NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 25 BNR. 196 MFL.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Opus Bergen AS Strandgaten 59, 5004 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /2 ESARK GSSA NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 25 BNR. 196 MFL. Møtedato: (Notat først sendt ut ) Møtedeltakere - Forslagsstiller: A.O. Grevstad Eiendom AS representert ved Kenneth Haukeland Montasje Kompaniet AS. Plankonsulent: Opus Bergen AS Monica Stoknes, Torunn Rosnes og Maria Nedrehaugen. SE- Arkitektur AS v/ Stig Eide. Kommunen: Seksjon for private planer; Heidi Saua og Guro Svenningsson Sandnæs (møteleder) 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Beliggenhet og tilkomst.. Planområdet ligger i Fyllingsdalens bydel. Rett sør av innslaget til Løvstakk - tunnelen og vest av Fyllingsdalsveien (Fylkesvei 540). Man ankommer området fra F 540 via Vestlundveien, Øvre Fyllingsveien og opp Jonstadveien. Løvstakktunnelen Planområdet

2 Området er bebygd med et stort næringsbygg/ industrihus og eiendommen ligger på et platå over F540, er østvendt og er utsatt for trafikkstøy fra øst. 1.2 Formål, omfang, plangrep m.m. Forslagsstiller ønsker her å beholde store deler av næringsarealet og i tillegg utvide med boliger over næringsdelen. Her er ikke oppgitt eksakt størrelse på økt utnyttelse av området. Forslagsstiller legger sterk vekt på KPAs åpning for en gradert utnyttelse mellom 60 % til 200 % bruksareal (BRA). Selve eiendommen med gnr. 25 bnr. 196 oppgis å ha et areal på 6139 m 2 og bygningsmassen på nevnte eiendom har i dag en BRA på ca m 2. Dvs. at utnyttelsen av denne ene tomten, i form av industriformål, i dag er på 134 %. BRA. 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Usikkert om oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Fagetaten gav uttrykk for at vi er skeptisk til oppstart av planarbeid på denne tomten alene. Vi gjorde på møtet oppmerksom på at det var startet opp planarbeider på eiendommen med gnr.25 bnr. 197 mfl. som ligger sør av området forslagsstiller ønsker å regulere. Disse områdene inngår i samme eksisterende reguleringsplan med arealplan-id Dette var kjent for forslagsstillers konsulent da det er samme plankonsulent på begge planforslagene. Siden begge planarbeidene er så sammenfallende i tid og med overlappende areal og problemstillinger, oppfordret fagetaten sterkt til at det her bør være en plan. Dette var det liten interesse for og forslagsstiller pekte på topografiske forskjeller som de mente umuliggjorde dette, og at naboplanen var en spesialbestilling hva angikk utbygging av Coop- forretning. Forslagsstiller ble likevel bedt om å ta kontakt med forslagsstiller for planforslaget på nabotomten (vår sak nr ) da fagetaten ser det som en klar fordel at området reguleres under ett for å få det beste planfaglige resultatet. Begge tomtene er sterkt utsatt for støy og har marginale kvaliteter/fortrinn i forhold til at boligformålet trekkes så sterkt inn her. Fagetaten skeptisk til formålssammensetningen hva gjelder bolig og industri. Tomten har knappe uteareal som har gode kvaliteter. Videre er det støyproblemer og kombinasjonen trafikk til næringsområdet og til boligformål som gir store utfordringer. Tilkomsten hva gjelder standard på veien er også en utfordring. Bergen kommune trenger boliger og har en overordnet strategi på fortetting langs hovedinnfartsårer, men primært skal det være en fortetting med kvalitet og her ser fagetaten store utfordringer. Fyllingsdalen har en relativ høy samlet levekårsindeks og fagetaten ønsker derfor en boligutvikling i Fyllingsdalen med attraktive boliger for familier som ønsker å bli boende i området. Her ble vi presentert for ønsket om små boliger i forhold til ungdom som vil bo nært byen. Det er derfor under meget sterk tvil at fagetaten her åpner opp for å se på muligheten for transformasjon fra lett industri til en kombinasjon med boligformål. Jf. kommentarer gitt nedenfor i kapittel 4. Side 2 av 14

