Innledning Økonomisk status 2013

Transkript

1

2 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for Økonomisk status 2013 Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 56,1 mill kr. Samlet skatt og rammetilskudd ble 6,3 mill kr høyere enn justert budsjett, herav skatt +0,4 mill kr og rammetilskudd +5,9 mill kr. De frie inntekter ble 51,7 mill kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2013). Fylkestinget har hevet skatteanslaget to ganger i Sektorene har et samlet mindreforbruk på 38,3 mill kr. Fra 2012 fikk sektorene overført et mindreforbruk mm på 70,8 mill kr. Sektorene har følgelig brukt 32,5 mill kr mer enn årets budsjettramme fra handlingsprogrammet Netto finanskostnader ble 8,5 mill kr lavere enn budsjettert. Driftsfondets saldo ved årets slutt var 163,3 mill kr. Dette er en reduksjon fra 2012 på 41,6 mill kr. I beløpet inngår avsetning til fylkesveger på 13,6 mill kr. Side 2 av 13

3 Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntektene det siste året. Netto driftsresultat har gått ned med ca 13,7 mill kr. fra Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Nto. dr.res Driftsinntekter Netto driftsresultat Gjeldsutvikling Gjeldsbyrden har vært sterkt økende siden Dette skyldes i hovedsak rehabilitering og investering i nye skolebygg samt veginvesteringer. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover med de investeringsplaner som foreligger. Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res Gjeld Netto driftsresultat Side 3 av 13

4 Gjeld pr. innbygger i perioden 2007 til Gjeld per innbygger 9 000, , , , , , , , ,00 0, Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr belastning Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Gjeldsgrad Likv. grad ,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1,51 0, ,1 % 3,7 % 3,8 % 53,7 % 68,0 % 85,5 % 10,5 % 1,57 1,89 0, ,6 % 4,5 % 4,1 % 58,2 % 50,0 % 84,0 % 9,8 % 1,49 1,63 0, ,5 % 4,2 % 3,6 % 60,2 % 29,0 % 84,0 % 10,9 % 1,61 1,52 0, ,9 % 6,5 % 6,2 % 70,3 % 31,5 % 81,3 % 10,7 % 1,60 1,63 0,74 Likv. grad 2 Netto resultatgrad er forholdet netto driftsresultat /driftsinntekter. Netto resultatgrad har gått noe ned fra 2012 til Selvfinansieringsgraden er investeringer finansiert med egenkapital delt på totale investeringer. (egenkapital investeringer / brutto investeringer ) Den har forbedret seg fra 29 % til 31,5 % i perioden 2012 til Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt Side 4 av 13

5 ubenyttet kassekreditt. Det er heller ikke medtatt plasseringer i pengemarkedsfond. Disse plasseringene kan gjøres likvide på 2 dager. Likviditetsgrad 2 har gått opp fra 0,73 til 0,74 fra 2012 til Dette er en liten, men positiv endring. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden har gått ned fra 2012 til 2013, fra 1,61 til 1,60. Dette er en marginal endring til det bedre. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1412,5 mill kr i skatteinntekter i Dette er omtrent som budsjettert. Fylkeskommunen har i 2013 mottatt 1090,7 mill kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 5,9 mill kr høyere enn justert budsjett. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2013 mottok Buskerud fylkeskommune 282,5 mill kr i andre statlige tilskudd. Forbruk av investeringsmidler har vært lavere enn planlagt, men gjennomsnittlig momsrefusjonssats har vært høyere enn lagt til grunn. Dette ga 5 mill kr høyere refusjon av investeringsmoms som inntektsføres i driften. Overføringen til investering ble økt tilsvarende i tråd med vedtatt prinsipp. Buskerud fylkeskommune har regnskapsført 100% av mottatt investeringsmoms som er overført til investeringsregnskapet. Minimumskravet er 80% i Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens styringsbudsjett er bygd opp etter kostnadsansvar (pr sektor mm). Tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. Det vises til fullstendige hovedoversikter i den trykte regnskapsboken. Side 5 av 13

6 Beløp i kr. (Minustall er inntekter) Tekst Regnskap Just bud Vedt bud Driftsinntekter: Brukerbetalinger 1) Andre salgs- og leieinntekter 1) Overføringer med krav om motytelse 1) Rammetilskudd fra staten 2) Andre statlige tilskudd 2) Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B Driftsutgifter: Lønnsutgifter 3) 4) Sosiale utgifter 3) Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 4) Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter C Brutto driftsresultat D=B-C Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter E Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat I Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likvidreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsregnskapet Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger K Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K Fylkeskommunen har noe mindre detaljering i budsjettet enn det som fremkommer i regnskapet. Noen regnskapsposter må derfor ses i sammenheng når man sammenligner budsjett og regnskap. Side 6 av 13

