NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 255 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1977 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 255 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1977 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN

3

4 FORORD denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrg fram statistikk over uforetrygdede. Statistikken gjelder Aret 1977 og bygger på data fra Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet, Det sentrale personregister og Folketellingen Rikstrygdeverket har bl.a. i sin i&rsmelding med vedlegg publisert statistiske oversikter over uføretrygdede i Noen av tabellene i denne publikasjonen er hentet fra Rikstrygdeverkets publikasjoner. Rikstrygdeverkets statistikk er tilpasset de forvaltningsmessige behov den har som formål A dekke. Hovedformålet med denne publikasjonen er 3 gi en bredere statistisk beskrivelse av de uforetrygdedes situasjon, og i presentere statistikken i en form som så langt som mulig er tilpasset annen offisiell statistikk når det gjelder definisjoner og klassifikasjoner. Eventuelle ulikheter mellom denne statistikken og statistikk som tidligere er publisert av Rikstrygdeverket, er omtalt enten i tekstavsnittet eller i noter til tabellene. Dette er den første statistikk over trygdede som er utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Med tanke på kommende utgaver og en eventuell utvidelse av statistikken til andre grupper av trygdede, vil Byrået sette pris på a få kommentarer og eventuelt forslag til forbedringer. Publikasjonen er blitt til i nært samarbeid med Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet. Rikstrygdeverket har utarbeidd noen tabeller spesielt for denne publikasjonen, og en egen arbeidsgruppe med deltakere fra de nevnte etater og Byrået har stått for det praktiske arbeidet. Konsulent Ellen Amundsen, som var arbeidsgruppens sekretær, har også hatt den daglige ledelse av Byråets arbeid med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. januar 1982 Arne Oien Jon Holmøy

5 PREFACE The publication Disabled 1977 is the first statistical publication on national insurance to be published by the Central Bureau of Statistics. The sources of the data material on recipients of disability benefits are the National Insurance Institution, The Directorate of Taxes, the Central Population Register and Population and Housing Census The aim of this publication is to give a comprehensive statistical description of the situation experienced by the various groups of disability benefit recipients. As far as possible the presentation of the statistics has been adapted to definitions and classifications currently used in official statistics. Some of the tables have been worked out specially for this publication by the National Insurance Institution, others have previously appeared in the Institution's annual report for In cases where there are discrepancies between the present publication and previously published material, this is indicated either in the text or in notes to the tables. The Central Bureau of Statistics welcomes reactions from the users of this publication. Comments of this sort may contribute to improvements of the current statistics on recipients of disability benefits. The present publication has been designed in close co-operation with the National Insurance Institution and the Ministry of Social Affairs. A working group consisting of members from these institutions and the Central Bureau of Statistics has headed the practical work with the design of the publication. Ms. Ellen Amundsen, secretary of the working group, has also acted as daily leader of the current work in the Central Bureau of Statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 January 1982 Arne Oien Jon HolmOy

6 INNHOLD SirIP T abellregister... OOOOOOOOO ***** ****** 0000 *********** ******** * ***** Tekstdel 7 1. Grunnlag og omfang ***** ***** 000 ***** OOOOOOOO 000 OOOOOOO * OOOOO OOOOO Grunnlag... OOOOOOOOO... OOOOO OOOOO OOOOOO OOOOOO OOOOO 1.2. Omfang... OOOOOO OOOOOOO. OOOOOOOOOOOO... OOOOOOOOOO 2. Begreper og kjennemerker Generelt... OOOOOOO OOOOOOO OOOOOO OOOOOOO OOOOOO OOOOO Definisjoner i folketrygden... OOOOO soolosesseb.sessessysibsoses Ytelser fra folketrygden til uføre OOOOO OOOOOOO OOOOO OOOOOOOOOOO Definisjoner av opplysninger fra Statistisk SentralhyrSs personregister Definisjoner av opplysninger fra Folketellingen OOOOO Definisjoner av inntekt og forme lb000ssese...* OOOOOO osoofirosoro.ooeroiseo... OOOOO Usikkerhet ved resultatene. Bruk av tabellene OOOOOOO OOOOOOOO Feilkilder... OOOOO... OOOOOOOO OOOOOOOOOO... OOOOOOOOOO Tallet på uførepensjonister Avslag OOOOO 0000 OOOOOOOO e000dp OOOOOOOO ipeoeoseaseelmossweeeee.0 OOOOOOOOOOOOOOOO Registerfeil... OOOOO OOOOOO... OOOOO OOOOOOOOOOOOOOO Sammenliknbarhet med andre datakilder og kjennemerker i andre undersøkelser OOOOO Sammenlikning med Rikstrygdeverkets statistikk Sammenlik ning av inntekter. OOOOOOO OOOOO OOOOOOOOOO OOOOOOOOO Bruk av tabellene OOOOOO 00 OOOOO 00 OOOOO.00 OOOOOO 0 OOOOOOOO 000 OOOOO OOOOOOOO Sammenlikning mellom regioner OOOOOO OOOOOOOO OOOOOOOOOO i OOOOOOO Befolkningstall, relative tall Folketellingstahellene Noen hovedresultater # OOOOOOOO 000 OOOOO.0000 OOOOOOOO 00.0 OOOOOO Tekst pg engelsk OOOOOO OOOOO OOOOOOOOO 000 OOOOOOOOOOOO 000 OOOOOOOOOOO Særskilt tabelldel OOOOOOOOOO OOOOOOO 000 OOOOOOOOO OOOOO OOOOOOO OOOOOOOOOOO 31 Vedlegg 1. Diagnosegrupperinger på en g elsk OOOOO... OOOOO... OOOOOOO OOOOOOOO Yrkesgruppering på engelsk OOOOOOO see OOOOOOOOO ego OOOOOO silleooroo OOOOOOOOOOOOO Folketrygdens varige ytelser til uføre OOOOOOO OOOOOO OOOOOOO Folketrygdytelser for utvalgte husholdninger med uførepensjonister Uf øre med ulikt trygdested va og basted OOOOO 0.0 OOOOOOO 00 OOOOOO OOOOO 000 OOOOOOO Saker i trygdesekretariatene OOOOOOO... OOOOOOO OOOOOOO 0-00 OOOOOOOO Befolkningstall 000 OOOOOO OOOOOOOOO OOOOO OOOOOOOO *see OOOOOOOO. 212 Utkomne publikasjoner Publikasjoner sendt ut fra Statistisk SentralbyrS siden 1. januar OOOOOOOOO 218 Standarder for norsk statistikk (SNS) OOOOO OOOOOOOOOOOOOOOOOOO 224 Standardtegn i taheller. Tall kan ikke forekomme (ulogisk) Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet * Foreløpig tall --- Brudd i den loddrette serie Brudd i den vannrette serie

