Vedlegg 1. Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Revidert og oppdatert

Transkript

1 Vedlegg 1 Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett Revidert og oppdatert 24. mars 2006

2 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Oppsummering og konklusjon Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene Bakgrunn Rettslige rammer for markedsanalysene Generelt om markedsavgrensing Produktmarkedet Det geografiske markedet Kriterier for identifisering av avvikende relevante produktmarkeder Innledning til analysene av markedene for originering, terminering og transitt i fastnettet Overblikk og historikk Kort om utviklingen i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni Samtrafikk Utviklingen i etterspørsel etter fasttelefoni Forretningsmodeller for fasttelefoni Beskrivelse og avgrensning av de relevante produktmarkedene Oversikt over de forhåndsdefinerte produktmarkedene i Anbefalingen Anbefalingens tilnærming til inndeling i relevante produktmarkeder Anbefalingens avgrensning av marked 8 (originering) Anbefalingens avgrensning av marked 9 (terminering) Anbefalingens avgrensning av marked 10 (transitt) PTs vurdering av avgrensninger mellom markedene 8 10 og andre produktmarkeder Vurdering av skillet mellom mobiltelefoni og fasttelefoni Vurdering av skillet mellom tilbud om telefoni og tilbud om Internett Vurdering av skillet mellom oppringt Internett og tilgang til Internett basert på bredbånd/dedikert tilgang Vurdering av eventuelt skille mellom intern bruk og eksternt tilbud Vurdering av skillet mellom markedene 8 10 og overføringskapasitet Vurdering av avgrensninger i markedene 8, 9 og Vurdering av skillet mellom markedene Vurdering av avgrensning av marked 8 (originering) Vurdering av avgrensninger av marked 9 (terminering) Vurdering av avgrensninger av marked 10 (transitt) PTs vurdering av avgrensninger av markedene 8-10 relatert til spesielle problemstillinger som i liten grad er belyst i Anbefalingen Vurdering av avgrensninger av markedene 8 10 i forhold til funksjoner i telefonsentralene som er nødvendig for samtrafikk Vurdering av avgrensninger av markedene 8 10 i forhold til indirekte samtrafikk og trafikk for videresalg Vurdering av avgrensninger av markedene 8 10 i forhold til anrop til verdiøkende tjenester (VØT) Vurdering av avgrensninger av markedene 8 10 i forhold til anrop til/fra andre typer nett

3 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 3.5 Vurdering av avgrensninger av markedene 8 10 i forhold til anrop basert på bredbåndstelefoni Ulike kategorier bredbåndstelefoni Bredbåndstelefoni tilrettelagt for privatmarkedet Bredbåndstelefoni tilrettelagt for bedriftsmarkedet Tilbudssidesubstitusjon Er bredbåndstelefoni et emerging market? Bredbåndstelefoni som grunnlag for samtrafikk Konklusjon i forhold til bredbåndstelefoni Konklusjon Avgrensning av det relevante geografiske markedet for originering Vurdering av kriterier for sterk markedsstilling i markedet for originering Markedsandeler Lønnsomhet og prisutvikling Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige investeringer Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling innen originering Avgrensning av de relevante geografiske markedene for terminering Vurdering av kriterier for sterk markedsstilling i markedene for terminering Generelt om vurdering av kriterier for sterk markedsstilling og konkurransemessige problemer i marked Markedsandeler Lønnsomhet og prisutvikling Etableringshindringer og potensiell konkurranse Forhold på etterspørselssiden Generelt om forhandlingsstyrke på etterspørselsiden i marked Etterspørselssidens forhandlingsstyrke i forhold til Telenors tilbud om terminering Etterspørselssidens forhandlingsstyrke i forhold til øvrige tilbud om terminering Forhold på etterspørselssiden - oppsummering Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling innen terminering Avgrensning av det relevante geografiske markedet for transitt Vurdering av kriterier for sterk markedsstilling i markedet for transitt Markedsandeler

4 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 11.2 Lønnsomhet og prisutvikling Etableringshindringer Etableringshindringer i forhold til å tilby formidling av trafikk fra et annet nett til et tredje nett Etableringshindringer ved formidling av trafikk i eget nett Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling innen transitt Vedlegg 1. Ordliste

5 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Oppsummering og konklusjon Dette dokumentet er Post- og teletilsynets (PT) oppdaterte versjon av de markedsanalyser som PT sendte på nasjonal høring 26. juli 2004 og som ble revidert 15. september 2005 i forbindelse med varsel om vedtak. Dokumentet utgjør vedlegg til vedtak vedrørende pålegg om særskilte forpliktelser i følgende produktmarkeder: Originering av offentlig telefontjeneste i fastnett Terminering av offentlig telefontjeneste (tale) i individuelle fastnett Transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett I denne versjonen av markedsanalysene, som er lagt til grunn for vedtakene om særskilte forpliktelser i nevnte markeder, er det kun gjort noen mindre endringer i forhold til versjonen av 15. september Produktmarkedene utgjør henholdsvis marked 8, 9 og 10 i ESAs liste over 18 relevante produktmarkeder for forhåndsregulering. PT har funnet det hensiktsmessig å samordne disse analysene i ett felles dokument, hvor de tre første kapitlene er felles for alle analysene. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for analysene samt introduserer resterende deler av dokumentet. Kapittel 2 gir en beskrivelse av de aktuelle produktmarkedene og tilhørende sluttbrukermarkeder. I kapittel 3 er de respektive markedene avgrenset med utgangspunkt i ESAs tre forhåndsdefinerte markeder. Ut fra vurderinger av bl.a. etterspørsels- og tilbudssidesubstitusjon har PT kommet frem til at det ikke er nasjonale forhold som tilsier at det i Norge bør defineres relevante markeder som avviker fra de forhåndsdefinerte markeder. PT har i kapittel 4 og 10 kommet frem til at det geografiske markedet for originering og transitt er Norge. Innen terminering, der hver aktørs tilbud utgjør et eget relevant marked, er det geografiske virkeområde ansett å tilsvare utstrekningen av de enkelte tilbydernes nett, se kapittel 7. I markedet for originering har PT funnet at Telenor ASA har sterk markedsstilling. PT har her bl.a. lagt vekt på selskapets store markedsandel på over 90 %, store etableringshindringer (bl.a. som følge av avhengighet av aksessnett) og at valgmulighetene for sluttbrukere i stor grad er begrenset til tilbud som er basert på originering fra Telenor. I markedet for terminering av tale har PT funnet at alle aktører som til enhver tid har et slikt tilbud og har innflytelse over egen termineringspris har sterk markedsstilling innen sine nett. PT har lagt til grunn at tilbyderne her er Consorte AS, Equant Norway AS, MCI WorldCom AS, NetCom AS, NextGenTel AS, Priority Telecom Norway AS / UPC Norge AS / SmartCall AS, TDC Song AS, Tele2 Norge AS, Telio AS, Telenor ASA og Ventelo Norge AS. Bakgrunnen for at tilbyderne her er funnet å ha sterk markedsstilling, er deres markedsandeler på 100 %, de absolutte etableringsbarrierer som foreligger og at tilbyderne har incitament til å sette høye priser. For alle disse tilbyderne, bortsett fra Telenor, blir imidlertid markedsstyrken til en viss grad motvirket av etterspørrernes forhandlingsstyrke. Denne forhandlingsstyrken anses å kunne hindre disse tilbyderne fra å sette ekstremt høye priser over en lengre tidsperiode, men er ikke nødvendigvis sterk nok til å forhindre tilfeller av at mindre tilbydere av terminering setter priser som er uforholdsmessig høye. 5

6 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett I markedet for transitt har PT funnet at Telenor ASA har sterk markedsstilling. PT har her lagt vekt på selskapets store markedsandel på vesentlig høyere enn 65%. Videre har PT lagt vekt på at det foreligger store etableringshindringer som følge av kostnadene ved de tilknytninger til andre aktørers nett som er nødvendig for å kunne produsere transitt. I tillegg har PT lagt vekt på at Telenors store markedsandel i aktuelle sluttbrukermarkeder virker som en konserverende faktor i forhold til selskapets markedsstilling innen transitt. 6

7 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene 1. Dette dokumentet inneholder de markedsanalysene som Post- og teletilsynet (PT) har foretatt på det som i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon er vurdert å være de relevante markedene for: Originering av offentlig telefontjeneste i fastnett Terminering av offentlig telefontjeneste (tale) i individuelle fastnett Transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 2. Det foretas en avgrensning av både produktmarkedene og de geografiske markedene, samt analyser av de relevante markedene. Markedsanalysene er lagt til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i de ovennevnte markedene. 3. Dette dokumentet er PTs oppdaterte versjon av analysene som ble sendt på nasjonal høring 26. juli 2004 og revidert 15. september Følgende aktører ga sine kommentarer til versjonen fra 2004: BaneTele, Consorte, Port It, Powertech, Smartcall, Song, TDC, Tele2, Telenor, Teletopia, og UPC. I tillegg ga også Konkurransetilsynet og Nortib kommentarer. 4. På bakgrunn av vurdering av høringsinnspillene og siste års utvikling gjorde PT en revisjon av 2004-versjonen. De endringene som ble gjort i denne revisjonen hadde imidlertid ikke innvirkning på konklusjonene fra høringsversjonen. Den reviderte versjonen av markedsanalysen inngikk som vedlegg til varsel om vedtak 15. september Høringsinstansene har hatt ingen eller kun noen relativt marginale kommentarer til de reviderte markedsanalysene. Bortsett fra oppdatering av markedsdata basert på statistikk for 1. halvår 2005 og noen mindre redaksjonelle endringer, er denne versjonen av markedsanalysene identisk med versjonen fra 15. september Markedene og analysene av dem vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. Som følge av bl.a. fremvekst av bredbåndstelefoni, tar PT sikte på å utarbeide nye analyser av disse markedene i løpet av to år. Denne versjonen er derfor begrenset fremadskuende inntil ca to år. 1.1 Bakgrunn 7. I mars 2002 vedtok Den Europeiske Union (EU) fire nye direktiver som skal utgjøre det regulatoriske rammeverket for elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske kommunikasjonstjenester i tiden fremover. I tillegg ble et femte direktiv vedtatt i oktober Direktivene, som er EØS-relevante, trådte i kraft med virkning for Norge fra 1. november 2004, da de ble inntatt i EØS-avtalen og gjort gjeldende for EØS-området. De fem direktivene er Rammedirektivet - Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services; 7

8 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Tilgangsdirektivet - Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities; Autorisasjonsdirektivet - Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services; USO-direktivet - Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services; Personverndirektivet - Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector. 8. Det nye regulatoriske rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØS-området, begrense etableringshindringer og tilrettelegge for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 9. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 1 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense geografiske markeder. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å utpeke eventuelle tilbydere med sterk markedsstilling. 3. Ilegge forpliktelser på de tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling. 10. Analysene inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2). Analysene er vedlegg til vedtak der PT ilegger forpliktelser på de tilbydere som er vurdert å ha sterk markedsstilling i de aktuelle markedene. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysene 11. Med bakgrunn i blant annet EUs fem direktiver som nevnt over, har Stortinget vedtatt lov om elektronisk kommunikasjon(ekomloven) 2, som trådte i kraft 25. juli Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling lyder etter 3-1 slik: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 12. Vilkåret sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av Kommisjonen og EFTA Surveillance Authority (ESA) under nytt rammedirektiv for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 3 1 Metode for markedsanalyse, 24. mars 2004, utarbeidet av PT 2 Ekomloven er tilgjengelig på 8

9 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Anbefaling om relevante markeder (heretter omtalt som Anbefalingen ) ESAs Retningslinjer og Anbefaling har samme rettslige status for EØS-landene som EU-kommisjonens (heretter kalt Kommisjonen) dokumenter har for EU-landene. Dokumentene er lagt til grunn for arbeidet med markedsanalyser og ileggelse av sektorspesifikke forpliktelser. 14. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling, og vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det er det til enhver tid oppdaterte metodedokumentet som danner utgangspunkt for de markedsanalyser PT foretar. 15. I henhold til ekomloven skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markedet. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. Bærekraftig konkurranse i denne sammenheng betyr at det ikke er noen aktør i det relevante markedet som alene eller sammen med andre har sterk markedsstilling. Se mer om dette under Generelt om markedsavgrensning, kapittel Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene skal derfor foretas i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 17. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode og dermed vil ligge nært opp til alminnelig konkurranserett, vil PTs vurderinger være motivert av behovet for generell ex-ante regulering, mens konkurransemyndighetenes vurderinger som hovedregel er ex-post i forbindelse med konkrete saker. Konkurransetilsynets og PTs vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende selv innenfor samme eller overlappende markeder. 1.3 Generelt om markedsavgrensing 18. Som angitt ovenfor, må PT i forbindelse med markedsanalysene vurdere om de forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det 3 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14 July EFTA Surveillance Authority Recommendation 14 July 2004 med Explanatory Memorandum (EUdokument utarbeidet i tilknytning til Kommisjonens Anbefaling ) 9

10 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett geografiske markedet. Deretter må det vurderes om forholdene i markedet er av en slik beskaffenhet at det er behov for sektorspesifikk regulering Produktmarkedet 19. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester (begrepene nyttes om hverandre i det følgende uten meningsforskjell) som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter brukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 21. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikkesubstituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 22. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 6, hvor man søker å finne det mest avgrensede marked hvor en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen tar man utgangspunkt i en liten, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet, med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter foretar man en vurdering av effekten av prisøkningen i det aktuelle markedet, og vurderer totaleffekten på produsentens omsetning som følge av prisøkningen. 23. Metoden betinger et betydelig omfang av data som ofte vil være vanskelig å fremskaffe. Anbefalingen stiller ikke et absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. Tilnærmede metoder vil derfor også kunne anvendes, og PT har i denne analysen ikke gjennomført en fullstendig SSNIPtest. 24. Den hypotetiske vurderingen bør suppleres med faktiske opplysninger om atferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør det tas høyde for blant annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og andre innelåsningsmekanismer. På tilbudssiden bør man ta med i betraktningen de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet Det geografiske markedet 25. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. De ytre geografiske grensene for det relevante produktmarkedet vil som hovedregel utgjøres av nettets utstrekning og det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Hvorvidt det skal foretas en nærmere geografisk avgrensning av markedet, vil bero på en vurdering av substituerbarheten av de aktuelle produkter og tjenester på tilbuds- og 5 Se Retningslinjene pkt. 40 og Explanatory Memorandum til Anbefalingen pkt Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene pkt

11 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett etterspørselssiden, ved en varig, marginal, men signifikant, prisøkning som beskrevet ovenfor. 26. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan bare definere regionale eller nasjonale markeder. 27. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig alt ettersom vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen (ex-ante) må basere seg på helt andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 28. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven Kriterier for identifisering av avvikende relevante produktmarkeder 29. Det kan bli aktuelt å definere markeder som avviker fra de markedene som er forhåndsdefinert av ESA. I slike tilfeller skal konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. Når det relevante produktmarkedet er definert, skal følgende tilleggskriterier, i henhold til Anbefalingens Explanatory Memorandum pkt. 3.3, foreligge for at markedet skal kvalifisere til sektorspesifikk ex-ante regulering på det elektroniske kommunikasjonsområdet: 1. Det foreligger strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante produktmarkedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 7 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, dvs slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT mener likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 11

12 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 1.4 Innledning til analysene av markedene for originering, terminering og transitt i fastnettet 30. Analysene av markedene for originering, terminering og transitt i fastnettet tilsvarer i dette dokumentet henholdsvis marked 8, 9 og 10 i Anbefalingens liste over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering. 31. Originering, terminering og transitt utgjør henholdsvis opprinnelsen, avslutningen og den eventuelle mellomliggende transporten ved formidling av anrop. Markedene 8, 9 og 10 er grossistmarkeder som i første rekke utgjør innsatsfaktorer i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni (markedene 3-6), men også tilbydere av mobiltelefoni og tilbydere i utenlandske nett etterspør disse innsatsfaktorene (spesielt terminering). 32. Siden markedene 8 10 er tett relatert til de tjenester som gjerne omtales som samtrafikk, har PT funnet det hensiktsmessig å fremstille analysene av disse markedene i ett dokument. I tillegg til å sette premissene for konkurranseforholdene i sluttbrukermarkedet, er markedene 8 10 sentrale i forhold til prinsippet om alle-tilalle kommunikasjon. 33. I kapittel 2 gis en oversikt over etterspørselsmessige, regulatoriske og aktørmessige forhold relatert til disse produktmarkedene. Markedene 8 10 har både grenseflater mot hverandre og grenseflater mot mange av de øvrige forhåndsdefinerte markedene som er angitt i Anbefalingen. Avgrensningene mellom de ulike markedene er satt ut fra substitusjonsvurderinger og fremgår i kapittel 3. Videre i dokumentet er markedene 8, 9 og 10 beskrevet hver for seg med egne kapitler for henholdsvis produktmarkedenes geografiske avgrensninger, vurdering av kriterier for sterk markedsstilling og utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling. 12

13 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 2 Overblikk og historikk 34. I Anbefalingen pkt. 10 legger ESA til grunn at identifisering og definisjon av relevante markeder skal ta utgangspunkt i en beskrivelse av sluttbrukermarkedene over tid. Når markedene som omfatter tilbud til og etterspørsel fra sluttbrukere er identifisert, vil disse danne bakgrunn for identifisering av grossistmarkedene, som er markeder for etterspørsel etter og tilbud av produkter som tredjeparter benytter i sine tilbud i sluttbrukermarkedene. Dette innebærer at også ved analysering av grossistmarkedene, har PT sett hen til de tilhørende sluttbrukermarkedene. 2.1 Kort om utviklingen i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni 35. Markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste ble liberalisert i Konkurransen var til å begynne med basert på prefikstrafikk i privatmarkedet og prefikstrafikk og direkte aksess (bedrifter med stort trafikkvolum) i bedriftsmarkedet. Telenor ble fra 1. januar 1998 pålagt å utarbeide en standard samtrafikkavtale og tilby samtrafikk (originering, terminering og transitt) på ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorienterte priser. 36. Sommeren 1999 ble fast forvalg og nummerportabilitet innført. Fast forvalg bidro til at Telenors konkurrenter kunne tilby all trafikk som et samlet produkt både i privat- og bedriftsmarkedet, mens nummerportabilitet var med på å bedre konkurransevilkårene for Telenors konkurrenter i bedriftsmarkedet som tilbyr direkte aksess. 37. Flere av Telenors konkurrenter etterspurte kort tid etter liberaliseringen et tilgangs-/abonnementsprodukt i oppstrømsmarkedet slik at de kunne tilby et helhetlig telefoniprodukt der både abonnement og trafikk inngikk. Høsten 2001 påla PT Telenor å tilby et slikt produkt, og Telenor lanserte sitt tilbud fra januar Vedtaket ble imidlertid opphevet av Samferdselsdepartementet 10. juni 2003, grunnet manglende hjemmel for et slikt pålegg. Telenor valgte likevel å fortsette å tilby abonnement for videresalg, slik at produktet i dag er kommersielt tilgjengelig for Telenors konkurrenter i nedstrømsmarkedet. 38. I januar 2004 kom det første tilbudet om bredbåndstelefoni til husholdninger. Bredbåndstelefoni tilbys i dag både av tilbydere med og uten eget bredbåndsnett. 1. juli 2005 hadde husholdninger og bedrifter tatt i bruk bredbåndstelefoni 8, de fleste som erstatning for PSTN/ISDN. Bredbåndstelefoni har sterk vekst, og det er grunn til å tro at produktforbedring knyttet til tjenestekvalitet og sikkerhet de nærmeste årene vil føre til at veksten fortsetter. 2.2 Samtrafikk 39. Ofte er to eller flere nett involvert i formidling av telefonsamtaler. Trafikk som formidles mellom nett betegnes som samtrafikk, mens stedene der trafikk overføres 8 Tallet refererer til bredbåndstelefoni tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon, jf. kapittel PT har ingen oversikt over hvor mange som benytter andre former for bredbåndstelefoni. 13

14 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett fra et nett til et annet betegnes som samtrafikkpunkter. Samtrafikk kan forekomme i en rekke varianter avhengig av hvilke tilbydere sluttbrukerne er kunde hos. 40. Siden de fleste sluttbrukere fortsatt er tilknyttet Telenors nett, vil andre tilbydere være avhengig av å ha samtrafikk med Telenor. De fleste samtaler innen fastnett i Norge vil originere og/eller terminere i Telenors nett. De fleste tilbyderne av en viss størrelse velger derfor å ha samtrafikk direkte med Telenor. Telenors standard samtrafikkavtale (Samtrafikkavtalen) danner grunnlaget for denne utvekslingen av trafikk. Siden Telenor har direkte samtrafikk med de fleste større tilbyderne i det norske markedet, vil mange tilbydere også bruke Telenor for overføring av trafikk til en tredje tilbyder. 41. Trafikkformidlingen til, mellom og fra samtrafikkpunktene står sentralt i grossistmarkedene originering, terminering og transitt. Det samme gjør lokaliseringen av samtrafikkpunktene og antallet samtrafikkområder. Antallet samtrafikkområder i Telenors fastnett ble i 2004 redusert fra 23 til 12. Dette kan ses på som en videreføring av tidligere utvikling ettersom antallet samtrafikkområder tidligere var enda høyere. 42. Samtrafikk kan tilbys på flere nivåer, typisk lokal, regional og nasjonal. Regionalt samtrafikkområde dekker et visst antall lokale samtrafikkområder mens nasjonal samtrafikk dekker hele landet. I 2004 ble i praksis lokalt og regionalt samtrafikkområde slått sammen, slik at Telenor i dag kun tilbyr samtrafikk på to nivåer, henholdsvis lokal og nasjonal (i Samtrafikkavtalen betegnet som hhv. innenfor og utenfor samtrafikkområde). I de fleste andre europeiske land tilbys samtrafikk på tre nivåer. 43. Det er i Norge for øvrig langt færre samtrafikkområder i forhold til landets areal, sammenliknet med tilsvarende i andre land. Dette kan illustreres ved at i Norge dekker et samtrafikkområde i gjennomsnitt et geografisk område som tilsvarer størrelsen på mer enn halvparten av Danmarks areal. Samtidig finnes det i Danmark 140 lokale samtrafikkpunkter. De fleste andre europeiske land har, etter det PT kjenner til, en tetthet i antall slike punkter som i stor grad likner på tilfellet i Danmark. PT kjenner ikke til andre land enn Island som har en så lav tetthet i samtrafikkpunkter som i Norge. 44. Telenor tilbyr i Samtrafikkavtalen tre basistjenester: originering, terminering og transitt. Alle tre tjenestene finnes i to varianter, hhv. innenfor eller utenfor samtrafikkområde. Originering kjøpes av tilbydere som benytter fast forvalg eller prefiks for å hente ut trafikk fra Telenors nett som grunnlag for tilbud om trafikk til sluttbrukere. Terminering kjøpes av tilbydere som skal formidle trafikk som terminerer hos sluttbrukere i Telenors nett. Transitt kjøpes av tilbydere som skal formidle trafikk til en tredje tilbyder som vedkommende ikke har direkte samtrafikk med. Forholdet mellom Telenors samtrafikktjenester og marked 8-10 er beskrevet nærmere i kapittel Utviklingen i etterspørsel etter fasttelefoni 45. Figur 1 og Figur 2 illustrerer utviklingen i etterspørsel etter henholdsvis antall tilknytninger og trafikkminutter i sluttbrukermarkedene for tilgang og trafikk innen fasttelefoni. 14

15 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Figur 1 Antall tilknytninger (i tusen per 31/12-04) PSTN, ISDN 2B+D, faste tilknytninger i alt (inklusive ISDN 30B+D, telefontilknytninger over kabel-tv-nett og andre tilknytningsformer) Årlig, prosentvis endring i antall tilknytninger totalt. Kilde: PT, det norske telemarkedet Millioner minutter halvår halvår halvår halvår halvår 2005 Figur 2 Tale- og Internettrafikk originert fra fasttelefon. Millioner minutter. Kilde: PT, det norske telemarkedet første halvår Frem til 1997 var det en jevn vekst i etterspørselen etter tilgang til fasttelefoni. Etterspørselen etter trafikk fortsatte å vokse frem til Hovedårsaken til forskjellen i utvikling mellom tilgang og trafikk er den sterke økningen i oppringt Internettrafikk i perioden Videre økte også taletrafikk per abonnent i denne perioden som følge av relativt store prisreduksjoner. Etter 2001 har det imidlertid vært en klar nedgang både i anrop av tale og anrop til ISP. PT mener dette hovedsakelig skyldes konkurranse fra bredbånds- og mobilmarkedene. 15

16 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 47. På 1990-tallet ble tilgang til ISDN introdusert. Med ISDN fikk sluttbrukeren mulighet til å bruke to forbindelser samtidig, typisk både oppringt Internett og tale. Etterspørselen etter tilgang til ISDN vokste raskt de første årene samtidig som etterspørselen etter PSTN viste tilsvarende nedgang. De siste 4-5 årene har veksten i ISDN først stoppet og senere snudd til nedgang. Dette skyldes i stor grad overgang til bruk av bredbånd for tilgang til Internett. 48. Ved starten av 2004 ble bredbåndstelefoni introdusert i privatmarkedet, mens tilbudet ble introdusert noe tidligere i bedriftsmarkedet. Bredbåndstelefoni hadde stor vekst i 2004 og første halvår 2005, men har likevel ikke forhindret at den totale nedgangen i trafikk har blitt stadig sterkere. 49. Innen privatmarkedet har utviklingen innen antall og type tilknytninger vært som vist i figur 3: Utbredelse av fasttelefoni juli 2001 juli 2002 juli 2003 juli 2004 juli 2005 PSTN/ISDN Bredbåndstelefoni Kabel-TV Abonnement per 100 husstander Figur 3 Utbredelse av antall abonnement innen fasttelefoni, privatmarkedet, målt pr 100 husholdninger. Kilde: PT 50. PT anser det som sannsynlig at bredbåndstelefoni vil fortsette å vokse relativt sterkt på bekostning av PSTN/ISDN. 51. Volumutviklingen innen grossistmarkedene originering og terminering tilsvarer i stor grad volumutviklingen i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk, da disse grossistmarkedene utgjør en avledet etterspørsel etter slik trafikk. Volumet av terminering i fastnett påvirkes også av fremveksten av mobiltelefoni som bidrar til å motvirke reduksjonen i etterspørselen. 52. For grossistmarkedet transitt er ikke forholdet mellom sluttbrukermarked og grossistmarked like entydig da også andre forhold enn volumutviklingen i sluttbrukermarkedet her har betydning. I denne sammenheng kan nevnes at Telenors omlegging fra 23 til 12 samtrafikkområder i 2004 førte til at samtrafikkområdene ble større og det totale transittmarkedet mindre fordi flere anrop enn før nå originerer og terminerer i samme samtrafikkområde 9. Fremveksten av mobiltelefoni, med påfølgende fremvekst av samtrafikk mellom fasttelefoni og mobiltelefoni, bidrar på den annen side til volumvekst innen transitt. 2.4 Forretningsmodeller for fasttelefoni 53. Pr. 1. juli 2005 hadde PT registrert ca. 60 aktive tilbydere av fasttelefoni. Disse har basert seg på en eller flere av følgende forretningsmodeller: 9 Avgrensningene mellom originering, terminering og transitt fremgår i kapittel

17 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett Forretningsmodell Hvem tilbyr trafikk til sluttkunden A Telenor tradisjonell Telenor B Forvalgsoperatør Tele2, Ventelo, TDC Song mv som kjøper originering (forvalg) av Telenor C Indirekte samtrafikk ACN, PGOne mv som har avtale med tilbydere i kategori B D Leid aksess Ventelo, TDC Song, Tele2 mv som leier aksessamband av Telenor E Alternativ aksess, UPC, Priority mv som bruker eget tradisjonell telefoni aksessnett F Bredbåndstelefoni Telenor, Lyse, NextGenTel, Catch mv, med egen/leid aksess tilbyr både bredbånd og bredbåndstelefoni til de samme sluttbrukerne G Bredbåndstelefoni uten egen/leid aksess Telio, TeleVoip mv som verken eier eller leier infrastruktur Hvem orig. A A A* D E F G Figur 4 Oversikt over ulike forretningsmodeller innen fasttelefoni. *Andre enn Telenor (A) kan i enkelte tilfeller stå for origineringen, se nedenstående tekst. Kilde: PT. 54. I forretningsmodell A benyttes kun Telenors nett for den originerende delen av samtalen, mens modell B kjennetegnes av at tilbudet er basert på kjøp av originering fra Telenor etter vilkår bestemt i samtrafikkavtale. C er en modell der tilbudet i sluttbrukermarkedet ikke er basert på samtrafikkavtale med Telenor, men på avtale med forvalgsoperatør som igjen har samtrafikkavtale med Telenor. Som regel forestår Telenor originering og terminering i slike tilfeller, men dette kan også B gjøre avhengig av det forretningsmessige forholdet mellom B og C. 55. Modell D og E skiller seg fra B ved at tilbyderen selv kontrollerer aksesslinjen og formidlingen frem til samtrafikkpunkt (eventuelt hele formidlingen i de tilfeller hvor også B-abonnenten befinner seg i eget nett). Modell F og G viser at bredbåndstelefoni tilbys både av aktører som eier/leier bredbåndsaksessnett og av aktører som ikke disponerer slikt nett. 56. I tillegg til disse modellene har det eksistert en forretningsmodell basert på trafikk produsert av Telenor og som kjøpes en gros. Produktet ble bl.a. etterspurt av Viken som lanserte sitt videresalgsprodukt i 2001 under merkevaren KanKan. Basert på informasjon PT har innhentet fra markedet, er dette en forretningsmodell som har svært liten utbredelse i dag. 57. Tilbyderne i sluttbrukermarkedene kan benytte flere forretningsmodeller samtidig. Vi viser f.eks. til at Telenor fra mars 2005 har tilbudt bredbåndstelefoni og at Tele2, TDC Song, Ventelo med flere har kunder basert på fast forvalg (B) og basert på leie av aksessamband (D). 17

18 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 3 Beskrivelse og avgrensning av de relevante produktmarkedene 58. Originering, terminering og transitt i fastnett er produktmarkeder som har grenseflater og en viss substituerbarhet med en rekke andre produktmarkeder. Avgrensningene av markedene er derfor en viktig del av disse analysene. 59. PTs avgrensninger tar utgangspunkt i de føringer som gis i Anbefalingen og Kommisjonens Explanatory Memorandum. Disse er gjengitt i kapittel 3.1. PT har vurdert avgrensningene av de markeder som Anbefalingen angir som 8-10 opp mot tilstøtende markeder med viss substituerbarhet i kapittel 3.2. I kapittel 3.3 er detaljerte grenser for markedene 8-10 avklart. I kapittel 3.4 er aktuelle tjenestetilbud som i liten grad er belyst i Anbefalingen drøftet for å avklare sammenhengen mellom disse og de respektive markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Forholdet til bredbåndstelefoni er vurdert spesielt i kapittel Oversikt over de forhåndsdefinerte produktmarkedene i Anbefalingen Anbefalingens tilnærming til inndeling i relevante produktmarkeder 60. I Anbefalingens Explanatory Memorandum kapittel 4 er ulike markeder gjennomgått for å klargjøre hvilke markeder som er relevante for forhåndsregulering. I gjennomgåelsen er markedene inndelt etter om tjenestene tilbys sluttbruker med tilgang til et fast tilgangspunkt eller uavhengig av dette. I tillegg er kringkasting skilt ut som en tredje hovedgruppe av tjenester. Omtalen av tjenester som tilbys ved faste steder er videre inndelt i offentlig telefontjeneste, tilgang til datatjenester og overføringskapasitet. Ellers fremheves at kjennetegnene ved de ulike sluttbrukermarkedene skal være utgangspunktet for identifiseringen av de relevante grossistmarkedene. 61. Videre gis det i Anbefalingen uttrykk for at sluttbrukermarkedet for offentlig telefontjeneste består av tilgang fra faste tilgangspunkter til offentlig elektroniske kommunikasjonsnett (heretter omtalt som fastnett), der formålet er å foreta eller motta anrop, for å gjennomføre samtaler eller relaterte tjenester. Tjenesten tilbys ved bruk av ulike teknologier, hvorav kopperkabel er mest utbredt. Hovedelementene som skal til for å tilby en samtale i sluttbrukermarkedet er videre i følge Anbefalingen originering, transitt og terminering. I tillegg til dette omfatter produksjonen relaterte elementer deriblant signalering og hjelpetjenester for bl.a. faktureringsformål. 62. Sluttbrukermarkedet for tilgang til data og relaterte tjenester på faste steder består i henhold til Anbefalingen av transmisjonen til og fra det faste stedet på den ene siden og Internettjenester på den andre siden. Internettjenester er her definert som tilbud om utveksling av data ved hjelp av ende-til-ende forbindelser mellom sluttbrukeren på den ene siden, og andre sluttbrukere og/eller Internett hjemmesider på den andre siden. Videre fremgår at disse tjenestene kan tilbys alene eller sammen med transmisjonen. Internettmarkedet er ansett å være preget av en slik grad av virksom konkurranse at ESA ikke har funnet grunn til å underlegge det forhåndsregulering. 18

19 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 63. I Anbefalingen vises det videre til at det er tre vanlige måter å oppnå tilgang til Internett på i sluttbrukermarkedet: Oppringt tjeneste (smalbånd), tjenester med større båndbredde som DSL og kabel-tv-teknologier (koaksialkabel) og dedikert tilgang med kapasitet over 2 Mbit/s. I følge Anbefalingen utgjør disse tilgangsmåtene ulike markeder, der kun oppringt tjeneste anses å være aktuell som del av grunnlaget for de tilhørende grossistmarkedene I Anbefalingen slås det også fast at grossistmarkedene for originering, terminering og transitt skal avgrenses innbyrdes slik at tjenestene her til sammen utgjør en samtale, og at grensene mellom de tre markedene kan variere fra land til land som følge av ulik nettopologi Anbefalingens avgrensning av marked 8 (originering) 65. Når det gjelder grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste, tas det i Anbefalingen utgangspunkt i sluttbrukermarkedene for tilgang og (utgående) samtaler ved faste steder. Det fremheves at i utgangspunktet foreligger det flere måter disse tjenestene kan tilbys på i sluttbrukermarkedene. Etablering, kjøp og leie av elektroniske kommunikasjonsnett nevnes som eksempler. Det blir imidlertid ikke ansett å foreligge tilstrekkelige nære substitutter til originering av telefontjeneste til at forholdene ligger til rette for virksom konkurranse i dette markedet. På denne bakgrunn er markedet angitt å være relevant for forhåndsregulering. 66. I Anbefalingen gis det ellers uttrykk for at originering (og terminering) inngår i anrop til Internet Service Provider ISP, som et ledd i tilbud av tilgang til oppringt Internett. Videre fremgår av Anbefalingen at originering av anrop som ledd i en telefonsamtale, og originering av anrop til ISP som et ledd i oppkobling til Internett, er tjenester som er lite substituerbare på etterspørselssiden. På den annen side påpekes at sluttbrukere som anroper ISPer fra fast sted som ledd i sin etterspørsel etter oppringt Internett, bruker den samme leverandøren som tilbyr originering av tale. Ut fra dette slutter Anbefalingen at det relevante markedet for originering består både av originering av tale og originering av anrop til ISP Anbefalingens avgrensning av marked 9 (terminering) 67. I avgrensningen av grossistmarkedet for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnettet tas det i Anbefalingen utgangspunkt i at terminering er en nødvendig del av sluttbrukermarkedet for formidling av (integrerte) telefonsamtaler. Anbefalingen trekker frem at det gjerne er mulig å velge tilgang til ulike nivåer i nettet for å skaffe seg terminering, men at det er det laveste samtrafikknivået som anses relevant når det gjelder avgrensning av termineringsmarkedet. Grunnen til dette er substitusjonsmulighetene på etterspørselssiden mellom de ulike samtrafikknivåene i nettet (en liten varig prisøkning på høyt nivå antas å føre til vesentlig høyere etterspørsel etter tilgang på lavt nivå). Se for øvrig kapittel I Anbefalingen tas det til orde for at det i liten grad foreligger alternativer til terminering av tale for tilbydere i sluttbrukermarkedet fordi det ved de fleste aktuelle steder kun er en aksesslinje. Der det foreligger flere slike linjer er det videre ikke mulig for tilbyderen til anropende sluttbruker å velge hvilken aksesslinje (og tilbyder) som skal benyttes til termineringen. Tilbyder av terminering har derfor i praksis monopol på terminering av anrop (tale) til sine sluttbrukere. Ut fra dette konkluderes det med at hver enkelt tilbyder av terminering av tale i grossistmarkedet representerer et eget relevant marked. 19

20 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 69. I følge Anbefalingen er imidlertid konkurranseforholdene helt annerledes for terminering av anrop til ISPer enn for originering av anrop til ISPer. ISPene er riktignok på samme måte som tilbydere av telefontjeneste i sluttbrukermarkedet avhengige av tilbud om terminering, men til forskjell fra tilbydere av telefontjeneste i sluttbrukermarkedet kan ISPene velge blant ulike tilbydere av terminering i det offentlige fastnettet, herunder bytte mellom ulike tilbydere. Samtidig har ISPene incitament til å velge tilbyder med lavest termineringspris. Ut fra dette hevdes det i Anbefalingen at markedet for terminering av anrop til ISPer er kjennetegnet av bærekraftig konkurranse. Følgelig konkluderes det med at terminering av anrop til ISP ikke er et relevant marked for forhåndsregulering, bortsett fra tilfeller der ISPer i liten grad har mulighet til å velge mellom ulike tilbydere av terminering Anbefalingens avgrensning av marked 10 (transitt) 70. Transitt av offentlig telefontjeneste utgjør i følge Anbefalingen det tredje hovedelementet i grossistmarkedet for slik tjeneste, og består av formidling av trafikk mellom tandemsvitsjer i et gitt nett, formidling mellom tandemsvitsjer i forskjellige nett og ren formidling av trafikk til et tredje nett. 71. Videre blir det fremholdt at kjøp av overføringskapasitet er et alternativ til kjøp av transitt, men at overføringskapasitet er en helt annen tjeneste som verken er svitsjet eller deles med andre. Overføringskapasitet innbefatter derimot en dedikert, oppad begrenset kapasitet som er stilt til disposisjon for den som etterspør tjenesten. 72. I Anbefalingen gis det også uttrykk for at adgangen til selv å sørge for formidling av samtaler mellom origineringen og termineringen, der disse ikke avsluttes og startes i samme samtrafikkpunkt, utgjør et alternativ for nye tilbydere, men at dette i første rekke kun er aktuelt der trafikken over aktuelle strekninger er stor. I Anbefalingen uttrykkes det ellers en viss forventning om relativ stor fremtidig konkurranse innen dette markedet, med unntak av visse ruter med lav trafikk. Tross disse forholdene gis det uttykk for at transitt av telefontjeneste bør inngå i et relevant marked for forhåndsregulering. 73. Transitt av anrop til ISP er ikke omtalt i Anbefalingen. 3.2 PTs vurdering av avgrensninger mellom markedene 8 10 og andre produktmarkeder 74. Som det fremgår av kapittel 3.1.1, er det i Anbefalingen gjort et hovedskille mellom grossistmarkeder ut fra hvorvidt innsatsfaktorene nyttes for produksjon av henholdsvis tilbud til sluttbrukere med tilgang på fast sted, tilbud til sluttbrukere med mobil tilgang eller kringkasting. PT mener dette er et egnet utgangspunkt også for norske forhold. 75. Anbefalingens skille mellom tale og data er etter PTs mening noe upresis i forhold til marked PT viser her til at for eksempel anrop til en telefaks har samme karakter som anrop til et telefonapparat, selv om det første utgjør formidling av data og det andre formidling av tale. Det synes som at Anbefalingen i første rekke har hatt Internett, dvs anrop til ISPer for øye, ved omtale av data relatert til markedene PT vil i disse analysene betrakte anrop til telefaks på samme måte som taleanrop. 20