TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN ISSN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen ANDRE EMNEORD Folketrygd Revisjon Uførepensjon

4 3 Forord Trygdestatistikk Uføre 987 inneholder statistikk for bestanden av uførepensjonister pr. 3. desember 987. Det er også gitt opplysninger for personer som ble uførepensjonister i løpet av året. Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk for uførepensjonister for 977, 980 og 983, og i denne publikasjonen er problemstillingene fra 983 fulgt opp så langt det er funnet hensiktsmessig. I tillegg er det gitt opplysninger om uførepensjonistenes utdanningsnivå og for de nye uførepensjonistene er det statistikk over yrke fra Folke og boligtelling 980. I forhold til tidligere publikasjoner er presentasjonen av statistikken sterkt utvidet. Her fmnes også et kapittel som beskriver den historiske utviklingen av uforepensjonistene, hvor tall fra SSBs tidligere statistikk om uførepensjonister er brukt sammen med tall publisert av Rikstrygdeverket i Årsmeldinger og Årbøker. Konsulent Hilde H. Holte har stått for arbeidet med publikasjonen. Preface This publication Disabled 987 contains statistics on all disability pensioners in Norway as per 3 December 987. There is also information about persons registered as disability pensioners during the year. Central Bureau of Statistics has previously published statistics on disability pensioners for the years 977, 980 and 983, and in this publication the ways of presenting the problems are mainly similar to those of the publication for 983. In addition there are statistics on the level of education for all disability pensioners and on the occupation for new disability pensioners. Compared to previous publications the presentation of the statistics is enlarged. There is also a chapter that describes the historical development using statistics from previous publications from SSB and the National Insurance Administration. Ms. Hilde H. Holte has been responsible for the work with this publication. Statistisk sentralbyrå, Oslo, 25. juli 990 Central Bureau of Statistics, Oslo, 25 July 990 Arne Øien Jon Holmøy

5 4

6 Innhold Side Figurregister 7 Tabellregister 8. Formål, opplegg, gjennomføring og noen hovedresultater 5.. Formål 5.2. Datagrunntag 5.3. Omfang 5.4. Bruk av tabellene 5.5. Noen hovedresultater Historikk Beskrivelse av uførepensjonistene pr. 3. desember Nye uførepensjonister Begrep og kjennemerker Defmisjoner og bestemmelser i folketrygdloven, lov av 7. juni 966 nr Begrep som bygger på ligningsregisteret Defmisjoner fra personregisteret Begrep fra Utdanningsregisteret og Folke og boligtelling Diagnoser Historikk Endringer i antallet uførepensjonister og i utbetalt pensjon Tilgang til og avgang fra uførepensjonsordningen Antall uførepensjonerte menn og kvinner Aldersfordelingen blant uførepensjonistene Endringer i uførepensjonistenes ekteskapelige status Endringer i uførepensjonistenes diagnoser Endringer i uførepensjonistenes uføregrad 3 4. Beskrivelse av bestanden av uførepensjonister pr. 3. desember Uførepensjonistenes alder Uførepensjonistenes familiesituasjon og uføregrad Uførepensjonistenes utdanning Uførepensjonistenes hoveddiagnose Uførepensjonistenes pensjon Uførepensjonistenes pensjon etter utdanningsnivå Uførepensjonistenes pensjonsgivende inntekt Personer som ble registrert som uførepensjonister i Nye uførepensjonisters alder Nye uførepensjonisters familiesituasjon og uføregrad Nye uførepensjonisters utdanning Nye uførepensjonisters yrke i Nye uførepensjonisters hoveddiagnose Nye uførepensjonisters yrke og hoveddiagnose Nye uførepensjonisters trygdeytelser og uføregrad Nye uførepensjonisters pensjon 49 Tabelldel 54 Vedlegg 58 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 6 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter. juli 989. Emneinndelt oversikt 62 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk 69 Standardtegn i tabeller. Oppgave mangler Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,00 Mindre enn 0,005 av den brukte enhten Brudd i den loddrette serien 5

7 6 Contents Page Index of figures Index of tables 2. Purpose, statistical basis, coverage and some main results 50.. Purpose Statistical basis Coverage Use of tables Some main results Disability pensioners Disability pensioners New disability pensioners Terms and variables National Insurance definitions Defmitions in income statistics from the ordinary tax assessment Defmitions in the Central Population Register Other definitions History Changes in the number of disability pensioners and payments of disability pension The increase and decrease of number of persons covered by the disability scheme Number of male and female disability pensioners Changes in the age of the disability pensioners Changes in the marital status of the disability pensioners Changes in the diagnoses of the disability pensioners Changes in the degree of incapacity of the disability pensioners 3 4. Description of all the disability pensioners per 3 December The disability pensioners and their age The disability pensioners and their family situation and degree of incapacity The disability pensioners and their level of education The disability pensioners and their main diagnosis The disability pensioners and their pension The disability pensioners and their pension by level of education The disability pensioners and their pensionable income Persons who were registered as disability pensioners during New disability pensioners and their age New disability pensioners, their family situation and degree of incapacity New disability pensioners and their level of education New disability pensioners and their occupation in New disability pensioners and their main diagnosis New disability pensioners, their occupation and main diagnosis New disability pensioners, their types of benefit and degree of incapacity New disability pensioners and their pension 49 Tables 54 Annexes 58 Publications Previously issued on the subject 6 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 989. Survey arranged by subject matter 62 Issued in the series Standard for Norwegian Statistics (SNS) 69 Explanation of Symbols in Tables Data not available Nil 0,0 Less than 0,05 of unit employed 0,00 Less than 0,005 of unit employed Break in the homogeneity of a vertical series

