Templarheimen barnehage Årsplan

Transkript

1 Templarheimen barnehage Årsplan Toleranse Likeverd Tilhørighet Vennskap Samarbeid Glede Forståelse Varme Humor Empati Latter Hjerte for alle 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen til Templarheimen Side 3 1 Rammer for driften 4 2 Barnehagens syn på læring 5 3 Året i barnehagen 6 4 Samarbeidsutvalget 6 5 Eksterne samarbeidspartnere 7 6 Ansatte i Templarheimen barnehage 9 7 Vurdering og utvikling av barnehagen 10 8 Aktiviteter i barnehagen 12 9 Sosial kompetanse/satsningsområdet Året i barnehagen 25 2

3 Velkommen til Templarheimen barnehage Templarheimen barnehage ble åpnet 8. mars Vi er en fire-basers barnehage med barn. Alle basene har barn i alderen 1-6 år. Barnetallets fleksibilitet skyldes at vi til enhver tid vil tilfredsstille de brukerne vi har pr. i dag, og hensynet til nye søkere. Vår åpningstid er fra til Templarheimen barnehages motto er Hjerte for alle. Med dette mottoet ønsker vi at alle, både små og store, skal føle seg sett og ivaretatt. Vi vil ha fokus på toleranse og respekt for ulikheter, at har alle noe å bidra med. Vårt satsningsområde dette året er sosial kompetanse. Sosiale ferdigheter er viktig for å kunne utvikle vennskap og føle tilhørighet med andre. Samtidig utvikles bl.a. empati, kreativitet, åpenhet og positiv selvoppfatning. Vi bruker Kari Lamers rammeprogram Du og jeg og vi to for å fremme barnas sosiale kompetanse, samt bevisstgjøre personalet deres viktige rolle i samspillet med barna. Vi har også en overordnet målsetting. Vi vil at leken skal være ungenes viktigste læringsarena. For gjennom lek lærer barna å samarbeide, de lærer om seg selv i relasjon til andre, sosial kompetanse, kroppsbeherskelse gjennom motorisk aktivitet, om ulike roller i samfunnet, språk og mye mer! Vi har en pedagogisk plattform der vi vektlegger sosialt samspill og kommunikasjon mellom personalet, personal barn og mellom barn barn. Vi vil skape trivsel og trygghet for ungene ved å være betydningsfulle og tilstedeværende omsorgspersoner. Vi vil at omsorg, glede og humor skal prege hverdagen vår. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og barnas omsorg for hverandre, noe som er grunnlaget for utviklingen av sosial kompetanse. Barnehageloven og rammeplanen pålegger og gir oss retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Templarheimens årsplan er basert på de føringer rammeplanen gir. 3

4 1. RAMMER FOR DRIFTEN Templarheimen barnehage er en av Tromsø kommunes modellbarnehager. En modellbarnehage er inndelt i baser. Barna er fordelt på 4 ulike baser. Her har hvert enkelt barn sin egen garderobeplass, slik at de bl.a. skal føle seg trygg og få en tilhørighet til basen og barnehage. Modellbarnhager har en åpen struktur, slik at barna kan bevege seg mer fritt; og samtidig ha sin trygge base å komme til. I en modellbarnehage samarbeider barn og voksne fra forskjellige baser. Modellbarnehager gir økt samarbeid mellom de voksne, grunnet felles mål og visjoner. Dette oppleves som positivt for oss, men også for barna som får flere rollemodeller. Alle lekerom er til felles benyttelse, og barna velger lekerom ut fra interesse, aktivitet og lekekamerater. Rammeplan for barnehager Rammeplanen er forskrift til Lov om barnehager og barnehagens læreplanverk, jfr. skolens kunnskapsløft. Poenget med å ha en slik plan, er å gi personalet og Samarbeidsutvalget en forpliktende ramme å arbeide mot. Dette gjelder for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Rammeplanen åpner for lokal tilpasning, men de overordnede målene og rammene er forpliktende. Gjennom arbeid med rammeplanen som fundament, vil en sikre seg et pedagogisk holdbart virke i barnehagen. Rammeplanen forteller oss: - Forpliktende mål som barnehagen skal arbeide mot - Krav til kvalitet i det sosiale samspillet i hverdagen - Syv fagområder som alle barn i barnehager skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret Den enkelte base og klubb/turplaner vil synliggjøre arbeidet med fagområdene gjennom sine månedsplaner/planer. I løpet av et år vil en da ha fått alle fagområdene presentert. På følgende nettside finner du rammeplanen: kilde/kd-/prm/2006/0005/ddd/pdfv/ rammeplanen.pdf. Se også i Virksomhetsplanen på Tromsø kommunes sider, under Templarheimen barnehage. Årsplan En årsplan skal gi en oversikt over barnehagens virksomhet og innhold, og si noe om prioriteringer og valg av satsningsområder og arbeidsmetoder. Den skal være et arbeidsredskap for hele personalet i barnehagen. Planen er også et utgangspunkt for kommunikasjon og samarbeid med foreldrene. Foreldrene skal tas med i planleggingen av den enkelte barnehages innhold. Dette skal gjøres på foreldremøter og foreldresamtaler, ved bruk av spørreskjemaer og gjennom den daglige kontakten. Lov om barnehager bestemmer at Samarbeidsutvalget (SAU), der både foreldre og personalet er representert, skal drøfte og fastsette årsplan for barnehagen. I tillegg skal Årsplanen gi informasjon om barnehagens pedagogiske virksomhet til eier av barnehagen, politikere, tilsynsmyndigheter, samarbeidspartnere etc. 4

