Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig
|
|
- Else Mikalsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3) 22. januar 2016
2 Sammendrag På bakgrunn av analysen av de relevante markedene for terminering i fastnett, utpeker (Nkom) med hjemmel i ekomloven 3-3 Altibox AS, Intelecom Group AS, Intelligent telecom services AS, NextGenTel AS, Orange Business AS, Phonero AS, TDC Get AS, Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS og Verizon Norway AS som tilbydere med sterk markedsstilling i sine respektive termineringsmarkeder. Nkom har identifisert en rekke konkurranseproblemer innenfor de aktuelle markedene for terminering av tale i fastnett, hvorav overprising er det mest sentrale. Konkurranseproblemene skyldes i stor grad at det eksisterer absolutte etableringshindringer i de relevante markedene. Per i dag er det ikke mulig å tilby konkurrerende produkter i andre tilbyderes termineringsmarked, og det er heller ikke sannsynlig at dette vil kunne skje innenfor en rimelig tidshorisont. Hver tilbyder har således monopol på terminering i eget fastnett. Absolutte etableringshindringer, sammen med prinsippet om at det er den anropende part som betaler for en samtale ( calling party pays - CPP), gjør at tilbyderne i liten grad har insentiver til å fastsette effektive priser på terminering av tale i eget fastnett. Overprising i grossistmarkedet for terminering vil kunne ha konkurranseskadelig effekt dersom overprisen veltes over i sluttbrukermarkedet. På bakgrunn av ovenstående regulerer Nkom markedene for terminering av tale med utgangspunkt i prinsipp 2 i Nkoms virkemiddeldokument. Det innebærer at forbrukernes interesser skal ivaretas ettersom duplisering av infrastruktur ikke vil kunne avhjelpe de aktuelle konkurranseproblemene. Nkom har vurdert hensiktsmessigheten av og forholdsmessigheten ved virkemidlene som står til rådighet, og konkludert med at alle tilbydere med sterk markedsstilling skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk i form av terminering i tilbydernes fastnett. Telenor vil i tillegg bli pålagt å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samlokalisering dersom dette etterspørres sammen med termineringsproduktet. Videre vil alle de regulerte tilbyderne bli pålagt krav om ikke-diskriminering. Når det gjelder transparensforpliktelser, vil Telenor bli pålagt å utarbeide og offentliggjøre standardtilbud, mens øvrige tilbydere kun vil bli pålagt å offentliggjøre sin termineringspris. Målsetningen for Nkoms regulering av termineringspriser er at alle tilbydere av terminering skal ha priser basert på kostnader for en effektiv operatør, hvilket innebærer at prisene også vil være symmetriske. Nkom har i forkant av dette vedtaket oppdatert LRIC-modellen for terminering i fastnett og konkluderer i dette vedtaket med at ren LRIC skal legges til grunn i prisreguleringen, i tråd med ESAs anbefaling for terminering i fast- og mobilnett. Basert på oppdaterte kostnadsmodeller pålegger Nkom følgende pristaksregulering for alle tilbydere som er utpekt med sterk markedsstilling i markedene for terminering i fastnett: Maksimalpris for terminering per minutt (øre) Fra 1. april 2016 Fra 1. januar 2017 Fra 1. januar ,6 0,6 0,6 Tabell 1 Maksimalpris per terminert minutt innenfor samtrafikkområde, oppgitt i øre eks. mva. 2
3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn Innledning Rettslig utgangspunkt Dokumentets struktur Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling Regulatorisk utgangspunkt for valg av virkemidler Gjeldende særskilte forpliktelser Konkurranseproblemer Generelt om konkurranseproblemer Samtrafikknektelse Overprising Kryssubsidiering Prisdiskriminering Diskriminering knyttet til andre forhold enn pris Mangelfull varsling av prisendringer Generelt om valg av virkemidler Muligheter for duplisering av infrastruktur innenfor markedene for terminering i fastnett Generelt om forholdsmessighet Redegjørelse for valg av særskilte forpliktelser i termineringsmarkedene Tilgangs- og samtrafikkforpliktelser Ikke-diskriminering Standardavtale og offentliggjøring Telenor Øvrige tilbydere Prisregulering Generelt om behovet for prisregulering av terminering Utgangspunkt for reguleringen Beregning av effektiv kostnad Pristaksregulering Forholdsmessighet og konsekvensvurdering Samtaler originert utenfor EØS-området Prisregulering av samtrafikktilknytning Kostnadsregnskap
4 7.5 Vurdering av den samlete effekten av de særskilte forpliktelsene Ileggelse av særskilte forpliktelser Telenor ASA Øvrige tilbydere av terminering av tale i fastnett Forholdet til gjeldende vedtak
5 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Innledning 1. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 3-2 og 3-3 er Nkom pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det utpekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én forpliktelse utover de generelle forpliktelser som følger av ekomloven med forskrifter. Tilbyderne med sterk markedsstilling vil bli pålagt ulike forpliktelser, basert på en særskilt vurdering av hvert enkelt marked og de aktuelle tilbydernes posisjon i dette markedet. I det følgende vil disse omtales som særskilte forpliktelser. 2. Dette er Nkoms tredje vedtak i markedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett. Første vedtak ble fattet 24. mars 2006, og andre vedtak ble fattet 1. august I dette vedtaket ble Altibox AS, Hafslund Telekom AS, Intelecom Group AS, Network Norway AS, NextGenTel AS, Orange Business AS, TDC AS, Tele2 Norge AS, Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS, Telio Telecom AS, Ventelo AS og Verizon Norway AS utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling. 3. Nkom har gjennomført ny analyse av markedene terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett, se vedlegg 1. Analysen er gjort i samsvar med EFTAs overvåkingsorgans (ESA) anbefaling av 5. november 2008 om relevante markeder for forhåndsregulering (Anbefalingen). 1 Kommisjonen har revidert listen over relevante markeder og vedtatt ny anbefaling 9. oktober Grossistmarkedet for terminering av offentlig telefontjeneste er imidlertid uendret og fremdeles inkludert i listen. Det forventes at ESA vil komme med tilsvarende anbefaling for EØS/EFTA-landene, men inntil videre er det Anbefalingen fra 5. november 2008 som er gjeldende for Norges del. 4. I den oppdaterte analysen har Nkom konkludert med at Altibox AS, Intelecom Group AS, Intelligent telecom services AS, NextGenTel AS 3, Orange Business AS, Phonero AS, TDC Get AS 4, Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS og Verizon Norway AS har sterk markedsstilling i sine respektive termineringsmarkeder. 5. Varsel om vedtak var på nasjonal høring i perioden 17. desember 2014 til 30. januar Nkom mottok høringssvar fra Altibox, Phonero, TDC, Telenor og Tele2. Nkom utarbeidet utkast til vedtak og fremla en engelsk oversettelse av dokumentene til notifisering hos ESA, jf. rammedirektivet artikkel 7 og ESAs artikkel 7-anbefaling. ESA hadde ingen kommentarer til foreslått markedsdefinisjon, utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling eller til de foreslåtte forpliktelsene. ESA oppfordret Nkom til å implementere ren LRIC for terminering i fastnett uten nærmere utsettelser. 6. Dette vedtaket har et tidsperspektiv på to til tre år. 1 EFTA Surveillance Authority Recommendation 05/11/2008 med Kommisjonens Explanatory Note 2 COMMISSION RECOMMENDATION of on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services 3 NextGenTel AS ble kjøpt opp av Telio Telecom AS med virkning fra 1. februar Det fusjonerte selskapets navn er NextGenTel AS. I september 2015 ble det kjent at NextGenTel AS kjøper Kvantel AS. 4 I september 2014 ble det meddelt at TDC kjøper Get. 5
6 1.2 Rettslig utgangspunkt 7. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den europeiske union (EU). 5 Direktivene er implementert i norsk rett gjennom ekomloven og tilhørende forskrifter, herunder forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). 8. I henhold til dette regelverket fastsettes forpliktelsene for tilbydere med sterk markedsstilling individuelt etter en konkret vurdering med bakgrunn i markedsanalyse og med en begrenset fremadskuende tidshorisont. 6 Særlig må det tas hensyn til den antatte konkurransestimulerende effekt av de relevante virkemidlene. 9. Ved valget av særskilte forpliktelser har Nkom tatt hensyn til de vurderinger som det er redegjort for i Nkoms reviderte virkemiddeldokument 12. juni Virkemiddeldokumentet bygger på Revised ERG Common Position on the Approach to remedies in the ECNS regulatory framework, utformet av European Regulators Group for electronic communications networks and services (ERG). 8 Retningslinjene og prinsippene som er nedfelt i ERGs virkemiddeldokument, skal stimulere utviklingen av det indre markedet for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, samt tilrettelegge for en enhetlig og konsistent praktisering av regelverket i de ulike medlemsland. 1.3 Dokumentets struktur 10. Dette vedtaket består av et hoveddokument som inneholder pålegg om særskilte forpliktelser og bakgrunn og begrunnelse for disse, samt fire vedlegg. Vedlegg 1 inneholder analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett. Vedlegg 2 inneholder en oppsummering av de viktigste høringsuttalelsene fra nasjonal høring med en vurdering. Vedlegg 3 inneholder modelldokumentasjon for LRIC-modellen, versjon 2.0. Vedlegg 4 er ESAs tilbakemelding på Nkoms utkast til vedtak. 11. I kapittel 2 utpekes tilbydere med sterk markedsstilling i termineringsmarkedene på bakgrunn av markedsanalysen i vedlegg 1. Kapittel 3 gir en oversikt over det regulatoriske utgangspunktet for valg av virkemidler, mens kapittel 4 gir en oversikt over gjeldende forpliktelser. Kapittel 5 gir en beskrivelse av potensielle konkurranseproblemer i termineringsmarkedene. I kapittel 6 diskuteres generelle prinsipper for virkemiddelbruk. På bakgrunn av de forutgående kapitlene og markedsanalysen i vedlegget, gjør Nkom i kapittel 7 rede for valg av særskilte forpliktelser. Pålegg om særskilte forpliktelser finnes i kapittel 8, mens forholdet til gjeldende forpliktelser fremkommer i kapittel 9. 5 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 6 Se nærmere om tidshorisont i ESAs retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling, punkt Dokumentet er publisert på Nkoms nettsted under menyvalget SMP. 8 ERG ble i 2009 erstattet av Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC). Det aktuelle dokumentet ble revidert i mai 2006 og er publisert på BERECs nettsted: 6
7 2 Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling 12. På bakgrunn av markedsanalysen utpeker Nkom med hjemmel i ekomloven 3-3 følgende tilbydere som tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering av tale i fastnett (marked 3): Altibox AS Intelecom Group AS Intelligent telecom services AS NextGenTel AS Orange Business AS Phonero AS TDC Get AS Telenor ASA TeliaSonera Norge AS Verizon Norway AS 13. For den nærmere begrunnelse vises det til vedlegg 1. 3 Regulatorisk utgangspunkt for valg av virkemidler 14. Det følger av ekomloven 3-4 første ledd at tilbyder som har sterk markedsstilling skal pålegges én eller flere særskilte plikter som følger av 4-1, 4-4, 4-5, 4-6, 4-7, 4-8, 4-9 og De relevante forpliktelser er: Tilgangsforpliktelser, jf. ekomloven 4-1, 4-2, 4-4 og 4-5 Krav om ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7 Krav om standardtilbud, jf. ekomloven 4-6 Krav om transparens, jf. ekomloven 4-6 og 4-8 Prisregulering og krav om kostnadsregnskap, jf. ekomloven 4-9 Krav om regnskapsmessig skille, jf. ekomloven 4-8 Regulering av sluttbrukertjeneste, jf. ekomloven I medhold av ekomloven 3-4 andre ledd kan det i særlige tilfeller pålegges plikter utover det som følger av disse bestemmelsene. I slike tilfeller skal konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. 16. Nkom har i virkemiddeldokumentet redegjort for hvilke prinsipper som generelt vil være styrende for Nkoms valg av virkemidler: Prinsipp 1: Det skal utformes begrunnede vedtak i samsvar med tilsynsmyndighetenes forpliktelser etter direktivene. Prinsipp 2: Forbrukeres interesser skal ivaretas når duplisering av infrastruktur ikke antas å være mulig. 7
8 Prinsipp 3: I markeder der Nkom vurderer det som sannsynlig at duplisering av infrastruktur vil kunne oppnås over tid, vil Nkom sørge for at virkemiddelbruken støtter opp under overgangen frem mot et marked med bærekraftig konkurranse. Prinsipp 4: Forpliktelser skal utformes slik at de gir insentiver til etterlevelse. 17. I samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og EU-rettens forholdsmessighetsprinsipp, skal de forpliktelser Nkom pålegger tilbydere med sterk markedsstilling være egnet til, og ikke gå lenger enn, det som er nødvendig for å fremme ekomlovens formål. De grunnleggende formål er nedfelt i 1-1, som lyder: Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. 18. I tillegg til de grunnleggende formål er det oppstilt en spesiell formålsparagraf i 3-4 tredje ledd. Bestemmelsen stiller krav til bruk av særskilte virkemidler: Plikter etter første og annet ledd som pålegges i det enkelte tilfelle skal være egnet til å fremme bærekraftig konkurranse, samt legge forholdene til rette for nasjonal og internasjonal utvikling i markedet. Myndigheten kan endre pålagte plikter. 19. ESA publiserte sin anbefaling om regulering av termineringspriser i fast- og mobilnett 13. april Nkom har ved utformingen av den relevante virkemiddelbruken i stor grad tatt hensyn til de føringer som er gitt der. 4 Gjeldende særskilte forpliktelser 20. Alle tilbyderne som omfattes av dette vedtaket, unntatt Intelligent telecom services AS, er i dag pålagt særskilte forpliktelser etter ekomloven kapittel I henhold til Nkoms vedtak 1. august 2011 gjelder følgende særskilte forpliktelser for Telenor i termineringsmarkedet: Plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk i form av terminering, herunder også samlokalisering dersom dette etterspørres sammen med termineringsproduktet. Telenor er videre pålagt å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd, 4-1 og 4-4 tredje ledd. Telenor må på forespørsel også kunne dokumentere tidsbruk overfor den annen part. Maksimalpris for terminering innen samtrafikkområdet på 0,026 kr/minutt, jf. ekomloven 4-9. Plikt til å fastsette rimelige priser for samtrafikktilknytning, jf. ekomloven 4-9. For samlokalisering skal prisene være kostnadsorienterte, samt at Telenor skal føre kostnadsregnskap, jf. ekomloven 4-9. Plikt til ikke-diskriminering i tilknytning til terminering av tale i fastnett. Plikten gjelder både mellom eksterne virksomheter og mellom selskapsinterne og eksterne virksomheter, jf. ekomloven 4-7 første og andre ledd. 9 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 13 April 2011on the Regulatory Treatment of Fixed and Mobile Termination Rates in the EFTA States, se: 8
9 Plikt til å utarbeide og offentliggjøre standardavtale for samtrafikk, jf. ekomloven 4-6. Endringer til ugunst for avtaleparter skal varsles senest to måneder før de gjennomføres. Selskapet skal også sende Nkom kopi av alle sluttforhandlede samtrafikkavtaler, jf. ekomloven I henhold til Nkoms vedtak 1. august 2011 gjelder følgende særskilte forpliktelser for henholdsvis Altibox AS, Hafslund Telekom AS (nå Kvantel AS), Intelecom Group AS, Network Norway AS, NextGenTel AS, Orange Business AS, TDC AS, Tele2 Norge AS, TeliaSonera Norge AS, Telio Telecom AS, Ventelo AS og Verizon Norway AS, som alle er utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling i termineringsmarkedet: Plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk og til å sluttforhandle slike avtaler uten ugrunnet opphold, jf. ekomloven 4-2 tredje ledd, 4-1 og 4-4 tredje ledd. Tilbyder må på forespørsel også kunne dokumentere tidsbruk overfor den annen part. Maksimalpris for terminering innen samtrafikkområdet på 0,026 kr/minutt, jf. ekomloven 4-9. Plikt til å fastsette rimelige priser for samtrafikktilknytning, jf. ekomloven 4-9. Plikt til å offentliggjøre egne termineringspriser, herunder også kriterier for eventuelle rabatter, jf ekomloven 4-6. Endringer til ugunst for avtaleparter skal varsles senest to måneder før de gjennomføres. Kopi av inngåtte samtrafikkavtaler som ikke omfatter Telenor skal sendes PT, jf. ekomloven For TDC AS gjelder i tillegg plikt til ikke-diskriminering i tilknytning til terminering av tale i fastnett. Plikten gjelder både mellom eksterne virksomheter og mellom selskapsinterne og eksterne virksomheter, jf. ekomloven 4-7 første og andre ledd. 5 Konkurranseproblemer 5.1 Generelt om konkurranseproblemer 24. En tilbyder med sterk markedsstilling vil kunne utøve adferd som har til formål, eller kan ha til virkning å drive konkurrenter ut av markedet, forhindre at potensielle konkurrenter går inn i markedet og/eller å utnytte forbrukere. Slik adferd omtales som konkurranseproblemer. 25. I Nkoms virkemiddeldokument er det gitt en generell beskrivelse av potensielle konkurranseproblemer innenfor de relevante markedene. Dokumentet bygger på praktiske erfaringer hos de enkelte tilsynsmyndighetene i Europa 10 og identifiserer 27 standard konkurranseproblemer. 26. Særskilte forpliktelser som pålegges tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling, skal være egnet til å bøte på aktuelle og/eller potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet. Pålegg av særskilte forpliktelser er ikke betinget av at misbruk av markedsmakt faktisk finner sted. Det er tilstrekkelig at det potensielt kan oppstå et konkurranseproblem under gitte forhold. 27. Konkurranseproblemene i termineringsmarkedene har først og fremst sin bakgrunn i at tilbydere av fasttelefoni med egne kundeaksessnett og/eller som kontrollerer muligheten for terminering, de facto har monopol for terminering av trafikk til egne sluttkunder. Innenfor markedsanalysens tidshorisont er det ikke påregnelig med nye tekniske løsninger som vil 10 Se Nkoms virkemiddeldokument 12. juni 2009 punkt
10 endre dette. Så lenge det er den som ringer som betaler for samtalen (såkalt «calling party pays» (CPP)), er muligheten for fungerende konkurranse sterkt begrenset. Dette forholdet kan karakteriseres som kjerneproblemet i markedene for terminering. 28. Konkurranseproblemene som Nkom har identifisert, er i utgangspunktet relevante for all terminering i fastnett. Det forhold at Telenor står for en stor andel av samlet terminering i fastnett, gjør imidlertid at noen av konkurranseproblemene i større grad relaterer seg til Telenors termineringstilbud enn til de øvrige tilbydernes tilbud om terminering. For de konkurranseproblemene hvor det er naturlig å skille mellom Telenor og øvrige tilbydere av terminering, er dette kommentert spesielt nedenfor. 29. Det presiseres at konkurranseproblemene i termineringsmarkedene, på grunn av markedenes oppbygning, er de samme for PSTN/ISDN-telefoni og bredbåndstelefoni. 30. I det følgende gjennomgås konkurranseproblemer i tilknytning til markedene for terminering av tale i fastnett. Vurderingen av konkurranseproblemer tar utgangspunkt i en «modified greenfield approach», det vil si en forutsetning om at det aktuelle relevante markedet ikke var underlagt ex-ante regulering. Konkurranseproblemer i dette kapittelet samsvarer i all hovedsak med konkurranseproblemene Nkom identifiserte i forrige vedtak. Etter Nkoms syn har det ikke skjedd vesentlige markedsmessige eller tekniske endringer i det relevante markedet siden forrige vedtak, slik at disse potensielle konkurranseproblemene fortsatt gjør seg gjeldende i markedene for terminering i fastnett. 5.2 Samtrafikknektelse 31. En tilbyder vil i de fleste tilfeller ha et insitament til å tilby samtrafikk i form av terminering. Nytteverdien av et nettverk øker med antall brukere det har tilknyttet, hvilket tilsier at tilbyderne vil ønske å inngå samtrafikkavtaler med andre tilbydere. 32. Tilbydere med få sluttbrukere vil normalt se seg tjent med å terminere samtaler fra tilbydere med et stort sluttbrukervolum. På denne måten vil flere personer ha mulighet for å kontakte den mindre tilbyderens sluttbrukere, noe som gjør den mindre tilbyderens tjeneste mer attraktiv. 33. For større tilbydere kan det imidlertid være mindre viktig å inngå avtale om samtrafikk med små tilbydere. Det vil i mindre grad forringe kvaliteten på egen telefontjeneste dersom den større tilbyderens egne sluttbrukere ikke kan anropes av den mindre tilbyderens kunder. En slik samtrafikknektelse vil kunne representere et betydelig konkurranseproblem da det vil gjøre det vanskeligere, og potensielt umulig, for den eller de berørte tilbyderne å drive konkurrerende virksomhet. I tillegg vil slik adferd kunne resultere i redusert brukervelferd ved at målsetningen om alle-til-alle-kommunikasjon ikke nås. 34. Ekomloven 4-2 tredje ledd pålegger tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk innenfor de områdene vedkommende har sterk markedsstilling. Bestemmelsen reduserer således konkurranseproblemene knyttet til samtrafikknektelse, da plikten til å tilby terminering av tale i eget nett er hjemlet direkte i ekomloven for alle tilbydere som er omfattet av dette vedtaket. 35. Siden plikten etter 4-2 tredje ledd er begrenset til å gjelde avtaler om terminering av tale til egne sluttbrukere, vil de aktuelle tilbyderne også kunne ha insentiv til å nekte å inngå avtale om kjøp av terminering hos andre tilbydere. Samtrafikknektelse i form av ikke å ville kjøpe terminering hos andre, vil derfor potensielt kunne bli brukt til skade for mindre og likeverdige konkurrenter. Dersom færre kan kommunisere med deres nettverk, blir tjenesten langt mindre attraktiv for kunden. Slik atferd vil også kunne være i strid med formålet om alletil-alle-kommunikasjon. 10
11 36. En tilbyder som ikke har insentiv til å inngå avtale om samtrafikk, vil kunne vanskeliggjøre avtaleinngåelse gjennom å ta i bruk ulike former for uthalingstaktikk. En slik metode er nært beslektet med samtrafikknektelse. Typisk vil en slik praksis kunne tas i bruk hvor det foreligger plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk, men hvor det ikke er bestemt noe om hvor tidseffektive forhandlingene skal være. Trenering kan derfor utgjøre et ikke ubetydelig konkurranseproblem, selv om tilgangsforpliktelsen er lovfestet. 5.3 Overprising 37. Overprising er det mest sentrale konkurranseproblemet i de aktuelle termineringsmarkedene. Den anropende parten eller netteieren som samtalen origineres hos, har ikke kontroll over hvilken tilbyder den oppringte sluttbrukeren er tilknyttet. Netteieren som originerer samtalen, har derfor i realiteten ikke annet valg enn å gjennomføre samtalen og deretter betale prisen som den terminerende tilbyderen krever (CPP-prinsippet). Dette skaper en monopolsituasjon for mottakende netteier, hvor denne vil kunne kreve overpris for terminering i sitt nett. Tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering av tale i fastnett har således insentiv og mulighet til å sette termineringspriser som er høyere enn de kunne tatt i et marked med fungerende konkurranse. 38. I et marked med konkurranse ville tilbyderne neppe fått solgt sitt produkt dersom det var priset langt over andre etablerte tilbyderes tilsvarende produkter. I markedene for terminering av tale er det derimot ingen konkurranse om å tilby terminering til de respektive sluttkundene, og tilbyderne er derfor ikke tvunget til å ta slike hensyn. I markeder hvor termineringsprisene settes vesentlig høyere enn underliggende effektive kostnader, vil prisingen på sikt kunne ha uheldige konsekvenser med hensyn til ressursbruk. Overprising av terminering innebærer at kostnadene skyves over på andre tilbydere og til sist deres sluttkunder. Dette innebærer etter Nkoms syn en uheldig konkurransevridning. 39. Høye og asymmetriske priser blant tilbyderne kan dessuten lede til differensierte priser for å ringe mellom de ulike fastnettene. En slik utvikling er etter Nkoms mening uheldig med tanke på transparens i sluttbrukermarkedet. 40. Både Telenor og de andre tilbyderne vil ha insentiver til overprising selv om Telenors forhandlingsstyrke til en viss grad burde kunne dempe de andre tilbydernes muligheter til selv å fastsette egne termineringspriser. Erfaringsvis har det imidlertid vært flere eksempler på at mindre tilbydere uten krav til regulerte maksimalpriser har satt betydelig høyere priser enn det regulerte nivået, uten at Telenor har kunnet disiplinere dette, ref. analysen i vedlegg 1, kapittel 5.3. I vedtaket 1. august 2011 ble imidlertid alle tilbydere med sterk markedsstilling pålagt pristak for terminering. Fra 1. januar 2014 er pristaket 2,6 øre per minutt. Historisk sett har alle pristaksregulerte tilbydere av terminering i fastnett satt sine termineringspriser på samme nivå som pristaket. Ingen tilbydere har tatt initiativ til å senke prisen. 41. Tilbydere av terminering som konkurrerer på sluttbrukernivå, vil videre kunne fastsette gjensidig favoriserende termineringspriser som i realiteten innebærer et «stilltiende» prissamarbeid. Dette kan typisk være tilfelle dersom det settes høye, resiproke termineringspriser, i en situasjon hvor termineringsprisene ikke er regulert. 42. Symmetriske, høye termineringspriser i fastnett vil kunne innebære en konkurranseulempe for både tilbydere av fasttelefoni som baserer seg på fast forvalg, tilbydere av mobiltelefoni og tilbydere av internasjonal trafikk som terminerer i Norge. På denne måten kan slikt stilltiende prissamarbeid blant tilbydere av terminering i fastnett utgjøre et konkurranseproblem. 43. Ettersom Telenors termineringspriser har vært underlagt krav om kostnadsorientering og deretter pristak etter liberaliseringen av markedet for fasttelefoni i 1998, har stilltiende prissamarbeid mellom Telenor og én eller flere øvrige tilbydere ikke vært et reelt 11
12 konkurranseproblem i Norge. Heller ikke stilltiende prissamarbeid blant øvrige tilbydere enn Telenor synes å ha forekommet. Like fullt vil slikt samarbeid etter Nkoms mening utgjøre et potensielt konkurranseproblem dersom termineringsprisene ikke reguleres. 5.4 Kryssubsidiering 44. Overprising muliggjør kryssubsidiering ved at merinntekter fra terminering i fastnett som overstiger tilhørende kostnader, kan brukes til å subsidiere deler av egen virksomhet hvor inntekt ikke dekker kostnader. Asymmetriske termineringspriser vil typisk kunne muliggjøre en slik form for kryssubsidiering og dermed representere et konkurranseproblem. 5.5 Prisdiskriminering 45. Tilbydere av terminering vil kunne ha insentiv til å gi bedre priser til interne eller enkelte eksterne tilbydere enn andre. For eksempel kan det tenkes at tilbyderne vil gi en mer fordelaktig pris til selskap som inngår i samme konsern, eller til eventuelle fremtidige partnervirksomheter. På samme måte kan en tilbyder som utgjør en større potensiell trussel enn øvrige virksomheter, tenkes å bli avkrevd en høyere pris enn dem som ikke utgjør en like stor trussel. 46. I denne sammenheng kan også nevnes prisdiskriminering mellom nettinterne anrop og eksterne anrop. Denne formen for prisdiskriminering utgjør i første rekke et potensielt konkurranseproblem dersom tilbyderen har forholdsvis stor andel av den totale kundemassen i sluttbrukermarkedet. Dette gjelder for Telenor. Denne formen for prisdiskriminering innebærer at selskapet opererer med høyere termineringspris for samtaler som er originert hos andre tilbydere enn for terminering av Telenor-interne samtaler. Det kan i så fall medføre at disse tilbyderne må øke sine sluttbrukerpriser for å unngå en såkalt prisklemme. Slik prisdiskriminering vil kunne gi Telenors egen sluttbrukervirksomhet et konkurransefortrinn i forhold til konkurrentene i sluttbrukermarkedet. Muligheten for å bedrive slik prisdiskriminering vil imidlertid bli vesentlig redusert dersom termineringsprisene settes til et kostnadsorientert nivå. 47. Forskjellsbehandling mellom tilbydere vil kunne resultere i økte kostnader for enkelte tilbydere og kan i ytterste konsekvens lede til utestengelse fra markedet. Prisdiskriminering mellom tilbydere vil derfor være et konkurranseproblem. 5.6 Diskriminering knyttet til andre forhold enn pris 48. En tilbyder med sterk markedsstilling kan ha insentiv til å forskjellsbehandle egen eller tilknyttet virksomhet og andres virksomheter også i tilknytning til andre forhold enn pris. Diskrimineringen kan gjelde både hvilke samtrafikktjenester som tilbys, kvalitet på tekniske grensesnitt, servicenivå, kvalitet på informasjon osv. Det kan også tenkes å foreligge insitament for tilbyderne til å trenere samtrafikkforhandlingene og å stille utilbørlige krav knyttet til samtrafikk (garanti, bundling etc.). Nkom mener slik forskjellsbehandling kan skape konkurransevridninger, og dette kan utgjøre et konkurranseproblem i de analyserte markedene. 5.7 Mangelfull varsling av prisendringer 49. Termineringspriser har tradisjonelt utgjort en relativt stor andel av sluttbrukerprisene for fasttelefonisamtaler. Dersom en tilbyder setter opp sine termineringspriser uten at tilbydere 12
13 som kjøper terminering fra denne tilbyderen rekker å gjenspeile prisøkningene i sine sluttbrukerpriser, vil dette kunne medføre at deres marginer svekkes i en periode. I tilfeller der termineringsprisen har stor betydning for prisingen av samtaleproduktet samlet sett, kan også dette representere et konkurranseproblem. 6 Generelt om valg av virkemidler 50. I det følgende gjør Nkom rede for enkelte forhold av generell karakter knyttet til valg av virkemidler i markedene for terminering i fastnett. 6.1 Muligheter for duplisering av infrastruktur innenfor markedene for terminering i fastnett 51. Det følger av redegjørelsen for prinsipp 2 og 3 i Nkoms virkemiddeldokument at det vil være sentralt for valg av virkemidler hvorvidt duplisering av infrastrukturen som nyttes i det relevante markedet anses mulig eller ikke (det vil si om det er sannsynlig eller ikke å få til bærekraftig infrastrukturkonkurranse). Dersom duplisering av infrastruktur er mulig, skal virkemiddelbruken støtte opp under mulige infrastrukturinvesteringer, det vil si legge til rette for dynamisk effektivitet (prinsipp 3). Dersom duplisering av infrastruktur ikke antas å være mulig, skal forbrukernes interesser ivaretas ved å utnytte den eksisterende infrastrukturen best mulig (prinsipp 2). I det siste alternativet oppnår man i større grad statisk effektivitet. 52. Dersom markedet omfattes av prinsipp 2, vil det normalt være nødvendig og legitimt å operere med et strengere sett av regulatoriske forpliktelser. Som redegjort for i Nkoms virkemiddeldokument, inneholder ikke definisjonen av duplisering et krav om full ende-til-ende infrastrukturkonkurranse. Det trenger heller ikke være tale om flere totalt uavhengige nett som kan levere samme tjeneste. 53. Markedene for terminering av tale i fastnett er noe spesielle med hensyn til valget mellom prinsipp 2 eller 3. Selv i et tilfelle der det ville være mulig å oppnå infrastrukturbasert konkurranse innen fasttelefoni i form av flere konkurrerende fastnett, ville dette ikke avhjelpe konkurranseproblemene i marked 3 fullt ut. Alle tilbyderne av terminering i fastnett har de facto monopol på terminering av trafikk til egne sluttbrukere, jf. vedlagte markedsanalyse. Det er ikke mulig for andre enn mottakerens (B-abonnentens) tilbyder å terminere en gitt samtale til riktig mottaker. 54. Konkurranse på infrastrukturnivå vil ikke være egnet til å avhjelpe de potensielle konkurranseproblemer som er identifisert i kapittel 5. Dette medfører etter Nkoms mening at markedene for terminering av tale i fastnett må reguleres etter prinsipp 2. Innenfor perioden vedtaket skal gjelde, er det ikke grunn til å forvente at andre enn netteier selv vil kunne terminere trafikk til egne PSTN/ISDN-kunder. 55. Etter Nkoms oppfatning er situasjonen for terminering av bredbåndstelefoni fortsatt tilsvarende som for terminering av PSTN/ISDN. Termineringen skjer i begge tilfeller med utgangspunkt i standard samtrafikkavtaler, og tilbydere av bredbåndstelefoni har muligheten til selv å fastsette sine termineringspriser (innenfor rammen av fastsatt pristak). 56. Nkom har derfor kommet til at både terminering av PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni fortsatt bør reguleres med utgangspunkt i prinsipp 2. Dette gjelder alle markeder for terminering i individuelle fastnett, herunder terminering til sluttkunder hos både aksessavhengige og aksessuavhengige tilbydere av bredbåndstelefoni. 13
14 6.2 Generelt om forholdsmessighet 57. Prinsippet om forholdsmessighet er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 58 ( ) i merknadene til ekomloven 3-4: Forpliktelsene som pålegges skal være forholdsmessige, ikke diskriminerende, bygge på objektive og saklige kriterier og være offentlig tilgjengelige. Med forholdsmessige menes at pålegg om tilgang eller sterk markedsstilling med tilhørende vilkår skal være egnet til å kompensere for manglende bærekraftig konkurranse, og skal bidra til å fremme forbrukerinteresser, og om mulig bidra til nasjonal og internasjonal utvikling. Ulempene ved de pålagte virkemidlene skal stå i forhold til det som søkes oppnådd. Dette åpner også for at myndigheten knytter forpliktelsene til enkelte deler av det relevante marked dersom dette er hensiktsmessig. 58. Prinsippet innebærer at Nkom ved valg mellom flere alternativer som alle kan fremme formålet like effektivt, skal velge det minst tyngende alternativet. Innholdet i forholdsmessighetsprinsippet er beskrevet mer detaljert i Nkoms virkemiddeldokument 11. Det fremgår der at prinsippet om forholdsmessighet innebærer at tiltak skal være egnet til å realisere det bakenforliggende formålet, ikke skal være mer tyngende enn nødvendig i det enkelte tilfellet, samt at fordelene ved inngrepet skal overstige ulempene. 59. Verken forholdsmessighetsprinsippet eller prinsippet om minimumsregulering kan imidlertid tas til inntekt for at Nkom etter regelverket ikke bør eller ikke har anledning til å ilegge tyngende forpliktelser på tilbydere med sterk markedsstilling. Kjernen i disse prinsippene er at man ikke skal ilegge strengere plikter enn nødvendig. Ileggelse av tyngende forpliktelser som prisregulering vil imidlertid nettopp kunne være forholdsmessig og nødvendig i markeder hvor andre, mindre tyngende forpliktelser ikke anses tilstrekkelig til å nå formålet med reguleringen. 7 Redegjørelse for valg av særskilte forpliktelser i termineringsmarkedene 60. Nkom vurderer i dette kapittelet hvilke særskilte forpliktelser som skal pålegges aktørene som er utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling i markedene for terminering av tale i fastnett. Hovedformålet er å fastsette forpliktelser som er best egnet til å ivareta ekomlovens formål og prinsipp 2 i Nkoms virkemiddeldokument, samt å bøte på identifiserte konkurranseproblemer. Samtidig må forpliktelsene være forholdsmessige. 7.1 Tilgangs- og samtrafikkforpliktelser 61. Alle tilbydere med sterk markedsstilling er, i henhold ekomloven 4-2 tredje ledd, pålagt å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk i form av terminering. Det følger av bestemmelsen at rimelighetsvurderingen skal være den samme som etter ekomloven 4-1 annet ledd. 62. I utgangspunktet anser Nkom at forespørsel om tilgang i henhold til Telenors gjeldende standardtilbud om terminering er å betrakte som en rimelig anmodning. Likeledes kan andre tilgangsformer eller tilleggstjenester ligge innenfor rammene av tilgangsforpliktelsen i disse markedene. Telenors standardtilbud for samtrafikk baserer seg på SS7-grensesnitt. I forbindelse med prosessen frem mot Nkoms vedtak 1. august 2011, uttalte Telenor at de i 11 Pkt. 5.6 (side 30) flg. 14
15 tillegg tok sikte på å tilby SIP-basert samtrafikk i løpet av 2011/2012, men Telenor har fortsatt ikke lansert et slikt tilbud. Selv om SIP-basert samtrafikk innenlands synes å være lite utbredt per i dag, vil ikke Nkom utelukke at man innenfor dette vedtakets tidshorisont vil måtte vurdere om anmodninger om SIP-basert samtrafikk er rimelige. Dette må i så fall vurderes konkret i det enkelte tilfellet. 63. Fasttelefonitilbydere vil kunne ha insentiv til å nekte å inngå avtale om samtrafikk for tjenester som ligger utenfor plikten i ekomloven 4-2 tredje ledd. Tilbyderne som omfattes av dette vedtaket, utpekes til å ha sterk markedsstilling for terminering av tale til egne sluttbrukere. Plikten gjelder derfor ikke kjøp av terminering hos andre tilbydere. En samtrafikknektelse i form av å nekte å kjøpe terminering vil kunne ha skadelig innvirkning på konkurransen i fasttelefonimarkedet og vil kunne være i konflikt med hensynet til alle-til-allekommunikasjon. 64. I vedtak 8. april 2008 påla Nkom de regulerte tilbyderne i markedene for terminering av tale i fastnett en generell plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om kjøp av taleterminering fra andre tilbydere av offentlig telefontjeneste. Dette vedtaket ble endret ved Samferdselsdepartementets vedtak 4. desember I departementets vedtak gis det uttrykk for at ekomloven 4-2 annet ledd gir hjemmel til å pålegge samtrafikkforpliktelser i konkrete tilfeller (med andre ord ikke på generelt grunnlag slik Nkom la til grunn) når dette er nødvendig for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon. Bestemmelsen krever for øvrig ikke at tilbyderen som pålegges plikter, er utpekt med sterk markedsstilling i markedet pliktene knytter seg til. Dersom det skulle komme nye saker der kjøp av terminering nektes, vil Nkom derfor i det enkelte tilfellet vurdere om samtrafikkforpliktelser skal ilegges i medhold av ekomloven 4-2 annet ledd. 65. Uthalingstaktikk er i kapittel 5 beskrevet som et potensielt konkurranseproblem i de relevante termineringsmarkedene. Nkom mener hensynet til alle-til-alle-kommunikasjon ikke ville vært tilstrekkelig ivaretatt dersom samtrafikkforpliktelsene ikke var fulgt opp av forpliktelser til å sluttføre forhandlinger innen rimelig tid. Det fremgår eksplisitt av tilgangsdirektivet artikkel 12 nr. 1 annet ledd at tilsynsmyndigheten skal kunne pålegge en tilbyder slike plikter. Nkom anser at ekomloven 4-1 gir hjemmel til å fastsette regler om tidsbruken. 66. Krav for å motvirke uthalingstaktikk kan utformes på forskjellige måter. Nkom mener en generell plikt om at avtaler om terminering skal sluttforhandles uten ugrunnet opphold er hensiktsmessig. For å kunne føre kontroll med at plikten etterleves, bør den kombineres med krav om å kunne redegjøre for tidsbruken knyttet til samtrafikkforhandlinger. Slik dokumentasjon bør kunne kreves av tilbyderen som mener trenering har funnet sted. For at plikten til dokumentasjon ikke skal være unødvendig tyngende samt at den som mener seg utsatt for uthalingstaktikk skal ha insentiv til å reagere rimelig raskt, mener Nkom dokumentasjonsplikten bør begrenses i tid. Krav om å fremlegge dokumentasjon må derfor fremsettes innen tre måneder etter at de relevante forhandlingene ble avsluttet. Kopi av dokumentasjon av tidsbruk skal i et slikt tilfelle oversendes Nkom uten ugrunnet opphold. 67. Ettersom fungerende samtrafikk er av så stor betydning for konkurransen i sluttbrukermarkedet for fasttelefoni, og for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon, mener Nkom det er nødvendig å pålegge alle tilbyderne de over nevnte plikter til samtrafikk. 68. Nkom mener at samtrafikkforpliktelsene er egnet til å kompensere for de identifiserte konkurranseproblemene knyttet til samtrafikk som ikke ivaretas gjennom ekomloven 4-2 tredje ledd, og således til å realisere målet om bærekraftig konkurranse, jf. ekomloven 1-1. Samtidig går samtrafikkforpliktelsene, etter Nkoms syn, ikke lengre enn nødvendig. Nkom mener at et krav om sluttføring av forhandlinger uten ugrunnet opphold er forholdsmessig, og kan ikke se at et forbud mot å trenere vil påføre tilbydere med sterk markedsstilling noe tap av beskyttelsesverdige økonomiske interesser. 15
16 69. Nkom mener den allmenne interesse i at samtrafikkforpliktelsene ilegges overstiger ulempen denne forpliktelsen utgjør for de aktuelle tilbyderne. Nkom kan videre ikke se at det finnes mindre inngripende virkemidler som i tilstrekkelig grad kan motvirke de identifiserte konkurranseproblemene. 70. Bruk av uthalingstaktikker vil kunne rammes av konkurranseloven 11. Nkom mener likevel at denne bestemmelsen i mindre grad enn et konkret sektorspesifikt pålegg vil være egnet til effektivt å hindre brudd på plikter etter ekomloven. Nkom mener derfor at generell konkurranserett ikke i tilstrekkelig grad er egnet til å forhindre uthalingstaktikker. 71. Det følger av ekomloven 4-4 tredje ledd at Nkom kan pålegge tilbydere med sterk markedsstilling plikt til samlokalisering. Dette vil være mest aktuelt for Telenor siden selskapet har en omfattende infrastruktur og siden de fleste tilbyderne ønsker å inngå samtrafikkavtale med Telenor. Samtrafikkavtalens inndeling i samtrafikkområder, produkter (terminering innenfor/utenfor samtrafikkområder, transitt osv.) og krav til tilknytning i de samtrafikkområdene man disponerer stedavhengige (geografiske) nummer, kan medføre behov for utplassering av utstyr i tilknytning til Telenors samtrafikkpunkter. Tilgang til samlokalisering relatert til terminering er derfor viktig for å sikre kostnadseffektiv produksjon av telefonitjenester hos andre tilbydere. Selv om slik samlokalisering tilbys av Telenor i dag basert på selskapets telelosjiavtaler, finner Nkom det nødvendig eksplisitt å pålegge Telenor å tilby samlokalisering dersom anmodningen om dette er rimelig og det etterspørres sammen med termineringsproduktet. Konklusjon 72. Alle tilbydere med sterk markedsstilling er, i henhold til ekomloven 4-2 tredje ledd, pålagt å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk i form av terminering. Nkom mener det i tillegg er behov for å pålegge tilbydere med sterk markedsstilling krav om å sluttforhandle avtaler om terminering uten ugrunnet opphold, samt på forespørsel fra den annen part å dokumentere tidsbruken. Videre mener Nkom at det er behov for å pålegge Telenor å imøtekomme rimelige anmodninger om samlokalisering dersom dette etterspørres sammen med termineringsproduktet. Pålegg om samtrafikkforpliktelser fremkommer av kapittel og Ikke-diskriminering 73. Nkom har i kapittel 5 identifisert diskriminering mellom ulike interne og/eller eksterne tilbydere når det gjelder pris eller øvrige forhold som et potensielt konkurranseproblem. 74. Ekomloven 4-7 gir hjemmel til pålegg om ikke-diskriminering. Bestemmelsens første og andre ledd lyder: «Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til eksterne tilbydere på ikke-diskriminerende vilkår. Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller partnervirksomheter.» 75. Det følger av bestemmelsen at krav om ikke-diskriminering kan pålegges i to sammenhenger. Etter første ledd kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling ikke å diskriminere mellom eksterne tilbydere. Bestemmelsens annet ledd hjemler myndighetens adgang til å pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samme eller likeverdig kvalitet og vilkår til konkurrerende tilbyder som til egen eller tilknyttede virksomheter. 16
17 76. Hovedpoenget med et krav om ikke-diskriminering er at tilbydere med sterk markedsstilling skal behandle likeartede situasjoner likt når det gjelder priser, informasjon og vilkår for øvrig, uavhengig av hvilken virksomhet det gjelder. Eventuelle forskjeller i vilkårene som gis skal således være basert på objektive kriterier. Et krav om ikke-diskriminering gjør at tilbyderne har mulighet til å konkurrere på samme vilkår, noe som vil ha en positiv innvirkning på konkurransen i markedet. 77. Prisdiskriminering vil i stor grad kunne avhjelpes gjennom prisreguleringsforpliktelsene og/eller transparensforpliktelsene. Regulerte maksimalpriser vil sikre at tilbyderen ikke kan avkreve høyere priser for terminering i eget nett enn den regulerte prisen. Det vil likevel være mulighet for en viss grad av prisdiskriminering ved at én eller flere tilbydere gis lavere priser enn den regulerte maksimalprisen. Nkom mener dermed at prisregulering i seg selv ikke vil være tilstrekkelig til å unngå prisdiskriminering mellom eksterne virksomheter og mellom egne og eksterne virksomheter. Ved diskriminering på øvrige vilkår vil slik forskjellsbehandling ikke bli adressert gjennom en prisregulering. Nkom mener dessuten det er en risiko for at diskriminering knyttet til andre vilkår enn pris aktualiseres av at prisdiskriminering i større grad forhindres av prisforpliktelsene. 78. For å sikre at tilbyderne etterlever krav om ikke-diskriminering, kan krav om transparens være hensiktsmessig for å gjøre adferden mer synlig og dermed vanskeligere å opprettholde en diskriminerende praksis. Krav om transparens behandles i kapittel Etter Nkoms mening er krav om ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7, det eneste av de tilgjengelige virkemidlene som effektivt adresserer diskriminering knyttet til andre forhold enn pris. 80. I vedtaket 1. august 2011 vurderte Nkom effekten av ikke-diskrimineringsplikt for berørte aktører. Nkom kom til at plikt til ikke-diskriminering skulle pålegges for Telenor og TDC, mens det ikke var behov for en slik plikt for de øvrige tilbyderne. Bakgrunnen for at de øvrige tilbyderne ikke ble pålagt krav til ikke-diskriminering, var at disse tilbyderne hadde en relativt beskjeden andel av den terminerte trafikken og at eventuell diskriminerende atferd derfor ville ha en begrenset negativ effekt på konkurransesituasjonen. Tilsvarende mente Nkom at diskriminerende atferd fra Telenor og TDC, som hadde de største andelene av terminert trafikk, ville kunne ha merkbare negative effekter. I markedene for terminering i mobilnett var det etter samme begrunnelse også kun de største tilbyderne som ble pålagt krav om ikke-diskriminering i Nkoms vedtak 27. september Nkom så det ikke som forholdsmessig og nødvendig å innskrenke de mindre tilbydernes handlingsrom. 81. Tidligere har tilnærmet all samtrafikk gått via Telenor, og mindre tilbydere har i så måte hatt små muligheter til å utvise diskriminering. I de senere årene er det imidlertid blitt inngått flere direkte samtrafikkavtaler mellom tilbyderne av terminering. Dette tilsier at en økende andel av trafikken i fastnettet ikke lenger går i transitt via Telenor. Nkom mener at dette gjør det mer relevant å vurdere krav om ikke-diskriminering for alle tilbydere. 82. I likhet med tilbydere som terminerer forholdsvis store trafikkvolumer i sine nett, vil også mindre tilbydere kunne ha insentiv til å gi mer fordelaktige priser og vilkår til utvalgte tilbydere. I tilfeller hvor andre tilbydere enn Telenor fremforhandler samtrafikkavtaler direkte, er det viktig at også disse tilbyderne er pålagt krav om ikke-diskriminering på pris og andre vilkår for å begrense mulighetene til diskriminerende adferd. 83. Når det gjelder markedene for terminering i mobilnett, er alle tilbyderne pålagt krav om ikke-diskriminering da Nkom ikke fant tilstrekkelige tungtveiende grunner til å videreføre forskjellsbehandling i reguleringen av tilbyderne. På samme måte mener Nkom at det ikke er tilstrekkelig tungtveiende grunner til å videreføre forskjellsbehandling av tilbyderne hva gjelder plikten til ikke-diskriminering for terminering i fastnett. Nkom mener videre at byrden av et slikt krav ikke vil være betydelig for de mindre aktørene. 17
18 84. Et krav om ikke-diskriminering for alle tilbydere forhindrer likevel ikke at enkelte tilbydere kan fremforhandle lavere priser eller eventuelt avstå fra å fakturere hverandre, for eksempel i tilfeller der trafikken mellom dem er noenlunde lik i begge retninger. Hensikten med et krav om ikke-diskriminering er at like situasjoner skal behandles likt, slik at dersom enkelte tilbydere fremforhandler lavere priser eller avstår fra å fakturere, må andre tilbydere kunne få samme tilbud dersom omstendighetene ellers er like. 85. På bakgrunn av dette mener Nkom at det er behov for å pålegge krav om ikkediskriminering for alle tilbydere av terminering i fastnett. For å være tilstrekkelig effektivt, mener Nkom et krav om ikke-diskriminering i tilknytning til pris og øvrige forhold må gjelde både mellom eksterne virksomheter og mellom egne og eksterne virksomheter. 86. Krav om ikke-diskriminering innebærer en videreføring av eksisterende plikter for TDC Get og Telenor og en innskjerping for Altibox AS, Intelecom Group AS, NextGenTel AS, Orange Business AS, Phonero AS, TeliaSonera AS og Verizon Norway AS. Pålegget er nytt for Intelligent services AS ettersom selskapet ikke har vært underlagt regulering tidligere. Etter Nkoms oppfatning er et slikt krav forholdsmessig. Virkemiddelet kan bli oppfattet som en beste-vilkårs-lære ved at gunstigere vilkår som oppnås av en tilbyder, også vil måtte reflekteres i vilkårene til andre tilbydere. Ulempene ved en slik innskrenkning i tilbydernes handlingsrom er etter Nkoms oppfatning likevel mindre enn fordelene for konkurransen. Nkom kan videre ikke se at andre virkemidler i tilstrekkelig grad vil kunne bøte på de aktuelle konkurranseproblemene. 87. Diskriminerende vilkår kan innebære misbruk av dominerende stilling etter konkurranseloven 11. For at diskriminerende vilkår skal rammes av bestemmelsen, må konkurransemyndighetene utpeke den aktuelle tilbyderen som dominerende i det relevante markedet. Videre må det påvises at diskrimineringen har, eller er egnet til å frembringe konkurranseskadelige virkninger, noe som vil gi aktørene mindre grad av forutberegnelighet. Etter Nkoms oppfatning vil bestemmelsens implisitte forbud mot ikke-diskriminering ikke gi tilstrekkelig beskyttelse mot slik atferd. Sektorspesifikke ex ante-forpliktelser vil dessuten i større grad åpne for hyppige og raske inngrep. Konklusjon 88. Nkom mener det er behov for å pålegge alle tilbydere med sterk markedsstilling plikt til ikke-diskriminering i tilknytning til terminering i sine respektive fastnett. Pålegg om ikkediskrimineringsforpliktelser fremkommer av kapittel og Standardavtale og offentliggjøring 89. I medhold av ekomloven 4-6 kan tilbyder med sterk markedsstilling pålegges særskilte forpliktelser om offentliggjøring av spesifisert informasjon, samt plikt til å utarbeide og offentliggjøre standardtilbud for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste (standardtilbud). Slike forpliktelser omtales ofte som transparensforpliktelser. Transparens er i seg selv sjelden tilstrekkelig til å bøte på konkurranseproblemer, men kan derimot gjøre andre virkemidler mer effektive. 12 For tilgangsspørsmål vil det for eksempel kunne bidra til å forenkle og effektivisere forhandlingene dersom sentrale vilkår for tilknytning følger av en standardavtale som er offentlig tilgjengelig. Standardavtaler vil følgelig ofte være kostnadsbesparende for tilbyderne og samtidig minske risikoen for rettslige tvister. Krav om transparens vil også gjøre det lettere for andre tilbydere, og for Nkom, å kontrollere at forpliktelser om ikke-diskriminering overholdes. 12 Se mer om sammenhengen mellom transparensforpliktelser og øvrige forpliktelser i ERGs virkemiddeldokument fra side 42 og utover. 18
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3) 17. desember
DetaljerSammendrag. Fra 1. juli 2019 Fra 1. januar 2020 Fra 1. januar Maksimalpris for terminering per minutt (øre) 0,5 0,5 0,4
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1) Sak nr. 1705298
DetaljerUtkast til vedtak i markedene for originering og terminering i fastnett INNHOLDSFORTEGNELSE
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 2 og
Detaljer1. august Sak
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3) 1. august
DetaljerSammendrag. Sak Vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle mobilkommunikasjonsnett (marked 7) Sak 1206565 13. januar
Detaljer1 Innledning og bakgrunn Avgjørelse om Marked Opphevelse av gjeldende særskilte forpliktelser i tidligere marked 6...
Varsel om avgjørelse om grossistmarkedet for høykvalitetstilgang til faste aksessnett (Marked 4) og opphevelse av forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked
Detaljer26. mars Korrigert 29. april 2010.
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett hos Lyse Tele AS (marked 9) 8. april 2008
Detaljer27. september Sak:
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) 27. september
Detaljer13. mai Sak:
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7) 13. mai 2011
DetaljerUtkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)
DetaljerSammendrag. Sak Utkast til vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Utkast til vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked
DetaljerVarsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig
Varsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 17. desember 2014
DetaljerVedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) 19. september
DetaljerTilleggsvedtak for Network Norway, Ventelo, Barablu, Tele2, MTU og TDC
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Tilleggsvedtak
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9 8. april 2008 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak
DetaljerVedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig
Vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 22. januar 2016
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked mai 2007
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 7 3. mai 2007 1 1. Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i sluttbrukermarkedet
DetaljerVedlegg 1 Sak: Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10)
Vedlegg 1 Sak: 0805807 Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til tre-kritere-testen...
DetaljerUtpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt
Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 8 10)
DetaljerUtkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
W Vår ref.: 1501017-20 - Vår dato: 6.7.2015 Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Utkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
DetaljerVarsel om vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 4 og 5 ved bruk av marginskvistest for fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess
W Telenor ASA Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Vår ref.: 1501017-13 - Vår dato: 8.5.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: CTE, ARL, OAU, EIM, ESB, SAT Varsel om vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering
DetaljerSammendrag. Sak Varsel om vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Varsel om vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle mobilkommunikasjonsnett (marked 2) Sak 1605133
DetaljerUtkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15)
DetaljerSammendrag. Sak Vedtak i markedene for terminering av tale i mobilnett. 1 I tidligere vedtak er markedet omtalt som marked 7.
Vedtak om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 2) Sak 1605133
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for minimumstilbud av
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for minimumstilbud av overføringskapasitet (marked 7) 3. mai 2007 Innholdsfortegnelse
DetaljerMarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. Spørsmål til aktørene
Markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Spørsmål til aktørene Nkom skal ifølge ekomloven 3-2 og 3-3 definere og analysere relevante produkt- og tjenestemarkeder
DetaljerPrinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling. 12.juni 2009
Prinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling 12.juni 2009 2 Revisjonshistorikk: Versjon Dato Endringer 1.0 14. oktober 2004 Hoveddokument ferdigstilt og offentliggjort.
DetaljerINNLEDNING OG BAKGRUNN...
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 20. april 2012
DetaljerVarsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere
DetaljerSak september 2011
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 22. september
DetaljerVedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 28. januar 2011
fl Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0805807-55 - 40 Deres ref.: Vår dato: 27.9.2011 Deres dato: Saksbehandler: Hans Jørgen Enger Innstilling til Tele2s klage i marked 2 og
DetaljerVedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess
W Telenor ASA Snarøyveien 30 Vår ref.: 1501017-20 - Vår dato: 27.8.2015 1360 FORNEBU Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest
DetaljerResultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7)
Vedlegg 2 Sak: 0906783 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedet for terminering av tale i mobilnett hos Lycamobile Norway Ltd. (marked 7) 15. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...
DetaljerVår ref.: Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 21. oktober 2009.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-60 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av Tele2s klage på PTs vedtak i tidligere marked
DetaljerUtkast til vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av
Utkast til vedtak om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 16. november
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) 3. april 2009 Innholdsfortegnelse
DetaljerUtpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni. 21.
Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni 21. april 2006 1 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 6 1.1
DetaljerTelenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør
Simonsen Føyen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs Plass 0129 Oslo Deres ref.: TST/AT Vår ref.: 2003/1074 MA2-M5 HELA 528.1 Saksbeh.: Dato: 12. oktober 2004 Telenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS
Vedlegg 1 Analyse av markedet for terminering i fastnett hos Lyse Tele AS 8. april 2008 1 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen... 4 2 Overblikk
DetaljerUtpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement
Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) 10. august 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG
DetaljerMarkedene for terminering av tale i mobilkommunikasjonsnett - Invitasjon til å gi innspill
W Se adresseliste Vår ref.:1605133-2 - Vår dato: 23.11.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Inger Vollstad Markedene for terminering av tale i mobilkommunikasjonsnett - Invitasjon til å gi innspill
Detaljer1 Innledning og bakgrunn Innledning Rettslig utgangspunkt Dokumentets struktur... 7
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) Sak 1103505 20. januar 2014 Sammendrag
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked september 2005
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 16 19. september 2005 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 3 2 Generelle kommentarer... 3 2.1 Markedsdefinisjon... 3 2.2 Varsel om vedtak...
DetaljerHØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRING AV EKOMLOV OG FORSKRIFT 2018/2019
HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRING AV EKOMLOV OG FORSKRIFT 2018/2019 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Maksimalprisregulering av internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester... 2 3 Sanksjoner
DetaljerVedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 26. mars 2010.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0906783-126 Deres ref.: Vår dato: 3.12.2010 Deres dato: Saksbehandler: IVO / KOL Oversendelse av NetComs klage på PTs vedtak i marked 7 Vedlagt
DetaljerVedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1)
Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1) Sak nr. 1705298 5. november 2018 Sammendrag Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fattet vedtak
DetaljerSammendrag. Varsel om vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 16. september
DetaljerVedlegg 1 Sak Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3)
Vedlegg 1 Sak 0805807 Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3) 1. august 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 1. Bakgrunn og rammer for
DetaljerVarsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement ( marked 1) 24. februar 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING
DetaljerSammendrag. Varsel om vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 16. januar
DetaljerTeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16
Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16
DetaljerAnalyse av markedet for transitt i fastnett og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10)
Analyse av markedet for transitt i fastnett og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Ny Anbefaling...
DetaljerSamtrafikk og markedsregulering
Samtrafikk og markedsregulering Hans Jørgen Enger Seksjonssjef avdeling Marked Post- og teletilsynet NTNU telematikk IKT, organisasjon og marked 10. oktober 2012 Disposisjon/dagens tema I. Litt om samtrafikk
DetaljerTDC AS. Postboks 4600, Nydalen 0405 OSLO
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT TDC AS Postboks 4600, Nydalen 0405 OSLO Deres ref Vår ref Dato mej 10/1686- KAW 15.12.2010 TDCs klage på Post- og teletilsynets vedtak av 27. september 2010 (marked
DetaljerSak Offentlig versjon
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5) Offentlig versjon Sak 1103505 8.november 2013
Detaljer}. VATGAVREGULERINGSFORMGENERETT
Side z av 5 Puzzel yter ln-tjenester til ulike næringsdrivende som har et stort antall innkommende anrop (heretter "kunder"). I(undene er tilknyttet de ulike operatørenes nett. Puzzel må derfor betale
DetaljerVarsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5)
Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5) Sak 1103505 28.09.2012 Frist for å gi kommentarer: 2.november
DetaljerVår ref.: Oversendelse av TDCs og Ventelos klager på PTs vedtak i tidligere marked 15
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-61 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av TDCs og Ventelos klager på PTs vedtak i
DetaljerVEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC
VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene
DetaljerAnalyse av markedet for transitt i fastnett og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10)
Analyse av markedet for transitt i fastnett og varsel om vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 10) 28. januar 2011 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Ny
DetaljerSak Offentlig versjon
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) Offentlig versjon
DetaljerSammendrag. Utkast til vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 11. mai 2016
DetaljerKlage på Post- og teletilsynets vedtak i marked 16 - vedtak
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT NetCom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Deres ref Vår ref Dato 09/459- MAT/KSK/LBA 19.05.2009 Klage på Post- og teletilsynets vedtak i marked 16 - vedtak Det vises
DetaljerKonkurransesituasjonen og fremtidig regulering av det norske mobilmarkedet. Inside Telecom Høstkonferansen 2018
Konkurransesituasjonen og fremtidig regulering av det norske mobilmarkedet Inside Telecom Høstkonferansen 2018 Gjeldende regulering Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i juli 2016 Vedtaket
DetaljerOppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering
Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3
DetaljerKonkurranse, regulering og digital dividende
Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni
DetaljerKOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
KOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Kandidatnummer: 563 Veileder: Inge Kaasen Leveringsfrist: 26. november 2007 Til sammen 7781 ord 09.07.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING
DetaljerVidere oppfølging etter Samferdselsdepartementets vedtak i klagesak i marked 4 og 5
W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 1103505-82 - Vår dato: 23.2.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Christina Tetlie Videre oppfølging etter Samferdselsdepartementets
DetaljerSak juli 2016
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Sak 1504996 1. juli 2016
DetaljerVedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5
Adressater iflg. liste Deres ref Vår ref Dato 14/391 18.12.2014 Vedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5 1. INNLEDNING Det vises til klager
DetaljerVedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 16
Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 16 17. november 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 2 Markedsanalysen...3 2.1 Markedsandeler...3 2.2 Markedsmakt/forhandlingsstyrke
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste aksessnettet for levering av bredbånds- og telefontjenester
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15) 23. januar
DetaljerVedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang for levering av
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang for levering av bredbåndstjenester, herunder bitstrømstilgang (marked 12) 20. februar
DetaljerKapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen.
Vedlegg 1 Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1-3) 17. desember 2014 Sammendrag
DetaljerVår ref.: Oversendelse av Network Norways klage på PTs vedtak i tidligere marked 15
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-58 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Unntatt offentlighet iht offl. 13 jf Fvl 13 Oversendelse
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Legalteam advokatfirma DA Postboks 1969 Vika 0125 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07/1882- HK/SJK/LBA/EW 17.07.2008 Vedtak i TDCs klage over Post- og teletilsynets vedtak
DetaljerVedlegg 1. Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Revidert og oppdatert
Vedlegg 1 Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett Revidert og oppdatert 24. mars 2006 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste
DetaljerHar vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge?
Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Willy Jensen Direktør Post- og teletilsynet Digitale telenett Teleforum på Kursdagene NTNU, Trondheim 5-6.januar 2010 1 Disposisjon 1. Kort om regelverk,
DetaljerVår ref.: Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 21. oktober 2009.
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-59 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av Telenors klage på PTs vedtak i tidligere
DetaljerSak desember 2018
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for sentral tilgang til faste aksessnett (Marked 3b) Sak 1505331 20. desember 2018 Sammendrag
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 08/882- KAT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Føyen Advokatfirma DA Postboks 7086 St. Olavs pl. 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 08/882- KAT 22.10.2008 Vedtak i Lyse Teles klage på Post- og teletilsynets vedtak
DetaljerSak november 2018
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for sentral tilgang til faste aksessnett (Marked 3b) Sak 1505331 1. november
DetaljerAnalyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett
Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett Revidert og oppdatert 19. september 2005 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. 1 Post- og teletilsynets vedtak av 17. november 2008
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ventelo Bedrift AS Postboks 4403 Nydalen Unntatt offentlighet 0403 OSLO 13 Deres ref Vår ref Dato 08/2128- MAT 14.01.2009 Svar på anmodning om utsatt iverksetting av
DetaljerSammendrag. Varsel om vedtak i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a)
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a) Sak 1505331 12. januar 2018
DetaljerAnalyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16)
Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Network Norway, Ventelo og Barablu 17. november 2008 Innholdsfortegnelse Oppsummering
DetaljerSak januar 2018
Varsel om vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for sentral tilgang til faste aksessnett (Marked 3b) Sak 1505331 12. januar 2018
DetaljerSammendrag. Utkast til vedtak i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a)
Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a) Sak 1505331 1. november 2018
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Vår refdato 10/1972- KSK
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Simonsen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs plass 0164 OSLO Deres ref Vår refdato 10/1972- KSK 15.12.2010 NetComs klage på Post- og teletilsynets vedtak av 27.
DetaljerNasjonal kommunikasjonsmyndighet. Deres ref.: Att.: Marit Mathisen. Oslo, Phonect kommentarer til varslet vedtak i marked 15
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref.: 1804194 Att.: Marit Mathisen Oslo, 28.06.19 Phonect kommentarer til varslet vedtak i marked 15 Viser til varslet vedtak i markedet
DetaljerSammendrag. Vedtak i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a)
Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for lokal tilgang til faste aksessnett (Marked 3a) Sak 1505331 20. desember 2018 Sammendrag
DetaljerVedtak om prinsipper for utarbeidelse av regnskapsmessig skille for fiber i marked 4 og 5
W Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Vår ref.: 1404769-10 - Vår dato: 28.5.2015 Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Vedtak om prinsipper for utarbeidelse av regnskapsmessig skille for fiber i marked
DetaljerVedtak om endring av PTs vedtak 5.august 2010 (tidligere marked 15) - rapportering av regnskapsmessig skille
Telenor ASA Snarøyveien 30 1331 FORNEBU Vår ref.: 0902010-63 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Vedtak om endring av PTs vedtak 5.august 2010 (tidligere marked 15) -
DetaljerVedtak om overtredelsesbot
Telenor Norge AS Snarøyveien 30 1331 FORNEBU Vår ref.: 1303660-52 - 412.9 Vår dato: 18.9.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Ole Botnen Eide Vedtak om overtredelsesbot Post- og teletilsynet (PT)
DetaljerV1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil
V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil Sammendrag: Konkurransetilsynet griper inn mot en planlagt rabattordning fra Telenor Mobil
DetaljerNasjonal Kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 Lillesand VEDR. VARSEL OM DEREGULERING AV MARKEDENE FOR FASTTELEFONI
1 Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 Lillesand Kristiansand, 10. februar 2015 VEDR. VARSEL OM DEREGULERING AV MARKEDENE FOR FASTTELEFONI 1. Innledning Vi viser til varsel av 17.12.2014 om
DetaljerTemaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5
Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...
Detaljer