7 CONTENTS Index of tables 11 Text 1. Survey design Statistical basis Coverage Terms and variables OOOOO OOOOOO OOOOO OOOOO... OOOOO National insurance definitions... OOOOO so Other definitions Di Some main results 29 Page T ables ef, , 11, , tibed ,1000.o " Annexes 1 Classification of diagnosis in Enalish... O.G Occupational classification in English Permanent benefits from the National Insurance to disabled woe... *ewe National Insurance benefits for different tynes of households with disability p ensioners Disabled with different place of insurance and place of residence Cases in the Insurance Secretariats soboose oo e s s.rovesogoomerisposooli Population figures... oesseeresseeeeesooroosesee..oe. 212 Publications Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) goo oes Explanation of Symbols in Tables Category not applicable Data not available : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0 05 of unit employed * Provisional or preliminary figure Break in the homogeneity of a vertical series Break in the homogeneity of a I horizontal series

8 7 TABELLREGISTER UFØREPENSJONISTER. HISTORIKK 1. Uførepensjonister og uførepensjonister med grunnstonad eller hjelpestonad, etter kjønn og alder ****** weibeoefee os or000es Andel av befolkningen som har uforepensjon i grupper for kjønn og alder. Prosent ************* ***** Side GRUNNSTØNADER OG HJELPESTØNADER VED UFORHET. HISTORIKK 3. Personer med grunnstonad eller hjelpestonad ved uførhet uten uførepensjon, etter kjønn og alder eseem0000sogreoeireso ***** eldire.semooeseelplow.o.e.oesoosolioseror Andel av befolkningen med grunnstonad eller hjelpestonad ved uførhet uten uforepensjon i grupper for kjønn og alder , Pr UFØREPENSJON ISTER 5. UfOrepensjonister og uførepensjonister med grunnstonad eller hjelpestonad, etter kjønn og hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent Uførepensjonister etter alder, kjønn og hoveddiagnose sowee.00000eomornowe Uførepensjonister i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Prosent Uførepensjonister i grupper for alder og kjønn, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent UfOrepensjonister etter alder, kj0nn og ekteskapelig status Uførepensjonister etter alder, kjønn og bosted. Fylke Andel av befolkningen som har uforepensjon i grupper for alder, kjønn og trygdested. P rosent. Fylke seogf ,$00000.roo.oesesoo00$ o...m04) esse-sofie Uføreandeler i fylkene i forhold til uforeandeler i hele landet. Tall for aldersgrupper og for menn og kvinner. Prosent OOOOOOO Uførepensjonister i ulike kommunetyper, etter hoveddiagnose. Prosent Andel av befolkningen som har uforepensjon i grupper for kommunetype, kjønn og alder. P rosent... OOOOOOOOO... OOOOOO 000rossee OOOOO segbeeess OOOOO reeeeeeess oe 56 NYE OG OPPHØRTE UFØREPENSJONER 15. Endring i tallet pa uførepensjonister fra 1976 til Nye uffirepensjonister etter kjønn og alder. Opphørte uførepensjoner etter opphørsårsak, kjønn og alder Nye uforepensjonister etter alder, kjonn og trygdested. Fylke Nye uforepensjonister etter opphor av pensjonen, uforegrad, kjeinn og alder Nye uforepensjonister etter om de har tilleggspensjon, uføregrad, kjonn og alder Nye uforepensjonister og nye uførepensjonister med unregrad 100, etter alder, kj0nn og h oveddiagnose , , ,800000, , Nye uforepensjonister med pensjon ved slutten av Aret, uføregrad 100, full trygdetid og tilleggspensjon. Tall for kjønn og aldersgrupper, etter størrelsen av tilleggspensjonen. P rosent liporeoesso seeoeselierolielosesolos..selmesolks.sesemposo.00eogro.. 4, Andel av personer uten uførepensjon som fikk innvilget uførepensjon i Tall for kjeinn og aldersgrupper, etter uføregrad. Prosent Andel av personer uten uførepensjon som fikk innvilget uforepensjon i Tall for kjønn og aldersgrupper, etter om de har tilleggspensjon og etter uføregrad. Prosent Andel av personer uten uførepensjon som fikk innvilget uførepensjon i Tall for kommunetype, kjønn og aldersgrupper. Prosent eolipeoessibesseo.04.1,1001,doeseeeillo wefe Dødelighet for uførepensjonister i grupper for kjønn og alder. Absolutte tall, pr uførepensjonister og overdodelighet 72 UFØRES FAMILIER 25. Familier av forskjellig størrelse, etter tallet på medlemmer som mottar uførestonadiuforepensjon. Absolutte tall og prosent OOOOO Uførepensjonister i grupper for kjønn og alder, etter familiestørrelse. Prosent Personer med grunnstonad eller hjelpestonad ved uforhet uten uførepensjon i grupper for kjønn og alder, etter familiestørrelse. Prosent OOOOOO OOOOOOOO