3 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Det må gjøres en enkel KU vurdering før det meldes oppstart. 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Figur 2. KPA Gjeldende kommuneplans arealdel (KPA) , med plan-id ble vedtatt av Miljøverndepartementet (vår sak nr ). Planområdet inngår i areal avsatt til formål; Bebyggelse og anlegg- blandet. Deler av eiendommen berøres av vei støy; gul sone og rød sone. Nord i planområdet går det et historisk veifar med buffersone på 10 meter (bevaring kulturmiljø jfr. retningslinje ). 3.2 Reguleringsplaner, områderegulering Planer under arbeid PLAN -ID FYLLINGSDALEN. GNR 22 M.FL., KOLLEKTIVFELT OG SYKKELFRAMFØRING LANGS DEL AV HJALMAR BRANTINGS VEI OG FYLLINGSDALSVEIEN FRAM TIL LØVSTAKKTUNNELEN Sak nr Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer Lett industri Småhusbebyggelse Bensinstasjon Figur nr. 3. Arealplan ID Side 3 av 14

4 Arealplan ID FYLLINGSDALEN. BOLIGFELT X TOMTEAREAL H I krafttrådd Viser planområde regulert til Lett industri. Berøres også av: Arealplan : FYLLINGSDALEN. VEIANLEGG VED TUNNEL; ENDRING AV PLAN. Omfatter veiene; Fyllingsdalsveien (F 540), rundkjøring med ved Vestlundveien og Øvre Fyllingsveien. Vedtak i kraft Mindre endring; Arealplan : FYLLINGSDALEN. GNR 25 BNR 196, ØVRE FYLLINGEN, ENDRING En grensejustering; Arrondering. Vedtak i kraft Figur 4. Arealplan ID Planer som er relatert til planområdet ID NAVN VEDTATT FYLLINGSDALEN. GNR 25 BNR 241, ADKOMSTVEI OG PARKERINGSPLASS FYLLINGSDALEN. GNR 25 BNR 269/275, PLANOMRÅDE X, NORDØSTRE DEL FYLLINGSDALEN. GNR 25 BNR 269, PLANOMRÅDE X NORDØSTRE DEL FYLLINGSDALEN. BOLIGFELT X, TOMTEAREAL H, NORDØSTRE DEL Reguleringsplaner under arbeid: ID NAVN SAKS NR FYLLINGSDALEN. GNR 25 BNR 127, 128 M.FL., NORDNÆSDALSVEIEN FYLLINGSDALEN. GNR 22 M.FL., SÆLEVATNET Kulturminnegrunnlag Fyllingsdalen gnr.22, 23 og Temaplaner Arkitektur- og byformingspolitikk, Bergen kommune, 2. mai Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Side 4 av 14

5 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Området er sterkt støyutsatt, og henvender seg primært mot øst. Tilkomst til området er ikke optimal. Fagetaten er skeptisk til at man her legger opp til en høyere utnyttelse enn 60 %, da området ikke innehar alle kriteriene som må være tilstede ved så høy utnyttelse (jf. blant annet KPAs punkt 10 og kvalitetskrav). 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Generelt åpner bebyggelse og anlegg-blandet for blanding av ulike formål. Det er et nytt moment med boliger oppå industribygg. Fagetaten er skeptisk til dette og er usikker på om det er en bra kombinasjon på denne tomten med knappe uteareal og støy, samtidig som det blir økt behov for parkering. Områdebetraktninger 4.3 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Forslagsstiller legger opp til en fortetting av området og må derfor redegjøre spesielt for fremtidig utvikling av området med et blikk som løfter seg utover det arealet som denne lille planen omfatter. Hvor ligger tilgang til grønne arealer? Hvordan er den sosiale infrastrukturen i området avstander til skoler, barnehager, offentlige kontorer og sikre trafikkareal? 4.4 Alternativer (adkomster, formål, bebyggelsesstruktur, lokalisering) Her bør en vurdere alternative utnyttelsesgrader og hvilken innvirkning dette har på området. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.5 Bebyggelse og byform 4.6 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Ny bebyggelse, gjennom påbygg eller tilbygg, må innordne seg eksisterende bebyggelse. Vi viser til KPA punkt 6 angående Byform og arkitektur og peker spesielt på at nye tiltak skal: «Utformes i samspill med de bygde omgivelsers karakter, gjennom begrunnet valg av form, volum, skala, fasader og materialbruk». Planbeskrivelsen må redegjøre for bebyggelsesstruktur i nærområdet. 4.7 Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Det er ikke knyttet reguleringsbestemmelser til gjeldende reguleringsplan. Generelt sier KPA 2010 (jf. pkt. 23) at ny bebyggelse skal tilpasse seg strøkskarakteren med hensyn til høyde og utnyttelsesgrad. Det skal spesielt tas hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljø. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad, % BRA, satt til lik 60 %. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. KPA åpner for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % til 200 % Side 5 av 14

