SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN OSLO KONGSVINGER 1984
|
|
- Tor Abrahamsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 SKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 98 TAX STATISTICS INCOME YEAR 98 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 984 ISBN ISSN
3 EMNEGRUPPE Inntekt og formue Skattelikning ANDRE EMNEORD Formue Inntekt Pensjonsgivende inntekt Skattelikning Skattytere
4 FORORD Skattestatistikken gir opplysninger om utlikningen av formues og inntektsskatter til kommunene, fylkene og staten og medlemsavgift til folketrygden. Statistikken gir også tall for formue og inntekt som ligger til grunn for skatteberegningen. Skattestatistikk 98 er endret en del i forhold til 98utgaven. Opplysninger fra tabeller som er utgått, kan fåes ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå. Opplysninger for den enkelte kommune er offentliggjort i Nye distriktstall nr. 7 og 8, 984. Konsulent Jon Erik Lindberg har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 30. august 984 Arne Men Leif Korb&
5 PREFACE The publication Tax Statistics gives information on property and income taxes to municipalities, counties and central government and membership contribution to the National Pension Fund. The publication also gives information on property and income which form the basis of the different tax assessments. Tax Statistics 98 is slightly altered compared with the previous issue. Information from the tables which are left out may be obtained from the Central Bureau of Statistics. Statistics for each municipality were published in New District Figures Nos. 7 and 8, 984. Mr. Jon Erik Lindberg has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 30 August 984 Arne Bien Leif Korbol
6 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Skattene i det norske skattesystemet. Opplegg og gjennomføring av skattestatittikken.. Omfang.. Grunnlag 3. Begrep og kjennemerker 3.. Hovedgrupper av skattytere 3... Personlige skattytere 3... Definisjon av personlige skattytere 3... Skattytergrupper for personlige skattytere 3... Ikkepersonlige skattytere Definisjon av ikkepersonlige skattytere Skattytergrupper for ikkepersonlige skattytere Skattyter etter skattekreditor Skattyter ved kommuneskattelikningen Skattyter ved statsskattelikningen Formuesbegreper Nettoformue ved kommuneskattelikningen Nettoformue ved statsskattelikningen Formue Inntektsbegreper Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved kommuneskattelikningen Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved statsskattelikningen Pensjonsgivende inntekt Inntekt Gjennomsnittstall Bakgrunnsvariable Skatteklasse og ekteskapelig status Inntektstaker og hovedinntektstaker Kjønn Alder Tallet på barn under 7 ir Yrkesstatus Kommunetype og handelsområde 9 4. Bruk av tabellene Oversikt over tabellgruppene Sammenlikning med tidligere statistikk 0 5. Hovedresultater 0 6. Framtidige publikasjoner Sammendrag på engelsk Tabelldel 4 Vedlegg. Kommune og fylkesskatt 35. Statsskatt Trygdeavgifter 4 4. Fradrag i skatt 43 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 45 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter. juli Standarder for norsk statistikk (SNS) 5 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten
7 CONTENTS Index of tables 9 Text. Taxes in the Norwegian system of taxation. Sources and coverage of the tax statistics.. Coverage.. Statistical basis 3. Terms and characteristics 3.. Main groups of taxpayers 3... Personal taxpayers 3... Definition of personal taxpayers 3... Taxpayer groups for personal taxpayers 3... Nonpersonal taxpayers Definition of nonpersonal taxpayers Taxpayer groups for nonpersonal taxpayers (corporations) Taxpayer by the creditor assessor Taxpayer by municipal tax assessment Taxpayer by central government tax assessment Property concepts Net property by municipal tax assessment Net property by central government tax assessment , Property Income concepts Net income (plus special deductions) by municipal tax assessment Taxable income by municipal tax assessment Net income (plus special deductions) by central government tax assessment Pensionable income Income Definitions of average figures Other variables Exemption group and marital status Income earner and main income earner Sex Age Number of children of age under 7 years Occupational status Type of municipality and trade area 9 4. Use of tables Survey of table groups Comparisons with earlier statistics 0 5. Main results 0 6. Prospective views Summary in English Tables 4 Page Annex. Municipal and county taxes 35. Central government taxes Insurance contributions 4 4. Tax deductions 43 Publications Previously issued on the subject 45 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July Standards for Norwegian Statistics (SNS) 5 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable.. Data not available Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed
8 7 TABELLREGISTER Oversikt over skattelikningen Si de. Oversikt over skattelikningen. Inntektsårene Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Gjennomsnittstall. Inntektsarene Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe 8 4. Oversikt over skattelikningen for forskottspliktige skattytere Oversikt over skattelikningen etter kommunetype og skattytergruppe 3 6. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Handelsområde Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Fylke Oversikt over kommune og statsskattelikningen og utlikning til folketrygden, etter skattytergruppe. Fylke 44 Personlige skattytere 9. Personlige skattytere etter inntekt. Inntektsårene Personlige skattytere etter inntekt i 98 og inntekt i Personlige skattytere etter skattytergruppe og inntekt 56. Personlige skattytere etter skatteklasse og inntekt Forskottspliktige skattytere etter skatteklasse og inntekt 6 4. Sjøfolk etter skatteklasse og inntekt Personlige skattytere i ulike skatteklasser, etter ekteskapelig status og inntekt Forskottspliktige skattytere i ulike skatteklasser, etter ekteskapelig status og inntekt Sjøfolk i ulike skatteklasser, etter ekteskapelig status og inntekt Personlige skattytere etter alder og inntekt Personlige skattytere etter formue og inntekt 7 0. Personlige skattytere etter yrkesstatus og inntekt 76. Personlige skattytere etter alder, yrkesstatus og inntekt 8. Personlige skattytere etter yrkesstatus, kjønn og inntekt Personlige skattytere etter kommunetype og inntekt 9 4. Personlige skattytere etter inntekt. Handelsområde Personlige skattytere etter inntekt. Fylke Selvstendige etter pensjonsgivende inntekt og nettoinntekt Lønnstakere etter pensjonsgivende inntekt og nettoinntekt 0 Enslige, enslige forsørgere og ektepar 8. Enslige etter alder og inntekt Enslige etter kjønn og inntekt Enslige forsørgere etter alder og inntekt Enslige forsørgere etter kjønn og inntekt Enslige forsørgere etter tallet på barn under 7 år og inntekt Ektepar etter hovedinntektstakerens kjønn og ekteparets inntekt 34. Ektepar etter tallet pa barn under 7 år og ekteparets inntekt Ektepar etter tallet på ektefeller med inntekt og ekteparets inntekt Ektepar etter ektefellenes inntekt 8
