IN NTEKTSSTAT STIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 94 INCOME STATISTICS ISBN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1979

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 94 IN NTEKTSSTAT STIKK 976 INCOME STATISTICS 976 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 979 ISBN

3 FORORD Inntektsstatistikk 976 inneholder opplysninger om fordelingen av personlige inntektstakere og husholdninger etter inntektens størrelse. Det gis også oppgaver over sammensetningen av inntekten. Statistikken bygger på opplysninger hentet fra skattelikningen 976 for et utvalg av personlige inntektstakere. Den forrige inntektsstatistikken ble utarbeidd for inntektsåret 973. Inntektsstatistikk 973 gir i tillegg til opplysninger for personlige inntektstakere og husholdninger, også opplysninger for ikke-personlige skattytere. På grunnlag av det materialet som Inntektsstatistikk 976 bygger på, vil det bli utgitt ytterligere to publikasjoner i serien Norges offisielle statistikk. Disse publikasjonene har titlene Formuesstatistikk 976 og Statistikk over lavinntektsgrupper 976. En del av hovedresultatene fra inntektsstatistikken 976 har blitt offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 22 og 25, 979. Førstekonsulent Ole Bjørklund og konsulent Knut Blom Sørensen har ledet arbeidet med statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. desember 979 Odd Aukrust Gunnar Furuholmen-Jenssen

4 PREFACE The publication Income Statistics 976 contains data on the distribution of personal income earners and households by the size of incomeand also of thecomposition of the income. The data are compiled from the 976 tax assessments for a sample of personal income earners and households. Further results will be published in Property Statistics 976 and Statistics on Low Income Groups 976. The previous income statistics was carried out for the income year 973 and gives information on corporations in addition to personal and household incomes. This publication has been prepared by Mr. Ole Bjørklund and Mr. Knut Blom Sørensen. Central Bureau of Statistics, Oslo, 2 December 979 Odd Aukrust Gunnar Furuholmen-Jenssen

5 INNHOLD Tabellregister 7 Side Tekstdel. Formal. Datagrunnlag 5 2. Opplegg og gjennomføring Utvalg Datainnsamling 6 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 6 4. Begrep og kjennemerker Inntektstaker Husholdning Hovedinntektstaker Inntekt og inntektsregnskap Desilinntekt Formue Stilling i husholdningen Husholdningstype Sosioøkonomisk gruppe Alder Ekteskapelig status Geografisk område Tallet på inntektstakere i husholdningen Omfanget av sysselsettingen (lønnstakere) Bruk av tabellene og noen hovedresultater Bruk av tabellene Sammenliknbarhet med tidligere undersøkelser Noen hovedresultater 24 Sammendrag på engelsk 26 Særskilt tabelldel 28 Vedlegg. Skjemaet for Inntektsstatistikk Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 8 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 88 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke offentliggjøres Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

6 CONTENTS Index of tables Page Text. Purpose. Data basis 5 2. Survey design Sampling procedure Collection of data 6 3. Errors and reliability of estimates 6 4. Terms and variables Income earner Household Main income earner Income and income account Decile income Property Status in the household Type of household Socio-economic group Age Marital status Region Number of income earners in the household Duration of employment (salaried employees and wage earners) Use of tables and some main results Use of tables Comparability to previous surveys Some main results 24 Summary in English 26 Separate tables 28 Annex I. The questionnaire for the Income Statistics Publications Previously issued on the subject 8 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (MAN) 88 Explanation of Symbols in Tables : Not for publication - Nil 0.0 Less than 0.5 of unit employed

7 TABELLREGISTER Side Inntektstakere Inntektsposter - Inntektstakere med ulike inntektsposter. Gjennomsnittlig størrelse på inntektsposter i ulike grupper for inntekt og kjønn. Inntektstakere med ulike inntektsposter. Gjennomsnittlig størrelse på inntektsposter i ulike formuesgrupper Inntektstakere med ulike inntektsposter ulike sosioøkonomiske grupper Gjennomsnittlig størrelse på inntektsposter i 4. Inntektstakere med ulike inntektsposter. Gjennomsnittlig størrelse PA inntektsposter i ulike aldersgrupper.... Inntektstakere med ulike inntektsposter. Gjennomsnittlig størrelse på inntektsposter i ulike grupper for ekteskapelig status. Inntektstakere med ulike inntektsposter. Gjennomsnittlig størrelse på inntektsposter i ulike geografiske områder Fradragsposter 7. Inntektstakere med ulike fradragsposter. Gjennomsnittlig størrelse på fradragsposter i ulike grupper for inntekt og kjønn 34 Inntektstakere med ulike fradragsposter. Gjennomsnittlig størrelse på fradragsposter i ulike formuesgrupper 38. Inntektstakere med ulike fradragsposter. Gjennomsnittlig størrelse på fradragsposter i ulike sosioøkonomiske grupper Inntektstakere med ulike fradragsposter. Gjennomsnittlig størrelse på fradragsposter i ulike aldersgrupper 42. Inntektstakere med ulike fradragsposter. Gjennomsnittlig størrelse pa fradragsposter i ulike grupper for ekteskapelig status Inntektstakere med ulike fradragsposter. Gjennomsnittlig størrelse på fradragsposter i ulike geografiske områder 46 Gjennomsnittsinntekt 3. Mannlige og kvinnelige inntektstakere og deres gjennomsnittsinntekt i ulike formuesgrupper Mannlige og kvinnelige inntektstakere og deres gjennomsnittsinntekt i ulike sosioøkonomiske grupper 5. Mannlige og kvinnelige inntektstakere og deres gjennomsnittsinntekt i ulike aldersgrupper 6. Mannlige og kvinnelige inntektstakere og deres gjennomsnittsinntekt i ulike grupper for ekteskapelig status 7. Mannlige og kvinnelige inntektstakere og deres gjennomsnittsinntekt i ulike geografiske områder Inntektens størrelse 8, InntektStakere etter -kjønn. Og inntekt. Absolutte tall og prosent 9. Inntektstakere etter inntekt og formue. Absolutte tall og prosent 29 ; Inntektstakere etter inntekt og sosioøkonomisk gruppe. Absolutte tall og prosent Inntektstakere etter inntekt ogsalder. Absolutte tall og prosent 22'. Inntektstakere etter inntekt og ekteskapelig status. Absolutte tall og prosent 23. Inntektstakere etter inntekt og geografisk område. Absolutte tall os prosent 24. Inntektstakere etter stilling i husholdningen, kjønn og inntekt. Absolutte tall og prosent 25. Inntektstakere etter inntekt, kjønn og sosioøkonomisk gruppe 26., Inntektstakere etter inntekt, kjønn og alder 27. Inntektstakere etter inntekt, kjønn og ekteskapelig status 28. Inntektstakere etter inntekt, kjønn og geografisk område

8 8 Desiler Side 29. Mannlige og kvinnelige inntektstakeres desilinntekter Inntektstakernes desilinntekter i ulike sosiookonomiske grupper Inntektstakernes desilinntekter i ulike aldersgrupper Inntektstakernes desilinntekter i ulike grupper for ekteskapelig status Inntektstakernes desilinntekter i ulike geografiske områder Inntektstakernes inntekt etter kjønn og desiler Inntektstakernes inntekt etter sosiookonomisk gruppe og desiler Inntektstakernes inntekt etter alder og dasher Inntektstakernes inntekt etter ekteskapelig status og desiler Inntektstakernes,imntekt etter geografisk område og desiler 80 Inntektsregnska2 39, Inntektstakere. Inntektsregnskap etter inntektiformue/kjonnialder/ekteskapelig status Inntektstakere. Inntektsregnskap etter sosiookonomisk gruppe Inntektstakere. Inntektsregnskap etter geografisk område 90 LOnnstakere Giennomsnittlig lønnsinntekt 42. Lønnstakere. Gjennomsnittlig egen sysselsetting og egen lønnsinntekt lønnsinntekt i ulike grupper for'kjonn, omfang av LOnnstakere. Gjennomsnittlig egen sysselsetting og alder 44. LOnnstakere. Gjennomsnittlig egen sysselsetting og næring lønnsinntekt i ulike grupper for kjønn, omfang av lonnsinntekt i ulike grupper for kjonn, omfang av LOnnstakere. Gjennomsnittlig egen lønnsinntekt i ulike grupper for kjonn, omfang av sysselsetting og geografisk område 98 Desiler 46. Desil-lOnnsinntekt for lønnstakerne i ulike grupper for kjonn og omfang av sysselsetting LOnnstakernes egen lonnsinntekt etter kjonn, omfang av sysselsetting og desiler. 0 Husholdninger Personer, inntektstakere o a inntekt pr. husholdning 48. Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike inntektsgrupper Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike formuesgrupper Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike grupper for husholdningstype Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike sosiookonomiske grupper Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr husholdning i ulike grupper for hovedinntektstakerens alder Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike grupper for hovedinntektstakerens ekteskapelige status Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike geografiske områder Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike grupper for antall inntektstakere i husholdningen Husholdninger. Personer, inntektstakere og inntekt pr. husholdning i ulike grupper for husholdningstype og hovedinntektstakerens kjonn 08

9 9 Side Inntektens størrelse 57. Husholdninger etter hovedinntektstakerens kjønn:og inntekt. Absolutte tall og prosent 58. Husholdninget etter 59. Husholdninger et ter 60. Husholdninger etter tall og -prosent 6. Husholdninger etter 62. Husholdninger etter og prosent inntekt og formue. Ab s olutte tall og prosent 0 inntekt og husholdningstype. Absolutte tall og prosent 0 inntekt og hovedinntektstakerens sosiookonomiske- gruppe. Absolutte inntekt 6g hovedinntektstakerens alder. Absolutte tall og prosent... inntekt og havedinntektstakerens ekteskapelige status. Absolutte tall 63. Husholdninger etterinntekt og geografisk område. Absolutte tall og prosent 64. HUgholdninger etter'inntekt'6g antall inntektgtakere i husholdningen. Absolutte tall og prosent Husholdninger etter Husholdninger etter 67. Husholdninger etter ningens formue Husholdninger etter 69. Husholdninger etter 70. Husholdninger etter 7. Husholdninger etter 72. Husholdningeretterinntektog hovedinntektstakerens alder og kjønn Husholdninger etter 74. Husholdninger etter gruppe 75. Husholdninger etter 76. Husholdninger etter status 77. Husholdninger etter 78. Husholdninger etter 79. Husholdninger etter 80. Husholdninger etter gruppe inntekt, hovedinntektstakerens kjønn og husholdningens formue inntekt, husholdningstype og formue. inntekt, hovedinntektstakerens gosiookonomiske gruppe og hushold- inntekt, hovedinntektstakerens alder og husholdningens formue inntekt, geografisk område og formue 24 inntekt, husholdningstype og hovedinntektstakerens kjønn 25 inntekt og hovedinntektstakerens sosiookonomiske gruppe og kjønn 26 inntekt, geografisk område og hovedinntektstakerens kjønn 28 inntekt, husholdningstype og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske inntekt, husholdningstype og hovedinntektstakerens alder 30 inntekt, husholdningstype og hovedinntektstakerens ekteskapelige inntekt, husholdningstype og geografisk område 32 inntekt, husholdningstype og antall inntektstakere i husholdningen.0 33 inntekt og hovedinntektstakerens sosiookonomiske gruppe og alder 34 inntekt, geografisk område og hovedinntektstakerens sosiookonomiske 8. Husholdninger etter inntekt, geografisk område og hovedinntektstakerens alder Desiler 82. Husholdningenes desilinntekter i ulike grupper for husholdningstype Husholdningenes desilinntekter i ulike sosiookonomiske grupper Husholdningenesdesilinntekter i ulike grupper for hovedinntektstakerens alder Husholdningenes desilinntekter i ulike grupper for hovedinntektstakerens ekteskapelige status 86. Husholdningenes desilinntekter i ulike geografiske områder 87. Husholdningenes desilinntekter i ulike grupper for antall inntektstakere i husholdningen 88. Husholdningenes desilinntekter i ulike grupper for hovedinntektstakerens kjønn og husholdningstype 89. Husholdningenes inntekt etter husholdningstype og desiler 90. Husholdningenes inntekt etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske gruppe og desiler. 9. Husholdningenes inntekt etter hovedinntektstakerens alder og desiler 92. Husholdningenes inntekt etter hovedinntektstakerens ekteskapelige status og desiler 93. Husholdningenes inntekt etter geografisk område og desiler 94. Husholdningenes inntekt etter antall inntektstakere i husholdningen og desiler 95. Husholdningenes inntekt etter hovedinntektstakerens kjønn, husholdningstype og desiler

10 0 Inntektsregnskap Side 96. Husholdninger. Inntektsregnskap etter inntekt/formue/hovedinntektstakerens alder/ hovedinntektstakerens ekteskapelige status Husholdninger. Inntektsregnskap etter husholdningstype/antall inntektstakere i husholdningen Husholdninger. Inntektsregnskap etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske gruppe Husholdninger. Inntektsregnskap etter geografisk område WOO* Husholdninger. Inntektsregnskap etter husholdningstype og inntekt Husholdninger. Inntektsregnskap etter husholdningstype og hovedinntektstakerens kjønn Husholdninger. Inntektsregnskap etter husholdningstype og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske gruppe Husholdninger. Inntektsregnskap etter husholdningstype og geografisk område 68 Lønnsinntekt os nettonærinssinntekt fordelt RA nærins 04. Husholdninger. Lønnsinntekt fordelt på raring etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske gruppe Husholdninger. Nettonmringsinntekt fordelt på næring etter hovedinntektstakerens sosio- Okonomiske gruppe 74

11 INDEX OF TABLES Page Income earners Income entries Income earners with different income entries. Average size of income entries in different groups of income and sex Income earners with different income entries. Average size of income entries in different property groups. Income earners with different income entries. Average size of income entries in different socio-economic groups 4. Income earners with different income entries. Average size of income entries in different age groups. Income earners with different income entries. Average size of income entries in different groups of marital status Income earners with different income entries. Average size of income entries in different regions Deduction entries 7. Income earners with different deduction entries. Average size of deduction entries in different groups of income and sex 8. Income earners with different deduction entries. Average size of deduction entries in different property groups 9. Income earners with different deduction entries. Average size of deduction entries in different socio-economic groups 0. Income earners with different deduction entries. Average size of deduction entries in different age groups. Income earners with different deduction entries. Average size of deduction entries in different groups of marital status 2. Income earners with different deduction entries. Average size of deduction entries in different regions Averaae income 3. Male and female 4, Male and female 5. Male and female 6. Male and female status income income income income earners earners earners earners and and and and their their their their average average average average income income income income in in in in different different different different property groups sosio-economic groups age groups groups of marital 7. Male and female income earners and their average income in different regions Siz e of the income 8. Income earners by sex and income. Number and per cent 53 9, Income earners by income and property. Number and per cent Income earners by income and socio-economic group. Number and per cent Income earners by income and age. Number and per cent Income earners by income and marital status. Number and per cent Income earners by income and region. Number and per cent Income earners by status in the household, sex and income. Number and per cent Income earners by income, sex and socio-economic group Income earners by income, sex and age Income earners by income, sex and marital status Income earners by income, sex and region 70

12 2 Deci les 29. Decile income of male and female income earners 30. Decile income of the income earners in different socio-economic groups 3. Decile income of the income earners in different age groups 32. Decile income of the income earners in different groups of marital status 33. Decile income of the income earners in different regiohs 34. Income of the income earners by sex and deciles 35. Income of the income earners by socio-economic group and deciles 36. Income of the income earners by age and deciles 37. Income of the income earners by marital status and deciles 38. Income of the income earners by region and deciles Page Income account 39. Income earners. Income account by income/property/sex/age/marital status 40. Income earners. Income account by socio-economic group 4. Income earners. Income account by region Salaried employees and wage earners Average wages and salaries 42. Salaried employees and wage earners. Average own wages and salaries in different groups of sex, duration of employment and own wages and salaries 43. Salaried employees and wage earners. Average own wages and salaries in different groups of sex, duration of employment and age 44. Salaried employees and wage earners. Average own wages and salaries in different groups of sex, duration of employment and industry 45. Salaried employees and wage earners. Average own wages and salaries in different groups of sex, duration of employment and region Deci les 46. Decile income of salaried employees and wage earners for wages and salaries in different groups of sex and duration of employment 47. Own wages and salaries of the salaried employees and wage earners, by sex, duration of employment and deciles 0 00 Households Persons, income earners and income_ler household 48. Households. Persons, income earners and income per household in different income groups Households. Persons, income earners and income per household in different property groups Households. Persons, income earners and income per household in different groups of type of household Households. Persons, income earners and income per household in different socio-economic groups Households. Persons, income earners and income per household in different age groups of the main income earner Households, Persons, income earners and income per household in different groups of marital status of the main income earner Households. Persons, income earners and income per household in different regions Households. Persons, income earners and income per household in different groups of number of income earners in the household Households. Persons, income earners and income per household in different groups of type of household and sex of the main income earner 08

13 3 Page Size of the income 57. Households by sex of the main income earner and income. Number and per cent Households by income and property. Number and per cent Households by income and type of household. Number and per cent Households by income and socio-economic group of the main income earner. Number and per cent 2 6. Households by income and age of the main income earner. Number and per cent Households by income and marital status of the main income earner. Number and per cent Households by income and region. Number and per cent Households by income and number of income earners in the household. Number and per cent Households by income, sex of the main income earner and property of the household Households by income, type of household and property Households by income, socio-economic group of the main income earner and property of the household Households by income, age of the main income earner and property of the household Households by income, region and property Households by income, type of household and sex of the main income earner Households by income and socio-economic group and sex of the main income earner Households by iniaomeand age and sexof the main income earner Households by income, region and sex of the main income earner Households by income, type of household and socio-economic group of the main income earner Households by income, type of household and age of the main income earner Households by income, type of household and marital status of the main income earner Households by income, type of household and region Households by income, type of household and number of income earners in the household Households by income and socio-economic group and age of the main income earner Households by income, region and socio-economic group of the main income earner Households by income, region and age of the main income earner 36 Deci les 82. Decile income of the households in different groups of type of household Decile income of the households in different socio-economic groups Decile income of the households in different age groups of the main income earner Decile income of the households in different groups of marital status of the main income earner Decile income of the households in different regions Decile income of the households in different groups of number of income earners in the household Decile income of the households in different groups of sex of the main income earner and type of household Income ofthe households by type of household and deciles Income of the households by socio-economic group of the main income earner and deciles Income of the households by age of the main income earner and deciles Income of the households by marital status of the main income earner and deciles Income of the households by region and deciles Income of the households by number of income earners in the household and deciles Income of the households by sex of the main income earner, type of household and deciles 48

14 4 Income account Page 96. Households. Income account by income/property/age/marital status of the main income earner..., Households. Incomeaccountby type of household/number of income earners in the household Households. Income account by socio-economic group of the main income earner Households. Income account by region Households. Income account by type of household and income Households. Income account by type of household and sex of the main income earner Households. Income account by type of household and socio-economic group of the main income earner, Households. Income account by type of household and region. 68 WaEe8 and salaries, net entrevreneuria4 income and deereciations distributed on industry,- 04. Households. Wages and salaries distributed on industry, by socio-economic group of the main income earner Households. Net entrepreneurial income distributed on industry, by socio-economic group of the main income earner..,.., 74?s,

15 5. FORMAL. DATAGRUNNLAG Grunnlaget for inntektsstatistikken er opplysninger om inntekter og fradrag hentet fra skattelikningens materiale for et utvalg av personlige inntektstakere. Et hovedformål med statistikken er å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og husholdninger etter inntektens storrelse og andre kjennemerker som bl.a. sosiookonomisk gruppe, husholdningstype, geografisk område mv. Statistikken skal også gi en oversikt over sammensetningen av inntekten til de forskjellige gruppene. De ulike inntekts- og fradragspostene i skattelikningens materiale er derfor stilt sammen til et inntektsregnskap. ) Opplysningene i inntektsstatistikken er bestemt av skatttelikningens regler og likningspraksis. Dette betyr at alle skattefrie inntekter som f.eks. visse ytelser av utpreget sosial karakter, gaver og visse gevinster ikke kommer med. Enkelte inntekts- og fradragsposter blir fastsatt ved skjonn eller etter faste satser som gjor at den likningsmessige storrelse kan avvike fra de faktiske inntekter og kostnader. Dette gjelder bl.a. nettoinntekt av prosentliknet bolig, verdien av naturallonn og privatuttak, ayskrivninger, nedskrivninger og verdien av lagerbeholdningsendringer. Inntektspostene som vurderes skjønnsmessig ved likningen, vil ofte være lavt vurdert. Skattelikningens tall er også påvirket av at skattepliktige inntekter ikke alltid kommer til beskatning. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 2.. Utvalg Inntektsstatistikken 976 er basert på et utvalg på i alt 6 75 inntektstakere2). Utvalget var sammensatt av to deler. Den ene delen omfattet en fullstendig telling av inntektstakere som i 975 hadde en nettoinntekt ved den ordinære statsskattelikningen fr særfradrag pluss nettoinntekt ved sjomannsskatteord - ningen som oversteg kroner og/eller en nettoformue ved statsskattelikningen som oversteg million kroner. I tillegg kom alle inntektstakere som var giftmed disse inntektstakere med høy inntekt/formue. Det samme gjaldt alle inntektstakere som ble forsorget 3) av og som bodde sammen med en av inntektstakerne med hoy inntekt/formue. Denne delen av utvalget omfattet i alt 4 4 inntektstakere. Den andre delen av utvalget er trukket blant alle de andre husholdningene i landet. Dette utvalget er trukket i tre trinn. Til trekkingen på forste trinn nyttes en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er forst gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn innbyggere tatt ut som egne strata. De andre utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 02 strata er det trukket ut ett utvalgsområde. Trekkingen på forste trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble tukket ut med 00 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de andre strata ble tukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. De enkelte utvalgsområdene er videre delt inn i tre mindre områder. På annet trinn ble det trukket ut ett av disse tre mindre områdene fra hvert enkelt utvalgsområde. ) En nærmere beskrivelse av disse regler er gitt i publikasjonen Det norske skattesystemet, hefte I, Samfunnsøkonomiske studier nr ) For definisjon av inntektstaker, se side 7. 3) En inntektstaker er regnet som forsorget når det ble gitt barnetrygd, forsorgerstonad eller særfradrag (pga. forsørgelse) for vedkommende.

16 6 Det endelige utvalget er på tredje trinn trukket tilfeldig på grunnlag av navne- og adresseregisteret over befolkningen i disse mindre områdene. Personer som ikke var registrert på en bestemt adresse når utvalget ble trukket, har falt utenfor. Dette tilfeldige utvalget omfattet i alt 2 06 inntektstakere. Tallene for inntektstakere og husholdninger i denne publikasjonen er beregnet ved en "oppblåsing" av de innsamlede utvalgstall mot skattestatistikken 976. For den delen av utvalget som ble trukket tilfeldig, var oppblåsingsfaktoren 23 for tallet på inntektstakere og husholdninger 2), 232 for alle inntekts- og fradragsposter og 226 for alle formues- og gjeldsposter. De forskjellige oppblåsingsfaktorene ble bestemt ved at tallet på inntektstakere i inntektsstatistikken ble "blåst opp" mot tallet på skattytere i skattestatistikken, nettoinntekt i inntektsstatistikken mot nettoinntekt i skattestatistikken og nettoformue i inntektsstatistikken mot nettoformue i skattestatistikken. For den delen av utvalget som ble basert på en fullstendig telling, ble det ikke foretatt noen oppblåsing Datainnsamling Inntektsstatistikken 976 er basert på opplysninger fra den ordinære skattelikningen 976. Likningskontorene rundt i landet forte over opplysninger fra likningsbehandlede selvangivelser (med vedlegg) til Byråets statistikkskjema for de inntektstakerne som var med i utvalget. Dette skjemaet er tatt inn som vedlegg i publikasjonen. Det ble dessuten innhentet opplysninger fra Direktoratet for sjomenn. Disse opplysningene ble gitt på magnetbånd. 3. FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE Resultatene fra en undersøkelse vil alltid være beheftet med visse feil. Felles for alle typer undersøkelser er innsamlings- og bearbeidingsfeil. For utvalgsundersøkelser vil det i tillegg komme inn to andre feiltyper, nemlig utvalgsvarians og utvalgsskjevhet. Utvalgsvarians er et uttrykk for mulige tilfeldige feil, dvs den usikkerhet en får i resultatene fordi de bygger på bare en del av enhetene som undersøkelsen skal omfatte. Når utvalget trekkes etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å anslå et mål for hvor sterkt denne usikkerhetskomponenten kan påvirke resultatene. Det er ikke gjort i denne publikasjonen, men generelt gjelder at usikkerheten på inntektsopplysningene for en gruppe vil være større jo færre enheter i utvalget som inngår i gruppen. For enkelte grupper i tabellene i publikasjonen har en unnlatt å gi inntektsoppgaver på grunn av stor usikkerhet fordi det i utvalget er et lite antall enheter i gruppene. Like ens har en noen ganger, for ai redusere usikkerheten, gitt inntektsopplysninger bare for summen av to eller flere av gruppene i en tabell. For enkelte av de gruppene en har gitt inntektstall for (slike som bygger på La enheter i utvalet), må en regne med at det kan være betydelige feil på spesifikasjonene. Utvalgsskjevhet kan f.eks'. oppstå når enkelte grupper av personer (av andre grunner enn utvalgsvarians) ikke er representert i utvalget i samme grad som i befolkningen undersøkelsen skal omfatte. Personer som ikke var registrert på en bestemt adresse når utvalget ble trukket, har ikke kommet med i inntektsstatistikken litvalgsskjevhet kan ofte inntre ved frafall blant enhetene i utvalget, f.eks. ved intervjuundersøkelser. I inntektsstatistikken, som henter opplysningene fra likningsmyndighetene, er imidlertid størrelsen på frafallet ubetydelig. ) En nærmere beskrivelse av utvalgsplanen er gitt i publikasjonen Prinsipper og metoder for Statistisk Sentralbyrås utvalgsundersøkelser, Samfunnsøkonomiske studier nr ) En oppblåsingsfaktor på 23 betyr at inntektstaker (husholdning) i utvalget teller som 23 inntektstakere (husholdninger) i det ferdig bearbeidde tabellmaterialet, 2 inntektstakere (husholdninger) teller som 462 osv., dersom ingen av disse inntektstakere hørte til den del av utvalget som ble basert pa en fullstendig telling. Merk at en ikke uten videre kan ta tallet på inntektstakere (husholdninger) fra en tabell i publikasjonen og dividere dette tallet med oppblåsingsfaktoren for a finne tallet på enheter i utvalget som tallet bygger på. Dette skyldes at en ikke vet i hvilken grad det inngår enheter fra den delen av utvalget som ble basert på en fullstendig telling.

17 7 4. BEGREP OG KJENNEMERKER 4.. Inntektstaker Som inntektstakere er regnet alle personer som ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen 976, uavhengig av om de var iliknet skatt på inntekt eller formue. Dette innebærer at ektefeller som ble liknet hver-for seg (særskilt likning) er regnet som to inntektstakere. Ektefeller som ble liknet under ett (felles likning) er regnet som to inntektstakere dersom det ble laget to ansettelser fordi begge ektefellene hadde pensjonsgivende inntekt. Ellers er fellesliinede ektefeller alltid regnet som to inntektstakere dersom de leverte hver sin selvangivelse. ForsOrgede personer, dvs. personer som det ble ;gitt barnetrygd, forsorgerstonad eller særfradrag (pga. for sorgelse) for i 976, er regnet som inntektstakere dersom de ble særskilt i) eller selvstendig2) liknet for 976. For hver inntektstaker har en opplysninger om eventuell ektefelle, forsorgede barn og andre forsorgede personer som ikke er regnet som inntektstakere. Eventuell inntekt og formue til disse personene er slått sammen med inntektstakerens egen inntekt og formue. Ugifte personer som ikke var forsørget, er regnet som inntektstakere selv om de ikke hadde noen inntekt eller formue ved skattelikningen. Likeledes er en av ektefellene regnet som inntektstaker i de tilfelle et ektepar ikke hadde noen inntekt eller formue ved skattelikningen Husholdning Som hovedregel gjelder at alle personer som hadde samme bopel og etternavn er gruppert i samme husholdning med det unntak at det er sørget for at det aldri er mer enn ett ektepar i hver husholdning. Ektefeler 3) er gruppert i samme husholdning og forsorgede barn og andre forsorgede personer er gruppert sammen med forsorgeren uavhengig av etternavnet. Målet var 5. få gruppert alle fra samme familie som hadde samme bopel i en husholdning, men regelen om samme etternavn 4) forte selvfolgelig bare til en tilnærmet riktig gruppering. For den delen av utvalget som ble basert på en fullstendig telling (hoy inntekt/formue-utvalget) =latter husholdningen bare en enslig inntektstaker eller et ektepar med tillegg av eventuelle barn og andre personer som hadde samme bopel som den enslige eller ekteparet, og som den enslige eller ekteparet forsørget. Grunnen til dette er at en for denne delen av utvalget ikke hadde opplysninger om eventuelle andre familiemedlemmer som inngikk i husholdningen Hovedinntekts taker Som hovedinntektstaker i husholdningen er regnet den inntektstakeren som hadde hoyest inntekt Inntekt og inntektsregnskap I inntektsstatistikken er inntekts- og fradragsposter stilt sammen til et inntektsregnskap som har folgende form: (i) Inntektsposter KontantlOnn NaturallOnn Nettonæringsinntekt av fast eiendom Annen nettonærings inntekt Nettoinntekt av prosentliknet bolig, hytte og landsted Gevinst ved salg av tomter mv. Renteinntekt Aksjeutbytte Skattepliktige ytelser fra folketrygden, tjenestepensjon, livrenter, føderad mv. Andre inntekter ) Barn under 7 ar kunne liknes særskilt for arbeidsinntekt. Eventuell annen inntekt og formue ble liknet hos forsorgeren. 2) Personer som var 7 år og eldre skulle som hovedregel liknes selvstendig for hele sin inntekt og formue. 3) Gjelder ikke såkalte samboende. En hadde ikke opplysninger som gjorde at en kunne gruppere sammen slike personer. 4) En fulgte denne regelen fordi en ikke hadde fullstendige opplysninger om familietilknytning.

18 8 (ii) (iii) Fradragsposter Gjeldsrenter Fradragsberettiget andel av underskott i boligselskap Pensjonstilskott Premie for pensjonsforsikring Pliktig underholdsbidrag og kårytelser Andre fradrag Spesielle korreksjoner (iv) Inntekt Inntekt er definert som summen av inntektsposter minus summen av fradragsposter pluss korreksjoner på inntektsregnskapet. Dette inntektsbegrepet svarer til summen av nettoinntekt ved den ordinære statsskattelikningen pluss særfradrag og nettoinntekt ved sjomannsskatteordningen. Dersom nettoinntekt ved den ordinære statsskattelikningen pluss særfradrag var positiv, er belopetuttmed uavhengig av om det var iliknet skatt på inntekten. Dersom dette belopet var negativt, ble det satt lik null. Husholdningens inntekt svarer til summen av inntekten til alle inntektstakere som inngår i husholdningen. Kontantlønn omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) lonn, tantieme, gratiale, representasjonsgodtgjorelse og annen godtgjørelse i pengerellerferiemerker, herunder fri trygd og skattepliktige sykepenger ), v erdi av fri kost og/eller losji, honorarer, godtgjørelse for artikler, foredrag o.., styregodtgjorelse mv., (ii) særgodtgjørelser som inneholder arbeidsvederlag (skattepliktig del), (iii) overskott på reise-, diett-, bilholdsgodtgjorelse o.l. og (iv) annen inntekt av arbeid eller oppdrag. Videre inngår bruttoinntekt ved sjomannsskatteordningen. NaturallOnn omfatter selvangivelsens post "verdi av fri bekledning, bolig, lys, brensel, bruk av bil 0..". Både for kontantlonn og naturallonn vil inntektstakerdefinisjonen fore til at belopene til en inntektstaker også omfatter eventuell kontantlonn og naturallonn opptjent av ektefelle eller forsorgede barn under 7 år som ikke er regnet som inntektstakere. 'I tabellene med opplysninger om lonnstakernes lønnsinntekter, tabellene 42-47, er det imidlertid bare kontantlonn og naturallonn opptjent av lonnstakeren selv som er regnet med. I tabell 04 er lonnsinntekten for den enkelte husholdning gruppert etter næring. Denne grupperingen er i hovedsak bestemt ut fra den bedrift hvor lonnsinntekten er opptjent. Bedriften ble næringsbestemt hovedsakelig ved hjelp av opplysninger om næring fra Byråets bedrifts- og foretaksregister. Nettonæringsinntekt av fast eiendom. For en generell definisjon av nettonmringsinntekt viser en til beskrivelsen nedenfor under posten "Annen nettonæringsinntekt". Posten omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) nettoinntekt av annen fast eiendom og (ii) den del av posten "annen næringsinntekt" som skriver seg fra næringen eiendomsdrift. Fra denne summen er trukket den del av selvangivelsens fradragspost "underskott i næring og ved drift av fast eiendom" som er underskott i næringen eiendomsdrift for 976 og underskott ved drift av fast eiendom for 976. Annen nettonæringsinntekt er nettonæringsinntekt opptjent i alle andre næringer enn eiendomsdrift. Nettonæringsinntekt er definert som inntekt i næring minus årets underskott i næring. Definert ut fra en slik regnskapsoppstilling som i alminnelig oppgjorsskjema for personlig næringsdrivende, svarer inntekt (underskott) i næring til overskott (underskott) fra taps- og vinningskonto korrigert på følgende måte: Følgende poster legges til: gjeldsrenter og skatter til stat og kommune, privatkonto og andre utgifter som er trukket fra, men som ikke er fradragsberettiget ved skattelikningen. Følgende poster trekkes fra: renteinntekter og utbytte av aksjer og parter. ) Sykepenger fra folketrygden var skattepliktige når det under sykdom i tillegg til sykepengene også ble utbetalt lønn og/eller sykepenger fra privat syke- og ulykkesforsikring, og summen av alle disse ytelsene oversteg 90 prosent av arbeidsinntekten etter at denne var redusert med direkte skatter og medlemsavgiften til folketrygden (forskottstrukket beløp). Dersom summen ikke oversteg denne grensen på 90 prosent, var alle de nevnte ytelsene skattefrie.

19 9 Posten omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) inntekt av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet, (ii) inntekt av jordbruk, (iii) inntekt av skogbruk, (iv) inntekt av fiskerinæring og (v) annen næringsinntekt bortsett fra den del av denne posten som skriver seg fra næringen eiendomsdrift. Fra denne summen er trukket den del av selvangivelsens fradragspost "underskott i næring og ved drift av fast eiendom" som er underskott i næring for 976 utenom det som skriver seg fra næringen eiendomsdrift. I tabell 05 er nettonæringsinntekt for den enkelte husholdning gruppert etter næring bl.a. ved hjelp av opplysninger om næring fra Byråets bedrifts- og foretaksregister. Nettoinntekt av prosentliknet bolig, hytte og landsted omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) nettoinntekt av prosentliknet bolig og (ii)nettoinntekt avprosentliknet hytteellerlandsted. Eneboliger og selveierleiligheter som nyttes til egen bolig og tomannsboliger der den ene leiligheten nyttes til egen bolig, skal prosentliknes. Nettoinntekten ble satt til 2,5 prosent av eiendommens likningsverdi redusert med et "bunnfradrag" på kroner. Hytte og landsted skal også prosentliknes. Nettoinntekten ble satt til 2,5 prosent av eiendommens likningsverdi. Gevinst ved sale av tomter mv. omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) gevinst ved tomtesalg og ved ekspropriasjon av fast eiendom og (ii) gevinst ved andre salg, ved overforing av bruksrett mv. Gevinst ved salg mv. av varige driftsmidler ifolge årsoppgjøret ved næringsvirksomhet kommer ikke med her, men er inkludert i nettonæringsinntekten. Renteinntekt omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) renter av innskott i innenlandske banker, i spareforeninger og på postgiro og av låne- og spareinnskott i samvirkelag mv., (ii) renter av norske ihendehaverobligasjoner, premieobligasjoner mv., (iii) renter av utestående fordringer, herunder pantobligasjoner og andre gjeldsbrev og (iv) renter av utenlandske ihendehaverobligasjoner og utenlandske bankinnskott. De registrerte rentebeløp er regnet brutto, dvs. at det ikke er gjort ) fradrag for skattefritt belop RentegodtgjOrelse i samband med tilbakebetaling av skatt er ikke særskilt spesifisert, og er tatt med under posten "Andre inntekter". Renteinntekter av investeringsfond er skattefrie, og er ikke kommet med. En må også regne med at en del rentebelop ikke er oppgitt ved likningen. Aksjeutbytte omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) utbytte av aksjer i utenlandske selskaper og i jernbaner og (ii) utbytte av aksjer (parter) i norske aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper. Aksjeutbytte er i likhet med renteinntekter regnet brutto l). Avkastningen på enkelte skattefrie aksjer er ikke kommet med. En ma også regne med at det er aksjeutbytte som ikke er oppgitt ved likningen. Skattepliktige_ytelser fra folketrygden, tjenestepensjon, livrenter, Uderåd mv. omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) ytelser fra folketrygden og (ii) tjenestepensjon, livrenter (skattepliktig del), foderåd o.l. ytelser. Skattepliktige ytelser fra folketrygden er alderspensjon, uførepensjon, pensjon til gjenlevende ektefelle mfl., overgangsstonad, barnepensjon og attforingspenger. De skattefrie ytelsene fra folketrygden kommer ikke med 2). Tjenestepensjon er pensjon som har sammenheng med egen eller ektefelles tidligere arbeids- eller,tjenesteforhold. Andre inntekter omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) bidrag mv. og (ii) andre inntekter. Posten "bidrag mv." består av underholdsbidrag, legatporsjoner og andre regelmessige stonader mottatt med grunnlag i lov eller avtale. Selvangivelsens post "andre inntekter" omfatter bl.a. rentegodtgjørelse i samband med tilbakebetaling av skatt 3), inntekter av lisenser, patentrettigheter og ulike former for royalties mv. ) Det ble gitt et skattefritt fradrag i rentene av innenlandske bankinnskott mv. og norske ihendehaverobligasjoner mv. og i aksjeutbytte på 000 kroner i skatteklasse og 2000 kroner i skatte - klasse 2. Det siste beløpet gjaldt også for den av ektefellene som ble liknet for formuesavkastningen ved særskilt likning og for skattytere som ble liknet i klasse og som fikk særfradrag i inntekten (unntatt særfradrag pga. liten skatteevne). 2) De skattefrie ytelsene fra folketrygden omfatter sykestønad (sykepenger er skattepliktige i visse tilfelle, se note, side 8), arbeidsloshetsstonad, hjelpestonad til ufore, ugift mor mfl., grunnstonad til ufore, attføringshjelp, engangsstonad ved dødsfall, gravferdshjelp, fødselsstonad til ugift mor, engangsstonad ved yrkesskade og utdanningsstonad til ugift mor mfl. Skattefrie er dessuten ytelser fra trygder mv. som barnetrygd, hjelpeloshetsbidrag etter krigspensjoneringslovene, stonad til barnetilsyn, utdanning og opplæring for fraskilte og separerte forsorgere, sosialhjelp, forsorgerstonad, bostøtte, stipendier til skoleelever og studenter og forsorgertillegg mv. for vernepliktige. 3) Denne form for rentegodtgjørelse regnes som inntekt med det belop som overstiger 300 kroner.

20 20 Gjeldsrenter består av selvangivelsens post "renter av gjeld mv.". Denne posten omfatter alle former for betalte renter av gjeld som det gis fradrag for ved likningen, også gjeldsrenter knyttet til næringsvirksomhet. Fradra sberetti et andel av underskott i boligselskap samsvarer med denne posten på selvangivelsen. Posten omfatter den rett andelseiere i prosentliknede boligselskaper (borettslag o..) har til fradrag for en forholdsmessig andel av selskapets likningsmessige underskott for 975. Pensjonstilskott består av selvangivelsens post "premie og tilskott til privat og offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold" Premie for pensjonsforsikring består av selvangivelsens post "premie for egen pensjonsforsikring". Pliktig underholdsbidrag og kårytelser omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) pliktig underholdsbidrag mv. og (ii) kårytelser, påheftet fast eiendom. Posten består av betalt underholdsbidrag til ektefelle og barn ved separasjon eller skilsmisse, pliktig oppfostringsbidrag betalt til barn født utenfor ekteskap og verdienav frittlosji, naturalia og kontanter som er ytet i henhold til kåravtale (foderåd). Andre fradrag omfatter summen av selvangivelsens poster: (i) minstefradrag, reiseutgifter og oppgjørsfradrag, (ii) virkelige utgifter i stilling eller arbeid og oppgjorsfradrag, (iii) merutgifter ved å bo utenfor hjemmet, (iv) reiseutgifter ved besok i hjemmet, (v) lovbestemt fradrag i hustrus inntekt ved arbeid og i enslig forsorgers arbeidsinntekt, (vi) den del av posten "underskott i næring og ved drift av fast eiendom" som dreier seg om underskott i næring og ved drift av fast eiendom i år for 976, (vii) andre fradrag og (viii) det skattefrie belop i rentene av innenlandske bankinnskott mv og norske ihendehaverobligasjoner mv og i aksjeutbytte. Videre inngår fradragene i bruttoinntekten ved sjomannsskatteordningen. Spesielle korreksjoner omfatter belop som må legges til for å komme fram til begrepet inntekt når en trekker summen av fradragspostene fra summen av inntektspostene i inntektsregnskapet. Posten omfatter for det meste korreksjon når nettoinntekt ved den ordinære statsskattelikningen pluss særfradrag er negativ og korreksjon når slik negativ inntekt er overfort fra ektefelle Desilinntekt Til karakteristikk av inntektsfordelingen har en 3. tillegg til gjennomsnittsmål og grupperinger etter inntektens storrelse også grupperinger av inntektstakere og husholdninger etter desiler og opplysninger om decilinntektene. Med desiler menes tidelstall. Ved en gruppering etter desiler er inntektstakerne (husholdningene) ordnet etter stigende inntekt og deretter delt opp i 0 like store grupper. Første desil omfatter de 0 prosent av inntektstakerne (husholdningene) som hadde de laveste inntektene, annen desil de 0 prosent som hadde de nest laveste inntektene, osv. opp til tiende desil som omfatter de 0 prosent som hadde de høyeste inntektene. I tabellene er det for hver desil gitt opplysninger om den samlede inntekt til inntektstakerne (husholdningene) i desilen og denne inntekts prosentandel av den totale inntekt. Videre er desilinntekten for hver desil oppgitt. Desilinntekten er definert som inntekten til den inntektstakeren (husholdningen) som har hoyest inntekt i vedkommende desil. Desilinntekten i den femte desil er lik medianinntekten, dvs. inntekten til den inntektstakeren (husholdningen) som har like mange inntektstakere (husholdninger) på hver side når inntektstakerne (husholdningene) er ordnet etter stigende inntekt Formue Ved grupperinger etter formuens størrelse er brukt nettoformue ved statsskattelikningen. Dersom nettoformuen ved statsskattelikningen var positiv, ble beløpet tatt med uavhengig av om det var iliknet skatt på formuen. Negativ nettoformue ved statsskattelikningen er satt lik null. Husholdningens formue svarer til summen av formuen til alle inntektstakere som inngår i husholdningen.

21 Stilling i husholdningen Inntektstakerne er delt opp i hovedinntektstakere og biinntektstakere. Den inntektstakeren i hver husholdning som hadde høyest inntekt, er regnet som hovedinntektstaker. Andre inntektstakere i husholdningen er regnet som biinntektstakere Husholdningstype Husholdningene er gruppert etter husholdningstype. I den mest detaljerte grupperingen er det skilt mellom følgende typer av husholdninger: Enslige Enslige forsorgere med barn Ektepar uten barn Ektepar med barn Ektepar med 2 barn Ektepar med 3 barn Ektepar med 4 eller flere barn Andre.husholdninger: person (omfattet bare dodsbo) Andre husholdninger: 2 personer Andre husholdninger: 3 personer Andre husholdninger: 4 personer Andre husholdninger: 5'eller flere personer Med barn i gruppene enslige forsørgere med barn og ektepar med, 2, 3 og 4 eller flere barn menes forsorgede barn, dvs. barn som det for 976 ble gitt barnetrygd, forsørgerstønad eller særfradrag (Pga. forsorgelse) for, Gruppen andre husholdninger består for det meste av husholdninger hvor det inngår ett eller flere ikke-forsorgede hjemmehørende barn.gar også inn under denne gruppen. Gruppen andre husholdninger er delt opp etter tallet på personer i husholdningen. Med personer menes da både inntektstakere og andre personer. SosioOkonomisk gruppe Inntektstakerne og husholdningene er gruppert etter sosioøkonomisk gruppe. For husholdningene er grupperingen basert på sosioøkonomisk gruppering av hovedinntektstakeren i husholdningen. Den mest detaljerte grupperingen er følgende: Personlig næringsdrivende etter næring Lønnstakere etter næring Pensjonister og trygdede Personer med bidrag, formuesinntekt mv. Skoleelever, studenter og vernepliktige Andre Ved den sosioøkonomiske gruppering er som hovedregel opplysningene om størrelsen av de enkelte inntektsposter fra selvangivelsen lagt til grunn. For hver enkelt inntektstaker er inntektspostene slått sammen i grupper. Den gruppen som har størst belop definerer inntektstakerens sosioøkonomiske gruppe. For personlig næringsdrivende vil næringsinntekten være den største inntektsgruppen, og for lønnstakere vil lønnsinntekten være den største inntektsgruppen. For de personlige næringsdrivende er næringsgrupperingen bestemt av den næringen hvor størstedelen av næringsinntekten skrivet seg fra. For lønnstakerne er næringsgrupperingen bestemt av den næringen hvor størstedelen av lønnsinntekten er opptjent. Ved næringsgrupperingen, som bygger på Standard for næringsgruppering, er det for det meste brukt opplysninger fra Byråets bedrifts- og foretaksregister. Den mest detaljerte næringsgrupperingen er følgende: ) F.eks. vil en husholdning hvor det inngår et ektepar med ett eller flere hjemmehørende barn som ikke er regnet som forsorget, bli gruppert i gruppen andre husholdninger (selv om ekteparet samtidig skulle ha ett eller flere forsorgede barn).