Innledning. Økonomisk utvikling ÅRSBERETNING 2012

Transkript

1

2 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for Økonomisk status Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 70,1 mill kr. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 30,2 mill. kr høyere enn justert budsjett og 71 mill kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2012). På sektorenes budsjetter er det en samlet besparelse på 29 mill kr herav 80 mill kr som ble resultatoverført fra I resultatet inngår pensjonsføringer ved årets slutt utover budsjett på 31 mill kr (ekskl tannhelseforetaket). Netto finanskostnader ble 11 mill kr lavere enn budsjettert. Driftsfondets saldo ved årets slutt var 204,9 mill kr. Dette er en økning fra 2011 på 105,9 mill kr. I beløpet inngår avsetning til fylkesveger på 60 mill kr. Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntektene det siste året. Netto driftsresultat har økt med ca 11 mill kr. fra Side 2 av 13

3 Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Nto. dr.res Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent viser 6,5 % for Buskerud fylkeskommune. Gjeldsutvikling Gjeldsbyrden har vært sterkt økende siden Dette skyldes i hovedsak rehabilitering og investering i nye skolebygg samt veginvesteringer. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover med de investeringsplaner som foreligger. Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res Gjeld Netto driftsresultat Side 3 av 13

4 Gjeld pr. innbygger i perioden 2006 til Gjeld per innbygger Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad ,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1, ,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1, ,1 % 3,7 % 3,8 % 53,7 % 68,0 % 85,5 % 10,5 % 1,57 1, ,6 % 4,5 % 4,1 % 58,2 % 50,0 % 84,0 % 9,8 % 1,49 1, ,5 % 4,2 % 3,6 % 60,2 % 29,0 % 84,0 % 10,9 % 1,61 1,52 Netto resultatgrad er forholdet netto driftsresultat /driftsinntekter. Netto resultatgrad er omtrent uendret fra 2011 til Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer / brutto investeringer. Den har gått betydelig ned fra 2011 til Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Side 4 av 13

5 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2012 er noe høyere enn for Finansområdet viser en merinntekt på 11,1 mill kr. Avsetninger til, og bruk av avsetninger for bundne fond skyldes i hovedsak midler til Buskerudbyen samt statlige midler som forvaltes av utviklingsavdelingen. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1334 mill kr i skatteinntekter i Dette er 25,3 mill kr mer enn justert budsjett. Fylkeskommunen mottok for ,9 mill kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 4,9 mill kr høyere enn justert budsjett. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2012 mottok Buskerud fylkeskommune 223,3 mill kr i øremerkede tilskudd. Investeringsaktiviteten var lavere enn planlagt, og det ga 5,7 mill kr lavere refusjon av investeringsmoms som inntektsføres i driften. Overføringen til investering ble avkortet tilsvarende da disse forholdene henger sammen. Buskerud fylkeskommune har budsjettert og regnskapsført 100% av mottatt investeringsmoms som er overført til investeringsregnskapet. Minimumskravet er 60% i Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens styringsbudsjett er bygd opp etter kostnadsansvar (pr sektor mm), og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. Det vises til fullstendige hovedoversikter i den trykte regnskapsboken. Side 5 av 13

6 Beløp i kr. Minustall er inntekter) Tekst Regnskap Just bud Vedt bud Driftsinntekter: Brukerbetalinger 1) Andre salgs- og leieinntekter 1) Overføringer med krav om motytelse 1) Rammetilskudd fra staten 2) Andre statlige tilskudd 2) Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B Driftsutgifter: Lønnsutgifter 3) 4) Sosiale utgifter 3) Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 4) Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter C Brutto driftsresultat D=B-C Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter E Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat I Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likvidreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsregnskapet Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger K Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K Side 6 av 13