5 2. BARNEHAGENS SYN PÅ LÆRING Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring. Barnehagen har med den nye rammeplanen (R-06) blitt en integrert del av utdanningssystemet i Norge. Det pedagogiske arbeidet vårt har som utgangspunkt å hjelpe det enkelte barn i gang med en livslang læringsprosess. I dette arbeidet støtter vi oss på de målene som R-06 angir. Det er sammenheng mellom disse målene og målene i skolens læreplanverk. Læring i barnehagen henger nøye sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de erfarer og barnehagen ønsker å legge til rette for læring ut fra alle barnas interesser, ønsker og behov, det håper vi at årsplanen gir uttrykk for. Vi skal styrke barns læring gjennom både formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalets samspill med barna vil alltid ha stor betydning for barns læring. Vi ønsker å møte barna med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Vi ønsker at læring hos oss skal være både en individuell og en sosial prosess. Dette betyr at fokus hos personalet skal være på både enkeltindividet og på fellesskapet. Det er også viktig for oss at personalet skal lære sammen med barna. Barnehagen skal være en læringsarena. Barns medvirkning Rammeplanen fastsetter at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Rammeplanen refererer i denne sammenhengen til FNs barnekonvensjon. Dette innebærer at personalet må være åpne og sensitive for innspill barna kommer med, for eksempel gjennom kroppsspråk, handlinger, estetiske uttrykk og gjennom verbalt språk. Å gi barn medvirkning handler ikke om at barn til enhver tid skal bestemme, men i større grad om å ta barn på alvor gjennom kommunikasjon og handling. Barn skal oppleve tydelige, imøtekommende og ansvarsfulle voksne i barnehagen. Det er viktig for oss å jobbe videre med å implementere barns rett til medvirkning på alle nivåer i barnehagehverdagen. Dette må være en stadig pågående prosess og det blir av stor betydning å skape tid og rom for å samtale og lytte til det barna har å formidle. Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet, og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ( Barnehageloven 1 formål, 1.ledd ) Rammeplanen sier en del om danning som begrep blant annet: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. 5

6 Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. 3. ÅRET I BARNEHAGEN Planleggingsdager våren 2012/ høsten og 10. februar 18. mai 14. september 23. november Med forbehold om endringer! Se skoleruta på kommunens nettside for planleggingsdagene i høstsemesteret. Sommerbarnehage og oppstart om høsten I ferietiden, ca , vil barnehagen fungere som en base der vi samarbeider hele barnehagen. Personalet skal så langt det er mulig avikle ferie i denne perioden. Aktivitetene vil til en viss grad være avhengige av været og også av sammensetningen av barnegruppa og antall voksne. Det vil også være noen vikarer i denne perioden. Planer og vurderinger gjøres ut fra de ressurser som er til rådighet til enhver tid. Nytt barnehageår starter 1. august og nye barn blir tatt inn fortløpende, alt etter hva som passer foreldrene og oss her i barnehagen. 4. SAMARBEIDSUTVALGET Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg, SAU. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SAU skal bli forelagt og uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagenes innhold, virksomhet og forhold til foreldrene. SAU skal fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten og se til at barnehagen drives innenfor de rammer som settes av gjeldende lover, forskrifter og vedtekter. 6

