppfordret kommunene til å ansette psykologer og har gitt lønnstilskudd til slike stillinger, dog med en relativt høy egenandel. Regjeringen har i budsjettet for 2016 varslet at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene fra Det bør vurderes hvorvidt en allerede de nærmeste årene bør benytte dagens tilskuddsordninger. Konklusjon Det prioriteres kompetanseoppbygging innen kognitiv terapi, traumeterapi og migrasjonshelse, samt veiledning. Det bør defineres hvilke oppgaver som krever rus- og psykiatritjenestens kompetanse og hvilke oppgaver som gjennom opplæring kan forventes løst lokalt i øvrig pleie- og omsorgstjeneste. I tråd med dette skolerer aktuelle avdelinger egne ressurspersoner på området. Behovet for psykologer i tjenestene utredes. 79 Side 37 av 42

80 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune NYE UTFORDRINGER 9.1 Samhandlingsreformen Overføring av utskrivningsklare (USK) pasienter Da samhandlingsreformen trådte i kraft 1.januar 2012, ble det ved egen forskrift innført kommunal betalingsplikt fra første dag for pasienter som av spesialisthelsetjenesten ble definert som utskrivningsklare, men som i påvente av et kommunalt tilbud likevel ble værende i spesialisthelsetjenesten. Forskriften gjaldt ikke behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige (TSB). Det er varslet at forskriften fra 1.januar 2017 også skal omfatte disse pasientgruppene. I forslaget til ny forskrift som regulerer dette forholdet, er en pasient definert som «utskrivningsklar når spesialist (lege eller psykolog) i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er behov for ytterligere døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell tverrfaglig vurdering.» Forskriften lister opp en rekke punkter som skal inngå i vurderingen og dokumenteres i pasientens journal. Forslaget til forskrift ligger tett opptil det vi kjenner fra somatikken. Også her er det spesialisthelsetjenesten som har definisjonsmakten og avgjør hvilke pasienter som er utskrivningsklare. Dette er ikke alltid i samsvar med kommunens oppfatning noe som i enkelte tilfeller fører til opphetede diskusjoner mellom forvaltningsnivåene. Dette forventes å bli enda vanskeligere når det gjelder rus- og psykiatripasientene da tilstander og diagnoser på dette feltet ikke er like veldefinerte som i somatikken. I tillegg krever de dårligste pasientene ofte et omfattende tilbud i kommunen inklusive bolig og eventuelt egen bemanning som det ofte vil ta tid å få på plass. Likeledes vil pasientene i noen tilfeller kreve en gradvis overføring til kommunen og det kan være vanskelig å fastsette et eksakt utskrivningstidspunkt. Utfordringen for kommunens tjenester når det gjelder utskrivningsklare pasienter, vil være de dårligste pasientene nevnt ovenfor og hvor det er vil være behov for bolig og eventuelt tett oppfølging. Det er i dag vanskelig å si noe om omfanget av dette, men det synes fornuftig å avvente hvilke konsekvenser dette vil ha når forskriften iverksettes. Det er rimelig å tro at presset på psykiatriteamet vil øke noe som igjen vil utløse behov for økt kapasitet i forhold til i dag (jf. kapittel 6.2). Det vil også kunne resultere i et økt press på kommunens øvrige tjenesteapparat, blant annet de som sitter med formidling av boliger. En mulig løsning vil være å holde av en av leilighetene i Konglelundveien som en gjennomgangsleilighet. Utfordringen blir å få disse pasientene videre. Konklusjon Fokusere på mottak av utskrivningsklare pasienter for å unngå at kommunen påføres unødvendige utgifter. Utviklingen følges nøye med tanke på nødvendige tiltak dersom utviklingen skulle vise økende utgifter for kommunen. 80 Side 38 av 42

81 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Kommunene fikk i forbindelse med samhandlingsreformen plikt til å etablere et tilbud om kommunale akutte døgnplasser for somatiske pasienter senest innen 1.januar Plassene skal være et alternativ til innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Halden har hatt et slikt tilbud bestående av fire sengeplasser lokalisert til 2.avdeling på Helsehuset siden høsten Etableringen ble finansiert ved øremerkede midler som ble trukket fra spesialisthelsetjenesten og overført kommunen. Fra 2016 er midlene lagt inn i rammetilskuddet. I primærhelsemeldingen (St.melding 26 ( )) signaliserer regjeringen at dette tilbudet fra 2017 også skal gjelde rus- og psykiatripasienter. Hensikten er som for somatikken å gi pasienten et tilbud i nærmiljøet, samt å avlaste spesialisthelsetjenesten for innleggelser. Videre heter det at «regjeringen vil komme tilbake med de økonomiske rammene for en overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i de ordinære budsjettprosessene». Det er så langt ikke avklart fra sentralt hold hvilke pasientgrupper som vil falle inn under et slikt tilbud. Spørsmålet har ved gjentatte anledninger vært reist overfor fylkesmannen uten at de så langt har vært i stand til å gi et svar, da heller ikke de har fått retningslinjer for dette. Halden kommunen har som de fleste andre kommuner per i dag ikke egne korttids døgntilbud for rus- og psykiatripasienter. Dette må i så fall bygges opp fra bunnen av noe som både vil kreve tid og betydelige ressurser. Per i dag har ikke kommunen disse ressursene. Det er heller ikke noe sted som i dag umiddelbart peker seg ut for lokalisering av et slikt tilbud. Enkelte formuleringer i stortingsmeldingen kan tolkes slik at andre tilbud enn døgnopphold for eksempel et utvidet og lett tilgjengelig ambulerende akutteam som kan hindre innleggelser i spesialisthelsetjenesten, kan være et alternativ til et døgntilbud. Det er således en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til dette varslede tiltaket. Hvilke pasienter skal det omfatte? Hvor er grenseoppgangen mot spesialisthelsetjenestens tilbud og da særlig opp mot tilbudet i DPS ene? Må det være et døgntilbud eller kan et ambulerende tilbud være et alternativ? Hvilket kompetansenivå forutsettes det at et slikt tilbud skal ha? Hvordan skal oppbyggingen av tilbudet finansieres? Før det tas nærmere stilling til hvordan dette skal løses lokalt i Halden, må det komme mer spesifikke signaler fra sentralt hold på hvordan en tenker seg dette tilbudet utformet og finansiert. Konklusjon Avvente informasjon fra sentrale myndigheter når det gjelder et kommunalt akutt døgntilbud til rus- og psykiatripasienter, før planlegging av et slikt tilbud iverksettes. 9.2 Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Regjeringen lanserte høsten 2015 en opptrappingsplan for rusfeltet. Planen tar for seg de tre innsatsområdene tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester og har følgende fem hovedmål: 81 Side 39 av 42

82 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. 2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. 3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. 4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. 5. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden Som et ledd i satsingen er det for budsjettåret 2016 blant annet bevilget følgende: 200 mill i økte frie inntekter til kommunene 30 mill. kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller 20 mill. kroner til styrking av tilskudd til arbeidstrening og aktivisering i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap. 15 mill. kroner til styrking av tilskuddsordningen til oppfølging av barn av psykisk syke og barn av personer med rusproblemer Sentrale myndigheter har i flere sammenhenger gjort det klart at en forventer at kommunene benytter midlene som bevilges til formål i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen selv om midlene ikke er øremerket. Dersom resultatrapporteringen viser manglende oppfølging i kommunene, vil regjeringen vurdere å ta i bruk sterkere virkemidler. Som nevnt tidligere fant en i Halden i 2016 ikke rom for følge disse anbefalingene. Konklusjon Andelen av rammetilskuddet til kommunen som er knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet, benyttes i størst mulig grad til å styrke kommunens rus- og psykiatritjeneste i tråd med intensjonen. 9.3 Asylsøkere og flyktninger Norge har på linje med andre vesteuropeiske land de siste årene opplevet en økende tilstrømning av asylsøkere og flyktninger. Felles for personer som av ulike årsaker har blitt tvunget til å flykte, er at de ofte vil ha et større behov for helsetjenester enn andre i befolkningen (jf. Helsedirektoratets veileder «Helsetjenester til asylsøkere og flyktninger og familiegjenforente» IS 1022). Mange av flyktningenes helseproblemer er også vanlige i Norge. Avhengig av bakgrunn, kultur, fysiske/psykiske traumer og tidligere tilgang på helsetjenester kan de imidlertid ha andre omfattende helseproblemer som krever tett oppfølging og bred kompetanse på tvers av de forskjellige fagområdene. Tilrettelagt kommunikasjon via tolk er ofte en forutsetning for å kunne yte forsvarlige helsetjenester til denne gruppen. Psykisk helsearbeid rettet mot asylsøkere og flyktninger vil således kunne møte utfordringer som at - synet på psykiske lidelser kan være forskjellig fra hvordan vi oppfatter dette - mange har vært utsatt for store psykiske og fysiske traumer - manglende felles språk vil oppleves som en barriere 82 Side 40 av 42

83 Plan for rus- og psykiatritjenesten - Halden kommune tilpasning til ny kultur, andre religiøse og kulturelle skikker og tradisjoner, oppleves som vanskelig Når det gjelder språkproblemene, vil disse oppleves som vesentlig større ved behandling av psykiske lidelser enn i somatikken, da språket i stor grad er instrumentet i behandlingen. Bruk av tolk vil i slike tilfeller være helt nødvendig, men vil likevel ikke kunne løse problemene på området fullt ut. Psykiatritjenesten har på linje med den øvrige helsetjenesten i kommunen lite kompetanse og erfaring når det gjelder undersøkelse, vurdering og behandling av asylsøkere og flyktninger. Som et første skritt i å kunne gi denne pasientgruppen et bedre tilbud, vil en i løpet av 2016 opprette et tverrfaglig flyktinghelseteam hvor blant annet en psykiatrisk sykepleier vil inngå. Det blir da viktig å gi medlemmene av teamet mulighet til deltagelse på relevante kurs. Konklusjon Det vurderes opprettet stilling for psykiatrisk sykepleier øremerket arbeid med asylsøkere og flyktninger. Stillingen organiseres under psykiatriteamet og inngår som en del av flyktningehelseteamet. 83 Side 41 av 42

84 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Veronica Aam kommunalsjef Rusmiddelpolitisk handlingsplan Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Etter alkohollovens 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Halden Kommune har hatt en plan for perioden For å lage en slik plan oppfordres kommunene å arbeide tverrfaglig og tverretatlig og også trekke politikerne inn i arbeidet. Denne saken omhandler kun å opprette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å arbeide med denne planen. Gruppen blir å oppfatte som en referansegruppe som kommer med innspill til planen utforming. Rådmannens innstilling: Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av politikere. I tillegg representanter fra andre etater både interne og eksterne. Saksutredning: Bakgrunn Etter alkohollovens bestemmelser 1-7d skal kommunene utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er i forbindelse med dette planarbeidet laget en veileder. Departementet har også laget en nettside hvor kommunene kan hente ulik type informasjon til bruk i arbeidet. Planen bør, slik veilederen beskriver denne,ha en bred tilnærming. Den bør ta for seg alle aspekter av alkoholpolitikken, dvs. bevillingspolitikken, det forebyggende arbeide og det rehabiliterende arbeide med rusklienter. Arbeidet bør omfatte alle instanser som arbeider med dette tema på en eller annen måte. Dette gjelder instanser i Halden Kommune, NAV og politikere og frivillige lag og organisasjoner. 84

85 Ved siden av den administrative forankring av dette planarbeidet er det også viktig med en politisk forankring og gjennom dette en politisk deltagelse i planprosessen. Dette vil sikre planen legitimitet. Konklusjon Det oppnevnes personer fra politisk nivå til deltagelse i planarbeidet. Det kan i den forbindelse være positivt med deltagelse fra både posisjon og opposisjon. Antallet deltagere avgjøres av det politiske nivå. Den tidligere planen fra vedlegges denne saken. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Veronica Aam 85

86 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Halden Kommune ephorte saksnr: 2016/ Dato:

87 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING NASJONALE FØRINGER FOR RUSOMSORGEN OG FOR RUSPLANARBEIDET RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE ORGANISERING AV RUSMIDDELARBEIDET ALKOHOLKONSUM I NORGE RUSMIDDELSITUASJONEN I HALDEN NARKOTIKASITUASJONEN I HALDEN KOMMUNE RUSMIDDELTILTAK I KOMMUNALAVDELING HELSE OG OMSORG RÅD OG VEILEDNING STØTTESAMTALER ANSVARSGRUPPER OPPFØLGING UNDER OPPHOLD I FENGSEL ELLER INSTITUSJON VOKSNE ALKOHOLISERTE I HALDEN KOMMUNE ARBEIDSMESSIG REHABILITERING...19 PEDALEN SYKKELVERKSTED ARBEIDSAVKLARINGSPENGER KVALIFISERINGSSTØNAD ØKONOMIFORVALTNING BOLIGER HUSBANKFINANSIERING...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT ETTERVERNSBOLIGER...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT INDIVIDUELL PLAN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT RUSMIDDELTILTAK POLITIET HVA ER UTFORDRINGENE FOLKEHELSEPERSPEKTIVET ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER REGULATORISKE VIRKEMIDLER SALGSTIDER SKJENKETIDER VILKÅR FOR BEVILLING, ANSVARLIG VERTSKAP KONTROLLVIRKSOMHET MÅL OG STRATEGIER I RUSMIDDELARBEIDET TILTAK...33 VISJON 1: I HALDEN KOMMUNE SKAL DEBUTALDER VÆRE SENERE OG BRUK AV RUSMIDLER OG VANEDANNENDE MEDIKAMENTER MINDRE ENN I KOMMUNER VI SAMMENLIGNER OSS MED Tiltak 1: Datainnsamling, benchmarking og benchlearning...34 Tiltak 2: Ørebro Prevensjonsprogram som felles forebyggingsstrategi i skolene...34 Tiltak 3: Ansvarlig vertskap...35 VISJON 2: I HALDEN KOMMUNE SER VI BARN OG UNGE ephorte saksnr: 2016/ Dato:

88 VISJON 3: I HALDEN KOMMUNE SKAL VI IDENTIFISERE VIRKNINGEN AV RUSMIDDELBRUK PÅ ET TIDLIG TIDSPUNKT OG INTERVENERE VED Å GI RIKTIG OG TILPASSET HJELP TIL DEN ENKELTE Tiltak 9: Gjennomgang av rutiner for tidlig intervenering Tiltak 10: Individuell plan og brukerdeltakelse Tiltak 11: Rusteamet /ambulerende team...37 Tiltak 12: Utekontakter...37 Tiltak 13: Riktig boligtilbud...37 VISJON 4: I HALDEN KOMMUNE SPILLER VI PÅ LAG MED LAG OG ORGANISASJONER Tiltak 14: Beskrivelse av hvordan samarbeider med lag og organisasjoner kan foregå...38 VISJON 5: I HALDEN KOMMUNE FÅR ALLE HJELP TIL LIVSMESTRING...38 VISJON 6: I HALDEN KOMMUNE SKAL PÅRØRENDE MØTES MED RÅD OG VEILEDNING PÅ EGNE BEHOV...38 VISJON 7: I HALDEN KOMMUNE HAR MEDARBEIDERNE RIKTIG OG GOD KOMPETANSE Tiltak 15: Kompetansekartlegging...38 Tiltak 16: Kompetansestyrking...38 VISJON 8: I HALDEN KOMMUNE HAR VI EN SENTRAL KOORDINATOR FOR DET FOREBYGGENDE ARBEIDET...38 Tiltak 16: Det opprettes en stilling som sentral koordinator for forebyggende rusmiddelarbeidet...38 ephorte saksnr: 2016/ Dato:

89 1. Sammendrag Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan gir en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Halden Kommune og utviklingstrekk (politiet) vedrørende narkotika og alkohol. Hovedmålet med planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Planen legger vekt på forebygging og folkehelseperspektivet. Planen er disponert som følger. Kapitel 2 beskriver nasjonale mål med rusmiddelpolitikken. Kapitel 3 tar først for seg nasjonale mål og strategier i rusmiddelarbeidet.kapitel 4 beskriver rusmiddeltiltakene i regi av kommunalavdeling helse og omsorg, undervisning og oppvekst, NAV og politiet.kapitel 5 tar for seg folkehelseperspektivet i planen mens kapittel 6 beskriver utfordringene. Kapittel 7 omhandler de alkoholpolitiske retningslinjene slik de er vedtatt i bevillingsreglementet. Kapittel 8 beskriver mål og strategier i rusmiddelarbeidet mens kapittel 9 inneholder forslag til tiltak. En viktig konklusjon er at det er behov for betydelig mer systematisert kunnskap om bruken av rusmidler i Halden. Slik kunnskap vil legge grunnlaget for det kontinuerlige forbedringsarbeidet som er nødvendig for å oppnå de visjonene planen beskriver. Et av de viktigste foreslåtte tiltakene i denne planen er derfor innsamling og systematisering av data. Den andre viktige konklusjonen er det er behov for en sterkere koordinering av dette feltet. 2. Nasjonale mål med rusmiddelpolitikken. 2.1.Innledning Etter alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Imidlertid er det av flere grunner naturlig å se bruken av alkohol og narkotika i sammenheng. Tidlig alkoholdebut øker sjansen risikoen for bruk av narkotika og blandingsmisbruk er vanlig. Dessuten er det fornuftig å se bevillingsordninger, forebyggende innsats og rehabilitering i sammenheng siden mangel på forebyggende tiltak kan føre til større behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelbrukere. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at kommunene utarbeider helhetlige rusmiddel politisk handlingsplaner. Det foreliggende dokumentet presenterer en helhetlig Rusmiddel politisk handlingsplan for Halden kommune og er dermed en direkte oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets anbefaling på området. Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen skal omfatte alle sider av kommunens ephorte saksnr: 2016/ Dato:

90 alkoholpolitikk og rusmiddelarbeid fra forebyggende arbeid for barn og unge til tiltak og ettervern for rusavhengige. Det er overordnede målet, både nasjonalt og lokalt, er, som uttrykt i alkohollovens formålsparagraf, å redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Det ligger stor innsats og en omfattende prosess bak denne planen. Det har vært et mål i seg selv at så mange forskjellige aktører som mulig skulle involveres og at planen skulle forankres så bredt som mulig; politisk, i hjelpeapparatet, blant pårørende og brukere, og i haldensamfunnet ellers. 2.2 Nasjonale føringer for rusomsorgen og for rusplanarbeidet. Sosial og helsedirektoratet har anbefalt at det utarbeides en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som en viktig forutsetning for en god og enhetlig rusmiddelpolitikk. En nasjonal kartlegging har tidligere vist at kun 34.3% av landets kommuner hadde en slik plan. Det ble derfor utviklet en nasjonal veileder for Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan IS Veilederen gir føringer for bl.a. mål og innhold i planen. Det helhetlige perspektivet betyr at: Rusavhengighet anses som et folkehelseproblem Forskning viser at alkohol og narkotika bør sees i sammenheng som avhengighetsproblem Kommunale bevillingsordninger i henhold til alkoholloven ses i sammenheng med annen forebygging og behov for innsats på rehabiliteringsområdet i rusfeltet I 2008 kom regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet De nasjonale føringene i opptrappingsplanen er viktig å etterkomme med tanke på de utfordringer kommunen står overfor i rusfeltet, relatert til et stadig større forbruk av rusmidler i samfunnet. Særlig poengteres det hvor viktig der er å ha en plan der den lokale alkoholpolitikkens virkning på folkehelsen anerkjennes og sees i relasjon til forebygging, rehabilitering og omsorgstiltak. Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken samsvarer med alkohollovens formål Redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunn Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål i den Nasjonale opptrappingsplanen: Mål 1. Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3. mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4. Mer forpliktende samhandling Mål 5. Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå målene iverksettes en rekke nasjonale tiltak Stryke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling ephorte saksnr: 2016/ Dato:

91 Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer. Kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventelistegaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år. Utarbeide veileder til tjenestene for barn av psykiske syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen for barn som trenger hjelp, utarbeide strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 3. Rusmiddelsituasjonen i Norge I dette kapittelet gis informasjon om rusmidler og utviklingstrekk i Norge. Den nasjonale rusmiddelsituasjonen er også i all hovedsak også gjeldende for lokale, kommunale forhold Rusmiddelsituasjonen i Norge Norge ligger relativt godt an i europeisk sammenheng både når det gjelder totalforbruk og skader. Dette betyr dessverre ikke at skadevirkningene av alkohol og rusmiddelmisbruk både for den enkelte og for samfunnet ikke er omfattende. Barn med foreldre med rusmiddelproblemer er ekstra sårbare. Disse barna kan det også være vanskelig å nå for hjelpeapparatet, særlig når den voksnes problem er vanskelig å avdekke. På samfunnsnivå gir alkohol og narkotika omfattende negative omkostninger. Det dreier seg ikke bare økonomiske utgifter til helse- og sosialtjenester, men også kostnader i form av tapt arbeidsinnsats og velferdstap. Sentrale utviklingstrekk på landsbasis 1 - Alkoholkonsumet blant ungdom ser de siste årene ut til å ha gått noe ned. - Debutalder for bruk av alkohol ligger på rundt 15 år. - Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen som helhet øker. - Det blir stadig færre avholdsfolk, bare 14 % av befolkningen har ikke drukket alkohol. - Det kontinentale drikkemønsteret brer om seg og kommer i tillegg til det norske. - Konsumpsjonen av alkohol blant kvinner er på vei opp. - Antall alkoholrelaterte dødsfall er stabilt. - Narkotikamisbruket blant ungdom er i svak nedgang - Ca. 15 % av ungdommer i alderen 15 til 20 år har prøvd cannabis. - Narkotikamisbruket i befolkningen som helhet ligger på stabilt høyt nivå. - Et forsiktig anslag er at ca barn lider under foreldrenes rusmiddelproblemer. Denne gruppen er særlig utsatt for selv å utvikle rusmiddelproblemer. 1 Tall fra ephorte saksnr: 2016/ Dato:

92 - En særlig interessant utvikling er i Oslo der andelen ungdom som nyter alkohol er fallende. Det spekuleres i om denne utviklingen skyldes den økte andelen av innvandrerungdom i Oslo, og en smitteeffekt fra denne gruppen til etnisk norske ungdom. Sentrale utviklingstrekk lokalt Spørsmålet er om vi ser de samme utviklingstrekkene i Halden som på landsbasis. Svaret er dessverre at vi ikke vet fordi det ikke er samlet inn systematiske data om rusmiddelsituasjonen i Halden. Med unntak av ungdomsundersøkelsen fra 2007, tall fra politiet og innsendte rapporter over alkoholkonsum fra salgs- og skjenkesteder dreier de eneste objektive tallene Halden kommune har seg om omfanget av tjenestetilbudet. Dette tilfredsstiller neppe lovens krav om at kommunen skal ha oversikt over rusmiddelmisbruk i kommunen. Dette er ikke tilfredsstillende da det blir vanskeligere å treffe målrettede tiltak og måle effekten av tiltakene over tid. Det blir derfor et viktig tiltak i seg selv å skaffe tilveie disse tallene. Det er en rekke variabler det kunne være aktuelt å samle inn data for. For det første bør kommunen skaffe til veie tall tilsvarende de som finnes på nasjonalt nivå om konsumpsjonsnivå fordelt på kjønn, etnisk bakgrunn og alder. Halden kommune har særtrekk som gjør at situasjonen nasjonalt ikke nødvendigvis er identisk med den lokale. For eksempel er Halden en gammel industrikommune der befolkningen har relativ lav inntekt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kommunen skårer lavt på levekårsundersøkelser. Dessuten er Halden en grensekommune med de ekstra utfordringene det kan by på. I tillegg er det stadig flere innvandrere som bosetter seg i Halden. En kan for eksempel spørre seg om økende innvandring gir seg samme utslag på konsumpsjonsnivået som i Oslo. Kort sagt: gir befolkningssammensetningen og geografisk beliggenhet spesielle utfordringer i rusmiddelarbeidet? Spørsmålene er relevante å stille både utifra en rusmiddelpolitisk synsvinkel men også fra et folkehelseperspektiv. Jfr. ny folkehelselov som stiller krav til at kommunen skal ha oversikt over risikofaktorer i sitt nærmiljø. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at det samles inn data om tilgjengelighet, forbruk, skadeomfang relatert til rusmiddelbruk, og særtrekk ved problemene i kommunene. Eksempler på viktige variabler det kan samles inn data for er: - Registrert alkoholomsetning i kommunen (innrapportering fra bevillingshavere) - Data fra ungdomsundersøkelser (alkoholforbruk blant ungdom, debutalder for alkohol, narkotikabruk blant ungdom) - Regulering av salg og skjenking (antall salgssteder i kommunen, antall vinmonopolutsalg, antall skjenkesteder, kommunale regler for salgstider; åpnings- og lukketider, hvor ofte foretas kontroll av salgssteder salgstider, salg til berusede og til mindreårige, hvor ofte foretas kontroll av skjenkesteder salgstider, salg til berusede og til mindreårige) Der er en dokumentert og svært sterk sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk. Jo lettere tilgang på rusmidler, jo høyere forbruk. Ut fra rent helsemessige vurderinger burde derfor tilgangen på alkohol og andre rusmidler reduseres så mye som mulig. Det er neppe politisk uenighet i Halden om at narkotikamisbruk, som er forbudt, skal holdes nede. Imidlertid er det kulturelt akseptert å nyte alkohol, og det er viktige økonomiske interesser knyttet til ephorte saksnr: 2016/ Dato:

