ÅRSBERETNING Innledning. Økonomisk situasjon. Økonomisk utvikling

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2007 Innledning Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for Økonomisk situasjon Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2007 viser et positivt resultat på 49,3 mill. kr. De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 6,1 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav skatteinntektene alene ble 40,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Sektorene har totalt brukt 55 mill. kr mindre enn budsjettert. Sektorene fikk med seg et samlet mindreforbruk fra 2006 på 34,1 mill. kr. 1. januar 2007 var driftsfondet på 77,0 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 50,3 mill. kr. Fylkestinget har i sak 080/07 punkt 29, forutsatt å avsette deler av netto driftsresultat til driftsfond. Dette har det ikke vært mulig å følge opp på grunn manglende forutsetninger (svikt i skatteinntekt). Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Driftsinntektene falt i perioden 2002 til Veksten i inntektene i 2005 til 2007 har en klar sammenheng med økningene i skatteinntektene. I 2002 ble inntektene spesielt høye på grunn av bruk av gjeldslettetilskudd etter Statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten (122 mill. kr) til dekking av underskudd fra

2 Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt, spesielt på grunn av økt klassetall (kapasitet) i videregående opplæring. Klassetallet har gått noe ned i 2008, og vil flate ut mot år Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill. kr Driftsinntekter Netto driftsresultat Nto. dr.res Gjeldsutvikling I figurene nedenfor ser vi at gjelden har blitt redusert fra 2002, med ca. 90 mill. kr. Reduksjonen i 2003 og 2004 skyldes tilbakebetaling av henholdsvis 60 og 30 mill. kr fra Staten vedr. forskuttering av E I 2004 ble også lånebehovet mindre etter at avdrag fra Vardar AS i 2003-regnskapet ble flyttet fra drifts- til investeringsregnskapet. Fra og med 2007 vil gjelden øke på grunn av de store planlagte utbyggingene i utdanningssektoren. Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Gjeld Netto driftsresultat Nto. dr.res Innbyggertallet øker jevnt og moderat, så utviklingen i gjeld per innbygger følger gjeldsutviklingen. 2

3 Kroner Gjeld per innbygger Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad ,6 % 6,5 % 5,6 % 55,9 % 56,1 % 78,2 % -1,5 % ,8 % 5,8 % 4,7 % 57,5 % 76,0 % 78,1 % -1,8 % 1,56 0,97 0, ,6 % 5,8 % 5,9 % 57,9 % 31,7 % 80,1 % 2,3 % 1,65 1,19 0, ,1 % 4,2 % 3,4 % 55,2 % 48,2 % 84,7 % 8,1 % 1,36 1,49 0, ,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0,75 Netto resultatgrad er vesentlig bedre enn budsjettet for 2007, men allikevel klart svakere enn de siste 3 år. Dette skyldes i hovedsak et offensivt budsjett. Selv om det er en skattesvikt viser regnskapet vesentlige merinntekter, og andre driftsutgifter er klart lavere enn budsjettert. Netto driftresultat er 118 mill kr bedre enn budsjettert. Selvfinansieringsgraden er svært høy. Gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner var i ,6 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Fylkeskommunen har likevel ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Likvidbeholdningen økte vesentlig i løpet av 2007, men kortsiktig gjeld har økt i omtrent samme grad. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2007 er omtrent det samme som for Fylkesrådmannen forventer imidlertid en forverring av gjeldsgraden de kommende årene på grunn av store låneopptak i forbindelse med skoleutbygginger, økende pensjonsforpliktelser og lave netto driftsresultater grunnet et offensivt handlingsprogram. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser 3

