Asplan Viak AS Avd Bergen Postboks 2304 Solheimsviken 5824 BERGEN. Notat fra oppstartsmøte - privat plan. Se brev nedenfor fra Bergen kommune

Transkript

1 Sentralarkivet i Bergen kommune Postboks Bergen Asplan Viak AS Avd Bergen Postboks 2304 Solheimsviken 5824 BERGEN Notat fra oppstartsmøte - privat plan Se brev nedenfor fra Bergen kommune

2

3 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Asplan Viak AS Avd Bergen Postboks 2304 Solheimsviken, 5824 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /8 ESARK ARBO NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 209 BNR. 184 MFL. Tertnes videregående skole Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Helge Haavardtun - Hordaland Fylkeskommune Plankonsulent: Christian Irgens og Katrine Falck - Asplan Viak AS Kommunen: Guro Svenningsson Sandnæs seksjon for private planer (møteleder) Andreas Rieber Borgnes, seksjon for private planer 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Tilbygg på Tertnes videregående skole. Behov for egen gymsal og flere undervisningsrom. Nybygg mot sør, opptil 4 etasjer, 5344 m² BRA uten parkering Total BRA 56 % uten parkering. Forutsetter at Hordaland Fylkeskommune får rettigheter til plassering av bygg på eiendom 209/184 som eies av Bergen kommune. 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer gitt nedenfor. Planforslaget kan gå som en mindre endring som kan snus til full plan avhengig av tilbakemeldinger og sakens utvikling. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger.

4 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Kommuneplans arealdel (KPA) Vedtatt av Miljøverndepartementet Plan-id: KPA viser formål Bebyggelse og anlegg og deler av eiendommen utsettes for trafikkstøy gul sone Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer ÅSANE. GNR. 209, BNR. 1 M.FL., ÅSTVEIT, RASMUS MEYERS LEGAT Plan id Vedtatt i kraft Området er her regulert til offentlig formål =1 - Skole Side 2 av 13

5 3.3.1 Planer under arbeid ÅSANE. GNR. 209, BNR. 464 M.FL., Tertnes institusjon Plan id Mindre endringer: ÅSANE. GNR. 209, BNR. 464, ÅSTVEIT. Vedtatt i kraft Plan-id Gjelder endring av regulert byggegrense mot sør Mindre endringer relatert til planområdet: ÅSANE. GNR. 186, BNR. 3, ÅSTVEIT, RASMUS MEYERS LEGAT, ENDRING: Vedtatt i kraft Plan- id Gjelder omregulerer et grøntareal nord av eiendommen fra frilufts formål til offentlig formål Relaterte planer i nærheten av eiendommen ÅSANE. GNR. 186, BNR. 3, TERTNESVEIEN MORVIKVEIEN: Vedtatt i kraft Plan-id ÅSANE. GNR 209 BNR 1, 226, 296, 665 M.FL.,ÅSTVEIT INDUSTRIER plan-id ÅSANE. GNR. 186, BNR. 865 og GNR. 209, BNR. 285, TERTNESVEIEN 24 ÅSTVEITSTADION. Vedtatt i kraft Plan-id ÅSANE. TERTNES PARKERINGSANLEGG VED IDRETTSBANEN. Vedtatt i kraft Plan-id ÅSANE. GNR 109 BNR 1, ÅSTVEIT. Plan-id ÅSANE. GNR 186, TERTNESVEIEN-MORVIKVEIEN M.M. Plan-id Kulturminnegrunnlag Bybanen Bergen sentrum - Åsane Byfjellene nord Åsane bydel 3.5 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Forvaltningsplan for vassdrag Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Side 3 av 13

6 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Utvidelse av planområdet ved avkjørsel fra Tertnesveien for å fange opp eventuelle krav fra Statens vegvesen. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Forslagsstiller ønsker å utvide eksisterende skole. Vi har ingen bemerkninger til formålet da området er regulert til offentlig formål. Fagetaten vil her peke på at det er planprosessen som må gi svar type bygg, struktur og utnyttelse. Planen er også i hht gjeldende KPA hva gjelder formål Områdebetraktninger 4.3 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Eiendommen inngår i allerede etablert offentlig struktur. Prosjektet grenser opp mot grønnstruktur og industritomt. Grønnstruktur og industritomt må tas hensyn til i utvidelse av skolen. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.4 Bebyggelse og byform I gjeldende planbestemmelser er det sagt at bygninger skal innordne seg eksisterende byggehøyder og karakter. Dette prinsippet bør videreføres i denne planen. 4.5 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Jf. Punkt 6 i KPA Bergens egenart og by form; Bebyggelsen skal utformes slik at det oppnås god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til omgivelsene. Tomten ligger i etablert bebyggelse med mye grønnstruktur rundt. Universell utforming, estetikk, arkitektur, tilpasning til strøkskarakter m.v. må redegjøres for i det videre planarbeidet. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Det er lagt opp til BRA 50 %. 4.7 Fjernvirkning Bygningene vil ligge på et høydedrag. Fjernvirkninger må vurderes. 4.8 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Se til kravene i KPAs punkt 14: Passivhusløsning skal vurderes. Man skal ta hensyn til energibruk ved lokalisering og ved utforming av området. Det må redegjøres for alternative fornybare energikilder i planarbeidet. Hva er gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp eller bruk av alternativ energikilder? Side 4 av 13

7 Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.9 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur Sør for planområdet ligger et større friområde. Adkomster til dette må redegjøres for og tas hensyn til i planarbeidet. Vær oppmerksom på at man må ivareta intensjonen med grønnkorridorer over eiendommen Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Som for pkt Landskap (naturlandskap, hoveddrag) Fjernvirkning se pkt Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Snitt tegninger er et viktig redskap for at fagetaten skal få forståelse av inngrepene og kan gjøre de rette valg i anbefalingene Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³ Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Kvaliteten på utearealene er viktig å ivareta. Side 5 av 13

8 Samferdsel 4.15 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Skal redegjøres for i plan. Tillatelse til økt bruk av utkjørsel til offentlig veg må sikres og avkjørsel eventuelt utbedres Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P@, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Redegjøres for i plan. Utvidelse av planavgrensing i øst utvides for å fange opp eventuelle utvidelser av gang- og sykkelvei. Barn og unge 4.18 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Ikke aktuelt Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.20 Kulturminner (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Vurdering av kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av plansaken. Det vises til kulturminneloven 9. Arealet må også ivaretas i forhold til automatisk fredede kulturminner. Dette må avklares med rette myndighet før utleggelse til offentlig høring. Dersom man her velger å rive bygninger må det utarbeides kulturminne-dokumentasjon Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; Kulturlandskap (landskap påvirket av mennesker; jordbrukslandskap) Kommenter i planbeskrivelse. Risiko og sårbarhet 4.23 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Side 6 av 13

9 4.24 Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. Må redegjøres for i plansaken Støy (sone, type skjerming) Redegjøres for i planarbeidet. Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Må redegjøres for i plansaken Flom Må redegjøres for i plansaken Lokalklima (inversjon, vind, sol) Må redegjøres for i plansaken. Nærmiljø 4.29 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes. Det skal leveres soldiagrammer før og etter situasjon for viktige tidspunkt relatert til funksjon 4.30 Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Ikke aktuelt 4.31 Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Må redegjøres for i plansaken Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Må redegjøres for i plansaken. Må redegjøres for støy i forhold til anleggsperioden og opprettholdelse av drift for skolen Helse 4.33 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger gjelder Kriminalitetsforebyggende hensyn (redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer) Kvaliteten på utearealene er viktig å ivareta. Bygget må ikke skape rom for opphold av uønsket klientell på tider bygget ikke er i bruk Folkehelse Side 7 av 13

10 (beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller) Redegjøres for i planbeskrivelsen. Sjø og vassdrag 4.36 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Dersom aktuelt. Åpne bekker skal ikke lukkes. Kommunaltekniske anlegg 4.37 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Skal vises i illustrasjonsplan. Reguleringsbestemmelser 4.39 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Eventuelle utbedringer av gang- og sykkelveier Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.41 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) Skal ikke være eldre enn 6 mnd Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Rettighet til eiendom gnr. 209, bnr 184 må avklares før 1.gangsbehandling. Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Planavgrensning bør utvides ved avkjøring til skolen. Dette for å fange opp eventuelle krav om utvidelse av gang- og sykkelvei. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Medvirkning 4.44 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Åstveit skole og idrettssekjsonen bør tas særlig med i planprosessen. Side 8 av 13

11 Diverse 4.45 Ikke privat planforslag (Et reguleringsforslag er ikke privat når forslagsstiller har som oppgave å ivareta offentlige interesser og tiltaket det reguleres til skal gjennomføres på grunnlag av bevilgninger fra stat eller kommune eller lån gitt med statlig eller kommunal garanti. Skal et slikt planforslag (ikke privat) behandles av seksjon for private planer, krever dette inngåelse av egen avtale.) 4.46 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Åsane, gnr.209 bnr.184 mfl.tertnes videregående skole. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.47 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Parallell saksbehandling (jf. pbl 1-7, og 21-4) Ved behandling som ordinær endring kan nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget. Side 9 av 13

12 Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra fagetaten til politisk behandling Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planbestemmelser/rikspolitiske bestemmelser Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra. 5.2 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.3 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer 6.0 PLANMATERIELL TIL 1. GANGS BEHANDLING Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, og være i samsvar med etatens kravspesifikasjon. Et komplett reguleringsplanforslag skal bestå av følgende materiell, oversendes samlet: 6.1 Plankart 6.2 Reguleringsbestemmelser 6.3 Planbeskrivelse 6.4 Merknadsskjema 6.5 Merknadskart 6.6 Illustrasjonsplan 6.7 Snitt og oppriss 6.8 Sol- og skyggeillustrasjoner 6.9 Fotomontasje / perspektiv D-modell / fysisk modell 6.11 VA-rammeplan 6.12 Støyrapport 6.13 Trafikkanalyse 6.14 Lengde- og tverrprofiler veg 6.15 Kulturminnedokumentasjon Side 10 av 13

13 6.16 Kulturminnegrunnlag 6.17 Natur 6.18 Rekreasjon / friluftsliv 6.19 ROS-analyse 6.20 Gebyrgrunnlag Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere dokumentasjon/ endringer, men prinsippet er at all dokumentasjon som vurderes nødvendig for å belyse de ulike sidene ved planforslaget, skal inngå før materiellet kan sies å være komplett. Side 11 av 13

14 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post andreas.borgnes@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Andreas Rieber Borgnes - saksbehandler Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Hordaland Fylkeskommune, Postboks 7900, 5020 BERGEN Side 12 av 13

15 Vedlegg: Fremdriftsplan Forslag til planavgrensning Kart VA-ledninger Prinsipper for utarbeiding av VA-rammeplan Side 13 av 13

16