7 Fagleder er sekretær for utvalget. Representantene velges for ett år av gangen. Medlemmer inneværende år: Samarbeidsutvalget og foreldrerepresentanter Ingrid Waldahl Siv T. Wiborg Veronika Pecher-dzur Øivind Borch Ann-Tove Ripmann Renate Sandvoll Mona Barosen Hilde Dahl Djupnes Rødhette foreldrerep. Vara: Merete Liset Ringelihorn foreldrerep. Vara: Nina Schølberg Askeladden foreldrerep. Vara: Leyla Jama Ahmed Bukkene Bruse foreldrerep. Vara: Stine Larsen personalrepresentant personalrepresentant fagleder enhetsleder 5. EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE Øvingsbarnehage Vi tar imot førskolelærerstudenter fra Høgskolen i Tromsø. Det er en mulighet for å holde oss oppdatert i forhold til førskolelærerutdanning, og det gir økt kompetanse til barnehagen i forhold til nyere forskning som studentene har lært i utdanningen. Lærlinger og elever i praksis Vi tar imot lærlinger og elever i praksis fra Breivang videregående skole. Vi ser på det som en flott mulighet til å vise fram barnehagen vår, og til å være i nær kontakt med de som utdanner våre nye fagarbeidere i Tromsø. NAV Barnehagen samarbeider med NAV, vi har avtale om at personer, som av ulike grunner, har vært ute av arbeidslivet ei stund kan få prøve seg igjen. Prøvetiden vil variere fra person til person. Samarbeid barnehage og skole Barnehagen skal i, nært samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Templarheimen barnehage har skoleforberedende 5-års klubb ukentlig det siste barnehageåret. Templarheimen barnehage tilhører området nordøst Tromsøya. Alle barnehagene som ligger i dette området samarbeider. For førskolebarna i dette området er det avtalt 5 treff dette barnehageåret: , , 27.03, Treffene blir ved Tromsøhallen. Treffene vil bli avholdt tirsdager kl

8 Musikk i barnehagen med kulturskolen. Vi blir å samarbeide med kulturskolen om opplegg i musikk for barn. Det vil være tilbud i forhold til klubb og satsningsområde sosial kompetanse. Det vil i første omgang bli for en liten del av barnegruppa. Vi blir å starte med 3-4 åringen i grupper. Dette er også bra for å øke musikk-kompetansen for de voksne i barnehagen. Pilot barnehage for tverrfagelig samarbeid- kvellomodellen Tromsø kommune har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling kreves det at barnehagene samarbeider med andre tjenester i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenking står sentralt i arbeidet og viktige samarbeidspartnere for barnehagen vil være helsestasjon, PPT, barneverntjenesten og fysio/ ergoterapitjenesten. Templarheimen barnehage er en pilotbarnehage i et tverrfaglig prosjekt som heter kvellomodellen. Kvellomodellen er et verktøy for målrettet tidlig innsats kvalitetssikre at vi tidligst mulig ser de barna som trenger hjelp, samt iverksette tiltak og forebygge så tidlig som mulig i et barns liv. Kvellomodellen er en mulighet for å dele kompetanse mellom de ulike etatene. Tidlig innsats krever faglighet, oversikt og tilgang på kunnskap og kompetanse. Gjennom utprøving av denne modellen vil personalet få opplæring på personalmøter, planleggingsdager og egne kursdager. Noe vil være forbeholdt pedagogiske ledere og fagleder. 8

9 6. ANSATTE I TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE Grunnbemanning på hver base er en pedagogisk leder, en førskolelærer og to assistenter/fagarbeidere. I tillegg har Askeladden en støttepedagog i 30 % stilling. Basepersonalet går vakter. I perioden og fra er det en voksen pr. base. Mellom kl og er hele personalet på jobb. ENHETSLEDER Hilde Dahl Djupnes Direktenummer: hilde.dahl.djupnes@tromso.kommune.no FAGLEDER Mona Barosen mona.barosen@tromso.kommune.no RINGELIHORN Mob Renate H Sandvoll Pedagogisk leder renate.sandvoll@tromso.kommune.no Heidi-Merete Henriksen Solveig Linaker Anne Mari Henriksen RØDHETTE Mob Siri Hanssen, ped.leder siri.hanssen@tromso.kommune.no May-Fride Andreassen Anne-Tove Ripmann Marius A. Furu BUKKENE BRUSE Mob June Olsen, ped.leder june.olsen@tromso.kommune.no Ann-Christin Pedersen Renate Richardsen Maria Høgli, vikariat ASKELADDEN Mob Renate Gravrok ped.leder renate.gravrok@tromso.kommune.no Gry-Anette Ottesen Annika Pettersen Bodil Løseth Inger Beate Rosøy, støttepedagog ANDRE ANSATTE: Julie Haugen, fastvikar på huset 9