8 7 Figurregister Side 3.. Antall nye uførepensjonister, døde uførepensjonister og antall uførepensjonister i alt som har gått ut av uførepensjonsordningen i årene Antall uførepensjonister i alt og antall uførepensjonerte menn og kvinner i 967, 970, 973,977, 980, 983 og Andel av befolkningen mellom 6 og 66 år som er uførepensjonister, og andel av alle menn og kvinner mellom 6 og 66 Ar som er uførepensjonister. Prosent. 967, 970, 973, 977, 980, 983 og Await uførepensjonerte menn og kvinner i forskjellige aldersgrupper. 977, 980, 983 og , Uførepensjonerte menn og kvinner, etter ekteskapelig status. Prosent. 977, 980, 983 og Diagnosegruppene skjelettlidelser, sirkulasjonslidelser og mentale lidelser for uførepensjonerte menn og kvinner. Prosent 977, 980, 983 og Uførepensjonerte menn og kvinner, etter uføregrad. Prosent Uførepensjonister etter alder. Prosent Uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for alder. Prosent Familier med uførepensjonist etter familietype. Prosent Familier med uførepensjonist etter eldste uførepensjonists stilling i familien. Prosent Uførepensjonerte menn og kvinner, i grupper for ekteskapelig status, etter uføregrad. Prosent Uførepensjonerte menn og kvinner, etter utdanningsnivå. Prosent av hvert kjønn med avsluttet utdanning innen Menn og kvinner, 6 år og over i befolkningen, etter utdanningsnivå. Prosent av hvert kjønn med aysluttet utdanning Alle uførepensjonister og uførepensjonerte menn og kvinner, etter diagnose. Prosent Uførepensjonerte kvinner og menn i grupper for utdanningsnivå, etter diagnose. Prosent Uførepensjonerte kvinner og menn, etter pensjonsstorelse. Prosent Uførepensjonerte menn og kvinner, etter trygdeytelse. Prosent Gjennomsnittlig uførepensjon for kvinner og menn i grupper for utdanningsnivå Kr Uførepensjonene kvinner og menn med ungdomsskoleutdanning, etter pensjonsstørrelse. Prosent Uførepensjonerte kvinner og menn med universitets eller høgskoleutdanning, etter pensjonsstørrelse. Prosent Uførepensjonerte menn og kvinner, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent Uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå, etter pensjonsgivende inntekt Prosent Nye uførepensjonister etter alder. Prosent Nye uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for alder. Prosent Nye uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for ekteskapelig status, etter uføregrad. Prosent Familier med ny uførepensjonist, etter familietype. Prosent Nye uførepensjonerte menn og kvinner etter utdanningsnivå. Prosent av hvert kjønn med avsluttet utdanning Nye uførepensjonerte menn og kvinner, etter diagnose. Prosent Nye uførepensjonerte kvinner og menn i grupper for yrke, etter hoveddiagnose. Prosent Nye uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for trygdeytelse, etter uføregrad. Prosent Nye uførepensjonerte kvinner og menn, etter pensjonsstørrelse. Prosent

9 8 Tabellregister Tabeller i teksten Side 3.. Antall uførepensjonister, utbetalt uførepensjon og grunnbeløp. 967, 970, 973, 977, 980, 983 og Gjennomsnittlig uførepensjon og minsteytelsen som andel av grunnbeløpet. Prosent. 967, 970, 973, 977, 980, 983 og Indeks for konsumpris, gjennomsnittlig grunnbeløp og minstepensjon for enslig uførepensjonist. 970, 973, 977, 980, 983 og Dødelighet for noen aldersgrupper av uførepensjonister. 983 og Andel gifte menn og kvinner i enkelte aldersgrupper i befolkningen. Prosent. 977 og Andel gifte i enkelte aldersgrupper av uførepensjonerte menn og kvinner. Prosent. 977 og Noen diagnoser rangert etter andel av alle uførepensjonister. Prosent. 977, 980, 983 og Andel 00 prosent uføre av alle uførepensjonerte menn og kvinner med nevnte lidelser. Prosent Nye uførepensjonerte menn og kvinner som var yrkesaktive i 980, etter yrke. Prosent Yrkesaktive menn og kvinner 6 år og over, etter yrke. Prosent. Folke og boligtelling Særskilt tabelldel Historikk. Uførepensjonister og uførepensjonister med grunnstonad eller hjelpestønad, etter kjønn Uførepensjonister. Nye uførepensjonister. Opphørte uførepensjoner etter opphørsårsak Uførepensjonister og uførepensjonister med grunnstønad eller hjelpestonad, etter kjønn og alder Andel av befolkningen 666 år som har uførepensjon, i grupper for kjønn og alder. Prosent. 967, 970, 975, 980 og Personer med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, etter type stønad og kjønn Personer med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, etter kjønn og alder Andel av befolkningen med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, i grupper for kjønn og alder. 967, 970, 975, 980 og Pr Uførepensjonister pr. 3. desember Uførepensjonister etter alder og kjønn. Bosted Andel av befolkningen mellom 6 og 66 år med uførepensjon, i grupper for alder, kjønn og basted. Prosent Uføreandeler i fylkene i forhold til uføreandeler i hele landet. Tall for ulike aldersgrupper og kjønn. Prosent. Bosted Uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter alder. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent Familier med uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter eldste uførepensjonists stilling i familien. Absolutte tall og prosent Familier med uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familiestørrelse. Absolutte tall og prosent Familier med uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familietype. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for kjønn og alder, etter utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent

10 9 Uførepensjonister pr. 3. desember 987 (forts.) Side 8. Uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for kjønn og hoveddiagnose, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for uføregrad, kjønn og utdanningsnivå, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister i grupper for uførepensjonens størrelse, kjønn og uføregrad, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent Uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse i grupper for uførepensjonens størrelse, kjønn og uføregrad, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent Familier med uførepensjonist i grupper for type hovedinntektstaker og familiestørrelse, etter familieinntekt. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister pr. 3. desember Nye uførepensjonister etter alder og kjønn. Bosted Andel av personer uten uførepensjon som fikk innvilget uførepensjon i 987. Tall for menn og kvinner i ace aldersgrupper. Prosent. Bosted Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter alder. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent Familier med ny uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter eldste uforepensjonists stilling i familien. Absolutte tall og prosent Familier med ny uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familiestørrelse. Absolutte tall og prosent Familier med ny uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familietype. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og alder, etter utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i ulike aldersgrupper og kjønn, etter yrke i 980. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter yrke i 980. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister med uføregrad 00 i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for yrke i 980 og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og hoveddiagnose, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister uten/med tilleggspensjon, etter uføregrad, kjønn og alder Nye uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent

11 0 Nye uførepensjonister pr. 3. desember 987 (forts.) Side 46. Nye uførepensjonister i grupper for uføregrad, kjønn og utdanningsnivå, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for kjønn, uføregrad og yrke i 980, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent Nye uførepensjonister i grupper for yrke i 980, kjønn og uføregrad, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent Familier med ny uførepensjonist i grupper for type hovedinntektstaker og familiestørrelse, etter familieinntekt. Absolutte tall og prosent Personer med grunn eller hjelpestønad, uten uførepensjon pr. 3. desember Andel av befolkningen med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, i ulike aldersgrupper og kjønn. Prosent. Bosted Persona med grunnstonad eller hjelpestønad uten uførepensjon, etter alder, kjønn og ekteskapelig status Personer med grunnstonad eller hjelpestonad uten uførepensjon, i grupper for kjønn, etter hayeddiagnose. Absolutte tall og prosent Personer 666 ir med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, i grupper for kjønn og type stønad, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent

12 Index of figures Page 3.. Number of new disability pensioners, dead disability pensioners and the total number of disability pensioners who has left the disability pension scheme during the period Number of disability pensioners, total, and number of male and female disability pensioners, 967, 970, 973, 977, 980, 983 and Percentage of the population 666 years with disability pension, and percentage of all male and all female disability pensioners 666 years. 967, 970, 973, 977, 980, 983 and Number of male and female disability pensioners in different age groups. 977, 980, 983 and Male and female disability pensioners, by marital status. Per cent. 977, 980, 983 and Percentage of male and female disability pensioners with skeletal diseases, circulatory diseases and mental disorders. 977, 980, 983 and Percentage of male and female disability pensioners, by degree of incapacity Disability pensioners by age. Per cent Male and female disability pensioners in groups for age. Per cent Families with disability pensioner by type of familiy. Per cent Families with disability pensioner by position in the family of the eldest disability pensioner. Per cent Male and female disability pensioners in groups for marital status, by degree of incapacity. Per cent Male and female disability pensioners, by level of education. Per cent of each sex with completed education by Males and females 6 years and older, by level of education. Per cent of each sex with completed education Disability pensioners, total, and male and female disability pensioners, by diagnosis. Per cent Percentage of female and male disability pensioners in groups for level of education, by diagnosis Female and male disability pensioners, by size of disability pension. Per ceni Male and female disability pensioners, by type of benefit. Per cent Average disability pension for females and males in groups for level of education Kroner Female and male disability pensioners with education at second level, first stage, by size of disability pension. Per cent Female and male disability pensioners with education at third level, by size of disability pension. Per cent Male and female disability pensioners, by pensionable income. Per cent Disability pensioners in groups for level of education, by pensionable income. Per cent New disability pensioners by age. Per cent New male and female disability pensioners in groups for age. Per cent New male and female disability pensioners in groups for marital status, by degree of incapacity. Per cent Families with new disability pensioner, by type of family. Per cent New male and female disability pensioners, by level of education. Per cent of each sex with completed education New male and female disability pensioners, by diagnosis. Per cent New female and male disability pensioners in groups for occupation, by main diagnosis. Per cent New male and female disability pensioners in groups for type of benefit, by degree of incapacity. Per cent New female and male disability pensioners, by size of disability pension. Per cent

13 2 Index of tables Tables in the Text Page 3.. Number of disability pensioners, payment of disability pension and basic amount. 967, 970, 973, 977, 980, 983 and Average disability pension and minimum benefit as percentage of basic amount. 967, 970, 973, 977, 980, 983 and Index number of consumer price, average basic amount and minimum benefit of single disability pensioner. 970, 973, 977, 980, 983 and Death rates for disability pensioners in some age groups. 983 and Percentage of married males and females in certain age groups in the population. 977 and Percentage of married persons in certain age groups of male and female disability pensioners. 977 and Some diagnoses ranged by percentage of all disability pensioners. 977, 980, 983 and Percentage with degree of incapacity 00 for male and female disability pensioners with some diseases New male and female disability pensioners who were economically active in 980, by occupation. Per cent Economically active males and females, 6 years and over, by occupation. Per cent. Population and Housing Census Separate Tables History. Disability pensioners and disability pensioners with basic or assitance grant, by sex Disability pensioners. New disability pensioners. Terminated disability pensions by reason for termination Disability pensioners and disability pensioners with basic or assistance grant, by sex and age Percentage of the population 666 years with disability pension in groups for sex and age. 967, 970, 975, 980 and Persons with basic or assistance grant without disability pension, by type of grant and sex Persons with basic or assistance grant without disability pension, by sex and age Persons in the population with basic or assistance grant without disability pension, in groups for sex and age. 967, 970, 975, 980, Per Disability pensioners per 3 December Disability pensioners by age and sex. Place of residence Percentage of the population 666 years with disability pension, in groups for age, sex and place of residence Percentage of disability pensioners in each county relative to the number of disability pensioners in the whole country. Figures for different age groups and sex. Place of residence Disability pensioners in groups for sex and marital status, by age. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for sex and marital status, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent Families with disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by position of the eldest disability pensioner in the family. Absolute figures and per cent Families with disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by size of family. Absolute figures and per cent Families with disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by type of family. Absolute figures and per cent

14 3 Disability pensioners per 3 December 987 (cont.) Page 6. Disability pensioners in groups for sex and age, by level of education. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for age and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for level of education and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for sex and main diagnosis, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent Disability pensioners with the minimum benefit in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for degree of incapacity, sex and level of education, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent N. Disability pensioners in groups for level of education and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent Disability pensioners in groups for size for the disability pension, sex and degree of incapacity, by pensionable income. Per cent Disability pensioners with the minimum benefit in groups for size of the disability pension, sex and degree of incapacity, by pensionable income. Per cent Families with disability pensioner in groups for type of main income earner and family size, by family income. Absolute figures and per cent New disability pensioners per 3st December New disability pensioners by age and sex. Place of residence Percentage of the population without disability pension, who was granted disability pension in 987. Figures for males and females in different age groups. Place of residence New disability pensioners in groups for sex and marital status, by age. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for sex and marital status, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent Families with new disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by position of the eldest disability pensioner in the family. Absolute figures and per cent Families with new disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by size of family. Absolute figures and per cent Families with new disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by type of family. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for sex and age, by level of education. Absolute figures and per cent New disability pensioners in different age groups and sex, by occupation in 980. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for level of education and sex, by occupation in 980. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for age and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent New disability pensioners with degree for incapacity 00 in groups for age and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for level of education and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for occupation in 980 and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent

15 4 New disability pensioners per 3st December 987 (cont.) Page 42. New disability pensioners in groups for sex and main diagnosis, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent New disability pensioners with or without supplementary pension, by degree of incapacity, sex and age New disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent New disability pensioners with the minimum benefit in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for degree of incapacity, sex and level of education, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for sex, degree of incapacity and occupation in 980, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for level of education and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent New disability pensioners in groups for occupation in 980, sex and degree of incapacity, by pensionable income. Absolute figures and per cent Families with new disability pensioner in groups for type of main income earner and family size, by family income. Absolute figures and per cent Persons with basic or assistance grant without disability pension per 3 December Percentage of the population with basic or assistance grant without disability pension, in different age groups and sex. Place of residence Persons with basic or assistance grant without disability pension, by age, sex and marital status Persons with basic or assistance grant without disability pension, in groups for sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent Persons 666 years with basic or assistance grant without disability pension, in groups for sex and type of grant, by pensionable income. Absolute figures and per cent

16 . Formål, opplegg, gjennomforing og noen hovedresultater.. Formål I denne publikasjonen er formålet først og fremst beskrive de personene som er uførepensjonister pr. 3. desember 987. Det er gitt separate opplysninger for de nye uførepensjonistene, dvs. for personer som har (Att innvilget uførepensjon i løpet av Aret 987. For gi et bilde av utviklingen i uførepensjonsordningen er tillegg opplysninger om uforepensjonistene pr. 3. desember 987 sammenlignet med opplysninger om uførepensjonister på tidligere tidspunkt. Grunnlaget for sammenligningene er hentet fra Statistisk sentralbyrås tidligere publiserte statistikk for uførepensjonister. Statistisk sentralbyrå har publisert statistikk for uførepensjonister for årene 977, 980 og Datagrunniag Statistikken bygger på opplysninger om uførepensjonister og personer med grunn og hjelpestønad i Rikstrygdeverkets statistikkbase for personer med langtidsytelser. Til disse opplysningene har vi knyttet opplysninger fra forskjellige registre: SSBs personregister, SSBs utdanningsregister, Folke og boligtelling 980 og Skauedirektørens ligningsregister..3. Omfang Statistikken omfatter uførepensjonister og personer med grunn og hjelpestønad pr. 3. desember 987 i Rikstrygdeverkets statistikkbase. For å bli registrert i denne basen må en søknad om pensjon eller stønad være innvilget. Gruppen nye uførepensjonister omfatter personer som var registrert som uførepensjonister pr. 3. desember 987, men ikke pr. 3. desember 986. Av de som fikk innvilget en uførepensjon i løpet av 987, er det bare de som var registrert ved utgangen av året som er med i statistikken. Avgangen av uførepensjonister (opphørte pensjoner) omfatter personer som var registrert som uførepensjonister pr. 3. desember 986, men ikke pr. 3. desember 987. Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket omfatter 530 uførepensjonister, grunn og hjelpestonader og 304 dødsmeldinger. Omfanget av tabeller er noe endret fra Trygdestatistikk Uføre 983. Dette har flere årsaker. Den viktigste årsaken er at Rikstrygdeverket endret sin publisering 5 av data om uførepensjonister i 985. Fram til 984 publiserte Rikstrygdeverket bare noen hovedtall for uførepensjonistene. Fra 985 inneholder Trygdestatistisk Arbok, utgitt av Rikstrygdeverket, flere av de tabellene som ble publisert i SSBs Trygdestatistikk Uføre 983. Dette har resultert i at tabeller med 8 delt diagnose er tatt ut. Det samme gjelder tabeller som viser årsaker til avgang fordelt etter alder. Av andre endringer kan nevnes at alle tabeller som gir tall for ulike kommunetyper er tatt ut, mens tabeller om utdanningsnivå for alle uførepensjonister og yrke for de nye uførepensjonistene er tatt inn. Utdanningsnivå er hentet fra SSBs utdanningsregister pr. I. oktober 986. Yrke er hentet fra Folke og boligtelling Bruk av tabellene Hovedtallene i denne publikasjonen stemmer overens med hovedtallene som er publisert fra Rikstrygdeverket. Men i og med at vi har koblet til opplysninger fra andre registre, vil en del fordelinger bli forskjellige fra de fordelingene som finnes i RTVs statistikk. I denne publikasjonen brukes bostedsfylke, mens RTV bruker fylket trygdekontoret ligger i. Vi bruker opplysninger om ekteskapelig status fra personregisteret, mens RTV har sine opplysninger om ekteskapelig status fra Skattedirektørens folkeregister. På grunn av ulik oppdatering kan dette gi noen forskjeller mellom RTVs statistikk og opplysninger i denne publikasjonen. I en del tilfeller vil det ikke were samsvar mellom RTVs register og SSBs registre. F.eks. finnes det en del personer i RTVs register som ikke finnes i personregisteret fordi de er bosatt i utlandet. Personer som finnes i RTVs register, men ikke i de registre i SSB som er brukt i denne publikasjonen, vil her få uoppgitt på enkelte opplysninger, og bli registrert som enslige når det gjelder familietype. Når det gjelder familieopplysninger bygger RTV på opplysningene om hvor mange barn det gis barnetillegg for og om det gis ektefelletillegg. I denne publikasjonen er familieopplysningene laget på grunnlag av personregisteret hvor det også er opplysninger om andre familiemedlemmer enn de det gis stonad til fra Folketrygden. Klassifisering av diagnose er foretatt på grunnlag av International Classification of Diseases, Ninth Revision, ICD9. Fram til. november 983 ble ICD7 benyttet til koding av diagnosene. I perioden fram til 987 er det kodet etter ICD8. I 986 ble kodene fra