7 1) Brukerbetalinger, Andre salgs- og leieinntekter og "overføringer med krav om motytelse" må ses i sammenheng 2) Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. 3) Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. 4) Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Oversikten viser at fylkeskommunen hadde både høyere inntekt og høyere ansattkostnader enn budsjettert. Statlige overføringer ble totalt 20,8 mill kr høyere enn budsjettert. Lønnsutgifter er netto 67,8 mill kr høyere enn budsjettert, mens kjøp av varer og tjenester er 153,7 mill kr lavere enn budsjettert. Mindreforbruket på sektorene er i hovedsak på posten varer og tjenester. I tillegg ble overført mindreforbruk fra 2012 til 2013 budsjettert på hovedpost for varer og tjenester. Det er også en del poster hvor fylkesrådmannen på budsjetteringstidspunktet ikke vet om aktiviteten skal gjennomføres ved egne ansatte eller kjøp av ressurser. Dette budsjetteres også i hovedsak på posten for varer og tjenester. Dette fører til at posten varer og tjenester normalt blir budsjettert for høyt, og lønnsbudsjettet for lavt. Sektorenes netto regnskapsresultat. Regnskap Budsjett Avvik fra budsjett Regnskapsoversikt 1b Sektorer ) ) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjon ,6 % Utdanning ,8 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,0 % Samferdsel 0 0 Avdeling ,4 % Kollektivtransport ,2 % Fylkesveger - inkl ferje ,6 % Pensjon (reg.premie mm) ,8 % Samlet for sektorene ,5 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av ubundne fond, men ikke bundne fond. I tillegg er pensjonskostnader (reguleringspremie, premieavvik og premie for "ikke forsikringsbare ytelser") med her, men ikke under 1). Rapporten er obligatorisk i henhold til forskrift om årsregnskap. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område og økonomi- og administrasjonsstaben mm. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for utdanning, samferdsel, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Administrasjonen På budsjettområde for administrasjonen går regnskapet omtrent i balanse. Økonomi- og administrasjonsstaben er belastet med 5 mill. kr som en del av et totaloppgjør ifm oppsigelse av forpaktningsavtalen på Lier vgs (Kaptein John Rasmussen Aas og hustrus legat). Side 7 av 13

8 Politikk På budsjettområdet for politisk aktivitet er det et mindreforbruket på 6,7 mill. kr. Samtlige ansvar, med unntak av kontrollutvalget, har besparelser. De største besparelsene er på budsjett for fylkesting (1,07 mill kr) og omstillingsfondet (4,3 mill kr). Utdanning Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 25,8 mill. kr (1,8 %), herav 13,2 mill. kr på virksomhetene. Sektoren ble ved årets slutt belastet med 5,9 mill kr i avskrivninger av tidligere inntektsførte sykepengerefusjoner. Fra 2012-resultatet fikk utdanningssektoren overført 44,6 mill. kr. Det er flere årsaker til virksomhetenes mindreforbruk; overførte midler fra 2012 (8 mill kr), ubrukte årsuavhengige prosjektmidler, inntektsførte fondsmidler til gratis læremidler som er gitt for tre skoleår, vakans mm Utdanningsavdelingen (inkl konto for aktivitetsendringer) har et mindreforbruk på 11,3 mill kr som består av gjenstående midler til utviklingsprosjekter som vil bli gjennomført i 2014, øremerkede midler til "kunnskapsskolen" (3,0 mill kr), reversering av endring i tildelingsrutiner for statlige midler til fengselsundervisning (2,6 mill kr) og overført mindreforbruk fra 2012 (5,2 mill kr). Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 1,2 mill kr som inkluderer midler til oppfølging av etablering av Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring. Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. Tannhelseforetakets eget regnskap for 2013 viser et merforbruk på 0,5 mill. kr etter strykning av avsetning for å dekke tidligere akkumulerte underskudd på 6,4 mill. kr. Nytt akkumulert merforbruk for tannhelseforetaket er 6,9 mill. kr. Regnskapet er belastet med ubudsjettert premieavvik og reguleringspremie på slutten av året med 6,5 mill. kr. Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 5,2 mill. kr Dette skyldes mindreforbruk i driften pga vakanser, sykelønnsrefusjoner, overskudd på oppdragsvirksomhet, lavere lånekostnader og ellers nøktern drift. Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2 mill. kr. Løyveinntektene har blitt 0,9 mill kr høyere enn budsjettert samt at det er noe sparte lønnskostnader som følge av vakans. Samlet besparelse på hovedutvalget er 0,3 mill kr. Kollektivtransport I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres 100 % av tilskuddet til Brakar AS (endret fra Buskerud Kollektivtrafikk AS ) Det er et mindre avvik i fylkeskommunens regnskap på 3,7 mill. kr som i hovedsak skyldes ubrukte TT-midler (1,6 mill kr) og restmidler for ordningen fritt skolevalg (1,6 mill. kr). Side 8 av 13

9 Regnskapet for Brakar AS viser et overskudd på ca 0,7 mill kr. Fylkesveger Drift og vedlikehold: Det er et samlet merforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger (inkl ferjedrift) på 5,4 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak merkostnader ved utskifting av stikkrenner, rassikring på fv.66 Hakavika, og tiltak i forbindelse med setninger av vegkanter. I tillegg medførte flommen «Geir» i mai 2013 behov for del ekstratiltak, spesielt i området Ringerike/Hallingdal og Nedre Eiker. Interkommunalt samarbeid I hht i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er fom 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS, KUBIS. KUBIS forestår sekretariatsarbeidet for flere kontrollutvalg tilknyttet Buskerud Kommunerevisjon IKS, bl.a., for fylkeskommunens kontrollutvalg. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune, de andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2013 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene Salg til andre Sykelønnsrefusjon Premieavvik Momskompensasjon Sum inntekter Kostnader: Lønn- og personalkostnader inkl. pensjon Andre kostnader Sum kostnader Overskudd Fylkeskommunens bidrag til samarbeidet i 2013 er kr Overskuddet i samarbeidet i 2013 er på kr , som er avsatt til bundet fond i fylkeskommunens balanseregnskap. Akkumulert bundet fond viser pr kr Side 9 av 13

10 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Tekst Regnskap i år Justert budsjett Vedtatt budsjett Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom 0,00 0,00 0,00 Andre salgsinntekter , , ,00 Overføring med krav til motytelse ,00 0,00 0,00 1) Statlige overføringer ,00 0,00 0,00 Andre overføringer , , ,00 Renteinnt., utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 (L) Sum inntekter , , ,00 Utgifter: Lønnsutgifter ,52 0,00 0,00 Sosiale utgifter ,33 0,00 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod , , ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0,00 0,00 0,00 Overføringer (inkl mva) ,36 0,00 0,00 2) Renteutg., prov. og andre fin.utg ,64 0,00 0,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 0,00 (M) Sum utgifter , , ,00 3) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0,00 Dekning av tidligere års merforbruk , ,98 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0, ,02 0,00 5) Avsatt til bundne fond 0,00 0,00 0,00 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 (N) Sum finanstransaksjoner , ,00 0,00 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L , , ,00 Dekket slik: Bruk av lån , , ,00 4) Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Overføring fra driftsregnskap , , ,00 6) Bruk av ubundne fond 0, ,00 0,00 5) Bruk av bundne fond 0, ,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering , , ,00 Side 10 av 13

11 Kommentarer til investeringsregnskapet De enkelte investeringsprosjekter kan gå over flere år. Det kan derfor være vesentlige avvik i fremdriften i de enkelte prosjekter i det enkelte regnskapsår, uten at dette får betydning for det totale avviket på prosjektet. 1. Kostnadsfordeling ny veg ved Hønefoss vgs. Andre grunneiere betaler deler av felles investering. 2. Mva-kostnad blir budsjettert på posten varer og tjenester til egenproduksjon, men blir regnskapsført under overføringer. Disse to postene må derfor ses i sammenheng. 3. De enkelte investeringsprosjekter viser i realiteten et mindreforbruk på ca 58 mill kr. For komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i mai 2014 om disponering av årsresultat for Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 4. Investeringsregnskapets utgiftsside er avsluttet med et mindreforbruk. Regnskapsforskriften sier det ikke skal inntektsføres mer bruk av lån enn det som er nødvendig for å finansiere utgiftene. Det er derfor bokført en tilsvarende mindreinntekt lån. Pr står det 61,7 mill kr på ubrukte lånemidler. 5. Det er opprinnelig budsjettert med både avsetning til, og bruk av fond, 33,5 mill kr grunnet oppgjør Motorvegfinans SA. Nå oppgjøret fra Motorvegfinans kom, ble dette direkte inntektsført i regnskapet uten postering via fondskonto. I tillegg ble det budsjettert med avsetning på 9,4 mill kr til fond for planleggingsmidler fylkesveger. Fylkestinget avsatte disse midlene til investeringsfond i desember 2011 da vegvesenet ikke klarte å bruke opp midlene, men midlene ble inndratt i forbindelse med merforbruket i investeringsregnskapet i I april 2013 ble det bevilget ny tildeling til fond, men ny budsjettolkning fra KMD sier at slik avsetning ikke er lovlig. Ubrukte lånemidler er derfor blitt noe høyere. Fylkestinget må bevilge disse midlene på nytt når tiltakene skal gjennomføres 6. Mva-andelen på investeringsprosjekter er høyere enn budsjettert. Mottatt mvakompensasjon for investeringer er derfor høyere enn budsjettert, selv om det er et visst etterslep på gjennomføring av investeringene. Denne merinntekten er overført til investeringsregnskapet. Avviket på utgiftssiden investeringer skyldes i hovedsak avvik på investering samferdsel, som har brukt 365 mill kr av et tildelt ramme på 411 mill kr. Avviket ikke er et reelt mindreforbruk, men i hovedsak en faseforskyvning. Utgiftene vil komme i Det vises til sak om desisjon av fylkeskommunens regnskap for 2013 for oversikt over alle investeringssprosjekter med avvik. Side 11 av 13

12 Balanseregnskapet HOVEDOVERSIKT BALANSEREGNSKAP Tekst Endring EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 3 662, ,9 611,2 Utstyr, maskiner og transportmidler 117,8 108,5 9,3 Aksjer og andeler 1 062, ,6 1,6 Pensjonsmidler 2 009, ,4 107,6 Utlån 524,4 524,5-0,1 Sum anleggsmidler 7 375, ,9 729,6 Omløpsmidler Kap 2.1 Premieavvik 243,3 236,7 6,6 Kortsiktige fordringer 131,8 84,7 47,1 Sertifikater 202,9 175,0 27,9 Kasse og bankinnskudd 486,7 462,3 24,4 Sum omløpsmidler 1 064,7 958,7 106,0 SUM EIENDELER 8 440, ,6 835,6 EGENKAPITAL Regnskapsresultat 56,1 70,1-14,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0-67,6 67,6 Fond 350,1 382,8-32,7 Kapitalkonto 2 589, ,1 300,0 Sum egenkapital 2 995, ,4 320,9 GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser 2 504, ,4 129,1 Andre lån 2 286, ,0 362,4 Sum langsiktig gjeld 4 790, ,4 491,5 Kortsiktig gjeld Kap Annen kortsiktig gjeld 654,0 630,8 23,2 Sum kortsiktig gjeld 654,0 630,8 23,2 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 8 440, ,6 835,6 Side 12 av 13

13 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2013 var 1 064,7 mill kr, mens kortsiktig gjeld var 654 mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr på 410,7 mill kr, en forbedring på 82,8 mill kr fra Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2201 ansatte var ved årsskiftet 58,1 % kvinner, noe som viser en uendret situasjon fra I fylkesrådmannens ledergruppe er det fire kvinner og fire menn. Av 16 rektorer/ai-leder er det 10 kvinner. I lederstillinger er det totalt 47,2 % kvinner, som er en økning på 0,6 % fra året før. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. Etiske retningslinjer for Buskerud fylkeskommune Det blir lagt vekt på etiske retningslinjer i Buskerud fylkeskommune, ikke minst knyttet til innkjøpsprosesser. De etiske retningslinjene er lagt tilgjengelig for alle ansatte via ansattportalen. Internkontroll Etter endring i kommuneloven 48 nr 5 skal fylkesrådmannen fra og med 2013 i årsberetningen kommentere arbeidet for å sikre betryggende kontroll og høy etisk standard. Ansvaret for utøvelse av internkontroll følger fylkeskommunens organisasjonsplan. I tillegg har fylkesrådmannen organisert arbeidet med økonomisk internkontroll ved et eget team i stab, som utfører egne kontrollhandlinger etter eget måldokument. De siste årene har teamet vært særlig opptatt av å sikre at fylkeskommunens innkjøp skjer i henhold til regelverk og interne retningslinjer. Anskaffelsesområdet er området hvor fylkesrådmannen anser det er størst risiko for at det kan skje feil med stor økonomisk konsekvens. Det å ha kontroll i store anskaffelser, f.eks byggeprosjekter, er krevende. Tap av sykepengerefusjoner viser at det er viktig å fortsette arbeidet med å styrke interne rutiner på alle områder. Rutinene for oppfølgning av sykepenger er endret, og det pågår nå kompetanseheving slik at hele organisasjonen får god innføring i de nye rutinene. Andre tilsvarende rutiner blir også gjennomgått på nytt for å sikre at det samme ikke kan skje på andre områder. En underslagssak i tannhelseforetaket viser også behovet for å se på sikkerhet mot bevisste handlinger. Det er gjort et stort arbeid de siste årene for å automatisere all betalingshåndtering samt å ha rutiner som hindrer ansatte å ha eneansvar for økonomiske handlinger. Fylkesrådmannen mener det er en begrenset risiko for at økonomiske misligheter skjer i Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunen har etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte, sist vedtatt av fylkestinget i sak 07/47. I tillegg er det utarbeidet varslingsrutiner for avvik. Side 13 av 13