NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B7 SKATTESTATISTI KK INNTEKTSARET 979 TAX STATISTICS INCOME YEAR 979 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 98 ISBN

3 FORORD Skattestatistikken gir opplysninger om utlikningen av formues og inntektsskatter til kommunene, fylkene og staten og medlemsavgift til folketrygden. Statistikken gir også tall for formue og inntekt som ligger til grunn for skatteberegningen I statistikken for 979 er gjort enkelte endringer i forhold til statistikken for 978, se aysnitt om sammenlikning med tidligere statistikk. Skattestatistikk 979 for den enkelte kommune er offentliggjort i Nye distriktstall nr., 4, 5 og 6, 98. FOrstekonsulent Jan Stensrud har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. september 98 Odd Aukrust Gunnar FuruholmenJenssen

4 PREFACE The publication Tax Statistics gives information on property and income taxes to municipalities, counties and central government and membership contribution to the National Pension Fund. The publication also gives information on property and income which form the basis of the different tax assessments. Tax statistics 979 for each municipality were published in New District Figures no., 4, 5 and 6, 98. Mr. Jan Stensrud has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 0 September 98 Odd Aukrust Gunnar FuruholmenJenssen

5 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Skattene i det norske skattesystem. Opplegg og gjennomføring av skattestatistikken..... Omfang.. Grunnlag. Begrep og kjennemerker.. Skattyterbegrep. Skattyter ved kommuneskattelikningen. Skattyter ved statsskattelikningen. Personlig skattyter 4. Enslig, enslig forsorger og ektepar 5. Inntektstaker og hovedinntektstaker 6. Person med pensjonsgivende inntekt.. Formuesbegrep. Nettoformue ved kommuneskattelikningen. Nettoformue ved statsskattelikningen 4. Formue 4.. Inntektsbegrep 4. Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved kommuneskattelikningen 4. Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen 5. Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved statsskattelikningen 5 4. Pensjonsgivende inntekt 6 5. Inntekt De enkelte skatter og reglene for skatteberegning Formuesskatt til kommunene 7.4 Inntektsskatt til kommunene og fylkene 7.4 Formuesskatt til staten Inntektsskatt til staten Fellesskatt til skattefordelingsfondet Medlemsavgift til folketrygden Fradrag i skatt Gjennomsnittstall for formue, inntekt og skatt Skattytergruppe. 7. Skatteklasse og ekteskapelig status. 8. Alder. 9. Tallet på barn under 7 år.0. Yrkesstatus Næring Kommunetype og handelsområde 4. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 4.. Bruk av tabellene 4.. Sammenlikning med tidligere statistikk Noen hovedresultater 4 Sammendrag på engelsk 6 Tabelldel 8 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 95 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 0 Standardtegn i tabeller Oppgave mangler Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

6 CONTENTS Page Index of tables 9 Text. Taxes in the Norwegian system of taxation. Survey design of the tax statistics.. Coverage.. Statistical basis. Terms and variables.. Taxpayer concepts. Taxpayer by municipal tax assessment. Taxpayer by central government tax assessment. Personal taxpayer 4. Single person, single supporter and married couple 5. Income earner and main income earner 6. Person with pensionable income.. Property concepts. Net property by municipal tax assessment. Net property by central government tax assessment 4. Property 4.. Income concepts 4. Net income (plus special deductions) by municipal tax assessment 4. Taxable income by municipal tax assessment 5. Net income (plus special deductions) by central government tax assessment 5 4. Pensionable income 6 5. Income Taxes and calculation of taxes Municipal property tax 7.4 Municipal and county income tax 7.4 Central government property tax Central government income tax Contribution to the Tax Equalization Fund Contribution to the National Pension Fund Tax deductions Definitions of average figures for property, income and tax Taxpayer group. 7. Exemption group and marital status. 8. Age. 9. Number of children of age under 7 years.0. Occupational status Industry Type of municipality and trade area 4. Use of tables and some main results 4.. Use of tables 4.. Comparability to previous statistics Some main results 4 Summary in English 6 Tables 8 Publications Previously issued on the subject 95 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (MAN) 0 Explanation of Symbols in Tables Data not available Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

7 7 TABELLREGISTER Oversikt over skattelikningenside. Oversikt over skattelikningen. Inntektsårene Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Inntektsårene Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe 4. Oversikt over skattelikningen for forskottspliktige skattytere 5. Oversikt over skattelikningen etter kommunetype og skattytergruppe 4 6. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Handelsområde 6 7. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Fylke 4 8. Oversikt over kommune og statsskattelikningen og utlikning til folketrygden, etter skattytergruppe. Fylke 46 Personlige skattytere 9. Personlige skattytere etter inntekt. Inntektsårene Personlige skattytere etter inntekt i 979 og 978. Personlige skattytere etter skattytergruppe og inntekt. Personlige skattytere etter skatteklasse og inntekt. Forskottspliktige skattytere etter skatteklasse og inntekt 4. SjOfolk etter skatteklasse og inntekt 5. Personlige skattytere i ulike skatteklasser, etter ekteskapelig status og inntekt 6. Forskottspliktige skattytere i ulike skatteklasser, etter ekteskapelig status og inntekt 7. Sjøfolk i ulike skatteklasser, etter ekteskapelig status og inntekt 8. Personlige skattytere etter alder og inntekt 9. Personlige skattytere etter alder, kjønn og inntekt 0. Personlige skattytere etter formue og inntekt. Personlige skattytere etter formue, alder og inntekt. Personlige skattytere etter yrkesstatus og inntekt. Forskottspliktige skattytere etter yrkesstatus og inntekt 4. Personlige skattytere etter alder, yrkesstatus og inntekt 5. Personlige skattytere etter yrkesstatus, kjønn og inntekt 6. Personlige skattytere etter kommunetype og inntekt 7. Personlige skattytere etter inntekt. Handelsområde 8. Personlige skattytere etter inntekt. Fylke Enslige, enslige forsorgere og ektepar 9. Enslige etter alder og inntekt 0. Enslige etter alder, kjønn og inntekt. Enslige forsorgere etter alder og inntekt. Enslige forsorgere etter kjønn og inntekt. Enslige forsorgere etter tallet på barn under 7 år og inntekt 4. Ektepar etter hovedinntektstakerens alder og ekteparets inntekt 5. Ektepar etter hovedinntektstakerens kjønn og ekteparets inntekt 6. Ektepar etter tallet på barn under 7 år og ekteparets inntekt 7. Ektepar etter tallet på ektefeller med inntekt og ekteparets inntekt 8. Ektepar etter ektefellenes inntekt Personer med pensjonsgivende inntekt 9. Personer med pensjonsgivende inntekt, etter kjønn og alder 40. Personer med pensjonsgivende inntekt, etter inntekt 4. Personer med pensjonsgivende inntekt, etter alder og inntekt 4. Menn med pensjonsgivende inntekt, etter alder og inntekt 4. Kvinner med pensjonsgivende inntekt, etter alder og inntekt 44. Personer med pensjonsgivende lønnsinntekt, etter inntekt 45. Personer med pensjonsgivende lønnsinntekt, etter alder og inntekt 46. Menn med pensjonsgivende lønnsinntekt, etter alder og inntekt 47. Kvinner med pensjonsgivende lønnsinntekt, etter alder og inntekt 48. Personer med pensjonsgivende næringsinntekt, etter inntekt 49. Personer med pensjonsgivende næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, etter inntekt

