NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID ÅSANE, GNR. 189 BNR. 414 MFL. BRURABYKSET INDUSTRI OG LAGER.

Transkript

1 PLAN- OG BYGNINGSETATEN BYPLANAVDELINGEN Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon postmottak.planogbygg@bergen.kommune.no OPUS BERGEN AS v/kari O. Sørebø Strandgaten Bergen Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 ESARK HHBJ/HEIS NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID ÅSANE, GNR. 189 BNR. 414 MFL. BRURABYKSET INDUSTRI OG LAGER. Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Cartas AS v/filip Rygg Plankonsulent: OPUS Bergen AS v/kari Olrich Sørebø Kommunen: Hilde Helene Bjørnstad, byplan (møteleder) Heidi Saua, byplan 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Næringsareal med foreløpig uavklart antall kvm bygningsmasse. Eiendom gnr. 189 bnr FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer under pkt Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Jf. Forskrift om konsekvensutredninger 1 skal den som fremmer forslag til plan etter plan- og bygningsloven selv vurdere om planen faller inn under forskriftens saklige virkeområde. Fagetaten har ikke mottatt en slik vurdering fra forslagsstiller. Vurdering av planforslaget opp mot forskriften skal leveres inn og avklares med fagetaten før det kan varsles oppstart for planarbeidet.

2 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Kommuneplanens arealdel Arealplanid: Arealbruksformål i kommuneplanen: - Bebyggelse og anlegg - LNFR-tiltak for stedbunden næring Hensynssoner i kommuneplanen: - Infrastruktursone H410: Konsesjonsområde fjernvarme Åsane utgått. - Hensyn kulturmiljø H570: Jordbrukslandskap Mellingen - Støysone H220 Gul sone - T Støysone H210 Rød sone T Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Kommunedelplaner (KDP) Gjeldende plan Kommunedelplan for Åsane sentrale deler. Arealplan-ID: Ikrafttrådt: Arealbruksformål i kommunedelplan: Nåværende LNF-område Nåværende vannareal for alment friluftsliv Framtidig Industri Grenser til framtidig Friområder Grenser til fremtidig hovedvei E39 Øst for tilgrensende fremtidig friområde ligger areal til fremtidig grav- og urnelund (G-4). Hensynssoner i kommunedelplan: Infrastruktursone H410: konsesjonsområde fjernvarme Åsane utgått. Støysone veistøy H220 Gul sone - T-1442 Støysone veistøy H210 Rød sone T-1442 Grenser til I/L: Hensyn kulturmiljø H570 Jordbrukslandskap Mellingen KPA 2010 Pkt. 2 Forholdet mellom kommuneplanen og kommunedelplaner Kommunedelplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel skal fortsatt gjelde, men suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene. Unntak: Følgende av kommuneplanens bestemmelser gjelder foran eldre kommunedelplaner: 1. plankrav (pkt. 1), 2. rettskraft for eldre reguleringsplaner (pkt. 3), 3. utendørs oppholdsareal for bolig (pkt. 10), Side 2 av 15

