Bøndenes inntekt og formue 2002

Transkript

1 D 305 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Bøndenes inntekt og formue 2002 Farmers Income and Property 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, september 2004 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/527 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)

3 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2002 Forord Hensikten med denne publikasjonen er å presentere inntekts- og formuesstatistikk for personer som driver jordbruksvirksomhet, uavhengig av jordbruksbedriftens betydning som inntektskilde. Publikasjonen inneholder statistikk for personlige brukere i jordbruket og deres eventuelle ektefeller, registrerte partnere eller samboere. Statistikken gir opplysninger om ulike inntekter, fradrag, formue, gjeld og skatt. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruksvirksomhet arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. I statistisk sammenheng blir disse personene ofte klassifisert under andre næringer enn jordbruk fordi lønnsarbeid eller arbeid som selvstendig i annen næring er viktigere enn arbeid i jordbruksnæringa. En del har også betydelig inntekt fra pensjon eller trygd. Grunnlaget for statistikken er populasjonen av bedrifter i jordbruket som drives av personlig bruker, registeret over personlige selvangivelser og ligningsregisteret. Hovedvekten er lagt på inntekts- og formuesstatistikk for For statistikk basert på selvangivelser er det også gitt hovedtall for årene , mens det for statistikk fra ligningsregisteret er gitt en tidsserie tilbake til Publikasjonen inneholder lands- og fylkestall. Statistikk for kommuner gis på forespørsel dersom tallene bygger på et tilstrekkelig antall observasjoner. Publikasjonen er utarbeidet av konsulent Anne Ingun Løvberget og seniorrådgiverne Anne Snellingen Bye og Ole Rognstad. Ansvarlig seksjonssjef er Ole Osvald Moss, Seksjon for primærnæringsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 29. juni 2004 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

4 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk Preface The purpose of this publication is to present income and property statistics for natural persons operating agricultural holdings irrespective of the holding as source of income. The statistics cover individual holders and their spouses, registered partners or cohabitants. The statistics comprise information on various incomes, income deductions, property, debt and taxes. An essential feature of Norwegian agriculture is that many persons who are running agricultural holdings work part-time in agriculture or the work is concentrated to the growing season. In statistical relations these persons tend to be classified under other industries because labour input as employee or as selfemployed in other industries are more important than in agriculture. Some have also significant income from pensions etc. The statistics are based on the following sources: the population of agricultural holdings operated by a natural person, the register on personal tax returns and the register on tax assessment for personal taxpayers. The main focus is on income and property in Nevertheless, statistics based on the tax returns also include main figures for the years , while statistics based on the tax assessment provide figures back to The publication contains statistics at country and county level. Statistics at municipality level are available on request, provided that confidentiality reasons are fulfilled. Ms. Anne Ingun Løvberget, Mrs. Anne Snellingen Bye and Mr. Ole Rognstad have prepared the publication. Responsible Head of Division is Ole O Moss, Division for Primary Industry Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 29 June 2004 Svein Longva Nils Håvard Lund 4

5 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2002 Innhold Figurregister...7 Tabellregister Om statistikken Bakgrunn og formål Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder Sammenlignbarhet og sammenheng Tilgjengelighet Selvangivelsesstatistikk Hovedresultater Bruk av tabellene Skattestatistikk Hovedresultater Bruk av tabellene...38 Tidligere utgitt på emneområdet...44 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk

6 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables About the statistics Purpose and history Statistics production Concepts, variables and classifications Sources of error Comparability and coherence Availability Tax return statistics Main results Use of tables Tax assessment statistics Main results Use of tables Previously issued on the subject...44 Recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2002 Figurregister 2. Selvangivelsesstatistikk 2.1. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for hovedbruker, etter type inntekt Kroner Næringsinntekt fra jordbruk for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke Mill. kroner Næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt i alt for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter driftsform Jordbruksbedrifter etter størrelse på næringsinntekt fra jordbruk Andel jordbruksbedrifter etter størrelse på gjeld for hovedbruker og ektefelle/samboer Skattestatistikk 3.1. Gjennomsnittlige personinntekter for hovedbruker og ektefelle/samboer Gjennomsnittlige personinntekter for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter driftsform Tabellregister 2. Selvangivelsesstatistikk 2.1. Jordbruksbedrifter med og uten opplysninger om inntekt og formue, etter fylke og ulike strukturinndelinger Bruttoinntekter i alt. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Mill. kr Bruttoinntekter i alt. Tall for hovedbruker, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Mill. kr Bruttoinntekter i alt. Tall for ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Mill. kr Gjennomsnittlige bruttoinntekter. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner Gjennomsnittlige bruttoinntekter. Tall for hovedbruker, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner Næringsinntekt fra jordbruk. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Jordbruksbedrifter etter næringsinntekt jordbruk i prosent av bruttoinntekt. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Næringsinntekt fra jordbruk og årets underskudd i jordbruksnæringa. Tall for hovedbruker og ektefelle/ samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Jordbruksfradrag. Tall for hovedbruker og ektefelle, etter fylke og ulike strukturinndelinger Renter av gjeld. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Bruttoformue, ligningsverdi av jordbrukseiendom, gjeld og nettoformue. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Gjeld. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Nettoformue. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger Skattestatistikk 3.1. Inntekt og formue fra skatteligninga. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Mill. kroner Gjennomsnittlig inntekt og formue fra skatteligninga. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner Skatt. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer, etter fylke og ulike strukturinndelinger