8 8 Personer med pensjonsgivende inntekt (forts.) 50. Personer med pensjonsgivende næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, etter alder og inntekt 5. Menn med pensjonsgivende næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, etter alder og inntekt 5. Kvinner med pensjonsgivende næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, etter alder og inntekt 5. Personer med pensjonsgivende næringsinntekt utenom jordbruk, skogbruk og fiske, etter inntekt 54. Personer med pensjonsgivende næringsinntekt utenom jordbruk, skogbruk og fiske, etter alder og inntekt 55. Menn med pensjonsgivende næringsinntekt utenom jordbruk, skogbruk og fiske, etter alder og inntekt 56. Kvinner med pensjonsgivende næringsinntekt utenom jordbruk, skogbruk og fiske, etter alder og inntekt 57. Personer med pensjonsgivende inntekt, etter næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske, annen næringsinntekt og lønnsinntekt Side Etterskottspliktige skattytere 58. Etterskottspliktige skattytere etter næring og etter skattytergruppe 59. Etterskottspliktige skattytere ved statsskattelikningen, etter næring og nettoinntekt 60. Aksjeselskaper ved statsskattelikningen etter næring og nettoformue 6. Etterskottspliktige skattytere unntatt aksjeselskaper ved kommune og fylkesskattelikningen, etter næring og nettoformue

9 9 INDEX OF TABLES Survey of tax assessmentpage. Survey of tax assessment. Income years Survey of tax assessment by taxpayer group. Income years Survey of tax assessment by taxpayer group 4. Survey of tax assessment of personal taxpayers 5. Survey of tax assessment by type of municipality and taxpayer group 6. Survey of tax assessment by taxpayer group. Trade area 7. Survey of tax assessment by taxpayer group. County 8. Survey of municipal and central government tax assessment and assessment to the National Pension Fund, by taxpayer group. County Personal taxpayers 9. Personal taxpayers by income. Income years Personal taxpayers by income in 979 and 978. Personal taxpayers by taxpayer group and income. Personal taxpayers by exemption group and income. Personal taxpayers (excl. seamen) by exemption group and income 4. Seamen by exemption group and income 5. Personal taxpayers in different exemption groups, by marital status and income 6. Personal taxpayers (excl. seamen) in different exemption groups, by marital status and income 7. Seamen in different exemption groups, by marital status and income 8. Personal taxpayers by age and income 9. Personal taxpayers by age, sex and income 0. Personal taxpayers by property and income. Personal taxpayers by property, age and income. Personal taxpayers by status and income. Personal taxpayers (excl. seamen) by status and income 4. Personal taxpayers by age, status and income 5. Personal taxpayers by status, sex and income 6. Personal taxpayers by type of municipality and income 7. Personal taxpayers by income. Trade area 8. Personal taxpayers by income. County Single persons, single supporters and married couples 9. Single persons by age and income 0. Single persons by age, sex and income 6. Single supporters by age and income. Single supporters by sex and income 5. Single supporters by number of children of age under 7 years and income 6 4. Married couples by age of the main income earner and income of the couple 8 5. Married couples by sex of the main income earner and income of the couple Married couples by number of children of age under 7 years and income of the couple Married couples by number of spouses with income and income of the couple Married couples by income of the spouses 50 Persons with pensionable income 9. Persons with pensionable income, by sex and age Persons with pensionable income, by income 5 4. Persons with pensionable income, by age and income Males with pensionable income, by age and income Females with pensionable income, by age and income Persons with pensionable wages and salaries, by income Persons with pensionable wages and salaries, by age and income Males with pensionable wages and salaries, by age and income Females with pensionable wages and salaries, by age and income Persons with pensionable income from selfemployment, by income Persons with pensionable income from selfemployment in agriculture, forestry and fishing, by income 6

10 0 Persons with pensionable income (cont.)page 50. Persons with pensionable income from selfemployment in agriculture, forestry and fishing, by age and income 6 5. Males with pensionable income from selfemployment in agriculture, forestry and fishing, by age and income Females with pensionable income from selfemployment in agriculture, forestry and fishing, by age and income Persons with pensionable income from selfemployment outside agriculture, forestry and fishing, by income Persons with pensionable income from selfemployment outside agriculture, forestry and fishing, by age and income Males with pensionable income from selfemployment outside agriculture, forestry and fishing, by age and income Females with pensionable income from selfemployment outside agriculture, forestry and fishing, by age and income Persons with pensionable income, by income from selfemployment in agriculture, forestry and fishing, other income from selfemployment and wages and salaries 70 Corporations 58. Corporations by industry and by taxpayer group Corporations by central government tax assessment, by industry and net income Jointstock companies by central government tax assessment, by industry and net property Corporations except for jointstock companies by municipal and county tax assessment, by industry and net property 9