17 6 ICD7 konvertert til ICD8. Ulikheten mellom disse utgavene er såvidt store at det vanskeliggjør en direkte sammenligning av enkelte diagnoser. I tabellene og figurene som er gitt i denne publikasjonen, er imidlertid diagnosene slått sammen i grupper slik at sammenlignbarheten med tidligere utgaver av statistikken bør være opprettholdt..5. Noen hovedresultater.5.. Historikk Antallet uførepensjonister har økt fra i 967 til i 987. I siste halvdel av denne perioden har økningen i antallet uførepensjonerte vært sterkere for kvinner enn for menn. Mens kvinner utgjorde halvparten av uforepensjonistene fram til 977, utgjør de 54 prosent av uførepensjonistene i 987. Alle aldersgrupper fra 30 år og oppover viser en til dels sterk økning i de seneste årene. Den aldersgruppen som har hatt den sterkeste økningen i perioden er 4049 itringene. Dette gjelder både for kvinner og menn. Av alle personer mellom 6 og 66 år er 7,6 prosent uførepensjonister i 987. Utbetalt uførepensjon har Okt fra 629 millioner honer i 967 til 783 millioner kroner i 987. økningen skyldes flere forhold. Antallet uførepensjonister er en årsak. økningen i grunnbeløp, innføringen og økningen av særtillegget og opparbeiding av tilleggspensjon er andre viktige årsaker. Uførepensjonen beregnes med basis i grunnbeløpet (G). G reguleres av Stortinget for å kompensere for Økende lønnsnivå. I gjennomsnitt var G kroner i %7 og kroner i 987. Vi har sammenlignet G med konsumprisindeksen. Fra 970 til 987 har G Økt noe mer enn konsumprisindeksen, og dette skyldes hovedsak en sterkere økning på 970tallet. Særtillegget som ytes til minstepensjonister, ble innfort i 969 og var da 7,5 prosent av G for en enslig pensjonist. Ved utgangen av 987 var særtillegget på 54,5 prosent av G. Mens en uførepensjonist med pensjon stone enn minstepensjonen får utbetalt ca. fire ganger flere kroner i 987 enn i 970, får en minstepensjonist et beløp som er seks ganger høyere i 987 enn i 970. Andelen minstepensjonister blant uførepensjonistene har sunket fra 8 prosent i 970 til 34 prosent i 987, og andelen med pensjoner utover en minstepensjon har økt tilsvarende. økningen i andelen uførepensjonister med tilleggspensjon har hatt stor betydning for at utbetalt uførepensjon har økt. Utviklingen i andelen av uførepensjonister med forskjellige diagnoser i perioden viser at endringene peker i samme retning for kvinner og menn. Andelen med mentale lidelser og sirkulasjonslidelser har sunket, mens andelen med skjelettlidelser har økt fra Det er en stare andel av uførepensjonerte kvinner som har skjelettlidelser enn uførepensjonerte menn. Derimot er andelen uførepensjonerte menn med sirkulasjonslidelser større enn for uførepensjonerte kvinner. Andelen med mentale lidelser er like høy for begge kjønn. Til sammen omfatter disse tre hovedgruppene av diagnoser ca. 65 prosent av uførepensjonistene i 987. I perioden er det diagnosegruppen Nevroser og andre mentale lidelser som omfatter flest uførepensjonister, ca. 5 prosent. I 977 omfattet arteriosklerotiske hjertesykdommer 0 prosent, mens den i 987 bare omfattet 6 prosent av uførepensjonistene. En tilsvarende nedgang finnes for psykoser. Den diagnosegruppen som har økt dramatisk, er Andre sykdommer i ledd og skjelettmuskelsystemet, fra 4 prosent i 977 til 2 prosent av alle uførepensjonistene i 987. At kvinner og menn har forskjellige diagnoser har ingen sammenheng med uføregrad. Nesten uansatt diagnose har menn en høyere andel med uføregrad 00 enn kvinner. Sett over perioden hadde kvinner og menn tilnærmet samme andel med uføregrad 00 fram til 973. Deretter har kvinnenes andel med uføregrad 00 sunket, mens andelen menn med uføregrad 00 har holdt seg relativt konstant. I 987 er 87 prosent av uførepensjonerte menn og 69 prosent av uførepensjonerte kvinner 00 prosent uføre Beskrivelse av uførepensjonistene pr. 3. desember 987 Uførepensjonister som er 60 år og over utgjør 46 prosent av alle uførepensjonistene i 987, og er den desidert største gruppen. Aldersgruppen 5059 år utgjør 29 prosent, og gruppen 4049 år 4 prosent av alle uførepensjonistene. Bare 3 prosent av alle uforepensjonistene er under 30 år. Av alle familier med uførepensjonist er enslige uførepensjonister den største familiegruppen. Av alle familiene er 38 prosent enslige uten barn. Ektepar uten barn omfatter 29 prosent og ektepar med barn 24 prosent av familier med uførepensjonist. Innenfor alle aldersgrupper er det en lavere andel gifte blant uførepensjonistene enn i befolkningen. Ekteskapelig status viser en sammenheng med uføregrad. Både blant uførepensjonerte kvinner og menn har gifte en lavere andel med uføregrad 00 enn uførepensjonister med annen ekteskapelig status. Mens andelen gifte menn med uføregrad 00 utgjør 83 prosent av gifte uførepensjonerte menn, er tilsvarende andel for kvinner 55 prosent.

