LAVINNTEKTSUNDERSØKELSEN

Transkript

1

2

3 STATISTISKE ANALYSER NR. 4 LAVINNTEKTSUNDERSØKELSEN 1967 SURVEY OF LOW INCOME GROUPS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN

4

5 FORORD I publikasjonen Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå resultatene fra en undersøkelse av inntekt, formue og forbruk for forskjellige grupper av inntektstakere og hushold, Publikasjonen inneholdt de detaljerte tabeller fra undersøkelsen og gav en oversikt over definisjoner og materialets art. I denne publikasjonen blir en del av hovedtabellene fra undersøkelsen nærmere kommentert. VndersOkelsen har vært ledet av konsulent Ole Bjørklund. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. desember 1972 Petter Jakob Bjerve Petter Myklebust

6 PREFACE In the publication Statistics on Low Income Groups 1967 the Central Bureau of Statistics published the results from an investigation on income, property and consumption for different groups of income earners and households. The publication presented the detailed tables from the investigation and gave a survey of the definitions and the nature of the statistical material. In this publication a commentary is given on some of the main tables from the investigation. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Ole BjOrklund. Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 December 1972 Petter Jakob Bjerve Petter Myklebust

7 INNHOLD Tabellregister 7 I. Innledning 9 Det statistiske materialet 10 III. Fordelingen av de personlige inntektstakere etter inntektens størrelse Definisjonen av inntektstakeren Inntektstakerens antatte inntekt Husholdets antatte inntekt Inntektstakerens antatte inntekt og husholdets antatte inntekt 15 IV. Fordelingen av husholdene etter inntektens storrelse Definisjonen av husholdet Husholdets disponible likningsinntekt Familiestørrelsen og husholdets disponible likningsinntekt Hovedpersonens sosiookonomiske gruppe og husholdets disponible likningsinntekt Hovedpersonens alder og husholdets disponible likningsinntekt Hovedpersonens skattlegging og husholdets disponible likningsinntekt 27 V. Fordelingen av husholdene etter størrelsen av inntekt og formue Husholdets nettoformue Husholdets disponible likningsinntekt og nettoformue 28 VI. Fordelingen av husholdene etter forbrukets storrelse Husholdets forbruksutgift FamiliestOrrelsen og husholdets forbruksutgift Hovedpersonens sosiookonomiske gruppe og husholdets forbruksutgift Hovedpersonens alder og husholdets forbruksutgift 33 VII. Fordelingen av husholdene etter storrelsen av inntekt og forbruk Husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift FamiliestOrrelsen og husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift Hovedpersonens sosiookonomiske gruppe og husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift Hovedpersonens alder og husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift 38 VIII.Fordelingen av forbruksutgiften etter vare- og tjenestegrupper 39 Sammendrag 41 Sammendrag på engelsk 42 Side Vedlegg 1. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli , Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 49 Standardtegn Tall kan ikke forekomme Tall kan ikke offentliggjøres Null 0,0 Mindre enn en halv av den brukte enhet

8 CONTENTS Index of tables 8 I. Introduction 9 II. The statistical material 10 III. Distribution of the personal income earners by size of income Definition of the income earner Assessed income of the income earner Assessed income of the household Assessed income of the income earner and assessed income of the household 15 IV. Distribution of the households by size of income Definition of the household Disposable assessment income of the household Size of family and disposable assessment income of the household Socio-economic group of head of household and disposable assessment income of the household Age of head of household and disposable assessment income of the household Taxation of head of household and disposable assessment income of the household 27 V. Distribution of the households by size of income and property Net property of the household Disposable assessment income and net property of the household 28 VI. Distribution of the households by size of consumption Consumption expenditure of the household Size of family and consumption expenditure of the household Socio-economic group of head of household and consumption expenditure of the household Age of head of household and consumption expenditure of the household 33 VII. Distribtion of the households by size of income and consumption Disposable assessment income and consumption expenditure of the household Size of family and disposable assessment income and consumption expenditure of the household Socio-economic group of head of household and disposable assessment income and consumption expenditure of the household Age of head of household and disposable assessment income and consumption expenditure of the household 38 VIII. Distribution of the consumption expenditure by groups of goods and services 39 Summary 41 English summary 42 Page Appendices 1. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 49 Explanation of Symbols Category not applicable Not for publication Nil 0,0 Less than half of unit employed

9 7 TABELLREGISTER Teksttabeller Side 1. Tallet på inntektstakere og antatt inntekt etter inntektstakerens antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på mannlige inntektstakere og antatt inntekt etter inntektstakerens antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på kvinnelige inntektstakere og antatt inntekt etter inntektstakerens antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på inntektstakere og antatt inntekt etter husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på mannlige inntektstakere og antatt inntekt etter husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på kvinnelige inntektstakere og antatt inntekt etter husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på inntektstakere etter inntektstakerens antatte inntekt, husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Tallet på hushold og disponibel likningsinntekt etter husholdets disponible likningsinntekt og hovedpersonens kjonn Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og familiestorrelse Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og familiestorrelse Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og familiestorrelse Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens alder Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens alder Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens alder Tallet 19. Tallet 20. Tallet 21. Tallet formue 22. Tallet formue På hushold etter disponibel likningsinntekt og skattlegging av hovedpersonen PA hushold og nettoformue etter husholdets nettoformue og hovedpersonens kjonn PA hushold etter disponibel likningsinntekt og nettoformue PA hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og nettopa hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og nettoog forbruksutgift 23. Tallet hushold etter husholdets forbruksutgift og hovedpersonens kjonn 24. Tallet 25. Tallet 26. Tallet 27. Tallet 28. Tallet utgift hushold hushold hushold hushold hushold etter forbruksutgift og familiestorrelse etter forbruksutgift og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe etter forbruksutgift og hovedpersonens alder etter disponibel likningsinntekt og forbruksutgift med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og forbruks- 29. Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og forbruksutgift Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter hovedpersonens kjonn Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter familiestorrelse Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter hovedpersonens alder Den samlede forbruksutgift etter antall personer i husholdet og vare- og tjenestegruppe. Prosent Den samlede forbruksutgift for husholdene med forbruksutgift under kr etter antall personer i husholdet og vare- og tjenestegruppe. Prosent

10 8 INDEX OF TABLES Tables in the chapters Page 1. Number of income earners and assessed income by assessed income of the income earner and status in the household Number of male income earners and assessed income by assessed income of the income earner and status in the household Number of female income earners and assessed income by assessed income of the income earner and status in the household Number of income earners and assessed income by assessed income of the household and status in the household Number of male income earners and assessed income by assessed income of the household and status in the household Number of female income earners and assessed income by assessed income of the household and status in the household Number of income earners by assessed income of the income earner, assessed income of the household and status in the household Number of households and disposable assessment income by disposable assessment income of the household and sex of head of household Number of households by disposable assessment income and size of family Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and size of family Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and size of family Number of households by disposable assessment income and socio-economic group of head of household Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and socio-economic group of head of household Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and socio-economic group of head of household Number of households by disposable assessment income and age of head of household Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and age of head of household Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and age of head of household Number of households by disposable assessment income and taxation of head of household Number of households and net property by net property of the household and sex of head of household Number of households by disposable assessment income and net property Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and net property Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and net property Number of households and consumption expenditure by consumption expenditure of the household and sex of head of household Number of households by consumption expenditure and size of family Number of households by consumption expenditure and socio-economic group of head of household Number of households by consumption expenditure and age of head of household Number of households by disposable assessment income and consumption expenditure Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and consumption expenditure Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and consumption expenditure Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by sex of head of household Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by size of family Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by socio-economic group of head of household Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by age of head of household The total consumption expenditure by number of persons in the household and commodity and service group. Percentage The total consumption expenditure for the households with consumption expenditure under kroner by number of persons in the household and commodity and service group. Percentage 40

11 9 I. Innledning Statistisk Sentralbyrå samlet for 1967 inn opplysninger om inntekts- og formuesforholdene for et utvalg av personlige og ikke-personlige skattytere. Opplysningene var i det vesentlige basert på likningskontorenes materiale fra inntekts- og formueslikningen for dette år. Resultatene fra den statistiske bearbeiding av materialet er offentliggjort i publikasjonene Inntektsstatistikk 1967 og Formuesstatistikk For 1967 ble det også foretatt en forbruksundersokelse. Resultatene fra denne undersøkelse er offentliggjort i publikasjonene ForbruksundersOkelse 1967, hefte I, II og III. Forbruksundersokelsen var basert på opplysninger om forbruket for et utvalg av private hushold. De fleste av de personer som var med i dette utvalget var også med i personutvalget til inntekts- og formuesstatistikken. Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av denne sammenheng koblet sammen opplysninger fra forbruksundersokelsen og inntekts- og formuesstatistikken og bl.a. beregnet fordelingen av alle landets hushold etter størrelsen av inntekt, formue og forbruksutgift. Tabellverket fra denne sammenkobling av statistiske opplysninger er offentliggjort i publikasjonen Statistikk over lavinntektsgrupper Hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper var å skaffe en oversikt over de gruppene i befolkningen som syntes å ha de laveste materielle levekår. De materielle levekår tok en sikte på å belyse ved a gruppere inntektstakere og hushold etter størrelsen av inntekt, formue og forbruk. En viktig etappe i undersokelsenbestod i A skille ut de grupper som hadde lavest inntekt. For nærmere å beskrive lavinntektsgruppene ble inntektstakerne gruppert etter bl.a. stilling i husholdet, kjonn, familiestorrelse, sosioøkonomisk gruppe og alder, og husholdene ble gruppert etter flere av de samme kjennemerkene. En annen del av undersokelsenbestod i A finne ut hvilke grupper som hadde lavest formue og hvilke grupper som hadde lavest forbruksutgift. Et viktig spørsmål som en (brisket å få svar på, var om husholdene med de laveste inntekter også hadde spesielt lave forbruksutgifter. I tabellene er inntektstakere og hushold med en inntekt på kr og over behandlet som en gruppe, mens inntektstakere og hushold med lavere inntekt er delt opp på fem inntektstrinn. Denne grupperingsmåte skyldes at en ;brisket A rette søkelyset mot inntektstakere og hushold med inntekter under det gjennomsnittlige inntektsnivå. Ifølge skattestatistikken 1967 var gjennomsnittlig antatt inntekt pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen kr Ifolge lonnsstatistikken for samme år var beregnet gjennomsnittlig årslønn for voksne menn i bergverksdrift og industri kr Inntektstakere og hushold med lavere inntekt enn kr er i tabellene gruppert på folgende fem trinn: Under kr , kr. / kr , kr kr , kr kr og kr kr I tabellkommentarene i denne publikasjonen har en begrenset seg til å se på de to laveste inntektstrinn. En har trukket fram de grupper som hadde de største andeler inntektstakere eller hushold med inntekt under kr og med inntekt under kr Dersom en på tilsvarende måte undersøker hvilke grupper som hadde de storste andeler inntektstakere og hushold med inntekt under kr , eventuelt under kr eller under kr , får en omtrent de samme hovedkonklusjoner som når en ser på andelene under kr Inntektsgrensene kr og kr kan sammenliknes med folketrygdens grunnpensjon i 1967 som var kr for enslige og kr for ektepar. I de fleste tabellene er det husholdene som grupperes. En går ut fra at det er bedre å nytte tall for husholdet enn for inntektstakeren når en skal belyse de materielle levekår hos forskjellige befolkningsgrupper. For en nærmere vurdering av hva en bestemt inntekt betyr for et hushold ma en imidlertid også kjenne storrelsen på husholdet. I en del av tabellene er husholdene gruppert etter familiestorrelse. Det relativt lille utvalget som statistikken bygger på, gir imidlertid ikke grunnlag for å ta med kjennemerket familiestørrelse i alle tabellene. Dette er en svakhet en må were oppmerksom på ved tolkningen av tallene i en del tabeller. Statistikken viser at det i 1967 var nærmere 1,3 millioner hushold. Av disse husholdene hadde 2,4 prosent en disponibel likningsinntekt under kr og 12,4 prosent en disponibel likningsinntekt under kr ,6 prosent av alle husholdene hadde både en disponibel likningsinntekt og en forbruksutgift under kr , og 7,7 prosent av husholdene hadde både en disponibel likningsinntekt og en forbruksutgift under kr De fleste av husholdene med både lav disponibel likningsinntekt og lav forbruksutgiftbestodav bare en person. En mer utførlig oversikt over undersokelsens hovedresultater er gitt i sammendraget på side 41.

12 10 For en mer detaljert beskrivelse av det statistiske materialet og definisjonene enn det som er tatt med i denne publikasjonen vises til publikasjonen Statistikk over lavinntektsgrupper II. Det statistiske materialet Statistikken over lavinntektsgrupper 1967 bygger som nevnt på det skattelikningsmaterialet som ble samlet inn for et utvalg av personlige skattytere i samband med inntekts- og formuesstatistikken 1967 og på det forbruksmaterialet som ble samlet inn for et utvalg av private hushold i samband med forbruksundersokelsen Innsamlingen av materialet til inntekts- og formuesstatistikken foregikk ved at skjemaer ble sendt til likningskontorene som stod for utfyllingen. I tillegg ble det innhentet visse opplysninger fra Direktoratet for sjomenn. Materialet til forbruksundersokelsen ble skaffet til veie ved at de uttrukne husholdene forte et detaljert forbruksregnskap i en bestemt måned i 1967, en tolvtedel av husholdene i januar, en ny tolvtedel i februar osv. til og med desember. Dessuten ble husholdene intervjuet etter årets utgang om utgiftene til en rekke varer og tjenester med lav innkjøpsfrekvens og om mottatte kontraktbestemte naturalytelser i Utvalget av personlige inntektstakere i inntekts- og formuesstatistikken var sammensatt av to deler. Den ene delen bestod av en fullstendig telling av alle inntektstakere med inntekt og/eller formue over visse grenser pluss alle inntektstakere som var gift med en av disse inntektstakerne. Denne del av utvalget omfattet i alt ca inntektstakere. Den andre delen av utvalget omfattet de aller fleste inntektstakere som inngikk i det tilfeldige utvalget av private hushold som ble trukket til bruk ved forbruksundersøkelsen. Denne del av utvalget omfattet i alt ca inntektstakere. Ved en "oppblåsing" av tallene har en beregnet totaltall som skal gjelde alle inntektstakere i landet. Statistikken over lavinntektsgrupper bygger på utvalget av personlige inntektstakere i inntekts- og formuesstatistikken. Det mg regnes med relativt store feilmarginer på en del av spesifikasjonene på grunn av at materialet er basert på et relativt lite utvalg av befolkningen. For forbruksutgiftene må en regne med særlig store feilmarginer. For de fleste hushold kunne opplysninger om forbruksutgiften hentes direkte fra forbruksundersokelsen, idet utvalgene til denne undersokelsen og inntekts- og formuesstatistikken var delvis sammenfallende. For en god del hushold måtte imidlertid forbruksutgiften beregnes 2). III. Fordelingen av de personlige inntektstakere etter inntektens størrelse 1. Definisjonen av inntektstakeren Alle personer som ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen er her regnet som inntektstakere 3). Også personer som ikke hadde noen inntekt i det hele tatt ved skattelikningen, f.eks. på grunn av sykdom, er registrert som inntektstakere dersom de ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen. 2. Inntektstakerens antatte inntekt Inntektstakerne er i undersøkelsen gruppert etter størrelsen på den antatte inntekt. Antatt inntekt består av summen av tre inntektsbeløp beregnet av likningsmyndighetene, (i) antatt inntekt ved den ordinære statsskattelikning, (ii) antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen og (iii) forsorgede barns brutto lonnsinntekt (inntekt trukket for lønnsskatt). Dersom den 1) Gjelder ikke kapittel VIII i denne publikasjonen. 2) For en beskrivelse av framgangsmåten ved beregningen se side 31. 3) Personer som ble regnet som forsorget ved likningen er ikke registrert som inntektstakere, men eventuell inntekt og formue til disse personer er slått sammen med forsorgerens inntekt og formue. Som forsorgede ved likningen ble regnet de personer som inntektstakeren fikk klassefradrag for ved skattelikningen og som ikke ble behandlet som selvstendige nheter ved skattelikningen. For hver inntektstaker har en opplysninger om antall forsorgede personer i alt ved likningen og om dette var ektefelle, barn eller andre.

13 11 antatte inntekt ved statsskattelikningen var positiv, er beløpet tatt med uavhengig av om det var iliknet skatt på inntekten eller ikke. Negativ antatt inntekt ved statsskattelikningen er satt lik null. Definisjonene av de enkelte deler av den antatte inntekt er fastlagt gjennom skattelover, likningsforskrifter og likningspraksis. Ut fra hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper er det flere svakheter ved inntektsbegrepet antatt inntekt. Alle skattefrie inntekter faller utenom. Dette gjelder mange sosiale ytelser som dagpenger etter lov om syketrygd, barnetrygd, arbeidsløshetstrygd, sosialhjelp, husleiestonad etter husbankloven og dagpenger i frivillig syke- og ulykkesforsikring. Andre skattefrie inntekter er stipendier til skoleelever og studenter, dagpenger for vernepliktige, visse gevinster, arv, gaver og en del private stonader. Ved beregningen av den antatte inntekt blir det også trukket fra en del poster som ikke er direkte utgifter, men fastsatt ut fra forskjellige skattepolitiske hensyn, f.eks. skattefri banksparing. Enkelte inntektsposter som likningsmyndighetene vurderer skjønnsmessig blir ofte lavt vurdert. Skattelikningens tall er også influert av at skattepliktige inntekter ikke kommer til beskatning. I inntektsbegrepet antatt inntekt er ikke de direkte skatter og medlemsavgiften til folketrygden trukket fra. En del av de skattefrie inntekter vil i stor utstrekning tilfalle inntektstakere med lav skattepliktig inntekt. For å få ytelser som sosialhjelp og stipendier (skoleelever og studenter) er det ofte en nødvendig betingelse at en har lav skattepliktig inntekt. Dagpenger fra syketrygden, fra arbeidsloshetstrygden og fra frivillig syke- og ulykkesforsikring erstatter tap av skattepliktig arbeidsinntekt. Ifølge undersøkelsen var det i 1967 i alt inntektstakere. (Se tabell 1.) Gjennomsnittlig antatt inntekt pr. inntektstaker var kr inntektstakere, dvs. 9,6 prosent, hadde en antatt inntekt under kr og inntektstakere, dvs. 29,5 prosent, hadde en antatt inntekt under kr Til sammenlikning kan nevnes at i 1967 var folketrygdens grunnpensjon for enslige kr og for ektepar kr Tabell 1. Tallet på inntektstakere og antatt inntekt etter inntektstakerens antatte inntekt og stilling i husholdet Number of income earners and assessed income by assessed income of the income earner and status in the household Inntekts takerens antatte inntekt. Kr. Assessed income of the income earner. Kroner Alle inntektstakere All income earners Inntekts- Antatt takere inntekt Income Assessed earners income Mill.kr. Hovedpersoner Heads of households Inntektstakere Antatt inntekt Income Assessed earners income Mill.kr. Bipersoner Subordinates Inntektstakere Income earners Antatt inntekt Assessed income Mill.kr. Alle inntektstakere All income earners Under og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 Prosent Percentage Alle inntektstakere All income 100,0 earners 100,0 Under ' og over and over 9,6 1,1 19,9 6,9 13,0 7,7 11,5 9,6 11,7 12,6 34,3 62,1 100,0 100,0 100,0 3,3 0,3 22,2 12,8 3,6 34,1 11,1 5,3 16,7 10,9 7,4 12,6 13,1 11,4 8,9 48,8 72,0 5,5 100,0 4,7 22,5 19,1 20,2 18,2 15,3

14 12 I statistikken er inntektstakerne delt opp i hovedpersoner og bipersoner. Den inntektstakeren i hvert hushold som hadde storst antatt inntekt er regnet som hovedperson. Eventuelle andre inntektstakere i husholdet er regnet som bipersoner inntektstakere, dvs. 67 prosent, var hovedpersoner. Gjennomsnittlig antatt inntekt pr. hovedperson var kr Av hovedpersonene hadde 3,3 prosent en antatt inntekt under kr og 16,1 prosent en antatt inntekt under kr inntektstakere, dvs. 33 prosent, var bipersoner. Gjennomsnittlig antatt inntekt p biperson var kr Av bipersonene hadde 22,2 prosent en antatt inntekt under kr og 56,3 prosent en antatt inntekt under kr Sammenliknet med hovedpersonene var det altså relativt sett vesentlig flere av bipersonene som horte til de laveste inntektsgruppene. Av de i alt inntektstakerne med antatt inntekt under kr var 77,4 prosent bipersoner, og av de i alt inntektstakere med antatt inntekt under kr var 63,8 prosent bipersoner. 67 prosent av alle inntektstakerne var menn, mens 33 prosent var kvinner. Av de mannlige inntektstakerne var 79 prosent hovedpersoner. (Se tabell 2.) Også for de mannlige inntektstakerne var det blant bipersonene en fant det sterkeste innslag av inntektstakere i de laveste inntektsgruppene. Tabell 2. Tallet på mannlige inntektstakere og antatt inntekt etter inntektstakerens antatte inntekt og stilling i husholdet Number of male income earners and assessed income by assessed income of the income earner and status in the household Alle inntektstakere Hovedpersoner Bipersoner Inntektstakerens All income earners Heads of households Subordinates antatte inntekt. Kr. Inntekts- Antatt Inntekts- Antatt Inntekts- Antatt Assessed income of takere inntekt takere inntekt takere inntekt the income earner. Kroner Income Assessed Income Assessed Income Assessed earners income earners income earners income Alle inntektstakere All income earners Under og over and over Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr ,1 156,6 010,3 499,7 024,0 166,9 429, ,4 47,2 478, , , , , ,7 109,4 531,6 488,6 456,0 519,6 503,5 Prosent Percentage Alle inntektstakere All income earners Under og over and over ,0 6,7 12,4 11,1 10,5 12,9 46,4 100,0 0,6 3,7 5,5 7,4 11,6 71,2 100,0 2,4 7,3 9,5 10,3 13,6 56,9 100,0 0,2 1,9 4,1 6,4 10,7 76,7 100,0 22,5 31,7 17,1 11,4 10,1 7,2 100,0 4,2 20,4 18,7 17,5 19,9 19,3 Av de kvinnelige inntektstakerne var 42 prosent hovedpersoner. (Se tabell 3.) Det var altså relativt ferre kvinner enn menn som var største inntektstaker i et hushold. Også for de kvinnelige inntektstakerne var det relativt flere av bipersonene. enn av hovedpersonene som horte til de laveste inntektsgruppene.

15 13 Tabell 3. Tallet på kvinnelige inntektstakere og antatt inntekt etter inntektstakerens antatte inntekt og stilling i husholdet Number of female income earners and assessed income by assessed income of the income earner and status in the household Inntekts takerens antatte inntekt. Kr. Assessed income of the income earner. Xroner Alle inntektstakere Hovedpersoner Bipersoner All income earners Heads of households Sulpordinates Inntekts- Antatt Inntekts- Antatt Inntekts- Antatt takere inntekt takere inntekt takere inntekt Income Assessed Income Assessed Income Assessed earners income _ earners income earners income Mill.kr. Mill.kr. Mill. kr Alle inntektstakere All income earners Under , og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 Prosent Percentage Alle inntektstakere All income. earners Under ,..., og over and over 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 15,4 2,9 6,4 0,9 21,9 5,1 35,0 19,7 33,9 15,5 35,9 24,2 16,9 16,4 17,4 13,6 16,5 19,3 13,3 18,3 13,0 14,5 13,5 22,3 9,4 16,4 11,2 15,8 8,0 17,0 10,0 26,3 18,1 39,7 4,2 12,1 Av de kvinnelige inntektstakere hadde 50,4 prosent en antatt inntekt under kr For de mannlige inntektstakere var den tilsvarende andel 19,1 prosent. Også blant hovedpersonene var de kvinnelige inntektstakere i vesentlig sterkere grad enn de mannlige inntektstakere konsentrert om de laveste inntektsgrupper. 3. Husholdets antatte inntekt Grupperingen av inntektstakerne i hushold er i denne del av undersokelsen gjort på følgende mate: Ektefeller er alltid gruppert i samme hushold. Dessuten er alle inntektstakere som bodde i samme leilighet og som hadde samme etternavn 1) gruppert i samme hushold med det unntak at det er sorget for at det aldri er mer enn ett ektepar i hvert hushold. Forsørgede personer er alltid gruppert sammen med forsorgeren. Husholdets antatte inntekt er lik summen av den antatte inntekt for alle inntektstakerne som inngår i husholdet. Når en skal belyse inntektstakerens materielle levekår vil det i en del tilfelle vare bedre A se på den antatte inntekt til det husholdet inntektstakeren tilhørte enn å se på inntektstakerens egen antatte inntekt. Gjennomsnittlig antatt inntekt pr. hushold var kr Av alle inntektstakerne tilhorte 2,2 prosent et hushold med antatt inntekt under kr og 9,8 prosent et hushold med antatt inntekt under kr (Se tabell 4.) For hovedpersonene var de tilsvarende andelene 3,0 og 13,7 prosent og for bipersonene 0,5 og 2,1 prosent. 1) Målet var A få gruppert alle fra samme familie som bodde i samme leilighet i ett hushold, men regelen om samme etternavn forte selvfølgelig bare til en tilnærmet riktig gruppering.

16 14 Tabell 4. Tallet på inntektstakere og antatt inntekt etter husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Number of income earners and assessed income by assessed income of the household and status in the household Alle inntektstakere Husholdets All income earners antatte inntekt. Kr. Inntekts- Antatt Assessed income of takere inntekt the household. Kroner Income Assessed earners income Mill.kr. Hovedpersoner Heads of households Inntekts- Antatt takere inntekt Income Assessed earners income Mill.kr. Bipersoner Subordinates Inntektstakere Income earners Antatt inntekt Assessed income. Mill.kr. Alle inntektstakere earners Under og over and All income over ,1 70,3 860,4 287,3 749,8 497,5 709, ,8 70,1 844, , , , , ,3 0,2 15,6 87,6 162,8 212,1 461,0 Prosent Percentage Alle inntektstakere All income earners 100,0 Under , , , , , og over and over 65,3 100,0 0,2 2,5 3,8 5,1 7,3 81,1 100,0 3,0 10,7 9,6 9,1 10,2 57,4 100,0 0,2 3,0 4,3 5,6 8,1 78,8 100,0 0,5 1,6 3,9 6,2 6,8 81,0 100,0 0,0 0,3 1,5 2,7 3,6 91,9 Når en grupperte etter husholdets antatte inntekt falt altså en atskillig mindre del av inntektstakerne i de laveste inntektsgruppene enn når en grupperte etter inntektstakerens antatte inntekt. Dette forhold gjorde seg først og fremst gjeldende for bipersonene. Dette er rimelig fordi bipersonene pr. definisjon tilhørte et hushold som også omfattet minst en inntektstaker med større antatt inntekt enn bipersonen. Både for de mannlige og kvinnelige inntektstakerne var det også slik at en atskillig mindre andel av inntektstakerne falt i de laveste inntektsgruppene når en grupperte etter husholdets antatte inntekt enn når en grupperte etter inntektstakerens antatte inntekt. Dette gjaldt også her først og fremst bipersonene. (Se tabellene 5 og 6.) Tabell 5. Tallet på mannlige inntektstakere og antatt inntekt etter husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Number of male income earners and assessed income by assessed income of the household and status in the household Alle inntektstakere Hovedpersoner Bipersoner Husholdets All income earners Heads of households Subordindtes antatte inntekt. Kr. Inntekts- Antatt Inntekts- Antatt Inntekts- Antatt Assessed income of takere inntekt takere inntekt takere inntekt the household. Kroner Income Assessed Income Assessed Income Assessed earners income earners income earners income Mill.kr. Mill.kr. Mill. kr Alle inntektstakere All income earners , , ,7, Under , , , , , , , , , , , , , , , og over and over , , ,3 Prosent Percentage Alle inntektstakere All income earners 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,9 0,2 2,2 0,1 0,5 0, ,0 1,4 5,7 1,5 2,3 0, ' 7,2 3,0 7,9 3,2 4,5 1, ,9 4,4 8,1 4,6 7,4 3, ,0 7,3 10,5 7,6 8,2 4, og over and over 68,0 83,7 65,6 83,0 77,1 90,9

17 15 Tabell 6. Tallet på kvinnelige inntektstakere og antatt inntekt etter husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Number of female income earners and assessed income by assessed income of the household and status in the household Husholdets antatte inntekt. Kr. Assessed income of the household. Kroner Alle inntektstakere All income earners Inntekts- Antatt takere inntekt Income Assessed earners income Hovedpersoner Heads of households Inntekts- Antatt takere inntekt Income Assessed earners income Bipersoner Subordinates Inntekts- Antatt takere inntekt Income Assessed earners income Mill. kr.mill.kr. mill.kr. Alle inntektstakere All income earners Under og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Prosent Percentage Alle inntektstakere All income earners 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under og over and over 2,8 12,9 8,7 8,6 7,2 59,8 0,4 6,0 7,0 29,4 6,7 16,1 7,9 13,1 7,4 9,3 70,6 26,1 0,8 0,4 13,3 1,1 11,6 3,4 12,9 5,4 11,6 5, ,9 0,0 0,2 1,6 2,4 3,0 92,8 4. Inntektstakerens antatte inntekt og husholdets antatte inntekt Inntektstakerne er også kryssgruppert etter inntektstakerens antatte inntekt og den antatte inntekt til det husholdet de tilhorte. Av de inntektstakerne som hadde en antatt inntekt under kr var det bare 22,6 prosent som tilhørte et hushold med antatt inntekt under kr og 29,7 prosent som tilhorte et hushold med antatt inntekt under kr (Se tabell 7.) Av de i alt inntektstakerne med antatt inntekt under kr var det , dvs. 33,2 prosent, som tilhorte et hushold med antatt inntekt under kr

18 16 Tabell 7. Tallet på inntektstakere etter inntektstakerens antatte inntekt, husholdets antatte inntekt og stilling i husholdet Number of income earners by assessed income of the income earner, assessed income of the household and status in the household Alle Inntektstakerens antatte inntekt. Kr. Husholdets inntekts- Assessed income o the income earner. Kroner antatte inntekt. Kr. takere Assessed income of All Under the household. Kroner og over income earners and over Antall Number Inntektstakere i alt Income earners, total Alle inntektstakere All income earners Under og over and over Alle inntektstakere All income Hovedpersoner Heads of households earners Under og over and over ; Bipersoner Subordinates Alle inntektstakere All income earners Under og over and over ; 36 76; Prosent Percentage Inntektstakere i alt Income earners, total Alle inntektstakere All income earners 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,2 22, ,6 7,1 34, ,7 7,2 7,9 41, ,1 9,3 8,6 6,6 41, ,1 8,0 7,5 6,5 6,9 44, og over and over 65,3 45,8 41,2 45,2 52,0 55,9 100:0 Hovedpersoner Heads of households Alle inntektstakere All income earners 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,0 92, ,7 6,7 81, ,6 0,5 11,0 73, ,1-6,1 11,5 65, ,2-1,3 9,9 11,0 59, og over and over 57, ,4 23,9 40,8 100,() Bipersoner Subordinates Alle inntektstakere All income earners 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,5 2, ,6 7, ,9 9.,1 5, ,2 12,0 10, ,8 10,4 12,2 2, og over and over 81,0 59,1 71,9 97,9 100,0 100,0 100,1;

19 17 Av hovedpersonene med antatt inntekt under kr var det hele 92,8 prosent som tilhørte et hushold med antatt inntekt under kr og 99,5 prosent som tilhorte et hushold med antatt inntekt under kr Av hovedpersonene med antatt inntekt under kr var det 85,2 prosent som tilhørte et hushold med antatt inntekt under kr For hovedpersonene blir det altså ikke så store forskjeller om en grupperer etter inntektstakerens antatte inntekt eller etter husholdets antatte inntekt. Av bipersonene med antatt inntekt under kr var det bare 2,1 prosent som tilhorte et hushold med antatt inntekt under kr og 9,4 prosent som tilhorte et hushold med antatt inntekt under kr Av bipersonene med antatt inntekt under kr var det bare 3,7 prosent som tilhørte et hushold med antatt inntekt under kr IV. Fordelingen av husholdene etter inntektens størrelse 1. Definisjonen av husholdet I motsetning til kapittel III er det i dette og de følgende kapitler husholdene og ikke inntektstakerne som grupperes. En har gått ut fra at medlemmer av samme hushold til en viss grad disponerer sine inntekter under ett. Hvis en tar hensyn til husholdets storrelse 1) må en regne med at det vil være bedre å nytte inntektstall for husholdet enn for inntektstakeren når en skal belyse de materielle levekår hos forskjellige befolkningsgrupper. Ett hushold ble i undersøkelsen i prinsippet definert slik at det omfattet alle personer fra samme familie 2) som bodde i samme leilighet. Ved den faktiske gruppering av inntektstakerne kunne en imidlertid bare tilnærmet følge denne regel, idet en ikke hadde fullstendige opplysninger. Den husholdsgruppering som lå til grunn for tallene for husholdsinntekt i kapittel III ble basert på skattelikningsopplysningene i inntekts- og formuesstatistikken 3). I kapittel IV og i de folgende kapitler er opplysningene både fra forbruksundersokelsen og inntekts- og formuesstatistikken nyttet. Dessuten er regelen fra kapittel III om at ett hushold bare kan omfatte ett ektepar sloyfet. Denne nye husholdsgrupperingen gjorde tallet på hushold noe mindre enn etter framgangsmåten i kapittel III. 2. Husholdets disponible likningsinntekt Ved grupperingene av hushold etter inntekt er nyttet begrepet disponibel likningsinntekt. Disponibel likningsinntekt er beregnet ut fra antatt inntekt ved å legge til igjen noen av fradragspostene i antatt inntekt 5) og ved å trekke fra de direkte skatter 6) og medlemsavgiften til folketrygden. For vernepliktige har en inkludert en beregnet soldatlonn 7) i den disponible likningsinntekt. Negativ disponibel likningsinntekt er satt lik null. 1) I en del av tabellene er husholdene gruppert etter familiestørrelse. Det relativt lille utvalget som undersokelsen bygger på gir imidlertid ikke grunnlag for å ta med kjennemerket familiestorrelse i alle tabellene. 2) Alle forsorgede personer er regnet med i familien. 3) En beskrivelse av framgangsmåten ved grupperingen er gitt på side 13. 4) Tallet på hushold etter framgangsmåten i kapittel III er hushold, mens tallet etter den framgangsmåten som er brukt her, er En mer utførlig beskrivelse av husholdsdefinisjonene er gitt i publikasjonen Statistikk over lavinntektsgrupper ) De postene som er lagt til er det skattefrie fradraget i avkastningen av bankinnskott, ihendehaverobligasjoner m.v. og aksjeutbytte, den delen av minstefradraget som oversteg utgiftene til tvungne trygdepremier og utgiftene (utover kr. 400) til reise til og fra arbeidsstedet, det lovbestemte fradrag i hustrus inntekt ved arbeid og i enslig forsorgers arbeidsinntekt, særfradraget i arbeidsinntekt av fiske, fradrag for tidligere års underskott i næring, premie for frivillig livsforsikring, skattefri banksparing, premie for egen pensjonsforsikring, premie for frivillig sykeog ulykkesforsikring og det meste av de skattefrie avsetninger. 6) De direkte skatter omfatter utliknet ordinær inntekts- og formuesskatt til stat og kommune, utliknet inntektsavgift til Skattefordelingsfondet, utliknet særskatt til utviklingshjelp, trukket lonnsskatt for forsorgede barn og skatt til stat og kommune trukket på sjømenns inntekt om bord (sjomannsskatt). De skattebeløp som er nyttet har den svakhet at de for det meste svarer til de utliknede belop og ikke til de innbetalte beløp. Dette innebærer bl.a. at det ikke er tatt hensyn til den såkalte 80 prosent-regelen. 7) Beregningen er foretatt i Statistisk Sentralbyrå.

20 18 Den disponible likningsinntekten gir ikke et fullstendig bilde av de disponible inntekter til husholdene. Bl.a. falt alle skattefrie inntekter utenom (bortsett fra soldatlønn). En fikk heller ikke med de skattepliktige inntekter som ikke kom til beskatning. Gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. hushold var kr (Se tabell 8.) hushold, dvs. 2,4 prosent, hadde en disponibel likningsinntekt under kr , og hushold, dvs. 12,4 prosent, hadde en disponibel likningsinntekt under kr Husholdene med disponibel likningsinntekt under kr hadde i alt 3,1 prosent av den samlede disponible likningsinntekt. Tabell 8. Tallet på hushold og disponibel likningsinntekt etter husholdets disponible likningsinntekt og hovedpersonens kjønn Number of households and disposable assessment income by disposable assessment income of the household and sex of head of household Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner Alle hushold All households Hushold Households Disponibel likningsinntekt Hushold Disposable Households assessment income Hovedpersonen mann Head of household male Disponibel likningsinntekt Disposable assessment income Hovedpersonen kvinne Head of household female Hushold Households Disponibel likningsinntekt Disposable assessment income Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. Alle hushold All households Under og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 Alle hushold All households. Under og over and over Prosent Percentage 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 2,4 0,2 1,8 0,2 4,7 0,7 10,0 2,9 5,1 1,4 29,1 13,0 11,1 5,1 9,1 3,8 19,5 13,9 11,7 7,7 10,7 6,4 15,6 15,9 14,7 12,3 15,7 12,1 10,6 13,6 50,1 71,8 57,6 76,1 20,5 42,9 I 80 prosent av alle husholdene var det en mann som var hovedperson, dvs. den inntektstakeren i husholdet som hadde storst antatt inntekt. Det var altså bare 20 prosent av alle husholdene som hadde en kvinne som hovedperson. Husholdene med en kvinne som hovedperson var i vesentlig sterkere grad enn de andre husholdene konsentrert om de laveste inntektsgruppene. Dette gir seg utslag i at 39,0 prosent av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde en kvinne som hovedperson. Og av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde 55,0 prosent en kvinne som hovedperson. 3. FamiliestOrrelsen og husholdets disponible likningsinntekt For å få fram ulikhetene i materielle levekår mellom de forskjellige grupper av hushold bor husholdsinntekten på en eller annen måte vurderes ut ifra storrelsen på husholdet.. Det finnes imidlertid ingen objektive kriterier en kan legge til grunn for en slik jamforing av inntekten for forskjellige husholdsstørrelser, f.eks. for en enslig sammenliknet med et ektepar med 2 barn. I denne undersokelsen har en ikke gjort noe forsok på å vurdere husholdsinntekten ut ifra husholdsstorrelsen. En har imidlertid i tabellene gruppert husholdene samtidig etter familiestorrelse 1) og husholdsinntekt. I teksten 1) Den gruppering etter familiestorrelse som her er nyttet, gir ikke noe eksakt bilde av størrelsen på alle husholdene. Spesielt kan nevnes at 16 prosent av husholdene i gruppen andre bestod av 2 personer, 30 prosent bestodav 3 personer, 22 prosent bestod av 4 personer og 32 prosent bestod av 5 eller flere personer.

21 19 har en trukket fram de familiestørrelsesgruppene der husholdene hadde lavest inntekt uten A vurdere inntekten i forhold til storrelsen på husholdene. Husholdene er gruppert etter familiestorrelse i følgende grupper: Enslige Enslige forsorgere med barn 1) Ektepar uten barn 1) Ektepar med 1 barn 1) Ektepar med 2 barn 1) Ektepar med 3 eller flere barn 1) Andre Gruppen andre består for det meste av hushold der ett eller flere hjemmehørende barn er inntektstakere, dvs. at de ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen. I gruppen enslige finner en den største andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr (Se tabell 9.) Gruppen enslige hadde også den storste andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr , deretter kom enslige forsorgere med barn og deretter ektepar uten barn. Av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr tilhorte 64,7 prosent gruppen enslige. Av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr tilhørte hele 73,4 prosent gruppen enslige. Tabell 9. Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og familiestorrelse Number of households by disposable assessment income and size of family Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Alle Disposable assessment income of the household. hushold Familiestørrelse Kroner Size of family All 20 Q00 Under households og over and over Antall Number Alle hushold All households Enslige One-person households Enslige forsorgere med barn Single supporters with children Ektepar uten barn Married couples without children Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children Ektepar med 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 2,4 10,0 11,1 11,7 14,7 50,1 Enslige One-person households 100,0 7,9 37,8 20,4 14,6 10,9 8,4 Enslige forsorgere med barn Single supporters with children 100,0 3,7 15,8 23,1 18,2 11,0 28,2 Ektepar uten barn Married couples without children 100,0 1,4 6,4 19,6 14,6 17,8 40,2 Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child 100,0 1,1 2,4 5,6 12,7 21,6 56,6 Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children 100,0 0,9 0,6 3,7 10,1 20,1 64,6 Ektepar med 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children.) 100,0 1,8 1,4 5,1 7,3 13,3 71,1 Andre Others 100,0 0,5 1,9 5,5 9,1 11,0 72,0 1) Som barn er bare regnet forsorgede barn, dvs. barn som det ble gitt klassefradrag for og som ikke ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen.

22 20 Blant husholdene med en mann som hovedperson var det også innen gruppen enslige en fant de største andelene av hushold med disponibel likningsinntekt under kr og under kr (Se tabell 10.) Blant husholdene med en kvinne som hovedperson fant en likeledes den storste andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr innen gruppen enslige, deretter kom enslige forsorgere med barn. (Se tabell 11.) Tabell 10. Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og familiestørrelse Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and size of family FamiliestOrrelse Size of family Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Alle Disposable assessment income of the household. hushold Kroner AZ Z households Under og over and over Antall Number Alle hushold All households Enslige One-person households Enslige forsorgere med barnl) 1, ' Single supporters with children Ektepar uten barn Married couples without children Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children Ektepar med 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 1,8 5,1 9,1 Enslige One-person households 100,0 10,0 31,3 16,8 Enslige forsorgere med barnl) Single supporters with children 1). 100, ,4 Ektepar uten barn Married couples without children 100,0 1,5 6,5 19,8 Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child 100,0 1,2 2,5 5,6 Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children 100,0 0,9 0,6 3,7 Ektepar med - 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children 100,0 1,9 1,2 4,7 Andre Others 100,0 0,5 1,4 4,5 10,7 15,7 57,6 15,4 14,3 12,2 12,4 24,9 50,3 14,5 17,8 39,9 12,6 22,2 55,9 10,2 20,2 64,4 7,3 13,4 71,5 7,3 10,3 76,0 1) I utvalget er antall hushold i denne gruppen i minste laget til at en kan trekke noen slutninger om denne gruppens inntektsfordeling. 1) In the sample the number of households in this group is rather on the low side to draw any conclusions on the income distribution within this group.

23 21 Tabell 11. Tallet pi hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og familiestørrelse Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and size of family FamiliestOrrelse Size of family Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Alle Disposable assessment income of the household. hushold Kroner All households Under Antall Number og over and over Alle hushold All households Enslige One-person households Enslige forsorgere med barn Single supporters with children Ektepar uten barn Married couples without children Ektepar med barn Married couples with children Andre Others Prosent Percentage 15,6 Alle hushold All households 100,0 4,7 29,1 19,5 10,6 20,5 Enslige One-person households 100,0 6,7 41,3 22,4 14,1 9,1 6,4 Enslige forsorgere med barn Single supporters with children 100,0 4,5 19,6 25,7 19,7 7,6 22,9 Ektepar uten barn Married couples without children Ektepar med barn Married couples 100,0 0,0 4,9 16,3 14,7 18,0 46,1 with children 100,0 0,1 3,7 11,0 11,0 3,7 70,5 Andre Others 100,0 0,4 4,4 11,0 19,4 15,0 49,8 En meget stor del, hele 64 prosent, av alle husholdene med en kvinne som hovedperson tilhorte gruppen enslige. Av husholdene med en mann som hovedperson var den tilsvarende andel bare 9 prosent. 4. Hovedpersonens sosiookonomiske gruppe og husholdets disponible likningsinntekt Den sosiookonomiske gruppering av hovedpersonene ble stort sett bestemt ut fra hvilke inntektsposter som var størst. Følgende grupper ble skilt ut: Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Personlig næringsdrivende ellers Lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Lønnstakere ellers Trygdede Pensjonister Andre Den sosiookonomiske gruppen andre omdatter skoleelever, vernepliktige, personer med formuesinntekt, underholdsbidrag m.v. og personer helt uten inntekt ved skattelikningen. Inntektsfordelingen for husholdene i de forskjellige sosiookonomiske gruppene viser at av gruppen andre hadde hele 51,6 prosent en disponibel likningsinntekt under kr (Se tabell 12.) 68,3 prosent av husholdene i gruppen andre hadde en disponibel likningsinntekt under kr I gruppen trygdede hadde 46,6 prosent av husholdene en disponibel likningsinntekt under kr Gruppen lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske hadde også en relativt stor andel hushold med disponibel likningsinntekt under kr Av alle tiushold med disponibel likningsinntekt under kr tilhørte 55,5 prosent gruppen trygdede. 1) 1) 51 prosent av alle husholdene i den sosioøkonomiske gruppen andre tilhørte familiestørrelsesgruppen enslige, og 49 prosent av alle hushotdene i gruppen trygdede tilhorte familiestorrelsesgruppen enslige.

24 22 Tabell 12. Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Number of households by disposable assessment income and socio-economic group of head of household Hovedpersonens sosio- Okonomiske gruppe Socio-economic group of head of household Alle hushold All households Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kropur 000 Under R over and over - Antall Number Alle hushold All households Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed LOnnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing Lønnstakere ellers Other salaried employees and wage earners Trygdede Recipients Pensjonister Pensioners Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing 100,0 Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed 100,0 Lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing 100,0 LOnnstakere ellers Other salaried employees and wage earners 100,0 Trygdede Recipients 100,0 Pensjonister Pensioners 100,0 Andre Others 100,0 2,4 10,0 11,1 11,7 14,7 4,0 7,3 15,8 17,9 18,5 4,0 2,7 6,4 10,3 12,8 7,5 12,5 13,8 17,5 18,7 1,1 3,0 5,2 10,2 16,2 1,9 44,7 33,5 12,0 3,8 1,7 6,0 17,6 19,8 27,5 51,6 16,7 9,3 9,4 3,3 50,.1 36,5 63,8 30,0 64,3 4,1 27,4 9,7 Det ville vært av interesse å ha gruppert husholdene samtidig etter hovedpersonens sosio- Okonomiske gruppe, familiestørrelse og husholdsinntekt. Det relativt lille utvalget &DIM denne statistikken bygger på gir imidlertid dårlig grunnlag for en slik kryssgruppering. Både blant husholdene med en mann som hovedperson og blant husholdene med en kvinne som hovedperson finner en den største andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr innen den sosiookonomiske gruppen andre og de storste andelene hushold med disponibel likningsinntekt under kr innen gruppene andre og trygdede. (Se tabellene 13 og 14.)

25 23 Tabell 13. Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and socio-economic group of head of household Hovedpersonens sosio- Alle Okonomiske gruppe hushold Socio-economic group of head of household households Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household..groner Under og over and over Antall Number Alle hushold All households Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed Lonnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing Lønnstakere ellers Other salaried employees and wage earners Trygdede Recipients Pensjonister Pensioners Andre Others Prosent Percentage 15,7 Alle hushold All households 100,0 1,8 5,1 9,1 10,7 57,6 Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, 18,7 forestry and fishing 100,0 3,8 7,2 15,5 18,2 36,6 Persoplig næringsdrivende ellers Other self-employed. 100,0 3,0 LOnnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and 2,4 5,6 10,0 12,7 66,3 fishing 100,0 2,8 9,7 13,9 19,4 20,8 33,4 Lønnstakere ellers Other salaried employees and wage earners 100,0 0,6 1,8 3,2 8,4 16,2 69,8 Trygdede Recipients, 100,0 1,8 26,6 43,8 17,2 4,5 6,1 Pensjonister Pensioners 100,0 2,2 3,7 12,7 11,9 37,2 32,3 Andre Others 100,0 55,2 18,4 8,1 8,2 2,9 7,2

26 24 Tabell 14. Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Number of households with a female income earner-as head of household by disposable assessment income and socio-economic group of head of household Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Hovedpersonens sosio- Alle Disposable assessment income of the household. Okonomiske gruppe hushold Kroner Socio-economic group All of head of household households Under og over and over Antall Number Alle hushold All households Personlig næringsdrivende Selfemployed LOnnstakere Salaried employees and wage earners Trygdede Recipients Pensjonister Pensioners Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 Personlig næringsdrivende Selfemployed 100,0 Lønnstakere Salaried employees and wage earners 100,0 Trygdede Recipients 100,0 Pensjonister Pensioners 100,0 Andre Others 100,0 4,7 29,1 19,5 15,6 10,6 13,6 6,7 17,9 11,2 13,5 4,3 9,8 16,5 20,0 15,9 2,0 62,8 23,2 6,9 3,1 1,0 9,2 24,4 30,5 14,3 46,6 14,4 10,9 11,0 4,0 20,5 37,1 33,5 2,0 20,6 13,1 For trygdehushold med en kvinne som hovedperson var den andel som hadde en disponibel likningsinntekt under kr vesentlig større enn for trygdehushold hvor hovedpersonen var en mann. Dette har sammenheng med at 76 prosent av alle husholdene med en kvinnelig trygdet hovedperson tilhorte familiestorrelsesgruppen enslige, mens dette bare gjaldt 21 prosent av alle husholdene med en mannlig trygdet hovedperson. Av trygdehusholdene med en mannlig hovedperson tilhorte 50 prosent familiestorrelsesgruppen ektepar uten barn. 5. Hovedpersonens alder og husholdets disponible likningsinntekt En sammenlikning av inntektsfordelingen for husholdene gruppert etter hovedpersonens alder viser at gruppen 70 år og over hadde den største andelen med disponibel likningsinntekt under kr (Se tabell 15.) Deretter kom gruppen år og gruppen under 25 gr. Av alle hovedpersonene i hushold med disponibel likningsinntekt under kr var 39,5 prosent 70 år og over 1). 1) 45 prosent av alle husholdene hvor hovedpersonen var 70 år og over tilhorte familiestørrelsesgruppen enslige, og 63 prosent av alle hovedpersonene som var 70 år og over tilhorte den sosio- Okonomiske gruppen trygdede. De tilsvarende andeler for husholdene med en hovedperson på 70 år og over og med disponibel likningsinntekt under kr var 86 og 92 prosent.

27 Tabell 15. Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens alder Number of households by disposable assessment income and age of head of household Hovedpersonens alder. Alle Ar hushold Age of head of household. All Years households 25 Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Dis osabl assessment income o the household. Kroner Under og over and over Antall Number Alle hushold All households Under s og over and over Prosent Percentage Alle 11,7 hushold All households. 100,0 2,4 10,0 11,1 14,7 50,1 Under 25 s 100,0 4, , ,00d. 100,0 1, p 100,0 2, ,0 4,4 70 og over and over 100,0 1,8 12,0 11,8 2,7 5,1 4,3 6,2 14,9 15,9 29,4 28,1 17,8 16,1 38,0 9,7 18,9 62,1 9,5 13,4 64,5 14,9 14,1 35,8 14,5 11,8 14,4 Dot ville også vært av interesse å ha gruppert husholdene samtidig etter hovedpersonens alder, familiestørrelse og husholdsinntekt. Men det relativt lille utvalget statistikken bygger på gir dårlig grunnlag for denne kryssgrupperingen. Blant husholdene med en mann som hovedperson finner en den største andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr innen gruppen 70 år og over. (Se tabell 16.) Deretter kommer gruppene år og under 25 år. Også blant husholdene med en kvinne som hovedperson finner en den største andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr innen gruppen 70 år og over 1). (Se tabell 17.) Deretter kommer gruppen år. t) 81 prosent av alle husholdene med en kvinnelig hovedperson pa 70 år og over tilhørte familiestørrelsesgruppen enslige, og 74 prosent av alle kvinnelige hovedpersoner på 70 år og over tilhørte den sosioøkonomiske gruppen trygdede.

28 26 Tabell 16. Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens alder Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and age of head of household Hovedpersonens alder. Ar Age of head of household. Years Alle hushold All households Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner Under og over and over Antall Number Alle hushold All households Under og over and over Prosent Percentage Alle hushold All households.. Under og over and over 100,0 1,8 5,1 9,1 10,7 15,7 57,6 100,0 2,8 9,6 7,5 15,6 17,0 47,5 100,0 1,3 2,0 4,5 8,6 19,6 64,0 100,0 1,5 2,7 4,8 8,3 13,6 69,1 100,0 3,9 8,6 13,8 15,1 15,3 43,3 100,0 1,5 15,1 31,0 17,0 15,1 20,3 Tabell 17. Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og hovedpersonens alder Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and age of head of household Hovedpersonens alder. Ar Age of head of household. Years Alle hushold All households Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner Under og over and over Antall Number Alle hushold All households.. Under og over and over Prosent Percentage Alle hushold All households.. 100,0 4,7 29,1 19,5 15,6 10,6 20,5 Under og over and over 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 7,5 17,1 3,3 10,7 6,0 14,7 5,5 31,9 2,3 49,6 20,9 22,4 14,2 17,9 11,8 21,5 11,8 40,9 15,0 16,7 12,4 35,2 21,5 14,5 11,0 15,6 23,9 11,0 7,2 6,0

29 27 6. Hovedpersonens skattlegging og husholdets disponible likningsinntekt De hovedpersoner som ble iliknet inntektsskatt til kommunen og/eller betalte sjømannsskatt er i statistikken gruppert som inntektsskattytere. De resterende hovedpersoner er gruppert som nullskattytere. 76,3 prosent av hovedpersonene i husholdene med disponibel likningsinntekt under kr var nullskattytere, og 60,2 prosent av hovedpersonene i husholdene med disponibel likningsinntekt under kr var nullskattytere. (Se tabell 18.) Tabell 18. Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og skattlegging av hovedpersonen Number of households by disposable assessment income and taxation of head of household Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner Alle hushold All households Antall Number Prosent Per Hovedpersonen inntektsskattyter Head of household payer of income tax Antall Number Prosent Percentage Hovedpersonen nullskattyter Head of household not paying income tax Antall Number Prosent Percentage Alle hushold All households Under og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 V. Fordelingen av husholdene etter storrelsen av inntekt og formue 1. Husholdets nettoformue Ved beregningen av husholdets nettoformue er utgangspunktet summen av den antatte formue ved statsskattelikningen i) til alle inntektstakerne som inngår i husholdet. Til denne summen har en lagt til det skattefrie belopet på bankinnskott, ihendehaverobligasjoner m.v. og aksjer som kom til fradrag ved beregningen av den antatte formue. Ut fra hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper er det flere svakheter ved formuesbegrepet nettoformue. Skattefri formue faller utenom. Det er skattefrie fradrag i verdien av innbo og losore og i verdien av livsforsikringspoliser. En del formuesposter blir skjonnsmessig vurdert av likningsmyndighetene, og det er en alminnelig oppfatning at formuesansettelsene av realkapitalen ved likningen ofte er lave i forhold til de virkelige omsetningsverdier. Nettoformuen er også influert av at skattepliktige formuer ikke kommer til beskatning. Gjennomsnittlig nettoformue pr. hushold var kr hushold, dvs. 7,1 prosent, hadde en negativ nettoformue. (Se tabell 19.) hushold, dvs. 26,2 prosent, hadde en nettoformue som var enten negativ eller null. 1) Det belopet som den antatte formue ved statsskattelikningen utgjorde er tatt med uavhengig av om det var iliknet skatt på formuen eller ikke.

30 28 Tabell 19. Tallet på hushold og nettoformue etter husholdets nettoformue og hovedpersonens kjonn Number of households and net property by net property of the household and sex of head of household Husholdets nettoformue. Kr. Net property of the household. Kroner Alle hushold All households Hushold Households Nettoformue Net ro ert Mill.kr. Hovedpersonen mann Head of household male Netto Hushold formue Households Net Mill.kr. Hovedpersonen kvinne Head of household female Netto- Hushold formue Households Net ro ert Mill.kr. Alle hushold All households Negativ nettoformue Net property negative og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 Alle hushold All households.. Negativ nettoformue Net property negative og over and over Prosent Percentage 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 7,1-3,3 7,9-3,5 3,7-2,0 19,1 14,1 39,0 16,3 2,8 17,4 2,8 12,1 2,8 23,6 13,1 24,4 12,9 20,4 14,3 17,1 20,2 18,2 20,3 13,0 19,5 16,8 67,2 18,0 67,5 11,8 65,4 2. Husholdets disponible likningsinntekt og nettoformue , dvs. 50,5 prosent, av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr hadde en nettoformue som var enten negativ eller null. (Se tabell 20.) 17,7 prosent av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr hadde en nettoformue på kr og over og 6,1 prosent hadde en nettoformue på kr og over. Av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde 51,1 prosent en nettoformue som var enten negativ eller null, 16,7 prosent hadde en nettoformue på kr og over og 5,9 prosent hadde en nettoformue på kr og over. Tabell 20. Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og nettoformue Number of households by disposable assessment income and net property Husholdets nettoformue. Kr. Net property of the household. Kroner Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Alle Disposable assessment income of the household. Kroner hushold AllUnder og over households and over Antall Number 1 Alle 282 hushold All households Negativ nettoformue Net property negative og over and over Prosent Percentage 100,0 Alle hushold All households 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Negativ nettoformue 7,1 Net property negative 3,9 2,8 3,2 6,9 7,1 9,0 0 19,1 46,6 48,5 29,7 22,5 16,3 9, ,3 14,0 13,9 15,4 16,2 20,2 16, ,6 17,8 18,4 23,8 23,7 25,2 24, ,1 11,6 10,5 15,8 16,9 16,7 19, og over and over 16,8 6,1 5,9 12,1 13,8 14,5 21,9

31 29 Av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en mann som hovedperson hadde 40,7 prosent en nettoformue som var enten negativ eller null, og 9,8 prosent hadde en nettoformue på kr og over. (Se tabell 21.) Av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en mann som hovedperson hadde 40,6 prosent en nettoformue som var enten negativ eller null, og 7,7 prosent hadde en nettoformue på kr og over. Tabell 21. Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og nettoformue Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and net property Husholdets Alle nettoformue. Kr. hushold Net property of the Jill household. Kroner households Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner Under og over and over Antall Number Alle hushold All houceholds Negativ nettoformue Net property negative og over and over Prosent Percentage Alle hushold All households - Negativ nettoformue Net property negative og over and over 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 7,9 5,1 3,6 3,9 8,1 7,3 9,2 14,1 35,6 37,0 21,5 17,9 14,6 9,3 17,4 16,5 16,4 17,3 15,9 21,8 16,6 24,4 20,3 22,4 25,1 24,0 24,8 24,5 18,2 12,7 13,2 17,6 19,2 16,3 19,3 18,0 9,8 7,4 14,6 14,9 15,2 21,1 Av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en kvinne som hovedperson hadde 65,7 prosent en nettoformue!wm var enten negativ eller null, og bare 0,4 prosent hadde en nettoformue på kr og over, (Se tabell 22.) Av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en kvinne som hovedperson hadde 59,7 prosent en nettoformue som var enten negativ eller null, og 4,2 prosent hadde en nettoformue pl kr og over.

32 30 Tabell 22. Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og nettoformue Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and net property Husholdets nettoformue. Kr. Net property of the household. Kroner Alle hushold All households Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner Under og over and over Alle hushold All households Negativ nettoformue Net property negative og over and over Antall Number Alle hushold All households Negativ nettoformue Net property negative og over and over Prosent Percentage 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 3,7 2,0 2,2 1,9 3,6 6,1 6,8 39,0 63,7 56,5 44,7 35,3 26,3 12,3 12,1 10,0 12,2 11,9 16,7 10,5 10,0 20,4 13,9 15,7 21,4 22,7 28,0 21,8 13,0 10,0 8,6 12,4 10,8 19,3 18,7 11,8 0,4 4,8 7,7 10,9 9,8 30,4 Husholdene i de laveste inntektsgruppene med en kvinne som hovedperson hadde altså vesentlig oftere enn husholdene i de laveste inntektsgruppene med en mann som hovedperson en nettoformue som var enten negativ eller null. VI. Fordelingen av husholdene etter forbrukets størrelse 1. Husholdets forbruksutgift Oppgavene over forbruksutgiften er basert på materialet fra forbruksundersokelsen Ved beregningen av husholdets forbruksutgift er opplysningene fra årsintervjuet nyttet for alle varepostene som både var med i månedsregnskapet og årsintervjuet 1). For de varepostene som bare var med i månedsregnskapet ble det bokforte belop multiplisert med 12. Eventuelle utgifter i forbindelse med utovelse av næringsvirksomhet er holdt utenfor forbruksutgiften. Ellers omfatter forbruksutgiften alle utbetalinger unntatt utgifter til direkte skatter, trygder, gjeldsrenter, pliktig underholdsbidrag, gaver og stonader til personer utenom husholdet og real- 2) og finansinvestering 3). I tillegg til husholdets utgifter ved kjop av varer og tjenester som inngår i forbruksutgiften, omfatter husholdets forbruksutgift også verdien av slike varer og tjenester mottatt som gaver. Likeledes er verdien av husholdets forbruk av egenproduserte varer, verdsatt til detaljpris, og verdien av mottatte kontraktbestemte natura1ytelser 4) tatt med i forbruksutgiften. En beregnet husleie for hushold med egen bolig er også medregnet. I forbruksundersokelsen fant en ikke forbruksoppgaver for alle husholdene i utvalget i inntektsog formuesstatistikken Vesentlig på grunn av frafallet i forbruksundersøkelsen hadde en forbruksoppgaver for bare 68 prosent av husholdene i det tilfeldige utva1get 5) i inntekts- og formuesstatistikken. For husholdene i høy inntekt/formue utvalget5) i inntekts- og formuesstatistikken hadde en forbruksoppgaver for bare 0,3 prosent. For alle hushold under ett kom den andel en hadde forbruksoppgaver for opp i 67 prosent. 1) For en kort beskrivelse av innsamlingsmetoden ved forbruksundersokelsen vises til side 10. 2) F.eks. kjøp av bolig, større påkostninger på boligen og kjop av privatbil. 3) F.eks. innskott i bank, pensjonsinnskott, avdrag på lån og kjøp av verdipapirer. 4) Fri bolig, lys og brensel, telefon, bil m.v. 5) Se side 10.

33 31 For de husholdene som en ikke hadde forbruksoppgaver for har en "beregnet" forbruksutgiften. Beregningen ble basert på den forutsetning at forbruksutgiften gjennomgående var like stor blant hushold med samme disponible likningsinntekt, nettoformue og familiestorrelse. Opplysningene om forbruksutgiften til hushold med kjent forbruk ble nyttet ved denne beregningen. Forbruksoppgavene for enkelte personer i de hushold som en fant forbruksoppgaver for, kunne være svært mangelfulle. En måtte også skille ut noen personer fra en del hushold i forbruksundersokelsen for å få samsvar med husholdene i inntekts- og formuesstatistikken. Disse husholdenes forbruksoppgaver ble korrigert tilsvarende, og i en del tilfelle måtte korreksjonene bli nokså usikre. Som tidligere nevnt omfatter ikke den disponible likningsinntekten alle inntekter som kan brukes til finansiering av forbruket. (En rekke skattefrie inntekter kom bl.a. ikke med.) Forbruk kan også finansieres ved formuesreduksjon. Bl.a. på grunn av dette vil det være nskelig også å kjenne husholdets forbruksutgift når en skal vurdere husholdets materielle levekår. Gjennomsnittlig forbruksutgift pr. hushold var kr hushold, dvs. 2,2 prosent, hadde en forbruksutgift under kr og hushold, dvs. 13,0 prosent, hadde en forbruksutgift under kr (Se tabell 23.) Tabell 23. Tallet på hushold og forbruksutgift etter husholdets forbruksutgift og hovedpersonens kjønn Number of households and consumption expenditure by consumption expenditure of the household and sex of head of household Husholdets forbruksutgift. K. Consumption expenditure of the household. Kroner Hovedpersonen mann Hovedpersonen kvinne Alle hushold Head of Head of All households household male household female Forbruks- Forbruks- Foibruks- Hushold utgift Hushold utgift Hushold utgift Households Consumption Households Consumption Households Consumption expenditure expenditure expenditure Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. Alle hushold All households Under og over and over , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Prosent Percentage Alle hushold All households.. Under og over and over 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 2,2 0,3 0,9 0,1 7,2 1,8 10,8 3,4 6,9 2,0 26,3 12,3 14,6 7,5 12,0 5,7 25,2 19,5 15,6 11,2 15,5 10,2 16,1 17,5 15,2 13,8 16,8 14,1 8,7 12,1 41,6 63,8 47,9 67,9 16,5 36,8 Husholdene med en kvinne som hovedperson var i vesentlig sterkere grad enn husholdene med en mann som hovedperson konsentrert om de laveste forbruksutgiftsgruppene. Dette har som følge at mens 20 prosent av alle husholdene hadde en kvinne som hovedperson, hadde 66,9 prosent av husholdene med forbruksutgift under kr og 51,8 prosent av husholdene med forbruksutgift =der kr en kvinne som hovedperson. Andelene av hushold i de laveste inntektsgruppene (se tabell 8) sammenliknet med andelene av hushold i de laveste forbruksutgiftsgruppene avviker ikke meget. En merker seg at av husholdene med en kvinne som hovedperson 'hadde 4,7 prosent en disponibel likningsinntekt under kr , mens 7,2 prosent hadde en forbruksutgift under kr

34 32 2. FamiliestOrrelsen og husholdets forbruksutgift I familiestorrelsesgruppen enslige finner en den storste andelen hushold med forbruksutgift under kr (Se tabell 24.) I gruppen enslige finner en også den største andelen hushold med forbruksutgift under kr , deretter kommer enslige forsorgere med barn og ektepar uten barn. Av de i alt hushold med forbruksutgift under kr tilhorte hele 87,8 prosent gruppen enslige. Av de i alt hushold med forbruksutgift under kr tilhørte 68,1 prosent gruppen enslige. Tabell 24. Tallet på hushold etter forbruksutgift og familiestorrelse Number of households by consumption expenditure and size of family FamiliestOrrelse Size of family Alle hushold All households Husholdets forbruksutgift. Kr. Cons 'tion e enditure o the household. Kroner Under Antall Number og over and over Alle hushold All households Enslige One-person households Enslige forsorgere med barn Single supporters with children Ektepar uten barn Married couples without children Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children Ektepar med 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 2,2 Enslige One-person households 100,0 9,5 Enslige forsorgere med barn Single supporters with children 100,0 3,7 Ektepar uten barn Married couples without children 100,0 0,3 Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child 100,0 - Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children 100,0 - Ektepar med 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children 100,0 - Andre Others 100,0 0,5 10,8 14,6 15,6 15,2 41,6 34,9 28,9 13,8 6,7 6,2 9,7 28,1 23,2 14,6 20,7 11,3 22,7 22,4 13,3 30,0 1,1 6,5 17,4 28,2 46,8 0,2 4,9 14,9 19,2 60,8 0,4 3,5 9,5 17,6 69,0 5,0 9,1 13,7 15,4 56,3 Fordelingen av husholdene etter familiestørrelse og forbruksutgift viser mye av de samme trekk som fordelingen av husholdene etter familiestorrelse og disponibel likningsinntekt. (Se tabell 9.) 3. Hovedpersonens sosiookonomiske gruppe og husholdets forbruksutgift Blant husholdene i de forskjellige sosiookonomiske gruppene hadde gruppen andre (omfatter vesentlig skoleelever, personer med formuesinntekt, underholdsbidrag m.v. og personer helt uten inntekt ved skattelikningen) den største andelen (18,2 prosent) med forbruksutgift under kr (Se tabell 25.) Videre hadde gruppene trygdede og andre de største andeler hushold med forbruksutgift under kr , deretter kom gruppen lonnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske. Av alle hovedpersonene i hushold med forbruksutgift under kr tilhørte 51,2 prosent den sosiookonomiske gruppen trygdede.

35 33 Tabell 25. Tallet på hushold etter forbruksutgift og hovedpersonens sosiookonomiske gruppe Number of households by consumption expenditure and socio-economic group of head of household Hovedpersonens sosio- Alle konomiske gruppe hushold Socio-economic group All of head of household households Husholdets forbruksutgift. Kr. Consumption expenditure of the household. Kroner Under og over and over Antall Number Alle hushold All households Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed LOnnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing LOnnstakere ellers Other salaried employees and wage earners Trygdede Recipients Pensjonister Pensioners Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing 100,0 Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed 100,0 Lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing 100,0 LOnnstakere ellers Other salaried employees and wage earners 100,0 Trygdede Recipients 100,0 Pensjonister Pensioners 100,0 Andre Others 100,0 2,2 10,8 14,6 15,6 15,2 1,2 9,2 17,7 17,3 16,9 0,3 5,9 13,2 17,6 15,8 6,3 18,7 16,3 16,2 15,0 0,7 4,6 10,1 14,8 17,7 8,1 36,9 27,8 15,1 5,1 1,7 15,5 29,7 23,3 11,2 18,2 24,5 15,9 9,7 12,4 41,6 37,7 47,2 27,5 52,1 7,0 18,6 19,3 En sammenlikning av inntektsfordelingen for husholdene i de forskjellige sosiookonomiske gruppene (se tabell 12) med forbruksutgiftsfordelingen viser at i gruppen andre hadde 51,6 prosent av husholdene en disponibel likningsinntekt under kr , mens bare 18,2 prosent hadde en forbruksutgift under kr Gruppen trygdede som hadde 1,9 prosent hushold med disponibel likningsinntekt under kr , hadde 8,1 prosent hushold med forbruksutgift under kr Videre hadde gruppen andre den klart største andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr Gruppert etter forbruksutgiften var det imidlertid omtrent relativt like mange av gruppen trygdede som av gruppen andre i størrelsesgruppen under kr Hovedpersonens alder og husholdets forbruksutgift Blant husholdene i de forskjellige aldersgruppene hadde gruppen 70 år og over den største andelen med forbruksutgift under kr (Se tabell 26.) Gruppen 70 år og over hadde også den største andelen hushold med forbruksutgift under kr , deretter kom gruppene år og under 25 år. Av alle hushold med forbruksutgift under kr hadde 42,7 prosent en hovedperson på 70 år og over.

36 Tabell'26. Tallet på hushold etter forbruksutgift og hovedpersonens alder Number of households by consumption expenditure and age of head of household Hovedpersonens alder. Ar Age of head of household. Years Alle hushold All households Under og over and over Alle hushold All households 34 Husholdets forbruksutgift. Kr. Consumption expenditure of the household. Under Antall Number Kroner og over and over Alle hushold All households Under og over and over Prosent Percentage 100,0 2,2 10,8 14,6 15,6 15,2 100,0 3,4 12,7 16,8 18,3 14,4 100,0 0,4 4,5 8,8 14,6 20,5 100,0 0,9 5,3 9,3 14,4 16,6 100,0 3,4 15,2 21,6 19,3 12,4 100,0 6,2 29,2 29,3 15,7 7,0 41,6 34,4 51,2 53,5 28,1 12,6 VII. Fordelingen av husholdene etter størrelsen av inntekt og forbruk 1. Husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift Ved en kryssgruppering etter disponibel likningsinntekt og forbruksutgift kan en bl.a. få skilt ut hushold som både hadde lav inntekt og lavt forbruk. Denne fordeling vil gi et sterkere inntrykk av lave materielle levekår enn fordelingen etter inntekt og forbruk hver for seg. Av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde 26,5 prosent en forbruksutgift under kr , og 49,1 prosent en forbruksutgift under kr (Se tabell 27.) Av de i alt hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde , dvs. 62,4 prosent også en forbruksutgift under kr Tabell 27. Tallet på hushold etter disponibel likningsinntekt og forbruksutgift Number of households by disposable assessment income and consumption expenditure Husholdets forbruksutgift. Kr. Consumption expenditure of the household. Koner Alle hushold All households Under og over and over Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Alle Dp isosable assessment income o the household. Kroner hushold All Under og over households and over Antall Number Alle hushold All households Under og over and over Prosent Percentage 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 2,2 26,5 11,5 2,0 1., ,8 22,6 54,1 21,8 9,4 5,0 1,2 14,6 23,4 21,3 39,4 28,2 16,6 3,6 15,6 4,6 7,3 20,3 28,2 27,4 10,4 15,2 4,7 2,6 8,8 15,0 24,7 16,9 41,6 18,2 3,2 7,7 17,9 26,3 67,9

37 35 Av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en mann som hovedperson hadde bare 12,8 prosent en forbruksutgift under kr , mens 3$,3 prosent hadde en forbruksutgift under kr (Se tabell 28.) Av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en mann som hovedperson hadde 54,5 prosent en forbruksutgift under kr Hele 25,9 prosent av husholdene med disponibel likningsinntekt under kr og med en mann som hovedperson hadde en forbruksutgift på kr og over. Tabell 28. Tallet på hushold med en mann som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og forbruksutgift Number of households with a male income earner as head of household by disposable assessment income and consumption expenditure Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Husholdets Alle Disposable assessment income forbruksutgift. Kr. hushold of the household. Kroner Consumption expenditure of All Under the household. Kroner households og over and over Antall Number Alle hushold All households Under og over and over Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,9 12,8 8,2 1,0 1, ,9 25,5 52,0 18,7 7,2 4,5 1, ,0 21,8 21,0 38,9 24,7 14,8 3, ,5 7,6 8,7 22,0 29,9 26,1 9, ,8 6,4 5,1 10,6 17,2 26,0 16, og over and over 47,9 25,9 5,0 8,8 19,7 28,6 69,0 Av hushold med disponibel likningsinntekt under kr og med en kvinne som hovedperson hadde 47,9 prosent en forbruksutgift under kr , 66,0 prosent hadde en forbruksutgift under kr og 6,1 prosent hadde en forbruksutgift på kr og over. (Se tabell 29.) Av hushold med disponibel likningsinntekt under kr og med en kvinne som hovedperson hadde 68,9 prosent en forbruksutgift under kr

38 36 Tabell 29. Tallet på hushold med en kvinne som hovedperson etter disponibel likningsinntekt og forbruksutgift Number of households with a female income earner as head of household by disposable assessment income and consumption expenditure Husholdets forbruksutgift. Kr. Consumption expenditure of the household. Kroner Alle hushold All households Under Husholdets disponible likningsinntekt. Kr. Disposable assessment income of the household. Kroner og over and over Antall Number Alle hushold All households Under og over and over Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 100,0 Under ,2 47, ,3 18, , 25,2 25, , 16, ,7 2, og over and over 16,5 6,1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 13,7 3,8 1, ,6 27,6 15,5 8,0 2,7 21,4 40,5 37,8 27,1 5,2 6,4 17,2 23,3 35,1 17,2 1,0 5,2 9,0 17,5 20,1 1,9 5,7 13,2 12,3 54,8 Husholdene i de laveste inntektsgruppene med en kvinne som hovedperson hadde altså også en lav forbruksutgift vesentlig oftere enn tilfellet var for husholdene i de laveste inntektsgruppene med en mann som hovedperson. En har gruppert husholdene med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser. (Se tabell 30.) hushold, dvs. 0,6 prosent, hadde både en disponibel likningsinntekt og en forbruksutgift under kr hushold, dvs. 7,7 prosent, hadde både en disponibel likningsinntekt og en forbruksutgift under kr Tabell 30. Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter hovedpersonens kjønn Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by sex of head of household Hovedpersonens kjonn Sex of head of household Alle hushold All households Husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift. Kr. Disposable assessment income and consumption expenditure of the household. Kroner Under Under Under Under Under Antall Number Alle hushold All households Hovedpersonen mann Read of household male Hovedpersonen kvinne Read of household female Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 0,6 7,7 17,4 28,4 42,3 Hovedpersonen mann Read of household male 100,0 0,2 3,8 10,6 19,9 34,3 Hovedpersonen kvinne Read of household female 100,0 2,2 23,3 44,8 62,1 74,2

39 37 Andelene av hushold som både hadde lav disponibel likningsinntekt og lavt forbruk var Atskillig større for hushold med en kvinne som hovedperson enn for hushold med en mann som hovedperson. 70,4 prosent av hovedpersonene i husholdene med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr , og 60,7 prosent av hovedpersonene i husholdene med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr var kvinner. 2. FamiliestOrrelsen og husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift Hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser er også gruppert etter familiestørrelse. (Se tabell 31.) Tabell 31. Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter familiestørrelse Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by size of family FamiliestOrrelse Size of family Husholdets disponible likningsinntekt Alle og forbruksutgift. Kr. hushold Disposable assessment income and consumption Allexpenditure of the household. Kroner households Under Under Under Under Under Antall Number 197 Alle hushold All households Enslige One-person households Enslige forsorgere med barn Single supporters with children Ektepar uten barn Married couples without children Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child Ektepar med 3 eller flere barn Married Ektepar med 2 barn Married couples with couples with 3 or more children children _ _ Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 0,6 Enslige One-person households 100,0 2,9 Enslige forsorgere med barn Single supporters with children 100,0 1,2 Ektepar uten barn Married couples without children 100,0 - Ektepar med 1 barn Married couples with 1 child 100,0 - Ektepar med 2 barn Married couples with 2 children 100,0 - Ektepar med 3 eller flere barn Married couples with 3 or more children 100,0 - Andre Others 100,0 0,1 7,7 17,4 33,1 58,1 7,3 30,4 3,8 18,9 0,4 3,2-1,2 0,2 1,4 0,8 4,4 28,4 42,3 74,9 88,0 52,3 64,4 35,1 52,6 11,0 32,8 8,3 22,3 6,7 17,2 11,7 22,2 gruppen enslige finner en den største andelen hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr Deretter kom enslige forsorgere med barn og ektepar uten barn. Av de i alt hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr tilhørte hele 91,2 prosent gruppen enslige, og av de i alt hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr tilhorte 85,4 prosent gruppen enslige. 3. Hovedpersonens sosioøkonomiske gruppe og husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift Innen den sosiookonomiske gruppen andre (omfatter vesentlig skoleelever, personer med formuesinntekt, underholdsbidrag m.v. og personer helt uten inntekt ved skattelikningen) hadde 16,7 prosent av husholdene både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr (Se tabell 32.)

40 38 Det var videre innen gruppene andre og trygdede en hadde de storste andelene hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr , deretter kom gruppen lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske. Av alle hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr hadde 63,5 prosent en hovedperson med trygd som viktigste inntektskilde. Tabell 32. Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter hovedpersonens sosioøkonomiske gruppe Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by socioeconomic group of head of household Husholdets disponible likningsinntekt Hovedpersonens sosio- Alle og forbruksutgift. Kr. Økonomiske gruppe hushold Disposable assessment income and consumpti9n Socio-economic group Allexpenditure of the household. Kroner of head of household households Under Under Under Under Under _ Antall Number 364 Alle hushold All households Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed Lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing Lønnstakere ellers Other salaried employees and wage earners Trygdede Recipients Pensjonister Pensioners Andre Others Prosent Percentage Alle hushold All households 100,0 0,6 Personlig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing 100,0 0,6 Personlig næringsdrivende ellers Other self-employed 100,0 0,3 Lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske Salaried employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing 100,0 6,2 LOnnstakere ellers Other salaried employees and wage earners 100,0 0,2 Trygdede Recipients 100,0 0,6 Pensjonister Pensioners 100,0 0,4 Andre Others, ,0 16,7 7,7 17,4 4,8 15,8 2,7 7,4 16,2 30,0 2,2 6,5 33,2 65,2 3,0 18,1 34,9 48,7 28,4 42,3 28,7 49,3 15,8 27,8 42,5 63,7 14,6 28,5 84,3 91,2 41,7 65,8 62,5 76,5 4. Hovedpersonens alder og husholdets disponible likningsinntekt og forbruksutgift Blant de forskjellige aldersgruppene var det hushold med en hovedperson pi 70 år og over som hadde den største andelen med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr (Se tabell 33.). Deretter kom gruppene år og under 25 år. Av alle hushold med både disponibel likningsinntekt og forlimuksutgift under kr hadde 45,9 prosent en hovedperson på 70 år og over.

41 Tabell 33. Tallet på hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under bestemte grenser etter hovedpersonens alder Number of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under certain limits by age of head of household Hovedpersonens alder. Ar Age of head of household. Years Alle hushold All households Under og over and over Husholdets disponible likningsinntekt Alle og forbruksutgift. Kr. hushold Disposable assessment income and consumption Allexpenditure of the household. Kroner households Under Under Under Under Under Antall Number Alle hushold All households 100,0 0,6 Under ,0 1, ,0 0, ,0 0, ,0 1,2 70 og over and over 100,0 0,6 Prosent Percentage 7,7 17,4 11,1 21,2 2,1 5,3 3,0 8,2 11,7 26,4 22,6 48,8 28,4 42,3 33,9 52,2 13,1 28,4 15,9 28,2 42,6 57,6 67,3 80,2 VIII. Fordelingen av forbruksutgiften etter vare- og tjenestegrupper For forskjellige grupper av hushold har en regnet ut hvorledes gruppenes samlede forbruksutgifter fordelte seg på 9 ulike vare- og tjenestegrupper. (Se tabellene 34 og 35.) Tallene er hentet direkte fra publikasjonen ForbruksundersOkelse 1967, hefte I. Det utvalget av hushold som her lå til grunn, er ikke helt det samme som det utvalget som ligger til grunn for de foregående kapitler, og både husholdet og forbruksutgiften er definert på en noe annen måte. Tallene vil imidlertid trolig ikke avvike mye fra dem en ville fått dersom utvalget og husholds- og forbruksutgiftsdefinisjonen hadde vært tilsvarende som i de foregående kapitler 1). De utregnede forbruksutgiftsandeler forteller bl.a. noe oui hvor stor del av den samlede forbruksutgiften som forskjellige grupper hushold bruker på "nødvendighetsvarer" som f.eks. matvarer. Tabell 34. Den samlede forbruksutgift etter antall personer i husholdet og vare- og tjenestegruppe. Prosent The total consumption expenditure by number of persons in the household and commodity and service group. Percentage Vare- og tjenestegruppe Commodity and service group Antall personer i husholdet Alle Number of persons in the household hushold 6 og Allflere householdsand more I alttotal 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Matvarer Food 30,2 24,1 30,3 28,6 30,3 32,8 Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco 4,2 4,0 4,5 4,2 4,4 3,8 Klær og skotoyclothing and footwear 11,9 10,9 9,5 11,0 13,3 13,3 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power 11,5 15,9 13,5 10,4 11,2 9,9 MObler og husholdningsartikler Furniture and household equipment 9,2 9,1 10,5 9,0 9,1 9,5 Helsepleie Medical care 2,0 1,7 2,3 1,7 2,1 2,0 Reiser og transport Transport 15,4 14,0 15,0 19,8 13,5 13,5 Fritidssysler og utdanning Recreation and education, 8,5 9,3 8,3 8,2 8,7 8,8 Andre varer og tjenester Other goods and services 7,1 11,0 6,1 7,1 '7,4 6,4 100,0 34,2 3,5 14,4 9,1 7,6 1,9 14,5 8,6 6,2 1) For nærmere definisjon av husholdet, forbruksutgiften og de forskjellige vare- og tjenestegruppene i tabellene 34 og 35 vises til publikasjonen ForbruksundersOkelse 1967, hefte I.

42 40 De samlede matvareutgiftene til alle husholdene utgjorde 30,2 prosent av den samlede forbruksutgift. (Se tabell 34.) For hushold som omfattet bare en person var matvareandelen 24,1 prosent, og for hushold som omfattet 6 eller flere personer var matvareandelen 34,2 prosent. Tabell 35. Den samlede forbruksutgift for husholdene med forbruksutgift under kr etter antall personer i husholdet og vare- og tjenestegruppe. Prosent The total consumption expenditure for the households with consumption expenditure under kr by number of persons in the household and commodity and service group. Percentage Vare- og tjenestegruppe Commodity and service group Alle hushold All households 1 Antall personer i husholdet Number of persons in the household 6 og flere and more I alt Total Matvarer Food Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Ki ær og skotøy Clothing and footwear Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power MObler og husholdningsartikler Furniture and household equipment Helsepleie Medical care Reiser og transport Transport Fritidssysler og utdanning Recreation and education Andre varer og tjenester Other goods and services 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 49,3 39,1 59,5 67,1 68,2 3,6 3,2 4,0 3,8 5,1 7,7 8,5 6,2 7,8 9,8 14,0 19,4 8,3 5,2 3,7 6,3 6,8 6,1 4,9 4,9 1,7 1,6 2,0 1,4 0,9 5,9 6,4 6,0 4,3 2,3 6,3 7,6 5,2 3,2 2,7 5,2 7,4 2,7 2,3 2,4 100,0 100,0 De samlede matvareutgiftene til husholdene med forbruksutgift under kr utgjorde 49,3 prosent av disse husholdenes forbruksutgift. (Se tabell 35.) For hushold med forbruksutgift under kr som omfattet bare en person, var matvareandelen 39,1 prosent, og for hushold med forbruksutgift under kr som omfattet 4 personer, var matvareandelen hele 68,2 prosent.

43 41 SAMMENDRAG Hovedformålet med denne statistikken var å skaffe en viss oversikt over de gruppene i befolkningen som hadde de laveste materielle levekår. Ifølge undersokelsen var det i alt inntektstakere i Som ved tidligere undersokelser viste det seg også denne gang at svært mange av inntektstakerne hadde lav antatt inntekt ved skattelikningen inntektstakere, dvs. 9,6 prosent, hadde en antatt inntekt under kr og inntektstakere, dvs. 29,5 prosent, hadde en antatt inntekt under kr prosent av alle inntektstakerne var kvinner. En vesentlig større andel av de kvinnelige inntektstakerne enn av de mannlige inntektstakerne hørte til de laveste inntektsgruppene. 67 prosent av alle inntektstakerne var hovedpersoner, dvs. storste inntektstaker i det husholdet de tilhorte. Bipersonene, dvs. de inntektstakerne som tilhorte et hushold hvor minst én annen inntektstaker hadde hoyere antatt inntekt, var i langt sterkere grad enn hovedpersonene konsentrert om de laveste inntektsgruppene. Av de inntektstakere med antatt inntekt under kr var 63,8 prosent bipersoner. Ved droftingen av husholdenes inntekter gjorde en bruk av begrepet disponibel likningsinntekt, der bl.a. de direkte skatter er trukket fra. Ifolge undersokelsen var det i alt hushold i ) hushold, dvs. 2,4 prosent, hadde en disponibel likningsinntekt under kr , og hushold, dvs. 12,4 prosent, hadde en disponibel likningsinntekt under kr I 20 prosent av husholdene var det en kvinne som var hovedperson. Hushold med en kvinne som hovedperson tilhorte de laveste inntektsgruppene vesentlig oftere enn hushold med en mann som hovedperson. Av de hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde 55,0 prosent en kvinne som hovedperson. Av husholdene i forskjellige familiestorrelsesgrupper hadde gruppen enslige den storste andelen med disponibel likningsinntekt under kr Deretter kom gruppene enslige forsorgere med barn og ektepar uten barn. Av alle hushold med disponibel likningsinntekt under kr tilhorte hele 73,4 prosent gruppen enslige. Ved gruppering av husholdene etter hovedpersonens sosiookonomiske gruppe fant en den største andelen hushold med disponibel likningsinntekt under kr innen gruppen "andre" 2). Deretter kom gruppen trygdede og gruppen lønnstakere i jordbruk, skogbruk og fiske. Av alle hushold med disponibel likningsinntekt under kr tilhorte 55,5 prosent gruppen trygdede. Gruppering av husholdene etter hovedpersonens alder viste at den største andel hushold med disponibel likningsinntekt under kr var til stede innen gruppen 70 år og over. Deretter kom gruppen år og gruppen under 25 år. Av alle hushold med disponibel likningsinntekt under kr hadde 39,5 prosent en hovedperson på 70 år og over. 2,2 prosent av alle husholdene hadde en forbruksutgift under kr , og 13,0 prosent hadde en forbruksutgift under kr Et viktig formal med undersokelsen var å finne ut i hvilken grad husholdene med den laveste inntekt hadde like lav forbruksutgift. Det viste seg at hushold, dvs. 0,6 prosent, hadde både en disponibel likningsinntekt og en forbruksutgift under kr hushold, dvs. 7,7 prosent, hadde både en disponibel likningsinntekt og en forbruksutgift under kr Av de hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr hadde 60,7 prosent en kvinne som hovedperson. De familiestørrelsesgrupper, sosiookonomiske grupper og aldersgrupper som hadde de største andeler hushold med disponibel likningsinntekt under kr , hadde også de storste andeler hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr Av alle hushold med både disponibel likningsinntekt og forbruksutgift under kr tilhorte hele 85,4 prosent gruppen enslige, 63,5 prosent tilhorte gruppen trygdede og 45,9 prosent hadde en hovedperson på 70 år og over. 1) Det er nyttet to ulike definisjoner av begrepet hushold. Se side 17. 2) Denne gruppen omfatter skoleelever, vernepliktige, personer med formuesinntekt, underholdsbidrag m.v. og personer helt uten inntekt ved skattelikningen.

44 42 ENGLISH SUMMARY The main purpose of the Survey of Low Income Groups 1967 was to provide data on those population groups that seemed to have the lowest economic level of living. The statistics were based on tax assessment data from the Income and Property Statistics 1967 and consumer expenditure data from the Survey of Consumer Expenditure Most of the data from the Income and Property Statistics 1967 were provided by the local tax authorities and referred to the 1967 assessment of income and property taxes to the central government and the municipalities. The data were collected for a sample of personal income earners. In the Survey of Consumer Expenditure 1967 data on consumption were collected for a sample of private households. The data were primarily collected through accounts kept for one month. One twelfth of the households was chosen for keeping accounts for January, another twelfth for February etc. up to and including December. In addition the households were interviewed at the end of the year. The expenditure in 1967 on a number of goods and services with a low frequency of purchase and contractually determined income in kind received in 1967 were registered through these interviews. The sample of personal income earners in the Income and Property Statistics 1967 was a composite of two parts. The first part comprised all income earners with income and/or property above certain limits. Spouses and dependents of those high income earners/high property owners were also included in this part of the sample, which comprised approximately income earners. The second part comprised most of the income earners who were included in the random sample of private households which was selected for the Survey of Consumer Expenditure This part of the sample comprised approximately income earners. The figures in the Income and Property Statistics 1967 are estimates based on the sample figures and in principle related to all income earners. The Survey of Low Income Groups 1967 is based on this sample of personal income earners in the Income and Property Statistics The income earner as well as the household are used as statistical units. The income earners are classified by the size of assessed income of the income earner. They are also classified by the size of assessed income of the household to which they belong. Assessed income of the income earners consists of the sum of assessed income by the ordinary central government tax assessment, assessed income by the taxation of seamen and the wages and salaries earned by supported children. All income amounts are taken into account, even those below the taxation limits. Negative assessed income by the central government tax assessment is valued equal to zero. Assessed income of the household consists of the sum of the assessed income of all income earners belonging to the household. A married couple is always grouped in the same household. Moreover, all income earners who lived in the same dwelling and had the same surname, are grouped together. Dependents and their supporters are always grouped in the same household. The income earners are further classified by status in the household and sex. In classifying by status in the household, the income earners are divided into heads of households and subordinates. The head of household is defined as the income earner with the largest assessed income. The total number of income earners was estimated to per cent of the income earners had an assessed income under kr , and 29.5 per cent had an assessed income under kr per cent of the income earners were females. A considerably larger fraction of the female income earners, as compared to the male income earners, belonged to the lowest income groups. 67 per cent of the income earners were heads of households, while the rest were subordinates. A relatively large number of the subordinates belonged to the lowest income groups per cent of all income earners with assessed income under kr were subordinates. 2.2 per cent of the income earners belonged to a household with assessed income under kr , and 9.8 per cent belonged to a household with assessed income under kr s The households are classified by the size of disposable assessment income, net property and consumption expenditure of the household.

45 43 Disposable assessment income is derived from assessed income by deducting taxes on income and property and by adding some of the deductions originally made in assessed income, for instance the tax-free amount of interest on bank deposits. Negative disposable assessment income is valued equal to zero. The net property of the household is basically defined as the sum of assessed property by the central government tax assessment of all income earners belonging to the household. In calculating the net property the tax-free amounts on bank deposits and other securities are also added. Negative net property is counted by the negative value. Data on the consumption expenditure for the households are calculated on the basis of figures from the Survey of Consumer Expenditure For items of goods and services which were registered both through monthly accounts and through the interviews at the end of the year, figures from the interviews at the end of the year were chosen. For items of goods and services which were solely registered through monthlyaccounts, the yearly expenditure is calculated by multiplying the monthly amount by 12. The concept of consumption expenditure is otherwise defined in the following way: Expenditures resulting from industrial activity are excluded from the concept. Other payments excluded are expenditure on direct taxes, social insurance, interest on debts, liable maintenance allowance, gifts and supports to persons outside the household and real and financial investment. Included are all other payments and also the value of goods and services received as gifts. The value of the household's consumption of goods produced for own use, valued at retail price, and the value of income in kind are also included in the consumption expenditure of the household. Consumption expenditure data had not been collected for all the households, and in several cases consumption expenditure figures had to be estimated. These estimates were based on the assumption that households with the same disposable income, the same net property and the same size of family, generally had the same consumption expenditure. The households are further classified by size of family and sex, taxation, socio-economic group and age of head of household. Mostly, the socio-economic group of head of household is determined by this income earner's largest income item. The total number of households was estimated to per cent of the households had a disposable assessment income under kr and 12.4 per cent had a disposable assessment income under kr per cent of the households had a female income earner as head of household. A considerably larger fraction of these households, compared to households with a male income earner as head of household, belonged to the lowest income groups per cent of the households with disposable assessment income under kr had a female income earner as head of household. The one-person households had, compared to other family groups, the largest fraction of households with disposable assessment income under kr Also, a relatively large number of single supporters with children and to a certain extent, married couples without children, had a disposable assessment income under kr In this income group 73.4 per cent of all the households were oneperson households. Among households in the different socio-economic groups the group "others" had the largest fraction of households with disposable assessment income under kr Other socio-economic groups which had a relatively large fraction of the households situated in this income group, were first of all recipients and also employees and wage earners in agriculture, forestry and fishing. The group "others" comprises mainly students, pupils, persons with income from capital, maintenance allowance etc. and persons quite without income by the tax assessment per cent of all the households with disposable assessment income under kr belonged to the group recipients. Households with an income earner of 70 years and over as head of household had, as compared to other household groups classified by age, the largest fraction of households with disposable assessment income under kr , A relatively large fraction of the households within the age group years, and a slightly smallet fraction within the age group under 25 years, also belonged to this income group per cent of all the households with disposable assessment income under kr had a head of household who was 70 years and over per cent of the households had a net property which was either negative or nil.

46 per cent of the households had a consumption expenditure under kr , and 13.0vper cent had a consumption expenditure under kr households, i.e. 0.6 per cent, had both a disposable assessment income and a consumption expenditure under kr households, i.e. 7.7 per cent, had both a disposable assessment income and a consumption expenditure under kr per cent of these households had a female income earner as head of household. Those family groups, socio-economic groups and age groups which had the largest fractions of households with disposable assessment income under kr , had also the largest fractions of households with both disposable assessment income and consumption expenditure under kr Of all the households which belonged to this disposable assessment income and consumption expenditure group, 85.4 per cent were one-person households, 63.5 per cent belonged to the group recipients and 45.9 per cent had a head of household who was 70 years and over. A further description of the statistical material and the definitions can be found in the publication Statistics on Low Income Groups 1967.

47 45 Vedlegg l Appendix 1 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1971 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1971 serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rekke XII Boktrykk 1971 Nr 269 Statistisk årbok 1971 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 448 Pris kr. 15, Skogbrukstelling 1. september 1967 III Census of Forestry III Sidetall 169 Pris kr. 9,00 Rekke A Offsettrykk 1971 Nr. 423 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Hordaland og Bergen Census of Agriculture Hordaland and Bergo Sidetall 49 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Møre og Romsdal Census of Agriculture More and Romsdal Sidetall 49 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Sogn og Fjordane Census of Agriculture Sogn and Fjordane Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Sør-Trøndelag Census of Agriculture Sør-Trøndelag Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 II Areal, frukttre og bærbuskar, veksthus og -benker Bruk som dyrkar ymse vekstar Census of Agriculture II Area, Fruit Trees, Bacciferous Shrubs and Nurseries Holdings Cultivating Various Crops Sidetall 213 Pris kr. 7, Jordbruksstatistikk 1970 Agricultural Statistics Sidetall 105 Pris kr. 6, Utenrikshandel 1970 II External Trade II Sidetall 241 Pris kr. 11, Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. januar 1971 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 83 Pris kr. 5, Alkoholstatistikk 1970 Alcohol Statistics Sidetall 37 Pris kr. 4, Flyttestatistikk 1970 Migration Statistics Sidetall 67 Pris kr. 5, Legestatistikk 1970 Statistics on Physicians Sidetall 49 Pris kr. 5, Sosialhjelpstatistikk 1969 Social Care Statistics Sidetall 83 Pris kr. 5, Veitrafikkulykker 1970 Road Traffic Accidents Sidetall 63 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1, oktober 1970 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 95 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 75 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Nord-Trøndelag Census of Agriculture Nord-TrOndelag Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Nordland Census of Agriculture Nordland Sidetall 57 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Troms Census of Agriculture Troms Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Finnmark Census of Agriculture Finnmark Sidetall 33 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1971 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 67 Pris kr. 4, Skogstatistikk 1970 Forestry Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6, Veterinærstatistikk 1970 Veterinary Statistics Sidetall 67 Pris kr. 5, Rutebilstatistikk 1970 Scheduled Road Transport Sidetall 41 Pris kr. 3, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 III Husdyrhald Census of Agriculture III Livestock Sidetall 149 Pris kr. 6, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1971 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 33 Pris kr. 3, Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1970 Population by Age and Marital Status Sidetall 149 Pris kr. 6, Statistisk fylkeshefte 1971 Aust-Agder Sidetall 105 Pris kr. 6, Byggearealstatistikk 1970 Building Statistics Sidetall 63 Pris kr. 5, Ferieundersøkelsen 1970 Holiday Survey Sidetall 99 Pris kr. 5, Laks- og sjoaurefiske 1970 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 55 Pris kr. 5, Elektrisitetsstatistikk 1970 Electricity Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4, Sosial hjemmehjelp 1970 Social Home-Help Services Sidetall 39 Pris kr. 4, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 IV Maskinar, reiskapar, bygningar, driftsanlegg m.v. Census of Agriculture IV Machines, Implements, Buildings, Farm Installations etc. Sidetall 159 Pris kr. 6, Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1970 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 69 Pris kr. 5, Kommunevalget 1971 I Municipal Elections I. Sidetall 101 Pris kr. 8, Folkemengdens bevegelse 1970 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 55 Pris kr. 5, Friluftslivundersøkelse 1970 Outdoor Life Sidetall 99 Pris kr. 5, Regnskapsstatistikk 1970 Statistics of Accounts Sidetall 105 Pris kr. 6,00

48 46 Rekke XII Boktrykk 1972 Nr. 271 Økonomisk utsyn over året 1971 Economic Survey Sidetall 201 Pris kr. 15, Syketrygden 1970 National Health Insurance Sidetall ca. 140 Pris kr. 9, Fiskeristatistikk 1969 Fishery Statistics Sidetall 108 Pris kr. 8, Statistisk årbok 1972 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 459 Pris kr. 15,00 Rekke A Offsettrykk 1972 Nr. 461 Psykiatriske sykehus 1970 Mental Hospitals Sidetall 49 Pris kr. 7, Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 Statistics on Low Income Groups Sidetall 133 Pris kr.6,0-463 Undervisningsstatistikk Universiteter og høgskoler HOstsemesteret 1969 Educational Statistics Universities Autumn Term Sidetall 207 Pris kr. 6, Samferdselsstatistikk 1970 Transport and Communication Statistics Sidetall 167 Pris kr. 9, Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet 1. september 1971 Wage Statistics for Salaried Employees in Insurance Activity Sidetall 39 Pris kr. 7, Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet 1. september 1971 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 39 Pris kr. 7, Dødsårsaker 1970 Causes of Death Sidetall 87 Pris kr. 8, Framskriving av folkemengden Population Projection Sidetall 129 Pris kr. 9, Bygge- og anleggsstatistikk 1970 Construction Statistics Sidetall 27 Pris kr. 7, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 V Arbeidsinnsats, driftsutgifter, sal av produkt, hytter, jakt, fangst og ferskvassfiske Census of Agriculture V Labours Expenditures, Sale of Products, Cabins, Hunting and Fresh-Water Fishing Sidetall 153 Pris kr. 9, Kriminalstatistikk Tilbakefall i blant domfelte, botlagte og påtalefritatte for forbrytelser i 1962 Criminal Statistics Recidivism among Persons Found Guilty of Crimes Sidetall 43 Pris kr. 7, SjOulykkesstatistikk 1970 Marine Casualties Sidetall 57 Pris kr. 8, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1971 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 29 Pris kr. 5, Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 55 Pris kr. 8, Hotellstatistikk 1971 Hotel Statistics Sidetall 45 Pris kr. 7, Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 39 Pris kr. 7, Kriminalstatistikk Fanger 1970 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 51 Pris kr. 8, Sykehusstatistikk 1970 Hospital Statistics Sidetall 31 Pris kr. 7, Arbeidsmarkedstatistikk 1971 Labour Market Statistics Sidetall 71 Pris kr. 8, De offentlige sektorers finanser Public Sector Finances Sidetall 97 Pris kr. 8, Barneomsorg 1970 Child Welfare Statistics Sidetall 59 Pris kr. 7, Utenrikshandel 1971 I External Trade I Sidetall 227 Pris kr. 11, LOnnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 2. kvartal 1971 Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 109 Pris kr. 9, Pasienttelling 1970 Census of In-Patients Sidetall 183 Pris kr. 9, Industristatistikk 1970 Industrial Statistics Sidetall 175 Pris kr. 9, Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1971 Wage Statistics for Workers in Public Construction Activity Sidetall 35 Pris kr. 7, Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1971 Wage Statistics for Wage-Earning and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture Sidetall 39 Pris kr. 7, Kredittmarkedstatistikk Credit Market Statistics Sidetall 241 Pris kr. 11, Jaktstatistikk 1971 Hunting Statistics Sidetall 49 Pris kr. 7, Skogavvirking til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 55 Pris kr. 7, SjOulykkesstatistikk 1971 Marine Casualties Sidetall 57 Pris kr. 8, LOnnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1971 Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 89 Pris kr. 9, Helsestatistikk 1970 Health Statistics Sidetall 83 Pris kr. 8, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 VI Bøndenes inntekt og formue 1969 Census of Agriculture VI The Holders' Income and Property Sidetall 69 Pris kr. 8, Undervisningsstatistikk FolkehOgskolar, realskolar og gymnas 1. oktober 1971 Educational Statistics Folk High Schools and Secondary Schools Sidetall 67 Pris kr. 8, Sivilrettsstatistikk 1971 Civil Judicial Statistics Sidetall 31 Pris kr. 7, Varehandelsstatistikk 1970 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 97 Pris kr.8, Utenrikshandel 1971 II External Trade II Sidetall 245 Pris kr. 11, Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1970 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 7, Lønnsstatistikk 1971 Wage Statistics Sidetall 73 Pris kr. 8, Finansinstitusjoner 1970 Financial Institutions Sidetall 119 Pris kr. 9, Veitrafikkulykker 1971 Road Traffic Accidents Sidetall 63 Pris kr. 8, Kommunevalget 1971 II MUnipipal Elections II Sidetall 93 Pris kr. 8, Flyttestatistikk 1971 Migration Statistics Sidetall 65 Pris kr. 8, Jordbruksstatistikk 1971 Agricultural Statistics Sidetall 127 Pris kr. 9, Alkoholstatistikk 1971 Alcohol Statistics Sidetall 43 Pris kr. 7, LOnnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart Mars 1972 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 35 Pris kr. 7,00

49 Rekke A 47 Offsettrykk 1972 (forts.) Nr. 508 Skattestatistikk 1970 Tax Statistics Sidetall 115 Pris kr. 9, FritidshusundersOkelsen 1970 Holiday House Survey Sidetall 183 Pris kr. 9, Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1971 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 69 Pris kr. 8, Skogstatistikk 1971 Forestry Statistics Sidetall 103 Pris kr. 9, Veterinærstatistikk 1971 Veterinary Statistics Sidetall 69 Pris kr. 8, Undervisningsstatistikk Avsluttet utdanning FOrste halvår 1971 Educational Statistics Education Finished Sidetall 177 Pris kr. 9, Laks- og sjoaurefiske 1971 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 49 Pris kr. 8, Elektrisitetsstatistikk 1971 Electricity Statistics Sidetall 51 Pris kr. 8, Godstransport på kysten Leie- og egentransport med skip br.tonn 1970 Coastwise Transport of Goods Transports for Hire or Reward and on Own Account by Vessels Gross Tons Sidetall 97 Pris kr. 8, LOnnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1972 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 31 Pris kr. 7, Folkemengdens bevegelse 1971 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 55 Pris kr. 8, Godstransport på kysten Skip i innenlandsk rutefart 1969 Coastwise Transport of Goods Vessels in Regular Coastal Service Sidetall 77 Pris kr. 8, Byggearealstatistikk 1971 Building Statistics Sidetall 63 Pris kr. 8, Rutebilstatistikk 1971 Scheduled Road Transport Sidetall 41 Pris kr. 7, Folkeavstemningen om EF I The Advisory Referendum on Norway's Accession to the EC I Sidetall 49 Pris kr. 8, Framskriving av folkemengden Regionale tall Population Projections Regional Figures Sidetall 157 Pris kr. 9, Sosial hjemmehjelp 1971 Social Home-Help Services Sidetall 39 Pris kr. 7, Undervisningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1971 Educational Statistics Elementary Schools Sidetall 75 Pris kr. 8, Samferdselsstatistikk 1971 Transport and Communication Statistics Sidetall 183 Pris kr. 9,00 I serien SamfunnsØkonomiske studier (SOS) Nr. 21 Estimating Production Functions and Technical Change from Micro Data An Exploratory Study of Individual Establishment Time-Series from Norwegian Mining and Manufacturing Estimering av produktfunksjoner og tekniske endringer fra mikro data Analyser på grunnlag av tidsrekker for individuelle bedrifter fra norsk bergverk og industri Sidetall 226 Pris kr. 9,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Nr. 40 Two Articles on Statistical Data Files and Their Utilization in Socio-Demographic Model Building To artikler om statistiske dataarkiver og deres bruk i sosio -demografisk bygging Sidetall 30 Pris kr. 7,00-41 Data Sources and User Operations of MODIS, a Macro-Economic Model for Short Term Planning Datagrunnlag og brukermedvirkning ved MOD'S, en makroøkonomisk modell for planlegging på kort sikt Sidetall 31 Pris kr. 7,00-42 Fordelingsvirkninger av indirekte skatter og subsidier Distributive Effects of Indirect Taxes and Subsidies Sidetall 42 Pris kr. 5,00-43 Aktuelle skattetall 1970 Current Tax Data Sidetall 53 Pris kr. 7,00-44 PRIM II En revidert versjon av pris- og inntektsmodellen PRIM II A Revised Version of the Price and Income Model Sidetall 43 Pris kr. 7,00-45 Purged and Partial Markov Chains Lutrede og partielle Markovkjeder Sidetall 16 Pris kr. 5,00-46 Two Articles on the Interpretation of Vital Rates To artikler om tolking av befolkningsrater Sidetall 33 Pris kr. 7,00-47 Aktuelle skattetall 1972 Current Tax Data Sidetall 58 Pris kr. 8,00-48 Om estimering av Økonomiske relasjoner fra tverrsnitts-, tidsrekke- og kombinert tverrsnitts tidsrekke-data On the Estimation of Economic Relations Using Cross Section-, Time Seriesand Combined Cross Section-Time Series-Data Sidetall 26 Pris kr. 7,00-49 On the Statistical Theory of Analytic Graduation Statistisk teori for analytisk glatting Sidetall 41 Pris kr. 7,00-50 National Accounting and the Environment Nasjonalregnskap og miljøverdier Sidetall 60 Pris kr. 8,00 I serien Statistiske analyser (SA): Nr. 1 Folkemengdensibevegelse Oversikt Vital Statistics andmigrationstatistics Survey Sidetall 83 Pris kr. 8,00-2 Den personlige inntektsfordeling 1958, 1962 og 1967 The Distribution of Personal Income Sidetall 61 Pris kr. 7,00-3 Rentabilitet og kapitalstruktur i store industriforetak Profit Rates and Composition of Assets and Liabilities for Large Manufacturing Enterprises Sidetall 55 Pris kr. 7,00-4 LavinntektsundersOkelsen 1967 Survey of Low Income Groups Sidetall 49 Pris kr. 8,00

50

51 49 Vedlegg. Appendix 2 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSI) Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Nr. 4 InnfOring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner 5 Innføring i maskinregning. Hefte 2. Kalkulasjonsmaskiner 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi 9 Standard for næringsgruppering fl 12 Adresseliste for folkeregistrene fl 13 Standard for handelsområder fl 19 Varenomenklatur for industristatistikken 22 Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger u 23 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk 24 Standard for gruppering av sykdommer - skader - dødsårsaker i offentlig norsk statistikk 26 Statistisk varefortegnelse for utenrikshande1e4 27 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra ForbruksundersOkelsen Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk 29 Norsk-Engelsk ordliste 30 Lov, forskrifter og overenskomst on folkeregistrering

52

53

54 Pris kr. 8,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. ISBN