6 langs de store kollektivårene, Der det i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier tas hensyn til områdes kvaliteter. Området ligger nær en hovedveg med god kollektivdekning, men tomten har få kvaliteter som underbygger en høy utnyttelsesgrad hva gjelder boligformål. Som nevnt tidligere er man for Fyllingsdalen opptatt av at nye boliger har kvaliteter som får beboerne til å bli boende og dermed får et eierskap til området. Pr. i dag har tomten en tung utnyttelse, 134 % BRA, gjennom et stort, tungt industri/næringsbygg som er ganske synlig blant annet fra hovedveien. Høyde på bygget er derfor et viktig diskusjonstema i prosessen Området er sterkt støyutsatt. Selv om det er relativt kort avstand til kollektivtrafikk og videre kort avstand til sentrum gjennom Løvstakktunnelen, vil syklister måtte ta veien om Melkeplassen og Laksevåg for å nå sentrum. Denne veien er bratt og smal og selv om den i planen er betegnet som hovedrute for sykkel er det ikke laget sykkelfelt langs denne veien. Det er ikke lagt til rette for en lett, trafikksikker tilkomst fra omsøkte planområde til dette hovednettet. Området er ikke et transformasjonsområde (som da ville åpnet opp for fortetting i en høyere grad) da industri/næringsformålet beholdes. Det kan også lett oppstå konflikter mellom de to formålene hva gjelder trafikk inn og ut av området. Fagetaten er sterkt skeptisk til at man i dette planforslaget tar med seg eiendommen gnr. 25 bnr. 231, da samme areal også er med i naboplan med arealplan-id (sak nr ). Fagetaten leser dette som ennå et moment for å så de to planene sammen. I vurderingen av fortetting vil fagetaten her ta utgangspunkt i at utnyttelsesgraden for området maksimalt kan være 60 % BRA. Når det gjelder maksimal utnytting og byggehøyde må dette fremgå av plankart og bestemmelser. 4.8 Siktlinjer- Fjernvirkning (byfjellene, kjente steder, akser) Må redegjøres for i planprosessen. Fjernvirkning og siktlinjer illustreres ved fotomontasje, perspektiver eller 3D-modeller. Disse må for eksempel illustrere den nye bebyggelsens virkning på det eksisterende miljøet. 4.9 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) En løsning med passivhus- standard må vurderes og det må tas hensyn til energibruk ved utforming av byggeområdet. Det skal redegjøres for alternativ fornybar energikilder i planarbeidet. Felles energiløsninger må være bærekraftige. Grønnstruktur og landskap 4.10 Biologisk mangfold Biologisk mangfold skal ivaretas i samsvar med Naturmangfoldloven (NML). Man skal ta hensyn til naturverdiene og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet (jf. 6 i NML). Kapittel II. Side 6 av 14