18 7 Uførepensjonister har lavere utdanningsnivå enn befolkningen. Mellom 4 og 5 prosent av uførepensjonistene med aysluttet utdanning har utdanning utover gymnasnivå. I befolkningen 6 år og over er andelen menn med så høy utdanning 6 prosent og for kvinner prosent. Andelen med ungdomsskole utgjør 59 prosent av uførepensjonerte menn og 63 prosent av uforepensjonerte kvinner, men bare 44 prosent av menn i befolkningen og 53 prosent av kvinnene. Diagnose viser en sammenheng med utdanning. Andelen med skjelettlidelser synker med økende utdanning for begge kjønn, men nedgangen er sterkere for menn enn for kvinner. Andelen med psykoser stiger med Økende utdanning, mens andelen med nevroser øker med Økende utdanning for menn, men viser ingen sammenheng med utdanning for kvinner. For arteriosklerotiske hjertesykdommer er det omvendt, andelen med denne lidelsen synker med økende utdanning for kvinner, men viser ingen sammenheng med utdanning for menn. Uførepensjonens størrelse henger også sammen med utdanningsnivået. Jo høyere utdanning, jo høyere gjennomsnittlig uførepensjon. Det er ett unntak og det er kvinner uten utdanning eller med ukjent utdanning. Disse har i gjennomsnitt høyere pensjon enn kvinner med ungdomsskole eller gymnas. Gjennomsnittlig har menn høyen, uførepensjon enn kvinner, henholdsvis kroner for menn og kroner for kvinner. Forskjellene mellom kvinner og menn er relativt små når det gjelder hvor stor andel av uførepensjonistene som har pensjonsgivende inntekt. Både blant kvinner og menn har ca prosent ingen pensjonsgivende inntekt, mens det er prosent av uførepensjonerte menn og 9 prosent av uførepensjonerte kvinner som har en pensjonsgivende inntekt på kroner eller mer. Derimot er det en sammenheng mellom utdanfling og pensjonsgivende inntekt. Blant personer med universitets eller høgskoleutdanning er det 26 prosent som har en pensjonsgivende inntekt på kroner og over, mens tilsvarende andel for uførepensjonister med lavere utdanning er 7 prosent Nye uførepensjonister 987 Hvis kvinners økte yrkesdeltakelse i senere tid fører til at en større andel av de uførepensjonerte kvinnene oppnår 00 prosent uførhet, vil vi forvente at en større andel av de nye uførepensjonerte kvinnene i 987 er 00 prosent uføre enn andelen av alle uførepensjonerte kvinner. Men av de nye uførepensjonerte kvinnene 987 har 58 prosent uføregrad 00, mens 69 prosent av alle uførepensjonerte kvinner har uføregrad 00. For de gifte kvinnene er andelen med 00 prosent uførhet 48 prosent av de nye uførepensjonistene, mens den er 55 prosent for alle uførepensjonerte kvinner. Tilsvarende andeler for gifte uførepensjonerte menn er 8 prosent av de nye og 83 prosent av alle. For de nye uførepensjonistene i 987 har vi opplysninger om yrkesaktivitet i Folke og boligtelling 980. Av de nye mannlige uførepensjonistene var 88 prosent yrkesaktive i 980 og av nye kvinnelige uførepensjonister var 74 prosent yrkesaktive. Av alle yrkesaktive nye uførepensjonerte menn hadde halvparten industriarbeid 980. Av nye uførepensjonerte kvinner som var yrkesaktive i 980 hadde 33 prosent servicearbeid, 7 prosent teknisk arbeid og 2 prosent industriarbeid. Det er en større andel personer med industriarbeid blant de nye uførepensjonistene enn i befolkningen. For nye uførepensjonerte kvinner er også andelen med servicearbeid større enn i befolkningen. De yrkesgruppene hvor nye uførepensjonister er underrepresentert er teknisk arbeid for begge kjønn, samt kontorarbeid for uførepensjonerte kvinner og administrativt arbeid for uførepensjonerte menn. Sammenhengen mellom yrke og diagnose er ikke lik for begge kjønn. For nye uførepensjonerte kvinner er skjelettlidelser den mest omfattende lidelsen, uansett yrkesgruppe. For menn er det bare innenfor serviceyrker og industriyrker at skjelettlidelsene er den diagnosegruppen som omfatter flest. For menn med tekniske yrker er mentale lidelser den diagnosegruppen som omfatter flest.

19 8 2. Begrep og kjennemerker 2.. Definisjoner og bestemmelser i folke trygdloven, lov av 7. juni 966 nr. 2 Uførepensjonist og uføregrad Uførepensjonist Trygdet i alderen 666 år har rett til uførepensjon dersom hans/hennes ervervsevne etter gjennomgått behandling, arbeidstrening, opplæring eller annen form for attføring som anses hensiktsmessig, fortsatt er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Ved bedømmelse av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i et arbeid som hover for ham/henne, sammenlignet med tilsvarende muligheter før han/hun ble ufør eller alderssvekket. Alderssvekkelse gir bare grunnlag for uførhet hvis den trygdede er fylt 64 år. Uføregrad: Uførepensjonens størrelse begrenses i henhold til ervervsevnen. Uførepensjon skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til grad av nedsettelse i den trygdedes ervervsevne. Hvis ervervsevnen er nedsatt med mer enn tre fjerdedeler, kan det ytes full uførepensjon dersom dette finnes rimelig etter en samlet vurdering av den trygdedes situasjon. Uføregraden utgjør en prosentandel av ervervsevnen. De vanligste pmsentandelene er 50, 60, 70, 75, 80,90 og 00. I denne publikasjonen er uføregraden gruppen 5060, 7090 og 00 prosent. I alt 9 uførepensjonister med uføregrad 65 er regnet med i gruppen En person som er 50 prosent ufør får ytelsene redusert med 50 prosent. En som er 90 prosent ufør får alle ytelsene han/hun har krav på redusert med 0 prosent. Personer som har en uføregrad lavere enn 50 prosent har altså ingen rett til uførepensjon. Uførepensjon, folketrygdens minsteytelse, grunnog hjelpestønad Uførepensjon: Uførepensjonen består av følgende trygdeytelser: grunnpensjon, kompensasjonstillegg, ev. tilleggspensjon, ev. særtillegg, ev. ektefelletillegg og ev. barnetillegg. Full uførepensjon skal i prinsippet svare til den alderspensjon vedkommende ville fått dersom han/hun ikke var blitt ufør. Da hadde han/hun fortsatt i arbeid til og med det året han/hun fyller 66 år, og man antar at vedkommende hele tiden ville hatt uforandret inntekt sett i forhold til grunnbeløpet Til å fastsette uforepensjonen medregnes altså både faktisk og framtidig trygdetid og faktiske og framtidige pensjonspoengtall. Trygdetid: Den tid en person er trygdet mellom fylte 6 og 67 år. Pensjonspoengtall: Årlig pensjonsgivende inntekt omregnes i forhold til gjennomsnittlig grunnbeløp etter følgende formel: p= ( I G) G hvor P er poengtallet, I er pensjonsgivende inntekt og G er grunnbeløpet. Uførepensjonister får pensjonspoeng etter en annen formel: P = 00 X *G 0 0 G er uføregraden. Uførepensjonister får pensjonspoeng også for inntekter som er mindre enn grunnbeløpet Det gis ikke pensjonspoeng for inntekter høyere enn tolv ganger grunnbeløpet. Den del av inntekten som overstiger åtte ganger grunnbeløpet medregnes bare med en tredjedel. Grunnpensjon: Grunnpensjonens størrelse er avhengig av trygdetiden og uføregraden, men ikke av poengopptjeningen. Det ytes full grunnpensjon til en pensjonist med minst 40 års trygdetid og en uføregrad lik 00. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 Ar, eller ikke hele ervervsevnen er tapt, blir grunnpensjonen lavere. For en enslig uførepensjonist eller for en uførepensjonist hvor ektefellen ikke har pensjon eller attføringspenger i ventetid på uførepensjon, er full årlig grunnpensjon lik grunnbeløpet i folketrygden. Pr.. januar 987 er grunnbeløpet kroner og pr.. mai kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 987 er kroner. For uførepensjonist som har ektefelle som mottar alderspensjon, full uførepensjon eller attføringspenger ventetid på uførepensjon, utgjør full grunnpensjon 75 prosent av grunnbeløpet. Tilleggspensjon: Tilleggspensjonens størrelse avhenger av pensjonsopptjeningen, uføregraden og antall poengdvs. antall år da pensjonspoengtallet er større enn null. De framtidige pensjonspoengtall beregnes med utgangspunkt i den inntekten uførepensjonisten har før uføretidspunktet. De framtidige årlige poengtall settes lik gjennomsnittet av poengtallene fra og med det år

