Rettelse til LØNNINGER OG INNTEKTER skal være 3. kv Tabell 3-6 Lonnstakergruppe; Arbeidere i bergverksdrift og industri

Transkript

1

2 Rettelse til LØNNINGER OG INNTEKTER 1986 Tabell 3-6 Lonnstakergruppe; Arbeidere i bergverksdrift og industri skal være 3. kv ikke 1986 som det er referert til i tabellene.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 838 LØNNINGER OG INNTEKTER 1986 WAGES, SALARIES AND INCOME 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN ISSN X

4 EMNEGRUPPE 33 Limn ANDRE EMNEORD Bruttoinntekt Husholdningsinntekt Lønnsnivå Nettoinntekt Personlig inntekt

5 3 FORORD Statistisk sentralbyrå gir i denne publikasjonen en samlet oversikt over en del hovedtall om linninger og inntekter for personer og husholdninger. En tilsvarende publikasjon ble gitt ut for inntektsåret Det utarbeides årlig forskjellige linnsstatistikker basert på oppgaver over månedsfortjenesten og timefortjenesten for ulike grupper av linnstakere. Gjennom utvalgsundersikelser basert på skattyternes selvangivelser og annet likningsmateriale utarbeides det tall for blant annet husholdningenes inntekter fir og etter skatt og opplysninger om hvordan disse inntektene er sammensatt. Denne publikasjonen inneholder et utvalg av tall fra disse statistikkene og dessuten resultater fra beregninger basert på disse tallene. Det er også tatt med noen opplysninger fra den offisielle arbeidsmarkedstatistikk og fra regnskapsoppstillinger utarbeidd av Budsjettnemnda for jordbruket. Publikasjonen er utarbeidd av byråsjef Yngve Bergstrim og firstesekretær May Thorsen. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 23. juni 1989 Gisle Skancke Yngve Bergstrim

6 4 PREFACE In the present publication the Central Bureau of Statistics presents a review of some of the main figures concerning wages, salaries and income of individuals and households. A similar publication was issued for the year Annually different types of wage statistics based upon data on the monthly and hourly earnings of various groups of wage and salary earners are compiled. Sample surveys based upon the taxpayers' income tax returns and other data from the tax assessments, have furnished figures on the households' Income before and after taxes and information about the components of this income. The present publication contains a selection of figures from these statistics together with estimates based upon these data. Also included are some figures from the labour market statistics and account figures established by the Budget Committee for Agriculture. This publication has been prepared by Mr. Yngve BergstrOm and Ms. May Thorsen. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 23 June 1989 Gisle Skancke Yngve BergstrOm

7 INNHOLD Figurregister 7 Tabellregister 8 1. Formal Noen hovedresultater Inntektskomponenter "Prisen" på ldnnsarbeid. Ldnn pr. Ar Yrkesdeltaking Totalinntekten til personlige inntektstakere Totalinntekten til husholdninger Statistiske kilder Begrep og kjennemerker Innledning Definisjoner Inntekts og fradragsposter Verdsettingen av inntektskomponenter ("prisene") Innledning Lain pr. år, måned eller time LOnnsnivå LOnnsutvikling Jordbruksinntekt pr. årsverk StOnader fra det offentlige Innledning Barnetrygden Minstepensjonen fra folketrygden Yrkesdeltaking Innledning Statistikkgrunnlag og begreper Totalinntekten til personlige inntektstakere Innledning Inntekten i Selvangivelsesregnskap Personlige inntektstakere, personer over 16 Ar, og gjennomsnittsinntekten Individuelle ulikheter når det gjelder inntektens stdrrelse Inntektsutviklingen for inntektstakere Datakvalitet Totalinntekten til husholdninger Innledning Inntektene i Husholdningsmedlemmer og yrkestilknytning Gjennomsnittsinntekt og individuelle ulikheter Inntektsutviklingen for husholdninger 62 Tekst på engelsk 80 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 88 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. januar Emneinndelt oversikt 89 Standarder for norsk statistikk (SNS) 96 Side Standardtegn i tabeller Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten

8 6 CONTENTS Index of figures 10 Index of tables Purpose Some main results Components of income The "price" of working. Wages and salaries per year Labour force participation Total income of personal income earners Total income of households Statistical sources Terms and variables Introduction Definitions Income and deduction entries Valuation of income components Introduction Wages and salaries per year, month or hour Level of wages and salaries Development in wages and salaries Agricultural income per man-year Transfers from the general government Introduction Family allowances The minimum pension from the National Insurance Employment Introduction Statistical basis and terms Total income of personal income earners Introduction Income in Tax return accounts Personal income earners/persons over 16 years Individual deviations in size of income The development of income of personal income earners Sampling variance Total income of households Introduction Income in Persons and economically active persons per household Average income and individual deviations in size of income The development of income of households 87 Publications Previously issued on the subject 88 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Survey arranged by subject matter 89 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 96 Page Explanation of Symbols in Tables Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

9 7 FIGURREGISTER Page 1. Husholdningenes inntekter etter inntektens art. Prosent Beregnet gjennomsnittlig ArslOnn for helårs-/heltidsansatte i industri (utenom offshorevirksomhet), etter kjonn Sysselsatte menn og kvinner, etter arbeidstid pr. uke. Arsgjennomsnitt. Prosent Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt og samlede fradrag på selvangivelsen i ulike grupper for inntektstakerenes sosiodkonomiske status Gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet i ulike husholdningstyper og

10 8 TABELLREGISTER Side KAPITTEL 5. INNTEKTS- OG FRADRAGSPOSTER 1. Selvangivelsesregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status. Gjennomsnitt Kr 23 KAPITTEL 6. VERDIEN AV NOEN INNTEKTSKOMPONENTER 2. Beregnet gjennomsnittlig ArslOnn utenom overtidsbetaling for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte Kr Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lonnstakere, etter alder. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = LOnnstakere i enkelte ldnnstakergrupper, etter alder. Relative tall Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lonnstakere. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = 100. Fylke Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lonnstakere, etter bedriftens stdrrelse. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = Gjennomsnittlig kontantlonn pr. årsverk i'folge nasjonalregnskapet. LOnnsindeks og konsumprisindeks Indeks for gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av loinnstakere = Ldnnsdkning pr. år for voksne menn i industri, etter tariffbestemte tillegg og ldnnsglidning. Prosent Godtgjdring pr. årsverk til arbeid og egenkapital i jordbruket Kr Barnetrygden. Arlige ytelser etter tallet på barn Kr Minstepensjonen fra folketrygden ved alder og uførhet. Arlige ytelser Kr 39 KAPITTEL 7. YRKESDELTAKING 13. Personer i alderen Ar, etter arbeidsstyrkestatus, aktivitet og kjdnn. Arlig gjennomsnitt. Absolutte tall og prosent Sysselsatte etter yrkesstatus. Arsgjennomsnitt. Absolutte tall og prosent Sysselsatte etter arbeidstid, kjoinn og sosiodkonomisk status. Arsgjennomsnitt KAPITTEL 8. TOTALINNTEKTEN TIL PERSONLIGE INNTEKTSTAKERE 16. Andel av inntektstakere som har beldp på ulike inntekts- og fradragsposter på selvangivelsen, i grupper for sosiodkonomisk status og bruttoinntekt. Prosent Selvangivelsesregnskap for inntektstakere i grupper for sosiodkonomisk status. Gjennomsnitt Kr Selvangivelsesregnskap for inntektstakere i grupper for bruttoinntektens storrelse. Gjennomsnitt Kr Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer 17 år og over, i grupper for kjdnn/sosiodkonomisk status/alder/ekteskapelig status/bosted/bostedskommunens storrelse/nettoformue Kr Mannlige og kvinnelige inntektstakeres brutto desilinntekter Kr Mannlige og kvinnelige inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt 1 hver desil. Absolutte tall og prosent Inntektstakeres brutto desilinntekt i grupper for sosiodkonomisk status Kr Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for sosiodkonomisk status. Absolutte tall og prosent Inntektstakeres brutto desilinntekt i grupper for inntektstakerens alder Kr Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for inntektstakerens alder. Absolutte tall og prosent Inntektstakeres brutto desilinntekt i grupper for ekteskapelig status Kr Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for ekteskapelig status. Absolutte tall og prosent Inntektstakeres brutto desilinntekt i ulike geografiske områder Kr Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for geografiske områder. Absolutte tall og prosent

11 9 KAPITTEL 8. TOTALINNTEKTEN TIL PERSONLIGE INNTEKTSTAKERE (forts.) Side 30. Gjennomsnittlig nettoinntekt for inntektstakere i grupper for kjdnn og sosiodkonomisk status/alder Mannlige og kvinnelige inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil. Prosent Inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil i enkelte grupper for sosio- Okonomisk status. Prosent Inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil i grupper for inntektstakerens alder. Prosent KAPITTEL 9. TOTALINNTEKTEN TIL HUSHOLDNINGER 34. Husholdninger og gjennomsnittstall for personer/yrkestilknyttede/husholdningens bruttoinntekt/disponible inntekt/disponible inntekt pr. forbruksenhet, i grupper for husholdningstype/antall yrkestilknyttede i husholdningen Inntektsregnskap for husholdninger i grupper for hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger i grupper for antall personer i husholdningen. Gjennomsnitt Kr Gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet i ulike husholdningstyper, i grupper for hovedinntektstakerens kjonn/sosiookonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/ bosted/bostedskommunens storrelse Kr Gjennomsnittlig bruttoinntekt i ulike husholdningstyper i grupper for hovedinntektstakerens kjonn/sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens storrelse Kr Husholdninger etter husholdningens disponible inntekt og hovedinntektstakerens kjoinn/ sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens storrelse. Prosent Husholdninger i grupper for husholdningstype, etter storrelsen pa husholdningens disponible inntekt pr. forbruksenhet i forhold til gjennomsnittet for husholdningstypen. Prosent Husholdninger i grupper for hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status, etter stdrrelsen på husholdningens disponible inntekt pr. forbruksenhet i forhold til gjennomsnittet for husholdningstypen. Prosent Husholdninger i grupper for hovedinntektstakerens alder, etter storrelsen IA husholdningens disponible inntekt pr. forbruksenhet i forhold til gjennomsnittet for husholdningstypen. Prosent Husholdninger i grupper for husholdningstyper, etter disponibel inntekt pr. forbruksenhet i husholdningen. Prosent Husholdninger etter disponibel inntekt pr. forbruksenhet i husholdningen og hovedinntektstakerens kjonn/sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens størrelse. Prosent Husholdningenes disponible desilinntekt pr. forbruksenhet I ulike grupper for husholdningstyper Kr Husholdningenes gjennomsnittlige disponible inntekt pr. forbruksenhet i hver desil i ulike grupper for husholdningstyper. Absolutte tall og prosent Husholdningenes disponible desilinntekt pr. forbruksenhet i ulike grupper for hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status Kr Husholdningenes gjennomsnittlige disponible inntekt pr. forbruksenhet i hver desil, i grupper for hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status. Absolutte tall og prosent Husholdningenes brutto desilinntekt i ulike grupper for husholdningstyper Kr Husholdningenes gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i ulike grupper for husholdningstype. Absolutte tall og prosent Husholdninger etter husholdningstype og antall yrkestilknyttede i husholdningen. Prosent

12 10 INDEX OF FIGURES 1. Income for households by source of income. Per cent Estimated average yearly earnings for full-time wage and salary earners in manufacturing industries (excluding offshore activity), by sex Employed males and females, by working hours per week. Annual average. Per cent Gross income and total deduction entries for income earners in certain groups for their socio-economic status Average available income per consumption unit in different types of household and Page

13 11 INDEX OF TABLES Page CHAPTER 5. INCOME AND DEDUCTION ENTRIES 1. Tax return accounts for households, by socio-economic status of the main income earner. Average Kroner 23 CHAPTER 6. VALUATION OF SOME INCOME COMPONENTS 2. Estimated average yearly earnings, excluding overtime payments, in certain groups of fulltime wage and salary earners Kroner Average earnings in certain groups of wage and salary earners, by age. Relative figures. The average earnings in each group = Wage and salary earners in certain groups of wage and salary earners, by age. Relative figures Average earnings in certain groups of wage and salary earners. Relative figures. The average earnings in each group = 100. County Average earnings in certain groups of wage and salary earners by the size of the establishment. Relative figures. The average earnings in each group = Average wages in cash per man-year, according to the National Accounts. Index of wages and consumer price index Index of average earnings in certain groups of wage and salary earners = Yearly increase in wages of adult males in manufacturing, by contractual increase and wage drift. Per cent Remuneration per man-year of labour and own capital in agriculture Kroner Family allowances. Yearly benefits by number of children Kroner Minimum pension from the National Insurance scheme by age and disability. Yearly benefits Kroner 39 CHAPTER 7. EMPLOYMENT 13. Persons aged years, by labour force status, activity and sex. 'Annual average. Number and per cent Employed persons by status. Annual average. Number and per cent Employed persons by working hours, sex and socio-economic status. Annual average CHAPTER 8. TOTAL INCOME OF PERSONAL INCOME EARNERS 16. Percentage of income earners with certain income and deduction entries, in groups for socio-economic status and gross income Tax return account for personal income earners, in groups for socio-economic status. Average size of income and deduction entries Kroner Tax return account for personal income earners in groups for gross income. Average Kroner Average gross income for persons 17 years and over, in groups for sex/socio-economic status/age/marital status/region/municipality of residence by number of inhabitants/net property Kroner Decile gross income of male and female income earners Kroner Average gross income of male and female income earners in each decile. Absolute figures and per cent Decile gross income of income earners, in groups for socio-economic status Kroner Average gross income of income earners in each decile, in groups for socio-economic status Absolute figures and per cent Decile gross income of income earners in groups for age of the income earner Kroner Average gross income of income earners in each decile in groups for age of the income earner. Absolute figures and per cent Decile gross income of income earners in groups for marital status Kroner Average gross income of income earners in each decile in groups for marital status. Absolute figures and per cent Decile gross income of income earners by regions Kroner Average gross income of income earners in each decile in groups for regions. Absolute figures and per cent

14 12 CHAPTER 8. TOTAL INCOME OF PERSONAL INCOME EARNERS (cont.) Page 30. Average assessed income for income earners in groups for sex and socio-economic status/ age Average net income of male and female income earners in each decile. Per cent Average net income of income earners in each decile in certain groups for socio-economic status. Per cent Average net income of income earners in each decile in groups for age of the income earner. Per cent CHAPTER 9. TOTAL INCOME OF HOUSEHOLDS 34. Households and average figures for persons/economically active persons/gross household income/available household income/available household income per consumption unit, in groups for type of household/number of economically actives in the household Income account for households in groups for the main income earner's socio-economic status Average Kroner Income account for households in groups for number of persons in the household. Average Kroner Average available household income per consumption unit in different types of household, In groups for the main income earner's sex/socio-economic status/age/the household's property/region/municipality of residence by number of inhabitants Kroner Average gross household income in different types of household, in groups for the main Income earner's sex/socio-economic status/age/the household's property/region/municipality of residence by number of inhabitants Kroner Households by available income of the household and sex/socio-economic status/age of main Income earner/the household's net property/region/municipality of residence by number of inhabitants. Per cent Households in groups for type of household, by size of their available household income per consumption unit compared to the average of the type of household. Per cent Households in groups for socio-economic status of the main income earner, by size of their available household income per consumption unit compared to the average of the type of household. Per cent Households in groups for age of the main income earner, by size of available household income per consumption unit compared to the average of the type of household. Per cent Households in groups for type of household, by available household income per consumption unit in the household. Per cent Households by the main income earner's sex/socio-economic status/age/the household's property/region/municipality of residence, by number of inhabitants and by available household income per consumption unit in the household. Per cent Decile available income of the households per consumption unit in different groups for type of household Kroner Average available income per consumption unit of the households in each decile in different groups for types of household. Absolute figures and per cent Decile available income of the households per consumption unit in different groups for socio-economic status of the main income earner Kroner Average available income of the households per consumption unit in each decile, in groups for socio-economic status of the main income earner. Absolute figures and per cent Decile gross income of the households in different groups for types of household Kroner Average gross income of the households in each decile in different groups for type of household. Absolute figures and per cent Households by type of household and number of economically active in the household. Per cent

15 13 1. FORMAL De ldnns- og inntektsdata som offentliggjdres i den offisielle statistikk foreligger spredt på en rekke publikasjoner, og det kan ofte wee vanskelig A knytte dem sammen. Ett formål med publikasjonen er å gi en samlet oversikt over de ulike typer data på dette området. Totalt foreligger det et temmelig omfangsrikt og detaljrikt materiale. Ved utarbeidingen av publikasjonen har det derfor også vært en målsetting A redusere datamengden vesentlig og A legge vekt på A få fram visse hovedtrekk ved ldnns- og inntektsforholdene. Utvelgingen av data må baseres på skjdnn, og det vil kunne vare ulike meninger om hva som er et rimelig utvalg. For A unngå vanskelige tolknings- og sammenlikningsproblemer har vi i denne publikasjonen holdt data fra skattestatistikken utenfor. Brukere av statistikken som er spesielt interessert i enkelte områder vil trolig ha behov for også å gå tilbake til spesialpublikasjoner (se oversikten over tidligere utgitte publikasjoner på området på side 89. En tredje målsetting for arbeidet med publikasjonen har vært å få fram sammenhengen mellom de ulike typer av ldnns- og inntektsdata. Det'er lagt stor vekt på rekkefolgen ved presentasjonen av data, og de ulike dataområdene er forsdkt knyttet sammen gjennom kommentarene i tekstavsnittene. Figur 1. Husholdningenes inntekter etter inntektens art. Prosent Income for households by source of income. Per cent Lønnsinntekter 71 pst. Wages and salaries Andre inntekter 5 pst. Other income Næringsinntekt 10 pst. Enterpreneurial income Trygde- og pensjonsinntekter 14 pst. Social security benefits

16 14 2. NOEN HOVEDRESULTATER 2.1. Inntektskomponenter StOrstedelen av husholdningens inntekter er yrkesinntekter. I 1986 utgjorde kontant- og natural -Wm om lag 71 prosent av verdien av alle inntektsposter til husholdningene. Resten av inntektspostene var i det vesentlige trygde- og pensjonsytelser (14 prosent) eller næringsinntekt (om lag 10 prosent). Andre inntektsposter (blant annet renteinntekter og aksjeutbytte) utgjorde bare 5 prosent av bruttoinntekten. Sammensetningen av inntektene for ulike grupper av husholdninger vil imidlertid kunne avvike mye fra disse gjennomsnittstallene "Prisen" på lonnsarbeid. LOnn pr. år I leinnsstatistikken samles ikke inn direkte opplysninger om årsldnn. For enkelte grupper er det imidlertid beregnet tall som antas A gi et tilnærmet riktig bilde av gjennomsnittlig ldnn pr. år utenom overtidsbetaling. Anslagene er blant annet basert på at det utfres et fullt normalt årsverk med unntak av vanlig syke-/feriefravær. Figur 2. Beregnet gjennomsnittlig arslonn for helars-/heltidsansatte i industri (utenom offshore -virksomhet), etter kjonn Estimated av erage yearly earnings for full-time wage and salary earhers in manufacturing industries (excluding offshore activity), by sex kroner r---7 alt Total Menn Men Kvinner Females i

17 15 For mannlige arbeidere i industri (utenom offshore-virksomhet) var gjennomsnittet i kroner. Det var en dkning på 10 prosent fra Blant de gruppene som det beregnes ArslOnn for, hadde mannlige arbeidere i landtransport den laveste gjennomsnittlige årsldnna med kroner. Mannlige ansatte i forsikringsvirksomhet hadde den hdyeste beregnede årsldnna med kroner i Dette var 9 prosent hdyere enn i Ldnnsindeksen har i samme periode steget med 10 prosent. Ldnnsindeksen beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig kontantlonn pr. årsverk ifdlge nasjonalregnskapet (1979=100). For kvinnelige ldnnstakere var gjennomsnittene vesentlig lavere. For ansatte i industri (utenom offshore-virksomhet), landtransport og varehandel hadde kvinnelige arbeidstakere under kroner i gjennomsnittlig årsldnn i Bortsett fra i skoleverket ( kroner) var ingen av de beregnede årsldnnsgjennomsnittene for kvinner på over De beregnede gjennomsnittlige årsldnnstall vil være indikatorer på ldnnsnivået for de ulike grupper. Det vil imidlertid vare betydelige forskjeller mellom ldnnstakere i ulike grupper, bl.a. etter alder, bedriftens størrelse og beliggenhet (fylke). Statistikken viser at gjennomsnittsfortjenesten d ker for de fleste gruppene etter alderen til og med 49 år, men synker i mange tilfeller for de som er 50 år og over. Blant menn i varehandel steg månedsfortjenesten i 1986 fra 62 prosent for de under 20 år til 113 prosent av gjennomsnittlig månedsfortjeneste for de i alderen år. Deretter 'synker gjennomsnittlig månedsfortjeneste noe, slik at den var lik gjennomsnittet for alle ansatte for de som er 60 år og over. I samtlige næringer stiger gjennomsnittsinntekten etter bedriftens stdrrelse, mens det er betydelige variasjoner etter beliggenhet. For eksempel varierer gjennomsnittlig månedsfortjeneste blant ansatte i varehandel fra 80 prosent av gjennomsnittet i hele landet i Finnmark til 112 prosent i Oslo (1986). De geografiske variasjoner er mindre blant ansatte i andre næringer Yrkesdeltaking Yrkesdeltaking spiller en sentral rolle for inntektsfordelingen. Når vi i statistikken skal registrere hvor mange som er sysselsatt, kan det imidlertid nyttes flere mål. I denne publikasjonen er det nyttet data fra arbeidskraftundersdkelsene (AKU). IfOlge de mål som brukes i denne statistikken, var 69 prosent av alle personer Ai- sysselsatte i Tilsvarende tall var for menn 77 prosent og for kvinner 61 prosent. Det er gjennomsnittstall for fire undersdkelser, en for hvert kvartal. I hvert kvartal ble som sysselsatt regnet alle personer som i ldpet av en bestemt uke hadde utfdrt minst én times arbeid mot ldnn eller annen fortjeneste, eller som var midlertidig borte fra slikt arbeid på grunn av sykdom, ferie etc. Også fordelingen av de ikke-sysselsatte på ulike personkategorier kan ha betydning for inntektsfordelingen. I 1986 utfdrte 36 prosent av disse personene husarbeid hjemme, 23 prosent gikk på skole eller studerte, 17 prosent var arbeidsufdre og 23 prosent var pensjonister/sluttet i arbeid. Av sysselsatte personer i 1986 var om lag 89 prosent lonnstakere, 9 prosent selvstendige yrkesutdvere og 3 prosent familiemedlemmer som arbeidet i familiens bedrift.

