Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i

Transkript

1 Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) 25. august 2010

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning og bakgrunn Regulatorisk utgangspunkt for regulering og valg av virkemidler Dokumentets struktur Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling Gjeldende særskilte forpliktelser Konkurranseproblemer Generelt om konkurranseproblemer Samtrafikknektelse Overprising Kryssubsidiering Prisdiskriminering Diskriminering knyttet til andre forhold enn pris Generelt om valg av virkemidler Muligheter for duplisering av infrastruktur innenfor markedene for terminering av tale i mobilnett Generelt om forholdsmessighet Redegjørelse for valg av særskilte forpliktelser Samtrafikkforpliktelser Bakgrunn og grunnlag for pålegg om forpliktelser Pliktens innhold Ikke-diskriminering Telenor, NetCom, Network Norway og Tele TDC og Ventelo Standardavtale og offentliggjøring Telenor og NetCom Tele2, Network Norway, TDC og Ventelo Prisregulering Utgangspunktet for prisreguleringen Valg av metode for prisregulering Beregning av effektiv kostnad Prisregulering for Telenor og NetCom Prisreguleringen for Network Norway og Tele Prisregulering for MVNOer Godkjenning av priser og inflasjonsjustering Prisene for samtrafikktilknytning (trafikkapasitet og annet) Nærmere om antatte konsekvenser av prisreguleringen Regulering av ytterligere nye tilbydere Vurdering av den samlete effekten av de særskilte forpliktelsene Telenor og NetCom Tele Network Norway TDC og Ventelo Vedtak om ileggelse av særskilte forpliktelser Telenor ASA Samtrafikk Ikke-diskriminering Standardavtale og offentliggjøring Prisregulering

3 7.2 NetCom AS Samtrafikk Ikke-diskriminering Standardavtale og offentliggjøring Prisregulering Tele2 Norge AS Samtrafikk Ikke-diskriminering Offentliggjøring Prisregulering Rapportering Network Norway AS Samtrafikk Ikke-diskriminering Offentliggjøring Prisregulering Rapportering Ventelo AS Samtrafikk Offentliggjøring Prisregulering TDC AS Samtrafikk Offentliggjøring Prisregulering Forholdet til gjeldende vedtak Vedtakets virkningstidspunkt, klagemulighet mv Vedlegg 1. Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett. 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak. 3. Modelldokumentasjon for LRIC-modell. 3

4 Sammendrag På bakgrunn av analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (heretter terminering av tale i mobilnett, marked 7) og varsel om vedtak, utpeker Post- og teletilsynet (PT) med hjemmel i ekomloven 3-3 Telenor, NetCom, Tele2, Network Norway, TDC og Ventelo som tilbydere med sterk markedsstilling i sine respektive termineringsmarkeder. PT har identifisert en rekke konkurranseproblemer innenfor de aktuelle markedene for terminering av tale i mobilnett. Konkurranseproblemene skyldes i stor grad at det eksisterer absolutte etableringshindringer i de relevante markedene. Per i dag er det ikke mulig å tilby konkurrerende produkter i andre tilbyderes termineringsmarked, og det er heller ikke sannsynlig at dette vil kunne skje innenfor en rimelig tidshorisont. Hver tilbyder har således monopol på terminering i eget mobilnett. Absolutte etableringshindringer, sammen med prinsippet om at det er den anropende part som betaler for en samtale ( calling party pays - CPP), gjør at tilbyderne i liten grad har insentiver til å fastsette effektive priser på terminering av tale i eget mobilnett. På bakgrunn av ovenstående regulerer tilsynet markedene for terminering av tale med utgangspunkt i prinsipp 2 i PTs virkemiddeldokument. Det vil si at forbrukernes interesser skal ivaretas ettersom duplisering av infrastruktur ikke vil kunne avhjelpe de aktuelle konkurranseproblemene. PT har vurdert hensiktsmessigheten av og forholdsmessigheten ved virkemidlene som står til rådighet, og konkludert med at alle tilbydere med sterk markedsstilling bør pålegges å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk i form av terminering i tilbydernes mobilnett. For Telenor, NetCom, Tele2 og Network Norway mener PT det er nødvendig å pålegge krav om ikke-diskriminering. Telenor og NetCom pålegges i tillegg å utarbeide og offentliggjøre standardtilbud. For Tele2, Network Norway, TDC og Ventelo anser PT at offentliggjøring av selskapenes priser for terminering er tilstrekkelig. Målsetningen for PTs regulering av mobiltermineringsprisene er at alle operatører skal ha effektive og symmetriske termineringspriser. Av hensynet til målet om infrastrukturbygging i markedet for tilgang til og originering i mobilnett (tidligere marked 15), har PT imidlertid i tidligere vedtak fastsatt en mer lempelig regulering for nye tilbydere. Dette er stadfestet i vedtak av Samferdselsdepartementet (SD) i forbindelse med klagebehandling av PTs vedtak. Både PT og SD har imidlertid lagt til grunn at asymmetrien som følger av slik regulering skal være begrenset i tid. PT legger opp til at perioden med asymmetriske termineringspriser for de aktuelle tilbyderne opphører i den kommende reguleringsperioden. På denne bakgrunn pålegger PT pristaksregulering som angitt i tabellen nedenfor. 4

5 Gjeldende pris ved utgangen av januar juni juli desember januar juni juli desember januar desember 2013 Telenor 0,50 0,30 0,30 0,30 0,20 0,15 0,15 NetCom 0,50 0,30 0,30 0,30 0,20 Tele2 0,90 0,50 0,30 0,30 0,20 0,15 Network Norway 0,90 0,90 0,80 0,65 0,20 0,15 TDC 0,75 0,40 0,30 0,30 0,20 0,15 Ventelo 0,75 0,40 0,30 0,30 0,20 0,15 Tabell 1: Maksimalpriser per minutt for terminering i perioden 1. januar 2011 til 31. desember Alle priser i NOK (eks. mva). 5

