NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 187 BNR. 125 MFL. MORVIKVEGEN 7-9

Transkript

1 PLAN- OG BYGNINGSETATEN BYPLANAVDELINGEN Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon postmottak.planogbygg@bergen.kommune.no Opus Bergen AS Strandgaten 59, 5004 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 ESARK KRSA NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 187 BNR. 125 MFL. MORVIKVEGEN 7-9 Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Kruse Smith Eiendom AS v/anders Kristian Dahl Plankonsulent: Opus Bergen AS v/gunnar Wiederstrøm og Kristel S. Bellerby Kommunen: Kristine Sande, byplan (møteleder) Hanne Dyrnes Nordø, byplan Mariette Madsgaard, bymiljøetaten Andre: Kristina Ebbing Wensaas, Statens Vegvesen 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Transformasjon fra næring/industri til bolig. Planområdet er ca 24 daa totalt. Det «flate» partiet hvor Åsane sand og singel holder til i dag, er ca. 7 daa. Mulighetsstudie utarbeidet av Rambøll viser blokkbebyggelse i en øvre og nedre del av planområdet. Planområdet er vist med atkomst fra Torvmyrvegen og Morvikveien. Antall boenheter ca FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales på følgende vilkår: Utnyttelsesgrad må være maksimalt 60 %-BRA. Foreliggende mulighetsstudie er i strid med føringene i kommuneplanens samfunnsdel og i gjeldende og i ny arealdel. Det anbefales ikke utbygging i områdets øvre del, vist i mulighetsstudie med atkomst fra Torvmyrvegen.

2 Området på vestsiden av Morvikvegen, som i dag benyttes av Åsane sand og singel, anbefales ikke regulert til bolig. Bør tilrettelegges for lek og opphold Gode uteoppholdsarealer må vektlegges, barn og unge må ivaretas spesielt. Det må dokumenteres at tilfredsstillende støyforhold kan oppnås. Eventuelt behov for rassikring må vurderes. Oppgradering av atkomstveger med fortau. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Kommuneplanens arealdel Arealformål bebyggelse og anlegg Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer A SANE. GNR 186, TERTNESVEIEN - MORVIKVEIEN M.M. PlanID Dekningsgrad 4,2 % A SANE. GNR 185 BNR 2, GNR 187 BNR 233 M.FL., KVERNEVIK RENSEANLEGG. PlanID Dekningsgrad 4,2 % på grunnen, 7,9 % under grunnen. Hoved formål avløpsanlegg og kjøreveg med hensynssoner for flomfare, frisikt og «andre sikringssoner» A SANE. FV 241 A STVEIT - LADEBERGET, STREKNINGEN KVERNEVIKA MORVIKBEKKEN. PlanID Dekningsgrad 1,2 %. 3.4 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Barnehagebruksplan Rett bygg på rett sted til rett tid Forvaltningsplan for vassdrag Grønn strategi, Klima- og energihandlingsplan for Bergen, Idrettsplan Idrettsbyen Bergen aktiv og attraktiv for alle Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Politiske vedtak Interpellasjon nr. 29 vedrørende trafikksikre skoler i Bergen vedtatt i Bergen bystyre , sak 203/16 Side 2 av 13

3 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Innenfor gjeldende KPA ligger planområdet i det generelle byggeområdet bebyggelse og anlegg. I den vedtatte samfunnsdelen til kommuneplanen framgår det at det er gåbyen det skal planlegges for, og fortetting skal følgelig skje rundt kollektivknutepunkt. Planområdet ligger utenfor prioriterte fortettingsområder i gjeldende og i forslag til ny KPA. Det innebærer at det her må planlegges med en lav utnyttelsesgrad. Forslagsstiller tar en risiko ved å starte opp planarbeid i denne fasen, da det ikke er bestemt hvordan man skal forholde seg til forslag til ny kommuneplan. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Området er i dag et uregulert industri/næringsområde. Steinsenteret Åsane sand og singel holder til her i dag. Tidligere har det vært bensinstasjon med bilverksted på tomten. Åsane sand og singel skal flytte sin virksomhet. Formålet bolig vil kreve en avvikling av denne virksomheten, og transformasjon av området. Transformasjon til bolig er positivt dersom hele området opparbeides med gode kvaliteter på utforming av bygg og utearealer. Områdebetraktninger 4.3 Alternativer (adkomster, formål, bebyggelsesstruktur, lokalisering) Planområdet har en del begrensninger knyttet til topografi, trafikkstøy, byggegrenser mot fylkesveg, og i forhold til overordet plan og tilgjengelighet til kollektiv transport. Dette snevrer inn mulighetsrommet. Det må dokumenteres i planprosessen at bolig er et egnet formål her, gjennom vurderinger av støy, rasfare m.m. Nedre del av planområdet er relativt flatt, mens terrenget er sterkt skrånende opp mot øvre del av foreslått utbyggingsområde. Utbygging i øvre del av planområdet vil kreve store terrenginngrep og gi store fjernvirkninger. Atkomstvegen er heller ikke dimensjonert for mange nye boenheter. Fagetaten kan ikke anbefale ny bebyggelse i øvre del av planområdet. Det anbefales heller ikke at en planlegger ny bebyggelse på det trekantformede området vest for Morvikvegen, da dette området «spises opp» av byggegrenser mot veg og vassdrag. Dette området bør derimot ryddes opp og om mulig tilrettelegges for lek og opphold. Det anbefales altså kun å planlegge for utbygging i nedre del av planområdet, øst for Morvikvegen, der Åsane sand og singel holder til i dag. Side 3 av 13