4 Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1028,7 mill. kr i skatteinntekter i Dette er 40,7 mill. kr mindre enn justert budsjett. Fylkeskommunen har for 2007 mottatt 566,5 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten, 31,1 mill kr mer enn budsjettert. Økningen skyldes kompensasjon av svakere skatteinngang enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres/trekkes det for eventuell økning/reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2007 mottok Buskerud fylkeskommune 128,9 mill. kr i øremerkede tilskudd. Teknisk beregningsutvalg har beregnet årslønnsveksten i Norge til ca. 5,4 % i Konjunkturer i Norge Buskerud fylkeskommune har planlagt et ekspansivt investeringsbudsjett for årene hvor det skal investeres for ca 800 mill kr i skoler. Byggekostnadene er anslått med usikkerhet på %. I har det vært en høykonjunktur i Norge, men veksten ser ut til å flate ut noe i Det er imidlertid forventet fortsatt høy lønns- og prisvekst i 2008 som kan føre til kostnadsøkninger på disse prosjektene. Ramme for frie inntekter i 2008 er høyere enn budsjetterte frie inntekter i Skattesvikten var særlig høy mot slutten av Skattesvikten var spesielt stor for Buskerud fylkeskommune. De andre fylkeskommunene hadde ikke tilsvarende svikt. Hvorvidt skatteanslaget for 2008, angitt i statsbudsjettet, vil holde er nok svært usikkert. Hvis slutten av 2007 angir ny trend, kan vi få en vesentlig svikt i skatteinntektene i I utgangspunktet skal opptil 90 % av skattesvikten kompenseres ved økt rammetilskudd, dersom ikke svikten rammer alle fylkeskommuner likt. Nettoeffekten av skattesvikten vil derfor ikke bli så stor. For fylkeskommunens største sektor, utdanning, vil utviklingen i elevtallet påvirke kostnadene. Her er det imidlertid et viss sammenheng med utviklingen i rammetilskuddet som hensyntar demografiske forhold. Rentenivået Styringsrenten ble satt opp 7 ganger i 2007, med til sammen 1,75 %. Signalet fra sentralbanken er at renten skal noe mer opp i

5 Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er obligatorisk og bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare. Beløp i kr. Minustall er inntekter) Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger , ,00 Andre salgs- og leieinntekter , ,00 Overføringer med krav om motytelse , ,00 Rammetilskudd fra staten , ,00 Andre statlige tilskudd ,98 0,00 Andre overføringer ,20 0,00 Skatt på inntekt og formue , ,00 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B , ,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter , ,00 Sosiale utgifter ,11 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod , ,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod , ,00 Overføringer , ,00 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter ,65 0,00 Sum driftsutgifter C , ,00 Brutto driftsresultat D=B-C , ,00 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak , ,00 Sum eksterne finansinntekter E , ,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter , ,00 Avdragsutgifter , ,00 Sum eksterne finansutgifter F , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F , ,00 Motpost avskrivninger , ,00 Netto driftsresultat I , ,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk , ,00 Bruk av disposisjonsfond , ,00 Bruk av bundne fond , ,00 Sum bruk av avsetninger J , ,00 Overført til investeringsregnskapet , ,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , ,00 Avsatt til bundne fond , ,00 Sum avsetninger K , ,00 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K ,47 0,00 5

6 Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) på 7,0 mill. kr ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Regnskapet til art internkjøp på 145,8 mill. kr ligger under fordelte utgifter mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. I Fordelte utgifter ligger nettosummen av art internkjøp, art internsalg på 145,8 mill. kr og art fordelte utgifter på 6,3 mill. kr. Korrigert for nevnte avvik finner vi at driftsinntektene blir 2110,2 mill. kr, som er 97,7 mill. kr høyere enn budsjettet (4,9 %), og driftsutgiftene blir 2093 mill. kr, som er 24,3 mill. kr (-1,1 %) lavere enn budsjettert. Skatteinntektene ble 40,7 mill. kr lavere enn budsjettert, Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 70,1 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 23,8 mill. kr. Inndekning fordringer Fylkestinget godkjente inndekning av tap på fordringer i sak 25/07 vedr 1. tertialrapport Fordringene er pr regnskapsmessig avskrevet og dekket innenfor det avsatte budsjettet, jfr vedtak i sak 25/07. Jfr også note 20 til årsregnskapet. Sektorenes netto regnskapsresultat. kr Sektorer 1) Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjonen ,1 % Utdanning ,1 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,0 % Fylkesveger 3) Regionrådet ,4 % Samlet for sektorene ,3 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. 3) Regnskapstall inngår i regionrådets regnskap Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen, inkludert politisk aktivitet, har en besparelse på 4,2 mill. kr (5,1 %) i forhold til budsjett. Politisk aktivitet hadde et merforbruk på 0,8 mill. kr. Gjennomføringen av valgene kostet vel 0,6 mill kr mindre enn budsjett. Økonomi- og administrasjonsstaben brukte 4,4 mill. kr mindre enn budsjettert. Dette kan særlig henføres til lavere kostnader til opplæring og kompetanseutvikling, færre lærlinger og begrenset bruk av seniortiltak. Utdanningssektoren Utdanningssektoren brukte 22,4 mill kr mindre enn budsjettert (2,1 %). Av dette hadde de videregående skolene og Arbeidsinstituttet et mindreforbruk på 20,1 mill. kr. En viktig forklaring til det gode resultatet er at sektoren fikk med seg et mindreforbruk fra 2006 på 24,4 mill. kr. Det er gitt tilleggsbevilgninger til sektoren på over 40 mill kr til en rekke formål som ekstra vedlikehold, gratis læremidler, PC-ordninger for elever, ekstra utstyrsmidler, realfagssatsing, prosjekt leksehjelp og frafallsprosjektet m.v. Enkelte av disse områdene er ikke sluttført ved årsskiftet. Tannhelseforetaket Foretaket avlegger eget regnskap. I fylkeskommunens regnskap utgiftsføres budsjettrammen. Fylkestinget tar i april stilling til tannhelsetjenestens regnskap og disponering av resultat som viser et overskudd på 7,5 mill. kr. 6

