Vedlegg 1. Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett. Revidert og oppdatert

Transkript

1 Vedlegg 1 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett Revidert og oppdatert 21. april 2006

2 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Oppsummering og konklusjon Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene Bakgrunn Rettslige rammer for markedsanalysen Generelt om markedsavgrensing Produktmarkedet Det geografiske markedet Kriterier for identifisering av avvikende relevante produktmarkeder Beskrivelse og avgrensning av de relevante produktmarkedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til sluttbrukere Oversikt over de forhåndsdefinerte produktmarkedene fra Anbefalingen Overblikk og historikk Kort om markedsutviklingen Utviklingen på etterspørselsiden i markedet for fasttelefoni Forretningsmodeller for fasttelefoni Vurdering av skillet mellom husholdninger og ikke-husholdninger Vurdering av ytterligere oppsplitting av markedene for ikke-husholdninger Vurdering av ytterligere oppsplitting av de to tilgangsmarkedene Markedet for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til husholdninger Markedet for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til ikke-husholdninger Vurdering av skillet mellom lokal/nasjonal trafikk og internasjonal trafikk Vurdering av ytterligere skille mellom ulike former for internasjonal trafikk Vurdering av ytterligere skille mellom lokal/nasjonal trafikk som terminerer i henholdsvis faste og mobile nett Vurdering av avgrensningen mot datatrafikk, herunder oppringt Internett-trafikk Vurdering av avgrensningen mot tilgang til offentlig telefontjeneste via mobile nett og mot mobiloriginert telefonitrafikk Avgrensningen mot tilgang til offentlig telefonitjeneste via mobile nett Avgrensning mot mobiloriginert trafikk Vurdering av om bredbåndstelefoni bør inkluderes i de relevante markedene for offentlig fastnettbasert telefontjeneste Ulike kategorier bredbåndstelefoni Bredbåndstelefoni tilrettelagt for privatmarkedet Bredbåndstelefoni tilrettelagt for bedriftsmarkedet Tilbudssidesubstitusjon Er bredbåndstelefoni et emerging market? Konklusjon Oppsummering Avgrensning av relevante produktmarkeder Beskrivelse og avgrensning av det relevante produktmarkedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste for husholdninger Avgrensning av det relevante geografiske markedet Analyse av markedet Beskrivelse av markedet Overblikk og historikk Omsetning og markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer

3 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling Beskrivelse og avgrensning av det relevante produktmarkedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger Avgrensning av det relevante geografiske markedet Analyse av markedet Beskrivelse av markedet Overblikk og historikk Omsetning og markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling Beskrivelse av det relevante produktmarkedet for fast nasjonal og lokal offentlig telefontjeneste for husholdninger Avgrensning av det relevante geografiske markedet Analyse av det relevante markedet

4 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 13.1 Beskrivelse av markedet Overblikk og historikk Omsetning og markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling Beskrivelse av det relevante produktmarkedet for internasjonal offentlig telefontjeneste for husholdninger Avgrensning av det relevante geografiske markedet Analyse av det relevante markedet Beskrivelse av markedet Overblikk og historikk Omsetning og markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon

5 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 18 Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling Beskrivelse av det relevante produktmarkedet for fast nasjonal og lokal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger Avgrensning av det relevante geografiske markedet for fast nasjonal og lokal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger Analyse av markedet Beskrivelse av markedet Overblikk og historikk Omsetning og markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling Beskrivelse av det relevante produktmarkedet for internasjonal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger Avgrensning av det relevante geografiske markedet Analyse av markedet Beskrivelse av markedet Overblikk og historikk Omsetning og markedsandeler Lønnsomhet Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering

6 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling

7 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Oppsummering og konklusjon Dette dokumentet inneholder Post og teletilsynets (PT) markedsanalyser av det som er vurdert å være de relevante sluttbrukermarkeder for fasttelefoni i henhold til gjeldende regelverk om elektronisk kommunikasjon. Analysene er oppdatert og revidert etter at den ble sendt på nasjonal høring sammen med varsel om vedtak 15. september Dokumentet utgjør vedlegg 1 til vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser. Markedsanalysene er lagt til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i de ulike markedene der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. De seks sluttbrukermarkedene for fasttelefoni utgjør markedene 1 6 i ESAs liste over 18 relevante produktmarkeder for forhåndsregulering. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene, mens det i kapittel 2 foretas en vurdering og avgrensning av de seks relevante produktmarkedene for fasttelefoni i sluttbrukermarkedet som ESA har definert. Etter de to første kapitlene er dokumentet delt inn i seks deler, med én del for hver av de seks relevante sluttbrukermarkedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste. Hver del inneholder en kort beskrivelse av det relevante produktmarkedet, en avgrensning av det relevante geografiske markedet, samt en analyse av det relevante markedet som munner ut i en vurdering og utpeking av aktør(er) med sterk markedsstilling. Åtte år etter liberaliseringen av markedene for fasttelefoni har Telenor fortsatt mellom 58 og 89 % av markedsandelene i de seks sluttbrukermarkedene, målt etter omsetning. Målt etter antall abonnement og trafikkminutter er andelene noe lavere. Telenors markedsandeler har blitt noe redusert de senere årene, men en markedsandelsvurdering gir likevel en klar indikasjon på at Telenor har sterk markedsstilling i alle disse markedene. Ettersom markedsandel alene ikke er tilstrekkelig for å avgjøre om en tilbyder har sterk markedsstilling, har PT også drøftet en rekke andre relevante vurderingskriterier. Etableringsbarrierene har som en følge av Telenors tilbud om videresalg av abonnement og veksten i bredbåndstelefoni blitt mindre i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni de senere årene, og bidrar nå i liten grad til å styrke Telenors stilling i disse markedene. Som den største aktøren både i markedene for fasttelefoni, bredbånd, kabel-tv, satellitt-tv og mobil, anses Telenors muligheter til å sette sammen attraktive totaltilbud i privatmarkedet, samt til å pakketere og prise disse produktene på nye måter, å gi Telenor vesentlige konkurransefordeler i forhold til de øvrige aktørene i markedet. Tilsvarende gir Telenors stilling som markedsledende i markedene for bredbånd og mobil konkurransefordeler i bedriftsmarkedene for fasttelefoni. Dette bidrar til å opprettholde Telenors sterke markedsstilling i de relevante markedene for fasttelefoni. De fleste av Telenors konkurrenter, både i tilgangsmarkedene og i trafikkmarkedene, kjøper innsatsfaktorer fra Telenor. I tilgangsmarkedene kjøpes produktene videresalg av abonnement og leide linjer, og i trafikkmarkedene kjøpes samtrafikkproduktene originering, transitt og terminering, fast forvalg og/eller leide linjer av Telenor. Prisen på disse innsatsfaktorene utgjør en vesentlig del av sluttbrukerprisen. Telenors vertikale integrasjon bidrar på denne måten til å styrke Telenors markedsstilling i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni. Det er videre et generelt trekk ved de relevante sluttbrukermarkedene for fasttelefoni at det kun i begrenset grad kan sies å eksistere forhandlingsmakt på etterspørselssiden. Store forbrukersammenslutninger, store bedriftskunder og grupperinger av husholdninger av utenlandsk opprinnelse som har jevnlig kontakt med hjemlandet, representerer en viss 7

8 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett forhandlingsmakt på etterspørselssiden i disse markedene. Det anses imidlertid tvilsomt om denne forhandlingsmakten kan sies å komme store deler av kundene i markedet til gode. Den teknologiske utviklingen, herunder veksten i bredbåndstelefoni, kan medføre at Telenors markedsstilling kan bli svekket. Det er imidlertid foreløpig usikkert hvordan Telenors markedsandeler vil påvirkes av denne utviklingen. Dette skyldes bl.a. at Telenor også er markedsledende i bredbåndsmarkedet, og derfor er godt posisjonert for å tilpasse tilbud om fasttelefoni til utviklingen innen bredbåndstelefoni. Den samme vurderingen gjelder i forhold til migrering av taletelefoni fra fastnett til mobilnett ettersom Telenor også er markedsledende i mobilmarkedet. PT har etter en samlet vurdering av hvert av de seks relevante markedene kommet til at Telenor ASA har sterk markedsstilling i alle seks sluttbrukermarkedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste. 8

9 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene 1. Dette dokumentet er PTs analyser av de relevante sluttbrukermarkeder for offentlige telefontjenester i fastnett i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. Det foretas en avgrensning av både produktmarkeder og geografiske markeder, samt analyser av de relevante markeder. Markedsanalysene blir lagt til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i de ulike markedene der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. 2. Den første versjonen av markedsanalysene ble sendt på nasjonal høring 4. juli Høringsfristen var 1. september PT mottok høringsuttalelser fra Song, TDC, Telenor, Tele2 og Konkurransetilsynet. 3. På bakgrunn av vurdering av høringsinnspillene og de siste års markedsutvikling gjorde PT i første halvår 2005 en revisjon av 2003-versjonen. De endringene som ble gjort i denne revisjonen hadde imidlertid ikke innvirkning på konklusjonene fra den første høringsversjonen. Den reviderte versjonen av markedsanalysene inngikk som vedlegg til varsel om vedtak 15. september Etter dette er markedsdata oppdatert basert på statistikk for første halvår I tillegg er det gjort en del endringer basert på høringsinnspill. De endringer som er gjort i denne revisjonen har imidlertid heller ikke hatt innvirkning på konklusjonene om sterk markedsstilling. 4. Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. Som følge av den raske utviklingen innen bredbåndstelefoni, vil det være naturlig å foreta nye vurderinger av sluttbrukermarkedene for offentlige telefontjenester i fastnett i løpet av et par år. Denne versjonen har derfor en tidshorisont på ca. to år. 1.1 Bakgrunn 5. I mars 2002 vedtok Den Europeiske Union (EU) fire nye direktiver som skal utgjøre det regulatoriske rammeverket for elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske kommunikasjonstjenester i tiden fremover. I tillegg ble et femte direktiv vedtatt i oktober Direktivene, som er EØS-relevante, trådte i kraft med virkning for Norge fra 1. november 2004, da de ble inntatt i EØS-avtalen og gjort gjeldende for EØS-området. De fem direktivene er: Rammedirektivet - Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services; Tilgangsdirektivet - Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities; Autorisasjonsdirektivet - Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services; USO-direktivet - Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services; Personverndirektivet - Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector. 9

10 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 6. Det nye regulatoriske rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØS-området, begrense etableringshindringer og tilrettelegge for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 7. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 1 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense geografiske markeder. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å utpeke eventuelle tilbydere med sterk markedsstilling. 3. Ilegge forpliktelser på de tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling. 8. Analysene inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2). Analysene er vedlegg til vedtak der PT ilegger forpliktelser på tilbyder som er vurdert å ha sterk markedsstilling i de aktuelle markedene. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen 9. Med bakgrunn i blant annet EUs fem direktiver som nevnt over, har Stortinget vedtatt lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 2, som trådte i kraft 25. juli Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling lyder etter 3-1 slik: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 10. Vilkåret sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av Kommisjonen og EFTA Surveillance Authority (heretter kalt ESA) under nytt rammedirektiv for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 3 Anbefaling om relevante markeder (heretter omtalt som Anbefalingen ) Dokumentene er tilgjengelige på PTs hjemmeside under menyvalget SMP. 12. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling, og vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i 1 Metode for markedsanalyse, 6. januar 2005, utarbeidet av PT 2 Ekomloven er tilgjengelig på 3 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14 July EFTA Surveillance Authority Recommendation 14 July 2004 med Kommisjonens Explanatory Memorandum 2003/311/EC 10

11 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det er det til enhver tid oppdaterte metodedokumentet som danner utgangspunkt for de markedsanalyser PT foretar. 13. I henhold til ekomloven skal ex ante-regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markedet. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. Bærekraftig konkurranse i denne sammenheng betyr at det ikke er noen aktør i det relevante markedet som alene eller sammen med andre har sterk markedsstilling. Se mer om dette under Generelt om markedsavgrensning, kapittel Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene skal derfor foretas i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 15. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode og dermed vil ligge nært opp til alminnelig konkurranserett, vil PTs vurderinger være motivert av behovet for generell ex ante-regulering, mens konkurransemyndighetenes vurderinger som hovedregel er ex post i forbindelse med konkrete saker. Konkurransetilsynets og PTs vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende selv innenfor samme eller overlappende markeder. 1.3 Generelt om markedsavgrensing 16. Som angitt ovenfor, må PT i forbindelse med markedsanalysene vurdere om de forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. Deretter må det vurderes om forholdene i markedet er av en slik beskaffenhet at det er behov for sektorspesifikk regulering Produktmarkedet 17. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester (begrepene nyttes om hverandre i det følgende uten meningsforskjell) som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter brukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 19. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikke-substituerbare) produkter, som svar på en liten prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller 5 Se Retningslinjene pkt. 40 og Explanatory Memorandum til Anbefalingen pkt

12 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 20. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 6, hvor man søker å finne det mest avgrensede marked hvor en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen tar man utgangspunkt i en liten, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet, med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter foretar man en vurdering av effekten av prisøkningen i det aktuelle markedet, og vurderer totaleffekten på produsentens omsetning som følge av prisøkningen. 21. Metoden betinger et betydelig omfang av data som ofte vil være vanskelig å fremskaffe. Anbefalingen stiller ikke et absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. Tilnærmede metoder vil derfor også kunne anvendes, og PT har i denne analysen ikke gjennomført en fullstendig SSNIP-test. 22. Den hypotetiske vurderingen bør suppleres med faktiske opplysninger om atferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør det tas høyde for blant annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og andre innelåsningsmekanismer. På tilbudssiden bør man ta med i betraktningen de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet Det geografiske markedet 23. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. De ytre geografiske grensene for det relevante produktmarkedet vil som hovedregel utgjøres av nettets utstrekning og det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Hvorvidt det skal foretas en nærmere geografisk avgrensning av markedet, vil bero på en vurdering av substituerbarheten av de aktuelle produkter og tjenester på tilbuds- og etterspørselssiden, ved en varig, liten, men signifikant, prisøkning som beskrevet ovenfor. 24. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan bare definere regionale eller nasjonale markeder. 25. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig alt ettersom vurderingen skjer ex post eller ex ante. En avgrensning av geografiske markeder ex ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex post. En ex post-avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen (ex ante) må basere seg på helt andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 26. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kapittel 3 (sterk markedsstilling), kapittel 4 (tilgang) og Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene pkt

13 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven Kriterier for identifisering av avvikende relevante produktmarkeder 27. Det kan bli aktuelt å definere markeder som avviker fra de markedene som er forhåndsdefinert i Anbefalingen. I slike tilfeller skal konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. Når det relevante produktmarkedet er definert, skal følgende tilleggskriterier, i henhold til Anbefalingens Explanatory Memorandum pkt. 3.3, foreligge for at markedet skal kvalifisere til sektorspesifikk ex ante-regulering på det elektroniske kommunikasjonsområdet: 1. Det foreligger strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante produktmarkedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 7 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, dvs slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT mener likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 13

14 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 2 Beskrivelse og avgrensning av de relevante produktmarkedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til sluttbrukere 2.1 Oversikt over de forhåndsdefinerte produktmarkedene fra Anbefalingen 28. I Anbefalingen er følgende seks sluttbrukermarkeder for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste definert: 1. Tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste for husholdninger 2. Tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger 3. Fast nasjonal/lokal offentlig telefontjeneste for husholdninger 4. Fast internasjonal offentlig telefontjeneste for husholdninger 5. Fast nasjonal/lokal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger 6. Fast internasjonal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger (heretter også kalt bedrifter eller ikke-husholdninger) Kommisjonens Explanatory Memorandum punkt legger til grunn at det kan være naturlig å skille mellom markedene for tilgang (marked 1 og 2) og markedene for trafikk (marked 3 til 6) fordi fast forvalg og prefiks gjør det forholdsvis enkelt for sluttbrukerne å benytte seg av ulike tilbydere for henholdsvis tilgang og trafikk. 30. Videre følger det av Kommisjonens Explanatory Memorandum punkt at det vil være hensiktsmessig å skille mellom markeder for husholdninger og markeder for ikkehusholdninger fordi de kontraktsmessige betingelsene ofte varierer mellom disse gruppene og fordi tilbud til henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger bygger på ulike forretningsmodeller og ulike strategiske veivalg. 31. Kommisjonens Explanatory Memorandum punkt legger også til grunn at det må vurderes å skille mellom lokal/nasjonal og internasjonal trafikk, og mellom trafikk fra fasttelefon og mobiltelefon. 32. PT vil i utgangspunktet legge Anbefalingen med Kommisjonens Explanatory Memorandum til grunn for markedsanalysene som skal gjennomføres, men vil samtidig vurdere om nasjonale forhold tilsier at det er nødvendig å avvike fra noen av de forhåndsdefinerte relevante markedene. 33. Dersom PT kommer til at det er hensiktsmessig å definere andre relevante produktmarkeder, eventuelt foreta andre avgrensninger enn de som følger av Anbefalingen med Kommisjonens Explanatory Memorandum, skal en slik beslutning følge konsultasjonsprosedyren nedfelt i ekomloven 9-3, jf Ikke-husholdninger er en direkte oversettelse av betegnelsen non-residential customers, og omfatter både bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning 14

15 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 34. På denne bakgrunn har PT foretatt en vurdering av ulike sider ved de seks forhåndsdefinerte produktmarkedene for offentlig fastnettbasert telefontjeneste. 2.2 Overblikk og historikk Kort om markedsutviklingen 35. Markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste ble liberalisert i Konkurransen var til å begynne med basert på prefikstrafikk i privatmarkedet og prefikstrafikk og direkte aksess (bedrifter med stort trafikkvolum) i bedriftsmarkedet. Mens det i deler av bedriftsmarkedet har vært konkurrerende tilbud om tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste siden liberaliseringen, beholdt Telenor en tilnærmet de facto monopolstilling i markedet for tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste for husholdninger frem til videresalg av abonnement ble lansert av Telenor i Sommeren 1999 ble fast forvalg og nummerportabilitet innført. Fast forvalg bidro til at Telenors konkurrenter kunne tilby all trafikk som et samlet produkt både i privat- og bedriftsmarkedet, mens nummerportabilitet var med på å bedre konkurransevilkårene for Telenors konkurrenter i bedriftsmarkedet som tilbyr direkte aksess. 37. Telenor satte på slutten av 90-tallet i gang en rebalanseringsprosess i forhold til telefoniprisene. Formålet var at prisene bedre skulle reflektere de faktiske kostnadene, noe som førte til økte abonnementspriser mens trafikkprisene ble redusert. 38. Flere av Telenors konkurrenter etterspurte kort tid etter liberaliseringen et tilgangs- /abonnementsprodukt i oppstrømsmarkedet slik at de kunne tilby et helhetlig telefoniprodukt der både abonnement og trafikk inngikk. Høsten 2001 påla PT Telenor å tilby et slikt produkt, og Telenor lanserte sitt tilbud ved årsskiftet 2002/2003. Vedtaket ble imidlertid opphevet av Samferdselsdepartementet 10. juni 2003, grunnet manglende hjemmel for et slikt pålegg. Telenor valgte likevel å fortsette å tilby produktet videresalg av abonnement, slik at produktet i dag er kommersielt tilgjengelig for Telenors konkurrenter i nedstrømsmarkedet. 39. Ved utgangen av første halvår 2005 ble 16 % av PSTN-/ISDN-abonnementene i privatmarkedet fakturert av andre enn Telenor. Tilsvarende tall for bedriftsmarkedet er 11 %. 40. I begynnelsen av 2004 kom det første tilbudet om bredbåndstelefoni til husholdninger. Bredbåndstelefoni tilbys i dag både av tilbydere med og uten eget bredbåndsnett. Per 1. juli 2005 hadde husholdninger og bedrifter tatt i bruk bredbåndstelefoni 9, de fleste som erstatning for PSTN/ISDN. Stadig flere bytter ut PSTN/ISDN med bredbåndstelefoni, og det er grunn til å tro at produktforbedringer knyttet til tjenestekvalitet og sikkerhet de nærmeste årene vil føre til at veksten fortsetter Utviklingen på etterspørselsiden i markedet for fasttelefoni 41. Figur 1 og 2 illustrerer utviklingen i etterspørsel etter henholdsvis antall tilknytninger og trafikkminutter i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni: 9 Bredbåndstelefoni tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon, jf. kapittel

16 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett % 9 % % 7 % 6 % % 4 % % 2 % 1 % % 500 PSTN ISDN 2B+D ISDN 30B+D Faste tilknytninger totalt Årlig endring -1 % -2 % -3 % -4 % 0-5 % Figur 1: Antall tilknytninger fordelt på ulike abonnementstyper, samt årlig prosentvis endring i antall tilknytninger totalt. Kilde: PTs telestatistikk for Trafikk fra fastnett Av dette internettrafikk Figur 2: Total tale- og oppringt Internettrafikk originert fra fast tilknytning; millioner minutter. Kilde: PTs telestatistikk for Frem til 1997 var det en jevn vekst i etterspørselen etter tilgang til fasttelefoni. Etterspørselen etter trafikk fortsatte å vokse frem til Hovedårsaken til forskjellen i utvikling mellom tilgang og trafikk er den sterke økningen i oppringt Internettrafikk i perioden Videre økte også taletrafikk per abonnent i denne perioden som følge av relativt store prisreduksjoner. Etter 2001 har det imidlertid vært en klar nedgang både i taletrafikk og oppringt Internettrafikk. Fastnettrafikken gikk ned fra 26,2 milliarder minutter i 2001 til 20,1 milliarder minutter i 2004, det vil si en nedgang på 23 %. Fra 1. halvår 2004 til 16

17 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 1. halvår 2005 har den totale fastnettrafikken blitt redusert med 1,88 milliarder minutter, det vil si 18 %. For oppringt Internettrafikk var det en nedgang fra 9,2 milliarder minutter i 2001 til 5,6 milliarder minutter i 2004, det vil si en nedgang på 39 %. Tallene for oppringt Internettrafikk er imidlertid noe usikre. 43. Nedgangen i taletrafikk i fastnettet og oppringt Internettrafikk skyldes i hovedsak konkurranse fra hhv. mobil- og bredbåndsmarkedene. I 1. halvår 2002 sto mobiloriginert trafikk for 13,2 % av den totale trafikken fra fast- og mobiltelefoner, mens andelen for 1. halvår 2005 har steget til 26,7 %. Antall bredbåndstilknytninger har også vokst kraftig i perioden. Etter første halvår 2002 hadde 6 % av norske husstander bredbåndstilknytning. Dette tallet var 37 % etter første halvår På 1990-tallet ble tilgang til ISDN introdusert. Med ISDN fikk sluttbrukeren mulighet til å bruke to forbindelser samtidig, typisk både oppringt Internett og telefoni. Etterspørselen etter tilgang til ISDN vokste raskt de første årene samtidig som etterspørselen etter PSTN viste tilsvarende nedgang. De siste 4-5 årene har veksten i ISDN først stoppet og senere snudd til nedgang. Dette skyldes i stor grad bruk av bredbånd for tilgang til Internett. 45. Ved starten av 2004 ble bredbåndstelefoni introdusert i privatmarkedet, mens tilbudet ble introdusert noe tidligere i bedriftsmarkedet. Bredbåndstelefoni hadde stor vekst i 2004 og første halvår 2005, men har likevel ikke forhindret at den totale nedgangen i trafikk har blitt stadig sterkere. PT anser det som sannsynlig at bredbåndstelefoni vil fortsette å vokse på bekostning av PSTN/ISDN i årene fremover Forretningsmodeller for fasttelefoni 46. Per 1. juli 2005 hadde PT registrert ca. 60 aktive tilbydere av fasttelefoni. Disse har basert seg på en eller flere av følgende forretningsmodeller: Forretningsmodell Hvem tilbyr trafikk til sluttkunden A Telenor tradisjonell Telenor A B Forvalgsoperatør C Indirekte samtrafikk D Leid aksess E Alternativ aksess, tradisjonell telefoni F Bredbåndstelefoni med egen/leid aksess G Bredbåndstelefoni uten egen/leid aksess Tele2, Ventelo, TDC Song mv som kjøper originering (forvalg) av Telenor ACN, PGOne mv som har avtale med tilbydere i kategori B Ventelo, TDC Song, Tele2 mv som leier aksessamband av Telenor UPC, Priority mv som bruker eget aksessnett Telenor, Lyse, NextGenTel, Catch mv, tilbyr både bredbånd og bredbåndstelefoni til de samme sluttbrukerne Telio, TeleVoip mv som verken eier eller leier infrastruktur Hvem orig. A A* D E F G 17

18 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Tabell 1: Oversikt over ulike forretningsmodeller innen fasttelefoni. *Andre enn Telenor (A) kan i enkelte tilfeller stå for origineringen. Kilde: PT. 47. I forretningsmodell A benytter Telenor sitt eget nett for den originerende delen av samtalen, mens modell B kjennetegnes av at tilbudet er basert på kjøp av originering fra Telenor etter vilkår bestemt i samtrafikkavtale. C er en modell der tilbudet i sluttbrukermarkedet ikke er basert på samtrafikkavtale med Telenor, men på avtale med forvalgsoperatør som igjen har samtrafikkavtale med Telenor. Som regel forestår Telenor originering og terminering i slike tilfeller, men dette kan også B gjøre avhengig av det forretningsmessige forholdet mellom B og C. 48. Modell D og E skiller seg fra B ved at tilbyderen selv kontrollerer aksesslinjen og formidlingskjeden frem til samtrafikkpunkt (eventuelt hele formidlingen i de tilfeller hvor også B-abonnenten befinner seg i eget nett). Modell F og G viser at bredbåndstelefoni tilbys både av aktører som eier/leier bredbåndsaksessnett og av aktører som ikke disponerer slikt nett. 49. I tillegg til disse modellene, har det eksistert en forretningsmodell basert på trafikk produsert av Telenor som kjøpes en gros. Produktet ble bl.a. etterspurt av Viken Energi som lanserte sitt videresalgsprodukt i 2001 under merkevaren KanKan. Basert på informasjon PT har innhentet fra markedet, er dette en forretningsmodell som har svært liten utbredelse i dag. 50. Tilbyderne i sluttbrukermarkedene kan benytte flere forretningsmodeller samtidig. Vi viser f.eks. til at Telenor fra mars 2005 har tilbudt bredbåndstelefoni og at Tele2, TDC Song, Ventelo med flere har kunder basert på fast forvalg (B) og basert på leie av aksessamband (D). 2.3 Vurdering av skillet mellom husholdninger og ikkehusholdninger 51. Det kan i utgangspunktet ikke sies å være et veldig klart skille mellom tilbud av offentlig fastnettbaserte telefonitjenester som er rettet mot henholdsvis husholdninger og ikkehusholdninger, verken når det gjelder tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste (telefonabonnement) eller bruk av offentlig fastnettbasert telefonitjeneste (telefonitrafikk). Både husholdninger og ikke-husholdninger kan kjøpe basis telefoniabonnement (PSTN og ISDN 2B+D) og telefonitrafikk til standardpriser og -vilkår fra minst én tilbyder i markedet. På den annen side er noen av tjenestene i dette markedet kun rettet mot ett av kundesegmentene. For eksempel tilbys tilknytningsproduktet ISDN 30B+D kun til ikkehusholdninger. Dette skyldes ulike behov på etterspørselssiden i markedet, noe som kan indikere ulike relevante markeder. 52. Tilbyderne av offentlig fastnettbaserte telefonitjenester synes i stor grad å skille mellom markedsføring, salg og kundeservice til henholdsvis husholdninger og ikkehusholdninger. Eksempelvis opererer de to største aktørene i dette markedet (Telenor og Tele2) med ulike områder for Privat og Bedrift på sine hjemmesider, og med ulike enheter for kundeservice til privat- og bedriftskunder. 53. Videre er ulike kontraktsvilkår og ulike prisstrukturer, herunder ulike rabattordninger, forhold som tilsier at markedene for husholdninger og ikke-husholdninger ikke kan sees på som ett og samme relevante marked, jf. Retningslinjene pkt

19 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 54. Prisstrukturer og rabattordninger for ikke-husholdninger avhenger som regel av størrelsen på bedriften, antall abonnement/linjer, ringevolum, ringemønster, bindingstider etc, og avtales ofte etter forutgående forhandlinger mellom tilbyder og den enkelte bedrift. En vanlig husholdning har ikke et trafikkvolum eller et bruksmønster som gjør at man som privatkunde har mulighet til å oppnå tilsvarende rabatter som i markedet for ikkehusholdninger. På denne bakgrunn kan det ikke legges til grunn at tilstrekkelig mange husholdninger vil begynne å etterspørre telefonitilbud i markedet for ikke-husholdninger ved en liten, men signifikant og varig prisøkning i telefonitilbudet i husholdningsmarkedet, til at det kan sies å foreligge noen særlig grad av substituerbarhet på etterspørselssiden mellom disse to markedene. 55. Tilsvarende anser PT det lite sannsynlig at en liten, men signifikant og varig prisøkning på telefontjenester til ikke-husholdninger vil føre til at et stort antall bedrifter vil ønske å bytte til privatabonnement. De fleste bedrifter etterspør telefoniløsninger som er tilpasset den enkelte bedrifts spesifikke behov med tanke på kapasitet (antall linjer), ulike former for tilleggstjenester, bruksmønster og kvalitets-/beredskapskrav. Noen av tilleggstjenestene som tilbys i markedet for ikke-husholdninger tilbys ikke i telefonimarkedet for husholdninger, bl.a. på grunn av at disse tilleggstjenestene ikke er aktuelle dersom kunden kun har et enkeltstående abonnement. I en rekke bedrifter er dessuten telefonabonnementene en integrert del av bedriftens samlede tele- og dataløsning, noe som gjør det lite aktuelt å vurdere å bytte til ett eller flere enkeltstående privatabonnement ved en liten, men signifikant og varig prisøkning i telefonitilbudet til ikke-husholdninger. 56. Videre er prisstrukturene og rabattordningene i bedriftsmarkedet tilpasset ringevolumer som ofte langt overstiger gjennomsnittshusholdningers ringevolum. Dette gjør at det for mange bedrifter vil være gunstigere å beholde rabattordningen i bedriftsmarkedet enn å bytte til et privatabonnement selv ved en liten, men signifikant og varig prisøkning i bedriftsmarkedet. 57. I sum innebærer dette at en vurdering av etterspørselssidesubstitusjonen trekker i retning av et skille mellom markedene for husholdninger og ikke-husholdninger. 58. Dersom man ser bort fra Telenor og Tele2, som både opererer i markedet for husholdninger og ikke-husholdninger, har de fleste aktørene i markedet for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste frem til nå innrettet tilbudet enten mot husholdninger eller ikkehusholdninger. Eksempelvis har Ventelo og TDC Song i hovedsak konsentrert sine tilbud mot ikke-husholdninger, mens UPC har hatt hovedfokus på privatmarkedet. 59. Tilbud til henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger bygger på ulike forretningsmodeller og ulike strategiske veivalg. Ulike faktorer som personalbehov, organisasjonsmodell, produktportefølje, salgskanaler, markedsføringsmetoder, samt tekniske og administrative støttesystemer vil i stor grad være forskjellig hos aktører som konsentrerer sitt tilbud til enten husholdninger eller ikke-husholdninger, sammenlignet med aktører som opererer med generelle tilbud til hele markedet. Det legges derfor til grunn at det vil påløpe ikke ubetydelige omstillingskostnader dersom aktører som i dag kun tilbyr offentlig fastnettbaserte telefonitjenester til enten husholdninger eller ikke-husholdninger skulle velge å utvide tilbudet til å omfatte begge kundesegmentene på generell basis. 60. Etter PTs vurdering er det på bakgrunn av ovennevnte forhold tvilsomt om aktører som for eksempel Ventelo eller TDC Song vil begynne å tilby offentlig fastnettbaserte telefonitjenester til husholdninger i stor skala, som svar på en liten, men signifikant, varig prisøkning i husholdningsmarkedet. En vurdering av tilbudssidesubstitusjon trekker derfor også i retning av at markedene for husholdninger og ikke-husholdninger kan ses på som ulike relevante markeder. 19

20 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett 61. Selv om både vurderingen av etterspørselsside- og tilbudssidesubstitusjon tilsier at markedene for offentlig fastnettbasert telefontjeneste for henholdsvis husholdninger og ikkehusholdninger er ulike relevante markeder, er det ikke til å legge skjul på at skillet mellom husholdninger og ikke-husholdninger i noen sammenhenger vil kunne være glidende og til dels uklart. 62. Eksempelvis kan enkelte kunder (bl.a. enmannsforetak og selvstendig næringsdrivende) i stor grad velge om de vil kjøpe fasttelefoni som privatkunde eller bedriftskunde. Ettersom ringevolum og bruksmønster varierer innen disse kundegruppene, er det vanskelig på generell basis å kategorisere denne type kunder entydig som enten husholdninger eller ikke-husholdninger. 63. Ansatte i bedrifter med hjemmekontorløsninger, som innebærer at arbeidsgiver er fakturamottaker og betaler hele eller deler av den ansattes hjemmetelefonregning, er et annet eksempel på en kundegruppe som kan sies å ligge i grenseland mellom husholdninger og ikke-husholdninger. Det samme gjelder husholdninger som er tilknyttet et borettslag eller lignende, hvor borettslaget etterspør telefontjenester samlet på vegne av flere husholdninger på en slik måte at borettslaget blir registrert som en ikke-husholdning hos tilbyderen av telefontjenesten. 64. Nevnte forhold indikerer at det kan være vanskelig å trekke et klart og entydig skille mellom markedene for husholdninger og ikke-husholdninger, noe som kan medføre en viss feilmargin i markedsoppdelingen. Omfanget av sluttbrukere som ikke naturlig faller inn under ett av markedene anses imidlertid ikke å være så stort at dette forholdet bør veie tyngre enn substitusjonsvurderingene ovenfor, som tilsier at markedene for husholdninger og ikkehusholdninger er to ulike relevante markeder. 65. PT har på denne bakgrunn kommet til at det bør skilles mellom husholdninger og ikkehusholdninger i analysene av markedene for offentlig fastnettbaserte telefonitjenester til sluttbrukere i Norge, i tråd med Anbefalingen. 66. PT legger til grunn at hovedkriteriet for å skille mellom husholdninger og ikkehusholdninger er om en kunde er registrert med fødselsdato eller med organisasjonsnummer hos tilbyderne. Kunder som ikke har organisasjonsnummer er i utgangspunktet å betrakte som husholdningskunder. 2.4 Vurdering av ytterligere oppsplitting av markedene for ikkehusholdninger 67. PT har vurdert om markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste for ikkehusholdninger bør splittes opp ytterligere, for eksempel ved å skille mellom et relevant marked for små og mellomstore bedrifter (SMB-markedet) på den ene siden og et relevant marked for storbedrifter på den annen side. 68. Tilbyderne i markedet deler ofte bedriftsmarkedet inn i ulike segmenter, og benytter gjerne ulike former for markedsføring, salg og kundeservice mot ulike kundesegmenter i bedriftsmarkedet. Segmenteringen synes imidlertid å bygge på ulike kriterier og varierer mellom de ulike tilbyderne i markedet. Eksempler på slike kriterier er antall ansatte i bedriften, bedriftens omsetning, bedriftens telefoniomsetning, antall lokasjoner/tilknytninger bedriften er fordelt på (nasjonalt og internasjonalt), kontraktslengde og antall produkter bedriften kjøper fra tilbyderen i tillegg til fasttelefoni. 20