20 9 vedkommende fylte 7 år og til og med året for det kalenderåret ervervsevnen ble nedsatt. Man kan se bort fra inntil halvparten av årene. Dersom de årlige framtidige pensjonspoengtall blir større, skal de settes lik gjennomsnittet av poengtallene for de tre siste kalenderår for det kalenderåret ervervsevnen ble nalsatt. Fødte uføre eller personer som blir uføre før fylte 2 år får medregnet et framtidig årlig poengtall på 2,5. Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste, faktiske eller framtidige, pensjonspoengtall (sluttpoengtallet), og full tilleggspensjon med uforegrad lik 00, utgjør 45 prosent av det beløp som framkommer når sluttpoengtallet multipliseres med grunnbeløpet. Folketrygdens minsteytelse kalles også minstepensjon: Minstepensjonister er de uførepensjonistene som har særtillegg. Etter lov av 9. juni 969 nr. 6 har uføretrygdede krav på særtillegg til ytelser fra folketrygden. Særtilleggets størrelse fastsettes av Stortinget og utgjorde for en enslig uførepensjonist 272 kroner pr. måned pr.. januar 987, og 358 kroner pr. måned fra. mai 987. Særtillegget avkortes krone for krone mot en eventuelt opparbeidet tilleggspensjon. Forst når særtillegget er lik null er tilleggspensjonen så stor at pensjonisten har en stare pensjon enn minsteytelsen. Minstepensjonister er således alle som har særtillegg, uansett om vedkommende har tilleggspensjon eller ikke. I minsteytelsen er også inkludert kompensasjonstillegg, eventuelt ektefelletillegg og eventuelt barnetillegg. Ektefelletillegg og barnetillegg: En uførepensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år har rett til et ektefelletillegg. Ektefelletillegget utgjør 50 prosent av den grunnpensjon som pensjonisten oppebærer hvis ektefellen selv ikke har pensjon. På visse vilkår kan også ektefelletillegg gis for yngre ektefeller. En uførepensjonist har rett til barnetillegg for de barn under 8 år som han/hun forsørger. Barnetillegget er i denne publikasjonen beregnet til /4G for hvert barn det gis stønad for. Kompensasjonstillegg: Som kompensasjon for følgene av innføringen av merverdiavgift fra. januar 970, yte,s et kompensasjonstillegg til pensjonister som er bosatt i landet. Fullt kompensasjonstillegg utgjør 500 kroner pr. ir for en enslig pensjonist. Grunn og hjelpestønad: Den uførepensjonerte har også krav på grunnstønad til dekning av ekstrautgifter som sykdommen, skaden eller lytet medfører og hjelpestønad hvis vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha særskilt tilsyn og pleie eller hjelp i huset. Det er ikke krav til noen minste uføregrad for å få grunn og/eller hjelpestonad. Kravet er at sykdommen, skaden eller lytet ikke vil bli helbredet ved fortsatt medisinsk behandling. Behandlingen må være kommet så langt at man kan avgjøre om pasienten får varig men. Grunnstønaden for hele året 987 var mellom 4 04 kroner (sats ) og kroner (sats 5). Ordinær hjelpestønad i 987 var kroner for hele året Begrep som bygger på ligningsregisteret Pensjonsgivende inntekt: Som pensjonsgivende inntekt regnes lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold, når arbeidet eller oppdraget ikke er utfort som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, samt naturalytelser og godtgjørelse til dekningen av utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller very, regnes også som pensjonsgivende inntekt. Inntekt av selvstendig næringsvirksomhet som tilfaller ansvarlig innehaver av enmannsforetak eller ansvarlig medlem av selskap med personlig solidarisk ansvar, komandittselskap eller stille selskap er også pensjonsgivende inntekt, forutsatt at innehaveren eller medlemmet personlig deltar i driften. Følgende er ikke pensjonsgivende inntekt: Inntekt av bankinnskudd, obligasjoner, aksjer og lignende, inntekt ved bortleie av fast eiendom og av rettighet til slik eiendom og avhendelsesgevinster utenom avskrivbare driftsmidler og næringstomter. Sykepenger regnes som pensjonsgivende inntekt. Det samme gjelder fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon og dagpenger ved arbeidsløshet. Familieinntekt: Familieinntekt er summen av nettoinntekt før særfradrag ved statsskatteligningen for alle personer i familien. Inntekten er regnet med uansett om det er ilagt skatt på inntekten eller ikke. I familieinntekt er skatt ikke trukket fra og skattefrie ytelser er ikke medregnet. Hovedinntektstaker: Den person i familien som har høyest nettoinntekt for særfradrag ved statsskatteligningen.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 255 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1977 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 255 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1977 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 255 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1977 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1714-8 FORORD denne publikasjonen legger Statistisk

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER 1983-1985 NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2413-6 ISSN 0800-4064

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

TRYGDESTATISTIKK ENSLIGE FORSØRGERE 1988-1990

TRYGDESTATISTIKK ENSLIGE FORSØRGERE 1988-1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 18 TRYGDESTATISTIKK ENSLIGE FORSØRGERE 1988-1990 NATIONAL INSURANCE SINGLE PARENTS 1988-1990 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3649-5 ISSN 0800-4064

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

BOLIGFORHOLD OG BOUTGIFTER

BOLIGFORHOLD OG BOUTGIFTER STATISTISKE ANALYSER NR. 48 BOLIGFORHOLD OG BOUTGIFTER HOUSING CONDITIONS AND HOUSING EXPENDITURES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1777-6 ISSN 0333-0621 FORORD Denne publikasjonen