93 alkoholomsetning. En av de viktigste lokalpolitiske beslutningen på rusfeltet handler derfor om veie næringsinteresser opp mot rusmiddelbruk. En reell avveining her fordrer imidlertid kunnskap om forbruket, og den kunnskapen er ikke systematisert i Halden i dag. Sirus utgir årlig statistikkheftet Rusmiddelsituasjonen i Norge, om alkohol og andre rusmidler. Slik følges status for og endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Her er tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkoholbruk og narkotikabruk, jfr. Faktakunnskap kan også hentes fra andre nasjonale forskningsenheter for rusrelatert problematikk som NOVA, Fafo og Norsk Pasientregister Organisering av rusmiddelarbeidet Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for rusmiddelpolitikken i Norge. Dette innebærer blant annet ansvaret for de juridiske rammene for tiltaksapparatet, det vil si helse- og omsorgstjenesteloven 1 og spesialisttjenesteloven 2. Samtidig er rusmiddelpolitikken sektorovergripende og berør derfor flere departementers sektoransvar 3. På det regionale og lokale nivået er de regionale kompetansesentrene viktige aktører i gjennomføringen av rusmiddelpolitikken. For eksempel samarbeider KoRus-Øst med Helsedirektoratet og kommunene om etterutdanning, råd og veiledning til førstelinjepersonell, samt med å stimulere til utvikling av forebyggende tiltak. Det viktigste ansvaret er det imidlertid kommunene som sitter med. Kommunenivået har ansvaret for lokale forebyggingstiltak, herunder forvaltningen av alkoholloven, jf. bevillingspolitikken. Arbeidet med rusmisbrukerne er i dag organisert noe forskjellig fra kommune til kommune, men er gjerne fordelt mellom NAV og kommunens helse- og omsorgstjeneste Alkoholkonsum i Norge Fra 1980 fram til 1993 var det en nedgang i alkoholkonsumet i Norge, men fra 1993 til 2008 var det en betydelig vekst. I 1993 var den årlige registrerte omsetningen 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over, mens det i 2004 var oppe i 6,22 liter (SIRUS/SSB). Størsteparten av alkoholforbruket kommer fra lovlig innenlands omsetning, som øl- og vinmonopolutsalg, dagligvarehandel og skjenkesteder med bevilling. I tillegg kommer et uregistrert forbruk, som i en undersøkelse i 2004 ble anslått til 1,47 liter ren alkohol i gjennomsnitt pr. person, 15 år og over. De vanligste kildene for dette uregistrerte forbruket er taxfree-handel, grensehandel, hjemmeproduksjon og smuglervarer. For hjemmeproduksjon og smuglervarer finnes det ingen tall for omsetningsvolum. Beskrivelse: Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og over, totalt i liter ren alkohol. 1 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. 2 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

94 Vareliter per innbygger > 15 år Prosent Brennevin Vin Øl Fruktdrikke År *Inkluderer rusbrus (includes alcopops). Noter: Tallene omfatter registrert omsetning av alkohol. Omsetningstallene inkluderer lettøl. Det uregistrerte forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer omfattes ikke. Statistisk sentralbyrå publiserte ikke omsetningstall i I følge beregninger fra SIRUS tilsvarte grensehandelen fra Sverige i underkant av 4 prosent av den registrerte alkoholomsetningen i Norge. Den totale privatimporten fra utlandet (både tax-free og grensehandel) tilsvarte ca 12 prosent av den registrerte omsetningen. Det ser ut til å ha vært en betydelig økning i alkoholforbruket blant ungdom i siste halvdel av 1990-tallet. Den årlige ungdomsundersøkelsen fra SIRUS viser at det gjennomsnittlige alkoholforbruket i første del av 1990-tallet, i aldersgruppen år var om lag 3 liter ren alkohol per år på landsbasis. Dette steg til omkring 5 liter rundt tusenårsskiftet, for så å flate ut (Arbeids- og sosialdepartementet 2005). Salget av alkohol øker i Norge år for år. I perioden 2000 til 2012 er denne økt fra 5,66 til 6.66 liter ren alkohol pr. år. pr. innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. For øl er omsatt mengde nesten uforandret i perioden med 2,93 liter ren alkohol til 2,94 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år i Øl utgjør 45 % av omsetningen, vin 35 % og brennevin 20 %. Rusbrus har de siste årene holdt seg på et stabilt nivå på 0,13 liter alkohol pr. år. Høyest salg var i 2003 med 0,22 liter pr. år. Det uregistrerte forbruket anslås å utgjøre mellom 1/3 og ¼ av totalkonsumet. Legger en dette til grunn anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca. 10 l ren alkohol i året. Når det gjelder ephorte saksnr: 2016/ Dato:

95 uregistrert alkohol brukes hjemmelaget og smugler sprit i mindre grad enn før, jfr. russtat, mens taxsfri og grensehandelen øker. Årsakene til økt alkoholforbruk er flere. En av årsakene er at nye generasjoner drikker mer en de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etablereres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes på hverdager tilnyttet mat pga. kulturelle opplevelser. Bedret økonomi bidrar til økt salg av alkohol. Økt inntekt fører til mer uteliv og når vi går ut drikker vi mer enn i eget hjem. Tilgjengeligheten til alkohol gjøres generelt enklere ved at antall salgssteder økes, og prisen på alkohol synker målt mot lønnsutviklingen, jfr. Sirus rapport nr. 2/2007. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid og var i 2008 er 15,0 år for øl, 15,6 år for vin og 15,5 år for brennevin. Statistikken viser en svak økende debutalder. Sirus anslår at ca har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholkonsumet men det er gjort beregninger som viser at norsk alkoholkonsum koster samfunnet 18 milliarder årlig. Det anslås at et tap for arbeidslivet med 12 millioner, at 1/3 av alt korttidsfravær og at % prosent av langtidsfraværet er rusrelatert Barn og ungdom legale og illegale rusmidler Et rusproblem rammer hele familien og spesielt barna. Mellom fem og ni millioner barn i Europa lever i familier preget at alkoholmisbruk og 16 % av all barnemishandling har alkoholmisbruk som utløsende faktor. Et forsiktig anslag er at ca barn i Norge lider under foreldres rusmiddelproblemer. Dette betyr at en skoleklasse med 25 elever kan ha 4 5 elever som har dette problemet hjemme. Barn som vokser opp med rusmisbrukere som foreldre vet aldri når foreldrenes sinnstilstand forandrer seg. Barna må ofte ta på seg en voksenrolle og tar ansvar for både seg selv og andre familiemedlemmer. Detter er en gruppe som er særlig risikoutsatt for selv å utvikle rus og psykiske problemer. Beregninger viser at mellom norske barn påføres alkoholskader hvert år som følge av mors alkoholbruk under graviditeten. Europa tar etter den nordiske drikkemåten. I følge WHO dør ungdommer i Europa årlig av alkoholrelaterte skader. Blant unge menn i alderen år er alkohol den høyeste risikofaktoren for tidlig død i Europa. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen og den femte viktigste årsaken globalt. Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og friksjonskriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i beruselse % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Som i resten av verdenen er cannabis det vanligste narkotiske stoffet blant unge. Andelen som rapporterte å ha brukt narkotiske stoffer var stabil i første halvdel av 90 årene men økte fram mot I de senere år har det vært en nedgang. I underkant av 6% av ungdom mellom ephorte saksnr: 2016/ Dato:

96 år oppgir å ha brukt cannabis siste 6 mnd. I aldersspennet år er det en markant økning i bruk av cannabis og kokain. 1 av 6 unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking. Blant jentene i videregående skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand på grunn av for tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder i litt over 50% av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på videregående skole har vært beruset mer enn 10 ganger siste år, mot 10% av ungdomsskoleelevene. Blant ungdom med en fuktig livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og skade seg med vilje. Kilde: Ungdomsundersøkelse Sirus. Ungdom under 18 år og unge voksne og forbruk av illegale stoffer. Cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy har gått noe ned for ungdom under 18 år Andel unge voksne, år som har prøvd hasj økte med 22% i 1998 til 34 % Andel som brukte amfetamin har økt fra 5 % til 10 % i samme periode Hasj og kokain er de stoffene som øker mest. Tilsvarende vekst for alkohol som i befolkningen for øvrig. Kilde Sirus rapporten Rusmiddelsituasjonen i Halden Kommunen har få data på dette området. De data kommunen har er gjennom ungdomsundersøkelsen i 2007 og En undersøkelse foretatt blant samtlige ungdomsskoleelever i Halden Kommune, Undersøkelsen har 90% oppslutning. I ungdomsundersøkelsen 2007 ble det spurt om de hadde vært synlig beruset de siste 12 mnd. Undersøkelsen fra 2007 til 2010 viser en økning fra 72,3 til 76,9 som aldri har smakt alkohol. Utviklingen på området viser at det arbeides godt på dette området. Undersøkelsen vil følges opp med en ny ungdomsundersøkelse i Undersøkelsen viser også at det blant ungdom ble drukket noe hjemmebrent og smuglersprit. Mht. til om de hadde benyttet hasj eller marihuana svarte 2.8 % i 2007 hadde dette hadde væt forsøkt. Tilsvarende tall for 2010 var 2.1 %. Om kokain var forsøkt svarte 0.4 ja i 2007, økende til 0.7% i Omfanget er lavt sett i forhold til tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Ungdommene ble også spurt om bruk av Ecstasy. Her svarte 0,6 % ja i 2007 mot 0,7% i De ble også spurt om bruk av amfetamin. Her svarte 0,3 % ja i 2007 mot 0,6% ja i Her er tallene som små at det er knyttet usikkerhet til disse. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

97 Det er ikke gjort noen kvalitative vurderinger av tallene, det oppfattes at det skjer en økning i forbruket mellom ungdomsskoletrinnet og videregående alder. Dette er basert på en vurdering i SLT samarbeidet. Halden Kommune registrerer årlig gjennom salgs og skjenkestedenes innsendte rapporter over antall solgte eller skjenkede liter alkohol gr. 1, 2 og 3 konsumet i kommunen. Neden stående tabeller viser utviklingen fra Tabellen viser et jevnt skjenket volum på konsum av alkohol gr. 2 og 3, dvs. vin og brennevin. På alkohol gr. 1, øl, er det en reduksjon fra Det er påfallende at denne reduksjonen kom samtidig med at skjenketiden ble redusert med 1 time fra Hvorvidt dette alene er årsaken til reduksjonen er ikke mulig å ha en kvalifisert oppfatning av. Tallene for Halden Kommune støttes imidlertid av statistikken fra Sirus som i samme periode viser en reduksjon i omsetningen fra 68,88 til vareliter pr. innbygger. Mht. til antall solgte liter øl vises også en nedgang fra liter i 2008 til i Salg av øl Skjenking av øl Skjenking av vin Skjenking av alkohol gr Narkotikasituasjonen i Halden Kommune Halden kommune står overfor store utfordringer på rusfeltet i fremtiden. Ny forskning viser at personer som benytter sentralstimulerende midler eller opiater oftere pådrar seg hjerneskader enn tidligere antatt. Dette gjør at vi har fått nye og endrede utfordringer i hjelpeapparatet og innen lokalsamfunnet. Rusteamet registrerer meldinger om salg av mye Hasj ephorte saksnr: 2016/ Dato:

98 og Amfetamin i perioder. Det ryktes også om at det er etablert et meget tungt heroinmiljø her i byen den senere tid. Brukerne av rusteamet formidler også at rusmiljøet her i Halden preges av mye vold innenfor eget miljø og at volden økes i omfang. Eldre rusmisbrukere formidler at det er mange ungdommer i miljøet. SLT samarbeidet viser at det er flere ressurssterke som benytter narkotika i helgene. Dette er en trend som følger nasjonale trender. Kunnskapen om dette lokalt er ikke dokumenterbart. NAV ser tendensen til at flere med utfordringer innenfor rus blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Det er Nav sin oppfatning at flere brukere rekrutteres til rusmiljøet fra andre steder utenfor Østfold. Det registreres forbruk av khat gjennom beslag på Svinesund. Det antas at deler av dette også sendes til Halden. Innenfor det somaliske miljø er dette et problem. 4.2 Rusmiddeltiltak i kommunalavdeling helse og omsorg Organiseringen av arbeidet med rusmisbrukere i Halden Inntil 2009 var arbeidet med rusbrukere i Halden fordelt mellom sosialkontoret og ambulerende team i Forebyggende enhet. Etter opprettelsen av NAV og en omorganisering av helse- og omsorgstjenesten i kommunen, er det i dag NAV og oppfølgingstjenesten rus i Område rus og psykiatri som har ansvaret for arbeidet med denne brukergruppen. NAV har ansvaret for økonomisk råd/støtte og midlertidig bolig. Innen oppfølgingstjenesten gir rusteamet råd, veiledning og bidrar til å sette i verk andre hjelpetiltak rettet mot rusbrukere generelt, mens ambulerende team har fokus på unge brukere med dobbeltdiagnose (rus/psykisk lidelse). Kommunehelsetjenesten har ansvaret for å tilby helsetjenester til rusmiddelavhengige på samme måte som til andre, jf. fastlegeordningen. Når det ikke er tilstrekkelig med hjelpetiltak i kommunal regi er det kommunen, ved kommunehelsetjenesten eller rusteamet, som er henvisende instans til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. Rusteamet skal også ved ventetid til behandling, om nødvendig, sørge for midlertidige tiltak. I Halden Kommune er det organisert følgende tiltak: Legemiddelassistert rehabilitering Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en behandlingsform hvor metadon eller buprenorfin brukes til å understøtte andre behandlings- og rehabiliteringstiltak for opiatavhengige. LAR ble godkjent som behandlingsform i 1998, og er et frivillig behandlingstilbud likestilt med andre behandlingsformer som poliklinisk behandling og døgnbehandling. Rammeverket for LAR ephorte saksnr: 2016/ Dato:

99 Forskriften om Legemiddelassistert rehabilitering fra 18.des 2009, trådte i kraft og regulerer formål, inntak, utskrivning og kontrolltiltak knyttet til LAR Nasjonale faglige retningslinjer for LAR ved opiatavhengighet fra gir råd og veiledning om hvordan LAR skal praktiseres i Norge Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opiatavhengighet får økt livskvalitet, og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom bedring av sitt mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opiatbruk og faren for overdosedødsfall. Organisering LAR er nå innarbeidet i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) der substitusjonsbehandling inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. Ansvar for innskrivning og utskrivning fra LAR er lagt til spesialisthelsetjenesten. I Halden vil det si Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP), mens den medikamentelle oppfølgingen etter stabilisering kan overføres til allmennlege. Behandlingen i LAR anbefales organisert som et trepartssamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, NAV, rustjenesten i kommunen og fastlegen med pasienten i midten. Indikasjonen for igangsettelse av LAR er opiatavhengighet dokumentert ved sykehistorie, klinisk undersøkelse eller andre relevante undersøkelser. Opiatavhengigheten skal ha hatt et visst omfang og varighet før substitusjonsbehandling vurderes. SMP skal på dette området samarbeide med de kommunale tjenestene og har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven et veiledningsansvar overfor disse. Kommunens rolle i LAR Kommunen er tillagt ansvar for hjelp, oppfølging og veiledning av rusmiddelbrukere og har derved en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet. Rustjenesten vil ofte ha koordinator-funksjonen i oppfølgingen av pasienter som mottar LAR. Det er per mars 2012 til sammen 49 opiatavhengige i LAR i Halden kommune, hvorav 43 benytter tilbudet om oppfølging fra rustjenesten. LARklientene fordeler seg med 36 menn og 13 kvinner. Det hyppigst brukte substitusjonsmedikamentet er subutex med 33 brukere, deretter metadon med 11 brukere, og soboxone 5 personer. Positive resultater Alle søknader blir behandlet fortløpende på vurderingsmøte hver fjerde onsdag på SMP Noen klienter har fått bedre livskvalitet, kriminalitet i forbindelse stoffmisbruk er redusert ephorte saksnr: 2016/ Dato:

100 Stadig flere LAR-brukere har bedre tannhelse fordi de benytter tilbud om gratis tannbehandling. Stadig flere søker om behandling i forbindelse med hepatitt C Antall sosialhjelpsmottakere er redusert vesentlig, de fleste mottar arbeidsavklaringspenger eller trygdeytelse, stadig flere søker hjelpeverge for å ivareta sin økonomiske situasjon Flere LAR-brukere benytter muligheten for startlån i Husbanken I alt 27 LAR-brukere har fått utarbeidet individuell plan Med «bedre livskvalitet» menes ikke bare faktorer som egen bolig, familie, fast inntekt og sysselsetting, men også et at de er helsemessig bedre (mindre risiko for overdosedødsfall) og at ikke holder på noe kriminelt. Sysselsetting Mange mennesker med opiatavhengighet har i liten grad eller aldri hatt betalt arbeid. En realistisk målsetting for yrkesdeltakelse kan bidra til at klientene ikke får nye tapsopplevelser. Det samarbeides med NAV for at LAR-brukere skal få tilbud om arbeid/praksisplass/tiltak. For brukere som er uføretrygdet er det vanskelig å komme ut i aktivitet da de i følge NAV ikke er en prioritert gruppe siden de har egen inntekt og deres økonomiske behov derfor er ivaretatt. De av brukerne som ønsker å prøve seg i jobb og trene arbeidsevnen, får derfor ikke den muligheten. Dette er en stor gruppe med ulikt mestringsnivå. Bosituasjon Bostedsløshet blant LAR-brukere er et tilbakevendende problem. De mest ustabile og syke har store vanskeligheter med å skaffe seg bolig på det private markedet. Utfordringer LAR er et behandlingstilbud med hovedvekt på rehabilitering. Potensielle LAR brukere skal fungere i et relativt stramt behandlingsregime. Av denne grunn vil de tyngst belastede rusmisbrukerne ikke alltid klare å nyttiggjøre seg denne behandlingsformen da helsemessige eller mellommenneskelige forhold (angst, konsentrasjonsvansker, klarer ikke å holde avtaler, klarer ikke møte opp på jobb/tiltak) gjør det vanskelig å innordne seg et slikt regime. Prognoser Etter at de nye retningslinjene trådde i kraft i 2010 ser en at det er en stadig økning av LARsøknader. I løpet av 2010/2011 var det mer enn 100 % økning, og det er sannsynlig at antallet LAR-klienter vil fortsette å stige. Dette skyldes at kriteriene for LAR-inntak er blitt mer liberale, samt at bekymring for overdoser gjør at klienter med kjent opiatmisbruk eller illegalt substitusjonsmisbruk vurderes for LAR Råd og veiledning Kommunens helse- og omsorgstjeneste har innenfor sitt område en alminnelig veiledningsplikt, dette følger av forvaltningslovens 11, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Oppfølgingstjenesten rus skal gi brukere og pårørende opplysninger, råd og veiledning, som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-3. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

101 Råd og veiledning gis til brukere og pårørende som tar kontakt med oppfølgingstjenesten rus og blir gitt i form av samtaler med de ansatte i de ulike teamene. Råd og veiledningen kan bestå av hjelp til å orientere seg om hvilke tjenestetilbud som finnes, og hva som kan være aktuelt for den enkelte bruker eller pårørende. Oppfølgingstjenesten rus bistår med utfylling av søknader. Det gis råd og veiledning med tanke på rusbehandling herunder innsøking til Sosialmedisinsk poliklinikk, kontakt med andre offentlige og private instanser, boligspørsmål, økonomi, kontakt med hjelpeapparatet med tanke på fysisk- og psykisk helse, samtaler rundt praktiske gjøremål med mer. Til pårørende blir det gitt råd og veiledning i form av støttesamtaler med tanke på det å være pårørende av en rusavhengig samt faktakunnskap og informasjon om rusmisbruk. Økonomisk rådgivning handler om å heve brukerens økonomiske bevissthet, øke brukerens kunnskap om egen økonomi og å gi gjeldsrådgivning. Målet med økonomisk rådgivning er å bidra til sosial og økonomisk trygghet samt forebygge sosiale problemer. Denne veilednings plikten ligger i NAV og i oppfølgingstjenesten for øvrig Støttesamtaler Støttesamtaler er fellesbetegnelse for samtaler med ulikt mål og innhold. Samtalen kan ha som mål om å finne mestringsstrategier, bli motivert til poliklinisk eller døgnbehandling for et rusproblem, holde seg rusfri, styrke selvfølelsen, øke aktivitetsnivået, og utvide kontaktnettet. En støttesamtale varer vanligvis en time, og kan i prinsippet foregå hvor som helst, på kontoret til ruskonsulenten eller hjemme hos brukeren. En metode som ofte brukes i støttesamtaler er Motiverende Intervju (MI). Et av grunntrekkene ved MI er at samtalen med brukeren alltid er brukersentrert. Det betyr at samtalen tar utgangspunkt i brukerens oppfatninger, tanker og opplevelser, og begrenses av de rammene brukeren selv setter opp. MI som metode handler om å være sammen med brukeren, og ut fra en reflekterende posisjon utveksle tanker, overveielser og synspunkter som kan bidra til å skape endring. Endringen må være basert på brukerens egne opplevelser, oppfatninger, prioriteringer og valg Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper er ikke regulert i lovverket, men i helse- og omsorgstjenestelovens 1-1 pkt. 5 står det at kommunen plikter å sikre samhandling og sørge for at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. En ansvarsgruppe etableres når en bruker er i behov av koordinerte og tverrfaglige tjenester. Gruppen består av representanter for de ulike tjenestene brukeren mottar, samt brukeren selv og eventuelt pårørende. Hensikten med ansvarsgruppene er at alle involverte instanser rundt en bruker møtes, sammen med bruker, for å sikre at tjenestene ytes til det beste for brukeren. Formålet med å etablere en ansvarsgruppe er at tjenestetilbudet skal bli helhetlig, koordinert og målrettet og at ansvarsforholdet mellom de ulike tjenesteyterne blir avklart. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

102 For at en ansvarsgruppe skal fungere, er det viktig at gruppa har en definert leder, en koordinator. Gruppa bør i felleskap definere koordinatorens rolle. Koordinatoren kan for eksempel ha ansvar for å skrive referat, innkalle til møter, holde oversikt over hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid, samt være kontaktperson for/mellom bruker og resten av ansvarsgruppa. Ansvarsgruppa kan også ledes av brukeren selv. Foruten brukeren kan eksempler på deltakere i en ansvarsgruppe være: fastlege, ruskonsulent, NAV-konsulent, arbeidsgiver, representanter for psykiatrisk team og fra Sosialmedisinsk poliklinikk, samt pårørende. Ansvarsgruppen kan inngå som en del av individuell plan, men kan også etableres uavhengig av om brukeren har individuell plan Individuell plan Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven ( 7-1) er kommunen pliktig til å utarbeide individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal på eget initiativ vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan, men det må foreligge samtykke fra bruker. Planen utarbeides i nært samarbeid med bruker, og bør inneholde et tjenestetilbud tilpasset brukerens behov, mål og ressurser. Videre skal planen være et verktøy for samarbeid mellom brukeren og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Det bør etableres en ansvarsgruppe (se punkt 4.2.4) som sammen med bruker utarbeider den individuelle planen. I arbeidet med individuell plan skal det etableres en koordinator som har ansvaret for å sikre samarbeidet, oppdatere den individuelle planen, samt være brukerens og ansvarsgruppas kontaktperson. Den individuelle planen skal inneholde en oversikt over aktuelle tiltak og omfanget av dem, samt tidsperspektiv og beskrivelse av hvordan tiltakene skal/bør gjennomføres. Det må også komme frem hvem som er deltakende i arbeidet med planen, og hvem som har ansvar for å sikre samordningen og fremdriften. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 7-3) skal kommunen ha en koordinerende enhet som har overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og Voksne alkoholiserte i Halden Kommune «Voksne alkoholikere i Halden kommune» er et prosjekt finansiert av STYRK-midler fra Helsedirektoratet. Prosjektet startet opp i september 2009 og er planlagt avsluttet innen utgangen av september Bakgrunnen for søknaden om prosjektmidler var erfaringene rusteamet hadde med gruppen voksne alkoholikere. Man hadde en opplevelse av at personer fra denne gruppen ikke tok kontakt før livssituasjonen deres var preget av kaos og at de ofte hadde pådratt seg langtkomne fysiske og psykiske plager. Samtidig hadde de ofte en omfattende gjeldsbyrde og kunne fortelle om lite kontakt med helsetjenesten. Man antok at en av grunnene til at de ikke ble fanget opp var at personer fra gruppen ofte hadde trygdeytelser eller alderspensjon som inntektskilde og derfor i liten grad søkte om økonomisk sosialhjelp. Med tanke på aktivitetstilbud visste man at det innen kommunen var lite utviklede og tilrettelagte sosiale aktivitetstilbud for ephorte saksnr: 2016/ Dato:

103 denne gruppen. Ikke minst så man at det ikke fantes spesielt tilrettelagte boliger som kunne bidra til å trygge alderdommen for målgruppen. Prosjektets medarbeider har fulgt opp eller hatt kontakt med nærmere 40 personer som oppfyller kriteriene som er stilt opp for målgruppen. At vedkommende var 40 år har vært en forutsetning for å regnes som en del av prosjektets målgruppe. Samtidig burde alkohol være det primære rusmiddelet som ble benyttet av vedkommende. Videre så man for seg at alkoholmisbruket var så omfattende at det i tillegg til å gå utover fysisk og psykisk helse, påvirket vedkommendes økonomi og boligsituasjon i negativ retning. Ikke minst gjorde alkoholmisbruket det vanskelig å få til et bra samarbeid med de ulike instansene i kommunens hjelpeapparat. Etter to og et halvt år i prosjektet kan de forutgående antagelsene om målgruppens livssituasjon langt på vei bekreftes. Spesielt har fysisk helse og økonomi vist seg som problematiske livsområder for målgruppen. Brukere fra målgruppen oppsøker i liten grad fastlege på eget initiativ, noe som fører til at alvorlige tilstander ofte oppdages sent og derfor krever lengre innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I noen tilfeller har man sett at lidelser først oppdages på et stadium hvor behandling ikke lenger er mulig. Man kan ikke uten videre fastslå at de somatiske plagene er en konsekvens av alkoholmisbruk, men man antar at rusbruken framskynder og forverrer situasjonen. Som en del av dette bildet ser man at det kan være utfordrende for de hjemmebaserte tjenestene å levere det tilbudet som brukerens funksjonsnivå krever. Dette er i mange tilfeller et resultat av at brukeren er meget beruset når tjenesten skal ytes eller ikke befinner seg hjemme på tidspunktet for avtalen. Et fellestrekk for målgruppen er en manglende evne til å styre egen økonomi som følge av at utgifter til alkohol prioriteres før andre forpliktelser. Et resultat av dette er at mange i gruppen har omfattende inkassogjeld og påleggstrekk i pensjonsinntekten. I ytterste konsekvens har dette ført til utkastelser på grunn av husleierestanse, og boliger uten elektrisitet på grunn av ubetalte strømregninger. Man ønsker at prosjektet «Voksne alkoholikere i Halden kommune» skal føre til bedre samarbeid om målgruppen mellom de ulike kommunale hjelpeinstansene, økt forståelse for målgruppens livssituasjon og sikring av en verdig alderdom for innbyggere i prosjektets målgruppe. Konkrete virkemidler for å oppnå dette vil være en forpliktende samarbeidsavtale mellom rus- og psykiatritjenesten og hjemmebaserte tjenester som beskriver ansvarsdeling og hvordan man ønsker å jobbe med målgruppen. Videre antar man at hjelp til økonomisk forvaltning er av avgjørende betydning for å sikre gruppen en tilnærmet stabil tilværelse. Man har i den sammenheng god erfaring med hjelpevergeordningen. Samtidig antar man at en forenklet forvaltningsavtale gjennom NAV som sikrer betaling av husleie og strøm kan dekke det samme behovet og samtidig være lettere for brukeren å godta Fra fengsel og institusjon til egen bolig i Halden I perioden til hadde vi et prosjekt i regi av Halden kommune med tittelen Fra fengsel og institusjon til egen bolig i Halden. Prosjektet var forankret i en rekke sentrale dokumenter bl.a. stortingsmelding nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom, stortingsmelding nr. 23 ( ) Om boligpolitikken og regjeringens satsing for å forebygge ephorte saksnr: 2016/ Dato:

104 og bekjempe bostedsløshet gjennom strategien På vei til egen bolig ( ). I tillegg var det forhold at Halden fengsel ble en realitet i 2010 en motiverende faktor som lå bak søknaden om prosjektmidler. Både Statens Husbank og Fylkesmannen i Østfold har bidratt til å finansiere prosjektet med 50 % hver. Prosjektet hadde en styringsgruppe og etter hvert ble det nedsatt en tverrfaglig og tverretatlig rutinegruppe for å utarbeide prosedyrer, ansvarsforhold, søknadsrutiner med mer. Dette resulterte i en rutinehåndbok Rutiner vedrørende Haldensere unders soning Halden kommune. Rutinehåndboken er tenkt som et hjelpemiddel og oppslagsverk for ansatte i Halden kommune, ansatte i kriminalomsorgen og de innsatte med tilknytning til Halden kommune. Erfaringene fra prosjektet viser at det er viktig å komme tidlig i gang med samarbeid mellom kriminalomsorgen og Halden kommune. Dette for å sikre at alle sider ved den innsattes livssituasjon blir kartlagt og at det er tid til å etablere de tjenestene vedkommende har behov for ved utskrivelse eller løslatelse. Det er nå ansatt en fengselskoordinator i 50 % stilling i Oppfølgningstjenesten rus som er kontaktperson for fengselet. Denne stillingen har kommet til på bakgrunn av prosjektet Barneverntjenesten Barn og unge kan oppleve negative konsekvenser både av eget misbruk og som følge av foreldres misbruk. Barneverntjenesten møter rusproblematikk både hos foreldre og hos ungdom selv. En møter svært sjelden barn som ruser seg, men mange barn utsettes for rusmiddelbruk i familien eller miljøet rundt seg. Foreldrenes rusproblemer utgjør en stor risiko for barns utvikling, og kan gi utslag i psykiske vansker, atferdsproblemer, problemer med skolearbeid og etter hvert også utvikling av egne rusproblemer. I noen få tilfeller møter en også rusmiddelmisbruk hos gravide. Barnevernloven trer ikke inn før barnet er født. Dersom den gravide samtykker, kan imidlertid barneverntjenesten være inne i bildet i graviditeten, sammen med andre tjenester. Tjenesten samarbeider både med kommunens rustjeneste, sosialmedisinsk poliklinikk og institusjoner både for ungdom og voksne. Barneverntjenesten har også samarbeidet med andre instanser om familieinnleggelser i rusinstitusjoner. Alvorlig misbruk av rusmidler er ikke forenlig med å ha omsorg for barn. Rusmisbruk er et av de forhold som kan føre til at det oppstår alvorlige mangler ved den daglige omsorg barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, slik det heter i barnevernlovens 4-12 a. Vedtak etter denne paragraf hjemler omsorgsovertakelse av barn og unge med etterfølgende plassering i fosterhjem eller institusjon. I dag er det ca. 31 barn og unge i Halden som bor i fosterhjem eller institusjon hvor foreldres rusmisbruk er hovedårsaken til plasseringen. Dette er ca 40 % av alle barn plassert utenfor hjemmet. I tillegg er det til en hver tid undersøkelsessaker i barneverntjenesten hvor rusmisbruk er en av faktorene som undersøkes. Ofte er det vanskelig å dokumentere rusmisbruket da det er foreldre som fortsatt kan kontrollere misbruket slik at det kan holdes mer eller mindre skjult. Tjenesten tar i noen tilfeller urinprøver av foreldre, både planlagte kontroller og stikkprøver. Dette må være etter samtykke fra foreldrene. Tjenesten har også til en hver tid hjelpetiltak i familier hvor ephorte saksnr: 2016/ Dato:

105 rusbruk eller mistanke om dette, er en del av problemområdet. Blant annet har tjenesten de siste to årene hatt direkte oppfølging av barnefamilier som har vært innlagt i rusinstitusjoner. Når det gjelder barn og unges egne rusproblemer er det barnevernlovens 4-24 som regulerer inngrep knyttet til dette. Denne paragrafen gir barneverntjenesten anledning til å fatte vedtak om å plassere ungdom i institusjoner, uten samtykke fra ungdommen selv eller deres foreldre. Det kreves dokumentert at ungdommen da har vedvarende misbruk av rusmidler. Det betyr at misbruket må være omfattende både i omfang og tid. Til en hver tid arbeides det med ungdom som bor hjemme hvor bekymring for skadelig bruk av rusmidler er ett av flere problemområder. 4.3 Rusmiddeltiltak NAV Pedalen Sykkelverksted NAV Halden har siden åpning av kontoret i 2009, etterlyst et særlig fokus på aktivitet for brukere med utfordringer innenfor området rus/psykiatri. Den brukergruppen som ofte kommer til NAV kontoret, trenger en aktivitet. Aktiviteten bør først og fremst være et lavterskel tilbud, hvilket Kirkens Bymisjon har til hensikt å etablere gjennom sin planlagte virksomhet i Halden. NAV ser daglig at flere brukere ikke mestrer å stå løpet ut i ordinære tiltak på grunn av sine problemer og at det er få lavterskel tilbud nettopp til denne gruppen. Erfaringene NAV har hentet inn fra andre kommuner som har god kjennskap til dette tilbudet er positive. Et slikt tilbud vil gi brukere et sted hvor de kan prøve seg ut i aktivitet, det er lov å snuble og reise seg på nytt igjen. For mange har det ført til arbeid eller avklaring for en varig statlig ytelse. Ikke minst vil et slikt tilbud kunne gi brukergruppen verdighet og at de får tilbake troen på at de kan mestre en aktivitet framfor en passiv tilværelse. NAV Halden kan bidra med at brukerne kan få praksisplass med individstønad, arbeidsavklaringspenger eller en avklaring for en varig stønad. Målgruppen for dette tiltaket er personer som ønsker å være rusfrie, personer på rehabilitering gjennom LAR, annenrusbehandling eller annen behandling/situasjon for eksempel innen psykiatrien eller kriminalomsorgen. Målsettingen er å bygge opp et rusfritt miljø med fokus på å bygge gode relasjoner gjennom meningsfylte felles opplevelser, samt bidra til å bygge opp ny arbeidsevne Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger skal sikre klienten inntekter i perioder på grunn av sykdom eller skade eller har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Arbeidsevnen skal være nedsatt i en ikke uvesentlig grad og nedsettelsen skal skyldes sykdom, skade eller lyte. At arbeidsevnen skal være nedsatt i en ikke uvesentlig grad innebærer at det ikke opereres med en fast prosentandel for nedsettelsen, men nedsettelsen skal likevel ikke være bagatellmessig. Det presiseres at arbeidsevnen ikke må være nedsatt med eksempelvis minst 50 prosent. ( 11-5) For å ha krav på livsoppholdsytelsen arbeidsavklaringspenger etter er det derimot et krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Dette innebærer at man kan fylle vilkåret i ephorte saksnr: 2016/ Dato:

106 11-5, men i noen tilfeller ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger etter I forhold til retten til tilleggsstønader etter 11-12, er det ikke noe krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid Kvalifiseringsstønad, NAV Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker Frivillig offentlig forvaltning Med frivillig offentlig forvaltning av en enkelt persons økonomi, forstås her at vedkommende overlater helt eller delvis til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendig livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen om forvaltning. En slik frivillig avtale er gjerne avgrenset i tid. Forvaltning av inntekt er et virkemiddel som kan bidra til å forebygge fravikelse og dermed bostedsløshet. Det bør være en hovedregel at andre mindre omfattende og inngripende alternativer prøves før man iverksetter frivillig offentlig forvaltning. Dette kan for eksempel være å bistå bruker med å opprette autogiroavtale i egen bank, eller bistå med å sette opp budsjett. Frivillig offentlig forvaltning er et viktig virkemiddel i et økonomisk rådgivningsperspektiv fordi det kan bidra til å styrke den enkeltes mestring av sin økonomi. Erfaring fra økonomisk rådgivningsarbeid viser at på samme måte som sosiale problemer kan skape økonomiske problemer, kan økonomiske problemer forårsake sosiale problemer. Kontroll over egen økonomi skaper god selvfølelse som kan bidra til å bryte slike onde sirkler. 4.4 Rusmiddeltiltak Skole Örebro Preventionsprogram (ÖPP) er en foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer. Programmet er utviklet av forskere ved Örebro Universitet i Sverige. Grunntanken bak programmet er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene. Programmet består av korte foreldremøter (15 20 minutter) i forbindelse med de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende klasse (eventuelt sjuende til tiende klasse). Møtene ledes av egne presentatører som har fått opplæring i programmet. Foreldrene får informasjon om følgende: Ungdommers alkoholbruk og hvilken betydning foreldrenes innstilling til alkohol har Hvordan de kan forholde seg til drikking blant ungdom, for eksempel ved å innta en restriktiv holdning og klargjøre den på en konkret måte Hvor viktig det er at foreldrene sammen setter opp felles regler og normer for ting de synes er viktige, og særlig ungdommenes alkoholbruk På slutten av møtet får foreldrene mulighet til å diskutere og bli enige om hvordan de skal forholde seg til disse problemstillingene. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

107 KoRus vest, Bergen har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å koordinere og legge til rette for bruken av ÖPP i Norge. For informasjon om kurs, se Boligsosialt utviklingsprogram Formell avtale ble inngått mellom Husbanken og Halden kommune i november Det ble umiddelbart etablerte styringsgrupper og programgrupper i tråd med søknaden Programleder ble ansatt og det konkrete arbeid ble igangsatt etter vedtatt framdriftsplan. Halden kommune har i fra søknaden ble utarbeidet vært tydelige på at brukerorganisasjoner skal være delaktige i dette programarbeidet. Det ble etablert et forum, der representantene samles etter en fastsatt møteplan men også etter behov. Forumet består av 1 til 2 representanter fra: Funksjonshemmedes råd, Norsk forbund for utviklingshemmede, Eldrerådet, Demensforening, Brukerrådet for rus og psykisk helsearbeid, samt andre ved behov.. Disse representerer totalt svært mange brukere i Halden kommune og er en vesentlig ressurs for at programmet løpende kan fange opp de behov som er blant brukergruppene. Representantene var også tungt representert som informanter i arbeidet med foranalysen. Halden kommune mener at det er viktig at alle målgrupper representeres, slik at det også kan være åpenhet om de prioriteringer man løpende må gjennomføre i programmet og de årlige aktivitetsplanene. Kartlegging av målgruppers behov, helhetlig organisering, vedtaksprosesser, booppfølgingstjenester og kompetanse, statlig og kommunal finansiering/tilskudd m.m., en felles visjon for boligpolitikken, Investeringer i planperioden, nedbygging av uhensiktsmessige boliger. Innenfor disse områdene skal det nå arbeides fram til hovedmålsettinger og delmål, som skal danne grunnlag for prosjekter og aktiviteter/tiltak som kan måles og som også sikrer intensjonene i samarbeidsavtalen og den videre framdrift. Behovsanalyse er gjennomført av Rambøll ift. til brukergruppenes behov og kommunens kompetansebehov på det boligsosiale området. Det er utarbeidet og vedtatt en plan for perioden frem mot 2014 som bygger på behovsanalysen Handlingsplanen er vedtatt for 2012, og det er nedsatt prosjektgrupper for å følge opp tiltakene i handlingsplanen. a) Det er gjennomført en stor brukerundersøkelse der resultatene skal presenteres av Rambøll i løpet av denne uken. b) Det er omsøkt og innvilget midler fra Husbanken til kompetansehevende tiltak c) Arbeidet med Boligsosialt program er forankret i rådmannens Planforum d) Det er gitt mandat til en prosjektgruppe for tiltak «En dør inn». e) Det er gitt mandat til en prosjektgruppe for tiltak «Bo - og oppfølgingstjenester» f) Det planlegges for videre iverksetting av tiltak i handlingsplanen for 2012 ephorte saksnr: 2016/ Dato:

108 4.6 Rusmiddeltiltak Politiet I forhold til alkohol vil politiet fortsette sin satsing opp mot skjenkenæringen i»ansvarlig vertskap". Det har også vært satset mye opp mot bemanning i helger når det er mye personer ute på byen og på dager politiet vet det skjer mye som f.eks skjærtorsdag og 16. mai. Politiet vil fortsette sin nulltoleranse i forhold til ordensforstyrrelser og vold. Politiet vil også bruke aktivt sin mulighet til å bortvise personer fra sentrum som vi kjenner til "bråker " mye i helgene når de er beruset. Forskning har også i den senere tid vist at tidlig skjenkestopp har positiv innvirkning på vold i bysentrum og politiet ser på det som ett viktig virkemiddel i forhold til forebygge vold og bråk i helgene. Det er kjente problemområder rundt serveringsstedene som selger mat etter at utestedene har stengt. Lyssetting er bør vurderes da det kan ha en positiv innvirkning. Overfor unge personer som påtreffes ruset på alkohol eller andre ting og i forhold til vold ønsker politiet bekymringssamtaler med verge mer aktivt. Det er også nå lovpålagt Oppfølgingsteam overfor unge lovbrytere og det vil også politiet bruke aktiv da kanskje særlig i forhold til rus. Når det gjelder narkotika vil politiet fortsette å jobbe aktivt opp mot kjente miljøer og ha fokus på å søke å avdekke unge rusmisbrukere. Her vil også bekymringssamtaler bli brukt aktivt. 5.0 Folkehelseperspektivet Gjennom den nye folkehelseloven har kommunen fått et utvidet ansvar i forhold til det forebyggende helsearbeidet.lovens målsetting følger av 1 Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Dette medfører at kommunen på en rekke området må holde et fokus på de området som påvirkere innbyggernes helse, så også på det rusforebyggende område. Så Paragraf 7 i loven stiller krav om at kommunen også innenfor rusfeltet må arbeide systematisk forebyggende. Med bakgrunn i problemområdets karakter og utfordringer er det naturlig at dette arbeidet må skje på en rekke områder knyttet opp til de målgruppene en tenker seg, unge eller eldre. Her må tiltak allerede skje innenfor skoleverket, følges opp med tiltak innenfor gruppen voksne. Informasjon, kampanjer, ja selv kommunen må danne en helhet inn i dette aspektet. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

109 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens og folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Med bakgrunn i folkehelselovens føringer er det viktig at denne planen og ikke minst den forebyggende helseplanen viderefører og konkretiserer de føringer som ligger i loven. I dette ligger at den forebyggende planen også må hensynta tiltak rettet opp mot denne planens målgruppe og både føre en aktiv politikk og ha et tiltakskjede som samsvarer med denne. 6.0 Hva er utfordringene Folkehelseloven stiller store krav til kommunen i forhold til det forebyggende arbeide. Dette betyr at kommunen må arbeide mer aktivt på dette område. Hvordan dette arbeide skal gjennomføres er avhengig av en større kunnskap lokalt om rusmiddelbruk/rusmiddelmisbruk blant både ungdom og voksne. Her har kommunen gjennom ungdomsundersøkelsene noe datagrunnlag. Dog vil det være viktig med en bedre samordning mellom ulike instanser som arbeider med tematikken for å få en helhetlig oversikt for på denne måten å kunne iverksette forebyggende tiltak. Dessuten bør de forebyggende tiltakene implementeres i hele organisasjonen. Erfaringer i dag er at forebyggende tiltak ikke ligger i driftsplanene i alle virksomheter. Bevillingsreglementet til Halden Kommune er også å betrakte som et forebyggende verktøy. Reglementet bør utformes slik at det reduserer alkoholkonsumet både ved salg og skjenking. Tiltaket Ansvarlig vertskap er et tiltak i tråd med en slik ambisjon. Et annet element er kontrollutøvelsen. Kommunen har en utfordring med at denne bør gjøres mer effektiv og målrettet. Spesielt overfor utsalgsstedene for å hindre kjøp eller «langing» av alkohol. Her bør målrettede tiltak utarbeides i samarbeide med kontrollinstansen. Skolene og foreldrene spiller er en viktig aktør for å skape riktige holdninger overfor bruk av rusmidler. Det finnes verktøy som Ørebro Prevensjonsprogram som kan benyttes til dette formålet. Dette programmet er i dag bare i bruk på noen skoler på ungdomstrinnet. Programmet bør benyttes på alle skoler. Dessuten bør det iverksettes et samarbeide med videregående skole om rusforebyggende tiltak. Tidlig intervenering er viktig. Kommunen har mange møtepunkter gjennom barnehager, helsestasjoner og skole hvor det er mulig å kunne registrere rusproblematikk. Utfordringen er å definere ansvarslinjer for bekymringsmeldinger og klare rutiner. Her bør eksisterende rutiner gjennomgås. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

110 I rusomsorgen er det mange aktører. NAV, kommunale tjenester og fylkeskommunale. Dette skaper utfordringer i samordningen av tiltakene mot brukerne. Det foreligger samtidig et krav om å lage individuell planer. Dette vil være et verktøy som vil kunne bedre samhandlingen mellom de ulike aktører. Dette vurderes som viktig for å kunne gi en helhetlig, samordnet tjeneste. Det er en utfordring at Halden mangler et møtested og lavterskeltilbud overfor gruppen. Riktignok er Pedalen Sykkelverksted er et slikt tilbud men kapasiteten er begrenset, det samme er typer arbeidsoppgaver. Det er behov for flere slike tilbud med ulikt arbeidsinnhold for å favne flere grupper. Bolig er også en utfordring i forhold til denne gruppen. Denne problemstillingen er under utredning gjennom Boligsosialt utviklingsarbeide. Når denne planen foreligger vil kommunen her ha et godt verktøy for videre arbeide med denne tematikken Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholloven inneholder evidensbaserte virkemidler i forebyggende, helsefremmende alkoholpolitikk. De regulatoriske virkemidlene i loven er; regulering av åpnings og skjenketider, muligheten til å sette tak på antall skjenkesteder, vilkår for bevilling, kontroll og sanksjoner ved brudd på loven. En samlet forskning konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet, konsum og skadevirkninger. Gjennomsnittsforbruket av alkohol er avgjørende for skadenivået. Når alkoholforbruket øker til det dobbelte, øker antallet storforbrukere til det firedobbelte. Dersom gjennomsnittsforbruket reduseres til halvparten, ville antall storforbrukere kunne reduseres til ¼ del. For behandlingsapparatet ville dette bedre muligheten for å holde tritt med problemutviklingen, jf SIRUS rapporter, Det er kjent fra studier i en rekke land att når tilgjengeligheten til alkohol øker, så øker også forbruket. Og omvendt, når tilgjengeligheten reduseres, når det blir vanskeligere å få tak i alkohol så går forbruket ned. Disse fenomenene er både studert ved innføring og opphevelse av forbud, ved endring i antall utsalgssteder og ved andre endringer. Et hovedtrekk er at forbruket øker i alle grupper av befolkningen ved økt tilgjengelighet. Tilgjengelighet i det norske alkoholmarkedet dreier seg om antall salgs- og skjenkesteder og åpningstider Helge Waal slår fast at det er ikke lenger grunnlag for å betvile at rusmiddelbruken er påvirkbar av tilgjengelighet og kostnader (Waal 1996:17). Kommunen har gjennom alkoholloven stort lokalt selvstyre til selv å fastsette sin bevillingspolitikk. En politikk som har sitt grunnlag i alkohollovens formålsparagraf med utgangspunkt i lokalkunnskap kan fastsette lokale virkemidler for å redusere skadevirkningene av alkoholen. Bevillingspolitikken er således ut fra en forebyggende synsvinkel meget viktig for å redusere alkoholens skadeomfang. Denne politikk kan få sin konkretisering gjennom aktiv bruk av de regulatoriske virkemidler som ligger i loven. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

111 7.1 Regulatoriske virkemidler Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet. Dette har kommet til utrykk gjennom de vilkår som er lagt til grunn for å gi en bevilling, konsepter som gis bevilling og begrensning gjennom alkoholfrie soner ved skoler og barnehager, fritidsklubber m.v. steder som hovedsakelig har drive in eller take away servering. Idrettsarrangement Dessuten kan kommunen ved søknad om ambulerende bevilling avslå/innvilge søknaden om skjenking av alkohol med bakgrunn i arrangementets konsept og/eller målgruppe. Eksempler på dette er familiearrangement og lignende. I siste revidering av bevillingsreglementet av ble skjenketiden redusert med 1 time til kl Endringen ble gjennomført fra og er videreført i nytt bevillingsreglement gjeldende fra Regulering av åpnings og skjenketider. Salg av alkohol reguleres etter alkohollovens Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Skjenking av alkohol reguleres av alkohollovens Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til ephorte saksnr: 2016/ Dato:

112 Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Halden kommune har gjennom sitt bevillingsreglement, vedtatt i Halden Kommunestyre med grunnlag i disse bestemmelser følgende salgs og skjenketider jfr. pkt. 6.0 Salgs-, skjenke- og åpningstider i kommunen a) Med hjemmel i alkohollovens 3-7 fastsettes følgende forskrift for salgstider for alkohol gr.1 i Halden kommune: Mandag fredag kl. 09:00 20:00 Lørdager kl. 09: Onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl. 09: Salg er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. b) Med hjemmel i serveringslovens 15 skal følgende åpningstider gjelde for serveringssteder i Halden kommune: Åpningstider alle dager: kl 06:00 03:00 For uteservering alle dager: kl. 10:00 03:00 c) Med hjemmel i alkohollovens 4-4 skal følgende skjenketider gjelde i Halden kommune: Skjenketider gr.1 og 2 alle dager: kl 10: Skjenketider gr. 3 alle dager: kl 13: ephorte saksnr: 2016/ Dato:

113 Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Fastsatt åpnings- og skjenketid kan søkes utvidet for enkelt anledning, men ikke utover lovens maksimalgrenser (skjenking til 03:00). 7.2 Salgstider Alkohollovens 3-7 annet ledd gir kommunen adgang til å innskrenke salgstiden for det enkelte salgssted, eller for noen eller alle ved forskrift. Kommunen har også adgang til å bestemme at salg av øl ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Dersom kommunen ønsker å innskrenke salgstiden for ett eller flere utsalgssteder i løpet av bevillingsperioden, må dette gjøres i forskrifts form med mindre vilkårene for omgjøring i forvaltningsloven 35 er til stede. Kommuner med vinmonopolutsalg har en begrenset adgang til å innskrenke salgstiden for øl, da innskrenkningen ikke kan gå videre enn Vinmonopolets faktiske åpningstid, jf 3-7 tredje ledd. Alkohollovens formål er å begrense forbruket av alkohol gjennom blant annet tiltak rettet mot tilbudssiden. Salgstiden har direkte betydning for tilgjengeligheten til alkoholholdige varer. Behovet for forbrukervennlige butikker har imidlertid i de senere år ført til stadige utvidelser av åpningstiden, enkelte kommuner har også gitt adgang til å holde søndagsåpent. Slik regelverket er i dag kreves det at kommunen tar uttrykkelig stilling til, og treffer vedtak om salgstiden for øl dersom denne skal være kortere enn salgsstedets åpningstid. Salgstidene kan fastsettes på fritt grunnlag av kommunestyret gjennom kommunens bevillingsreglement. Halden Kommune har en utvidet salgstid på ettermiddagen ved at kommunen fastsetter salgstiden til kl og på dager før søn- /helligdager. Normaltiden slik det fremkommer av loven er kl , på dager før søn - /helligdager. Forøvrig er salg tillatt fra kl og ikke kl som loven tillater. Vedtatte salgstider i Halden Kommune er i samsvar med salgstidene i de omkringliggende kommuner. I vurderingen av lokale salgstider bør kommunen se til hva omkringliggende kommuner gjør. Det vurderes som naturlig å ha tilnærmet like salgstider, dette også ut fra en næringspolitisk synsvinkler. Vurdert på denne bakgrunn finner Halden Kommune at det ikke er grunnlag for på nåværende tidspunkt å vurdere salgstidene for øl i kommunen. 7.3 Skjenketider Generelt ser en fra omfattende forskningslitteratur på alkoholfeltet at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet av alkohol og alkoholkonsum, og at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og skader. Det vil si, jo mer tilgjengelig alkohol er, jo mer drikker vi. Og jo mer vi drikker, desto større er også omfanget av de alkoholrelaterte skadene (Babor et al, 2003; Anderson & Baumberg, 2006). At det er en sammenheng mellom tilgjengeligheten av en vare og hvor mye som konsumeres av varen, er ikke spesielt for alkohol, men et generelt fenomen for ulike konsumvarer. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