8 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk List of figures 2. Tax return statistics 2.1. Average gross income for holder, by type of income Entrepreneurial income from agriculture for holder and spouse/cohabitant, by county million Entrepreneurial income from agriculture as per cent of total gross income for holder and spouse/ cohabitant, by type of farming Holdings by size of entrepreneurial income from agriculture Percentage of holdings by size of debt for holder and spouse/cohabitant Tax assessment statistics 3.1. Average personal income for holder and spouse/cohabitant Average personal income for holder and spouse/cohabitant, by type of farming List of tables 2. Tax return statistics 2.1. Holdings with and without information about income and property, by county and various structural classifications Total gross income. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications. million Total gross income. Refer to holder, by county and various structural classifications. million Total gross income. Refer to spouse/cohabitant, by county and various structural classifications. million Average gross income. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Average gross income. Refer to holder, by county and various structural classifications Entrepreneurial income from agriculture. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Holdings by entrepreneurial income from agriculture as per cent of gross income. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Entrepreneurial income from agriculture and annual deficit. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Agricultural deduction. Refer to holder and spouse, by county and various structural classifications Interest paid. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Total gross property, tax value of agricultural real estate, debt and net property. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Debt. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Net property. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Tax assessment statistics 3.1. Income and property according to the tax assessment. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications. million Average income and property according to the tax assessment. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications Taxes. Refer to holder and spouse/cohabitant, by county and various structural classifications

9 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue Om statistikken 1.1. Bakgrunn og formål Statistisk sentralbyrå har utarbeidet statistikk over bøndenes inntekt, formue og skatt basert på skatteligninga siden inntektsåret For årene 1968 til og med 1975 ble resultatene gitt i egne publikasjoner, mens de for perioden inngikk i den årlige publikasjonen NOS Jordbruksstatistikk samt i NOS Jordbruksteljing Fra og med 2001 er statistikken igjen gitt i en egen publikasjon i NOS-serien. For årene med fullstendige tellinger i jordbruket/ landbruket (1969, 1979, 1989 og 1999) samt for årene bygger statistikken på totalpopulasjonen av bedrifter i jordbruket drevet av personlig bruker. Det gjør det mulig å presentere statistikk helt ned på kommunenivå. For de øvrige årene er utvalgstellinga for jordbruket/landbruket grunnlag for statistikken, og tall kan ikke gis på lavere nivå enn fylke. Til og med 1998 ble det benyttet økonomiske data bare fra skatteligninga. Fra og med 1999 benyttes data fra både selvangivelse og skatteligning. Formålet med statistikken er å vise ulike inntekter, formue, gjeld og utlignet skatt for personer som driver jordbruksvirksomhet. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde og blir i statistisk sammenheng ikke klassifisert under jordbruk eller primærnæringer. På grunn av dette kan betydningen av jordbruk/ primærnæringer bli undervurdert. Hovedvekten er lagt på inntektsåret For statistikk basert på selvangivelser er det også tatt med resultater for årene , mens det fra skatteligninga er gitt tall tilbake til Det gis statistikk for personer som regnes som hovedbruker av en bedrift i jordbruket samt eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Statistikken viser inntekt, formue mv. fordelt etter ulike kjennemerker som driftsform, størrelse på jordbruksarealet i drift, hovedbrukers alder og kjønn mv. Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og -utvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruksdepartementet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning/budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag mfl. I tillegg er det forespørsler fra kommuner som ønsker å tallfeste betydningen av jordbruket i sin kommune Om produksjon av statistikken Omfang Statistikken tar utgangspunkt i bedrifter i jordbruket drevet av personlig bruker. Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som hovedbruker. For populasjonen av hovedbrukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Bare samboere som inngår i samme husholdning og har felles barn med hovedbruker inngår i statistikken. Videre er data fra registrene for personlig selvangivelse og skatteligning overført for disse personene. Bare noen få personer mangler opplysninger fra selvangivelse og skatteligning. Manglende opplysninger kan skyldes at vedkommende person ikke er norsk statsborger eller ikke leverte selvangivelse. På en del av jordbruksbedriftene skjer det skifte av hovedbruker i løpet av året. Statistikken omfatter data for bare én av brukerne og vedkommendes eventuelle ektefelle, registrerte partner eller samboer. I hovedsak er det den som var hovedbruker per 31. juli i referanseåret som inngår i statistikken. For årene fordelte populasjonen av bedrifter i jordbruket seg som følger: Jordbruksbedrifter i alt drevet av personlig bruker med opplysninger fra selvangivelse og ligning drevet av personlig bruker uten opplysninger fra selvangivelse og ligning drevet av upersonlig bruker (selskap med ubegrenset ansvar, selskap med begrenset ansvar, stat, fylkeskommune, kommune mv.) Blant jordbruksbedrifter drevet av upersonlig bruker er mange av enhetene samdrift organisert som selskap med ubegrenset ansvar (ANS eller DA). Disse er ikke selvstendige skattesubjekt, og inntekt (ev. underskudd) og formue (ev. gjeld) fordeles på den enkelte deltaker i selskapet (deltakerligning). En del av deltakerne i samdriftene driver også egen bedrift i jordbruket i form av et enkeltpersonforetak. Inntekter og formue for disse personene vil derfor omfatte både egen jordbruksbedrift og andelen fra samdrifta. En konsekvens av dette er at inntekt og formue for en del av enhetene drevet av upersonlig bruker likevel inngår i statistikken. Bedrift drevet av personlig bruker i form av enkeltpersonforetak er den dominerende måten å organisere jordbruksvirksomhet på i Norge. Til og med 2001 var samarbeid om mjølkeproduksjon den eneste formen for formelt samarbeid mellom to eller flere brukere som var berettiget produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og 9

10 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk med søknadsomgangen ble forskriften for produksjonstilskudd endret, blant annet for å tilrettelegge for økt samarbeid. Nå kan alle typer foretak i prinsippet motta tilskudd. Denne endringen er hovedårsaken til den relativt store økningen i antall jordbruksbedrifter drevet av upersonlig bruker fra 2001 til Tabellen under gir en oversikt over antall bedrifter og personer som inngår i statistikken: Jordbruksbedrifter i alt drevet av personlig bruker med selvangivelses- og ligningsopplysninger hovedbruker er enslig hovedbruker er gift/har registrert partner/har samboer med felles barn Hovedbrukere, ektefeller, registrerte partnere og samboere i alt Gjennomsnittlig antall personer per bedrift 1,74 1,75 1,74 Over tid er totalt antall bedrifter i jordbruket betydelig redusert. Antall små bedrifter, målt etter jordbruksareal i drift, har gått sterkt tilbake, mens antall store enheter har økt noe. Denne utviklingen bør tas med i betraktning når en vurderer utviklingen i inntekter og formue over tid. Tabellen under viser antall bedrifter etter jordbruksareal i drift for enkelte år i perioden : Jordbruksareal i drift I alt dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Bedrifter med mindre enn 5 dekar jordbruksareal består hovedsakelig av samdrifter med mjølkeproduksjon og bedrifter med spesialisert hagebruk Datakilder Populasjonen av bedrifter i jordbruket I 1999 gjennomførte Statistisk sentralbyrå ei fullstendig jordbrukstelling som omfattet alle enheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I tillegg var det supplerende minstegrenser som fanget opp enheter med husdyrhold og/eller hagebruk av et visst omfang. Totalpopulasjonen av jordbruksbedrifter for årene er avledet av aktive bedrifter ifølge Landbruksregisteret kombinert med ulike datakilder som søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, leveranser av korn/oljefrø, leveranser av slakt, Jordbrukstelling 1999 og årlige landbruksundersøkelser. Landbruksundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, mens Landbruksregisteret og de nevnte administrative datakildene forvaltes av Statens landbruksforvaltning. Det sentrale folkeregisteret Det sentrale folkeregisteret forvaltes av Skattedirektoratet. Statistisk sentralbyrå innhenter data fra registeret som grunnlag for befolkningsstatistikk. Registeret inneholder opplysninger om sivilstand og andre opplysninger som gir grunnlag for å identifisere ektefeller, samboere med felles barn og registrerte partnere. Registeret over personlige selvangivelser Statistisk sentralbyrå henter inn opplysninger fra personlige selvangivelser fra Skattedirektoratet. Registeret inneholder data for inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Data fra den personlige selvangivelsen har vært tilgjengelig siden 1993, men er nyttet i jordbruksstatistikken første gang i Ligningsregisteret Statistisk sentralbyrå mottar Ligningsregisteret fra Skattedirektoratet. Registeret inneholder nødvendige opplysninger for å beregne inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, medlemsavgift til folketrygden samt eventuelle skattefradrag og skattenedsettelser. Data fra skatteligninga er nyttet i jordbruksstatistikken siden Kontroll og revisjon Statistikken er basert på koplinger av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering Begreper, kjennemerker og grupperinger Definisjon av viktige begrep Jordbruksbedrift er virksomhet med jordbruksdrift inkludert husdyrhold og hagebruk. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under én ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler, og er uavhengig av kommunegrenser. Hovedbruker er den personen som regnes som hovedansvarlig for jordbruksdrifta på bedriften, vanligvis den som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Bruttoinntekt er summen av lønn, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. Lønn omfatter lønn, honorarer, naturalytelser, skattepliktige sjukepenger og dagpenger under arbeidsløshet. 10

11 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2002 Pensjoner omfatter utbetalte ytelser fra folketrygden og tjenestepensjoner. Næringsinntekter består av inntekt fra næringsvirksomhet, både jordbruk, skogbruk og fiske samt andre næringer. Sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske er inkludert i næringsinntekt jordbruk. Kapitalinntekter omfatter blant annet renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter. Fradrag omfatter blant annet minstefradrag, reiseutgifter, fagforeningskontingent, underskudd i næring og renter av gjeld. Jordbruksfradrag inngår også. Alminnelig inntekt er bruttoinntekt minus sum fradrag. Bruttoformue er summen av realkapital og finanskapital. Realkapital er summen av fast eiendom, anlegg, driftsløsøre og andre eiendeler i næring, innbo og annet løsøre. Finanskapital er summen av bankinnskudd, andeler i aksjefond, verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen, andre verdipapirer, andre fordringer og annen formue. Nettoformue er bruttoformue minus gjeld. Utlignet skatt omfatter formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat samt medlemsavgift til folketrygden etter at alle fradrag og nedsettelser er fratrukket. Bruttoskatt omfatter utlignet skatt pluss fradrag og nedsettelser i skatten. Personinntekt omfatter brutto lønn og pensjon, visse trygdeytelser (sjukepenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger ved arbeidsløshet), annet vederlag for arbeid utenom egen næring, godtgjøring til deltaker for arbeid i deltakerlignet selskap og beregnet personinntekt etter delingsmodellen på grunn av aktiv innsats i næring eller for selskap. Personinntekt er grunnlag for beregning av trygdeavgift og toppskatt. Pensjonsgivende inntekt er den delen av personinntekta som det skal regnes trygdeavgift av, med mellomsats eller høy sats, og som er grunnlag for beregning av pensjonspoeng Definisjon av viktige kjennemerker Jordbruksareal i drift omfatter alt eget og leid/forpaktet jordbruksareal i drift på jordbruksbedriften, medregnet ettårig brakk. Som jordbruksareal regnes fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Alder for hovedbruker gjelder per 31. desember Standard grupperinger I tabellene i denne publikasjonen brukes følgende grupperinger: fylke, bedriftens jordbruksareal i drift og driftsform, hovedbrukers kjønn og alder samt alminnelig inntekt for hovedbruker og ektefelle/samboer. Fylke På grunn av lite jordbruksvirksomhet i Oslo, er resultatene for dette fylket slått sammen med Akershus. Driftsform Statistisk sentralbyrå har etablert et system for klassifisering av bedriftene i jordbruket etter driftsform. Systemet er felles for alle EU/EØS-land og bygger på standard dekningsbidrag som felles størrelsesmål for de ulike plante- og husdyrproduksjonene. Standard dekningsbidrag defineres som standard produksjonsinntekter minus standard variable kostnader i produksjonen. Utgifter knyttet til arbeid, maskiner (reparasjoner, avskrivning mv.), drivstoff og bygninger inngår ikke i de variable kostnadene. Driftsformen til en jordbruksbedrift fastsettes ut fra den andel de ulike produksjonene utgjør av enhetens totale standard dekningsbidrag. Det brukes standard dekningsbidrag 1996 (SDB 96). SDB 96 er gjennomsnittstall for årene 1995, 1996 og Standard dekningsbidragene blir oppdatert periodisk. Standarden for driftsformer er nærmere dokumentert i Rapporter 2003/23 "Klassifisering av driftsenhetene i jordbruket etter driftsform og størrelse" (Statistisk sentralbyrå 2003) Feilkilder Viktigste feilkilde er knyttet til utfyllingen av selvangivelsen. Personer kan føre opp feil inntekt, fradrag, formue eller gjeld, eller plassere beløpene i feil rubrikk. Mange av feilene blir oppdaget og rettet opp av ligningskontorene, men feil som ikke påvirker skatte- og avgiftsbeløpene kan bli ignorert. Videre kan det oppstå feil når selvangivelsene blir registrert elektronisk, selv om det blir gjennomført kontroller i forbindelse med registreringen. Uttrekkene fra Skattedirektoratets databaser skjer før alle klager fra skattyterne er ferdigbehandlet. 11

12 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk 1.5. Sammenlignbarhet og sammenheng Statistikken er stort sett sammenlignbar tilbake til For personer med positiv næringsinntekt fra jordbruk ble det fra og med år 2000 innført et jordbruksfradrag. For dette året utgjorde fradraget maksimalt kr per bedrift eller person, dvs. dersom to ektefeller delte næringsinntekta, kunne fradraget for de to til sammen ikke overstige kr For inntektsåret 2001 var maksimalt jordbruksfradrag kr per bedrift eller person og for 2002 ble fradraget økt til kroner pluss 9 prosent av jordbruksinntekt som oversteg kr opp til et maksimalt fradrag på kroner For jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker er det bare ektepar og registrerte partnere som kan dele næringsinntekt fra jordbruket. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en jordbruksbedrift, må organisere drifta som et ansvarlig selskap e.l. og disse vil da ikke inngå i statistikken. I selvangivelsen kan alminnelig inntekt bli negativ dersom sum fradrag er større enn bruttoinntekta. Tilsvarende kan nettoformuen bli negativ dersom gjelda er større enn bruttoformuen. Ligningsregisteret omfatter data som er grunnlag for beskatning, og eventuelle negative tall for alminnelig inntekt og nettoformue blir satt til 0. Dette gjør at de to datakildene vil vise forskjellige totaltall og gjennomsnittstall for alminnelig inntekt og nettoformue. I denne publikasjonen er informasjon om samboer hentet fra Det sentrale folkeregisteret og er begrenset til samboer som tilhører samme husholdning og har felles barn med hovedbruker. I statistiske undersøkelser i jordbruket, f.eks. Jordbrukstellinga 1999 og den årlige landbruksundersøkelsen, er det ingen betingelse om at samboer skal ha felles barn med hovedbruker. Antall hovedbrukere som er henholdsvis enslig eller gift/registrert partner/ samboer ifølge inntekts- og formuesstatistikken vil derfor avvike fra annen jordbruksstatistikk. Ulikt registreringstidspunkt vil også spille en viss rolle Tilgjengelighet Internettadresse Lagring av grunndata og kontakt med Statistisk sentralbyrå Fil med avidentifiserte individdata blir lagret. Brukere som har behov for statistikk gruppert på andre måter enn i denne publikasjonen eller trenger annen informasjon, kan henvende seg direkte til Statistisk sentralbyrå: Seksjon for primærnæringsstatistikk (430) Telefon: Telefaks:

13 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue About the statistics 1.1. Purpose and history Since 1968, Statistics Norway has produced statistics on the holders' income, property and taxes based on the tax assessment register for personal taxpayers. For the period , the statistics have been presented in separate publications in the series Official Statistics of Norway. Later, the results have been included in the yearly publication Agricultural Statistics and in the publication Census of Agriculture As from 2001, the statistics again are presented in a separate publication in the series Official Statistics of Norway. Statistics Norway has conducted agricultural censuses in 1969, 1979, 1989 and For these years and for the years the statistics are based on the total population of agricultural holdings operated by a natural person. For these years, statistics may be presented at municipality level. In the remaining years, the statistics are based on a sample and results are available at county level. Up to and including 1998 data on income, property etc. was based solely on the tax assessment register. As from 1999, both the tax assessment register and the tax return register are used as data sources. The purpose of this publication is to present statistics on income, property, debt and taxes for all persons who operate agricultural holdings, despite of the holding as source of income. Quite many holders have wage/salary or income from other industries as main source of income. In statistical relations these people are often classified under other industries than agriculture or primary industries. By this reason agriculture/primary industries as source of income may be underestimated. The main focus is on income, property etc. in Nevertheless, statistics based on the tax returns also include main figures for , while statistics based on the tax assessment provide figures back to The statistics cover persons who are considered as holder of individual agricultural holdings and their spouses, registered partners or cohabitants. The statistics comprise various incomes, property etc. distributed by type of farming, size of agricultural area in use, age of holders, sex of holders etc. There is much focus on level, distribution and development of incomes of the agricultural population. The main users of the statistics are the Ministry of Agriculture, the Norwegian Agricultural Economics Research Institute/the Agricultural Budget Commission, Norwegian Farmers Union, Norwegian Smallholders Union etc. Municipalities are also using the statistics Statistics production Population The statistics are covering agricultural holdings operated by a natural person. For this population of holders information has been obtained on any spouse, registered partner or cohabitant. Cohabitants include those who belong to the same household and in addition have children in common with the holder. Furthermore, for all these persons information is provided from the register on personal tax returns and the register on tax assessment for personal taxpayers. Only a very few persons are missing such information. Some holdings change holder during the year. The statistics cover only one of the holders and any spouse, registered partner or cohabitant. Mainly, the person being holder as per 31 July the year concerned is included. For the years the population of agricultural holdings is distributed as follows: Holdings, total operated by natural persons with tax return and tax assessment data operated by natural persons without tax return and tax assessment data operated by legal persons (general partnership, limited company, institution, foundation, central government, county, municipality etc.) Many holdings organized as general partnership are joint operation, especially in milk production. These holdings are not treated as independent units in the context of taxation. Income, property etc. are shared among the partners. Several partners participating in joint operation in addition operate their own individual holding. Income, property etc. for these persons will include both own holding and share from the joint operation. Sole proprietorship is the predominant type of legal entity in Norwegian agriculture. Up to and including 2001, joint operation in milk production, mainly organized as general partnership, was the only type of formal co-operation entitled to governmental production subsidies. As from 2002, the regulation concerning production subsidies has been changed, inter alia to promote co-operation in general. Now, all types of legal entities can apply for governmental production subsidies. This change is the main reason for increase in number of holdings operated by legal person from 2001 till

14 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk The table below shows the number of holdings and persons included in the statistics: Total holdings operated by individual holder with tax return and tax assessment data holder is single holder is married/registered partner/cohabitant (and have children in common) Holders, spouses, registered partners and cohabitants, total Average number of persons per holding 1,74 1,75 1,74 During some years the number of agricultural holdings has decreased significantly. The number of small holdings has been strongly reduced, while the number of large holdings has increased slightly. One has to bear in mind this development when considering time series for income and property. The table below shows the number of holdings distributed by utilized agricultural area for some years in the period : Agricultural area in use Total decares " " " " " " Holdings with less than 5 decares of utilized agricultural area consist of mainly joint operation in milk production and holdings with specialized horticultural production Data sources The population of agricultural holdings In 1999 Statistics Norway conducted an agricultural census comprising all holdings with at least 5 decares of utilized agricultural area. In addition, supplementary conditions were laid down in order to include holdings with livestock, horticulture and/or permanent crops exceeding certain thresholds. For the years the population is derived from active holdings according to the Farm Register combined with various other data sources, e.g. applications for governmental subsidies, deliveries of cereals and oil seeds, deliveries of animals to be slaughtered, Census of Agriculture 1999 and the annual Sample Survey of Agriculture. Statistics Norway conducts the sample surveys, while the Norwegian Agricultural Authority runs the Farm Register and the various administrative data sources. The Central Population Register The Directorate of Taxes manages the Central Population Register. The population statistics produced by Statistics Norway are based on this register. The register includes information on marital status and cohabitants with children in common. The register on personal tax returns The register is obtained from the Directorate of Taxes and contains information on taxable income, deductions, property items and debts. Information from personal tax returns has been available since the year 1993, but first time applied in agricultural statistics for the year The register on tax assessment for personal taxpayers Also this register is obtained from the Directorate of Taxes. It contains information on income and property values used for estimating taxes, assessed taxes and tax deductions. Data from the tax assessment register have been used in agricultural statistics since the year Data editing The statistics are based on collocation of data files that have been separately edited when established Concepts, variables and classifications Definition of main concepts Agricultural holding is a single unit both technically and economically, which has single management and which produces agricultural products. Holder is the person considered as responsible for operating the holding, usually the person applying for governmental production subsidies. Gross income is total wages and salaries, pensions, entrepreneurial income and property income. Wages and salaries are payment in cash and in kind, taxable sick pay and unemployment benefit. Pensions cover National Insurance Scheme benefits, private pensions and life insurance benefit. Entrepreneurial income consists of all income from self-employment, both in the primary and other industries. Entrepreneurial social security benefits in agriculture, forestry and fishery are included in entrepreneurial income from agriculture. 14

15 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2002 Capital income consists of inter alia interest income, dividends, net realised capital gains and other property income. Deduction covers minimum deductions, travelling expenses, union subscriptions, entrepreneurial deficit and interest on debt. A separate deduction in entrepreneurial income from agriculture is also included. Ordinary income is the total of gross income less total deductions. Gross property is the total of real capital and finance capital. Real capital comprises the assessed value of all real properties, plants etc., production capital and other business assets, house contents and movables. Finance capital is made up of bank deposits, share of unit trusts, securities registered in the Norwegian Registry of Securities, other securities, other claims and other property. Net property is gross property less debt. Assessed taxes comprise property tax and income tax paid to the municipality, county and state and also membership contribution to the National Insurance Scheme. Gross taxes are assessed taxes plus deductions and reductions in taxes. Personal income consists of gross wages and pensions, some national insurance payments (sick pay, unemployment benefit etc.) other remuneration for work outside own industry, remuneration for participatory work in partnership companies and calculated personal income, based on the partitive model, from own labour input in industry or for a company. Personal income is the basis for calculating the membership contribution to the National Insurance Scheme and surtax. Pensionable income is the part of personal income that is basis for calculating the membership contribution (medium or high rate) to the National Insurance Scheme. It is also basis for calculating pension points Definition of main variables Utilized agricultural area comprises area owned by the holder and rented area. Agricultural area consists of arable land, permanent meadow and pasture and other permanent agricultural crops. Age of holders refer to age as per 31 December Standard classifications The following classifications are used in this publication: county, size of utilized agricultural area, type of farming, sex of holders, age of holders and total ordinary income of holders and spouses/cohabitants. County Oslo county is merged with Akershus county because of very few holdings in Oslo. Type of farming Statistics Norway has established a system for classification of agricultural holdings by type of farming and economic size. The system is common for all EEA countries and is based on standard gross margin as common measurement for various outputs within agriculture. The standard gross margin is the balance between standard value of output and standard value of certain direct costs easily allocated to this output. Costs related to the following are not deducted: labour, machinery (repairs, depreciation etc.), fuel and buildings. The type of farming on a holding is determined based on the relative contribution of different enterprises to the holdings total standard gross margin. Standard gross margins 1996 (SGM 96) are used in this publication. SGMs 96 are average figures for the years 1995, 1996 and SGMs are periodically updated Sources of error The most important source of error is that taxpayers may fill in incorrect information on income, deductions, property or debt in the personal tax return or place amounts under wrong items. In most cases this will be discovered and corrected by the local tax offices. Nevertheless, errors that do not influence the assessment of taxes may be ignored. Furthermore, errors may also spring up during the scanning of the tax return form, despite of the fact that controls are executed. Statistics Norway receives tax return and tax assessment data from the Directorate of Taxes before all complaints from taxpayers are finished Comparability and coherence The statistics are essentially comparable back to A separate deduction for taxpayers with positive entrepreneurial income from agriculture was introduced for the year The maximum amount was per holding or taxpayer. This means that for spouses who share the income from agriculture on a holding, the total deduction could not exceed In 2001 the separate agricultural deduction was per holding or taxpayer and in 2002 the deduction was further increased to plus 9 per cent of entrepreneurial income from agriculture ex- 15

16 Bøndenes inntekt og formue 2002 Norges offisielle statistikk ceeding , limited to a maximum deduction of Only married couples and registered partners are allowed to share the entrepreneurial income from an agricultural holding operated by a natural person. Cohabitants who want to share entrepreneurial income, have to organize the farming as a general partnership or similar and are not included in this statistics. The ordinary income according to the tax return may be negative if the sum of income deductions is greater than gross income. Similarly, the net property may be negative if debt is greater than assessed gross property. In the tax assessment register all negative values of ordinary income and net property are made equal to zero. As a result, total values and average values of ordinary income and net property will differ between the two data sources. The information on cohabitants is based on the Central Population Register and refers to cohabitants belonging to the same household and in addition having children in common. In statistical surveys within agriculture, e.g. the Census of Agriculture 1999 and the yearly sample survey of agriculture, there is no condition connected to having children in common for cohabitants. Due to this, the number of single holders and holders who are married/registered partner/cohabiting in this publication will differ from other agricultural statistics. Different registration date may also influence the distribution Availability Internet address Storage and use of basic data A data file with anonymous individual data is stored at Statistics Norway. Users who need regrouped statistics or other information may apply to Statistics Norway: Division for Primary Industry Statistics (430) Telephone: Telefax:

17 Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue Selvangivelsesstatistikk 2.1. Hovedresultater Utviklingen av inntekter, formue mv. over tid bør ses i sammenheng med at totalt antall jordbruksbedrifter har blitt betydelig redusert, særlig har antall små bedrifter gått sterkt tilbake. Videre ble regelverket for produksjonstilskudd i jordbruket endret i 2002, og alle typer foretak kan nå søke tilskudd. (Se nærmere omtale under kapittel ) Gjennomsnittlig bruttoinntekt for hovedbrukerne var kroner i 2002, mot kroner i 2001 og kroner i I 2002 utgjorde lønnsinntekt i gjennomsnitt 38 prosent av bruttoinntekta, mens næringsinntekt fra jordbruk utgjorde 32,5 prosent. Kapitalinntektene økte relativt mye fra 2001 til Mottatt aksjeutbytte ble på nytt skattefritt i 2002, og som for befolkningen for øvrig økte aksjeutbyttet også for personer tilknyttet jordbruket. I 2002 var gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk kroner per jordbruksbedrift. I 2001 og i 2000 var inntektene respektive og kroner. Blant ulike driftsformer hadde bedrifter med svin/fjørfe størst gjennomsnittlig næringsinntekt med kroner, fulgt av kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe med kroner. Lavest gjennomsnittlig næringsinntekt hadde bedrifter med driftsformene sauehold med kroner og korn- og oljevekster med kroner. Ulikt omfang av virksomheten er hovedårsaken til de store forskjellene mellom ulike driftsformer. 13,6 prosent av bedriftene hadde negativ næringsinntekt fra jordbruket i 2002, mens 28,6 prosent hadde kroner eller mer i næringsinntekt fra jordbruket. Det er store fylkesvise forskjeller i gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk per bedrift. Størst gjennomsnittsinntekt var det i Rogaland med kroner i 2002, mens Telemark hadde lavest gjennomsnitt med kroner. Blant annet driftsform, omfang av drifta og naturgitte forhold er her av betydning. På 27 prosent av bedriftene utgjorde næringsinntekt fra jordbruk minst halvparten av samlet bruttoinntekt for hovedbruker og ektefelle/samboer. For bedrifter med driftsformene storfe mjølkeproduksjon og kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe var prosentandelene respektive 60 og 64 prosent. I den andre enden av skalaen finner en bedrifter med sauehold og produksjon av korn/oljevekster hvor andelen var henholdsvis 8 og 5 prosent. Fra og med 2000 ble det innført et fradrag i positiv næringsinntekt fra jordbruk. I 2000 ble det gitt halvt fradrag, mens for 2001 hadde fradraget virkning for hele året og utgjorde maksimalt kroner per bedrift eller person. For 2002 ble maksimalt fradrag økt til kroner. I 2002 hadde 76,6 prosent av bedriftene jordbruksfradrag. Blant bedriftene uten jordbruksfradrag var naturlig nok de fleste uten positiv næringsinntekt fra jordbruket. Totalt utgjorde jordbruksfradraget mill. kroner for 2002 mot mill. kroner for Gjennomsnittlig brutto ligningsformue for hovedbruker og ektefelle/samboer var kroner i Av dette utgjorde gjennomsnittlig ligningsverdi av jordbrukseiendom kroner. Gjennomsnittlig gjeld var kroner. 6 prosent av bedriftene var uten gjeld i Andel bedrifter med gjeld på 2,0 mill. kroner eller mer var 7,5 prosent i 2002, mot 6,4 prosent i 2001 og 5,2 prosent i I gjennomsnitt hadde bedriftene med driftsform svin/fjørfe om lag 3,5 ganger så stor gjeld som bedriftene med driftsform sau, men dette må ses i forhold til omfanget av produksjonen. Renter av gjeld utgjorde i 2002 i gjennomsnitt kroner samlet for hovedbruker og ektefelle/samboer. I 2002 var gjennomsnittlig netto ligningsformue kroner. 23 prosent av bedriftene hadde negativ netto ligningsformue, mens 10 prosent hadde en nettoformue på 2,0 mill. kroner eller mer Bruk av tabellene De fleste tabellene omfatter tall for hovedbruker og ektefelle/samboer samlet, men tabellene 2.3 og 2.6 gjelder bare hovedbruker og tabell 2.4 gjelder bare ektefelle/samboer. Tabell 2.10 gjelder hovedbruker og ektefelle, men ikke samboer. Opplysninger om ulike typer inntekter, fradrag, formue og gjeld omfatter ikke bare tall for jordbruksdrifta, men alle opplysninger som den enkelte skattyter oppgir på selvangivelsen. Tallmaterialet omfatter bare skattepliktige inntekter og formue. Størrelsen på beløpene er fastsatt ut fra de skatteregler som til en hver tid gjelder. Alle verdier for formue er ligningsverdier. Næringsinntekt fra skogbruk inngår i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt fra jordbruk er definert som sum av selvangivelsens post "Overskudd ifølge næringsoppgave for jordbruk, hagebruk mv." og post "Sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske". Postene og vil aldri ha negative verdier, dvs. eventuelt underskudd er ikke inkludert. En av selvangivelsens fradragsposter, post , gjelder årets underskudd i næring. Her er underskudd i jordbruk, skogbruk og fiske gitt som en delsum. Tabellene 2.7 og 2.8 viser fordelinga av jordbruksbedriftene etter næringsinntekt fra jordbruket (postene og 2.7.6). Tabell 2.9 viser også størrel- 17