6 1 Innledning og bakgrunn 1. Dette dokumentet inneholder utkast til vedtak i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7, tidligere marked 16). 2. Lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 3-2 pålegger Post- og teletilsynet (PT) å definere relevante produkt- og tjenestemarkeder og geografiske markeder i henhold til EFTA Surveillance Authoritys (ESA) anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) 1. Tilsynet skal analysere markedene og eventuelt identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom en tilbyder utpekes med sterk markedsstilling, skal tilbyderen pålegges minst én av de særskilte forpliktelsene i ekomloven kapittel 4. Særskilte forpliktelser ilegges etter en konkret vurdering av potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet og den aktuelle tilbydernes posisjon i dette markedet. 3. PT har tidligere foretatt tre analyser av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (heretter kalt terminering av tale i mobilnett eller 2 marked 7, tilsvarer tidligere marked 16 ) datert henholdsvis 19. september 2005, 8. mai 2007 og 17. november Telenor ASA (Telenor), NetCom AS (NetCom), MTU Networks AS (senere MTU Gruppen AS, MTU), Tele2 Norge AS (Tele2) og TDC Song AS (nå TDC AS, TDC) ble utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i PTs vedtak 8. mai I PTs vedtak 17. november 2008 ble Network Norway AS (Network Norway), Ventelo AS 4 (Ventelo) og Barablu Mobile Norway Ltd utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser. 6. PT har gjennomført ny analyse av samtlige markeder for terminering av tale i mobilnett (vedlegg 1). I analysen konkluderer PT med at både Telenor, NetCom, Network Norway, Tele2, TDC og Ventelo har sterk markedsstilling i sine respektive termineringsmarkeder. PT sendte 26. mars 2010 varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser på nasjonal høring. 7. PT mottok høringssvar fra Konkurransetilsynet, NetCom AS (NetCom), Network Norway AS (Network Norway), TDC AS (TDC), Telenor Norge AS (Telenor), Tele2 Norge AS (Tele2) og Ventelo AS (Ventelo). Samtlige innspill er publisert på tilsynets nettsted. Etter høringsfristens utløp har Telenor i tillegg kommentert på innkomne høringssvar. PT har vurdert høringssvarene (jf. vedlegg 2) og på bakgrunn av disse utarbeidet et utkast til vedtak. På bakgrunn av den nasjonale høringen har PT gjort visse justeringer av vedtaket, herunder oppdatert LRIC-modellen fra versjon 6 til versjon 7.1. Dette har medført en endret vurdering 3 1 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. 2 ESAs nye Anbefaling om relevante markeder for ex-ante regulering trådte i kraft 5. november Denne erstatter Anbefalingen fra 2004 som identifiserte 18 markeder for ex-ante regulering. Den nye anbefalingen reduserer antall markeder til 7 i tråd med tilsvarende anbefaling fra EU Kommisjonen. Dette innebærer at markedet for terminering av tale i individuelle offentlige mobilnett ikke lenger er marked 16, men marked 7. Definisjonen av markedet er uendret. 3 MTU gruppen begjærte seg konkurs ved utgangen av november Selskapet har i ettertid skiftet navn til Mundio Mobile Norway Ltd. Selskapets MVNO-avtale med Telenor ble avsluttet i desember PT er ikke kjent med at selskapet har inngått ny tilgangsavtale. Selskapet er av den grunn ikke inkludert i markedsanalysen som ligger til grunn for dette vedtaket. 6

7 av den totale investeringskostnaden for det tredje mobilnettet som bygges av Tele2 og Network Norway. Dokumentene er oversatt til engelsk og notifiseres til ESA, jf. rammedirektivet artikkel Regulatorisk utgangspunkt for regulering og valg av virkemidler 8. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU) 6. Direktivene er implementert i norsk rett gjennom ekomloven og tilhørende forskrifter, herunder forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). 9. I henhold til dette regelverket fastsettes forpliktelsene for tilbydere med sterk markedsstilling individuelt etter konkrete vurderinger på bakgrunn av markedsanalyse og med 7 en begrenset fremadskuende tidshorisont. 10. Det følger av ekomloven 3-4 første ledd at tilbyder som har sterk markedsstilling skal pålegges én eller flere særskilte plikter som følger av 4-1, 4-4, 4-5, 4-6, 4-7, 4-8 og 4-9. Relevante forpliktelser for markedene for terminering av tale i mobilnett er: Tilgangsforpliktelser, jf. ekomloven 4-1, 4-2, 4-4 og 4-5. Krav om ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7. Krav om standardtilbud, jf. ekomloven 4-6. Krav om transparens, jf. ekomloven 4-6 og 4-8. Prisregulering og krav om kostnadsregnskap, jf. ekomloven 4-9. Krav om regnskapsmessig skille, jf. ekomloven I medhold av ekomloven 3-4 andre ledd kan det i særlige tilfeller pålegges plikter utover det som følger av disse bestemmelsene. I slike tilfeller skal konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. 12. Ved valget av særskilte forpliktelser har PT tatt hensyn til de vurderinger som det er redegjort for i PTs reviderte virkemiddeldokument 12. juni Virkemiddeldokumentet bygger på Revised ERG Common Position on the Approach to remedies in the ECNS regulatory framework, utformet av European Regulators Group for electronic communications networks and services (ERG) 9. Retningslinjene og prinsippene som er nedfelt i ERGs virkemiddeldokument skal stimulere til utviklingen av det indre markedet for 5 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive) 6 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 7 Se nærmere om tidshorisont i ESAs retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling, punkt Dokumentet er publisert på PTs nettsted under menyvalget Markedsregulering (SMP). 9 Dokumentet ble revidert i mai 2006 og er publisert på ERGs nettsted: 7