114 Når det gjelder spesifikke studier av sammenhenger mellom endring i skjenketider og omfang av alkoholrelaterte skader, er forskningslitteraturen mer begrenset. Funnene fra studier som har vært gjort i ulike land, først og fremst i Europa og Australia, er blant annet oppsummert i flere litteraturgjennomganger (Babor et al, 2003; Anderson & Baumberg, 2006; Vingilis, 2007). Studiene har omfattet betydning av så vel økte som reduserte skjenketider. Den metodiske kvaliteten på studiene varierer en del, og det er ikke helt entydige funn. Blant de rimelig gode studiene peker imidlertid funnene i retning av at endringer i skjenketider fører til endringer i omfanget av alkoholrelaterte skader; dvs jo lengre skjenketider, desto større skadeomfang. Normaltiden for skjenking etter alkoholloven er fra , 4 4, 4 ledd fastsetter en maksimaltid frem til kl Halden Kommune har i sitt reglement skjenketiden til kl , altså en time kortere enn hva loven setter som maksimaltid. Halden Kommune har i dag en redusert skjenketid sett i forhold til lovens maksimaltid, men utover normaltiden som er kl, Skjenketidene var oppe til en grundig debatt i forbindelse med nytt bevillingsreglement i Fra næringen var det fremmet ønske om å opprettholde skjenketiden frem til kl Det er å bemerke at dette kravet primært kom fra den delen av næringen som drifter nattklubber, selskapslokaler osv, hvilket er et fåtall sett i forhold til det totale antall skjenkebevillinger i kommunen. Øvrige deler av næringen så få problemer med tidspunktet da deres konsept og målgruppe ikke tilsa et behov for så lang skjenketid. I vurderingen av lokale skjenketider bør man se til hva omkringliggende kommuner gjør. Det vurderes som naturlig å ha tilnærmet like skjenketider, dette også ut fra en næringspolitisk synsvinkel. Sarpsborg Kommune har i dag en ordning med skjenking til kl i ukens virkedager, i helger og høytidsdager til kl I tidsrommet til er denne utvidet til kl på helg og hellig/høytidsdager. Fredrikstad tillater skjenking frem til kl, fra søndag til fredag, kl fredag, lørdag og dager før hellig/høytidsdager. I perioden er tiden satt til kl fredag, lørdag og dager før hellig/høytidsdager. Halden Kommune har derved sammenlignbare skjenketider med de omkringliggende kommuner Vilkår for bevilling, Alkohollovens 4 3 fastlegger at det kan settes vilkår for bevillingen. Med vilkår menes et forbehold som tar sikte på å begrense rekkevidden av en bevilling. Vilkårsadgangen etter alkoholloven er i samsvar med den alminnelige rettsforvaltningen. For at et vilkår skal være lovlig må den ha saklig sammenheng med den bevillingen som gis, f. eks fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller begrense skadevirkningene ved skjenking av alkohol.i fastsettelsen av vilkåret er det viktig at kommunen vet hva de ønsker å oppnå med vilkåret. Et vilkår kan fastsettes generelt og gjennom individuelle vilkår. Vanlige vilkår er stedets karakter, beliggenhet, trafikk og ordensmessige hensyn. Det kan også settes vilkår som spiseplikt, meny, bordservering, ordensvakter osv. Det kan også fastsettes vilkår om forbud mot annen virksomhet for å forhindre kombinasjon om alkohol og spill alkohol og ephorte saksnr: 2016/ Dato:

115 idrett. Videre vil andre vilkår være at lokalene er godkjent av brannvernmyndiget, Mattilsyn osv., eller at de ansatte ikke skal nyte alkohol i arbeidstiden. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende. Halden Kommune har i sitt bevillingsreglement pkt. 3fastsatt følgende vilkår: Halden Kommune kan i samsvar med alkohollovens 4-3. knytte vilkår til bevillingen. Vilkår er et alkoholpolitisk instrument som gir kommunen mulighet til å styre salgs og skjenkenæringen i ønsket retning i samsvar med alkohollovens formål. Vilkår må settes i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Halden Kommune setter følgende vilkår for å gi en salgs - /skjenkebevilling. 3.1 Alle skjenkesteder skal gjennomføre kurs i Ansvarlig Vertskap. Kursene er obligatoriske for styrer og stedfortreder for bevillingen. Tidspunkt for gjennomføring av kurset fastsettes av Halden Kommune. 3.2 Skjenkesteder kan ut fra en individuell vurdering av konsept, antall plasser og av ordensmessige årsaker pålegges bruk av godkjente ordensvakter, jfr. 16 i serveringsloven. Kravet om godkjente ordensvakter kan også pålegges i løpet av bevillingsperioden. Ordensvaktene skal ha tilfredsstillende vandel, være godkjente av Politiet og ha gjennomført særskilt opplæring. Bruk av ordensvakter skal være i samsvar med gjeldende lovverk 3.3 Salgs og skjenkestedene må være godkjent av brannvernmyndigheten, Mattilsynet eller annet aktuelt lovverk 3.4 Det skal være områder og enkelte former for serveringssteder hvor det ikke skal serveres alkohol. Slike områder/steder er: i og ved skoler og barnehager, fritidsklubber m.v. steder som hovedsakelig har drive in eller take away servering. Idrettsarrangement 3.5 Ved søknad om ambulerende bevilling kan kommunen avslå/innvilge søknad om skjenking av alkohol med bakgrunn i arrangementets konsept og/eller målgruppe. Eksempler på dette er familiearrangement og lignende. 3.6 ephorte saksnr: 2016/ Dato:

116 Ved servering av alkohol gr. 2 og 3 kreves skjenkekart og ved servering av mat kreves meny. Også alkohol /alkoholsvake alternativer og halvflasker med vin skal tas med i skjenkekartet. Alkoholsvake alternativer skal også fremkomme ved de steder som bare har ølbevilling. Bevillingsinnehaver gis rett til selv å velge de alkoholfrie produkter som skjenkes. Utvalget skal være i samsvar med gjestenes ønsker 7.5 Ansvarlig vertskap. Ansvarlig vertskap er et opplegg for å minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. Ansvarlig vertskap bør implementeres gjennom et prosjekt hvor bevillingsmyndighet/bransjen sammen med Politiet og kommunens kontrollinstans samhandler. Målsettingen i første fase bør være at opplegget tilbys de som i dag har en skjenkebevilling. Etter prosjektperioden kan Ansvarlig vertskap gjøres til et vedvarende tiltak som rettes mot skjenkestedene for å sikre at opplæringen og samarbeidet skjer også i fremtiden. Kommunen bør deretter stille spesifiserte krav om kompetanse (som kursene) når et skjenkested innvilges en skjenkebevilling. Gjennomføring av Ansvarlig vertskap bør inneholde følgende faser og tiltak: Kommunen v/skjenkekontor, utelivsbransjen og politiet går sammen om et lokalt Ansvarlig vertskap-prosjekt Prosjektet forankres til kommunens politisk og administrative ledelse Alle skjenkesteder i kommunen får informasjon om prosjektet og inviteres med Det etableres en prosjektgruppe Prosjektet setter fokus på skjenking, alkohol, ordensforstyrrelser og alkoholrelatert vold i kommunen Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører Ansvarlig vertskap-kurs for ledere og ansatte ved skjenkesteder Politiet setter inn økt innsats mot overskjenking og vold Skjenkekontrollen iverksettes mer effektivt både tids- og stedsmessig Prosjektet opprettholder diskusjonen om skjenkeproblematikken og økt samarbeid mellom skjenkestedene, politiet og kommunen Kommunen kan ved Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål få faglig bistand til å igangsette prosjektet. Alternativt kan ekstern kompetanse leies inn i prosjekt og gjennomføringsfasen. Det vurderes at dette kan være den mest hensiktsmessige måten å innføre denne ordningen på. Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler har brukt denne fremgangsmåten. Midler til gjennomføring av prosjektet har de blant annet fått av Helsedirektoratet gjennom ved Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål. Halden Kommune bør følge det samme løpet som disse kommuner. Kostnader forbundet med dette prosjektet bør søkes dekket ved lokale bevilgninger til formålt og tilskudd fra staten. Totalt anslås en kostnad på ca. kr til formålet. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

117 7.6 Kontrollvirksomhet Alkoholloven 1-9 regulerer kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Kommunen skal kontrollere utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Bevillingsmyndighetene kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen. Departementet har i alkoholforskriften kapittel 9, Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, gitt nærmere bestemmelser om kontrollen. I 9-1 stadfestes kommunens kontrollområder, samt at det spesifiseres at kontroll med føring av internkontroll, jf. alkoholforskriften kap. 8 om internkontroll, tilligger kommunen. 9-2 fastsetter en plikt for kommunene til å gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Videre er kommunen i henhold til 9-3 ansvarlige for at kontrollørene får nødvendig opplæring. Ved kontrollen skal det særlig fokuseres på salgs- og skjenketidene, aldersgrense-bestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 9-4, dvs. overholdelse av bestemmelser i kjerneområdet til alkohollovens formål. Samtidig skal kommunen sikre at kontrollen er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av lokale forhold. Etter en gjennomført kontroll skal det alltid sendes skriftlig rapport til bevillingsstedet (senest innen en uke) med frist på to uker for bevillingshaver til å uttale seg. Rapportene sendes bevillingsmyndigheten, og salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal legges ved. Kontroll skal foretas så ofte som behovet tilsier, men hvert sted skal kontrolleres en gang årlig og kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som det finnes salgs- og skjenkesteder, jf Kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen innenfor rammen av alkoholforskriften, jf Halden Kommune har gjennom vedtatt bevillingsreglement av retningslinjer for dette arbeidet. Alkohollovens regler om kontroll og sanksjoner har vært debattert ved flere anledninger, også i Stortinget. I opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen uttalt at den vil se nærmere på mulighetene for å effektivisere kontrollen med utøving av salgs- og skjenkebevillinger, herunder muligheter for raskere og strengere reaksjon ved overskjenking og skjenking og salg til mindreårige. Salg og skjenking til mindreårige og overskjenking og salg til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, er alvorlige overtredelser av alkohollovgivningen. Bruk av alkohol har nær sammenheng med en rekke forskjellige skadevirkninger. Tilgjengelighet til alkohol i seg selv (antall salgs- og skjenkesteder, salgs- og skjenketider) har stor betydning for ephorte saksnr: 2016/ Dato:

118 totalkonsum og dermed for skadevirkningene. For i størst mulig grad å begrense skadevirkninger er det viktig at salgs- og skjenkeregelverket overholdes. Sirius` årlige undersøkelse av kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008 har vist at kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger i liten grad avdekker lovbrudd og at lovbrudd som avdekkes, sjelden får konsekvenser. Situasjonen i Halden er ikke ulik konklusjonen i Sirius sin rapport ved en sannsynlighet for at det i for liten grad avdekkes lovbrudd. Dette selv om Halden Kommune gjennomfører det antall kontroller som loven pålegger. Rapporten viser at mange kommuner ikke gjennomfører de antall kontroller som loven pålegger. De lovbrudd som avdekkes blir innrapportert til kommunen av kontrollorganet. Tilleggs rapporten fra bevillingsstedet ettersendes. Disse notater danner grunnlag for saker som fremlegges for Kontrollutvalget for alkoholsaker. Ved innstilling om inndragning av bevilling videresendes saken til endelig vedtak i Kommunestyret. I rapporten henvises til at lovbrudd som avdekkes sjelden får konsekvenser. Denne erfaring er ikke dekkende for Halden Kommune. Kommunen har gjennom vedtatt bevillingsreglement som er utarbeidet sammen med politisk nivå og næringen er reaksjonsmatrise som er forutsigbar gjennom at de ulike lovbrudd har sine gitte sanksjoner. I umåling av faktisk reaksjon vurderes denne med bakgrunn i denne matrise og den hendelse som er beskrevet rundt lovbruddet. Erfaring er at gitt innstilling til vedtak blir fulgt opp i det endelige politiske vedtak i saken. Kontrollene utføres av et eget kontrollorgan på vegne av Halden Kommune. Det er grunn til å tro at også i Halden Kommune er det en underrapportering av lovbrudd. At lovbrudd ikke avdekkes kan ha flere årsaker: - manglende kompetanse hos kontrollørene - mangler på målrettet kontrollvirksomhet - for få kontroller - dårlige kontrollrapporter - liten samhandling mellom kontrollorgan, Politi, næring og bevillingsmyndighet. Halden Kommune har ansvaret for at kontrollørene har nødvendig kompetanse selv om tjenesten er satt ut til et kontrollorgan. Kontrollorganet har et opplæringsprogram for sine kontrollører før de settes ut i tjeneste. For å kvalitetssikre kontrollen er alltid to kontrollører tilstede. Kontrollene gjennomføres i et samarbeide mellom kommunen og kontrollorganet. Her gjøres prioriteringer av hvilke objekter som særskilt bør kontrolleres ut fra dennes konsept, målgruppe og tidligere innrapporterte avvik. På disse stedene avholdes ca. 6 7 kontroller pr. år mot minstekravet i loven som er 3. Det vurderes at kontrollvirksomheten kan bli mer målrettet. Det bør utarbeides i samråd med kontrollorganet en plan for gjennomføring av kontrollene hvor det fremkommer på hvilke dager, tidsrom og på hvilken måte kontrollene skal gjennomføres. Det er naturlig å legges kontrollene til de tidspunkter hvor det vurderes at muligheten for lovbrudd sterkest er tilstede. Fokus i disse kontrollene bør være salg til mindreårige og kontroll på overskjenking, skjenking av mindreårige. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

119 Helse og omsorgsdepartementet sier i Statsbudsjettet for 2010 at det bør gjennomføres flere kontroller og at kvaliteten på disse bør styrkes. Helsedirektoratet har derfor avholdt seminarer om kontroller der også Halden Kommune har deltatt. Kommunen bør også vurdere hvorvidt antallet kontroller bør økes. Det er trolig at en økning i antall kontroller samtidig med en målrettet kontrollvirksomhet vil kunne avdekke flere lovbrudd. Avdekkede lovbrudd vil kunne virke preventivt over næringene. En 30 % økning i kontrollene vil ha en kostnad på ca. kr Kontrollorganet lager en skriftlig rapport på det definerte lovbruddet. Denne rapporten beskriver hva kontrollørene har observert. Det er referert fra andre kommuner at innholdet ikke har vært fullstendige i disse rapporter. Dette har medført problemer i saksbehandlingen av sakene. Halden Kommune har ikke erfaring for at dette har vært noe stort problem. Dog er det viktig fra et saksbehandlingssynspunkt at rapportene er så fyllestgjørende som mulig for å sikre en forsvarlig saksbehandling. For å heve kvaliteten på kontrollene er det viktig med en samhandling mellom kontrollorgan, Politi, næring og bevillingsmyndighet. Denne samhandlingen ligger inne som et delelement i Ansvarlig vertskap, denne vurderes også som viktig ut fra et kontrollsynspunkt. Samhandlingen vil kunne gi verdifull kunnskap som kan brukes inn i kontrollene, i planleggingen av hvordan kontrollene skal utføres og det kan gi samhandling om gjennomføring av kontrollene Mål og strategier i rusmiddelarbeidet Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelforbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet (Helse- og omsorgsdepartementet 2008). Dette overordnede målet er delt opp i fem delmål. - Tydelig folkehelseperspektiv - Bedre kvalitet og økt kompetanse - Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering - Forpliktende samhandling - Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Utgangspunktet, folkehelseperspektivet, er at forebygging lønner seg. Slike tiltak må rettes mot hele befolkningen. For personer som allerede har utviklet rusmiddelproblemer skal tjenetilbudet være tilpasset den enkelte brukers behov. Brukerne skal få mer innflytelse over eget tjenestetilbud og barn og pårørende skal ivaretas bedre. Hvis en skal lykkes i dette trengs en satsing på kvalitet og kompetanse i alle ledd av tjenestetilbudet. Dessuten er det organisatoriske viktig; særlig når det gjelder instanser som arbeider med barn og ungdom er det behov for bedre systemer for samordning. Det er imidlertid viktig at de nasjonale målene tilpasses lokale forhold. Østnorsk kompetansesenter har vært en viktig støtte i arbeidet med å utarbeide en rusmiddelpolitisk ephorte saksnr: 2016/ Dato:

120 handlingsplan i Halden. Sammen med kommunenes representanter har dessuten en rekke frivillige organisasjoner, brukere og pårørende, og enkeltpersoner med kunnskap og interesse for rusfeltet vært involvert i arbeidet med å utarbeide en rusmiddelpolitiske handlingsplan for Halden kommune. Visjonene kan sammenfattes som følger: Visjon 1: I Halden kommune skal debutalder være senere og bruk av rusmidler og vanedannende medikamenter være mindre enn i kommuner vi sammenligner oss med. Visjon 2: I Halden kommune ser vi barn og unge. Visjon 3: I Halden kommune skal vi identifisere virkningen av rusmiddelbruk på et tidlig tidspunkt og intervenere ved å gi riktig og tilpasset hjelp til den enkelte. Visjon 4: I Halden kommune spiller vi på lag med lag og organisasjoner. Visjon 5: I Halden kommune får alle hjelp til livsmestring. Visjon 6: I Halden kommune skal pårørende møtes med råd og veiledning på egne behov. Visjon 7: I Halden kommune har medarbeiderne riktig og god kompetanse. 9.0 Tiltak I prosessen som har ledet frem til den endelige planen ble disse visjonene konkretisert i form av konkrete tiltak. Gjennomgangstemaet er her, som i resten av planen, at det er nødvendig med en strammere organisatorisk ramme og bedre systematiserte data om rusmiddelbruk i Halden kommune. Mange av dataene finnes nok, men er verken lett tilgjengelige eller deles mellom enhetene og det styrende nivå i kommunen. Tiltakene som retter seg mot datainnsamling legger derfor på mange måter grunnen for også at de andre tiltakene som foreslås skal kunne gjennomføres på en god måte. Visjon 1: I Halden kommune skal debutalder være senere og bruk av rusmidler og vanedannende medikamenter mindre enn i kommuner vi sammenligner oss med. Dette er en ambisiøs visjon om at Halden kommune skal bli en foregangskommune på det forebyggende området når det dreier seg om bruk av rusmidler. I forbindelse med denne visjonen er det formulert et ønske om at skolen, som kanskje den viktigste forebyggingsarenaen, skal ha en felles forebyggingsstrategi. To elementer er nødvendige for at denne visjonen skal kunne oppfylles. For det første må det finnes indikatorer som er målbare og sammenlignbare med andre kommuner. Det må også defineres hvilke kommuner det vil være naturlig å sammenligne seg med. For det andre må vi ha gode og målrettede tiltak som bidrar til å utsette debutalderen. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

121 Tiltak 1: Datainnsamling, benchmarking og benchlearning Det bør samles inn data om følgende indikatorer: - Debutalder for bruk av alkohol og rusmidler - Tilgangen på legale og illegale rusmidler - Rusrelatert voldsbruk SLT-koordinator får i oppdrag å koordinere dette arbeidet. I arbeidet bør det tas hensyn til og foretas sammenlikninger med resultatene fra nasjonale undersøkelser gjennomført av NOVA og KS. Et system for benchmarking og benchlearning bør tas i bruk for kontinuerlig forbedringsarbeid. Ungdomsundersøkelsen fra 2007 og 2010 bør følges opp hvert tredje år med en ny undersøkelse, gjerne i samarbeid med Høgskolen i Østfold eller andre forskningsinstitusjoner. Fra politiet vil SLT-koordinator få tall om tilgang til rusmidler og om voldsbruk knyttet til rusmiddelbruk. Ny us i 2013Kostnader knyttet til dette legges inn i budsjettet for det aktuelle året. Analysearbeidet, Tiltak 2: Ørebro Prevensjonsprogram som felles forebyggingsstrategi i skolene Ørebro Prevensjonsprogram tas i bruk i alle ungdomsskoler. Dette er et effektivt tiltak med lave økonomiske kostnader. KOROS Øst (tidligere Østnorsk kompetansesenter) tilbyr gratis kursing og bistand. Tanken bak programmet er at foreldre skal involveres og ansvarlig- og bevisstgjøres om farene ved at barna deres misbruker rusmidler. Dette skjer ved samtaler med lærere som har vært gjennom kursing om programmet. Dette er et viktig forebyggende tiltak med dokumentert gode resultater. Det er vist at en restriktiv holdning hos foreldre henger sammen med høyere debutalder for barn og unge. Se på ØPP-sidene for dokumentasjon. På videregående skole bør det satses på et formalisert samarbeid med helsesøster og miljøkontaktene. Tiltak 3: Ansvarlig vertskap Tilgjengelighet og pris henger sterkt sammen med forbruk. Kommunen har gjennom alkoholloven stor lokal frihet til å fastsette bevillingspolitikken. Effektive regulative virkemidler kommunen har til rådighet omfatter fastsettelse salgs- og skjenketider, kontrollvirksomhet, og samarbeid med utelivsbransjen om hvordan salg av alkohol skal håndteres. Ansvarlig vertskap er et opplegg for å minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. Ansvarlig vertskap bør implementeres gjennom et prosjekt hvor bevillingsmyndighet/bransjen sammen med Politiet og kommunens kontrollinstans samhandler. Målsettingen i første fase bør være at opplegget tilbys de som i dag har en skjenkebevilling. Etter prosjektperioden kan Ansvarlig vertskap gjøres til et vedvarende tiltak som rettes mot skjenkestedene for å sikre at opplæringen og samarbeidet skjer også i fremtiden. Kommunen bør deretter stille spesifiserte krav om kompetanse når et skjenkested innvilges en skjenkebevilling. Gjennomføring av Ansvarlig vertskap bør inneholde følgende faser og tiltak: - Kommunen v/skjenkekontor, utelivsbransjen og politiet går sammen om et lokalt Ansvarlig vertskap-prosjekt. - Prosjektet forankres i kommunens politisk og administrative ledelse. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

122 - Alle skjenkesteder i kommunen får informasjon om prosjektet og inviteres med - Det etableres en prosjektgruppe. - Prosjektet setter fokus på skjenking, alkohol, ordensforstyrrelser og alkoholrelatert vold i kommunen. - Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører Ansvarlig vertskap-kurs for ledere og ansatte ved skjenkesteder. - Politiet setter inn økt innsats mot overskjenking og vold. - Skjenkekontrollen iverksettes mer effektivt både tids- og stedsmessig. - Prosjektet opprettholder diskusjonen om skjenkeproblematikken og økt samarbeid mellom skjenkestedene, politiet og kommunen. Kommunen kan ved Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål få faglig bistand til å igangsette prosjektet. Alternativt kan ekstern kompetanse leies inn i prosjekt- og gjennomføringsfasen. Det vurderes at dette kan være den mest hensiktsmessige måten å innføre denne ordningen på. Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler har brukt denne fremgangsmåten. Midler til gjennomføring av prosjektet har de blant annet fått av Helsedirektoratet gjennom Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål. Halden kommune bør følge det samme løpet som disse kommuner. Kostnader forbundet med prosjektet bør søkes dekket ved lokale bevilgninger til formålet og ved tilskudd fra staten. Totalt anslås en kostnad på ca. kr Det foreslås et Ansvarlig vertskap innføres i Halden kommune og legges inn som vilkår ved revidering av bevillingsreglementet innen ny bevillingsperiode I forbindelse med revidering av bevillingsreglementet bør det også vurderes om salgstider for alkohol skal reduseres og om antallet kontroller skal økes. Tiltak 4 Revidering av vedtatt bevillingsreglement innen med vurdering om endring av salgstider for alkohol gr. 1. Tiltak 5 Ansvarlig vertskap innføres i Halden Kommune og legges inn som vilkår ved revidering av bevillingsreglementet innen ny bevillingsperiode Tiltak 6 1. Det legges en møteplan for samhandling mellom næringen politiet, kontrollorgan og bevillingsmyndighet hvor aktuelle temaer tas opp til diskusjon. Møteoppstart Det lages en plan for målrettet kontrollvirksomhet som grunnlag for kontrollorganets virksomhet. Oppstart Det avholdes halvårlige møter kontrollorgan, Politi, næring og bevillingsmyndighet. Det planlegges for økning i antall kontroller i Tiltak 8 Ansvarliggjøring av brukermiljøene Det bør vurderes forskjellige former for samarbeid med brukerorganisasjonene da disse ofte sitter inne med nyttig kunnskap om tenkemåter og handlingsmønstre i brukermiljøene. Brukerorganisasjoner i denne sammenheng er først og fremst Rusmisbrukernes ephorte saksnr: 2016/ Dato:

123 interesseorganisasjon (RIO), mens også organisasjoner som AA kan være aktuelle. En viktig samarbeidspartner i dette vurderingsarbeidet kan være Brukerrådet for psykisk helse hvor bl.a. RIO er representert. Mulige arbeidsformer er likemannsarbeid og ansettelse av medarbeidere med brukererfaringer ( MB ere ) i deltidsstillinger. Visjon 2: I Halden kommune ser vi barn og unge. Bak denne visjonen ligger det en tanke om at både profesjonelle fagpersoner og Halden samfunnet generelt skal bry seg om hvordan barn har det og ikke minst gjøre noe med det når barn ikke har det bra. I forbindelse med denne planen gjelder dette både barns misbruk av rusmidler, men ikke minst barn som blir negativt berørt av de voksnes misbruk. Visjonen impliserer i tillegg til en høy bevissthet rundt problematikken at det finnes gode rutiner for varsling og intervensjon. Tiltak: Se under visjon 3 Visjon 3: I Halden kommune skal vi identifisere virkningen av rusmiddelbruk på et tidlig tidspunkt og intervenere ved å gi riktig og tilpasset hjelp til den enkelte. Det vil ikke alltid være mulig å forebygge misbruk av rusmidler. I denne visjonen ligger det at der dette ikke har vært mulig skal intervensjon fra det profesjonelle apparatet komme så tidlig som mulig for å forebygge videre skader. I det at hjelpen skal tilpasses den enkelte ligger det også at brukeren må være aktiv i planleggingen og gjennomføringen av egen rehabilitering. Tiltak 9: Gjennomgang av rutiner for tidlig intervenering. Eksisterende rutiner må gjennomgås og styrkes. Halden kommune må ha klart definerte ansvarslinjer for bekymringsmeldinger fra barnehage og skole, og for hvem og hvordan bekymringsmeldingene skal følges opp. Rutinene må gjøre det mulig å dokumentere at bekymringsmeldinger er fulgt opp etter gjeldende retningslinjer. Det må være en lav terskel når det gjelder å ta opp bekymring med involverte og for å melde bekymring til barnevernet. Sentrale aktører er barnehagene, skolene, helsesøstre, helsestasjon for ungdom og barnevernet. Tiltak 10: Individuell plan og brukerdeltakelse. Riktig og tilpasset hjelp impliserer fleksibilitet og alternativer i tjenestetilbudet. Det er et mål at brukeren skal være en aktiv deltaker i planleggingen og gjennomføringen av egen rehabilitering. I utgangspunktet skal alle med LAR skal ha IP. Bruken av IP i Halden kommune bør evalueres med tanke på å finne ut av om ordningen fungerer optimalt og etter forutsetningene. Tiltak 11: Rusteamet /ambulerende team Prosjekt psykiatri er et 3-årig prosjekt hvor en foretar en gjennomgang av alle deltjenestene i psykiatritjenesten med tanke på et mer ressurseffektivt og samordnet tilbud til brukerne. I den forbindelse vil også rusteamet og ambulerende team bli evaluert med tanke på om de fungerer optimalt og etter forutsetningene. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

124 Tiltak 12: Utekontakter Mål for oppsøkende barne- og ungdomsarbeid er nedfelt i NOU 1980: 37, og er, med en del presiseringer og tilføyelser, blitt presentert slik (Lie 1984 s ): - Oppsøke enkelte grupper barn og ungdom som trenger hjelp, men som ikke, eller i tilstrekkelig grad, nås av eksisterende organisasjoner og institusjoner. - Etablere kontakt med disse på et tidligst mulig tidspunkt. - Motivere dem for alternativ beskjeftigelse (skole, arbeid, fritid) og i nødvendig utstrekning for annen hjelp eller behandlingstilbud. - Formidle alternative beskjeftigelstilbud og i nødvendig utstrekning andre hjelpe- eller behandlingstilbud. - Lære ungdom å nyttiggjøre seg det etablerte hjelpeapparatets tilbud og medvirke til at hjelpeapparatet har et mest mulig adekvat tilbud til ungdom. - Forebygge problemutvikling hos barn og ungdom enten indirekte via miljøfremmede tiltak eller direkte via arbeid i barne- og ungdomsmiljøer. - Samle viten om barn og ungdoms levekår, ta initiativ til tiltak som kan bedre disse og arbeide systematisk for ansvarliggjøring av administrative og politiske myndigheter med hensyn til de unges situasjon og behov. Utekontakter er et faglig godt og målrettet tiltak mot ungdom i flytsonen. Etablering vil tilføre rusarbeidet i Halden en ny dimensjon. Tiltak 13: Riktig boligtilbud Nødvendig med et differensiert bolig tilbud. Tiltaket utredes i prosjektet boligsosialt utviklingsprogram. Visjon 4: I Halden kommune spiller vi på lag med lag og organisasjoner. Bak denne visjonen ligger et ønske om at hele haldensamfunnet skal involveres og ta ansvar for rusmiddelsituasjonen i kommunen. Tiltak 14: Beskrivelse av hvordan samarbeider med lag og organisasjoner kan foregå. Innen 2013 lages det en beskrivelse av hvordan dette samarbeidet skal foregå. Visjon 5: I Halden kommune får alle hjelp til livsmestring. Brukeropplæring (egen diagnose og lidelse, pårørende) Tiltak 15 ephorte saksnr: 2016/ Dato:

125 Visjon 6: I Halden kommune skal pårørende møtes med råd og veiledning på egne behov. I dette ligger det en forståelse av et misbruk kan være en stor belastning for pårørende. Dessuten at pårørende en ressurs i arbeidet med å finne løsninger. Tiltak 16: Visjon 7: I Halden kommune har medarbeiderne riktig og god kompetanse. Medarbeidere med høy kompetanse er selvfølgelig en av forutsetningene for å lykkes. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at kompetansen er høy, den må også være tilpasset de utfordringene vi står overfor. Tiltak 15: Kompetansekartlegging Det må gjennomføres en kartlegging alle som jobber med rus i Halden kommune.det må vurderes hvilken kompetanse kommunen har i dag, hva behovet for kompetanse er, og hvor stort gapet mellom kompetansen vi har og den kompetansen vi trenger er. Tiltak 16: Kompetansestyrking Ansatte som arbeider med rusproblematikk får tilbud om, og oppfordres til, å gjennomføre rusutdanning. For eksempel Rus 1 og Rus 2, eller opplæring som tar for seg rus og psykisk lidelse. Også andre typer faglig støtte og etterutdanning bør tilbys. På grunnlag av kompetansekartleggingen (tiltak 12) settes det av midler til dette formålet og det lages en plan for hvordan organisasjonen kan tilegne seg den kompetansen den trenger. Tiltak 17: I Halden kommune har vi en sentral koordinator for det forebyggende arbeidet. Bak denne visjonen ligger det en forståelse av at en effektiv koordinering og organisering av det arbeidet er nødvendig for å oppnå resultater. Tiltak 16: Det opprettes en stilling som sentral koordinator for forebyggende rusmiddelarbeidet Stillingen vil fungere som en drivkraft i arbeidet. At en person har en koordinerende funksjon vil i mange tilfeller være nødvendig for at de andre visjonene skal kunne realiseres. Den sentrale koordinatoren får ansvaret for sikre at de forskjellige tiltakene foreslått i denne planen gjennomføres. Det forslås her at dette ansvaret inntil videre tillegges SLT-koordinator. Hvis det opprettes en egen folkehelsekoordinatorstilling med fokus på voksne innen dette området bør det vurderes om ikke ansvaret bør overføres til denne. En mulighet vil være en arbeidsfordeling der SLTkoordinator fokuseres hovedsakelig på de yngre brukerne, mens Folkehelsekoordinatoren jobber mest med dem over 23 år. Stillingen som SLT koordinator bør være 100%. ephorte saksnr: 2016/ Dato:

126 Tiltak 17 Ungdomsundersøkelse i 2013 Ungdomsundersøkelsen gjennomføres i ephorte saksnr: 2016/ Dato:

127 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Utsendte vedlegg Opphevelse av serveringsloven - uttalelse fra Halden Kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Administrasjonen fikk vedtak om i utvalgets møte den til å lage en høringsuttalelse til Nærings og fiskeridepartementets forslag om opphevelse av serveringsloven. Saksutredningen foreslås som Halden Kommune sin høringsuttalelse i saken. Rådmannens innstilling: Saksutredningen godkjennes som høringsuttalelse fra Halden Kommune Saksutredning: Bakgrunn Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut til høring forslag om opphevelse av serveringsloven. Forslaget er at serveringsloven skal erstattes av en ny lov om åpningstider for serveringssteder. Halden Kommune har følgende innsigelser til forslaget: Departementet hevder at øvrig lovgivning ved matloven, arbeidsmiljøloven, straffeloven og skatte og avgiftslovgivningen ivaretar de nødvendige hensyn og de de forhold som bør reguleres. Dette er korrekt, men nåværende serveringslov sikrer i tillegg at det er en instans som gjennom sin saksbehandling sørger for at de lovpålagte forhold er ivaretatt i bedriften før godkjennelsen av en bevilling. Dette er positivt sett i forhold til lovens målsetting. Gjennom forslaget blir dette ansvaret pulverisert ved at den enkelte etat skal sikre at lovpålagte forhold overholdes innenfor sitt område. Det argumenteres med at loven er ressurskrevende for næringslivet og kommunene. Søknadsprosessen oppleves imidlertid som lite tidkrevende for bevillingsmyndigheten slik den praktiseres og tatt i betraktning antall søknader pr. år. Halden Kommune opplever ikke at saksbehandlingen beslaglegger store ressurser i kommunen. Halden Kommune har i snitt ca. 24 serveringsbevillinger, ved siden av de stedene som har en serverings og skjenkebevilling. Antallet her er 42. Totalt er altså 66 steder gitt en bevilling etter serveringsloven. Totalbelastningen er altså relativt lav i kommunen. Det positive ved dagens lovgivning er at kommunen sitter på en samlet oversikt over steder med en serveringsbevilling. Denne oversikten vil nødvendigvis utebli når ansvaret blir fordelt på den enkelte etat. 127

128 Halden Kommune tror at pulverisering av ansvaret vil gjøre det enklere for useriøse aktører å drifte serveringstiltak. Det er mange enkeltinstanser som skal kontaktes og informeres om virksomheten. Dette vil bli utfordrende for fremtidige søkere. Tiltaket vil etter kommunens vurdering ikke virke forenklende slik målsettingen er med å fjerne loven. Kommunen fungerer også som en veileder for de med en serveringsbevilling i praktiske spørsmål opp mot loven og forståelsen av denne. Denne samhandling vil forsvinne med den foreslåtte lovendring. Kommunen opparbeider en nærhet til bevillingsinnehavere som oppleves positiv for bevillingsmyndigheten. Denne nærhet er et element i arbeidet med å kunne sikre seriøse driftere. Det bemerkes at loven ikke er til hinder for at useriøse aktorer kan starte opp en serveringsvirksomhet. Halden Kommune kan være enig i denne vurdering, men vil påpeke at et det bevillings- arbeidet som gjøres i kommunen er med å begrense de useriøse aktørene blant annet gjennom et aktivt samarbeide med politiet og skatteetaten. Dette arbeidet vil bli pulverisert gjennom opphør av loven. Det vil gjøre det enklere for useriøse personer å drifte en serveringsvirksomhet. Konklusjon Halden Kommune er av den oppfatning at dagens lov sikrer en samlet tilnærming til lovpålagte plikter gjennom saksbehandling av serveringsbevillinger. Den sikrer i tillegg en helhetlig oversikt over aktører i egen kommune og kommunens arbeid er medvirkende til å sikre riktig drift av stedene, samt forhindre useriøse aktører. Det vurderes ikke å være et ressurskrevende arbeid for kommunen. Målsettingen om en lovlig drift oppfylles bedre med dagens lovverk enn ved en oppløsning av loven. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Veronica Aam 128

129 HØRINGSNOTAT Forslag om opphevelse av lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) Innhold Kapittel 1 Bakgrunn for og sammendrag av forslaget... 2 Kapittel 2 Serveringslovens bakgrunn og formål... 3 Kapittel 3 Gjeldende rett Innledning Bevillingssystemet Lovens virkeområde Vilkår for å få bevilling Hvem bevilling gis til Bortfall, suspensjon og tilbakekall av bevilling Rett til midlertidig drift Klage og omgjøring Diverse bestemmelser Forskrifter til serveringsloven Forskrift 18. januar 2000 om etablererprøve for daglig leder av serveringssted Forholdet mellom serveringsloven og alkoholloven Øvrig lovgivning som regulerer serveringsvirksomhet... 9 Kapittel 4 Serveringsnæringen Om norsk serveringsnæring Kriminalitetsbildet i serveringsnæringen Kapittel 5 Utfordringer ved serveringslovens bevillingssystem og departementets endringsforslag Innledning Samfunnsmessige behov som må ivaretas gjennom regulering av serveringsvirksomhet Departementets vurdering av om serveringsloven virker etter sitt formål Departementets vurdering av behovet for myndighetenes vandelsvurdering

130 5.5 Departementets vurdering av behovet for et særskilt krav om daglig leder Departementets vurdering av behovet for krav om etablererprøve Departementets vurdering av kommunens adgang til sanksjoner gjennom suspensjon og tilbakekall av bevilling Kontrollvirksomhet Bevillingssystemet er ressurskrevende for næringen og offentlige myndigheter Oppsummering Kapittel 6 Øvrige bestemmelser Innledning Politiets adgang til inspeksjon av serveringssteder Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted Politiets adgang til permanent stenging av serveringssted Tilbakeholdsrett Åpningstider Politiets adgang til bortvisning av personer og mulighet til å nekte adgang ved serveringssteder for kortere eller lengre tid Politiets adgang til å kreve ordensvakter ved serveringssteder Kapittel 7 Alternative forslag som har vært vurdert Kapittel 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for det offentlige Konsekvenser for næringsdrivende Kapittel 9 Lovforslag Kapittel 1 Bakgrunn for og sammendrag av forslaget Nærings- og fiskeridepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om opphevelse av lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) med tilhørende forskrift og rundskriv. Enkelte bestemmelser foreslås videreført i annen lovgivning. Forslaget er ledd i departementets arbeid med opprydning i eget regelverk. Formålet med gjennomgangen har vært å belyse om det er behov for særregulering av serveringsbransjen, og i hvilken grad de enkelte bestemmelser på en hensiktsmessig måte bidrar til å oppnå lovens formål. Det er også vurdert i hvilken grad målet om å redusere kriminalitet i bransjen er nådd og hvordan annen lovgivning påvirker forholdene i bransjen slik at en fortsatt særregulering eventuelt vil anses unødvendig. Vi har også vurdert spørsmål knyttet til om nytten av regulering for samfunnet overstiger kostnadene av reguleringen. Departementet har basert sine vurderinger på egne erfaringer med loven, på tilbakemeldinger fra kommuner og på informasjon som er fremkommet i kontakt med bransjeaktører og 2 130

131 bransjeorganisasjoner. Vi har også vurdert behovet for loven i lys av hva som bør reguleres ved drift av serveringssteder. Damvads rapport Utredning om norsk serveringsnæring er også en del av grunnlaget. Serveringsnæringen har vært og er fremdeles en næring som er utsatt for kriminalitet i og i tilknytning til virksomhetene. Serveringsbransjen er underlagt lovreguleringer som retter seg spesifikt mot bransjen, i tillegg til generell lovgivning som retter seg mot næringsvirksomhet. Det er departementets vurdering at den øvrige lovgivningen, med tilhørende kontroll- og tilsynsvirksomhet, dekker det som bør lovreguleres ved drift av serveringssteder, på en tilstrekkelig måte. Etter vår vurdering bidrar serveringsloven i sin nåværende form i liten grad til å oppnå sine formål. Vi mener loven i liten grad fungerer som et etableringshinder for de useriøse aktørene slik den er tenkt. Slik loven er bygd opp, er den egnet til omgåelser, for eksempel stråmannvirksomhet, ved at bevilling utstedes til personer man i utgangspunktet ønsker å holde utenfor bransjen. Det er også en utfordring at aktører starter opp og driver serveringsvirksomhet uten bevilling. Dette må også sees i lys av den øvrige regelverksituasjonen overfor bransjen slik den er i dag. Slik regelverksituasjonen overfor bransjen er i dag, er alle sider som bør reguleres ved drift av serveringssteder, allerede regulert gjennom annen lovgivning. Her ivaretas hensyn til mattrygghet, forsvarlig alkoholservering, motvirke arbeidsmiljøkriminalitet og skatte- og avgiftsunnlatelser og generell kriminalitet. Bransjen opplever ikke loven som et bidrag til å bedre forholdene i næringen slik den er tenkt. Etter en samlet vurdering mener departementet at serveringsloven ikke er et egnet virkemiddel for å møte de utfordringene bransjen står overfor. Konsekvensene av å oppheve loven vil være begrensede, sett i lys av den øvrige lovgivningen. Sundvolden-erklæringen understreker at forenkling for næringslivet er et viktig mål for regjeringen. Etter departementets vurdering fungerer ikke serveringsloven etter sitt formål, og medfører unødige kostnader for næringslivet. For eksempel forsinker bevillingsprosessen oppstart av virksomheten og medfører direkte kostnader ved gebyr for avleggelse av etablererprøven, i tillegg til tid til opplæring og avleggelse av prøven. Nytten av loven overstiger ikke kostnadene reguleringen medfører for næringsdrivende og det offentlige. Vi anser derfor at opphevelse av loven er et godt forenklingstiltak for næringsdrivende og offentlige myndigheter. Kapittel 2 Serveringslovens bakgrunn og formål Serveringsloven trådte i kraft 1. januar Loven erstattet tidligere lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotellova). Daværende Nærings- og energidepartementet oppnevnte i januar 1995 et utvalg som skulle gjennomgå og komme med forslag til revisjoner av hotelloven. I sin utredning konkluderte Hotellovutvalget med at det ikke lenger var nødvendig å videreføre en særlov for 3 131

132 overnattingsnæringen. For serveringsnæringen ble det lagt frem to alternative løsninger en løsning med en særlov og en alternativ løsning uten en egen særlov. Bakgrunnen for forslagene til utvalget var tre utredninger om restaurantbransjen: Næringslovutvalgets utredning om reiselivsnæringen del I Rapport fra Arbeidsgruppen for gjennomgang av forholdene i restaurantbransjen, herunder Melhus-rapporten Niels Kristian Axelsens rapport om konkurskriminalitet og skatt- og avgiftsunndragelser i restaurantbransjen i Oslo Næringslovutvalgets utredning konkluderte med at hotelloven burde oppheves i sin helhet. Etter utvalgets mening ga ingen av de hensynene som lå bak, tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven og bevillingssystemet. Mulighetene til reaksjoner fantes i den øvrige lovgivningen og etter utvalgets mening burde man "i den grad det er praktisk mulig, og det ikke foreligger spesielle hensyn som gjør særbehandling av enkelte grupper nødvendig (..) ha generelle regler som gjelder for alle". De to øvrige rapportene beskrev imidlertid betydelige problemer med kriminalitet i og i tilknytning til serveringsbransjen. På bakgrunn av dem anbefalte hotellovutvalget enstemmig alternativet med forslag til ny serveringslov med et bevillingssystem. Serveringsloven skulle være et virkemiddel for å få slutt på den næringspolitisk uheldige utviklingen og samtidig ivareta bransjens behov for klare og forutsigbare rammevilkår. Etter formålsbestemmelsen i 1 skal loven sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig, og bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår. Loven skal også bidra til å hindre illojal konkurranse (aktører som skaffer seg konkurransefortrinn gjennom useriøs virksomhet, som bruk av smuglervarer eller brudd på arbeidsmiljølovgivningen). Det bakenforliggende målet er å motvirke generell kriminalitet i bransjen. I 2006/2007 ble serveringsloven revidert. Revisjonen bestod i mindre endringer og tilpasninger for å oppnå større effekt i arbeidet med å redusere kriminalitet i bransjen, i tillegg til økt harmonisering med enkelte bestemmelser i alkoholloven. I Ot.prp. nr. 69 ( ) fremgår det at utviklingen i bransjen ikke hadde bedret seg nevneverdig siden loven trådte i kraft. Det ble stilt spørsmål ved serveringslovens bidrag til å bekjempe kriminalitet i bransjen. Man så det likevel slik at det var et behov for å holde fast ved en lov som spesielt rettet seg mot problematikken. Forarbeidene beskriver serveringsloven som et supplement som gjør det mulig å se lovbrudd i sammenheng over tid og til å koordinere tiltak for å hindre en useriøs virksomhet. Etter serveringsloven og de andre lovene som regulerer bransjen, kan man føre tilsyn og gi sanksjoner ved brudd. Sammenliknet med den øvrige lovgivningen har serveringsloven et mer preventivt formål. I tillegg til å gi sanksjoner kan man hindre personer med kriminell bakgrunn i å starte opp og etablere seg i bransjen

133 Kapittel 3 Gjeldende rett 3.1 Innledning Serveringsloven gjelder serveringssteder som drives som næringsvirksomhet. Loven omfatter i hovedsak et bevillingssystem. Bevilling gis til innehaveren, som kan være en fysisk eller juridisk person. Serveringssteder skal ha en daglig leder, og det stilles krav til daglig leders kvalifikasjoner og egnethet. Bevillingene er ikke tidsbegrenset. Det er den kommune der serveringsstedet er lokalisert, som gir bevilling og som eventuelt trekker den tilbake. Det er klageadgang til fylkesmannen, og politiet kan håndheve endelige vedtak om opphør av rett til å drive serveringssted. De fleste bestemmelsene i loven gjelder bevillingssystemet, og i det følgende redegjøres det nærmere for kravene til en serveringsbevilling. 3.2 Bevillingssystemet Lovens virkeområde Serveringsloven gjelder både etablering og drift av serveringssteder, jf. 2 første ledd. Kriteriene er at det serveres mat eller drikke og at forholdene ligger til rette for at maten spises på stedet. Typiske eksempler på serveringssteder er restauranter, kafeer, kafeteriaer, puber og gatekjøkken. Cateringvirksomhet faller utenfor lovens virkeområde, da den kjennetegnes av at maten spises et annet sted. Enkelte andre virksomheter faller utenfor loven fordi man har ansett regulering unødvendig. Dette gjelder blant annet sykehus og andre helseinstitusjoner, statlig drevet virksomhet til bruk for eget personell, serveringsvirksomhet på fly, tog og lignende, samt på oljeplattformer, jf. 2 annet ledd. Det er de reelle forholdene ved virksomhetene som skal legges til grunn, og betegnelsen på stedet er ikke avgjørende. Bevillingsplikten gjelder for virksomheter som drives som næringsvirksomhet, jf. 2 annet ledd bokstav a og 3. Næringsbegrepet er en videreføring av forståelsen man la til grunn etter hotelloven. Virksomheten må være forretningsmessig organisert og ha et visst preg av offentlighet og regelmessighet. En virksomhet som drives periodevis og er uten karakter av egentlig næringsdrift, omfattes ikke. Virksomhetene må være vederlagsbasert. Gratis eller sporadisk servering faller utenfor lovens virkeområde Vilkår for å få bevilling Retten til å etablere et serveringssted er avhengig av bevilling fra kommunen, jf. 3. Søkeren har rett til en serveringsbevilling dersom bestemmelsene i lovens 4-6 jf. 7 er oppfylt. Serveringsstedet må ha en daglig leder, jf. 4. Bakgrunnen for kravet er behovet for en ansvarlig kontaktperson ved serveringsstedet for de ansatte, kundene, offentlige myndigheter og andre. Daglig leder er den personen som i kraft av sin stilling har det reelle ansvaret for den daglige driften. Det er vedkommendes ansvar og arbeidsoppgaver i tilknytning til serveringsstedet som er utslagsgivende for om man utfyller rollen som daglig leder. Det er de reelle forholdene som er avgjørende, ikke hvilke stillingstitler som benyttes. Det stilles også krav til daglig leders kvalifikasjoner. Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve, jf. 5. Prøven skal sikre at daglig leder har visse 5 133

134 grunnleggende kunnskaper om økonomistyring, lovgivning knyttet opp til hvordan et serveringssted skal drives og hvilke plikter den næringsdrivende har overfor det offentlige. Nærmere regler om etablererprøven og den elektroniske prøveavleggelsen er gitt i forskrift og i rundskriv K-1/00, K-2/00 og K-01/2013 (revidert). For å få serveringsbevilling krever loven at bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen samt annen lovgivning som vil være uforenlig med drift av et serveringssted, jf. 6. I vurderingen av hvem som har vesentlig innflytelse på virksomheten, vektlegges det om personen har eiendeler eller stemmerett i styre eller generalforsamling. Det vektlegges også om ektefelle eller personer som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, har eierandeler eller stemmerett. Det samme gjelder for slektninger i rett oppadgående eller nedadgående linje samt søsken, jf. 7. Formålet med konsolideringsbestemmelsen er å hindre omgåelser. I rundskriv K-2/97 har departementet gitt nærmere retningslinjer for offentlige myndigheters opplysnings- og meldeplikt etter bestemmelsen i 11 første og annet ledd. 11 opphever den alminnelige taushetsplikten for politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet og Arbeidstilsynet. Disse etatene har opplysnings- og meldeplikt om informasjon som er relevant i kommunenes vandelsvurdering etter serveringsloven. Meldeplikten etter 11 annet ledd utløses når etaten avdekker forhold som antas å være av "vesentlig betydning" for bevillingsspørsmålet. Dette er forhold som kan føre til suspensjon eller tilbakekall av bevillingen jf I vandelsvurderingen kreves det kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har begått den aktuelle handlingen. I vurderingen må bevillingsmyndigheten gjøre en helhetsvurdering av lovbruddets grovhet, antall overtredelser og hvor langt tilbake overtredelsen ligger i tid Hvem bevilling gis til Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Dette kan være en fysisk eller juridisk person. I mange personlig eide bedrifter vil bevillingshaver og daglig leder være én og samme person. Bevillingen er personlig og kan ikke overdras. Den gjelder for det serveringsstedet som er nevnt i bevillingen Bortfall, suspensjon og tilbakekall av bevilling Bevillingen faller bort ved overdragelse av serveringsstedet, bevillingshavers konkurs eller bevillingshavers død, jf. bestemmelsene i Bevillingen faller også bort dersom virksomheten er ute av drift i mer enn ett år, jf. 25. En bevilling kan suspenderes med umiddelbar virkning dersom det anses nødvendig for å hindre lovbrudd, jf. 18. Det er også en betingelse at det er "skjellig grunn til å tro" at bevillingen vil bli tilbakekalt etter 19 eller at bevillingshaver vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet etter straffeloven 56 første ledd bokstav b. I henhold til bestemmelsen i 19 kan en serveringsbevilling også tilbakekalles av kommunen dersom lovens krav i 4-6 jf. 7 ikke lenger er oppfylt. Bevillingen kan også trekkes 6 134