3 4. støy (pkt. 13), 5. parkering (pkt. 15), 6. byggehøyde i sentrumsformål (deler av pkt. 20), 7. hensynssoner for omforming Kommunedelplan for Åsane. KDP E 39 Åsane nord, tunnel Midtbygda Nordhordlandsbrua. Arealplan-ID: Vedtak i kraft: Alternativ D som framtidig stamvegforbindelse for E39 Midtbygda Nordhordlandsbrua. Traseen ligger inne i KDP for Åsane sentrale deler og KPA Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer Arealplan-ID Åsane. gnr. 188, del av bnr. 1, gnr. 189 del av bnr. 1, 3, 4 m.fl. Ulset Vest. Ikrafttrådt Saksnummer: Reguleringsformål på grunnen: Annen veigrunn Felles avkjørsel Kjørevei Planer under arbeid Detaljregulering for Åsane, Gnr. 189, bnr. 1 m. fl. Ulsetstemma. Saksnummer: Oppstart er varslet og planprogram er lagt ut til offentlig ettersyn den Politiske vedtak Statens vegvesen har utarbeidet en utredning om ringveg øst og E39 i Åsane. Utredningen lå til offentlig høring med frist 18. november Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak I høringsuttalelsen fremgår det at Bergen kommune slutter seg til Statens vegvesens hovedkonklusjon om at konsept «øst» vil være å foretrekke fremfor konsept «vest». For begge konsepter vil varianter og detaljerte løsninger måtte avklares og velges i en formell KDP-planprosess. Bergen kommune vil ta initiativ til å starte opp et nytt kommunedelplanarbeid som kan erstatte bystyrets vedtak av 19. februar 2001, sak «Åsane nord. Ev 39 Midtbygda Nordhordlandsbrua. 2. gangs behandling av kommunedelplan». Tidligere valgt trasé gjennom kommunedelplan fra 2001 (N5) oppheves. 3.6 Kulturminnegrunnlag Bybanen Bergen sentrum - Åsane Byfjellene nord Åsane bydel Endring reguleringsplan Salhus 3.7 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Forvaltningsplan for byfjellene 2000 (sentrale byfjell) Side 3 av 15

4 3.7.3 Forvaltningsplan for byfjellene sør Forvaltningsplan for byfjellene vest Forvaltningsplan for vassdrag Grønn strategi, Klima- og energihandlingsplan for Bergen, Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Side 4 av 15

5 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger PBL 12-3 angir at detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel (og KDP). Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel (og KDP). Det innebærer at formål, omfang og avgrensning av tiltak skal være i samsvar med overordnet plan. Aktuell eiendom er i KPA avsatt til byggeområde og i KDP avsatt til I/L. Det er dog ingen automatikk i at det skal gis tillatelse til å bygge ut i fullt omfang. KDP ble vedtatt i Det har skjedd endringer i overordnede føringer for arealplanlegging siden den gang. Blant annet er det skjerpede hensyn til naturmangfold, vassdrag og samordnet areal- og transportplanlegging. Gjennom detaljreguleringsprosessen skal de nødvendige avveiinger opp mot øvrige hensyn i området gjennomføres. Det er også derfor det er angitt plankrav på området. Tomten innsnevres av byggegrenser langs vei og elv. Det er ikke anledning til å justere grensen mellom formålet I/L og friområde og LNF-område avsatt i KDP. Området er preget av vassdrag og myr, og det vil kreves større terrenginngrep for å utvikle eiendommen. Fagetaten mener at potensialet og muligheten for etablering av et næringsområde på aktuell eiendom er marginal. Dette gjelder både etter en vurdering av begrensningene på tomten, i tillegg til forslagsstillers ønske om å legge til rette for forretningsformål med arealkrevende varehandel. Ifølge KPA pkt. 16 kan arealkrevende varehandel kun etableres innenfor senterområder og IKL-områder med god tilknytning til transportsystemet. Nye anlegg for arealkrevende varer må ha god kollektivdekning. Dette området faller ikke under de kriteriene. Overordnede planer og føringer er ikke til hinder for oppstart av planarbeid på aktuell eiendom. Fagetaten vil imidlertid understreke at områdets beskaffenhet og de planlagte tiltak til sammen utgjør en risiko for at utfallet av plansaken ikke blir som ønsket av forslagsstiller. Vi vil gå nærmere gjennom dette i de påfølgende avsnittene. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) I KDP er området (I/L) i hovedsak avsatt til Næringsbebyggelse industri-, håndverks- og lagervirksomhet (sosi-kode 1300). Kommunedelplanen angir i 9 følgende for Industri/lager-områder: Områder for industri / lager skal nyttes til lett industri, lagervirksomheter og engrosfirma som ikke genererer mye biltrafikk. Det kan tillates salgsvirksomhet av produkter som bedriften selv fremstiller dersom adkomst- og parkeringsforhold ligger til rette for det. Ny etablering av detaljhandel, kontor- eller servicebedrifter tillates ikke i industriområdene. Side 5 av 15

