NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID ÅRSTAD, GNR. 18 BNR. 97 MFL., MINDE SKOLE

Transkript

1 PLAN- OG BYGNINGSETATEN BYPLANAVDELINGEN Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon postmottak.planogbygg@bergen.kommune.no Abo Plan & Arkitektur AS Postboks 291, 5203 OS Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /2 ESARK STHU NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID ÅRSTAD, GNR. 18 BNR. 97 MFL., MINDE SKOLE Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Bergen kommune v/etat for utbygging v/ Ivar Alvær Plankonsulent: Abo Plan & Arkitektur AS v/ Merete Lunde Kommunen: Stein Hustveit, byplan (møteleder) Ole Petter Løtvedt, byplan Alexandra Altermark, byggesak Helge Skibenes, bymiljøetaten Christian Lampe, byrådsavd. barnehage, skole og idrett 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Rivning av eksisterende SFO og nyanskaffet næringsbygg på bnr 301 Flytte SFO over til samme side av Grønnestølsveien som skolen ligger Elevtallet er økende 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer gitt nedenfor. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger.

2 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt ÅRSTAD/FANA. MINDEREGULERINGEN ÅRSTAD. GNR 18 BNR 97, MINDE ÅRSTAD. GNR 18 BNR 1, 97, 104, 211 OG 214, GRØNNESTØLEN ÅRSTAD. GNR 18 BNR 200, GRØNNESTØLEN, BARNEHAGE Planer under arbeid Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt FYLLINGSDALEN/ÅRSTAD. BYBANEN FRA SENTRUM TIL FYLLINGSDALEN, DELSTREKNING 3, MINDEMYREN - FYLLINGSDALEN Planer i avstand nærmere enn 100 m fra eiendommens yttergrense Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt LAKSEVÅG/ÅRSTAD/FYLLINGSDALEN. GNR M.FL., TURVEI RIPLEGÅRDEN - LANGEGÅRDEN ÅRSTAD. GNR 18 BNR 1 M.FL., GRØNNESTØLEN BOLIGSTIFTELSE Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Rapporter Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til Politiske vedtak Interpellasjon nr. 29 vedrørende trafikksikre skoler i Bergen vedtatt i Bergen bystyre , sak 203/16. Side 2 av 10

3 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Formål (egnethet, gjeldende planer) Ingen spesielle innvendinger mot foreslått formål. Områdebetraktninger 4.2 Stedsanalyse En stedsanalyse skal si noe om stedets egenart, viktige strukturer og hensyn som karakteriserer stedet: - Landskap, topografi og tilgjengelighet (stier ol.) - Grønnstruktur/natur- og biologisk mangfold (hule eiker) - Vei og trafikk/adkomst/infrastruktur/parkeringsløsninger - Terrenginngrep/skjæringer(massebalanse) - Naboforhold - Kulturminner/kulturmiljø/historisk veifar (eldre murer) - Volumer/bygningshøyder/bygningskarakter/bebyggelsesstruktur. - Det konkrete planområdet sin sammenheng med eksisterende og mulig fremtidig arealbruk på naboeiendommer Stedsanalysen bør være en illustrerende beskrivelse med kart/illustrasjoner som viser sammensetningen av områdets karakter og planforslagets innvirkninger/konsekvenser. Det må fremgå hvordan tenkt utbygging vil ta nytte av muligheter, reagere på begrensninger og minimalisere potensielle konflikter/virkinger. Fagetaten anbefaler at det illustreres ulike former for bebyggelse som kan innpasses i henhold til stedsanalysen. Det er trolig ikke behov for en omfattende stedsanalyse, men et kart som viser dette stedets eventuelle føringer, muligheter og begrensninger, er hensiktsmessig. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.3 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Nye tiltak bør gjenspeile sin tid, og gjennom nyskapning og tilpasning være en berikelse for det lokale bygningsmiljø. Videre vises til føringene som følger av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsprogram vedtatt i Bergen bystyre 2. mai Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) I utgangspunktet er det plan- og bygningslovens generelle bestemmelser som gjelder, men det vises til prinsippsaken Bergensk byskikk og byggehøyder som er utarbeidet i forbindelse med pågående rullering av KPA 2010, jf. Innholdet i notatet ble presentert i en av vårens kommuneplankonferanser, men er ikke behandlet politisk. Det skal etter planen skje i bystyremøtet i januar Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Eiendommen er berørt av BKK's konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg. Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.6 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Side 3 av 10

4 Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur Både Fredlundveien og Grønnestølsveien er avmerket som grønne korridorer i Grøntkartet. 4.8 Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. 4.9 Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det er ikke gitt konkrete bestemmelser ved skoleformål i KPA Heller ikke krav til størrelse på uteoppholdsarealer for skoleformål fremgår av KPA 2010, eller av plan- og bygningsloven. Ved regulering av skoler må størrelsen på uteoppholdsarealer derfor hjemles i nasjonale normkrav. Opplæringsloven kap. 9 regulerer elevenes fysiske arbeidsmiljø. I følge 9-5, 1. og 2. ledd skal kommunen «sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Det følger videre av 9a-2, 1. og 2. ledd at: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.» Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler supplerer opplæringsloven med hensyn til elevenes fysiske miljø. Sosial og helsedirektoratet har i tillegg laget Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Sosial- og helsedirektoratet laget i 2003 også en rapport med tittelen: Skolens utearealer, om behovet for arealnormer og virkemidler. Formålet med denne rapporten var, med bakgrunn i eksisterende kunnskap på feltet, å komme med forslag til krav som kan sikre bedre utearealer rundt fremtidens skoler. Samferdsel 4.10 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Det er trafikale utfordringer i området med forholdsvis mye trafikk og smale veier Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Fredlundveien er en bydelssykkelrute. Denne oppfyller de fleste kravene til sykkeltrafikk i håndbøkene og har tilstrekkelig kvalitet for mange av brukergruppene som den ligger. For skolebarn kan imidlertid kjøring av ungene til skolen være et hinder for at andre går eller sykler. Det er en målsetting at 80 % av barna går eller sykler til skolen. Viser også til bystyresak om Hjertesoner rundt skolene: Side 4 av 10

5 1. Alle skoler i Bergen skal innen utgangen av bystyreperioden ha en egen trafikksikringsplan med risikovurdering og tiltaksplan. 2. Alle skoler i Bergen skal innen utgangen av bystyreperioden opprette en "hjertesone" rundt skolen, hvor det ikke er tillat å sette av eller hente elever som blir kjørt til skolen. Dersom barn likevel kjøres, må stopp- og hentested skje på markerte steder utenfor denne sonen. 3. Skolene skal være pådriver for at flest mulig går og sykler til skolen. Gjennom planarbeidet må forslagsstiller vurdere og gjennomføre tiltak for å kunne opprette en slik sone. Det bør også settes krav til å etablere sykkelparkeringsplasser i henhold til KPA: 120 plasser forutsatt 40 ansatte Varelevering Det vises til Leverandørenes Utviklings- og kompetansesenter (LUKS) sin hjemmeside for deres HMS-veileder innen varedistribusjon. Rygging bør unngås av trafikksikkerhetsmessige årsaker Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA Nærheten til fremtidig bybanestasjon og kollektivtransportnettet for øvrig tilsier at kravet til parkeringsdekning bør kunne reduseres. Også signalene fra pågående rullering av kommuneplanens arealdel tilsier at kravet til parkeringsdekning vil bli redusert hva gjelder biler. Det planlegges fremmet en prinsippsak vedrørende parkering for bystyret i januar Barn og unge 4.14 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Årstad bydel har ikke tilfredsstillende barnehagedekning. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.16 Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA Det vises også til rapporten Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979 utarbeidet av Byantikvaren. Det må avklares med Byantikvaren om omtalen av Minde skole er kulturminnedokumentasjon god nok, eller om det er behov for ytterligere dokumentasjon. Bygninger som foreslås revet, må dokumenteres i forhold til de krav som da gjelder. Jf. Byantikvarens veiledere; Side 5 av 10

6 Risiko og sårbarhet 4.17 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10) Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes Støy (sone, type skjerming) Et mindre område øst og nordøst innenfor foreslått planområde ligger innenfor gul sone i forhold til veitrafikkstøy Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) På naturrisikokartet er det umiddelbart øst for skolen vist et lite område med bratte helninger. Nærmiljø 4.21 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Minde. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) er 6.7. Tiltaket som følger av planforslaget, bør gjennom sin funksjon og utforming «gi» noe igjen til byen og derigjennom bidra til å bedre miljøet Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i en eventuell anleggsperiode. Helse 4.24 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. Kommunaltekniske anlegg 4.25 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) Det må utarbeides VA-rammeplan for området. Vedlagt følger et kart som viser kommunalt ledningsanlegg merket med k og deler av privat ledningsanlegg merket med P. For krav til hva som skal dokumenteres i VA-rammeplanen, vises til: Side 6 av 10

7 VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Plassering av renovasjonsløsningen må ivareta både hensyn til tilkomst for renovatør og skolebarnas trafikksikkerhet. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.27 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Eventuelt behov for rekkefølgekrav vil bli avklart gjennom planprosessen, men det er ikke usannsynlig at det er aktuelt med bestemmelser knyttet til nødvendig sikring av deler av Fredlundveien Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.29 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Store deler av området reguleringsplanforslaget ligger i, er i dag regulert av plan fra Denne er så pass "utdatert" at man ikke bør tilpasse seg denne. Det er i utgangspunktet ingen spesielle innvendinger mot foreslått avgrensning fra fagetatens side. Bymiljøetaten anbefaler imidlertid at planområdet utvides til også å omfatte Fredlundveien ned til og med krysset med Grønnestølsbakken (inkl. nødvendige frisiktlinjer). Dette for å sikre areal til nødvendig fortau. Avstanden fra vei til plangrense på begge sider av veien bør være sånn noenlunde som allerede foreslått på vestre side av Fredlundveien. Fagetaten slutter seg til Bymiljøetatens anbefaling. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Medvirkning 4.31 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Infomøte rettet mot skolebarnas foreldre og beboerne i området anbefales. Side 7 av 10

8 Diverse 4.32 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) Forespørsel om rivning Forhåndskonferanse 4.33 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Årstad, gnr. 18 bnr. 97 mfl., Minde skole. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.34 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes. Side 8 av 10

9 4.36 Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Regional plan for attraktive senter i Hordaland Side 9 av 10

10 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan møteleder kontaktes på telefon , eller e-post Stein.Hustveit@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer PLAN- OG BYGNINGSETATEN ****** NB!! Ikke slett / skriv / kopier / lim inn her!! ***** ***** Her settes den elektroniske godkjenningen inn!! ***** ***** ***** Kopi: Bergen Kommune Etat For Utbygging, Postboks 7700, 5020 BERGEN Vedlegg: Fremdriftsplan Kart VA-ledninger Prinsipper for utarbeiding av VA-rammeplan Side 10 av 10