135 tilbake dersom spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives. Bestemmelsen medfører at bevillingen inndras permanent Rett til midlertidig drift Dersom serveringsstedet skifter eier, må det søkes om ny bevilling. Bestemmelsen i 22 åpner for at driften ved serveringsstedet kan fortsette dersom den nye eieren søker om ny bevilling innen 30 dager etter av det ble inngått avtale om overdragelse. Etter annet ledd likestilles overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringsvirksomhet med overdragelse etter første ledd dersom erververen blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierdeler i selskapet. 3.3 Klage og omgjøring Kommunens vedtak om å innvilge, avslå, tilbakekalle eller suspendere bevilling kan påklages til fylkesmannen, jf. 27. Fremgangsmåten ved klage følger de alminnelige regler i forvaltningsloven kapittel VI. Hvem som har klageadgang, følger av forvaltningsloven Diverse bestemmelser Etter 20 skal politiet stenge et serveringssted som driver uten serveringsbevilling, eller som fortsetter å drive etter at det er fattet vedtak om suspensjon etter 18 eller tilbakekall etter 19. Det samme gjelder dersom serveringsbevillingen er falt bort etter bestemmelsene om bortfall i Kommunene har mulighet til å ilegge bøter til bevillingshavere dersom de forsettlig eller uaktsomt bryter visse bestemmelser i loven eller medvirker til slike brudd, jf. 21. Bestemmelsen i 26 gir serveringsstedet tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg, når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den summen som skyldes. Etter 15 kan kommunene gjennom forskrifter fastsette nærmere regler for åpningstider for serveringsstedene i kommunen. Når politiet finner det nødvendig, skal serveringsstedet ha ordensvakter godkjent av politiet, jf. 16. Annet ledd hjemler mulighetene til å gi nærmere regler for godkjenning av ordensvakter i forskrift. Etter tredje ledd kan serveringsstedet bortvise gjester som gjentatte ganger har brutt ordensreglene for serveringssteder eller som har forstyrret ro og orden i virksomheten. Retten til å nekte gjester adgang gjelder kun i "særlige tilfeller". Det er politiet som avgjør om gjester skal bortvises. 3.5 Forskrifter til serveringsloven Forskrift 18. januar 2000 om etablererprøve for daglig leder av serveringssted Bestemmelsene i forskriften 1 jf. 2 angir de krav som stilles til daglig leders kvalifikasjoner. Daglig leder må ha dokumentert kunnskap om økonomistyring og lovgivning av betydning for drift av serveringssteder, herunder serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Kravet oppfylles ved å bestå etablererprøven. Etablererprøven er en 7 135

136 flervalgsprøve, jf. 5, og det er kommunene som er ansvarlig for å avholde og rette prøvene, jf. 3. Veiledningsinstituttet i Nord-Norge AS (Vinn AS) står for drift av den elektroniske etablererprøven og har utarbeidet læremateriell for departementet. Ifølge Vinn AS er det høy strykprosent for etablererprøven. Det kan være ulike årsaker til dette. En tilbakemelding har vært at spørsmålene har vært uklare eller for vanskelig formulerte. Samtidig gir Vinn AS uttrykk for at flere kandidater ikke beregner tilstrekkelig tid til forberedelser til prøven. Språkvansker er trolig også en medvirkende årsak til den høye strykprosenten. Ettersom regelverket er på norsk, er både læremateriell og prøven naturlig nok på norsk. Det er ikke tillatt med ordbøker som hjelpemiddel ved prøveavleggelsen. Det gjøres unntak fra kravet om etablererprøve for personer som har bestått eksamen i en konkret utdanning som er godkjent som kompetansegivende av Nærings- og fiskeridepartementet, jf. 1. Ifølge Ot.prp. nr. 69 ( ) s. 36 er det per i dag bare merkantilrettet linje ved Høgskolen i Stavanger som er godkjent. 3.6 Forholdet mellom serveringsloven og alkoholloven Serveringssteder som ønsker å servere alkoholholdig drikke, må ha to bevillinger: serveringsbevilling og skjenkebevilling etter alkoholloven. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) gjelder all omsetning av alkoholholdig drikk. Det er kommunene som fører tilsyn, utsteder skjenkebevillinger, og fatter vedtak etter alkoholloven. Mange kommuner behandler søknader om serverings- og skjenkebevilling parallelt, men det er to uavhengige vedtak som treffes. Ved vurderingen av om serveringsbevilling skal gis, tar kommunen stilling til om vilkårene i serveringsloven er oppfylt. Kommunen utøver ikke et forvaltningsskjønn ut over dette. Beslutninger om tildeling av skjenkebevilling etter alkoholloven er en skjønnsmessig avgjørelse basert på alkoholpolitiske vurderinger. Det er alkohollovens formål som trekker opp rammene for skjønnet. Alkoholloven ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Den har som mål i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan medføre. Som ledd i dette er formålet å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Serveringsloven skal bidra til gode rammebetingelser og forsvarlig drift av serveringssteder. Serveringsloven og alkoholloven ivaretar ulike hensyn. Dette utgangspunktet gjør det vanskelig å harmonisere lovverket. Det har likevel vært viktig for myndighetene at lovene harmoniseres i størst mulig grad, av hensyn til de næringsdrivende og kommunene som forvalter regelverket. Da serveringsloven ble revidert, var det et ønske om å harmonisere vandelsvurderingene i de to lovverkene. Departementet foreslo at man utvidet personkretsen som vandelvurderes etter serveringsloven, slik at den tilsvarte alkoholloven. Personkretsen ble endret til å omfatte personer som har "vesentlig innflytelse" på virksomheten og det ble lagt til grunn den samme forståelsen som i forarbeidene til alkoholloven (Ot.prp.nr. 86 ( )). Departementet 8 136

137 foreslo også å skjerpe vurderingstemaet i serveringsloven slik at det ble mulig å legge vekt på ikke-sanksjonerte lovbrudd, som for eksempel lovbrudd som fører til ileggelse av gebyr. 3.7 Øvrig lovgivning som regulerer serveringsvirksomhet Ved drift av serveringssteder er det en rekke formål som må ivaretas, som ikke direkte dekkes av serveringsloven. Hensynet til mattrygghet er sentralt, og dekkes av lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Lovens formål er blant annet å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, jf. 1. Loven gjelder alle som vil drive næringsmiddelvirksomhet eller matservering, jf. 2, og dekker altså bredere enn serveringslovens virkeområde. Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter matloven. Hensynet til arbeidsmiljø dekkes av lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Loven gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere, og skal bl.a. sikre trygge arbeidsforhold og likebehandling i arbeidslivet. Arbeidstilsynet fører tilsyn og kan gi sanksjoner etter arbeidsmiljøloven. Regulering av skatte- og avgiftsspørsmål dekkes gjennom skatteloven og merverdiavgiftsloven. Skatteetaten fører tilsyn med regelverket. For øvrig fører tolletaten kontroll med bruk av smuglervarer Øvrig kriminalitet som kan forekomme i tilknytning til drift av serveringssteder dekkes av straffelovgivningen, hvor politiet fører generelt tilsyn. Kapittel 4 Serveringsnæringen I dette kapittelet beskrives noen hovedtrekk ved norsk serveringsnæring. Tall og analyser som fremgår i det følgende, stammer fra rapporten Utredning om norsk serveringsnæring som er utarbeidet av Damvad AS for Nærings- og fiskeridepartementet. 4.1 Om norsk serveringsnæring Serveringssektoren kan deles inn i næringer som driver med servering som kjerneaktivitet (restauranter, gatekjøkken, drift av barer), næringer som har servering som viktig komplementær virksomhet (overnatting, kioskhandel) og næringer med servering som tilleggsvirksomhet (drift av gallerier og museer). Samlet sysselsetting innenfor disse tre næringene var i Av disse arbeider med servering, hvorav er omfattet av serveringsloven. Serveringsnæringen (der servering er kjernevirksomhet) står for om lag to prosent av norsk sysselsetting og én prosent av norsk verdiskaping. Både sysselsetting og verdiskaping vokser i takt med norsk fastlandsøkonomi, og endrer seg ellers lite fra år til år. Næringen leverer basistjenester i hele landet, men sysselsettingen er høyest i sentrale strøk. Det er norske husholdningers jevnlige kjøp av serveringstjenester som er den klart største etterspørselskomponenten og utgjør to tredeler av den samlede etterspørselen. Resten fordeler 9 137

138 seg på nordmenns forbruk i turistsammenheng i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og næringslivets kjøp av serveringstjenester. Den sterke befolkningsveksten og urbaniseringen man har hatt i Norge de senere årene, har medført økt etterspørsel etter serveringstjenester, i absolutte tall. Tall fra Næringsetaten i Oslo kommune viser en økning i antall søknader om serveringsbevilling de siste to-tre årene. Både norske og internasjonale undersøkelser understøtter at serveringsnæringen introduserer færre innovasjoner i klassisk forstand enn mange andre næringer. Likevel viser serveringsvirksomheter seg innovative gjennom å introdusere ulike markedsmessige innovasjoner, for eksempel markedsføring gjennom bruk av sosiale medier. Innovasjon i denne bransjen retter seg mer mot tilpasning av eksisterende produkter, nye måter å servere på, og rendyrking av egne konsepter mer enn å innføre helt nye produkter og tjenester. Entreprenørskapsdata tyder på at omfanget av nystartede bedrifter er relativ lavt når man sammenligner med næringer som bygg og anlegg og varehandel. Serveringsnæringen er preget av lavere lønnsomhet og produktivitet enn mange andre næringer. Når relativt lavt nivå på innovasjon og entreprenørskap sees i sammenheng, er det grunn til å tro at økt produktivitet ville kreve en økt nyskapingsaktivitet i næringen. Sysselsettingen i serveringsbransjen kjennetegnes av lav gjennomsnittsalder, utstrakt bruk av deltidsarbeid og midlertidig arbeid og en høy andel innvandret og midlertidig utenlandsk arbeidskraft. Næringen spiller en sentral rolle i å tilby arbeidsplasser til store grupper med lite formell utdanning, og er en inngangsport til arbeidslivet for mange unge. 4.2 Kriminalitetsbildet i serveringsnæringen Enkelte deler av bransjen har ifølge Damvadrapporten et stort innslag av kriminalitet, særlig den delen som omtales som utelivsbransjen. Det er ulike typer kriminalitet som rammer bransjen. Skatteetatens kontroller tyder på at svart omsetning er utbredt i deler av bransjen. For eksempel anslo skatteetaten i 2012 at det omsettes svart for tre milliarder kroner i restaurantbransjen. Dette var basert på kontroller av 450 serveringssteder hvor man fant uregelmessigheter i 75 prosent av virksomhetene. Kontrollene som gjennomføres, er ofte risikobaserte, men utvalget som kontrolleres, er ikke nødvendigvis representativt. Det er derfor usikkerhet ved anslag som er basert på disse kontrollene. Det foreligger heller ikke statistikk som gjør at man kan sammenligne over tid, så det er vanskelig å si om dette er et økende problem. Virksomheter og bransjeorganisasjonene anser svart omsetning som et mulig problem, men det er usikkerhet om dette er et større problem i denne næringen enn i andre næringer. Bruk av smuglervarer som kjøtt og alkohol er type kriminalitet som rammer serveringsbransjen. Mattilsynet anslo i 2009 at den totale kjøttsmuglingen normalt ligger mellom tonn i året. Mattilsynet anslår videre at om lag to tredeler av kjøttet som smugles, omsettes på restauranter, kafeer, kebab- og pizzarestauranter, mens resten havner i kjøttbutikker og andre butikker. Ifølge Damvad er det vanskelig å spore hvor mye av

139 innsmuglet alkohol som tar veien til serveringsnæringen, men det er grunn til å anta at omfanget er mindre enn smugling av kjøtt. Det foreligger ikke sikker statistikk over ulovlig bruk av arbeidskraft i serveringsnæringen. Hotell og restaurant trekkes imidlertid frem som særlig utsatte bransjer når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Ifølge Arbeidstilsynets rapport "På jobb for et godt arbeidsliv", strategisk plan 2013 til 2016, utgitt av Arbeidstilsynet i 2012, preges enkelte deler av serveringsnæringen av at de ansatte har liten kontroll over egen arbeidssituasjon, ensidige arbeidsoppgaver, opplevelse av høyt arbeidstempo og jobbusikkerhet. Videre påpekes det at deler av restaurantnæringen er preget av useriøse virksomheter og sosial dumping. I perioden 2008 til utgangen av mars 2014 har arbeidstilsynet gjennomført 4200 tilsyn i serveringsvirksomheter. Det ble funnet brudd på arbeidsmiljøloven i 70 prosent av tilsynene. Til sammenligning ble det gjennomført om lag tilsyn i norsk arbeidsliv per år og andelen med reaksjoner er om lag 60 prosent. Utelivsbransjen skiller seg ut ved at det er avdekket mangelfulle eller manglende arbeidsavtaler i hele 25 prosent av de kontrollerte virksomhetene. I Hotellovutvalgets utredning ble hyppige konkurser og konkursgjengangere trukket frem som en utfordring i serveringsnæringen. Tall fra Damvads rapport viser at konkursraten for serveringsvirksomheter har vært svingende, men er klart høyere enn for andre næringer. I perioden mellom 2000 og 2013 ligger konkursraten for serveringsvirksomheter godt over de øvrige næringene. Rapporten sier ikke noe om hvorvidt dette kan være knyttet til konkurskriminalitet, men trekker frem stor grad av prøving og feiling av prosjekter som en mulig årsak til tallene. Damvad skriver i sin rapport at "Useriøs og til tider lovstridig næringsaktivitet, herunder svart arbeid, konkurskriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet, kan ha negative konsekvenser for både ansatte og kunder. Innslag av useriøse aktører kan også være en av grunnene til at lønnsomheten og verdiskapingen fremstår som relativt lav i deler av næringen. Gjennom kontroller fra myndighetene avdekkes det både kriminelle forhold blant mange aktører i næringen og mindre forseelser eller brudd på tilsynsbestemmelser." Datagrunnlaget for kriminaliteten i serveringsnæringen er mangelfullt. Dette vanskeliggjør sammenligninger mellom næringer, næringsundergrupper og sammenligninger over tid. Det er dermed vanskelig å si sikkert om denne næringen er vesentlig mer utsatt enn andre. Mye tyder likevel på at bransjen har utfordringer med ulik grad av kriminell virksomhet og regelbrudd i, og i tilknytning til, virksomhetene. Kontrollmyndighetene understreker at det er først og fremst bedrifter der det er kort avstand mellom eier og daglig drift som er i risikogruppen. I store bedrifter og kjeder er det ofte etablert kontrollrutiner internt i bedriften siden eventuelle underslag rammer eier vel så mye som samfunnet for øvrig. Restaurantsegmentet er inne i en fase med økt konsolidering, og dette kan være en positiv utvikling for næringen

140 Et tiltak som i økt grad er tatt i bruk av offentlige myndigheter, er samordnede kontroller. Maks-samarbeidet i Østfold og Full pott- og Salutt-prosjektet i Oslo er noen eksempler. Salutt-prosjektet har som mål å styrke arbeidet med overholdelse av alkoholloven og å redusere vold i tilknytning til utelivet. Prosjektgruppen består av Næringsetaten, NHO og Oslo politidistrikt. Gjennom prosjektet har man fokus på samarbeid og dialog mellom bransje og myndigheter, opplæring og kompetanseheving og økt kontroll- og tilsynsvirksomhet. Næringsetatens Salutt-kontrollører og tjenestemenn fra Sentrum politistasjon har ukentlig patruljert og vært synlig til stede på skjenkesteder. Resultatmålinger fra politiet viser en nedgang i voldstilfeller i prosjektområdet med 71 prosent fra 2011 til Om denne nedgangene kan tilskrives prosjektet alene er usikkert. I evalueringen av Salutt fremheves det som positivt at av prosjektet har etablert et godt samarbeid mellom kommunene, utelivsbransjen og politiet. Det er bygget tillit som igjen er viktig som grunnlag for senere dialog med det enkelte utested. Kapittel 5 Utfordringer ved serveringslovens bevillingssystem og departementets endringsforslag 5.1 Innledning I forarbeidene til serveringsloven ble det understreket at det var vanskelig å vurdere i hvilken grad loven ville være i stand til å motvirke kriminalitetsutviklingen i bransjen. Departementet påpekte at særregulering av enkelte bransjer fremfor andre kun bør gjøres dersom sterke grunner taler for det. Utviklingen i kriminalitetsbildet i bransjen gjorde at man valgte å opprettholde en særregulering. Selv om kriminalitetsstatistikken er mangelfull, er det mye som tyder på at serveringsnæringen fremdeles er utsatt for ulike former for kriminalitet. Vi har få indikasjoner på at serveringsloven har bidratt til å redusere kriminaliteten i bransjen. Det er derfor betimelig å stille spørsmål ved om serveringsloven er en hensiktsmessig regulering av bransjen. Serveringslovens regulering skjer gjennom et bevillingssystem. Departementet har gjennomgått utfordringene ved bevillingssystemet, basert dels på egne erfaringer med loven og dels på informasjon fra næringsorganisasjonene, kommuner og bransjen. Informasjon og tall fra Damvads rapport er også en del av grunnlaget for vurderingene. 5.2 Samfunnsmessige behov som må ivaretas gjennom regulering av serveringsvirksomhet Ved drift av serveringsvirksomhet er det hensyn til mattrygghet, arbeidsmiljø, forsvarlig salg og skjenking av alkohol, og motarbeidelse av mer eller mindre alvorlig kriminalitet som skal ivaretas gjennom lovregulering. Som det er gjort rede for i kapittel 3 avsnitt 3.7, er dette regulert gjennom matloven, arbeidsmiljøloven, alkoholloven, skatteloven, merverdiavgiftsloven og straffeloven. Lovene anvendes direkte og uavhengig av serveringsloven. Serveringsloven er ment som et supplement til øvrig lovgivning, og skal gjøre det mulig å se ulike lovbrudd i sammenheng over tid og å koordinere tiltak for å hindre useriøs virksomhet. Det er en lov som skal påse at andre lover følges. Loven gjelder alle som ønsker å drive servering av mat eller drikke (se kapittel 3 avsnitt 3.2.1)

141 I henhold til intervjuene Damvad har gjennomført, mener bransjeorganisasjonene og næringen at den samlede reguleringen av bransjen er for omfattende, og at nytteverdien av serveringsloven fremstår som uklar. Bransjen trekker også frem at det med lovgivningen følger ulike tilsyn og kontroller. Kontrollinstansene bruker og tolker lovverket ulikt, noe som medfører uklare rammer og uforutsigbarhet for næringen. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av arbeidsforholdene i bransjen. I 2014 ble det, etter drøfting med hovedorganisasjonene i arbeidslivet etablert et treparts bransjeprogram innen uteliv (servering). Formålet med dette er at arbeidslivets parter og myndighetene skal samarbeide om innsats for å oppnå varige forbedringer av arbeidsforholdene i bransjen. I bransjeprogrammet deltar Fellesforbundet (LO), Parat (YS), NHO Reiseliv, Hovedorganisasjonen Virke og KS. Arbeidstilsynet er ansvarlig for den løpende oppfølgingen fra myndighetenes side. Bransjeprogrammet har utarbeidet et innspill med forslag til et mer samordnet regelverk for bransjen. De mener det er behov for et regelverk knyttet til helheten som gjelder drift av serveringsvirksomhet, og at det helst burde være en felles lov som regulerer serveringsbransjen. Det pekes på at det særlig er behov for å sikre bedre samsvar mellom bestemmelsene i serveringsloven og alkoholloven, og at disse lovene bør utformes slik at de gjør det enklere å følge både for virksomheter og for myndighetene som skal kontrollere at regelverket etterleves. Det er departementets vurdering at for bransjeaktørene, som må forholde seg til et omfattende regelverk og tilhørende kontroll- og tilsynsvirksomhet, er det viktig at det enkelte regelverk konkret bidrar til å ivareta næringens behov. Samtidig er det viktig med en regulering som sørger for forsvarlig matservering, av helsemessige grunner. Serveringsbransjen er mange unges første møte med arbeidslivet, og ordnede forhold i henhold til arbeidsmiljøregler og forholdene i virksomhetene generelt er viktig. Det er også av mer generell samfunnsmessig betydning at bransjen ikke er en arena for kriminell virksomhet. Vi mener at hensynene til mattrygghet, arbeidsmiljø, forsvarlig alkoholservering, hensynet til offentlig ro og orden, og motvirkning av kriminalitet, kan ivaretas på en tilstrekkelig måte med hjemmel i den øvrige lovgivningen, gjennom eksisterende bestemmelser og tilhørende kontroll- og tilsynsvirksomhet. 5.3 Departementets vurdering av om serveringsloven virker etter sitt formål En viktig del av departementets gjennomgang har vært å vurdere om serveringsloven og bevillingssystemet faktisk bidrar til å innfri de målsettingene loven har. Serveringsloven skal bidra til å sikre forsvarlig drift av serveringssteder, bidra til stabile og forutsigbare rammevilkår for bransjen og hindre illojal konkurranse. Det bakenforliggende målet er å motvirke kriminalitet i og i tilknytning til bransjen. Damvad har intervjuet representanter for næringen og bransjeforeninger. Flere av aktørene har gitt tilbakemeldinger om at regelverket ikke bidrar til stabile og forutsigbare rammevilkår

142 for bransjen. Ved tilsynsvirksomhet og kontroller brukes og tolkes lovverket ulikt, og dagens regelverkssituasjon oppleves som uforutsigbar. Det var kriminalitetsbildet, som ble presentert i rapporten fra arbeidsgruppen for gjennomgang av forholdene i restaurantbransjen i 1993, som bidro til å beholde et bevillingssystem for serveringsvirksomhet. Rapporten bygget i hovedsak på erfaringer gjort i Oslo. I lovrevisjonen i 2006/2007 vurderte departementet at det fremdeles var et problem med lovbrudd og forseelser av ulike slag. Man var ikke i mål med å redusere kriminaliteten i og i tilknytning til bransjen, og departementet fant at tiden ikke var inne for å avslutte særreguleringen. Selv om dagens kriminalitetsbilde er sammensatt og uklart, ser man at næringen fremdeles er utsatt for kriminalitet i form av svart omsetning, bruk av smuglervarer og brudd på arbeidsmiljøloven med mer. Om kriminalitetsbildet hadde vært vesentlig annerledes uten serveringsloven, er uvisst, men dagens kriminalitetsbilde viser at loven ikke fungerer slik den er tenkt, særlig i lys av dens funksjon som en lov som skal påse at andre lover følges. På denne bakgrunn er det departementets inntrykk at serveringsloven ikke synes å være et effektivt virkemiddel for å bekjempe kriminalitet i og i tilknytning til bransjen. Det er i utgangspunktet lave etableringshindre i serveringsbransjen. Det kreves i liten grad formell kompetanse for å starte opp og drive med matservering. Lav terskel for å starte opp virksomheter har bidratt, og bidrar, til at det finnes et variert og godt tilbud av serveringssteder i Norge. Serveringsnæringen spiller en viktig rolle i reiselivssammenheng, for generell byutvikling og for mindre lokalsamfunn hvor serveringssteder er viktige samlingspunkter. Et av etableringshindrene er serveringsloven og bevillingssystemet. Muligheten til å kunne avslå bevillingssøknader og hindre oppstart av nye bedrifter, er ment å være et virkemiddel for å holde uønskede aktører utenfor bransjen. Næringsetaten i Oslo kommune behandlet i perioden 2010 til saker om ny serveringsbevilling og avslo 171 av disse med hjemmel i serveringsloven dette utgjør nesten 14 prosent av søknadene. I tillegg skal systemet gjøre det lettere for kommunene å få en oversikt over nyetableringer og endringer i eksisterende virksomheter. Stråmannsvirksomhet er en utfordring for bevillingssystemet. Departementet har ved ulike anledninger mottatt henvendelser fra kommuner som melder om slik stråmannsvirksomhet i bransjen. Dersom en søker ikke oppfyller kravene til bevilling, organiseres det ikke sjelden slik at en annen, som oppfyller vilkårene, står som bevillingshaver. Etter serveringsloven har kommunene plikt til å utstede bevilling til dem som oppfyller vilkårene. Denne plikten medfører at kommunene i enkelte tilfeller må gi bevilling til aktører man mistenker i realiteten ikke står for driften av serveringsstedet. Avslag på en søknad om bevilling betyr dermed ikke nødvendigvis at søkeren ikke starter opp og driver serveringsvirksomhet. Denne praksisen gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad kommunene har et reelt virkemiddel til å hindre uønskede etableringer i bransjen. I arbeidet med rapporten gjennomgikk Damvad bevillinger i Oslo og i Lillehammer. Gjennomgangen tyder på at en betydelig andel av de virksomheter som er registrert med