8 elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, samt tilrettelegge for en enhetlig og konsistent praktisering av regelverket i de ulike medlemsland. 13. PT har i sitt virkemiddeldokument redegjort for hvilke prinsipper som generelt vil være styrende for tilsynets valg av virkemidler: Prinsipp 1 Det skal utformes begrunnede vedtak i samsvar med tilsynsmyndighetenes forpliktelser etter direktivene. Prinsipp 2 Forbrukeres interesser skal ivaretas når duplisering av infrastruktur ikke antas å være mulig. Prinsipp 3 I markeder der PT vurderer det som sannsynlig at duplisering av infrastruktur vil kunne oppnås over tid, vil PT sørge for at virkemiddelbruken støtter opp under overgangen frem mot et marked med bærekraftig konkurranse. Prinsipp 4 Forpliktelser skal utformes slik at de gir insentiver til etterlevelse. 14. I samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og EF-rettens forholdsmessighetsprinsipp, skal eventuelle forpliktelser PT pålegger tilbydere med sterk markedsstilling være egnet til, og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for, å fremme ekomlovens formål. De grunnleggende hensyn i ekomloven er nedfelt i 1-1, som lyder: Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. 15. I tillegg til 1-1 er det oppstilt en særskilt formålsparagraf i 3-4 tredje ledd. Bestemmelsen stiller krav til bruk av særskilte forpliktelser: Plikter etter første og annet ledd som pålegges i det enkelte tilfelle skal være egnet til å fremme bærekraftig konkurranse, samt legge forholdene til rette for nasjonal og internasjonal utvikling i markedet. Myndigheten kan endre pålagte plikter. 1.2 Dokumentets struktur 16. Dette utkastet til vedtak består av et hoveddokument, som inneholder pålegg om særskilte forpliktelser og bakgrunn og begrunnelse for dette, samt tre vedlegg: Analysen av markedene for terminering av tale i mobilnett (Vedlegg 1), resultat av høringen av PTs varsel om vedtak (Vedlegg 2) og oppdatert modelldokumentasjon for LRIC-modellen (Vedlegg 3). LRIC-modellen versjon 7.1 med prinsippnotat 10 og oppdatert modelldokumentasjon 11 er en del av vedtaket. 17. I kapittel 1 gis en kort oversikt over det regulatoriske rammeverket for valg av virkemidler. I kapittel 2 i hoveddokumentet utpekes tilbydere med sterk markedsstilling på bakgrunn av markedsanalysen i vedlegg 1, mens kapittel 3 gir en oversikt over gjeldende særskilte forpliktelser knyttet til terminering i mobilnett. Kapittel 4 gir en beskrivelse og oversikt over potensielle konkurranseproblemer i de relevante markedene for terminering av tale i mobilnett. I kapittel 5 omtales enkelte generelle forhold omkring valg av virkemidler, herunder muligheten for fremvekst av bærekraftig konkurranse innenfor de relevante markedene og kravet til at virkemiddelbruken skal være forholdsmessig. På bakgrunn av de forutgående kapitlene og markedsanalysen i vedlegget, gjør PT i kapittel 6 rede for valget av 10 Conceptual approach for the upgraded incremental cost model for wholesale mobile voice call termination, 1 December NPT s mobile cost model version Model documentation, 24 August 2010,. 8

9 særskilte forpliktelser. Basert på vurderingene i kapittel 6 er påleggene om særskilte forpliktelser formulert i kapittel 7. Forhold til gjeldende forpliktelser fremkommer i kapittel 8, og informasjon om klagemulighet finnes i kapittel 9. 2 Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling 18. På bakgrunn av analysen av markedene for terminering av tale i mobilnett, utpeker PT med hjemmel i ekomloven 3-3 følgende selskap som tilbydere med sterk markedsstilling i de følgende respektive markedene: Telenor ASA: terminering av tale i Telenor ASAs mobilnett. NetCom AS: terminering av tale i NetCom AS mobilnett. Network Norway AS: terminering av tale i Network Norway AS mobilnett. Tele2 Norge AS: terminering av tale i Tele2 Norge AS mobilnett. TDC AS: terminering av tale i TDC AS mobilnett. Ventelo AS: terminering av tale i Ventelo AS mobilnett. 19. For den nærmere begrunnelsen viser PT til analysene i vedlegget. 3 Gjeldende særskilte forpliktelser 20. Alle tilbyderne som omfattes av dette vedtaket er per i dag pålagt særskilte plikter etter ekomloven kapittel I henhold til PTs vedtak 8. mai 2007, PTs vedtak 17. november 2008 og SDs vedtak 19. mai 2009 gjelder følgende særskilte forpliktelser for hhv. Telenor, NetCom, Network Norway, Tele2, TDC og Ventelo: Telenor: Plikt til å etterkomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 og 4-1. Plikt til å ikke diskriminere mellom eksterne tilbydere og til å gi samtrafikk til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som egen virksomhet, jf. ekomloven 4-7 første og annet ledd. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre standardavtale for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede avtaler om terminering av tale i mobilnett, jf. ekomloven Maksimalpris på 50 øre per minutt 12 fra 1. juli 2010 for terminering av tale i eget nett beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av ulike priselementer, jf. ekomloven 4-9. NetCom: Plikt til å etterkomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 og Prisen er justert for inflasjon. 9

10 Plikt til å ikke diskriminere mellom eksterne tilbydere og til å gi samtrafikk til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som egen virksomhet, jf. ekomloven 4-7 første og annet ledd. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre standardavtale for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede avtaler om terminering av tale i mobilnett, jf. ekomloven Maksimalpris på 50 øre per minutt 13 fra 1. juli 2010 for terminering av tale i eget nett beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av ulike priselementer, jf. ekomloven 4-9. Network Norway: Plikt til å etterkomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 og 4-1. Plikt til å ikke diskriminere mellom eksterne tilbydere og til å gi samtrafikk til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som egen virksomhet, jf. ekomloven 4-7 første og annet ledd. Plikt til å offentliggjøre priser for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede avtaler om terminering av tale i mobilnett, jf. ekomloven Krav om rimelig pris, jf. ekomloven 4-9. Kravet innebærer maksimalpris på 90 øre per minutt fra 1. juli 2010 for terminering av tale i eget nett beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av ulike priselementer. Tele2: TDC: Plikt til å etterkomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 og 4-1. Plikt til å ikke diskriminere mellom eksterne tilbydere og til å gi samtrafikk til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som egen virksomhet, jf. ekomloven 4-7 første og annet ledd. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre standardavtale for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede avtaler om terminering av tale i mobilnett, jf. ekomloven Krav om rimelig pris, jf. ekomloven 4-9. Kravet innebærer maksimalpris på 90 øre per minutt fra 1. juli 2010 for terminering av tale i eget nett beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av ulike priselementer. Plikt til å etterkomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 og 4-1. Plikt til å offentliggjøre priser for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede avtaler om terminering av tale i mobilnett, jf. ekomloven Krav om rimelig pris, jf. ekomloven 4-9. Kravet innebærer maksimalpris på 75 øre per minutt fra 1. juli 2010 for terminering av tale i eget nett beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av ulike priselementer. Ventelo: 13 Prisen er justert for inflasjon. 10