7 4.11 Grønnstruktur/Friluftsliv Planområdet er i hovedsak bebygget og asfaltert. Grønn etat har derfor på dette tidspunkt ingen merknader til foreslått tilrettelegging for næring og leilighetsbygg. De gjør oppmerksom på at det over eiendom med gnr. 25 bnr. 231 går en sti som fører ned til Øvre Fyllingsveien. Denne stien kan ha en funksjon som snarveiforbindelse og bør ivaretas Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Det skal redegjøres for massebalanse i prosjektet og hvor overskuddsmasser skal leveres. Snitt-tegninger er et viktig redskap for at fagetaten skal få forståelse av inngrepet og gjøre de rette anbefalingene. Det må da utarbeides en miljøsaneringsrapport som sendes inn i forbindelse med søknad om rammetillatelse Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Området er avsatt til bebyggelse og anlegg. Man ligger ikke innenfor et sentrumsformål. Dvs. at for å oppnå maksimal utnytting av området må man imøtekomme kravene til det formålet som KPA her har satt. Boligene i dette planforslaget må derfor forholde seg til at man krever et privat uteareal på 7 m 2 og et fellesareal på 30 m 2 pr. boenhet. Videre gir KPA retningslinjer for kvalitetskrav på utearealene, jf. KPA punkt 10. Det er kun i sentrumsformål at man åpner for innglassing av private uteareal og kan medregne takterrasser til fellesuteareal. Samferdsel 4.14 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Veien inn til område er ikke optimal. Trafikkforholdene er lite gunstige og må vies oppmerksomhet. Som nevnt tidligere, kan det bli konflikt mellom trafikk til to så forskjellige formål som bolig og næring/lett industri. Jonstadveien må tas med i planområdet hel fram til Øvre Fyllingsdalen og likeledes må Øvre Fyllingsveien, langs planområdet i øst, med i planområdet. Det må utføres en trafikkvurdering/trafikkanalyse tidlig i prosessen og man må i samarbeid med de øvrige planene som kommer i området, vurdere om rundkjøring i Fyllingsdalsveien tåler den økte trafikkbelastningen som utbygging av område vil medføre. Man vil kunne påregne et rekkefølgekrav i forbindelse med trafikkløsningen i dette området Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Det vises til punkt 15 i KPA og området omfattes av P4. Dvs plasser pr. 100 km 2 bolig(inkluderer gjesteparkering). Minimum 5 % av plassene skal være reservert for mennesker med nedsatt bevegelsesfunksjon. Forretning, handel har et krav på 10-5 parkeringsplasser pr m 2. Her må næringsformålet defineres strengt. Side 7 av 14

8 4.16 Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Det må redegjøres for skolevei i planforslaget. Hvordan ligger området i forhold til sykkelnettet i bydelen? Her er viktig å se på trafikksikkerhet for gående og syklende. Adkomstveien bør reguleres med fortau. Pr. dag er det ikke sykkelforbindelse til hovedrutenett. Hovedrute for sykkel ligger fylkesvei F 540. Det må fremkomme av innsendte planmaterialet hvor skoleveien er. Barn og unge 4.17 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Det må redegjøres for nærmeste skole og barnehage og om disse har kapasitet i forhold til alle planene som nå er startet opp i nærområdet. Barneskole er Seljedalen og ungdomskolen er Lynghaug Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Barnetråkk skal alltid kartlegges og omtales i prosjektbeskrivelsen Det vises til prosjekt Barnetrokk se. Det må vurderes om det er behov for barnetråkk eller om det er tilstrekkelig å beskrive hvordan barn bruker området i dag. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.19 Kulturminner (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Det går et historisk veifar med en 10 meters buffersom over eiendommen i nord. Det vises til Kulturminneloven 9. Automatisk fredede kulturminner må avklares med rette myndighet. Før utleggelse til offentlig ettersyn. I tillegg må stien som går over eiendommen og fortsetter over bnr 231 bevares. Risiko og sårbarhet 4.20 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det må sendes inn ROS-analyse som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for om arealet er egnet til utbygging. Fagetaten gjør oppmerksom på at Bergen kommune vedtok nye akseptkriteria for ROS- analyse den (bystyresak 54-13). Det må redegjøres for hvorvidt det er fare for ras eller steinsprang fra arealet langs Øvre Fyllingsveien. Om sikringstiltak er iverksatt, eller bør iverksettes. KPA punkt Forurensning (luft, grunn, vann) Arealet er vist som aktsomhet område 2 hvor tiltaksplan må vurderes Støy (sone, type skjerming) Østre del av bnr. 196 ligger i gul og rød sone hva gjelder støy fra veitrafikk. Side 8 av 14