7 Fylkeskommunen har noe mindre detaljering i budsjettet enn det som fremkommer i regnskapet. Noen regnskapsposter må derfor ses i sammenheng når man sammenligner budsjett og regnskap. 1) Brukerbetalinger, Andre salgs- og leieinntekter og "overføringer med krav om motytelse" må ses i sammenheng 2) Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. 3) Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. 4) Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. På finanspostene bundne og ubundne fond er budsjettet lagt på art 9000, men skulle vært spesifisert på art 9400 og art Regnskapet er imidlertid ført på de korrekte artene h.h.v og Dette fører til at det fremkommer et negativt avvik på finansinntekter og et positivt avvik på inntektsføring av fond. Det reelle avviket på finansområdet er en merinntekt på 11,1 mill kr. Oversikten viser at fylkeskommunen hadde både høyere inntekt og høyere ansattkostnader enn budsjettert. Skatt og rammetilskudd ble totalt 30,2 mill kr høyere enn budsjettert. Lønnsutgifter er netto 79,3 mill kr høyere enn budsjettert, mens kjøp av varer og tjenester er 105,3 mill kr lavere enn budsjettert. Sektorenes netto regnskapsresultat. Regnskap Budsjett Avvik fra budsjett Regnskapsoversikt 1b Sektorer ) ) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjon ,8 % Utdanning ,0 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,5 % Samferdsel Avdeling ,8 % Kollektivtransport ,6 % Fylkesveger - inkl ferje ,7 % Samlet for sektorene ,2 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. I regnskapet for sentraladministrasjonen inngår refusjon av investeringsmoms med 49,6 mill. kr. Rapporten er obligatorisk i henhold til forskrift om årsregnskap. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område og økonomi- og administrasjonsstaben mm. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for utdanning, samferdsel, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Administrasjonen For sentraladministrasjonen er det et samlet mindreforbruk på 4,6 mill kr. Det er også underliggende ansvar med merforbruk. Avviket skyldes i hovedsak etterslep på vedlikeholdsprosjekter (1,56 mill kr), foreløpig udisponerte midler til organisasjonsutvikling (1,05 mill kr), omstilling/ia-tiltak (0,97 mill kr) samt sparte lønnsmidler ved turn-over. Videre er det ubrukte midler på postene opplæring/kompetanseutvikling (0,9 mill kr) og lærlingtilskudd (0,8 mill kr). Side 7 av 13

8 Politikk Politisk aktivitet har tidligere år hatt et merforbruk. I 2012 er det et mindreforbruk på 8,25 mill kr. Det er kun brukt 0,66 mill kr av omstillingsfondet på 5 mill kr og restmidler på fylkesutvalgets disposisjonskonto er 2,5 mill kr. Øvrige avvik fremgår av vedlegg. Ved årets slutt er sentraladministrasjonen belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 4,6 mill kr. Utdanning Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 27,6 mill kr (2,0%) etter bokførte netto pensjonskostnader på 26,5 mill kr utover budsjettforventningene. Samlet mindreforbruk på virksomhetene er 36,8 mill kr. Dersom man holder pensjonsføringer ved slutten av året (26,5 mill kr) utenfor, har utdanningsavdelingen et mindreforbruk på 12,3 mill kr. Virksomhetenes mindreforbruk har flere årsaker; overførte midler fra 2011 (12,9 mill kr), årsuavhengige prosjektmidler (2,8 mill kr), mindreforbruk på lønn, sykelønnsrefusjoner, vakans, mindre overtid og innsparte vikarutgifter, lavere energiutgifter, høyere salgsinntekter og forsinket innkjøp av utstyr og inventar som først blir effektuert i Utdanningsavdelingens mindreforbruk (eksklusiv "årets pensjonsoppgjør") med 12,3 mill kr skyldes bl.a; større eksterne refusjoner, lavere utgifter til gjesteelever i andre fylker og spesialundervisning, fagopplæring i skole. Tilskudd til lærebedrifter ble høyrere enn forventet. Avdelingen fikk merinntekter for privatisteksamen og noe lavere utgifter enn budsjettert for eksamensavvikling. Aktivitetsendringskontoen (flere forhold) har et mindreforbruk på 4,8 mill kr. Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,234 mill kr. Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. Tannhelseforetakets regnskap viser et merforbruk på 5,6 mill kr. Fjorårets merforbruk 0,8 mill kr er ikke dekket inn slik at akkumulert merforbruk er 6,37 mill kr. Ved årets slutt er tannhelseforetaket belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 8,2 mill kr Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 2,2 mill. kr. Mindreforbruk i den ordinære driften beløper seg til ca 2 mill kr. Ved årets slutt er utviklingsavdelingen belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 0,1 mill kr Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2,6 mill kr. Avviket skyldes dels økte løyveinntekter (1 mill kr), stillingsvakans i løpet av året (0,55 mill kr) og mindreforbruk på hovedutvalget (0,6 mill kr) Ved årets slutt er utviklingsavdelingen belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 0,2 mill kr. Side 8 av 13

