Vedlegg 1. Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. Revidert og oppdatert

Transkript

1 Vedlegg 1 Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement Revidert og oppdatert 28. juni 2010

2 2

3 Sammendrag Bakgrunn og rammer for markedsanalysen Bakgrunn Rettslige rammer for markedsanalysen Historikk og markedsutvikling Markedsavgrensing Generelt om markedsavgrensing Produktmarkedet Det geografiske markedet Markedsavgrensningen i forrige analyse Avgrensing av produktmarkedet Skillet mellom husholdninger og ikke-husholdninger Ulike tilgangsformer Tilgang til offentlig telefonitjeneste via mobile nett Avgrensing av det geografiske markedet Konklusjon om markedsavgrensning Analyse av markedet Innledning Markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Oppsummert om etableringshindringer Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderatferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutvikling Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt / forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader / innelåsingseffekter Kundenes tilgang til informasjon Konklusjon om sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling

4 Sammendrag I Post- og teletilsynets (PT) vedtak 21. april 2006 ble Telenor ASA (Telenor) utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1-6). Utgangspunktet for tilsynets markedsdefinisjoner i markedsanalyser og vedtak fra 2006 var de seks sluttbrukermarkedene for fasttelefoni som utgjorde markedene 1-6 i ESAs Anbefaling over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering fra Utgangspunktet for PTs revisjon av markedsreguleringen av sluttbrukermarkedene for fasttelefoni er ESAs gjeldende Anbefaling om relevante markeder, som trådte i kraft 5. november I den reviderte Anbefalingen er de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk, som utgjorde markedene 3-6 i forrige Anbefaling, tatt ut. De to tidligere abonnementsmarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1 og 2) er slått sammen til ett marked som er definert til å inneholde abonnement til både husholdninger og ikkehusholdninger. Dette markedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste utgjør marked 1 i ESAs gjeldende Anbefaling. Dette dokumentet inneholder PTs oppdaterte markedsanalyse av det relevante markedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste (marked 1- sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement). Dokumentet utgjør vedlegg 1 til utkast til vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i dette markedet. Markedsanalysen legges til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i markeder der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen. Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av overordnede utviklingstrekk i fasttelefonimarkedene generelt. Kapittel 3 inneholder PTs avgrensing av det relevante markedet. Markedsavgrensingen tar utgangspunkt i PTs forrige markedsavgrensinger, samt den reviderte Anbefalingen. Etter en ny vurdering fastholder PT sine vurderinger av markedsavgrensning i forrige analyse, med unntak av skillet mellom husholdninger og ikke-husholdninger. Det relevante produktmarkedet omfatter således enhver form for tilknytning til elektroniske kommunikasjonsnett som gir fast/stedbunden tilgang til offentlig telefonitjeneste for sluttbrukere, uavhengig av hvilken fysisk infrastruktur eller teknologi tilknytningen er basert på. Videre avgrenses det geografiske markedet til Norge. Kapittel 4 inneholder analysen av om det finnes en tilbyder som alene har sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. Telenor hadde ved utgangen av 2009 en markedsandel på ca. 75 % målt etter omsetning og ca. 68 % målt etter antall abonnement. Markedsandelen har vært fallende i perioden etter forrige markedsanalyse. Telenors markedsandel er imidlertid fortsatt så høy at det gir en klar indikasjon på at Telenor har sterk markedsstilling i det relevante markedet. Etter PTs oppfatning har Telenor høy lønnsomhet på sin virksomhet i markedet. Dette kan indikere sterk markedsstilling. Tilsynet mener at det finnes etableringshindringer i markedet knyttet til PSTN/ISDNabonnement. Etableringshindringene reduseres imidlertid dersom videresalg av abonnement tilbys fra Telenor. Veksten innen bredbåndstelefoni har avtatt, og utbredelsen av 4

5 bredbåndstelefoni synes å bli begrenset av en tregere migrering til bredbåndstelefoni enn prisforskjellene mellom tradisjonell telefoni og bredbåndstelefoni objektivt skulle tilsi. Sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement viser videre tydelige tegn på å være et modent marked med synkende volum. Dette vil etter PTs oppfatning også ha en etableringshindrende effekt for begge telefoniteknologier. Stordrifts- og samproduksjonsfordeler utgjør bare i begrenset grad en etableringshindring i markedet. Totalt sett mener PT at etableringshindringer bidrar til å opprettholde Telenors sterke markedsstilling. Innovasjon som følge av teknologisk utvikling synes ikke å lede til betydelige endrede konkurranseforhold i abonnementsmarkedet og bidrar bare til en viss grad til svekkelse av Telenors stilling i markedet Telenors kontroll over flere nettinfrastrukturer kan betraktes som et moment som opprettholder Telenors stilling i dette relevante markedet. Prisutviklingen i markedet i perioden fra forrige vedtak viser at Telenor har opprettholdt prisene for PSTN/ISDN-abonnement til privatkunder. Det har videre vært mulig for Telenor å foreta en prisøkning for PSTN/ISDN-abonnement i bedriftssegmentet i Etter PTs oppfatning er dette et tegn på at selskapet har markedsmakt i det relevante markedet. PT anser videre at det ikke eksisterer forhandlingsstyrke på etterspørselsiden som på nevneverdig måte bidrar til å svekke Telenors sterke stilling i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. PT har på denne bakgrunn kommet til at Telenor fremdeles må anses for å ha har sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. 5

6 1 Bakgrunn og rammer for markedsanalysen 1.1 Bakgrunn 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU). 1 Direktivene trådte i kraft for Norge 1. november Direktivene er implementert i norsk rett gjennom lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter. 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge til rette for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 3. PT skal foreta markedsanalyser med utgangspunkt i de forhåndsdefinere markedene som fremkommer av ESAs Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) 2. Slike markedsanalyser danner grunnlaget for vurderingen av om det eksisterer tilbydere med sterk markedsstilling i det relevante markedet. Om tilsynet finner grunnlag for å utpeke tilbyder(e) med sterk markedsstilling i et relevant marked, skal tilsynet pålegge én eller flere særskilte forpliktelser som følger av ekomloven kapittel I PTs vedtak 21. april 2006 ble Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1-6). Vedtaket baserte seg på PTs markedsanalyser av samme dato, se vedlegg 1 til vedtaket. Utgangspunktet for tilsynets markedsdefinisjoner i markedsanalyser og vedtak fra 2006 var de seks sluttbrukermarkedene for fasttelefoni som utgjorde markedene 1-6 i ESAs Anbefaling over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering fra ESAs gjeldende Anbefaling om relevante markeder trådte i kraft 5. november ESAs Anbefaling tilsvarer EU-kommisjonens Anbefaling 4 fra 17. desember I den gjeldende Anbefalingen er antallet relevante markeder for forhåndsregulering redusert fra 18 til 7. De fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk, som utgjorde markedene 3-6 i forrige Anbefaling, ble fjernet fra Anbefalingen. I gjeldende Anbefaling er videre de to 1 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 2 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. 3 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July Commission Recommendation of 17 December 2007 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services. 6

7 abonnementsmarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1 og 2) slått sammen til ett marked som er definert til å inneholde abonnement til både husholdninger og ikke-husholdninger. Dette markedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste, utgjør marked 1 i ESAs gjeldende Anbefaling. I den videre fremstillingen benevnes dette markedet som sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. 6. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 5 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense markedene geografisk. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke om det finnes tilbyder(e) i markedet som har sterk markedsstilling. 3. Utpeke tilbyder med sterk markedsstilling i hvert av de relevante markedene samt fatte vedtak om særskilte forpliktelser på tilbydere som er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling. 7. Dette dokumentet inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2) for sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. Analysen er vedlegg til utkast til vedtak om særskilte forpliktelser overfor Telenor i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen 8. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling i 3-1 lyder: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 9. Vilkåret om sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under Rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonstjenester. Disse er: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 6 Anbefaling om relevante markeder I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling. Vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det til enhver tid gjeldende metodedokumentet viser det metodiske 5 Metode for markedsanalyse 11. juni 2009, PT. 6 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14 July EFTA Surveillance Authority Recommendation 5 November 2008 med Kommisjonens Explanatory Note 13. November 2007 SEC(2007) 1483/2. 7

8 utgangspunktet for markedsanalysene PT foretar. Denne analysen er basert på metodedokumentet datert 11. juni Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger måtte gjennomføres relativt ofte. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene punkt 20. Denne analysen har en tidshorisont på to til tre år. 12. I henhold til ekomloven skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markeder. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. 13. Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene vil derfor bli foretatt i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 14. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode, vil PTs vurderinger ta utgangspunkt i behovet for generell ex-ante regulering. Konkurransemyndighetenes vurderinger vil som hovedregel gjøres ex-post i forbindelse med konkrete saker. PTs og Konkurransetilsynets vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende innenfor samme eller overlappende markeder. 2 Historikk og markedsutvikling 15. Fasttelefoni til sluttbrukere kan beskrives som tilgang til offentlig fastnettsbasert telefonitjeneste med formål om at kunden skal kunne foreta utgående anrop og motta samtaler. Fastnettsbasert telefonitjeneste tilbys således vanligvis som en samlet pakke som inneholder både tilgang og bruk. Fremstillingen nedenfor omfatter begge disse elementene i telefonitjenesten. 16. Markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste ble liberalisert i 1998, og liberaliseringen muliggjorde utvikling av konkurrerende tilbud til Telenors ved at av nye tilbydere etablerte seg i markedet. 17. Sommeren 1999 ble fast forvalg og nummerportabilitet innført. Fast forvalg bidro til at Telenors konkurrenter kunne tilby all fasttelefonitrafikk som et samlet produkt, mens nummerportabilitet var med på å bedre konkurransevilkårene for Telenors konkurrenter som baserte sitt tilbud på direkte aksess (hovedsakelig til bedriftskunder). 18. De første konkurrerende tilbud etter liberaliseringen ble i hovedsak basert på prefikstrafikk og direkte tilknytning, dvs. abonnement og trafikk via egne og/eller leide aksesser. Mens det har vært tilbud om tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til bedriftskunder fra Telenors konkurrenter siden liberaliseringen, var situasjonen en annen når det gjaldt tilbudet til privatkunder. 8

9 Antall abonnement i 1000 Årlig endring Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement 19. Flere av Telenors konkurrenter etterspurte kort tid etter liberaliseringen et tilgangs- /abonnementsprodukt i grossistmarkedet, slik at de kunne tilby et helhetlig telefoniprodukt der både abonnement og trafikk inngikk. Høsten 2001 påla PT Telenor å tilby et slikt produkt, og Telenor lanserte sitt tilbud ved årsskiftet 2002/2003. Vedtaket ble imidlertid opphevet av Samferdselsdepartementet 10. juni 2003 grunnet manglende hjemmel for et slikt pålegg. Telenor valgte likevel å fortsette å tilby produktet videresalg av abonnement. 20. I begynnelsen av 2004 kom det første tilbudet om bredbåndstelefoni til husholdninger. I bedriftsmarkedet hadde det eksistert et slikt tilbud i noen år før dette, men i et begrenset omfang. Bredbåndstelefoni tilbys i dag både av tilbydere med og uten eget aksessnett. Antall bredbåndstelefoniabonnement til privatkunder ved utgangen av 2009 var og antall bedriftsabonnement var De fleste av disse abonnementene er etablert som erstatning for PSTN/ISDN-abonnement. På samme tidspunkt var totalt antall PSTN/ISDN-abonnement og totalt antall fasttelefoniabonnement PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni utgjorde således hhv. 70,6 % og 29,1 % av totalmarkedet for fasttelefoniabonnement. 21. Figur 1 og 2 viser utviklingen i etterspørselen etter fasttelefoni for henholdsvis abonnement/tilknytninger og trafikk. Figur 3 viser utviklingen i etterspørselen etter bredbåndstelefoni isolert sett, målt etter antall abonnement % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % PSTN ISDN 30B+D ISDN 2B+D Bredbåndstelefoni og annet Figur 1: Totalt antall tilknytninger i tusen per 31/12. Årlig prosentvis endring i antall tilknytninger totalt. Kilder: Teledirektoratet og Televerkets Sentraladministrasjon , Post- og teletilsynet fra

10 Millioner minutter Årlig endring Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement % Trafikkminutter per halvår -5 % -10 % -15 % -20 % 0-25 % Figur 2: Trafikkvolum fra fasttelefon og årlig volumendring i prosent. Kilde: PT. 2. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Figur 3: Veksten i antall private bredbåndstelefoniabonnement. Kilde: PT. 22. Utviklingen på etterspørselsiden viser at både antall fasttelefoniabonnement og trafikkvolum er stadig synkende. Samtidig har veksten i antall bredbåndstelefoniabonnement avtatt siden Figur 1 viser antall fasttelefoniabonnement i perioden 1970 til Frem til 1997 var det en jevn vekst i etterspørselen etter tilgang til fasttelefoni. Nedgangen siden forrige analyse 8 er imidlertid betydelig. Ved utløpet av 2009 var om lag 36 % av alle norske husstander uten abonnement på fasttelefon. Husstander uten abonnement på fasttelefon basert på halvårstall for 2005 var 17 %. Andelen av bredbåndskunder med bredbåndstelefoni har økt fra 13 % i juni 2005 til 33 % ved utgangen av Idet veksten når det gjelder 8 Markedsanalyse 21. april 2006 er basert på halvårstall

11 bredbåndstelefoni har avtatt, vokser nå antall bredbåndskunder sterkere enn antall bredbåndstelefonikunder. Andelen bredbåndskunder med bredbåndstelefoni er således synkende. 24. Figur 2 viser utviklingen i trafikkvolum fra fasttelefon i perioden 2001 til Etter 2001 har det vært en klar nedgang i trafikkvolum. Det har også vært en betydelig reduksjon siden forrige analyse, og trafikken er mer enn halvert siden 2005 (ca. 54 % reduksjon). 25. Reduksjonen i antall fasttelefoniabonnement skyldes i hovedsak at flere velger å kun benytte mobiltelefoni. Dette gjelder spesielt for den yngre delen av befolkningen. Utbredelsen av mobiltelefoni er nær 100 % i den voksne delen av befolkningen, og etter hvert som samtalepriser for mobiltelefoni har blitt redusert, ser mange ikke lenger behov for å ha fasttelefoni. En forholdsvis høy fast abonnementspris for fasttelefoni påvirker beslutningen om å si opp fasttelefoniabonnementet. 26. Tilsvarende har økt overgang til bruk av mobiltelefoni medført redusert trafikkvolum for fasttelefoni. I tillegg har også den kraftige reduksjonen i bruk av oppringt Internett ført til en betydelig reduksjon av trafikkvolumet for fasttelefoni. 3 Markedsavgrensing 3.1 Generelt om markedsavgrensing 27. Arbeidet med markedsanalysene tar som nevnt utgangspunkt i Anbefalingen, og PT må videre vurdere om ESAs forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. 28. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensing innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs Anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i Rammedirektivet Produktmarkedet 29. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester (begrepene nyttes om hverandre i det følgende uten meningsforskjell) som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 30. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 31. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikkesubstituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 9 Retningslinjene punkt

12 32. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 10, hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen vurderes effekten av en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet. Vurderingen foretas med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter vurderer man prisøkningens effekt i det aktuelle markedet og totaleffekten på produsentens omsetning. Det sentrale er å fastslå hvorvidt prisøkningen vil være lønnsom for produsenten. 33. Metoden betinger et betydelig omfang av data som ofte vil være vanskelig å fremskaffe. Anbefalingen stiller ikke absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. Beskrivelsen av SSNIP-testen i Anbefalingen forstås som en beskrivelse av en fremgangsmåte og et sett begreper for å vurdere markedsavgrensning. Tilsvarende metoder vil derfor også kunne anvendes. 34. Den hypotetiske vurderingen bør suppleres med faktiske opplysninger om adferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør blant annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og andre innelåsningsmekanismer tas i betraktning. På tilbudssiden bør man ta med i betraktning de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet. 35. Et ytterligere vurderingskriterium ved markedsavgrensning er om det er felles prisingsbegrensning mellom produkter 11. I slike tilfeller kan en vente at både tilbyder og de som etterspør produktene i betydelig grad ser prising av produktene samlet, og at det derfor er den samlede prisen som er av betydning for etterspørselen. Slik felles prisingsbegrensning kan tilsi at produktene er i samme marked, selv om i utgangspunktet verken etterspørselseller tilbudssidesubstitusjon tilsier dette Det geografiske markedet 36. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. I henhold til Retningslinjene pkt. 57 kan det geografiske markedet defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Det følger imidlertid av Retningslinjene pkt. 60 at geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett har blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 37. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan imidlertid bare definere regionale eller nasjonale markeder. Kompetansen til å definere transnasjonale markeder ligger hos ESA. 38. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man 10 Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene punkt Retningslinjene punkt

13 kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på tildels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 39. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. 40. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det til fastlands- Norge/norsk landterritorium. 3.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse 41. Utgangspunktet for PTs markedsavgrensninger av de to abonnementsmarkedene for fast offentlig telefontjeneste til sluttbrukere i markedsanalysen 21. april 2006 var beskrivelsen av disse markedene i den opprinnelige Anbefalingen. PT vurderte hvorvidt disse forhåndsdefinerte markedene passet for norske forhold. Tilsynet kom til at det ikke var nødvendig å foreta andre avgrensinger enn de som fulgte av Anbefalingen fra Markedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste for husholdninger (marked1) og markedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger (marked 2) ble nærmere definert som følger: Marked 1: Marked 2: Markedet omfatter enhver form for tilknytning til elektroniske kommunikasjonsnett som gir fast/stedbunden tilgang til offentlig telefonitjeneste for husholdninger, uavhengig av hvilken fysisk infrastruktur eller teknologi tilknytningen er basert på. Markedet omfatter enhver form for tilknytning til elektroniske kommunikasjonsnett som gir fast/stedbunden tilgang til offentlig telefonitjeneste for ikke-husholdninger, uavhengig av hvilken fysisk infrastruktur eller teknologi tilknytningen er basert på. 42. Det relevante geografiske markedet for de to abonnementsmarkedene ble avgrenset til Norge. 3.3 Avgrensing av produktmarkedet 43. I avgrensingen av det relevante markedet har PT tatt utgangspunkt i markedsavgrensingen av de to abonnementsmarkedene i kapittel 2 i markedsanalysen 21. april Videre har tilsynet lagt til grunn ESAs gjeldende Anbefaling, hvor de to abonnementsmarkedene nå er slått sammen til ett marked som er definert til å inneholde abonnement til både husholdninger og ikke-husholdninger. 44. Både den tidligere og den gjeldende Anbefalingen legger til grunn et skille mellom markeder for tilgang til fasttelefoni og markeder for fasttelefonitrafikk. Det fremgår av Kommisjonens Explanatory Note 12 at selv om abonnement og bruk som oftest kjøpes som en 12 Side

14 samlet tjeneste, vil tilbud om fast forvalg og prefiks gjøre det forholdsvis enkelt for sluttbrukerne å benytte seg av ulike tilbydere for henholdsvis tilgang og trafikk. Videre legger Kommisjonen til grunn at tilbudssidesubstitusjon tilsier at abonnement og utgående trafikk bør defineres som ulike markeder. PT legger således fortsatt til grunn at fasttelefoniabonnement og -trafikk i større grad er komplementære enn substituerbare produkter Skillet mellom husholdninger og ikke-husholdninger 45. I tråd med Anbefalingen fra 2004 konkluderte PT i forrige analyse med at abonnementsmarkedene for fasttelefoni måtte differensieres i to markeder for henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger. Det var vurderinger av både etterspørselside- og tilbudssidesubstitusjon som trakk i retning av et skille mellom markeder for husholdninger og ikke-husholdninger. Samtidig påpekte tilsynet at det i utgangspunktet ikke var et klart skille mellom tilbud av offentlig fastnettsbasert telefonitjenester rettet mot henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger. Dette gjaldt med hensyn til både tilgang og bruk av fastnettsbasert telefonitjeneste. 46. I gjeldende Anbefaling er ikke dette skillet opprettholdt i det forhåndsdefinerte tilgangsmarkedet for fasttelefoni som utgjør marked 1. Av Kommisjonens Explanatory Note 13 fremgår det at vilkårene for tilgang ikke er betydelige og systematisk forskjellig mellom tilbud til henholdsvis privat- og bedriftssegmentene i de fleste EU-medlemsland. Fordi produktene som tilbys til henholdsvis privat- og bedriftssegmentene er relativt like, vurderes videre tilbudssidesubstituerbarhet som å være til stede ved at tilbydere vil endre sitt tilbud til privatmarkedet ved en liten, men signifikant, varig prisøkning i dette segmentet, og omvendt. 47. Det kan i utgangspunktet ikke sies å være et veldig klart skille mellom tilbud av offentlig fastnettbaserte telefonitjenester som er rettet mot henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger. Både husholdninger og ikke-husholdninger kan kjøpe basis telefoniabonnement (PSTN, ISDN 2B+D eller bredbåndstelefoni) fra flere tilbydere i markedet. Samme type tjenester benyttes av begge kategorier sluttbrukere, noe som isolert sett kan indikere ett, felles marked. 48. På den annen side er noen av tjenestene i dette markedet kun rettet mot ett av kundesegmentene. For eksempel tilbys tilknytningsproduktet ISDN 30B+D 14 kun til ikkehusholdninger. Dette skyldes ulike behov på etterspørselssiden i markedet, noe som isolert sett kan indikere ulike relevante markeder. 49. For en bedrift vil valg av for eksempel ISDN 2B+D eller ISDN 30B+D i hovedsak være et spørsmål om kapasitetsbehov sett opp mot prisen for de to produktene. En bedrift vil kunne starte med ISDN 2B+D og eventuelt oppgradere til ISDN 30B+D dersom bedriften vokser og kapasitetsbehovet øker. Det vil imidlertid ikke være noe klart og entydig skille mellom ulike typer bedrifter med hensyn til hvilke produkter som etterspørres. Dette vil ofte avhenge av virksomhetens karakter. Noen relativt små bedrifter vil kunne ha et stort kommunikasjonsbehov og kan dermed se seg best tjent med ISDN 30B+D, mens enkelte større bedrifter ikke har et like stort kommunikasjonsbehov og kan dermed være best tjent med ISDN 2B+D. 13 Side Telenor har fra mars 2010 utvidet selskapets tilbud på linjealternativer for ISDN UT. I tillegg til 30 linjer, tilbyr Telenor nå også 12, 16 og 22 linjer. 14

15 50. Videre kan enkelte kunder (bl.a. enkeltmannsforetak og selvstendig næringsdrivende) i stor grad velge om de vil kjøpe fasttelefoni som privatkunde eller bedriftskunde. Ettersom ringevolum og bruksmønster varierer innen disse kundegruppene, er det vanskelig på generell basis å kategorisere denne type kunder entydig som enten husholdninger eller ikke-husholdninger. 51. Ansatte i bedrifter med hjemmekontorløsninger, som innebærer at arbeidsgiver er fakturamottaker og betaler hele eller deler av den ansattes hjemmetelefonregning, er et annet eksempel på en kundegruppe som kan sies å ligge i grenseland mellom husholdninger og ikke-husholdninger. Det samme gjelder husholdninger som er tilknyttet et borettslag eller lignende, hvor borettslaget etterspør telefontjenester samlet på vegne av flere husholdninger på en slik måte at borettslaget blir registrert som en ikke-husholdning hos tilbyderen av telefontjenesten. 52. Tilbyderne av fasttelefoni synes i stor grad å skille mellom markedsføring, salg og kundeservice til henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger. Eksempelvis opererer både Telenor, Tele2, Telio og Ventelo med ulike områder for Privat og Bedrift på sine hjemmesider. Tilbyderne har også gjerne ulike enheter for kundeservice til privat- og bedriftskunder. Videre er kontraktsvilkår og prisstrukturer, herunder rabattordninger, ulike for husholdninger og ikke-husholdninger. Prisstrukturer og rabattordninger for ikkehusholdninger avhenger som regel av størrelsen på bedriften, antall abonnement/linjer, ringevolum, ringemønster, bindingstider etc, og avtales for større bedrifter ofte etter forutgående forhandlinger mellom tilbyder og den enkelte bedrift. En vanlig husholdning har ikke et trafikkvolum eller et bruksmønster som gjør at man som privatkunde har mulighet til å oppnå tilsvarende rabatter som i markedet for ikke-husholdninger. Det samme vil imidlertid også gjelde for mindre bedrifter. 53. På bakgrunn av dette mener PT at det etter en vurdering av etterspørselssidesubstitusjon er vanskelig å trekke en klar konklusjon på om fasttelefoniabonnement til husholdninger og til ikke-husholdninger kan ses på som ett samlet eller to ulike markeder. 54. Når det gjelder tilbudssidesubstitusjon, mente PT i forrige analyse at vurderingen trakk i retning av at markedene for husholdninger og ikke-husholdninger kunne ses på som ulike relevante markeder. Tilsynet la da bl.a. til grunn at de fleste tilbyderne i markedet for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste, med unntak av Telenor og Tele2, frem til tidspunktet for analysen hadde innrettet tilbudet enten mot husholdninger eller ikke-husholdninger. Dette har endret seg de siste årene. Alle de fire største tilbyderne av fasttelefoni i Norge målt i omsetning (Telenor, Ventelo, Tele2 og Telio) har nå tilbud til både husholdninger og ikkehusholdninger. TDC tilbyr fortsatt sine tjenester bare til ikke-husholdninger, mens Get tilbyr tjenester både til enkelthusholdninger og til boligsammenslutninger. Videre tilbyr aktører som Lyse, BKK og NTE Bredbånd telefoni til både husholdninger og ikke-husholdninger. 55. Tilbud til henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger bygger til en viss grad på ulike forretningsmodeller og ulike strategiske veivalg. Ulike faktorer som personalbehov, organisasjonsmodell, produktportefølje, salgskanaler, markedsføringsmetoder, samt tekniske og administrative støttesystemer vil i noen grad være forskjellig hos aktører som konsentrerer sitt tilbud til enten husholdninger eller ikke-husholdninger, sammenlignet med aktører som opererer med generelle tilbud til hele markedet. Til tross for dette viser utviklingen siden 2006 at det neppe vil påløpe betydelige omstillingskostnader dersom aktører som kun tilbyr offentlig fastnettbaserte telefonitjenester til enten husholdninger eller ikke-husholdninger skulle velge å utvide tilbudet til å omfatte begge kundesegmentene. Det synes som at den teknologiske utviklingen, med økt utbredelse av bredbåndstelefoni og økte muligheter for 15

16 kobling av flere tjenester, har bidratt til å redusere barrierene for å tilby tjenester til begge kundegruppene. 56. Etter PTs vurdering er det på bakgrunn av ovennevnte stor sannsynlighet for at aktører som tilbyr fasttelefoniabonnement til enten husholdninger eller ikke-husholdninger vil utvide sitt tjenestetilbud til begge segmenter, som svar på en liten, men signifikant, varig prisøkning i den andre delen av markedet. En vurdering av tilbudssidesubstitusjon trekker derfor i retning av at fasttelefoniabonnement til hhv. husholdninger og ikke-husholdninger kan ses på som ett og samme relevante marked. 57. På bakgrunn av dette har PT kommet til at det ikke lenger bør skilles mellom husholdninger og ikke-husholdninger i analysen av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement i Norge. Tilsynet har lagt vekt på at det synes å være stor grad av substitusjon på tilbudssiden. På etterspørselssiden er bildet mer uklart, men produktene som tilbys til henholdsvis privat- og bedriftssegmentene er relativt like, slik Kommisjonen også har lagt til grunn i sin Explanatory Note. PT har også vektlagt at ESA og Kommisjonen har kommet til at marked 1 omfatter både husholdninger og ikke-husholdninger. Så lenge markedet i Norge ikke synes å være vesentlig forskjellig fra tilsvarende markeder i andre europeiske land, tilsier harmoniseringshensyn at markedet defineres i tråd med Anbefalingen Ulike tilgangsformer 58. I Anbefalingen er det definert ett tilgangsmarked for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste. I forrige analyse foretok PT en vurdering av behovet for å differensiere de to tilgangsmarkedene ytterligere ettersom det eksisterer ulike tilgangsprodukter for fasttelefoni. 59. PT anså PSTN- og ISDN-tilgang for å inngå i samme relevante marked. Tilsynet mente videre at telefontjeneste over kabel-tv-nett inngikk i samme marked som telefoni over PSTN/ISDN-nett. Tilsynet kan ikke se grunner som taler for å fravike overnevnte konklusjon fra forrige analyse. PT anser således at vurderingene i kapittel 2.5 i forrige analyse fortsatt gir utrykk for tilsynets synspunkter med hensyn til substituerbarheten mellom de overnevnte tilgangsformene, slik at henholdsvis PSTN- og ISDN-tilknytning samt telefontjeneste over kabel-tv-nett inngår i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. 60. Når det gjaldt tilgang til telefoni over bredbåndsnett, konkluderte PT i forrige analyse med at bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon (kategori 3) 15 inngikk i abonnementsmarkedene. Sett fra etterspørselsiden la tilsynet la til grunn at bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon var substituerbart med tradisjonell fasttelefoni. Tilsynet vurderte funksjonaliteten til denne formen for bredbåndstelefoni til i stor grad å samsvare med vanlig PSTN/ISDN-telefoni, og de fleste sluttbrukerne som kjøper bredbåndstelefoni gjør dette som erstatning for tradisjonell fasttelefoni. PT vurderte også tilbudssidesubstitusjon og konkluderte med at bredbåndstelefoni og telefoni i PSTN/ISDN-nettet er substituerbare også sett fra tilbudssiden. 61. Når det gjaldt tilbud om bredbåndstelefoni fra aksessuavhengige tilbydere, anså tilsynet at den høye andelen av sluttkunder som velger en slik tilbyder tilsa substituerbarhet. På samme måte viste en brukerundersøkelse at kvaliteten på slike tjenester gjennomgående var tilfredsstillende. På denne bakgrunn konkluderte PT med at bredbåndstelefoni som tilbys uavhengig av bredbåndstilknytning også var en del av de relevante sluttbrukermarkedene. 15 Bredbåndstelefoni kategori 3 er nærmere beskrevet i PTs Regulering av bredbåndstelefoni etter lov om elektronisk kommunikasjon 14. juni

17 62. PT mener fremdeles at bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle kommunikasjon (kategori 3) har en funksjonalitet og tjenestekvalitet som i stor grad samsvarer med tradisjonell telefoni. Bredbåndstelefoni i denne kategorien har normalt et samtrafikkgrensesnitt mot PSTN/ISDN-nettet og benytter nummer i henhold til nasjonal nummerplan på samme måte som tradisjonell telefoni. Samme brukerutstyr i form av telefonapparat kan anvendes når det gjelder begge teknologier. Tjenestekvaliteten på bredbåndstelefoni, som ved forrige analyse var ansett som tilfredsstillende, jf. blant annet overnevnte brukerundersøkelse, har blitt ytterligere forbedret i perioden 16. Som nevnt under kapittel 2, har de fleste kunder som har anskaffet bredbåndstelefoni gjort dette som erstatning for PSTN/ISDN-abonnement. Veksten i andelen kunder som har valgt bort tradisjonell telefoni til fordel for bredbåndstelefoni viser at forbrukere anser at bredbåndstelefoni i stor grad har en tjenestekvalitet som samsvarer med tradisjonell telefoni. Etter PTs oppfatning styrker dette forholdet tilsynets tidligere vurdering av substituerbarheten på etterspørselssiden. 63. Prisnivået på PSTN/ISDN-telefoni er imidlertid fremdeles høyere enn for bredbåndstelefoni. Ved forrige analyse påpekte tilsynet at bredbåndstelefoni var et forholdsvis nytt produkt og at dette til en viss grad kunne begrense antall kunder som ville være villige til å bytte ut sin tradisjonelle fasttelefonitjeneste til fordel for bredbåndstelefoni. Som nevnt over mener PT at veksten i andelen kunder som har valgt bort tradisjonell telefoni til fordel for bredbåndstelefoni viser at de to teknologiene oppfattes å ha tilsvarende tjenestekvalitet i markedet. For å kunne konkludere med at det foreligger tilstrekkelig grad av substitusjon på etterspørselssiden mellom de to teknologier, har PT vurdert om andelen kunder som har valgt bredbåndstelefoni til fordel for tradisjonell telefoni burde ha vært høyere på dette tidspunkt, sett i lys av at det er prisforskjell mellom de to teknologiene og at produktene funksjonelt sett oppfattes som substituerbare. 64. Av totalt fasttelefoniabonnement har kunder bredbåndstelefoni ved utgangen av Bredbåndstelefoni utgjør nå 29,1 % av totalmarkedet 17 for fasttelefoniabonnement. Andelen kunder som har tradisjonell telefoni utgjør 70,6 %. På tidspunktet for forrige analyse utgjorde bredbåndstelefoni og tradisjonell telefoni henholdsvis 5 % og 94 %. Endringene i andelene for de to teknologiene må også ses i sammenheng med at det i samme periode har det vært en betydelig nedgang i totalt antall tilknytninger for fasttelefoni. 65. Etter PTs oppfatning viser veksten innen bredbåndstelefoni at en betydelig andel av kundene har respondert på prisforskjellen mellom de to teknologier. Samtidig ser tilsynet at en stor andel av kundene fremdeles velger å beholde PSTN/ISDN-telefoni på tross av at bredbåndstelefoni er rimeligere. PT mener at noe av forklaringen på dette er knyttet til at fasttelefonikunder ikke er en homogen kundemasse og at en større andel, av særlig den eldre kundemassen, er mindre prissensitive blant annet på grunn av tradisjon. Etter tilsynets oppfatning medfører dette at enkelte kunder vil velge tradisjonell telefoni nesten uavhengig av prisforskjellen mellom de to teknologier, og at det for denne delen av kundemassen kan hevdes at det ikke er substitusjon på etterspørselssiden. Videre vil kunder som får levert både PSTN/ISDN og bredbånd over samme kobberlinje normalt få en økning av 16 Eksempelvis er kvaliteten på ruting av anrop til nødmeldingstjeneste forbedret når det gjelder bredbåndstelefoni. 17 Totalmarkedet omfatter også tilknytning over kabel-tv-nett (ikke IP-basert). Denne andelen har beveget seg fra rundt 1 % til tilnærmet null (0,3%) i perioden fra forrige markedsanalyse. 17

18 abonnementsprisen for bredbåndstjenesten ved overgang fra PSTN/ISDN til bredbåndstelefoni. 18 Dette kan bidra til å redusere besparelsen som oppnås. 66. På den annen side viser andelsutviklingen at det er en større gruppe som også er prissensitive. På tross av at veksten innen bredbåndstelefoni har avtatt siden 2006, samt at totalmarkedet er i kraftig reduksjon, mener tilsynet det er grunn til å tro utviklingen i andelene mellom de to teknologier til fordel for bredbåndstelefoni også vil fortsette i kommende periode. Selv om veksten i andelen bredbåndstelefonikunder muligvis har gått noe tregere enn prisforskjellene objektivt sett skulle gitt grunnlag for, mener tilsynet at den markedsforskyvning som tross alt har vært mellom de to teknologiene gir grunnlag for å hevde at produktene anses som substituerbare for en større del av kundemassen. 67. I forrige analyse påpekte PT at Telenors egen satsning på bredbåndstelefoni, som den største PSTN/ISDN-tilbyderen, indikerer at selskapet legger til grunn at de to teknologier er substituerbare produkter på etterspørselssiden. Etter tilsynets oppfatning er det grunn til å fastholde dette synspunktet idet Telenor har opprettholdt sin satsning på bredbåndstelefoni og sammen med Telio er markedsledende også på denne teknologien. 68. PT anser for øvrig at vurderingene i kapittel 2.11 i forrige analyse fortsatt gir utrykk for tilsynets synspunkter med hensyn til substituerbarheten mellom bredbåndstelefoni og tradisjonell telefoni. På denne bakgrunn legger PT til grunn at bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon inngår i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. Dette gjelder både bredbåndstelefoni som tilbys sammen med bredbåndstilknytning og bredbåndstelefoni som leveres uavhengig av bredbåndstilknytning Tilgang til offentlig telefonitjeneste via mobile nett 69. I Anbefalingen er det skilt mellom markeder for offentlig fastnettbaserte telefonitjenester og offentlig mobilbaserte telefonitjenester. Det innebærer at tilgang til offentlig telefontjeneste via mobile nett i utgangspunktet ikke er å anse som en del av det forhåndsdefinerte sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. 70. I analysen 21. april 2006 konkluderte PT med at det ikke var tilstrekkelig grad av substituerbarhet mellom telefonitilgang fra henholdsvis faste og mobile nett til at mobilbasert tilgang skulle inngå i tilgangsmarkedene for fasttelefoni. Når det gjaldt tilgang ved mobilnettbaserte hussentralløsninger spesielt, konkluderte tilsynet med at slik tilgang heller ikke skulle inkluderes i tilgangsmarkedene, blant annet fordi det ikke er et klart skille mellom når en slik løsning anvendes som ren erstatning for tilgang til fastnettet, og når den brukes som ordinær mobiltelefon. 71. De markedsmessige og tekniske skillene mellom mobiltelefoni og fasttelefoni har blitt mindre tydelige, og det er stadig flere sluttkunder som velger å kun kjøpe mobiltelefoni. I forrige analyse viste PT til at andelen sluttbrukere i privatsegmentet som kun hadde mobiltelefoni var 15 % 19. Tall for 2009 viser at 36 % av husstandene har valgt bort fasttelefoni. Samtidig er den reelle mobiltelefoniutbredelsen på 96 %. Utviklingen fra forrige analyse viser en fortsatt migrering fra fastnettbasert telefoni til mobiltelefoni. Nedgangen i antall fasttelefonabonnement er imidlertid noe mindre blant bedrifter enn blant husholdninger, noe som tyder på at graden av substituerbarhet mellom fasttelefoni og mobiltelefoni er mindre i den delen av markedet. 18 Økningen skyldes at det ikke lenger er to tjenester som kan dele kostnadene for linjen. Leverandøren av bredbåndstjenesten må betale en høyere grossistpris enn tidligere for tilgang til kobberlinjen (full tilgang mot tidligere delt tilgang). 19 Tredje kvartal

19 72. Andelen av husstander som har fasttelefon er på 64 %. De fleste av disse har i tillegg mobiltelefoni, jf. mobiltelefoniutbredelsen nevnt ovenfor. PT mener at selv om andelen sluttkunder som har begge produktene er synkende, er likevel andelen fremdeles så høy at det gir holdepunkt for at et flertall av sluttbrukere fortsatt ser på tilgang til offentlig telefonitjeneste via mobile nett mer som et supplement enn som et substitutt til slik tilgang via fastnettet. PT mener videre at det fortsatt foreligger relativt store forskjeller i produksjonen av mobiltelefoni og fasttelefoni. Tilsynets fastholder på denne bakgrunn vurderinger i analysen 21. april 2006 kapittel Tilsynet kan heller ikke se grunner for å fravike overnevnte konklusjoner i forrige analyse når det gjelder mobilnettbaserte hussentralløsninger. 73. PT har derfor kommet til at det ikke er tilstrekkelig grad av substituerbarhet mellom telefonitilgang fra henholdsvis faste og mobile nett til at mobilbasert tilgang inngår i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement. 3.4 Avgrensing av det geografiske markedet 74. Som det fremgår av kapittel 3.1.2, har geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Markedene har således vært ansett som nasjonale. 75. For noen produktmarkeder kan det være naturlig å dele inn markedet i mindre geografiske markeder enn nasjonalstaten som følge av at det eksisterer lokale tilbydere av de elektroniske kommunikasjonstjenestene som omfattes av det relevante produktmarkedet. 76. ERG publiserte Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis (definition and remedies) 20 (ERG Common Position) i oktober ERG anbefaler her at geografisk avgrensning av markedet gjøres i en trinnvis prosess. Første trinn i denne prosessen er å identifisere om det er nødvendig å foreta en detaljert geografisk analyse. I ERG Common Position fremgår det av punkt 1 Preliminary analysis på side 2: Before going into the details of geographic analysis, NRA s should look at a number of criteria which are easily accessible and indicate whether competitive conditions are such that a national approach to market definition, market analysis and the implications of remedies is justified. Indicators pointing in this direction are: - The hypothetical monopolist test suggests that there is sufficient demand- and/or supplyside substitution between different areas. - Competitive conditions are sufficiently homogenous: Alternative networks either have small coverage and market shares or have (close to) national coverage with similar prices; There is a uniform price of the incumbent operator and similar prices of alternative operators; There are no significant geographical differences in product characteristics. 77. Det relevante spørsmålet under den hypotetiske monopolisttesten ved geografisk avgrensning av markedet er om en marginal, men varig prisøkning (5-10 %) i et område medfører at et tilstrekkelig antall sluttbrukere ville forflytte seg til et annet område eller om