9 Side Personer med pensjonsgivende inntekt 37. Personer med pensjonsgivende inntekt, etter kjønn og alder Personer med pensjonsgivende inntekt, etter inntekt 39. Menn med pensjonsgivende inntekt, etter alder og inntekt 40. Kvinner med pensjonsgivende inntekt, etter alder og inntekt 3 4. Personer med pensjonsgivende lønnsinntekt, etter inntekt 4 4. Personer med pensjonsgivende næringsinntekt, etter inntekt Personer med pensjonsgivende næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, etter inntekt Personer med pensjonsgivende næringsinntekt utenom jordbruk, skogbruk og fiske, etter inntekt 7 Etterskottspliktige skattytere 45. Etterskottspliktige skattytere ved kommune og fylkesskattelikningen, etter skattytergruppe Etterskottspliktige skattytere ved statsskattelikningen og fellesskattelikningen, etter skattytergruppe 30 Skattytere på kontinentalsokkelen 47. Forskottspliktige skattytere ved statsskattelikningen, etter inntekt. Kontinentalsokkelen Etterskottspliktige skattytere etter skattytergruppe. Kontinentalsokkelen 33
10 9, INDEX OF TABLES Survey of tax assessment Page. Survey of tax assessment. Income years Survey of tax assessment by taxpayer group. Average figures. Income years Survey of tax assessment by taxpayer group 8 4. Survey of tax assessment of personal taxpayers Survey of tax assessment by type of municipality and taxpayer group 3 6. Survey of tax assessment by taxpayer group. Trade area Survey of tax assessment by taxpayer group. County Survey of municipal and central government tax assessment and assessment to the National Pension Fund, by taxpayer group. County 44 Personal taxpayers 9. Personal taxpayers by income. Income years Personal taxpayers by income in 98 and income in Personal taxpayers by taxpayer group and income 56. Personal taxpayers by exemption group and income Personal taxpayers (excl. seamen) by exemption group and income 6 4. Seamen by exemption group and income Personal taxpayers in different exemption groups, by marital status and income Personal taxpayers (excl. seamen) in different exemption groups, by marital status and income Seamen in different exemption groups, by marital status and income Personal taxpayers by age and income Personal taxpayers by property and income 7 0. Personal taxpayers by status and income 76. Personal taxpayers by age, status and income 8. Personal taxpayers by status, sex and income Personal taxpayers by type of municipality and income 9 4. Personal taxpayers by income. Trade area Personal taxpayers by income. County Selfemployed by pensionable income and net income Wage earners by pensionable income and net income 0 s persons,sínqlesupportersand marríedcoupl es 8. Single persons by age and income Single persons by sex and income Single supporters by age and income Single supporters by sex and income Single supporters by number of children of age under 7 years and income Married couples by sex of the main income earner and income of the couple 34. Married couples by number of children of age under 7 years and income of the couple Married couples by number of spouses with income and income of the couple Married couples by income of the spouses 8
11 0 Page Persons with pensionable income 37. Persons with pensionable income, by sex and age Persons with pensionable income, by income 39. Males with pensionable income, by age and income 40. Females with pensionable income, by age and income 3 4. Persons with pensionable wages and salaries, by income 4 4. Persons with pensionable income from selfemployment, by income Persons with pensionable income from selfemployment in agriculture, forestry and fishing, by income Persons with pensionable income from selfemployment outside agriculture, forestry and fishing, by income 7 Corporations 45. Corporations by municipal and county tax assessment, by taxpayer group Corporations by central government tax assessment and joint tax assessment, by taxpayer group 30 Taxpayers on continental shelf 47. Personal taxpayers (excl. seamen) by central government tax assesment and by income. Continental shelf Corporations by taxpayer group. Continental shelf 33
12 . SKATTENE I DET NORSKE SKATTESYSTEMET Det er ikke gitt noen entydig definisjon av hva som er skatt. Det er for eksempel ikke noen skarp grense mellom skatter og andre former for offentlige inntekter, som gebyrer og inntekter ved salg av varer og tjenester levert av offentlige bedrifter mv. Videre er det et problem hvilket tidsrom skatten gjelder for, da det som regel vil gå en viss tid fra en skatt påløper til skatten blir innbetalt og bokført i offentlige regnskaper. I publikasjonen Det norske skattesystemet, Hefte I, Samfunnsøkonomiske studier nr. 4, er definisjonsspørsmålene drøftet nærmere. I det norske nasjonalregnskapet, som igjen følger FNs standard for nasjonalregnskap, finner vi følgende hovedtyper av skatter: Direkte skatter (unntatt trygdeavgifter), som omfatter tvungne betalinger til offentlige forvaltningssektorer. Betalingene utliknes på skattyternes inntekt og/eller formue, på spesielle formuesgjenstander som eies av private konsumenter eller på ary og gaver. Trygdeavgifter, som omfatter medlemsavgifter og arbeidsgivers andel av avgifter til offentlige trygdeordninger. Indirekte skatter, som omfatter avgifter og skatter til offentlige forvaltningssektorer innbetalt av næringsdrivende i forbindelse med kjøp av driftsmidler, produksjon og omsetning. Eksempler på indirekte skatter er merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter på alkohol, tobakk, bensin og motorkjøretøyer. Eiendomsskatter og toll regnes også med til de indirekte skatter. I nasjonalregnskapet tar en primært sikte på å registrere påløpne skatter, mens et sett av skatteinnkreverkonti viser forskjellen mellom påløpne og bokførte skatter.. OPPLEGG OG GJENNOMFORING AV SKATTESTATISTIKKEN.. Omfang Skattestatistikken omfatter følgende påløpne skatter: Direkte skatter Formues og inntektsskatt til kommunene Inntektsskatt til fylkene Formues og inntektsskatt til staten Trygdeavgifter Medlemsavgift til folketrygden Statistikken inneholder også oppgaver over formue og inntekt som ligger til grunn for beregningen av de ulike skattene. De totaltallene som statistikken inneholder, skal i prinsippet gjelde alle skattytere. Såkalte nullskattytere er imidlertid som hovedregel holdt utenfor. Disse er skattepliktige som ikke blir ilagt skatt fordi skattegrunnlaget (formue, inntekt) er for lavt. Et avvik fra denne regelen gjelder nullskattytere som har oppgitt en pensjonsgivende inntekt, selv om denne ligger under minstegrensen for avgiftsplikt. For disse nullskattytere er det imidlertid bare den pensjonsgivende inntekt en har oppgave over, ikke nettoinntekt eller nettoformue. For nærmere opplysninger om omfanget av de ulike begrep i statistikken, vises til kapittel 3... Grunnlag Statistikken bygger hovedsakelig på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikkepersonlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene fra den ordinære skattelikning refererer til likningen i første instans. Oppgavene for sjøfolk gjelder bare personer bosatt i Norge. Opplysningene fra skattelikningen og sjeolksskatteordningen innhentes fra henholdsvis Skattedirektoratet og Direktoratet for sjømenn.
