Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste
|
|
- Hanna Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett hos Lyse Tele AS (marked 9) 8. april 2008
2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Rettslig utgangspunkt Dokumentets struktur Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling Regulatorisk utgangspunkt for valg av virkemidler Muligheter for duplisering av infrastruktur innenfor markedene for terminering i fastnett Generelt om betydningen av muligheter for duplisering av infrastruktur Muligheter for duplisering av infrastruktur knyttet til tilbud om terminering Konkurranseproblemer Generelt om konkurranseproblemer Konkurranseproblemer i markedene for terminering i fastnett Innledning Tilgangsnektelse (samtrafikknektelse) Overprising Stilltiende prissamarbeid Prisdiskriminering Diskriminering knyttet til andre forhold enn pris Mangelfull varsling av pris- og produktmessige endringer Kryssubsidiering Generelt om valg av virkemidler Forholdsmessighet Samvirke mellom virkemidlene Redegjørelse for valg av særskilte forpliktelser Innledning Tilgang Pris- og regnskapsregulering Generelt om behovet for pris- og regnskapsregulering av terminering Lyse Ikke-diskriminering Offentliggjøring og standardtilbud Regnskapsmessig skille Vurdering av samlet effekt av særskilte forpliktelser Vedtak om ileggelse av særskilte forpliktelser Tilgang Prisregulering Offentliggjøring Vedtakets virkningstidspunkt og klagemulighet Vedlegg 1 - Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS Vedlegg 2 - Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9 Vedlegg 3 - ESAs kommentarer av 31. mars
3 Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) fattet 24. mars 2006 vedtak i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 8-10). I markedene for terminering i individuelle fastnett (marked 9) ble i alt 13 tilbydere utpekt til å ha sterk markedsstilling. Disse tilbyderne ble samtidig pålagt særskilte forpliktelser. Lyse Tele AS (Lyse) etablerte seg som tilbyder av terminering i fastnett etter at vedtaket ble fattet. PT mener derfor det er behov for å analysere markedet for terminering i fastnett hos Lyse og eventuelt pålegge Lyse særskilte forpliktelser. På bakgrunn av analysen av det relevante markedet for terminering i fastnett hos Lyse, utpeker PT med hjemmel i ekomloven 3-3 Lyse Tele AS som tilbyder med sterk markedsstilling i markedet for terminering i fastnett hos Lyse. Tilgangsnektelse og overprising er identifisert som sentrale, potensielle konkurranseproblemer. Andre potensielle konkurranseproblemer i dette markedet er uthalelsestaktikk og mangelfull varsling av pris- og/eller produktendringer. PT har kommet til at markedene for terminering faller inn under hovedprinsipp 2 for pålegg om forpliktelser, jf. PTs virkemiddeldokument kapittel 2. Etter å ha vurdert hensiktsmessigheten av, og forholdsmessigheten ved, de virkemidlene som PT har til rådighet, pålegges Lyse Tele AS å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk, å sette rimelige priser og å offentliggjøre sine termineringspriser. 3
4 1 Innledning 1. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 3-2 og 3-3 er Post- og teletilsynet (PT) pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det upekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én forpliktelse utover de generelle forpliktelser som følger av ekomloven med forskrifter. Tilbyderne med sterk markedsstilling i de relevante markedene for forhåndsregulering vil bli pålagt ulike forpliktelser, basert på en særskilt vurdering av hvert enkelt marked og de aktuelle tilbydernes posisjon i dette markedet. I det følgende vil disse omtales som særskilte forpliktelser. 2. PT fattet 24. mars 2006 vedtak i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 8-10). I markedene for terminering i individuelle fastnett (marked 9) ble i alt 13 tilbydere utpekt til å ha sterk markedsstilling. Disse tilbyderne ble samtidig pålagt særskilte forpliktelser. 3. Lyse Tele AS (Lyse) etablerte seg som tilbyder av terminering i fastnett etter at vedtaket ble fattet. PT mener derfor det er behov for å analysere markedet for terminering i fastnett hos Lyse og eventuelt pålegge Lyse særskilte forpliktelser. Lyse har til nå ikke vært ansett å ha sterk markedsstilling i noen markeder innenfor fasttelefoni, og selskapet har følgelig ikke vært underlagt noen særskilte forpliktelser. 4. I analysen av markedet for terminering i fastnett hos Lyse (se vedlegg 1), har PT konkludert med at Lyse har sterk markedsstilling i dette markedet. På bakgrunn av dette varslet PT 6. juli 2007 vedtak om utpeking av Lyse som tilbyder med sterk markedsstilling og hvilke særskilte forpliktelser som skal pålegges Lyse. PT mottok 24. august 2007 kommentarer fra Lyse på markedsanalysen og varselet. 5. Som det fremgår av analysen i vedlegg 1, er trafikk til sluttbrukere som er kunder hos Lyses partnere inkludert i det relevante markedet. De særskilte forpliktelsene som pålegges Lyse omfatter derfor også trafikk som Lyse videreformidler til sine partnere. 6. På bakgrunn av varselet og kommentarene fra Lyse, utarbeidet PT utkast til vedtak som utpeker Lyse som tilbyder med sterk markedsstilling og pålegger særskilte forpliktelser overfor Lyse. Utkastet ble oversatt til engelsk og notifisert EFTA Surveillance Authority (ESA) 29. februar 2008 jf. ekomloven 9-3, rammedirektivet art 7 1 og ESAs artikkel 7- anbefaling PT mottok kommentarer til utkast til vedtak fra ESA 31. mars ESA anerkjenner behovet for å pålegge Lyse tilsvarende forpliktelser som allerede er ilagt andre tilbydere i marked 9 og støtter på bakgrunn av dette innføringen av de notifiserte forpliktelsene. Samtidig gjør ESA oppmerksom på at de identifiserte konkurranseproblemene i markedet i all hovedsak skyldes asymmetriske termineringspriser. ESA viser i så måte til både tidligere uttalelser fra overvåkningsorganet, Kommisjonen og ERG og fastslår at det normale utgangspunkt skal være symmetriske priser. Asymmetriske priser vil derfor bare være i overensstemmelse med kravene i regelverket dersom underliggende effektive produksjonskostnader begrunner en prisdifferanse. 1 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive). 2 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July 2004 on notifications, time limits and consultations provided for in Article 7 of Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services 4
5 8. ESA påpeker videre at en plikt til å kjøpe terminering fra andre tilbydere kan medføre misbruk fra uregulerte tilbydere og ber tilsynet være særlig oppmerksom på denne problemstillingen fremover. ESA viser i denne forbindelse til Tilgangsdirektivet artikkel 5(4) 3 når det gjelder PTs mulighet for imøtegå misbrukssituasjoner. 9. PT vil følge opp reguleringen i samsvar med ESAs kommentarer. 10. Vedtaket vil på vanlig måte kunne påklages av parter eller andre med rettslig klageinteresse i tråd med forvaltningslovens regler. 1.1 Rettslig utgangspunkt 11. Det regulatoriske rammeverket bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU) 4. Direktivene trådte i kraft for Norge med virkning fra 1. november Direktivene er implementert i norsk rett gjennom blant annet ekomloven og forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). 12. I henhold til regelverket vil forpliktelsene for tilbydere med sterk markedsstilling fastsettes individuelt. Fastsettelsen skjer etter en konkret vurdering på bakgrunn av en markedsanalyse og med en begrenset fremadskuende tidshorisont 5. Særlig må det tas hensyn til den antatte konkurransestimulerende effekt av de pålagte forpliktelsene. Plikter skal derfor tilpasses den enkelte tilbyder og de spesifikke konkurranseproblemer som gjør seg gjeldende i det relevante markedet. 13. Ved valg av særskilte forpliktelser har PT tatt tilbørlig hensyn til de retningslinjer og prinsipper som er redegjort for i PTs virkemiddeldokument av 5. desember PTs virkemiddeldokument bygger på dokumentet Common Position on the approach to Appropriate remedies in the new regulatory framework, utformet av European Regulators Group for electronic communications networks and services (ERG) 7. De retningslinjer og prinsipper som er nedfelt i ERGs virkemiddeldokument skal stimulere utviklingen av det indre markedet for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, samt tilrettelegge for en enhetlig og konsistent praktisering av regelverket i de ulike medlemslandene. 1.2 Dokumentets struktur 14. Dette vedtaket består av et hoveddokument som inneholder selve forpliktelsene som ilegges samt bakgrunn og begrunnelse for disse. I tillegg består vedtaket av tre vedlegg. Vedlegg 1 er analysen av markedet for terminering i fastnett hos Lyse. Vedlegg 2 gir en oppsummering av høringsinnspill ved PTs varsel om vedtak. Vedlegg 3 er ESAs kommentarer til PTs utkast til vedtak. 3 Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive). 4 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 5 Se nærmere om tidshorisont i ESAs Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling, punkt 20 6 Dokumentet er publisert på PTs hjemmeside under menyvalget SMP. 7 Dokumentet er publisert på ERGs hjemmeside: 5
6 15. Kapittel 2 inneholder utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling. Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling er utformet på bakgrunn av markedsanalysen i vedlegg 1. Kapittel 3 gir en kort oversikt over det regulatoriske rammeverket for valg av virkemidler. 16. I kapittel 4 diskuteres muligheten for fremvekst av bærekraftig konkurranse innenfor markedene for terminering i fastnett, en problemstilling som er av stor betydning for valg av særskilte forpliktelser, jf. også PTs virkemiddeldokument. Kapittel 5 gir en oversikt over konkurranseproblemer i det aktuelle markedet, med utgangspunkt i konkurranseproblemer som er beskrevet i PTs virkemiddeldokument. Kapittel 6 inneholder deretter en omtale av en del generelle forhold omkring valg av virkemidler. 17. Kapittel 7 er det mest omfattende kapittelet i dokumentet. Der gjør PT rede for valg av virkemiddelbruk på bakgrunn av de forutgående kapitlene og markedsanalysen i vedlegg 1. På bakgrunn av denne gjennomgangen er selve påleggene om særskilte forpliktelser formulert i kapittel 8. Informasjon om klagefrist fremgår av kapittel De aktuelle markedet, som tilsvarer marked 9 i ESAs anbefaling om aktuelle markeder for forhåndsregulering 8 (Anbefalingen), vil i det etterfølgende omtales som terminering ut fra den betydning dette begrepet er gitt i markedsanalysen. 2 Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling 19. På bakgrunn av markedsanalysen (jf. vedlegg 1) og varsel om vedtak utpeker PT med hjemmel i ekomloven 3-3 Lyse Tele AS som tilbyder med sterk markedsstilling i markedet for terminering av tale i fastnett hos Lyse (marked 9). 20. For den nærmere begrunnelse vises det til vedlegg 1. 3 Regulatorisk utgangspunkt for valg av virkemidler 21. Det følger av ekomloven 3-4 første ledd at tilbyder som har sterk markedsstilling skal pålegges én eller flere særskilte plikter som følger av 4-1, 4-4, 4-5, 4-6, 4-7, 4-8, 4-9 og De relevante forpliktelsene er: Tilgangsforpliktelser, jf. ekomloven 4-1, 4-2, 4-4 og 4-5 Krav om ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7 Krav om standardtilbud, jf. ekomloven 4-6 Krav om transparens, jf. ekomloven 4-6 og 4-8 Prisregulering og krav om kostnadsregnskap, jf. ekomloven 4-9 Krav om regnskapsmessig skille, jf. ekomloven I særlige tilfeller kan det også pålegges plikter utover det som følger av disse bestemmelsene, forutsatt at konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. 23. PT har i sitt virkemiddeldokument redegjort for hvilke prinsipper som generelt vil være styrende for PTs valg av virkemidler: Prinsipp 1 Det skal utformes begrunnede vedtak i samsvar med tilsynsmyndighetenes forpliktelser etter direktivene. 8 Anbefalingen er tilgjengelig fra PTs hjemmeside under menyvalget SMP 6
7 Prinsipp 2 Forbrukeres interesser skal ivaretas når duplisering av infrastruktur ikke antas å være mulig. Prinsipp 3 I markeder der PT vurderer det som sannsynlig at duplisering av infrastruktur vil kunne oppnås over tid, vil PT sørge for at virkemiddelbruken støtter opp under overgangen frem mot et marked med bærekraftig konkurranse. Prinsipp 4 Forpliktelser skal utformes slik at de gir incentiver til etterlevelse. 24. Det er adgang til å pålegge forpliktelser både på grossist- og sluttbrukernivå. Det følger imidlertid av ekomloven 4-10 og USO-direktivet artikkel 17 nr. 1 at regulering på sluttbrukernivå bare kan fastsettes når det er sannsynlig at regulering på grossistnivå ikke vil være tilstrekkelig til å nå målene med reguleringen. 25. I samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og EF-rettens forholdsmessighetsprinsipp, skal eventuelle forpliktelser PT pålegger tilbydere med sterk markedsstilling være egnet til, og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å fremme ekomlovens formål. Det grunnleggende formål i ekomloven er nedfelt i 1-1, som lyder: Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. 26. I tillegg til det grunnleggende formålet er det oppstilt en spesiell formålsbestemmelse i 3-4 tredje ledd. Bestemmelsen slår fast særlige, relevante hensyn ved bruk av særskilte forpliktelser: Plikter etter første og annet ledd som pålegges i det enkelte tilfelle skal være egnet til å fremme bærekraftig konkurranse, samt legge forholdene til rette for nasjonal og internasjonal utvikling i markedet. Myndigheten kan endre pålagte plikter. 4 Muligheter for duplisering av infrastruktur innenfor markedene for terminering i fastnett 4.1 Generelt om betydningen av muligheter for duplisering av infrastruktur 27. Det følger av redegjørelsen for prinsipp 2 og 3 i PTs virkemiddeldokument at det vil være sentralt for valg av virkemidler hvorvidt duplisering av infrastrukturen som nyttes i det relevante markedet anses mulig eller ikke (infrastrukturkonkurranse). Som redegjort for i PTs virkemiddeldokument, inneholder ikke definisjonen av duplisering et krav om full ende-tilende infrastrukturkonkurranse. Det trenger heller ikke være tale om flere totalt uavhengige nett som kan levere samme tjeneste. 28. Da både kostnadsstrukturer og investeringsinsentiver for ulike tilbydere vil endres over tid, åpner PTs virkemiddeldokument for at tilsynsmyndighetene kan legge til rette for at nye tilbydere foretar infrastrukturinvesteringer trinnvis. Bakgrunnen er at en tilbyder på sikt vil kunne investere i mer infrastruktur og på denne måten bevege seg til stadig høyere nivåer på investeringsstigen. Denne tankegangen omtales gjerne som Ladder of investment -teorien. 7
8 4.2 Muligheter for duplisering av infrastruktur knyttet til tilbud om terminering 29. Markedene for terminering av tale i fastnett er noe spesielle med hensyn til valget mellom prinsipp 2 eller 3. Selv i et tilfelle der det ville være mulig å oppnå infrastrukturbasert konkurranse innen fasttelefoni i form av flere konkurrerende fastnett, ville dette ikke avhjelpe konkurranseproblemene i marked 9 fullt ut. Alle tilbyderne av terminering i fastnett har de facto monopol på terminering av trafikk til egne sluttbrukere, jf. vedlagte markedsanalyse. Det er ikke mulig for andre enn mottakerens (B-abonnentens) tilbyder å terminere en gitt samtale til riktig mottaker. 30. Konkurranse på infrastrukturnivå vil ikke være egnet til å avhjelpe de potensielle konkurranseproblemer som identifiseres i kapittel 5. Dette medfører etter PTs mening at markedene for terminering av tale i fastnett må reguleres etter prinsipp 2. Innenfor perioden vedtaket skal gjelde, er det ikke grunn til å forvente at andre enn netteier selv vil kunne terminere trafikk til egne PSTN/ISDN-kunder. 31. Etter PTs oppfatning er situasjonen for terminering av bredbåndstelefoni foreløpig tilsvarende som for terminering av PSTN/ISDN. Termineringen skjer i begge tilfeller med utgangspunkt i standard samtrafikkavtaler, og Lyse og andre tilbydere av bredbåndstelefoni har muligheten til å selv fastsette sine termineringspriser. Det er imidlertid mulig at dette vil kunne bli mindre entydig i tiden fremover som følge av teknologisk og markedsmessig utvikling. Dersom denne utviklingen skulle medføre endringer som tilsier at terminering av bredbåndstelefoni bør baseres på prinsipp 3, vil PT gjennomføre en ny vurdering av virkemiddelbruken i dette markedet. 32. PT har på denne bakgrunn kommet til at både teminering av PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni i denne omgang bør reguleres med utgangspunkt i prinsipp 2. Dette gjelder alle markeder for terminering i individuelle fastnett, herunder terminering i fastnett hos Lyse. 5 Konkurranseproblemer 5.1 Generelt om konkurranseproblemer 33. Særskilte forpliktelser som pålegges tilbydere med sterk markedsstilling skal være egnet til å bøte på aktuelle eller potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet. Med konkurranseproblemer forstås atferd fra en tilbyder med sterk markedsstilling som har til formål eller virkning å drive konkurrenter ut av markedet, forhindre at potensielle konkurrenter går inn i markedet eller å utnytte forbrukere. Bruk av særskilte forpliktelser etter det nye regelverket er ikke betinget av at utnyttelse av markedsmakt faktisk finner sted. Det er tilstrekkelig at det potensielt kan oppstå et konkurranseproblem under gitte forhold. 34. I PTs virkemiddeldokument er det gitt en generell beskrivelse av potensielle konkurranseproblemer innenfor de relevante markeder som er identifisert av PT. Dokumentet identifiserer 27 standard konkurranseproblemer og bygger på praktiske erfaringer fra tilsynsmyndighetene i Europa. 9 Etterfølgende fremstilling av konkurranseproblemer er basert på PTs virkemiddeldokument. 9 Se PTs virkemiddeldokument punkt
9 5.2 Konkurranseproblemer i markedene for terminering i fastnett Innledning 35. De fleste potensielle konkurranseproblemene i markedene for terminering faller inn under kategori 4 i PTs virkemiddeldokument (terminering) og er sammenfallende med konkurranseproblemene som er identifisert for terminering i ERGs virkemiddeldokument. 10 PT har imidlertid identifisert noen ytterligere potensielle konkurranseproblemer, og vi har dessuten endret noe på rekkefølgen i presentasjonen av problemene. 36. Konkurranseproblemene som omtales nedenfor har først og fremst sin bakgrunn i at tilbydere av fasttelefoni har en monopolliknende stilling for terminering av trafikk til egne kunder. Videre eksisterer det innenfor markedsanalysens tidshorisont uoverstigelige tekniske etableringshindringer. Så lenge det er den som ringer som betaler for samtalen (såkalt calling party pays), er muligheten for fungerende konkurranse sterkt begrenset. Dette forholdet kan karakteriseres som kjerneproblemet i markedet for terminering. 37. De konkurranseproblemene som PT har identifisert er i utgangspunktet relevant for all terminering i fastnett. Det forhold at Telenor står for mesteparten av samlet terminering i fastnett, gjør imidlertid at noen av konkurranseproblemene i større grad relaterer seg til Telenors termineringstilbud enn til de øvrige tilbydernes tilbud om terminering. For de konkurranseproblemene hvor det er naturlig å skille mellom Telenor og øvrige tilbydere av terminering, er dette kommentert spesielt nedenfor. 38. Fremstillingen nedenfor dekker både konkurranseproblemer relatert til terminering av PSTN/ISDN-telefoni og bredbåndstelefoni i fastnett Tilgangsnektelse (samtrafikknektelse) 39. I utgangspunktet vil tilbydere av terminering ha et naturlig incitament til å tilby samtrafikk. Nytteverdien av et nettverk øker med antall brukere som er tilknyttet nettet, noe som tilsier at tilbydere av fasttelefoni vil ønske å inngå samtrafikkavtaler med andre. 40. Mindre tilbydere av terminering har i liten grad markedsstyrke som innebærer at de kan presse andre små tilbydere ut av tilhørende sluttbrukermarkeder gjennom å nekte tilgang til terminering. I enkelte tilfeller kan imidlertid tilgangsnektelser fra små tilbydere av terminering kunne innebære konkurransemessige problemer. Spesielt er dette tilfelle når det er kritisk for andre tilbyderes sluttkunder å kunne anrope sluttkundene til tilbyderen som nekter å terminere. 41. Siden ekomloven 4-2 tredje ledd inneholder en uttrykkelig bestemmelse om plikt for tilbydere med sterk markedsstilling til å tilby samtrafikk, herunder terminering, mener PT at en slik tilgangsnektelse i utgangspunktet vil være et lite reelt konkurranseproblem. 42. I ekomloven 4-2 tredje ledd heter det imidlertid at tilbydere med sterk markedsstilling har plikt til å tilby samtrafikk innenfor de områdene vedkommende har sterk markedsstilling. Ettersom marked 9 i utgangspunktet bare omfatter terminering av tale til egne sluttbrukere, vil den lovpålagte plikten i 4-2 tredje ledd for tilbydere med sterk markedsstilling i marked 9 være begrenset til å gjelde avtaler om eget termineringstilbud. 10 Se PTs virkemiddeldokument punkt og ERGs virkemiddeldokument kapittel 2. De fire konkurranseproblemene som er identifisert i forhold til terminering er: stilltiende prissamarbeid (tacit collusion), overpris (excessive pricing), prisdiskriminering (price discrimination) og samtrafikknektelse (refusal to deal/denial to interconnect). 9
10 43. Samtidig vil aktørene kunne ha incentiv til å bare motta taletrafikk. En tilbyder vil i utgangspunktet kunne nekte å sende trafikk til konkurrentene. PT har sett flere eksempler på slik atferd fra tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering. Telenor har i forbindelse med klage på vedtak fra PT om inngåelse av avtale om gjensidig samtrafikk med Lyse, hevdet at selskapet ikke har plikt til å kjøpe terminering fra Lyse. Lyse vil kunne benytte samme strategi overfor andre tilbydere. 44. Samtrafikknektelse i form av å ikke ville kjøpe terminering hos andre vil derfor kunne bli brukt til å skade mindre og likeverdige konkurrenter. Den sentrale problemstilling med hensyn til en slik adferd vil imidlertid være at alle-til-alle-kommunikasjon ikke sikres. 45. Et forhold som er nært beslektet med tilgangsnektelser er at en tilbyder som ikke har incentiv til å inngå avtale om samtrafikk, vanskeliggjør avtaleinngåelse gjennom å ta i bruk ulike former for uthalelsestaktikk. Typisk vil slike taktikker kunne tas i bruk hvor det foreligger en plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk, men hvor det ikke er nedfelt krav om tidsbruk knyttet til forhandlinger. Trenering kan dermed utgjøre et konkurranseproblem, selv om selve tilgangsforpliktelsen er lovfestet Overprising 46. Tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering i fastnett har både mulighet og incentiv til å sette termineringspriser som er høyere enn det de underliggende kostnadene skulle tilsi, og dermed høyere enn termineringsprisene ville vært i et marked med virksom konkurranse. 47. Mindre tilbydere av terminering i fastnett kan svare på overprising fra Telenors side med å øke sine egne termineringspriser tilsvarende, og vice versa. Frem til PTs vedtak av 24. mars 2006 har kun Telenor vært underlagt prisregulering i termineringsmarkedene. Per 1. januar 2008 var Telenors priser for terminering innen samtrafikkområde henholdsvis 5,4 øre per samtale, 3,8 øre per minutt på dagtid og 2,6 øre per minutt på kveldstid/helg. Telenors forhandlingsstyrke i dette markedet har tidligere medført at de øvrige tilbyderne av terminering i fastnett har operert med tilsvarende termineringspriser som Telenor (såkalte resiproke priser), eller priser som kun har vært noe høyere enn Telenors priser. I et par tilfeller de siste årene har mindre tilbydere av terminering økt sine priser til et nivå som PT oppfatter som ekstremt høyt (15-25 ganger nivået på Telenors termineringspriser). Prisene har imidlertid blitt satt ned igjen etter kort tid, i hovedsak som følge av tiltak som Telenor har iverksatt for å synliggjøre virkningen av økte termineringspriser på sluttbrukerprisene for telefonitrafikk som terminerer i de aktuelle nettene. 48. Spesielt effektivt tiltak i denne sammenheng var en tilsvarende økning i sluttbrukerprisene ved anrop til abonnenter tilknyttet disse tilbyderne av fasttelefoni med de høye termineringsprisene, kombinert med en talebeskjed som ble automatisk initiert når Telenors sluttkunder ringte til sluttkunder tilknyttet tilbyderne med de høye termineringsprisene. Talebeskjeden inneholdt informasjon om de høyere prisene ved disse anropene. Bruk av talebeskjeden medførte at prisøkningene ble raskt kjent i markedet, også blant abonnentene hos tilbyderne med høye termineringspriser. Press fra egne abonnenter bidro til at disse tilbyderne satte sine termineringspriser ned igjen. Disse tilfellene indikerer at Telenor til en viss grad kan disiplinere termineringsprisene til de øvrige tilbyderne av terminering i fastnett og hindre at disse setter ekstremt høye priser. 49. PT ser imidlertid at utviklingen de siste årene har ført til at stadig mindre del av termineringstilbudet fra andre enn Telenor er underlagt resiproke priser, og at en økende andel av tilbudet er priset relativt mye høyere enn Telenors priser. Både Hafslunds og Ventelos priser per 1. januar 2008 for terminering innen samtrafikkområde var henholdsvis 11,6 øre per 10
11 samtale, 7,1 øre per minutt på dagtid og 5,0 øre per minutt på kveldstid/helg. Disse prisene har vært opprettholdt over lang tid, og PT ser ingen forhold som tilsier at denne utviklingen vil stoppe uten regulering av prisene. Lyse fastsatte i utgangspunktet samme termineringspriser som Hafslund og Ventelo. Selv om Telenor har muligheter til å kunne disiplinere øvrige tilbydere av terminering fra å sette ekstremt høye termineringspriser i forhold til Telenors regulerte nivå, anser PT at det likevel kan oppstå tilfeller der verken Telenor eller andre kan hindre Lyse i å sette priser som både er urimelige høye og som er ineffektive ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. PT anser også at en beslutning som innebærer at Lyse kan få lov til å sette prisene helt fritt vil kunne motivere til slik overprising. 50. For tilbydere i sluttbrukermarkedene innen taletelefoni (basert på fast- og/eller mobilnett) som ikke selv tilbyr terminering i fastnett, vil høye termineringspriser innebære en konkurranseulempe. PT anser derfor at overprising vil kunne forekomme ved fravær av regulering, og overprising utgjør dermed et potensielt konkurranseproblem ved alle tilbud av terminering. 51. Videre kan tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering i fastnett i visse tilfeller ha incentiv til å sette prisene på samtrafikkrelaterte tjenester (trafikkapasitet o.a.) som er høyere enn det de underliggende kostnadene skulle tilsi. Dersom prisene økes betydelig, vil dette høyne etableringskostnadene for tilbydere som ønsker samtrafikktilknytning Stilltiende prissamarbeid 52. Tilbydere av terminering som konkurrerer på sluttbrukernivå vil kunne fastsette gjensidig favoriserende termineringspriser som i realiteten innebærer stilltiende prissamarbeid. Dette kan typisk være tilfelle dersom det settes høye, resiproke termineringspriser, i en situasjon hvor termineringsprisene ikke er regulert. 53. I utgangspunktet vil Telenor ha mest å tjene på et slikt samarbeid ettersom Telenor normalt faktureres for et mindre antall terminerte minutter av de små tilbyderne av terminering enn det antall terminerte minutter Telenor fakturerer de små tilbyderne for. Dette skyldes at Telenor fakturerer de små tilbyderne for både terminering av samtaler til egne sluttkunder og samtaler til fast forvalgstilbydernes sluttkunder. De små tilbyderne av terminering fakturerer på sin side Telenor kun for samtaler som er originert av Telenors egne sluttkunder. Terminering av trafikk fra fast forvalgskunder blir fakturert fast forvalgstilbyderne direkte. 54. Resiproke høye termineringspriser i fastnett vil innebære en konkurranseulempe for både tilbydere av fasttelefoni som baserer seg på fast forvalg, tilbydere av mobiltelefoni og tilbydere av internasjonal trafikk som terminerer i Norge. På denne måten kan slikt stilltiende prissamarbeid blant tilbydere av terminering i fastnett utgjøre et konkurranseproblem. 55. Ettersom Telenors termineringspriser har vært underlagt krav om kostnadsorientering siden liberaliseringen av markedet for fasttelefoni i 1998, har stilltiende prissamarbeid mellom Telenor og én eller flere øvrige tilbydere ikke vært et reelt konkurranseproblem i Norge. Heller ikke stilltiende prissamarbeid blant øvrige tilbydere enn Telenor synes å ha forekommet. Like fullt vil slikt samarbeid etter PTs mening utgjøre et potensielt konkurranseproblem dersom termineringsprisene ikke reguleres. 11
12 5.2.5 Prisdiskriminering Prisdiskriminering mellom ulike etterspørrere av terminering i fastnett 56. En tilbyder av terminering vil kunne ha incentiv til å gi ulike vilkår til ulike etterspørrere av terminering. Eksempelvis kan det tenkes at en tilbyder ønsker å ta en høyere pris for terminering fra en tilbyder som utgjør en stor potensiell konkurransemessig trussel i sluttbrukermarkedet enn fra øvrige tilbydere, eller ta en lavere pris fra selskapsinterne etterspørrere (for eksempel Telenor Mobil i Telenors tilfelle) enn fra andre etterspørrere. 57. Slik forskjellsbehandling mellom etterspørrere av terminering vil kunne ha konkurransevridende effekter i sluttbrukermarkedet. Prisdiskriminering mellom ulike etterspørrere av terminering utgjør derfor et potensielt konkurranseproblem. 58. Igjen anser PT at dette i første rekke er et potensielt konkurranseproblem ved Telenors tilbud om terminering. Dette skyldes Telenors sterke forhandlingsposisjon som etterspørrer av terminering i de øvrige fastnettene, samt at Lyse og øvrige tilbydere hver for seg bare har et begrenset termineringsvolum. Prisdiskriminering mellom nettinterne og eksterne anrop 59. Prisdiskriminering mellom nettinterne anrop og anrop fra andre nett utgjør i første rekke et potensielt konkurranseproblem når tilbyderen har forholdsvis stor andel av den totale kundemassen i sluttbrukermarkedet. Dette er tilfellet for Telenor. PT anser ikke at dette er et vesentlig konkurranseproblem for Lyse og andre mindre tilbydere av terminering Diskriminering knyttet til andre forhold enn pris 60. En tilbyder med sterk markedsstilling kan ha incentiv til å forskjellsbehandle egen sluttbrukervirksomhet i forhold til konkurrenters sluttbrukervirksomheter. Diskrimineringen kan omfatte både tjenestetilbud, kvalitet på tekniske grensesnitt, servicenivå, kvalitet på informasjon osv. Det kan også tenkes å foreligge incitament for en tilbyder av terminering til å trenere samtrafikkforhandlinger og å stille utilbørlige krav knyttet til terminering (garantier, bundling etc.) overfor noen av etterspørrerne i dette markedet. Slik forskjellsbehandling kan fungere som etableringshindringer og skape konkurransevridninger i sluttbrukermarkedet og dermed utgjøre et potensielt konkurranseproblem. 61. Dette konkurranseproblemet er etter PTs oppfatning primært relatert til Telenors tilbud av terminering i fastnett, og i mindre grad til Lyse og de øvrige mindre tilbydernes tilbud i termineringsmarkedet. Dette skyldes at de øvrige tilbyderne av terminering har begrenset mulighet til å diskriminere på grunn av Telenors sterke posisjon både som dominerende tilbyder og etterspørrer i termineringsmarkedet Mangelfull varsling av pris- og produktmessige endringer 62. Termineringspriser vil normalt utgjøre en relativt stor andel av sluttbrukerprisene for fasttelefonisamtaler. Dersom en tilbyder setter opp sine termineringspriser uten at aktører som kjøper terminering fra denne tilbyderen rekker å gjenspeile prisøkningene i sine sluttbrukerpriser, vil dette kunne medføre at deres marginer svekkes i en periode. Det følger av ekomloven 2-4 at en tilbyder må varsle om endringer i tjenesten, herunder pris, senest én måned før endringen iverksettes. Av ekomloven 1-8 følger det at samme varslingsfrist gjelder overfor sluttbrukere. Dersom de to bestemmelsene ses i sammenheng, vil det i praksis være umulig for en tilbyder å reflektere eventuelle prisøkninger i sine egne sluttbrukerpriser dersom endringen av termineringspris varsles kun én måned i forveien. Gitt den store 12
13 betydningen termineringsprisen vil ha for prisingen av samtaleproduktet samlet sett, kan dette representere et konkurranseproblem. 63. Det kan også tenkes at en tjeneste endres i sitt innhold, uten at dette nødvendigvis resulterer i endringer av prisen. Også endringer av tjenesten vil kunne føre til endringer i sluttbrukerproduktet som bør varsles forut for at endringene skjer. Dersom en tilbyder ikke rekker å gjøre dette, kan det skape frustrasjon og misnøye blant kundene. Dette vil i så fall også utgjøre et potensielt konkurranseproblem Kryssubsidiering 64. Etter PTs vurdering er det viktig å se konkurranseproblemer knyttet til tilbud om terminering i fastnett i sammenheng med sluttbrukermarkedene for fasttelefoni. PT legger til grunn at det vil kunne være et konkurranseproblem dersom tilbydere av terminering benytter termineringsinntekter til å subsidiere egen sluttbrukervirksomhet. Slik kryssubsidiering vil kunne innebære konkurransevridninger i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni, som kan være uheldig for utviklingen mot bærekraftig konkurranse. I tillegg til å kunne være skadelig for konkurransen, kan kryssubsidiering gi opphav til ineffektiv samfunnsøkonomisk ressursbruk. 65. Kryssubsidiering ved Lyses tilbud i marked 9 kan også anses som et potensielt konkurransemessig problem. 6 Generelt om valg av virkemidler 66. I det følgende gjør vi rede for enkelte forhold av generell karakter knyttet til valg av virkemidler. Konkret valg av særskilte forpliktelser er nærmere redegjort for i kapittel Forholdsmessighet 67. Prinsippet om forholdsmessighet er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 58 ( ) i merknadene til ekomloven 3-4. Det er her knyttet noen kommentarer til den forholdsmessighetsvurdering tilsynsmyndighetene skal gjennomføre ved pålegg av forpliktelser. Det heter her at: Forpliktelsene som pålegges skal være forholdsmessige, ikke diskriminerende, bygge på objektive og saklige kriterier og være offentlig tilgjengelige. Med forholdsmessige menes at pålegg om tilgang eller sterk markedsstilling med tilhørende vilkår skal være egnet til å kompensere for manglende bærekraftig konkurranse, og skal bidra til å fremme forbrukerinteresser, og om mulig bidra til nasjonal og internasjonal utvikling. Ulempene ved de pålagte virkemidlene skal stå i forhold til det som søkes oppnådd. Dette åpner også for at myndigheten knytter forpliktelsene til enkelte deler av det relevante marked dersom dette er hensiktsmessig 68. Prinsippet innebærer at PT ved valg mellom flere alternativer som alle kan fremme formålet like effektivt, skal velge det minst tyngende alternativ for tilbyder med sterk markedsstilling. Det vil også under omstendighetene måtte oppstilles et absolutt krav om ikke å pålegge forpliktelser som blir uforholdsmessig tyngende. 69. Innholdet i forholdsmessighetsprinsippet er dessuten beskrevet relativt detaljert i PTs virkemiddeldokument. Det fremgår der at prinsippet om forholdsmessighet innebærer at tiltak skal være egnet til å realisere det bakenforliggende formålet, ikke skal gå ut over det som er nødvendig i det enkelte tilfellet, samt at fordelene ved inngrepet skal overstige ulempene. 13
14 70. Verken forholdsmessighetsprinsippet eller prinsippet om minimumsregulering kan imidlertid tas til inntekt for at PT etter nytt regelverk ikke bør eller ikke har anledning til å ilegge tyngende forpliktelser på tilbydere med sterk markedsstilling. Kjernen i disse prinsippene er at man ikke skal ilegge strengere plikter enn nødvendig. Ileggelse av tyngende forpliktelser som prisregulering vil imidlertid nettopp kunne være forholdsmessig eller nødvendig i markeder hvor andre mindre tyngende forpliktelser ikke anses tilstrekkelig til å nå formålet med reguleringen. 6.2 Samvirke mellom virkemidlene 71. De særskilte forpliktelsene PT kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling er i stor grad nært knyttet til hverandre. Den innbyrdes tilknytningen mellom de ulike forpliktelsene er nærmere omtalt i ERGs virkemiddeldokument punkt 3.2. PT viser til behandlingen der. 72. Det er særlig grunn til å påpeke at virkemidlene regnskapsmessig skille, kostnadsregnskap og offentliggjøring av standardtilbud mv. isolert sett har liten selvstendig effekt. De er i hovedsak ment å støtte opp om eventuelle krav til ikke-diskriminering og/eller prisregulering. 7 Redegjørelse for valg av særskilte forpliktelser 7.1 Innledning 73. PT vurderer i dette kapittelet hvilke særskilte forpliktelser som skal pålegges Lyse som tilbyder med sterk markedsstilling i markedet for terminering i fastnett hos Lyse. Hovedformålet er å fastsette forpliktelser som er best egnet til å ivareta ekomlovens formål, prinsipp 2 i PTs virkemiddeldokument og bøte på identifiserte konkurranseproblemer, samtidig som de er forholdsmessige. 74. I stedet for å starte med det antatt mildeste virkemiddelet transparens har PT valgt å innlede vurderingene med en gjennomgang av behovet for tilgangsforpliktelser. I dette markedet følger tilgangsforpliktelser direkte av ekomloven, men PT har likevel funnet grunn til å vurdere tilgangsforpliktelser for å avklare forholdet mellom disse forpliktelsene og de aktuelle konkurranseproblemene omtalt i kapittel Vurderingene starter med drøftelse av tilgangsforpliktelsene fordi det for praktiske formål vil være lite hensiktsmessig å diskutere andre virkemidler hvis det ikke samtidig forutsettes at tilgangsforpliktelser gjelder. Etter vurderingen av tilgangsforpliktelser følger vurdering av forpliktelse om pris- og regnskapsregulering. Deretter er forpliktelse om ikke-diskriminering vurdert. Så følger vurdering av forpliktelsene om offentliggjøring og standardtilbud (transparens) og til slutt vurdering av eventuelt krav om regnskapsmessig skille. 76. Årsaken til at PT har valgt denne rekkefølgen i vurderingene er at prisregulering anses som det mest sentrale virkemiddelet overfor Lyses tilbud i marked 9. Valg av metode for prisregulering legger premisser for hvilke konkurranseproblemer som kan tenkes å oppstå vedrørende overføring av markedsmakt til nedstrømsmarkedene. Eksempelvis vil en streng prisregulering, i betydningen lavt regulert tilgangspris, antakelig gjøre eventuelle problemer knyttet til diskriminerende adferd mer aktuelle. PT mener derfor det er mest hensiktsmessig å begynne med en vurdering av prisregulering for deretter å vurdere en eventuell forpliktelse om ikke-diskriminering. PT anser videre at transparens og regnskapsmessig skille er virkemidler som har som hovedfunksjon å støtte opp om et eventuelt krav til ikke- 14
15 diskriminering. De har i mindre grad en selvstendig funksjon utover dette. Disse to virkemidlene vurderes derfor til slutt. 77. Etter å ha tatt stilling til de enkelte forpliktelser i markedet for terminering i fastnett hos Lyse, vurderes den samlede effekten av forpliktelsene. 78. I utgangspunktet vil forpliktelsene som ilegges i vedtaket gjelde ut vedtakets levetid. Som det fremgår av ekomloven 3-4 tredje ledd siste punktum, kan PT likevel endre pålagte plikter underveis. Forarbeidene 11 påpeker at dette for eksempel vil kunne skje dersom de pålagte forpliktelsene ikke fører frem. I følge ESAs merknad til PTs notifikasjon i marked 15, krever eventuelle tillegg til eller mer detaljert praktisering av de særskilte forpliktelsene ny notifisering. Hvorvidt dette også krever en revurdering med påfølgende notifisering av den underliggende markedsanalysen, må bero på en vurdering av de konkrete omstendigheter. 7.2 Tilgang 79. Det er i kapittel 5 pekt på at tilgangsnektelser eller uthalelsestaktikk i forbindelse med anmodninger om terminering utgjør potensielle konkurranseproblemer i markedet for terminering i fastnett. Blant annet av hensyn til å legge til rette for alle-til-allekommunikasjon, mener PT at det er svært viktig å sikre at alle tilbydere har mulighet til å terminere samtaler i alle fastnett i Norge. Dette gjelder samtaler både fra faste og mobile nett. Videre anser PT det som viktig at trenering av forhandlinger om terminering søkes motvirket gjennom regulatoriske forpliktelser. 80. Lovgiver har ansett det som spesielt viktig å redusere sjansene for samtrafikknektelser. For tilbydere med sterk markedsstilling er det derfor nedfelt en plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk direkte i ekomloven 4-2 tredje ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Tilbyder skal innenfor de områdene vedkommende har sterk markedsstilling, imøtekomme enhver rimelig anmodning om å inngå eller endre avtale om samtrafikk. I vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det foretas en avveining i samsvar med 4-1 annet ledd. Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om samtrafikk. 81. Lyse er blitt identifisert som tilbyder med sterk markedsstilling i markedet for terminering av tale i fastnett hos Lyse. Dermed vil Lyse ha plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd. Siden terminering inngår som et element i samtrafikk, omfatter plikten også det å imøtekomme rimelige anmodninger om terminering hos Lyse. 82. Selv om plikten til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk følger direkte av loven, vil PT presisere at et slikt krav anses som viktig og godt begrunnet. Riktignok har Lyse en liten andel av det totale markedet på nettverksnivå, og selskapet vil derfor normalt ha egeninteresse i å terminere samtaler fra andre nett. Det er imidlertid ikke gitt at dette vil være tilfellet i enhver sammenheng. 83. Ved avgjørelsen av om en anmodning om å terminere samtaler i fastnett hos Lyse er rimelig, må det tas utgangspunkt i de retningslinjer som er trukket opp i ekomloven 4-1 annet ledd. De synspunkter som ble fremmet av PT knyttet til den konkrete rimelighetsvurderingen overfor Telenor og øvrige tilbydere av terminering i fastnett, gjør seg etter PTs mening også gjeldende overfor Lyse. PT viser til vurderingen i kapittel i PTs 11 Ot.prp.nr. 58 ( ) side
16 vedtak av 24. mars Som det fremgår der, må det tas hensyn til at enkelte anmodninger vil kunne fremstå som mindre rimelige når de fremsettes overfor en liten aktør som Lyse. PT mener derfor at terskelen for tilgang til de mindre tilbydernes nett generelt kan ligge noe høyere enn terskelen for tilgang til større tilbyderes nett. 84. Som det fremgår av kapittel 5.2.2, kan Lyse og andre tilbydere av terminering ha incentiv til å nekte å inngå avtale om kjøp av terminering av tale fra andre tilbydere. Denne typen samtrafikknektelse vil både kunne skade konkurransen og være i strid med formålet om å oppnå alle-til-alle-kommunikasjon. 85. På bakgrunn av dette vil PT med hjemmel i ekomloven 4-2 annet ledd pålegge Lyse en plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om avtale om kjøp av terminering fra andre tilbydere. Kjøpsplikten vil også gjelde nødvendige tilknytningsprodukter som gjør det mulig å koble nettene sammen og utveksle trafikk i begge retninger. 86. Når det gjelder hva som er rimelig anmodning angitt i ekomloven 4-1 annet ledd, oppstilles det her vurderingsmomenter som er mer relevant for en interesseavveining av om en anmodning om å motta trafikk er rimelig. Interesseavveiningen er således mindre egnet for å avgjøre når en selgers anmodning om at en tilbyder skal inngå avtale om kjøp av terminering (sende trafikk) er rimelig. Vurdering i kjøpspliktssituasjonene vil således måtte bygge på andre avveiningsmomenter enn det som følger av 4-1 annet ledd. Det sentrale i en slik vurdering vil være å unngå at tilbyderne pålegges en plikt til å inngå avtale om kjøp av terminering til ukurante vilkår, primært knyttet til teknisk grensesnitt. Det bør etter tilsynets oppfatning være en forutsetning for plikten til å inngå avtale om kjøp av terminering at tilknytning skjer i henhold til et standard samtrafikkregime, via et standard teknisk grensesnitt. Tilknytningen må for eksempel ivareta nettets integritet, ikke kreve vesentlige tilpassinger som utvikling av nye støttesystemer eller ha andre større tekniske konsekvenser for den som blir anmodet om å kjøpe terminering. 87. For øvrig gjelder den ytterligere presiseringen av kjøpsplikten som fremgår av PTs vedtak 8. april 2008 om kjøpsplikt for tilbydere av terminering av tale i fastnett, også for Lyses plikt til å inngå avtale om kjøp av andre tilbyderes terminering. 88. I likhet med Telenor og de øvrige tilbyderne av terminering, vil Lyse kunne ha incitament til å anvende seg av uthalelsestaktikker, i det minste overfor tilbydere med begrenset sluttbrukermasse. Av hensyn til å redusere muligheten for å trenere samtrafikkforhandlinger, anser PT at det er nødvendig å fastsette en regel der avtaler om terminering skal sluttforhandles uten ugrunnet opphold og at tidsbruk skal dokumenteres på forespørsel. For en nærmere begrunnelse for dette vises det til drøftelsen i kapittel i PTs vedtak av 24. mars PT mener at et krav om sluttføring av forhandlinger uten ugrunnet opphold er forholdsmessig, og vi kan ikke se at et forbud mot å trenere vil påføre Lyse noe tap av beskyttelsesverdige økonomiske interesser. Konklusjon 90. Ettersom Lyse er funnet å ha sterk markedsstilling i markedet for terminering i fastnett hos Lyse, vil selskapet være forpliktet til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk i form av terminering, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd. 91. PT pålegger videre med hjemmel i ekomloven 4-2 annet ledd Lyse en plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om avtale om kjøp av terminering av taletrafikk fra andre tilbydere av offentlig telefontjeneste, herunder kjøp av nødvendige tilknytningsprodukter. Plikten gjelder for rimelig anmodning om avtale om kjøp av terminering til fast- og mobilnett. 16
17 Plikten gjelder kun for avtaler om trafikk fra egne sluttkunder. Plikten kan oppfylles ved inngåelse av direkte eller indirekte samtrafikkavtale. Med rimelig anmodning menes anmodninger om avtale om kjøp av termineringsprodukt i henhold til et standard samtrafikkregime, herunder et standard teknisk grensesnitt. Videre vil en anmodning kun være rimelig når den som påberoper seg kjøpsplikten også inngår direkte eller indirekte avtale som medfører gjensidig utveksling av trafikk. Prisvilkår som blir forelagt kjøper må være i samsvar med eventuelle offentligrettslige pålegg om hva som er lovlig termineringspris. 92. For å redusere muligheter for trenering av anmodninger om samtrafikk, pålegges Lyse med hjemmel i ekomloven 4-2 annet og tredje ledd en plikt til å sluttforhandle avtaler om gjensidig terminering uten ugrunnet opphold. Lyse plikter på forespørsel fra den annen part å dokumentere tidsbruken overfor denne. Lyse skal også sende PT kopi av slik forespurt informasjon. Plikten til å dokumentere tidsbruk gjelder ikke forespørsler fremsatt senere enn tre måneder etter at de relevante forhandlingene er avsluttet. 93. Dersom avtaleinngåelse nektes, skal Lyse gi anmoder et dokumentert og begrunnet avslag på anmodningen, jf. ekomloven 4-2 annet ledd og tredje ledd siste punktum. Begrunnelsen må inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere grunnlaget for avslaget. 7.3 Pris- og regnskapsregulering Generelt om behovet for pris- og regnskapsregulering av terminering 94. Som påpekt i kapittel 5, er flere av konkurranseproblemene i det aktuelle markedet relatert til prisingen av termineringsproduktet. PT anser at spesielt overprising er et alvorlig potensielt konkurranseproblem. Den underliggende årsaken til dette er at den enkelte tilbyder av terminering i fastnett har monopol på terminering av trafikk til egne kunder, og at etableringshindrene er absolutte. På grunn av at det er den originerende part som betaler for samtalen, har tilbyderne av terminering ikke tilstrekkelig incentiv til å fastsette priser som er effektive i samfunnsøkonomisk forstand. I markedene for terminering i fastnett er det ansett at konkurranse bare i liten grad vil bidra til prisreduksjoner. 95. Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling prisforpliktelser for tilgang etter ekomloven 4-9. Dette gjelder i tilfeller hvor tilbyder kan utnytte sin markedsstilling til skade for sluttbrukerne i markedet ved å opprettholde et uforholdsmessig høyt prisnivå, eller ved å etablere prisklemmer for konkurrerende tilbyder. 96. I merknaden til ekomloven 4-9 i Ot.prp. nr. 58 ( ) forklares hva som menes med uforholdsmessig høyt prisnivå (s. 106): Med opprettholdelse av et uforholdsmessig høyt prisnivå menes det at konkurranse ikke har bidratt til at sluttbrukerprisene faller tilstrekkelig. Ved vurdering av om prisnivået er uforholdsmessig høyt kan myndighetene sammenligne prisnivå i tilsvarende markeder, nasjonalt eller internasjonalt. 97. Ekomloven 4-9 første ledd fastsetter, som omtalt ovenfor, to selvstendige vilkår for at PT kan pålegge prisforpliktelser. Det første er etter PTs oppfatning oppfylt: Tilbydere av terminering kan utnytte sin markedsstilling i det relevante markedet til skade for sluttbrukerne ved å opprettholde et uforholdsmessig høyt prisnivå. 12 Dette vil kunne skje fordi tilbydere av 12 Også av definisjonen av sterk markedsstilling følger det nettopp at tilbydere ned sterk markedsstilling i de aktuelle markedene potensielt kan utnytte sin markedsstilling ved å opprettholde et uforholdsmessig høyt prisnivå. 17
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3) 17. desember
DetaljerVedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) 19. september
DetaljerVedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3) 22. januar 2016 Sammendrag
DetaljerTilleggsvedtak for Network Norway, Ventelo, Barablu, Tele2, MTU og TDC
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Tilleggsvedtak
DetaljerSammendrag. Fra 1. juli 2019 Fra 1. januar 2020 Fra 1. januar Maksimalpris for terminering per minutt (øre) 0,5 0,5 0,4
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1) Sak nr. 1705298
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9 8. april 2008 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak
DetaljerUtkast til vedtak i markedene for originering og terminering i fastnett INNHOLDSFORTEGNELSE
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 2 og
Detaljer1 Innledning og bakgrunn Avgjørelse om Marked Opphevelse av gjeldende særskilte forpliktelser i tidligere marked 6...
Varsel om avgjørelse om grossistmarkedet for høykvalitetstilgang til faste aksessnett (Marked 4) og opphevelse av forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked
Detaljer26. mars Korrigert 29. april 2010.
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
Detaljer1. august Sak
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3) 1. august
DetaljerUtkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
Detaljer27. september Sak:
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) 27. september
DetaljerUtpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt
Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 8 10)
DetaljerSammendrag. Sak Vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle mobilkommunikasjonsnett (marked 7) Sak 1206565 13. januar
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked mai 2007
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 7 3. mai 2007 1 1. Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i sluttbrukermarkedet
Detaljer13. mai Sak:
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7) 13. mai 2011
DetaljerVedlegg 1 Sak: Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10)
Vedlegg 1 Sak: 0805807 Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til tre-kritere-testen...
DetaljerSammendrag. Sak Utkast til vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked
DetaljerVarsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig
Varsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 17. desember 2014
DetaljerPrinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling. 12.juni 2009
Prinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling 12.juni 2009 2 Revisjonshistorikk: Versjon Dato Endringer 1.0 14. oktober 2004 Hoveddokument ferdigstilt og offentliggjort.
DetaljerINNLEDNING OG BAKGRUNN...
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 20. april 2012
DetaljerSak september 2011
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 22. september
DetaljerUtkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15)
DetaljerVarsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere
DetaljerResultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7)
Vedlegg 2 Sak: 0906783 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7) 15. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for minimumstilbud av
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for minimumstilbud av overføringskapasitet (marked 7) 3. mai 2007 Innholdsfortegnelse
DetaljerUtkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
W Vår ref.: 1501017-20 - Vår dato: 6.7.2015 Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Utkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
DetaljerUtpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni. 21.
Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni 21. april 2006 1 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 6 1.1
DetaljerVarsel om vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 4 og 5 ved bruk av marginskvistest for fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess
W Telenor ASA Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Vår ref.: 1501017-13 - Vår dato: 8.5.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: CTE, ARL, OAU, EIM, ESB, SAT Varsel om vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) 3. april 2009 Innholdsfortegnelse
DetaljerVarsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5)
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5) Sak 1103505 28.09.2012 Frist for å gi kommentarer: 2.november
DetaljerVedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 28. januar 2011
fl Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0805807-55 - 40 Deres ref.: Vår dato: 27.9.2011 Deres dato: Saksbehandler: Hans Jørgen Enger Innstilling til Tele2s klage i marked 2 og
DetaljerSak Offentlig versjon
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5) Offentlig versjon Sak 1103505 8.november 2013
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS
Vedlegg 1 Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS 8. april 2008 1 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen... 4 2 Overblikk
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang for levering av
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang for levering av bredbåndstjenester, herunder bitstrømstilgang (marked 12) 20. februar
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15) 23. januar
DetaljerVedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig
Vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 22. januar 2016
Detaljer1 Innledning og bakgrunn Innledning Rettslig utgangspunkt Dokumentets struktur... 7
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) Sak 1103505 20. januar 2014 Sammendrag
DetaljerUtpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement
Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) 10. august 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG
DetaljerMarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. Spørsmål til aktørene
Markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Spørsmål til aktørene Nkom skal ifølge ekomloven 3-2 og 3-3 definere og analysere relevante produkt- og tjenestemarkeder
DetaljerVarsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement ( marked 1) 24. februar 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING
DetaljerSak Offentlig versjon
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) Offentlig versjon
DetaljerSammendrag. Varsel om vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 16. januar
DetaljerTelenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør
Simonsen Føyen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs Plass 0129 Oslo Deres ref.: TST/AT Vår ref.: 2003/1074 MA2-M5 HELA 528.1 Saksbeh.: Dato: 12. oktober 2004 Telenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven
DetaljerVår ref.: Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 21. oktober 2009.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-60 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av Tele2s klage på PTs vedtak i tidligere marked
DetaljerVedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
W Telenor ASA Snarøyveien 30 Vår ref.: 1501017-20 - Vår dato: 27.8.2015 1360 FORNEBU Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest
DetaljerTDC AS. Postboks 4600, Nydalen 0405 OSLO
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT TDC AS Postboks 4600, Nydalen 0405 OSLO Deres ref Vår ref Dato mej 10/1686- KAW 15.12.2010 TDCs klage på Post- og teletilsynets vedtak av 27. september 2010 (marked
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste aksessnettet for levering av bredbånds- og telefontjenester
DetaljerVEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC
VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene
DetaljerSammendrag. Sak Varsel om vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle mobilkommunikasjonsnett (marked 2) Sak 1605133
DetaljerSammendrag. Varsel om vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 16. september
DetaljerKOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
KOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Kandidatnummer: 563 Veileder: Inge Kaasen Leveringsfrist: 26. november 2007 Til sammen 7781 ord 09.07.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING
DetaljerVår ref.: Oversendelse av TDCs og Ventelos klager på PTs vedtak i tidligere marked 15
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-61 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av TDCs og Ventelos klager på PTs vedtak i
DetaljerSammendrag. Sak Vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 2) Sak 1605133
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked september 2005
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 16 19. september 2005 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 3 2 Generelle kommentarer... 3 2.1 Markedsdefinisjon... 3 2.2 Varsel om vedtak...
DetaljerKlage på Post- og teletilsynets vedtak i marked 16 - vedtak
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT NetCom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Deres ref Vår ref Dato 09/459- MAT/KSK/LBA 19.05.2009 Klage på Post- og teletilsynets vedtak i marked 16 - vedtak Det vises
DetaljerVedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 26. mars 2010.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0906783-126 Deres ref.: Vår dato: 3.12.2010 Deres dato: Saksbehandler: IVO / KOL Oversendelse av NetComs klage på PTs vedtak i marked 7 Vedlagt
DetaljerSammendrag. Utkast til vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 11. mai 2016
DetaljerSak juli 2016
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Sak 1504996 1. juli 2016
DetaljerTeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16
Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Legalteam advokatfirma DA Postboks 1969 Vika 0125 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07/1882- HK/SJK/LBA/EW 17.07.2008 Vedtak i TDCs klage over Post- og teletilsynets vedtak
DetaljerVår ref.: Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 21. oktober 2009.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-59 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av Telenors klage på PTs vedtak i tidligere
DetaljerVedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5
Adressater iflg. liste Deres ref Vår ref Dato 14/391 18.12.2014 Vedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5 1. INNLEDNING Det vises til klager
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Vår refdato 10/1760- KSK Post- og teletilsynets vedtak av 27. september 2010
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Tele2 Norge AS Brynsengfaret 6B 0667 OSLO Deres ref Vår refdato 10/1760- KSK15.12.2010 Tele 2s klage på Post- og teletilsynets vedtak av 27. september 2010 (marked
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. 1 Post- og teletilsynets vedtak av 17. november 2008
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ventelo Bedrift AS Postboks 4403 Nydalen Unntatt offentlighet 0403 OSLO 13 Deres ref Vår ref Dato 08/2128- MAT 14.01.2009 Svar på anmodning om utsatt iverksetting av
DetaljerVedtak om overtredelsesbot
Telenor Norge AS Snarøyveien 30 1331 FORNEBU Vår ref.: 1303660-52 - 412.9 Vår dato: 18.9.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Ole Botnen Eide Vedtak om overtredelsesbot Post- og teletilsynet (PT)
DetaljerTemaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5
Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...
DetaljerVidere oppfølging etter Samferdselsdepartementets vedtak i klagesak i marked 4 og 5
W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 1103505-82 - Vår dato: 23.2.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Christina Tetlie Videre oppfølging etter Samferdselsdepartementets
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 16
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 16 17. november 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 2 Markedsanalysen...3 2.1 Markedsandeler...3 2.2 Markedsmakt/forhandlingsstyrke
DetaljerSak januar 2018
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for sentral tilgang til faste aksessnett (Marked 3b) Sak 1505331 12. januar 2018
DetaljerHØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRING AV EKOMLOV OG FORSKRIFT 2018/2019
HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRING AV EKOMLOV OG FORSKRIFT 2018/2019 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Maksimalprisregulering av internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester... 2 3 Sanksjoner
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 08/882- KAT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Føyen Advokatfirma DA Postboks 7086 St. Olavs pl. 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 08/882- KAT 22.10.2008 Vedtak i Lyse Teles klage på Post- og teletilsynets vedtak
DetaljerVår ref.: Oversendelse av Network Norways klage på PTs vedtak i tidligere marked 15
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-58 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Unntatt offentlighet iht offl. 13 jf Fvl 13 Oversendelse
DetaljerVedtaket er påklaget av NTV, RiksTV og TV 2 ved klager datert 16. januar 2009.
igangsettes senest 6 måneder forut for lansering av leverandørpakker i bakkenettet. PT fremholder at prisen ut til sluttkunden for andre lever andørpakker enn TV 2-pakken "skal reflektere attraktiviteten
DetaljerSamtrafikk og markedsregulering
Samtrafikk og markedsregulering Hans Jørgen Enger Seksjonssjef avdeling Marked Post- og teletilsynet NTNU telematikk IKT, organisasjon og marked 10. oktober 2012 Disposisjon/dagens tema I. Litt om samtrafikk
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Revidert og oppdatert
Vedlegg 1 Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett Revidert og oppdatert 24. mars 2006 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste
DetaljerVedrørende klage på tilgangsvilkår for nasjonal gjesting marginskvis
Network Norway AS Postboks 6258 Etterstad 0603 OSLO Vår ref.:0902010-223 - 411.7 Vår dato: 13.12.2013 Deres ref.: PKS/18589/003 Deres dato: 5.7.2013 Saksbehandler: IVO, KOL, OAU Vedrørende klage på tilgangsvilkår
Detaljer}. VATGAVREGULERINGSFORMGENERETT
Side z av 5 Puzzel yter ln-tjenester til ulike næringsdrivende som har et stort antall innkommende anrop (heretter "kunder"). I(undene er tilknyttet de ulike operatørenes nett. Puzzel må derfor betale
DetaljerAnalyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett
Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett Revidert og oppdatert 19. september 2005 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Vår refdato 10/1972- KSK
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Simonsen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs plass 0164 OSLO Deres ref Vår refdato 10/1972- KSK 15.12.2010 NetComs klage på Post- og teletilsynets vedtak av 27.
DetaljerSak desember 2018
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for sentral tilgang til faste aksessnett (Marked 3b) Sak 1505331 20. desember 2018 Sammendrag
DetaljerVarsel om vedtak - pålegg om retting og overtredelsesbot
Telenor Norge AS Snarøyveien 30 1331 FORNEBU Norge Vår ref.: 1303660-18 - 412.9 Vår dato: 3.10.2013 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandlere: Ole Botnen Eide og Kenneth Olsen Ugradert Varsel om vedtak -
DetaljerSak november 2018
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for sentral tilgang til faste aksessnett (Marked 3b) Sak 1505331 1. november
DetaljerVEDTAK OM STERK MARKEDSSTILLING I SAMTRAFIKKMARKEDET
Advokatfirmaet Simonsen Føyen DA v/advokat Tor Stokke Postboks 6641 St. Olavs plass 0129 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/1495- HG 10.12.2003 VEDTAK OM STERK MARKEDSSTILLING I SAMTRAFIKKMARKEDET 1 Bakgrunn
DetaljerAnalyse av markedet for transitt i fastnett og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10)
Analyse av markedet for transitt i fastnett og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Ny Anbefaling...
DetaljerOppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering
Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3
DetaljerVedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19
DetaljerAnalyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16)
Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Network Norway, Ventelo og Barablu 17. november 2008 Innholdsfortegnelse Oppsummering
DetaljerUtkast til vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av
Utkast til vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 16. november
DetaljerV1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil
V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil Sammendrag: Konkurransetilsynet griper inn mot en planlagt rabattordning fra Telenor Mobil
DetaljerVedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven
DetaljerVedlegg 1 Sak Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3)
Vedlegg 1 Sak 0805807 Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3) 1. august 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 1. Bakgrunn og rammer for
DetaljerVedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152
DetaljerAnalyse av markedet for transitt i fastnett og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10)
Analyse av markedet for transitt i fastnett og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10) 28. januar 2011 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Ny
DetaljerSammendrag. Varsel om vedtak i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a)
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a) Sak 1505331 12. januar 2018
DetaljerForbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.
Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige
DetaljerHar vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge?
Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Willy Jensen Direktør Post- og teletilsynet Digitale telenett Teleforum på Kursdagene NTNU, Trondheim 5-6.januar 2010 1 Disposisjon 1. Kort om regelverk,
DetaljerOversendelse av Broadnets klage på Nkoms pålegg til Telenor om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnett
W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.:1103505-123 - 411.9 Vår dato: 21.10.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Einar Meling Oversendelse av Broadnets klage på Nkoms pålegg
DetaljerVedtak om endring av PTs vedtak 5.august 2010 (tidligere marked 15) - rapportering av regnskapsmessig skille
Telenor ASA Snarøyveien 30 1331 FORNEBU Vår ref.: 0902010-63 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Vedtak om endring av PTs vedtak 5.august 2010 (tidligere marked 15) -
Detaljer