4 Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.4 Bebyggelse og byform Eventuell ny boligbebyggelse må lokaliseres til den «flate» delen av planområdet hvor Åsane sand og singel holder til i dag, på nordøstsiden av Morvikveien. 4.5 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Nye tiltak bør gjenspeile sin tid, og gjennom nyskapning og tilpasning være en berikelse for det lokale bygningsmiljø. Videre vises til føringene som følger av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsprogram vedtatt i Bergen bystyre 2. mai Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) I gjeldende KPA ligger området innenfor generelt byggeområde med utnyttelsesgrad på maks 60 % BRA. Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Blokkbebyggelsen i mulighetsstudie viser både for store høyder og volum og er ikke i samsvar med intensjonene i gjeldende og kommende kommuneplan. Småhusbebyggelse er typisk for området. Det er imidlertid lite leiligheter i området, og fagetaten er positiv til at det i planforslaget tilrettelegges for en variert boligsammensetning. I forhold til foreslått ny KPA er det gitt signaler om at området vil havne utenfor prioriterte fortettingssoner. Det kan innebære at området i ny KPA vil få en enda lavere utnyttelsesgrad enn dagens KPA tilsier. Fagetaten kan ikke anbefale at det planlegges med høyere utnyttelsesgrad enn %-BRA = 60 %. Den bratte skråningen kan ikke medregnes i beregningsgrunnlaget for %-BRA. 4.7 Siktlinjer (byfjellene, kjente steder, akser) Må dokumenteres. 4.8 Fjernvirkning Må dokumenteres. 4.9 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.10 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur Eksisterende grønnstruktur må hensyntas Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Side 4 av 13

5 Må redegjøres for Landskap (naturlandskap, hoveddrag) Terrenget er skrånende i sørvestlig retning. Svært bratte partier, med fjell i dagen. Planområdet ligger i et daldrag som ender opp i Kvernevika. Dalaelva ligger i bunnen av dette daldraget Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³ Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Samferdsel 4.16 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Det er vist adkomst til øvre del av planområdet fra nord via kommunal veg. Vegen er smal og mangler fortau, og er ikke dimensjonert for fortetting. Dersom forslagsstiller ønsker å gå videre med boligbebyggelse med adkomst fra Torvfjellet må planavgrensningen utvides til å ta med seg store deler av den kommunale tilkomstvegen og det må påregnes utbedringer av denne, jf. Bymiljøetaten sine tilbakemeldinger i møtet. Adkomst til nedre del av planområdet er fra fylkesveg. Det er en del tyngre transport ut i dette krysset fra Kvernevik renseanlegg. Antall atkomster må reduseres, og helst bør planområdet kun ha én avkjørsel. I forhold til byggegrense mot fylkesveg, må boliger ikke plasseres nærmere enn 15 meter fra vegmidte Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Skoleveger må kartlegges, og standard på disse dokumenteres. Fortau langs Morvikvegen forbi planområdet er smalere enn anbefalt og må påregnes utbedret av forslagsstiller Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA Barn og unge 4.19 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Barnehage og skoledekning må dokumenteres. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak Side 5 av 13

6 4.20 Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.21 Kulturminner (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Tre eldre bygg på eiendommen som ser ut til å være godt ivaretatt. Disse bør på en god måte implementeres sammen med ny bebyggelse. Byggene må også dokumenteres i en kulturminnedokumentasjon, se også punkt Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; Risiko og sårbarhet 4.23 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10) Forurensning (luft, grunn, vann) Mulig grunnforurensning i de deler av planområdet som har vært benyttet til industri. Gjeldende forskrifter må ellers overholdes Støy (sone, type skjerming) Store deler av planområdet ligger innenfor gul og til dels rød støysone i KPA2010, jf. figur under. Det må som del av planarbeidet utarbeides en støyrapport som viser at tilfredsstillende støyforhold kan oppnås. Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA Side 6 av 13