13 3. BEGREP OG KJENNEMERKER 3.. Hovedgrupper av skattytere 3... Personlige skattytere 3... Definisjon av personlige skattytere Som personlig skattyter er regnet person som er ilagt formues eller inntektsskatt til kommune, fylke eller stat, fellesskatt til skattefordelingsfondet eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med tall for pensjonsgivende inntekt. De personlige skattyterne omfatter forskottspliktige skattytere under den ordinære skattelikningen og sjøfolk under sjeolksskatteordningen. Unntatt er imidlertid forskottspliktige i skatteklasse 0 (dødsbo og personer bosatt i utlandet, men liknet for fast eiendom i Norge). Pga. feil eller ufullstendige opplysninger i grunnmaterialet for statistikken, er også enkelte andre forskottspliktige og sjøfolk holdt utenfor blant de personlige skattyterne. Person som er registrert både under den ordinære likning og under sjeolksskatteordningen, er i statistikken regnet som en personlig skattyter. Skattyteren er gruppert under bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. Den personlige skattyterenheten kan omfatte en eller flere personer. Ugifte personer som ved likningen verken blir regnet som forsørget eller som forsørgere, utgjør hver for seg selvstendige skattyterenheter. Forsørgede barn som verken blir liknet selvstendig eller særskilt, danner felles skattyterenheter med sine foreldre. Ektefeller som var gift. november året for inntektsåret, blir etter hovedregelen liknet sammen (felles likning). Ektefeller som begge har opptjent arbeidsinntekt, næringsinntekt eller pensjonsinntekt, kan imidlertid velge å bli liknet hver for seg for slik inntekt (særskilt likning). Øvrig inntekt og formue blir liknet under ett med fordeling på de serskilt liknende ektefellene. Ektefeller som giftet seg i inntektsåret eller i de to siste månedene av det foregående år, liknes som hovedregel hver for seg, men kan velge å bli fellesliknet. Slike personer blir registrert som ektefeller i statistikken bare hvis de fellesliknes. I statistikken blir fellesliknede ektefeller regnet som en skattyterenhet, mens særskilt liknede ektefeller regnes som to skattyterenheter. Når skattyterenheten består av flere personer, blir all formue og inntekt til disse personer regnet med i skattyterens skattepliktige formue og inntekt. For enkelte personlige skattytere er det i statistikken oppgitt beløp for skatt, men ikke for formue og inntekt Skattytergrupper for personlige skattytere Skattyterne kan inndeles i skattytergrupper etter hvilken skatteordning og skatteinnkrevingsmetode de kommer inn under og hvilken skattleggingsmåte (skattesatser og særregler) som blir brukt ved skatteberegningen. Følgende hovedgruppering er nyttet: Forskottspliktige skattytere Innenby(gd)s personlige skattytere Utenby(gd)s personlige skattytere Sjøfolk liknet for formue og/eller inntekt i land Sjøfolk (om bard) Forskottspliktige er skattytere som kommer med under den ordinære skattelikning og som betaler skatten i løpet av inntektsåret med etterfølgende likning og avregning. Den nøyaktige avgrensning av gruppen er gitt i lov av 95 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven). Stort sett omfatter gruppen personlige skattytere. Innenby(gd)s personlige skattytere omfatter de forskottspliktige skattytere som har skattepliktig inntekt/formue til bostedskommunen. Til gruppen er også regnet dødsbo, forskottspliktige med sokkeldata og personer bosatt i utlandet, men liknet for fast eiendom i Norge. Utenby(gd)s personlige skattytere omfatter forskottspliktige skattytere som har skattepliktig inntekt/formue til andre kommuner enn bostedskommunen.
14 3 Sjøfolk som er liknet for formue og/eller inntekt i land omfatter skattytere som kommer inn under den særskilte skatteordning for sjøfolk. Av skatteleggingen av disse skattytere er det bare likningen av formue/inntekt i land som kommer inn under gruppen, ikke inntekten om bord. Sjøfolk omfatter skattytere som kommer inn under den særskilte skatteordning for sjøfolk. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen er det bare skattleggingen av inntekten om bord som tas med for denne gruppen. I tabellene for personlige skattytere regnes også med skattleggingen av formue og inntekt i land Ikkepersonlige skattytere 3... Definisjon av ikkepersonlige skattytere Som ikkepersonlig skattyter er regnet etterskottspliktig selskap som er ilagt formues eller inntektsskatt til kommune, fylke eller stat, fellesskatt til skattefordelingsfondet eller særskatt av inntekt på kontinentalsokkelen. Et selskap blir behandlet som selvstendig skattesubjekt hvis eierne har begrenset ansvar for selskapet gjeld. Dette gjelder for bl.a. aksjeselskaper og andelslag. Personlig eide firma og selskaper med solidarisk ansvar for eierne blir ikke regnet som selvstendige skattesubjekter. Formue og inntekt til slike selskaper blir ved likningen fordelt på eierne og liknet sammen med eiernes øvrige formuer og inntekter Skattytergrupper for ikkepersonlige skattytere Ikkepersonlige skattytere er etterskottspliktige skattytere som, liksom de forskottsoliktige, kommer med under den ordinære likning. De etterskottspliktige betaler skatten i kalenderåret etter inntektsåret, en del som forhåndsskatt i første halvår og resten etter at likningen er foretatt. De etterskottspliktige skattyterne kan inndeles i skattytergrupper, etter hvilken skattleggingsmåte (skattesatser og særregler) som blir brukt ved skatteberegningen. Følgende hovedgruppering er nyttet: Vanlige aksjeselskaper, aksjebanker og forsikringsselskaper Rederier, fangst og bergingsselskaper Gjensidige livsforsikringsselskaper Gjensidige skadeforsikringsselskaper Boligselskaper Kraftselskaper, innenby(gd)s og utenby(gd)s institusjoner/foreninger Forbruks, innkjøps og salgslag o.l. andelslag og foreninger Konsignasjonslagre Utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper Utenlandske styremedlemmer/selgende gruppe Utenlandske aksjonærer 3.. Skattyter etter skattekreditor 3... Skattyter ved kommuneskattelikningen Som skattyter ved kommuneskattelikningen er regnet person, selskap eller annet selvstendig skattesubjekt som er ilagt formues eller inntektsskatt ved den ordinære kommuneskattelikning, eller person som har opptjent inntekt under sjeolksskatteordningen. Skattesubjekt som er skattlagt i flere kommuner, blir regnet som skattyter i hver av kommunene. Skatteplikt til flere kommuner kan bade for personlige og ikkepersonlige skattytere oppstå gjennom bestemmelsen om stedbunden skattlegging. Denne bestemmelsen fastslår at inntekt av og formue i fast eiendom og næringsvirksomhet skal skattlegges i den kommune hvor eiendommen ligger eller næringsvirksomheten finner sted. Formue og inntekt som ikke er gjenstand for stedbunden skattlegging, skattlegges i bostedskommunen for personer og for selskaper i den kommune hvor hovedkontoret ligger. For rederi, hvalfangst, havfangst og bergingselskaper gjelder særregler ved kommuneskattelikningen.
15 4 Disse selskapene skattlegges i hver av kommunene hvor aksjonærene bor. Person som har opptjent inntekt under sjeolksskatteordningen (inntekt om bord på skip) kan også være skattlagt ved den ordinære kommuneskattelikning for formue eller inntekt i land. En slik person blir i statistikken registrert som (minst) to skattyterenheter Skattyter ved statsskattelikningen I tallet for skattytere ved statsskattelikningen er medregnet personer, selskaper og andre selvstendige skattesubjekter som er ilagt formues eller inntektsskatt ved den ordinære statsskattelikningen, og personer som har opptjent inntekt under sjeolksskatteordningen. Ved den ordinære statsskattelikningen registreres skattesubjektene bare i en kommune (bostedskommunen for personer og hovedkontorets kommune for selskaper). I tallet for skattytere ved statsskattelikningen vil det likevel kunne forekomme dobbelttelling av en del skattesubjekter, idet personer som har opptjent inntekt under sjeolksskatteordningen også kan vere skattlagt ved den ordinære statsskattelikningen Formuesbegreper Nettoformue ved kommuneskattelikningen Nettoformue ved kommuneskattelikningen danner grunnlaget for utlikning av formuesskatt til kommunene. Formuesskatt til kommunene utliknes på forskottspliktige skattytere og på etterskottspliktige skattytere, unntatt (hovedsaklig) innenlandske aksjeselskaper. Formuen referer til beløp ved utgangen av inntektsåret. For personlige skattytere blir det for en del formuesarter (f.eks. bankinnskott) gitt et skattefritt fradrag. I statistikken er bare medregnet nettoformue som er ilagt formuesskatt. For skattlagt formue er hele nettoformuen medregnet, også den del som ligger under grensen for skattlegging. Nettoformuen blir i statistikken gruppert under de kommuner hvor formuen skattlegges Nettoformue ved statsskattelikningen Dette formuesbegrep ligger til grunn for utlikning av formuesskatt til staten. Formuesskatt til staten utliknes på forskottspliktige skattytere, aksjeselskaper og rederier. Ansettelsen av nettoformue ved statsskattelikningen er basert på de samme hovedregler som gjelder for nettoformue ved kommuneskattelikningen. I statistikken er bare tatt med nettoformue som er ilagt skatt. For skattlagt formue er hele nettoformuen regnet med, også den del som ligger under grensen for skattlegging. Nettoformue ved statsskattelikningen blir i statistikken gruppert under bostedskommunen for personer og hovedkontorets kommune for selskaper, dvs. i de kommuner hvor skattleggingen skjer Formue For personlige skattytere er formue definert lik nettoformue ved statsskattelikningen hvis formuesskatt til staten er utliknet. Ellers er formue definert som nettoformue ved kommuneskattelikningen så sant formuesskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er formue satt lik null. For ektepar er formue lik summen av formuen til de personlige skattytere som inngår i ekteparenheten.
