TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C1O TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING THE TIME BUDGET SURVEYS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid EMNEORD Aktiviteter Arbeidstid Forbrukeratferd Husarbeid Livsstil Nærmiljø Omsorgsarbeid OMSLAG Design: Strand & Lund A.S illustrasjon: Junn Paasche-Aasen Trykk: Aasens Trykkerier AS Publikasjonen er trykt i Statistisk sentralbyrå

4 3 Forord Preface Statistisk sentralbyrå legger i denne publikasjonen fram resultater fra Tidsnyttingsundersokelsen Publikasjonen gir en oversikt over befolkningens tidsbruk. Den viser hvor mye tid vi bruker til ulike gjøremål, til samvær med ulike personer og på forskjellige steder. I mange tabeller gis også sammenliknbare tall fra tidsnyttingsundersøkelsene og Denne publikasjonen er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av Hege '<Memel (leder), Gustav Haraldsen, Hilde Holte og Odd Vaage. Hege Kitterod og Gustav Haraldsen har også planlagt og gjennomfort undersøkelsen. Jan Haslum har ledet arbeidet med å kjøre ut tabeller. En del resultater fra undersøkelsene blir også presentert i boka "Døgnet rundt. Tidsbruk og tidsorganisering ", SOS 76, hvor det legges vekt på å beskrive og kommentere utviklingen. This publication presents findings from the Time Budget Study The publication gives a general overview of the allocation of time. It shows how much time people spend on various activities, with different persons and on different locations. Some tables also contain comparable figures from the time budget surveys and This publication has been produced by a project group comprising Hege Kittered (leader), Gustav Haraidsen, Hilde Holte and Odd Vaage. Hege Kitterod and Gustav Haraldsen have also planned and conducted the survey. Jan Haslum has led the group who produced the tables. Results from the time budget surveys are also presented in the publication "Dognet. rundt. Tidsbruk og tidsorganisering ", SOS 76, where some major trends are described and commented upon. Statistisk sentralbyrd, Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 23. februar 1992 Oslo/Kongsvinger, 23 February 1992 Svein Longva Gunvor Iversen

5 4

6 Innhold 5 Contents Side Tabellregister Tekstdel 1. Formål Opplegg og gjennomforing Utvalg Datainnsamling Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians Utvalgsskjevhet og frafall Innsamlings- og bearbeidingsfeil Begrep og kjennemerker Gruppering av aktiviteter Merknader til enkelte aktiviteter, samvær og oppholdssted Merknader til enkelte kjennemerker Bruk av tabellene 26 Tekst på engelsk 27 Tabelidel 39 Vedlegg 1. Vedleggstabeller Intervjuskjema/dagbok 177 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 226 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrd etter 1. juli Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) Index of tables Text 1 Purpose 2. Survey design 2.1. Sample 2.2. Data collection 3. Sources of error and the reliability of the results 3.1 Sample variance 3.2. Sample bias an nonresponse 3.3. Collection and processing errors 4. Terms and characteristics 4.1. Classification of activities 4.2. Comments on selected activities, time spent with others, and locations 4.3. Comments on selected - characteristics 5. Use of the tables Tables Annex 1 Unprinted tables 2. Questionnaire/diary Publications Previously issued on the subject.. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) Page Standardtegn i tabeller Tall kan ikke offentliggjøres - Null Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,05 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet Explanation of Symbols in Tables Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

7 Tid nyttet til ulike aktiviteter. Gruppering 1 Tabellregister 1. Tid nyttet til ulike aktiviteter. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager , og Tid nyttet til ulike aktiviteter. Tall for alder og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager , og Timer og minutter Tid nyttet til ulike aktiviteter. Tall for yrkesaktivitet og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager , og Timer og minutter 44 Tid nyttet til ulike aktiviteter. Gruppering 2 4. Tid nyttet til ulike aktiviteter. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager , , Timer og minutter 46 5 Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utforte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utførte aktivitetene. Tall for menn og kvinner. Gjennomsrutt for alle dager. Timer og minutter/prosent , og Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utforte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utførte aktivitetene. Tall for yrkesaktive menn og kvinner. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/ prosent og Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utforte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utforte aktivitetene. Tall for ikke yrkesaktive menn og kvinner. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent , og Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utførte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utførte aktivitetene. Tall for menn og kvinner i aldersgruppen år. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent , og Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utforte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utførte aktivitetene. Tall for menn og kvinner i aldersgruppen dr. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent , 1980-S1 og Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utførte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utførte aktivitetene. Tall for menn og kvinner i aldersgruppen ar. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent , og Tid nyttet til ulike aktiviteter, andel som utforte aktivitetene og tid nyttet blant dem som utførte aktivitetene. Tall for menn og kvinner i aldersgruppen år. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent , og Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utforte aktivitetene. Tall for familiefase og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utførte aktivitetene. Tall for utdanningsnivå, alder og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utforte aktivitetene. Tall for sosioøkonomisk gruppe og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utførte aktivitetene. Tall for husholdningsinntekt og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utforte aktivitetene. Tall for bostedsstrøk og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utforte aktivitetene. Tall for landsdel og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter. Gruppering Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utforte aktivitetene. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent og Side

8 Tid nyttet til ulike aktiviteter. Gruppering 3 (forts.) Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utførte aktivitetene. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utførte aktivitetene. Tall for menn i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Tid nyttet til ulike aktiviteter og andel som utforte aktivitetene. Tall for kvinner i ulike alders grupper. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent Aktivitet og tidspunkt 22. Andel som utforte ulike aktiviteter i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnitt for mandager-torsdager. Prosent , og Andel som utforte ulike aktiviteter i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnitt for fredager. Prosent , og Andel som utforte ulike aktiviteter i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnitt for lørdager. Prosent , og Andel som utforte ulike aktiviteter i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnitt for søndager. Prosent , og Tid til samvær 26. Tid tilbrakt alene og med andre personer. Tall for menn og kvinner. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager Timer og minutter Tid tilbrakt alene oz med andre personer. Tall for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle dager Timer og minutter Tid tilbrakt alene og med andre personer. Tall for enpersonhusholdninger i grupper for familiefase og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager Timer og minutter Tid tilbrakt alene og med andre personer. Tall for flerpersonhusholdninger i grupper for familiefase og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager Timer og minutter Tid hele husholdningen var samlet. Tall for gifte personer i grupper for yngste barns alder/husholdningsstørrelse/ekteparets yrkesforhold.gjennomsnitt for forskjellige ukedager og Timer og minutter Tid tilbrakt sammen med ektefelle. Tall for gifte personer i grupper for alder/ekteparets yrkesforhold/yngste barns alder. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager og Timer og minutter Tid tilbrakt sammen med egne barn. Tall for foreldre i grupper for kjønn og yngste barns alder. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager og Timer og minutter Tid tilbrakt alene sammen med egne barn. Tall for foreldre i grupper for kjønn og yngste barns alder. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager og Timer og minutter Tid tilbrakt sammen med egne barn. Tall for foreldre i grupper for vanlig arbeidstid pr. uke, Ijonn og yngste barns alder. Gjennomsnitt for alle dager og Timer og minutter Tid tilbrakt alene sammen med eg -ne barn. Tall for foreldre i grupper for vanlig arbeidstid pr. uke, kjønn og yngste barns alder. Gjennomsnitt for alle dager og 'Timer og minutter Tid nyttet til ulike aktiviteter og tid til samvær med ulike personer. Tall for husholdningstype og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager Timer og minutter Tid nyttet til ulike aktiviteter og tid til samvær med ulike personer. Tall for menn i grupper for husholdningstype og alder. Gjennomsnitt for alle dager Timer og minutter Tid nyttet til ulike aktiviteter og tid til samvær med ulike personer. Tall for kvinner i grupper for husholdningstype og alder. Gjennomsnitt for alle dager Timer og minutter 145 Side

9 Tid på ulike oppholdssteder 39. Tid tilbrakt på ulike oppholdssteder og andel som op 'holdt seg der. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer og minutter/prosent. WA 81 og Tid tilbrakt pd ulike oppholdssteder og andel som oppholdt seg der. Tall for kjønn og alder. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent og Tid nyttet til ulike aktiviteter og tid tilbrakt på ulike oppholdssteder. Tall for menn og kvinner. Gjennomsnitt for alle dager og Timer og minufter 42. Tid nyftet til ulike aktiviteter og tid tilbrakt på ulike oppholdssteder. Tall for menn i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle dager og Timer og minutter 43 Tid nyttet til ulike aktiviteter og tid tilbrakt på ulike oppholdssteder. Tall for kvinner ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle dager og Timer og minutter 44. Tid tilbrakt på ulike steder i nærmiljøet og andel som oppholdt seg der. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer og minutteriprosent og Tid tilbrakt på ulike steder i nærmiljøet og andel som oppholdt seg der. Tall for kjønn og alder. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent og Side Oppholdssted og tidspunkt 46. Andel som oppholdt seg på ulike steder i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnift for mandager-torsdager. Prosent og Andel som oppholdt seg på ulike steder i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnitt for fredager. Prosent og Andel som oppholdt seg på ulike steder i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnitt for lørdager. Prosent og Andel som oppholdt seg på ulike steder i forskjellige tidsperioder i løpet av døgnet. Gjennomsnift for søndager. Prosent og Tid brukt til reiser 50. Tid brukt til ulike typer reiser og andel som foretok ulike typer reiser. Tall for kjønn og alder. Gjennomsiutt for alle dager. Timer og minutter/prosent og Tid brukt til ulike typer reiser og andel som foretok ulike typer reiser. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer og minutter/prosent og Tid brukt til reiser med ulike typer transportmidler og andel som reiste med ulike transportmidler. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer og minutter/prosent og Tid brukt til reiser med ulike typer transportmidler og andel som reiste med ulike transportmidler. Tall for kjønn og alder. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter/prosent og

10 Time spent on various activities. Classification 1 Index of tables 1. Time spent on various activities. Average for different days of the week , and Hours and minutes Time spent on various activities by age and sex. Average for all days , and Hours and minutes Time spent on various activities. Figures for occupational status and sex. Average for all days , 1980=81 and Hours and minutes 44 Time spent on various activities. Classification 2 4. Time spent on various activities. Average for different days of the week , and Hours and minutes Time spent on various activities, percentage of persons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for males and females. Average for all days. Hours and minutes/per cent , and Time spent on various activities, percentage of persons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for employed males and females. Average for all days. Hours and minutes/per cent , and Time spent on various activities, percentage of persons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for unemployed males and females. Average for all days. Hours and minutes/per cent , I and Time spent on various activities, 'percentage of persons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for males and females rears of age. Average for all days. Hours and minutes/per cent , and Time spent on various activities, percentage ofidersons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for males and females years of age. Average for all days. Hours and minutes/per cent , and Time spent on various activities, percentage of persons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for males and females years of age. Average for all days. Hours and minutes/per cent , and Time spent on various activities, percentage of persons who performed the activities and time spent by those who performed the activities. Figures for males and females years of age. Average for all days. Hours and minutes/per cent , and Time spent on various activities and percentage of persons who performed the activities. Figures for family cycle phase and sex. Average for all days. Hours and minutes/per cent Time spent on various activities and percentage of persons who performed the activities. Figures for level of education, age and sex. Average for all days. Hours and minutes/ per cent Time spent on various activities and percentage of persons who performed the activities. Figures for socio-economic group and sex. Average for all days. Hours and minutes/per cent Time spent on various activities and percentage of persons who performed the activities. Figures for household income and sex. Average for all days. Hours and minutes/per cent Time spent on various activities and percentage of persons who performed the activities. Figures for area of residence and sex. Average for all days. Hours and minutes/per cent Time spent on various activities and percentage of 'persons who performed the activities. Figures for regions and sex. Average for all days. Hours and minutes/per cent Page

11 Time spent on various activities. Classification Time spent on various activities and percentage of persons who performed the activities. Average for all days. Hours and minutes/per cent and Time spent on various activities and percentage of who performed the activities. Average for different days of the wee-k. Hours and minutes/per cent Time spent on various activities, and percentage of persons who performed the activities. Figures for males in various age groups. Average for all days. Hours and minutes/per cent Time spent on various activities, and percentage of persons who performed the activities. Figu 0 res for females in various age groups. Average Tor all days. Hours and minutes/per cent Activity and time of day 22. Percentage of persons who performed various activities in different periods of the day. Average for Mondays-Thursdays , and Percentage of persons who performed various activities in different periods of the day. Average for Fridays , and Percentage of persons who performed various activities in different periods of the day. Average for Saturdays , and Percentage of persons who performed various activities in different periods of the day. Average for Sundays , and Time spent with others 26. Time spent alone and with other persons. Figures for males and females. Average for different days of the week Hours and minutes Time spent alone and with other_ persons. Figures for males and females in different age groups. Average for all days Hours and minutes Time spent alone and with other persons. Figures for one person households in groups for family cycle phase and sex. Average for all days Hours and minutes Time spent alone and with other persons. Figures for multi-person households in groups for familiy cycle phase and sex. Average for all days Hours and minutes 136 Page 30. Time the whole household spent together. Figures for married persons in groups for age of the youngest child/size of the household/ the division of employment between the spouses. Average for different days of the week and Hours and minutes Time spent with spouse. Figures for married persons in groups for age/division of employment between the spouses/age of the youngest child. Average for different days of the week and 1990'-91. Hours and minutes Time spent with own children. Figures for parents in groups for sex and age of the youngest child. Average for different days of the week and Hours and minutes Time spent alone with own children. Figures for parents in _groups for sex and age of the youngest child. Average for different days of the week. 198U-81 and Hours and minutes Time spent with own children. Figures for parents in groups for hours of work per week, sex and age. Average for all days and Hours and minutes Time spent alone with own children. Figures for parents in groups for hours of work per week, sex and age of the youngest child. Average for all days and Hours and minutes Time spent on various activities and with different persons. Figures for type of household and sex. Average for all days Hours and minutes 143

12 11 Time spent with others (cont.) 37. Time spent on various activities and with different persons. Fi gures for males in groups for type of household and age. Average for all days Hours and minutes 38. Time spent on various activities and with different persons. Figures for females in groups for type of household and age. Average for all days Hours and minutes Time on various locations 39. Time spent on various locations and percentage of persons who spent time there. Average for different days of the week. Hours and minutes/per cent and Time spent on various locations and percentage of persons who spent time there. Figures for sex and age. Average for all days. Flours and- minutes/per cent and Time spent on various activities and time spent on various locations. Figures for males and females. Average for all days and Hours and minutes 42. Time spent on various activities and time spent on various locations. Figures for males in different age groups. Average for all days and Hours and minutes 43. Time spent on various activities and time spent on various locations. Figures for females in different age groups. Average for all days and Hours and minutes 44. Time spent on various locations in the local community and 'percentage of 'persons who spent time there. Average for different days of the week. Hours and minutes and Time spent on various locations in the local community and percentage of persons who spent time there. Figures for sex and age. Average for all days. Hours and minutes and Location and time of the day 46. Percentage of persons who spent time on various locations in different periods of the day. Average for Mondays-Thursdays and Percentage of persons who spent time on various locations in different periods of the day. Average for Fridays and Percentage of persons who spent time on various locations in different periods of the day. Average for Saturdays and Percentage of persons who spent time on various locations in different periods of the day. Average for Sundays and Time spent on travels 50. Time spent on various types of travel and percentage who made various types of travel. Figures for sex and age. - Average for all days. Hours and minutes and Time spent on various types of travel and percentage of persons who made various types of travel. Average for different days of the week. Hours and minutes and Time spent on travels with various means of transportation and percentage of persons who used various means of transportation. Average for different days of the week. Hours and minutes and Time spent on travels with various means of transportation and percentage of persons who used various means of transportation. Figures for sex and age. Average for all days. Hours and minutes and Page

13 1. Formal Tidsnyttingsundersokelsen er en kartlegging av folks gjøremål og samværsmonster. Et representativt utvalg av befolkningen har fort dagbøker og notert hva de gjør, hvem de er sammen med og hvor de oppholder seg. Det er ført dagbøker i alle årets 12 måneder. Med tidsnyttingsundersøkelsen har Statistisk sentralbyrd utfort tre since kartlegginger. De to forrige ble gjennomført i og Denne publikasjonen er en tabellsamling med tall fra alle disse tre undersøkelsene. Tidsnyttingsundersøkelsene er vår viktigste kilde til kunnskap om hvor mye og hvilke typer ubetalt arbeid som utføres i samfunnet, hvem som utfører det ubetalte arbeidet og når det utføres. Dessuten inneholder tidsnyttingsundersøkelsene data som ikke finnes i andre undersøkelser, f.eks. om folks døgnrytme, om fritidssysler og om samvær med barn og øvrig familie. Inntektsgivende arbeid dekkes også i annen statistikk, men i tidsnyttingsundersøkeisen kan arbeidet studeres i sammenheng med tidsbruken for øvrig. Et hovedformål med Tidsnyttingsundersøkelsen er oppdatere statistikken over tidsbruk på disse områdene. Tidsnyttingsundersøkelsen utfyller f.eks. levekårsundersøkelsen ved at de viser hvordan folk faktisk lever innenfor de muligheter og begrensninger levekårene gin Bade levekårs- og tidsnyttingsundersøkelser kartlegger først og fremst faktiske forhold. De forteller lite om hvordan folk opplever hverdagen, hvilke ønsker og motiver de har eller hva ulike aktiviteter betyr for den micelle. Undersøkelser av handlingsrammer, faktisk handlingsmønster og handlingenes betydning for den enkelte er tre forskjellige, men gjensidig utfyllende måter å beskrive samfunnet på. Tidsnyttingsundersokelsene gir et bilde av folks dagligliv. Resultater fra flere tidspunkt forteller derfor hvordan nordmenns levemåte forandrer seg. Sammenligninger på tvers av landegrenser viser hvordan nordmenn skiller seg fra folk i andre land. 12 For A' ivareta behovet for sammenlignbarhet har vi lagt vekt på å følge samme opplegg i denne tidsnyttingsundersokelsen som i de foregående. I kartla man ikke tid til samvær og tid tilbragt i nærmiljø, mens begge deler ble registrert Med foreliggende undersøkelse kan disse sidene ved folks tidsmønster altså for første gang studeres over tid. Det er også enkelte andre forskjeller mellom de tre undersøkelsene. Følgende tabell gir en oversikt over hvilke forhold som ble kartlagt i tidsdagboka i de tre undersøkelsene: Forhold kartlagt i tidsdagboka Hovedaktivitet Ja Ja Ja Biaktivitet.. Ja Nei Bare 2. fixingsdag Samvær Nei Ja Ja Tidsbinding pga. tilsynsoppgaver Nei Ja Nei Oppholdssted/ transport.... Ja Ja Ja Tid i nærmiljøet Nei Ja Ja I denne publikasjonen legger vi vekt pa A' vise endringer i tidsbruk for hele befolkningen og for ulike grupper. I mange av tabellene er sammenlignbare tall fra tidligere undersøkelser gjengitt sammen med tallene fra Publikasjonen inneholder ikke tall for såkalte biaktiviteter, dvs. aktiviteter som foregår samtidig med en annen aktivitet, men som ikke er det primære gjøremål eller som tar kortere tid enn viktigste gjøremål innenfor det tidsintervallet som brukes i registreringen. Materialet gir grunnlag for internasjonale sammenlikninger, men slike tall presenteres ikke i denne publikasjonen. Det ble foretatt tidsnyttingsundersøkelser i Danmark i 1987, i Finland i og i Sverige i Hovedresultatene fra den første undersøkelsen ble publisert i NOS A 692 og NOS A 662, Tidsnyttingsundersøkelsen Hefte 1 og 2, og i SA nr. 19 og 30, Tid nyttet til egenarbeid og Døgnets 24 timer. Hovedresultatene fra den andre ble publisert i NOS B 378, Tidsnyttingsundersøkelsen , og i SA nr. 49, Arbeid, fritid og samvær. Endringer i tidsbruk i 1970-årene.

14 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Utvalg Undersøkelsen bygger på et utvalg av personer dr. Personer bosatt i institusjon ble holdt utenfor. Utvalget av personer er trukket i to trinn. Til trekkingen i første trinn nyttes en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 3000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert i 10 regioner. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn innbyggere tatt ut som egne strata. De andre utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. Utvalgsområdene er gruppert i 102 strata. For hvert av de 102 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trim foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble trukket ut med 100 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. I andre trinn ble utvalget av personer trukket tilfeldig fra de 102 utvalgsområdene. Utvalgsplanen er nærmere beskrevet Samfunnsøkonomiske studier (SOS) nr. 33. I alt ble personer trukket ut til undersøkelsen. Av disse var det 101 personer som ikke tilhørte målpopulasjonen for undersøkelsen, enten fordi de var døde eller fordi de var bosatt på institusjon ifølge opplysninger fra intervjuerne. Det endelige utvalget omfatter derfor personer år. Utvalget ble trukket blant personer som hadde fylt 16 år pr. 1. februar 1990, men som ikke hadde fylt 80 dr pr. 1. februar I forbindelse med utvalgstrekkingen ble det også fastlagt hvilke dager den enkelte skulle fore dagbok for. Hver person forte dagbok to dager etter hverandre. Undersøkelsesperioden dekket året fra 1. februar 1990 til 30. januar Alle dager var likt 13 representert i utvalgsplanen Datainnsamling Data ble samlet inn ved hjelp av tidsdagbøker og spørreskjema. Dagbok og spørreskjema finnes i vedlegget bak i denne publikasjonen. De uttrukne personene fikk besøk av SSBs intervjuere noen dager for de skulle fore dagbok. Intervjuerne foretok innledningsintervju, leverte ut dagboka og forklarte hvordan den skulle føres. Etter føringsperioden foretok intervjuerne et nytt besøk. Denne gangen fullførte de utfyllingen av dagboka og fortok avslutningsintervju. Dagboka hadde en orientering om utfyllingen, eksempler på dagbokføring samt plass til dagbokføring for to dager. Foringsdagene var delt inn i tidsintervaller, halvtimesintervaller om natten (mellom midnatt og kl. 0600) og kvartersintervaller om dagen. Hvert intervall skulle fylles ut. De uttrukne personene forte selv opplysfinger om aktiviteter og samvær. Under avslutningsintervjuet fylte intervjueren, i samarbeid med intervjupersonen, inn opplysninger om oppholdssted, transportmåte og opphold i nærmiljø. For hvert tidsintervall skulle intervjupersonen notere viktigste gjøremål. For andre foringsdag skulle han/hun også oppgi eventuelle samtidige aktiviteter (biaktiviteter). Hvis et intervall ble brukt til flere aktiviteter etter hverandre, skulle den aktivitet som dekket størstedelen av perioden, regnes som viktigste aktivitet. Hvis flere aktiviteter foregikk samtidig, matte intervjupersonen selv avgjøre hva som var viktigst. I tidsnyttingsundersøkelsen registrerte man både hoved- og biaktiviteter begge/alle føringsdager. I kartla man bare hovedaktiviteter. Internasjonalt er det vanlig å registrere bade hoved- og biaktiviteter. Enkelte aktiviteter, som inntektsgivende arbeid og vanlig husarbeid blir erfaringsmessig nesten alltid oppgitt som hovedaktivitet. For slike aktiviteter gir en oversikt over tidsbruk til hovedaktiviteter et godt bilde av virkeligheten. For

15 14 aktiviteter som ofte forekommer ved siden av en hovedaktivitet, som f.eks. radiolytting og samtaler, forteller derimot tall basert på hovedaktivitet bare om en del av tidsbruken. Intervjupersonene beskrev aktivitetene med egne ord. Beskrivelsene ble senere kodet i SSB etter en kodeliste med 122 aktivitetskategorier. Med få unntak er dette den samme kodelisten som ble brukt i tidligere norske tidsnyttingsundersøkelser. Den bygger på en aktivitetsgruppering som ble utviklet i et stort flemasjonalt samarbeidsprosjekt om tidsbruksstudier ledet av ungareren A. Szalai i land deltok i dette prosjektet som har vært retningsgivende for undersøkelser en rekke steder, også i Norge. Registreringen av samvær foregikk ved at intervjupersonen for hvert tidsintervall merket av om han/hun var alene eller sammen med andre og hvem han/hun eventuelt var sammen med. Det var satt av plass til å markere samvær med inntil fem husholdningsmedlemmer. Ved første intervjuerbesok ble det fastlagt hvilke kolonner som skulle dekke samvær med de ulike husholdningsmedlemmer, og dette ble notert over hver kolonne. I tillegg kunne den som forte dagbok markere samvær med følgende fire grupper av personer utenfor husholdningen: Slektninger, arbeidskolleger, venner og andre. Samvær med flere personer innen sammen gruppe, f.eks. med tre kolleger, ble bare markert i én kolonne. Samvær forutsetter bade felles oppholdssted og en viss grad av sosial kontakt. Telefonsamtaler regnes ikke som samvær etter denne definisjonen da de som snakker sammen oppholder seg på forskjellige steder. Tid sammen med fremmede i en kinosal, i busskø, i forretninger e.l. regnes heller ikke som samvær ettersom det vanligvis ikke forekommer sosial kontakt. Ved andre besøk gjennomgikk intervjueren dagboka sammen med intervjupersonen og foretok rettinger hvis det var nødvendig. Videre fylte intervjueren for hvert tidsintervall inn koder som markerte hvor intervjupersonen hadde oppholdt seg og hvilke transportmidler som var brukt under reiser. I tillegg ble det registrert om aktivitene hadde forgått i nærmiljø eller ikke. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1. Utvalgsvarians Den usikkerhet man får i resultatene fordi man bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen som undersøkelsen omfatter, kalles ofte utvalgsvarians. Standardavviket er et mil på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner utvalget og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i hele befolkningen som omfattes av undersøkelsen. Vi kan anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget. Statistisk sentralbyrd har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A har vi antydet størrelsen av standardavviket for forskjellige prosenttall og antall observasjoner. Med tallet på observasjoner menes her tallet på dager man har opplysninger om. Den spesielle utvalgsplanen som ble brukt denne undersøkelsen i og med at hver person forte dagbok i to dager, gjør at standardavvikene blir noe høyere enn hva som er tilfellet i vanlige utvalgsundersøkelser. I tabell B antyder vi størrelsen på standardavviket for gjennomsnittlig tidsbruk til noen utvalgte aktiviteter. Tallene i tabell A og B vil i de fleste tilfelle overvurdere standardavviket noe. Når man har et anslag for standardavviket, kan man finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-26) og (114+26). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

16 15 Tabell A. Størrelsen av standardavviketi i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Tallet på Prosenttall Percentages observasjoner Number of observations 5(95) 10(90) 20(80) 30(70) 40(60) 50(50) 25 6,2 8,5 11,3 13,0 13,9 14,1 50 4,4 6,0 8,0 9,2 9,8 10,0 75 3,6 4,9 6,5 7,5 8,0 8, ,1 4,2 5,7 6,5 6,9 7, ,5 3,5 4,6 5,3 5,7 5, ,2 3,0 4,0 4,6 4,9 5, ,8 2,4 3,3 3,7 4,0 4, ,4 1,9 2,5 2,9 3,1 3, ,0 1,3 1,8 2,0 2,2 2, ,7 0,9 1,3 1,4 1,5 1, ,6 0,8 1,0 1,2 1,3 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1, ,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1, ,4 0,5 0,7 0,8 0,9 0, ,4 0,5 0,7 0,8 0,8 0, ,4 0,5 0,7 0,8 0,8 0,8 I Standardavviket bygger ikke her på utvalgsvarians, men på en sannsynlighetsmodell som er beskrevet i Erling Siring: Estimering av vananser i tidsnyttingsunderseikelsene. Internt notat 82/25 Statistisk sentralbyrå Standard deviation is based not upon sample variance, but _upon a probability model described in Erling SirinR: Estimating variance in time 'budget surveys. Working paper Central Bureau of Statistics Følgende eksempel illustrerer hvordan man kan bruke tabell A til å finne konfidensintervaller. Anslaget for standardavviket til et observert prosenttall på 20 er 1,3 når tallet på observasjoner (linjesummen) er Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 20 +/ dvs. det strekker seg fra 17,4 til 22,6 prosent. I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte ett og ett prosenttall fra en eller flere undersøkelser særskilt, men vil sammenligne prosenttall for forskjellige grupper. Det er da nødvendig A' være oppmerksom på at to tall som sammenlignes er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir storre enn usikkerheten på hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjellen mellom to beregnede prosenttall finner man ved først å legge sammen kvadratene til standardavvikene til hvert av de to tallene og deretter ta kvadratroten av summen. Vi kan hente et eksempel på hvordan to tall skal sammenlignes fra tabell 5. Vi ser at blant menn år hadde 54 prosent (=M1) utfort inntektsgivende arbeid på foringsdagen i Det var 2874 observasjoner i utvalget. Blant kvinner var andelen 40 prosent (=M2), og det var 3147 oh-- servasjoner i utvalget. Tabell A viser at de to standardavvikene er S1=1,3 og Standardavviket til differansen, M 1-M2 er VS S 2 2 = /1, 32+ 1,3 2 = 1,8 Konfidensintervallet til differansen blir mellom ,8 og ,8. Den sanne verdien til differansen ligger mellom 10,4 og 17,6 prosent. Når 0 ligger utenfor differansens konfidensintervall, kan vi med 95 prosent sikkerhet fastslå at differansen ikke skyldes tilfeldigheter. Vi kan konkludere med at relativt flere menn enn kvinner utførte inntektsgivende arbeid på føringsdagen. Følgende formel kan brukes til å teste hvorvidt forskjeller i gjennomsnittlig tid

17 og skyldes tilfeldigheter eller er statistisk signifikant: - 7(2 1 \I %RS )7(1 ) 2 + ( S 3-(2 ) 2 der Vi er gjennomsnittlig tid brukt på tidspunkt t1 og 72 er gjennomsnittlig tid brukt på tidspunkt t2. SK er standardavviket til 7/ og SFC2 er standardavviket til t( 2. For T- verdier shalt-re enn 1,65 er signifikansnivå.et 10 prosent, og for T-verdier stone enn 1,96 er signifikansnivå.et 5 prosent. Tabell B. Standardavviki til enkelte tall for gjennomsnittlig tidsbruk Standard deviation' for some estimates of average time-use Gjennom- Standard- Tallet på snittlig tid avvik observasjoner Average Standard Number of time error observations Timer og minutter Hours and minutes Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for alle personer, alle dager Income-producing work, journey to work etc. for all persons, all days Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for menn år, alle dager Income-producing work, journey to work etc. for men years, all days Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for kvinner dr, alle dager Income-producing work, journey to work etc. for women years, all days Husarbeid blant gifte menn med barn 0-6 dr Housework for married men with children 0-6 years Husarbeid blant gifte kvinner med barn 0-6 år Housework for married women with children 0-6 years Utdanning for personer dr, åtte dager Education for persons years, all days Personlige behov for alle personer, alle dager Personal needs for all persons, all days Idrett og friluftsliv for alle personer, alle dager Sports and out-door lig for all persons, all days Se note til tabell A See note to table A

18 Utvalgsskjevhet og frafall personer ble oppsøkt for intervju og dagbokføring. Av disse ble det oppnådd både intervju og dagbokføring med personer, eller 64 prosent av alle oppsøkte. I tillegg var 221 personer villige til å la seg intervjue, men ikke til å fore dagbok. Med de resterende personer ble det ikke oppnådd verken intervju eller dagbok. Tallene i denne publikasjonen bygger på de personene som bide lot seg intervjue og forte dagbok. Frafallet er altså på 36 prosent. Tabell C viser hvordan frafallet fordelte seg etter frafallsårsak. Nekting var den viktigste enkeltårsaken til frafall, og den var viktigere blant eldre enn blant yngre. Også frafall pga. egen sykdom eller dødsfall i familien var viktigere blant de eldre enn blant de yngre. Frafall pga. at man var bortreist eller ikke å treffe av andre gunner var derimot sjeldnere blant personer 67 år og over enn blant de som var yngre. Frafall kan fore til utvalgsskjevhet. Hvis frafallsprosenten er forskjellig i ulike grupper, kan dette fore til at fordelingene med hensyn til alder, kjønn eller andre kjennemerker blir annerledes blant dem det er oppnådd intervju med (nettoutvalget) enn i det opprinnelige utvalget (bruttoutvalget). Utsagn om skjevheter på grunn av frafall må i prinsippet knyttes til de enkelte kjennemerker. Selv om man finner at frafallet ikke finer til skjevheter i ett bestemt kjennemerke, kan frafallet likevel ha virkning på andre kjennemerker. Omvendt innebærer skjevhet som skyldes frafall på ett kjennemerke ikke nødvendigvis at andre kjennemerker har en skjev fordeling i forhold til bruttoutvalget. Tabell D belyser eventuelle skjevheter på grunn av frafall for kjennemerkene kjønn og alder og landsdel. En sammenligner prosentfordelingen på et kjennemerke i brutto- og nettoutvalget (evt. frafallet). Er det stort avvik mellom de to fordelingene, foreligger det utvalgsskjevhet for dette kjennemerket. Tabell C. Frafallet etter frafallsirsak. Tall for ulike aldersgrupper. Prosent Non-response by cause of non-response. Figures for different age-groups. Per cent I alt Total Nektin Refusuals Alle All Sykdom eller Bortreist dødsfall Pa skole, fami_ arbeid, ferie lien o.l. Illness or scho Away, work, from amily in the family holiday etc. Ikke treffe No contact Bolig ikke funnet Annet Dwel- Other ling not found Tallet pa persaner Number of respondents år years år år år dr

19 18 Tabell D. Bruttoutvalget, frafallet, nettoutvalget og hele befolkningen Ar, etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosent Gross sample, non-response, net sample and the whore population years by sex and age. Absolute figures and per cent Befolkningen år pr Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Population Gross sample Non-respons Net sample years per Tallet på per- Pro- Tallet soner sent på Pro- Number Per per- sent of res- cent soner pondents Tallet på personer Tallet Pro- på Prosent per- sent soner I alt Total , , , ,0 Kjønn og alder Age and sex Menn Males , , , , år years , , , , år , , , , år , , , , år 214 4,4 91 5, , , år 58 1,2 24 1,4 34 1, ,8 Kvinner Females , , , , år years , , , , år , , , , år , , , , år 277 5, , , , dr 108 2,2 64 3,6 44 1, ,6 Landsdel Region Oslo/Akershus , , , ,2 Østlandet ellers Rest of Østlandet , , , ,4 Agder/ Rogaland , , , ,2 Vestlandet , , , ,4 Trøndelag 437 9, , , ,9 Nord-Norge , , , ,8

20 19 Frafallet har ført til at de eldste, særlig eldre kvinner, er noe underrepresentert. Kvinner i alderen år er noe overrepresentert. I fordelingen etter landsdel er det bare små forskjeller mellom brutto- og nettoutvalget. Skjevheten vil kunne påvirke resultatene i tilfelle der grupper som er over- eller underrepresentert bruker tiden vesentlig annerledes enn gjennomsnittsbefolkningen. I denne undersøkelsen har også intervjutidspunktet betydning for resultatene. Hvis frafallet forer til at bestemte ukedager eller årstider blir underrepresented, kan dette gi et skjevt bilde av tidsbruken. Tabell E viser hvordan foringsdagene i nettoutvalget er fordelt etter ukedag og årstid. De forskjellige ukedagene er omtrent likt representert. For årstid er det en viss skjevhet. Perioden januar/februar har størst andel av de undersøkte dagene. Også i september/oktober var svarprosenten relativt hew. Færrest dager ble dekket i juli- /august. Også mai/juni er noe underrepresentert. Disse skjevhetene innebærer sannsynligvis at tid brukt til typiske sommeraktiviteter er noe undervurdert. Tabell E. Undersøkte dager etter ukedag og årstid Days studied by day of the week and time of the year Hele Januar! Mars/ Mai/ Juli/ året februar april juni august The January! March! MaylJuly! whole February April June August year September/ Novemoktober ber/ September! desember October November! December Alle dager All days Mandag Monday Tirsdag Thursday Onsdag Wednesday Torsdag Thursday Fredag Friday Lørdag Saturday Søndag Sunday

21 20 Av praktiske årsaker var det i noen tilfelle nødvendig å endre føringsdatoen for dagbøkene. Dette kan gi skjevheter dersom personer med utsatt føringsperiode gjennomgående brukte tiden annerledes på de nye datoene enn på det opprinnelig fastsatte føringstidspunkt. Hvis intervjuernes arbeidssituasjon gjorde det umulig å levere ut dagboka til fastsatt dato, ble det i enkelte tilfelle gitt tillatelse til å utsette foringen til samme ukedag en eller to uker senere. I en viss utstrekning foretok vi også en oppfølging av intervjupersoner som i første omgang hadde nektet å delta i undersøkelsen. En del sa seg villige til å delta etter en fornyet henvendelse, og i enkelte tilfelle var det da nødvendig å utsette foringsperioden fordi man ikke rakk å levere dagboka til fastsatt tid. I alt hadde 13 prosent av nettoutvalget utsatt foringsperiode. Det er ikke grunn til å tro at disse utsettelsene har fort til alvorlige utvalgsskjevheter Innsamlings- og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Feil under innsamlingen, oppstår ved at intervjupersonen gir feil svar eller ved at intervjueren krysser av for svaret i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet. Det kan være mange grunner til at intervjupersonene gir gale svar. Det kan skyldes problemer med å huske forhold langt tilbake i tid, misforståelser, at han/hun pynter på sannheten dersom spørsmålene oppfattes som ornalige eller det kan skyldes at bestemte svar oppfattes som mer sosialt akseptable enn andre. Dagbokføring stiller store krav til hukommelse og nøyaktighet. Noen aktiviteter er lettere å glemme enn andre. Klart avgrensede og konkrete gjøremål, som f.eks. arbeidsreiser og innkjøp, rapporteres trolig mer nøyaktig enn aktiviteter som ikke har noen klar tidsavgrensning og er mindre handlingspreget. Barnepass og samtaler er eksempler på slike aktiviteter. Konkrete handlinger blir oftere regnet som viktigste gjøremål i et tidsintervall enn mer sosialt pregede aktiviteter. Bruken av faste tidsintervaller i dagboka er også en feilkilde. Aktiviteter som varer mindre enn 8 minutter vil sjelden bli registrert som hovedaktivitet. Dette kan fore til at kortvarige aktiviteter ikke blir registrert selv om de samlet opptar mye tid i løpet av et døgn. En aktivitet som er fort opp et tidsintervall kan ha vart under et kvarter og være registrert som hovedaktivitet fordi den var den lengste av flere kortvarige aktiviteter. Den kan også ha vart over et kvarter uten å være registrert i intervallene før og etter. Det er lite sannsynlig at slike feil slår ut når man regner sammen tallene fra mange dagbøker. Det kan også forekomme feil under bearbeiding av undersøkelsen. Eksempelvis kan aktiviteter i dagboka eller yrkesopplysninger fra spørreskjema bli kodet feil eller det kan oppstå feil når opplysninger fra spørreskjema overføres til datamaskin. Gjennom manuelle og maskinelle kontroller forsøker man å finne og rette opp slike feil, men det er klart at ikke alle feil blir oppdaget. 4. Begrep og kjennemerker Betydningen av begrep og kjennemerker framgår i de fleste tilfelle av spesifikasjonen i tabellene. Nedenfor gis utfyllende merk*nader til enkelte kjennetegn Gruppering av aktiviteter Aktivitetene er gruppert på 3 nivå, et grovt nivå med 6 kategorier, et mellomnivå med 19 kategorier og et fint nivå med 91 kategorier. I noen tabeller brakes en blanding av disse grupperingene. Aktivitetsgrupperingene tilsvarer dem som ble brukt i NOS Tidsnyttingsundersøkelsen , men skiller seg noe fra grupperingen som ble brukt i NOS Tidsnyttingsundersøkelsen Forholdet mellom de to grupperingssysternene er dokumentert i vedlegg 3 i NOS Tidsnyttingsundersokelsen I foreliggende publikasjon er aktivitetene fra omgruppert tråd med systemet fra og Aktivitetene er nummerert etter et hierarkisk system. Nedenfor gis en oversikt over aktivitetsgrupperingene.