7 Utviklingsavdelingen Avdelingen har et resultat på 27,2 mill kr (24 %) hvorav ca 20,5 mill kr bundet opp til oppfølging av vedtak fattet av hovedutvalgene for kultur og regionalutvikling samt tilsagn fra utviklingsmidlene. Det er en besparelse på området transporttjeneste for funksjonshemmede (TT) med 3,2 mill kr. Dette skyldes bl.a. at det tar tid før endringer i regelverk får virkning i forbruket av tjenesten. Det er et vesentlig merforbruk på lønnskostnader som skyldes belastning av pensjonskostnader og økt bruk av arkeologer Regionrådet Regionrådet BTV ble avsluttet De respektive fylkestingene behandler regionrådets regnskap som egen sak. 7

8 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Budsjett i år Avvik Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom ,00 0,00 Andre salgsinntekter ,00 0,00 Overføring med krav til motytelse , ,00 Statlige overføringer ,00 0,00 Renteinntekter ,86 0,00 Andre overføringer 0, ,00 (L) Sum inntekter , , ,52 1) Utgifter: Lønnsutgifter ,78 0,00 Sosiale utgifter ,38 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod , ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod ,95 0,00 Overføringer ,32 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg ,00 0,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 (M) Sum utgifter , , ,19 2) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter , , ,00 3) Utlån ,00 0, ,00 4) Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0,00 5) Dekning av tidligere års merforbruk ,46 0, ,46 6) Avsatt til ubundne investeringsfond , , ,76 7) Avsatt til bundne fond ,86 0, ,86 Avsatt til likviditetsreserven ,00 0, ,00 (N) Sum finanstransaksjoner , , ,08 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L , , ,41 Dekket slik: Bruk av lån , , ,46 Mottatte avdrag på utlån , , ,00 3) Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Overføring fra driftsregnskap , , ,35 Bruk av ubundne investeringsfond , , ,52 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve , ,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering , , ,41 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er årsuavhengig, og derfor kan det være store avvik mellom budsjett og regnskap. 1. Avvik på inntekter (L) skyldes i hovedsak etterslep på tidligere budsjetterte inntekter. 2. På investeringsprosjektene er det store ubrukte midler som skyldes at man ikke er kommet så langt som budsjettert. Dette gjelder særlig på områdene: Gjennomføring av skolestrukturplanen (Hurum, utbygging Røyken og sammenslåing på Marienlyst og på 8

9 Ringerike), inneklima skoler, div ombygging, IKT infrastruktur og tannhelse. 3. Avdragsutgifter på 13,2 mill kr består blant annet av 7,5 mill. kr i avdrag på lån som betjenes av EB Kraftproduksjon AS. Detter er ikke budsjettert, men utgiften er kjent. Inntekten er heller ikke budsjettert, men kjent. 4. Budsjettering av utlån på 3 millioner kr til forskuttering av Riksvei 287 ble foretatt i 2006, men utbetalingen skjedde i Aksjekjøp er kjøp av aksjer i Norsk kompetansesenter for fri programvare AS 6. Fra 2004 skal merforbruk i investeringsregnskapet føres som merforbruk (tidligere ført som midlertidig bruk av likviditetsreserven). For 2006 utgjorde dette kr som er dekket inn i Mindreforbruk på utgiftssiden er i hovedsak avsatt til ubundet investeringsfond med 21,2 mill kr. Dette er ikke budsjettert. 9

