ÅRSBERETNING Innledning. Økonomisk situasjon. Økonomisk utvikling

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2006 Innledning Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom ett år. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser med videre omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. I forhold til årsberetningens innhold tar regnskapsstandarden i hovedsak for seg hvilken informasjon årsberetningen bør inneholde med grunnlag i regnskapsinformasjon. Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Økonomisk situasjon Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2006 viser et positivt resultat på 80,5 mill. kr inkl. avsetning til driftsfondet med 43,2 mill. kr. De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 54,1 mill. kr høyere enn budsjettert, hvorav skatteinntektene ble 44,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Alle sektorer har totalt brukt 37,3 mill. kr mindre enn budsjettert, som utgjør regnskapsresultatet for Sektorene fikk med seg et samlet mindreforbruk fra 2005 på 23,6 mill. kr. 1. januar 2006 var driftsfondet på 29,2 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 77,0 mill. kr. Dette inkluderer 43,2 mill. kr, som er avsatt i henhold til fylkestingets vedtak. Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Driftsinntektene falt i perioden 2002 til Veksten i inntektene i 2005 og 2006 har en klar sammenheng med økningene i skatteinntektene. I 2002 ble inntektene spesielt høye på grunn av bruk av gjeldslettetilskudd etter Statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten (122 mill. kr) til dekking av underskudd fra Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de to siste årene. Siden utgiftene ikke har økt i samme grad, har det gitt en vekst i netto driftsresultat. KS (Kommunenes sentralforbund) anbefaler at merinntektene i 2006 ikke benyttes til varige driftstiltak, men blant annet til økt vedlikehold. 1

2 Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill. kr Driftsinntekter Netto driftsresultat Nto. dr.res Gjeldsutvikling I figurene nedenfor ser vi at gjelden har blitt redusert fra 2002, med ca. 90 mill. kr. Reduksjonen i 2003 og 2004 skyldes tilbakebetaling av henholdsvis 60 og 30 mill. kr fra Staten vedr. forskuttering av E I 2004 ble også lånebehovet mindre etter at avdrag fra Vardar AS i 2003-regnskapet ble flyttet fra drifts- til investeringsregnskapet. Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res. 250 Gjeld Netto driftsresultat Innbyggertallet gjør ingen store hopp, så utviklingen i gjeld per innbygger følger gjeldsutviklingen. Kroner Gjeld per innbygger

3 Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad ,6 % 6,5 % 5,6 % 55,9 % 56,1 % 78,2 % -1,5 % ,8 % 5,8 % 4,7 % 57,5 % 76,0 % 78,1 % -1,8 % 1,56 0,97 0, ,6 % 5,8 % 5,9 % 57,9 % 31,7 % 80,1 % 2,3 % 1,65 1,19 0, ,1 % 4,2 % 3,4 % 55,2 % 48,2 % 84,7 % 8,1 % 1,36 1,49 0,75 Det har vært en betydelig forbedring av netto resultatgrad. Dette henger sammen med betydelig økning i inntekter de senere år. Rente/avdragsbelastningen og avdragsprofil er redusert som en følge av at fylkeskommunen nå betaler avdrag i tråd med kommunelovens minimumskrav, samt lavere rente. Selvfinansieringsgraden er svært høy. Gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner var i ,8 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet ikke tilfredsstiller normen, men fylkeskommunen har likevel ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Likviditeten per var noe bedre enn året før. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1059,5 mill. kr i skatteinntekter i Dette er 44,5 mill. kr mer enn justert budsjett. Fylkeskommunen har for 2006 mottatt 460,1 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten, omtrent som budsjettert. I rammetilskuddet er det trukket 34 mill. kr i netto inntektsutjevning. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres/trekkes det for eventuell økning/reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2006 mottok Buskerud fylkeskommune 132,2 mill. kr i øremerkede tilskudd. Teknisk beregningsutvalg har beregnet lønnsveksten i Norge til ca. 3,8 % i Konjunkturer i Norge Buskerud fylkeskommune har planlagt et ekspansivt investeringsbudsjett for årene hvor det skal investeres for ca 650 mill kr i skoler. Byggekostnadene er anslått med usikkerhet på +- 25%. Med dagens høykonjunktur i byggebransjen vil det være stor fare for at investeringsanslagene ikke vil holde. For prosjektet Røyken vgs er oppdaterte kostnadsanslag 10 mill kr høyere enn i vedtatt budsjet Dette indikerer at det vil kunne bli stort prispress på øvrige priosjekter frem i tid. Fylkesrådmannen må komme tilbake til revidering av kostnadsanslagene. 3

4 Ramme for frie inntekter i 2007 er lavere enn regnskapsførte frie inntekter i Dette skyldes den svært gode skatteinngangen i Hvorvidt skatteanslaget for 2007, angitt i statsbudsjettet, vil holde er nok svært usikkert. Fortsetter den gode utviklingen i norsk økonomi, vil dette bety økte inntekter i Økt skatteinngang har imidlertid stor sammenheng med økt lønnsvekst. For fylkeskommunens største sektor, utdanning, vil utviklingen i elevtallet påvirke kostnadene. Her er det imidlertid et viss sammenheng med utviklingen i rammetilskuddet som hensyntar demografiske forhold. Rentenivået Styringsrenten har blitt satt opp 5 ganger i 2006, med til sammen 1,25 %. Signalet fra sentralbanken er at renten skal videre opp til et normalnivå (pengemarkedsrente på 5-6 %) i små, men ikke hyppige skritt. 4

5 Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er obligatorisk og bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare. Beløp i kr. Minustall er inntekter) Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger , ,00 Andre salgs- og leieinntekter , ,00 Overføringer med krav om motytelse , ,00 Rammetilskudd fra staten , ,00 Andre statlige tilskudd ,39 0,00 Andre overføringer ,43 0,00 Skatt på inntekt og formue , ,00 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B , ,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter , ,00 Sosiale utgifter ,63 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod , ,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod , ,00 Overføringer , ,00 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter ,55 0,00 Sum driftsutgifter C , ,00 Brutto driftsresultat D=B-C , ,00 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak , ,00 Sum eksterne finansinntekter E , ,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter , ,00 Avdragsutgifter , ,00 Sum eksterne finansutgifter F , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F , ,00 Motpost avskrivninger , ,00 Netto driftsresultat I , ,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk , ,00 Bruk av disposisjonsfond , ,00 Bruk av bundne fond , ,00 Sum bruk av avsetninger J , ,00 Overført til investeringsregnskapet , ,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , ,00 Avsatt til bundne fond ,73 0,00 Sum avsetninger K , ,00 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K ,61 0,00 5

6 Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) på 6,2 mill. kr ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Regnskapet til art internkjøp på 118,7 mill. kr ligger under fordelte utgifter mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. I Fordelte utgifter ligger nettosummen av art internkjøp, art internsalg på 118,7 mill. kr og art fordelte utgifter på 7,3 mill. kr. Korrigert for nevnte avvik finner vi at driftsinntektene blir 1998 mill. kr, som er 119 mill. kr høyere enn budsjettet (6,3 %), og driftsutgiftene blir 1912 mill. kr, som er 41 mill. kr (-2,1 %) lavere enn budsjettert. Skatteinntektene ble 44,5 mill. kr høyere enn budsjettert, Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 75 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 14,2 mill. kr. Sektorenes netto regnskapsresultat kr Sektorer Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b Beløp Prosent Omdisp. Regnskap 2) Budsjett 2 ) Sentraladministrasjon ,2 % Utdanning ,7 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,1 % Regionrådet ,0 % Samlet for sektorene ,5 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen, inkludert politisk aktivitet, har en besparelse på 4,1 mill. kr i forhold til budsjett. Politisk aktivitet har et mindreforbruk på 0,3 mill. kr. Økonomi- og administrasjonsstaben har et mindreforbruk på 3,7 mill. kr. Besparelsen skyldes blant annet reduserte kostnader til revisjon, redusert bruk av lønnsavsetninger, mindreforbruk til tiltak overfor gruppen 62 år + og forskyvning av kostnader knyttet til opplæring og kompetansetiltak. Utdanningssektoren Utdanningssektoren hadde et positivt resultat på 26,3 mill. kr. Det er lagt ned et betydelig arbeid i utdanningsadministrasjonen og ved skolene for å holde aktiviteten innen de gitte økonomiske rammene. En viktig forklaring til det gode resultatet er at sektoren fikk med seg et overskudd fra 2005 på 20,6 mill kr. For øvrig er det avvik knyttet til energikostnader, sykelønnsrefusjoner, forsikringer, gjesteelevsregnskapet, opplæring i sosiale og medisinske institusjoner samt pensjonskostnadene. Videre har lønns- og prisveksten vært noe lavere enn antatt. Tannhelseforetaket Foretaket avlegger eget regnskap. I fylkeskommunens regnskap utgiftsføres budsjettrammen. Fylkestinget tar i april stilling til tannhelsetjenestens regnskap og disponering av resultat som viser et overskudd på 3,2 mill. kr. Utviklingsavdelingen Avdelingen har et mindreforbruk på 7 mill. kr. Da er det foretatt avsetninger til ubundne/bundne fond med til sammen 70 mill. kr. Avviket er blant annet knyttet til, hovedutvalget, transportløyver, sykelønnsrefusjoner, konsulentbruk, området ressursforvaltning og udisponerte utviklingsmidler. Regionrådets økonomi balanserer i fylkeskommunens regnskap i henhold til egne vedtekter. 6

7 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Budsjett i år Avvik Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom ,00 0,00 Andre salgsinntekter ,00 0,00 Overføring med krav til motytelse ,00 0,00 Statlige overføringer , ,00 Renteinntekter 0,00 0,00 Andre overføringer ,00 0,00 (L) Sum inntekter , , ,27 1) Utgifter: Lønnsutgifter ,50 0,00 Sosiale utgifter 50,76 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod , ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod ,14 0,00 Overføringer ,36 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg. 0,00 0,00 Fordelte utgifter ,78 0,00 (M) Sum utgifter , , ,66 2) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter ,00 0, ,00 3) Utlån 0, , ,00 4) Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 5) Dekning av tidligere års merforbruk ,84 0, ,84 6) Avsatt til ubundne investeringsfond , , ,08 7) Avsatt til bundne fond ,27 0, ,27 Avsatt til likviditetsreserven ,77 0, ,77 (N) Sum finanstransaksjoner , , ,96 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L , , ,03 Dekket slik: Bruk av lån , , ,91 Mottatte avdrag på utlån , , ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Overføring fra driftsregnskap , , ,50 Bruk av ubundne investeringsfond , , ,10 Bruk av bundne fond , , ,00 Bruk av likviditetsreserve , ,00 Regnskapsmessig merforbruk ,72 0, ,72 (R) Sum finansiering , , ,03 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er årsuavhengig, og derfor kan det være store avvik mellom budsjett og regnskap. 1) Avvik på inntekter (L) skyldes i hovedsak etterslep på tidligere budsjetterte inntekter. Andre overføringer gjelder kulturprosjekt som opprinnelig var ført i drift. 2) På investeringsprosjektene er det store ubrukte midler som skyldes at man ikke er kommet så langt som budsjettert. Dette gjelder særlig på områdene inneklima skoler, elevtallsvekst, div 7

8 ombygging, samlokaliseringsprosjekter, Røyken vgs og tannhelse. 3) Avdragsutgifter på 24,8 mill kr består av 15,4 mill. kr i avdrag på lån som betjenes av EB Kraftproduksjon AS pluss betalte avdrag på 38 mill kr minus nedgang i kortsiktig gjeld med 28,5 mill kr vedr avdrag. Detter er ikke budsjettert, men utgiften er kjent. Inntekten er heller ikke budsjettert, men kjent. 4) Budsjettert utlån med 1,5 mill kr gjelder forskuttering rv 287 Haugfoss/Linderud som ikke er utbetalt. 5) VKT AS ble stiftet i 2005, men innskudd av mesteparten av aksjekapitalen ble først gjort i ) Fra 2004 skal merforbruk i investeringsregnskapet føres som merforbruk (tidligere ført som midlertidig bruk av likviditetsreserven). For 2005 utgjorde dette 3,7 mill kr som er dekket inn i ) Mindreforbruk på utgiftssiden er i hovedsak avsatt til ubundet investeringsfond med 48,9 mill kr. Dette er ikke budsjettert. 8

9 Balanseregnskapet Balansen per mill. kr Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1 387, ,3 157,5 1) Aksjer og andeler 1 037, ,0 5,2 Langsiktige utlån 650,5 698,0-47,5 Utstyr og maskiner 39,4 46,2-6,8 Faste eiendommer 802,1 782,7 19,4 Fylkesveger 686,3 660,0 26,3 Sum anleggsmidler 4 603, ,2 154,1 Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank 259,1 174,7 84,4 Kortsiktige fordringer 253,9 225,9 28,0 Sum omløpsmidler 513,0 400,6 112,4 2) Sum eiendeler 5116,3 4849,8 266,5 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 37,3 34,6 2,7 Fond 237,3 127,8 109,5 3) Annen egenkapital 1 895, ,1 227,2 4) Sum egenkapital 2 169, ,5 339,4 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 033, ,2-38,8 5) Pensjonsforpliktelser 1 569, ,0-41,0 6) Sum langsiktig gjeld 2 602, ,2-79,8 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 344,0 337,1 6,9 Sum kortsiktig gjeld 344,0 337,1 6,9 Sum gjeld og egenkapital 5 116, ,8 266,5 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per ) Økningen i pensjonsmidler skyldes i hovedsak godt lønnsoppgjør. Langsiktig utlån består bl.a ansvarlig lån til Vardar AS som er nedbetalt med 32,2 mill kr. Øvrige endringer i anleggsmidler skyldes i hovedsak at det er aktivert større tilgang av anleggsmidler enn det er avskrevet i ) Omløpsmidler er likvide midler (kassebeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2006 var 513 mill. kr, mens kortsiktig gjeld var 344 mill. kr. Ubrukte lånemidler er 16,9 mill. kr per Dette gir en positiv arbeidskapital (inkludert ubrukte lånemidler) pr på 169 mill. kr, en forbedring på 105,6 mill. kr fra Økningen skyldes hovedsakelig det positive regnskapsresultatet på 37,3 mill. kr og økning i driftsfond. Frie driftsfond er økt med 41,8 mill. kr. 9

10 3) Økning i fond skyldes blant annet store avsetninger til bundet og ubundet font knyttet til regional utvikling (70 mill kr). I tillegg er det avsatt 43,2 mill kr til ubundet driftsfond som en del av resultatdisponeringen, jfr fylkestingsvedtak. 4) Endring i annen egenkapital er knyttet til kapitalkontoen. Det vises til spesifisert oversikt over endringer i regnskapets note 7. 5) Endring i langsiktig gjeld forklares med økt låneopptak på 46 mill kr, minus betalte avdrag på 69,5 mill kr (herav kostnadsført i drift 35,5 mill kr), minus avdrag på lån betjent av EB Kraftproduksjon AS med 15,4 mill kr. 6) Nedgangen i pensjonsforpliktelser skyldes korreksjon av inngangsverdien fra aktuar med 84,7 mill kr. I realiteten er det økte pensjonsforpliktelser i Ad 4: Debetsaldi (negative) vedr. likviditetsreserven Styret i GKRS* vedtok i styresak 30/2004 at spørsmålet om behandlingen at likviditetsreserven skal utredes. Utredningen er foretatt, og GKRS foreslår i en artikkel datert 10. januar 2006 at likviditetsreserven avvikles, men at enkelte forhold, som eventuelt vil kreve forskriftsendringer, avventes nærmere av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Forslaget går i hovedtrekk ut på at de poster som gjelder prinsippendringer overflyttes til nye egenkapitalkonti kalt prinsippendringer. Resterende del av nåværende likviditetsreserve slås sammen med henholdsvis driftsfond eller investeringsfond eller finansieres på annen måte. Per var det følgende debetsaldi under likviditetsreserven: a) Prinsippendringer feriepenger fra 1992: Fra og med ble kommuner og fylkeskommuner pålagt å periodisere feriepengene og den tilhørende arbeidsgiveravgiften etter anordningsprinsippet. Dette ble vurdert som en prinsippendring, og KRD kom til at endringen skulle føres direkte mot egenkapitalen. Beløpet på denne kontoen vil kunne føres mot egenkapitalkontoen prinsippendringer. Saldo på kontoen per er kr b) Prinsippendringer vedr. varebeholdninger: Prinsippendringer vedr. varebeholdninger ble gjennomført i Varebeholdninger som da tidligere var registrert i regnskapet skulle regnskapsmessig fjernes som varebeholdninger. Kommunene og fylkeskommunene fikk derfor i 2001 tillatelse fra KRD om å føre varebeholdningene mot likviditetsreserve som følge av en prinsippendring. Beløpet på denne kontoen vil kunne føres mot egenkapitalkontoen prinsippendringer. Saldo på kontoen pr er kr c) Lærlingtilskudd 2004 Lærlingtilskuddet for andre halvår 2003, på kr ble ført mot likviditetsreserven i Tilskuddet ble endret fra å være en refusjon til å være en del av rammetilskuddet. d) Likviditetsreserve investering: Saldo pr er kr. Dette skyldes i hovedsak at Ramfoss-kraften inntil videre er finansiert av likviditetsreserven. Dersom forslaget fra GKRS trer i kraft, må fylkeskommunen finne finansiering for punkt 3 og 4 ovenfor. Føre-var-prinsippet tilsier derfor at fylkeskommunen bør opparbeide et driftsfond som kan takle slike endringer. Ramfoss-kraften kan finansieres ved salg eller annen inndekning. GKRS - God kommunal regnskapsskikk. 10

11 Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2047 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det én kvinne og tre menn. Av 155 topp- og mellomledere er 40,6 % kvinner. I ledergrupper der det er skjev fordeling, oppfordres kvinner til å søke. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. I tillegg arbeider likestillingsutvalget som et rådgivende organ for fylkesutvalget i likestillingsspørsmål. Likestillingsutvalget leverer egen rapport. Se lenke i nettutgaven. 11