10 7. VURDERING OG UTVIKLING AV BARNEHAGEN En god barnehage er i stadig utvikling. Det er en barnehage som gir barna mulighet til å utvikle seg gjennom lek og læring i sosialt samspill med andre. En god barnehage gir barna frihet, med mulighet for selv å kunne styre sin hverdag, innenfor grenser de kan mestre i forhold til alder og utvikling. En god barnehage er ikke fasttømret i et program, men er fleksibel i sin bruk av planer. Den åpner for gode opplevelser, møter foreldrene med åpenhet, har innsikt i deres behov og forståelse for deres livssituasjon. En slik barnehage gir de ansatte yrkesstolthet/-glede og mulighet for faglig og personlig utvikling. Den sikrer kvaliteten på den pedagogiske virksomheten. Vurdering av arbeidet foregår i flere fora og danner grunnlaget for det videre arbeidet. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til de gitte kriterier. Lov om barnehager, Rammeplanen og årsplanen er grunnlaget vi skal vurdere ut fra. Lederteammøter samordner/planlegger barnehagens pedagogiske opplegg, utviklingen av barnehagen og den daglige driften. Førskolelærermøter Assistent/fagarbeidermøter fungerer som gruppeveiledninger, hvor faglige utfordringer i hverdagen blir diskutert Basemøtene har rutiner for oppfølging av barna. Hvis det er noe foreldrene er usikre på, ønsker vi at det blir tatt opp umiddelbart. Er det noe vi er usikre på, tar vi kontakt med foreldrene og sammen med dem prøver å finne løsninger til beste for barnet. Observasjoner av samspillet barna imellom og mellom barn og voksne gjøres jevnlig for å sikre barnegruppas og den enkeltes trivsel og utvikling. Basemøtene har også med planlegging av aktiviteter for basen, og vi utveksler erfaring i forhold til det pedagogiske arbeidet. Månedsplanene har med vurdering av måneden som er gått og en informasjon om hva som kommer til å skje den gjeldende måneden. For å klare å ta hensyn til barnas innspill og ønsker er planene fleksible. Vurderingene i etterkant vil vise resultatet av arbeidet som er gjort. På de individuelle foreldresamtalene vi har med hvert barns foresatte høst og vår er tema barnets trivsel og utvikling og hvordan hverdagen oppleves for barn og foreldre. Samtalene gjennomføres som regel i barnehagens åpningstid. Foreldrene kan også komme til fagansvarlig hvis det er noe de lurer på eller vil snakke om. Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen og til å få innspill og ideer fra dere foreldre på hva dere ønsker at vi skal legge vekt på i arbeidet. Samarbeidsutvalget skal være med å bestemme saker av viktighet for barnehagen, som for eksempel årsplanen. De har reell innflytelse på vurderingsprosessen i forhold til barnehagens pedagogiske innhold og kvalitet. 10

11 Personalmøter og planleggingsdager brukes til vurdering og planlegging knytta til arbeidet med fagområdene og til kvalitetsutviking av barnehagetilbudet. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon. Til systematisk planlegging og vurdering bruker personalet; basemøter, personalmøter og planleggingsdager. Arbeidet med barna vurderes i tillegg på foreldresamtaler og foreldremøter. Foreldrenes vurderinger, anses som viktig og all kartlegging av enkeltbarn skal være med foreldrenes samtykke. Vi bruker fotografering som en del av dokumentasjon av barnehagens innhold. I forhold til barnets utvikling bruker vi forskjellige observasjonsverktøy som; ALLE MED og TRAS. ALLE MED er et observasjonsskjema hvor barnets utvikling kommer tydelig frem. Det følger barnet gjennom hele barnehagetiden og gir et helhetlig bilde av barnets mestring, og hjelper oss til planlegge pedagogiske opplegg tilpasset barnas behov. TRAS er en tidlig registrering av språkutviklingen, og er til hjelp for å legge til rette for gode språkaktiviteter. Dokumentasjon Gir foreldre og andre informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Barns læring og personalets arbeid gjøres synlig som grunnlag for refleksjon og læring. Bruk av bilder og tekst (barna forteller, voksne referer), i rapporter og i formelle og uformelle møter gir informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. Tromsø kommune har et kommunestyrevedtak på at hele kommuneorganisasjonen skal være miljøsertifisert. Templarheimen barnehage er nå godkjent som miljøfyrtårn, noe som betyr at vi forplikter oss til å tenke miljø i hverdagen. Både barn og voksne skal tenke miljøvern og bruke energivett, vi skal bli flink til å kildesortere, bruke tegneark på begge sider, bruke matboks til matpakken, slå av lys i rom som ikke brukes m.m. Målet vårt er å være en miljøbevisst barnehage der små og store står sammen om et godt miljø. 11

12 8. AKTIVITETER I BARNEHAGEN Templarheimen er en basebarnehage og den praktisk pedagogiske jobbinga er lagt opp etter det. Det samarbeides i stor utstrekning på tvers av baser, bl.a. i aldersklubber. Vi prøver i størst mulig grad å fordele barn inne og ute for og best mulig utnytte innerommet og uterommet til pedagogiske aktiviteter. Barna er ute til ulike tider i sin gruppe. Ved at noen er ute og noen inne skapes rom og trivsel. Det blir mer plass til hvert enkelt barn og til ulike aktiviteter. Denne måten å jobbe på vil også tilby ungene aktiviteter som gir læring, mening og gode opplevelser gjennom hele dagen. Målet er at alle rom skal være i bruk til enhver tid for barna. For personalet, mener vi at denne måten å jobbe på er hensiktsmessig. Arbeidsoppgavene blir fordelt på en naturlig måte i tillegg til at samarbeid på tvers av basene fremmes. Konflikter og støy har blitt mindre etter at vi organiserte på denne måten. Måltider Måltidene er en sosial situasjon hvor man sitter sammen og spiser. De gode samtalene om hverdagslige hendelser og ting som opptar barn gir en god mulighet til å utvikle samhørighet og fellesskapsfølelse. Vi ønsker at barna under måltidene skal prøve selv Å smøre på brødskiva selv. Be om det de trenger og hjelpe hverandre. De store barna er med å ordne til måltidet, telle fat, kopper og kniver, bestemme pålegg, dekke på etc. På varmmat dagene er barna med å kutte grønnsaker, steke og koke det som står på menyen. Innholdet i lunsjen enten den er varm eller kald er bygget på sosial- og helsedepartementets forskrift om sunt kosthold i barnehagen, fiskesprell og egne erfaringer. Vi er en MER barnehage og feirer bursdager med frukt eller fruktsmoothies. 12

13 Leken Barn leker fordi det er artig! Barns lek er derfor svært viktig i seg selv, og det ønsker vi å ivareta. Barn leker ut fra egen nysgjerrighet, egne evner og forutsetninger. Gjennom leken bearbeider barna alle typer opplevelser og inntrykk, også formell læring. Sosial kompetanse tilegnes i stor grad gjennom leken. Selv om barn leker fordi det er artig, så vet vi at de også lærer gjennom lek. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Derfor må personalet være tilgjengelig for barna for å gi støtte, inspirasjon og oppmuntring. Personalet ivaretar leken og forsterker læringsprosessene i den ved å: være til stede for å ha mulighet til å gripe inn ved behov hjelpe barna i gang og hjelpe med utstyr og lignende være aktive i leken observere; hvem som er med i lek, hvem som styrer leken. legge til rette for lek la barna få utfolde seg i leken på sin måte og, få leke i fred og gi rom for rot. Barna lærer gjennom lek: å samarbeide om seg selv i relasjon til andre sosial kompetanse; å ta hensyn, empati, vente på tur, innrette seg etter andre kroppsbeherskelse gjennom motorisk aktivitet om ulike roller i samfunnet språk og mye mer! 13

14 Uteliv og turdager Uteliv og turdager er en del av barnehagens faste aktiviteter. Vi bruker området rundt barnehagen mye, slik at ungene får gode erfaringer med uteliv i de ulike årstidene, og i alle typer vær. Vi ønsker at ungene skal bli glad i naturen, og at de dermed vil ta vare på den. Naturens mange muligheter, gjennom allsidig bevegelse, utvikler barnas motorikk. Naturopplevelser styrker også samholdet i barnegruppa. Vi erfarer at ungene samarbeider bedre når de er i naturen. Det oppstår sjelden konflikter, samt at mobbing forebygges. Vi har fast turdag for de over 3 år. Da går vi til faste referanseplasser avhengig av vær og vind. Vi har flere steder i skogen som vi bruker der det er lagt til rette for fysisk aktivitet og bevegelse. Fløyahallen, Grønnåsen kirke og Botanisk hage ligger i nærområdet til barnehagen, de har tilbud som vi benytter oss av. Fløyahallen leier vi hver onsdag fra 10-11, kirka bruker vi i forbindelse med eks. høytidene, og Planetariet brukes eks. i forbindelse med tema på klubbene. 14

15 Fløyahallen Onsdag fra kl åringene og 2-3 åringene annen hver uke Vi veksler mellom at barna styrer sin egen aktivitet, og at de voksne leder barna i lek. Det kan være haien kommer, kom alle mine barn, spiller ball, hopper, hinker, danser, kaster, hinderløype og fallskjerm. Klubb Dette foregår i aldersinndelte klubber på tvers av basene. De under 3 år har alderstilpassede aktiviteter på sine baser eller fløyvis. Hver høst når vi starter klubb/tur så starter 3-6 åringene fra september. Sosial kompetanse er tema i år. Alle gruppene har sin egen plan som deles ut. Innholdet bygger på rammeplan og satsingsområdene våre. 15

16 Forsøk og undring på klubb Musikk og sang på klubb 16

17 Sanglek på klubb Rommene i barnehagen I de nye modellbarnehagene er rommene delt inn på en ny og spennende måte. Vi har valgt følgende løsninger på våre rom. Aktiviteter i samsvar med Rammeplanen Verkstedet Snekring, skruing, spikking, hamring, saging. Vi skaper i tre og prøver ut ulike materialer som egner seg, Klipping, maling, liming, tegning, perling, sying, 17

18 Våtrommet Bading, helling, telling, måling, veiing, toving, spruting, siling, plasking, blåsing, drypping, fylling. Vannet kan være varmt, kaldt, rennende og stillestående, med eller uten såpeskum og farge. Eksperimenter i form av bobler, flyting, synking, frysing, smelting 18

19 Stor-rommet Et stort rom for fellesaktiviter, scene for teater og spill, rom med butikkluke for rollelek. Et rom i endring etter behov. Kjøkkenet Baking, spising, koking, laging, telling, måling, veiing, klokka, bruk av ulike kjøkkenredskaper som kniv, sleiv, kasseroller, kjøkkenmaskin etc. 19

20 Datarommet Skriving, tegning, spilling, Databruken skal være sosial og konstruktiv. Lekerom/togbane Et rom som endrer seg til stadighet. Det er et rom som brukes til ulike aktiviteter/lek. 20

21 Lesekrok- Lekerom Rom for rollelek. Lese og samlingsstunder. Rommet blir brukt til ulike formål. Baserommene Rom for rollelek, byggelek, spising, samlinger, bordaktiviteter. Endrer seg etter sesong og behov. 21

22 Uterommet/skogen Balansering, klatring, aking, trær å gjemme seg bak, kupert terreng å bevege seg i. Grillhytte for å spise, snekre og leke i. En stor skog å utfolde seg i. Husker, sandkasser, sykkelsti, klatrehus med sile og brannstige. FAGOMRÅDENE Eksempler på hva vi gjør: Kommunikasjon, språk og tekst Samtaler, dele kunnskap, fortelle eventyr og historier, temaarbeid ute, undring og filosofering. Nærmiljø og samfunn på tur i skog og mark bruke fløyahallen, kirken oppdage nærmiljøet Natur, miljø og teknikk Bruke årstidene i lek og læring, samspill mellom naturen og menneskene, miljøvern, gjenvinning, hva skjer når det regner og snør, likheter/ulikheter, form, antall. Kropp, bevegelse og helse Bevegelseslek øve grov- og finmotorikk, respekt for egen og andres kropp, oppleve mestring av egen kropp, turer i ulendt terreng, klær etter vær. 22

23 Antall, rom og form Lage former, orientere seg i uteområdet telle antall leker de rydder, barn på tur, benevne ting med riktig navn, enkle orienteringsløyper /oppgaver. Etikk, religion og Filosofi Filosofere/undre seg over det man opplever. Konfliktløsning, rett og galt begreper som omtanke, hensyn og følelser, lære å godta ulikheter, ha fokus på mobbing. Kunst, kultur og kreativitet Bygge/lage ting ute med ulike materialer, se på lokal arkitektur og skulpturer, eventyr og fortellinger, rollelek bruke fantasien. 23

24 9. SOSIAL KOMPETANSE SATSNINGSOMRÅDET VÅRT Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn lærer dette i samspill med andre, barn og voksne. Gjennom samspill i dagliglivet utvikler ungene selvoppfatning og sosial identitet. I kontakt med andre utvikles viktige egenskaper som empati, kreativitet, åpenhet og positiv selvoppfatning. Vi ønsker at alle skal føle seg ønsket og verdsatt i det sosiale fellesskapet, og blir å vektlegge lek og gruppeaktiviteter. For barna er leken sentral for tilhørighet, vennskap og utvikling av sosiale ferdigheter. Vi benytter oss bl.a. av filosofiverktøyet ELLE MELLE. Kjennskap til hovedområder av sosiale ferdigheter som barna bør mestre, er en viktig rettesnor i oppdragelsen av barna. Som et resultat av teoretiske analyser består sosial kompetanse i Du og jeg og vi to! av fem innholdsområder som hver for seg inneholder samme type av sosiale ferdigheter: empati og rolletaking innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, tinnordne seg, takle konflikter og å vente på tur. selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang. lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Kilde: Kari Lamer 24

25 10. ÅRET I BARNEHAGEN JANUAR Tema: Sol,lys og farger Solfest rundt 21. januar, vi feirer solas tilbakekomst med solboller, kakao, sanger og formingsaktiviteter rundt temaet. Førstehjelpsdager Førstehjelp Bamsesykehus FEBRUAR Tema: Samefolkets dag Karneval Bamsesykehus Karneval i barnehagen. Vi kler oss ut, lager masker, sminkes, sambadans, fellessamling, pølser og katta i sekken Markering av Samefolkets dag Karneval og vi slår «katta» ut av sekken 25

26 MARS Tema: Påske Vinteraktiviteter Overnatting for førskolebarna. Barnehagedagen feires over hele landet 20.3 Påskeforberedelse Påskefrokost for foreldre. Matlaging i grillhytta i vinteruka 2011 APRIL Vinteruka Tema: Vinteraktiviteter 26

27 MAI Tema: Markering av 17. mai Miljøuke ute, ta vare på naturen Maritim uke med besøk til Polaria Nasjonal dagen Våren Miljø Kystkultur og fiske Vi rydder i Miljøuka 27

28 JUNI Tema: Sommer Vann Sommerfest med grilling. Foreldre tar med egen mat Sommeravslutning for klubbene Fellestur for barnehagen Livet i fjæra Lek i fjæra i telegrafbukta Livet i fjæra 28

29 JULI Tema: Sommer Sommerbarnehage og ferieavvikling AUGUST Tema: Tilvenning nye barn Vennskap av Oppstart av nytt barnehageår. Tilvenning av nye barn. Basevise turer i nærområdet for å gjøre seg kjent. SEPTEMBER Tema: Høsten Skogen Miljøet Brannvern Bli kjent måned Barnet i fokus oppstart klubb for de over 3 år Brannvern siste uken i september 29

30 OKTOBER FORUT med foreldremiddag og salg av egne produkter Tema: FORUT Flerkulturell måned Basar med førskolebarna NOVEMBER Tema: Lys og mørke Mørketidsfest rundt 21. november Formingsaktiviteter, lage lykter, har fest og fellessamling 30

31 Lek på isen DESEMBER Tema: Jul på mange vis Adventskalender på basene, felles adventsamlinger hver fredag Luciafeiring hvor førskolebarna går i toget, lage lussekatter Nissefest med grøt og nissebesøk Krybbevandring i Grønnåsen kirke for 4 og 5 åringene Barnas julebord Juleverksted på basene Nissefest med gang rundt juletreet 31

32 Pepperkakehuset er klart for knusing Besøk av julenissen 32

33 33