10 Balanseregnskapet Balansen per mill. kr Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1 490, ,8 102,6 Aksjer og andeler 1 037, ,2 0,0 Langsiktige utlån 597,3 650,5-53,2 Utstyr og maskiner 58,7 39,4 19,3 Faste eiendommer 830,5 802,1 28,4 Fylkesveger 743,1 686,3 56,8 Sum anleggsmidler 4 757, ,3 153,9 1) Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank 352,1 259,1 93,0 Kortsiktige fordringer 292,0 253,9 38,1 Sum omløpsmidler 644,1 513,0 131,1 2) Sum eiendeler 5401,3 5116,3 285,0 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 49,3 37,3 12,0 Fond 209,4 237,3-27,9 3) Annen egenkapital 1 822, ,3-72,5 4) Sum egenkapital 2 081, ,9-88,4 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 074, ,4 40,7 5) Pensjonsforpliktelser 1 775, ,0 206,6 7) Sum langsiktig gjeld 2 849, ,4 247,3 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 470,1 344,0 126,1 6) Sum kortsiktig gjeld 470,1 344,0 126,1 Sum gjeld og egenkapital 5 401, ,3 285,0 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per Langsiktig utlån består blant annet av ansvarlig lån til Vardar AS som er nedbetalt med 43 mill kr og lån til EB kraftproduksjon AS som er redusert med 7,5 mill kr. Øvrige endringer i anleggsmidler skyldes i hovedsak at det er aktivert større tilgang av anleggsmidler enn det er avskrevet i Omløpsmidler er likvide midler (kassebeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2007 var 644 mill. kr, mens kortsiktig gjeld var 470 mill. kr. Ubrukte lånemidler er 37 mill. kr per Dette gir en positiv arbeidskapital (inkludert ubrukte lånemidler) pr på 174 mill. kr, en forbedring på 5 mill. kr fra Nedgangen i fond skyldes i hovedsak endret regnskapsprinsipp vedr avsetning til fond for vedtatte, men ikke utbetalte, bevilgninger fra hovedutvalget for utvikling. Fra og med 2007 blir 10

11 slike midler ikke avsatt til fond, men går inn i mindreforbruket for sektoren. Endringen av prinsipp skjer etter påtrykk fra revisor. 4. Endring i annen egenkapital er knyttet til kapitalkontoen. Se regnskapets note Endring i langsiktig gjeld forklares med økt låneopptak på 91 mill kr, minus betalte avdrag på 56,0 mill kr (herav kostnadsført i drift 38,7 mill kr), minus avdrag på lån betjent av EB Kraftproduksjon AS med 7,5 mill kr. 6. Kortsiktig gjeld har økt med over 126 mill kr. Dette skyldes i hovedsak utgifter som er regnskapsført i 2007, men først utbetalt i 2008: Tilskudd til tannhelseforetaket med ca 90 mill kr, Statens Vegvesen (fylkesveger) med rundt 10 mill kr og spillemidler med rundt 11 mill kr. Likvidbeholdningen har da økt omtrent tilsvarende 7. Økningen i 2007 i pensjonsforpliktelsen skyldes i hovedsak korrigering av tidligere års amortisering av restgevinst vedr. forpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen øker også på grunn av gode lønnsoppgjør, og at våre pensjonister lever lengre enn tidligere. Fylkeskommunens innbetalinger til pensjonskassene øker da også tilsvarende. Endringer i regnskapsforskriften av for kommuner og fylkeskommuner: Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra , og at det innføres konti for prinsippendringer. Hovedparten av saldi på likviditetsreserven kan overføres til nye konti for prinsippendringer og vil dermed ikke ha resultateffekt på grunn av endringen. Det er imidlertid en post som kan få budsjetteffekt: a) Likviditetsreserve investering: Saldo pr er ,- kr. Dette skyldes i hovedsak at fylkeskommunens eierskap i Ramfoss kraftlag inntil videre er finansiert av likviditetsreserven. Hvis ikke fylkeskommunen oppnår en løsning vedrørende sine eierandeler i Ramfoss kraftlag før 2010 vil fylkeskommunen måtte ta en tilsvarende budsjettbelastning i investeringsregnskapet. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2123 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det én kvinne og tre menn. Av 177 topp- og mellomledere er 42 % kvinner. I ledergrupper der det er skjev fordeling, oppfordres kvinner til å søke, men generelt oppfattes kjønnsfordelingen å være balansert. Buskerud fylkeskommune har stor oppmerksomhet rundt likestilling i det generelle personalarbeidet. Vår arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk tar opp spørsmål om likelønn og likestilling. I lønnsforhandlinger vurderes spesielt fordelingen mellom kjønn og det utarbeides statistikk over dette. Sykefraværsstatistikk tas ut fordelt på kjønn, og den enkelte virksomhet følger opp dette. Det er løpende fokus på likestilling i fylkeskommunen, men i dagens situasjon er det ikke satt i gang noen spesiell tiltaksplan. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. 11