9 8 GRUNNSTØNADER OG HJELPESTØNADER VED UFØRHET 28. Personer med grunnstonad eller hjelpestonad uten uførepensjon, etter kjønn og hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent... OOOOO... OOOOO OOOOOOOOOO Personer med grunnstonad eller hjelpest$nad uten uførepensjon, etter alder, om de har annen pensjon, kjønn og hoveddiagnose Personer med grunnstonad eller hjelpestonad uten uførepensjon i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Prosent Personer med grunnst$nad eller hjelpestonad uten uførepensjon, etter alder, kjønn og ekteskapelig status ess00041,0***weeeloressisorpees-oolosesseeseelbeeseee*s.e..e.osedisettesesi Personer med grunnstonad eller hjelpestonad uten uførepensjon i ulike kommunetyper, etter hoveddiagnose. Prosent.ere.00, , ,Dorip.oselieselpeeesoessOes.seellies.00 0 o.poroese Andel av befolkningen med grunnst$nad eller hjelpestonad uten uførepensjon i grupper for kjø nn, alder og kommunetype. Prosent so eseso.oebeessoeserwees eireeelkoetreses 90 Side BAKGRUNNSOPPLYSNINGER FRA FOLKETELLINGEN Menn ar i 1970 i grupper for alder og wring, etter status i Byråets personregister pr. 31. desember 1977/uførhet. Prosent... OOOOOOOOOO Menn r i 1970 i grupper for alder og yrke, etter status i Byråets personregister p r. 31. desember 1977/ufOrhet. Prosent esesernorgb.fribe./.000esoliossesee.4004roolerni.s.e Kvinner ar i 1970 i grupper for alder og wing, etter status i Byråets personregister pr. 31. desember 1977/uførhet. Prosent Kvinner år i 1970 i grupper for alder og yrke, etter status i Byråets personregister pr. 31. desember 1977/uførhet. Prosent sooelp.00410its090.01,601.**000sfseibeelpos Menn Ar i 1970, som var uførepensjonister i Tall for wings- og aldersg rupper, etter hoveddiagnose. Prosent OOOOO. OOOOO Kvinner ar i 1970, som var uførepensjonister i Tall for wings- og aldersg rupper, etter hoveddiagnose. Prosent...4p.looseolipsoesersesosseseiliposeorosooloo.eseessiO Andel av menn r i 1970, som var uførepensjonister i Tall for kommunetype, aldersgruppe og Prosent ,.. OOOOO esopeosseoperp OOOOO p.eonorre Andel av menn Sr i 1970, som var uførepensjonister i Tall for kommunetype, aldersgruppe og yrkesfelt. Prosent... OOOOO... OOOOO irriporsesill soserreloosese Andel av kvinner Sr i 1970, som var uførepensjonister i Tall for kommunetype, aldersgruppe og næring. Prosent Andel av kvinner ar i 1970, som var uførepensjonister i Tall for kommunetype, aldersgruppe og yrkesfelt. Prosent... OOOOO OOOOO Andel av befolkningen Ir i 1970, som var uførepensjonister i Tall for kjønn, aldersgruppe og høyeste fullforte utdanning i Prosent... OOOOO 129 PENSJONSGIVENDE INNTEKT OG PENSJONSPOENG FOR UFØRE 45. Uførepensjonister med pensjon hele Aret og personer ar med grunnstonad eller hjelpestonad hele aret, etter type stonad, kjønn og pensjonsgivende inntekt Nye uførepensjonister og personer ar med Ry grunnstonad eller hjelpestonad, etter typ e stønad, kjønn og pensjonsgivende inntekt 0004, Dee.111o o.i ern Menn med uførepensjon hele aret og menn r med grunnstonad eller hjelpestonad hele aret, i grupper for type pensjon/stonad og kommunetype, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent Kvinner med uførepensjon hele aret og kvinner ar med grunnstonad eller hjelpestonad hele aret, i grupper for type pensjon/st$nad og kommunetype, etter pensjonsgivende i nntekt. Prosent.00. OOOOO Orosee.e.roes.e Free.o..see.44p000ssimserbeeer OOOOO Andel av nye uførepensjonister/nye grunn- eller hjelpestonadsmottakere i alderen Ar som ikke har pensjonsgivende inntekt, i grupper for kjønn og kommunetype. Prosent UfOrepensjonister med pensjon hele aret i grupper for alder og kjønn, etter pensjonsgi vende inntekt. Prosent eoe OOOlteeseee.e...0Wes esoimeelpeeosseibibeeess4e.e04piee Andel av uførepensjonister med pensjon hele Aret, som ikke har pensjonsgivende inntekt, i grupper for alder, kjønn og kommunetype. Prosent

10 PENSJONSGIVENDE INNTEKT OG PENSJONSPOENG FOR UFØRE (forts.) 52. Uførepensjonister med pensjdn hele Aret og uføregrad 50-60, etter alder, kjønn og pensionsgi inntekt vende UfOrepensjonister med pensjon hele Aret og ufhregrad 70-90, etter alder, kjønn og pensjonsgivende inntekt e OOOOOOOOOOOO 00 OOOOOO Uf ørepensjonister med pensjon hele Aret og uføregrad 100, etter alder, kjonn og pensjonsgi vende inntekt OOOOOO OOOOO OOOOO... OOOOOOO OOOOO Uførepensjonister med pensjon hele Aret i grupper for ufhregrad, kjhnn og alder, etter pensjonsgivende inntekt som andel av framskrevet inntekt. Prosent Uførepensjonister Ar med pensjon hele Aret og ufhregrad i grupper for alder, kjønn og kommunetype, etter pensjonsgivende inntekt som andel av framskrevet inntekt. P rosent , esee Uførepensjonister Ar m'ed pensjon hele Aret og ufhregrad i grupper for alder, kjønn og kommunetype, etter pensjonsgivende inntekt som andel av framskrevet inntekt. P rosent OOOOOOOOOO Uførepensjonister med pensjon hele aret og med pensjonsgivende inntekt. Tall for inntektens størrelse, uføregrad, kjønn og alder HelSrspensjonister 1977 med pensjonsgivende inntekt. Gjennomsnittstall for pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng, etter kjønn og uforegrad Side YTELSER FRA FOLKETRYGDEN OG INNTEKT FOR UFØRE OG UFØRES FAMILIER 60. UfOre i ulike grupper med uførepensjon, grunnstonad eller hjelpestonad, etter inntekt fr skatt. Prosent sess0.0eeeees000, OOOOO Uførepensjonister med pensjon hele full l og trygdetid, etter kommunetype, uføregrad og om de har folketrygdens minsteytelse ,0000see OOOOO Uførepensjonister med pensjon hele Aret og full trygdetid i grupper for ufhregrad, kjonn og alder, etter inntekt fhr skatt. Prosent Uførepensjonister med pensjon hele Aret, full trygdetid og uføregrad 100. Tall for kjonn, alder og kommunetype, etter inntekt før skatt. Prosent sooseo Gjennomsnittlig inntekt fr skatt for uførepensjonister med pensjon hele Aret og full trygdetid i grupper for alder, uføregrad, kjønn og hoveddiagnose. Kr Uførepensjonister med pensjon hele Aret, full trygdetid, folketrygdens minsteytelse og uføregrad 100. Tall for kjonn og inntektsgrupper, etter familiens disponible inntekt. P rosent OOOOOO 0 OOOOO 0000 OOOOOOOOOOOOOOOOOOO OOOOOOOOOOOOO OOOOO 11100e Uførepensjonister med pensjon hele Aret, full trygdetid, folketrygdens minsteytelse og uføregrad 100. Tall for inntektsgrupper, kjønn og kommunetype, etter familiens disponible i nntekt. Prosent ,00000, OOOOO , Familier med ufhre. Tall for familietype og sthrrelse, etter disponible inntekt. Prosent Familier med ufore. Tall for familietype og størrelse, etter disponible inntekt pr. p erson. Prosent sees Familier der storste inntektstaker er ufhrepensjonist. Tall for familiestørrelse og kommunetype, etter disponibel inntekt. Prosent Familier der sthrste inntektstaker er uførepensjonist. Tall for familiestørrelse og kommunetype, etter disponibel inntekt pr. person. Prosent Ulike familietyper der sthrste inntektstaker er uførepensjonist med pensjon hele Aret og full trygdetid, etter disponibel inntekt. Prosent eoseg , ," Familier der sthrste inntektstaker er ufhrepensjonist med pensjon hele aret og full trygdetid. Tall for største inntektstakers alder og familiesthrrelse, etter disponibel i nntekt. Prosent , , Familier der sthrste inntektstaker er uførepensjonist med pensjon hele året og full trygdetid, etter disponibel inntekt pr. person. Prosent Gjennomsnittlig disponibel inntekt for familier hvor sthrste inntektstaker er uførepensjonist med pensjon hele aret og full trygdetid. Tall for familiestørrelse, største i nntektstakers alder og kommunetype. Kr rney Familier der største inntektstaker er ufhrepensjonist med pensjon hele aret og full trygdetid. Tall for familiestørrelse og kommunetype, etter disponihel inntekt pr. person. P rosent

