S KATT ESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 1970

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S KATT ESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 1970"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 508 S KATT ESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 970 TAX STATISTICS INCOME YEAR 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 ISBN

3

4 FORORD Skattestatistikken gir for størstedelen opplysninger om utlikningen og innkrevingen av inntekts og formuesskatter. Skattestatistikk 970 følger stort sett samme opplegg som statistikken for 969, men er tilpasset omleggingen av skattesystemet i 970. Dessuten er det tatt med en ny tabell for personlige skattytere der inntekten i 970 blir sammenliknet med inntekten året før. Opplysninger for den enkelte kommune er ikke tatt inn i denne publikasjonen. Slike opplysninger blir publisert hvert. år, siste gang i publikasjonen Skattestatistikk for inntektsåret 968, Kommuner og handelsdistrikter, NOS A 59. En del av hovedtallene for 970 har tidligere vært publisert i Statistisk ukehefte, hvor også foreløpige tall fra skattelikningen offentliggjøres ett år etter inntektsårets utgang. Førstesekretær Asta Refsdal har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. september 97 Petter Jakob Bjerve Petter Myklebust

5 PREFACE The publication Tax Statistics mainly gives information on the assessments of income and property taxes. The publication Tax Statistics 970 appears in approximately the same form as the previous publication, although it is adapted to the new taxation system introduced in 970. Furthermore, a new table for personal taxpayers is included, in which income in 970 is compared with income in the previous year. Data for the individual municipalities are not given in this publication. Such information is published by three years intervals, last time in the publication Tax Statistics 968, Municipalities and Trade Districts. NOS A 59. Some of the main results for 970 have previously been published in the Weekly Bulletin of Statistics. Preliminary tax assessment data are also published in the Weekly Bulletin of Statistics approximately one year after the end of the income year. Miss Asta Refsdal has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, September 97 Petter Jakob Bjerve Petter Myklebust

6 INNHOLD Prinsipper og definisjoner I. Skattene i det norske skattesystem Omfanget av skattestatistikken Primærmaterialet og den statistiske bearbeidingen. Melding om skattelikningen. Andre summariske oppgaver. Individuelle oppgaver 4. Koordinering av bearbeidingen IV. Den statistiske enhet. Skattyterbegrepet for skattesystemet under ett. Mer spesielle skattyterbegrep V. Formuesbegrepet. Antatt formue ved kommuneskattelikningen VI. Inntektsbegrepene. Antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen. Antatt inntekt ved statsskattelikningen. Antatt inntekt ved kommuneskattelikningen 4. Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen 5. Pensjonsgivende inntekt 6. Mer sammensatte inntektsbegrep nyttet i skattestatistikken V. Grupperinger. Hovedgruppering etter skattytergruppe. Skillet mellom personlige skattytere og andre skattytere 4. Kjønn 5 4, Alder 5 5. SosioOkonomisk gruppering 5 6. Skatteklasse 6 7. Geografisk område 6 8. Næring 6 9. Inntekts og formuestrinn 6 VI. Gjennomsnittstall for inntekt og formue 7 IX. De enkelte skatter og reglene for skatteberegning Formuesskatt til kommunene 7. Inntektsskatt til kommunene 8. Inntektsskatt til statens bevilgningsregnskap 8 4. Særskatt til utviklingshjelp 8 5. Fellesskatt til Skattefordelingsfondet 8 6. Avgift til folketrygden 9 7. Eiendomsskatt til kommunene 9 8. Repartisjonsskatt til fylkeskommunene 9 X. Innbetalt og fordelt skatt 9 Prinsipper og definisjoner på engelsk Tabellregister 4 Vedlegg. Tidligere utkommet 09. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. juli 97. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 5 Side Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null 0,0 Mindre enn en halv av den brukte enhet

7 CONTENTS Principles and definitions Page I. Taxes in the Norwegian system of taxation 7. Coverage of the tax statistics 7 I. Statistical sources and statistical processing 8. Report on tax assessments 8. Other sources on summary data 8. Sources on individual data 8 4. Coordination of the statistical processing 9 IV. Statistical unit 9. The taxpayer concept in regard of the whole taxation system 9. More special taxpayer concepts 0 V. Property concept. Assessed property by the municipal tax assessments 0 VI. Income concepts. Assessed income under seamen's taxation scheme. Assessed income by the central government tax assessments. Assessed income by the municipal tax assessments 4. Taxable income by the municipal tax assessments 5. Pensionable income 6. More complex income concepts used in the tax statistics V. Classifications. The main classification by taxpayer groups. Distinction between personal taxpayers and other taxpayers 4. Sex 5 4. Age 5 5. Socioeconomic groups 5 6. Exemption groups 6 7. Geographic area 6 8. Industry 6 9. Income and property groups 6 VI. Concepts for data on average income and property 7 IX. The individual taxes and the rules for computation of taxes Municipal property tax 7. Municipal income tax 8. Income tax to the Treasury 8 4. Special tax for foreign aid 8 5. Contribution to the Tax Equalization Fund 8 6. Contribution to the National Pension Fund 9 7. Municipal real estate tax 9 8. Municipal repartition tax to the counties 9 X. Taxes paid and distributed 9 Principles and definitions in English Index of tables 4 Appendices. Previously issued 09. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 97. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 5 Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Nil 0,0 Less than half of unit employed

8 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER I. Skattene i det norske skattesystem Det går ingen skarp grense mellom skatter og andre former for offentlige inntekter. I Byråets publikasjon Det norske skattesystemet 967, Samfunnsøkonomiske studier nr. 0, er avgrensingen av skatter mot gebyrer, betaling for varer og tjenester levert fra offentlige bedrifter, forsikringspremier etc. nærmere droftet. Hvis en baserer seg på prinsippene i SOSpublikasjonen,_kan en sette opp en kortfattet oversikt over skattene i 970 på følgende måte: Inntekts og formuesskatter Skatt på inntekt utliknet av staten Skatt på inntekt og formue utliknet av kommunene Sj0mannsskatt Skatt til Svalbard på inntekt og formue Arveavgift Avgifter Toll Merverdi og investeringsavgiften (den alminnelige omsetningsavgift for tidligere år) Avgifter på motorkjøretøyer og bensin Avgifter på alkohol og tobakk Andre avgifter over statsbudsjettet ) Avgifter til offentlige fond m.v. Konsesjons og etableringsavgifter Produksjons og omsetningsavgifter Prisreguleringsavgif ter Avgifter til kommunene Eiendomsskatter Hundeavgift Trygdepremier Avgift til folketrygden Andre trygdepremier. Omfanget av skattestatistikken Skattestatistikken er i det vesentlige en statistikk over skatter på inntekt og formue. Statistikken omfatter følgende skatteordninger: Inntekts og formuesskatter Skatt på inntekt utliknet av staten Skatt på inntekt og formue utliknet av kommunene SjOmannsskatten Avgifter Eiendomsskatter Trygdepremier Avgift til folketrygden For alle disse skatter gir statistikken opplysninger om innbetalte skatter. Når det gjelder skatt på inntekt og formue til stat og kommune og medlemsavgift til folketrygden, gir statistikken dessuten opplysninger om opprinnelig utliknede skatter. Likningstallene omfatter også opplysninger om skattegrunnlaget (inntekt, formue). Fra sjomannsskatteordningen har en også tall for skattegrunnlaget. De totaltall som statistikken inneholder, skal i prinsippet gjelde alle skattytere. Såkalte nullskattytere har imidlertid vært holdt utenfor skattestatistikken til og med statistikken for 967. Dette er skattepliktige som ikke blir ilagt skatt fordi skattegrunnlaget (inntekt, formue) er for lavt. I statistikken fra og med 968 er en del av nullskattyterne kommet med, nemlig de som har oppgitt en ) Omfatter en rekke avgifter på spesielle varer og tjenester og spesiell virksomhet.