143 serveringsvirksomhet, ikke har bevilling. Damvad koblet oversikten over foretak med serveringsbevilling fra Næringsetaten i Oslo kommune med foretaksregisteret, for å se hvor stor del av registrerte foretak i Norge med innlevert årsregnskap i perioden mellom som har en slik bevilling. Analysene tyder på at så mange som 47 prosent av virksomhetene i serveringssektoren (se definisjon i kapittel 4) som burde ha hatt serveringsbevilling, faktisk ikke har det. Denne analysen er gjort for Oslo og Lillehammer, men Damvad mener at det er lite som tyder på at bildet er annerledes i andre kommuner. Departementet ser ikke situasjonen i bransjen som en tilstrekkelig grunn til å beholde bevillingssystemet, slik man har gjort tidligere. Etter vår vurdering har loven begrenset verdi som et effektivt virkemiddel i å hindre kriminalitet i bransjen. Den hindrer i begrenset grad uønskede aktører i å starte opp serveringsvirksomhet, og den bidrar i liten grad til å oppfylle sine formål. Etter departementets vurdering fungerer loven først og fremst som et etableringshinder for de seriøse aktørene. De utfordringene man ser, bidrar til å vanskeliggjøre arbeidet med å oppfylle lovens formål. Når loven i tillegg medfører kostnader både for næringsdrivende og offentlige myndigheter, taler dette for å ikke videreføre den slik den nå er utformet. 5.4 Departementets vurdering av behovet for myndighetenes vandelsvurdering Det er kommunenes vurdering av søkerens vandel som er den mest ressurskrevende delen av serveringsloven. Sammenlignet med andre næringer er det få grupper næringsdrivende som må oppfylle krav om tilstrekkelig god vandel. Fremstillingen i kapittel 2 viser bakgrunnen for at man valgte å innføre kravet. Departementet har vurdert konsekvensene av å oppheve kravet om tilstrekkelig god vandel for næringen, offentlige myndigheter, forbrukere og samfunnet for øvrig. Vandelsvurderingen er en mulighet for kommunene til å se ulike lovbrudd i sammenheng, og etter en samlet vurdering nekte enkelte aktører adgang til bransjen, eventuelt frata eksisterende virksomheter bevillingen. For de aktørene som forholder seg til serveringsloven og nektes bevilling på grunn av tidligere regelbrudd, vil konsekvensen av å oppheve loven være at det er enklere å starte opp serveringsvirksomhet. Man mister denne muligheten til å hindre gjengangere i starte opp igjen virksomhet i bransjen. Departementet ser imidlertid at det er knyttet usikkerhet til vandelsvurderingens effekt, først og fremst på grunn av problematikken som er omtalt i punktene 5.2 og 5.3. De som ønsker å drive serveringsvirksomhet, men som vet de ikke vil passere vandelsvurderingen, velger i mange tilfeller å starte opp og drive virksomhet uten bevilling. I andre tilfeller får de andre med tilstrekkelig god vandel til å stå som bevillingshaver. Dette vanskeliggjør målsettingen om å holde uønskede aktører utenfor, og loven fungerer i mindre grad som et etableringshinder for disse personene. På denne bakgrunn mener vi at vandelsvurderingen har begrenset effekt i å ivareta næringens og samfunnets behov i den grad som er tenkt. Det er "utelivsbransjen" som ifølge Damvads rapport er mest utsatt for kriminalitet og regelbrudd ved serveringsstedene. Som nevnt må man ha både serveringsbevilling og skjenkebevilling for å kunne servere alkoholholdig drikke. Uten vandelsvurdering etter serveringsloven vil aktører som ønsker å ha alkoholservering, fremdeles vurderes etter

144 vandelsbestemmelsen i alkoholloven. For denne delen av bransjen vil konsekvensene av å oppheve kravet om tilstrekkelig vandel etter serveringsloven være begrenset. I et forbrukerperspektiv er forsvarlig servering av mat det mest sentrale hensynet som må ivaretas ved serveringsvirksomhet. I lys av at man har en matlov som ivaretar hensynet til mattrygghet, er det etter departementets syn ikke et større behov for å vurdere vandel for personer som skal servere mat, enn det er i andre næringer. Etter vår vurdering er dette hensynet tilstrekkelig ivaretatt gjennom matlovens bestemmelser. Vi mener også at konsekvensen av å ikke foreta en vandelsvurdering begrenses av at aktørene fremdeles må forholde seg til det øvrige regelverket, som for eksempel matloven, skatte- og avgiftslovgivningen, arbeidsmiljøloven med mer, samt de reaksjoner som følger med. I lys av de hensyn som allerede er ivaretatt gjennom øvrige lover, kan ikke departementet se at det er et større behov for å hindre aktører i å starte opp virksomhet i serveringsnæringen på grunn av vandel, enn det er i andre næringer. For offentlige myndigheter krever vandelsbestemmelsen betydelige ressurser ved at informasjon må innhentes fra ulike etater. Disse etatene må også sette av tid og ressurser til å fremstille denne informasjonen for kommunene. I lys av den begrensede effekten vandelsvurderingen synes å ha for serveringssteder, kan denne ressursbruken vanskelig forsvares. 5.5 Departementets vurdering av behovet for et særskilt krav om daglig leder Bakgrunnen for lovens krav om daglig leder er at myndighetene skal ha mulighet til å ansvarliggjøre noen ved serveringsstedet. Bestemmelsen i 4 og forarbeidene legger opp til at det er de reelle forhold ved serveringsstedene som er avgjørende, ikke hvilke stillingstitler som brukes. Likevel forekommer det omgåelser av denne bestemmelsen. Dette vanskeliggjør arbeidet til kommunene og andre tilsynsmyndigheter som kontrollerer serveringsstedene. Ved bruk av fiktive daglige ledere er det ofte problematisk å vite hvem som faktisk er ansvarlig for virksomheten, og det vanskeliggjør kontakten med serveringsstedet ved kontroller og tilsyn. Det kan være flere årsaker til omgåelsene, hvorav to peker seg ut. Den ene er at den som i realiteten skal drive serveringsstedet ikke har tilstrekkelig god vandel, slik at man ansetter en fiktiv daglig leder. En annen årsak kan være at den reelle daglige leder ikke klarer å bestå etablererprøven, på grunn av språkvansker eller av andre årsaker. For serveringsvirksomheter som drives som enkeltpersonforetak, vil det ikke være noe krav om daglig leder dersom bestemmelsen i 4 bortfaller. Enkeltpersonforetak er drevet for én persons regning og risiko. I disse virksomhetene vil det ikke være spesielt krevende for offentlige myndigheter å identifisere daglig leder ved kontroller og tilsyn. For serveringssteder som drives som allmennaksjeselskap, stilles det krav om og til en daglig leder etter allmennaksjeloven 6-2. Dersom kravet til daglig leder etter serveringsloven

145 skulle bortfalle, vil kravet derfor likevel opprettholdes for de selskapene som drives som allmennaksjeselskap. Etter aksjeloven (asl.) 6-2 første ledd kan aksjeselskapene ha en daglig leder. Det er altså ikke et lovregulert krav. Bakgrunnen er at aksjeselskapene bør kunne ha frihet til selv å velge hvordan de vil organisere seg. Vi kan ikke se at dette behøver å være annerledes for selskaper som driver serveringsvirksomhet. Et aksjeselskap vil uansett måtte ha et styre og en styreleder som myndighetene kan henvende seg til jf. asl. 6-1 første og annet ledd. Både allmennaksjeselskap og aksjeselskap har ledelse og styrende organ som myndighetene kan ansvarliggjøre. Uavhengig av selskapsform vil bortfall av bestemmelsen i serveringsloven 4 etter vår oppfatning trolig ikke medføre at serveringssteder organiserer seg uten en eller annen form for daglig leder. Det er i selskapenes egeninteresse å ha en organisering ved serveringsstedet, og behovet for og ønsket om en daglig leder vil eksistere uavhengig av en lovpålagt plikt. Denne rollen vil fylles naturlig for de fleste virksomheter. For de mindre foretakene, som man ser er mest utsatt for kriminalitet og andre regelbrudd, vil det som regel være mindre vanskelig for offentlige myndigheter å vite hvem som har ansvar for den daglige driften av virksomheten. Det vil etter departementets vurdering ha begrensede konsekvenser å oppheve bestemmelsen i serveringsloven 4 om daglig leder. Dersom bestemmelsen bortfaller, er det kravet til gjennomført etablererprøve som vil være den mer merkbare endringen. 5.6 Departementets vurdering av behovet for krav om etablererprøve Formålet med kravet om etablererprøven er at den som har ansvaret for den daglige driften av et serveringssted, har kunnskap om regelverket som knytter seg til bransjen. Ordningen skal bidra til at daglig leder gjennom å sette seg inn i læremateriellet og ta prøven, har kjennskap til regelverket og grunnleggende kunnskaper i økonomistyring av et serveringssted. I forbindelse med forslag i høringsnotat av 7. november 2003 mente enkelte høringsinstanser at "Ei innskrenking av virkeområdet vil medføre at stader utan løyve kan bli drivne av personar utan bransjekunnskap og kompetanse når det gjeld økonomi og regelverk, noko som er ein føresetnad for ein "rein og kvit" bransje". Etter departementets vurdering er det usikkert i hvilken grad etablererprøven bidrar til en ren og hvit bransje. Selv etter innføringen av etablererprøven står bransjen overfor utfordringer knyttet til ulike former for kriminalitet og lovbrudd ved virksomhetene. Det er liten grunn til å tro at kravet om etablererprøve bidrar til å fremme sitt eget formål om opplæring eller lovens formål. I sin rapport skriver Damvad at etablererprøven "gir (..) lite veiledning og fungerer mer som en ekstra barriere for oppstart", og videre at "selv om det kan være ønskelig å sikre at aktører i næringen innehar en viss kompetanse, er det liten grunn til å tro at dette behovet er større innenfor denne næringen enn i andre næringer"

146 I utgangspunktet er det positivt om de som skal drive serveringssteder, har kunnskap om å drive serveringsvirksomhet og om regelverket som er knyttet til bransjen. Dette kan lette arbeidet ved virksomheten og kommunikasjonen med myndighetene ved tilsyn og kontroller. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette formålet oppnås. Departementets inntrykk er at kravet om etableringsprøven ikke bidrar til å hindre personer uten nødvendig kompetanse i å starte serveringsvirksomhet. Loven omgås i praksis f.eks. ved at man ansetter fiktive daglige ledere som avlegger etablererprøven for seg. Dersom man ønsker å drive kriminell virksomhet ved et serveringssted, er trolig ikke etablererprøven til noe vesentlig hinder for dette. I lys av de kostnadene prøven medfører for næringen og offentlige myndigheter, kan den vanskelig forsvares sett opp mot effekten den har. Etter vår vurdering blir prøven en barriere for oppstart og en kostnad for seriøse aktører, uten å være et tilstrekkelig hinder for dem som ikke planlegger å drive virksomhet i tråd med regelverket. Vi antar at dersom prøvekravet fjernes, vil seriøse aktører ha en egeninteresse i å sette seg inn i regelverket, slik som i andre næringer. 5.7 Departementets vurdering av kommunens adgang til sanksjoner gjennom suspensjon og tilbakekall av bevilling Bevillingssystemet gir kommunene adgang til å gi sanksjoner dersom bevillingshaver ikke driver serveringsvirksomhet i tråd med gjeldende regler. I tillegg til å være et system for å sikre etterlevelse for kommunen gir systemet bevillingshaverne et insentiv til å drive virksomhetene i tråd med gjeldende regelverk. Etter 19 kan kommunen på visse vilkår tilbakekalle en serveringsbevilling permanent. Loven åpner for to alternative stengingsgrunnlag, for det første "dersom lovens krav i 4-6 jf. 7, ikke lenger er oppfylt" og for det andre dersom "spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften av dette gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives". Tilbaketrekking av bevilling er det sterkeste virkemiddelet kommunene har. Bestemmelsen i 18 gir kommunen mulighet til å sette bevillingen midlertidig ut av kraft. Suspensjonsmuligheten er i hovedsak en del av prosessen for permanent tilbakekallelse etter 19. Kommunen skal kunne vurdere om vilkårene for bevilling fremdeles er til stede dersom det er omstendigheter ved serveringsstedet som skulle reise tvil om dette. Tidsrammen er satt ut fra at kommunene skal kunne foreta en forsvarlig saksbehandling. Både fratakelse av bevilling og midlertidig suspensjon har normalt store, negative konsekvenser for en næringsdrivende. Departementet har vurdert konsekvensene ved bortfall av disse bestemmelsene. Dersom den permanente stengingsadgangen bortfaller, vil én konsekvens være at næringsdrivende har mulighet til å starte opp igjen eller fortsette serveringsvirksomheten selv om man pådrar seg sanksjoner etter den øvrige lovgivningen gjentatte ganger. Tidligere var dette særlig et problem med såkalte konkursryttere som opererte i serveringsbransjen. Ved bortfall av den midlertidige stengingsadgangen har man ikke mulighet til å holde stedet stengt

147 inntil beslutning om den fremtidige driften er tatt. Effekten av at man kan miste tillatelsen til å drive i bransjen dersom man ikke følger gjeldende regelverk, kan også bli svakere. Med bakgrunn i det som fremgår i avsnitt 5.3, er det etter vår vurdering usikkert i hvilken grad fratakelse eller suspensjon av bevilling er et effektivt sanksjonsmiddel for å holde uønskede aktører utenfor bransjen. Utfordringene med omgåelser og manglende bevillinger gjør at konsekvensene av å fjerne sanksjonsmulighetene trolig er mindre for den delen av bransjen man ønsker å ramme med disse bestemmelsene. Permanent tilbakekallelse av serveringsbevilling er for øvrig en svært inngripende sanksjon som påvirker både den næringsdrivende, kreditorer og de ansatte. Departementet mener i utgangspunktet at terskelen for å frata noen retten til å drive næringsvirksomhet bør ligge høyt. Serveringsnæringen er en av relativt få næringer som gir mulighet til å starte virksomhet og gi arbeid til personer uten formell utdanning. Vi mener at dette også trekker i retning av en høy terskel for permanent tilbakekallelse. Selv om sanksjonsbestemmelsen i 19 bortfaller, har myndighetene fremdeles mulighet til å permanent stanse aktører man ikke ønsker i serveringsbransjen. Etter straffeloven 56 første ledd bokstav b kan en person fratas retten til å ha eller utøve en virksomhet dersom personen har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke virksomheten. Varigheten av rettighetstapet er regulert i straffeloven 58. Etter 58 annet ledd fratas rettigheten for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. I betraktning av den høye terskelen vi mener det bør være for å frata noen retten til å drive næringsvirksomhet i en bransje, er sanksjonsmulighetene etter vår vurdering tilstrekkelig ivaretatt gjennom straffelovens bestemmelser. Prosessen etter straffeloven 56 kan være mer omfattende og tidkrevende enn et vedtak truffet av kommunen. Rettssikkerhetshensyn taler imidlertid for at denne type avgjørelser bør tas i rettssystemet med de prosessregler som følger, selv om en konsekvens kan være at serveringsstedet ikke kan stenges like raskt. Prosessen med å permanent stenge serveringssteder ved å frata en bevilling etter 19 kan også være tidkrevende. Kommunen plikter etter 19 å varsle og gi mulighet til å rette opp i forholdene ved serveringsstedet før bevillingen kan trekkes tilbake. Serveringsstedene skal ha en mulighet til å rette opp i forholdene, selv om disse også kan være av mer alvorlig karakter. Det er heller ikke utelukket at saker om kommunens tilbaketrekking av bevilling også havner i rettssystemet. Kommunenes bruk av bestemmelsen synes å være begrenset. Ved forrige lovrevisjon ble kommunene spurt om bruken av 19, og tilbakemeldingen var at de anvendte bestemmelsen svært sjelden. I Oslo kommune så man den gang tendenser til økt anvendelse. Nyere tall fra Næringsetaten i Oslo viser at to bevillinger ble trukket tilbake med hjemmel i 19 i Sammenlignet med antall saker om ny bevilling i Oslo samme år (368), er dette et lavt tall. Både i lys av den begrensede bruken av 19 og av hensyn til rettsikkerheten til den næringsdrivende, mener departementet at det er vel så hensiktsmessig at de sakene hvor det

148 er aktuelt å frata noen retten til å drive næringsvirksomhet i bransjen, går veien om rettssystemet etter straffelovens bestemmelser. Dette er normen for andre næringer, og vi ser ikke tilstrekkelige grunner til at det skal stille seg annerledes for serveringsnæringen. 5.8 Kontrollvirksomhet I forbindelse med departementets forslag om å begrense bevillingsplikten i høringsnotat av 7. november 2003 argumenterte flere høringsinstanser, blant annet LO, Skattedirektoratet og Oslo kommune Skattekontor, for at etterfølgende kontroller i stedet for forebygging gjennom et bevillingssystem vil gjøre bransjen mer åpen for useriøse aktører. Bevillingssystemet skal bidra til at man ikke behøver kontrollvirksomhet i like stor grad. Som beskrevet ovenfor synes det imidlertid ikke som om bevillingssystemet som sådant er et egnet virkemiddel til å stenge useriøse aktører ute fra bransjen. Det er også departementets vurdering at man ved kontrollvirksomhet har mulighet til å se hva som faktisk foregår ved serveringssteder, og bringe klarhet rundt hvem som faktisk står bak virksomheten. Koordinering og samarbeid i forbindelse med tilsyn og kontroller etter den øvrige lovgivningen er tiltak som kan virke effektivt på den problematikken man ser i bransjen. Salutt-prosjektet i Oslo (omtalt i kapittel 3), er et eksempel på koordinert kontroll og tilsynsinnsats mellom flere etater. Denne innsatsen skjer ikke i regi av serveringsloven. Etter departementets vurdering er kontrollvirksomhet ved serveringsstedene bedre egnet enn bevillingssystemet som virkemiddel for å hindre ulike former for kriminalitet i og i tilknytning til serveringsbransjen. Ved opphevelse av serveringsloven faller kommunenes adgang til kontroll etter loven bort. Det er imidlertid viktig å understreke at det fremdeles er adgang til kontroll og reaksjoner etter den øvrige lovgivningen, som matloven, arbeidsmiljøloven med mer. 5.9 Bevillingssystemet er ressurskrevende for næringen og offentlige myndigheter Det er et forholdsvis stort apparat som settes i gang når det søkes om serveringsbevilling. Både kommuneadministrasjonen og andre offentlige etater som politiet og skatteetaten, er pålagt oppgaver etter serveringsloven. Offentlige myndigheter besitter enkeltvis eller til sammen relevant informasjon som kan være avgjørende for kommunens behandling av bevillingssaker, og kommunene kan etter serveringsloven 11 henvende seg til politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet og Arbeidstilsynet for å få opplysninger til vandelsvurderingen. Ved forespørsel fra kommunene må det settes av ressurser til å gi opplysninger om søker. I tillegg må kommunene organisere gjennomføring av etablererprøven, klagebehandling, henvendelser om lovtolking og gjennomføre kontrollvirksomhet ved serveringsstedene. Saksbehandling i departementene krever også ressurser. Bevillingssøkeprosessen medfører også kostnader for de næringsdrivende ved at den forsinker oppstart av virksomheten, og medfører direkte kostnader ved gebyr for avleggelse av etablererprøven, i tillegg til tid til opplæring og avleggelse av prøven. Det er ut fra dette klart at saksbehandling etter serveringsloven er ressurskrevende både for offentlige myndigheter og de næringsdrivende. Ved å oppheve loven vil kostnadene ved saksbehandling knyttet til bevillingssøknader bortfalle. Samtidig er det mulig at bortfallet av bevillingssystemet fører til ønske om økt

149 kontrollvirksomhet av bransjen, etter den øvrige lovgivningen. Kontrollvirksomhet er også ressurskrevende, og en økning av denne kan isolert sett føre til økte kostnader. Med bakgrunn i beskrivelsene ovenfor synes det som at ressursene som brukes i forbindelse med bevillingssøknader, ikke bidrar til å fremme formålet på en effektiv måte. Økt kontrollvirksomhet etter den øvrige lovgivningen synes å være mer direkte rettet mot formålet enn det bevillingssystemet og kontrollmulighetene etter serveringsloven er. Det er gjennom slik kontrollvirksomhet at det er mulig å se hva som faktisk foregår ved serveringsstedene, og man kan slå ned på de virksomhetene som driver i strid med lovgivningen. På denne bakgrunn mener departementet at serveringsloven og bevillingssystemet medfører kostnader som overstiger den effekten loven har Oppsummering Den øvrige lovgivningen, ved matloven, alkoholloven, arbeidsmiljøloven, straffeloven og skatt- og avgiftslovgivningen ivaretar de hensyn og dekker det som bør reguleres i forbindelse med serveringsvirksomhet Loven og bevillingssystemet gir i praksis kommunene liten mulighet til å holde uønskede aktører utenfor bransjen ved å avslå bevillingssøknader og frata eksisterende bevillinger, selv om det gir en viss mulighet til kontroll og oversikt over serveringsstedene. Loven er ikke til hinder for at useriøse aktører kan starte opp serveringsvirksomhet. Bruk av stråmannsvirksomhet er et eksempel på dette. Damvads rapport viser at det også er et betydelig omfang av serveringssteder som startes opp og drives uten serveringsbevilling. Loven og bevillingssystemet i sin nåværende form bidrar i liten grad til å bekjempe kriminalitet i og i tilknytning til bransjen. Det er usikkert om loven bidrar til å oppfylle sine øvrige formål. Bransjeaktørene opplever det samlede reguleringstrykket som belastende. Ved tilsynsvirksomhet og kontroller tolkes og brukes lovverket ulikt, og det oppleves uforutsigbart for de næringsdrivende. De positive trekkene i bransjen knyttes i hovedsak til andre faktorer enn reguleringen gjennom serveringsloven. Loven og bevillingssystemet er ressurskrevende for de næringsdrivende, kommunene og andre offentlige myndigheter som aktiviseres i forbindelse med en bevillingssøknad, og det samlede inntrykket er at effektene av loven for næringen og samfunnet for øvrig ikke veier opp for disse kostnadene. Uten det forebyggende bevillingssystemet kan det bli behov for økt bruk av kontrollvirksomhet som også vil innebære kostnader. Samtidig ser man at koordinert kontrollvirksomhet har en påviselig effekt. Hva som vil bli de faktiske forholdene ved serveringsstedene, er vanskelig å forutsi gjennom bevillingssystemet, og kontrollvirksomhet synes som et bedre egnet virkemiddel overfor bransjen. Forenklingshensyn trekker i retning av å oppheve bevillingssystemet, da vi anser nytten av loven som lavere enn kostnadene som er forbundet med den. På denne bakgrunn foreslår departementet at serveringsloven oppheves i sin helhet. Det er departementets vurdering at loven ikke bidrar til å oppnå sine formål, at den øvrige

150 lovgivningen dekker de relevante hensyn i tilstrekkelig grad, og at målet om å redusere kriminalitet i og i tilknytning til serveringsbransjen kan oppnås bedre gjennom kontrollvirksomhet enn ved et bevillingssystem. Serveringsloven medfører kostnader for de næringsdrivende og offentlige myndigheter som ikke veier opp for effekten den har. Kapittel 6 Øvrige bestemmelser 6.1 Innledning Serveringsloven inneholder enkelte bestemmelser som ikke knytter seg til bevillingssystemet. Dette gjelder i hovedsak bestemmelser om politiets adgang til inspeksjon og midlertidig stenging, krav om og til vakthold samt bestemmelser om åpningstider og tilbakeholdsrett. Departementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdert hvilke bestemmelser som eventuelt bør overføres til politiloven eller annet regelverk ved opphevelse av serveringsloven. Departementet har også vurdert konsekvensene av opphevelse og eventuell videreføring av enkelte bestemmelsene. 6.2 Politiets adgang til inspeksjon av serveringssteder Opprinnelig var politiets inspeksjonsadgang hjemlet i forskrift av 1. juli 1983 om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder. Bestemmelsen ble først ikke videreført i serveringsloven, men i forbindelse med lovrevisjonen i 2006/2007 ble det uttrykt et ønske, både fra politiet og næringsorganisasjonene, om at denne hjemmelen burde gjeninnføres. I dagens serveringslov gir 13 tredje ledd politiet adgang til å foreta nødvendig inspeksjon av serveringssteder ved mistanke om lovbrudd knyttet til serveringsvirksomheten. Bestemmelsen gir politiet en videre adgang til inspeksjon enn etter de alminnelige reglene i politiloven. Etter politiloven 2 nr. 2 og 3 har politiet hjemmel til inspeksjon for å forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet samt avdekke og stanse kriminell virksomhet. Politiet har videre adgang til å inspisere serveringssteder med hjemmel i straffeprosessloven kapittel 15 om ransaking i de tilfeller det foreligger "skjellig grunn til mistanke". Spørsmålet til vurdering er da om politiet bør ha en slik utvidet inspeksjonsadgang. Som ledd i utredningen har departementet vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet, som uttrykker at hjemlene i politiloven er tilstrekkelige. Departementet ser heller ikke næringspolitiske argumenter for at politiet skal ha en videre adgang til inspeksjon i denne næringen enn i andre næringer. På denne bakgrunn har departementet som utgangspunkt at inspeksjonsadgangen er tilstrekkelig ivaretatt i politi- og straffeprosessloven og vil foreslå at serveringsloven 13 om inspeksjon av serveringssteder oppheves. Vi ber imidlertid om høringsinstansenes syn på dette. 6.3 Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted Etter serveringsloven 17 har politiet, på visse vilkår, adgang til midlertidig å stenge et serveringssted for inntil syv dager. Etter politiloven 2 og 7 kan politiet påby virksomhet stanset, blant annet for å opprettholde offentlig orden og sikkerhet, og for å forebygge