11 10 UFØRES FORMUE 76. Uføre i ulike grupper med uførepensjon, grunnstonad eller hjelpestonad, etter formue. P rosent sesseeeorsee4tersoo..eseofbilliipeeseeediesoo010041e*oesseeseeareo0000m...pee dreos04, 40efibee UfOrepensjonister og personer med grunnstonad eller hjelpestonad i grupper for familiens di sponible inntekt, etter familiens formue. Prosent Side AVSLAG PA SØKNADER OM UFØREPENSJON 78. Avslåtte søknader om uførepensjon, etter søkerens alder, kjønn og trygdested. Fylke Avslåtte søknader um uførepensjon, etter søkerens alder, kjønn, hoveddiagnose og avslagså rsak oes...doefesersos0000e.simee..4,00..e rnossoireseeGoosesessessibeso..0..ese Avslåtte søknader om uførepensjon, etter saksbehandlingens varighet, søkerens kjønn og trygdested. Fylke Avslåtte søknader om uførepensjon, etter saksbehandlingens varighet, søkerens kjønn og h oveddiagnose 0.essitelpsoodpi...&e.Ossoo000oa.s.4000 ipos..1,dsosiso lboopeoiliproos.osesesliese.sooom 191 AVSLAG PA SØKNADER OM GRUNNSTØNAD 82. Avslåtte søknader om grunnstonad, etter søkerens alder, kjønn og avslagsårsak Avslåtte søknader om grunnstonad, etter saksbehandlingens varighet, søkerens kj(inn og hoveddiagnose Oesse.Oesseeesseese.wesowelpoo.1111possesolle..04.0eos ges000.e.O.MOO Avslåtte søknader om grunnstønad, etter saksbehandlingens varighet, søkerens kjønn og trygdested Fylke eit, 194 AVSLAG PA SØKNADER OM HJELPESTØNAD VED UFØRHET 85. Avslåtte søknader om hjelpestønad, etter søkerens alder, kjønn og avslagsårsak Avslåtte søknader um hjelpestonad, etter saksbehandlingens varighet, søkerens kjonn og hoveddiagnose Orses0Ooroloselposoo00...m poso...oro.go sesOsimosolotless0081, Avslåtte søknader om hjelpest$nad, etter saksbehandlingens varighet, søkerens kjønn og trygdested. Fylke e411110, , / Mosoodisse... oodis mosei , TABELLER 1 VEDLEGG 88. Folketrygdens varige ytelser til uføre, etter ytelsens art, andel av grunnbeløpet og å rsbeløp so.041,1, ,0,0 Ibsoa,Digees /1,seee.lbese0.0emeelliese.00..e.01, 4e Ytelser fra folketrygden til uforepensjonister med uføregrad 100. Tall for husholdningstype, type ytelse/fødselsår Kr pmeoissoesioseseiesoe Disponibel inntekt og realdisponihel inntekt for husholdninger med uførepensjonister med uføregrad 100 som ikke har andre inntekter enn folketrygdytelser og barnetrygd. Tall for husholdningstype, type ytelseifødselsår Kr Uføre med ulikt trygdested og bosted, etter trygdested og bosted. Fylke Saker i trygdesekretariatene. Fylke of0.o ,1140, ,11, oes Befolknfngen etter alder, kjønn og basted. Fylke 0,4000es *.e osipOOlosedi Befolkningen etter kommunetype, kj$nn og alder. 31. desember

12 L1 INDEX OF TABLES DISABILITY PENSIONERS. HISTORICS 1. Disability pensioners and disability pensioners with basic or assistance grant, by sex and age Percentage of the population with disability pension. Figures for sex and age groups Page BASIC AND ASSISTANCE GRANTS FOR DISABLED. HISTORICS 3. Persons with basic or assistance grant for disabled without disability pension, by sex and age OOOOO Percentage of the population with basic or assistance grant for disabled without disability pension. Figures for sex and age groups Per DISABILITY PENSIONERS 5. Disability pensioners and disability pensioners with basic or assistance grant, by sex and m in diagnosis. Absolute figures and per cent a Disability pensioners by age, sex and main diagnosis / Disability pensioners. Figures for sex and age groups, by main diagnosis. Per cent Disability pensioners. Figures for sex and age groups, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent... OOOOO Disability pensioners by age, sex and marital status Disability pensioners by age, sex and place of residence. County Percentage of the population with disability pension. Figures for age groups, sex and place of insurance. County OOOOOOOOOOOOO OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO Percentage of disability pensioners in each county relative to the number of disability pensioners in the whole country. Figures for sex and age groups Disability pensioners in different types of municipalities, by main diagnosis. Per cent Percentage of the population with disability pension. Figures for type of municipality, sex and age OOOOO... OOOOOOOOOOOOOOOO oposelooireeeissesseellosiosesevoessooe NEW AND TERMINATED DISABILITY PENSIONERS 15. Change in the number of disability pensioners from 1976 to New disability pensioners by sex and age. Terminated disability pensions by reason for termination, sex and age New disability pensioners by age, sex and place of insurance. County New disability pensioners by termination of the pension, degree of incapacity, sex and age New disability pensioners with or without supplementary pension, by degree of incapacity, sex and age New disability pensioners and new disability pensioners with degree of incapacity 100, by age, sex and main diagnosis New disability pensioners with pension at the end of 1977 with degree of incapacity 100, full insurance period and supplementary pension. Figures for sex and ge aoup, gr by the size of the supplementary pension. Per cent Percentage of the population without disability pension who was granted disability pension in Figures for sex and age, by degree of incapacity... OOOOO 1, Percentage of the population without disability pension who was granted disability pension in Figures for sex, age groups, supplementary pension and degree of incapacity Percentage of the population without disability pension who was granted disability pension in Figures for type of municipality, sex and age group Death rates for male and female disability pensioners in different age groups. Absolute figures, per disability pensioners and excess mortality FAMILIES WITH DISABLED 25. Families in groups for family size, by the number of family members who receive disability benefit/disability pension. Absolute figures and per cent Disability pensioners and family size. Figures for sex and age groups, by family size. Per cent sosoooosoos Persons with basic or assistance grant for disahled without disability pension and family size. Figures for sex and age groups, by family size. Per cent OOOOOOOOOOOOOO... 75

13 12 BASIC AND ASSISTANCE GRANTS TO DISABLED 28, Persons with basic or assistance grant without disability pension, hy sex and main diagnosis. Absolute figures and ner cent... OOOOOO... OOOOOOOO Persons with basic or assistance grant without disability pension, hy age, if they have another pension, sex and main diagnosis Persons with basic or assistance grant without disability pension and main diagnosis. Figures for sex and age groups, hy main diagnosis. Per cent Persons with basic or assistance grant without disahility pension, hy age, sex and marital status Persons with basic or assistance grant without disahility pension in different types of municipalities, by main diagnosis. Per cent Percentage of the population with basic or assistance grant without disability pension in different types of municipalities. Figures for sex and age group 90 Page 7R VARIABLES FROM THE POPULATION CENSUS Males years in Figures for age and industry, by status in the Central Population Register 31 December 1977/disablement. Per cent Males years in Figures for age and occunation, hy status in the Central Population Register 31 December 1977/disablement. Per cent Females years in Figures for age and industry, by status in the Central Population Register 31 December 1977/disablement. Per cent Females years in Figures for age and occupation, by status in the Central Population Register 31 Decemher 1977/disablement. Per cent imeo.poolposoo.rorrosoree Males years in 1970, who had disability pension in Figures for age and i ndustry, by main diagnosis. Per cent ,4111, WW Females years in 1970, who had disability pension in Figures for age and industry, by main diagnosis. Per cent Percentage of males years in 1970, who had disahility pension in Figures for type of municipality, age and industry Percentage of males years in 1970, who had disability pension in Figures for type of municipality, age and occupation Percentage of females years in 1970, who had disability pension in Figures for type of municipality, age and industry Percentage of females years in 1970, who had disability pension in Figures f or type of municipality, age and occupation Percentage of the population years in 1970, who had disability pension in Figures for sex, age and highest completed education in PENSIONABLE INCOME AND PENSION POINTS FOR DISABLED 45. Disability pensioners with pension the whole year and persons years with basic or assistance grant the whole year, by type of grant, sex and pensionable income New disability pensioners and persons years with new basic or assistance grant, by type of grant, sex and pensionable income Males with disability pension the whole year and males years with basic or assistance grant the whole year. Figures for type of pension/grant and type of municipality, bypensionable income. Per cent Females with disability pension the whole year and females years with basic or assistance grant the whole year. Figures for type of pension/grant and type of municipality, by pensionable income. Per cent Percentage of new disability pensioners/ new recipients of basic or assistance grant aged years who do not have a pensionable income. Figures for sex and type of municip ality Disability pensioners with pension the whole year and nensionahle income. Figures for sex and age groups. Per cent.osiboresolpeo... eioseestre Percentage of disability pensioners with pension the whole year, who do ot n have pensionable income. Figures for age, sex and type of municipality

14 13 PENSIONABLE INCOME AND PENSION POINTS FOR DISABLED (cont.) 52. Disability pensioners with Pension the whole year and degree of incapacity 50-60, by age, sex and pensionable income OOOOOOOOO... OOOOO OOOOOOOOOOOOOOOOO Disability pensioners with pension the whole year and degree of incapacity 70-90, by age, sex and pensionable income OOOOO , rnfeeernowasseese Disability pensioners with pension the whole year and degree of incapacity 100, by age, sex and pensionable income... OOOOO... OOOOO 0, Disability pensioners with pension the whole year. Figures for degree of incapacity, sex and age, by pensionable income as a percentage of projected income. Per cent Disability pensioners years with pension the whole year and degree of incapacity Figures for age groups, sex and type of municipality, by pensionable income as a p ercentage of projected income. Per cent mesesee , rneile Disability pensioners years with pension the whole year and degree of incapacity Figures for age groups, sex and type of municipality, by pensionable income as a percentage of projected income. Per cent Disability pensioners with pension the whole year who had a pensionable income. Figures for size of income, degree of incapacity, sex and age osesesees eseess Disability pensioners per 31 December 1977 with time of disablement before 1977 and pensionable income. Average size of pensionable income and average number of pension points 150 Page BENEFITS FROM THE NATIONAL INSURANCE AND INCOME FOR DISABLED AND THEIR FAMILIES 60. Disabled in different groups with disability pension, basic or assistance grant, by income b efore tax. Per cent OOOOO *so.. OOOOOOOOO mom OOOOOOOOOOOOO OOOOO Disability pensioners with pension the whole year and full pension earning period, by type of municipality, degree of incapacity and whether they have minimum benefits from the N ational Insurance... OOOOOOOOOOOOOOO. OOOOO... OOOOOOOOOOO Disability pensioners with pension the whole year and full pension earning period. Figures for degree of incapacity, sex and age group, by income before tax. Per cent Disability pensioners with pension the whole year, full pension earning period and degree of incapacity 100. Figures for sex, age group and type of municipality, by income before tax. Per cent Average income before tax for disability pensioners with pension the whole year and full pension earning period. Figures for age group, degree of incapacity, sex and main diagnosis. Kroner OOOOOOOOOOOO... OOOOOOOOO. OOOOO Disability pensioners with pension the whole year and full pension earning period, minimum benefit from the National Insurance and degree of incapacity 100. Figures for sex and income before tax, by the family's disposable income. Per cent Disability pensioners with pension the whole year, full pension earning period, minimum benefit from the National Insurance and degree of incapacity 100. Figures for income before tax, sex and type of municipality, by the family's disposable income. Per cent Families with disabled. Figures for family type and size, by disposable income. Per cent Families with disabled. Figures for family type and size, by disposable income per person. P er cent OOOOO OOOOO OOOOOOOOO Families whose main income earner is a disability pensioner. Figures for family size and type of municipality, by disposable income. Per cent Families whose main income earner is a disability pensioner. Figures for family siz e and type of municipality, by disposable income per person. Per cent dpeee,o p.04, Different family types where the main income earner is a disability pensioner with pension M.0060 the whole year, by disposable OOOOOOOOO income. Per cent Families where the main income earner is a disability pensioner with pension the whole year and full pension earning period. Figures for the age of the main income earner and family size, by disposable income. Per cent OOOOO. OOOOOOOOOO eessweibe.oew011, of Families where the main income earner is a disability pensioner with pension the whole year and full pension earning period, by disposable income per person. Per cent Average disposable income for families where the main income earner is a disability pensioner with pension the whole year and full pension earning period. Figures for family size, age of the main income earner and type of municipality. Kroner Families where the main income earner is a disability pensioner with pension the whole year and full pension earning period. Figures for family size and type of municipality, by disposable income per person. Per cent 182