18 16 Figur 3. Sysselsatte menn og kvinner, etter arbeidstid pr. uke. Årsgjennomsnitt. Prosent Employed males and females, working hours per week. Annual average. Per cent timer og mer pr. uke 66 pst. hours and more per week Uoppgitt eller 0 timer 9 pst timer 4 pst timer 3 pst timer 18 pst. 40 timer og 0 timer 12 pst. id 7ss mer 25 pst timer, 25 pst. Uoppgitt eller Ur(i)krillo:: sor 1-19 timer 20 pst timer 18 pst. MENN MALES KVINNER FEMALES Figur 4. Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt og samlede fradrag på selvangivelsen i ulike grupper for inntektstakerenes sosioøkonomiske status Gross income and total deduction entries for income earners in certain groups for their socio-economic status kroner ED Samlet fradrag Total deduction entries ur I alt Selvstendig Ansatte Total neringsdri- Employees vende Selfemployed Pensjonister og trygdede Dependent on pensions etc.

19 Blant sysselsatte personer i 1986 som ikke var midlertidig fraværende i undersokelsesukene, hadde 77 prosent en arbeidstid pa minst 30 timer pr. uke. Ved beregningen av denne andel er en del personer med uoppgitt arbeidstid holdt utenfor. Den gjennomsnittlige arbeidstid.pr. uke var 36,0 timer. For menn var tilsvarende tall 42 timer pr. uke og for kvinner 29 timer pr. uke. Kun 8 prosent av sysselsatte menn hadde en ukentlig arbeidstid under 30 timer. Tilsvarende tall for kvinner var 44 prosent Totalinntekten til personlige inntektstakere I inntektsundersokelsen blir alle personer som er registrert med noen form for inntekt, regnet som inntektstaker. Med inntekt menes i denne sammenheng lonns- og næringsinntekt, kapitalinntekt og overforinger. Som sysselsatte er regnet personer som i 16pet av en bestemt uke utforte minst én times arbeid mot vederlag. Tallene viser at storstedelen av "voksne" personer blir regnet som inntektstakere. Det innebærer at en rekke inntektstakere vil ha en relativt lav inntekt. F.eks. vil mange av dem ikke ha yrkesinntekt. Figur 5. Gjennomsnittlig disp(-. bel inntekt pr. forbruksenhet - i ulike husholdnirigstyper og 1986 Average available income per consumption unit in different types of household and kroner LIi r.; ti r-4 $4 it) CT, r-1 CL, S-4 P ccl 4-1 "C 0 s-4 4-) G P 0 P -,-i 0 cli P 4-i o C P "d 0 W Prc: C) P,G ucl4j b0 M ti OG) G to rc 4-) 4 u) rc) ti P ti W W W P G) boti) -4,C Eti) 4 'd 1-4 OW L1-4 0) cl) r...4,e to C O 4 "0 W P 1.4 W to (.0 toe 5 co ( i CO (Q 0 4 Z, 0 UJ :74 -, ri-, 0 C 0 E cli 4-4

20 18 Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle inntektstakere var i kroner, dvs. klart under gjennomsnittsldnn for et fullt årsverk. Personer gruppert som selvstendig næringsdrivende, hadde en bruttoinntekt på kroner, og ldnnstakere om lag kroner lavere. For pensjonister og trygdede var bruttoinntekten kroner eller godt under halvparten av ldnnstakeres bruttoinntekt. En gruppering av alle personer 17 Ar og over viser at gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn var kroner, og for kvinner kroner. Blant aldersgruppene var det størst inntekt i gruppene år og Ar. For personer i alderen Ar var bruttoinntekten i gjennomsnitt 32 prosent hdyere enn for personer i alderen 80 Ar og over. Personer bosatt i kommuner med eller flere innbyggere hadde om lag 28 prosent hdyere bruttoinntekt i gjennomsnitt enn personer bosatt i kommuner med under innbyggere. Det er klare grenser for hvor mye informasjon om inntektsfordelingen vi kan få gjennom den type gjennomsnittstall for inntekt som er presentert foran. Betydelige individuelle ulikheter vil forekomme både blant inntektstakere i alt og innen de enkelte grupper. F.eks. var det i 1986 over en tredjedel av inntektstakerne som hadde en inntekt under halvparten av gjennomsnittlig bruttoinntekt. Opplysningene om de individuelle inntektsulikheter er i denne publikasjonen fdrst og fremst basert på inntektsdata for spesielt definerte inntektsklasser. For hver gruppe av inntektstakere er det laget 10 slike inntektsklasser som hver omfatter en tidel av inntektstakerne i gruppen. Disse inntektsklasser er nummerert fra 1 til 10 etter inntektens stdrrelse. Nr. 1 omfatter tidelen inntektstakere med de laveste inntekter, nr. 2 tidelen med de nest laveste inntekter osv. opp til nr. 10 som omfatter tidelen inntektstakere med de hdyeste inntekter. Vi har for hver inntektsklasse i ulike inntektstakergrupper opplysning om hvor mange prosent den gjennomsnittlige inntekt utgjdr i forhold til gjennomsnittet for hele gruppen. For A gjdre det enklere A tolke tallene legger vi her særlig vekt på inntektsklassene 1 og 10. Vi vil si at inntektsfordelingen er jamnere jo stdrre gjennomsnittsinntekten i inntektsklasse 1 er i prosent av gruppegjennomsnittet. Samme konklusjon vil vi trekke jo lavere gjennomsnittsinntekten i inntektsklasse 10 er i prosent av gruppegjennomsnittet. For alle inntektstakere utgjorde gjennomsnittlig bruttoinntekt i inntektsklassene 1 og 10 henholdsvis 6 og 268 prosent av gjennomsnittlig bruttoinntekt i alt. Dette vil altså si at den tidel av inntektstakerne som hadde lavest inntekt, i gjennomsnitt hadde 1/17 av gjennomsnittlig bruttoinntekt i alt, mens tidelen som hadde hdyest inntekt hadde 2,68 ganger gjennomsnittlig bruttoinntekt. Beregningene tyder også på at inntektsfordelingen blant kvinner er mer ujamn enn blant menn. Selvstendig næringsdrivende hadde en mer ujamn inntektsfordeling enn ansatte og trygdede/pensjonister. Blant aldersgruppene var det jamnere inntektsfordeling i de hdyeste aldersgruppene. Blant inntektstakere i ulike grupper for ekteskapelig status finner vi relativt sterkest inntektsspredning blant ugifte og minst blant enker/enkemenn Totalinntekten til husholdninger Da den enkelte husholdning vil kunne omfatte flere personer med ulik tilknytning til arbeidsmarkedet, vil inntektsfordelingen for husholdninger være forskjellig fra inntektsfordelingen for individer (inntektstakere/eller personer). Ifdlge inntektsundersdkelsen i 1986 var det ca. 30 prosent av husholdningene der ingen person var yrkestilknyttet. I om lag 36 prosent av husholdningene var en person yrkestilknyttet og i ca. 34 prosent av husholdningene var det to eller flere yrkestilknyttede personer. Andre faktorer som gjdr oversikten over husholdningens inntekter annerledes enn for inntektstakere er ulikheten mellom husholdningene når det gjelder antall personer/forbruksenheter i husholdningen og husholdningstype. I 1986 bestod 32 prosent av husholdningene av husholdningstypen enslige, 23 prosent av par uten barn, 37 prosent av par med barn, 6 prosent av mor/far med barn og 2 prosent av andre husholdninger.

21 19 Inntektsoversikten for husholdninger er stort sett basert TA begrepet disponibel inntekt, som i prinsippet skal omfatte mest mulig av inntekt disponibel for husholdningene (jf. definisjonen av disponibel inntekt på side 20). I gjennomsnitt er disponibel inntekt mindre enn den "inntekt" som ble omtalt i aysnittet for personlige inntektstakere. I 1986 hadde husholdningene gjennomsnittlig kroner i bruttoinntekt og kroner i disponibel inntekt. For & kunne jamfore "levestandarden" i forskjellige husholdningstyper ma en ta hensyn til at forsorgelsesbyrden varierer mellom disse. En måte A gjøre dette på er A beregne disponibel inntekt pr. forbruksenhet. En har her anvendt et svært enkelt sett av forbruksenhetsvekter (se side 21). Det knytter seg en god del usikkerhet til en slik korreksjon for forskjeller i forsorgelsesbyrde, både til hvilken vekt andre voksne skal ha, og til hvilken vekt barn skal ha. Den disponible inntekt pr. forbruksenhet var i gjennomsnitt kroner i Lavest disponibel inntekt pr. forbruksenhet var det i gruppen mor/far med barn med kroner. HOyest gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet hadde gruppen par uten barn med kroner. Dette var 29 prosent hdyere inntekt enn gruppen mor/far med barn og 17 prosent hoyere enn gruppen par med barn. Beregninger viser også at husholdninger uten noen yrkestilknyttet person hadde i gjennomsnitt 25 prosent lavere disponibel inntekt pr. forbruksenhet enn husholdninger i alt. I husholdningstypen enslige var gjennomsnittlig disponibel inntekt kroner i Enslige kvinner hadde om lag 24 prosent lavere disponibel inntekt enn enslige menn. Disse tallene innebærer likevel for denne husholdningstypen mindre inntektsforskjeller mellom kvinner og menn enn vi fant for inntektstakere i alt. En kvinnelig inntektstaker hadde som nevnt under halvparten av bruttoinntekten til mannlige inntektstakere. For alle husholdninger uten barn var gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet kroner. Tilsvarende tall for husholdninger med barn var kroner. En gruppering av disse husholdningene etter alderen til yngste barn viser at husholdninger med yngste barn i alderen 0-6 år hadde en gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet på kroner, mot i husholdninger med yngste barn i alderen år. Beregningene viser også at samtlige husholdningstyper uten barn hadde hoyere gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet enn husholdningstyper med barn. Vi må derfor kunne tolke tallene foran slik at husholdninger med barn hadde en mindre romslig Okonomi enn husholdninger uten barn. Den eneste gruppen med tilnærmelsesvis like lav disponibel inntekt pr. forbruksenhet som husholdninger med barn er husholdninger der hovedinntektstakeren er pensjonist/- trygdet ( kroner). Også for husholdningene er det begrenset hva gjennomsnittstallene kan si om inntektsfordelingen, idet det vil være betydelige individuelle forskjeller. Fordelingen av disponibel inntekt blant husholdninger i alt synes imidlertid A være relativt jamnere enn fordelingen av bruttoinntekt blant inntektstakere. Inntektsundersøkelsene fra 1984 til 1986 kan belyse enkelte trekk ved inntektsutviklingen for husholdninger i perioden. Inntektene for flerpersonhusholdninger må antas A være sterkt påvirket av antallet yrkestilknyttede personer i husholdningen. I 1984 var andelen husholdninger i gruppen par med barn med to eller flere yrkestilknyttede personer 59 prosent. Denne andelen hadde i 1986 steget til 67 prosent. Overgangen fra en til to yrkesinntekter i husholdningen har storre betydning for husholdningens Okonomiske ressurs enn Okningen i den enkelte persons nominelle inntekt.

22 20 3. STATISTISKE KILDER Dataene i denne publikasjonen er forst og fremst hentet fra to områder innen den offisielle statistikken: Ldnnsstatistikken og de periodiske inntektsundersdkelser. LOnnsstatistikken består av en rekke statistikker som utarbeides uavhengig av hverandre for ldnnstakere i ulike næringsgrupper. Serien Norges offisielle statistikk (NOS) inneholder publikasjoner for de enkelte delstatistikker. Dessuten utgis det hvert år en samlepublikasjon NOS LOnnsstatistikk som inneholder en summarisk oversikt over ldnnsdataene. LOnnstallene gir stort sett uttrykk for enten timefortjenesten eller månedsfortjenesten til loinnstakerne. Bruken av begrep varierer fra delstatistikk til delstatistikk, og det finnes ingen samlet oppstilling for alle grupper der tallene er omregnet til å gjelde ett av begrepene. Det er for en stor del de ulike avtaleforholdene som er bakgrunnen for at det nyttes forskjellige begrep. Det blir ikke samlet inn oppgaver over ArslOnn. For enkelte grupper blir det imidlertid på grunnlag av tallene for timefortjeneste og månedsfortjeneste beregnet anslag for årsldnnen basert på visse forutsetninger om ldnns- og arbeidsforhold. Alle lonnstallene er definert brutto, dvs. Ur fradrag fór skatt, pensjonspremier o.l. Statistisk sentralbyrå gjennomforte i flere Sr en særskilt inntekts- og formuesundersdkelse hvert tredje Ar. Fra og med 1984 gjennomfdres denne undersdkelsen årlig. Statistikken er stort sett basert på opplysninger fra selvangivelser og annet likningsmateriale for et utvalg av skattytere. Det blir utarbeidd gjennomsnittstall og spredningstall både for personer, inntektstakere og for husholdninger. I statistikken gis det blant annet opplysning om årsinntekten og om formuen ved utgangen av Aret og om sammensetningen av inntektene og formuene. Resultatene fra disse undersdkelser offentliggjdres forst og fremst i NOS-publikasjonene Inntektsstatistikk og Formuesstatistikk. (Fra og med inntekts- og formuesundersdkelsen 1986 vil Inntektsstatistikk og Formuesstatistikk bli slått sammen til en felles publikasjon). Inntektstallene omfatter tall for inntekt både fr og etter skatt. 4. BEGREP OG KJENNEMERKER 4.1. Innledning Dette kapitlet inneholder definisjoner av en del begrep og kjennemerker i inntekts- og formuesunderskel sen Tall fra lonnsstatistikken og sysselsettingsstatistikken er presentert i hvert sitt emnekapittel (kapitlene 6 og 7), og en omtale av hva disse tallene star for er gitt i de samme kapitlene Definisjoner Bruttoinntekt. Bruttoinntekt er et inntektsbegrep som beregnes ut fra et selvangivelsesregnskap. Bruttoinntekten består av alle skattepliktige inntekter. Husholdningens bruttoinntekt er sum bruttoinntekt for alle personer i husholdningen (jf. husholdningsdefinisjonen). Disponibel inntekt. Disponibel inntekt er et inntektsbegrep som beregnes ut fra et inntektsregnskap. Omfanget av begrepet er bestemt ut fra nsket om best mulig A registrere den inntekt som hver person/husholdning har disponibel til forbruk og sparing. Disponibel inntekt består i store trekk av lonns- og næringsinntekt (UT ayskrivninger og fondsavsetninger) + kapitalinntekter redusert med gjeldsrenter og underskudd i borettslag + overfdringer - netto skatt. Mer detaljert oversikt finnes i tabell 35.

23 21 Desiler. Desil er et begrep som her er nyttet ved en bestemt type gruppering av inntektstakere/husholdninger på undergrupper (inntektsklasser) etter størrelsen på inntekten (bruttoinntekt, nettoinntekt eller disponibel inntekt). Ved denne type gruppering blir inntektstakerne/husholdningene fordelt på 10 desiler som hver omfatter en tidel av det totale antall inntektstakere/husholdninger som blir gruppert. Desilene nummereres fra 1 til 10. Nr. 1 omfatter den tidel som har de laveste inntektene, nr. 2 omfatter den tidel som har de nest laveste inntektene osv. Desil nr. 10 vil altså omfatte den tidel som har de hoyeste inntektene. Grupperingen på desiler kan foretas bade for alle inntektstakere/husholdninger og for spesielle grupper, f.eks. inntektstakere i en bestemt sosiookonomisk gruppe. Desilinntekt. Med desilinntekt menes Ovre grense for inntektsarten innen hver inntektsklasse (desil). Se for vrig definisjon av desil. Forbruksenhet. Som et tilnærmet mål for A beregne husholdningenes forbrukspotensiale, har det med utgangspunkt fra ulike forbruksundersokelser blitt beregnet hver persons betydning for husholdningens samlede forbruk. I beregningen av antall forbruksenheter i husholdningen har forste voksne person over 17 år fått vekten 1,0, vrige voksne personer i husholdningen har fått vekten 0,7, mens barn under 17 år har fått vekten 0,5. Se også "The OECD List of Social Indicators 1982". Hovedinntektstaker. Hovedinntektstaker i husholdningen blir den inntektstaker som har fått registrert hoyest bruttoinntekt blant inntektstakerne i husholdningen. I de tilfeller det ikke finnes noen inntektstaker i husholdningen regnes den eldste person i husholdningen som hovedinntektstaker. Husholdning. Som husholdning er regnet alle personer som bor i samme bolig og som har felles kosthold (minst ett måltid pr. dag). Husholdningstyper. Husholdninger er gruppert i f$1gende 5 husholdningstyper: Enslige, par uten barn, par med barn under 20 år, mor/far med barn under 20 år og andre husholdningstyper. Inntektstaker. Som inntektstaker regnes alle personer som vi har registrert med en eller annen form for inntekt. Med inntekt i denne sammenheng menes lonnsinntekt, næringsinntekt (også underskudd i næring), kapitalinntekt og overfdringer. Med overforinger mener vi trygder og pensioner, barnetrygd, bostate og stipend. Nettoinntekt. Nettoinntekt fr særfradrag vil i inntektsstatistikken være sum bruttoinntekt minus sum fradrag korrigert for negativ nettoinntekt (se for tivrig tabell 1 for ytterligere spesifikasjon). Sosiodkonomisk gruppe. Personene i inntektsstatistikken er inndelt etter sosiookonomisk gruppe. Det skilles mellom yrkestilknyttede og ikke yrkestilknyttede. Personer som hadde lonns- og næringsinntekt under folketrygdens minsteytelser, kroner i 1986, er klassifisert som ikke yrkestilknyttet. Vi skiller de yrkestilknyttede i selvstendige og ansatte ved A se på inntektenes sammensetning. Dersom næringsinntekten (inkl. skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet) er stdrre enn 14nnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt fall som ansatt. De selvstendig næringsdrivende deles inn i to grupper - selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske og selvstendige i andre næringer. Kriteriene for denne inndelingen er forholdet mellom de ulike næringsinntektene. Til inntekt i andre næringer legges også inntekt av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet. De ikke yrkestilknyttede inndeles i pensjonister og trygdede og en gruppe vi kaller Andre. Gruppen Andre omfatter blant annet studenter, skoleelever og vernepliktige.

24 22 5. INNTEKTS- OG FRADRAGSPOSTER (tabell For svært mange personer og husholdninger er det ldnnen som utgjor hele eller den vesentligste delen av inntekten. Dette er trolig årsaken til at begrepene ldnn og inntekt ofte kan bli brukt om hverandre. I prinsippet kan imidlertid totalinntekten til en person/husholdning vare en sum av flere typer av inntekt. Er inntekten dessuten definert netto, vil den ofte utgjøre en sum av ulike inntektsposter minus fradragsposter. Grunnlaget for inntektsdataene i statistikken vil således kunne vare opplysninger om en rekke inntektskomponenter. Som en innforing til statistikken over ldnn og inntekt gir vi i dette kapitlet en oversikt over stdrrelsen av ulike gjennomsnittlige inntekts- og fradragsposter for alle private husholdninger og for enkelte undergrupper av husholdninger definert ved hovedinntektstakerens sosiodkonomiske gruppe. Tallene er basert på inntektsundersdkelsen i 1986 og gjelder poster som går inn i beregningen av nettoinntekten ved den ordinære statsskattelikningen og nettoinntekten ved sjomannsskatteordningen. Det finnes ikke noe enkelt inntektsbegrep, og heller ikke en enkelt oversikt over inntekts- og fradragsposter, som alene gir et fullstendig bilde av lonns- og inntektsforholdene i samfunnet. Oversikten i dette kapitlet vil imidlertid i grove trekk illustrere hva slags inntekts- og fradragskomponenter som har betydning ved skattleggingen av inntekt. Stort sett innebærer dette at vi i oversikten får med inntektskomponenter som blir registrert gjennom markedstransaksjoner ("kjdp og salg"). Dette er også hovedgrunnlaget for inntektsdataene i hele publikasjonen. Verdiskaping og ytelser som ikke er registrert ved markedstransaksjoner vil i stor grad falle utenom rammen for denne publikasjonen. Dette vil f.eks. gjelde egenarbeidet innen husholdningene (bl.a. omsorgsarbeid). Ved å fastlegge regler for verdsetting av egenarbeidet kunne i prinsippet den kalkulatoriske verdien av dette arbeid tas med som en inntektskomponent. I de tradisjonelle inntektsbegrep, og i denne publikasjonen, er imidlertid den slags inntektskomponenter holdt utenfor. Det samme gjelder en rekke ytelser til personer/husholdninger fra det offentlige som finansieres over de offentlige budsjetter uten særskilt betaling eller med sterkt redusert betaling fra dem som har direkte fordel av disse ytelser (som f.eks. skolegang eller behandling ved helseinstitusjon).