9 En må også ta med i rapporten støy fra skytebane. Begge planarbeidene har sine utfordringer med innpassing av bolig i et støyutsatt og østvendt område Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Bergen kommunes naturhistoriske kart viser at det er partier i planområdet med helningsgrad over 27 grader. Det må derfor utarbeides en geologisk rapport som omhandler fare for ras og steinsprang. Rapporten må også omfatte en vurdering av fare for utrasing i byggeperioden Flom Overvann må håndteres på egen eiendom Lokalklima (inversjon, vind, sol) Det må redegjøres for hvordan de klimatiske forholdene er i planområdet Nærmiljø 4.26 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Alle negative og positive konsekvenser for naboeiendommer skal redegjøres for. Planlagte tiltak må vektes mot og tilpasses naboeiendommene. Det må sendes inn sol-diagrammer som beskriver dagens situasjon og forslag til ny situasjon. Minimum skal registreringen omfatte tidsrommene: Kl. 12, 15, 18 og 20. den 20.mai og k. 12 og 15 ved jevndøgn. Dersom tilbygg/nybygg vil gi endret innsyn til naboene eller utsikt for disse må dette vises i planmateriell. Husk at analysene her må være i forhold til maks utnyttelse som planen gir rom for Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Forslagsstiller må redegjøre for nye positive kvaliteter planen vil kunne tilføre nærmiljøet. Levekårsindeksen ligger her på 5.0. Hvilket er en utfordring. Utvidelse og etablering av fortau og eventuelt sykkelvei vil være en ny kvalitet for hele nærmiljøet. Dersom det forventes en økt trafikk til området på bakgrunn av planforslaget, må det redegjøres for hvordan ulempene kan reduseres for de som bor i området i dag Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det må redegjøres for hvordan støy fra arbeidsplassen skal reduseres i byggeperioden og hvordan trafikksikkerhet, forurensning og andre aktuelle tema knyttet til bygge- og anleggsperioden blir ivaretatt. Det bør videre opplyses om hvor riggområdet skal være. Det må fastsettes bestemmelser som sikrer at de nevnte forhold ivaretas. Eventuelle negative konsekvenser for omkringliggende områder i bygge- og anleggsperioden må forhindres i størst mulig grad. Helse 4.29 Universell utforming (UU) (stigning, boenheter) Prinsippene om universell tilgjengelig må legges til grunn i planarbeidet. Kravene til byggeteknisk forskrift TEK 10 skal oppfylles. Side 9 av 14

10 Det skal redegjøres for muligheter til UU både internt i planområdet og for omkringliggende områder. Løsningene må vises og forklares. Det er her viktig at plasseringen og organiseringen av bygg er brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Utformingen må være enkel og intuitiv i bruk osv. Viktige vurderingskriterier vil være lokalisering og utforming av bygget i forhold til de stedlige forutsetninger. Hovedløsning for inngang til bygget vil være et kritisk punkt. Fagetaten viser også til «lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevner». Kravene i forskrift er et minimumskrav Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Samlet levekårs indeks av 11 parametre ligger på ca Sjø og vassdrag 4.31 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Eventuelle åpne bekker må ikke lukkes. Kommunaltekniske anlegg 4.32 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Forslagstiller må ta tidlig kontakt med BIR om valg av renovasjonstiltak. Statens vegvesens sin håndbok 017 gir retningslinjer for krav til areal for avkjøring/vending av større kjøretøy. Reguleringsbestemmelser 4.34 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Det må påregnes rekkefølgekrav i forhold til vei og skole- og barnehagekapasitet. Kart 4.35 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) Kart kan ikke være eldre en 6 måneder ved innlevering til 2 gangs behandling Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Planavgrensning må også omfatte tilkomstvegen fra nord (Jonstadveien), slik som forrige gang det var et planforslag her. Forslag til planavgrensning ligger ved jf. Vedlegg II. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Side 10 av 14

11 Diverse 4.37 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) Sak nr Fyllingsdalen, gnr. 25, bnr. 198, 199, 231, Vestlundveien / Øvre Fyllingsvei, Reguleringsendring. Saken ble stengt da det ikke hadde vært bevegelse siden Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Bydel, gnr.@ bnr.@ mfl.@. Plannavn. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.39 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Før kunngjøring av planoppstart, se etatens nettsider. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) Forslag til fremdriftsplan, frem til offentlig ettersyn, vil bli gjennomgått på undervegsmøtet. Vedlegg I. For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Alt materialet som skal legges til grunn for møtet, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møtet skal avholdes. Side 11 av 14

12 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Side 12 av 14

13 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post Guro.Sandnaes@bergen.kommune.no Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Guro Svenningsson Sandnæs - leder Kopi: A.O. Grevstad Eiendom AS Vestre Torggate Bergen Side 13 av 14

14 Vedlegg: Vedlegg I Fremdriftsplan Vedølegg II Forslag til planavgrensning Vedlegg III Kravspesifikasjoner. Side 14 av 14