Arkitektkontoret Nord AS Postboks 95 Torggata 5201 OS. Notat fra oppstartsmøte - privat plan. Se brev nedenfor fra Bergen kommune

Transkript

1 Sentralarkivet i Bergen kommune Postboks Bergen Arkitektkontoret Nord AS Postboks 95 Torggata 5201 OS Notat fra oppstartsmøte - privat plan Se brev nedenfor fra Bergen kommune

2

3 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Arkitektkontoret Nord AS Postboks 95 Torggata, 5201 OS Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /2 ESARK STIL NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID FANA, GNR. 40 BNR. 378 MFL. HJORTEVEGEN Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Arkitektkontoret Nord AS Plankonsulent: Arkitektkontoret Nord AS Fredrik Thorsteinsen Trond Aadnekvam Asbjørn Danielsen Stig Nord Kommunen: Stine Ingeborg Liland, seksjon for private planer (møteleder) Truls Eskeland, seksjon for private planer Valentina Knudsen, Trafikketaten 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Boligblokk 7-10 leiligheter BRA = 120 % Kjellergarasje 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer gitt nedenfor.

4 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Planområdet er avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. Grenser mot sentrumsformål S Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Reguleringsplaner i nærheten Arealplaner i avstand nærmere enn 100 meter fra eiendommens yttergrense. Planid Type Plannavn Saksnr Status Ikrafttrådt FANA. GNR 40 BNR 189, 190 M.FL., FANAVEGEN FANA. GNR 40 BNR 411 M.FL., DYRHAUGEN FANA. GNR 40 BNR 211 OG 131, SÆTERVEGEN OG FANA. GNR 40 BNR 244, 335 OG 1049, SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 428, SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 11, SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 5 M.FL., SKJOLD Kulturminnegrunnlag Bybanen Nesttun Rå 3.5 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Rapporter Gangveger til bybanen, Nesttun Rådal Side 2 av 11

5 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Formål (egnethet, gjeldende planer) Planområdet er avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel og er uregulert. Planområdet ligger i et ønsket fortettingsområde på grensen mot sentrumsformål (S20) og nærhet til bybanestopp på Skjold. Fagetaten åpner for en differensiert utnyttelsesgrad på % BRA med forutsetning om strøkstilpasning. Områdebetraktninger 4.2 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Planområdet består av blandet bebyggelse. Her er det eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, lavblokker og forretningsbygg. Typisk for området er store private hager og lite fellesområder for lek og opphold. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.3 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) I henhold til KPA er maksimal utnyttelsesgrad % - BRA = 60 %. KPA åpner for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % og 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Side 3 av 11

6 Gjeldende reguleringsplan for naboeiendom, gnr.40 bnr.211, har en TU på 125 % og maks kotehøyde + 64,5m (vedtatt ). 4.5 Fjernvirkning Må redegjøres for virkninger i nær- og fjernlandskap med hensyn til volum og strøkskarakter. 4.6 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Forslagsstiller utfordres likevel til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.7 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur Eiendommen er bebygget og har ingen grøntfaglige registreringer. 4.9 Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³ Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Planområdet består av flere eneboliger med store private hager. Uteoppholdsarealet bør kobles opp mot felles uteoppholdsareal på bnr.211 for å få en større sammenhengende grønnstruktur. Samferdsel 4.11 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Planområdet har adkomstvei fra den kommunale vegen Sætervegen før man kommer inn på samlevegen Bjørnevegen og videre til Hjortevegen. Hjortevegen er en tofelts-veg med belysning og fortau på begge sider. Utkjørsel fra planområdet er foreslått direkte ut i Hjortevegen. To tilkomstmuligheter ble diskutert i møtet: 1. Stenge eksisterende avkjørsel ut i Hjortevegen og legge ny adkomst via Sætervegen. Trafikketaten kunne opplyse om planer om gang- og sykkelveg langs Hjortevegen. Av den grunn anbefales det å legge avkjørselen via Sætervegen istedenfor. Eksisterende avkjørsel ut i Hjortevegen bør stenges. Krysset Sætervegen/Bjørnevegen må tas med i reguleringsplanen og tilpasses pågående Side 4 av 11

7 plan for Fanavegen (planid: ), som strekker seg forbi avkjørsel til Sætervegen.. Trafikketaten opplyste også om at det er satt i gang prosjekt om å stenge Sætervegen for gjennomkjøring, men det er ikke helt bestemt hvor denne stengselen blir plassert. 2. Felles avkjørsel for bnr.378 og 379 fra Hjortevegen Alternativet som ble diskutert var en felles avkjørsel for bnr.378 og bnr.379 ut i Hjortevegen. Det er uansett viktig at det settes av nok plass til fremtidig gangog sykkelveg langs Hjortevegen Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Planområdet ligger i P4, men nærhet til bybanen og senterområde S20 gjør at fagetaten anbefaler å legge seg på en lavere parkeringsdekning, tilsvarende P3. Dersom det legges opp til en høyere utnytting nær senterområde må P-dekning vurderes i samsvar med kommunens parkeringsnorm for senterområder Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Planområdet ligger ca.300 meter fra bybanestopp på Skjold. Det er fortau hele veien til bybanestopp i Fanavegen. Trafikketaten opplyste om planer om ny gangog sykkelveg langs Hjortevegen. Barn og unge 4.14 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Tilbud og kapasitet i området dokumenteres. Skoleveg og standard på denne skal omtales i planmaterialet Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle plansaker. For prosjekter med minst 8 boenheter blir det stilt krav til bruk av deler av fellesarealet for tilrettelegging for barn og unges aktiviteter. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.16 Kulturminner (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Kommentar fra byantikvaren: «På eiendommen der ein ønsker å bygge leilighetsbygg med 7-10 leiligheter står i dag en enebolig fra 1970 som forutsettes revet. Planområdet omfatter kun eiendommen som er på 1,5 mål. Området rundt eiendommen er preget av eneboliger med hage, samt noen rekkehus. De fleste av disse fra 1950-tallet og oppover. Eiendommen ligger på et lite høydedrag. På nabotomten er det oppført to større «margarinkasser» som ikkje bør legges til grunn for strøkskarakteren. På andre siden av gaten er det et lite kjøpesenter. Bjørnevegen/Skjoldstølen er i KPA vist med hensynssone eldre veifar. Vi motsetter oss sannsynligvis ikke riving av eneboligen og noe fortetting, men det som er vedlagt av tegninger er altfor massivt og høyt, antall leiligheter bør reduseres ganske mye for å ivareta strøkskarakteren. Eventuelle nybygg må i tillegg til å ta hensyn til strøkskarakteren også ivareta eksisterende terreng.» Side 5 av 11

8 4.17 Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; Risiko og sårbarhet 4.18 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes Støy (sone, type skjerming) Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA Planområdet ligger ikke i støysone Lokalklima (inversjon, vind, sol) Sol- og skyggediagram skal leveres til 1.gangsbehandling. Nærmiljø 4.22 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Det må vises hensyn til naboer ved utforming og plassering av ny bebyggelse, som for eksempel endring av solforhold av ny bebyggelse. Planens påvirkning på nabobebyggelse må dokumenteres Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Må redegjøres for Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.25 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. Side 6 av 11

9 Kommunaltekniske anlegg 4.26 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.28 Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.29 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Tilbakemelding fra gis: «Jeg har sjekket dagens planstatus for dette området og ut i fra det jeg ser er det ingen reguleringsplaner her. Selve eiendommen 40/378 strekker seg noe ut i plan dvs. at en flik strekker seg ut i eksisterende vei. Tolker jeg vedlagte planforslaget korrekt har man tatt hensyn til dette og ikke fulgt eiendomsgrensen helt. Det er flott!» Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Side 7 av 11

10 Diverse 4.31 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Bydel, Plannavn. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart). Fremdrift 4.32 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Planprogram Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring planoppstart. For innsending av forslag til planprogram, se etatens nettsider Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøte avholdes etter at planprogrammet er fastsatt. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Parallell saksbehandling (jf. pbl 1-7, og 21-4) Ved behandling som ordinær endring kan nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget. Side 8 av 11

11 Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra fagetaten til politisk behandling Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 9 av 11

12 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planbestemmelser/rikspolitiske bestemmelser Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra. 5.2 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.3 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer 5.4 Regional planbestemmelse (ingen) 5.5 Regional planretningslinje (ingen) 6.0 PLANMATERIELL TIL 1. GANGS BEHANDLING Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, og være i samsvar med etatens kravspesifikasjon. Et komplett reguleringsplanforslag skal bestå av følgende materiell, oversendes samlet: 6.1 Plankart 6.2 Reguleringsbestemmelser 6.3 Planbeskrivelse 6.4 Merknadsskjema 6.5 Merknadskart 6.6 Illustrasjonsplan 6.7 Snitt og oppriss 6.8 Sol- og skyggeillustrasjoner 6.9 Fotomontasje / perspektiv 6.10 VA-rammeplan 6.11 Lengde- og tverrprofiler veg 6.12 Kulturminnedokumentasjon 6.13 ROS-analyse 6.14 Gebyrgrunnlag Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere dokumentasjon/ endringer, men prinsippet er at all dokumentasjon som vurderes nødvendig for å belyse de ulike sidene ved planforslaget, skal inngå før materiellet kan sies å være komplett. Side 10 av 11

13 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post Stine.Liland2@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Stine Ingeborg Liland - saksbehandler Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Side 11 av 11

14