6 Nærings- og industribedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper kan henvises til bestemte deler av arealet eller til andre næringsområder. Det tillates ikke etablert anlegg som på grunn av trafikk, forurensning og støy vil virke sjenerende for omgivelsene. Skjemmende utelagring tillates ikke. Forretning - Arealkrevende varer På møtet fremkom det at forslagsstiller ønsker en fleksibel plan med mulighet for salg av arealkrevende varer (salg til proffmarkedet). KPA 2010 pkt. 16 angir at det ikke er åpning for det arealbruksformålet innenfor det aktuelle planområdet. Områdebetraktninger Stedsanalyse En stedsanalyse skal si noe om stedets egenart, viktige strukturer og hensyn som karakteriserer stedet: - Landskap, topografi og tilgjengelighet (stier ol.) - Grønnstruktur/natur- og biologisk mangfold (vassdrag) - Vei og trafikk/adkomst/infrastruktur/parkeringsløsninger - Terrenginngrep/skjæringer(massebalanse) - Naboforhold - Kulturminner/kulturmiljø/historisk veifar (eldre murer) - Volumer/bygningshøyder/bygningskarakter/bebyggelsesstruktur. - Det konkrete planområdet sin sammenheng med eksisterende og mulig fremtidig arealbruk på naboeiendommer Stedsanalysen skal være en illustrerende beskrivelse med kart/illustrasjoner som viser sammensetningen av områdets karakter og planforslagets innvirkninger/konsekvenser. Det må fremgå hvordan tenkt utbygging vil ta nytte av muligheter, reagere på begrensninger og minimalisere potensielle konflikter/virkinger. Fagetaten anbefaler at det illustreres ulike former for bebyggelse som kan innpasses i henhold til stedsanalysen. I forkant av undervegsmøte må det leveres en stedsanalyse som diskusjonsgrunnlag for plangrep. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.3 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Nye tiltak bør gjenspeile sin tid, og gjennom nyskapning og tilpasning være en berikelse for det lokale bygningsmiljø. Videre vises til føringene som følger av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsprogram vedtatt i Bergen bystyre 2. mai Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Kommunedelplanen angir i 9 følgende om Grad av utnytting og byggehøyder for Industri/lager-områder: Maks grad av utnytting i områder for industri / lager er %-TU = 150 % og gesimshøyde skal ikke overstige 12 m. Side 6 av 15

7 Gesimshøyden måles fra gjennomsnittlig terrengnivå til skjæring mellom takflate og veggflate. 4.5 Siktlinjer (byfjellene, kjente steder, akser) Må kommenteres. 4.6 Fjernvirkning Må kommenteres og illustreres. Kan ha betydning for materialbruk/fargevalg på bebyggelsen. 4.7 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Høyspentledning luftledning krysser området. Det må avklares med BKK hvordan en skal ta hensyn til denne. Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Eiendommen er berørt av BKK's konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg. Konsesjonen er bortfalt. Grønnstruktur og landskap 4.8 Landbruk (arealer i drift, potensial) Næringsområdet (I/L) grenser til det som i KDP er avsatt til LNF-Lområde(5100). KDP 13 LNF: Forbud mot spredt bebyggelse (pbl 20-4 pkt. c) I LNF-områdene er det ikke tillatt med fradeling eller oppføring av bygninger eller anlegg som ikke har tilknytning til stedbunden næring. Retningslinjer LNF-L; viktig kulturlandskap Innenfor viktig kulturlandskapsområde skal eksisterende landskapskarakterer og elementer opprettholdes og søkes bevart. Dette gjelder alle trekk i kulturlandskapet som vitner om tidligere driftsformer som steingarder, steinkonstruksjoner, andre bygningselementer og ferdselsårer, samt bygninger, bebyggelses- og andre strukturer, tunformer i bruk og karakteristisk vegetasjon. I Arealressurskart AR5 er arealene registrert som fulldyrket jord, overflatedyrket jord. Jordressursene må vurderes tatt vare på og evt. flyttet. 4.9 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur og landskap KDP 5 Lokalisering, arealbruk, form m.v. (pbl 20-4 pkt. b): a) Overordnet grønnstruktur: Bygg eller anlegg skal ikke lokaliseres slik at den overordnede grønnstrukturen bygges ned eller forringes. Større trær og annen verdifull vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Retningslinjer: Temakartene grønnstruktur og strukturerende element i senterområdet skal legges til grunn for vurdering av den overordnede grønnstrukturen. Side 7 av 15

8 b) Landskapstilpasning: Ved utbygging skal det legges vekt på god tilpasning til landskap, terreng og eksisterende bygningsmiljø. Markerte høydedrag og landskapssilhuetter skal holdes fri for utbygging. KDP 12 Friområde I friområder er det ikke tillatt å oppføre bygninger eller anlegg som ikke har tilknytning til områdets funksjon. Ved tilrettelegging av friområder skal det tas hensyn til dagens bruk. Mest mulig av opprinnelig vegetasjon, vassdrag og terreng skal bevares. Fagetaten vurderer på bakgrunn av KDP 5 og 12 at friområdet avsatt i KDP skal videreføres. KDP 9 Industri/lager: Lokalisering, arealbruk, grad av utnytting, form m.v. (pbl 20-4 pkt. b) c. Buffersoner Som en del av nærings- /ervervområdene skal utbygger etablere et minst 10 m bredt beplantet belte mot tilstøtende adkomst-/samleveg, gang-/sykkelveg, friområder og boligområder. Vegetasjonsbeltet skal ferdigstilles samtidig med anlegget for øvrig. Grøntområdet kan ikke bebygges eller brukes til lagring eller parkering. Fagetaten vurderer at KDP 9 kan fravikes mot friområdet og LNF- området, men det må tas nødvendig hensyn til eksisterende boligbebyggelse som grenser til næringsområdet. Behov for buffersone her må vurderes Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Se faktaark om Midtbygdavassdraget. KDP 1 Byggeforbud langs vassdrag (pbl 20-4 pkt. f) Forhåndsuttalelse fra Bymiljøetaten: «Vi mener det kan være akseptabelt å sette en byggegrense nærmere vassdraget enn 20 meter (ser at det kan bli vanskelig å utnytte tomten dersom en skal forholde seg slavisk til satt byggegrense i KPA), men at byggegrense ikke må være smalere enn 10 meter for å kunne ta tilstrekkelig hensyn til vassdraget». For øvrig gjelder KPA 2010 pkt Vassdrag. Lukking av bekken er ikke ønskelig. Flytting eller senking av bekken kan vurderes med parallell behandling etter vannressursloven (NVE). Det forutsettes i så fall utforming med fin estetikk og på en natur-lik måte med naturlig bunnsubstrat Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Dagens bruk skal dokumenteres og eventuelle stier skal registreres Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. Side 8 av 15

9 4.14 Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Ikke aktuelt for næringsbebyggelse. Samferdsel 4.15 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) I Arealplan-ID UlsetVest er Salhusvegen er regulert inn på næringsområdet (I/L). Gamle Salhusveg er regulert til G/S veg. Ulset vest-planen er under endring og det må samarbeides om vegutforming her. Det må settes av tilstrekkelig plass til avkjørsel for større kjøretøy, slik at de ikke blir stående i veien for annen trafikk. SVV ønsker ikke flere avkjørsler til Salhusvegen. Avkjørsel til næringsområdet må samordnes med eksisterende avkjørsel til boligene på Brurabykset. Det må redegjøres for trafikkøkning gjennom trafikkrapport. Statens vegvesen forholder seg til enhver tid vedtatt plan for ny E39. Byggegrense fra riksveg (E39) er 50 meter. Byggegrense fra fylkesveg Salhusvegen er 30 meter Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Salhusvegen er vist som bydelsrute for sykkel, og er i KDP avsatt til fremtidig gang- og sykkelvei. I reguleringsplan for Ulset Vest er gamle Salhusveg regulert til gang-sykkelvei (sosi 320) Varelevering Det må dokumenteres at nødvendig varelevering og serviceparkering etter bebyggelsens behov kan gjennomføres uten å være til hinder eller fare for andre trafikanter Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA Barn og unge 4.19 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.21 Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Side 9 av 15

10 (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, landskap påvirket av mennesker; jordbrukslandskap) Det ligger en steingard i delegrensen mellom bnr. 414 og 2. I KPA 2010 ligger Næringsområdet (I/L) innenfor hensynssonen H570 Bevaring Kulturmiljø Jordbrukslandskap Mellingen. For dette gjelder KPA pkt I KDP ligger Næringsområdet (I/L) utenfor kulturlandskapsgrensen. Fagetaten tolker at det er grensen satt i KDP som gjelder. Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; Risiko og sårbarhet 4.22 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10) Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. Hensyn avrenning Midtbygdavassdraget Støy (sone, type skjerming) Det må redegjøres for støy fra næringsformålet til omgivelsene. Området ligger innenfor Støysone H220 Gul sone og Støysone H210 Rød sone T Næringsformål er ikke støyfølsom bebyggelse. Det skal vurderes støyskjerming fra næringsområdet mot eksisterende boligbebyggelse i området Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Dette må undersøkes Flom Det er i dag problemer med økt avrenning og flomproblematikk i enden av vassdraget, det er derfor nødvendig å sikre tilstrekkelig fordrøyning av overvann innenfor planområdet. Redusert magasineringseffekt og flomforebygging må det være særlig fokus på i ROS-analyse. Kan være aktuelt med flomrapport Lokalklima (inversjon, vind, sol) Må kommenteres. Nærmiljø 4.28 Naboforhold Side 10 av 15

11 (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes. Buffersoner skal vurderes Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Nyborg. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.2 (dårligst) er Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Dette må gjøres rede for i planbeskrivelsen Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.32 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder Kriminalitetsforebyggende hensyn Redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer Folkehelse Beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller. Kommunaltekniske anlegg 4.35 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) Det må utarbeides VA-rammeplan. For krav til hva som skal dokumenteres i VA-rammeplanen, vises til: VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.37 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Før igangsettingstillatelse: - vei og avkjørsel Side 11 av 15

12 - ev. tiltak vedr. vassdrag Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.39 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) Forslagsstiller er ansvarlig for oppdatert og korrekt kartgrunnlag Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Planavgrensningen skal være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Medvirkning 4.42 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Tidlig dialog med Statens vegvesen og Bymiljøetaten anbefales Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) Delingssak. Saknr Åsane, gnr. 190 bnr. 1. Søknad om deling. Saken er behandlet etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter avslaget fra Grønn etat den , kan omsøkt deling ikke godkjennes. Vedtaket ble påklaget og Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Åsane, gnr. 189 bnr.414 mfl. Brurabykset næringsområde. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.45 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de Side 12 av 15

13 oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Stedsanalyse Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Parallell saksbehandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad (jf. pbl 1-7, og 21-4) En viss parallellitet i behandlingen kan gjøres ved at nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 13 av 15

14 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planbestemmelser/rikspolitiske bestemmelser Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra. 5.2 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.3 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Regional plan for attraktive senter i Hordaland Side 14 av 15

15 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post Heidi.saua@bergen.kommune.no Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer PLAN- OG BYGNINGSETATEN Heidi Saua - saksbehandler Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Cartas AS Vedlegg: Faktaark Midtbygdavassdraget Side 15 av 15

16 Ås6 Midtbygdavassdraget (056.6) Nedbørfeltareal 16,9 km² herav vannflate 0,6 km² Største lengde 8,4 km Vassdraget fører vann fra høydene omkring det sentrale Åsane til sjø i Kvernevika ved Morvik. Sentralt i vassdragets nedbørfelt ligger senterområdet i Åsane. Langavatnet (90 moh) er en av de største innsjøene i kommunen. Areal natur- og skogsmark 6,9 km² Areal kulturmark 2,3 km² Areal bebygget 7,1 km² Åsane Andre vann i vassdraget er Ulsetstemma (124 moh), Banntjørna (88,5 moh), Liavatnet (89 moh), Forvatnet (87,5moh), og Tertnestjørna (28 moh). Langavatnet ble senket 1-1,5 m tidlig på 1960-tallet, da det ble sprengt kanal til Banntjørna. Elveløpet mellom Liavatnet og Fossekleiva er også kanalisert. Tunnel fra Liavatnet til Kvernevika fører store vannmengder utenom elveløpet. Hoveddelen av vassdraget ligger åpent, men deler ligger under bakken, bl.a. under motorvegen og Åsane senter. Mangfoldet av planter og dyr Ulsetstemma er i økologisk sammenheng verdifull for vår region (A2). Ellers har vann og våtmark langs vassdraget lokal økologisk verdi (B). Liavatn og lokaliteter langs Dalaelven er registrert som viktige områder for andefugl. Landskap og kulturminner Mellingen med nordre deler av Langavatnet har opplevelsesrikt landskap (A). Jordbrukslandskapet både nord og nordøst for Langavatnet har høy kvalitet (A). Langs vassdraget er det registrert en rekke kulturminner, herunder stemmegard og ruiner etter kverner nedenfor Ulsetstemma, rester etter kvern samt bygninger tilknyttet spinneriet i Kvernevika, steinsatte bekkefar i Mellingen og på Ulset, og bro for Trondhjemske postvei i Mellingen. Friluftsliv/fysisk aktivitet Fine turmuligheter flere steder langs vassdraget. Turveier er bygget langs Dalaelven i Kvernevika, i området Fossekleiva-Flatevad, mellom Forvatnet og Liavatnet og langs Liavatnet, samt i Liavatnet Mellingen (Trondhjemske postvei) hvor det også er P-plass. Badeplass ved Langavatnet. Fisk og fiske Vassdraget har aure, røye og ål. Fra sjø til foss i Kvernevika går sjøaure og laks og fiske må avtales med grunneier (fisketid 1.juli - 15.september). Utenom fisketidsperioden er det fiskeforbud i 100-metersonen utenfor utløpet i Kvernevika. I Liavatnet er det fritt fiske på kommunens eiendommer, mens fiske i Langavatnet må avtales med grunneiere. Det er gode bestander av ørret og røye i begge vatnene. Forurensning/vannkvalitet Hele vassdraget er forurenset av tarmbakterier, der øvre del (Langavatnet) har mindre god tilstand mens nedre del (Kvernevika) har meget dårlig tilstand. Nedstrøms Langavatnet er tilførsler fra offentlig kloakknett antatt viktigste forurensningskilde. VA-etaten jobber med en utvidelse og oppgradering av renseanlegget i Kvernevika og når dette arbeidet er ferdig vil faren for overløp til Midtbygdavassdraget blir betydelig redusert. Ved en kartlegging i 1995 ble forsøpling vurdert som et stort problem. Vassdraget er fortsatt noe forsøplet, men sentrale deler av vassdraget er blitt ryddet i perioden Mål for vassdragsmiljø Midtbygdavassdraget skal ha god økologisk status i 2021 jf. vannforskriften. Foto: Bergen kommune/ VigdisTønnessen Aktuelle tiltak: Stanse tilførsler av kloakk og avrenning fra landbruket Fjerne søppel Unngå skadelige tiltak i 20 m beltet til vassdraget Kartlegge kulturminner langs vassdraget Forbedre gyteforholdene for ørret i Langavatnet, og etablere fisketrapp i Kvernevika Tilrettelegge turveier langs Dalaelven og badeplass ved Langavatnet Tilrettelegge for båtutleie i Langavatnet Skjøtte vegetasjon og landskap, og forbedre adkomstmulighetene til vassdraget Grønn etat Rev.idert Juni 2013

17