25 Tabell 1. Selvangivelsesregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens sosioikonomiske status. Gjennomsnitt Kr Tax return accounts for households, by socio-economic status of the main income earner. Average Kroner 23 Hovedinntektstakerens sosioikonomiske status Socio-economic status of the main income earner Yrkestilknyttet Ikke yrkestil- Economically knyttet Economiactive cally inactive Inntekt, fradrag og skatt Income, deductions and tax Totalt Total Selv- Pensjostendig nister og nærings- Ansatte trygdede Andre drivende Em- Dependent Others Self- ployees on penemployed sions etc. INNTEKTSPOSTER INCOME ENTRIES Bruttoinntekt i alt Gross income, total Linn (inkl. sjdinntekt) Wages and salaries Tjenestepensjon o.l. Private pensions and life insurance benefits Ytelser fra folketrygden Social security benefits Næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske Net entrepreneurial income from agriculture, forestry and fishing Annen næringsinntekt inkl. skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet Other net entrepreneurial income Renter av bankinnskudd o.l. Interest received Aksjeutbytte Share dividends received Skattefri del av renteinntekter og aksjeutbytte - Taxfree part of interest and dividends received Nettoinntekt av prosentliknet bolig, hytte, landsted Inputed income of owneroccupied dwellings Nettoinntekt av annen fast eiendom Other property income, net Gevinst ved salg av tomter mv. Profits from selling plots Andre inntekter Other income FRADRAGSPOSTER DEDUCTION ENTRIES Fradrag i alt Deductions, total Minstefradrag Minimum deductions Oppgjirsfradrag Settling deductions Reiseutgifter Travelling expenses Andre virkelige utgifter i stilling Other actual expenses Pensjonspremie, fagforeningskontingent Contributions to private and public pension schemes (job-related), union subscriptions Foreldrefradrag Parent's deductions Underskudd i næring, inkl. tidligere års underskudd Entrepreneurial deficit, incl. previous years deficit Underholdsbidrag, kårytelser Maintenance etc Premie for pensjonsforsikring Private pension scheme premiums Gjeldsrenter Interest paid Del av underskudd i borettslag Part of building societies' deficit Andre fradrag Other deductions

26 Tabell 1 (forts.). Selvangivelsesregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Tax return accounts for households, by socio-economic status of the main income earner. Average Kroner 24 Hovedinntektstakerens sosiodkonomiske gruppe Ikke yrkestil- Yrkestilknyttet knyttet Inntekt, fradrag og skatt Totalt Selvstendig Pensjonmrings- Ansatte nister og Andre drivende trygdede Korreksjon for negativ nettoinntekt Correction for negative net income Nettoinntekt Ur særfradrag Net income before special deductions Nettoinntekt om bord - Seamen's income Særfradrag - Special deduction (old age, handicapped) Aksjeutbytte, netto - Taxable share dividends Nettoinntekt ved kommuneskattelikningen Income taxable by municipal tax assessment Aksjeutbytte m.m. + Taxable share dividends Nettoinntekt ved statsskattelikningen Income taxable by central government tax assessment Direkte inntektsskatter i alt fir skattefradrag Direct income taxes paid Formuesskatt til stat og kommune Property taxes paid Skattefradrag Tax deductions Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift Additional tax and delay duty Andel husholdninger Percentage of households. 100,0 8,9 60,1 27,2 3,8 Antall observasjoner Number of observations

27 25 6. VERDSETTINGEN AV INNTEKTSKOMPONENTER ("PRISENE") (tabell 2-12) 6.1. Innledning Vi nsker i dette kapitlet A presentere tall som kan gi uttrykk for en "gjennomsnittsverdi pr. mengdeenhet" for ulike inntektsposter. Vi er altså ute etter A få fastslått en slags "pris" på inntektskomponentene, men vi vil stort sett unngå A nytte denne betegnelsen. Hovedtyngden av tallmaterialet i kapitlet gjelder ldnnsinntekten, og dataene er basert på opplysninger om ldnn pr. årsverk, månedsverk eller time. Også for personlig næringsinntekt ville vi Onske A presentere tall for inntekt pr. årsverk, månedsverk eller time. Det er imidlertid vanskeligere A skaffe til veie pålitelige observasjoner av næringsinntekten og den selvstendiges arbeidstid. Kapitlet Inneholder noen beregnede tall for jordbrukernes inntekt pr. årsverk. Når det gjelder overfiringer, er det tatt med en oversikt over storrelsen av visse standard trygdeytelser. For formuesinntekter kunne det eventuelt presenteres tall for gjennomsnittlig avkastning i forhold til formuesverdien, f.eks. gjennomsnittlig rentefot/utbytteprosent for bankinnskudd/aksjer. Vi har imidlertid valgt A holde slike tall utenfor publikasjonen. Det samme gjelder tall for gevinster Ldnn pr. år, måned eller time (tabell 2-9) I dette underkapitlet er vi opptatt av storrelsen av lonnen for en relativt fast "mengde" lonnsarbeid. For dette formal nyttes linnsstatistikkens tall for ldnn pr. år, måned eller time. Fdrst nyttes disse tall til A jamfdre ldnnsnivået for ulike grupper. Deretter gis en oversikt over ldnnsutviklingen Ldnnsnivå LOnnsnivå etter næring/tariffområde og kjønn. LOnnsbegrepene i delstatistikkene er spesielt tilpasset forholdene for lonnstakere i bestemte næringsgrupper og tariffområder og gjelder i noen statistikker månedsfortjenesten og i andre timefortjenesten. Blant annet av denne grunn er det vanskelig A jamfdre tall for lonnsnivået på tvers av statistikkområder uten nærmere analyser. SSB har imidlertid beregnet en gjennomsnittlig årslonn for enkelte loinnstakergrupper. Beregningene er basert på en forutsetning om at lonnstakerne har arbeidd på heltid i den normale arbeidstid hele året med unntak av et normalt ferie- og sykefravær. Leinnsbegrepet gir uttrykk for bruttoldnn Ur skatt, men overtidsbetaling er ikke regnet med. Ut fra disse forutsetninger nyttes lonnsstatistikkens tall for gjennomsnittlig time- eller månedsfortjeneste for de ulike grupper til å beregne en lonn for et fullt normalt årsverk. For flere grupper inneholder imidlertid lonnsstatistikken bare tall for månedsfortjenesten i en bestemt måned hvert år. For A beregne en Arsldnn for disse grupper må det således anslås hvor stor den gjennomsnittlige månedsfortjenesten har vært i de 11 måneder mellom statistikkens oppgavemåneder. Til en viss grad kan disse anslag baseres på kunnskap om endringer i tariffavtaler og på viten om når lokale lonnsjusteringer finner sted. For de enkelte grupper vil det imidlertid som regel være en mindre del av dkningen i månedsfortjenesten fra ett års linnsstatistikk til neste års statistikk som ikke kan tidfestes til bestemte måneder. I disse tilfelle er denne "ukjente ldnnsdkning" forutsatt A være en komponent som har dkt med et konstant beldp pr. maned i det året som har gått fra den ene statistikken til den andre.

28 26 SSB har foreldpig anslått gjennomsnittlig ArslOnn for et begrenset antall ldnnstakergrupper. I dette sammentrengte oversynet over loinns- og inntektsdata har vi holdt oss til årsldnnsberegningene når det gjelder jamfdringer av ldnnsnivå mellom grupper av ldnnstakere definert ved nearing/tariffområde og kjonn. LOnnsnivå etter alder. Oversikten over ldnnsnivå etter alder er basert på loinnsstatistikkens opplysninger om storrelsen av månedsfortjenesten eller timefortjenesten. Jamfdringer av slike tall kan som nevnt være vanskelige når de jamfdres på tvers av statistikkområder. Oversikten er derfor begrenset til A omfatte tall for relative forskjeller i lionnsnivå etter alder innen bestemte ldnnstakergrupper. Det er lagt vekt på A få med flest mulig av de lonnstakergrupper som er med i oversikten over gjennomsnittlig ArslOnn. Gjennomsnittsfortjenesten for en lonnstakergruppe er påvirket av sammensetningen av gruppen, blant annet av sammensetningen etter alder. I denne sammenheng er alderssammensetningen ofte regnet som særlig viktig. Oversikten inneholder derfor også opplysninger om det relative antall 14nnstakere etter alder innen lonnstakergruppene. LOnnsnivå etter fylke/bedriftens storrelse. Også disse oversikter er basert på oppgavene i lonnsstatistikken over storrelsen av månedsfortjeneste/timefortjeneste. Oversiktene omfatter et mindre antall lonnstakergrupper på grunn av at det bare er enkelte av delstatistikkene i ldnnsstatistikken som inneholder opplysninger om lonn etter fylke/bedriftens stdrrelse. Det er antall ansatte som nyttes som mål for bedriftens storrelse. Bedriftsenheten er generelt definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe. Denne definisjonen nyttes vanligvis slik at virksomheter som hdrer til samme foretak, men har forskjellig gate-/veladresse, blir regnet som særskilte bedrifter, selv om de er plassert i samme kommune. Når det gjelder lonnstallene for forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet, omfatter en bedrift alle avdelinger som en bank eller et forsikringsselskap har i en og samme kommune LOnnsutvikling Endring i gjennomsnittsldnn pr. årverk for alle lonnstakere. Blant annet på grunnlag av lonnstallene i lonnsstatistikken og på grunnlag av regnskaps- og produksjonsstatistikk beregnes det hvert Ar tall til nasjonalregnskapet som gjelder ldnnssum i alt og lonnssum i de enkelte næringer. Det beregnes også tall for antall årsverk utfdrt av lonnstakere. Dette gjdr det mulig på grunnlag av nasjonalregnskapsdata A beregne et gjennomsnittstall for ldnn pr. årsverk. Enkelte av ldnnssumberegningene og årsverkberegningene bygger på relativt usikkert grunnlag, og gjennomsnittstallene kan derfor bare betraktes som nokså grove indikatorer. De er imidlertid de eneste tall i den offisielle statistikk som gir en sammenveiing av lonn pr. årsverk for alt lonnsarbeid. Vi gir her en oversikt over hva dette gjennomsnitt er blitt anslått til i årene 1983 til Det gjengis bare tall i ldpende kroner uten deflatering. LOnnsbegrepet som nyttes skal omfatte all kontantl ann. Gjennomsnittsfortjenesten for grupper av lonnstakere I den ordinære lonnsstatistikken finnes det ikke en enkelt tallrekke som gjennom sammenveiing av ulike lonnstall representerer lonnsutviklingen for alle lonnstakere. Derimot kan vi i delstatistikkene finne tall for endringen i gjennomsnittlig måneds- eller timefortjeneste for bestemte grupper av ldnnstakere. Oppgavetidspunktet eller oppgaveperioden innen hvert år vil variere fra delstatistikk til delstatistikk. Når oversikten over gjennomsnittsfortjenesten skal dekke en rekke år, vil det også for enkelte grupper forekomme at oppgavetidspunkt/oppgaveperiode har skiftet fra ett år til et annet. Disse forskjeller i statistikkgrunnlaget gjor selvsagt jamforinger over tid spesielt vanskelige. I denne publikasjonen er det bare tatt med tall for noen få av de grupper som det er beregnet Arsldnnstall for. Tallene gjelder hovedsakelig for perioden

29 27 Ved tolkingen av endringstallene for gjennomsnittsfortjeneste må det regnes med at sammensetningen av ldnnstakergruppene vanligvis skifter over tid. Ldnnsdkning etter tariffbestemte tillegg og ldnnsglidning. Den offisielle ldnnsstatistikken for voksne mannlige industriarbeidere har i mange år inneholdt tall for gjennomsnittlig ldnnsdkning oppdelt på to komponenter; tariffbestemte tillegg og ldnnsglidning. Tallene er framkommet ved beregninger og ikke ved tradisjonell innsamling og bearbeiding av statistiske oppgaver. Utgangspunktet for beregningene er Norsk Arbeidsgiverforenings kvartalsstatistikk over timefortjenesten. Den oversikt som publiseres her, er basert på tallene for 1. kvartal hvert år. Ut fra disse tall fastslås en total Okning i gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne mannlige industriarbeidere fra 1. kvartal ett år til 1. kvartal neste Ar. For samme tidsrom beregnes en gjennomsnittlig Okning i timefortjenesten som tilskrives endringen i tariffavtaler. Det antas at informasjonen om disse endringer for denne ldnnstakergruppen er god. Ldnnsglidningen blir satt lik restdkningen, dvs. den totale dkning i timefortjenesten ifdlge statistikken minus dkningen som tilskrives tariffavtaler. Tallene for ldnnsglidningen skal fange opp all ldnnsdkning som er resultatet av lokale forhandlinger og personlige tillegg. Men ldnnsglidningen vil også omfatte (blant annet) ldnnsdkning som fdlge av endret sammensetning av ldnnstakergruppen (strukturendringer).

30 28 Tabell 2. Beregnet gjennomsnittlig ArslOnn utenom overtidsbetaling for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte Kr Estimated average yearly earnings, excluding overtime payments, in certain groups of full-time wage and salary earners Kroner LOnnstakergruppe Group of wage and salary earners Arbeidere i Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter Workers in establishments affiliated with the Confederation of Norwegian Business and Industry Bergverksdrift, voksne menn Mining and quarrying, adult males Industri (utenom offshore-virksomhet) Manufacturing (excluding offshore activity) Menn Males Kvinner Females Byggevirksomhet Building construction Menn Anleggsvirksomhet Other construction Menn Landtransport Land transport Menn Kvinner Funksjonærer i Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter Salaried employees in establishments affiliated with the Confederation of Norwegian Business of Industry Menn Kvinner Ansatte i varehandel Employees in wholesale and retail trade Menn Kvinner Ansatte i forretnings- og sparebanker Employees in commercial and savings banks Menn Kvinner Ansatte i forsikringsvirksomhet Employees in insurance activity Menn Kvinner Ansatte i forretningsmessig tjenesteyting Employees in business services Menn Kvinner Statens embets- og tjenestemenn Central government employees Menn Kvinner Ansatte i skoleverket Employees in publicly maintamed schools Menn Kvinner Ansatte i kommunene Local government employees Menn Kvinner

31 29 Tabell 3. Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av ldnnstakere, etter alder. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = 100 Average earnings in certain groups of wage and salary earners, by age. Relative figures. The average earnings in each group = 100 Ldnnstakergruppe Group of wage and Alle salary earners All Alder. Ar Age. Years Arbeidere i bergverksdrift og industri. Timefortjeneste 3.kv Workers in mining and manufacturing. Hourly earnings 3rd quarter 1986 Voksne menn Adult males 100,0. ' 90,3' 100,1 106,6 104,7 97,5 93,6 Voksne kvinner Adult females 100,0. 94,7' 103,3 103,4 101,7 99,3 97,7 Funksjonærer i Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter. Månedsfortjeneste 1. september 1986 Salaried employees in establishments affiliated with the Confederation of Norwegian Business and Industry. 1. September 1986 Menn 100,0 50,1 66,6 83,8 101,5 107,9 103,3 98,0 Kvinner 100,0 69,2 83,8 101,0 107,5 106,1 103,1 101,8 Ansatte i varehandel. Månedsfortjeneste 1. september 1986 Employees in wholesale and retail trade. Monthly earnings 1 September 1986 Menn 100,0 62,4 75,9 93,6 107,5 113,2 105,4 100,2 Kvinner 100,0 75,0 87,7 103,8 108,9 107,3 103,7 103,9 Ansatte i forretningsog sparebanker. Månedsfortjeneste 1. september 1986 Employees in commercial and savings banks. Monthly earnings 1 September 1986 Menn 100,0 49,9 63,4 86,3 105,2 113,9 113,4 110,4 Kvinner 100,0 64,9 81,5 100,3 108,4 110,5 112,0 112,0 I år years.

32 30 Tabell 3 (forts.). Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lonnstakere, etter alder. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = 100 Average earnings in certain groups of wage and salary earners, by age. Relative figures. The average earnings in each group = 100 LOnnstakergruppe Alle Ansatte i forsikringsvirksomhet. Månedsfortjeneste 1. september 1986 Employees in insurance activity. Monthly earnings 1 September 1986 Alder. Ar Menn 100,0 43,5' 58,4 79,0 100,7 111,0 109,3 102,9 Kvinner 100,0 67,11 80,2 97,9 105,9 107,9 108,8 112,7 Statens embets- og tjenestemenn. Månedsfortjeneste 1. oktober 1986 Central government employees. Monthly earnings 1 October 1986 Totalt 100,0 60,12 75,8 91,3 102,0 107,3 107,8 107,8 Ansatte i skoleverket. Månedsfortjeneste 1. oktober 1986 Employees in publicly maintained schools. Monthly earnings 1 October 1986 Totalt 100,0 69,23 82,0 93,2 106,4 109,1 110,3 Ansatte i kommunene. Månedsfortjeneste 1. oktober 1986 Local government employees. Monthly earnings 1 October 1986 Menn 100,0 60,7 77,2 89,0 100,4 103,1 101,6 104,1 Kvinner 100,0 69,4 81,0 94,5 103,1 104,0 102,7 104,0 i Under 20 år. 2 Under 18 år Ar. i Under 20 years. 2 Under 18 years years.

33 Tabell 4. LOnnstakere i enkelte ldnnstakergrupper, etter alder. Relative tall Wage and salary earners in certain groups of wage and salary earners, by age. Relative figures 31 Alder. Ar Age. Years Linnstakergruppe Alle Group of wage and All salary earners Arbeidere i bergverksdrift og industri. 3. kvartal 1986 Workers in mining and manufacturing. 3rd quarter 1986 Voksne menn Adult males 100,0 3,11 15,92 14,1 24,8 16,8 16,0 9,3 Voksne kvinner Adult females 100,0 2,2' 18,32 10,7 21,2 20,3 18,0 9,3 Funksjonærer i NEringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter. 1. september 1986 Salaried employees in establishments affi-. hated with the Confederation of Norwegian Business and Industry 1 September 1986 Menn 100,0 0,2 3,4 11,2 29,8 27,6 18,3 9,53 Kvinner 100,0 1,5 19,7 19,8 23,9 20,4 10,0 4,7 3 Ansatte i varehandel. 1. september 1986 Employees in wholesale and retail trade. 1 September 1986 Menn 100,0 3,3 12,7 16,1 28,8 20,0 11,6 7,5 Kvinner 100,0 5,8 22,7 14,6 19,1 20,3 11,5 6,0 Ansatte i forretningsog sparebanker. 1. september 1986 Employees in commercial and savings banks. 1 September 1986 Menn 100,0 0,7 11,0 16,7 34,5 21,5 9,8 5,8 Kvinner 100,0 1,5 24,7 22,2 24,1 18,3 6,8 2,4 Ansatte i forsikringsvirksomhet. 1. september 1986 Employees in insurance activity. 1 September 1986 Menn 100,0 0,4 5,6 11,5 28,7 27,3 16,6 9,9 Kvinner 100,0 1,8 19,7 17,4 20,3 20,5 14,2 6,1 " Under 18 år år Ar. 2.Under 18 years years years.

34 Tabell 4 (forts.). Ldnnstakere i enkelte lonnstakergrupper, etter alder. Relative tall Wage and salary earners in certain groups of wage and salary earners, by age. Relative figures Ldnnstakergruppe Alle Statens embets- og tjenestemenn. 1. oktober 1986 Central government employees. 1 October Alder. Ar Totalt 100,0 0,2' 12,12 13,8 25,0 21,3 18,1 9,5 Ansatte i skoleverket. 1. oktober 1986 Employees in publicly maintained schools. 1 October 1986 Totalt 100,0 1,8 7,6 34,8 33,5 15,2 7,1 Ansatte i kommunene. 1. oktober 1986 Local government employees. 1 October 1986 Menn 100,0 0,4 3,2 8,4 27,0 24,6 21,9 14,5 Kvinner 100,0 1,3 9,1 10,9 24,5 26,6 17,1 10,5 i Under 18 Ar Ar. i Under 18 years years.

35 33 Tabell 5. Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lennstakere. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = 100. Fylke Average earnings in certain groups of wage and salary earners. Relative figures. The average earnings in each group = 100. County Voksne arbeidere Ansatte i forret- Administrative I bergverksdrift Ansatte i vare- nings- og spare- arbeidstakere i og industri. handel. Maneds- banker. MAnedsfor- kommunene. Timefortjeneste fortjeneste tjeneste 1. sep- Manedsfortjeneste 3. kvartal september 1986 tember oktober 1986 Adult workers Employees in Employees in com- Local government in mining and wholesale and mercial and administrative manufacturing. retail trade. savings banks. employees. Hourly earnings Monthly earnings Monthly earnings Monthly earnings 3rd quarter September September October 1986 MENN MALES 100,0 100,0 100,0 100,0 Østfold 95,4 91,6 96,0 97,5 Akershus 97,6 109,7 100,6 101,0 Oslo 111,1 112,1 107,5 102,7 Hedmark 88,3 87,7 99,1 97,2 Oppland 88,5 84,1 98,0 97,7 Buskerud 97,0 97,5 95,8 98,7 Vestfold 95,1 90,6 99,0 100,0 Telemark 105,1 89,1 95,8 99,5 Aust-Agder 96,0 84,8 99,7 101,3 Vest-Agder 96,9 92,3 96,5 108,9 Rogaland 109,7 101,9 98,8 101,9 Hordaland 97,8 95,1 101,0 102,3 Sogn og Fjordane 91,9 84,9 92,8 98,7 Mere og Romsdal. 89,2 89,3 93,3 102,0 Ser-Trendelag 93,7 93,2 92,7 97,0 Nord-Trendelag 93,2 83,3 91,2 94,5 Nordland 98,2 84,5 90,0 98,0 Troms 91,0 86,3 94,7 94,7 Finnmark 99,3 80,0 93,4 97,4 KVINNER FEMALES 100,0 100,0 100,0 100,0 Østfold 99,6 94,2 100,5 98,0 Akershus 101,1 108,0 103,7 103,8 Oslo 110,3 111,6 106,7 99,7 Hedmark 95,6 91,9 98,8 98,2 Oppland 94,0 90,2 97,2 96,8 Buskerud 101,7 100,2 97,3 99,1 Vestfold 100,2 92,4 97,0 96,6 Telemark 103,0 92,5 98,5 97,2 Aust-Agder 101,1 87,6 98,7 98,5 Vest-Agder 95,5 90,9 95,4 105,6 Rogaland 100,4 97,5 98,9 103,3 Hordaland 95,0 94,8 99,7 102,1 Sogn og Fjordane 96,9 87,7 93,4 99,0 Mere og Romsdal. 93,2 91,3 95,6 100,7 Ser-Trøndelag 98,5 96,6 94,4 100,4 Nord-Trendelag 99,3 89,9 92,4 98,2 Nordland 100,7 90,7 93,5 97,4 Troms 93,7 89,4 96,2 99,3 Finnmark 102,8 88,8 98,7 99,8

36 34 Tabell 6. Gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lonnstakere, etter bedriftens storrelse. Relative tall. Gjennomsnittsfortjenesten i de enkelte grupper = 100 Average earnings in certain groups of wage and salary earners, by the size of the establishment. Relative figures. The average earnings in each group = 100 Bedriftens storrelse Size of establishment Loinnstakergruppe Alle bedrifter Group of wage and All establish- 1-9 salary earners ments ansatte ansatte persons ansatte ansatte ansatte og over employed and over Voksne arbeidere i bergverksdrift og industri. Timefortjeneste 3. kvartal 1986 Adult workers in mining and manufacturing. Hourly earnings 3rd quarter ,0 Menn Males 89,5 91,4' 91,52 93,9 106,4 Kvinner Females 100,0 89,6 91,4' 92,42 94,9 106,8 Ansatte i varehandel. 'Månedsfortjeneste 1. september 1986 Employees In wholesale and retail trade. Monthly earnings 1 September 1986 Menn 100,0 90,3 98,9 104,6 105,5 115,0 Kvinner 100,0 92,9 100,5 104,2 104,8 115,1 Ansatte i forretnings- og sparebanker. Månedsfortjeneste 1. september 1986 Employees in commercial and savings banks. Monthly earnings 1 September 1986 Menn 100,0 92,4 94,2 96,3 97,6 103,4 Kvinner 100,0 k,94, ; '11 103,2 Ansatte i forsikringsvirksomhet. Månedsfortjeneste 1. september 1986 Employees in insurance activity. Monthly earnings 1 September 1986 Menn 100,0 96,6 99,9 100,8 Kvinner 100,0 95,0 98,0 102,2 i sysselsatte sysselsatte. i workers workers.