11 Plikt til å etterkomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 og 4-1. Plikt til å offentliggjøre priser for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Selskapet skal også sende PT kopi av alle sluttforhandlede avtaler om terminering av tale i mobilnett, jf. ekomloven Krav om rimelig pris, jf. ekomloven 4-9. Kravet innebærer maksimalpris på 75 øre per minutt fra 1. juli 2010 for terminering av tale i eget nett beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av ulike priselementer. 4 Konkurranseproblemer 4.1 Generelt om konkurranseproblemer 22. En tilbyder med sterk markedsstilling vil kunne utøve atferd som har til formål eller kan ha til virkning, enten å drive konkurrenter ut av markedet, forhindre at potensielle konkurrenter går inn i markedet og/eller å utnytte forbrukere. Slik adferd omtales som konkurranseproblemer. 23. I PTs virkemiddeldokument er det gitt en generell beskrivelse av potensielle konkurranseproblemer innenfor de relevante markedene. Dokumentet bygger på praktiske erfaringer fra tilsynsmyndighetene i Europa 14 og identifiserer 27 standard konkurranseproblemer. 24. Særskilte forpliktelser som pålegges tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling, skal være egnet til å bøte på aktuelle og/eller potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet. Pålegg av særskilte forpliktelser er ikke betinget av at misbruk av markedsmakt faktisk finner sted. Det er tilstrekkelig at det potensielt kan oppstå konkurranseskadelig adferd under gitte forhold. 25. I dette kapittelet diskuteres konkurranseproblemer i tilknytning til markedene for terminering av tale i mobilnett. Vurderingen av konkurranseproblemer tar utgangspunkt i en modified greenfield approach, det vil si en forutsetning om at det aktuelle relevante markedet ikke var underlagt ex-ante regulering. 4.2 Samtrafikknektelse 26. En tilbyder vil i de fleste tilfeller ha et insitament til å tilby samtrafikk i form av terminering. Nytteverdien av et nettverk øker med antall brukere det har tilknyttet, hvilket tilsier at mobiloperatørene vil ønske å inngå samtrafikkavtaler med andre tilbydere. 27. Tilbydere med få sluttbrukere vil normalt se seg tjent med å terminere samtaler fra tilbydere med et stort sluttbrukervolum. På denne måten vil flere personer ha mulighet for å kontakte den mindre tilbyderens sluttbrukere, noe som gjør den mindre tilbyderens tjeneste mer attraktiv. 28. For større tilbydere kan det imidlertid være mindre viktig å inngå avtale om samtrafikk med små tilbydere. Det vil i mindre grad forringe kvaliteten på egen mobiltjeneste 14 Se Revised ERG Common Position on the Approach to remedies in the ECNS regulatory framework, utformet av European Regulators Group for electronic communications networks and services (ERG), publisert på ERGs nettsted (via lenken Documentation og deretter ERG documents ). 11

12 nevneverdig dersom den større tilbyderens egne sluttbrukere ikke kan anropes av den mindre tilbyderens kunder. En slik samtrafikknektelse vil kunne representere et betydelig konkurranseproblem da det vil vanskeliggjøre, og potensielt gjøre det umulig for den eller de berørte konkurrentene å drive konkurrerende virksomhet. I tillegg vil slik adferd kunne resultere i redusert brukervelferd ved at målsetningen om alle-til-alle-kommunikasjon ikke nås. 29. Ekomloven 4-2 tredje ledd pålegger tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk innenfor de områdene vedkommende har sterk markedsstilling. Bestemmelsen reduserer således konkurranseproblemene knyttet til samtrafikknektelse, da alle tilbydere som omfattes av dette vedtaket har plikt til å tilby terminering av tale i eget nett. 30. Forpliktelsen til å inngå samtrafikk i ekomloven 4-2 tredje ledd omfatter imidlertid kun samtrafikk innenfor de områdene vedkommende har sterk markedsstilling. Ettersom marked 7 er avgrenset til terminering av tale, vil aktørene kunne ha mulighet og insentiv til å bare motta taletrafikk, ikke SMS og MMS. 31. Plikten etter 4-2 tredje ledd for tilbydere med sterk markedsstilling i marked 7 er dessuten begrenset til å gjelde avtaler om terminering av tale i eget nett. De aktuelle tilbyderne vil også kunne ha insentiv til å nekte å inngå avtale kjøp av terminering hos andre tilbydere. 32. Samtrafikknektelse i form av å ikke ville kjøpe terminering hos andre, og/eller nekte å motta SMS og MMS, vil derfor potensielt kunne bli brukt til skade for mindre og likeverdige konkurrenter. Dersom færre kan kommunisere med deres nettverk, blir tjenesten langt mindre attraktiv for kunden. Slik atferd vil også være i strid med formålet om alle-til-allekommunikasjon. 33. Et forhold som er nært beslektet med samtrafikknektelse, er at en tilbyder som ikke har insentiv til å inngå avtale om samtrafikk, vanskeliggjør avtaleinngåelse gjennom å ta i bruk ulike former for uthalelsestaktikk. Typisk vil slik praksis kunne tas i bruk hvor det foreligger plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk, men hvor det ikke er bestemt noe om hvor tidseffektive forhandlingene skal være. Trenering kan dermed utgjøre et ikke ubetydelig konkurranseproblem, selv om selve tilgangsforpliktelsen er lovfestet. 4.3 Overprising 34. Overprising er det mest sentrale konkurranseproblemet i de aktuelle temineringsmarkedene. Den anropende parten eller netteieren som samtalen origineres hos, har ikke kontroll over hvilket nett den oppringte sluttbrukeren er tilknyttet. Netteieren som originerer samtalen har derfor i realiteten ikke annet valg enn å gjennomføre samtalen og deretter betale prisen som den andre netteieren krever (CPP-prinsippet 15 ). Dette skaper en monopolsituasjon for mottakende netteier hvor denne vil kunne kreve overpris eller monopolpris for terminering i sitt nett. Tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering av tale i mobilnett har således insentiv og mulighet til å sette termineringspriser som er høyere enn de kunne tatt i et marked med fungerende konkurranse. Insentivet til å sette høye termineringspriser beskrives ytterligere under kapittelet om kryssubsidiering. 35. Telenor og NetCom er underlagt pristak for terminering på 0,50 NOK per minutt. For begge tilbydere er pristaket høyere enn kostnadene for terminering beregnet ved PTs oppdaterte og videreutviklede LRAIC/LRIC-modell, jfr. kapittel Calling Party Pays prinsippet er nærmere beskrevet i markedsanalysen (vedlegg 1) kapittel

13 36. Øvrige tilbydere er underlagt krav om rimelig pris, presisert ved pristak. Gjeldende pristak er per i dag 0,90 NOK for Tele2 og Network Norway, mens pristaket for TDC og Ventelo er 0,75 NOK. Disse tilbyderne har alle fastsatt standard termineringspriser på samme nivå som pristaket. I et marked med konkurranse ville tilbydere neppe fått solgt sitt produkt dersom det var priset langt over andre etablerte tilbyderes tilsvarende produkter. I markedene for terminering av tale er det derimot ingen konkurranse om å tilby terminering i de respektive nettene, og tilbyderne er derfor ikke tvunget til å ta slike hensyn. Det faktum at alle tilbydere som er underlagt krav om rimelig pris, har fastsatt sine priser på pristaksnivået, uavhengig av prisnivået for de største tilbyderne (Telenor og NetCom), viser at tilbyderne har mulighet til å sette priser over det nivå som ville eksistert i et marked med konkurranse. På denne bakgrunn, og av erfaring fra tiden før PT presiserte nivået for rimelig pris, mener PT det er rimelig å anta at termineringsprisene til disse tilbyderne antakelig ville vært enda høyere uten pristaksreguleringen. 37. I markeder hvor termineringsprisene settes vesentlig høyere enn underliggende effektive kostnader, vil prisingen på sikt kunne ha uheldige konsekvenser med hensyn til ressursbruk. Overprising av terminering innebærer at kostnadene skyves over på andre tilbydere og til sist deres sluttkunder. For eksempel vil kunder i fastnett i realiteten subsidiere kunder i mobilnett. Dette kan igjen lede til mindre trafikk fra fastnett til mobilnett enn ønskelig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Høye og asymmetriske priser blant mobiltilbydere kan dessuten lede til differensierte priser for å ringe mellom de ulike mobilnettene. En slik utvikling er etter PTs mening uheldig med tanke på transparens i sluttbrukermarkedet, og innebærer også overføring av ressurser mellom kundegrupper i ulike mobilnett. 38. Overprising fra de etablerte netteierne kan også skape etableringshindringer for nye og små netteiere og MVNOer. Slike tilbydere har gjerne lite kundevolum i en tidlig fase, og hoveddelen av trafikken som origineres i deres nett vil termineres i nettene til de etablerte tilbyderne med langt større markedsandeler. Dersom de etablerte tilbyderne krever termineringspriser som overstiger effektivt nivå, vil terminering kunne bli svært kostbart for mindre aktører som har forholdsvis lite interntrafikk. 39. På denne bakgrunn mener PT at Telenors, NetComs, Tele2s, Network Norways, TDCs og Ventelos mulighet og insentiv til overprising av terminering mobilnett utgjør et betydelig konkurranseproblem. 4.4 Kryssubsidiering 40. Overprising muliggjør kryssubsidiering ved at merinntekter fra terminering i mobilnett kan brukes til å subsidiere egen virksomhet i markedet for tilgang og originering i mobilnett (tidligere marked 15) eller øvrige virksomhetsområder. Slike merinntekter kan for eksempel benyttes til å finansiere lave sluttbrukerpriser generelt eller subsidiering av mobiltelefoner. 41. Kryssubsidieringen fører blant annet til konkurransevridning til fordel for tilbyder som får mulighet til å subsidiere egen sluttbrukervirksomhet. Etter PTs mening kan slik kryssubsidiering på kort sikt være nødvendig for å senke etableringsbarrierene for nye tilbydere. Dersom slik praksis blir permanent eller virker over lengre tid, vil det imidlertid ha uheldige konsekvenser. Når enkelte tilbydere krever høye og asymmetriske termineringspriser, skyves deres kostnader over på de øvrige tilbyderne som må betale den høye termineringsprisen. Disse økte kostnadene vil igjen kunne føre til at andre tilbydere må øke sine sluttbrukerpriser, og deres sluttkunder må således subsidiere andre mobiltilbydere. Dette innebærer etter PTs syn en uheldig konkurransevridning. 13

14 42. PT mener på denne bakgrunn at vedvarende overprising og kryssubsidiering er uheldig for konkurransen i det totale mobilmarkedet på sikt. Å tillate tilbydere overprising og kryssubsidiering over lengre tid kan også legge til rette for vedvarende ineffektiv produksjon, noe som ikke er ønskelig med hensyn til samfunnsøkonomisk ressursbruk. 4.5 Prisdiskriminering 43. Tilbydere av terminering vil kunne ha insentiv til å gi bedre priser til interne eller enkelte eksterne tilbydere enn andre. For eksempel kan det tenkes at tilbyderne vil gi en mer fordelaktig pris til selskap som inngår i samme konsern eller eventuelle fremtidige partnervirksomheter. På samme måte kan tilbyder som utgjør en større potensiell trussel enn øvrige virksomheter, tenkes å bli avkrevd en høyere pris enn dem som ikke utgjør en like stor trussel. 44. Forskjellsbehandling mellom tilbydere vil kunne resultere i økte kostnader for enkelte tilbydere og kan i ytterste konsekvens lede til utestengelse fra markedet. Prisdiskriminering mellom tilbydere vil derfor være et konkurranseproblem. 4.6 Diskriminering knyttet til andre forhold enn pris 45. En tilbyder med sterk markedsstilling kan ha insentiv til å forskjellsbehandle egen eller tilknyttet virksomhet og andres virksomheter også i tilknytning til andre forhold enn pris. Diskrimineringen kan gjelde både hvilke samtrafikktjenester som tilbys, kvalitet på tekniske grensesnitt, servicenivå, kvalitet på informasjon osv. Det kan også tenkes å foreligge insitament for tilbyderne til å trenere samtrafikkforhandlingene og å stille utilbørlige krav knyttet til samtrafikk (garanti, bundling etc.). PT mener slik forskjellsbehandling kan skape konkurransevridninger, og dette kan utgjøre et konkurranseproblem i de analyserte markedene. 5 Generelt om valg av virkemidler 46. I det følgende gjør PT rede for enkelte forhold av generell karakter knyttet til valg av virkemidler i markedene for terminering av tale i mobilnett. 5.1 Muligheter for duplisering av infrastruktur innenfor markedene for terminering av tale i mobilnett 47. Det følger av redegjørelsen for prinsipp 2 og 3 i PTs virkemiddeldokument at det vil være sentralt for valg av virkemidler hvorvidt duplisering av infrastrukturen i det relevante markedet anses mulig eller ikke (det vil si om det er sannsynlig eller ikke å få til bærekraftig infrastrukturkonkurranse). Dersom markedet omfattes av prinsipp 2, vil det normalt være nødvendig og legitimt å operere med et strengere sett av regulatoriske forpliktelser Selv om det kan være mulig å oppnå infrastrukturbasert konkurranse i mobilmarkedet i form av flere konkurrerende mobilnett, vil dette likevel ikke avhjelpe de aktuelle konkurranseproblemene i termineringsmarkedene, jfr. kapittel 4 i dette vedtaket. Det skyldes at det ikke er mulig for andre enn tilbyderen som kontrollerer det fysiske eller virtuelle nettverket å tilby terminering til sluttbrukere i dennes nett. Tilbyderne befinner seg derfor i en monopolsituasjon med absolutte etableringshindringer hva angår å tilby terminering i andres 16 Se nærmere om prinsipp 2 i PTs virkemiddeldokument 12. juni

15 nett. PT mener på denne bakgrunn at markedene for terminering av tale i mobilnett i utgangspunktet skal reguleres etter prinsipp 2. To hensyn vil således være førende for reguleringen. For det første vil tilsynet i størst mulig grad legge til rette for effektiv bruk av den eksisterende infrastrukturen. For det andre vil PT søke å legge til rette for tilstrekkelig fortjeneste i den eksisterende infrastruktur slik at det gis insentiver til nødvendig vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer i nettet. 49. Samtidig vil PT vise til tidligere vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett, herunder tilsynets vedtak fra 8. mai Det fremgår av dette vedtaket at myndighetene ser virkemiddelbruken i marked 7 i sammenheng med ønsket om å legge til rette for duplisering av infrastruktur og bærekraftig konkurranse i markedet for tilgang og originering i mobilnett (tidligere marked 15). PT har i vedtak i tidligere marked konkludert med at markedet oppfyller de tre kriteriene 18 for forhåndsregulering, herunder at markedet ikke tenderer mot effektiv konkurranse, og at det fortsatt er behov for sektorspesifikk ex-ante regulering. Disse vurderingene er også akseptert av ESA. 50. For å legge til rette for at nye tilbydere skal kunne få fotfeste i markedet og på sikt bidra til infrastrukturkonkurranse, har PT i tidligere vedtak i termineringsmarkedene lagt til grunn en mer lempelig regulering av termineringspriser for slike tilbydere. Både PT og Samferdselsdepartementet har imidlertid vært tydelige på at slik regulering kun er aktuelt i en avgrenset oppstartsperiode. 51. PT viderefører i dette vedtaket prinsippet om at reguleringen av markedene for terminering av tale i mobilnett må sees i sammenheng med målet om bærekraftig infrastrukturkonkurranse i markedet for tilgang og originering i mobilnett. I kapittel 6 diskuterer tilsynet hvordan dette skal hensyntas og samtidig hvordan perioden med asymmetri skal fases ut for tilbydere som ikke lenger kan regnes for å være i en oppstartsfase. 5.2 Generelt om forholdsmessighet 52. Prinsippet om forholdsmessighet er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 58 ( ) i merknadene til ekomloven 3-4: Forpliktelsene som pålegges skal være forholdsmessige, ikke diskriminerende, bygge på objektive og saklige kriterier og være offentlig tilgjengelige. Med forholdsmessige menes at pålegg om tilgang eller sterk markedsstilling med tilhørende vilkår skal være egnet til å kompensere for manglende bærekraftig konkurranse, og skal bidra til å fremme forbrukerinteresser, og om mulig bidra til nasjonal og internasjonal utvikling. Ulempene ved de pålagte virkemidlene skal stå i forhold til det som søkes oppnådd. Dette åpner også for at myndigheten knytter forpliktelsene til enkelte deler av det relevante marked dersom dette er hensiktsmessig. 53. Prinsippet innebærer at PT ved valg mellom flere alternativer som kan fremme formålet like effektivt, skal velge det minst tyngende alternativet. Innholdet i forholdsmessighetsprinsippet er beskrevet mer detaljert i PTs virkemiddeldokument. Det fremgår der at prinsippet om forholdsmessighet innebærer at tiltak skal være egnet til å realisere det bakenforliggende formålet, ikke skal være mer tyngende enn nødvendig i det enkelte tilfellet, samt at fordelene ved inngrepet skal overstige ulempene. 17 PTs vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15), 5. august Tre-kriterie-testen er betegnelsen på den test ESA oppstiller for at relevante markeder for elektronisk kommunikasjon skal være berettiget for ex-ante regulering. (forhåndsregulering). 15

16 54. Verken forholdsmessighetsprinsippet eller prinsippet om minimumsregulering kan imidlertid tas til inntekt for at PT ikke skal eller kan ilegge tyngende forpliktelser på tilbydere med sterk markedsstilling. Kjernen i disse prinsippene er at det ikke skal ilegges strengere plikter enn nødvendig. Ileggelse av tyngende forpliktelser som for eksempel prisregulering, vil imidlertid nettopp kunne være forholdsmessig og nødvendig i markeder hvor andre mindre tyngende forpliktelser ikke anses tilstrekkelig til å nå formålet med reguleringen. 6 Redegjørelse for valg av særskilte forpliktelser 6.1 Samtrafikkforpliktelser Bakgrunn og grunnlag for pålegg om forpliktelser 55. Sluttbrukere forventer å kunne foreta oppringning til andre sluttbrukere uavhengig av hvilket nett de benytter. Å kunne terminere trafikk hos andre tilbydere er derfor avgjørende for mobil- og fastnettilbyderes konkurranseevne. Samtrafikk er en forutsetning for at sluttbrukere hos ulike tilbydere skal kunne foreta oppringning til hverandre. Terminering etterspørres således av aktører som ønsker å imøtekomme egne sluttbrukeres etterspørsel etter å kunne samtale med brukere i andre mobilnett. 56. Kapittel 4.2 beskriver konkurranseproblemene samtrafikknektelse og uthalelsestaktikk. Krav om samtrafikk/tilgangsforpliktelser vil bøte på de identifiserte konkurranseproblemene. 57. Plikt for tilbydere med sterk markedsstilling til å imøtekomme alle rimelige anmodninger om samtrafikk følger av ekomloven 4-2 tredje ledd. Bestemmelsen lyder: Tilbyder skal innenfor de områdene vedkommende har sterk markedsstilling, imøtekomme enhver rimelig anmodning om å inngå eller endre avtale om samtrafikk. I vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det foretas en avveining i samsvar med 4-1 annet ledd. Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om samtrafikk. 58. Ettersom samtlige tilbydere som er vurdert i disse markedene har sterk markedsstilling i eget termineringsmarked, følger plikten til å tilby tilgang til terminering av tale i eget nett direkte av loven. Det er således ikke nødvendig å pålegge samtrafikk særskilt. Terminering inngår som et element i samtrafikk. Alle tilbyderne som omfattes av analysen er derfor forpliktet til å imøtekomme rimelige anmodninger om terminering i egne mobilnett Pliktens innhold 59. En konkret anmodning om samtrafikk skal etterkommes i den grad anmodningen er rimelig. Det følger av ekomloven 4-2 tredje ledd annet punktum at rimelighetsvurderingen skal være den samme som etter ekomloven 4-1 annet ledd. I denne bestemmelsen heter det: I vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det blant annet foretas en avveining av tilbyders interesse i å disponere egen infrastruktur mot behovet for å gi andre tilgang som er nødvendig for å kunne tilby konkurrerende tjenester. I vurderingen av hva som er nødvendig skal det tas hensyn til om det i lys av markedsutviklingen er teknisk og bedriftsøkonomisk mulig å anlegge eller bruke konkurrerende infrastruktur. I vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det i tillegg tas hensyn til: 1. tilgjengelig kapasitet 16

17 2. tilbyders investeringer i forhold til risikoen investeringene har vært forbundet med 3. bærekraftig konkurranse 4. behov for å ivareta nettets integritet 5. immaterielle rettigheter 6. etablering av felles-europeiske tjenester 60. For å fjerne noe av grobunnen for mulige konflikter relatert til forhandlinger om terminering, ga PT i vedtaket 8. mai 2007 uttrykk for en del generelle vurderinger av momentene i rimelighetsvurderingen etter ekomloven 4-2 tredje ledd, andre punktum, jf. 4-1 andre ledd. Det ble lagt vekt på at hensynet til å oppnå alle-til-alle-kommunikasjon normalt måtte veie tyngre enn tilbydernes interesse i å disponere sin egen infrastruktur. PT mener drøftelsene i vedtaket fortsatt gir et dekkende bilde av PTs vurdering av momentene som skal inngå i rimelighetsvurderingen. Utover dette viser PT til at rimelighetsvurderingene må foretas i tilknytning til konkrete forhold. 61. Som det fremgår av diskusjonen omkring konkurranseproblemer i kapittel 4.2, kan mobiltilbyderne ha insentiv til å nekte å inngå avtale om samtrafikk også for tjenester som ligger utenfor plikten i ekomloven 4-2 tredje ledd. Tilbyderne som omfattes av dette vedtaket utpekes til å ha sterk markedsstilling for terminering av tale i eget nett. Plikten etter 4-2 tredje ledd gjelder derfor ikke mottak av SMS- og MMS-trafikk fra andre tilbydere. Plikten gjelder heller ikke for kjøp av terminering hos andre tilbydere. Slike former for samtrafikknektelser vil kunne ha skadelig virkning på konkurransen i mobilmarkedet og vil kunne være i konflikt med hensynet til alle-til-alle-kommunikasjon. 62. I PTs vedtak 8. mai 2007 og 17. november 2008 ble alle tilbydere av mobilterminering med hjemmel i ekomloven 4-2 annet ledd pålagt samtrafikkforpliktelser også for SMS og MMS, samt plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om kjøp av terminering av tale hos andre tilbydere. Ved vurderingen av klage fra Telenor på PTs vedtak om kjøpsplikt for tilbydere av terminering av tale i fastnett, har SD i vedtak 4. desember 2008 kommet til at ekomloven 4-2 annet ledd ikke gir hjemmel til å gi pålegg om kjøpsplikt for terminering på generelt grunnlag. Pliktene som ble pålagt med hjemmel i 4-2 annet ledd i PTs vedtak 8. mai 2007 og 17. november 2008 vil derfor ikke bli videreført. 63. Ekomloven 4-2 annet ledd gir hjemmel til å pålegge samtrafikkforpliktelser i konkrete tilfeller når dette er nødvendig for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon. Det følger videre at PT i slike tilfeller kan pålegge plikt til å inngå avtale. Bestemmelsen krever ikke at tilbyderen som pålegges plikter er utpekt med sterk markedsstilling i markedet pliktene knytter seg til. PT har ikke kjennskap til at det har forekommet samtrafikknektelser knyttet til SMS- og MMS-trafikk, men vil i konkrete tilfeller kunne vurdere bruk av ekomloven 4-2 annet ledd. Det samme gjelder for eventuelle tilfeller der en mobiltilbyder nekter å kjøpe terminering av tale i andre nett. 64. Uthalelsestaktikk er i kapittel 4 beskrevet som et potensielt konkurranseproblem i de relevante termineringsmarkedene. PT mener hensynet til alle-til-alle-kommunikasjon ikke ville vært tilstrekkelig ivaretatt dersom samtrafikkforpliktelsene ikke var fulgt opp av forpliktelser til å sluttføre forhandlinger innen rimelig tid. Det fremgår eksplisitt av tilgangsdirektivet artikkel 12 nr. 1 annet ledd at tilsynsmyndigheten skal kunne pålegge en aktør slike plikter. PT anser at ekomloven 4-1 gir hjemmel til å fastsette regler om tidsbruken. 17

18 65. Krav for å motvirke uthalelsestaktikk kan utformes på forskjellige måter. PT mener en generell plikt om at avtaler om terminering skal sluttforhandles uten ugrunnet opphold er hensiktsmessig. For å kunne føre kontroll med at plikten etterleves, bør den kombineres med krav om å kunne redegjøre for tidsbruken knyttet til samtrafikkforhandlinger. Slik dokumentasjon bør kunne kreves av tilbyderen som mener trenering har funnet sted. For at plikten til dokumentasjon ikke skal være unødvendig tyngende samt at den som mener seg utsatt for uthalelsestaktikk skal ha insentiv til å reagere rimelig raskt, mener PT dokumentasjonsplikten bør begrenses i tid. Krav om å fremlegge dokumentasjon må derfor fremsettes innen tre måneder etter at de relevante forhandlingene ble avsluttet. Kopi av dokumentasjon av tidsbruk skal i et slikt tilfelle oversendes PT uten ugrunnet opphold. 66. Ettersom fungerende samtrafikk er av så stor betydning for konkurransen i sluttbrukermarkedet for mobiltelefoni, og for å sikre alle-til-alle kommunikasjon, mener PT det er nødvendig å pålegge tilbyderne de over nevnte plikter til samtrafikk. 67. PT mener at samtrafikkforpliktelsene er egnet til å kompensere for de identifiserte konkurranseproblemene knyttet til samtrafikk som ikke ivaretas gjennom ekomloven 4-2- tredje ledd, og således til å realisere målet om bærekraftig konkurranse, jf. ekomloven 1-1. Samtidig går samtrafikkforpliktelsene, etter PTs syn, ikke lenger enn nødvendig. 68. PT mener den allmenne interesse i at samtrafikkforpliktelsene ilegges overstiger ulempen denne forpliktelsen utgjør for de aktuelle tilbyderne. PT kan videre ikke se at det finnes mindre inngripende virkemidler som i tilstrekkelig grad kan motvirke de identifiserte konkurranseproblemene. Konklusjon 69. Ettersom alle tilbydere som omfattes av analysen er utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling i markedet for terminering av tale i mobilnett, har tilbyderne plikt til å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd. Med hjemmel i ekomloven 4-1 pålegges selskapene å sluttføre forhandlinger om å inngå eller endre avtale om terminering i sitt mobilnett uten ugrunnet opphold. Tilbyderne plikter på forespørsel fra den anmodende part å dokumentere overfor denne tidsbruken i forbindelse med de relevante avtaleforhandlingene. PT skal motta kopi av den aktuelle dokumentasjonen. Dokumentasjonsplikten gjelder likevel ikke dersom forespørselen ble fremsatt senere enn tre måneder etter at de relevante forhandlingene ble avsluttet. 70. Dersom tilgang nektes, skal den som har anmodet om tilgang få et dokumentert og begrunnet avslag på anmodningen, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd siste punktum. Begrunnelsen må inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere grunnlaget for avslaget, slik som for eksempel årsaken til at tilgang nektes, med nødvendig teknisk dokumentasjon. 6.2 Ikke-diskriminering 71. PT har i kapittel 4.5 identifisert diskriminering mellom ulike interne og/eller eksterne tilbydere med hensyn til pris eller øvrige forhold som potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet. Det samme gjelder forskjeller i termineringspris for henholdsvis nettinterne og netteksterne anrop. 72. Ekomloven 4-7 gir hjemmel til å pålegge krav om ikke-diskriminering. Bestemmelsens første og andre ledd lyder: Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til eksterne tilbydere på ikke-diskriminerende vilkår. 18

19 Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller partnervirksomheter. 73. Krav om ikke-diskriminering kan pålegges i to sammenhenger. Etter første ledd kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å ikke diskriminere mellom eksterne tilbydere. Bestemmelsens annet ledd hjemler myndighetenes adgang til å pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samme eller likeverdig kvalitet og vilkår til konkurrerende tilbyder som til egen eller tilknyttede virksomheter. 74. Krav om ikke-diskriminering vil kunne redusere muligheten til å utvise ekskluderende adferd og dermed hindre overføring av markedsmakt fra grossist- til sluttbrukermarkedet. Med ekskluderende adferd siktes det til adferd som har til formål eller virkning å forhindre tilgang og/eller å stenge ute konkurrenter fra markeder gjennom å operere med priser og/eller tilgangsvilkår som favoriserer egen virksomhet. Metoder for å øke konkurrentenes kostnader for derigjennom å redusere etterspørselen etter konkurrentenes produkter, kan være eksempler på slik atferd. 75. Prisdiskriminering vil til en viss grad kunne avhjelpes gjennom prisforpliktelser. Regulerte maksimalpriser vil sikre at tilbyderen ikke kan avkreve høyere priser for terminering i eget nett enn den regulerte prisen. Det vil likevel være mulighet for prisdiskriminering ved at en eller flere tilbydere gis lavere priser enn den regulerte. 76. Når det gjelder eventuelle forskjeller i termineringspris mellom nettinterne og netteksterne anrop, mener PT det vil være lite hensiktsmessig å kreve at prisen for terminering av netteksterne anrop skal være lik den implisitte interne prisen for terminering av nettinterne anrop. Forutsetningene for slik diskriminering vil dessuten svekkes når prisene for netteksterne anrop reduseres til et effektivt nivå. PT mener på denne bakgrunn det mest hensiktsmessige og effektive virkemiddelet for å bøte på dette konkurranseproblemet, er å regulere den netteksterne prisen direkte. I den videre behandlingen av diskriminerende atferd drøftes ikke eventuelle forskjeller i termineringspris for henholdsvis nettinterne og netteksterne anrop. 77. Etter PTs mening er krav om ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7, det eneste av de tilgjengelige virkemidlene som effektivt adresserer diskriminering knyttet til andre forhold enn pris. 78. Hovedpoenget med et krav om ikke-diskriminering er at likeartede situasjoner skal behandles likt med hensyn til priser, informasjon og øvrige vilkår, uavhengig av hvilken virksomhet det gjelder. Eventuelle forskjeller i vilkårene skal således være basert på objektive kriterier. 79. PT vurderer nedenfor hvorvidt tilbyderne som omfattes av dette vedtaket bør pålegges krav om ikke-diskriminering, og hva et eventuelt krav om ikke-diskriminering bør rette seg mot Telenor, NetCom, Network Norway og Tele2 80. Telenor, NetCom og Tele2 ble pålagt krav om ikke-diskriminering i PTs vedtak 8. mai Tilsvarende krav ble pålagt Network Norway i vedtak 17. november På bakgrunn av kundevolum vil andre tilbydere i praksis være tvunget til å kjøpe termineringstjenester fra Telenor, NetCom, Tele2 og Network Norway for å kunne tilby en konkurransedyktig tjeneste. Dersom noen av disse favoriserer enkelte kjøpere av terminering, vil det derfor kunne oppstå situasjoner hvor konkurransen vris. Som nevnt tidligere vil 19