11 . SKATTENE I DET NORSKE SKATTESYSTEM Det er ikke gitt noen entydig definisjon av hva som er skatt. Det er for eksempel ikke noen skarp grense mellom skatter og andre former for offentlige inntekter, som gebyrer og inntekter ved salg av varer og tjenester levert av offentlige bedrifter mv. Videre er det et problem hvilket tidsrom skatten gjelder, da det som regel vil gå en viss tid fra en skatt påløper til skatten blir innbetalt og bokført i offentlige regnskaper. I publikasjonen Det norske skattesystemet, hefte I, Samfunnsøkonomiske studier nr. 4, er definisjonspørsmålene droftet nærmere. I det norske nasjonalregnskapet, som igjen følger FN's standard for nasjonalregnskap, finner vi folgendehovedtyper av skatter: Direkte skatter (unntatt trygdeavgifter), som omfatter tvungne betalinger til offentlige forvaltningssektorer. Betalingene utliknes på skattyternes inntekt og/eller deres formue, på spesielle formuesgjenstander som eies av private konsumenter eller på ary og gaver. Trygdeavgifter, som omfatter medlemsavgifter og arbeidsgivers andel av avgifter til offentlige trygdeordninger. Indirekte skatter, som omfatter avgifter og skatter til offentlige forvaltningssektorer innbetalt av næringsdrivende i samband med kjøp av driftsmidler, produksjon og omsetning. Eksempler på indirekte skatter er merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter på alkohol, tobakk, bensin og motorkjøretøyer. Eiendomsskatter og toll regnes også med til de indirekte skatter. I nasjonalregnskapet tar en primært sikte på å registrere påløpne skatter, mens et sett av skatteinnkreverkonti viser forskjellen mellom påløpne og bokførte skatter.. OPPLEGG OG GJENNOMFORING AV SKATTESTATISTIKKEN Omfang Skattestatistikken omfatter følgende påløpne skatter: Direkte skatter Formues og inntektsskatt til kommunene Inntektsskatt til fylkene Formues og inntektsskatter til staten Trygdeavgifter Medlemsavgift til folketrygden Statistikken inneholder også oppgaver over formue og inntekt som ligger til grunn for beregningen av de ulike skatter. De totaltall som statistikken inneholder, skal i prinsippet gjelde alle skattytere. Såkalte nullskattytere er imidlertid som hovedregel holdt utenfor. Dette er skattepliktige som ikke blir ilagt skatt fordi skattegrunnlaget (formue, inntekt) er for lavt. Et avvik fra denne regelen gjelder nullskattytere som har oppgitt en pensjonsgivende inntekt, selv om denne ligger under minstegrensen for avgiftsplikt. For disse nullskattytere er det imidlertid bare den pensjonsgivende inntekt en har oppgave over, ikke nettoinntekt eller nettoformue. For nærmere opplysninger om omfanget av de ulike begrep i statistikken, vises til kapittel. Begrep og kjennemerker. Grunnlag Statistikken bygger hovedsakelig på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikkepersonlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjofolk. Oppgavene fra den ordinære skattelikning refererer til likningen i forste instans. Oppgavene for sjofolk gjelder bare personer bosatt i Norge. Opplysningene fra skattelikningen og sjomannsskatteordningen innhentes fra henholdsvis Skattedirektoratet og Direktoratet for sjomenn.

12 . BEGREP OG KJENNEMERKER Skattyterbegrep. Skattyter ved kommuneskattelikninaen Som skattyter ved kommuneskattelikningen er regnet person, selskap eller annet selvstendig skattesubjekt som er ilagt formues eller inntektsskatt ved den ordinære kommuneskattelikning, eller person som har opptjent inntekt under sjomannsskatteordningen. Den personlige skattyterenhet som registreres ved den ordinære likning, kan omfatte en eller flere personer (se aysnitt Personlig skattyter). Et selskap blir behandlet som selvstendig skattesubjekt hvis eierne har begrenset ansvar for selskapets gjeld. Dette gjelder for bl.a. aksjeselskaper og andelslag. Personlig eide firma og selskaper med solidarisk ansvar for eierne blir ikke regnet som selvstendige skattesubjekter. Formue og inntekt til slike selskaper blir ved likningen fordelt på eierne og liknet sammen med eiernes Øvrige formuer og inntekter. Skattesubjekt som er skattlagt i flere kommuner, blir regnet som skattyter i hver av kommunene. Skatteplikt til flere kommuner kan både for personlige og ikkepersonlige skattytere oppstå gjennom bestemmelsen om stedbunden skattlegging. Denne bestemmelsen fastslår at inntekt av og formue i fast eiendom og næringsvirksomhet skal skattlegges i den kommune hvor eiendommen ligger eller næringsvirksomheten finner sted. Formue og inntekt som ikke er gjenstand for stedbunden skattlegging, skattlegges i bostedskommunen for personer og for selskaper i den kommune hvor hovedkontoret ligger. For rederi, hvalfangst, havfangst og bergingsselskaper gjelder særregler ved kommuneskattelikningen. Disse selskaper skattlegges i hver av kommunene hvor aksjonærene bor. Person som har opptjent inntekt under sjomannsskatteordningen (inntekt ombordpå skip) kan også være skattlagt ved den ordinære kommuneskattelikning for formue eller inntekt i land. En slik person blir i statistikken registrert som (minst) to skattyterenheter.. Skattyter ved statsskattelikningen I tallet for skattytere ved statsskattelikningen er medregnet personer, selskaper og andre selvstendige skattesubjekter som er ilagt formues eller inntektsskatt ved den ordinære statsskattelikning, og personer som har opptjent inntekt under sjomannsskatteordningen. Ved den ordinære statsskattelikning registreres skattesubjektene i bare en kommune (bostedskommunen for personer og for selskaper hovedkontorets kommune). I tallet for skattytere ved statsskattelikningen vil det likevel kunne forekomme dobbelttelling av en del skattesubjekter, idet personer som har opptjent inntekt under sjomannsskatteordningen også kan være skattlagt ved den ordinære statsskattelikning. For en nærmere omtale av selskapsenheten og den personlige skattyterenhet ved den ordinære likning, vises til aysnittene Skattyter ved kommuneskattelikningen og Personlig skattyter.. Personlig skattyter Som personlig skattyter er regnet person som er ilagt formues eller inntektsskatt til kommune, fylke eller stat, fellesskatt til skattefordelingsfondet eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med tall for pensjonsgivende inntekt. De personlige skattyterne omfatter forskottspliktige skattytere under den ordinære skattelikning og sjøfolk under sjomannsskatteordningen. Unntatt er imidlertid forskottspliktige i skatteklasse 0 (dødsbo og personer bosatt i utlandet, men liknet for fast eiendom i Norge). Pga. feil eller ufullstendige opplysninger i grunnmaterialet for statistikken, er også enkelte andre forskottspliktige og sjofolk holdt utenfor blant de personlige skattyterne. Person som er registrert både under den ordinære likning og under sjomannsskatteordningen, er i statistikken regnet som en personlig skattyter. Skattyteren er gruppert under bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt.

13 Den personlige skattyterenheten kan omfatte en eller flere personer. Ugifte personer som ved likningen verken blir regnet som forsorget eller som forsorgere, utgjor hver for seg selvstendige skattyterenheter. ForsOrgede barn på 7 år og over er også som hovedregel selvstendige skattyterenheter. Barn mellom og 6 år utgjør egne skattyterenheter hvis de liknes særskilt for arbeidsinntekt. Forsorgede barn som verken blir liknet selvstendig eller særskilt, danner felles skattyterenheter med sine foreldre. Ektefeller som var gift. november året fr inntektsåret, blir etter hovedregelen liknet sammen (felles likning). Ektefeller som begge har opptjent arbeidsinntekt, næringsinntekt eller pensjonsinntekt, kan imidlertid velge å bli liknet hver for seg for slik inntekt (særskilt likning). øvrig inntekt og formue blir liknet under ett med fordeling på de særskilt liknede ektefellene. Ektefeller som giftet seg i inntektsåret eller i de to siste månedene av det foregående år, liknes som hovedregel hver for seg, men kan velge å bli fellesliknet. Slike personer blir registrert som ektefeller i statistikken bare hvis de fellesliknes. I statistikken blir fellesliknede ektefeller regnet som en skattyterenhet, mens særskilt liknede ektefeller regnes som to skattyterenheter. Den fellesliknede skattyterenheten blir i de fleste tilfelle registrert som mannlig skattyter. Når skattyterenheten består av flere personer, blir all formue og inntekt til disse personer regnet med i skattyterens skattepliktige formue og inntekt. For enkelte personlige skattytere er det i statistikken oppgitt belop for skatt, men ikke for formue og inntekt. 4. EnsliL, enslig forsçrer og ektepar Gruppen enslige omfatter personlige skattytere i skatteklasse, unntatt særskilt liknede ektefeller. Blant de enslige er medregnet selvstendig og særskilt liknede barn som bor sammen med sine foreldre. Som enslige forsorgere er regnet personlige skattytere i skatteklasse, unntatt fellesliknede ektefeller. Gruppen enslige forsørgere omfatter i hovedsak enslige som har omsorg for barn under 8 år eller som virkelig forsorger eldre barn. Ekteparenheten omfatter fellesliknede og særskilt liknede ektefeller. (Se aysnitt Personlig skattyter.) I ekteparenheten inngår altså en eller to personlige skattyterenheter. 5. Inntektstaker og hovedinntektstaker I statistikken over ektepar er ektefelle med registrert belop for inntekt regnet som inntektstaker (se aysnitt 5 Inntekt). Dersom begge ektefeller er registrert med inntekt, er ektefellen med storst inntekt regnet som hovedinntektstaker. Hvis ingen av ektefellene har inntekt, er den ektefelle som har hoyest belop for formue regnet som hovedinntektstaker. (Se aysnitt Formue.) 6. Person med pensionsgivende inntekt Tabellene for personer med pensjonsgivende inntekt omfatter personlige skattytere med slik inntekt. Fellesliknede ektefeller, som alltid utgjor en skattyterenhet, er imidlertid her regnet som to enheter hvis begge har opptjent pensjonsgivende inntekt. De enkelte personer er som hovedregel registrert med bare egen inntekt. For opplysninger om personlig skattyter og pensjonsgivende inntekt, vises til aysnittene og 4. Formuesbegrep. Nettoformue ved kommuneskattelikningen Nettoformue ved kommuneskattelikningen danner grunnlaget for utlikning av formuesskatt til kommunene. Formuesskatt til kommunene utliknes på forskottspliktige skattytere og på etterskottspliktige skattytere unntatt (hovedsakelig) innenlandske aksjeselskaper.

14 4 Utgangspunktet for fastsettelsen av nettoformue er gitt i lov av 9 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), der det heter at formuen "ansettes til det beløp som etter gjengse priser utgjør den virkelige verdi av den skattepliktiges rorlige og urorlige eiendom samt utestående fordringer etter fradrag av påhvilende gjeld". Formuen refererer til beløp ved utgangen av inntektsåret. I tillegg til denne hovedregel er det en rekke tilleggsregler i skatteloven. Begrepet "gjengse priser" er ikke entydig. På enkelte områder presiserer skatteloven hva som menes med dette verdibegrep, men ofte må verdsettingen bli preget av skjonn. Det er særlig ved verdsettingen av realaktiva at begrepet "gjengse priser" skaper vansker. Det er alminnelig anerkjent at grunnlaget skal være de priser som ville oppnås ved eventuelt salg, men ofte foreligger det ingen markedspris. Likningsmyndighetene må derfor ved skjønnet støtte seg til andre prisbegrep, f.eks. kostpris eller den kapitaliserte verdi når en tar hensyn til avkastningen. Den bokførte verdien er sannsynligvis det viktigste verdibegrep. For en del kapitalarter, f.eks. fast eiendom, er det en alminnelig oppfatning at formuesansettelsene ofte er lave i forhold til virkelige omsetningsverdier. For personlige skattytere blir det for en del formuesarter (f.eks. bankinnskott) gitt et skattefritt fradrag. I statistikken er bare medregnet nettoformue som er ilagt formuesskatt. For skattlagt formue er hele nettoformuen medregnet, også den del som ligger under grensen for skattlegging. (Se aysnitt.4. Formuesskatt til kommunene.) Nettoformuen blir i statistikken gruppert under de kommuner hvor formuen skattlegges. (Se aysnitt Skattyter ved kommuneskattelikningen.). Nettoformue ved statsskattelikningen Dette formuesbegrep ligger til grunn for utlikning av formuesskatt til staten. Formuesskatt til staten utliknes på forskottspliktige skattytere og aksjeselskaper. Ansettelsen av nettoformue ved statsskattelikningen er basert på de samme hovedregler som gjelder for nettoformue ved kommuneskattelikningen. I statistikken er bare tatt med nettoformue som er ilagt skatt. For skattlagt formue er hele nettoformuen regnet med, også den del som ligger under grensen for skattlegging. (Se aysnitt.4. Formuesskatt til staten.) Nettoformue ved statsskattelikningen blir i statistikken gruppert under bostedskommunen for personer og hovedkontorets kommune for selskaper, dvs. i de kommuner hvor skattleggingen skjer.. Formue Dette formuesbegrep er nyttet i statistikken over personlige skattytere (herunder enslige og enslige forsorgere) og ektepar. For personlige skattytere er formue definert lik nettoformue ved statsskattelikningen hvis formuesskatt til staten er utliknet. Ellers er formue definert som nettoformue ved kommuneskattelikningen så sant formuesskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er formuen satt lik null. For ektepar er formue definert lik summen av formuen til de personlige skattytere som inngår i ekteparenheten. Inntektsbegrep. Nettoinntekt uss særfradrag) ved kommuneskattelikningen Nettoinntekt. (pluss særfradrag) ved kommuneskattelikningen er definert lik summen av nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære kommuneskattelikning og nettoinntekt ved sjomannsskatteordningen. Nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikning er grunnlaget for utlikning av inntektsskatt til kommunene og fylkene for forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere. Som en tilnærmet hovedregel kan en si at denne nettoinntekten skal omfatte alle Økonomiske fordeler regnet i

15 5 penger, som den skattepliktige oppnår ved innsats av arbeid i land og kapital. I tillegg kommer en del sosialt pregede ytelser som pensjoner og visse trygdeytelser. For personlige skattytere blir enkelte inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte belop. Fra disse inntekter trekkes renter av skattyterens gjeld og alle utgifter "som skjønnes å være pådratt til inntekts ervervelse, sikrelse og vedlikehold". Som eksempel på slike utgifter kan nevnes driftsutgifter og ayskrivninger for næringsdrivende. For lønnstakere er det gjennomfort et minstefradrag på 0 prosent av lonnen (minimum 600 kroner og maksimum 00 kroner) som kan brukes i stedet for de virkelige utgifter til trygdepremier, reiseutgifter og andre nærmere definerte utgifter som følger med stillingen. Minstefradraget gis også for pensjonister og trygdede. LOnnstakere, pensjonister og trygdede gis videre et oppgjørsfradrag på 4 prosent av lønnen, pensjonen eller trygden (minimum 400 kroner og maksimum 700 kroner). For gifte kvinner og enslige forsorgere innrommes et lovbestemt fradrag i arbeidsinntekt. Personlige skattytere kan for vrig trekke fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag, pensjonspremier og fradragsberettiget andel av underskudd i boligselskap. For personlige skattytere blir dessuten særfradrag på grunn av alder, uforhet, sykdom og i visse tilfelle forsorgelsesbyrde trukket fra. Nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikning blir ikke definert likt for alle skattytergrupper. For innkjøps og forbruksforeninger er nettoinntekt lik summen av formuesavkastningen, inntekt ved transaksjoner med ikkemedlemmer og inntekt av virksomhet som faller utenom organisasjonens egentlige formal. For boligselskaper blir boliginntekten satt til en viss prosent av husets verdi etter bestemte fradrag. Fra denne inntekten kan det trekkes visse utgifter som ikke er knyttet til driften, f.eks. gjeldsrenter. I tillegg til prosentinntekten kommer mulige andre skattepliktige inntekter, f.eks. bankrenter. Nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikning er medregnet i statistikken bare hvis inntekten er ilagt inntektsskatt til kommune og fylke. For skattlagt inntekt er hele nettoinntekten regnet med, også den del som ligger under grensen for skattlegging (se aysnitt.4. Inntektsskatt til kommunene og fylkene). Nettoinntekt pluss særfradrag ved den ordinære kommuneskattelikning svarer til nettoinntekt ved den ordinære kommuneskattelikning pluss det særfradrag (for alder, uførhet, sykdom og forsorgelsesbyrde) som er trukket fra i denne inntekten. Nettoinntekt ved sjomannsskatteordningen blir nyttet ved innkrevingen av den særskilte skatten på sjøfolks inntekt om bord. Utgangspunktet for begrepet er hyren og annen godtgjoring som sjøfolk får utbetalt eller har krav på av rederiet. I denne inntekt blir ikke verdien av kost og losji om bord regnet med. Hyretillegg for egen kost blir heller ikke regnet som inntekt. Ved ansettelsen av netto inntekt ved sjomannsskatteordningen skal det gjores fradrag for utgifter som kan fratrekkes for personlige skattytere ved den ordinære likning. Disse utgiftsfradragene må imidlertid ikke være knyttet til sjømannens eventuelle inntektservervelse i land. Nettoinntekten blir i statistikken gruppert under de kommuner hvor inntekten skattlegges (se aysnitt Skattyter ved kommuneskattelikningen).. Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen Skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen er lik nettoinntekt ved kommuneskattelikningen minus eventuelt klassefradrag. For opplysninger om klassefradragets størrelse, vises til aysnitt.4. Inntektsskatt til kommunene og fylkene.. Nettoinntekt (uss særfradrag) ved statsskattelikningen Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved statsskattelikningen er definert lik summen av nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære statsskattelikning og nettoinntekt ved sjomannsskatteordningen. Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære statsskattelikning ligger til grunn for utlikning av inntektsskatt til staten for forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere. Ansettelsen av denne nettoinntekten bygger på de samme hovedregler som gjelder for nettoinntekt (pluss særfradrag) vei den ordinære kommuneskattelikning. Det vil imidlertid kunne forekomme enkelte avvik.

16 6 Et avvik gjelder inntekt av utvinning og rortransport av råolje og naturgass, som kommer inn under lov av 975 om skattlegging av undersjoiske petroleumsforekomster mv. Slik inntekt medregnes ved statsskattelikningen, men ikke ved kommuneskattelikningen. Et annet avvik henger sammen med likningen av utbytte av aksjer i innenlandske aksjeselskaper. For aksjonærene er disse utbytter skattepliktig inntekt til staten, men (med visse unntak) ikke til kommunene. Askjeselskapene som utdeler utbyttet kan trekkefradenneutgiftved statsskattelikningen, men ikke ved kommuneskattelikningen. Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved den ordinære statsskattelikning er medregnet i statistikken bare hvis inntekten er ilagt inntektsskatt til staten. For skattlagt inntekt er den del som ligger under grensen for skattlegging også regnet med. Opplysninger om grensene for skattlegging er gitt i aysnitt.4.4 Inntektsskatt til staten. Begrepet nettoinntekt ved sjomannsskatteordningen er omtalt i aysnitt Nettoinntekt (pluss særfradrag) ved kommuneskattelikningen. Nettoinntekt ved statsskattelikningen blir i statistikken gruppert under bostedskommunen for personer og hovedkontorets kommune for selskaper, dvs. i de kommuner hvor skattleggingen skjer. 4. PensionsEivende inntekt Pensjonsgivende inntekt danner grunnlag for beregning av pensjonsdelen av medlemsavgiften til folketrygden og for beregning av framtidige pensjonsrettigheter. Inntekten ansettes for personer som kommer med under den ordinære likning og personer under sjomannsskatteordningen. Pensjonsgivende inntekt omfatter lonn og annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold, f.eks. honorar, provisjon, drikkepenger og visse naturalytelser og utgiftsgodtgjorelser. Videre er medregnet irintekt av selvstendig næringsvirksomhet, forutsatt at inntektstakeren personlig deltar i virksomheten. Næringsinntekten kan være opptjent av f.eks. ansvarlig innehaver av enmannsforetak eller ansvarlig medlem av selskap med personlig solidarisk ansvar. Som pensjonsgivende inntekt er også regnet sykepenger og til en viss grad fødselspenger fra folketrygden. I den pensjonsgivende inntekten er ikke medregnet inntekt av kapital som gir avkastning uavhengig av inntektstakerens virksomhet (f.eks. renteinntekt og aksjeutbytte), og heller ikke pensjonsinntekter og trygdeytelser (unntatt sykepenger og fodselspenger). Av den pensjonsgivende inntekten blir lonn og annen godtgjorelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold stort sett registrert med bruttobeløp. Det gjøres normalt ikke fradrag for utgifter som har sammenheng med inntektsopptjeningen. For næringsinntekten gis det imidlertid fradrag for slike utgifter. Det er nettonæringsinntekten etter skatteloven uten fradrag for gjeldsrenter som danner utgangspunkt for beregningene. I denne inntekten gis det et fast fradrag på 0 prosent. Dessuten skal det gjøres fradrag for den del av gjeldsrentene som overstiger 0 prosent av nettoinntekten uten fradrag av gjeldsrenter (maksimum 75 prosent av nettoinntekten). For sykepenger og fødselspenger oppgis alltid bruttobelop. Pensjonsgivende inntekt er i statistikken gruppert på to forskjellige måter. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er det skilt mellom inntekt med lav og høy sats for beregning av folketrygdavgiften. I tabellene for personer med pensjonsgivende inntekt, er det skilt mellom lønnsinntekt (medregnet annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold), næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske (herunder husdyrhold, hagebruk, gartneri, sel og småhvalfangst) og annen næringsinntekt. Sammenhengen mellom disse to grupperingene er slik: Inntekt med lav avgiftssats omfatter lønnsinntekt og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske l), mens inntekt med høy avgiftssats omfatter annen næringsinntekt. Ved disse grupperingene blir sykepenger og fodselspenger klassifisert som de inntekter de erstatter. Pensjonsgivende inntekt (inntekt som etter sin art er pensjonsgivende) er vanligvis ikke oppgitt for barn under 7 år og forsorgede barn 7 år og over. Det samme gjelder for personer 70 år og over fram til 978. Fra inntektsåret 979 er imidlertid inntekten som hovedregel registrert for denne gruppen. For 979 er pensjonsgivende inntekt i regelen oppgitt uten begrensning oppad. En del personer har imidlertid fått begrenset inntekten til kroner som i 979 er den Ovre grense for beregning ) For inntektsåret 975 og tidligere år er næringsinntekt i jordbruk og skogbruk regnet som pensjonsgivende inntekt med hoy avgiftssats.

17 7 av medlemsavgift til folketrygden. For 978 og tidligere år er pensjonsgivende inntekt vanligvis begrenset oppad til den Ovre avgiftsgrensen. Pensjonsgivende inntekt er med i statistikken selv om inntekten ligger under den nedre grense for beregning av medlemsavgift til folketrygden. 5. Inntekt Dette inntektsbegrepet nyttes i statistikken over personlige skattytere (herunder enslige og enslige forsorgere) og ektepar. Begrepet bygger på de inntektsbegrep som er omtalt i aysnittene foran. For personlige skattytere er inntekt i utgangspunktet definert lik nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen, dvs. lik summen av () nettoinntekt pluss særfradrag ved den ordinære statsskattelikning og () nettoinntekt ved sjomannsskatteordningen. Nettoinntekt () er imidlertid registrert bare hvis det er utliknet inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden. I motsatt fall er oppgitt nettoinntekt pluss særfradrag ved den ordinære kommuneskattelikning, så sant inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er nyttet pensjonsgivende inntekt ved den ordinære likning. Nettoinntekt () er registrert bare hvis inntekten er ilagt skatt. Ellers er oppgitt pensjonsgivende inntekt ved sjomannsskatteordningen. For ektepar er inntekt definert lik summen av inntekt til de personlige skattytere som inngår i ekteparenheten. Statistikken over ektepar gir også opplysninger om ektefellenes inntekter. Ved beregningen av disse inntekter er fellesliknede ektefeller, i likhet med særskilt liknede ektefeller, betraktet som to skattyterenheter..4. De enkelte skatter og reglene for skatteberegning 979 Denne oversikten over skatteberegningene viser visse hovedregler som er fulgt for inntektsåret Formuesskatt til kommunene Formuesskatt til kommunene blir utliknet på forskottspliktige skattytere og etterskottspliktige skattytere unntatt (hovedsakelig) innenlandske aksjeselskaper. Formuesskatten beregnes på grunnlag av nettoformue ved kommuneskattelikningen. Forskottspliktige skattytere i skatteklassene og får et fradrag i nettoformuen på kroner for formuesskatten beregnes. Andre skattytere får ikke slikt fradrag. Formuesskatten blir liknet ut med en fast prosent av formuen. For boligselskaper og gjensidige forsikringsselskaper er satsene henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent, mens den for andre skattytere er,0 prosent i nesten alle kommuner. Det svares ikke formuesskatt til kommunene av formue som kommer inn under lov av 975 om skattlegging av undersjoiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)..4 Inntektsskatt til kommunene oa fylkene Fra 977 er den tidligere kommunale inntektsskatt for forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere splittet opp i inntektsskatt til kommunene og inntektsskatt til fylkene. For sjofolk beregnes inntektsskatt til kommunene, men ikke til fylkene. Inntektsskatt til kommunene og fylkene blir beregnet med faste prosenter av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen (dvs. nettoinntekt minus eventuelt klassefradrag). For forskottspliktige og etterskottspliktige er skattesatsen,5 prosent for kommunene og 7,5 prosent for fylkene. For sjøfolk er den kommunale satsen 5 prosent. Ved fastsettelsen av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen får forskottspliktige skattytere et klassefradrag i årsinntekten på kroner i skatteklasse og kroner i skatteklasse. SjOfolk får et klassefradrag i månedsinntekten på 700 kroner i klasse og 400 kroner i klasse. For andre skattytere gis ikke klassefradrag.

18 8 0,8,,6 Av inntektsskatten til Oslo for forskottspliktige og etterskottspliktige er i statistikken,5/deler regnet som kommuneskatt og 7,5/deler regnet som fylkesskatt. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er inntektsskatt til kommunene og fylkene for forskottspliktige skattytere redusert med de andeler av forsorgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie, som skal belastes kommunene og fylkene (se aysnitt.4.7 Fradrag i skatt). Det svares ikke inntektsskatt til kommunene og fylkene av inntekt som kommer inn under petroleumsskatteloven..4 Formuesskatt til staten Formuesskatt til staten utliknes på forskottspliktige skattytere og aksjeselskaper. Beregningsgrunnlaget er nettoformue ved statsskattelikningen. Forskottspliktige skattytere får et fradrag i nettoformuen på kroner i skatteklassene 0 og og kroner i skatteklasse for skatten beregnes. Ved beregningen nyttes folgende satser: 0,4 prosent av de første kroner II It II neste II II II II n av det overskytende beløp Forskottspliktige skattytere med formue som kommer inn under petroleumsskatteloven, svarer dessuten prosent skatt av denne formuen. Formuen ansettes med utgangspunkt i de regler som gjelder for beregning av formuesskatt til kommunene. For aksjeselskaper er skattesatsen 0,7 prosent. For rederiselskaper som driver tradisjonell skipsfart, er satsen 0,4 prosent. Formuer under kroner er skattefrie Inntektsskatt til staten Grunnlaget for denne skatten er nettoinntekt ved statsskattelikningen. Forskottspliktige skattytere i skatteklassene 0, log får et fradrag i årlig nettoinntekt på henholdsvis 500, 000 og kroner for skatten beregnes. Ved beregningen nyttes følgende satser: Klassene 0 og Klasse Kr Kr 6 prosent av de første it av det overskytende belop For etterskottspliktige blir skatten beregnet på grunnlag av følgende satser: Aksjeselskaper InnkjOps og forbruksforeninger Boligselskaper 6 Andre etterskottspliktige 7,8 prosent Inntekter under 000 kroner er som regel skattefrie. av forste kroner II 6 neste ti II av overskytende belop Gruppen omfatter skattytere som følger forskjellige skatteregler

19 9 Forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere med inntekt som kommer inn under petroleumsskatteloven, svarer dessuten prosent skatt av denne inntekten. Inntekten ansettes med utgangspunkt i de regler som gjelder for beregning av inntektsskatt til kommunene. Det svares også en særskatt til staten på 5 prosent av inntekt som faller inn under petroleumsskatteloven. Denne inntekten ansettes etter spesielle regler. Sjofolk i skatteklassene og får et fradrag i månedlig nettoinntekt på henholdsvis 00 og kroner for statskatten beregnes. Ved beregningen nyttes følgende satser pr. måned: Klasse Klasse Kr Kr 6 prosent av de forste t, " neste ,, t, II,, av det overskytende belop I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er inntektsskatt til staten for forskottspliktige og sjøfolk redusert med den andel av forsorgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie, som skal belastes staten. Inntektsskatten for 977 er dessuten redusert med det særskilte skattefradraget for dette caret. For nærmere opplysninger om de ulike skattefradrag, vises til aysnitt.4.7 Fradrag i skatt Fellesskatt til skattefordelinesfondet Fellesskatten utliknes på forskottspliktige og etterskottspliktige skattytere (unntatt bl.a. boligselskaper) med prosent av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er fellesskatten for forskottspliktige redusert med den andel av forsorgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie, som skal belastes skattefordelingsfondet. Fellesskatten for sjofolk går delvis til dekning av det særskilte skattefradrag for sjømenn som seiler i fjernfart. Den resterende del av fellesskatten er i statistikken registrert som inntektsskatt til staten Medlemsavift til folketraden Medlemsavgift til folketrygden beregnes for forskottspliktige personer og sjøfolk. Medlemsavgiften er delt i en pensjonsdel og en sykedel. For forskottspliktige regnes pensjonsdelen av medlemsavgiften ut på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Det beregnes ikke pensjonsdel på inntekt under 9 00 kroner og heller ikke på den delen av inntekten som overstiger kroner. Pensjonsdelen av medlemsavgiften beregnes med forskjellige satser for ulike deler av den pensjonsgivende inntekten. Satsen er 5 prosent for inntekt av arbeid i og utenfor tjenesteforhold og for inntekt av selvstendig næringsvirksomhet i jordbruk, skogbruk og fiske, og 9,9 prosent for inntekt av annen selvstendig næringsvirksomhet. For sjøfolk beregnes pensjonsdelen av bruttoinntekt om bord etter en sats på 5, prosent. Sykedelen av medlemsavgiften beregnes av nettoinntekt ved statsskattelikningen for forskottspliktige og av bruttoinntekt om bord for sjøfolk. For forskottspliktige beregnes sykedelen med 4,4 prosent av årlig nettoinntekt redusert med kroner i skatteklasse og kroner i skatteklasse. For sjøfolk i innenriks og utenriksfart beregnes denne avgiften med henholdsvis,9 og,9 prosent av månedlig bruttoinntekt redusert med 700 kroner i klasse og 400 kroner i klasse. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er sykedelen av medlemsavgiften for forskottspliktige redusert med den andel av forsorgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie, som skal belastes folketrygden.

20 Fradrag i skatt ForsOraerfradraa. Dette fradraget gis forsorgere av barn under 0 år. Fradraget blir etter hovedregelen gitt med 900 kroner for hvert barn under 7 år og med 00 kroner for hvert forsorget barn i alderen 79 år. Hvis forsorgerfradraget er storre enn samlet formues og inntektsskatt og medlemsavgift til folketrygden, blir den overskytende del av fradraget utbetalt til forsorgeren. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen, er forsorgerfradraget for forskottspliktige etter en bestemt fordeling trukket fra i inntektsskatt til kommune, fylke og stat, fellesskatt til skattefordelingsfondet og sykedel av medlemsavgift til folketrygden. For sjofolk er forsorgerfradraget belastet inntektsskatt til staten. Fradrag for bankinnskott oa livsforsikrinaspremie. For forskottspliktige utgjor dette fradraget 40 prosent av det belop skattyteren i lopet av inntektsåret betaler i livsforsikringspremie eller som spareinnskott med en viss bindingstid. Fradraget er begrenset oppad til 800 kroner i skatteklasse og 600 kroner i skatteklasse. For sjofolk blir dette fradraget etter bestemte regler gitt månedsvis. I tabellene som gir oversikt over skattelikningen, er skattefradraget for forskottspliktige etter en bestemt fordeling trukket fra i inntektsskatt til kommune, fylke og stat, fellesskatt til skattefordelingsfondet og sykedel av medlemsavgift til folketrygden. For sjøfolk er skattefradraget belastet inntektsskatten til staten. Nedsettelse etter 80/90:prosentreaelen. For personlige skattytere som ved likningen får beregnet en samlet skatt (formues og inntektsskatter og medlemsavgift til folketrygden) som overstiger 80 prosent av nettoinntekt ved statsskattelikningen inntil kroner og 90 prosent av overskytende belop, blir inntekts og formuesskatt til staten nedsatt slik at nevnte grenser ikke overskrides. Formuesskattenblir likevel ikke nedsatt til et lavere belop enn skatten av halvparten av formuen. I statistikken er eventuelle nedsettelsesbelop fortrinnsvis trukket fra i inntektsskatt til staten. Hvis nedsettelsesbelopet er storre enn inntektsskatten, er den overskytende del trukket fra i formuesskatt til staten..5. Gjennomsnittstall for formue, inntekt og skatt Oppstillingen nedenfor viser hvorledes gjennomsnittstallene som inngåri tabellene er definert. Nettoformue pr. innbygger for personlige skattytere Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innbygger for personlige skattytere Sum utliknet skatt pr. innbygger for personlige skattytere Nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenby(gd)s personlig skattyter nettoformue for forskottspliktige tallet på innbyggere nettoinntekt pluss særfradrag for forskottspliktige + nettoinntekt for sjofolk tallet på innbyggere sum formues og inntektsskatt og medlemsavgift for forskottspliktige og sjøfolk tallet på innbyggere nettoinntekt pluss særfradrag for forskottspliktige + nettoinntekt for sjøfolk tallet på innenby(gd)s personlige skattytere + tallet på sjøfolk nettoinntekt pluss særfradrag for innenby(gd)s personlige skattytere tallet på innenby(gd)s personlige skattytere

21 Tallet på innbyggere refererer seg til. januar i inntektsåret. Formues og inntektstallene for forskottspliktige gjelder kommuneskattelikningen. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. I statistikkens totaltall fra kommuneskattelikningen er slike skattytere regnet med i hver av skattekommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. Dette betyr at gjennmsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter ikke kan beregnes direkte på grunnlag av totaltallene i statistikken for ulike geografiske områder..6. Skat tytergruppe Skattyterne kan inndeles i skattytergrupper etter hvilken skatteordning og skatteinnkrevingsmetode de kommer inn under og hvilken skattleggingsmåte (skattesatser og særregler) som blir brukt ved skatteberegningen. FOlgende hovedgruppering blir nyttet: Forskottspliktige Innenby(gd)s personlige skattytere Utenby(gd)s personlige skattytere SjOfolk liknet for formue og/eller inntekt i land Sjøfolk Etterskottspliktige Aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper Innkjøps og forbruksforeninger Boligselskaper Utenlandske aksjonærer Andre etterskottspliktige Forskottspliktiae er skattytere som kommer med under den ordinære skattelikning og som betaler skatten i løpet av inntektsåret med etterfølgende likning og avregning. Den nøyaktige avgrensning av gruppen er gitt i lov av 95 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven). Stort sett omfatter gruppen personlige skattytere. Dessuten omfatter den enkelte smågrupper som dødsbo og personer bosatt i utlandet, men liknet for fast eiendom i Norge. Innenby(ad)s personliae skattytere. Gruppen omfatter forskottspliktige skattytere med den del av inntekt og formue som er skattepliktig til bostedskommunen. Til gruppen er også regnet dødsbo og personer bosatt i utlandet. Utenby(ad)s personliee skattytere omfatter forskottspliktige skattytere med den del av inntekt og formue som er skattepliktig til andre kommuner enn bostedskommunen. Si0folk som er liknet for formue os/eller inntekt i land omfatter skattytere som kommer inn under den særskilte skatteordning for sjømenn. Av skattleggingen av disse skattytere er det bare likningen av formue og/eller inntekt i land som kommer inn under gruppen, ikke inntekten om bord. Si0folk. Denne gruppen omfatter skattytere som kommer inn under den særskilte skatteordning for sjømenn. I de tabeller som gir oversikt over skattelikningen er det bare skattleggingen av inntekten om bord som tas med for denne gruppen. I tabellene for personlige skattytere regnes også med skattleggingen av formue og inntekt i land. Etterskottspliktiae er skattytere som, likesom de forskottspliktige, kommer med under den ordinære likning. De etterskottspliktige betaler skatten i kalenderåret etter inntektsåret,"en del som forhåndsskatt i første halvår og resten etter at likningen er foretatt. Skattytergruppen er nærmere definert i skattebetalingsloven og omfatter de skattytere som er definert som undergrupper nedenfor. Aksjeselskaper oa dermed likestilte selskaper. Denne gruppe omfatter alle vanlige innenlandske og utenlandske aksjeselskaper (bortsett fra visse boligselskaper) og dessuten enkelte typer andelslag som ikke fyller vilkårene for å bli skattlagt som forbruks og innkjøpsforeninger.