PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE

Transkript

1

2 STATISTISKE ANALYSER NR. 47 PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE CONSUMPTION OF PRIVATE HOUSEHOLDS IN THE 1970s STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN ISSN

3

4 FORORD Denne publikasjonen inneholder resultater fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser i tidsrommet Hovedvekten er lagt på undersøkelsene fra 1967 og seinere. Formålet er særlig å belyse nivå og utvikling i forbruksutgiftene over dette tidsrommet for forskjellige grupper av husholdninger, inndelt etter bl.a. husholdningstype og bosted. Det er tidligere gitt ut tabellpublikasjoner (i serien NOS) og andre bearbeidinger fra undersøkelsene. Publikasjonen er utarbeidd av forsker Odd ' Skarstad. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. april 1982 Arne Olen Helge Herigstad

5 PREFACE The present publication contains results from the consumer expenditure surveys of the Central Bureau of Statistics from 1958 to The main topic is the surveys from 1967 and forth. The purpose is especially to throw light on level and development of consumption expenditure during those years for various categories of households, grouped by f.ex. type of household and residence area. Publications of tables have earlier been edited (in the NOS series) and so have also other preparations of the surveys. The present report has been written by Mr. Odd Skarstad. Central Bureau of Statistics, Oslo, 20 April 1982 Arne Oien Helge Herigstad

6 INNHOLD Side labellregister 7 1. Innledning Bakgrunn og formål Statistisk metode mv Forbruksutgiftsbegrepet Feilkilder Gjennomsnittlig forbruksutgift Utgift pr. husholdning i løpende priser Utgift pr. person i faste priser Utgift i alt for forskjellige husholdningstyper Innledning Enslige Ektepar uten barn Ektepar med barn Vekst i utgift for forskjellige husholdningstyper Sammensetning av utgiftene for forskjellige husholdningstyper Enslige Ektepar uten barn Ektepar med barn Utgiftsnivå i forskjellige geografiske områder Utgift i alt Nærmere om variasjoner i utgift i alt Utgifter til forskjellige vare- og tjenestegrupper Yrkesstatus og utgiftsnivå Utgift i alt Utgifter til forskjellige vare- og tjenestegrupper Varige forbruksgoder Oversikt Geografiske forskjeller Forskjeller mellom husholdningstyper Forskjeller mellom yrkesstatusgrupper Forbruksundersøkelser og nasjonalregnskap Sammendrag 52 Appendiks 57 Litteratur 59 Særskilt tabelldel 60 Utkomne publikasjoner Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 86 Standardtegn i tabeller.. Oppgave mangler 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

7 - CONTENTS Page Index of tables 9 1. Introduction Background and purpose Statistical method etc The concept of consumption expenditure Reliability of estimates Average consumption expenditure Expenditure per household at current prices Expenditure per person at fixed prices Total expenditure for various types of household Introduction Single persons Married couples without children Married couples with children Expenditure growth for various types of households Composition of expenditure for various types of household Single persons Married couples without children Married couples with children Expenditure level in various geographical areas Total expenditure Details on total expenditure variations Expenditure for different commodity and service groups Occupational status and expenditure level Total expenditure Expenditure for different commodity and service groups Durables General view Geographical variations Variations between types of household 4) 7.4. Variations between occupational status groups 4) 8. Consumer surveys and national accounts Summary in English 54 Appendix 57 References 53 Separate tables 60 Publications Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January ) Standards for Norwegian Statistics (SNS) 86 Explanation of Symbols in Tables.. Data not available 0 Less than 0.5 of unit employed 0.0 Less than 0.05 of unit employed

8 7 TABELLREGISTER Tabeller i teksten Side 1. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser Utgiftsandeler i løpende priser. Prosent Utgift pr. person pr. år, etter vare- og tjenestegruppe priser Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Enslige i forskjellige aldersgrupper Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Ektepar uten barn, hovedinntektstaker i forskjellige aldersgrupper Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Ektepar med forskjellig barnetall Utgift i alt i faste (1974-) priser for forskjellige husholdningstyper. Relative tall = Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Enslige Utgift pr. år og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Enslige Utgift pr. år og utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk. Enslige Utgift pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Enslige Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Enslige Utgift pr. år og utgiftsfordeling innen reiser og transport. Enslige Utgift pr. år og utgiftsandeler til fritidssysler. Enslige Utgift i alt pr. år og utgiftsandeler til vare- og tjenestegrupper. Enslige og Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Ektepar uten barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Ektepar uten barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk. Ektepar uten barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Ektepar uten barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Ektepar uten barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til fritidssysler. Ektepar uten barn Utgift i alt pr. år og utgiftsandeler til vare- og tjenestegrupper. Ektepar uten barn og Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Ektepar med barn Utgift pr. Ar og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Ektepar med barn Utgift pr. Ar og utgiftsandeler til klær og skotøy. Ektepar med barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Ektepar med barn Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Ektepar med barn Utgift i alt pr. år og utgiftsandeler til vare- og tjenestegrupper. Ektepar med barn og Utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige handelsfelt Utgift i alt pr. person pr. år i forskjellige handelsfelt Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person i forskjellige bostedsstrøk Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person i forskjellige bostedsstrøk. Relative tall = Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person i forskjellige bostedsstrøk i østre handelsfelt og resten av landet Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige bostedsstrøk i ostre handelsfelt og resten av landet. 3 personer i husholdningen Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige bostedsstrøk i østre handelsfelt og resten av landet. 3 personer i husholdningen, med hovedinntektstaker som lønnstaker Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige bostedsstrøk i østre handelsfelt og resten av landet. 3 personer i husholdningen, med hovedinntektstaker som lønnstaker. Relative tall = Utgift pr. år og utgiftsandeler, etter vare- og tjenestegrupper Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til matvarer i forskjellige bostedsstrøk 37

9 8 39. Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til næringsmidler i forskjellige bostedsstrok Utgift pr. person pr. år og Utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk i forskjellige bostedsstrøk Utgiftsandeler til drikkevarer og til tobakk i forskjellige bostedsstrok Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel i forskjellige bostedsstrøk Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport i forskjellige bostedsstrok Utgiftsandeler til private transportmidler i forskjellige bostedsstrøk Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til fritidssysler og utdanning i forskjellige bostedsstrøk Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstaker Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person ved forskjellig,ftkesstatus for hovedinntektstaker. Relative tall = Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstaker. 3 personer i husholdningen, ved spredtbygd bosted i vestre, midtre eller nordre handelsfelt Utgift pr. år og utgiftsandeler, etter vare- og tjenestegruppe, ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstaker Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder i forskjellige bostedsstrøk Budsjettandeler i forbruksundersøkelsene og nasjonalregnskapet 51 Side Særskilt tabelldel 53. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Enslige Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Ektepar uten barn Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Ektepar med barn Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder i forskjellige handelsfelt Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder. Enslige Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder. Ektepar uten barn Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder. Ektepar med barn Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder, ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstakeren 78

10 9 INDEX OF TABLES Tables in the text Page Household expenditure per year, by commodity and service group. Current prices Budget shares in current prices. Per cent Expenditure per person per year, by commodity and service group prices Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Single persons in different groups of age Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Married couples without children, main income earner in different groups of age Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Married couples with different number of children Total expenditure in fixed (1974) prices for different types of households. Relative figures = Expenditure per year and budget shares for food. Single persons Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Single persons Expenditure Per year and budget shares for beverages and tobacco. Single persons 21 1'. Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Single persons Expenditure per year and budget shares for transport. Single persons Expenditure per year and expenditure shares within transport. Single persons Expenditure per year and budget shares for leisure. Single persons Total expenditure per year and budget shares for commodity and service groups. Single persons and Expenditure per year and budget shares for food. Married couples without children Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Married couples without children Expenditure per year and budget shares for beverages and tobacco. Married couples without children Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Married couples wittiout children Expenditure per year and budget shares for transport. Married couples without children 26 2'. Expenditure per year and budget shares for leisure. Married couples without children Total expenditure per year and budget shares for commodity and service groups. Married couples without children and Expenditure per year and budget shares for food. Married couples with children Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Married couples with children Expenditure per year and budget shares for clothing and footwear. Married couples with children Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Married couples with children Expenditure per year and budget shares for transport. Married couples with children Total expenditure per year and budget shares for commodity and service groups. Married couples with children and Total expenditure per household per year in various trade regions Total expenditure per person per year in various trade regions Total expenditure per year per household and per person in various residence areas Total expenditure per year per household and per person in various residence areas. Relative figures = Total expenditure per year per household and per person in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions Estimated total expenditure per household per year in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions. 3 persons per household Estimated total expenditure per household per year in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions. 3 persons per household, main income earner is wage earner 35

11 Estimated total expenditure per household per year in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions. 3 persons per household, main income earner is wage-earner. Relative figures = Expenditure per year and budget shares, by commodity and service group 36 *38. Expenditure per person per year and budget shares for food in various residence areas Expenditure per person per year and budget shares for nutrition in various residence areas Expenditure per person per year and budget shares for beverages and tobacco in various residence areas Budget shares for beverages and tobacco in various residence areas Expenditure per person per year and budget shares for rent, fuel and power in various residence areas Expenditure per person per year and budget shares for transport in various residence areas Budget shares for transport equipment in various residence areas Expenditure per person per year and budget shares for recreation and education in various residence areas Total expenditure per year per household and per person with various occupational status of main income earner Total expenditure per year per household and per person with various occupational status of main income earner. Relative figures Estimated total expenditure per household per year with various occupational status of main income earner. 3 persons per household, at sparsely populated areas in western, central and northern trade regions Expenditure per year and budget shares, by commodity and service group, with various occupational status of main income earner 50. Shares of households in possess of some durables 51. Shares of households in possess of some durables in various residence areas 52. Budget shares in the consumer surveys and in the national accounts Page Separate tables 53. Expenditure per household per year, by commodity and service group 54. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Single persons 55. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Married couples without children Expenditure per household per year, by commodity and service group. Married couples with children 57. Shares of households in possess of some durables in various residence areas 58. Shares of households in possess of some durables. Single persons 59. Shares of households in possess of some durables. Married couples without children 60. Shares of households in possess of some durables. Married couples with children 61. Shares of households in possess of some durables, with various occupational status of main income earner

12 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål Statistisk Sentralbyrå har gjennomfort forbruksundersøkelser av større eller mindre omfang helt siden århundreskiftet. I de første undersøkelsene var imidlertid tallet på undersøkte husholdninger.lite, og husholdningene var heller ikke representative utvalg av husholdninger fra hele befolkningen. Den første landsomfattende, representative kartleggingen refererer seg til undersøkelser i 1954, 1956 og 1958, heretter omtalt som forbruksundersøkelsen Seinere ble det gjennomført undersokelser i 1967 og Fra og med 1974 er det gjennomført årlige forbruksundersøkelser. I denne publikasjonen har vi samlet en del resultater fra undersøkelsene fra 1958 fram til Formålet er bl.a. d belyse visse sider ved forbrukets nivå og utvikling i løpet av siste 10 år (og delvis siste 20 Ar). Byrået har gjennom årene gjort visse erfaringer med hva de ulike brukerne av statistikken foler behov for å få analysert, og disse ønskene er i stor grad lagt til grunn under utvelgelsen av emnene og bearbeidingen av materialet. De mange hensynene har fort til et nokså variert innhold, og det har ikke vært hensiktsmessig å følge noen "rod tråd" gjennom hele publikasjonen. Det har vært lagt vekt på a belyse utviklingen i forbruket over tiden. Vi har etter hvert registrert betydelig interesse for utviklingstendenser. Kunnskap om hva som har skjedd i den nærmeste fortid kan eventuelt også være til støtte dersom man ønsker å anslå noe om en sannsynlig framtidig utvikling i det private forbruket Statistisk metode mv. Fra og med undersøkelsen i 1958 har forbruksutgiftene vært registrert ved at husholdningene har fort regnskap over alle utgifter en viss periode. I tillegg har de vært intervjuet om bl.a. kjøp av visse større varige forbruksgoder i 'Wet av ett dr (12 måneder). I 1958 og 1967 var bokføringsperioden en måned, mens den fra og med 1973 har vært to uker for hver husholdning. Dette vil si at en deler det uttrukne utvalget av husholdninger (tilfeldig) inn i 26 like store puljer. Den forste puljen fører regnskap fra og med 1.1. til og med 14.1., neste pulje fra og med til og med osv. til hele året blir dekket. Innsamlingsmetoden har vært uendret siden 1973, mens det skjedde visse endringer i opplegget fra 1967 til 1973, og enda større endringer fra 1958 til Dette indikerer at sammenliknbarheten er fullgod mellom undersøkelsene fra og med En må derimot regne med at det ikke er like uproblematisk å jevnføre resultatene fra 1958 og 1967 med de seinere undersøkelsene. Vi regner imidlertid med at resultatene i hvert fall i grove trekk gir et pålitelig bilde av forbruksutviklingen (fra 1958 og fram til 1979). Mange av resultatene i denne publikasjonen er hentet fra publikasjoner for de enkelte årganger, mens andre grupperinger av materialene her blir presentert for første gang. Når det gjelder tall fra undersøkelsen i 1967, avviker disse litt fra det som tidligere er publisert. Dette skyldes at en del husholdninger som er omfattet av tidligere offentliggjøringer av datatekniske årsaker ikke er med i denne publikasjonen. Det dreier seg om ca. 200 husholdninger Forbruksutgiftsbegrepet Forbruksutgiftene omfatter grovt sagt alle utgifter som gjelder folks private økonomi. Ugifter i forbindelse med næringsdrift er således ikke med. Foruten utbetalinger omfatter begrepet også verdi av forbruk av varer fra egen produksjon og verdi av mottatte gaver. Ved større varige forbruksgoder som privat bil eller husholdningsmaskiner inngår utgifter til kop, men med fratrekk av eventuell salg- eller innbytteverdi av brukt gjenstand. Imidlertid, når det gelder bolig eller fritidshus er ikke anskaffelsesverdi regnet som forbruksutgift. Utgift til bolig onfatter vedlikeholdsutgifter og indre ombygging (men ikke utvidelse av boligen), avgifter og renter på boliglån (men ikke avdrag). Det er ikke kalkulert med noen rentegodtgjørelse for egenkapital plassert i boligen, og heller ingen verdi av egen arbeidsinnsats ved drift og vedlikehold av selveid bolig. For leid bolig omfatter begrepet husleie samt eventuelle påkostnader, og i dette tilfellet er det også beregnet en verdi av eventuell egen arbeidsinnsats.

13 12 I forbruksutgifter inngår ikke direkte skatter, trygdepremier, pensjonsinnskott, annen sparing, og heller ikke verdi av gitte gaver. Av renteutgifter er bare renter på lån til bolig og fritidshus tatt med. Utgiftsbeløp er over alt, i tekst og tabeller, angitt i kroner pr. år. Hvis ikke annet er uttrykkelig angitt, viser tallene utgift pr. husholdning Feilkilder Tabeller eller deler av tabeller som omfatter oppgaver fra relativt få husholdninger vil normalt were mer usikre enn andre. På grunn av tilfeldigheter kan tallene avvike betydelig fra det en ville finne om en hadde undersøkt hele befolkningen. Husholdningenes deltakelse i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser er basert på frivillighet. Av ulike grunner blir det en del frafall. Frafallet fordeler seg ikke likt på alle grupper av husholdninger. Frafallet er f.eks. særlig stort blant eldre (eller syke) mennesker. Dette kan fore til visse skjevheter i de beregnede gjennomsnittene. For A rette opp. dette er grupper med stort frafall gitt større vekt enn andre ved beregning av totalgjennomsnittene. For nærmere detaljer ved opplegg og gjennomføring av forbruksundersøkelsene viser vi til innledningskapitlene i tabellpublikasjonene for de respektive årgangene (se referanselisten). 2. GJENNOMSNITTLIG FORBRUKSUTGIFT 2.1. Utgift pr. husholdning i løpende priser Forbruksundersøkelsene viser en sterk økning i forbruksutgifter pr. husholdning, målt i løpende priser. Det har vært økning for alle utgiftskategorier; matvarer, drikkevarer og tobakk, klær og skotoy osv. Vi har her tall tilbake til Tabell 1. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser. Kr 1) Household expenditure per year, by commodity and service group. Current prices. Kroner Vare- og tjenestegruppe Commodity and service group UTGIFT I ALT EXPENDITURE, TOTAL Matvarer Food Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Klær og skotoy Clothing and footwear Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power )1 Møbler og husholdningsartikler Furniture and household equipment Helsepleie Medical care Reiser og transport Transport Fritidssysler og utdanning Recreation and education Andre varer og tjenester Other goods and services Personer pr. husholdning Persons per household 3,14 3,15 2,88 2,85 2,73 Tallet på husholdninger Number of households ) En mer detaljert vare- og tjenestegruppering finnes i tabell 57. 1) A more detailed classification of commodities and services is given in table 57.

14 13 Tallene viser en meget sterk vekst i løpende priser. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk for alle vare- og tjenestegruppene. For matvarenes vedkommende har det skjedd en knapp tre-dobling av utgiftene fra 1958 til 19, i løpende priser, mens f.eks. utgiftene til reiser og transport er bortimot 17-doblet i samme tidsrom. For nå A studere endringene i sammensetningen av forbruket viser vi i tabell 2 budsjettandelenes utvikling i samme tidsrom. Tabell 2. Utgiftsandeler i løpende priser. Prosent Budget shares in current prices. Per cent Vare- og tjenestegruppel) 1) Cmmodity and service group UTGIFT I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Matvarer 39,9 30,3 24,0 22,6 19,7 Drikkevarer og tobakk 4,0 4,2 4,9 4,4 3,8 Klær og skotøy 13,1 11,9 10,5 9,8 9,9 Bolig, lys og brensel 13,6 11,5 12,9 14,1 16,4 Møbler og husholdningsartikler... 8,3 9,2 9,4 9,9 9,5 Helsepleie 1,9 2,0 2,3 2,2 2,2 Reiser og transport 6,7 15,5 19,5 18,6 19,7 Fritidssysler og utdanning 6,5 8,5 9,7 10,9 11,3 Andre varer og tjenester 6,0 7,1 6,8 7,5 7,5 1) For engelsk oversettelse, se tabell 1. 1) For English translation, see table 1. Utgiftsandelen til matvarer viser en sterk og jevn nedgang; andelen er halvert fra 1958 til Dette må sies å være en kraftig endring i forbrukssammensetningen på bare 20 år. For vi kommer nærmere inn på mulige årsaker til endringer i budsjettprosenten til matvarer og noen andre vare- og tjenestegrupper, skal det påpekes at utgiftsbeløpets størrelse avhenger av to forhold: hvor mye husholdningene kjøper av forskjellige varer og tjenester, og hva priser er på de ulike varene og tjenestene. Utgiftsbeløp er altså sammensatt av to komponenter, pris og mengde. Dersom utgiftsbeløpet til en vare øker over tiden, kan dette skyldes enten at prisen oker eller at mengden oker (det kjøpes mer), eller eventuelt begge deler. Det viser seg at prisene kan utvikle seg nokså forskjellig for de enkelte varer og tjenester. Hvis vi imidlertid ser på hovedgrupper av varer og tjenester, slik vi har gjort i tabell 1, har ikke prisutviklingen vært så svært ulik for de forskjellige gruppene (8]. Dette indikerer at endringen i budsjettandeler hovedsakelig må antas å ha sammenheng med volumendringer (dvs. endring i verdi målt i faste priser). Hovedårsaken til nedgangen i matvarenes utgiftsandel antas A være velstandsøkningen som har funnet sted. Det er en vanlig erfaring at det brukes en prosentvis mindre del av inntekter på matvarer jo høyere inntekten blir. Ved beregning av matvareandelen har en sett bort fra måltider spist ute (på kafé mv.). Denne utgiftsposten har imidlertid ikke endret seg mye, relativt sett. Den var f.eks. i ,7 prosent og i ,4 prosent av samlet forbruksutgift, og kan således langt fra "oppveie" nedgangen i matvareandelen. Drikkevarer og tobakk viser liten endring i budsjettprosenten. Drikkevarer omfatter her alkoholholdige drikkevarer og mineralvann (men ikke mjølk, kaffe, te mv. som regnes under matvarer). Drikkevarenes andel av drikkevarer og tobakk økte jevnt fra 1958 og var for om lag dobbelt så stor som andelen til tobakk. Det skal nevnes at oppgavene over utgifter til spesielt drikkevarer antas A være nokså ufullstendige, dvs. at det oppgitte gjennomsnittsforbruket er vesentlig lavere enn annen statistikk (omsetningstall) tyder pa, jfr. kapittel 9.

15 14 Utgiftsandelen til klær og skotøy falt nokså jevnt fram til , og har siden endret seg lite. Nedgangen gjaldt både bekledningsartikler og skotøy. Andelen til toyer og garn falt enda sterkere, og andelen sank også etter Nedgangen for toyer og garn kan ha sammenheng med at folk i mindre grad enn for syr klær selv. Utgiftsandelen til bolig, lys og brensel viste nedgang til 1967, men har siden økt. Boligutgiftene omfatter husleie, avgifter, forsikring, reparasjoner og vedlikehold og renteutgifter, men ikke avdrag på lån. Økningen i utgiftsandelen til bolig skyldes både økning i renteutgifter, offentlige avgifter, husleie og vedlikeholdsutgifter. Når det gjelder lys og brensel var det nedgang i utgiftsandelen fram til , men siden økte den, særlig til elektrisitet. Gjennomsnittsutgifter og andeler til bolig mv. av forbruksutgift i alt steg særlig fra til : Bolig og vedlikehold kr ,6 pst. kr ,2 pst. Lys og brensel " ,5 " H ,2 I alt kr ,1 pst. kr ,4 pst. Møbler og husholdningsartikler omfatter, foruten møbler også tekstiler og utstyrsvarer, elektriske artikler og diverse husholdningsartikler (vaskemidler mv.). Budsjettandelene for disse postene har vært nokså konstante i hele perioden. Dette vil si at utgiftsnivåene har økt i takt med velstandsutviklingen. Posten reiser og transport har endret seg svært mye siden 1958, på grunn av utviklingen av privatbilismen i 1960-årene Private transportmidler kr 276 2,5 pst. kr ,5 pst. kr ,5 pst. Offentlige transportmidler.. H 360 3,2 " " ,3 " " ,6 " Porto, telefon, telegram " 111 1,0 " 594 1,6 " " ,6 " I alt kr 747 6,7 s.kr ,5 r ,7 pst. Som vi ser har det vært relativt mindre endringer i disse budsjettandelene i løpet av 70-årene. Også for utgiftsgruppen fritidssysler var det betydelige endringer i 60- og 70-årene: Fritidsutstyr kr 223 2,0 pst. kr ,4 pst. kr ,0 pst. Offentlige forestillinger og andre tjenester " 220 2,0 " H ,8 " " ,8 Boker, aviser og tidsskrifter " 221 2,0 " " 800 2,2 " " ,2 I alt kr 663 6,0 pst. kr ,3 pst. kr ,0 pst. Fritidsutstyr omfatter bl.a. radioapparater, fjernsyn, platespillere mv., fotoutstyr, spor:sutstyr og leketøy. Disse utgiftene har økt både absolutt og relativt nokså jevnt i hele perioden. Den relative økningen i utgiftene til offentlige forestillinger og til 'poker og aviser mv. har vært langt mindre.

16 Utgift pr. person i faste priser Vi har foran bare betraktet utviklingen av forbruket i løpende priser. Størstedelen av utgiftsøkningen hadde sammenheng med stigningen i prisnivået. For å få et bilde av den reelle utviklingen i forbruket, vil vi nytte faste priser for alle årene. Dette gjøres ved at vi regner alle utgiftstall om til ett bestemt års priser, ved bruk av delindeksene til konsumprisindeksen. Vi har her nyttet 1974-priser. Persontallet pr. husholdning har sunket en god del i løpet av 20 år, fra 3,14 personer pr. husholdning i 1958 til 2,73 for For å få mest mulig sammenliknbare tall for alle årene, betrakter vi forbruksutgift pr. person (tabell 3). Tabell 3. Utgift pr. person pr. år, etter vare- og tjenestegruppe priser. Kr Expenditure per person per year, by commodity and service group prices. Kroner Vare- og tjenestegruppei) 1) Comodity and service group UTGIFT I ALT Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester ) For engelsk oversettelse, se tabell 1. li For English translation, see table 1. Vi ser at veksten i privat forbruk i alt pr. person var meget sterk i 60-årene, og langt svakere i 70-årene. (Vi skal i kapittel 9 også sammenlikne dette med nasjonalregnskapets konsumtall.) Veksten har delvis vært svært ulik for de forskjellige vare- og tjenestegruppene. Matvareutgiftene er omtrent de samme nå, målt i faste priser, som de var for 20 år siden. De.har åpenbart økt i 60-årene og falt omtrent like mye i 70-årene. Mot slutten av 70-årene synes de å ha stabilisert seg. Utgiftene til drikkevarer og tobakk økte i faste priser nokså sterkt fram til begynnelsen av 70-årene, hvoretter de har stabilisert seg eller kanskje endog gått litt ned igjen. Posten klær og skotøy viser også mye kraftigere økning i 60- enn i 70-årene. Siden 1973 synes forbruket a ha økt nokså lite i faste priser. Møbler og husholdningsartikler er også en utgiftspost med større vekst i 60-årene enn i 70- årene. Den relative veksten i 70-årene fulgte stort sett veksten i samlet forbruk. Posten bolig, lys og brensel viser en motsatt utvikling i forhold til de fleste andre poster, med en svakere vekst i 60-drene enn i 70-årene. Av alle vare- og tjenestegrupper var det utgifter til reiser og transport som relativt og absolutt økte mest i 60-årene, med en 5-dobling i faste priser pr. person fra 1958 til 1973, i den perioden privatbilismen slo gjennom. Veksten i 70-årene har derimot vært nokså liten. Fritidssysler og utdanning (hvorav utdanning utgjør en ubetydelig del) har økt relativt en del sterkere enn samlet forbruk, både i 60- og 70-årene.

17 16 3. UTGIFT I ALT FOR FORSKJELLIGE HUSHOLDNINGSTYPER 3.1. Innledning I kapittel 2 betraktet vi utgifter for gjennomsnittshusholdninger og for gjennomsnittspersoner og utviklingen i disse over tiden. Vi fant der en nokså sterk vekst i 60-årene, og en langt svakere vekst i 70-årene. Vi skal i dette kapitlet se på nivå og utvikling av forbruket i forskjellige husholdningstyper. I kapittel 4 skal vi studere fordelingen av forbruket på vare- og tjenestegrupper blant de samme husholdningstypene. Vi skal behandle tre hovedtyper av husholdninger: - enslige (dvs. én-personhusholdninger) - ektepar uten barn - ektepar med barn Vi deler videre inn husholdningene i grupper etter hovedinntektstakers alder og barnetallet i hushpldningene. I avsnitt 3.5 skal vi se spesielt på de relative endringene i forbruksnivået over tiden Enslige Enslige personer vil her si husholdninger som består av bare én person. Dette er en meget vanlig husholdningstype. De enslige utgjorde f.eks. ca. 16 prosent av nettoutvalget av husholdningene ved forbruksundersøkelsen i Det vil alltid were en stor andel av de enslige som er eldre personer, i 1973-utvalget var ca. 44 prosent 67 år eller eldre. Blant de eldre er det en stor overvekt av kvinner; blant personer over 67 år var neste 3/4 kvinner. I aldersgruppen år var knapt 2/3 kvinner, mens fordelingen mellom kjønnene var nokså lik i gruppen under 40 år. Den store overvekten av kvinner blant eldre enslige skyldes både at kvinner gjennomsnittlig lever lengre enn menn, og at kvinnene i ekteskapene gjennollgående er noe yngre enn sine ektefeller. Derfor blir det langt flere enker enn enkemenn. Vi betrakter -Forst gjennomsnittlig utgift i alt (kr) for alle enslige: Forbruksutgifter i alt I løpende priser I 1974-priser Størsteparten av økningen i forbruket skyldes som vi ser prisstigningen. Av tredoblingen fra 1967 til 1979 utgjorde økningen i det reelle forbruket bare ca. 24 prosent, en vekst fra vel 16 OOD til vel kroner pr. år i 1974-priser. Nivået på forbruksutgiftene varierer vanligvis mye mellom aldersgruppene av enslige. Vi har delt inn utvalgene av enslige i aldersgruppene under 40 dr, år og 67 år og over. Dette viser at forbruksnivået for gruppen 67 år og over bare har vært prosent av nivået for gruppen under 4D år. Følgende oppstilling viser samlede forbruksutgifter pr. år i løpende og faste (1974) priser.

18 17 labell 4. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Kr. nslige i forskjellige aldersgrupper. Tallet på undersøkte i parentes Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Kroner. Single persons in different groups of age. Number of respondents in parenthesis Pldersgruppe Age group Løpende priser Current prices Under 40 år Under 40 years år years 67 år og over years andover (123) (95) (100) (111) (324) (210) (214) (218) (323) (240) (211) (256) 1974-priser 1974 prices Under 40 år år år og over De store forskjellene mellom aldersgruppene må vel stort sett forklares med forskjeller i inntekt. Gruppen under 40 år var med få unntak yrkesaktive, dvs. at de hadde hatt minst 25 timers inntektsgivende arbeid i 30-dagersperioden for undersøkelsen ble foretatt. Veksten i samlet forbruk var særlig svak blant den eldste gruppen, 67 Ar og over. Dette kan nok i hvert fall delvis forklares ved at pensjonsalderen ble senket i 1973, fra 70 til 67 år. Dette forte til at 68- og 69-åringer i langt flere tilfeller var yrkesaktive i 1967-undersøkelsen enn i de seinere undersøkelsene. Den relative beskjedne veksten kan således delvis være resultat av overgang fra yrkesaktiv til pensjonisttilværelse, med noe lavere inntekt Ektepar uten barn Husholdningstypen ektepar uten barn består her av bare to personer. Hvis det også bor f.eks. en tredje voksen person i husholdningen, er husholdningen her holdt utenfor. Samlet forbruksutgift pr. husholdning i kroner pr. år viser folgende utvikling fra 1967 til : I løpende priser I 1974-priser Forbruksnivået for ektepar uten barn var langt høyere enn blant enslige, dog ikke dobbelt så høyt, i gjennomsnitt. Tallene viser gjennomsnittlig at ekteparenes forbruksnivå varierte fra 60 til ca. 90 prosent over de ensliges nivå. Vi deler nå inn ekteparene i aldersgrupper, dvs. etter alderen på hovedinntektstakeren. Beløpene er fortsatt i løpende og faste priser, med tallet på undersøkte husholdninger i parentes.

19 18 Tabell 5. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Kr. Ektepar uten barn, hovedinntekts i forskjellige aldersgrupper. Tallet på undersøkte i parentes Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Kroner. Married couples without children, main income earner in different groups of age. Number of respondents in parenthesis Aldersgruppe for hovedinntektstaker.age group for main income earner Løpende priser Current prices Under 40 år Under 40 years (82) (104) (94) (146) år years (460) (351) (364) (387) 67 år og over years andover (298) (250) (223) (239) 1974-priser 1974 prices Under 40 år år år og over Det var svært store forskjeller i forbruksnivået mellom aldersgruppene. Forbruksnivået har gjennomgående vært om lag dobbelt så høyt for den yngste som for den eldste gruppen, i gjennomsnitt. Aldersgruppen har nivåmessig ligget et sted noenlunde midt mellom de to andre. Det ser altså ut til å ha vært noe større forskjell i forbruksnivået mellom aldersgruppene blant ektepar enn blant enslige (jfr. avsnittet foran). En kan også sammenlikne forbruket blant ektepar og enslige i de samme aldersgruppene. I gruppen under 40 år var forbruket om lag dobbelt så høyt blant ektepar som blant enslige. I denne aldersgruppen var begge ektefellene yrkesaktive i ca. 2/3 av tilfellene (1973). I aldersgruppen år var begge ektefellene yrkesaktive i knapt 1/3 av tilfellene. Forbruksutgiftene var gjennomsnittlig prosent høyere for ektepar enn for enslige. I aldersgruppen 67 år og eldre var det relativt få yrkesaktive både blant enslige og ektepar. Her var forbruket prosent høyere blant ektepar enn blant enslige. Pensjonsnivåene for henholdsvis enslige og ektepar vil trolig være nokså avgjørende for utgiftsnivåene Ektepar med barn Denne husholdningstypen består av ektepar med barn under 16 år og ingen andre personer i husholdningen. Husholdninger som i tillegg består av andre personer over 16 år er ikke regnet med til denne husholdningstypen. Vi deler her inn husholdningene etter barnetall, ett, to og tre eller flere barn. Beløpene gjelder hele husholdningen og er i kroner pr. år. Tallet på undersøkte i parentes. Tabell 6. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Kr. Ektepar med forskjellig barnetall. Tallet på undersøkte i parentes Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Kroner. Married couples with different number of children. Number of respondents in parenthesis Barnetall Number of children Løpende priser Current prices 1 barn.1 child (310) (280) (267) (298) 2 " 2 children (431) (394) (351) (454) 3 barn eller flere 3 children or more (311) (289) (237) (208) 1974-priser 1974 prices 1 barn barn eller flere

20 19 Forbruksutgiftene var hele tiden noe lavere blant ektepar med ett barn enn blant de andre gruppene. Ektepar med to barn og ektepar med tre barn eller flere lå på om lag samme forbruksnivå. En kan kanskje undres over at forbruket ikke var høyere blant ektepar med tre barn eller flere enn blant dem med to barn. Forklaringen på dette ligger i inntekten; ektepar med tre barn har ofte ikke høyere inntekt enn de med to. Barnetrygden blir riktignok høyere, men på den annen side er det mindre vanlig at begge ektefeller har inntektsgivende arbeid i familier med mange barn enn i familier med få barn Vekst i utgift for forskjellige husholdningstyper Vi skal nå sammenlikne veksten i faste priser for ulike husholdningstyper. Dette gjør vi ved A sette forbruket for 1973 lik 100, og beløpene for de andre årene relativt til dette. Tabell 7. Utgift i alt i faste (1974-) priser for forskjellige husholdningstyper. Relative tall = 100 Total expenditure in fixed (1974) prices for different types of households. Relative figures = 100 Husholdningstype Tr.pe of household Enslige Single persons Under 40 år Under 40 years år years år og over years and over Ektepar uten barn Married couples withoit children Hovedinntektstaker under 40 år Main income earner under 40 years Hovedinntektstaker år Main income earner years Hovedinntektstaker 67 år og over Main income earner 67 years and over Ektepar med barn Married couples with children 1 barn 1 child " 2 children barn og flere 3 children and more Dersom en ser hele perioden fra 1967 til under ett, var økningen i forbruket størst blant ektepar med barn. Dette gjaldt imidlertid ikke fra 1973 til hvor nettopp ektepar med barn kanskje hadde den laveste relative veksten i forbruket. Eldre enslige og eldre ektepar uten barn hadde åpenbart en relativt lav vekst i forbruket om en betrakter hele perioden 1967 til Disse gruppene er i høy grad ikke yrkesaktive. I husholdninger som består av yngre personer, er det blitt mer vanlig at flere enn hovedinntektstakeren har inntektsgivende arbeid, med derav følgende økning i inntekt og forbruk. Blant de eldre kan denne faktoren ha vært mindre framtredende. En annen mulig forklaring er at spesielt eldre enslige kan ha hatt en økende sparerate. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1973 viste at gruppen 74 år og over - hvorav mange er enslige - hadde de høyeste bankinnskottene (se [9] side 10). Disse har kanskje ikke i samme grad som andre latt inntektsøkningen gi seg utslag i en tilsvarende forbruksøkning. Ektepar med barn hadde derimot ifølge nevnte undersøkelse nokså små bankinnskott.

21 20 4. SAMMENSETNING AV UTGIFTENE FOR FORSKJELLIGE HUSHOLDNINGSTYPER I dette kapitlet blir fordelingen av samlet forbruksutgift på forskjellige utgiftsposter behandlet. For den som ikke er interessert i de mange detaljer, viser vi til en samlet oppstilling av utgifter blant enslige i tabell 15, blant ektepar uten barn i tabell 22 og blant ektepar med barn i tabell 28. I tabellene i særskilt tabelldel finnes en nærmere spesifikasjon på vare- og tjenestegrupper Enslige Vi fant i kapitlet foran at unge enslige hadde langt høyere forbruksnivå enn de eldste. Benne store forskjellen kunne rimeligvis også bidra til ulikheter i fordelingen av utgiftene på vare- og tjenestegrupper. Vi skal her kommentere noen utgiftsgrupper, og begynner med matvareutgiftene. Tabell 8. Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Enslige Expenditure per year and budget shares for food. Single persons Aldersgruppe Age group Utgift i løpende priser. Kr Expenditure in current prices. Kroner Under 40 år Under 40 years år years 67 år og over years and over Utgiftsandel, prosent Budget shares, per cent Under 40 år år 67 år og over E "..: E6 14,2 13,6 12,1 12,5 26,9 23,6 21,4 19,4 30,5 28,7 28,1 25,5 Utgiftsandelen til matvarer var svært mye lavere blant enslige under 40 år enn blant de ardre enslige. En stor del av denne nivåforskjellen har sammenheng med at måltider spist ute, på kafé, restaurant mv. ikke inngår i matvareposten. Måltider ute (bådd mat og drikke) representerer langt større beløp blant de yngre enn de eldre, både absolutt og relativt. Tabell 9. Utgift pr. år og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Enslige Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Single persons Aldersgruppe 1) Age group 1) Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år år år og over Utgiftsandel, prosent Under 40 år 11,2 7,6 7,8 7, år 3,0 2,7 2, år og over 2,4 0,8 1,5 2,0 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. 1) For English translation, see table 8.

22 21 For måltider ute er det ikke skilt mellom f.eks. utgifter på kantine og kafeteria og utgifter I)å restaurant eller bar. Det er derfor vanskelig A si hvor mye av denne posten som bør oppfattes som "matvareutgifter". Matvareandelen i tabell 8 viser liten nedgang for den yngste gruppen, og større nedgang særlig -.'or den mellomste aldersgruppen. Nedgangen i matvareandelen for den eldste gruppen har ikke vært særlig stor. Dette kan ha en viss sammenheng med at veksten i totalforbruket har vært heller liten for denne gruppen, jfr. tabell 4. (En antar at matvareandelen avtar med økende samlet utgift.) Hvis vi deler inn matvarene i undergrupper, finner vi at den yngste aldersgruppen bruker lite penger på nær sagt alle typer matvarer, bortsett fra samleposten "andre matvarer", som bl.a. omfatter spisesjokolade og drops. Se ellers tabell 57 når det gjelder fordelingen. Det synes også som at kvinner hadde litt høyere utgifter til matvarer enn menn. Dette gjaldt særlig den yngste gruppen (for 1973, se [6] side 62). Tabell 10. Utgift pr. år og utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk. Enslige Expenditure per year and budget shares for beverages and tobacco. Single persons Aldersgruppe 1) Age group 1) Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år år år og over Utgiftsandel, prosent Under 40 år 5,1 5,3 6,0 5, år 4,5 5,0 5,0 3,6 67 år og over 2,7 3,7 2,3 2,8 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. ]) For English translation, see table 8. Drikkevarer og tobakk omfatter alle alkoholholdige drikkevarer (ø1, vin og brennevin) samt kullsyreholdige leskedrikker som brus e.1., men ikke kaffe, te,miolk, saft som er gruppert under matvarer. Aldersgruppen under 40 år brukte altså forholdsvis mye penger på drikkevarer og tobakk. Utgiftene til bare drikkevarer lå gjennomsnittlig på rundt prosent av utgiftene til drikkevarer og totakk til sammen, med noen mindre variasjoner mellom aldersgruppene. Det ser ut til at menn hadde langt større utgifter til drikkevarer og tobakk enn kvinner hadde, anslagsvis rundt dobbelt så høye utgifter, i alle aldersgrupper. Tabell 11. Utgifter pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Enslige Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Single persons Aldersgruppe 1) ) Age of group ' Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år år år og over Utgiftsandel, prosent Under 40 år 11,3 12,9 14,4 16, år 13,7 19,1 18,7 24,0 67 år og over 19,0 22,1 21,4 22,6 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. 1) For English translation, see table 8.

23 22 Boutgiftene (tabell 11) har både absolutt og relativt vist en betydelig økning over årene. Utgiftene har for øvrig økt sterkere blant de yngste enn blant de eldre. Økningen i boutgiftene må antas å ha sammenheng med en generell økning i boligstandard. Blant unge enslige bor langt de fleste i leide boliger, mens det er en viss overvekt av selveiere blant de eldste (se [9] side 35-36). Ellers kan nevnes at utgifter til hytte/fritidshus inngår som en del av boutgiftene. Hytter er imidlertid ikke særlig utbredt blant enslige personer (se (9] side 23). Utgifter til reiser og transport omfatter utgifter til bilhold (anskaffelse, drift og vedlikehold), offentlig kommunikasjon og teletjenester (tabell 12). Tabell 12. Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Enslige Expenditure per year and budget shares for transport. Single persons Aldersgruppe 1) Age group 1) Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år år ' 67 år og over ÇI Utgiftsandel, prosent Under 40 år 17,7 24,8 20,5 22,S år 18,7 12,3 16,2 14,5 67 år og over 5,6 6,4 10,4 9,1 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. 1) For English translation, see table 8. Dette er vel den utgiftsposten som viste størst forskjell mellom aldersgruppene. Enslige på 67 år og over la svært lavt sammenliknet med gruppen under 40, både absolutt og relativt. Det har imidlertid vært en betydelig økning blant den eldste gruppen i 1970-årene. Det er for øvrig meget stor forskjell mellom aldersgruppene på sammensetningen av posten re - iser og transport, se f.eks. tabell 13 med tall fra Tabell 13. Utgift pr. år og utgiftsfordeling innen reiser og transport. Enslige Ez,- penditure per year and expenditure shares within transport. Single persons Utgiftspost Item Under 40 år Under 40 years Aldersgruppe _Age group 67 år år og over years years and over Utgift pr. år, 1979-priser. Kr Expenditure per year, 1979 prices. Kroner Kjøp av transportmidler Transport equipment Drift og vedlikehold av transportmidler Operation and maintenance of equipment Bruk av offentlige transportmidler Public transport service Porto, telefon, telegram Postal, telephone and telegraph services Utgiftsandel, prosent Budget shares, per cent Kjøp av transportmidler 7,7 4,7 0,4 Drift og vedlikehold av transportmidler 9,6 5,2 1,2 Bruk av offentlige transportmidler 4,0 2,3 1,9 Porto, telefon, telegram 1,5 2,3 5,6