15 14 PROPERTY FOR DISABLED 76. Disabled in different groups with disability pension, basic or assistance grant, by property. Per cent OOOOOOO Disability pensioners and persons with basic or assistance grant in different groups for the family's disposable income, by the family's property. Per cent 185 Page REJECTED APPLICATIONS FOR DISABILITY PENSION 78. Rejected applications for disability pension, by the applicant's age, sex and place of insurance. County... OOOOOOOOO Rejected applications for disability pension, by the applicant's age, sex, main diagnosis and cause of rejection Rejected applications for disability pension, by duration of procedure, the applicant's sex and place of insurance. County 41.04, , Rejected applications for disability pension, by duration of procedure, the applicant's sex and main diagnosis 191 REJECTED APPLICATIONS FOR BASIC GRANT 82. Rejected applications for basic grant, by the applicant's age, sex and cause of rejection Rejected applications for basic grant, by duration of procedure, the applicant's sex and mai n diagnosis 0-00e0.4, e41.1, ,1, sediglie00* rn Rejected applications for basic grant, by duration of procedure, the applicant's sex and place of insurance. County 194 REJECTED APPLICATIONS FOR ASSISTANCE GRANT FOR DISABLED 85. Rejected applications for assistance grant, by the applicant's age, sex and cause of rejection... OOOOOOOO 0000.$ Rejected applications for assistance grant, by duration of procedure, the applicant's sex and main diagnosis Rejected applications for assistance grant, by duration of procedure, the applicant's sex and place of insurance. County 197 TABLES IN THE ANNEXES 88. Permanent benefits from the National Insurance, by type of benefit, percentage of the basic amount and yearly amount Benefits from the National Insurance to disability pensioners with degree of incapacity 100. Figures for type of household and benefit/year of birth Kroner Disposable income and adjusted disposable income for households with disability pensioners with degree of incapacity 100 who have no other income than benefits from the National Insurance and family allowance. Figures for type of household, benefit/year of birth Kroner Disabled with different place of residence and insurance, by place of insurance and place of residence. County seseeoseeeeemeeeses.oem...soeeeseiseise, , Cases in the Insurance Secretariats. County , ,10,6 0011,011, The population by age, sex and place of residence. County The population by type of municipality, sex and age. 31 December

16 15 1. GRUNNLAG OG OMFANG 1.1. Grunnlag Statistikken hygger på Rikstrygdeverkets sentrale pensjonsregister og poengregisteret. Til uførepensjonistene og personer med grunnstonad eller hjelpestonad ved uførhet i pensjonsregisteret har vi knyttet opplysninger fra Statistisk Sentralbyrås personregister, Skattedirektørens skattebånd og Folketellingen Statistikken over ayslag på uførepensjon og grunnstonad og hjelpestpinad ved uførhet bygger på Rikstrygdeverkets bearbeiding av avslagsmeldinger fra trygdesekretariatene Omfang Statistikken omfatter uførepensjonister og personer med grunnstonad eller hjelpestonad ved uførhet som er registrert i det sentrale pensjonsregister i Rikstrygdeverket pr. 31. desember For A bli registrert må en søknad om pensjon eller stonad være innvilget. Personer som har fått innvilget pensjon eller stønad etter 31. desember 1977 med tilbakevirkende kraft er ikke med i bestanden. Nye uførepensjoner omfatter tre grupper. (i) Uførepensjoner som ble registrert i det sentrale pensjonsregister for første gang i 1977 og som fortsatt var registrert pr. 31. desember (ii) Ufidrepensjoner som ble registrert for første gang i 1977, men hvor pensjonen også opphørte og ble tatt ut av pensjonsregisteret før 31. desember (iii) Uførepensjoner som ble registrert for første gang etter 1977, men hvor pensjonen opphørte allerede i 1977, f.eks. ved overgang til alderspensjon. En pensjon blir registrert etter at kravet om pensjon er innvilget. Opphørte uførepensjoner omfatter alle pensjoner som ble registrert opphørt i 1977 i Rikstrygdeverkets poengregister. Statistikken over avslag omfatter alle vedtak som er fattet i fylkesnemndene i løpet av 1977 om avslag på uførepensjon, grunnst$nad og hjelpestonad ved uførhet. Vedtak om avslag som ankes og hvor fylkesnemnda opprettholder ayslaget, er ikke tatt med. Fra Rikstrygdeverkets registre henter vi følgende kjennemerker om uførepensjonistene og personer med stonad ved uførhet: Kjønn, alder pr. 31. desember 1977, hoveddiagnose, bidiagnose, trygdested, trygdetid, kombinasjonen av pensjon og stonad pr. 31. desember 1976 og 31. desember 1977, sum ytelse fra folketrygden i desember For uførepensjonistene kjenner vi i tillegg uføregrad, tilleggspensjonens størrelse, om de har særtillegg og beregnet uførepoeng. Opphørte uforepensjoner blir tatt ut av det sentrale pensjonsregister og en del opplysninger blir derfor slettet. For uførepensjonister med opphørt pensjon kjenner vi alder, kjønn, uføregrad, kombinasjonene av pensjon og grunnstonad eller hjelpestonad ved uførhet pr. 31. desember 1976 og ved opphørstidspunktet, beregnet uførepoeng, trygdested og opphørsårsak (overgang til alderspensjon, dt5d eller annen årsak). For personer med ayslåtte søknader om pensjon eller stønad kjenner vi alder, kjønn, diagnosegruppe, saksbehandlingens varighet og trygdested (hvilken trygdenemnd som har behandlet saken). Ved hjelp av fødselsnummeret er det for hver enkelt ufør som var med i registeret pr. 31. desember 1977 knyttet opplysninger fra Statistisk Sentralbyrås personregister, Skattedirektørens skattebånd og Folketellingen Fra personregisteret er det tilfort opplysninger 'am ekteskapelig status, familiekjennemerker, bostedskommune og registerkode 3. Fra skattebåndet fikk vi opplysninger om inntekt og formue for uføre og deres familier for året 1977 og fra Folketellingen 1970 opplysninger om De ulike verdiene av registerkode er: Bosatt i Norge, død, utvandret, forsvunnet (formodet dd), ikke bosatt men med tilknytning til landet ved offentlig myndighet.

17 16 raring, yrke, utdanning og bostedskommune 1970 for uførepensjonistene. Samtidig er det fra folketellingen hentet opplysninger for befolkningen år i 1970, om yrke, raring og utdanning. Til disse har vi knyttet registerkodel og om de har uførepensjon pr. 31. desember For familiemedlemmene stammer opplysningene om eventuelle ytelser fra folketrygden i desember 1977 fra Rikstrygdeverkets sentrale pensjonsregister. 2. BEGREPER OG KJENNEMERKER 2.1. Generelt Under utarbeidingen av denne statistikken er det brukt definisjoner og bestemmelser fra folketrygdloven slik de var i _222_ 2ef 1 inis j" eletry den være A være omfattet av folketrygdloven med de rettigheter og plikter loven fastsetter. Enhver som er bosatt her i landet eller arbeider her, er trygdet. En del norske statsborgere bosatt i utlandet er også trygdet. Unntatt fra trygden er utenlandsk statsborger som er bosatt i Iandet og som er lønnet arbeidstaker hos fremmed stat e.l. Trygdetid. Den tid en person er trygdet mellom fylte 16 og 67 ar. Grunnbeløpet (G). Nøkkelbeløpet i folketrygden som de fleste kontantstonader beregnes ut fra. Pr. 1. januar 1977 var grunnbeløpet kroner pr. 5r. Det ble regulert to ganger det Aret, 1. mai til kroner, og 1. desember til kroner pr. år. Gjennomsnittlig for året var grunnbeløpet kroner. Pensjonspoengtall.rlig pensjonsgivende inntekt omregnes i forhold til gjennomsnittlig 1 grunnbeløp etter følgende formel: P - -r-hvor T -G P er poengtallet, I er pensjonsgivende inntekt og G er gjennomsnittlig grunnbeløp. For.1 f pensjonspoeng, mg en ha pensjonsgivende inntekt høyere enn grunnbeløpet. Uførepensjonister får pensjonspoeng etter en annen formel: P 100 -X 100 G hvor X er uføregraden. Disse får derfor pensjonspoeng ogsg for inntekter som er mindre enn grunnbeløpet. Det gis ikke pensjonspoeng for inntekter Myere enn 12 ganger grunnbeløpet. Den del av inntekten som overstiger åtte ganger grunnbeløpet medregnes bare med 1/3. Poengår. Ar som en person har fått registrert pensjonspoengtall for. Sluttpoengtall. Gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de inntil 20 beste poengår. Dette er en viktig faktor ved beregning av tilleggspensjonen. Beregnet uførepoeng. For sikre den som blir ervervsufør en uførepensjon som svarer til den alderspensjon vedkommende ville fatt ved fylte 67 ar, beregnes et gjennomsnitt av visse poengtall for uførheten inntrådte. Dette gjennomsnittet godskrives den uføre hvert år fra og med ervervsevnen ble nedsatt til og med det år personen fyller 66 år. Uføregrad. Graden av nedsatt ervervsevne. For uførepensjonister varierer den fra 50 til 100. Full uførhet svarer til uføregrad 100. Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, skal det tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i Se note 1, side 15.

18 17 arbeid som passer for vedkommende, sammenliknet med tilsvarende muligheter fr ervervsevnen ble nedsatt. For husmodre blir uforegraden fastsatt son reduksjon i arbeidsevne. Alle nersoner som fikk uførepensjon fr 1967, fikk automatisk uforegrad 100 ved omleggingen til det nåværende folketrygdsystem. Diagnose (hoveddiagnose). Diagnosene er kodet etter World Health Organizations diagnosekode nr. 7. Fordelingen av diagnoser som omfatter sykdommer på sinnet og åndssvakhet, varierer mye mellom fylkene. Dette skyldes at uforepensjonister med slike sykdommer ofte bor i sentralinstitusjoner som ligger i noen få av landets fylker. Diagnosene er hentet fra saksdokumentene i trygdeetaten og kodet i Rikstrygdeverket. Det kodes kun én primærdiagnose og 6n sekundærdiagnose. Ofte vil det være et skjonnssporsmål hvilke av flere lidelser som er de vesentligste hos en nasient. Spesielt når det gjelder alkoholisme og narkomani knytter det seg en del usikkerhet til materialet. Mange tilfeller av alkoholisme (og annet mishruk) blir i statistikken registrert under f.eks. leverskader, hjerneskader eller nsykiske lidelser. Fr 1976 gav alkoholisme i seg selv ingen rett til uforepensjon. Narkomani er i dag i seg selv ikke grunn nok til 1 ha rett til uforepensjon. Loven har imidlertid vært oppfattet slik at man ikke kan nekte en narkoman uforepensjon hvis vedkommende har andre lidelser som medforer varig tap av arbeidsevnen i pensjonsbetingende grad. Dette gjelder selv om det er tale om fysiske eller psykiske skader som skyldes stoffmisbruk. Det vil således forekomme både alkoholikere og narkomane som ikke Mir statistikkfort som sådanne. Trygdested (trygdekontor). Den kommune hvor en person får sin pensjon eller stonad utbetalt. Bare noen få trygdekontor omfattet mer enn en kommune i 1977: Larvik trygdekontor (0707) omfattet også kommunene Brunlanes (0726) og Hedrum (0727) Ringerike trygdekontor (0605) omfattet også Hole (0612) Hammerfest trygdekontor (2001) omfattet også SOrOysund (2016) Avslagsårsak. Folketrygdloven gir forskjellige vilkår som må være oppfylt for 8 fa pensjon eller stonad. Avslagsårsaken sier hvilket vilkår som ikke er oppfylt. Når flere vilkår ikke er oppfylt, er det hare ett som registreres Ytelser fra folketrygden til ufore Folketrygden har tre mulige ytelser ved varig uforhet: grunnstonad, hjelpestonad og uforepensjon. Rett til disse ytelser har personer som er trygdet, oppholder seg i landet og som enten har vært trygdet i minst 3 år umiddelbart før kravet settes fram, eller som har vært trygdet i minst ett år umiddelbart fr kravet settes fram og har vært fysisk op psykisk i stand til å utove et normalt ervery i minst ett år. Disse vilkår kan fravikes. GrunnstOnad. GrunnstOnad ytes til trygdede under 70 år som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har ekstrautgifter av betydning. Utgifter som kan gi rett til grunnstonad er f.eks. ekstrautgifter til transport - ved fordyret kosthold og ved slitasje av klær og sengetoy. Ekstrautgifter som antas g utgjore mindre enn 10 prosent av grunnhelonet, gir ikke rett tfl grunnstønad. GrunnstOnaden utgjor pr. år 15 prosent av grunnbeløpet. Hvis ekstrautcliftenes størrelse og forholdene ellers gjor det rimelig, kan grunnstonaden ekes til 23 eller 30 prosent av grunnbel$pet. Hvis ekstrautgiftene innbefatter betydelige utgifter til nodvendig transport, kan grunnstonaden Okes til 40 eller 50 prosent av qrunnbelopet. Ytelsen kan gis sammen med andre ytelser fra folketrygden eller alene. HjelpestOnad ved uforhet. HjelpestOnad ytes til trygdede under 70 år som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte ms ha særlig tilsyn og pleie eller hjelp i huset. HjelpestOnad ytes bare dersom trygdede enten må ha lønnet hjelp, eller så omfattende Mein fra familiemedlemmer at deres ervervsevne derved blir redusert. HjelnestOnaden utrijor pr. år 25 prosent av grunnhelopet. Ytelsen kan gis sammen med andre ytelser eller alene.

19 18 Det kan tilstås forhøyet hjelpestonad til trygdet under 18 Ar. Forutsetningen er at den uføre trenger særskilt tilsyn og pleie i et slikt omfang at de faktiske og nødvendige utgifter overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Denne forhøyede hjelpestonad tar sikte på A gi ufdre barn økt mulighet for a bli boende i sitt hjem. Forhøyet hjelpestonad ytes vanligvis etter satsene 50, 75, 100, 125 eller 140 prosent av grunnbeløpet. Ved fastsettelsen av ytelsens størrelse legges til grunn hvilke dokumenterte eller sannsynliggjorte utgifter omsorgen for den trygdede medfører. Det kan herunder tas hensyn til reduserte ervervsmuligheter for familiemedlemmer. Til den som har fylt 16 år, kan det som hovedregel ikke ytes forhøyet hjelpestonad ved siden av uførepensjonen fra folketrygden. HjelpestOnad til etterlatte og ugifte modre som må overlate tilsyn med barn til andre, er ikke tatt med i denne publikasjonen. Uførepensjon. Uførepensjon ytes til trygdede mellom 16 og 67 år. Den trygdede har rett til pensjon dersom hans ervervsevne - etter medisinsk behandling, arbeidstrening, opplæring eller annen form for attføring som anses hensiktsmessig - er varig nedsatt med minst halvparten. Hvis den trygdede har fylt 64 år, kan det ytes uførepensjon pi grunn av alderssvekkelse dersom vedkommende er godskrevet pensjonspoeng i minst tre av de siste fem Irene før kravet settes fram. Full uførepensjon skal i prinsippet svare til den alderspensjon som vedkommende ville fått hvis han ikke var blitt ufør, men hadde fortsatt i arbeid fram til og med det år han fyller 66 år, og hele tiden med uforandret inntekt sett i forhold til grunnbeløpet. Det ytes ingen pensjon når ervervsevnen er nedsatt mindre enn 50 prosent. Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt (ufdregraden), tas det hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i et arbeid som passer for ham, sammenliknet med tilsvarende muligheter fr han ble ufør. Er den ufdre husmor, er det reduksjonen i vedkommendes arbeidsevne som husmor, som blir bestemmende for uføregraden. En husmor vurderes som yrkeskvinne i visse tilfelle. Uførepensjonen fastsettes i forhold til nedsettelsen i ervervsevnen. Full uførepensjon (grunnpensjon og tilleggspensjon) ytes ved hel ervervsuførhet. Ved delvis uførhet (minst 50 prosent) blir pensjonen tilsvarende redusert. Uførepensjonen består av: Grunnpensjon Eventuell tilleggspensjon Eventuelt særtillegg Kompensasjonstillegg Eventuelt forsorgingstillegg for ektefelle og barn Grunnpensjonens størrelse er avhengig av trygdetiden og graden av nedsatt ervervsevne, men ikke av poengopptjening. For uføre regnes ogsg tidsrommet fra uførheten inntraff fram til fylte 67 år med ved fastsettelse av trygdetidens lengde. Det ytes full grunnpensjon dersom uføre har minst 40 års trygdetid og tapt hele sin ervervsevne. Full årlig grunnpensjon svarer til folketrygdens grunnbeløp. Hvis vedkommende har ektefelle med alderspensjon eller full uførepensjon, utgjør full grunnpensjon 75 prosent av grunnbeløpet. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, eller ikke hele ervervsevnen er tapt, blir grunnpensjonen lavere. Tilleggspensjonens størrelse avhenger av den trygdedes pensjonsgivende inntekt og dessuten av graden av tapt arbeidsevne. For å fa tilleggspensjon, må en uførepensjonist ha fått sin ervervsevne nedsatt med minst halvparten etter 1. januar 1967 pa grunn av sykdom, skade, lyte eller alderssvekkelse. Er ervervsevnen nedsatt før 1. januar 1967, kan den trygdede likevel oppnå tilleggspensjon hvis vedkommende seinere har tapt minst halvparten av den ervervsevne som var i behold pr. 1. januar Det er i alle tilfeller en forutsetning at vedkommende etter 1966 har hatt ervervsinntekt svarende til en årlig pensjonsgivende inntekt s3 stor som grunnbelopet.

20 19 Den fulle tilleggspensjon ved hel uførhet utgjer 45 prosent av det beldp som framkommer når sluttpoengtallet multipliseres med gjeldende grunnbelep. Etter hovedregelen kreves det 40 poengår - medregnet framtidige poengår - for rett til full tilleggspensjon. Bare hvis den uføre er fedt etter 1939, vil vedkommende ha muligheter for A opparbeide så mange poengår. Det er gitt visse overgangsregler for dem som er fedt mellom 1898 og Særtillegget ytes til pensjonister som ikke fyller vilkårene for tilleggspensjon eller som bare har rett til liten tilleggspensjon. Særtillegget beregnes etter en prosentsats av grunnbelepet. Oppstillingen nedenfor viser prosentsatser for særtillegget i 1977 og særtillegget omregnet til årsbelep. Gjeldende fra Dersom uferepensjonisten var ugift eller ikke hadde ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden Særtilleg- Prosent get omregav grunn- net til belepet årsbelep Kroner Dersom uferepensjonisten var gift med ektefelle som også har pensjon fra folketrygden Særtilleg- Prosent get omregav grunn- net til belepetårsbeløp Kroner Fer 1. mai ,04, OOOOO mai L desember Grunnbeløpet kroner fra 1. desember Eventuell tilleggspensjon går til fullt fradrag i særtillegget. Særtillegget reduseres (forholdsmessig) dersom den trygdede ikke har full trygdetid, eller dersom det ikke ytes full uførepensjon på grunn av at ervervsevnen bare er delvis nedsatt. Kompensasjonstillegget. Som kompensasjon for felgene av innfering av merverdiavgift mv. fra 1. januar 1970, ytes et kompensasjonstillegg til pensjonister som er bosatt i landet. Fullt kompensasjonstillegg utgjer 500 kroner for året hvis pensjonisten er ugift eller har ektefelle som ikke mottar pensjon fra folketrygden, og 375 kroner for året hvis pensjonisten har ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden. For en pensjonist som mottar forsorgingstillegg for ektefelle, er fullt kompensasjonstillegg 750 kroner for året. Er trygdetiden kortere enn 40 år, reduseres kompensasjonstillegget. Det reduseres ikke når uferepensjonen er nedsatt fordi ufdregraden er mindre enn 100. Forsergingstillegb ektefelle og barn. En uferepensjonist har krav på forsergingstillegg hvis han forsorger ektefelle over 60 år og/eller har barn under 18 Sr. Ektefelletillegget utgjer 50 prosent av den grunnpensjon som pensjonisten har rett til. Det kan også tilstås ektefelletillegg selv om ektefellen er under 60 år hvis ektefellen ikke har muligheter for å skaffe seg inntektsgivende arbeid på grunn av nødvendig omsorg for barn, tilsyn og pleie av pensjonisten, eller av andre grunner. Barnetillegget utgjer for hvert barn 25 prosent av grunnbelepet. Ytes det ikke pensjon for hel uferhet, reduseres barnetillegget tilsvarende. Folketrygdens minsteytelse. Personer med særtillegg sies a ha folketrygdens minsteytelse. Dette omfatter personer som har ingen eller så liten tilleggspensjon at det blir utbetalt særtillegg. For uferepensjonister med uføregrad 100 utgjer minsteytelsen grunnpensjon + særtillegg + kompensasjonstillegg + eventuelle forsergertillegg. Uferepensjonister med gradert pensjon får en forholdsmessig andel av samme beløp. Belepene kan også være redusert på grunn av for kort trygdetid. Det er derfor ikke noe gitt helep som kan kalles folketrygdens minsteytelse.