Analyse av markedet for transitt i fastnett og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10)
|
|
- Arnhild Elise Markussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Analyse av markedet for transitt i fastnett og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10) 7. juni 2011
2 Sammendrag Bakgrunn Innledning Ny Anbefaling Historikk og markedsutvikling Markedsavgrensing Generelt om markedsavgrensing Markedsavgrensningen i forrige analyse Avgrensning av markedet Tre-kriterie-test Kort om transittmarkedet Markedsandeler Første Kriterium: Høye og varige etableringshindre Strukturelle etableringshindre Regulatoriske etableringshindre Konklusjon første kriterium Konklusjon av tre-kriterie-testen Utkast til vedtak Opphevelse av plikter Konsekvenser av å oppheve forpliktelser Behov for overgangsperiode og vedtakets virkningstidspunkt Klage
3 Sammendrag I Post- og teletilsynets (PT) vedtak 24. mars 2006 ble Telenor ASA utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (tidligere marked 10). Utgangspunktet for tilsynets markedsdefinisjoner i markedsanalysen og vedtaket fra 2006 var ESAs Anbefaling om relevante produktmarkeder for forhåndsregulering fra Utgangspunktet for PTs revisjon av markedsreguleringen er ESAs gjeldende Anbefaling om relevante markeder, som trådte i kraft 5. november I den gjeldende Anbefaling er markedet for transitt i fastnett tatt ut. Dette markedet regnes derfor ikke lenger som kvalifisert for sektorspesifikk forhåndsregulering. Dette dokumentet inneholder PTs vurdering av om markedet for transitt i fastnett likevel er kvalifisert for sektorspesifikk forhåndsregulering i Norge. For at nasjonale tilsyn skal kunne definere markeder som avviker fra de forhåndsdefinerte markedene i Anbefalingen, må følgende tre kumulative vilkår (tre-kriterie-test) være oppfylt: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer. Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av historikk og markedsutvikling. Kapittel 3 inneholder PTs avgrensning av det relevante markedet. Markedsavgrensningen tar utgangspunkt i PTs forrige markedsavgrensning av dette markedet, og tilsynet fastholder markedsdefinisjonene i analysen fra 2006 både med hensyn til produktmarked og geografisk marked. Kapittel 4 inneholder en tre-kriterie-test av grossistmarkedet for transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett. Etter tilsynets vurdering foreligger det ikke lenger høye og varige etableringshindre i transittmarkedet. Hovedårsaken til at tilsynet vurderer etableringsbarrierene som lave, er at mange tilbydere har tilknytning i alle Telenors samtrafikkområder og selv forestår geografisk transitt av egne anrop mellom disse samtrafikkområdene slik at trafikken for eksempel kan utveksles i samtrafikkpunktet som er nærmest B-abonnenten når denne er tilknyttet en annen tilbyder. Likeledes forestår tilbyderne selv transport av samtaler mellom sluttkunder i eget nett uavhengig av hvor i landet disse er tilknyttet. Dette medfører at disse tilbyderne dermed kan sies å ha et landsdekkende nett for produksjon av geografisk transitt. I tillegg har tilsynet sett at et økende antall tilbydere har inngått direkte samtrafikkavtaler seg imellom, hvilket betyr både at disse tilbyderne har et alternativ til Telenors tilbud av tredjeparts-transitt og selv kan tilby tredjeparts-transitt uten å måtte gjøre store ekstra investeringer. Det er et krav at alle de tre kriteriene må være oppfylt for at et marked skal kunne kvalifisere for ex-ante regulering. Idet PT har konkludert med at det første kriteriet ikke er oppfylt, har tilsynet ikke sett behov for å foreta en vurdering av de to øvrige kriteriene. På denne bakgrunn mener PT at vilkårene for å anvende sektorspesifikk forhåndsregulering ikke lenger er tilstede i markedet for transitt i fastnett, jf. Anbefalingen artikkel 2. Av kapittel 5 fremkommer PTs vedtak. Ettersom vilkårene for å anvende sektorspesifikk 3
4 forhåndsregulering ikke lenger er tilstede, trekker PT tilbake utpekingen av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling i dette grossistmarkedet. På denne bakgrunn opphever tilsynet gjeldende forpliktelser på Telenors tilbud av transitt. PT har vurdert om tilsynet bør utsette avviklingen av gjeldende regulering i en overgangsperiode av hensyn til berørte tilbyderes behov for å tilpasse seg til et transittmarked uten sektorspesifikk forhåndsregulering. PT har kommet til at det er behov for en slik overgangsperiode, og av kapittel 5.3 fremgår det at eksisterende forpliktelser trekkes tilbake med virkning 6 måneder etter vedtakstidspunktet. Klageadgang fremgår av kapittel 6. 4
5 1 Bakgrunn 1.1 Innledning 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU). 1 Direktivene trådte i kraft for Norge 1. november Direktivene er implementert i norsk rett gjennom lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter. 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge tilrette for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 3. PT skal foreta markedsanalyser med utgangspunkt i de forhåndsdefinerte markedene som fremkommer av EFTAs overvåkingsorgans (ESA) Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) 2. Slike markedsanalyser danner grunnlaget for vurderingen av om det eksisterer tilbydere med sterk markedsstilling i det relevante markedet. Om tilsynet finner grunnlag for å utpeke tilbyder(e) med sterk markedsstilling i et relevant marked, skal tilsynet pålegge én eller flere særskilte forpliktelser som følger av ekomloven kapittel I PTs vedtak datert 24. mars 2006 ble Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet for transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett og pålagt særskilte forpliktelser. PTs markedsdefinisjon tok utgangspunkt i ESAs Anbefaling 14. juli 2004 og var identisk med marked 10 i denne Anbefalingen. 5. Telenor ble pålagt følgende forpliktelser 3 i dette markedet: Plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk, herunder også samlokalisering og kaskadefakturering når dette etterspørres sammen med transitt, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd. Eventuelle avslag på anmodning om tilgang skal dokumenteres og begrunnes, jf. ekomloven 4-3. Plikt til å sluttforhandle avtaler om transitt uten ugrunnet opphold og på forespørsel fra den annen part dokumentere tidsbruken overfor denne, jf. ekomloven 4-3 tredje ledd. Plikt i medhold av ekomloven 4-9 til å tilby transitt i fastnett til følgende maksimalpriser: 1 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 2 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. Fortalens punkt 26 i ESAs Anbefaling inkluderer Kommisjonens Explanatory Note som relevant i tolkningen av Anbefalingen. 3 Se PTs vedtak 24. mars 2006 for en mer detaljert oversikt over ilagte forpliktelser. 5