7 4.26 Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Helning > 28 grader i sørvestvendt skråning. Rasfare må vurderes av firma med geoteknisk kompetanse som del av planprosessen Flom Flomfare ved Dalaelven. Se punkt Lokalklima (inversjon, vind, sol) Må redegjøres for. Nærmiljø 4.29 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone 6 (Morvik). Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.2 (dårligst) er 4.2. Side 7 av 13

8 4.31 Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Bedre tilgjengelighet for gående og syklende langs Morvikvegen. En avvikling av industri/næring vil i seg selv kunne tilføre nærmiljøet forbedrede kvaliteter dersom en samtidig legger til rette for gode grønt-/uteområder i tilknytning til boligbebyggelsen Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.33 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. Sjø og vassdrag 4.34 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Eiendommen ligger innenfor nedslagsfeltet til Midtbygdvassdraget som er et av Bergens prioriterte vassdrag. Dalaelven ligger like sør for planområdet, og i forbindelse med reguleringsarbeid for Kvernevik avløpsanlegg er det avdekket flomfare som strekker seg inn på deler av foreslått planområde. Byggegrenser mot vassdrag på minimum 20 meter, må overholdes, jf. KPA2010 punkt 4. Kommunaltekniske anlegg 4.35 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-etaten har kommet med innspill til planoppstart i etterkant av møtet. Deres tilbakemelding er gjengitt under: Over eiendommen som nå ønskes regulert ligger det en kommunal SPP( spillvann pumpeledning) Ø250mm vist med grønn linje. Dersom denne må omlegges som følge av tiltaket må kostnader for en eventuell omlegging dekkes av utbygger. Side 8 av 13

9 Feltet må tilknyttes kommunalt avløpsanlegg oppstrøms kum med SID nr ved Kvernevik renseanlegg, vist med rød skravur på vedlagte kart. Eksisterende avløpsledning som ligger i Morvikveien har utslipp til sjø og er ikke tilkoblet kommunalt renseanlegg og kan derfor ikke tilknyttes. Feltet kan tilknyttes kommunal vannledning som ligger i Morvikveien. Det må utarbeides VA rammeplan parallelt i planprosessen. Det er ønskelig med et møte med utbygger og VA konsulent før arbeidet med VA rammeplanen startes opp. VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling. For krav til hva som skal dokumenteres i VA-rammeplanen, vises til: Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.37 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Det må påregnes mulig rekkefølgekrav til oppgradering av fortau langs Morvikvegen. Oppgradering av kommunal atkomstveg dersom forslagsstiller går videre med planer om utbygging i planområdets øvre del Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.39 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Forslagsstiller har oversendt forslag til planavgrensning i etterkant av møtet (dok.7). Det gjøres oppmerksom på at planavgrensningen må utvides dersom forslagsstiller ønsker å gå videre med boligbebyggelse på øvre del med adkomst fra Torvfjellet, jf. punkt Kommunens GIS-ansvarlige ønsker at plangrensen tilpasses eldre veiplan med planid slik at det ikke ligger igjen rester av denne planen. Det er spesielt ved viste området i kartutklipp under at det planavgrensningen bør tilpasses. Helt i sør er det et område som er regulert til avløpsanlegg i plan for renseanlegget. Deler av dette er tatt med i planforslaget, men ikke alt. En bør vurdere å justere grensen til enten å ta med eller ut dette arealet. Side 9 av 13

10 Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Medvirkning 4.41 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, Diverse 4.42 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Åsane, gnr.187 bnr.125 mfl. Morvikveien 7-9. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.43 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Side 10 av 13

11 Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Felles saksbehandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad (jf. pbl 1-7, og 21-4) Felles behandling anbefales ikke i denne saken, men en viss parallellitet i behandlingen kan sikres ved at nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget. Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra fagetaten til politisk behandling Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 11 av 13

12 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Side 12 av 13

13 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan møteleder kontaktes på telefon , eller e-post Kristine.Sande2@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer PLAN- OG BYGNINGSETATEN ****** NB!! Ikke slett / skriv / kopier / lim inn her!! ***** ***** Her settes den elektroniske godkjenningen inn!! ***** ***** ***** Vedlegg: Kart VA-ledninger Side 13 av 13