NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 12 BNR. 34 MFL. SANDBREKKEVEGEN

Transkript

1 PLAN- OG BYGNINGSETATEN BYPLANAVDELINGEN Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon postmottak.planogbygg@bergen.kommune.no Wahl Eiendom Boligutvikling AS v/ Orkdal Regnskapskontor SA, 7320 FANNREM Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 ESARK IMKA NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 12 BNR. 34 MFL. SANDBREKKEVEGEN Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Wahl Eiendom Boligutvikling AS Erlend Innset Plankonsulent: Tag Arkitekter AS Aleksandra Fredrikke Widuto Jesper Jorde Johanne M. T. Aksnes Kommunen: Ida Martine Kästel, PBE byplanavdelingen Tine Myklebust Neverdal, PBE byplanavdelingen Kathrine Ve, PBE byggesaksavdelingen Valentina Knutsen, BME Vegavdelingen 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Boligformål- blokkbebyggelse. Ca.30 nye boenheter. Beregnet utnyttelsesgrad på rundt 130 % -BRA. 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer gitt nedenfor.

2 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt Berøringsgrad BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL ,0 % Arealformål i henhold til kommuneplanen Planid Arealformål (kode - forklaring) Berøringsgrad Bebyggelse og anlegg jfr. bestemmelser og retningslinjer 100,0 % Hensynssoner i henhold til kommuneplanen Rød støysone Planid Sonenr Beskrivelse Forklaring Berøringsgrad Vei støy - Rød sone Rød sone iht. T-1442 jfr. bestemmelsene og 13 3,7 % Gul støysone Planid Sonenr Beskrivelse Forklaring Berøringsgrad Vei støy - gul sone Gul sone iht. T-1442 jfr. bestemmelsene og 13 45,2 % Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Reguleringsplaner, områderegulering Gjeldende plan Utenfor områdereguleringsplan for Paradis. 3.4 Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer Uregulert Planer i nærheten av eiendommen Arealplaner i avstand nærmere enn 100 meter fra eiendommens yttergrense. Planid Type Plannavn Saksnr Status Vedtatt FANA. GNR 9 BNR 117 M.FL., NATTLANDSBOTN FANA. GNR 12 BNR 44 M.FL., FANA BRANNSTASJON OG BOLIGTUN ÅRSTAD/FANA. RV BIRKELUNDSBAKKEN FANA. GNR 12,13, RV 585, GANG OG SYKKELVEG FOR DEL AV BIRKELUNDSBAKKEN Forklaring status: 1 - Planlegging igangsatt 3 - Endelig vedtatt arealplan Side 2 av 12

3 3.5 Kulturminnegrunnlag Bybanen Nesttun Rå Paradis senterområde S Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Rapporter Gangveger til bybanen, Kronstad Nesttun 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Formål (egnethet, gjeldende planer) Planområdet er uregulert og ligger i KPA 2010 generelt som byggeområde med plankrav, blant annet om tilpasning til strøkskarakter med hensyn til høyde og grad av utnytting. Volum, landskap og terrenginngrep vil være viktige tema i videre planarbeid. Planområdet ligger i nærhet til flere andre planer som er under arbeid (Fana brannstasjon saksnr: , Nattlandsbotn saksnr: og Nattlandslunden saksnr: ). Det vil være viktig å se på planområdet i sammenheng med de andre planene som er under arbeid. 4.2 Lokalisering og utbyggingsmulighet (fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Planområdet ligger øst for senterområde S15 og områdeplan for Paradis. Sørvest for planområdet holder Statped Vest til med tilhørende bygninger. I nord, øst og vest for planområdet er det hovedsakelig frittliggende og relativt spredt småhusbebyggelse. Det er viktig i videre planarbeid å få avklart forhold til omkringliggende arealer. Hvordan kan utbygging i planområdet bidra til å bevare og skape gode kvaliteter i området. Side 3 av 12

4 Det ble innlevert skisser i forkant av oppstartsmøtet. Plankonsulent orienterte at skissene var kun for å vise en mulig utbygging på tomten. Fagetaten anbefaler at forslagstiller/plankonsulent ser på muligheten for ulike former for bebyggelse på tomten, jf. punkt 4.3 stedsanalyse. 4.3 Stedsanalyse Fagetaten ønsker å stille krav til at det skal utarbeides en stedsanalyse i forbindelse med planarbeidet. En stedsanalyse er et verktøy som kan brukes for å sikre sammenheng mellom områders strukturer og enkeltprosjekter. Enkeltprosjekter som fremmes med mangelfull vurdering av omkringliggende områder kan skape ineffektiv arealbruk, mistilpasninger og urealistiske forventninger. En stedsanalyse skal si noe om stedets egenart, viktige strukturer og hensyn som karakteriserer stedet: - Landskap, topografi og tilgjengelighet (stier ol.) - Grønnstruktur/natur- og biologisk mangfold (hule eiker) - Veg og trafikk/adkomst/infrastruktur/parkeringsløsninger - Terrenginngrep/skjæringer(massebalanse) - Naboforhold - Kulturminner/kulturmiljø/historisk vegfar (eldre murer) - Volumer/bygningshøyder/bygningskarakter/bebyggelsesstruktur. - Det konkrete planområdet sin sammenheng med eksisterende og mulig fremtidig arealbruk på naboeiendommer Stedsanalysen bør være en illustrerende beskrivelse med kart/illustrasjoner som viser sammensetningen av områdets karakter og planforslagets innvirkninger/konsekvenser. Det må fremgå hvordan tenkt utbygging vil ta nytte av muligheter, reagere på begrensninger og minimalisere potensielle konflikter/virkinger. Fagetaten anbefaler at det illustreres ulike former for bebyggelse som kan innpasses i henhold til stedsanalysen. Fagetaten har stilt krav om stedsanalyse i to av naboplanene til planområdet, Nattlandsbotn saksnr: og Nattlandslunden saksnr: Det kan her sees på muligheten for samarbeid i utarbeidelsen av stedsanalysene mellom planene. 4.4 Bebyggelse, «byskikk og byggehøyder» Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Det vises til punkt 6 i bestemmelsene til KPA 2010: «Tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres Side 4 av 12

5 omgivelsene og det offentlige rom. Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal: Ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer. Utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter, gjennom begrunnet valg av form, volum, skala, fasade og materialbruk. Gi gode gate- og uterom.» Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) KPA åpner for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % og 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Fagetaten anser at planområdet ligger nært senterområdet Paradis og har kort vei til bybanen. Det er ikke avklart om dette området vil få høyere utnyttelse enn dagens utnyttelsesgrad før det foreligger et planforslag til ny kommuneplan. Siktlinjer og fjernvirkning (byfjellene, kjente steder, akser) Innenfor og i forhold til eksisterende bebyggelse. 4.5 Kulturminner, kulturmiljøer (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn, landskap påvirket av mennesker; jordbrukslandskap) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA Det er en fordel at kulturminnedokumentasjonen blir sendt til Byantikvaren for godkjennelse før planen legges ut til offentlig høring, gjerne før undervegsmøte. Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; ( rticle ) 4.6 Grønnstruktur Landskap/ biologisk mangfold (naturlandskap, hoveddrag) Det er ønskelig at landskap og grønne strukturer fortsatt skal omkranse bebyggelsen ved en eventuell fortetting/utbygging. Planarbeidet må belyse viktige landskapsrom og sammenhengende grønnstrukturer, samt konsekvenser utbyggingen vil ha for disse. Potensielle biologiske verdier må belyses godt i videre planarbeid i henhold til naturmangfoldloven kap. II. Det vises også til 11 i bestemmelsene til KPA Side 5 av 12

6 Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Alle boenhetene må sikres tilfredsstillende uteoppholdsarealer og solforhold. Felles utearealer må sikres på egen grunn. Det vises til kvalitetskravene som følger av 10 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Utfordringen med planområdet er at sol og vegstøyen kommer fra samme retning. Forslagstiller/plankonsulent må se på hvordan man best mulig kan skjerme uteoppholdsarealene fra støy, samtidig som man ikke bygger for høyt mot Sandbrekkevegen. Barn og unge (Skole og barnehage, barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skole og barnehage tilbud/kapasitet i området dokumenteres. Det må tas hensyn til barn og unges interesser, spesielt med tanke på skoleveg og utearealer. Det er utført barnetråkkregistrering i forbindelse med områdeplanen for Paradis som kan benyttes i planarbeidet. 4.7 Samferdselsanlegg/ gang- og sykkelveg (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet, varelevering) Sandbrekkevegen er bydelsrute i sykkelstrategien og planen må regulere en vegutvidelse med sykkelanlegg som tilfredsstiller minimumskravene i sykkelhåndboka. Det har vært avholdt møte med trafikketaten og plan- og geodata angående gang- og sykkelveg i Sandbrekkevegen. I møtet ble det konkludert med at Sandbrekkevegen må reguleres med 3 m fortau + 1,5 m sykkelfelt + kjørebane 6 m + 1,5 m sykkelfelt. Dette vil tilsvare ca.12 m + grøfteareal. Utvidelsen av vegen anses mest hensiktsmessig på nordsiden, fortau må etableres på sørsiden av vegen. Det må stilles rekkefølgekrav til ferdigstillelse av fortau frem til de enkelte byggeprosjektene, før det gis igangsettings- eller eventuelt brukstillatelse. Hvordan, når og hvem som skal utbedre og opparbeide kjørefelt og sykkelfelt er ikke avklart. Dette må bli en prosess i det videre arbeidet med reguleringsplanene. Det må etableres en dialog med «Bymiljøetaten» om utbyggingsavtale, samt at det kan gis innspill til Bergensprogrammet angående midler. Når det gjelder krysset ved Birkelundsbakken er det hovedsakelig gjeldene plan(planid: ) det skal reguleres etter, men det må være en dialog med Statens vegvesen angående deres plan under arbeid(planid: ) vedrørende vegnettet på Paradis. Trafikketaten ønsker å redusere antall avkjørsler på Sandbrekkevegen. Planområdet må inkludere gnr. 9, bnr. 155 i planavgrensningen og det må reguleres en felles avkjørsel for disse to eiendommene. Side 6 av 12

7 Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen er i utgangspunktet P4 i henhold til 15 i bestemmelsene til KPA Ettersom planområdet ligger nært senterområde S15 og bybanestoppet på Paradis, oppfordrer fagetaten forslagstiller å se på løsninger som kan redusere krav til parkering. Det skal legges til rette for sykkelparkering i henhold til bestemmelsene i KPA. Forslagstiller/plankonsulent ser for seg at parkeringsdekninger skal ligge på rundt 0,6 parkeringsplasser pr. 100m 2 bolig. Fagetaten anser dette som positivt. Forslagstiller/plankonsulent må vurdere om den eksisterende parkeringskjelleren i planområdet skal beholdes. 4.8 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). Støy (sone, type skjerming) Planområdet ligger innenfor hensynssone for gul støysone i KPA, se 13. Ved gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold, jf. 13 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at tilfredsstillende støy nivå kan oppnås. Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. Planområdet er vurdert som et aktsomhetsområde hvor tiltaksplan må vurderes. Side 7 av 12

8 Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Geotekniske forhold må undersøkes, det kreves en geoteknisk analyse utført av et foretak med geoteknisk kompetanse. Flom og lokalklima (inversjon, vind, sol) Må redegjøres for i videre planarbeid. 4.9 Teknisk infrastruktur Terrengbehandling/massebalanse (sprengingslinjer) Utbyggingen må være terrengtilpasset. Omfang og behov for inngrep i terreng må dokumenteres, tiltak mot skråninger beskrives, jf. punkt 4.8. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes direkte til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling. Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Dialog med BIR angående mulige løsninger. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Tilstrekkelig areal til avfallsløsning må sikres i plansaken Side 8 av 12

9 4.10 Plandokumentasjon Nabolag /nærmiljø (konsekvenser, medvirkning, levekårssone, tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter, folkehelse, forebygge kriminalitet) Konsekvenser for naboer skal utredes. Det må utarbeides sol/skyggediagram og andre illustrasjoner som viser forslag til utvikling av området og konsekvenser som følge av ny bebyggelse. Planområdet ligger i levekårssone Paradis. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) er 3.3. Tiltaket som følger av planforslaget, bør gjennom sin funksjon og utforming «gi» noe igjen til området og derigjennom bidra til å bedre miljøet. Reguleringsbestemmelser / Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Aktuelle rekkefølgekrav vil kunne være i forhold til utbedring/opparbeiding av infrastruktur: - Utbedring av kjøreveg og opparbeiding av gang- og sykkelveg fra planområdet og fram til krysset ved Birkelundsbakken - Mulig rekkefølgekrav knyttet til områdeplanen for Paradis Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. I planprosessen vil det bli et viktig diskusjonstema hvordan man skal sikre etablering av en oppgradert veg fra Birkelundsbakken fram til planområdet. Koordinering mellom ulike planforslag, vegstandard og gjennomføring må fastsettes i de ulike planforslagene som er under utarbeiding. Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eiendomsforhold må avklares i videre planarbeid. Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse) Planavgrensningen må utvides. Gnr. 9, bnr, 155 og Sandbrekkevegen fra planområdet til Birkelundsbakken må tas med i planavgrensningen, samt areal til at eventuelle frisiktsoner ivaretas ol. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Bydel, gnr.12 bnr.34 mfl. Sandbrekkevegen. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Side 9 av 12

10 Fremdrift 4.11 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Felles saksbehandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad (jf. pbl 1-7, og 21-4) Felles behandling anbefales ikke i denne saken, men en viss parallellitet i behandlingen kan sikres ved at nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 10 av 12

11 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Regional plan for attraktive senter i Hordaland 6.0 PLANMATERIELL TIL 1. GANGS BEHANDLING Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, og være i samsvar med etatens kravspesifikasjon. Et komplett reguleringsplanforslag skal bestå av følgende materiell, oversendes samlet: 6.1 Plankart 6.2 Reguleringsbestemmelser 6.3 Planbeskrivelse 6.4 Merknadsskjema 6.5 Merknadskart 6.6 Illustrasjonsplan 6.7 Snitt og oppriss 6.8 Sol- og skyggeillustrasjoner 6.9 Fotomontasje / perspektiv D-modell / fysisk modell 6.11 VA-rammeplan 6.12 Støyrapport 6.13 Trafikkanalyse 6.14 Lengde- og tverrprofiler veg 6.15 Kulturminnedokumentasjon 6.16 Kulturminnegrunnlag 6.17 Landskapsanalyse 6.18 Stedsanalyse / byform, jf. veilederen til Oslo kommune 6.19 Natur 6.20 Rekreasjon / friluftsliv 6.21 Barnetråkk 6.22 ROS-analyse 6.23 Gebyrgrunnlag Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere dokumentasjon/ endringer, men prinsippet er at all dokumentasjon som vurderes nødvendig for å belyse de ulike sidene ved planforslaget, skal inngå før materiellet kan sies å være komplett. Side 11 av 12

12 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan saksbehandler kontaktes på telefon , eller e-post ida.kastel@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer PLAN- OG BYGNINGSETATEN Ida Martine Kästel - saksbehandler Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Tag Arkitekter AS, Osterhaus' gate 27, 0183 OSLO Side 12 av 12