37 35 Tabell 7. Gjennomsnittlig kontantlonn pr. årsverk ifolge nasjonal'regnskapet. LOnnsindeks og konsumprisindeks Average wages in cash per man-year, according to the National Accounts. Index of wages and consumer price index LOnnsindeks Konsumprisindeks Ar KontantlOnn Index of wages Consumer price Year Wages i cash 1979 = 100 index , , , , , , , , , , , , ,1

38 Tabell 8. Indeks for gjennomsnittsfortjenesten for enkelte grupper av lonnstakere = 100 Index of average earnings in certain groups of wage and salary earners = Ldnnstakergruppe Group of wage and salary earners Arbeidere i Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter. Timefortjeneste 3. kvartal Workers in establishments affiliated with the Confederation of Norwegian Business and Industry. Hourly earnings 3rd quarter Bergverksdrift, voksne menn Mining and quarrying, adult males.. 100,0 119,8 136,2 141,1 154,6 164,1 177,8 Industri (medregnet offshore-virksomhet) Manufacturing (including offshore activity) Menn Males 100,0 116,0 137,8 145,8 159,5 169,6 190,5 Kvinner Females 100,0 119,9 143,2 166,0 166,0 176,0 198,8 Funksjonærer i Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter. Månedsfortjeneste 1. september Salaried employees in establishments affiliated with the Confederation of Norwegian Business and Industry. Monthly earnings 1 September Menn 100,0 113,7 142,9 153,5 167,6 182,1 202,0 Kvinner 100,0 116,7 151,0 163,6 180,2 196,7 220,5 Ansatte i forretnings- og sparebanker. Månedsfortjeneste 1. september Employees in commercial and savings banks. Monthly earnings 1 September Menn 100,0 116,1 146,3 157,0 166,4 181,7 200,2 Kvinner 100,0 116,9 152,0 164,5 175,5 191,2 210,8 Ansatte i forsikringsvirksomhet. Månedsfortjeneste 1. september Employees in insurance activity. Monthly earnings 1 September Menn 100,0 114,6 143,5 154,8 162,7 175,8 192,6 Kvinner 100,0 117,5 151,0 164,4 173,8 188,6 207,8 Statens embets- og tjenestemenn. Månedsfortjeneste 1. oktober Central government employees. Monthly earnings 1 October Menn 100,0 113,6 141,0 149,2 159,2 171,0 189,8 Kvinner 100,0 115,3 146,0 156,0 166,9 179,4 198,7

39 Tabell 9. Ldnnsdkning pr. Ar for voksne menn i industri, etter tariffbestemte tillegg og lonnsglidning. Prosent Yearly increase in wages of adult males in manufacturing, by contractual increase and wage drift. Per cent LOnnsdkning Tariffbestemte Ar i alt tillegg Ldnnsglidning Year Increase in Contractual Wage drift wages, total increase 1. kvartal - 1. kvartal 1. quarter quarter ,2 17,2 8, ,0 8,9 4, ,6 9,4 6, ,7 2,9 6, ,3 1,8 3, ,2-2, il ,8 5,2 8,6 1.., U ,7 1,9 5, U ,6 5,6 6,0 1. II ,5 1,1 6, ii ,5 2,9 6,6 1. II ,6 0,3 7, H ,7 10,4 8, Jordbruksinntekt pr. årsverk (tabell 10) Siktemålet med dette underkapitlet er A presentere tall som kan belyse inntekten av den rene Jordbruksvirksomheten. Det vil f.eks. si at biinntekter som jordbrukerne har gjennom lonnsarbeid i andre næringer ikke regnes med. For A oppnå denne jordbruksinntekten kreves det både arbeids- og kapitalinnsats. Her er imidlertid jordbruksinntekten bare satt i forhold til arbeidsinnsatsen gjennom beregning av tall for inntekt pr. årsverk. Dette er også den mest vanlige framgangsmåten, og opplysningene blir blant annet jamfdrt med tall for ldnn pr. årsverk. Datagrunnlaget er skaffet til veie av Budsjettnemnda for jordbruket. Tallene er hentet fra totalregnskapet for jordbruket. Inntektstall fra totalregnskapet for jordbruket. Gjennom totalregnskapet gir Budsjettnemnda for jordbruket en samlet dkonomisk oversikt over næringen. Regnskapet inneholder blant annet årlige tall for inntekter og arbeidsinnsats som bare gjelder den rene jordbruksvirksomheten. Det krav som ble stilt foran er altså oppfylt på dette punkt. Fra totalregnskapet for jordbruket presenteres her to tallserier som begge er kalt ugodtgjdring pr. årsverk til arbeid og egenkapital i jordbruket'. Forskjellen mellom seriene er at den ene er basert på de faktiske produksjonsresultater hvert år, mens den andre legger til grunn beregnede normalårs avlinger. Det siste betyr at de faktiske årlige avlingstall er beregnet til hva de ville vært under normale (gjennomsnittlige) værforhold. Gjennomsnittstallene gir uttrykk for vederlaget pr. årsverk for all arbeidsinnsats på brukene. Det vil si at inntekt og arbeidstid for både jordbrukerne, familiemedlemmer og ldnnstakere er regnet med.

40 Tabell 10. GodtgjOring pr. årsverk til arbeid og egenkapital i jordbruket Kr Remuneration per man-year of labour and own capital in agriculture Kroner Ar Year 38 Totalregnskapet for jordbruket Aggregate account of agriculture Basert på faktiske Basert på normalårs avlinger avlinger Based Based upon a supposition upon actual crops of normal years' crops Kilde: Budsjettnemda for jordbruket. Source: Agricultural Budgeting Board StOnader fra det offentlige (tabell 11-12) Innledning De offentlige stonadene omfatter kontant- og naturalytelser til personer og husholdninger fra offentlige institusjoner. Det karakteristiske ved stønadene er at sammenhengen mellom ytelsenes storrelse og motytelsene - f.eks. i form av premier og avgifter fra stonadsmottakere - ofte er svak og med tidsforskyvning, eller sammenhengen mangler helt. For stoinadene kan vi altså ikke beregne gjennomsnitt pr. utforte årsverk på samme mate som for lonn og inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Vi kan imidlertid skille ut visse standardstdnader og gjengi storrelsen av de årlige ytelser for disse stonadene. Disse tall kan også betraktes som et slags sett med "priser" pa linje med f.eks. ldnn pr. årsverk. Oversikten i dette underkapitlet er begrenset til å omfatte tall for barnetrygden og minstepensjonene i folketrygden Barnetrygden Barnetrygden er en stdnad som ytes for alle barn til og med den kalendermåneden barnet fyller 16 Ar. StOnaden utbetales til forsorgeren, etter hovedregelen til moren. Oversikten i dette underkapitlet over storrelsen av stonaden pr. at.. fra 1974 til 1986 inneholder tall som gjelder det enkelte kalenderår. Det betyr at dersom satsene pr. Ar er endret midt i et kalenderår, er det for dette kalender&ret gitt opp et stonadsbeldp som er fastlagt ved sammenveiing av satsene fr og etter endringen. Stdnadsbeldpet varierer med antall stonadsberettigede barn. StOnaden for enslige forsorgere blir fastsatt ved at antall stonadsberettigede barn settes til ett mer enn det faktiske barnetall Minstepensjonen fra folketrygden Pensjonsytelsene fra folketrygden er ikke like store for alle pensjonister. Hovedårsaken er at stdrrelsen på pensjonene blant annet blir bestemt ut fra pensjonistenes tidligere yrkesinntekt (den pensjonsgivende inntekt). Minstepensjon blir gjerne brukt som uttrykk for den laveste pensjon pr. år som utbetales til alderspensjonister og ufdrepensjonister som har fulle pensjonsrettigheter (full trygdetid, 100 prosent ufdregrad for ufdrepensjonister etc.). Minstepensjonen vil nettopp være en slik standardytelse fra folketrygden som vi er ute etter i dette underkapitlet. I oversikten over minstepensjonens storrelse pr. år fra 1974 til 1986 gir tallene uttrykk for pensjonen pr. kalenderår. Dersom årssatsene er endret i 'Wet av et kalenderar, vil således den oppgitte minstepensjonen for dette året være beregnet ut fra satsene fr og etter endringen.

41 Tabell 11. Barnetrygden. Årlige ytelser etter tallet på barn Kr Family allowances. Yearly benefits by number of children Kroner 39 Ar Year Tallet pa barn' Number of children' Årlige ytelser til enslige fors$rgere ble inntil 1984 beregnet ved A regne med ett barn mer enn det faktiske barnetall. Fra 1984 får disse forsorgere et årlig tillegg til barnetrygden. For 1984 er disse tilleggene: kr 5028 for ett barn, kr 6228 for to barn, kr 6684 for tre barn og kr 7020 for fire. eller flere barn. 2 For syv eller flere barn er belopene storre, men de er ikke tatt med her. 1 The yearly benefits of single supporters were until 1984 calculated by adding one to the actual number of children. From 1984 these supporters get additional benefits. 2 For seven or more children the benefits are larger, but these amounts are not included here. Tabell 12. Minstepensjon fra folketrygden ved alder og uforhet. Årlige ytelser Kr Minimum pension from the National Insurance scheme, by age and disability. Yearly benefits Kroner Ar Enslige Ektepar Year Single persons Married couples' Begge ektefeller er pensionister. 1 Both of spouses are pensioners.

42 40 7. YRKESDELTAKING (tabellene 13-15) 7.1. Innledning Yrkesinntektene (10nn og selvstendig næringsinntekt) er avgjdrende komponenter nar det gjelder fordelingen av inntekt blant personer og husholdninger. I det forrige kapitlet ble det presentert data om verdsettingen av fdrst og fremst den viktigste yrkesinntekten, ldnningene. I dette kapitlet presenteres data om omfanget av yrkesaktiviteten som vil kunne vare like viktig for den personlige inntektsfordelingen Statistikkgrunnlag og begreper De statistiske opplysninger i dette kapitlet er hentet fra arbeidskraftundersdkelsen (AKU). Disse undersdkelser publiseres av SSB hvert kvartal og er basert på opplysninger fra et utvalg av personer i alderen Ar. PA grunnlag av utvalgstallene beregnes det for hvert kvartal totaltall for hele befolkningen. De tall som gjengis i denne publikasjonen er årsgjennomsnitt som er beregnet som uveide gjennomsnitt av kvartalstallene. Opplysningene for 1986 som er samlet inn i de enkelte kvartal, gjelder personenes forhold til arbeidsmarkedet i en bestemt uke i kvartalet. Gruppen Sysselsatte er i statistikken definert som fdlgende personer: Personer (utenom familiearbeidere) som utfdrte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i undersdkelsesuken. Familiemedlemmer uten fast avtalt lonn som utfdrte arbeid i familiens bedrift av minst 10 timers varighet i undersdkelsesuken. Personer som vanlig utfdrer inntektsgivende arbeid, men som på grunn av sjukdom, ferie etc. ikke utforte slikt arbeid i undersdkelsesuken. En person som ikke var sysselsatt i undersdkelsesuken vil selvsagt kunne ha vært sysselsatt i andre deler av året. Det ville derfor blitt registrert et stdrre antall sysselsatte pr. kalenderar dersom tallene gav uttrykk for opplysninger for hele året for den enkelte person. Grupperingen etter yrkesstatus blir også fastlagt på grunnlag av opplysninger fra undersdkelsesuken. Grupperingen vil kunne avvike fra tilsvarende oppgaver i inntektsstatistikken der det er inntektsopplysninger for hele året som legges til grunn. Grupperingen etter arbeidstidens lengde vil gi uttrykk for utforte timeverk i undersdkelsesuken. Disse opplysninger vil til en viss grad kunne belyse omfanget av redusert arbeidstid (deltidsarbeid).

43 Tabell 13. Personer i alderen 16-74, år etter arbeidsstyrkestatus, aktivitet og kjinn. Arlig gjennomsnitt. Absolutte tall og prosent Persons aged years, by labour force status, activity and sex. Annual average. Number and per cent Aktivitet Activity I alt Menn Kvinner Total Males Females I alt Total Sysselsatte Employed persons Arbeidssdkere uten arbeidsinntekt Non-employed persons seeking work Utenfor arbeidsstyrken Not in labour force Utfdrte husarbeid hjemme mv. Engaged in own housework etc Gikk pa skole, studerte Attended school, studied Var arbeidsufir Disabled Var pensjonert/sluttet i arbeid Pensioned/ retired Annen virksomhet Other activity (4 000) Prosent Per cent I alt 100,0 100,0 100,0 Sysselsatte 68,8 77,2 60,7 Arbeidssdkere uten arbeidsinntekt 1,4 1,2 1,6 Utenfor arbeidsstyrken 29,5 21,7 37,7 UtfOrte husarbeid hjemme mv. 10,6 1,5 19,9 Gikk pa skole, studerte 6,8 6,9 6,7 Var arbeidsufdr 5,0 5,3 4,7 Var pensjonert/sluttet i arbeid 6,8 7,5 6,0 Annen virksomhet 0,4 0,5 (0,3) Tabell 14. Sysselsatte etter yrkesstatus. Arsgjennomsnitt. Absolutte tall og prosent Employed persons by status. Annual average. Number and per cent Yrkesstatus Absolutte tall Prosent Status Number Per cent I alt, medregnet uoppgitt Total, including unspecified ,0 Selvstendige yrkesutdvere Self-employed ,3 Linnstakere Salaried employees and wage earners ,6 Familiearbeidere l Family workers' ,0 Familiemedlemmer uten fast avtalt ldnn som utforte arbeid i familiens bedrift. Members of a family who worked in the family's establishment. No regular payment has been agreed upon.

44 42 Tabell 15. Sysselsatte etter arbeidstid, kjønn og sosiodkonomisk status. Arsgjennomsnitt Employed persons by working hours, sex and socio-economic status. Annual average Arbeidstid pr. uke Working hours per week Gjennomsnittlig I Kjønn og sosio- alt, 0 timer Okonomisk status Sex and socioeconomic status BEGGE KJØNN BOTH SEXES medregnet (midlertidig uoppgitt fraværende) Total, hours (temincluding porarily unspecified absent) 1-9 timer hours timer hours timer hours arbeidstid 40 timer pr. uke og mer Average timer hours working hours and hours per more week I alt, medregnet uoppgitt 2086 Total, including unspecified ,0 Arbeidere Workers Ufaglærte Unskilled Faglærte Skilled Funksjonærer Salaried employees Lavere nivå Mellomnivå Lower level... Mean level Heyere nivå Higher level.blinder og fiskere fishermen Farmers and , , (3) (3) , , , , (2) (3) , (2) (3) ,0 Andre selvstendige Other self-employed MENN MALES I alt, medregnet uoppgitt Arbeidere Ufagl ærte Faglærte Funksjonærer Lavere nivå Mellomnivå HOyere nivå Bender og fiskere Andre selvstendige , , , , (2) (2) , ,0 48 (4) (4) 5 (3) , (4) ,0 112 (4) (1) (1) (2) , (1) (2) (3) , (4) (4) ,0 KVINNER FEMALES I alt, medregnet uoppgitt Arbeidere Ufagl ærte Faglærte Funksjonærer Lavere nivå Mellomnivå Hdyere nivå BOnder og fiskere Andre selvstendige , , ,0 15 (2) (1) (1) (1) (3) 7 34, , , , (1) (2) ,0 9 (1) (1) (1) (2) (2) (3) 33,0 70 (4) ,0

45 43 8. TOTALINNTEKTEN TIL PERSONLIGE INNTEKTSTAKERE (tabellene 16-33) 8.1. Innledning Mens kapitlene foran blant annet inneholder data om ulike inntektskomponenter og grupper av inntektskomponenter, er det her summen av inntektskomponentene for den enkelte person og inntektstaker, som skal belyses. For mange personer vil sammenhengen mellom tall for inntektskomponenter og tall for totalinntekter være nokså enkel, idet det er en enkelt inntektskomponent (svart ofte lonnsinntekten i ett bestemt yrke) som utgjdr hele eller det meste av deres totalinntekt. Forholdet mellom storrelsen av inntektskomponenter og totalinntekter kan imidlertid vare mer komplisert, f.eks. ved at samme person kombinerer flere yrker. Som et slags bindeledd mellom de forrige kapitler og dette kapitlet tar presentasjonen av data til med en oversikt over hvem og hvor mange som har ulike typer inntekt og hvor store gjennomsnittsbeløpene er. Kapitlet er delt i et aysnitt om inntektene i 1985 og 1986 og et aysnitt om inntektene i perioden Grunnlaget for de statistiske opplysninger er inntektsundersdkelsene. Det er inntektsbegrepene brutto- og nettoinntekti som ligger til grunn for hele kapitlet Inntekten i Selvangivelsesregnskap Ulikheter i inntektens storrelse mellom inntektstakere kan blant annet henge sammen med at de tjener ulike typer inntekt og har forskjellige inntektsfradrag. Inntektsundersdkelsens materiale gir grunnlag for A presentere data for andelen av inntektstakere med bestemte inntekts- og fradragsposter. Opplysningene er her gitt særskilt for enkelte grupper av inntektstakere definert ved sosiodkonomisk gruppe/inntektens storrelse. For de samme grupper kan inntektsundersdkelsen også nyttes til å beregne gjennomsnittlig storrelse av inntekts- og fradragspostene. Disse gjennomsnittstall er beregnet pr. antall inntektstakere i alt i gruppen Personlige inntektstakere, personer over 16 år, og gjennomsnittsinntekten Hovedoversikten over personer 17 Ar og over og gjennomsnittlig inntekt er basert på resultatene fra InntektsundersOkelsen Inntektstallene fra inntektsundersdkelsene er mer fullstendige enn inntektstall fra skattestatistikken, som utgjor det alternative datagrunnlag. Ved å nytte personenheten i inntektsundersdkelsen kommer en også nærmest opp til.a registrere inntekten til hver person for seg. Inntektstakerenheten registrerer inntekten for de personer som har noen form for inntekt, mens i personenheten er alle personer en enhet uansett om de har noen form for inntekt. For & opprettholde sammenliknbarheten over tid har de nye definisjonene, som er nærmere omtalt i kapittel 8.4, for inntektstaker og sosiodkonomisk gruppe blitt etablert i materialet fra 1979-undersdkelsen Individuelle ulikheter når det gjelder inntektens stdrrelse Gjennomsnittsinntekten for en gruppe av inntektstakere kan på et vis oppfattes som uttrykk for et slags tyngdepunkt når det gjelder de individuelle inntekter i gruppen. Et annet uttrykk for tyngdepunktet er den midterste observasjonen i fordelingen - medianen. Et bilde av skjevheten i fordelingen av inntektene for en gruppe får en gjennom ia se på forholdet mellom gjennomsnittsinntekten og medianen. For A få et bedre bilde av inntektsforholdene for gruppen, vil det imidlertid ofte være nodvendig ha opplysninger både om gjennomsnittsinntekten og variasjonen i de individuelle inntekter. Oversikten over inntektsspredningen i dette underkapitlet er basert på data fra Inntektsundersdkelsene 1985 og Hoveddelen av oversikten over de individuelle ulikheter tar utgangspunkt i at inntektstakerne rangeres etter inntektens storrelse og deretter deles opp på 10 inntektsklasser. Hver inntektsklasse Jamfdr definisjonen på side 20.

46 44 omfatter en tidel av inntektstakerne. Inntektsklasse 1 omfatter den tidel som har de laveste inntekter, inntektsklasse 2 omfatter den tidel som har de nest laveste inntekter osv. Inntektsklasse 10 vil altså omfatte den tidel av inntektstakere som har de hoyeste inntekter. Oppdelingen på 10 inntektsklasser kan gjennomfores ikke bare for alle inntektstakere, men også for undergrupper. I denne oversikten gis tall for undergrupper definert ved kjdnn, alder, sosiodkonomisk gruppe, ekteskapelig status og geografisk område. Ved at inntektsklassene er definert ut fra inntektens stdrrelse, får vi en slags jamfdring av lavinntektsgrupper, mellominntektsgrupper og hdyinntektsgrupper. For hver inntektsklasse beregnes hvor mye gjennomsnittsinntekten i klassen utgjdr i prosent av gjennomsnittsinntekten for alle inntektsklasser. Disse prosenttall kan nyttes til å belyse graden av ulikhet i inntektsfordelingen. Det finnes flere metoder for A sammenlikne inntektsfordelinger, og valg av metode vil kunne være avgjorende for de konklusjoner man kommer fram til. En relativt enkel (men heller ikke fullstendig) jamforing kan oppnås ved bare A holde seg til inntektsklassene 1 og 10. Vi vil si at jo stdrre gjennomsnittsinntekten i inntektsklasse 10 er i forhold til gjennomsnittsinntekten for alle inntektsklassene, desto storre er ulikheten i fordelingen. Og tilsvarende: Jo lavere gjennomsnittsinntekten i inntektsklasse 1 er i forhold til den totale gjennomsnittsinntekten, desto storre er ulikheten Inntektsutviklingen for inntektstakere Opplysningene i dette underkapitlet er hentet fra inntekts- og formuesundersdkelsene i På grunn av at inntektsundersdkelsene er basert på opplysninger for et utvalg av inntektstakere, vil det kunne forekomme tilfeldige variasjoner i resultatene fra en undersokelse til neste undersokelse. Differansen mellom resultatene fra to undersdkelser er mindre sikre enn det bilde en kan danne seg av utviklingen ved hjelp av en tidsrekke for flere undersokelser. Det er her gjengitt tidsrekketall for alle unders$kelsene fra Datakvalitet Resultatene fra en undersdkelse vil alltid være beheftet med visse feil. Felles for alle understikelser er innsamlings- og bearbeidingsfeil. For utvalgsundersokelser vil det i tillegg komme inn to andre feiltyper, nemlig utvalgsvarians/standardavvik og utvalgsskjevhet. Utvalgsvarians er et uttrykk for tilfeldige feil, dvs. usikkerheten en får i resultatene fordi de bygger på bare en del av enhetene som undersokelsen skal omfatte. Et mål for hvor sterkt denne usikkerheten påvirker resultatene, kan anslås gjennom A beregne standardavviket i forhold til gjennomsnittet for hele utvalget eller for mindre delgrupper. Generelt gjelder at usikkerheten for en gruppe vil være stdrre jo fat-re enheter i utvalget som inngår i gruppen. Den storste usikkerheten i materialet forekommer i gruppen Selvstendig næringsdrivende. Dette er i og for seg naturlig da variasjonene i inntekt fra et år til et annet, eller mellom ulike virksomheter, kan være store for personer i disse gruppene. Resultatene som presenteres i dette aysnittet har blitt beregnet ut fra samtlige observasjoner i utvalget, dvs. at også ekstremobservasjoner inngår i beregningene. Det betyr at noen av resultatene, spesielt i mindre grupper der de ekstreme observasjoner forekommer, kan være usikre. De mest usikre resultatene har vi satt i parentes i tabellene. Inntektsdataene til undersokelsen blir innhentet fra likningskontorene. Det betyr i praksis at det ikke forekommer noe frafall av betydning ved datainnhentingen, og at stdrrelsen på belopspostene har blitt bestemt av skatteregler og likningspraksis. Skattefrie inntekter kommer ikke med i statistikken i dette kapitlet.

47 45 Tabell 16. Andel av inntektstakere som har beldp på ulike inntekts- og fradragsposter på selvangivelsen, i grupper for sosiodkonomisk status og bruttoinntekt. Prosent Percentage of income earners with certain income and deduction entries, in groups for socio-economic status and gross income Sosiodkonomisk status Bruttoinntekt. Kr Socio-economic status Gross income. Kroner Inntekt, fradrag og skatt Income, deduction and tax Alle inntektstakere All income earners Yrkestilknyttet Economically active Selvstendig Annærings- satte drivende Em- Self- ployees employed Ikke yrkestilknyttet Economically inactive Pensj. og trygdede Dependent Andre on pen- Others sions etc. Alle inntektstakere All income earners INNTEKTSPOSTER INCOME ENTRIES Bruttoinntekt i alt Gross income, total [Ann (inkl. sjdinntekt) Wages and salaries Tjenestepensjon o.l. Private pensions and life insurance benefits Ytelser fra folketrygden Social security benefits Næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske Net entrepreneurial income from agriculture, forestry and fishing 5.7 Annen næringsinntekt inkl. skattepliktige sykepenger i nmringsvirksomhet Other net entrepreneurial income. 6.8 Renter av bankinnskudd o.l. Interest received 57.2 Aksjeutbytte Share dividends received - Skattefri del av renteinntekter og aksjeutbytte - Taxfree part of interest and dividends received 56.5 Nettoinntekt av prosentliknet bolig, hytte, landsted Imputed income of owneroccupied dwellings Nettoinntekt av annen fast eiendom Other property income, net Gevinst ved salg av tomter mv. Profit from selling plots Andre inntekter Other income

48 46 Tabell 16 (forts.). Andel av inntektstakere som har be10p pa ulike inntekts- og fradragsposter på selvangivelsen, i grupper for sosiookonomisk status og bruttoinntekt. Prosent Percentage of income earners with certain income and deduction entries, in groups for socio-economic status and gross income SosioOkonomisk status Bruttoinntekt. Kr Ikke yrkestil- Alle Yrkestilknyttet knyttet Inntekt, fradrag innog skatt tekts- Selv- Pensj. og takere stendig An- trygdede nærings- satte Andre drivende FRADRAGSPOSTER DEDUCTION ENTRIES Fradrag i alt Deductions, total Minstefradrag Minimum deductions OppgjOrsfradrag Settling deductions Reiseutgifter Travelling expenses Andre utgifter i stilling Other actual expenses Pensjonspremie, fagforeningskontingent Contributions to private and public pension schemes (job-related), union subscriptions Foreldrefradrag Parent's deductions Underskudd i maring inkl tidligere Ars underskudd Entrepreneurial deficit, incl. previous years deficit Underholdsbidrag, kårytelser Maintenance etc Premie for pensjonsforsikring Private pension scheme premiums Gjeldsrenter Interest paid Del av underskudd i borettslag Part of building societies' deficit Andre fradrag Other deductions Korreksjon for negativ nettoinntekt Correction for negative net income Nettoinntekt fr særfradrag Net income before special deductions Nettoinntekt om bord - Seamen's income Særfradrag - Special deduction (old age, handicapped) Aksjeutbytte, netto - Taxable share dividend

49 47 Tabell 16 (forts.). Andel av inntektstakere som har belop på ulike inntekts- og fradragsposter pa selvangivelsen, i grupper for sosioikonomisk status og bruttoinntekt. Prosent Percentage of income earners with certain income and deduction entries, in groups for socio-economic status and gross income Sosioikonomisk status Bruttoinntekt. Inntekt, fradrag og skatt Ikke yrkestil- Alle Yrkestilknyttet knyttet inntekts- Selv- Pensj. og takere stendig An- trygdede Andre drivende nærings- satte Nettoinntekt ved kommuneskattelikningen Income taxable by municipal tax assessment Aksjeutbytte m.m. + Taxable share dividend Nettoinntekt ved statsskattelikningen Income taxable by central government tax assessment Direkte inntektsskatter i alt Ur skattefradrag Direct income taxes paid Formuesskatt til stat og kommune Property taxes paid Skattefradrag Tax deductions Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift Additional tax and delay duty Andel inntektstakere Percentage of income earners Antall observasjoner Number of observations

50 Tabell 17. Selvangivelsesregnskap for inntektstakere i grupper for sosiodkonomisk status. Gjennomsnitt Kr Tax return account for personal income earners, in groups for socio-economic status. Average size of income and deduction entries Kroner 48 Sosiodkonomisk status Inntekt, fradrag og skattl Totalt Yrkestilknyttede Ikke yrkestilknyttede Selv- Ansatte Pensj. og Andre stendige trygdede INNTEKTSPOSTER Bruttoinntekt i alt LOnn Tjenestepensjon o.l Ytelser fra folketrygden Næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske Annen næringsinntekt inkl. skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet Renter av bankinnskudd o.l Aksjeutbytte Skattefri del av renteinntekter og aksjeutbytte Nettoinntekt av prosentliknet bolig, hytte o.l Nettoinntekt av annen fast eiendom Gevinst ved salg av tomter Andre inntekter FRADRAGSPOSTER Fradrag i alt Minstefradrag OppgjOrsfradrag Reiseutgifter Andre virkelige utgifter i stilling Pensjonspremie, fagforeningskontingent Foreldrefradrag/fradrag for enslig forsdrger Underskudd i nearing, inkl. tidligere års underskudd Underholdsbidrag, karytelser Premie for pensjonsforsikring Gjeldsrenter Del av underskudd i borettslag Andre fradrag Korreksjon for negativ nettoinntekt Nettoinntekt fr særfradrag Nettoinntekt om bord Særfradrag Aksjeutbytte, netto Nettoinntekt ved kommuneskattelikningen Aksjeutbytte m m Nettoinntekt ved statsskattelikningen Direkte inntektsskatter i alt Ur skattefradrag Formuesskatt til stat og kommune Skattefradrag Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift Andel inntektstakere Antall observasjoner For English translation, see table 16.

51 Tabell 18. Selvangivelsesregnskap for inntektstakere i grupper for bruttoinntektens stdrrelse. Gjennomsnitt Kr Tax return account for personal income earners in groups for gross income. Average Kroner 49 Bruttoinntekt. Kr Gross income. Kroner Inntekt, fradrag og skatt Totalt Income, deduction and tax Total INNTEKTSPOSTER' Bruttoinntekt Ldnn Tjenestepensjon o.l Ytelser fra folketrygden Næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske Annen næringsinntekt inkl. skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet Renter av bankinnskudd o.l Aksjeutbytte Skattefri del av renteinntekter og aksjeutbytte , Nettoinntekt av prosentliknet bolig, hytte o.l Nettoinntekt av annen fast eiendom Gevinst ved salg av tomter Andre inntekter FRADRAGSPOSTER Fradrag i alt Minstefradrag OppgjOrsfradrag Reiseutgifter Andre virkelige utgifter i stilling Pensjonspremie, fagforeningskontingent Foreldrefradrag/fradrag for enslig forsdrger Underskudd i næring, inkl. tidligere års underskudd Underholdsbidrag, karytelser Premie for pensjonsforsikring Gjeldsrenter Del av underskudd i borettslag Andre fradrag Korreksjon for negativ nettoinntekt Nettoinntekt fr særfradrag Nettoinntekt om bord Særfradrag Aksjeutbytte, netto Nettoinntekt ved kommuneskattelikningen Aksjeutbytte m.m Nettoinntekt ved statsskattelikningen Direkte inntektsskatter i alt fr skattefradrag Formuesskatt til stat og kommune Skattefradrag Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift Andel inntektstakere Antall observasjoner i For English translation, see table 16.

52 50 Tabell 19. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer 17år og over i grupper for kjdnn/ sosiodkonomisk status/alder/ekteskapelig status/bosted/bostedskommunens storrelse/ nettoformue Kr Average gross income for persons 17 years and over, in groups for sex/socio-economic status/age/marital status/region/municipality of residence by number of inhabitants/net property Kroner Gjennomsnittlig bruttoinntekt Average gross income Totalt Total Menn Males Kvinner Females Alle personer 17 år og over All persons 17 years and over SOSIOØKONOMISK STATUS SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivende Self-employed Ansatte Employees Pensjonister og trygdede Dependent on pensions etc Andre Others ALDER I AR AGE IN YEARS EKTESKAPELIG STATUS MARITAL STATUS Ugifte Unmarried Gifte Married Separerte/Skilte Separated/Divorced Enker/Enkemenn Widows/Widowers GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE - ANTALL INNBYGGERE MUNICIPALITY OF RECIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS NETTOFORMUE. KR NET PROPERTY. KRONER Ingen formue No property

53 Tabell 20. Mannlige og kvinnelige inntektstakeres brutto desilinntekter' Kr Decile gross income' of male and female income earners Kroner 51 Desil nr. Decile no. Alle inntektstakere All income earners Menn Kvinner Males Females (median) Med desilinntekt forstås hiyeste inntekt innen hver desil (grenseverdi). With decile income means highest income within each decile (limit of income). Tabell 21. Mannlige og kvinnelige inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil. Absolutte tall og prosent Average gross income of male and female income earners in each decile. Absolute figures and per cent Desil nr. Decile no. Alle inntektstakere All income earners Menn Kvinner Males Females Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Totalt Total pst. p.c pst. p.c Median Antall i utvalget Sample size Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units Totalt Total ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 4,4 5,6 9,6 8,1 1,9 4,2 2 24,9 25,5 32,9 31,1 20,8 26,7 3 41,1 41,1 50,4 52,2 46,1 47,4 4 54,0 55,1 73,1 73,7 60,2 61,3 5 72,6 74,4 91,2 90,2 72,3 74,1 6 97,8 97,1 103,6 102,5 90,7 92, ,2 119,6 115,7 116,1 114,5 115, ,3 141,4 130,7 131,7 147,5 144, ,0 171,7 154,7 154,9 184,6 178, ,8 268,6 238,1 239,4 261,3 256,1 0-5 pst. p.c. 0,7 1,3 4,0 3,5 0,0 0, pst. p.c. 326,0 326,0 288,7 288,5 304,5 299,6 Median 84,5 85,4 97,6 96,5 81,2 82,3

54 52 Tabell 22. Inntektstakeres brutto desilinntekti i grupper for sosiodkonomisk status Kr Decile gross income' of income earners, in groups for socio-economic status Kroner Desil nr. Decile no. Selvstendige Self-employed Pensionister og Ansatte trygdede Andre Employees Pensioners and Others recipients (median) i Se note, tabell 20. See note, table 20. Tabell 23. Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for sosiodkonomisk status. Absolutte tall og prosent Average gross income of income earners in each decile, in groups for socio-economic status. Absolute figures and per cent Desil nr. Decile no. Selvstendige Self-employed Pensionister og Ansatte trygdede Andre Employees Pensioners and Others recipients Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Totalt Total pst. p.c pst. p.c Median Antall i utvalget Sample size Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units Totalt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 33,2 29,6 37,8 36,0 43,0 42,9 0,0 0,0 2 46,5 41,6 53,4 51,1 58,3 55,8 2,6 5,8 3 58,5 53,0 68,5 65,6 68,8 65,1 18,9 25,8 4 69,8 65,8 80,5 78,2 71,8 69,0 38,9 47,3 5 78,2 77,2 89,3 88,5 78,9 76,5 63,0 69,5 6 89,5 89,4 97,4 97,8 89,0 86,9 85,4 89, ,3 105,8 106,4 108,4 101,9 102,4 114,5 116, ,4 122,4 118,5 121,8 120,0 122,6 149,9 146, ,7 153,1 139,0 141,5 149,2 149,1 193,0 178, ,9 262,0 209,1 211,1 219,3 229,6 333,7 320,1 0-5 pst. p.c. 29,6 26,3 33,6 31,8 29,9 33,6 0 0, pst. p.c 310,2 325,9 252,1 251,0 255,3 277,0 422,1 420,7 Median 83,5 83,4 92,9 92,8 83,3 81,4 75,0 80,0

55 53 Tabell 24. Inntektstakeres brutto desilinntekti i grupper for inntektstakerens alder Kr Decile gross income' of income earners in groups for age of the income earner Kroner Desil nr. Decile no. Under 25 Ar Under 25 years år år år years years years 80 år og over years and over (median) Se note, tabell 20. See note, table 20. Tabell 25. Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for inntektstakerens alder. Absolutte tall og prosent Average gross income of income earners in each decile in groups for age of the income earner. Absolute figures and per cent Desil nr. Decile no. Under 25 år Under 25 years år år år years years years 80 år og over years and over Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Totalt Total prosent per cent pst. per cent Median Antall i utvalget Sample size Prosent ay totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units Totalt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 2,0 2,6 2,2 5,5 14,4 15,1 42,9 41,3 41,3 54,7 2 11,3 12,8 27,7 32,7 35,2 34,4 50,5 48,2 67,5 71,3 3 21,5 23,3 51,8 53,1 51,3 49,9 59,1 57,7 77,6 75,2 4 31,9 34,3 73,2 72,8 67,6 66,8 63,3 61,9 82,7 76,4 5 46,8 53,6 92,7 90,4 85,5 85,4 71,0 70,9 84,0 81,2 6 77,6 81,6 105,9 104,1 100,8 99,5 82,2 82,6 88,4 88, ,0 117,6 118,5 116,9 114,5 112,7 95,6 99,3 96,1 95, ,5 165,5 133,2 132,3 129,5 130,8 115,9 122,0 108,0 114, ,9 214,9 157,1 155,0 154,0 155,9 152,7 151,6 132,1 139,6 310,4 293,7 237,8 237,2 247,1 249,5 266,8 265,1 222,3 203,4 0-5 prosent per cent 0,2 0,7 0,0 0,2 6,6 8,3 36,6 36,5 21,5 48, pst per cent 341,1 330,7 286,3 285,0 300,8 305,1 328,1 325,3 270,5 242,9 Median 60,1 64,7 100,3 97,8 93,8 93,4 74,7 76,1 86,1 83,9

56 54 Tabell 26. Inntektstakeres brutto desilinntekti i grupper for ekteskapelig status Kr Decile gross income' of income earners in groups for marital status Kroner Desil nr. Decile no. Ugifte Unmarried Gifte Skilte/separerte Enker/enkemenn Married Separated/divorced Widows/Widowers (median) I. Se note, tabell 20. See note, table 20. Tabell 27. Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for ekteskapelig status. Absolutte tall og prosent Average gross income of income earners in each decile in groups for marital status. Absolute figures and per cent Ugifte Gifte Skilte/separerte Enker/enkemenn Desil nr. Unmarried Married Separated/divorced Widows/Widowers Decile no Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Totalt Total pst. p.c pst. p.c Median Antall i utvalget Sample size Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units Totalt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 3,5 3,9 5,0 8,4 29,0 24,1 44,7 50,9 2 12,7 14,1 28,1 28,7 44,2 40,3 56,4 55,8 3 23,2 26,0 39,8 43,9 57,8 52,8 58,7 59,0 4 46,8 46,9 57,7 61,2 74,2 69,4 63,6 63,0 5 66,7 66,8 78,6 80,5 89,7 84,8 70,6 69,1 6 92,8 94,9 102,1 100,6 101,3 101,4 79,6 77, ,2 127,7 120,8 117,0 112,2 115,1 90,5 92, ,5 155,9 139,4 136,5 126,4 132,1 110,7 116, ,7 187,5 166,6 163,4 147,0 154,2 150,6 158, ,9 276,2 262,0 259,7 218,3 225,7 274,6 257,2 0-5 pst. p.c.. 1,1 1,3 0,1 1,0 22,6 14,7 33,0 46, pst. p.c 325,2 325,8 317,2 317,2 261,3 264,6 341,2 294,5 Median 77,1 77,7 90,7 91,8 94,6 93,1 75,7 72,8

57 Tabell 28. Inntektstakeres brutto desilinntekt" i ulike geografiske områder Kr Decile gross income' of income earners by regions Kroner 55 Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge Desil nr. Decile no (median) i Se note, tabell 20. i See note, table 20. Tabell 29. Inntektstakeres gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i grupper for geografiske områder. Absolutte tall og prosent Average gross income of income earners in each decile in groups for regions. Absolute figures and per cent Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge Desil nr. Decile no Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Totalt Total prosent per cent pst. per cent Median Antall i utvalget Sample size Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units Totalt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 4,9 6,1 2,4 4,8 3,4 4,5 5,2 6,0 6,9 6,5 2 26,3 26,9 18,3 22,7 21,8 23,5 28,6 25,0 28,1 27,0 3 42,3 41,6 36,5 37,9 39,5 41,2 43,1 42,8 43,9 42,1 4 55,3 55,8 50,8 52,5 51,2 55,5 55,4 56,9 55,8 54,0 5 73,9 76,2 69,5 71,5 68,3 73,5 74,1 73,9 76,1 75,5 6 98,3 97,2 95,8 95,7 96,1 95,6 101,8 95,7 97,1 101, ,9 117,8 119,7 120,5 124,1 121,0 124,8 122,1 123,2 123, ,1 139,1 140,4 143,4 146,2 145,0 145,9 144,2 140,7 144, ,9 169,2 174,2 176,8 173,4 174,3 172,3 175,2 166,9 172, ,1 270,0 292,4 274,3 275,9 264,9 248,7 258, ,6 0-5 prosent per cent.. 0,8 1,7 0,2 0,7 0,2 0,9 0,7 1,6 3,0 1, pst. per cent.. 314,4 331,4 367,4 331,0 338,6 319,1 288,7 305,0 322,6 298,4 Median... 85,8 87,2 82,0 82,0 78,7 83,9 85,4 83,4 86,7 88,3

58 Tabell 30. Gjennomsnittlig nettoinntekt for inntektstakere i grupper for kjonn og sosiodkonomisk status/alder Average assessed income for income earners in groups for sex and socio-economic status/age Gjennomsnittsinntekt Average assessed income Indeks for deflatert gjennomsnittsinntekt Index for deflated average assessed income 1979' SOSIOØKONOMISK STATUS OG KJØNN SOCIO-ECONOMIC STATUS AND SEX Alle inntektstakere All income earners Menn Males Kvinner Females Selvstendig næringsdrivende Self-employed Menn Kvinner Kr Kroner 1979 = ,0 92,1 90,2 97, ,0 92,9 90,6 96, ,0 95,6 95,7 105, ,0 88,9 84,3 90, ,0 86,5 83,4 90, ,0 108,6 97,0 104,7 LOnnstakere Salaried employees and wage earners ,0 95,1 93,5 94,6 Menn ,0 93,9 91,7 94,4 Kvinner ,0 100,3 100,7 101,1 Pensjonister og trygdede Pensioners and recipients ,0 99,5 102,5 97,6 Menn ,0 99,0 110,0 96,4 Kvinner ,0 99,7 95,8 107,1 ALDER OG KJØNN AGE AND SEX Under 25 ar Under 25 years ,0 91,3 83,6 92,5 Menn Kvinner år years Menn Kvinner ,0 91,7 84,3 88, ,0 91,2 80,5 100, ,0 88,4 84,4 91, ,0 93,1 87,3 92, ,0 90,1 90,6 100, Ar ,0 92,6 93,4 98,4 Menn ,0 92,2 92,5 95,4 Kvinner ,0 98,5 102,1 110, år ,0 92,9 87,2 101,6 Menn ,0 97,1 91,3 107,1 Kvinner ,0 93,3 86,5 101,5 67 år og over years and over ,0 96,9 97,6 110,1 Menn ,0 95,0 99,6 114,0 Kvinner ,0 100,3 99,4 109,0 ' IF 1979 med IF82's definisjoner. Vedrdrende definisjonsendringer, se NOS B;741 Loinninger og inntekter 1984, side with 1982 definitions. Concerning changes in the definitions, see NOS 8;741 Wages, Salaries and Income 1984, page 87.

59 57 Tabell 31. Mannlige og kvinnelige inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil. Prosent Average net income of male and female income earners in each decile. Per cent Desil nr. Decile no Alle inntektstakere All income earners 100,0 100,0 100,0 1 0,4 2,3 2,0 2 16,8 22,9 21, ,4 42,3 42,2 55,9 55,1 56,5 5 75,5 73,8 76,7 6 99,6 97,9 99, ,0 122,5 121, ,0 146,0 143, ,7 174,7 172, ,7 262,5 263,7 Median 86,5 85,2 87,8 Menn Males 100,0 100,0 100,0 1 5,7 7,9 1,5 2 31,6 32,7 12,2 3 53,3 50,2 25,1 4 71,9 70,9 46,4 5 89,3 89,6 67, ,4 105,1 95, ,7 118,3 128, ,6 134,7 158, ,4 157,6 191, ,2 233,0 274,4 Median 95,6 98,2 98,0 Kvinner Females 100,0 100,0 100,0 1 0,0 0,2 1,8 2 6,4 15,4 26,9 3 35,8 43,9 44,5 4 60,4 60,3 63,6 5 72,9 72,2 82,7 6 91,3 90,5 102, ,4 114,9 120, ,6 149,1 139, ,8 187,0 165, ,3 266,4 252,4 Median 80,4 79,9 92,7

60 58 Tabell 32. Inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil i enkelte grupper for sosiodkonomisk status. Prosent Average net income of income earners in each decile in certain groups for socio-economic status. Per cent Desil nr. Decile no Selvstendig næringsdrivendeself-employed 100,0 100,0 100,0 1 15,4 21,9 15,6 2 41,9 45,0 39,9 3 54,7 58,5 52,9 4 67,2 71,6 66,9 5 78,7 83,3 79, ,4 94,7 93,6 98,6 111,2 109, ,7 128,0 128, ,1 156,6 159,9 10 Median 280,2 229,1 254,2 83,3 88,4 85,4 Ansatte Salaried employees and wage earners 100,0 100,0 100,0 1 35,2 34,5 32,0 2 52,8 52,3 50,3 3 68,3 67,1 64,9 4 80,4 79,2 77,7 5 89,5 89,6 89,1 6 99,1 99,1 99, ,9 108,7 110, ,0 121,5 123, ,6 140,2 143, ,2 207,8 210,2 Median 94,2 94,3 94,2 Pensionister Pensioners 100,0 100,0 100,0 1 10,0 37,7 21,3 2 55,0 57,0 53,3 3 66,3 67,1 63,9 4 71,2 71,1 67,5 5 77,9 77,5 74,7 6 90,3 87,5 86, ,9 101,1 104, ,4 119,9 126, ,2 150,1 156, ,8 231,0 246,0 Median 83,4 82,0 79,8

61 59 Tabell 33. Inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil i grupper for inntektstakerens alder. Prosent Average net income of income earners in each decile in groups for age of the income earner. Per cent Desil nr. Decile no Under 25 år Under 25 years 100,0 100,0 100,0 1 0,0 0,0 0,1 2 3,4 5,8 8,2 3 15,2 17,9 20,8 4 27,7 30,2 33,3 5 42,7 46,4 52,5 6 71,3 74,7 79, ,5 109,7 116, ,8 159,1 167, ,8 230,2 217, ,7 326,0 305,2 Median 54,4 59,4 64, år years 100,0 100,0 100,0 1 0,0 0,3 1,1 2 15,5 20,4 24,1 3 46,3 49,4 49,8 4 67,3 71,3 70,8 5 89,7 92,4 90, ,2 109,4 107, ,1 124,6 122, ,5 140,7 138, ,6 163,4 160, ,9 228,1 235,5 Median 100,9 101,1 98, år years 100,0 100,0 100,0 1 4,1 7,2 9,5 2 33,9 33,5 37,2 3 54,3 53,5 54,6 4 73,4 71,5 72,7 5 89,7 88,6 89, ,0 102,7 102, ,9 114,8 115, ,2 131,8 131, ,8 155,0 153, ,7 241,4 233,0 Median 96,1 95,5 96,3

62 60 Tabell 33 (forts.). Inntektstakeres gjennomsnittlige nettoinntekt i hver desil i grupper for inntektstakerens alder. Prosent Average net income of income earners in each decile in groups for age of the income earner. Per cent Desil nr. Decile no år 100,0 100,0 100,0 1 1,4 17,3 5,7 2 29,4 36,5 29,4 3 45,9 48,9 43,1 4 63,2 63,1 60,8 5 83,1 80,8 80, ,3 100,7 102, ,6 122,5 119, ,7 141,8 136, ,2 161,5 164, ,1 226,8 257,3 Median 91,3 90,5 92,9 67 år og over years and over 100,0 100,0 100,0 1 19,4 38,5 26,8 2 52,4 51,9 49,9 3 61,8 60,9 59,0 4 65,3 64,1 62,3 5 71,7 69,9 69,9 6 83,8 79,2 81, ,6 93,5 100, ,6 113,9 123, ,7 153,5 157, ,7 274,2 269,7 Median 76,5 74,2 75,3

63 9. TOTALINNTEKTEN TIL HUSHOLDNINGER (tabellene 34-51) 9.1. Innledning 61 Det sentrale formålet for denne delen av linns- og inntektsstatistikken er A belyse levekarene i samfunnet. Bakgrunnen for at husholdningene i denne sammenheng nyttes som den statistiske enhet, er at husholdningenes ressurser for en stor del forutsettes A bli disponert under ett. Det er oppgaver over den inntekt som er disponibel for forbruk og sparing som det ligger nærmest A bruke til A belyse levekårene. Statistikkgrunnlaget for oversikten om husholdningenes inntekter er de årlige inntektsundersdkelsene. Det er begrepet disponibel inntekt fra disse undersikelsene som er hovedinntektsbegrepet i dette kapitlet. Det er klart at vi gjennom dette inntektsbegrepet ikke "måler" levekårene. Ikke noe inntektsbegrep kan gjire det. Men dataene vil tilnærmet kunne belyse levekarskomponenten inntekt Inntektene i Husholdningsmedlemmer ourkestilknytning I en inntektsstatistikk med husholdningen som statistisk enhet blir antall husholdningsmedlemmer og antall yrkestilknyttede pr. husholdning vesentlige bakgrunnsopplysninger. Når vi jamfdrer husholdningenes inntekter for A registrere ulikheter i levekår, ma vi kjenne til hvor mange personer de enkelte husholdninger omfatter. Samme inntekt kan åpenbart ikke ha samme betydning for levekårene uavhengig av antall personer i husholdningen. Med utgangspunkt fra ulike forbruksundersikelser har det blitt beregnet hver persons betydning av husholdningens samlede forbruk gjennom et system for A beregne såkalte forbruksenheter. På dette grunnlag har vi derfor kunnet beregne disponibel inntekt pr. forbruksenhet. Når vi siker A belyse bakgrunnen for at det oppstår inntektsulikheter, må tilsvarende antall yrkestilknyttede i husholdningen være en viktig opplysning. I tabelldelen for husholdningenes inntekter er enkelte relativt summariske data om husholdningsmedlemmer, yrkestilknytning og gjennomsnittlig bruttoinntekt og disponibel inntekt plassert first. PA et vis kan disse data sies A utgjire et mellomledd i forhold til de foregående tabellavsnittene, idet de introduserer noe av det som er nytt når inntektsstatistikken gjelder husholdninger Gjennomsnittsinntekt og individuelle ulikheter Hovedtyngden av data under dette underkapitlet er tall som skal belyse de individuelle ulikheter mellom husholdningene når det gjelder stdrrelsen av den disponible inntekt. Utgangspunktet for underkapitlet er imidlertid en oversikt over gjennomsnittlig bruttoinntekt og gjennomsnittlig disponibel inntekt for grupper av husholdninger. Bade gjennomsnittstallene og spredningstallene er gruppert etter husholdningstype. Det er lagt opp til at jamfiringer av inntekt/disponibel inntekt mellom grupper av husholdninger alltid skal kunne foretas innen en og samme husholdningstype. Jamfiringer på tvers av husholdningstype er mer kompliserte på grunn av usikkerheten omkring hva som er likeverdig inntekt i forhold til levekår for husholdninger med ulikt antall husholdningsmedlemmer. Oversikten over de individuelle ulikheter inneholder tre typer tall: For det firste presenteres tall for hvordan husholdningene (eller en gruppe av husholdninger) er fordelt på ulike trinn for disponibel inntekt uttrykt i kroner. Disse dataene vil være nokså tidsbundet, og i dette tilfellet til 1986, på grunn av de lipende endringer i priser og inntekter. For det andre presenteres dels tall for hvor mange husholdninger som har en inntekt som utgjir en viss prosent av gjennomsnittsinntekten for husholdningstypen og dels tall for disponibel inntekt pr. forbruksenhet i husholdningen. Dataene kan f.eks. gi uttrykk for hvor mange som har under halvparten av gjennomsnittsinntekten, og/eller hvor mange husholdninger som har en disponibel inntekt pr. forbruksenhet under gjennomsnittet for gruppen.

64 62 For det tredje presenteres tall for storrelsen av den disponible inntekt i såkalte inntektsklasser/desiler. Dette er nærmere omtalt i aysnitt Inntektsutviklingen for husholdninger Datagrunnlaget for oversikten over inntektsutviklingen for husholdninger er inntektsundersdkelsene fra 1985 til For en del husholdningstyper som omfatter flere personer, er det presentert tall som kan belyse Okningen fra 1984 til 1986 når det gjelder antall yrkestilknyttede pr. husholdning.

65 63 Tabell 34. Husholdninger og gjennomsnittstall for personer/yrkestilknyttede/husholdningens bruttoinntekt/disponible inntekt/disponible inntekt pr. forbruksenhet i grupper for husholdningstype/antall yrkestilknyttede i husholdningen Households and average figures for persons/economically active persons/gross household income/available household income/ available household income per consumption unit, in groups for type of household/number of economically actives in the household Andel husholdninger Personer Percentage Persons of households Yrkestilknyttede Economically active Bruttoinntekt Gross income Disponibel inntekt Available income Disponibel inntekt pr. forbruksenhet Available Income per consumption unit HUSHOLDNINGSTYPE TYPE OF HOUSEHOLD T Antall Number I Kr Kroner Alle husholdninger All households 'Enslige Single Par uten barn Couples without children Par med barn Couples with children Mor/far med barn Mother/father with children. Andre husholdninger Other households ANTALL YRKESTILKNYTTEDE NUMBER OF ECONOMICALLY ACTIVE Ingen yrkestilknyttede Economically non-active 1 yrkestilknyttet 1 economically active 2 yrkestilknyttede 2 economically active 3 eller flere yrkestilknyttede 3 or more economically active

66 Tabell 35. Inntektsregnskap for husholdninger i grupper for hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Income account for households in groups for the main income earner's socio-economic status. Average Kroner 64 Hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status Socio-economic status of the main income earner Yrkestilknyttede Ikke yrkestilknyttede Economically active Economically inactive Totalt Pensjo- Total Selv- nister og stendig Ansatte trygdede Andre nærings-employees Dependent Others drivende on pen- Self- sions etc. employed Yrkesinntekt Salary LOnn inkl. sjdinntekt Wages and salaries Netto næringsinntekt Ur fondsavsetning, ayskrivninger og fradrag i fiske Entrepreneurial income before appropriations to funds, depreciation and special allowances in fishing Kapitalinntekt Property income +Inntekt av bolig, hytte og landsted Imputed rents of owner- occupied dwellings +Brutto renteinntekt Interest received +Aksjeutbytte Share dividends received Gjeldsrenter Interest paid Underskudd i borettslag Deficit of building society +Andre kapitalinntekter Other capital incomes OverfOringer mottatt Transfers received Ytelser fra folketrygden Social security benefits Tjenestepensjon, livrente o.l Service pensions, annuities etc Bidrag o.l. Alimonies etc. (grants) Barnetrygd Family (children's) allowances Bostdtte Dwelling rent supports Stipend Scholarships Forsdrgerfradrag Parent's tax deductions =Samlet inntekt Total household income Sum utliknet skatt Total assessed taxes Sum skatter Assessed taxes before deductions Sum fradrag i skatt Tax deductions =Disponibel inntekt Available income Gjennomsnittlig antall forbruksenheter pr. husholdning Average number of consumption units per household Andel husholdninger Percentage of households Antall observasjoner Number of observations

67 Tabell 36. Inntektsregnskap for husholdninger i grupper for antall personer i husholdningen. Gjennomsnitt Kr Income account for households in groups for number of persons in the household. Average Kroner 65 Antall personer i husholdningen Number of persons in the household Totalt Over 5 Total 1 per- 2 per- 3 per- 4 per- 5 per- personer son soner soner soner soner Over 5 person persons persons persons persons persons Yrkesinntekt Salary LOnn inkl. sjoinntekt Wages and salaries Netto næringsinntekt Ur fondsavsetninger, ayskrivninger og fradrag i fiske Entrepreneurial income before appropriations to funds, depreciation and special allowances in fishing Kapitalinntekt Property income Inntekt av bolig, hytte og landsted Imputed rents of owneroccupied dwellings Brutto renteinntekter Interest received Aksjeutbytte Share dividends received Gjeldsrenter Interest paid Underskudd i borettslag Deficit of building society Andre kapitalinntekter Other capital incomes Overfdringer mottatt Transfers received Ytelser fra folketrygden Social security benefits Tjenestepensjon, livrenter o.l. Service pensions, annuities etc Bidrag o.l. Alimonties etc. (grants) 821 +Barnetrygd Family (children's) allowances Bostoitte Dwelling rent supports Stipend Scholarships 553 +ForsOrgerfradrag Parent's tax deductions 1211 =Samlet inntekt Total houshold income Sum utliknet skatt Total assessed taxes +Sum skatter Assessed taxes before deductions -Sum fradrag i skatt Tax deductions 1722 =Disponibel inntekt Available income Gjennomsnittlig antall forbruksenheter pr. husholdning Average number of consumption units per households 1.9 Andel husholdninger Percentage of households Antall observasjoner Number of observations

68 66 Tabell 37. Gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet i ulike husholdningstyper i grupper for hovedinntektstakerens kjonn/sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/ bosted/bostedskommunens stdrrelse Kr Average available household income per consumption unit in different types of household, in groups for the main income earner's sex/socio-economic status/age/the household's property/region/municipality of residence by number of inhabitants Kroner Husholdningstype Type of household Alle husholdninger All types of household Enslige Single Par uten barn Couples without children Alle husholdninger All households KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females SOSIOØKONOMISK STATUS 'SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivendeself-employed Ansatte Employees Pensionister og trygdede Pensioners and recipients Andre Others ALDER. AR AGE. YEARS HUSHOLDNINGENS NETTOFORMUE. KR NET PROPERTY OF THE HOUSEHOLD. KRONER Ingen formue No property GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Treindelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE. ANTALL INN- BYGGERE MUNICIPALITY OF RECIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS

69 67 Tabell 37 (forts.). Gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet i ulike husholdningstyper i grupper for hovedinntektstakerens kjonn/sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens stdrrelse Kr Average available household income per consumption unit in different types of household, in groups for the main income earner's sex/socio-economic status/age/the houshold's property/region/municipality of residence by number of inhabitants Kroner Husholdningstype Type of household Par med barn Mor/far med barn Andre hushold- Couples Mother/father ninger Other with children with children households Alle husholdninger All households KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females SOSIOØKONOMISK STATUS SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivende Selv-emlpoyed Ansatte Employees Pensionister og trygdede Pensioners and recipients Andre Others ALDER. AR AGE. YEARS HUSHOLDNINGENS NETTOFORMUE. KR NET PROPERTY OF THE HOUSEHOLD. KRONER Ingen formue No property GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE. ANTALL INN- BYGGERE MUNICIPALITY OF RECIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS

70 68 Tabell 38. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i ulike husholdningstyper i grupper for hovedinntektstakerens kjoinn/sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens storrelse Kr Average gross household income in different types of household, in groups for the main income earner's sex/socio-economic status/age/the household's property/region/municipality of residence by number of inhabitants Kroner Husholdningstype Type of household Alle husholdninger All types of household Enslige Single Par uten barn Couples without children Alle husholdninger All households KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females SOSIOØKONOMISK STATUS SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivende Self-employed Ansatte Employees Pensjonister og trygdede Pensioners and recipients Andre Others ALDER. AR AGE. YEARS HUSHOLDNINGENS NETTOFORMUE. KR NET PROPERTY OF THE HOUSEHOLD. KRONER Ingen formue No property GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE. ANTALL INN- BYGGERE MUNICIPALITY OF RECIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS '

71 Tabell 38 (forts.). Gjennomsnittlig bruttoinntekt i ulike husholdningstyper i grupper for hovedinntektstakerens kjonn/sosiookonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/ bosted/bostedskommunens storrelse Kr Average gross household Income in different types of household, in groups for the main income earner's sex/socio-economic status/age/the household's property/region/municipality of residence by number of inhabitants Kroner 69 Husholdningstype Type of household Par med barn Mor/far med barn Andre hushold- Couples Mother/father flinger Other with children with children households Alle husholdninger All households KJØNNSEX Menn Males , Kvinner Females SOSIOØKONOMISK STATUS SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivendeself-employed Ansatte Employees Pensionister og trygdede Pensioners and recipients Andre Others ALDER. AR AGE. YEARS HUSHOLDNINGENS NETTOFORMUE. KR NET PROPERTY OF THE HOUSEHOLD. KRONER Ingen formue No property GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE. ANTALL INN- BYGGERE MUNICIPALITY OF RECIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS

72 70 Tabell 39. Husholdninger etter husholdningens disponible inntekt og hovedinntektstakerens kjdnn/ sosiodkonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens stdrrelse. Prosent Households by available income of the household and sex/socio-economic status/age of main income earner/the household's net property/region/municipality of residence by number of inhabitants. Per cent Disponibel inntekt Available income I alt Total Alle husholdninger All households KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females SOSIOØKONOMISK STATUS SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivende Self-employed AnsatteEmployees Pensjonister og trygdede Pensioners and recipients Andre Others ALDER. AR AGE. YEARS HUSHOLDNINGENS NETTOFORMUE. KR NET PROPERTY OF THE HOUSEHOLD. KRONER Ingen formue No property GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE - ANTALL INN- BYGGERE MUNICIPALITY OF RESIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS Antall observasjoner Number of observations

73 71 Tabell 40. Husholdninger i grupper for husholdningstype, etter storrelsen på husholdningens disponible inntekt pr. forbruksenhet i forhold til gjennomsnittet for husholdningstypen. Prosent Households in groups for type of household, by size of their available household income per consumption unit compared to the average of the type of household. Per cent Husholdningstype Type of household Prosent av gjennomsnittet for husholdningstypen Percentage of average for the type of household Alle husholdninger All Enslige Single Par uten barn Couples Par Mor/far med barn med barn Couples Mother/fa- households without ther with children children children Andre husholdninger Other households I alt Total , (8.2) 1.9 (7.6) 50-74, , , , , (3.7) (1.6) (3.2) 0.0 (2.6) ( ) Under 20 observasjoner. Under 20 observations. Tabell 41. Husholdninger i grupper for hovedinntektstakerens sosiookonomiske status, etter storrelsen på husholdningens disponible inntekt pr. forbruksenhet i forhold til gjennomsnittet for husholdningstypen. Prosent Households in groups for socio-economic status of the main income earner, by size of their available household income per consumption unit compared to the average of the type of household. Per cent Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Socio-economic status of the main income earner Prosent av gjennomsnittet Totalt for husholdningstypen Total Selvstendig Pensjonister Percentage of average for nærings- og trygdede drivende the type of household Ansatte Dependent on Andre Self-employed Employees pensions etc. Others I alt Total - 49,9 OOOOOOOOOOO 50-74, ,9 OOOOOO , , , (6.6) (6.6) (5.4) (2.3) (5.4) 14.6 (9.7) 23.8 (14.6) 13.2 (13.6) 7.5 (12.7) 17.6 (7.8) 4.9 ( ) Under 20 observasjoner. Under 20 observations.

74 72 Tabell 42. Husholdninger i grupper for hovedinntektstakerens alder, etter størrelsen p& husholdningens disponible inntekt pr. forbruksenhet i forhold til gjennomsnittet for husholdningstypen. Prosent Households in groups for age of the main income earner, by size of available household income per consumption unit compared to the average of the type of household. Per cent Hovedinntektstakerens alder Age of the main income earner Prosent av gjennomsnittet Alle Under år for husholdningstypen hushold. 25 år 44 år 66 år 79 Ar og over Percentage of average for All Under years years years years the type of household households 25 years and over I alt Total , (15.2) (2.3) (1.2) (6.4) (1.8) 50-74, (12.3) (2.9) (5.2) 75-99, , (12.8) , (10.2)(10.1) , (5.3) (4.5) (2.6) (2.2) (2.2) 2.9 (3.2) (1.8) ( ) Under 20 observasjoner. Under 20 observations.

75 73 Tabell 43. Husholdninger i grupper for husholdningstyper, etter disponibel inntekt pr. forbruksenhet i husholdningen. Prosent Households in groups for type of household, by available household income per consumption unit in the household. Per cent Disponibel inntekt pr. forbruksenhet i kroner Gjennomsnitt- Available income per consumption unit in kroner lig disponibel Husholdningstype Type of household Inntekt pr. forbruksenhet I alt Average avail- Total able income per consumption unit Prosent Per cent Kr Kroner Alle husholdninger All households Enslige Single Par uten barn Couples without children Par med barn Couples with children Mor/far med barn Mother/ father with children Andre husholdninger Other households Husholdninger uten barn Households without children Husholdninger med barn Households with children Yngste barns alder 0-6 år Age of youngest child 0-6 years Yngste barns alder 7-12 Ar Age of youngest child 7-12 years Yngste barns alder Ar Age of youngest child years Antall yrkestilknyttede i husholdningen Number of economically active in the household Ingen yrkestil knyttede Economically nonactive yrkestilknyttet 1 economically active yrkestilknyttede 2 economically active eller flere yrkestilknyttede 3 or more economically active

76 74 Tabell 44. Husholdninger etter disponibel inntekt pr. forbruksenhet i husholdningen og hovedinntektstakerens kjonn/sosiookonomiske status/alder/husholdningens nettoformue/bosted/bostedskommunens steirrelse. Prosent Households by the main income earner's sex/socioeconomic status/age/the household's property/region/municipality of residence, by number of inhabitants and by available household income per consumption unit in the household. Per cent Disponibel inntekt pr. forbruksenhet i kroner Gjennomsnitt- Available income per consumption unit in kroner lig disponibel inntekt pr. forbruksenhet I alt Average avail- Total able income per consumption unit Prosent Per cent T Kr Kroner Alle husholdninger All households KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females SOSIOOKONOMISK STATUS SOCIO-ECONOMIC STATUS Selvstendig næringsdrivendeself-employed Ansatte Employees Pensjonister og trygdede Pensioners and recipients Andre Others ALDER. AR AGE. YEARS HUSHOLDNINGENS NETTO- FORMUE. KR NET PROPERTY OF THE HOUSEHOLD. KRONER Ingen formue No property GEOGRAFISK OMRADE REGION Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet TrOndelag Nord-Norge KOMMUNESTØRRELSE - ANTALL INNBYGGERE MUNICIPALITY OF RESIDENCE BY NUMBER OF INHABITANTS

77 Tabell 45. Husholdningenes disponible desilinntekt pr. forbruksenhet i ulike grupper for husholdningstyper Kr Decile available income of the households per consumption unit in different groups for type of household Kroner Alle hus- Andre holdnings- typer barn med barn ninger Par uten Par med Mor/far husholdbarn Desil nr. Couples Decile no. All types Couples Mother/ Other of household Single children children children Enslige without with father with house- holds (median) Tabell 46. Husholdningenes gjennomsnittlige disponible inntekt pr. forbruksenhet i hver desil i ulike grupper for husholdningstyper. Absolutte tall og prosent Average available income per consumption unit of the households in each decile in different groups for types of household. Absolute figures and per cent Alle hus- Andre holdnings- Par uten Par med Mor/far husholdbarn Desil nr. typer med barn ninger Couples Decile no. All types Mother/ Other of household Single children children children Enslige without with father with house- holds Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Alle husholdninger All households (19006) (37866) (25387) (37151) (48845) (48751) (42304) (54858) (54635) (48962) (60235) (60625) (55497) (66667) (66603) (61912) (73468) (73884) (68283) (80744) (79969) (76608) (87709) (68932) (83509) (97775) (98499) (151935)122241(119351)(131898) 0-5 pst. p.c (10130) (33730) (15014) pst. p.c (204795)139206(129216)(155423) Median (59129) (70727) (70440) Antall i utvalget Sample size Alle husholdninger All households pst. p.c pst. p.c Median Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 37,2 38,8 20,5 30,6 50,2 45,2 46,4 43,8 29,5 36,9 52,0 34,9 62,0 61,0 60,1 60,5 61,7 61,3 66,0 64,7 57,6 58,0 67,1 67,0 70,2 69,9 67,3 66,2 69,8 71,9 74,6 74,6 65,6 67,7 75,4 75,1 78,5 78,8 74,5 73,9 79,1 82,1 82,6 82,7 75,9 77,1 82,8 83,4 88,0 89,0 84,4 83,5 89,8 91,6 90,6 90,8 86,0 87,0 91,6 91,6 99,0 99,1 99,2 97,0 100,4 101,3 99,8 99,1 96,0 102,8 101,0 101,6 110,4 110,5 115,3 112,4 111,8 111,1 108,1 107,9 105,8 113,3 111,0 110,0 122,9 123,1 130,3 127,5 123,1 121,7 118,5 118,7 118,7 126,5 120,6 119,5 140,3 139,6 149,2 145,5 138,8 136,4 131,2 133,7 129,4 142,4 134,4 135,5 191,5 190,4 199,1 202,8 175,2 177,4 182,1 183,9 235, ,1 181,4 20,1 25,2-1,5 13,9 44,9 37,6 34,8 32,7 15,7 27,6 46,4 20,6 223,5 219,8 229,9 236,2 194,4 201,5 214,1 214,5 317,4 214,5 177,6 213,7 93,6 94,0 91,1 90,8 95,5 96,9 95,5 95,0 91,6 94,4 97,2 96,9 ( ) Under 20 observasjoner. Under 20 observations.

78 76 Tabell 47. Husholdningenes disponible desilinntekt pr. forbruksenhet i ulike grupper for hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Kr Decile available income of the households per consumption unit in different groups for socio-economic status of the main income earner Kroner Desil nr. Totalt Decile no. Total Hovedinntektstakerens sosiotikonomiske status Socio-economic status of the main income earner Yrkestilknyttet Ikke yrkestilknyttet Economically active Economically inactive Pensjo- Selv- nister og stendig trygdede nærings-ansatte Dependent Andre drivende Employees on pen- Others Self- sions etc. employed (median)

79 77 Tabell 48. Husholdningenes gjennomsnittlige disponible inntekt pr. forbruksenhet i hver desil i grupper for hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status. Absolutte tall og prosent Average available income of the households per consumption unit in each decile, in groups for socio-economic status of the main income earner. Absolute figures and per cent Hovedinntektstakerens sosiodkonomiske status Socio-economic status of the main income earner Desil nr. Decile no. Totalt Total Yrkestilknyttet Ikke yrkestilknyttet Economically active Economically inactive Ansatte Employees Selvstendig næringsdrivende Selfemployed Pensjonister og trygdede Dependent on pensions etc. Andre Others Alle husholdninger All households pst. p.c pst. p.c Median Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner (-27130) (-5834) (213) (10490) (6683) (17146) (14329) (21755) (24936) (24269) (30422) (27691) (36324) (32607) (41325) (39047) (47032) (47334) (69638) (68427) (-54260)(-12958) (81505) (83153) (27640) (25748) Antall i utvalget Sample size Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sampling units Alle husholdninger 100,0 All households 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 37,2 38,8 34,7 30,2 49,9 47,3 2 62,0 61,0 50,3 52,2 64,8 65,1 3 70,2 69,9 59,9 64,3 74,7 75,2 4 78,5 78,8 69,6 73,9 84,2 84,5 5 88,0 89,0 80,7 82,7 92,6 92,5 6 99,0 99,1 89,8 92,6 101,0 101, ,4 110,5 100,9 104,1 109,7 110, ,9 123,1 114,4 122,1 119,6 119, ,3 139,6 131,7 147,7 134,2 133, ,5 190,4 268,0 230,0 169,4 170,1 0-5 pst. p.c... 20,1 25,2 29,3 20,3 43,2 39, pst. p.c.. 223,5 219,8 361,1 278,8 189,2 189,7 Median 93,6 94,0 86,1 87,4 96,6 96,8 ( ) Under 20 observasjoner. Under 20 observations. 100,0 100,0 100,0 100,0 48,6 55,4 (-111,3) (-20,6) 74,3 72,0 (0,9) (37,1) 78,9 76,6 (27,4) (60,6) 84,7 82,1 (58,8) (76,9) 90,2 87,8 (102,3) (85,8) 96,4 94,3 (124,8) (97,9) 104,0 103,1 (149,0) (115,2) 115,0 115,2 (169,5) (138,0) 132,3 132,7 (192,9) (167,3) 175,7 180,8 (285,7) (241,8) 29,5 43,4 (-222,6) (-45,8) 197,4 207,4 (334,3) (293,9) 93,2 91,0 (113,4) (91,0)

80 78 Tabell 49. Husholdningenes brutto desilinntekt i ulike grupper for husholdningstyper Kr Decile gross income of the households in different groups for types of household Kroner Alle hus- Andre holdnings- Par uten Par med Mor/far hushold- Desil nr. typer barn barn med barn ninger Decile no. All types Couples Couples Mother/ Other of house- Enslige without with father with household Single children children children holds (median) Tabell 50. Husholdningenes gjennomsnittlige bruttoinntekt i hver desil i ulike grupper for husholdningstype. Absolutte tall og prosent Average gross income of the households in each decile in different groups for type of household. Absolute figures and per cent Alle hus- Andre holdnings- Par uten Par med Mor/far hushold- Desil nr. typer barn barn med barn ninger Decile no. All types Couples Couples Mother/ Other of house- Enslige without with father with household Single children children children holds Absolutte tall. Kr Absolute figures. Kroner Alle husholdninger All households ) (25688) (76888) (55227) (53933) 57967(107169) (97734) (73683) 77546(141659)(143288) (94787) 97063(161565)(189966) (116820)122201(185306)(223284) (136805)151454(225587)(242840) (158109)173678(261571)(281968) (180925)200012(292916)(323841) (219983)243592(359125)(401884) (338157)359694(452893)(613292) 0-5 pst. p.c (9598) (63376) (27561) pst. p.c (416219)415536(491182)(737236) Median (126099)135622(197766)(235716) Antall i utvalget Sample size Prosent av totalgjennomsnittet Per cent of the average for all sample units Alle husholdninger All households 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 18,2 18,4 19,7 25,3 38,1 31,7 44,7 41,2 (18,4) 23,1 (34,0) (21,5) 2 33,0 31,5 43,5 42,8 47,9 46,6 61,0 60,4 (38,6) 38,2 (47,3) (38,0) 3 49,0 48,0 47,9 47,7 58,6 58,9 70,2 70,5 (52,7) 51,1 (62,6) (55,7) 4 66,6 65,4 57,2 55,9 72,4 71,5 78,7 79,4 (67,8) 63,9 (71,3) (73,8) 5 82,1 81,4 69,9 70,9 84,9 84,7 87,8 87,9 (83,5) 80,5 (81,8) (86,8) 6 97,1 98,1 91,7 91,7 99,0 98,8 97,3 96,5 (97,8) 99,8 (99,6) (94,4) 7 114,9 116,3 117,0 113,7 113,9 114,4 107,0 106,5 (113,0) 114,4 (115,5) (109,6) 8 136,5 136,7 139,4 137,2 129,7 130,8 117,5 120,3 (129,3) 131,7 (129,3) (125,8) 9 163,3 163,9 164,4 165,9 153,7 152,6 137,1 140,7 (157,3) 160,4 (158,6) (156,2) ,4 240,3 249,2 248,9 201,9 209,9 198,8 196,7 (241,7) 236,9 (200,0) (238,3) 0-5 pst. p.c. 12,5 14,2 5,7 12,7 34,4 26,0 36,9 31,8 (6,9) 16,4 (28,0) (10,7) pst. p.c.. 281,8 280,5 296,6 294,8 224,4 243,8 236,0 226,5 (297,5) 273,7 (216,9) (286,5) Median 88,7 89,4 76,9 81,3 90,5 92,0 92,9 92,4 (90,1) 89,3 (87,3) (91,6) ( ) Under 20 observasjoner. Under 20 observations.

81 79 Tabell 51. Husholdninger etter husholdningstype og antall yrkestilknyttede i husholdningen. Prosent Households by type of household and number of economically active in the household. Per cent Husholdningstype og antall yrkestilknyttede Type of household and number of economically active Alle husholdninger All households Ingen yrkestilknyttede Economically non-active yrkestilknyttet 1 economically active eller flere yrkestilknyttede 2 or more economically active Enslige Single Ingen yrkestilknyttede Economically non-active yrkestilknyttet 1 economically active Par uten barn Couples without children Ingen yrkestilknyttede Economically non-active yrkestilknyttet 1 economically active eller flere yrkestilknyttede 2 or more economically active Par med barn Couples with children Ingen yrkestilknyttede Economically non-active yrkestilknyttet 1 economically active eller flere yrkestilknyttede 2 or more economically active Mor/far med barn Mother/father with children Ingen yrkestilknyttede Economically non-active yrkestilknyttet 1 economically active eller flere yrkestilknyttede 2 or more economically active Andre husholdninger Other households Ingen yrkestilknyttede Economically non-active yrkestilknyttet 1 economically active eller flere yrkestilknyttede 2 or more economically active

82 80 1. PURPOSE SUMMARY IN ENGLISH The intention of preparing the publication Wages, Salaries and Income 1986 has been to achieve the following: - To present a survey of different types of data in the official statistics regarding wages, salaries and income of persons and private households. - To present a summary of these statistics by selecting figures which may represent the main results in this field. - To stress the link between different types of data by presenting them in a logical sequence and by making comments in the text on the connection between the various groups of data. 2. SOME MAIN RESULTS 2.1. Components of income In 1986 wages and salaries in cash and in kind amounted to 71 per cent of the value of all income entries of households. The remaining part of income entries consisted mainly of either social security benefits, service pensions, annuities and similar payments (14 per cent) or net entrepreneurial income (10 per cent). These are average figures. For a single household the composition of income entries may be different The "price" of working. Wages and salaries per year The calculation of data on wages and salaries per man-year of males and females in various industries/tariff groups is based upon the assumption that the wage and salary earners are working full-time the whole year, except having normal absence owing to sickness and vacation. Furthermore, overtime payments are excluded. The calculated average figure for 1986 for male workers in manufacturing (excluding offshore activity) is kroner. This is an increase by 10 per cent since For male workers in land transport the figure is kroner (1986). The highest figures for wages and salaries per man-year are calculated for males employed in insurance to kroner. This is an increase by 9 per cent since In the same period the index of wages increased by 10 per cent. The corresponding average figures for groups of female workers and employees are substantially lower. Nearly all the calculated figures for 1986 were under kroner. In addition to the data on the average wage and salaries, figures on the individual differences are necessary to produce a fairly comprehensive picture of the level of wages and salaries. The average earnings are increasing for almost all groups of wage and salary earners until they reach an age of 50 years and are often decreasing for those who are over 50 years old. All groups see individual earnings increasing by the size of the establishment in which they are employed Labour force participation According to the definition of employment used in this publication, 69 per cent of all persons aged years were employed in Among those who were employed 88 per cent were salaried employees and wage earners, 9 per cent self-employed and 3 per cent family workers. Furthermore, among the employed persons who were not temporarily absent from work (in the survey week), 77 per cent had at least 30 working hours per week. The average working hours per week is 36 hours. Only 8 per cent of men employed were working less than 30 hours a week. The corresponding figure for females is 44 per cent.

83 Total income of personal income earners On the basis of the definition of personal income earners used in the income surveys most of the adult persons will be classified as income earners. As a consequence, many personal income earners will have a relatively small income. Many of them will for instance neither earn wages and salaries nor entrepreneurial income. According to the Labour Force Sample Surveys 2.1 million persons were employed in The average gross income for all persons 17 years and over amounted to kroner in This is substantially less than the average figures for wages and salaries earned by working full year. This figure was for males kroner and for females kroner. Among the age groups the highest average gross income figures were found in the age groups years and years. For persons in the age group years the gross income were 30 per cent higher than among persons over 79 years. The individual gross income figures fluctuate a great deal around the average figures. For instance, more than a third of all income earners had an income in 1986 that was less than a half of the average gross income. A great deal of the information in this publication about individual differences in income between income earners, is based on figures for deciles. In decile no. 1 (the decile with the lowest income figures) the average gross income amounted to 6 per cent of the average for all income earners. The corresponding figures for decile no. 10 (the decile with the highest income figures) is 268 per cent Total income of households The income distribution among households differs from that of income earners. To understand these differences one must have in mind that the household consists of several persons whose participation in the labour market differs a lot. According to the 1986 income survey 30 per cent of all households consisted of only economically inactive persons. In 36 per cent of the households there were one economically active person and in 34 per cent of the households there were two or more economically active persons. In 1986 the average gross income for households was kroner. The average available household income was kroner. Most of the income data for households are based upon data for available household income. To make it possible to compare the income between different types of household the available household income per consumption unit has been compiled. The average available household income per consumption unit is kroner. The lowest figures are found among households consisting of mother/father with children and the highest figures are found among households consisting of couples without children. The difference between the two is 29 per cent. Calculations also show that households without children had higher figures than households with children, kroner, respectively, kroner. Figures on the individual differences between households concerning the available household income seem to indicate that the differences were relatively smaller among households than among income earners. It also seems that the income distribution is more equal within types of household than between types of household. The skewness of the income distribution seems to be smaller among households than among individuals (income earners). Available household income also seems to be more equally distributed within than between types of household. 3. STATISTICAL SOURCES The data are mostly gathered from two fields within the official statistics: The statistics on wages and salaries and the periodical income surveys. The statistics on wages and salaries consist in fact of several separate statistics covering various groups of wage and salary earners. The figures on wages and salaries give information about

84 82 hourly or monthly earnings. The use of concepts may differ between the statistics, and there is no Joint arrangement of figures for all groups of wage and salary earners in which the data have been adjusted to only one of the concepts. A special income and property survey is carried out every year. The survey is based upon tax reports and other written material from the tax assessments for a sample of personal taxpayers. The statistics contain data both on income earners and households. The income data refer to the yearly Income. 4. TERMS AND VARIABLES 4.1. Introduction The definitions in this chapter refer to the income surveys and the tax statistics. Concepts from other statistical sources are defined in the chapters in which the data are presented Definitions Income earner is a statistical unit used in the income surveys. The definition used implies that most adult persons will be defined as income earners. Roughly we may say that persons registered with any kind of income is defined as an income earner. Household is a statistical unit used in the income surveys and defined as persons living in the same dwelling and having common board (at least one meal a day). income. Main income earner is the person within the household who is registered with the largest gross Gross income is calculated from the tax return accounts. The gross income is defined as the sum of all income entries to the ordinary tax assessment. Available income is an income concept defined as the sum of wages and salaries, entrepreneurial income (before appropriations to funds, depreciation and special allowances in fishing), property income and transfers received minus total assessed taxes after tax deductions. Type of households is a concept used in the income surveys. In the most aggregated form this publication make distinction between 5 types of household: singles, couples without children, couples with children, mother/father with children and other types of household. Deciles are used in certain classifications of the income earners and households by size of income or disposable assessment income. Decile no. 1 comprises the income earners/households with the lowest income/disposable assessment income, no. 2 the income earners/households with slightly higher income/disposable assessment income etc. Decile no. 10 will thus comprise the income earners/households with the highest income/disposable assessment income. Net income before special deductions is defined as gross income minus total deductions given in the ordinary tax assessment. Socio-economic group is a concept used in the income surveys in order to classify persons and households. For households the classification is based upon the socio-economic group of the main income earner. A person is defined as economically active if wages, salaries and entrepreneurial income Is higher than the minimum pension from the National Insurance ( kroner in 1986) and economically Inactive if this income is less than the minimum pension. The socio-economic group of a person (a household) is further determined by the income earner's (the main income earners) largest income. For Instance employers will have entrepreneurial income as the largest income item. Consumption unit. To make easy the comparison of income between different types of household

85 83 the number of consumption units in each household have been calculated. The first adult has been given the weight 1.0, the other adults have been given the weight 0.7 and children have a weight of 0.5 consumption units. This is in accordance with recommendations made by OECD (the OECD List of Social Indicators 1982). 5. INCOME AND DEDUCTION ENTRIES (table 1) The purpose of this chapter is to serve as a sort of introduction to the statistics on wages, salaries and income, by furnishing a list of various types of income and deduction entries which may occur as separate variables or within more aggregate concepts in the statistics. The record given is based upon household data from the income survey in The figures on income components in this investigation, and in the publication Wages, Salaries and Income 1986 as a whole, reflect mostly what is recorded as a result of market transactions ("buying and selling"). More calculatory items (for instance a possible calculated value of domestic management and maintenance work accomplished within the households by the household members) are almost entirely excluded. 6. VALUATION OF INCOME COMPONENTS ("THE PRICES") (table 2-12) 6.1. Introduction In this chapter we wish to present data which may represent an "average value per volume unit" for various income components. We are thus looking for some sort of "prices" on the income components. However, in general we will avoid using the term in this connection. Must of the figures in this chapter concern wages and salaries and are based upon data per manyear, month or hour. For self-employed we should likewise want to establish income data per man-year, month or hour. Owing to problems with available data, however, the chapter includes only some calculated figures for agriculture. Regarding transfers, a survey is given for certain benefits from the National Insurance. Data on property income and gains are not covered by this chapter Wages and salaries per year month or hour (table 2-9) Level of wages and salaries Level of wages and salaries by industry/tariff group and sex. Comparisons of the level of wages and salaries of males and females in various industries/tariff groups are based upon calculated data on wages and salaries per man-year. These data cannot be found in the ordinary tables in the statitics on wages and salaries. Special calculation has been made, based upon the supposition that the wage and salary earners are working full-time the whole year, except having a normal absence owing to sickness and vacation. Furthermore, overtime payments are excluded. On account of some of the assumptions made, the figures on yearly wages and salaries must be regarded as approximations. Level of wages and salaries by age. This survey is based upon figures in the wage statistics on monthly and hourly earnings. The survey consists of figures on the relative differences by age within certain groups of wage and salary earners. Level of wages and salaries by county/size of establishment. These surveys are also based upon the information in the wage statistics about monthly and hourly earnings. Owing to lack of data, only a few groups of wage and salary earners are included in the tables.

86 Development in wages and salaries Changes of the average wages and salaries per man-year according to the National Accounts. On the basis of national account figures it is possible to calculate yearly data on wages and salaries per man-year. Some of the statistical basis used involves some rather uncertain data, and the average figures must therefore be regarded as rough indicators. The concept of wages and salaries used is wages and salaries in cash. The average earnings of various groups of wage and salary earners This survey is based upon the figures on monthly and hourly earnings. A comparison of the development for different groups of wage and salary earners should be made rather carefully. The structure of the groups of wage and salary earners may have changed, and the statistical basis shifted. The increase in wages and salaries by contractual increase and wage drift. In this section only data on adult males in manufacturing are given. The figures are calculated, and the methods of calculation imply that the figures on wage drift are computed residually Agricultural income per man-year (table 10) The purpose of this subchapter is to present data which concern the strictly agricultural activity. For instance, the additional income some of the farmers may have in form of wages from work in other industries, shall not be included. It would be desirable to furnish data which represented only the farmer's individual income and working hours. The figures on income per man-year, however, are based upon data for the farmers, their families and the wage earners Transfers from the general government (table 11-12) Introduction In principle the transfers from the general government are defined as unrequited benefits. Followingly we can not for these transfers calculate and use figures on the amounts per man-year in the same way as concerning wages and entrepreneurial income. Nevertheless, we can separate figures on some standardized benefits from the National Insurance and use data on benefits per year as a set of "prices" comparable with the figures on wages per man-year. In this survey data on the family allowances and the minimum pensions from the National Insurance are included Family allowances The size of the family allowances depends on the number of children entitled to benefits, i.e. children under 16 years. In the year in which a child reaches the age of 16, the allowances are being paid until the month the child is 16 years old. For single supporters the size of the family allowances is calculated on the basis of one child more than the actual number The minimum pension from the National Insurance The size of pensions from the National Insurance is not equal for all pensioners. A main reason of these differences is that the size of the pension among others is determined on the basis of the pensioner's pensionable income in earlier years. The term minimum pension is used to characterize the lowest pension per year which is being paid to pensioners who otherwise are entitled to full pensions.

87 85 7. EMPLOYMENT (table 13-15) 7.1. Introduction The employment (basis for earning of wages, salaries and entrepreneurial income) represents a decisive factor in the shaping of the personal income distribution. This chapter presents some data on the employment among the population Statistical basis and terms The statistical information in this chapter is based upon the results from the quarterly Labour Force Sample Surveys. These surveys register information each quarter about persons aged years and their relationship to the labour market in one week (the survey week). survey week. week. Employed persons were defined as covering the following three groups of persons: Persons (except family workers) doing work for pay or profit for at least one hour during the Family workers doing work in the family's establishment for at least 10 hours during the survey Persons usually doing work for pay or profit, but who did not perform such work in the survey week because of illness, holiday etc. Persons not employed during the survey week may have been employed at other times of the year. Thus the number of persons employed would probably be larger if we could use information from the whole year for each individual. 8. TOTAL INCOME OF PERSONAL INCOME EARNERS (table 16-29) 8.1. Introduction While the earlier chapters include data on various income components and groups of income components, this chapter focuses on the sum of income components of persons. For many individuals the relationship between data on the income components and data on the total income will be rather simple, because one single income component (often wages or salaries from one occupation) amounts to the whole or most of their total income. The relationship may, however, be more complex, for instance when the same person has several occupations. The main statistical basis for this chapter is the results from the income surveys, but some data from the tax statistics are also included. Both the income concepts net and gross income are used in this chapter Income in Tax return accounts The differences in the size of income between income earners may to some extent occur because these income earners have different types of income and deduction entries. In this subchapter a survey is presented of the relative number of income earners who have various income and deduction entries. The figures are based upon results from the income surveys, which also furnish data on the average size of the income and deduction entries. For a certain entry the average amount is calculated per the total number of income earners in each group.

88 Personal income earners/persons over 16years The main survey of income earners and average income is based upon the results from the income survey Income figures from this survey are more comprehensive than income figures from the tax statistics, which constitute the alternative data basis. Furthermore, by using the income earner unit from the income survey, we will come closer to recording every person's income separately Individual deviations in size of income Most of the data on the individual income differences are based upon the results from the income survey of The main part of the survey of individual income differences is based upon income data for deciles. Decile no. 1 includes individuals with the lowest income, no. 2 individuals with slightly higher income, and so on. Decile no. 10 will followingly include individuals with the highest income The development of income of personal income earners The data in this subchapter are based upon the income surveys in 1979, 1982, 1984 and Sampling variance Several types of error are connected with the results from a sample survey. One type of error, called sampling variance, is caused by the fact that the survey is based on a sample instead of a complete census of the population. The size of the sampling variance (the standard deviation) depends, inter alla, on the size of the survey, the length of the registration period and the way in which the sample has been drawn. 9. TOTAL INCOME OF HOUSEHOLDS (table 34-51) 9.1. Introduction The central purpose of this chapter is to furnish data which may give some information about the level of living within the population. The income data alone can not "measure" the level of living. No income concept can be used in this way. But income is an important component of the level of living. The statistical basis for the whole chapter is the income surveys. The statistical unit is the household, and the main income concept used is the available household income Income in Persons and economically active persons per household When using income data to study the level of living of households, the same size of income obviously can not have the same significance, regardless of the number of persons in the households.

89 87 Likewise, the number of economically active persons within the households must be an important factor in analyzing how differences in income per household may occur. This subchapter includes data in a summarized form on the number of persons and economically active persons per household in To make it easier to compare the income between different types of household the available household income per consumption unit has been calculated Average income and individual deviations in size of income The data in this chapter on average income per household and on the deviations between households in size of income are throughout the whole chapter classified by type of household. Thus the data are organized in a way which secures that comparing groups of household of gross income and available household income may be confined to comparing groups belonging to the same type of household. To compare income between households belonging to different types of household may be more complex on account of the uncertainty in the valuation of income as a component of level of living when the households consist of a different number of persons The development of income of households The survey of the development of income of households is based upon the results from the three income surveys in the period

90 88 Tidligere utkommet på emneområdet Previously issued on the subject LØNNSSTATISTIKK WAGE STATISTICS ArbeidslOnninger Wages 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V 212, 1915 VI 93 Socialstatistikk III Arbeids- og lonningsforhold ved træsliperier og cellulosefabrikker Social Statistics III Working Conditions and Wages in the Pulp Manufacturing 1892, 1893 NOS III 258 Socialstatistikk IV Arbeids- og lonningsforhold for syersker i Kristiania tillike med opplysninger angaaende lonninger i andre kvindelige erhvery i Norge Social Statistics IV Working Conditions and Wages for Female Sewers in Kristiania and some Information on Wages in other female Professions in Norway NOS V 8 Socialstatistikk VII Arbeids- og ldnningsforhold ved sagbruk og hdvlerier Social Statistics VII Working Conditions and Wages in Sawmills and Planning Mills NOS V 42 Fabriktellingen i Norge 1909 Andet hefte Arbeidsldnninger i industrien The Factory Census 1909 Second Volume Wages in Manufacturing NOS V 202 Haandverkstellingen 1910 Fjerde hefte ArbeidslOnninger Census of Handicraft Establishments 1910 Fourth Volume Wages NOS VI 7 LOnninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen Wages and living Conditions in Norway during the World War NOS VI 141 LOnninger Wages 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147 Arbeidslenninger i industrien Wages in Manufacturing 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128 ArbeidslOnninger Wages 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54 Ldnnstellingen Wage Census 1948 XI 10, 1949 XI 26 LOnnstelling Wage Census 1960 NOS A 26, A 27, A 28, A 29, A 36, 1965 A 155, A 160, A 161, 1971 A 483, A 492, 1977 A 959 Handelsfunksjonmrenes lonningsforhold m.m. Wage Conditions of Trade Employees 1909 V 157 Private funksjonærers lonninger Wages of Employees in Private Establishments , LOnninger Wages 1919 VI 157 Private funksjonærers ldnningsforhold Wages of Employees in Private Establishments Mars March 1927, Statistiske Meddelelser Monthly Bulletin of Statistics 1927 nr. 5 og 6 Private funksjonærers ldnningsforhold Wages of Employees in Private Establishments Januar January 1928, Statistiske Meddelelser Monthly Bulletin of Statistics 1928 nr. 7 og 8 Private funksjonærers Unningsforhold Wages of Employees in Private Establishments Oktober October 1934 IX 54 Private funksjonærers lonningsforhold Wages of Employees in Private Establishments Juli July 1946 X 136 LOnns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951 Wage Census for Government Employees in the Year 1951 Statistiske meldinger Monthly Bulletin of Statistics nr. 5, 1953 Arsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger The yearly Earnings in 1952 and the monthly Earnings in September 1953 in a Sample of Occupations of Wage Earners and Salaried Employees Statistiske meldinger Monthly Bulletin of Statistics nr. 7, 1954

91 89 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ ETTER 1. JULI EMNEINNDELT OVERSIKT PUBLICATIONS ISSUED BY THE CENTRAL BUREAU OF STATISTICS SINCE 1 JULY SURVEY ARRANGED BY SUBJECT MATTER O. GENERELLE EMNER GENERAL SUBJECT MATTERS Standard for handelsområder s. (SNS; 8) 30 kr ISBN Statistisk årbok 1989 Statistical Yearbook of Norway s. (NOS B; 835) 75 kr ISBN NATURRESSURSER OG NATURMILJØ NATURAL RESOURCES AND ENVIRONMENT 10. Ressurs- og milidregnskap Resource and environment accounts MiljOstatistikk 1988 Naturressurser og miljd Environmental Statistics Natural Resources and the Environment s. (SOS; 68) 70 kr ISBN Naturressurser og miljd 1988 Energi, petroleumsdkonomi, mineraler, fisk, skog, jordbruk, avfall, avid!) og vannforsyning, luft Ressursregnskap og analyser s. (RAPP; 89/1) 75 kr ISBN Ressursregnskap for skog /Erik Næsset s. (RAPP; 88/11) 40 kr ISBN Energi Energy Modeling Demand for Natural Gas A Review of Various Approaches EtterspOrsel etter naturgass En oversikt over ulike modellopplegg/øystein Olsen and Kjell Roland s. (SOS; 67) 40 kr ISBN Luft Air Luftforurensning og materialskader: Samfunnsdkonomiske kostnader/solveig Glomsrdd og Audun Rosland s. (RAPP; 88/31) 40 kr ISBN Andre ressurs- og miljdemner Other subject matters related to resources and environment Modeller for beregning av nasjonale og regionale utslipp til luft/odd Kristian Selboe s. (RAPP; 88/17) 45 kr ISBN Utbyggingsregnskap Dokumentasjon av metode og resultater fra prdveregnskap 1986 og 1987/ Øystein Engebretsen s. (RAPP; 89/6) 70 kr ISBN Verdsetting av skog Estimering av hjelpefunksjoner basert på data fra flybilder og Okonomisk kartverk/erik Næsset s. (RAPP; 88/19) 45 kr ISBN SOSIODEMOGRAFISKE EMNER SOCIODEMOGRAPHIC SUBJECT MATTERS 20. Generel le sosiodemografiske emner General sociodemographic subject matters Levekårsundersdkelsen 1987 Survey of Level of Living s. (NOS B; 772) 55 kr Sosialt utsyn 1989 Social Survey s. (SOS 70) 125 kr ISBN ISSN Befolkning Population Befolkningsstatistikk 1988 Hefte I Endringstal for kommunar Population Statistics Volume I Population Changes in Municipalities s. (NOS B; 766) 40 kr ISBN Befolkningsstatistikk 1988 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics Volume II Population 1 January s. (NOS B; 789) 50 kr ISBN Befolkningsstatistikk 1987 Hefte III Oversikt Population Statistics Volume III Survey s. (NOS B; 764) 45 kr ISBN Befolkningsstatistikk 1988 Hefte III Oversikt Population Statistics Volume III Survey s. (NOS B; 809) 55 kr ISBN Befolkningsstatistikk 1989 Hefte I Endringstal for kommunar Population Statistics Volume I Population Changes in Municipalities s. (NOS B; 830) 45 kr ISBN Befolkningsstatistikk 1989 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics Volume II Population 1 January s. (NOS B; 853) 55 kr ISBN

92 90 Befolkningsstatistikk Oversikt Population Statistics Survey s. (NOS 8; 791) 40 kr ISBN Innvandringens betydning for befolkningsutvikling i Norge/Inger Texmon og Lars østby s. (RAPP;89/4) 70 kr ISBN Sociodemographic Differentials in the Number of Children A Study of Women Born 1935, 1945 and 1955/Øystein Kravdal s. (RAPP;89/7) 75 kr ISBN Helseforhold og helsetjeneste Health conditions and health services DOdsårsaker 1987 Hovedtall Causes of Death Main Tables s. (NOS B; 813) 65 kr ISBN Helseinstitusjoner 1987 Health Institutions s. (NOS 8; 808) 45 kr ISBN Helse og livsstil i figurer og tekst Utviklingstrekk /Liv GrOtvedt og Otto Carlson s. (RAPP; 88/23) 30 kr ISBN Helsestatistikk 1986 Health Statistics s. (NOS 8; 767) 45 kr ISBN Helsestatistikk 1987 Health Statistics s. (NOS B; 832) 55 kr ISBN Kommunehelsetjenesten Arsstatistikk for s. (RAPP; 88/29) 40 kr ISBN Regional dddelighet Regional Mortality s. (NOS 8; 790) 40 kr ISBN Utdanning og skolevesen Education and educational institutions Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. oktober 1987 Educational Statistics Primary and Lower Secondary Schools s. (NOS B; 768) 40 kr ISBN Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. september 1988 Educational Statistics Primary and Lower Secondary Schools s. (NOS 8; 810) 45 kr ISBN Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1986 Educational Statistics Upper Secondary Schools s. (NOS 8; 801) 50 kr ISBN Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid Culture, time use, holidays and leisure Ferieundersdkelsen 1986 Holiday Survey s. (NOS B; 742) 45 kr ISBN Hvem reiser ikke på ferie? En analyse av ikke-reisende i Norge, Sverige, Danmark og Finland Who spends their Holiday at Home? An Analysis on Non-Travellers in Norway, Sweden, Denmark and Finland/Ragni Hege Kitterdd s. (RAPP; 88/8) 40 kr ISBN Radiolytting og fjernsynsseing blant barn og ungdom hesten 1988 Programdagene oktober/gustav Haraldsen og Odd Frank Vaage s. (RAPP; 88/28) 40 kr ISBN Radiolytting og fjernsynsseing Hesten 1988 Fylkesoversikt for programdagene oktober/gustav Haraldsen og Odd Frank Vaage s. (RAPP; 88/26) 50 kr ISBN Radiolytting og fjernsynsseing HOsten 1988 Landsoversikt for programdagene oktober/gustav Haraldsen og Odd Frank Vaage s. (RAPP; 88/27) 40 kr ISBN Radiolytting og fjernsynsseing Vinteren 1988 Landsoversikt for programdagene 30. januar 5. februar/gustav Haraldsen s. (RAPP; 88/9) 40 kr ISBN Radiolytting og fjernsynsseing Vinteren 1989 Landsoversikt for programdagene februar/gustav Haraldsen og Odd Frank Vaage s. (RAPP; 89/8) 70 kr ISBN Radiolytting og fjernsynsseing Vinteren 1988 Fylkesoversikt for programdagene 30. januar - 5. februar/gustav Haraldsen s. (RAPP; 88/10) 50 kr ISBN

93 91 Radiolytting og fjernsynsseing Vinteren 1989 Fylkesoversikt for programdagene februar/gustav Haraldsen og Odd Frank Vaage s. (RAPP; 89/9) 85 kr ISBN Undersdkelse om bruk av folkebibliotek s. (RAPP; 89/18) 60 kr ISBN Sosiale forhold og sosialvesen Social conditions and social services Barnehager og fritidshjem 1987 Kindergartens and Leisure Time Centres s. (NOS B; 804) 40 kr ISBN Individuelle faktorer ved rekruttering til ufdrepensjonsordningen - En empirisk studie /Ellen J. Amundsen s. (RAPP; 88/16) 45 kr ISBN Sosialstatistikk 1987 Social Statistics s. (NOS B; 848) 55 kr ISBN Rettsforhold og rettsvesen The law and legal institutions Kriminalitet og rettsvesen s. 40 kr ISBN Sivilrettsstatistikk 1987 Civil Judicial Statistics s. (NOS B; 818) 35 kr ISBN SOSIOØKONOMISKE EMNER SOCIOECONOMIC SUBJECT MATTERS 30. Generelle sosiodkonomiske emner General socioeconomic subject matters Ensliges inntekt og forbruk s. (RAPP;89/14) 75 kr ISBN Kommentarer til standard for inndeling etter sosiodkonomisk status/dag Album s. (RAPP; 88/18) 40 kr ISBN Folketel linger Population censuses Barnetall i ekteskap s. (RAPP; 88/21) 30 kr ISBN Arbeidskraft Labour Arbeidsmarkedstatistikk Labour Market Statistics s. (NOS B; 843) 60 kr ISBN Merarbeid Om arbeid utover ordinær arbeidstid/anne Lise Ellingsæter s. (RAPP; 88/25) 30 kr ISBN Regionale nærings- og arbeidsmarkedsperspektiver/tor Skoglund og Knut O. Sdrensen s. (RAPP; 88/30) 40 kr ISBN L 6 n n Wages and salaries LOnnsstatistikk 1987 Wage Statistics s. (NOS B; 786) 45 kr ISBN LOnnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1988 Wage Statistics for Bank Employees s. (NOS B; 815) 35 kr ISBN Ldnnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner 1. september 1988 Wage Statistics for Employees in Business Services and in Business, Professional and Labour Associations s. (NOS B; 811) 45 kr ISBN LOnnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1988 Wage Statistics for Employees in Insurance Activity s. (NOS B; 821) 35 kr ISBN LOnnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1. oktober 1987 Wage Statistics of Employees in Health Services and Social Welfare s. (NOS B; 795) 45 kr ISBN Ldnnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1988 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants s. (NOS B; 841) 45 kr ISBN

94 92 LOnnsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1988 Wage Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools s. (NOS B; 846) 35 kr ISBN LOnnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1988 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade s. (NOS B; 826) 55 kr ISBN LOnnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1988 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing s. (NOS B; 828) 35 kr ISBN LOnnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1987 Wage Statistics for Local Government Employees s. (NOS B; 792) 40 kr ISBN L6nnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1988 Wage Statistics for Local Government Employees s. (NOS B; 855) 45 kr ISBN LOnnsstatistikk for sjofolk pa skip i innenriks rutefart November 1988 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade s. (NOS B; 829) 35 kr ISBN LOnnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1987 Wage Statistics for Central Government Employees s. (NOS B; 777) 40 kr ISBN L6nnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1988 Wage Statistics for Central Government Employees s. (NOS B; 839) 45 kr ISBN Personlig inntekt og formue Personal income and property Formuesstatistikk 1985 Property Statistics s. (NOS B; 793) 45 kr ISBN Inntektsstatistikk 1985 Income Statistics s. (NOS B; 784) 50 kr ISBN Inntektsulikhet i Norge /Rolf Aaberge og Tom Wennemo s. (RAPP; 88/15) 45 kr ISBN Skattestatistikk 1986 Oversikt over skattelikningen Tax Statistics Survey of Tax Assessment s. (NOS B; 800) 50 kr ISBN NÆRINGSØKONOMISKE EMNER INDUSTRIAL SUBJECT MATTERS 40. Generel le nmringsokonomiske emner General industrial subject matters Den norske informasjonssektoren - Hvor stor del av totalkonomien har med informasjon A gjore?/jan Brunsgaard og Erling Joar FlOttum s. (RAPP; 88/32) 40 kr ISBN Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst Agriculture, forestry, hunting, fishing, sealing and whaling Drifts- og yrkesstrukturen i jordbruket i 1985/86/Berit BjOrlo, Audun Loen og Elin Ouren s. (RAPP; 88/14) 40 kr ISBN Fiske- og oppdrett av laks mv Fishing and Rearing of Salmon etc s. (NOS B; 840) 55 kr ISBN Jaktstatistikk 1987 Hunting Statistics s. (NOS B; 799) 40 kr ISBN Jordbruksstatistikk 1986 Agricultural Statistics s. (NOS B; 775) 45 kr ISBN Jordbruksstatistikk 1987 Agricultural Statistics s. (NOS B; 827) 55 kr ISBN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon 1987/88 Roundwood Cut for Sale and Industrial Production s. (NOS B; 844) 45 kr ISBN Skogstatistikk 1987 Forestry Statistics s. (NOS B., 834) 55 kr ISBN Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen s. (RAPP; 89/13) 60 kr ISBN Veterinærstatistikk 1987 Veterinary Statistics s. (NOS B; 805) 40 kr ISBN

95 Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning Oil extraction, mining and quarrying, manufacturing, electricity and gas supply Elektrisitetsstatistikk 1986 Electricity Statistics s. (NOS B; 778) 40 kr ISBN Elektrisitetsstatistikk 1987 Electricity Statistics s. (NOS B; 833) 45 kr ISBN Energistatistikk 1987 Energy Statistics s. (NOS 13; 798) 40 kr ISBN Industristatistikk 1986 Hefte I NæringstallManufacturing Statistics Volume I Industrial Figures s. (NOS B; 755) 50 kr ISBN Industristatistikk 1987 Hefte I NæringstallManufacturing Statistics Volume I Industrial Figures s. (NOS B; 836) 60 kr ISBN Industristatistikk 1988 Hefte II Varetall Manufacturing Statistics Commodity Figures s. (NOS B; 781) 50 kr ISBN Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1988 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity Statistics and Analysis s. (NOS 8; 794) 40 kr ISBN Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1988 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity Statistics and Analysis s. (NOS (3; 802) 40 kr ISBN Olje- og gassvirksomhet 4. kvartal 1988 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity Statistics and Analysis s. (NOS B; 817) 45 kr ISBN Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1989 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity Statistics and Analysis s. (NOS B; 837) 55 kr ISBN Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1989 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity Statistics and Analysis s. (NOS B; 850) 55 kr ISBN Regnskapsstatistikk 1986 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Oil Extraction, Mining and Manufacturing s. (NOS B; 757) 50 kr ISBN Bygge- og anleggsvirksomhet Building and construction Byggearealstatistikk 1988 Building Statistics s. (NOS B; 831) 45 kr ISBN Byggearealstatistikk 1. kvartal 1988 Building Statistics s. (NOS I); 780) 40 kr ISBN Byggearealstatistikk 2. kvartal 1988 Building Statistics s. (NOS B; 796) 40 kr ISBN Byggearealstatistikk 3. kvartal 1988 Building Statistics s. (NOS B; 803) 40 kr ISBN Byggearealstatistikk 4. kvartal 1988 Building Statistics s. (NOS B; 822) 40 kr ISBN Byggearealstatistikk 1. kvartal 1989 Building Statistics s. (NOS B; 847) 50 kr ISBN Byggearealstatistikk 2. kvartal 1989 Building Statistics s. (NOS 13; 859) 50 kr ISBN Bygge- og anleggsstatistikk 1987 Construction Statistics s. (NOS B; 814) 45 kr ISBN Rehabilitering av bygninger 1986/Arild Thomassen s. (RAPP; 89/10) 70 kr ISBN

96 Utenrikshandel External trade Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1988 Supplement to Monthly Bulletin of External Trade 1988 and External Trade 1988 Volume I s. (NOS B; 788) ISBN Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1989 Supplement to Monthly Bulletin of External Trade 1989 and External Trade 1989 Volume I s. (NOS B; 819) ISBN Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1989 Tillegg til MAnedsstatistikk over utenrikshandelen 1989 og Utenrikshandel 1989 Hefte I s. (NOS B; 820) ISBN Utenrikshandel 1987 Hefte I External Trade Volume I s. (NOS B; 783) 70 kr ISBN Utenrikshandel 1987 Hefte II External Trade Volume II s. (NOS 13; 797) 70 kr ISBN Utenrikshandel 1988 Hefte I External Trade Volume I s. (NOS B; 849) 95 kr ISBN Varehandel Internal trade Regnskapsstatistikk 1986 Detaljhandel Statistics of Accounts s. (NOS B; 770) 40 kr ISBN Varehandelsstatistikk 1986 Wholesale and Retail Trade Statistics s. (NOS 8; 782) 40 kr ISBN Samferdsel og reiseliv Transport, communication and tourism Reiselivsstatistikk 1987 Statistics on Travel s. (NOS B; 807) 55 kr ISBN Samferdselsstatistikk 1987 Transport and Communication Statistics s. (NOS B; 806) 60 kr ISBN SjOart 1987 Maritime Statistics s. (NOS B; 785) 45 kr ISBN Veitrafikkulykker 1987 Road Traffic Accidents s. (NOS B; 787) 45 kr ISBN Tjenesteyting Services Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1987 Architectural and Other Technical Services Connected with Construction s. (NOS B; 823) 35 kr ISBN Bilverkstader mv Reparasjon av kjorety, hushaldningsapparat og varer for personleg bruk Car Repair Shops etc. Repair of Vehicles, Household Apparatus and Commodities for Personal Use s. (NOS B; 824) 35 kr ISBN Tjenesteyting 1987 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjoring, vaskeri- og renserivirksomhet Services Business Services, Machinery and Equipment Rental and Leasing, Sanitary and Similar Services, Laundries, Laundry Services and Cleaning and Dyeing Plants s. (NOS B; 825) 45 kr ISBN SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER GENERAL ECONOMIC SUBJECT MATTERS 51. Offentlig forvaltning Public administration Aktuelle skattetall 1988 Current Tax Data s. (RAPP; 88/24) 30 kr ISBN Skatter og overforinger til private Historisk oversikt over satser mv. Arene s. (RAPP; 88/13) 40 kr ISBN Skatter og overforinger til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Revidert utgave s. (RAPP; 88/20) 40 kr ISBN Strukturtall for kommunenes Okonomi 1987 Structural Data from the Municipal Accounts s. (NOS 8; 816) 60 kr ISBN )

97 52. Finansinstitusjoner, penger og kreditt Financial institutions, money and credit 95 Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper 1986 Credit Market Statistics Private Credit Enterprises and Private Financial Companies s. (NOS B; 773) 45 kr ISBN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1986 og 1987 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities 1986 and s. (NOS B; 842) 45 kr ISBN Kredittmarkedstatistikk Lån, obligasjoner, aksjer mv Credit Market Statistics Loans, Bonds, Shares etc s. (NOS B; 845) 45 kr ISBN Andre samfunnsdkonomiske emner Other general economic subject matters Four Papers on the Theory of Unemployment/Fritz C. Holte (RAPP; 87/11) 50 kr ISBN KVARTS-86 A Quarterly Macroeconomic Model Formal Structure and Empirical Characteristics/ Einar Bowitz and Torbjdrn Eika s. (RAPP; 89/2) 45 kr ISBN Ldnnsrelasjoner i en kvartalsmodell for norsk dkonomi En KVARTS-rapport/Einar Bowitz s. (RAPP; 89/3) 70 kr ISBN SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER SUBJECT MATTERS RELATED TO SOCIAL ORGANISATION 62. Politiske emner Politics Fylkestingsvalget 1987 County Council Elections s. (NOS B; 771) 45 kr ISBN Kommunestyrevalget 1987 Municipal Council Elections s. (NOS B; 765) 50 kr ISBN Velgere, partier og politisk aystand s. (SOS; 69) 125 kr ISBN Andre samfunnsorganisatoriske emner Other subject matters related to social organisation Statistisk sentralbyrå Hovedtrekk i arbeidsprogrammet for s. (RAPP; 89/5) 60 kr ISBN Statistisk sentralbyrå Langtidsprogram s. (RAPP; 88/12) 40 kr ISBN SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER SUBJECT MATTERS RELATED TO SOCIAL ORGANISATION 62. Politiske emner Politics Fylkestingsvalget 1987 County Council Elections s. (NOS B; 771) 45 kr ISBN Kommunestyrevalget 1987 Municipal Council Elections s. (NOS B; 765) 50 kr ISBN Velgere, partier og politisk aystand s. (SOS; 69) 125 kr ISBN Andre samfunnsorganisatoriske emner Other subject matters related to social organisation Statistisk sentralbyrå Hovedtrekk i arbeidsprogrammet for s. (RAPP; 89/5) 60 kr ISBN Statistisk sentralbyrå Langtidsprogram (RAPP; 88/12) 40 kr ISBN

98 96 Standarder for norsk statistikk (SNS) Standards for Norwegian Statistics (SNS) I denne serien vil SSB samle alle statistiske standarder etter hvert som de blir revidert. Til nå foreligger: Nr. 1 Kontoplanen i nasjonalregnskapet " 2 Standard for næringsgruppering 4 Standard for kommuneklassifisering 5 Standard for inndeling etter sosiodkonomisk status 6 Klassifikasjon av sykdommer, skader og dddsårsaker 7 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk " 8 Standard for handelsområder (opptrykk av nr. 3) Andre standarder som gjelder, er trykt i serien Statistisk sentralbyrås HAndbeker (SSH): Nr. 38 Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC Rev. 2) Andre publikasjoner i serien SSH: Nr. 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering

99 Pris kr 55,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. og Universitetsforlaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. ISBN ISSN X