16 Inntektsbegreper Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved kommuneskattelikningen Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved kommuneskattelikningen er definert lik summen av nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære kommuneskattelikningen og nettoinntekt ved sjelfolksskatteordningen. Nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikningen er grunnlaget for utlikning av inntektsskatt til kommunene og fylkene for forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere. Som en tilnærmet hovedregel kan en si at denne nettoinntekten skal omfatte alle økonomiske fordeler som den skattepliktige oppnår ved innsats av arbeid i land og kapital. I tillegg kommer en del sosialt pregede ytelser som pensjoner og visse trygdeytelser. For personlige skattytere blir enkelte inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Fra disse inntekter trekkes renter av skattyterens gjeld og alle utgifter "som skjønnes å være pådratt til inntekts ervervelse, sikrelse og vedlikehold". Som eksempel på slike utgifter kan nevnes driftsutgifter og ayskrivninger for næringsdrivende. For lønnstakere er det gjennomført et minstefradrag på 0 prosent av lønnen (minimum 600 kroner og maksimum 3 00 kroner) som kan brukes i stedet for de virkelige utgifter til trygdepremier, reiseutgifter og andre nærmere definerte utgifter som følger med stillingen. Minstefradraget gis også for pensjonister og trygdede. Lønnstakere, pensjonister og trygdede gis videre et oppgjørsfradrag på 4 prosent av lønnen, pensjonen eller trygden (minimum 400 kroner og maksimum 700 kroner). For gifte foreldre og enslige forsørgere innrømmes et lovbestemt fradrag i arbeidsinntekt. Personlige skattytere kan forøvrig trekke fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag, pensjonspremier og fradragsberettiget andel av underskott i boligselskap. For personlige skattytre blir dessuten særfradrag på grunn av alder, uførhet, sykdom og i visse tilfelle forsørgelsesbyrde trukket fra. Nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikningen blir ikke fastsatt likt for alle skattytergrupper. For innkjøps og forbruksforeninger er nettoinntekt lik summen av formuesavkastningen, inntekt ved transaksjoner med ikkemedlemmer og inntekt av virksomhet som faller utenom organisasjonens egentlige formil. For boligselskaper blir boliginntekten satt til en viss prosent av husets verdi etter bestemte fradrag. Fra denne inntekten kan det trekkes visse utgifter som ikke er knyttet til driften, f.eks. gjeldsrenter. I tillegg til prosentinntekten kommer mulige andre skattepliktige inntekter, f.eks. bankrenter. Nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikning er medregnet i statistikken bare hvis inntekten er ilagt inntektsskatt til kommune og fylke. For skattlagt inntekt er hele nettoinntekten regnet med, også den del som ligger under grensen for skattlegging. Nettoinntekt pluss særfradrag ved den ordinære kommuneskattelikning svarer til nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikningen pluss det særfradrag (for alder, uførhet, sykdom og forsørgelsesbyrde) som er trukket fra i denne inntekten. Nettoinntekt ved sjeolksskatteordningen blir nyttet ved innkrevingen av den særskilte skatten på sjøfolks inntekt om bord. Utgangspunktet for begrepet er hyren og annen godtgjøring som sjøfolk får utbetalt eller har krav på av rederiet. I denne inntekt blir ikke verdien av kost og losji om bord regnet med. Hyretillegg for egen kost blir heller ikke regnet som inntekt. Ved ansettelsen av nettoinntekt ved sjeffolksskatteordningen skal det gjøres fradrag for utgifter som kan fratrekkes for personlige skattytere ved den ordinære likning. Disse utgiftsfradragene må imidlertid ikke vere knyttet til sjøfolks eventuelle inntektservervelse i land. Nettoinntekten blir i statistikken gruppert under de kommuner hvor inntekten skattlegges Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen er lik nettoinntekt ved kommuneskattelikningen minus eventuelt klassefradrag.
17 Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved statsskattelikningen Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved statsskattelikningen er definert lik summen av nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære statsskattelikning og nettoinntekt ved sjofolksskatteordningen. Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære statsskattelikning ligger til grunn for utlikning av inntektsskatt til staten for forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere. Ansettelsen av denne nettoinntekten bygger på de samme hovedregler som gjelder for nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære kommuneskattelikning. Det vil imidlertid kunne forekomme enkelte avvik. Ett avvik gjelder inntekt av utvinning og rørtransport av råolje og naturgass, som kommer inn under lov av 975 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. Slik inntekt medregnes ved statsskattelikningen, men ikke ved kommuneskattelikningen. Et annet avvik henger sammen med likningen av utbytte av aksjer i innenlandske aksjeselskaper. For aksjonærene er disse utbyttene skattepliktig inntekt til staten, men (med visse unntak) ikke til kommunene. Aksjeselskapene som utdeler utbyttet kan trekke fra denne utgifter ved statsskattelikningen, men ikke ved kommuneskattelikningen. Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære statsskattelikning er medregnet i statistikken bare hvis inntekten er ilagt inntektsskatt til staten. For skattlagt inntekt er også den del som ligger under grensen for skattlegging med. Nettoinntekt ved statsskattelikningen blir i statistikken gruppert under bostedskommunen for personer og hovedkontorets kommune for selskaper, dvs. i de kommuner hvor skattleggingen skjer. Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt danner grunnlag for beregning av pensjonsdelen av medlemsavgiften til folketrygden og for beregning av framtidige pensjonsrettigheter. Inntekten ansettes for personer som kommer med under den ordinære likning og personer under sjeolksskatteordningen. Pensjonsgivende inntekt omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold, f.eks. honorar, provisjon, drikkepenger og visse naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Videre er medregnet inntekt av selvstendig næringsvirksomhet, forutsatt at inntektstakeren personlig deltar i virksomheten. Næringsinntekten kan være opptjent av f.eks. ansvarlig innehaver av enmannsforetak eller ansvarlig medlem av selskap med personlig solidarisk ansvar. Som pensjonsgivende inntekt er også regnet arbeidsledighetstrygd, sykepenger og til en viss grad fødselspenger fra folketrygden. I den pensjonsgivende inntekten er ikke medregnet inntekt av kapital som gir avkastning uavhengig av inntektstakerens virksomhet (f.eks. renteinntekt og aksjeutbytte), og heller ikke pensjonsinntekter og trygdeytelser (unntatt arbeidsledighetstrygd, sykepenger og fødselspenger). Av den pensjonsgivende inntekten blir lønn og annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold stort sett registrert med bruttobeløp. Det gjøres normalt ikke fradrag for utgifter som har sammenheng med inntektsopptjeningen. For næringsinntekten gis det imidlertid fradrag for slike utgifter. Det er nettonmringsinntekten etter skatteloven uten fradrag for gjeldsrenter som danner utgangspunkt for beregningene. I denne inntekten gis det et fast fradrag på 0 prosent. Dessuten skal det gjøres fradrag for den del av gjeldsrentene som overstiger 0 prosent av nettoinntekten uten fradrag av gjeldsrenter (maksimum 75 prosent av nettoinntekten). For sykepenger og fødselspenger oppgis alltid bruttobeløp. Pensjonsgivende inntekt er i statistikken gruppert på to forskjellige måter. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er det skilt mellom inntekt med lav og høy sats for beregning av folketrygdavgiften. I tabellene for personer med pensjonsgivende inntekt, er det skilt mellom lønnsinntekt (medregnet annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold), næring s inntekt i jordbruk, skogbruk og fiske (herunder husdyrhold, hagebruk, gartneri, sel og småhvalfangst) on annen