9 8 pensjonsgivende inntekt, selv om denne ligger under minstegrensen for avgiftsplikt, kr For.disse nullskattytere er det imidlertid bare den pensjonsgivende inntekt en har oppgave over, ikke antatt inntekt eller antatt formue. I de tabeller som gir grupperinger av skattyterne etter forskjellige kjennetegn, er ofte enkelte grupper av skattyterne holdt utenfor. En viser til aysnittet om grupperinger og til tabelldelen. Likningstallene i statistikken er basert på opplysningene fra den ordinære likning slik disse opplysninger framkommer i skattelistene. Rettinger fra klagebehandlingene er det ikke tatt hensyn til. Ved siden av opplysninger om de egentlige skattene som utliknes på personer og selskaper, inneholder skattestatistikken også data for den såkalte repartisjonsskatten til fylkeskommunene. Denne skatten utliknes på primærkommunene. I. Primærmaterialet og den statistiske bearbeidingen. Melding om skattelikningen Meldingenom skattelikningen blir sendt til Byrået av hvert enkelt likningskontor. Meldingen gis ved utfylling og innsending av et særskilt skjema så snart den ordinære likning i de enkelte kommuner er ferdig. Dette materialet danner grunnlaget for skattestatistikkens totaltall for likningen av inntekts og formuesskatter til stat og kommune og medlemsavgift til folketrygden,. Andre summariske oppgaver SiOmannsskatten. Fra Direktoratet for sjømenn får Byrået summariske oppgaver for hver kommune når det gjelder den særskilte skatteordning for sjømenn. Eiendomsskatten. Opplysningene om denne skatten blir hentet fra kommunenes regnskaper. Innbetalt og fordelt skatt og restanser. Skatteoppkreverne setterhverthalvår opp et detaljert regnskap over innbetalt og fordelt skatt, marginer, restanser m.v. Regnskapet blir sendt til skattefogdene, og Byrået får utlånt dette materialet.. Individuelle oppgaver Magnetbånd fra skattelikningen. Fra og med likningen for 967 beregner Skattedirektøren inntekts og formuesskatter til stat og kommune og medlemsavgiften til folketrygden for alle forskottspliktige (personlige) skattytere liknet i kommuner utenom Oslo. Beregningene skjer ved hjelp av EDB og fører til at det på magnetbånd blir tilgjengelig data fra likningen for den enkelte person. Skatteberegningen for forskottspliktige i Oslo blir utført av Oslo likningskontor. Også denne beregning skjer ved hjelp av EDB, og det foreligger for Oslo et magnetbånd med opplysninger fra likningen av de enkelte forskottspliktige som i store trekk svarer til opplysningene på Skattedirektørens magnetbånd for de øvrige kommuner. Statistisk Sentralbyrå får kopi av magnetbåndene fra Skattedirektøren og Oslo likningskontor. Dette gjør det mulig å utarbeide en rekke tabeller til skattestatistikken på grunnlag av fullstendig telling av de forskottspliktige skattytere. Magnetbåndene fra skattelikningen inneholder fødselsnummer for skattyterne, og opplysningene for den enkelte skattyter kan dermed kombineres med data fra annet materiale hvor fødselsnummeret blir brukt som identifikasjon. Magnetbånd fra Direktoratet for sitmenn. Fra Direktoratet for sjømenn får Byrået kopi av et magnetbånd som inneholder data fra innkrevingen av sjømannsskatten, og som gjelder for den enkelte sjømann. Som identifikasjon er brukt fødselsnummeret, og opplysningene kan dermed bl.a. kombineres med opplysningene på magnetbåndene fra skattelikningen. Skattelister for etterskottspliktige. Den statistikk for etterskottspliktige skattytere (dvs. selskaper og institusjoner) som skattestatistikken inneholder, bygger på fullstendig telling med skattelistene som primærmateriale. Byrået mottar skattelister for etterskottspliktige skattytere for alle kommuner. ) De nødvendige koder for maskinell bearbeiding blir påfort i Byrået, og opplysningene blir deretter punchet. ) For enkelte kommuner får Byrået magnetbånd med de samme opplysninger om likningen av de etterskottspliktige skattytere som finnes i skattelistene.

10 9 4. Ko6rdinering av bearbeidingen Fra et statistisk synspunkt er det viktig at den statistikk en får fram av de summariske oppgayer (f.eks. Melding om skattelikningen) og den statistikk som baseres på individuelle oppgaver (magnetbånd og skattelister) aystemmes, slik at de ulike statistikker i størst mulig utstrekning utgjor en helhet. Denne aystemming gir dessuten god statistisk kontroll. For de etterskottspliktige skattytere skjer aystemmingen ved at opplysningene fra skattelistene for hver enkelt kommune sammenholdes med tilsvarende tall fra Melding om skattelikningen. Alle uoverensstemmelser rettes opp. For forskottspliktige skattytere er både de summariske tabeller og tabeller basert på individuelle oppgaver resultat av fullstendig telling. Det vil likevel ikke være fullt samsvar mellom de to sett av tabeller. Dette skyldes delvis at enkelte smågrupper av skattytere ikke er tatt med i tabellene basert på magnetbåndene. Det gjelder skattytere med redusert klassefradrag, dvs. skattytere som bare har oppholdt seg i landet en del av inntektsåret, og forskottspliktige i klasse 0 (f.eks. dodsboer). De storste uoverensstemmelser mellom de summariske tabeller og tabellene basert på individualoppgaver skyldes imidlertid at en del skattytere er blitt holdt utenfor blant individualoppgavene på grunn av ufullstendige opplysninger. I det vesentlige er det utilstrekkelige opplysninger om fødselsnummer som har vært årsaken. Oppgaver for utenbygds(bys) personlige skattytere har dermed ikke kunnet kombineres med oppgaver for den tilsvarende innenbygds(bys) personlige skattyter. For sjofolk kan det forekomme at en ikke kan stille sammen oppgaver for samme sjømann som kan komme dels fra magnetbåndene for skattelikningen og dels fra magnetbåndet for sjomannsskatteordningen. IV. Den statistiske enhet Den statistiske enhet i skattestatistikken er den enkelte skattyter. Innholdet av skattyterbegrepet vil imidlertid være forskjellig alt etter som innbetalingene til de enkelte skatteordninger og skatteoppkrevere ses hver for seg eller om alle skatteinnbetalinger regnes under ett.. Skattyterbegrepet for skattesystemet under ett I en.rekke av tabellene i skattestatistikken er en juridisk enhet (enhet i forhold til gjeldsforpliktelser) som samtidig er skattepliktig til flere skatteordninger og skatteoppkrevere, regnet som én skattyter. Skattelovene inneholder de nærmere regler for hvilke enheter som blir regnet for selvstendige skattesubjekter på denne måte. For ikkepersonlige skattytere (dvs. selskaper og institusjoner) er hovedkriteriet knyttet til gjeldsansvaret. Selskaper med begrenset ansvar for eierne blir behandlet som selvstendige skattesubjekter og utgjor dermed egne skattyterenheter i skattestatistikken. Selskaper med solidarisk ansvar for eierne blir derimot ikke regnet for selvstendige skattesubjekter, og inntekt og formue til disse selskaper blir ved likningen fordelt på eierne og liknet sammen med eiernes vrige inntekter og formuer. For personer kan skattyterenheten omfatte gn eller flere personer. Ugifte personer som ved likningen verken blir regnet som forsorget eller som forsorgere, utgjør hver for seg selvstendige skattyterenheter. For ugifte personer som forsorger andre personer omfatter skattyterenheten forsorgeren og de forsorgede. Ektefeller kan etter bestemte regler velge om de vil fellesliknes eller om de vil liknes hver for seg (sammen med eventuelle forsorgede personer). Når skattyterenheten består av flere personer, blir all inntekt og formue til disse personer regnet med i skattyterens skattepliktige inntekt og formue, medregnet eventuelle andeler av ansvarlige foretak.

11 0. Mer spesielle skattyterbegrep. Tallet på skattytere ved kommuneskattelikningen. Også definisjonen av dette begrepet tar utgangspunkt i skattelovenes avgrensing av de selvstendige skattesubjekter. Men hver av disse enheter blir nå regnet som gn skattyter for hver skatteoppkrever som enheten er skattepliktig til ved kommuneskattelikningen. Dette betyr at en enhet som betaler skatt til flere kommuner, blir registrert som skattyter i hver av kommunene. Skatteplikt til flere kommuner kan både for personlige og ikkepersonlige skattytere oppstå gjennom bestemmelsene om stedbunden skattlegging. Denne bestemmelsen fastslår at inntekt av og formue i fast eiendom og næringsvirksomhet skal skattlegges i den kommune hvor eiendommen ligger eller næringsvirksomheten finner sted. For rederi, hvalfangst, havfangst og bergingsselskaper gjelder særregler ved kommuneskattelikningen. Disse selskaper skattlegges i hver av kommunene hvor aksjonærene bor. SjOfolks inntekt om bord kommer etter bestemte regler inn under den særskilte skatteordningen for sj0folk, og hver av skattyterne under denne skatteordning blir i skattestatistikken regnet som gn kommuneskattyter. Sjofolkene kan imidlertid også bli regnet med som skattytereved den ordinære likning, idet de kan være blitt liknet for formue og/eller inntekt i land. Tallet på skattytere ved statsskattelikningen. Skattyterbegrepet ved statsskattelikningen vil stort sett falle sammen med det skattyterbegrepet som er definert for hele skattesystemet under ett. Ved den ordinære statsskattelikningen skjer nemlig skattleggingen av både personer og selskaper gjennom ett likningskontor (likningskontoret i bostedskommunen for personer og likningskontoret i hovedkontorets kommune for selskaper). I de summariske tall for statsskattytere i alt, vil det likevel kunne forekomme dobbelttellinger, idet alle sjøfolk (skattytere under sjomannsskatteordningen) er regnet med som statsskattytere selv om de er iliknet statsskatt på inntekt i land og dermed også er regnet med som statsskattytere ved den ordinære likning. Tallet å skattytere med ensonsgivende inntekt. I skattestatistikken svarer dette skattyterbegrep til det begrep som er definert for hele skattesystemet under ett. Ved selve skattelikningen blir imidlertid fellesliknede skattytere behandlet noe spesielt når det gjelder pensjonsgivende inntekt. Denne inntekt skal nemlig ansettes særskilt for hver person som har opptjent slik inntekt uansett om personen ellers blir fellesliknet med en annen person. Fellesliknede ektefeller erverver seg således særskilte pensjonsrettigheter. I skattestatistikken har en av praktiske grunner likevel behandlet fellesliknede som en skattyter ved alle skatteordninger. V. Formuesbegrepet. Antatt formue ved kommuneskattelikningen Formuesbegrepene i skattestatistikken har tidligere bygd på nettoformuesbegrepene ved kommune og statsskattelikningen. For året 970 ble det ikke utliknet formuesskatt til staten. I skattestatistikken 970 nyttes derfor bare formuesbegrepet antatt formue ved kommuneskattelikningen som er beregningsgrunnlaget ved utlikningen av formuesskatten til kommunen. Utgangspunktet for fastsettelsen av den antatte formue er gitt i skattelovene der det neter at formuen "ansettes til det belop som den. januar i det år likningen foretas, etter gjengse priser utgjor den virkelige verdi av den skattepliktiges rorlige og urorlige eiendom samt utestående fordringer etter fradrag av påhvilende gjeld". I tillegg til denne hovedregel er det en rekke tilleggsregler i skattelovene. Begrepet "gjengse priser" er ikke entydig. På enkelte områder presiserer skattelovene hva som menes med dette verdibegrep. Men ofte må verdsettingen bli preget av skjønn. Det er særlig ved verdsettingen av realaktiva at begrepet "gjengse priser" skaper vansker. Det er alminnelig anerkjent at grunnlaget skal være de priser som ville oppnås ved eventuelt salg. Men ofte foreligger det ingen markedspris. Likningsmyndighetene må derfor ved skjønnet støtte seg til andre prisbegrep, f.eks. kostpris eller den koitaliserte verdi når en tar hensyn til avkastningen. Den bokforte verdien er sannsynligvis det viktigste verdibegrep. For en del kapitalarter, f.eks. fast eiendom, er det en alminnelig oppfatning at formuesansettelsene ofte er lave i forhold til virkelige omsetningsverdier.

12 For personlige skattytere Mir det for en del formuesarter (f.eks. bankinnskott) gitt et skattefritt fradrag. Formuesgrensene for skattlegging til kommunen vil i statistikken ha stor betydning for begrepet antatt formue ved kommuneskattelikningen. Formuen til skattytere med formue lavere enn minstegrensene holdes utenfor, mens formuen til skattytere med hoyere formue kommer med i sin helhet. Minstegrensene for skattlegging har først og fremst betydning for personlige skattytere. For disse skattytere er det bare formuer på kroner eller mer som blir ilagt skatt, mens grensen for ikkepersonlige skattytere er 000 kroner. For aksjeselskaper m.v. ble formuesskatt sloyfet helt ut for året 970. For disse skattytere finnes derfor ikke formuestall i skattestatistikken. VI. Inntektsbegrepene Inntektsbegrepene i skattestatistikken bygger på de nettoinntektsbegrep som nyttes i de ulike skatteordninger. Nedenfor er det gitt en kortfattet beskrivelse av disse begrep. Ved siden av nettoinntektsbegrepene fra skatteordningene nytter skattestatistikken også inntektsbegrep som er definert ved å kombinere to eller flere av skatteordningenes nettoinntektsbegrep.. Antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen Dette inntektsbegrep blir nyttet ved innkrevingen av den særskilte skatten på sjofolks inntekt om bord. Utgangspunktet for begrepet er hyren og annen godtgjøring som sjofolk får utbetalt eller har krav på av rederiet. I denne inntekt blir ikke verdien av kost og losji om bord regnet med. Hyre ' tillegg for egen kost blir heller ikke regnet som inntekt. Ved ansettelsen av den antatte inntekt ved sjomannsskatteordningen skal det gjøres fradrag for utgifter "til inntekts ervervelse" som er tillatt fratrukket etter den alminnelige skattelovgivning for personlige skattytere. Disse utgiftsfradragene ma imidlertid ikke være knyttet til sjomannens eventuelle inntektservervelse i land. Det gis også fradrag for frivillig livs og sykeforsikring, tvungne innskott i pensjonskasser osv. på samme måte som for skattepliktige i land. Ved likningsansettelsen blir dessuten særfradrag på grunn av alder, uforhet, sykdom og i visse tilfelle forsorgelsesbyrde trukket fra.. Antatt inntekt ved statsskattelikningen Antatt inntekt ved statsskattelikningen er definert lik summen av antatt inntekt ved den ordinære statsskattelikningen, dvs. inntektsgrunnlaget for beregning av inntektsskatt til staten, og antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen. Som en tilnærmet hovedregel kan en si at den antatte inntekt ved den ordinære statsskattelikning skal omfatte alle Okonomiske fordeler regnet i penger som den skattepliktige oppnår ved innsats av arbeid og kapita. ) I tillegg kommer en del sosialt pregede ytelser som pensjoner og visse trygdeytelser. For personlige skattytere er enkelte inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) skattefrie opp til et visst belop. Fra disse inntekter trekkes renter av skattyterens gjeld og alle utgifter "som skjønnes å være pådratt til inntekts ervervelse, sikrelse og vedlikehold". Som eksempel på slike utgifter kan nevnes driftsutgifter og ayskrivninger for næringsdrivende. For lønnstakere er det gjennomført et standardfradrag på 0 prosent av lonnen (minimum kr. 000 og maksimum kr. 400) som kan brukes i stedet for de virkelige utgifter til trygdepremier, reiseutgifter og andre nærmere definerte utgifter som følger med stillingen. Ved siden av utgifter som har direkte tilknytning til inntekten, kan personlige skattytere trekke fra utgifter som f.eks. livsforsikringspremier, spesielle bundne bankinnskott og pensjonspremier. En del av disse fradrag må ikke overstige visse grenser. For personlige skattytere blir dessuten særfradrag på grunn av alder, uførhet, sykdom og i visse tilfelle forsorgelsesbyrde trukket fra. ) SjOfolks inntekt om bord blir skattlagt ved den særlige sjomannsskatteordning og er ikke medregnet i antatt inntekt ved den ordinære statsskattelikning. Inntekten om bord vil likevel kunne få virkning ved skatteberegningen ved den ordinære likning. Se aysnittet om sjomannsskatteordningen.

13 Antatt inntekt ved den ordinære statsskattelikning blir for enkelte skattytergrupper definert på avvikende måte. For innkjøps og forbruksforeninger er antatt inntekt lik summen av formuesavkastningen, inntekt ved transaksjoner med ikkemedlemmer og inntekt av virksomhet som faller utenom organisasjonens egentlige formal. For boligselskaper blir boliginntekten satt til en viss prosent av husets verdi. ) Fra denne inntekten kan det trekkes visse utgifter som ikke er knyttet til driften, f.eks. gjeldsrenter. I tillegg til prosentinntekten kommer mulige andre skattepliktige inntekter, f.eks. bankrenter. Skattestatistikken omfatter bare antatt inntekt som er ilagt skatt. Inntektsgrensene for skattlegging til staten har dermed stor betydning for innholdet av begrepet antatt inntekt ved statsskattelikningen. Antatt inntekt under kr i klasse og kr i klasse blir ikke ilagt skatt.. Antatt inntekt ved kommuneskattelikningen Antatt inntekt ved kommuneskattelikningen er definert lik summen av antatt inntekt ved den ordinære kommuneskattelikning og antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen. Selve inntektsbegrepet som ligger til grunn for ansettelsen av den antatte inntekt ved den ordinære kommuneskattelikning er basert på de samme hovedregl ier som gjelder for antatt inntekt ved den ordinære statsskatteikning. ) Det vil imidlertid kunne forekomne en del avvik. Ett avvik henger sammen med likningen av utbytte av innenlandske aksjeselskaper. For aksjonærene er disse utbytter skattepliktig inntekt til staten, men (med visse unntak) ikke til kommunene. Aksjeselskapene som utdeler utbyttet kan trekke fra denne utgift ved statsskattelikningen, men ikke ved kommuneskattelikningen. Et annet avvik henger sammen med ulik behandling ved kommune og statsskattelikningen av underskott i næringsvirksomhet. Inntektsgrensene for skattlegging til kommunene vil i statistikken ha stor betydning for innholdet av begrepet antatt inntekt ved kommuneskattelikningen, idet inntekt som ikke blir skattlagt blir holdt utenfor. ) På grunn av at inntektsgrensene for skattlegging av personer er vesentlig lavere ved kommuneskattelikningen enn ved statsskattelikningen, vil inntektstallene fra kommuneskattelikningen omfatte det storste antall skattytere. 4. Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen Dette inntektsbegrep er definert lik antatt inntekt ved kommuneskattelikningen minus det eventuelle klassefradrag som utgjor kr. 400 i klasse og kr i klasse. For ikkepersonlige skattytere vil skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen svare til antatt inntekt ved kommuneskattelikningen. 5. Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt er et nytt inntektsbegrep som kom inn i skattelikningen fra 967. Denne inntekt danner grunnlag for beregning av avgiften til folketrygden og for beregning av framtidige pensjonsrettigheter. Inntekten ansettes bare for personlige skattytere. Den beregnes både for sjøfolk og personer som bare er skattlagt ved den ordinære likning. Medlemsavgift til folketrygden skal ikke utskrives på personlige skattytere under 7 og over 69 år. I skattestatistikken forekommer det derfor stort sett ikke pensjonsgivende inntekt for disse aldersgrupper. Heller ikke forsørgede barn over 7 år med selvstendig likning skal betale medlemsavgift. tjenesteforhold. Pensjonsgivende inntekt kan deles i to deler: Inntekt i tjenesteforhold og inntekt utenfor Inntekt i tjenesteforhold er lonn mottatt for arbeid i tjenesteforhold. LOnnsbegrepet er et bruttobegrep i den forstand at det ikke gis fradrag for trygdepremier, gjeldsrenter, forsikringspremier m.v., men det gis fradrag for utgifter som har spesiell tilknytning til arbeidet. Inntekt utenfor tjenesteforhold omfatter godtgjorelse for arbeid utenfor tjenesteforhold og inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Det er nettonmringsinntekten etter skattelovene uten fradrag for gjeldsrenter som danner utgangspunkt for beregningene. Det ordinære gjeldsrentefradraget er ) For alle skattytere blir inntekt av eneboliger satt til en viss prosent av husets verdi. Denne spesielle form for inntektsansettelse danner bakgrunnen for de særlige regler for boligselskaper. ) Men reglene ved kommuneskattelikningen om stedbunden skattlegging og om fordeling på aksjonærkommunene av rederi, hvalfangst, havfangst og bergingsselskapenes inntekter vil kunne få stor betydning for fordelingen av inntekten etter geografisk område. ) Men hvis inntekten er større enn minstegrensen, blir hele inntekten, ikke bare overskytende inntekt, tatt med.

14 erstattet med et fast fradrag på 0 prosent av næringsinntekten uten hensyn til de faktiske gjeldsrenter. Den viktigste inntektsart som faller utenfor begrepet pensjonsgivende inntekt, er inntekt av kapital som gir avkastning uavhengig av skattyterens virksomhet. Begrepet omfatter heller ikke pensjonsinntekter, livrenter etc. Pensjonsgivende inntekt under 4 00 kroner er fritatt for avgift. Inntekter under denne grense er likevel som regel tatt med i skattestatistikkens materiale. En viser i denne sammenheng til avsnittet om omfanget av skattestatistikken. Det er for 970 ikke beregnet premie til folketrygden av pensjonsgivende inntekt som overstiger kroner. Dette har fort til at pensjonsgivende inntekt som er storre enn kroner, av likningskontorene i de fleste tilfelle er blitt redusert til dette belop. Reduksjonen har foregått ved at eventuell inntekt utenfor tjenesteforhold forst er blitt redusert. Om nødvendig er i neste omgang inntekt i tjenesteforhold redusert. Det er tallene etter disse reduksjoner fra likningskontorenes side som framkommer i skattestatistikken. 6. Mer sammensatte inntektsbegrep nyttet i skattestatistikken Antatt inntekt pluss særfradrag ved stats eller kommuneskattelikningen. Dette inntektsbegrep er definert lik antatt inntekt pluss særfradrag ved den ordinære statsskattelikning for skattytere som er iliknet inntektsskatt til staten og antatt inntekt pluss særfradrag ved den ordinære kommuneskattelikningen for andre skattytere. Særfradraget er lagt til for å få mest mulig samsvar med inntektsbegrepet antatt inntekt ved stats eller kommuneskattelikningen som ble nyttet i skattestatistikken for 969 og tidligere. Særfradraget er en ny fradragspost fra og med skattelikningen for 970 som for en stor del skal erstatte tidligere klassefradrag. Klassefradragene trekkes ikke fra ved beregning av antatt inntekt. Ved jamforing av inntektstall fra 970 med tall for tidligere år bor derfor heller ikke særfradraget trekkes fra. Antatt inntekt pluss særfradrag er definert lik summen av antatt inntekt pluss særfradrag ved stats eller kommuneskattelikningen og antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen. Også her er særfradraget lagt til av hensyn til jamforinger med inntektstall for tidligere år. Ett unntak gjelder særfradraget ved sjomannsskatteordningen som ikke er skilt ut i grunnmaterialet til skattestatistikken og derfor ikke kan legges til. Inntekt. Dette begrep er hovedinntektsbegrepet i inntektsfordeingstabellene for personer laget på grunnlag av magnetbåndene fra SkattedirektOren, Oslo likningskontor og Direktoratet for sj0 menn. Inntektsbegrepet er definert slik: Utgangspunktet er begrepet antatt inntekt pluss særfradrag (definert foran lik summem av antatt inntekt pluss særfradrag ved stats eller kommuneskattelikningen og antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen). Hvis denne inntekt er 0 (under inntektsgrensene for skatt), settes inntekten lik summen av pensjonsgivende inntekt ved sjomannsskatteordningen og ved den ordinære likning. V. Grupperinger. Hovedgruppering etter skattytergruppe Skattyterne kan inndeles i grupper etter hvilken skatteordning og skatteinnkrevingsmetode de kommer inn under og hvilken skattleggingsmåte (skattesatser og særregler) som blir brukt ved skatteberegningen. I en stor del av tabellene er det brukt folgende hovedgruppering: Forskottspliktige SjOfolk Innenbygds (bys) personlige skattytere Utenbygds (bys) personlige skattytere SjOfolk liknet for formue og/eller inntekt i land

15 4 Etterskottspliktige Sparebanker, gjensidige skadeforsikringsselskaper og dermed likestilte institusjoner Aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper Hvalfangst, havfangst og bergingsselskaper Rederiselskaper Andre aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper InnkjOps og forbruksforeninger Boligselskaper Utenlandske aksjonærer Andre etterskottspliktige Forskottspliktige er skattytere som betaler skatten i løpet av inntektsåret med etterfølgende likning og avregning. Den noyaktige avgrensning av gruppen er gitt i skattebetalingsloven av. november 95. Stort sett omfatter gruppen personlige skattytere. Dessuten omfatter den enkelte smågrupper som dødsboer og personer bosatt i utlandet, men liknet for fast eiendom i Norge. Innenbygds (bys personlige skattytere. Gruppen omfatter forskottspliktige skattytere med den del av inntekt og formue som er liknet gjennom likningskontoret i bostedskommunen. Utenbygds kbysl personlige skattytere omfatter forskottspliktige skattytere med den del av inntekt og formue som er liknet i andre kommuner enn bostedskommunen. SiOfolk som er liknet for formue og/eller inntekt i land omfatter skattytere som kommer inn under den særskilte skatteordning for sjømenn. Av skattleggingen av disse skattytere er det bare likningen av formue og/eller inntekt i land som kommer inn under gruppen, ikke inntekten om bord. Sigolk. Denne gruppen omfatter skattytere som kommer inn under den særskilte skatteordning for sjømenn, men det er bare skattleggingen av inntekten om bord som tas med her. Etterskottspliktige er skattytere som, likesom de forskottspliktige, kommer med under den ordinære likning. De etterskottspliktige betaler skatten forst etter at likningen er foretatt. Skattytergruppen er nærmere definert i skattebetalingsloven av 95 og omfatter de skattytere som er definert som undergrupper nedenfor. SEarebanker, giensidige skadeforsikringsselskaper og dermed likestilte institusjoner. Som likestilte institusjoner regnes foreninger og institusjoner som skattlegges for Økonomisk virksomhet utenfor deres egentlige formal (f.eks. en religios forening som driver en kafe). Aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper. Denne gruppe'omfatter alle vanlige innenlandske og utenlandske aksjeselskaper (bortsett fra visse boligselskaper) og dessuten enkelte typer andelslag som ikke fyller vilkårene for å bli skattlagt som forbruks og innkjopsforeninger. Gruppen er oppdelt i de tre undergrupper hvalfangst, havfangst og bergingsselskaper, rederiselskaper og andre aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper. Denne oppdeling skyldes de spesielle regler. om stedet for skattlegging ved kommuneskattelikningen som gjelder for de to forste undergruppene. Tidligere hadde disse selskaper også spesielle skattesatserved inntekts og formueslikningen til kommunene. InnklOps og forbruksforeninger. Gruppen omfatter forbruksforeninger med fast utsalgssted som selger til foreningsmedlemmer (og andre kunder), innkjøpsforeninger som fordeler forutbestilte varer mellom foreningens medlemmer, produksjons og salgssamvirke i jordbruk, skogbruk og fiske og boligbyggelag. I skattelovene er det gitt nærmere regler som organisasjonene må tilfredsstille. Boligselskaper omfatter etter hovedregelen de selskaper hvor 85 prosent av leieinntekten kommer fra aksjonærene. Gruppen kan også omfatte boligselskaper hvor en kommune er aksjonær, bl.a. gjelder dette selskaper hvor en kommune eier 50 prosent av aksjekapitalen. Utenlandske aksjonærer omfatter skattytere bosatt i utlandet, men som eier aksjer i innenlandske aksjeselskaper. Andre etterskottspliktige omfatter bl.a. en del statlige og kommunale virksomheter.. Skillet mellom personlige skattytere og andre skattytere De inntekts og formuesfordelingstabeller som er laget på grunnlag av magnetbåndene fra Skattedirektøren, Oslo likningskontor og Direktoratet for sjømenn, omfatter gruppen personlige skattytere. Skillet mellom personlige skattytere og andre skattytere er basert på følgende gruppering: Personlige skattytere DOdsboer, forskottspliktige i utlandet, forskottspliktige i klasse 0 ved statsskattelikningen Etterskottspliktige

16 5 Av de skattytergrupper sdm ble definert i aysnittet foran omfatter de personlige skattytere sjofolk og forskottspliktige unntatt noen mindre grupper blant de forskottspliktige som dodsboer og personer bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere) som er liknet for inntekt av fast eiendom i Norge. Tall for disse smågrupper blant de forskottspliktige er ikke gitt opp særskilt i skattestatistikken. Blant de etterskottspliktige vil en også finne en del personer, nemlig personer bosatt i utlandet, men liknet som utenlandske aksjonærer.. KjOnn FOdselsnummeret inneholder opplysning om kjonn, slik at det i skattestatistikken er mulig å foreta en gruppering av de personlige skattytere etter dette kjennemerket. For en del skattytere har likningskontorene imidlertid gjort bruk av såkalt midlertidige fodselsnummer der blant annet opplysning om kjønn mangler. 4. Alder Gjennom opplysningene om fodselsnummer for personlige skattytere er det også mulig å gruppere disse skattytere etter alder. For skattytere med midlertidige fødselsnummer er imidlertid denne gruppering ikke mulig. Ved grupperingen er alderen blitt definert som antall fylte år ved utgangen av 970. Følgende aldersgruppering er nyttet: Under 7 år 7 9 år år og over 5. SosioOkonomisk gruppering Primærmaterialet til skattestatistikken inneholder ikke opplysninger om næring og stilling for de personlige skattytere. Men i statistikken fra og med 967 liar en gjennomfort folgende grove gruppering av disse skattytere: er fulgt: LOnnstakere Selvstendige Andre Definisjonene er basert på opplysninger om den pensjonsgivende inntekt. FOlgende hovedregler Lønnstakere er personlige skattytere med pensjonsgivende inntekt. Av den pensjonsgivende inntekt utgjør inntekt i tjenesteforhold den storste del. Selvstendige er resten av de personlige skattytere med pensjonsgivende inntekt. For disse skattytere skal inntekt utenfor tjenesteforhold utgjøre den største del av den pensjonsgivende inntekt. Andre er personlige skattytere uten pensjonsgivende inntekt. Siktepunktet med denne gruppering har vært å få til en tredeling av de personlige skattytere med en gruppe av personer som har lonnsinntekt som viktigste inntektskilde, en gruppe med selvstendig næringsinntekt som viktigste inntektskilde og en gruppe med formuesinntekt, pensjoner, trygder o.l. som viktigste inntektskilde. De definisjoner Byrået har måttet holde seg til, vil bare gi en grov tilnærming til den gruppering en ønsker å oppnå. For personer under 7 at., forsorgede barn i aldersgruppen 74 år og for personer over 69 år vil pensjonsgivende inntekt stort sett ikke bli beregnet selv om de har lønnsinntekt eller inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Personer med formuesinntekt, pensjoner, trygder o.l. som viktigste inntektskilde kan også ha en pensjonsgivende inntekt og dermed bli gruppert som lønnstaker eller selvstendig i skattestatistikken.

17 6 Fra 968 har fiskere i selvstendig næringsvirksomhet samme sats for medlemsavgift til folketrygden som lonnstakere, nemlig 4 prosent. Av praktiske grunner under likningsarbeidet blir derfor fiskeres pensjonsgivende inntekt utenfor tjenesteforhold behandlet som inntekt i tjenesteforhold og blir dermed i statistikken gruppert som lonnsinntekt. Som nevnt under aysnittet om inntektsbegrepene, er pensjonsgivende inntekt over kroner stort sett blitt redusert til kroner av likningskontorene. Under denne reduksjonen er alltid inntekten utenfor tjenesteforhold først blitt redusert, og dette vil forrykke forholdet mellom inntekt i og utenfor tjenesteforhold. 6. Skatteklasse De personlige skattytere er gruppert etter skatteklasse. Ved utlikningen av inntektsskatter vil de utliknede beløp avhenge av den skatteklasse skattyteren er plassert i. Fra og med 970 er det bare skatteklasser. Etter hovedregelen blir enkeltpersoner og særskilt liknede ektefeller liknet i klasse, enslige forsorgere med barn under 8 år og fellesliknede ektefeller i klasse. De tidligere klassefradrag for forsorgede barn er fra 970 erstattet med Okt barnetrygd og forsorgerstonad. Klassefradrag for andre forsorgede personer og klassefradrag på grunn av høy alder, uforhet og sykdom er erstattet med særfradrag i inntekten. Alle etterskottspliktige skattytere kommer i skatteklasse O. Ved kommuneskattelikningen kan personer som blir liknet i flere kommuner (stedbunden skattlegging), få overfort sitt klassefradrag fra bostedskommunen til en annen kommune, men må da liknes i klasse 0 i bostedskommunen. OverfOringen av klassefradraget behøver ikke gjelde både formues og inntektslikningen, men kan innskrenkes til å gjelde en av disse skatteansettelser. 7. Geografisk område Den minste geografiske enhet som er nyttet i tabelldelen ved grupperingen av skattyterne etter geografisk område er herredskommuner i alt innen hvert fylke og bykommuner i alt innen hvert fylke. Det finnes også tabeller som gir tall for handelsområder. Inndelingen etter handelsområde folger den offisielle standard. Tall for de forskjellige geografiske områder laget på grunnlag av summariske oppgaver er basert på at utenbygds(bys) skattytere ved kommuneskattelikningen blir gruppert under den kommune hvor de er skattlagt. I inntekts og formuesfordelingstabellene basert på individuelle oppgaver derimot er skattleggingen av en personlig skattyter betraktet under ett, og hele skattelikningen når det gjelder en og samme skattyter er gruppert under bostedskommunen. 8. Næring I skattestatistikken er gruppering etter skattyterens næring for tiden bare gjennomført for etterskottspliktige. For forskottspliktige skattytere ble en næringsgruppering siste gang gitt i skattestatistikken for inntektsåret 95. Den næringsgruppering som er nyttet for etterskottspliktige folger den gruppering som nyttes i kredittmarkedstatistikken og er i samsvar med Norsk Standard for Nmringsgruppering. 9. Inntekts og formuestrinn Antatt inntekt og pensjonsgivende inntekt blir av likningsmyndighetene avrundet nedover til nærmeste hele 00 kr., antatt formue til nærmeste hele 000 kr. Inntekts og formuestrinnene i tabellene er definert ut fra den forutsetning at materialet ikke inneholder mer noyaktige tall enn disse avrundede belop. De etterskottspliktige skattytere er gruppert etter størrelsen av antatt inntekt ved statsskattelikningen. Denne gruppering er den samme som i tidligere skattestatistikker. Inntekts og formuesfordelingstabellene for personer er stort sett basert på den personlige skattyter som enhet (dvs. at sjøfolk underlagt skatteordningen om bord er inkludert i tabellene. Se aysnittet om skillet mellom personlige skattytere og andre). I ett tilfelle (tabell ) er inntektsfo,,oling gitt for forskottspliktige skattytere for seg og sjøfolk for seg. Alle tabeller er laget

18 7 på grunnlag av magnetbåndene fra skattelikningen og sjomannsskatteordningen. Hovedinntektsbegrepet i tabellene er begrepet inntekt som tar hensyn til flere inntektsdata for hver skattyter (antatt inntekt for sjofolk, antatt inntekt pluss særfradrag ved den ordinære statsskattelikning, antatt inntekt pluss særfradrag ved den ordinære kommuneskattelikning og pensjonsgivende inntekt). Tallene for kommuneskattelikningen gjelder ikke bare likningen i bostedskommunen til den enkelte skattyter, men tabellene betrakter hele kommuneskattelikningen under ett. Formuesbegrepet i tabellene er antatt formue ved kommuneskattelikningen (i tabellene forkortet til antatt formue). Et vesentlig trekk ved inntekts og formuesfordelingstabellene er at grupperingen etter inntektstrinn og formuestrinn er kombinert med grupperinger etter kjennetegn som kjønn, alder, sosio Okonomisk gruppe og handelsområde. De personlige skattytere er også kryssgruppert etter størrelsen av formue og inntekt. For alle inntektsfordelingstabeller gjelder at en ikke har tatt hensyn til opptjeningstidens lengde for inntektene. Dette vil kanskje særlig ha betydning for tabeller der de personlige skattytere er gruppert etter størrelsen av pensjonsgivende inntekt i tjenesteforhold (lonnsinntekten). Alle personlige skattytere er her gruppert etter lønnsinntektens storrelse selv om denne skulle utgjore bare en liten del av skattyterens inntekt og trolig opptjent over en relativt kort periode. VI. Gjennomsnittstall for inntekt og formue Skattestatistikken har i mange år inneholdt beregnede gjennomsnittstall for inntekt og formue ved kommuneskattelikningen. I skattestatistikken for 965 ble det gjennomfort et nytt opplegg for hvilke gjennomsnittsbegreper som beregnes, og det er opplegget for 965 som er nyttet også i denne årgang av skattestatistikken. Særfradraget er imidlertid lagt til inntektstallene av hensyn til jamforingen med tidligere år. Oppstillingen nedenfor viser hvorledes gjennomsnittene er definert (alle likningstall gjelder kommuneskattelikningen). Antatt formue pr. innbygger antatt formue for forskottspliktige for personlige skattytere tallet på innbyggere Antatt inntekt pluss særfra antatt drag pr. innbygger for personlige skattytere inntekt pluss særfradrag for forskottspliktige antatt inntekt for sjofolk tallet på innbyggere Antatt inntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter Antatt inntekt pluss særfradrag pr. innenbygds (bys) personlig skattyter antatt inntekt pluss særfradrag for forskottspliktige + antatt inntekt for sjøfolk tallet på innenbygds (bys) personlige skattytere + tallet på sjofolk antatt inntekt pluss særfradrag for innenbygds (bys) personlige skattytere tallet på innenbygds (bys) personlige skattytere Skattyterenheten ved beregningen av disse gjennomsnitt er definert på grunnlag av hvor skattene blir innkrevd. Ved gruppering etter geografisk område vil således inntekt og formue til utenbygds (bys) personlige skattytere ved kommuneskattelikningen bli tatt med i de kommuner hvor den stedbundne inntekt og formue blir skattlagt. IX. De enkelte skatter og reglene for skatteberegning 970 fulgt. Denne oversikt over skatteberegningene er bare ment å skulle vise visse hovedregler som blir. Formuesskatt til kommunene Formuesskatten blir liknet ut med en fast promille av formuen. Kommunestyret. innen visse grenser fastsette skattøren. Satsen må ikke utgjøre mer enn 0 promille og ikke mindre enn 4 promille.

19 8 I praksis nytter alle kommuner maksimalsatsen. Skattytere i andre klasser enn klasse 0 får et fradrag på kr i antatt formue føý formuesskatten beregnes. ). Inntektsskatt til kommunene Inntektsskatten til kommunene blir beregnet etter en fast prosent av skattbar inntekt (dvs. antatt inntekt minus klassefradraget). Det er kommunestyret som innen visse grenser fastsetter skatt Oren. Klassefradraget er det samme for hele landet og er fastsatt til kr. 400 i klasse og kr i klasse. Etter skattelovene kan kommunestyrene velge mellom skattørene 7, 7,5, 8, 8,5, 9, 9,5 og 0 prosent.. Inntektsskatt til statens bevilgningsregnskap Grunnlaget for denne skatten er antatt inntekt ved den ordinære statsskattelikning. Forskottspliktige skattytere i klasse 0, og får et fradrag i inntekten på henholdsvis kr. 500, kr og kr før skatten beregnes. Ved beregningen nyttes følgende satser: Skatteklasse 0 og Kr. Skatteklasse Kr. 0 prosent av de første neste ,,,, ,,,, If VI,, av det overskytende beløp For etterskottspliktige blir skatten beregnet på grunnlag av følgende satser: Sparebanker, gjensidige skadeforsikringsselskaper og dermed likestilte institusjoner: 6 prosent av første kroner Innenlandske aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper: 8 4 tl neste ft ,5 I t av overskytende belop 6,5 prosent Innkjøps og forbruksforeninger 0 prosent av første kroner Boligselskaper: Utenlandske aksjonærer: 5 Andre etterskottspliktige: 4. Særskatt til utviklingshjelp 5 T, neste U av overskytende belop 5 prosent Gruppen omfatter flere smågrupper som følger forskjellige skatteregler Skatten utliknes på skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen og utgjør 0,5 prosent for forskottspliktige skattytere og prosent for etterskottspliktige. 5. Fellesskatt til Skattefordelingsfondet Denne skatten utliknes på forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere (unntatt prosent ) For 970 er formuesskatten på aksjeselskaper m.v. sloyfet.

20 9 liknede boligselskap). Utlikningsgiunnlaget er skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen. Skattesatsen for 970 er prosent. Skatten er kommet i stedet for den tidligere skatteutjamningsavgift på formue og skatteutjamningsavgift på inntekt som er falt bort fra Avgift til folketrygden Denne avgift består av en medlemsavgift og en arbeidsgiveravgift. Medlemsavgiften beregnes for alle personlige skattytere med pensjonsgivende inntekt. Inntekter under 4 00 kroner er fritatt for avgift. Det beregnes heller ikke premie på den delen av inntekten som overstiger kroner. Medlemsavgiften beregnes med forskjellige prosentsatser for pensjonsgivende inntekt i og utenfor tjenesteforhold. For 970 er prosentsatsen for inntekt i tjenesteforhold 4 prosent og for inntekt utenfor tjenesteforhold 7,8 prosent. Arbeidsgiveravgiften beregnes av det belop som arbeidsgiveren plikter å innberette til likningsmyndighetene som lonn i tjeneste. Avgiften beregnes for 970 med 8,8 prosent av grunnlaget. Det eksisterer også her et maksimalbelop for hvor mye som skal betales for en lonnstaker. 7. Eiendomsskatt til kommunene Skattegrunnlaget for denne skatten blir ansatt forskjellig i herredskommuner og bykommuner, og skattesatsene blir fastsatt av det enkelte kommunestyre. I herredskommunene blir eiendomsskatten utliknet på matrikulerte eiendommer og de såkalte "verker og bruk" (industrianlegg, kraftanlegg, gruver etc.). Skattegrunnlaget for de matrikulerte eiendommer er matrikkelskylden. For verker og bruk skal det foretas en alminnelig taksering minst,hvert 5. Ar. Takstgrunnlaget blir så omregnet til skyldmark ved å dividere takstsummen med gjennomsnittsverdien på skyldmark etter offisielle salgsoppgaver i fylket gjennom de siste 5 år. Skattesatsen kan fastsettes til opp til 9 kroner pr. skyldmark. I bykommuner blir eiendomsskatten utliknet på fast eiendom etter en takstverdi. Takseringene skal foretas minst hvert 0. år. Flere typer eiendommer er helt eller delvis fritatt for skatt. Fritakelsen er for en del av eiendommene avhengig av særskilt vedtak i bystyrene. Skattesatsene som nyttes ved utlikningen kan gjores forskjellig for ulike arter av fast eiendom, men må normalt utgjore minst promille og hoyst 7 promille. 8. Repartisjonsskatt til fylkeskommunene Fylkeskommunene oppkrever ikke skatter direkte fra skattyterne, men legger beslag på en del av primærkommunenes skatteinntekter ved den såkalte repartisjonsskatten. Denne skatten utliknes således på primærkommunene. Skatten på hver kommune fastsettes ved at de fylkesutgifter som skal dekkes ved skatteinntekter, fordeles på kommunene på grunnlag av visse forholdstall fra siste og nest siste kommuneskattelikning. X. Innbetalt og fordelt skatt For skattytere som kommer inn under forskottsordningen ("skatt av årets inntekt"), skal de ordinære inntekts og formuesskatter for et inntektsår innbetales i lopet av inntektsåret, og de innbetalte skattene forutsettes stort sett å svare til de utliknede skatter ved likningen etter inntektsårets utlop. Det er to former for forskottsinnbetalinger: Forskottstrekk og forskottsskatt. Forskottstrekket gjelder alle lonnstakere. Denne skatten blir trukket i lonnen ved lonnsutbetalingene og innbetalt av arbeidsgiverne til skatteoppkreverne. Forskottsskatten, som gjelder alle selvstendig næringsdrivende, blir utskrevet av likningsmyndighetene for inntektsåret begynner og innbetalt av skattyterne til skatteoppkreverne i lopet av inntektsåret. Arbeidsgivernes innbetalinger av forskottstrekk til skatteoppkreverne forfaller seks ganger i året (tre ganger i forste halvår og tre ganger i annet halvår). Innbetalingene av forskottsskatt forfaller fire ganger i året (to ganger i forste halvår og to ganger i annet halvår). Etter at likningen er aysluttet (vanligvis utpå sommeren etter inntektsårets utlop) blir det foretatt en avregning av innbetalt mot utliknet skatt. Skattytere som har betalt inn for mye, får det overskytende tilbakebetalt. Skattytere som har betalt inn for lite, må betale inn det resterende i

S KATTE STATI STI K K INNTEKTSARET 1972

S KATTE STATI STI K K INNTEKTSARET 1972 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 66 S KATTE STATI STI K K INNTEKTSARET 97 TAX STATISTICS INCOME YEAR 97 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 975 ISBN 8570070 FORORD Skattestatistikken

Detaljer

SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET 1 982 TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN 82-537-2115-3 OSLO KONGSVINGER 1984

SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET 1 982 TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN 82-537-2115-3 OSLO KONGSVINGER 1984 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 SKATTESTATISTIKK INNTEKTSÅRET 98 TAX STATISTICS INCOME YEAR 98 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 984 ISBN 853753 ISSN 0800940 EMNEGRUPPE Inntekt og formue Skattelikning

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 959 Nr. 34 Jordbruksstatistikk 958 Agricultural statistics 342 Statistisk årbok 959 Statistical

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

IO 68/4 Oslo, 17. april 1968.

IO 68/4 Oslo, 17. april 1968. IO 68/4 Oslo, 17. april 1968. HISTORISK OVERSIKT OMØ SKATTESATSER FRAM TIL 1968 Side Innhol d I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere II. Trygder 1. Formuesskatt til staten i 2. Formuesskatt

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 267 IN NTEKTSSTAT STIKK INCOME STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537- 1738-5

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 267 IN NTEKTSSTAT STIKK INCOME STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537- 1738-5 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 67 IN NTEKTSSTAT STIKK 979 INCOME STATISTICS 979 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 98 ISBN 8-537- 738-5 FORORD Inntektsstatistikk 979 inneholder opplysninger om

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970

STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 556 STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970 STATISTICS ON LOW INCOME GROUPS 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1973 ISBN 82-537-0257-4

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

94/21 Rapporter Reports

94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Årene 1975-1994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

i La? E SKAITER OG STON ADER

i La? E SKAITER OG STON ADER PIK LER FRA STATISTISK SE T1LLYRA N R. 109 i La? E SKAITER OG STON ADER HISTORISK OnitsIKT OVER SATSER M. V. ÅRENE FRAM TIL 1978 v ittge.e Gabrielsen REi Tatil.,; Ni COVE RNMEr',:i TB i TSFEJ R4TES ETC.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

SKATTER OG OVERFØRINGER TIL PRIVATE

SKATTER OG OVERFØRINGER TIL PRIVATE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79/12 SKATTER OG OVERFØRINGER TIL PRIVATE HISTORISK OVERSIKT OVER SATSER M.V. ÅRENE 1969-7979 OSLO 1979 ISBN 82-537-0978-1 FORORD Ved skatteanalyser og liknende arbeid

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Selvangivelse 2012 0400

Selvangivelse 2012 0400 Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig SA levert med endring Selvangivelse 2012 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/25 SKATTER OG OVERFØRINGER

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

NOU 1990:10. side 1 av 11. Dokumenttype NOU 1990:10 Dokumentdato 1990-05-08 Tittel Utvalgsleder Utgiver

NOU 1990:10. side 1 av 11. Dokumenttype NOU 1990:10 Dokumentdato 1990-05-08 Tittel Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1990:10 Dokumentdato 1990-05-08 Tittel Utvalgsleder Utgiver Ny lov om skatt til Svalbard Hagen, Odd Finans- og tolldepartementet Oppnevnt 1984-10-26 Sider 162 1.3.1 Behov for endring De

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Selvangivelse 2015 0400

Selvangivelse 2015 0400 Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2015 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse 1E Ektefelles fødselsnummer

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

EN MODELL FOR ANALYSE AV SKATTER VED FORSKJELLIGE DEFINISJONER AV INNTEKT

EN MODELL FOR ANALYSE AV SKATTER VED FORSKJELLIGE DEFINISJONER AV INNTEKT OSLO 1977 ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR, 94 EN MODELL FOR ANALYSE AV SKATTER VED FORSKJELLIGE DEFINISJONER AV INNTEKT Av Erik Garaas A MODEL FOR ANALYSIS OF TAXES AND ALTERNATIVE DEFINITIONS OF

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ARENE 1970-1977 INNHOLD

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ARENE 1970-1977 INNHOLD IC) 77/24 3. juni 1977 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ARENE 1970-1977 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten 4 2. Formuesskatt til

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79123 AKTUELLE SKATTETALL OSLO 1979 ISBN 82-537-1040-2 ISSN 0332-8422

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79123 AKTUELLE SKATTETALL OSLO 1979 ISBN 82-537-1040-2 ISSN 0332-8422 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 79123 AKTUELLE SKATTETALL 1979 OSLO 1979 ISBN 82-537-1040-2 ISSN 0332-8422 FORORD Statistisk Sentralbyrå får stadig en rekke forespørsler i tilknytning til den alminnelige

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

FORORD. Petter Jakob Bjerve

FORORD. Petter Jakob Bjerve FORORD Kvartalsheftet for private og offentlige banker tar sikte på A gi aktuelle tall på måneds, kvartals og årsbasis for bankene. Det blir også gitt tabeller med grupperinger etter størrelsesgruppe og

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

NOU 1985:5. side 1 av 5

NOU 1985:5. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1985:5 Dokumentdato Tittel Skattlegging av diettgodtgjørelser Utvalgsleder Fagereng Jens Kapittel 1.3 UTVALGETS ARBEID OG KONKLUSJONER Utvalgets oppgave har vært å foreta en vurdering

Detaljer

Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv 0301 Christiansen Tor Hermod Kløfterhagen 44 1067 Oslo Fødselsnummer Skatteklasse 1 Guidelines to the tax

Detaljer

Selvangivelseskurs 2010. for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal

Selvangivelseskurs 2010. for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal Selvangivelseskurs 2010 for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal 1 Målsetting med kurset Gi en innføring i aktuelle kostnader og fradrag. Gi en innføring i aktuelle

Detaljer

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Ved den foreløpige skatteberegningen legges automatisk den gunstigste ligningsmåten

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

INNLEDNING 2. INNBETALING, FORDELING OG REGNSKAPSFORING AV SKATT

INNLEDNING 2. INNBETALING, FORDELING OG REGNSKAPSFORING AV SKATT 1 INNLEDNING I dette notatet skal vi først gi en redegjørelse for regler for innbetaling, fordeling og regnskapsforing av de direkte skatter og trygdepremier som er gjenstand for ligning, samt arbeidsgiveravgiften

Detaljer

VIRKNINGER AV SKATTEREFORMEN AV 1969

VIRKNINGER AV SKATTEREFORMEN AV 1969 ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 31 VIRKNINGER AV SKATTEREFORMEN AV 1969 Av Hallvard Borgenvik og Hallvard Flo EFFECTS OF THE TAXATION REFORM OF 1969 Innhold Side Kapittel 1. Innledning 3 2. Generelle

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Selvangivelse 2014 0400

Selvangivelse 2014 0400 Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig SA levert med endring Selvangivelse 2014 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSKATT- LEGGING AV NORSKE KAPITAL- PLASSERINGER I UTLANDET

INNTEKTS- OG FORMUESSKATT- LEGGING AV NORSKE KAPITAL- PLASSERINGER I UTLANDET ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 27 INNTEKTS- OG FORMUESSKATT- LEGGING AV NORSKE KAPITAL- PLASSERINGER I UTLANDET Av Hallvard Borgenvik INCOME AND NET WEALTH TAXES OF NORWEGIAN INVESTMENT IN FOREIGN

Detaljer

REGISTERBASERT INNTEKTS- FORMUES- OG SKATTESTATISTIKK FOR PERSONER

REGISTERBASERT INNTEKTS- FORMUES- OG SKATTESTATISTIKK FOR PERSONER 91/21 6. desember 1991 REGISTERBASERT INNTEKTS- FORMUES- OG SKATTESTATISTIKK FOR PERSONER DOKUMENTASJONSNOTAT Av Børge Strand Seksjon for inntekt og lønn 1 INNHOLD 1. INNLEDNING 2 1.1. Historikk..................

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

Selvangivelse 2012 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2012 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Selvangivelse 2012 for lønnstakere og pensjonister mv 0219 Fødselsnummer 19 03 62 392 23 Skatteklasse 1E Ektefelles fødselsnummer 25 09 61 479 05 Beston Aud

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

TREKKTABELLER 2013. Del 1: Tabellnummer 7100-7233 Del 2: Tabellnummer 7100 P - 7233 P

TREKKTABELLER 2013. Del 1: Tabellnummer 7100-7233 Del 2: Tabellnummer 7100 P - 7233 P TREKKTABELLER 2013 Del 1: Tabellnummer 7100-7233 Del 2: Tabellnummer 7100 P - 7233 P RF - 2008 TIL ARBEIDSGIVERNE TIL ARBEIDSGIVARANE Spørsmål om bruk av trekktabellene og gjennomføring av trekk rettes

Detaljer

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør Personlig økonomi - Skatt Karl Erik Roland Skatt sør Hva skal vi gjennom i dag? Hvorfor betaler vi skatt? Begrep definisjoner Skattekort Typer skattekort Enkelt eksempel på bergning av prosentkort Skattesatser

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent Sak:15/547 13. mai 2015 Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent INNHOLD 1 Kapittel 1 Opplysningsplikt for offentlig

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer