Vedlegg 1. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Transkript

1 Vedlegg 1 Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 5. august 2010

2 Sammendrag Bakgrunn og rammer for analysen Avgrensning av det relevante markedet Generelt om markedsavgrensing Produktmarkedet Det geografiske markedet Markedsavgrensningen i vedtaket 23. januar Avgrensing av produktmarkedet Tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå Tilgang og originering i fastnettet Bredbåndstelefoni Bedrifts- og privatkunder Forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement SMS (kortmeldingstjenester) Andre datatjenester Internasjonal gjesting Avgrensning av det geografiske markedet Konklusjon markedsavgrensning Oversikt over markedsaktører Aktører på tilbudssiden Aktører på etterspørselssiden Andre potensielle aktører i det relevante markedet Oppsummert om markedsaktører Tre-kriterie-test Første kriterium: Høye og varige etableringshindre Strukturelle etableringshindre Regulatoriske etableringshindre Konklusjon første kriterium Andre kriterium: Markedet tenderer ikke mot effektiv konkurranse Innledning Vurdering av andre kriterium i Norge Utviklingen i markedsandeler Markedskonsentrasjon Byttekostnader Priser og prisutvikling Produktdifferensiering Veksthindre Markedsadferd og insentiver Teknologisk utvikling og innovasjon Potensiell konkurranse Konklusjon andre kriterium Tredje kriterium: Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig Generelt om det tredje kriteriet Sektorspesifikk regulering og konkurranselovgivningen Vurdering av om alminnelig konkurranserett er tilstrekkelig effektiv Konklusjon tredje kriterium Konklusjon tre-kriterietest Analyse av markedet - enkel dominans Innledning

3 5.2 Markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindre Foretakets størrelse Tilgang til salgskanaler Tilbyderadferd Vertikal integrasjon Horisontal integrasjon Produktdifferensiering Priser og prisutvikling Forhold på etterspørselssiden Kundenes tilgang til informasjon, byttekostnader og innelåsningsmekanismer Markedsmakt / forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Konklusjon om sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling

4 Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) fattet vedtak i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15 - heretter kalt markedet for tilgang og originering i mobilnett) 23. januar Dette dokumentet inneholder PTs vurdering av hvorvidt det fortsatt er behov for sektorspesifikk ex-ante regulering i det relevante markedet i de kommende 1,5 til to år og en oppdatert markedsanalyse. Markedsanalysen legges til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i markeder der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen. Kapittel 2 inneholder PTs avgrensing av det relevante markedet. Markedsavgrensingen tar utgangspunkt i markedsavgrensingen PT gjorde i vedtaket 23. januar Etter ny vurdering hvor markedsutviklingen er hensyntatt, mener PT at det relevante markedet skal omfatte følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå, herunder i 2G- og 3G-nett tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS andre datatjenester Etter PTs vurdering omfatter markedet ikke: tilgang og originering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal gjesting Det geografiske markedet er avgrenset til Norge. Kapittel 3 gir en oversikt over tilbydere i det relevante markedet. Telenor og NetCom er de eneste tilbyderne som selv har landsdekkende mobilnett. Network Norway har avtale om nasjonal gjesting, mens Tele2, TDC og Ventelo har MVNO-tilgang. I tillegg finnes det rundt 20 tilbydere med tjenesteleverandørtilgang. Markedet for tilgang og originering i mobilnett er ikke inkludert i ESAs nye Anbefaling om relevante markeder. PT må derfor gjøre en vurdering av hvorvidt markedet fremdeles er berettiget for sektorspesifikk ex-ante regulering. Vurderingen fremgår av kapittel 4 hvor PT vurderer om det relevante markedet oppfyller tre kumulative vilkår: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 4

5 PT mener markedet for tilgang til og originering i mobilnett preges av høye etableringshindre i form av svært kostbar utbygging, stor andel ugjenkallelige kostnader og vesentlige stordriftsfordeler for allerede etablerte aktører. PT har på denne bakgrunn konkludert med at det første kriteriet er oppfylt. Under det andre kriteriet har PT vurdert om markedet tenderer mot konkurranse i fravær av regulering. Ved vurderingen har PT sett hen til strukturelle endringer og markedsadferd siden forrige analyse, og hvilken betydning dette vil ha for dynamikken i markedet innenfor analysens tidshorisont. Network Norways etablering i 2007 som tilbyder med avtale om nasjonal gjesting utgjør den største strukturelle endringen i markedet siden forrige analyse. Selskapets utbygging av infrastruktur sammen med Tele2 gir etter PTs oppfatning grunnlag for at det på sikt kan oppnås bærekraftig konkurranse i det relevante markedet. Network Norway er likevel langt mindre enn de to etablerte tilbyderne, målt i antall kunder, trafikk og omsetning. PT forventer ikke dramatiske endringer i disse tallene de neste 1,5 til to år. I 2008 byttet Network Norway vertsoperatør fra NetCom til Telenor, og motsatt byttet Tele2 vertsoperatør fra Telenor til NetCom. Forflytningene mellom de to vertsoperatørene kan fremstå som et tegn på at konkurransen fungerer. PT mener imidlertid at det ikke nødvendigvis er slik. Avtalene ble inngått i et regulert marked, og prosessene rundt avtaleinngåelsene indikerer at Network Norway og Tele2 i liten grad hadde kjøpermakt i forhandlingene. Det norske markedet bærer preg av store forskjeller i styrkeforholdene mellom de etablerte tilbyderne med landsdekkende nett og de andre tilbyderne. Avhengigheten av tilgang til de etablerte tilbydernes infrastruktur reduserer den disiplinerende effekten de nyetablerte tilbyderne har i markedet. Dynamikken i markedet fremover vil være helt avhengig av tilgangsvilkårene som gis av de to etablerte netteierne i den perioden analysen omfatter. PT mener at det ikke finnes tilstrekkelige holdepunkter for at markedet vil utvikle seg i retning av effektiv konkurranse dersom reguleringen fjernes. PT mener således at andre kriterium er oppfylt. Mulighet til hurtig inngripen, forutberegnelighet for aktørene og behovet for omfattende og detaljert regulering gjør at PT mener generell konkurranserett ikke er tilstrekkelig for å oppnå bærekraftig konkurranse i markedet for tilgang og originering i mobilnett. PT mener på denne bakgrunn at de tre kriteriene for fortsatt sektorspesifikk ex-ante regulering er oppfylt. I kapittel 5 vurderer PT om det finnes en tilbyder som alene har sterk markedsstilling i det relevante markedet, altså om noen tilbyder har økonomisk styrke til i stor grad å opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. På bakgrunn av at Telenor ble utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling etter PTs forrige analyse av det relevante markedet og selskapets høye markedsandeler, har PT tatt utgangspunkt i Telenors stilling ved vurderingen av de relevante momentene. Telenors markedsandel på grossistnivå var ved utgangen av 2009 på omkring 57 % basert på trafikkvolum. Dersom trafikk som origineres av Network Norways kunder i Telenors nett inkluderes øker markedsandel ytterligere til [Unntatt offentlighet: XX %]. Også basert på omsetning og antall abonnement har Telenor markedsandeler på godt over 50 %. Telenors markedsandel i det relevante markedet er således over nivået Kommisjonen har angitt som terskelverdi for presumpsjon om sterk markedsstilling (50 %) uavhengig av hvilken parameter som legges til grunn. I slike tilfeller skal det normalt en god del til for at tilbyderen ikke skal anses for å ha sterk markedsstilling. 5

6 Telenors markedsandeler på grossistnivå har imidlertid falt siden forrige analyse. Fallet har vært størst i første del av perioden. På bakgrunn av hvordan Telenors markedsandeler har utviklet seg og dynamikken i markedet mener PT det er lite sannsynlig at markedsandelen vil falle under 50 % innenfor analysens tidshorisont. PT legger således til grunn at det vil være en presumpsjon om at Telenor har sterk markedsstilling i det relevante markedet i hele den perioden analysen omfatter. NetComs markedsandel på grossistnivå var rundt 36 % målt i trafikkminutter ved utgangen av Markedsandelen gir i seg selv ingen klar indikasjon på sterk markedsstilling, særlig sett i lys av at det finnes en annen aktør i markedet med vesentlig høyere markedsandel. NetCom har imidlertid styrket sin markedsandel over tid. Etter PTs oppfatning er det likevel ikke sannsynlig at NetComs markedsandel i løpet av de nærmeste årene gjennom konkurranse vil komme opp på et nivå som indikerer sterk markedsstilling. PT har i analysen heller ikke funnet andre forhold som indikerer at NetCom har sterk markedsstilling alene. Ved vurderingen av om Telenor i stor grad kan opptre uavhengig av kunder, konkurrenter og forbrukere har PT også undersøkt andre kriterier enn markedsandeler, herunder strukturelle indikatorer, etableringshindre, tilbyderadferd og forhold på etterspørselssiden. PT har etter en slik vurdering ikke funnet at det er grunnlag for å fravike presumpsjonen om sterk markedsstilling. PT mener på denne bakgrunn at Telenor i stor grad kan opptre uavhengig av NetCom, Network Norway og andre konkurrenter, kunder og forbrukere i den perioden analysen omfatter, og således at Telenor har sterk markedsstilling i det relevante markedet. 6

7 1 Bakgrunn og rammer for analysen 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU). 1 Direktivene er implementert i norsk rett gjennom ekomloven og tilhørende forskrifter, herunder forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge til rette for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 3. Post- og teletilsynet (PT) fattet 23. januar 2006 vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og ileggelse av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15 - heretter kalt markedet for tilgang og originering i mobilnett). Vedtaket baserte seg på PTs markedsanalyse av samme dato, se vedlegg 1 til vedtaket. 4. EFTAs overvåkingsorgans (ESA) nye Anbefaling om relevante markeder 2 som trådte i kraft 5. november 2008, reduserer antall forhåndsdefinerte markeder for ex-ante regulering fra 18 til 7. ESAs Anbefaling tilsvarer EU-kommisjonens Anbefaling 3 fra 17. desember Markedet for tilgang og originering i mobilnett var ett av markedene som ble fjernet fra Anbefalingen. PT har imidlertid mulighet til å definere markeder som avviker fra Anbefalingen. For at et marked som avviker fra Anbefalingen skal være berettiget for sektorspesifikk ex-ante regulering, må de tre kumulative vilkår angitt i Anbefalingens avsnitt 2 flg. være oppfylt: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 4 1 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 2 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. 3 Commission Recommendation of 17 December 2007 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services. 4 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, det vil si slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 ( ) 7

8 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 5. PT vurderer i dette dokumentet om de tre kriteriene er oppfylt i det norske grossistmarkedet for tilgang og originering i mobilnett. Hvis alle kriteriene er oppfylt, er det grunnlag for å foreta en ny analyse av markedet i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. 6. Når vi i det videre omtaler dette dokumentet som markedsanalysen, inkluderer dette både tre-kritere-testen, markedsavgrensningen og vurderingen av om det finnes tilbyder(e) med sterk markedsstilling. 7. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 5 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense markedene geografisk. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke om det finnes tilbyder(e) i markedet som har sterk markedsstilling. 3. Utpeke tilbyder med sterk markedsstilling i hvert av de relevante markedene samt fatte vedtak om særskilte forpliktelser på tilbydere som er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling. 8. Dette dokumentet inneholder PTs vurdering av hvorvidt de tre kriteriene er oppfylt, samt PTs vurderinger i fasene 1) og 2). Analysen er vedlegg til vedtak der PT ilegger forpliktelser på Telenor som er vurdert å ha sterk markedsstilling i det aktuelle relevante markedet. 9. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling i 3-1 lyder: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 10. Vilkåret sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 6 Anbefaling om relevante markeder I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling. Vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT antar likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 5 Metode for markedsanalyse, 11. juni 2009, PT. 6 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14/07/ EFTA Surveillance Authority Recommendation 05/11/2008 med Kommisjonens Explanatory Note 8

9 ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. 12. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende. PT har i metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det til enhver tid gjeldende metodedokumentet viser det metodiske utgangspunktet for markedsanalysene PT foretar. Denne analysen er basert på metodedokumentet datert 11. juni Metodedokumentet gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene vil derfor bli foretatt i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Metodedokumentet er imidlertid ikke rettslig bindende. Ved eventuelle uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 14. Metode for markedsanalyse legger ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode, vil PTs vurderinger ta utgangspunkt i behovet for generell ex-ante regulering. Konkurransemyndighetenes vurderinger vil som hovedregel gjøres ex-post i forbindelse med konkrete saker. PTs og Konkurransetilsynets vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende innenfor samme eller overlappende markeder. 15. I henhold til ekomregelverket skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markeder. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. 16. Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger måtte gjennomføres relativt ofte. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene punkt 20. Denne analysen har en tidshorisont på 1,5 til to år. 2 Avgrensning av det relevante markedet 2.1 Generelt om markedsavgrensing 17. Som angitt ovenfor, må PT i forbindelse med markedsanalysene vurdere om ESAs definerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. 18. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensing innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av Konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i rammedirektivet 8. Videre fremgår det av forarbeidene til ekomloven at sektorreguleringen kan ha et videre perspektiv på markedsinndelingen enn konkurransereguleringen ettersom den søker å ta hensyn til 8 EFTA Surveillance Authority Guidelines of 14 July 2004, punkt 26. 9

10 utviklingen frem i tid Produktmarkedet 19. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 20. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 21. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikke-substituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 22. En anerkjent metode for å vurdere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 10., hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. SSNIP-testen utføres ved å forutsette en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig, relativ prisøkning på det aktuelle produktet. Prisøkningen vil isolert sett kunne øke den hypotetiske monopolistens inntekter. Den relative prisøkningen kan imidlertid også forventes å føre til en viss nedgang i salget av det aktuelle produktet. Det sentrale i SSNIP-testen er å vurdere den relative prisøkningens effekt på omsetningen av det relevante produktet med henblikk på å fastslå om prisøkningen vil være lønnsom for den hypotetiske monopolisten. 23. Metoden betinger et betydelig omfang av data som ofte vil være vanskelig å fremskaffe. Anbefalingen stiller ikke absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. Beskrivelsen av SSNIP-testen i Anbefalingen forstås som en beskrivelse av en fremgangsmåte og et sett begreper for å vurdere markedsavgrensning. Andre metoder vil derfor også kunne anvendes. 24. Den hypotetiske vurderingen bør suppleres med faktiske opplysninger om adferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør blant annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og andre innelåsningsmekanismer tas i betraktning. På tilbudssiden bør man ta med i betraktning de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet. 25. Også produkter som ikke er substituerbare kan inngå i samme produktmarked. Kommisjonen oppgir i Explanatory note 11 at sluttbrukere i noen tilfeller kan foretrekke å kjøpe et bundlet produkt fremfor å kjøpe produktene isolert og at bundelen således utgjør det relevante produktmarkedet. Reduserte transaksjonskostnader ved å kjøpe produkter samlet samt bekvemmelighet ved å kunne få flere tjenester over samme håndsett og SIMkort, er oppgitt som forhold som kan begrunne at bundelen utgjør det relevante produktmarkedet Ot.prp nr side Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene pkt Explanatory note side Explanatory note side 40 10

11 26. Kommisjonen fremhever imidlertid at bundelen likevel ikke vil utgjøre det relevante produktmarkedet dersom et tilstrekkelig antall sluttbrukere vil kjøpe produktene separat ved en marginal, men signifikant og varig, relativ prisøkning på bundelen. 27. Logikken bak markedsavgrensningen er å vurdere om mulighetene for substitusjon (på tilbuds- og etterspørselssiden) kan bidra til å underminere en hypotetisk monopolists evne til å øke prisen på et grossistprodukt og derved øke totalfortjenesten ved at de som kjøper produktet velger et tilgrensende grossistprodukt. Det at det ikke kan påvises substitusjon mellom to produkter på grossistnivå, vil imidlertid ikke nødvendigvis være en indikasjon på at den hypotetiske monopolisten kan prise de ulike tjenestene uavhengig av hverandre. Dersom det finnes øvrige forhold som tilsier at en hypotetisk monopolist ikke kan prise tjenestene uavhengig av hverandre, kan det likevel være grunn til å inkludere tjenestene i det samme marked. 28. Et vurderingskriterium ved markedsavgrensning er også hvordan produktene blir oppfattet av aktørene på etterspørselsessiden. Dersom de som etterspør produktene i betydelig grad ser prising av produktene samlet, og at det derfor er den samlede prisen som er av betydning for etterspørselen, vil en slik felles prisingsbegrensning kunne tilsi at produktene er i samme marked Det geografiske markedet 29. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. I henhold til Retningslinjene pkt. 57 kan det geografiske markedet defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Det følger imidlertid av Retningslinjene pkt. 60 at geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett har blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 30. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan imidlertid bare definere regionale eller nasjonale markeder. Kompetansen til å definere transnasjonale markeder ligger hos ESA. 31. ERG publiserte Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis (definition and remedies) 13 (ERG Common Position) i oktober ERG anbefaler her at geografisk avgrensning av markedet gjøres i en trinnvis prosess. Første trinn i denne prosessen er å identifisere om det er nødvendig å foreta en detaljert geografisk analyse. I ERG Common Position fremgår det av punkt 1 Preliminary analysis på side 2: Before going into the details of geographic analysis, NRA s should look at a number of criteria which are easily accessible and indicate whether competitive conditions are such that a national approach to market definition, market analysis and the implications of remedies is justified. Indicators pointing in this direction are: - The hypothetical monopolist test suggests that there is sufficient demand- and/or supply-side substitution between different areas. - Competitive conditions are sufficiently homogenous:

12 Alternative networks either have small coverage and market shares or have (close to) national coverage with similar prices; There is a uniform price of the incumbent operator and similar prices of alternative operators; There are no significant geographical differences in product characteristics. 32. Det relevante spørsmålet under den hypotetiske monopolisttesten ved geografisk avgrensning av markedet er om en marginal men varig prisøkning (5-10 %) i et område, medfører at et tilstrekkelig antall sluttbrukere ville forflytte seg til et annet område eller om tilbydere fra andre områder som svar på prisøkningen ville begynne å tilby produktet i det aktuelle området slik at prisøkningen ikke ble lønnsom. 33. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av det geografiske markedet exante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på tildels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 34. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kapittel 3 (sterk markedsstilling), kapittel 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. 35. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det, jf. omtale av ekomlovens virkeområde under kapittel 1.3.2, til fastlands-norge/norsk landterritorium. 2.2 Markedsavgrensningen i vedtaket 23. januar Utgangspunktet for markedsavgrensningen i PTs analyse av markedet for tilgang og originering i mobilnett 23. januar 2006 var beskrivelsen av det aktuelle markedet i de opprinnelige Anbefalingene fra ESA 14 og Kommisjonen 15. PT vurderte hvorvidt det forhåndsdefinerte markedet passet for norske forhold og konkluderte med at produktmarkedet omfattet følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige GSMnett og 3G-nett på grossistnivå tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS 37. Etter PTs vurdering omfattet markedet ikke: 14 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July Commission Recommendation of 11. February

13 tilgang til og samtaleoriginering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal gjesting 38. Det geografiske markedet ble avgrenset til Norge. 2.3 Avgrensing av produktmarkedet 39. Ved fastleggelsen av markedsavgrensningen i denne analysen har PT tatt utgangspunkt i markedsavgrensningen som ble lagt til grunn 23. januar I den sammenheng har PT vurdert om endrede markedsforhold gir grunnlag for oppdatering og endring av markedsavgrensningen. 40. Det gis utdypende kommentarer der hvor tilsynet mener det er grunnlag for oppdatering og endring Tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå 41. PT konkluderte i forrige analyse med at tilgang og samtaleorinering var en del av samme marked, både på sluttbrukernivå og grossistnivå. PT kan ikke se grunner som taler for å fravike konklusjonene fra forrige analyse og viser til vurderingene som ble gjort i punkt På bakgrunn av substitusjonsvurderinger mellom taletelefoni i 2G- og 3G-nett, definerte PT begge teknologier som en del av samme marked, se forrige analyse kapittel PT ser ikke grunnlag for å endre denne konklusjonen og holder fast ved at markedet omfatter tilgang til og originering i både 2G- og 3G-nett. 43. NetCom har startet utbyggingen av LTE-nett og dekker foreløpig Oslo-området. Telenor har gitt uttrykk for at de ikke vil tilby tjenester i LTE-nett før i løpet av LTEnettene vil være rene IP-nett. Det er foreløpig usikkert om og i tilfelle hvordan tale vil implementeres i LTE-nett. PT mener på denne bakgrunn at det foreløpig ikke er nødvendig å ta stilling til om tilgang til og samtaleoriginering i LTE-nett skal være en del av det relevante markedet. Ved behov vil PT eventuelt komme tilbake til denne problemstillingen Tilgang og originering i fastnettet 44. PT konkluderte i forrige analyse kapittel med at nasjonale fasttelefonitjenester ikke tilhører det aktuelle markedet. Siden den gang har total mobiloriginert trafikk økt jevnt på bekostning av trafikk fra fastnett. Første halvår 2005 utgjorde mobiloriginert trafikk i overkant av 26 % av total minuttaksert trafikk fra fast- og mobiltelefoner. Tilsvarende tall for 2009 var 61 %. Det synes altså å være en forholdsvis sterk etterspørselssidesubstitusjon fra fasttelefon til mobiltelefon. Imidlertid er det ingen substitusjon fra mobiltelefonbruk til fasttelefonbruk, verken på etterspørselssiden eller på tilbudssiden. PT ser på denne bakgrunn ikke behov for nærmere vurdering av denne problemstillingen og holder fast ved at tilgang og originering i fastnett ikke inngår i det relevante markedet Bredbåndstelefoni 45. I forrige analyse kapittel konkluderte PT med at man ikke anså bredbåndstelefoni som et substitutt til tradisjonell mobiltelefoni over GSM- eller UMTS-nett og at 13

14 bredbåndstelefoni dermed ikke var en del av markedet for tilgang og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. 46. Siden forrige analyse har det vært en utvikling i form av langt bedre 3G-dekning, og 3G-nettene er nå fullt oppgradert til HSDPA, noe som gir bedre mulighet for mobil bredbåndstelefoni. Mobil bredbåndstelefoni er imidlertid fortsatt lite utbredt. Dette kan blant annet skyldes at datatrafikk i mobilnett fremdeles er kostbart og at det kreves relativt avanserte mobiltelefoner for å utnytte mulighetene for tale. Dessuten er brukervennligheten knyttet til slike løsninger trolig fremdeles ikke så god at muligheten vil bli tatt i bruk av mange sluttbrukere. 47. PT forventer ikke at mobil bredbåndstelefoni vil få vesentlig større utbredelse før LTE-teknologien er fullt ut implementert. Dette vil ikke skje innenfor analysens tidshorisont på 1,5 til to år. 48. PT holder på denne bakgrunn fast ved konklusjonen fra forrige analyse om at bredbåndstelefoni ikke er en del av det relevante markedet for tilgang og originering i mobilnett Bedrifts- og privatkunder 49. PT konkluderte i forrige analyse kapittel med at privatkunder/husholdninger og bedriftskunder er i samme marked på grossistnivå, hovedsakelig fordi tilgangsproduktene som selges på grossistnivå er identiske, uavhengig om den eksterne tilbyderen velger å selge til privatkunder eller bedriftskunder. 50. PT ser ikke at dette forholdet har endret seg og holder fast ved konklusjonen fra forrige analyse. Det relevante grossistmarkedet vil således omfatte både privatkunder/husholdninger og bedriftskunder Forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement 51. PT konkluderte i forrige analyse kapittel med at forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement inngikk i samme marked. PT ser ikke at det har vært noen utvikling som tilsier at denne konklusjonen bør endres SMS (kortmeldingstjenester) 52. PT konkluderte i forrige analyse kapittel med at sluttbrukere flest ikke anså SMS som et substitutt til taletelefoni. På bakgrunnen av at abonnement, taletelefoni og originerte SMS selges samlet både i sluttbrukermarkedet og i grossistmarkedet, og at sluttbrukerne ser prisingen av tjenestene sees i sammenheng, konkluderte PT likevel med at det relevante markedet omfattet originerte SMS. Forholdene som lå til grunn for disse vurderingene har ikke endret seg siden forrige analyse. PT holder derfor fast ved at SMS inngår i det relevante markedet. 53. PT kan ikke se at det er grunnlag for å endre konklusjonen fra forrige analyse om at terminerte SMS faller utenfor det relevante markedet. Terminerte SMS er således ikke en del av det relevante markedet Andre datatjenester 54. Mobilabonnement og kontantkort kan i tillegg til taletelefoni gi sluttbrukeren tilgang til datatjenester gjennom Internettilgang over ulike mobile databærere. Bruken av slike mobile datatjenester har frem til nå kun stått for en liten del av tilbydernes totale omsetning. 14

15 55. I forrige analyse konkluderte PT med at mobile datatjenester ikke var en del av det relevante markedet. Konklusjonen var hovedsakelig begrunnet i at det var lite eller ingen substituerbarhet på etterspørselssiden mellom taletelefoni og SMS på den ene siden og mobile datatjenester på den andre siden, samt at bruken av Internettilgang gjennom mobilnett var lite utbredt. 56. Enkelte tjenester som er tilgjengelig gjennom mobil Internettilgang kan i noen grad utgjøre et substitutt til tale og SMS. For eksempel har det blitt vanligere å motta og sende e- post med mobiltelefon. Å sende og motta beskjeder på denne måten kan for noen brukergrupper være et substitutt til tale og SMS. Brukere flest vil trolig likevel oppfatte e- post på mobiltelefonen som en mer tungvint og vanskelig måte å kommunisere på enn tale og SMS. Dessuten er det fortsatt flere mobiltelefoner som ikke har slik funksjonalitet. De samme vurderingene gjør seg i stor grad også gjeldende for ulike lydmeldingstjenester 16 som kan brukes gjennom mobil Internettilgang. Utviklingen kan således tas til inntekt for at det nå er en noe høyere grad av substitusjon mellom tjenester som baserer seg på mobil Internettilgang og tale, enn ved forrige analyse. PT holder likevel fast ved at substitusjonsvurderinger i liten og ikke i tilstrekkelig grad, gir grunnlag for å inkludere mobile datatjenester i det relevante markedet. 57. Bruken av datatjenester gjennom mobil Internettilgang har imidlertid vært i sterk vekst. Figur 9 i kapittel viser veksten i omsetning for mobilt bredbånd siste tre år, mens figur 10 i samme kapittel viser volumvekst for datatrafikk knyttet til ordinære mobilabonnement samme periode. PTs statistikk for første halvår 2009 viser at i overkant av 52 % av alle mobilabonnenter har generert datatrafikk siste tre måneder Mobile datatjenester selges som en del av en samlet tjenestepakke til sluttkunden, altså bundlet sammen med abonnement (tilgang), tale og SMS. En tilbyder av mobiltelefoni er således tilbyder av en plattform for mobilkommunikasjon. Når sluttbrukerens behov for mobilkommunikasjon endres, kan dette derfor få betydning for definisjonen av det relevante markedet. 59. Så lenge datatrafikk i mobilnettene har hatt lav utbredelse, har prisene på slike tjenester generelt hatt liten betydning for sluttbrukerens valg av abonnement. Etter hvert som bruken øker, vil prisene for datatrafikk bli stadig viktigere for sluttkunden. Det forventes derfor at sluttbrukerne i økende grad vil se prisingen av datatjenester i sammenheng med prisingen av abonnement (fastavgift), tale og SMS. Mobile datatjenester vil således utgjøre en samlet produktpakke sammen med tale og SMS hvor den samlede prisen på tjenestene vil være av betydning for sluttbrukernes valg av tilbyder og abonnement. På denne bakgrunn, samt en rekke henvendelser fra forbrukere, tilbydere og media, inkluderte PT datatrafikk som en parameter på Telepriser.no våren Tilsvarende bundling gjøres også på grossistnivå. Tilgangsavtalene for tjenesteleverandører, MVNO og nasjonal gjesting omfatter kjøp av både originering av tale, SMS og mobile datatjenester. For å kunne tilby sluttbrukerne attraktive produkter, må kjøpere av tilgang tilby disse tjenestene samlet. Forutsetningen for å kunne tilby tjenestene samlet er at tjenestene kjøpes av samme tilbyder. 61. Det finnes imidlertid eksempler på tjenesteleverandører som har avtale med flere netteiere 18. Dersom kjøperen av tilgang vil basere sitt tilbud av mobile datatjenester på tilgangsavtale med annen netteier enn den som leverer tale og SMS, må tjenestene tilbys på 16 F.eks. Microsofts program Messenger 17 PT: Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester, 1. halvår 2009, side Hello har f.eks. avtale med både Telenor, NetCom og ICE. 15

16 ulike SIM-kort. Sluttbruker må således bytte SIM-kort for å få tilgang til de to gruppene av tjenester. En slik løsning vil etter PTs mening ikke være et fullgodt alternativ til mobilabonnement som gir mulighet for tale, SMS og mobile datatjenester på samme SIMkort. For kjøpere av nasjonal gjesting har to tilgangsavtaler dessuten vist seg å ikke være kommersielt mulig å oppnå På sluttbrukernivå tilbys tilgang til Internett gjennom mobilnettene også uavhengig av taletelefoni og SMS. Slike mobile bredbåndsabonnement, som gjerne tilbys med fast pris for bruk, har hatt en sterk vekst som forventes å fortsette i de kommende årene. Salg av slike mobile bredbåndsabonnement har således fått økende betydning i kampen om sluttbrukerne. På bakgrunn av den store veksten av mobile bredbåndsabonnement inkluderte PT mobilt bredbånd på Telepriser.no våren PT mener det ikke er hensiktsmessig å skille mobile bredbåndsabonnement solgt som frittstående produkt og mobil datatrafikk solgt bundlet sammen med tale og SMS med hensyn til avgrensningen av produktmarkedet. I motsetning til på sluttbrukernivå tilbys mobile bredbåndsprodukter ikke som et frittstående produkt på grossistnivå. Kostnaden knyttet til produksjon av mobil datatrafikk vil dessuten ikke være knyttet til hvordan produktet tilbys i sluttbrukermarkedet. Utviklingen i sluttbrukermarkedet med stadig flere såkalte smarttelefoner har i tillegg ført til en relativ stor økning mobil datatrafikk som ikke knytter seg til de rene mobile bredbåndsabonnementene. Det kan således forventes en konvergens mellom det rene mobile bredbåndet og annen mobil datatrafikk. 64. Etter det PT kjenner til har også den spanske regulatøren (CMT) lagt til grunn at det relevante markedet omfatter de grossistprodukter som er nødvendige for at kjøpere av tilgang skal kunne tilby tradisjonelle tjenester som tale og SMS, så vel som datatjenester til sine sluttkunder PT mener på bakgrunn av vurderingene ovenfor at mobile datatjenester i 2G- og 3Gnett skal inkluderes som en del av det relevante markedet Internasjonal gjesting 66. Internasjonal gjesting utgjorde et eget relevant marked i den første Anbefaling fra ESA og Kommisjonen 21. PT delte synspunktene som lå til grunn for å ikke inkludere internasjonal gjesting i markedet for tilgang og originering i mobilnett, ref. forrige analyse kapittel I den oppdaterte Anbefalingen er ikke internasjonal gjesting definert som et relevant marked. Internasjonal gjesting reguleres imidlertid av EUs forordning som er tatt inn i EØSavtalen. Forordningen er videre tatt inn som vedlegg til ekomforskriften, jf. ekomforskriften PT holder fast ved at internasjonal gjesting ikke er en del av det relevante grossistmarkedet. 19 Ref Telenors avslag på anmodning fra Network Norway om tilgang til deres mobilnett høsten 2006 og NetComs støtte til at anmodningen var urimelig i høringssvaret side 22, samt klausul [Unntatt offentlighet: XXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX] 20 Engelsk oppsummering av notifiseringen finnes her: mary_market_15pdf/_en_1.0_&a=d 21 Marked 17 i EFTA Surveillance Authority Recommendation 14/07/

17 2.4 Avgrensning av det geografiske markedet 69. Som det fremgår av kapittel 2.1.2, har geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Markedene har således vært ansett som nasjonale. 70. For noen produktmarkeder kan det være naturlig å dele inn markedet i mindre geografiske markeder enn nasjonalstaten som følge av at det eksisterer lokale tilbydere av de elektroniske kommunikasjonstjenestene som omfattes av det relevante produktmarkedet. 71. GSM- og UMTS-tillatelsene som er tildelt til Telenor og til NetCom er knyttet opp mot Norges grenser, samt på Svalbard. Tilsvarende er infrastrukturselskapet Mobile Norways tillatelser knyttet til norsk landterritorium. I henhold til eiernes forretningsplaner skal nettet i løpet av 2011 dekke 75 % av befolkningen i Norge. 72. Hi3G Access Norway AS (Utbyggingsselskapet til 3, heretter Hi3G) har UMTStillatelse med utbyggingsvilkår som blant annet setter krav til etablering innen 2012 med 40 % dekning. Framdriften i en eventuell utbygging og en påfølgende eventuell prisstruktur fra Hi3G er ukjent ved tidspunktet for denne analysen. 73. For å kunne tilby et attraktivt mobilprodukt, er tilbyderne avhengig av å kunne tilby dekning over hele landet. Per i dag er det ingen tilbydere som kun tilbyr dekning i deler av Norge. Nye netteiere er derfor avhengig av nasjonal gjesting 22 i områder hvor de ikke har eget nett. Tilbydere med avtale om nasjonal gjesting vil ha ulik kostnadsstruktur i ulike deler av landet. Kostnaden for trafikk i områder hvor de benytter seg av nasjonal gjesting vil hovedsakelig bestå av de variable kostnadene som betales til vertsoperatør, mens i områder hvor tilbyderen har eget nett vil kostnaden for trafikk avhenge av de faste utbyggingskostnadene. Dersom en slik tilbyder har mye trafikk i eget nett, kan enhetskostnaden for denne trafikken bli lavere enn kostnadene for trafikk hos vertsoperatør. Dette kan legge grunnlag for ulike sluttbrukerpriser. Teletopia, som var første tilbyder med avtale om nasjonal gjesting, opererte med ulike sluttbrukerpriser avhengig av om trafikken gikk i eget nett eller hos vertsoperatør. Den differensierte prisingen skyldtes høyere kostnader forbundet med nasjonal gjesting enn for trafikk i eget nett. Den differensierte prisingen opphørte imidlertid da MTU overtok nettet. 74. PT ser det som lite sannsynlig at andre tilbydere med nasjonal gjesting vil benytte seg av slike differensierte sluttbrukerpriser, blant annet fordi det antakelig vil oppfattes som lite attraktivt fra et sluttkundeperspektiv. I tillegg vil antakelig slike prismodeller være mest relevant for svært små tilbydere og således ikke ha vesentlig betydning for avgrensningen av det geografiske marked i denne analysen. 75. På grossistnivå har Telenor hatt like priser for nasjonal gjesting i hele landet. Samferdselsdepartementet ga i vedtak 6. oktober 2006 uttrykk for at geografisk differensiering av tilgangspriser ikke var ønskelig. SD påla Telenor å beregne tilgangsprisen med utgangspunkt i trafikkprisene i Telenors gunstigste abonnement (storkundeavtaler) og ikke differensiere etter geografiske forhold Nasjonal gjesting ble i vedtaket av 23. januar 2006 betegnet som nasjonal roaming. 23 Samferdselsdepartementets vedtak 6. oktober 2006 i klagesaken på PTs vedtak av 23. januar 2006 om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særlige forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett, side

18 76. Ulik produktkvalitet er et annet moment som kan tale for en oppdeling i flere geografiske markeder. Slik PT vurderer det, er det ikke vesentlige geografiske forskjeller med hensyn til produktkvalitet i det nasjonale markedet. 77. Etter PTs oppfatning foreligger det ikke ulike konkurransemessige betingelser i stabile og klart avgrensede deler av landet som tilsier at det er nødvendig hensiktsmessig med en geografisk oppdeling av markedet. PT mener på denne bakgrunn at det ikke er nødvendig med en videre analyse av spørsmålet om markedet skal oppdeles geografisk og at en nasjonal tilnærming til markedsdefinisjon og analyse er velbegrunnet. 78. Det forhold at sluttbrukerprisene for mobiltelefoni er like i hele landet og at mobilkunder av natur forflytter seg rundt, tilsier også at det relevante markedet ikke bør deles inn i flere delmarkeder. 79. PT holder således fast ved at det geografiske markedet for tilgang og originering i mobilnett er Norge. 2.5 Konklusjon markedsavgrensning 80. Etter PTs vurdering omfatter det relevante markedet følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå, herunder i 2G- og 3G-nett tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS andre mobile datatjenester 81. Etter PTs vurdering omfattet markedet ikke: tilgang og originering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal gjesting 82. Det geografiske markedet avgrenses til Norge. 3 Oversikt over markedsaktører 83. Forrige analyse av det relevante markedet er datert 23. januar Dette kapittelet gir en oversikt over tilbydere og kjøpere i det relevante markedet og hvilke endringer som har skjedd i markedet siden forrige analyse. 3.1 Aktører på tilbudssiden 84. Telenor Norge og NetCom er de eneste aktørene som har tilnærmet landsdekkende GSM-nett (GSM 900/1800) i Norge. Begge selskapene opererer som nettverksoperatører, tjenesteleverandører og innholdsleverandører og må således betraktes som vertikalt integrerte selskaper. Telenor Norge er et heleid datterselskap av Telenor ASA (Telenor). Telenor eier 18

19 det meste av infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon i Norge, både det faste aksessnettet, transportnett for overføringskapasitet mv. 24 Telenor har eierinteresser i en rekke mobilselskap i Europa og Asia. NetCom eies av TeliaSonera AB. TeliaSonera har også mobilvirksomhet i flere land i Europa og Asia. TeliaSoneras virksomhet omfatter de fleste områdene innen sektoren for elektronisk kommunikasjon. 25 Både Telenor og NetCom fikk konsesjon/tillatelse til å etablere UMTS-nett i Telenor lanserte tjenester i sitt UMTSnett i demember 2004, mens NetCom åpnet sitt UMTS-nett for datatrafikk i februar Network Norway overtok Norges tredje GSM-tillatelse i Selskapet inngikk avtale om nasjonal gjesting med NetCom og lanserte kommersielle tjenester i februar I april 2008 inngikk Network Norway ny avtale om nasjonal gjesting med Telenor og sa samtidig opp avtalen med NetCom. Avtalen ga Network Norway anledning til å benytte Telenors GSM- og UMTS-nett. Selskapets markedsandel økte raskt ved oppkjøp av tjenesteleverandørene Lebara og OneCall i Basert på tall fra utløpet av 2009 hadde selskapet rundt 7 % markedsandel basert på antall abonnement. 86. Network Norway tilbyr i dag tilgang for tjenesteleverandører og kan i prinsippet også tilby MVNO-tilgang, ref kapittel Selskapet er likevel avhengig av nasjonal gjesting for å kunne tilby landsdekkende produkter på grossistnivå, og er derfor også på etterspørselssiden i det relevante markedet. 87. I september 2007 ble det kjent at Tele2 og Network Norway ville bygge mobilnett sammen gjennom nettselskapet AMI. AMI skiftet senere navn til Mobile Norway. Det nye nettselskapet fikk tildelt Norges fjerde 3G-lisens i 2100 Mhz-båndet i desember Aktører på etterspørselssiden 88. Teletopia var ved forrige analyse den eneste tilbyderen som hadde inngått avtale om nasjonal gjesting. Selskapet hadde bygd ut GSM-nett i Oslo. Avtalen omfattet 2G-telefoni, SMS og dataoverføring og gjorde det mulig for Teletopia å tilby tjenester utenfor Teletopias dekningsområde. Teletopia oppnådde aldri mer enn godt under 1 % av kundemassen. MTU Gruppen AS kjøpte Teletopias nett i første kvartal 2007, men gikk konkurs i november Så vidt PT bekjent er dette nettverket per i dag ikke i drift. 89. Network Norway er per i dag eneste kjøper av nasjonal gjesting. 90. Ved forrige markedsanalyse var det inngått tre MVNO-avtaler. Tele2 hadde MVNOavtale med Telenor fra 2002, hvor de fikk tilgang til Telenors GSM- og UMTS-nettverk i Norge. Tele2 valgte imidlertid å kjøpe tilgang fra NetCom da avtalen skulle reforhandles våren Høsten 2005 inngikk TDC og Ventelo også MVNO-avtaler med Telenor. Mundio Mobile signerte MVNO-avtale med Telenor i desember 2006 og lanserte tjenester i juli Avtalen mellom Mundio Mobile og Telenor ble avsluttet i desember PT er ikke kjent med at selskapet har inngått ny tilgangsavtale. 92. En MVNO har alle tekniske systemer som er nødvendige for samtrafikk med andre nettverksoperatører, men har i motsetning til tilbydere som etterspør nasjonal gjesting ikke egne frekvensressurser eller eget radionett. Som MVNO vil tilbyderen ha egen IMSI-kode (International Mobile Subscriber Identity Code), egen nettverkskode (MNC) og tilby egne 24 En beskrivelse av Telenor finnes blant annet på 25 En beskrivelse av TeliaSonera finnes på 19