6 Pris pr. samtale Pris pr. minutt, normal takst Transitt innen samtrafikkområde 0,015 0,020 0,020 Transitt utenfor samtrafikkområde Originering utenfor samtrafikkområde Terminering utenfor samtrafikkområde 0,015 0,040 0,040 0,074 0,060 0,046 0,074 0,060 0,046 Pris pr. minutt, redusert takst Tabell 1: Maksimalpriser for produktene transitt innen samtrafikkområde, transitt utenfor samtrafikkområde, originering utenfor samtrafikkområde og terminering utenfor samtrafikkområde, oppgitt i NOK ekskl. merverdiavgift. Normal takst gjelder mandag - fredag 08:00-17:00. Redusert takst gjelder mandag - fredag 17:00-08:00, samt hele lørdag og søndag. Plikt til å fastsette kostnadsorienterte priser for samtlige samtrafikktilknytningsprodukter (etableringsavgift, primærsystemaksess o.a.) etter prinsippet om fullfordelte historiske kostnader, jf. ekomloven 4-9. Plikt til å fastsette kostnadsorienterte priser for samlokalisering knyttet til transittproduktet, jf. ekomloven 4-9. Plikt til å føre kostnadsregnskap for samtrafikk i fastnettet, herunder transitt, jf. ekomloven 4-9. Plikt til å gi tilgang på ikke-diskriminerende vilkår, både mellom eksterne virksomheter og mellom selskapsinterne og eksterne virksomheter, jf. ekomloven 4-7 første og annet ledd. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre standardtilbud for transitt i fastnett (kan integreres med tilbud om originering og terminering), jf. ekomloven 4-6. Endringer til ugunst for avtaleparter skal varsles senest to måneder før de gjennomføres. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede samtrafikkavtaler, jf. ekomloven Ny Anbefaling 6. ESAs gjeldende Anbefaling om relevante markeder trådte i kraft 5. november ESAs Anbefaling tilsvarer EU-kommisjonens Anbefaling 4 fra 17. desember I den gjeldende Anbefalingen er antallet relevante markeder for forhåndsregulering redusert fra 18 til 7. Markedet for transitt i fastnett er ett av markedene som ble fjernet fra Anbefalingen. 7. Formålet med Anbefalingen er å identifisere de produkt- og tjenestemarkeder hvor forhåndsregulering kan være berettiget 5. For at et marked som avviker fra Anbefalingen 6 skal 4 Commission Recommendation of 17 December 2007 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services. 5 Anbefalingens fortale punkt 3 og Rammedirektivet artikkel Jf. vedlegget til Anbefalingen. 6
7 være berettiget for sektorspesifikk forhåndsregulering, må tre kumulative vilkår (tre-kriterietest) angitt i Anbefalingens artikkel 2 flg. være oppfylt. De tre kriteriene er: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 8. Dette medfører at for nasjonale markeder som ikke fremgår av Anbefalingen, og som ikke oppfyller tre-kriterie-testen, er nasjonale myndigheter avskåret fra å anvende sektorspesifikk forhåndsregulering. I Kommisjonens Explanatory Note 8 heter det: It will only be possible for NRAs to regulate markets which differ from those identified in this Recommendation where this is justified by national circumstances in the sense that the three cumulative criteria referred to in recital four of this Recommendation are met, 9. Kommisjonen redegjør i Explanatory Note til Anbefalingen for sine grunner for å ta transittmarkedet ut av anbefalingen. Hovedbegrunnelsen er at Kommisjonen mener at det på generell basis ikke lenger kan fastslås at det foreligger høye og varige etableringshindringer i dette markedet. Kriterium 1 er dermed ikke oppfylt. Kommisjonen viser i denne sammenheng til fremveksten av infrastruktur for langdistanse transport hos alternative tilbydere. Det skal her tillegges at Kommisjonen sidestiller egenprodusert transitt på egen infrastruktur med kjøpt transitt og egenprodusert transitt ved hjelp av kjøpte innsatsfaktorer. Kommisjonen holder muligheten åpen for at første kriterium vil være oppfylt i enkelte medlemsland der transittmarkedet avgrenses til områder med så begrenset trafikk at det ikke er grunnlag for flere tilbydere, og der en slik avgrensning er passende og understøttes av markedsanalysen. Kommisjonen kommenterer i denne sammenheng også at manglende funn av marked for tilbud av ekstern transitt synes å skyldes at tilbyderne benytter denne transportkapasiteten internt i egen tjenesteproduksjon. 10. PT vurderer nedenfor om de tre kriteriene er oppfylt for markedet for transitt i fastnett. PT har foretatt en slik tre-kriterie-test som grunnlag for å avgjøre om gjeldende forpliktelser i dette markedet skal oppheves eller om det er grunnlag for å foreta en ny markedsanalyse av dette markedet i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. 7 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor tilbydere med sterk markedsstilling er fraværende, jf punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, det vil si slik at tilstedeværelse av en tilbyder med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT antar likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 8 Side 4 i Kommisjonens Explanatory Note SEC(2007)1483. ESAs Anbefaling, fortalens punkt 26, inkluderer Explanatory Note som relevant i tolkningen av ESAs Anbefaling. 7
8 2 Historikk og markedsutvikling 11. Markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste ble liberalisert i 1998, og liberaliseringen muliggjorde utvikling av konkurrerende tilbud til Telenors ved at av nye tilbydere etablerte seg i markedet. 12. Sommeren 1999 ble fast forvalg og nummerportabilitet innført. Fast forvalg bidro til at Telenors konkurrenter kunne tilby all fasttelefonitrafikk som et samlet produkt, mens nummerportabilitet var med på å bedre konkurransevilkårene for Telenors konkurrenter som baserte sitt tilbud på direkte aksess (hovedsakelig til bedriftskunder). 13. De første konkurrerende tilbud etter liberaliseringen ble i hovedsak basert på prefikstrafikk og direkte tilknytning, dvs. abonnement og trafikk via egne og/eller leide aksesser. 14. I 2004 kom det første tilbudet om bredbåndstelefoni 9 til husholdninger, og denne formen for fasttelefoni tilbys i dag av en rekke større og mindre tilbydere med og uten eget aksessnett. Introduksjonen av bredbåndstelefoni innebar at antall tilbydere av fasttelefoni økte kraftig. 15. Mens det i 2006 var registrert 83 slike tilbydere (herav 76 tilbydere av bredbåndstelefoni), var det ved utgangen av 2010 registrert 75 tilbydere (herav 68 bredbåndstelefonitilbydere). Det er imidlertid kun et fåtall av disse tilbyderne som har valgt å inngå direkte samtrafikkavtaler med hverandre eller med Telenor som fortsatt er den klart største tilbyderen i det norske fasttelefonimarkedet. Dette medfører at samtrafikkmarkedet kjennetegnes ved at flere av tilbydere har avtaler seg i mellom, men gjerne slik at kun den ene parten fremstår utad som tilbyder av samtrafikk. Denne tilbyderen forestår da ruting av trafikk til bakenforliggende tilbydere (indirekte samtrafikk / trafikk for videresalg). 16. Etter det PT kjenner til er det fortsatt bare Telenor som har et fullverdig eksternt tilbud om transitt i tradisjonell forstand (tredjeparts-transitt). Selskapet formidler samtrafikk til i underkant av 20 andre tilbydere, men de fleste tilbyderne forestår geografisk transitt i eget nett. Tall PT har innhentet fra Telenor for 2010 viser en klar nedgang i volum for tredjeparts-transitt sammenlignet med Denne nedgangen kan skyldes flere forhold. For det første har det vært en generell nedgang i originert trafikk i fastnettet. For det andre utveksles trafikk mobil til mobil i stor grad direkte mellom mobiltilbyderne. I tillegg medfører sammenslåingen av Telenors samtrafikkavtaler for mobil- og fastnett at transitt til Telenors mobilnett nå behandles som terminering. Dermed betaler de andre tilbyderne ikke lengre for denne transitten. Tilsvarende regnes heller ikke trafikk fra Telenors mobilnett til andre fastnett som transitt. 17. PT kjenner til at Altibox, TDC og Ventelo formidler trafikk til og fra flere bakenforliggende tilbydere og trafikk mellom disse. Dette kan også ses på som en form for transittrafikk. Tilsvarende vil også gjelde for Hafslund Telekom som har en underliggende avtale om formidling av trafikk til og fra Get etter at Get avsluttet sitt samtrafikktilbud. 18. Ser man hen til utviklingen i Telenors markedsandel i sluttbrukermarkedet (målt i originerte trafikkminutter), så har denne vært svakt synkende de siste årene, men utgjør likevel om lag 58 % av totalmarkedet. Som det fremgår av figur 1 under, har bredbåndstelefonitilbyderen Telio til sammenligning gått fra en liten markedsandel i 2005 (2 %) til 11 % ved utgangen av I denne analysen medregnes kun bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon. 8
9 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andre NextGenTel Lyse Get Ventelo TDC Tele2 Telio Telecom Telenor 0 % Figur 1: Markedsandeler målt i trafikkvolum (originerte minutter). Gruppen Andre inneholder tilbydere med mindre enn 1 prosent markedsandel. Kilde: PT 19. Når det gjelder volumet av bredbåndstelefoni målt opp mot telefoni basert på PSTN/ISDN, og volumet av telefoni fra fastnett målt opp mot telefoni fra mobilnett, har det skjedd betydelige endringer de siste årene. Som det fremkommer av figur 2 nedenfor, har trafikken fra bredbåndstelefoni hatt en sterk vekst, men avtatt noe de to siste årene. I 2005 var trafikken fra bredbåndstelefoni 477 millioner minutter. Trafikken økte frem til 2008 hvor den var om lag millioner minutter. I 2010 utgjorde trafikken fra bredbåndstelefoni millioner minutter. Trafikken fra fastnett totalt sett var vel millioner minutter i 2005 og millioner minutter i Samtidig har trafikken fra mobilnett økt kraftig fra millioner minutter i 2005 til millioner minutter i Denne utviklingen har igjen ført til at andelen trafikk fra fastnett er blitt redusert til 35 % mot 65 % fra mobilnett. 9
10 % 70 % 60 % 50 % 40 % Trafikk oppringt internett Trafikk fra fastnett (PSTN, ISDN etc) Trafikk fra mobilnett % Trafikk fra bredbåndstelefoni % 10 % Andel trafikk fra mobilnett % Andel trafikk fra fastnett Figur 2: Trafikkutvikling, kilde PT. 3 Markedsavgrensing 3.1 Generelt om markedsavgrensing 20. Som angitt ovenfor, må PT vurdere om ESAs forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold, herunder vurdere om allerede regulerte markeder som ikke lenger er i Anbefalingen, likevel kvalifiserer for ex ante regulering på bakgrunn av nasjonale forhold. 21. Det skal gis en beskrivelse av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensing innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i rammedirektivet Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 23. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. Det geografiske markedet kan defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. 11 Geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon har tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven også for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og EFTA Surveillance Authority Guidelines (Retningslinjene) of 14 July 2004, punkt Retningslinjene punkt Retningslinjene punkt
11 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det til fastlands-norge/norsk landterritorium. 3.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse 25. Utgangspunktet for PTs markedsavgrensning i markedsanalysen 24. mars 2006 var beskrivelsen av markedene i den opprinnelige Anbefalingen. PT vurderte hvorvidt disse forhåndsdefinerte markedene passet for norske forhold. Tilsynet kom til at det ikke var nødvendig å foreta andre avgrensinger enn de som fulgte av Anbefalingen fra Markedet for transitt i fastnett ble nærmere definert som: formidling av alle typer anrop (taleanrop til/fra faste og mobile nett og til/fra utlandet, anrop til ISP og anrop til VØT) fra et annet nett til et tredje nett og formidling av alle typer anrop mellom samtrafikkområder i eget nett Videre ble markedet avgrenset til ikke å inkludere følgende tjenester: Mobiltelefoni Tilbud om Internett Tilgang til Internett basert på bredbånd eller dedikert forbindelse Leide samband VØT-tjenester Det relevante geografiske markedet ble avgrenset til Norge. 3.3 Avgrensning av markedet 29. I avgrensningen av det relevante markedet har PT tatt utgangspunkt i markedsavgrensningen av de tre samtrafikkmarkedene i fastnettet i markedsanalysen 24. mars Som det fremgår av den gjeldende Anbefalingen og den forrige Anbefalingen, utgjør originering, terminering og transitt delelementer i en helhetlig formidlingsskjede der produktene er komplementære og ikke substituerbare. Det er derfor heller ikke i det norske markedet aktuelt å betrakte disse markedene som ett relevant marked. Det er likevel fortsatt slik at mange anrop ikke vil inkludere et transittelement. Dette er tilfellet dersom samtalen originerer og terminerer innenfor samme samtrafikkområde, for eksempel i samme endesentral. 30. I vurderingen av hvordan markedet skal avgrenses, mener PT fremdeles at substituerbarhetsbetraktninger tilsier at avgrensningen mellom originerings-, termineringsog transittmarkedet bør settes til laveste nivå for samtrafikk i fastnettet til enhver tid. Transittmarkedet utgjør restelementet i helheten, og formidling av trafikk mellom samtrafikkområdene (geografisk transitt) vil dermed inngå i transittmarkedet. 31. PT legger videre til grunn at det fortsatt er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Telenors standard samtrafikktilbud 15 når det gjelder den innbyrdes avgrensningen mellom 13 Merk at formidling av anrop mellom samtrafikkpunkter i forskjellige nett ble ansett til å ha liten praktisk betydning i det norske markedet, jf. punkt 130 i PTs første analyse av transittmarkedet. Hovedårsaken til dette er at tilbyderne normalt er samlokalisert med Telenor. 14 Merk likevel at transittrafikk til mobile nett, ISP og VØT inngikk i markedet som angitt over. 11
12 originerings-, terminerings- og transittmarkedet. Som det fremgår av samtrafikkavtalen, tilbyr Telenor sine produkter på nasjonalt og lokalt nivå (innenfor / utenfor samtrafikkområde). 32. PT opprettholder inndelingen i tre ulike typer transitt slik den ble beskrevet i den tidligere Anbefalingen: (1) ren formidling av trafikk fra ett nett, gjennom et annet nett til et tredje nett (tredjeparts-transitt), (2) formidling mellom tandemsvitsjer i ett nett (skal her forstås som geografisk transitt), og (3) formidling av trafikk mellom samtrafikkpunkter i forskjellige nett. Sistnevnte har liten betydning i det norske markedet, bl.a. som følge av at tilbyderne normalt er samlokalisert med Telenor. 33. Telenor tilbyr flere produkter som inngår i transittmarkedet: Transitt innen samtrafikkområde: Anropet mottas fra tilbyder A og leveres til tilbyder B i samme samtrafikkområde. Dette innebærer tredjeparts-transitt. Transitt utenfor samtrafikkområde: Anropet mottas fra tilbyder A og leveres til tilbyder B i forskjellige samtrafikkområder. Dette innebærer en kobling av tredjeparts-transitt og geografisk transitt. Originering utenfor samtrafikkområde: Anropet leveres til kjøper av originering i et annet samtrafikkområde enn der anropet ble generert. Dette innebærer en kobling av originering og geografisk transitt. Terminering utenfor samtrafikkområde: Anropet leveres til Telenor i et annet samtrafikkområde enn der anropet skal terminere. Dette innebærer en kobling av terminering og geografisk transitt. 34. Ved vurderingen av hvorvidt transittmarkedet er berettiget for sektorspesifikk exante regulering, legger PT etter dette til grunn samme avgrensning av markedet som i analysen av 24. mars Det relevante markedet for transitt utgjør dermed primært formidling av alle typer trafikk mellom to nett og formidling mellom samtrafikkområder innen et gitt fastnett. 35. Når det gjelder den geografiske avgrensningen av markedet, kan PT ikke se at det har skjedd vesentlige endringer siden forrige analyse som skulle påvirke denne. PT legger derfor til grunn at det geografiske markedet fortsatt er Norge. Konklusjon 36. Produktmarkedet for transitt består av formidling av alle typer anrop (taleanrop til/fra faste og mobile nett og til/fra utlandet, anrop til ISP og anrop til VØT) fra et annet nett til et tredje nett (tredjeparts-transitt) og formidling av alle typer anrop mellom samtrafikkområder i eget nett (geografisk transitt). 37. For markedet gjelder også: Trafikk med grunnlag i bredbåndstelefoni som er tilrettelangt for alle-til-allekommunikasjon inngår i markedet. PT sidestiller etterspørsel etter transitt fra egen virksomhet med etterspørsel etter tilsvarende eksternt tilbud. Anrop til telefaks betraktes på samme måte som taleanrop. 38. Det geografiske markedet er Norge. 15 Telenor slo i 2009 sammen forretningsområdene for mobil og fastnett. Omtale av selskapets standardavtale vil i det følgende begrenses til å omfatte tilbudet i fastnettet. 12
13 4 Tre-kriterie-test 39. PT vil i det følgende vurdere hvorvidt transittmarkedet fortsatt er berettiget for sektorspesifikk ex-ante regulering. Som nevnt under kapittel 1.2, er det tre kumulative kriterier som må være oppfylt for at markedene fremdeles kvalifiserer for slik forhåndsregulering. Disse er som følger: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 40. I vurderingen av hvorvidt de tre kriteriene er oppfylt, skal utgangspunktet være en såkalt Modified Greenfield Approach 16. Dette innebærer at man skal vurdere kriteriene under en forutsetning om at de aktuelle relevante markeder ikke er underlagt ex-ante regulering. Regulering i tilstøtende markeder skal likevel hensyntas. 4.1 Kort om transittmarkedet 41. Som nevnt over er det to typer formidling som er av betydning for det norske transittmarkedet: (1) ren formidling av trafikk fra ett nett, gjennom et annet nett til et tredje nett (tredjeparts-transitt) og (2) formidling mellom tandemsvitsjer i ett nett (geografisk transitt). 42. Telenor har et landsdekkende nett og har fortsatt store markedsandeler innen sluttbrukermarkedene for fast- og mobiltelefoni. Dette gir Telenor en sentral posisjon også i transittmarkedet. 43. Når det gjelder tredjeparts-transitt, er Telenor fortsatt den eneste tilbyderen som har et fullverdig tilbud som del av sin standard samtrafikkavtale. Dette bildet må imidlertid nyanseres ved at et stort antall av de mindre tilbyderne i stedet benytter seg av indirekte samtrafikk. Dette gjøres ved at de lar en annen tilbyder med samtrafikkavtale med Telenor forestå nødvendig samtrafikk med Telenor og andre nasjonale og internasjonale tilbydere. PT er kjent med at Altibox, Hafslund Telekom, TDC og Ventelo har slikt tilbud. Flere usikkerhetsfaktorer for beregning av markedsandeler ble identifisert i den forrige analysen som følge av måten den indirekte samtrafikken forestås, herunder bl.a. at avtaleforholdet mellom tilbyderen med samtrafikkavtale og den bakenforliggende tilbyderen ikke nødvendigvis trenger å være kjent for øvrige tilbydere. De andre tilbyderne vet derfor heller ikke nødvendigvis hos hvilken tilbyders sluttkunder samtalen terminerer. 44. PT har begrenset oversikt over slik indirekte samtrafikk. Den usikkerheten som her oppstår med hensyn til nøyaktig beregning av markedsandeler, anses imidlertid ikke for avgjørende for de overordnede vurderingene PT foretar i tre-kriterie-testen av transittmarkedet. 16 ERG Report on Guidance on application of the three criteria test, ERG (08) 21 ERG Report on 3 criteria test final , side
14 45. Når det gjelder geografisk transitt, har konkurrentene til Telenor i samtrafikkmarkedene i hovedsak to alternativer: produsere denne selv eller kjøpe slik transitt fra Telenor. 46. Telenors nett er delt inn i 12 samtrafikkområder og 13 samtrafikkpunkter (Point of Interconnection, POI). De fleste av Telenors samtrafikkpartnere på fasttelefoni er tilkoblet i samtlige samtrafikkområder og står dermed selv for produksjonen av egen geografisk transitt. For å produsere egen geografisk transitt, kan en for eksempel kjøpe produktet Emulert Samband for Samtrafikk (ESS) fra Telenor og/eller benytte ordinære leide samband mellom de ulike samtrafikkområdene i Telenors nett som innsatsfaktor. Det er også rimelig å anta at noen tilbydere benytter leide samband fra andre leverandører, eksempelvis Ventelo (tidligere BaneTele) Tilbydere med liten trafikk til eller fra enkelte samtrafikkområder kan for øvrig velge å kjøpe produktene Originering utenfor samtrafikkområde og Terminering utenfor samtrafikkområde som alternativ til å koble seg til samtlige av Telenors samtrafikkområder. Telenor vil da levere geografisk transitt koblet med originering eller terminering, se kapittel Markedsandeler 48. Markedsandeler måles ofte i omsetning og trafikkminutter. I denne sammenheng legger PT til grunn at det er mest hensiktsmessig å foreta vurderingene med bakgrunn i trafikkvolum. Det er imidlertid fortsatt ikke helt uproblematisk å skulle angi markedsandeler for transittmarkedet. Telenor har et fullverdig tilbud om tredjeparts-transitt. I tillegg leverer Altibox, Hafslund Telekom, TDC og Ventelo indirekte samtrafikk til en del mindre tilbydere. Geografisk transitt i eget nett er inkludert i markedet, men er nødvendigvis ikke noe den enkelte tilbyder har oversikt over (dette gjelder både for Telenor og de andre tilbyderne). Tilbyderne har heller ikke noe insitament til å foreta måling av slik trafikk ettersom man har gått bort fra systemet med lokal- og fjerntakst i sluttbrukermarkedene. Et utgangspunkt for identifiseringen av Telenors markedsandel i transittmarkedet vil derfor være markedsandeler i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni. 49. Som det fremgår av figur 1 i kapittel 2, har Telenors markedsandel målt i originert trafikk hatt en nedgang fra ca. 66 % i 2005 til ca. 58 % i Telenor er eneste tilbyder med et fullverdig tilbud om tredjeparts-transitt. I tillegg tilbyr Altibox, Hafslund Telekom, TDC og Ventelo transitt i form av indirekte samtrafikk. Av disse er det bare TDC som i første halvår 2010 har rapportert eksternt salg av transitt til PT. 51. I 2010 hadde Lyse, Hafslund Telecom, TDC og Ventelo samlet ca. 14 % av all originert trafikk i fastnett. Denne markedsandelen øker til ca. 17 % dersom man i stedet benytter tall for Altibox (Lyse + andre Altibox-partnere). Samtidig viser PTs tall for 2010 at ca. 32 % av antall solgte terminerte minutter i fastnett gikk til disse fire tilbyderne (tall for Altibox benyttes her og i det videre). Dersom man antar at volumet av utgående trafikk fra et nett normalt er like stort som volumet av innkommende trafikk, tilsier dette at mer enn halvparten av eksternt solgt terminering hos Altibox, Hafslund, TDC og Ventelo i realiteten er trafikk i transitt til bakenforliggende tilbydere. Tilsvarende kan man anta at disse fire 17 Et tredje alternativ for å produsere geografisk transitt er å bygge opp et landsdekkende nett basert på egen fysisk infrastruktur. Imidlertid anses dette ikke for å være et realistisk alternativ pga. store investeringskostnader. 14
15 tilbyderne formidler tilsvarende volum utgående trafikk i transitt fra de bakenforliggende tilbyderne. 52. Med disse forutsetningene vil Altibox, Hafslund Telecom, TDC og Ventelo samlet ha over 60 % av all tredjeparts-transitt i 2010, inkludert trafikken som TDC har rapportert som eksternt salg av transitt, mens Telenor har under 40 %. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til denne beregningen, mener PT at dette klart indikerer at indirekte samtrafikk utgjør en betydelig andel av den totale tredjeparts-transitten. 53. Telenor forestår all geografisk transitt i egen sluttbrukervirksomhet selv. Telenor selger også tre produkter som inneholder geografisk transitt, nemlig originering, terminering og transitt utenfor samtrafikkområde. Det legges derfor til grunn at Telenors andel av geografisk transitt (målt i trafikkvolum) er minst 60 %. 4.3 Første Kriterium: Høye og varige etableringshindre 54. Etableringshindre begrenser konkurransen ved å redusere nye tilbyderes muligheter for å etablere seg i markedet. Etableringshindre kan være av ulik natur og forekomme av ulike årsaker. Dette kapittelet inneholder en vurdering av strukturelle og regulatoriske etableringshindre Strukturelle etableringshindre 55. I Anbefalingen omtales strukturelle etableringsbarrierer med følgende: Structural barriers to entry result from original cost or demand conditions that create asymmetric conditions between incumbents and new entrants impeding of preventing market entry of the latter. For instance, high structural barriers may be found to exist when the market is characterized by absolute cost advantages, substantial economies of scale and/or scope, capacity constraints and high sunk cost. 56. PT har i vurderingen av det første kriteriet vurdert følgende strukturelle etableringshindre: Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar 57. Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar og som samtidig er en nødvendig innsatsfaktor for produksjon av en tjeneste, kan indikere markedsstyrke og kan samtidig innebære etableringshindre for nye tilbydere. 58. Transitt i form av formidling mellom samtrafikkpunkter i eget nett kan baseres på egen fysisk infrastruktur, men også på leie av ulike samband, inkludert emulerte samband for samtrafikk fra Telenor. De fleste større tilbyderne av fasttelefoni i sluttbrukermarkedene har etablert samtrafikk med Telenor i alle samtrafikkområder og produserer dermed geografisk transitt innenfor eget nett. Dette indikerer at underliggende infrastruktur for geografisk transitt ikke er vanskelig dupliserbar. Som nevnt i kapittel 1.2, har Kommisjonen i sin Explenatory Note pekt på fremveksten av infrastruktur for langdistanse transport hos alternative tilbydere som en indikasjon på at det ikke foreligger høye og varige etableringsbarrierer. Dette synes altså også å være tilfellet i Norge. 15
16 59. Tilstedeværelsen i alle samtrafikkområdene underbygger også at det heller ikke er grunnlag for en begrenset geografisk markedsdefinisjon for å undersøke om første kriterium likevel ville være oppfylt, jf kapittel 1.2 over og henvisningen der til Kommisjonens Explanatory Note. 60. Når det gjelder formidling av tredjeparts-transitt, dvs. tilbud om transitt i form av formidling fra et annet til et tredje nett, kreves imidlertid direkte tilknytning til mange ulike nett, spesielt om en skal ha et fullverdig alternativ til Telenors tilbud av tredjeparts-transitt. Etablering av mange slike direkte forbindelser medfører betydelige faste kostnader og fordrer et forholdsvis stort trafikkgrunnlag for å være lønnsomt. 61. PT vil imidlertid fremheve at de seks største tilbyderne har til sammen nesten 90 % av all taletrafikk (på sluttbrukernivå) i fastnett. Det innebærer at en tilbyder som skulle ønske å tilby tredjeparts-transitt, vil kunne tilby et forholdsvis godt alternativ til Telenor ved å inngå et relativt begrenset antall samtrafikkavtaler. Flere av Telenors konkurrenter i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni har de siste årene inngått samtrafikkavtaler seg i mellom som kan benyttes dersom en skulle ønske å tilby tredjeparts-transitt. 62. For å kunne tilby tredjeparts-transitt, trenger en, i tillegg til et visst antall samtrafikkavtaler, administrasjons- og faktureringssystemer for leveranser. PT finner det lite trolig at Telenors administrasjons- og faktureringssystemer ikke er dupliserbare og mener derfor at infrastrukturen som er nødvendig for å tilby tredjeparts-transitt ikke er vanskelig å duplisere. Dette underbygges også av det faktum at det i dag er tilbydere, slik som Altibox, Hafslund Telekom, TDC og Ventelo, som benytter sine samtrafikkavtaler til formidling av trafikk fra mindre tilbydere og kan dermed sies å tilby tredjeparts-transitt i form av indirekte samtrafikk. Videre har tilbyderne allerede egne avregningssystemer som det bør være mulig å utvide til også å omfatte tredjeparts-transitt. PTs beregninger viser også at omfanget av indirekte samtrafikk er forholdsvis stort, jf. kapittel Som et alternativ til å kjøpe tredjeparts-transitt fra Telenor (eller en annen tilbyder), kan tilbydere inngå avtaler om direkte samtrafikk seg imellom. Som allerede nevnt har flere tilbydere gjort dette de siste årene, spesielt for formidling av mobiltrafikk. Disse direkte forbindelsene vil imidlertid også kunne benyttes for fasttrafikk, både fast til mobil, mobil til fast og fast til fast. 64. Selv om transittmarkedet kan sees på som et modent marked der det ikke kan forventes særlig vekst i antall tilknytninger eller trafikkminutter de nærmeste årene, kan den teknologiske utviklingen på sikt likevel bidra til å svekke Telenors stilling i markedet. 65. Samtrafikk basert på SIP (Session Initian Protocol) er en slik ny teknologi som kan bidra til å svekke Telenors stilling i markedet. Innføring av SIP vil gi lavere kostnader til samtrafikktilknytning, noe som igjen vil kunne gi forbedrede muligheter til å tilby ekstern transitt / produsere transitt til eget bruk. 66. SIP-basert samtrafikk vil være interessant for tilbydere med stor andel av bredbåndstelefoni. Dette gjelder for eksempel Telio og Altibox. Tilsvarende vil en SIPplattform være attraktivt for nye tilbydere som ønsker å unngå å foreta en kostbar investering i en SS7-plattform som om noen år likevel må forventes å bli erstattet med et SIP-grensesnitt. 67. På den annen side vil tilbydere som allerede har foretatt en investering i SS7- plattform, muligens ønske å utnytte eksisterende plattform innenfor dens tekniske levetid, eller i hvert fall frem til det etableres et mer generelt tilbud om SIP-basert samtrafikk i markedet, og da særlig fra Telenor som er den klart største tilbyderen. 16
17 68. Etter det PT kjenner til tilbyr Altibox, TDC og Ventelo trafikk til bakenforliggende bredbåndstilbydere via et SIP-grensesnitt. PT er i tillegg kjent med at det i markedet arbeides med direkte samtrafikk basert på SIP. 69. Telenor har indikert at de vil holde på SS7-platformen i enda noen år, men samtidig informert tilsynet om at selskapet planlegger å tilby SIP-basert samtrafikk fra 2011/2012. Selv om full overgang til SIP-basert samtrafikk fortsatt vil kunne la vente litt på seg, anser PT det som sannsynlig at slik samtrafikk vil bli mer utbredt de neste årene og dermed redusere etableringshindringene for direkte samtrafikk. På denne måten vil også behovet for tredjeparts-transitt minske over tid. 70. Videre skal det bemerkes at Telenors høye markedsandel i transittmarkedet er av begrenset betydning for de vurderinger som skal gjøres her. Dette skyldes bl.a. at det må forventes at Telenor også selv om det skulle komme et tilbud om tredjeparts-transitt, fortsatt selv vil forestå geografisk transitt i eget nett. Den høye markedsandelen reflekterer derfor ikke nødvendigvis potensialet i dette markedet. Tilsvarende bidrar også fallende trafikkvolum transittert gjennom Telenors nett til å minske betydningen av den delen av transittmarkedet som andre tilbydere kunne tenkes å ville konkurrere om. 71. Oppsummert mener PT at det totalt sett ikke lenger er grunnlag for å hevde at infrastruktur i transittmarkedet er vanskelig å duplisere. I sin vurdering har PT lagt avgjørende vekt på at mange tilbydere har tilknytning i alle Telenors samtrafikkområder og dermed et landsdekkende nett for produksjon av geografisk transitt og at et økende antall tilbydere har inngått direkte samtrafikkavtaler som også kan benyttes til å utveksle trafikk til og fra fastnett. Det er også verdt å merke seg at økningen i antall direkte samtrafikkavtaler er med på å redusere avhengigheten til og betydningen av Telenors tilbud at tredjeparts-transitt for transittmarkedet. Videre er det et forholdsvis stort omfang av indirekte samtrafikk Ugjenkallelige kostnader 72. Ugjenkallelige kostnader (sunk costs) defineres som allerede påløpte, irreversible kostnader. I ekomsektoren vil ugjenkallelige kostnader eksempelvis være kostnadene ved å utvikle, bygge og etablere nett for fasttelefoni. Påløpte kostnader er irreversible i den forstand at de ikke dekkes inn eller kompenseres, uavhengig av nettets bruk. 73. Ugjenkallelige kostnader fremstilles ofte som en motsats til bortfallskostnader, herunder variable kostnader. Variable kostnader vil kunne henføres til selve utnyttelsen av nettet, for eksempel kostnader ved å produsere og transportere fasttelefonikommunikasjon. Variable kostnader knyttet til produksjon i nettet vil opphøre idet bruken av nettet opphører. 74. Som tidligere nevnt omfatter transittmarkedet trafikk mellom samtrafikkpunkter i eget nett (geografisk transitt) og trafikk mellom ulike nett (tredjeparts-transitt). 75. I og med at de fleste større tilbyderne er samlokalisert med Telenor på alle samtrafikkpunktene og dermed kan sies å ha landsdekkende transportnett for geografisk transitt, finner PT ikke grunnlag for å hevde at ugjenkallelige kostnader utgjør et varig etableringshinder for geografisk transitt. 76. Likeledes indikerer økningen i antall direkte samtrafikkavtaler at tilbyderne anser de ugjenkallelige kostnader i forbindelse med etablering av slike avtaler for å være overkommelige (under forutsetningen at en har et visst trafikkvolum). 77. Heller ikke når det gjelder tredjeparts-transitt, finner PT grunnlag for å hevde at det foreligger store ugjenkallelige kostnader, i hvert fall ikke for de større tilbyderne som allerede har direkte samtrafikkavtaler med andre tilbydere og har nødvendige støtte- og avregningssystemer som også vil kunne videreutvikles til å støtte eksternt tilbud om transitt. 17
18 78. Oppsummert vil PT hevde at de ugjenkallelige kostnadene i transittmarkedet er overkommelige. Som ved diskusjonen rundt mulighetene for duplisering av infrastruktur, er begrunnelsen at mange tilbydere nå har landsdekkende nett for produksjon av geografisk transitt og at et økende antall tilbydere har inngått direkte samtrafikkavtaler Stordrifts- og samproduksjonsfordeler 79. Stordriftsfordeler foreligger når en økning i produksjonen medfører fallende gjennomsnittlig enhetskostnad. Dette er karakteristisk for produksjon basert på teknologi med relativt høye faste kostnader og lave variable kostnader. 80. Samproduksjonsfordeler er reduksjon i gjennomsnittlig enhetskostnad når mer enn én tjeneste produseres ved hjelp av felles produksjonsmidler, for eksempel felles infrastruktur eller felles administrative systemer. 81. Stordrifts- og samproduksjonsfordeler kan både virke som en etableringsbarriere for nye, potensielle tilbydere og som et konkurransefortrinn for etablerte konkurrenter i markedet. 82. PT legger til grunn at Telenor har vesentlige stordriftsfordeler i transittmarkedet som følge av sitt landsdekkende tilbud og et betydelig antall kunder. De fleste tilbydere av en viss størrelse ønsker å ha direkte samtrafikk med Telenor, og et stort antall direkte samtrafikkforbindelser gir Telenor et godt grunnlag for å etablere et tilbud om tredjepartstransitt. Dette støttes også av det faktum at ingen tilbydere utenom Telenor har etablert et fullverdig eksternt tilbud av transitt og at enkelte tilbydere fortsatt velger å sende trafikken i transitt via Telenor også i tilfeller hvor de har direkte samtrafikkavtaler seg imellom. 83. En tilbyders infrastruktur og støttesystemer kan som regel benyttes til produksjon og leveranse av forskjellige tjenester. PT legger til grunn at Telenor, som følge av sin brede produktportefølje og store kundebase innen flere markeder for elektronisk kommunikasjon, har større samproduksjonsfordeler i dette markedet enn alle konkurrentene. 84. Oppsummert mener PT at stordrifts- og samproduksjonsfordelene bare til en viss grad utgjør et etableringshinder i dette markedet. Dette skyldes at Telenors konkurrenter i markedene for fasttelefoni, på tross av en relativ streng prisregulering av Telenors transittilbud, i stor grad produserer intern geografisk transitt selv og i stadig mindre grad benytter seg av tilbudet om tredjeparts-transitt fra Telenor Regulatoriske etableringshindre 85. Regulatoriske etableringshindre eksisterer når markedsadgangen begrenses av regulatoriske forhold, for eksempel krav om offentlige tillatelser, ressursbegrensninger eller begrensninger av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet (direkte regulatoriske begrensninger). Videre kan ulike former for prisregulering også ha etableringshindrende virkninger, jf. Anbefalingens fortale punkt Etter PTs oppfatning er det i dag ingen regulatoriske etableringshindringer i grossistmarkedet for transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Konklusjon første kriterium 87. Oppsummert mener PT at transittmarkedet totalt sett ikke lenger kjennetegnes av høye og varige etableringshindringer. 88. I sin vurdering har PT lagt vekt på at mange tilbydere har tilknytning i alle Telenors samtrafikkområder (og dermed kan sies å ha et landsdekkende nett for produksjon av geografisk transitt) og at et økende antall tilbydere har inngått direkte samtrafikkavtaler seg 18
19 imellom (hvilket betyr både at disse tilbyderne har et alternativ til Telenors tilbud av tredjeparts-transitt og selv kan tilby tredjeparts-transitt uten å måtte gjøre store ekstra investeringer). Videre er det et forholdsvis stort omfang av indirekte samtrafikk. 89. PT merker seg at denne utviklingen har skjedd på tross av at transittmarkedet er et forholdsvis marginalt marked med fallende volum. 90. PT vil fremheve at det av overnevnte utvikling følger at Telenors konkurrenter i sluttbrukermarkedet i stor grad har fått reelle alternativ til og blitt vesentlig mindre avhengige av Telenors transittilbud. Situasjonen for mange av de norske tilbyderne er derfor parallell med den virkelighetsbeskrivelsen som Kommisjonen la til grunn i Explanatory Note, henvist til over i kapittel Konklusjon av tre-kriterie-testen 91. Det fremgår eksplisitt av Anbefalingen artikkel 2 at tre-kriterie-testen er kumulativ. For markeder som ikke fremgår av listen over relevante markeder i vedlegget til Anbefalingen, er det således en klar forutsetning at alle de tre overnevnte kriterier skal være oppfylt for at et avvikende marked skal kunne kvalifisere for ex-ante regulering. Idet PT i kapittel 4.3 har konkludert med at vilkåret om at det må foreligge høye og varige strukturelle etableringshindringer ikke lenger er oppfylt for transittmarkedet, mener tilsynet at det ikke er behov for å foreta en vurdering av de to øvrige kriteriene. På denne bakgrunn er tre-kriterietesten ikke oppfylt når det gjelder transittmarkedet. Markedet kvalifiserer således ikke lenger for sektorspesifikk forhåndsregulering, og tilsynet vurderer konsekvensene av dette i kapittel 5 nedenfor. 5 Utkast til vedtak 5.1 Opphevelse av plikter 92. Som nevnt i kapittel 1.2, er formålet med Anbefalingen å identifisere de produkt- og tjenestemarkeder hvor ex ante-regulering kan være berettiget. Dette medfører at for markeder som ikke fremgår av Anbefalingen, og som ikke oppfyller tre-kriterie-testen, er nasjonale myndigheter avskåret fra å anvende sektorspesifikk forhåndsregulering, jf. Anbefalingen artikkel 1 og Etter PTs oppfatning oppfyller ikke grossistmarkedet for transitt i fastnett trekriterie-testen, jf. kapittel 4.3. Idet markedet ikke lenger kvalifiserer for bruk av sektorspesifikk forhåndsregulering, mener tilsynet at det ikke er grunnlag for å gjennomføre ny markedsanalyse med henblikk på å avklare om noen tilbyder har sterk markedsstilling. På samme måte er det heller ikke grunnlag for å videreføre konklusjonen i PTs vedtak 24. mars 2006, hvor Telenor utpekes som tilbyder med sterk markedsstilling i dette markedet. På denne bakgrunn trekker PT tilbake utpekingen av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet for transitt i fastnett. Videre opphever PT vedtak av 24. mars 2006 om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett, kapittel 9.3. De gjeldende forpliktelsene som påligger Telenor og som oppheves er: Plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk i form av transitt, herunder også samlokalisering og kaskadefakturering når dette etterspørres sammen 19
Analyse av markedet for transitt i fastnett og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10)
Analyse av markedet for transitt i fastnett og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10) 28. januar 2011 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Ny
Detaljer1 Innledning og bakgrunn Avgjørelse om Marked Opphevelse av gjeldende særskilte forpliktelser i tidligere marked 6...
Varsel om avgjørelse om grossistmarkedet for høykvalitetstilgang til faste aksessnett (Marked 4) og opphevelse av forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked
DetaljerVedlegg 1 Sak: Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10)
Vedlegg 1 Sak: 0805807 Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til tre-kritere-testen...
DetaljerVarsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig
Varsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 17. desember 2014
DetaljerAnalyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7)
Analyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7) Sak 1000199 22. september 2011 Frist for å inngi kommentarer:
DetaljerAnalyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7)
Analyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7) Sak 1000199 14. mars 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag...
DetaljerAnalyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6)
Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6) 10. august 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1
DetaljerAnalyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6)
Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6) 28. juni 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Bakgrunn...
DetaljerVedlegg 1 Sak Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3)
Vedlegg 1 Sak 0805807 Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3) 1. august 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 1. Bakgrunn og rammer for
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Revidert og oppdatert
Vedlegg 1 Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett Revidert og oppdatert 24. mars 2006 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste
DetaljerVedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig
Vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 22. januar 2016
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9 8. april 2008 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked mai 2007
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 7 3. mai 2007 1 1. Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i sluttbrukermarkedet
DetaljerKapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen.
Vedlegg 1 Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1-3) 17. desember 2014 Sammendrag
DetaljerVarsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3) 17. desember
DetaljerTeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16
Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16
DetaljerMarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. Spørsmål til aktørene
Markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Spørsmål til aktørene Nkom skal ifølge ekomloven 3-2 og 3-3 definere og analysere relevante produkt- og tjenestemarkeder
DetaljerVedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3) 22. januar 2016 Sammendrag
DetaljerVedlegg 1. Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. Revidert og oppdatert
Vedlegg 1 Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement Revidert og oppdatert 28. juni 2010 2 Sammendrag... 4 1 Bakgrunn og rammer for markedsanalysen... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Rettslige rammer
DetaljerVedlegg 1. Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett. Revidert og oppdatert
Vedlegg 1 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett Revidert og oppdatert 21. april 2006 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Oppsummering
DetaljerSammendrag. Fra 1. juli 2019 Fra 1. januar 2020 Fra 1. januar Maksimalpris for terminering per minutt (øre) 0,5 0,5 0,4
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1) Sak nr. 1705298
Detaljer1. august Sak
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3) 1. august
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS
Vedlegg 1 Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS 8. april 2008 1 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen... 4 2 Overblikk
DetaljerVedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1)
Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1) Sak nr. 1705298 5. november 2018 Sammendrag Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fattet vedtak
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett hos Lyse Tele AS (marked 9) 8. april 2008
DetaljerUtpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt
Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 8 10)
DetaljerAnalyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8Mbit/s og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked14)
Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8Mbit/s og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked14) 20. april 2012 Sak 1000199 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3
Detaljer27. september Sak:
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) 27. september
DetaljerKonkurranse, regulering og digital dividende
Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni
DetaljerEkomstatistikken 1. halvår 2017
Ekomstatistikken Utvalgte figurer med kommentarer (Revidert 3.1.17) 25. oktober Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Fasttelefoni... 5 3.1 Abonnement... 5 3.2 Trafikk... 6 3.3
DetaljerUtkast til vedtak i markedene for originering og terminering i fastnett INNHOLDSFORTEGNELSE
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 2 og
DetaljerOppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering
Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3
DetaljerSammendrag. Sak Vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle mobilkommunikasjonsnett (marked 7) Sak 1206565 13. januar
Detaljer26. mars Korrigert 29. april 2010.
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
DetaljerOmsetning og investeringer
Ekommarkedet 2016 Nkom publiserer tall for utviklingene i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester på nettstedet «Ekomstatistikken». Der vil hovedtallene være lett tilgjengelig, og datasett for
DetaljerTelenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør
Simonsen Føyen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs Plass 0129 Oslo Deres ref.: TST/AT Vår ref.: 2003/1074 MA2-M5 HELA 528.1 Saksbeh.: Dato: 12. oktober 2004 Telenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven
DetaljerUtkast til vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av
Utkast til vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 16. november
DetaljerVedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 28. januar 2011
fl Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0805807-55 - 40 Deres ref.: Vår dato: 27.9.2011 Deres dato: Saksbehandler: Hans Jørgen Enger Innstilling til Tele2s klage i marked 2 og
DetaljerAnalyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett
Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett Revidert og oppdatert 19. september 2005 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn
DetaljerResultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7)
Vedlegg 2 Sak: 0906783 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7) 15. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...
DetaljerKonkurransesituasjonen og fremtidig regulering av det norske mobilmarkedet. Inside Telecom Høstkonferansen 2018
Konkurransesituasjonen og fremtidig regulering av det norske mobilmarkedet Inside Telecom Høstkonferansen 2018 Gjeldende regulering Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i juli 2016 Vedtaket
DetaljerUtkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett
Vedlegg 1 Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 5. august 2010 Sammendrag... 4 1 Bakgrunn og rammer for analysen... 7 2 Avgrensning av det relevante
DetaljerVedlegg. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett
Vedlegg Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 21. oktober 2009 Sammendrag...4 1 Bakgrunn og rammer for markedsanalysen...7 1.1 Bakgrunn...7 1.2
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248
DetaljerSammendrag. Sak Utkast til vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked
DetaljerHar vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge?
Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Willy Jensen Direktør Post- og teletilsynet Digitale telenett Teleforum på Kursdagene NTNU, Trondheim 5-6.januar 2010 1 Disposisjon 1. Kort om regelverk,
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 30. oktober Endret 13. november Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Utviklingstrekk... 6 2.1 Telefoni... 6 2.2 Fast og mobilt bredbånd...
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 19. mai 2016 Nøkkeltall 2014 2015 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 080 869 944 510-12,6 % Herav antall
DetaljerVedlegg 1. Utkast til analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (marked 6) Sak
Vedlegg 1 Utkast til analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (marked 6) Sak 1000199 22. september 2011 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn og rammer
DetaljerVedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 26. mars 2010.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0906783-126 Deres ref.: Vår dato: 3.12.2010 Deres dato: Saksbehandler: IVO / KOL Oversendelse av NetComs klage på PTs vedtak i marked 7 Vedlagt
DetaljerEkomstatistikken 2016
Ekomstatistikken 216 Utvalgte figurer med kommentarer 22. mai 217 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett... 5 4 Fasttelefoni...
DetaljerKapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen.
Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1-3) Vedlegg 1 16. november 2015 Sammendrag
DetaljerVedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) 19. september
DetaljerUtkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
W Vår ref.: 1501017-20 - Vår dato: 6.7.2015 Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Utkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
DetaljerUtpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni. 21.
Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni 21. april 2006 1 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 6 1.1
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2011 endret 20. juni 2012 PT-rapport nr. 4 2012 9. mai 2012 NØKKELTALL 2011 2010 2011 Endring Fast telefoni Abonnement 1 647 400 1 528 964-7,2
DetaljerVarsel om vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 4 og 5 ved bruk av marginskvistest for fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess
W Telenor ASA Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Vår ref.: 1501017-13 - Vår dato: 8.5.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: CTE, ARL, OAU, EIM, ESB, SAT Varsel om vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering
DetaljerDet norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016
Det norske ekommarkedet 2015 Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 40 000 35 000 30 000 25 000 37 % av
DetaljerNasjonal Kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 Lillesand VEDR. VARSEL OM DEREGULERING AV MARKEDENE FOR FASTTELEFONI
1 Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 Lillesand Kristiansand, 10. februar 2015 VEDR. VARSEL OM DEREGULERING AV MARKEDENE FOR FASTTELEFONI 1. Innledning Vi viser til varsel av 17.12.2014 om
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 23. oktober Endret 20. desember NØKKELTALL 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 465 748 1 321 325-9,9 % Av dette: Privat 1 151 019 1 025
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014 NØKKELTALL 2013 2012 2013 Endring Fast telefoni Abonnement 1 394 083 1 236 698-11,3 % Av dette: Privat
DetaljerAnalyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (marked 6) 20. april 2012
Vedlegg 1 Sak 1000199 Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (marked 6) Sak 1000199 20. april 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn og rammer
Detaljer13. mai Sak:
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7) 13. mai 2011
DetaljerSamtrafikk og markedsregulering
Samtrafikk og markedsregulering Hans Jørgen Enger Seksjonssjef avdeling Marked Post- og teletilsynet NTNU telematikk IKT, organisasjon og marked 10. oktober 2012 Disposisjon/dagens tema I. Litt om samtrafikk
DetaljerVEDTAK OM STERK MARKEDSSTILLING I SAMTRAFIKKMARKEDET
Advokatfirmaet Simonsen Føyen DA v/advokat Tor Stokke Postboks 6641 St. Olavs plass 0129 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/1495- HG 10.12.2003 VEDTAK OM STERK MARKEDSSTILLING I SAMTRAFIKKMARKEDET 1 Bakgrunn
DetaljerTilleggsvedtak for Network Norway, Ventelo, Barablu, Tele2, MTU og TDC
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Tilleggsvedtak
DetaljerUtpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement
Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) 10. august 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248 1 080 869-12,5 % Herav antall
DetaljerVarsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement ( marked 1) 24. februar 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING
DetaljerAvklaring av forholdet mellom gjeldende markedsregulering og nettverksteknologien NB-IoT
W Telenor ASA Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Vår ref.:1504996-88 - Vår dato: 23.03.2018 Deres ref.: 2014-460 Deres dato: 20.2.2018 Saksbehandler: Marit Mathisen Avklaring av forholdet mellom gjeldende markedsregulering
DetaljerDet norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 23. oktober 2013
Det norske ekommarkedet 2013 Direktør Torstein Olsen 23. oktober 2013 Omsetning 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning Totalomsetningen i 1H 2013 er 482 mill. lavere enn i toppåret 1H 2010
DetaljerVedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5
Adressater iflg. liste Deres ref Vår ref Dato 14/391 18.12.2014 Vedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5 1. INNLEDNING Det vises til klager
DetaljerVedlegg. Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
Vedlegg Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) 26. mars 2010 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Innledning... 5 1.1
DetaljerUtkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere
DetaljerPrinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling. 12.juni 2009
Prinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling 12.juni 2009 2 Revisjonshistorikk: Versjon Dato Endringer 1.0 14. oktober 2004 Hoveddokument ferdigstilt og offentliggjort.
DetaljerSpørsmål fra Konkurransetilsynet i tilknytning til foretakssammenslutning mellom Telia Company AB og Phonero AS
W Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Vår ref.:1606274-2 - 049 Vår dato: 9.12.2016 Deres ref.: 2016/0378-55 Deres dato: 6.12.2016 Saksbehandler: FSR, MMA Spørsmål fra Konkurransetilsynet
DetaljerVidere oppfølging etter Samferdselsdepartementets vedtak i klagesak i marked 4 og 5
W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 1103505-82 - Vår dato: 23.2.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Christina Tetlie Videre oppfølging etter Samferdselsdepartementets
DetaljerVår ref.: Oversendelse av TDCs og Ventelos klager på PTs vedtak i tidligere marked 15
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-61 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av TDCs og Ventelos klager på PTs vedtak i
DetaljerPRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)
PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15)
DetaljerAnalyse av grossistmarkedet for høykvalitetstilgang til faste aksessnett (Marked 4)
Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedet for høykvalitetstilgang til faste aksessnett (Marked 4) Sak 1505331 12. januar 2018 Sammendrag Dette dokumentet inneholder en markedsanalyse som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
DetaljerHVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE?
HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? ER SYMMETRISK REGULERING ET HENSIKTSMESSIG VIRKEMIDDEL? ØYVIND HUSBY - TDC GET LANDSDEKKENDE NETT OG INFRASTRUKTUR
DetaljerEkomplanen - Betydning for tilbydere av bredbåndstjenester. Arne Litleré Seniorrådgiver - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Ekomplanen - Betydning for tilbydere av bredbåndstjenester Arne Litleré Seniorrådgiver - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Seminar KS Bedrift og Defo - 16. november 2016 Ekomplanen Nasjonal plan for elektronisk
DetaljerEkomstatistikken 1. halvår 2016
Ekomstatistikken Utvalgte figurer med kommentarer 3 oktober Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Fasttelefoni... 5 3.1 Abonnement... 5 3.2 Trafikk... 6 3.3 Omsetning... 8 3.4
DetaljerVedtak om endring av PTs vedtak 5.august 2010 (tidligere marked 15) - rapportering av regnskapsmessig skille
Telenor ASA Snarøyveien 30 1331 FORNEBU Vår ref.: 0902010-63 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Vedtak om endring av PTs vedtak 5.august 2010 (tidligere marked 15) -
DetaljerPRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node
PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG
Detaljer1 Innledning Kommentarer til rammene for markedsanalysen Kommentarer til markedsavgrensningen... 5
Resultat av høringen av Nkoms varsel om vedtak i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedene for originering (marked 2) og terminering (marked 3) av offentlig telefontjeneste
DetaljerDet norske ekommarkedet 1. halvår 2012
Det norske ekommarkedet 2012 direktør Torstein Olsen 19. oktober 2012 1 Utvikling i antall tilbydere Totalt 165 tilbydere ved utgangen av 2012. Totalt 176 ved utgangen av 2011 2007 2008 2009 2010 2011
DetaljerPRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni
PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Videresalg Telefoni Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG
DetaljerAnalyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16)
Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Network Norway, Ventelo og Barablu 17. november 2008 Innholdsfortegnelse Oppsummering
DetaljerPRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet
PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Nummerportabilitet Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG
DetaljerDet norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2011
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2010 20. mai 2011 1 NØKKELTALL 2010 2009 2010 Endring Fast telefoni Abonnement 1 770 923 1 648 927 (6,9 %) Av dette: Privat 1395 261 1 294 210
DetaljerKOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
KOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Kandidatnummer: 563 Veileder: Inge Kaasen Leveringsfrist: 26. november 2007 Til sammen 7781 ord 09.07.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. 1 Post- og teletilsynets vedtak av 17. november 2008
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ventelo Bedrift AS Postboks 4403 Nydalen Unntatt offentlighet 0403 OSLO 13 Deres ref Vår ref Dato 08/2128- MAT 14.01.2009 Svar på anmodning om utsatt iverksetting av
DetaljerVEDTAK OM SPESIELL NETTILKNYTNING FOR EGEN RUTING AV UTENLANDSSAMTALER
Telenor Mobil AS v/advokatfirmaet Hjort DA Postboks 471, Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato KV 03/1484-4 HG 22.12.2003 VEDTAK OM SPESIELL NETTILKNYTNING FOR EGEN RUTING AV UTENLANDSSAMTALER 1 Bakgrunn
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni 21. april 2006 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Markedsanalysen... 3 2.1. Vurdering av de tre kriteriene
DetaljerDet norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015
Det norske ekommarkedet 215 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 215 ABONNEMENT 2 Fasttelefoni. Utvikling i antall abonnement. Privatkunder 1 6 1 4 1 2 Abonnement i 1 1 8 6 4 2 PSTN, ISDN Bredbåndstelefoni
DetaljerPRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett
PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3
DetaljerINNLEDNING OG BAKGRUNN...
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 20. april 2012
Detaljer