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2012 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 83 Jf. Innst. O. nr. 65 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999 3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET 1 982 TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN 82-537-2115-3 OSLO KONGSVINGER 1984

SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET 1 982 TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN 82-537-2115-3 OSLO KONGSVINGER 1984 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 SKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 98 TAX STATISTICS INCOME YEAR 98 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 984 ISBN 853753 ISSN 0800940 EMNEGRUPPE Inntekt og formue Skattelikning

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Forskrift om alderspensjon i folketrygden Forskrift om alderspensjon i folketrygden DATO: FOR-2009-12-22-1810 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 1 s 74 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01, 2011-01-01 ENDRER:

Detaljer

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Skatteetaten. Skattekort for 2016 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2014 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 4 Skattekort for 2015 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Finn Gjertsen 1, 2 27 1 Divisjon for psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

TRYGDESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 646 UFØRE 1983 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986

TRYGDESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 646 UFØRE 1983 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 646 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1983 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2394-6 ISSN 0800-4064 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold

Detaljer

Sigrid Holm. Sosial trygghet Flest unge på sosialhjelp

Sigrid Holm. Sosial trygghet Flest unge på sosialhjelp Flest unge på sosialhjelp Det er i de yngre aldersgruppene vi finner flest personer som mottar sosialhjelp. Unge mellom 20 og 24 år er sterkest representert blant sosialhjelpsmottakerne. Dette er en gruppe

Detaljer

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY AV GRETE DAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2785-2 ISSN

Detaljer

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 299 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 HEFTE II SYSSELSETTINGSSTATISTIKK POPULATION AND HOUSING CENSUS 1980 Volume Il EMPLOYMENT STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FORBRUKSUNDERSØKELSE

FORBRUKSUNDERSØKELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 674 FORBRUKSUNDERSØKELSE 1983-1985 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2435-7 ISSN 0546-6504 EMNEGRUPPE 35

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2015 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2015 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Skattekontoret skriver ut et nytt skattekort for 2017 på grunnlag av de opplysninger som skattekontoret har om din skatteplikt.

Skattekontoret skriver ut et nytt skattekort for 2017 på grunnlag av de opplysninger som skattekontoret har om din skatteplikt. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2017 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Barnehager Kindergartens C 583 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager Kindergartens C 583 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 583 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 1998 Kindergartens 1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1. SEPTEMBER 1989 WAGE STATISTICS FOR EMPLOYEES IN BUSINESS SERVICES AND IN

Detaljer

LØNNINGER OG INNTEKTER

LØNNINGER OG INNTEKTER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 536 LØNNINGER OG INNTEKTER 1982 WAGES, SALARIES AND INCOME 7982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2195-1 EMNEGRUPPE Inntekt og formue ANDRE EMNEORD

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 D 338 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Income Statistics for Persons and Families 2002-2003 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 50 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2002 Benedicte Lie Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 23 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT APRIL

Detaljer

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Av: Sille Ohrem Naper Sammendrag Alle som får barn i Norge har rett på økonomisk stønad. Enten foreldrepenger eller, dersom de ikke har opptjent rett til det, engangsstønad.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 117 Reprinted from Richard Stone and William Peterson (editors): Econometric Contributions to Public Policy. Macmillan Press Ltd. London and Basingstoke 1978. ECONOMETRIC

Detaljer

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2014

Skatteetaten. Skattekort for 2014 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2014 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 STATISTISKE ANALYSER 56 DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 MORTALITY BY OCCUPATION AND SOCIO-ECONOMIC GROUP IN NORWAY 1970-1980 AV/BY JENS-KRISTIAN BORGAN OG LARS B. KRISTOFERSEN STATISTISK

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 86 ( ) og Ot.prp. nr. 102 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 86 ( ) og Ot.prp. nr. 102 ( ) Besl. O. nr. 105 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 105 Jf. Innst. O. nr. 86 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 102 (2002-2003) År 2003 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort med lavere trekk, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2012.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort med lavere trekk, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2012. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2012 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 gr.lag 100 200 Tabellen

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Prop. 11 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 11 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 11 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 546 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 HEFTE III FAMILIER OG HUSHOLDNINGER POPULATION AND HOUSING CENSUS 1980 Volume III FAMILIES AND HOUSEHOLDS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO -- KONGSVINGER

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

2004/62 Notater Grete Dahl. Notater. Trygd blant innvandrere Avdeling for personstatistikk /Seksjon for levekårsstatistikk

2004/62 Notater Grete Dahl. Notater. Trygd blant innvandrere Avdeling for personstatistikk /Seksjon for levekårsstatistikk 2004/62 Notater 2004 Grete Dahl Notater Trygd blant innvandrere 1992-2000 Avdeling for personstatistikk /Seksjon for levekårsstatistikk Innhold Sammendrag...2 Figurregister...7 Tabellregister...8 1 Innledning...11

Detaljer

Interne notater. MAFO - MAKROMODELL FOR FOLKTETRYGDEN o. 411 2.1.1 Uførepensjonister 12 STATISTISK SENTRALBYRÅ IV MODELLENS UTFORMING 7

Interne notater. MAFO - MAKROMODELL FOR FOLKTETRYGDEN o. 411 2.1.1 Uførepensjonister 12 STATISTISK SENTRALBYRÅ IV MODELLENS UTFORMING 7 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ '8/18 15. september 1988 MAFO - MAKROMODELL FOR FOLKTETRYGDEN o HOVEDTREKK OG EKSEMPEL PÅ BRUK AV ELIZABETH NYGAARD INNHOLD INNLEDNING 2 II REGLER FOR TILDELING AV

Detaljer

Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1995

Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1995 C 0 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler. oktober 99 Education Statistics Universities and Colleges October 99 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ POPULATION PROJECTIONS NATIONAL AND REGIONAL FIGURES 89 / august 1989

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ POPULATION PROJECTIONS NATIONAL AND REGIONAL FIGURES 89 / august 1989 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 89 / 28 3. august 1989 POPULATION PROJECTIONS 1987-2050 NATIONAL AND REGIONAL FIGURES FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN 1987-2050 NASJONALE OG REGIONALE TALL by/av Inger

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Alderspensjonistar som bur i utlandet

Alderspensjonistar som bur i utlandet Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden

Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden DATO: FOR-2010-11-30-1502 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2273 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-30, 2011-01-01

Detaljer