151 kriminalitet. Midlertidig stenging etter serveringsloven 17 innebærer altså en utvidet tidsperiode med stenging i forhold til politiloven. Bakgrunnen for den utvidede stengingsadgangen i serveringsloven, er at kommunene skal ha tilstrekkelig tid til saksbehandling for å vurdere bevillingsspørsmålet for det aktuelle stedet. Denne stengingsadgangen er altså knyttet direkte opp mot bevillingssystemet. Dersom bevillingssystemet bortfaller, slik det er drøftet i punkt 5.7 over, er spørsmålet som må vurderes, om det er andre grunner til å beholde en slik adgang. Vi legger til grunn at allmennhetens behov for offentlig orden og sikkerhet og kriminalitetsforebygging er ivaretatt ved bestemmelsene i politiloven. Videre understrekes det at kommunene, politiet og andre etater fremdeles har adgang til å stenge virksomheter ved brudd på annen lovgivning. For eksempel kan politiet stenge for inntil to dager etter alkoholloven når dette er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden mv. Mattilsynet kan stenge serveringssteder ved brudd på matlovens regler. Vi kan ikke se at det foreligger øvrige behov som gjør det nødvendig for politiet å ha en slik utvidet stengingsadgang. 6.4 Politiets adgang til permanent stenging av serveringssted Etter serveringsloven 20 har politiet adgang til å permanent stenge et serveringssted som av ulike årsaker mangler serveringsbevilling. Bestemmelsen er altså knyttet opp til at det eksisterer et bevillingssystem. Ved bortfall av bevillingssystemet vil det være straffeloven 56 som gir adgang til å permanent stenge et serveringssted. Det vises her til vurderingen i punkt 5.7 over. Vi kan ikke se spesielle næringspolitiske argumenter for at politiet skal ha en permanent stengingsadgang ut over de allerede eksisterende regler. 6.5 Tilbakeholdsrett Etter 26 har serveringsstedet en tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg, når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for det utestående beløpet. Bakgrunnen for bestemmelsen er ifølge Ot.prp.nr. 55 ( ) s. 17 at innehaveren av et serveringsstedet har et umiddelbart pressmiddel, samtidig som den skal ha en preventiv effekt. Den skal også gi kreditorene et mulig dekningsmiddel. Adgangen til å holde igjen gjenstander som dekning for manglende betaling er ikke hjemlet i politiloven. Departementet kan heller ikke se at straffeprosessloven har noen slik bestemmelse. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse for andre tjenestenæringer, og departementet finner det vanskelig å se begrunnelsen for at reguleringen skal være annerledes for serveringsnæringen enn andre tjenestenæringer på dette punkt. På denne bakgrunn foreslår departementet av bestemmelsen i 26 oppheves. 6.6 Åpningstider I forarbeidene til serveringsloven, Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 49, fremgår det at hensynet bak reglene om åpningstider først og fremst er å sørge for nattero i en viss periode av døgnet. I de fleste tilfeller henger matservering sammen med utelivet og alkoholservering. Skjenketider for alkohol er regulert i alkoholloven. Disse bestemmelsene regulerer kun

152 tidspunktene for alkoholskjenking, og matserveringen kan fortsette uavhengig av disse reglene dersom bestemmelsen i 15 oppheves. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig ut fra hensyn til ro og orden å kunne sette begrensninger for adgangen til matservering ut fra en vurdering av forholdene i den enkelte kommune. Hensynet til at det ikke skal være støy i forbindelse med matservering i boligområder ivaretas etter departementets oppfatning best gjennom kommunenes egne vurderinger. Det er kommunene som best kjenner til situasjonen rundt serveringsstedene og hvilke åpningstider som bør settes for å hindre støy i nattetimene, særlig i boligstrøk. Departementet har derfor kommet til at 15 bør videreføres. Da vi ikke ser noen annen lov som alternativ for bestemmelsen, foreslår vi at den videreføres i en egen lov om åpningstider for serveringssteder. Den enkelte kommune vil fremdeles ha adgang til å fastsette åpningstidene i forskrift. Vi vil også vurdere å gi denne loven anvendelse for Svalbard og Jan Mayen gjennom en forskrift utarbeidet av departementet I lovforslaget er ordlyden i 2 om lovens virkeområde endret fra dagens bestemmelse i serveringsloven. Bakgrunnen for dette er at den tidligere bestemmelsen i serveringsloven medførte tolkningsvansker og forsøk på omgåelser, spesielt hva angår "fortæring på stedet." Vi vil presisere at gatekjøkken og kiosk med servering av mat eller drikke vil være omfattet av lovens bestemmelser, mens ren cateringvirksomhet uten servering vil være unntatt. 6.7 Politiets adgang til bortvisning av personer og mulighet til å nekte adgang ved serveringssteder for kortere eller lengre tid Etter 16 tredje ledd kan politiet beslutte at personer som gjentatte ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden, i særlige tilfeller kan nektes adgang for kortere eller lengre tid. Bestemmelsen fantes opprinnelig i forskrift om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder, og ble gjeninnført i serveringsloven ved lovrevisjonen i 2006/2007. I forbindelse med høringen av endringsforslagene ble det stilt spørsmål rundt hvordan ordningen skulle praktisk gjennomføres, særlig med tanke på hvordan vakten ved serveringsstedet skulle få nødvendige personalia og hvordan gjesten i ettertid skal nektes tilgang med mer. Løsningen ble at oppgaven med å fatte vedtak om bortvisning for lengre perioder ble lagt til politiet. Adgangsnekt eller bortvisning på grunn av ordensregler eller forstyrrelse av ro og orden håndteres ofte i kraft av serveringsstedets eierrådighet, eventuelt med bistand fra politiet etter politiloven 2 nr. 4. I de fleste tilfeller antas bortvisning for kvelden tilstrekkelig til å løse problemet. Departementet er ukjent med i hvilken grad den eksisterende hjemmelen er benyttet til bortvisning av personer for kortere eller lengre perioder. Herunder er det uklart om det i dag

153 er andre serveringssteder enn de med skjenkebevilling som har behov for slik assistanse fra politiet. Vi ber derfor om høringsinstansenes syn på disse spørsmålene. Dersom det er behov for å kunne bortvise en person fra et serveringssted for en lengre periode, vil departementet vurdere å videreføre bestemmelsen i den nye foreslåtte loven (se punkt 6.6 ovenfor). Dersom adgangen til bortvisning i praksis kun anses aktuell for serveringssteder med skjenkebevilling, kan en overføring til alkoholloven være et alternativ. 6.8 Politiets adgang til å kreve ordensvakter ved serveringssteder Utgangspunktet er at serveringsstedet selv avgjør om det vil ha ordensvakter eller ikke. Serveringsloven 16 første ledd første punktum gir likevel politiet hjemmel til å pålegge et serveringssted å ha en eller flere godkjente ordensvakter. Etter bestemmelsens annet punktum kan politiet kreve at vaktene skal ha gjennomført et bestemt kursopplegg for å kunne godkjennes. Departementet kan i medhold av serveringsloven 16 annet ledd gi nærmere regler om godkjenning av ordensvakter. Slike regler er ikke gitt. De enkelte politidistriktene fastsetter innholdet i ordensvaktkursene som kreves for å bli godkjent som ordensvakt. Ifølge forarbeidene til serveringsloven (Ot.prp.nr.55 ( )) er bakgrunnen for 16 at en effektiv ordensvaktordning kan forebygge og begrense en del av den kriminaliteten som finner sted i tilknytning til serveringsvirksomheter. Dette gjelder i første rekke voldskriminalitet. Formålet med ordensvaktene er at de skal søke å forhindre konflikter og bidra til å løse eventuelle konflikter uten bruk av vold. Ordensvakter utfører «vakttjeneste» som omfattes av lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven). Ved lov 19. juni 2009 nr. 85 (i kraft 1. april 2011) ble vaktvirksomhetslovens virkeområde utvidet til å gjelde såkalt egenvakthold, slik at både vaktselskapenes vektere/ordensvakter og serveringsstedenes egne ansatte ordensvakter ble underlagt lovens krav. I den forbindelse ble det også presisert i vaktvirksomhetsforskriften 2 at ordensvakttjeneste skal forstås som «tjeneste på serveringssted for å ivareta ro og orden, utføre ordensrettet adgangskontroll, bortvise personer, hindre og dempe konflikter uten bruk av vold og bistå ved krisesituasjoner.» Serveringsloven 16 første ledd annet punktum om (personlig) godkjenning av ordensvakter og annet ledd om hjemmel for opplæringskrav ble vedtatt opphevet ved revisjonen av vaktvirksomhetsloven i 2009, fordi alle ordensvakter nå omfattes av opplæringskravene i vaktvirksomhetsloven og vaktvirksomhetsforskriften. Disse opplæringskravene og endringene i serveringsloven er imidlertid ikke satt i kraft, i påvente av at Politidirektoratet fastsetter innholdet i nytt opplæringsprogram. De nye, sentrale opplæringskravene og endringene i serveringsloven 16 skal etter planen tre i kraft i løpet av Per i dag er opplæring i form av ordensvaktkurs kun obligatorisk for ordensvakter som trenger godkjenning for å utøve tjeneste på serveringssteder med pålegg fra politiet. For øvrige ordensvakter/serveringssteder er opplæringen frivillig inntil de nye opplæringskravene i vaktvirksomhetsforskriften trer i kraft. Ordensvaktene har en utfordrende og viktig jobb i utelivsbransjen, og det er nødvendig å sikre at serveringssteder som har behov for ordensvakter, får et pålegg hvis de ikke selv sørger for tilstrekkelig vakthold. Dersom serveringsloven oppheves, må derfor også

154 hjemmelen i serveringsloven 16 første ledd første setning til å pålegge serveringsstedene å ha ordensvakt videreføres i annet regelverk. Ved revisjonen av vaktvirksomhetsloven ble overføring av hjemmelen til vaktvirksomhetsloven vurdert, men ikke anbefalt, jf. Ot.prp. 49 ( ) om lov om endringer i lov om vaktvirksomhet, punkt Vaktvirksomhetsloven er en bransjelov som gir rammevilkår for utøvelsen av vaktvirksomhet. Loven pålegger ikke selv vakthold. Departementet ser det derfor som mer hensiktsmessig å vurdere om en hjemmel til å pålegge ordensvakter skal overføres til alkoholloven. Alkoholloven slik den er i dag inneholder ikke bestemmelser som gir politiet adgang til å kreve vakthold ved skjenkestedene. Etter alkoholloven 4-3 kan kommunen sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Vilkår om vakthold fra kommunens side vil måtte ha en saklig sammenheng med bevillingen som gis. Ved å flytte bestemmelsen til alkoholloven vil ikke politiet ha mulighet til pålegge vakthold hos serveringssteder uten alkoholservering. Departementet har ikke oversikt over i hvilken grad kommunene bruker adgangen til å stille vilkår om ordensvakt ved tildeling av skjenkebevilling, og heller ikke over i hvilken grad skjenkesteder har eller burde ha hatt pålegg fra politiet, eller ansetter ordensvakter på eget initiativ. Manglende pålegg kan skyldes at det er krevende, særlig i de største byene, å holde tritt med utskiftinger i bransjen og det løpende behovet for å vurdere nye pålegg. Både pålegg om ordensvakt etter serveringsloven og vilkår om ordensvakt etter alkoholloven vil være tuftet på politifaglige, ordensmessige og alkoholpolitiske vurderinger. Med et godt samarbeid mellom politiet og den kommunale bevillingsmyndigheten kan vilkårsadgangen og påleggshjemmelen samvirke, og flere skjenkesteder med behov for ordensvakt fanges opp. Disse hensynene vil lettere kunne ivaretas ved å overføre politiets påleggshjemmel i serveringsloven 16 til alkoholloven. Departementet oppfatter at bransjen ønsker størst mulig samsvar mellom serveringsloven og alkoholloven. Vi mener at en overføring til alkoholloven er i tråd med dette ønsket. Det vil også være hensiktsmessig, da bransjen allerede forholder seg til alkoholloven og dermed lettere kan gjøre seg kjent med de krav som kan pålegges virksomheten. Det er også en viss saklig sammenheng mellom et pålegg om ordensvakt og alkoholloven for øvrig, ettersom kommunene kan stille vilkår om ordensvakt ved tildeling av skjenkebevilling. Kommunen kan imidlertid ikke stille vilkår om ordensvakt etter at bevilling er gitt, men først ved eventuell fornyelse av skjenkebevillingen. Ordensvaktenes rolle og funksjon tilsier at de gjennomgående utøver tjeneste på serveringssteder med skjenkebevilling etter alkoholloven. En flytting av hjemmelen til alkoholloven antas derfor i praksis i liten grad å begrense bestemmelsens anvendelsesområde. Vi ser imidlertid ikke bort fra at det kan være tilfeller som faller utenfor alkohollovens virkeområde hvor det kan være behov for vakthold. Det finnes imidlertid hjemler i politiloven for å kreve vakthold ved større arrangement, uavhengig av alkoholservering. Politiloven 11 gir meldeplikt for slike arrangementer, supplert med at det etter politiloven 14 kan fastsettes

155 i politivedtektene at visse arrangementer skal ha søknadsplikt. På bakgrunn av meldingen eller søknaden vil politiet i samarbeid med arrangøren vurdere behovet for særskilt politioppsyn (som arrangører kan måtte betale for, jf. politiloven 25) eller om arrangøren skal pålegges eget vakthold, eventuelt slik at det må leies inn vektere. Vi ber om høringsinstansenes syn på dette, selv om departementets primære forslag er at bestemmelsen i serveringsloven 16 overføres til alkoholloven med den virkning av at den gjelder for skjenkesteder. Vi viser til lovforslaget i kapittel 9. Kapittel 7 Alternative forslag som har vært vurdert Vi viser til omtalen av Treparts bransjeprogram i kapittel 5 (punkt 5.2) der det ble foreslått å samordne regelverket for serveringsbransjen. Vi er enige i trepartssamarbeidets slutning om at regelverket for en næring bør utformes slik at det blir enklere å følge for både virksomheter og myndighetene som skal kontrollere at regelverket etterleves. Vårt forslag innebærer å fjerne en regulering for bransjen som ikke fungerer etter hensikten, og bidrar derfor til å lette det totale reguleringstrykket på bransjen. Vi har ikke i vår utredning vurdert en eventuell samordning av øvrig regelverk som regulerer serveringsbransjen. Vi ser imidlertid at dette kan være et mulig oppfølgingspunkt, og vil bidra i prosesser som kan føre til bedre rammebetingelser for denne bransjen. Kapittel 8 Økonomiske og administrative konsekvenser 8.1 Konsekvenser for det offentlige Forslaget om å oppheve særreguleringen for serveringsvirksomhet innebærer en økonomisk og administrativ besparelse for kommunene som bevillingsmyndighet på dette området, blant annet i form av redusert tid til saksbehandling. Forslaget innebærer også besparelser for politi, skattemyndigheter og andre etater som må oppgi informasjon ved bevillingssøknader, samt departementet som har ansvar for dagens lov. Hvis man velger å øke kontrollvirksomheten etter andre lover, vil dette isolert sett medføre økte kostnader, men dette er kostnader som kunne ha påløpt selv uten å oppheve serveringsloven. 8.2 Konsekvenser for næringsdrivende Opphevelsen av særreguleringen for serveringsnæringen innebærer besparelser for de næringsdrivende ved at de slipper å utforme søknad om serveringsbevilling til kommunene. Økonomisk sett vil det også være en fordel at den som skal etablere en serveringsvirksomhet, ikke behøver å vente på kommunens vedtak før virksomheten kan igangsettes, og ved at man slipper de direkte kostnadene i forbindelse med avleggelse av etablererprøven. Kapittel 9 Lovforslag Forslag til lov om åpningstider for serveringssteder

156 1 Lovens virkeområde Loven gjelder for alle serveringssteder. Med serveringssted menes virksomhet der det serveres mat eller drikke. Loven gjelder ikke for: a) servering som ikke skjer i næring, b) serveringssteder ved helseinstitusjoner, skoler og barnehager når disse må godkjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift, og serveringen skjer i institusjonens regi, c) serveringssteder som drives av staten til bruk for ansatte og annet personell i offentlig tjeneste, og for andre som har adgang etter gjeldende bestemmelser for virksomheten, d) servering i kantine som et foretak driver etter selvkostprinsippet og som er til bruk for egne ansatte, e) servering i tog, fly og båter i rutetrafikk, f) serveringssteder på flyttbare innretninger og faste installasjoner i forbindelse med undersøkelser etter eller utnyttelse av undersjøiske petroliumsforekomster på norsk kontinentalsokkel, g) serveringssteder som drives av lag, foreninger og lignende, hvor formålet med serveringen utelukkende er å skaffe inntekter til drift av laget, foreningen og lignende. Departementet kan i forskrift bestemme at andre grupper serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven. Departementet kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen. 2 Åpningstider Kommunen kan i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstider for det enkelte serveringssted. Vedtak om å innskrenke åpningstidene fastsatt etter kommunale forskrifter kan tidligst tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet. Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd. Når en innehaver av skjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etter alkoholloven 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende. Åpningstider fastsatt etter første, annet eller fjerde ledd gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester. 3 Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). 4 Endringer i andre lover

157 1. I lov 2. juni nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) gjøres følgende endringer: Ny 1-8 b skal lyde: 1-8 b Ordensvakter Når politiet finner det påkrevet, skal det ved skjenkesteder holdes ordensvakter godkjent av politiet. 2. I lov av dd.mm.åååå om åpningstider for serveringssteder / lov 2. juni nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) gjøres følgende endringer Ny x skal lyde: x: Bortvisning av gjester Personer som gjentatte ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet

158 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Veronica Aam kommunalsjef Bevillingsreglemenet for Halden Kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Nåværende reglement er gjeldende for inneværende bevillingsperiode som utløper Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra politikken, næringen, politiet, kontrollorgan og administrasjonen som gikk igjennom eksisterende reglement. Fremlagte forslag til nytt reglement er resultatet av dette arbeidet. Forslaget tar opp i seg sentrale myndigheters endringer i alkoholloven. Rådmannens innstilling: Nytt bevillingsreglement for Halden Kommune for perioden godkjennes. Saksutredning: Bakgrunn Halden Kommune har et eget bevillingsreglement som sist ble vedtatt i kommunestyret Dette reglementet er gjeldende ut nåværende bevillingsperiode som utløper For å starte arbeidet med en revidering av reglementet ble det i hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester i dets møte fattet vedtak om følgende deltagelse: Hovedutvalg for helse og omsorg,3 representanter for deltagelse i arbeidet: Egil Lund Pettersen 158

159 Åsmund Hanevik Annette Farmann I tillegg ble det invitert representanter for Beverternæringen med Dag Gulbrandsen, Tom Erik Sandberg og Ole Herman Halvorsen. Securitas med Sonic Holst og Politiet med Jon Ø. Hellberg. Administrasjonen deltok i arbeidet med fagpersoner innen området. Det har vært avholdt i alt 4 møter. De punktene som har vært gjenstand for diskusjon har vært følgende: Pkt. 2.0 Den nye bevillingsperioden går fra til , altså for nye 4 år. Endringer i alkoholloven 1-6, 3. ledd åpner for at bevillingsperioden kan gjelde for inntil 4 nye år. Altså en bevillingsperiode på totalt 8 år. Arbeidsgruppen har ikke gått for en slik løsning da det skjer såpass mye ute i salgs og skjenkenæringen av endringer som ikke meddeles uten gjennom en ny søknadsprosess. For å holde bevillingsmyndigheten oppdatert foreslås fortsatt en bevillingsperiode på 4 år. Ulempen er selvsagt det administrative arbeidet som må gjøres vært 4.år, med ny saksbehandling av alle søkere. I pkt. 2.0 bokstav h står det i tidligere reglement at overholdes ikke fristen for innlevering av omsetningsoppgaver blir de fakturert med kr Denne setningen er fjernet, da dette elementet er tatt opp i det nye prikkbelastningssystemet. I pkt. 3.1 under vilkår i bevillingen er teksten endret i samsvar med muligheten til å ta kurs i ansvarlig vertskap på nettet. Kursbevis på bestått prøve må innleveres sammen med søknaden. Denne muligheten sikrer alle å ta dette kurset som tidligere har vært avhold i regi av KorusØst. Kursene ble her først avhold lokalt og senere regionalt for hele Østfold. Denne nye ordningen gjør hele kurset lettere tilgjengelig. Det har kommet et nytt pkt som åpner for en skjenkebevilling på idrettsarrangement. Kommunen får henvendelser om dette og ønsker i sin saksbehandling klare retningslinjer for behandlingen av slike saker. Reglementet sier i sitt utkast at skjenking kan kun tillates en halv time før og etter kampen og kun i et adskilt område fra de ordinære tribuner. Denne passusen er i samsvar med hvordan omkringliggende kommuner praktiserer dette tema. I pk. 6.0 a stod det i gammelt reglement at salg av alkohol ikke var tillatt på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg, jfr. 2-5 andre ledd og 3-4. Denne paragraf er endret slik at det nå er tillatt med salg av alkohol på disse dager. Denne endring er i samsvar med lovendring på dette punktet. Pkt. 6.0 e har fått et nytt avsnitt hvor det igjen åpnes for en mulighet for å søke om utvidet skjenketid til kl Denne mulighet ble fjernet i forrige reglement pga.uklare saksbehandlingsregler og stor kreativitet i næringen som grunnlag for å søke. Nå er imidlertid muligheten sterkt innskrenket, slik at en utvidelser kun kan fås når et større arrangement avholdes, arrangementet er lukket og det er vakthold på stedet. PKt. 7.0 a er endret i samsvar med vedtatt delegasjonsreglement. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester er den instans som gir en bevilling. 159

160 I pkt. 7.0 b er det gitt delegasjon til rådmannen ved eierskifte. Endringen fra tidligere reglement er en tydeliggjøring av at et eierskifte ved en bevilling kan saksbehandles og godkjennes av rådmannen. Dette for å forenkle saksbehandlingen da det ofte skjer endringer i eierforhold som enklere kan løses gjennom en delegasjon til rådmannen. I pkt. 8.0 bokstav b justeres gebyrsatsene for salg og skjenking. Dette er de nye satser som er gjeldende pr. dato. Disse endres hvert år og er grunnlaget for den årlige salgs og skjenkeavgift som beregnes av kommunen. Denne avgiften gir en inntekt på ca. kr pr. år. Beløpet tilsvarer omtrent kostnaden til bruk av kontrollorganet. I pkt. 9.0 og 10.0 ligger retningslinjer for gjennomføring av kunnskapsprøven i alkoholloven og etablererprøven. Dette er obligatoriske prøver som må gjennomføres før en saksbehandling av søknaden om en bevilling starter. Prøvene avholdes i samarbeide med AOF Halden og Sarpsborg, samarbeidet fungerer meget tilfredsstillende. Nå er det lagt inn også et nytt pkt.11 som beskriver gjennomføringen av kurset i Ansvarlig vertskap. Pkt. 12 e har inneholdt en reaksjonsmatrise ved overtredelser av alkohollovens bestemmelser. Matrisen har vært bestemmende for kommunens reaksjoner ved en overtredelse. Her er det kommet nye sentrale retningslinjer som er bestemmende for alle landets kommuner for hvilke reaksjoner som skal gis. Det er laget et prikksystem hvor det gis 1 til 8 prikker for en overtredelse etter en gitt reaksjonsmatrise. Avvikene fremkommer i reglementet. Avvikene behandles etter samme premisser som tidligere hvor kommunen saksbehandler en innlevert rapport fra kontrollorganet. Innsendt rapport fra bevillingsinnehaver benyttes i saksbehandlingen. Saken vil bli lagt frem for kontrollutvalget for alkoholsaker. Nytt i dette prikkbelastningssystemet er at det kreves 12 prikker innen en 2 års periode før en kan inndra en bevilling for et tidsrom av 1 uke. Det er ingen andre reaksjoner i dette systemet. I den tidligere reaksjonsmatrisen lå det mulighet til både å tildele muntlige og skriftlige reaksjoner på avvik. Hensikten med denne nye reaksjonsmatrisen er å få likartet saksbehandling og reaksjoner i samtlige kommuner. I et tillegg til reglementet er det laget retningslinjer for utøvelse av kontroll med salgs og skjenkestedene. Her henvises i pkt. 1 og 2 til at det avholds minst 4 møter årlig i kontrollutvalget. Dette antallet er for høyt og teksten er endret til ved behov. Konklusjon Bevillingsreglementet er etter denne gjennomgangen endret i samsvar med de temaer som har diskutert i møtene. Både salgs og skjenkenæringen har vært deltagende i diskusjonen. Politiet og Securitas har også kommet med innspill. Reglementet er nå også endret i samsvar med sentrale myndigheters føringer. Unntaket er at Halden Kommune fortsatt foreslår i sitt reglement en 4 års bevillingsperiode og ikke 8 år som lovverket åpner for. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Veronica Aam 160

161 HALDEN KOMMUNE BEVILLINGSREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV KONTROLL MED SALGS- OG SKJENKESTEDER GJELDENDE FRA ephorte saksnr: 2015/ Dato:

162 1.0 Tiltak for å nå de kommunale mål. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) med endringer fra regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengeligheten av alkohol for brukerne i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens bestemmelser. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. Halden kommune ønsker å føre en bevillingspraksis som i størst mulig grad bidrar til å fremme alkohollovens formål om å holde alkoholbruk og dermed alkoholskader på et lavest mulig nivå. Alkohollovens ledd hjemler lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovens formål 1 er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunsdeltakelse for alle uanhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på pga nedsatt funksjonsevne. Halden Kommune vil føre en bevillingspraksis i tråd med lovens formål. 2.0 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Den nye skjenkebevillingsperioden varer fra Alle som søker om bevilling skal i søknaden vedlegge: a) Dokumentasjon av eierforholdene i bedriften. b) Tilfredsstillende skatteattest og bekreftelse på at andre plikter etter skattebetalingslov, ligningslov, folketrygdlov, regnskapslov og aksjelov for bevillingssøkeren (driftsselskap) og andre juridiske personer nevnt i alkohollovens 1-7b og 1-7c er overholdt. c) Firmaattest fra alle selskaper som er involvert i driften av virksomheten i henhold til alkohollovens 1-7b. ephorte saksnr: 2015/ Dato: