NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 107 BNR. 33 PLANNAVN

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.planavdelingenbergen.kommune.no Opus Bergen AS Strandgaten 59, 5004 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /2 ESARK AMBR NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 107 BNR. 33 MFL. PLANNAVN Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Lønningen Utvikling AS, Per Hanakam Plankonsulent: Opus Bergen AS, Ambjørg Reinsnos, Tore Jensen, Tarald Jensen Kommunen: Anne Margit Bratten, seksjon for private planer (møteleder) Ida Martine Kästel, seksjon for private planer Valentina Knutsen (trafikketaten) Andre: Odd Høydalsvik, Unn Jenny Utne Kvam (Statens vegvesen) 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Forslagstiller ønsker å regulere ti Industri og Lagerformål i samsvar med forslag til kommunedelplan «BLÅE», Felt I/L 4. Tilkomst er tenkt å koble seg på plan GNR 107 BNR 141, 537 M.FL., ESPEHAUGEN. Legge adkomstvegen i grensen og bevare grønnstrukturen i øst og skyve vegen til vest. Anbefaler at de vurderer å bevare kollen. BIR tomten 107/498 som ligger like men innenfor I/L3 : BIR vil utvide og trenger mer areal og ønsker å erverve areal av planområdet i nord mot I/L4 som er regulert avsatt til (grønnstruktur). 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales.

2 Jf. kommentarer gitt nedenfor dersom planarbeidet kan skje i samsvar med de føringer som er gitt i forslag til ny kommunedelplan for «BLÅE» som ligger til politisk behandling. I utgangspunktet skal reguleringsformål og planavgrensninger mot LNF-grenser / grønnstrukturer beholdes som forslått i BLÅE. Forslagstiller ser for seg at det vil bli behov for å justere grensene internt mot grøntstruken. Fagetaten kan akseptere dette internt i området, men ber om at det ses på nye hensiktsmessige grønne buffere internt i det kommende industri- og lagerområdet. Dette for å området visuelle kvaliteter, langs gang- og sykkeltrasser, mellom byggeområder og for å skjerme eventuelle mer skjemmende lagerfunksjoner/ parkering el. Anbefaler å bevare høydepartier med vegetasjon, som kan gi området inntrykk av opprinnelig natur. Planen må vise fremtidig adkomst løsning til restareal av industriområdet I/L4. Mulig å se på om nåværende områder i øst bør reguleres til grøntarealer og ta områder som er regulert til grøntområder til industri. Store høydeforskjeller i området. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Bestemmelsesområder i henhold til kommuneplanen Planid Bestemmelsesområde (kode - forklaring) Berøringsgrad Avinor - Meldepliktsone Avinor jfr. bestemmelsene ,8 % Side 2 av 15

3 Eiendommen er berørt av BKK's konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg. Berøringsgrad 100,0 %. 3.2 Kommuneplanens arealdel (KPA) Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Kommunedelplaner (KDP) Planer under arbeid Kommunedelplan Birkeland, Liland, Ådland og Espeland, oversendt til 2. gangs behandling. 3.4 Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer Eldre planer i området. Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt YTREBYGDA. GNR 107, 110, 111 OG 112, LØNNINGEN INDUSTRIOMRÅDE YTREBYGDA. GNR 107 BNR 5 M.FL., ESPEHAUGEN INDUSTRIOMRÅDE Side 3 av 15

4 Oversiktskart gjeldende planer Planer under arbeid Planid Plannavn Saksnr YTREBYGDA. GNR 107 BNR 141, 537 M.FL., ESPEHAUGEN Planforslag til 2g behandling Side 4 av 15

5 Illplan 3.5 Kulturminnegrunnlag Kommunedelplan Birkeland, Liland, Ådland og Espeland 3.6 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Rapporter Gangveger til bybanen, Rådal-Flesland? 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Vi viser til pkt 2.1 over. Fagetatens slutter seg til forslag til planarbeid og reguleringsformål. Grønn og grå infrastruktur er viktige tema i saken. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Industri- og lagerformål anbefales. Områdebetraktninger 4.3 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Etat for plan- og geodata i e-post før oppstartsmøtet: Eit viktig punkt er atkomsten direkte frå Fleslandsvegen. Truleg vert denne stengt for biltransport. Føremål er industri og lager, ingen kontorbygg eller butikkar. Side 5 av 15

6 Dei må pårekne å delta i oppfylling av rekkefølgekrav. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.4 Bebyggelse og byform 4.5 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Bebyggelsesstruktur 4.7 Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Viser til rammer i KDP- BLÅE 4.8 Siktlinjer (byfjellene, kjente steder, akser) 4.9 Fjernvirkning Det må unngås at industri og lagerområdet får uheldig eksponering oppe på høydepartiet Espehaugen Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Tilknytningsplikt til fjernvarme i omrdet.. Forslagsstiller utfordres for øvrig til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.11 Landbruk (arealer i drift, potensial) Ivareta og avsette LNF-områder innenfor planområdet i hht til BLÅE. Spesifisere eventuell særlige natur- og friluftsinteresser og -verdier omkring Vestratjørna, - rødlisteart / hjortetrekk /turvegforbindelse. Hul eik i sør-østhelling mot Espelandsvegen Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur Grønn etat: Vi mener generelt det er uheldig å starte et reguleringsplanarbeid som forskutterer endret arealformål ut fra en ikke vedtatt kommunedelplan. Vi forholder oss derfor inntil videre til at området er vist som LNF i KPA, og slik sett at foreslått planarbeid er i strid med gjeldende arealformål. Grønn etat fraråder på denne bakgrunn oppstart av planarbeid. Ellers må det nevnes at det står en stor eik sørøst på grensen til foreslått planområde som regnes som en «hul eik» og utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Det skal tas en særskilt hensyn til utvalgte naturtyper i arealforvaltningen Side 6 av 15

7 4.14 Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Planforslaget må følge de avgrensningene som er foreslått i komunedelplanen mot LNF-områder i øst. Her er det registrert grønne verdier, biotoper og friluftsinteresser. For øvrig anser fagetaten at det vil være et behov for å justere interne grøntstrukturer for å få etablert hensiktsmessige infrastrukturløsninger, vegger, g/s-veger og grønn buffere langsveger og mellom de ulike næringsområde på Espehaugen Landskap (naturlandskap, hoveddrag) Det vil være ønskelig om det internt i et industri/lager-område som dette området kan ivaretas noen landskapselementer som visuelle grønne kvaliteter internt i planområdet Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. Fastsette aktuelle planeringsnivå, terrengtilpasning og buffersoner. Bevare høydeparti internt i området som en miljøkvalitet Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Samferdsel 4.18 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Nye vegtraseer, kollektivakser, gang-sykkelveger vil bli fastlagt gjennom ny kommunedelplan. Planarbeidet må ta høyde for dette både når det gjelder krav til standard og opparbeidelse (rekkefølgekrav). Og tilsvarende når det gjelder områdeavgrensing og disponering av funksjoner og formål Koordinere ny atkomstveg til planområdet med internt vegsystem i forslag til detaljreguleringplan for planid , Espehaugen, som ligger innenfor tidligere regulert industriområde. Justeringer av regulerte atkomstveger og grøntstruktur internt i området kan være aktuelt Videre forutsettes at dagens atkomst til Espehaugen fra rundkjøring ved Fleslandsvegen benyttes. Forøvrig mot hovedvegsystem i KDP for tilkomst mellom Blomsterdalen, Lønningen/ Hjellestadvegen. I møtet framkom det at Statens vegvesen ikke kan akseptere vegutløsning mot Fleslandsvegen i nord. Statens vegvesen har elles gitt uttrykk for at de ønsker en annen vegtrase, enn den som er foreslått lagt via flyplassterminalen i KDP-BLÅE. De anbefaler en omlegging lenger øst nærmere Liland/Blomsterdalen. Side 7 av 15

8 Statens vegvesen pekte for øvrig på at planforslaget må vise en framtidig løsning for I/L4-området med eksisterende boliger i sørhellingen i I/L4. Dette området, som forslagstiller ikke disponerer, men likevel ligger innenfor I/L4 må planlegges i en sammenheng med øvrige deler av I/L4. Dagens bratte tilkomstveg fra Espelandsvegen kan ikke benyttes ved framtidige I/L-formål her. Dagens atkomst fra Fleslandsvegen må saneres også som atkomst for bolig på gnr 107 bnr 33. Konsulenten uttrykte at de vil foreslå ulike løsninger for dette området som kan drøftes videre i planarbeidet. For øvrig bemerkes at dagen regulerte buss-snuplass i avkjørsel mot Espehagen skal beholdes. Det er pr i dag ikke avklart om denne skal være kommunal eller fylkesveg. Men det legges opp til at framtidige bussruter vil kunne gå via Lønningen fram til boliger Espeland, samtidig med at dagens kollektivrute Espelandsvegen avvikles Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA 2010 / KDP BLÅE Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Fortaus-løsninger i plan videreføres inn i planområdet. Barn og unge 4.21 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Næringsformål, Industri og kontor utløser ikke barnehage dokumentasjon. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak 302/ Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.23 Kulturminner (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Gjennomført utgravinger, Fylkeskommunen har vært og avklart dette. Dokumenteres, viser til registrering i KDP. Byantikvaren er skeptisk til at man forskutterer overordnende planer slik som her gjør. Området er et eksisterende jordbruksområde og det kan være er kontroversielt å transformere dette til industri. Side 8 av 15

9 Når det er sagt så er det lite kulturminner innenfor planområdet. Vi har prøvd å se om det er noe igjen av bygningen på tunet. Her ser vi at låven er revet og erstattet med en moderne driftsbygning og våningshuset er kraftig bygget om. Den opprinnelige våningshuset vil vi utfra bilder anse å være fra Byantikvaren vil likevel påpeke at tiltakshaver må lage en kulturminnedokumentasjon av planområdet. Og at vi endelig tar stilling til kulturminneinteressene når denne foreligger. Gnr 107 bnr Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; Kulturlandskap (landskap påvirket av mennesker; jordbrukslandskap) Risiko og sårbarhet 4.26 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Side 9 av 15

10 Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes Støy (sone, type skjerming) Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) 4.30 Lokalklima (inversjon, vind, sol) Nærmiljø 4.31 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Eventuelle konsekvenser må belyses. Ivaretakelse av eksisterende boligbebyggelse ved etablering av nytt næringsområde. Inkludere alt innenfor område I/L4 i planområdet anbefales Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) er Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Gang- og sykkelløsninger / grønne buffere/ bevare landskapselement Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.35 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder Kriminalitetsforebyggende hensyn (redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer) Side 10 av 15

11 4.37 Folkehelse (beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller) Sjø og vassdrag 4.38 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Vestretjørna med registrerte rødlisteart ligger nordøst for planområdet. Endringer i avrenning / overvann mm fra planområdet må belyses. Kommunaltekniske anlegg 4.39 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.41 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Bidrag til internt og eksternt vegsystem: Espehaugen og Lønningsvegen er mulig rekkefølgekrav at denne må være opparbeidet/ sikret opparbeidet Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Private planforslag innenfor KDP BLÅE vil bli kunne bli fanget opp gjennom utbyggingsavtale. Jf forrige pkt. Kart 4.43 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) 4.44 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Forslagstiller antydet at bolig i sørøst er tenkt skilt ut etter plan, eier av bolig og tomt ønsker å bo der. ( jf uttalelse fra byantikvaren). Fagetaten vil vise dette ikke er i samsvar med forslag til arealdisponering i KDP -BLÅE-planen. Eiendommen kan beholdes med boligformål så lenge det er ønskelig og forsvarlig i forhold til ny I7L-virksomhet som planlegges. Men det vil innebære et brudd med KDP-en å regulere det til boligformål. Mulige framtidig utvikling og atkomstforhold på tilstøtende arealer med eksisterende boliger i sørøst kan vurderes. Side 11 av 15

12 Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Det anbefales å utvide planområdet slik at alt det mørke lilla I/L4-området tas med i planavgrensningen. Planavgrensningen kan trekke seg tilbake fra Fleslandsvegen, men må ta med stenging av denne avkjørselen. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gisbergen.kommune.no Medvirkning 4.46 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Diverse 4.47 Ikke privat planforslag (Et reguleringsforslag er ikke privat når forslagsstiller har som oppgave å ivareta offentlige interesser og tiltaket det reguleres til skal gjennomføres på grunnlag av bevilgninger fra stat eller kommune eller lån gitt med statlig eller kommunal garanti. Skal et slikt planforslag (ikke privat) behandles av seksjon for private planer, krever dette inngåelse av egen avtale.) 4.48 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) 4.49 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Bydel, gnr. bnr. mfl.. Plannavn. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.50 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Planprogram Side 12 av 15

13 Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring planoppstart. For innsending av forslag til planprogram, se etatens nettsider Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Felles saksbehandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad (jf. pbl 1-7, og 21-4) Felles behandling anbefales ikke i denne saken, men en viss parallellitet i behandlingen kan sikres ved at nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget. Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra fagetaten til politisk behandling Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 13 av 15

14 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planbestemmelser/rikspolitiske bestemmelser Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra. 5.2 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.3 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Regional plan for attraktive senter i Hordaland 5.4 Regional planbestemmelse (ingen) 5.5 Regional planretningslinje (ingen) 6.0 PLANMATERIELL TIL 1. GANGS BEHANDLING Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, og være i samsvar med etatens kravspesifikasjon. Et komplett reguleringsplanforslag kan bestå av følgende materiell, oversendes samlet: 6.1 Plankart 6.2 Reguleringsbestemmelser 6.3 Planbeskrivelse 6.4 Merknadsskjema 6.5 Merknadskart 6.6 Illustrasjonsplan 6.7 Snitt og oppriss 6.8 Sol- og skyggeillustrasjoner 6.9 Fotomontasje / perspektiv D-modell / fysisk modell 6.11 VA-rammeplan 6.12 Støyrapport 6.13 Trafikkanalyse 6.14 Lengde- og tverrprofiler veg 6.15 Kulturminnedokumentasjon 6.16 Natur 6.17 ROS-analyse 6.18 Gebyrgrunnlag Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere dokumentasjon/ endringer, men prinsippet er at all dokumentasjon som vurderes nødvendig for å belyse de ulike sidene ved planforslaget, skal inngå før materiellet kan sies å være komplett. Side 14 av 15

15 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post Anne.Brattenbergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Anne Margit Bratten - leder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Lønningen Utvikling AS, Hjellestadvegen 305E, 5259 HJELLESTAD Opus Bergen AS, Strandgaten 59, 5004 BERGEN Side 15 av 15