18 7 næringsinntekt. Sammenhengen mellom disse to grupperingene er slik: Inntekt med lav avgiftssats omfatter lønnsinntekt og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, mens inntekt med hew avgiftssats omfatter annen næringsinntekt. Ved disse grupperingene blir sykepenger og fødselspenger klassifisert som de inntekter de erstatter. Pensjonsgivende inntekt er vanligvis ikke oppgitt for barn under 7 ir og forsørgede barn 7 år og over. Det samme gjelder for personer 70 år og over fram til 978. Fra inntektsåret 979 er imidlertid inntekten som hovedregel registrert for denne gruppen. For 978 og tidligere år er pensjonsgivende inntekt vanligvis begrenset oppad til den mire avgiftsgrensen. Pensjonsgivende inntekt er med i statistikken selv am inntekten ligger under den nedre grense for beregning av medlemsavgift til folketrygden Inntekt Dette inntektsbegrepet nyttes i statistikken over personlige skattytere (herunder enslige, enslige forsørgere og ektepar). Begrepet bygger på de inntektsbegrep som er omtalt i aysnittene foran. Inntektsbegrepet er definert og sammensatt på en av de alternative måtene: () Nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen hvis inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden er utliknet. Ellers: () Nettoinntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen hvis inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet Ellers: (3) Pensjonsgivende inntekt For ektepar er inntekt definert lik summen av inntekt til de personlige skattytere som inngår i ekteparenheten. Statistikken over ektepar gir også opplysninger om ektefellenes inntekter. Ved beregningen av disse inntekter er fellesliknede ektefeller, i likhet med serskilt liknede ektefeller, betraktet som to skattyterenheter Gjennomsnittstall Oppstillingen nedenfor viser hvordan gjennomsnittstallene som inngår i tabellene er definert. Nettoformue pr. innbygger for nettoformue for forskuddspliktige personlige skattytere tallet 0 innbyggere Nettoinntekt pluss ser nettoinntekt pluss særfradrag for forskottspliktige + fradrag pr. innbygger nettoinntekt for sjøfolk for personlige skattytere tati et på ThFibyggere Sum utliknet skatt pr. sum formues og inntektsskatt og medlemsavgift innbygger for personlige = for forskottspliktige og sjøfolk skattytere tåltet33 innbyggere Nettoinntekt pluss svrfra nettoinntekt pluss særfradrag for forskottspliktige drag pr. personlig skattyter = + nettoinntekt for sjøfolk TallFtpt TniTerfbY(Ws prsoril TO.ikåttyfeie + tal let på sjøfolk Nettoinntekt pluss serfradrag pr. innenby(qd)s personlig skattyter nettoinntekt pluss særfradrag for innenby(gd)s = personlige skattytere at på.37( Ōrs pir bft Tgeskattytere
19 8 Tallet på innbyggere refererer seg til. januar i inntektsåret. Formues og inntektstallene for forskottspliktige gjelder kommuneskattelikningen. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. I statistikkens totaltall fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken for ulike geografiske områder Bakgrunnsvariable Skatteklasse ol ekteskapelig status De personlige skattytere er gruppert i skatteklasse eller skatteklasse. Innenfor hver skatteklasse er skattyterne klassifisert videre etter ekteskapelig status. Forholdet mellom skatteklasse og ekteskapelig status er definert slik: Klasse : særskilt liknede ektefeller enslige Klasse : fellesliknede ektefeller enslige forsørgere Ekteparenheten omfatter fellesliknede og særskilt liknede ektefeller. I ekteparenheten inngår altså en eller to personlige skattyterenheter. I gruppen enslige er medregnet særskilt og selvstendig liknede barn som bor sammen med sine foreldre Inntektstaker og hovedinntektstaker I statistikken over ektepar er ektefelle med registrert beløp for inntekt regnet som inntektstaker. Dersom begge ektefeller er registrert med inntekt, er ektefellen med størst inntekt regnet som hovedinntektstaker. Hvis ingen av ektefellene har inntekt, er den ektefelle som har høyest beløp for formue regnet som hovedinntektstaker Kjønn Kjønn defineres ved omkoding av fødselsnummeret fra originaldataene Alder Alder er definert som fylte år ved utgangen av inntektsåret Tallet på barn under 7 år I tallet på barn under 7 år er medregnet barn som det er gitt forsørgerstønad for. Forsorgerfradrag skal etter hovedregelen gis for alle barn i barnetrygdalder (06 år) forutsatt at barna er bosatt i landet hele eller en del av inntektsåret Yrkesstatus Ut fra opplysningene om pensjonsgivende inntekt har en i statistikken gjennomfort denne inndeling av de personlige skattytere:
20 9 Yrkesstatus Definisjon Lønnstakere Personlige skattytere med pensjonsgivende inntekt, hvor lønnsinntekt utgjør en storre del enn næringsinntekt. Selvstendige øvrige personlige skattytere med pensjonsgivende inntekt. Selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske utgjør en storre del enn annen næringsinntekt. Selvstendige i andre næringer Selvstendige hvor størstedelen av næringsinntekten er opptjent utenom jordbruk, skogbruk og fiske. Andre Personlige skattytere uten pensjonsgivende inntekt. Siktepunktet med denne gruppering har først og fremst vært å få til en tredeling av de personlige skattytere med en gruppe av personer som har lønnsinntekt som viktigste inntektskilde, en gruppe med selvstendig næringsinntekt som viktigste inntektskilde og en gruppe med formuesinntekt, pensjoner, trygder o.l. som viktigste inntektskilde. Videre har en ønsket å skille mellom selvstendige i primærnæringene og selvstendige i andre wringer. De definisjoner Byrået har måttet holde seg til, vil bare gi en grov tilnærming til den gruppering en ønsker å oppnå. Personer med formuesinntekt, pensjoner, trygder o.l. som viktigste inntektskilde kan også ha pensjonsgivende inntekt og dermed bli gruppert som lønnstakere eller selvstendige i statistikken. For barn under 7 år og forsørgede barn 7 år og over vil pensjonsgivende inntekt normalt ikke bli beregnet selv om de har lønnsinntekt eller inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Slike personer blir regnet til gruppen Andre. Yrkesstatusgruppene er definert etter andre regler fra 979, og er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere år. F.eks. er fiskere som driver selvstendig næringsvirksomhet og som får utbetalt næringsinntekten som lott eller part, gruppert som selvstendige fra 979 og lønnstakere tidligere. For personer 70 år og over er pensjonsgivende inntekt (inntekt som etter sin art er pensjonsgivende) i regelen oppgitt fra 979. Dette betyr at det er en del lønnstakere og selvstendige i statistikken i dag som var med i gruppen Andre for Kommunetype og handelsområde Inndelingene etter kommunetype og handelsområde er i samsvar med henholdsvis Standard for kommuneklassifisering (se Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 35) og Standard for handelsområder (se Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 3). 4. BRUK AV TABELLENE 4.. Oversikt over tabellgruppene I publikasjonen er tabellene ordnet i seks grupper. Gruppe (tab. 8). Tabeller som gir oversikt over skattelikningen. Tabellene gir opplysninger om tallet på skattytere, formue, inntekt og ulike skatter, med fordeling etter skattytergruppe og forskjellige geografiske kjennemerker. Foruten totaltall gir tabellene visse gjennomsnittstall for formue, inntekt og skatt for personlige skattytere.
21 0 Gruppe (tab. 98). Tabeller for personlige skattytere. Tabellene gir opplysninger om tallet på personlige skattytere og deres formue, inntekt og ulike skatter, fordelt etter størrelsen av formue og inntekt. Skattyterne er videre klassifisert etter skattytergruppe, skatteklasse, ekteskapelig status, kjønn, alder, yrkesstatus, forskjellige geografiske kjennemerker og etter pensjonsgivende inntekt. Gruppe 3 (tab. 937). Tabeller for enslige, enslige forsørgere og ektepar. Tabellene gir opplysninger om tallet på skattytere/ektepar og deres formue, inntekt og skatt, fordelt etter inntektens størrelse, kjønn, alder og tallet på barn under 7 år. I tabellene for ektepar er det også gitt opplysninger om ektefellenes inntekter. Gruppe 4 (tab. 3843). Tabeller for personer med pensjonsgivende inntekt. Tabellene gir opplysninger om antall personer og deres pensjonsgivende inntekt, med fordeling etter inntektens størrelse, kjønn og alder. Det gis særskilte fordelinger etter lønnsinntekt, næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske og annen næringsinntekt. Gruppe 5 (tab. 4445). Tabeller for etterskottspliktige skattytere. I disse tabellene er etterskottspliktige skattyteres formue, inntekt og ulike skatter inndelt etter skattytergrupper. Gruppe 6 (tab. 4649). Tabeller for forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere med sokkeldata. Tabellene gir opplysninger om antall forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere og deres inntekt og utliknet skatt med fordeling etter inntektens størrelse og skattytergruppe. Merk: I tabeller som gir fordelinger av kronebeløp etter ulike kjennemerker, er ikke alltid summen av de enkelte delbeløp i en fordeling lik totalen. Dette skyldes at delbeløpene er avrundet. 4.. Sammenlikning med tidligere statistikk I publikasjonen for 98 er det tatt med nye tabeller for etterskottspliktige etter skattytergruppe. Tabellene over etterskottspliktige skattytere etter wring har utgått. Flere tabeller er dessuten fjernet fra publikasjonen. Opplysninger fra disse tabellene vil likevel være tilgjengelige ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå. 5. HOVEDRESULTATER Oversikt over skattelikningen Utliknet formues og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og medlemsavgift til folketrygden utgjorde i alt 84,8 milliarder kroner i 98. Kommune og fylkesskatten beløp seg til 3,4 milliarder kroner, mens statsskatten og medlemsavgiften var henholdsvis 37,4 og 5,9 milliarder kroner. Utliknet skatt i alt økte med 6,7 milliarder kroner (8,6 prosent) fra 98 til 98. Kommune og fylkesskatten gikk opp med,5 milliarder kroner (8,8 prosent), statsskatten med, milliarder kroner (6,3 prosent) og medlemsavgiften med,9 milliarder kroner (3,8 prosent). Av kommune og fylkesskatten ble 9, milliarder kroner utliknet på forskottspliktige skattytere og norske sjøfolk, og,3 milliarder på etterskottspliktige. For statsskatten var den tilsvarende fordeling,8 og 5,7 milliarder kroner. Medlemsavgiften til folketrygden ble i sin helhet utliknet på forskottspliktige og sjøfolk. Nettoinntekt pluss særfradrag i alt ved kommuneskattelikningen utgjorde 88,9 milliarder kroner i 98. Av inntekten falt 74,6 milliarder kroner på forskottspliktige skattytere, 4,8 milliarder på (norske) sjøfolk og 9,5 milliarder på etterskottspliktige skattytere. Inntekten i alt viste en stigning på 0,5 prosent fra 98 til 98. For forskottspliktige og sjøfolk var det en stigning på henholdsvis,5 og 8,3 prosent, mens det for etterskottspliktige var en nedgang på 4 prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen var kroner. Oppgaver fra ulike kommunetyper viser at gjennomsnittsinntekten var høyest i særlig sentrale, blandede tjenesteytings og industrikommuner med kroner og lavest i landbrukskommuner med kroner.
22 Personlige skattytere Statistikken sier at det i 98 var,3 millioner personlige skattytere med samlet inntekt pa 8, milliarder kroner. Av de personlige skattyterne hadde 3 prosent en inntekt under kroner, 7 prosent en inntekt mellom og kroner, 7 prosent en inntekt mellom og kroner, 8 prosent en inntekt mellom og kroner og 5 prosent en inntekt på kroner eller mer. Vel personlige skattytere ble liknet for en inntekt på minst kroner. Av samlet inntekt for personlige skattytere falt 3 prosent ps skattytere med inntekt under kroner, 9 prosent på skattytere med inntekt mellom og kroner, 3 prosent på skattytere med inntekt mellom og kroner, 30 prosent på skattytere med inntekt mellom og kroner og 45 prosent på skattytere med inntekt på kroner eller mer. Av samlet skatt for personlige skattytere falt 55 prosent på skattytere med inntekt over kroner. En gruppering av de personlige skattytere etter formuestrinn viser at 79,3 prosent av skattyterne hadde en formue under kroner, 7,3 prosent en formue mellom og kroner og 3,4 prosent en formue over kroner. Vel skattytere ble liknet for en formue på kroner eller mer. Enslige, enslige forsørgere og ektepar Statistikken omfatter om lag enslige (medregnet selvstendig og særskilt liknede barn) med samlet inntekt på 56,7 milliarder kroner, enslige forsørgere med samlet inntekt på 5,7 milliarder kroner og ektepar med samlet inntekt på 8,7 milliarder kroner. Av de enslige hadde 6 prosent en inntekt under kroner og 3 prosent en inntekt på kroner eller mer. For ensligeforsørgere var de tilsvarende prosenttall 3 og 7 og for ektepar og 67. For 76 prosent av alle ektepar hadde begge ektefeller inntekt. Av samlet inntekt for ektepar var 75 prosent registrert hos den mannlige ektefellen. Personer med pensjonsgivende inntekt I statistikken er det registrert on lag, millioner personer med pensjonsgivende inntekt på i alt 78,5 milliarder kroner. Av den pensjonsgivende inntekten var 60,9 milliarder kroner (90 prosent) lønnsinntekt, 6,4 milliarder kroner (4 prosent) næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske og,3 milliarder kroner (6 prosent) annen næringsinntekt. I alt 7 prosent av den pensjonsgivende inntekten ble opptjent av menn. Blant personene med pensjonsgivende inntekt hadde prosent en pensjonsgivende inntekt under kroner og 35 prosent en inntekt ps kroner eller mer. For menn med pensjonsgivende inntekt var de tilsvarende prosenttallene 4 og 5, og for kvinner 3 og. Etterskottspliktige skattytere Nettoinntekt ved statsskattelikningen for etterskottspliktige skattytere utgjorde i alt 33, milliarder kroner i 98. Den samlede selskapsskatten til kommune, fylke og stat var på 7,9 milliarder kroner. Statsskattene fra oljevirksomheten beløp seg til 3 milliarder kroner, som utgjør 8 prosent av samlet selskapsskatt til kommune, fylke og stat. 6. FRAMTIDIGE PUBLIKASJONER Statistisk Sentralbyrå forbereder en endring av publikasjonens form og innhold med virkning fra inntektsåret 983. Det vil i denne forbindelsen were av interesse A få registrert spesielle brukerbehov og reaksjoner på den foreliggende publikasjonen.
23 SUMMARY IN ENGLISH The taxes in the Norwegian Taxation System may be divided into three broad categories: Income and property taxes, indirect taxes and contributions to the social security system. The publication Tax Statistics gives information about the assessment of nearly all the income and property taxes and the assessment of membership contributions to the National Pension Fund. The statistical sources consist mainly of data from the ordinary tax assessment and the special taxation of seamen. The statistical unit is the taxpayer. The taxpayer concept may vary in different classifications. As taxpayer by municipal tax assessment is considered person, corporation or other taxable unit assessed with property or income tax to the municipality. Taxpayer assessable in several municipalities, is counted as one taxpayer in each of the municipalities. Persons as well as corporations may be assessable by municipal assessment in several municipalities because property in real estate and industry and income from this property are assessable in the municipality in which the estate is located or the industry is carried on. Jointstock shipping, whaling, sealing and salvage companies are assessable in every municipality in which the shareholders live. Property and income which are not covered by these tax rules, are assessed in the municipality of residence for persons and the municipality of main office for corporations. As taxpayer by central government tax assessment is regarded person, corporation or other taxable unit assessed with property or income tax to the Central government. Each taxpayer is registered only once, in municipality of residence for persons and municipality of main office for corporations. Seamen registered with income on board under the special taxation of seamen, may also be registered with assessed property income ashore by the ordinary tax assessment. Such cases are counted as two taxpayer units by both municipal and central government tax assessment. A personal taxpayer is defined as a person assessed with property or income taxes to municipalities, counties or Central government, membership contribution to the National Pension Fund, or with pensionable income. All the assessments of one and the same person are regarded as referring to the same taxpayer unit. Spouses jointly assessed are considered as one taxpayer unit, while spouses separately assessed are considered as two taxpayer units. Single persons comprise personal taxpayers in exemption group, except for spouses separately assessed. Single supporters cover personal taxpayers in exemption group, except for spouses jointly assessed. Married couples include spouses jointly and separately assessed. Persons with pensionable income comprise personal taxpayers with such income. Spouses jointly assessed, however, are considered as two units. The income and property concepts used in the tax statistics are based on the definitions in the tax laws. Net property, net income and taxable income by municipal assessment, net property and net income by central government assessment and pensionable income are all basic concepts used in assessing taxes under the various taxation schemes. In addition to these basic concepts the following main property and income concepts are used in the tax statistics: Property is defined as net property by central government assessment for taxpayers paying central government property tax, and net property by municipal assessment for other taxpayers.
S KATTE STATI STI K K INNTEKTSARET 1972
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 66 S KATTE STATI STI K K INNTEKTSARET 97 TAX STATISTICS INCOME YEAR 97 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 975 ISBN 8570070 FORORD Skattestatistikken
DetaljerNORGES OFFISIELLE STATISTIKK
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B7 SKATTESTATISTI KK INNTEKTSARET 979 TAX STATISTICS INCOME YEAR 979 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 98 ISBN
DetaljerS KATT ESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 1970
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 508 S KATT ESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 970 TAX STATISTICS INCOME YEAR 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 ISBN 870896 FORORD Skattestatistikken
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret
012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller
Detaljer2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av
DetaljerHISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II
I0 75/6 5. februar 1975 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ÅRENE FRA 1970 TIL 1975 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten 4 2. Formuesskatt
DetaljerS KATTESTATISTI KK INNTEKTSARET 1971
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A573 S KATTESTATISTI KK INNTEKTSARET 97 KOMMUNER OG HANDELSDISTRIKTER Tax Statistics Income Year 97 Municipalities and Trade Districts STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU
DetaljerSTATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 556 STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970 STATISTICS ON LOW INCOME GROUPS 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1973 ISBN 82-537-0257-4
DetaljerInterne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret 2011?
Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,
DetaljerNorges offisielle statistikk, rekke XI og XII
Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 959 Nr. 34 Jordbruksstatistikk 958 Agricultural statistics 342 Statistisk årbok 959 Statistical
DetaljerDet gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.
Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
Detaljer3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.
DetaljerDet gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.
Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret
Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte
DetaljerSkatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret
Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.
DetaljerHva blir skatten for 2015
Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere
DetaljerTil salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51
Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/25 SKATTER OG OVERFØRINGER
DetaljerNORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS
DetaljerNORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 267 IN NTEKTSSTAT STIKK INCOME STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537- 1738-5
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 67 IN NTEKTSSTAT STIKK 979 INCOME STATISTICS 979 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 98 ISBN 8-537- 738-5 FORORD Inntektsstatistikk 979 inneholder opplysninger om
Detaljer6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012
6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417
DetaljerS KATTESTATI STI K K
EilNiMii NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 34 S KATTESTATI STI K K INNTEKTSÅRET 967 TAX STATISTICS INCOME YEAR 967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 970 FORORD Skattestatistikken
DetaljerGOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)
GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de
DetaljerGOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)
GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING
1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel
DetaljerSKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 1966
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 25 SKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 966 Tax Statistics Income Year 966 STATISTISK SENTRALBYRÅ C ENTRAL BUREAU OF STATISTI CS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet For årene
DetaljerTRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN 8253729685 ISSN 08004064 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen
Detaljermeldinger SKD 3/07, 22. februar 2007
Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen
DetaljerLAVINNTEKTSUNDERSØKELSEN
STATISTISKE ANALYSER NR. 4 LAVINNTEKTSUNDERSØKELSEN 1967 SURVEY OF LOW INCOME GROUPS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN 82.537-0215-9 FORORD I publikasjonen
Detaljer3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,
DetaljerRF Hva blir skatten for 2016
RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte
Detaljer2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket
Detaljer94/21 Rapporter Reports
94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Årene 1975-1994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn
Detaljer0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010
0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 gr.lag 100 200 Tabellen
Detaljer0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013
0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0
DetaljerINNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig
DetaljerGRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL
1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)
Detaljermeldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt
meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan
DetaljerIO 68/4 Oslo, 17. april 1968.
IO 68/4 Oslo, 17. april 1968. HISTORISK OVERSIKT OMØ SKATTESATSER FRAM TIL 1968 Side Innhol d I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere II. Trygder 1. Formuesskatt til staten i 2. Formuesskatt
DetaljerGRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL
1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)
DetaljerArbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen
Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner i Norge 1990-2004 Vivian Almendingen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner
Detaljer2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 12.12.2017 nr. 2183 Stortingsvedtak
DetaljerStatistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries
Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,
DetaljerSkattekontoret skriver ut et nytt skattekort for 2017 på grunnlag av de opplysninger som skattekontoret har om din skatteplikt.
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2017 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved
DetaljerHISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II. INNHOLD Side Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten
Dronningensgt. 16, Oslo-Dep., Oslo 1. Tlf. 41 38 20 IO 76/17 8. juni 1976 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ÅRENE FRA 1970 TIL 1976 I. INNHOLD Side Inntekts- og formuesskatter, personlige
DetaljerSøker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for
DetaljerSkatteetaten. Skattekort for 2016
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved
DetaljerStortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak)
Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Utskriftsdato: 1.1.2018 02:21:58 Status: Gjeldende Dato: 27.11.2009 Nummer: 1493 Utgiver: Finansdepartementet
DetaljerSelvangivelse 2015 0400
Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2015 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse 1E Ektefelles fødselsnummer
DetaljerGRUPPEOPPGAVE V LØSNING
1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,
DetaljerLØNNINGER OG INNTEKTER
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 536 LØNNINGER OG INNTEKTER 1982 WAGES, SALARIES AND INCOME 7982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2195-1 EMNEGRUPPE Inntekt og formue ANDRE EMNEORD
DetaljerPersonlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør
Personlig økonomi - Skatt Karl Erik Roland Skatt sør Hva skal vi gjennom i dag? Hvorfor betaler vi skatt? Begrep definisjoner Skattekort Typer skattekort Enkelt eksempel på bergning av prosentkort Skattesatser
DetaljerMentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.
Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler
DetaljerGRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN
1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest
DetaljerSkatteetaten. Skattekort for 2015
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2015 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2015 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN
1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget
DetaljerSkattestatistikk for forskuddspliktige
D 324 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Tax Statistics for Personal Taxpayers 1993-2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway
DetaljerTREKKTABELLER 2013. Del 1: Tabellnummer 7100-7233 Del 2: Tabellnummer 7100 P - 7233 P
TREKKTABELLER 2013 Del 1: Tabellnummer 7100-7233 Del 2: Tabellnummer 7100 P - 7233 P RF - 2008 TIL ARBEIDSGIVERNE TIL ARBEIDSGIVARANE Spørsmål om bruk av trekktabellene og gjennomføring av trekk rettes
DetaljerNORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER 1983-1985 NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2413-6 ISSN 0800-4064
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING
1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel
DetaljerSøker du ikke om nytt frikort/skattekort med lavere trekk, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2012.
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2012 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved
DetaljerInntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003
D 338 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Income Statistics for Persons and Families 2002-2003 Statistisk sentralbyrå Statistics
DetaljerPETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016
1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER
DetaljerFORBRUKSUNDERSØKELSE
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 674 FORBRUKSUNDERSØKELSE 1983-1985 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2435-7 ISSN 0546-6504 EMNEGRUPPE 35
DetaljerSkatteetaten. Skattekort for 2014
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2014 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15
DetaljerSKATTER OG OVERFØRINGER TIL PRIVATE
RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79/12 SKATTER OG OVERFØRINGER TIL PRIVATE HISTORISK OVERSIKT OVER SATSER M.V. ÅRENE 1969-7979 OSLO 1979 ISBN 82-537-0978-1 FORORD Ved skatteanalyser og liknende arbeid
DetaljerGjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2
Vedleggstabeller Vedlegg A Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2 Tabell A1. Utviklingen i inntektsskatter (medregnet trygdepremier) i prosent av inntekt deflatert med gjennomsnittlig
DetaljerTRYGDESTATISTIKK ENSLIGE FORSØRGERE 1988-1990
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 18 TRYGDESTATISTIKK ENSLIGE FORSØRGERE 1988-1990 NATIONAL INSURANCE SINGLE PARENTS 1988-1990 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3649-5 ISSN 0800-4064
DetaljerRAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79123 AKTUELLE SKATTETALL OSLO 1979 ISBN 82-537-1040-2 ISSN 0332-8422
RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79123 AKTUELLE SKATTETALL 1979 OSLO 1979 ISBN 82-537-1040-2 ISSN 0332-8422 FORORD Statistisk Sentralbyrå får stadig en rekke forespørsler i tilknytning til den alminnelige
DetaljerHISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL I INNHOLD
D r o n n i n g e n s g t. 16, 0 s l o- D e p., Oslo 1. T 1 f. 41 38 20 IO 75/5 5. februar 1975 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL I ÅRENE TIL OG MED 1969 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter,
DetaljerBøndenes inntekt og formue 2002
D 305 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Bøndenes inntekt og formue 2002 Farmers Income and Property 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle
DetaljerSOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.
Detaljerskatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015
skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn
DetaljerGRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN
1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (v17) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene fastsetter inntekten hver for seg, (adskilt etter sktl
Detaljer2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS
2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,
DetaljerDu kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2012 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for
DetaljerSKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 1968
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 359 SKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 1968 KOMMUNER OG HANDELSDISTRIKTER Tax Statistics Income Year 1968 Mnicipalities and Trade Districts STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU
DetaljerHISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ARENE 1970-1977 INNHOLD
IC) 77/24 3. juni 1977 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ARENE 1970-1977 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten 4 2. Formuesskatt til
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN
1 GOL04.doc (h17) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget
Detaljerskatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014
skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere
DetaljerSkattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019
Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 regler 2018 2019 regler Endring 2018 2019 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1 23 22 1 enhet Bedrifter 2 23 22 1 enhet Skatt på grunnrentenæringer
DetaljerTIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL
DetaljerInformasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere
DetaljerNorges offisielle statistikk, rekke X1 Norway's Official Statistics, series XI
Norges offisielle statistikk, rekke X Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 954 Nr. 78 Kriminalstatistikk 95 og 95 Criminal statistics 79 Statistikk over landssvik 940-945 Statistics on
Detaljer1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser
2017-2018 Prop. 1 LS 29 Skaner, avgifter og toll 2018 1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser Tabell 1.5 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og med regjeringens forslag for 2018.
DetaljerLøsningsforslag til kapittel 1 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling
2016-09/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 1 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret 2016.
DetaljerInformasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.
Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig
DetaljerSTATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B155 STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1976 STATISTICS ON LOW INCOME GROUPS 1976 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1980 ISBN 82-537-1183-2
DetaljerI SJU VEST-EUROPEISKE LAND
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ N R. 9 PERSONLIGE INNTEKTSSKATTER I SJU VEST-EUROPEISKE LAND Av Hallvard Borgenvik PERSONAL INCOME TAXES IN SEVEN COUNTRIES IN WESTERN EUROPE Innhold I. Innledning 3
Detaljermeldinger SKD 1/06, 03. januar 2006
Skattedirektoratet meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerRAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL
RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY AV GRETE DAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2785-2 ISSN
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerMENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?
MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ
DetaljerBetaling for opphold i institusjon
HVORDAN BETALES VEDERLAGET Vederlaget kan trekkes direkte fra konto ved å oppgi ditt KID-nr. fra kommunen i banken. Dersom avtalegiro ikke ønskes, vil kommunen sende faktura på månedsbeløpet. Beløpet betales
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE
TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon
DetaljerSkattesatser 2011 (Endringer er uthevet)
TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk
Detaljer1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling
DetaljerFOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk.
Side 1 av 5 FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. DATO: DEPARTEMENT: FOR-2002-12-03-1352 FIN (Finansdepartementet) AVD/DIR: Skattelovavd. PUBLISERT: 12002 hefte 17 IKRAFTTREDELSE: 2003-01-01
Detaljer