9 Kollektivtransport Kjøp av kollektivtransporttjenester utføres av Buskerud Kollektivtransport AS. I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet og økonomiske avvik på kjøp av transporttjenester fremkommer i selskapets regnskap. Det er et mindre avvik i fylkeskommunens regnskap på 1,7 mill kr som i hovedsak skyldes gjenstående midler til prosjekt "Transporttjenesten for funksjonshemmede" (0,5 mill kr) og restmidler fritt skolevalg (1,2 mill kr). Styret i Buskerud Kollektivtransport AS har behandlet regnskapet som viser et underskudd på ca 3,7 mill kr. Fylkesveger Det er et samlet merforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger på 18,3 mill kr. Dette skyldes kostnader ved flommen Frida (32,3 mill kr). Buskerud fylkeskommune har søkt staten om ekstraordinære skjønnsmidler til dekning av flomutgifter. Vi har ikke fått svar ennå. Interkommunalt samarbeid I hht i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er siden 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid, Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS, KUBIS. Kontrollutvalgssekretariatet forestår sekretariatsarbeidet for kontrollutvalg. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune. De andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2012 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene Salg til andre Sykelønnsrefusjon Premieavvik Momskompensasjon Sum inntekter Kostnader: Lønn- og personalkostnader inkl. pensjon Andre kostnader Sum kostnader Overskudd Fylkeskommunens bidrag til samarbeidet i 2012 er kr Overskuddet i samarbeidet i 2012 er på kr , som er avsatt til bundet fond i fylkeskommunens balanseregnskap. Akkumulert bundet fond viser pr kr Side 9 av 13

10 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Regnskap i år Justert budsjett Vedtatt budsjett Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0,00 1) Andre salgsinntekter , , ,00 Overføring med krav til motytelse ,00 0,00 0,00 2) Statlige overføringer , ,00 0,00 Andre overføringer 0, , ,00 3) Renteinnt., utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 (L) Sum inntekter , , ,00 Utgifter: Lønnsutgifter ,30 0,00 0,00 Sosiale utgifter ,62 0,00 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod , , ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0,00 0,00 0,00 Overføringer (inkl mva) ,39 0,00 0,00 4) Renteutg., prov. og andre fin.utg ,46 0,00 0,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 0,00 (M) Sum utgifter , , ,00 5) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0, ,00 0,00 6) Avsatt til bundne fond 0,00 0,00 0,00 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 (N) Sum finanstransaksjoner 0, ,00 0,00 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L , , ,00 Dekket slik: Bruk av lån , , ,00 7) Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler 0, ,00 0,00 8) Overføring fra driftsregnskap , , ,00 9) Bruk av ubundne fond ,37 0, ,00 7) Bruk av bundne fond ,45 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk ,98 0,00 0,00 (R) Sum finansiering , , ,00 Side 10 av 13

11 Kommentarer til investeringsregnskapet De enkelte investeringsprosjekter kan gå over flere år. Det kan derfor være vesentlige avvik i fremdriften i de enkelte prosjekter i det enkelte regnskapsår, uten at dette får betydning for det totale avviket på prosjektet. Regnskapssjefen har en plikt til på selvstendig grunnlag å vurdere alle poster i regnskapet. Hvis inntekten ikke er 100 % sikker, skal han vurdere om det er grunnlag for inntektsføringen. På grunn av uenigheten med Drammen kommune om bruken av restmidlene etter Kjellstadbommen, har han i samsvar med forskrift og god kommunal regnskapsskikk valgt å ikke inntektsføre restmidlene i fylkeskommunens regnskap. Det er også reversert tidligere års inntektsføring. 1. Tidl. Strømsø vgs er vedtatt solgt. Fylkesrådmannen har hatt flere interessenter, men disse sitter enten på gjerdet, eller har trukket seg, grunnet uklarheter om hva Drammen kommune kan akseptere i ny reguleringsplan. Fylkesrådmannen har derfor igangsatt arbeid med å utarbeide forslag til ny regulering. 2. Kostnadsdeling ny vannledning ut til Rosthaug vgs avd Buskerud. Fylkeskommunen har utført arbeidet, og halvparten av kostnaden dekkes av kommunen. 3. Det vises til avsnittet over om restmidler etter Kjellstadbommen. Det er ikke ført forventet inntekt på 33,5 mill kr i regnskapet for Det vises til avsnittet over om restmidler etter Kjellstadbommen. Det er ført 67 mill kr i tap på fordringer. I tillegg bokføres betalt mva på denne posten, selv om budsjettet ligger på posten varer og tjenester i kommunal egenproduksjon. Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune kom til enighet om å bruke restmidlene til finansiering av Øvre Sund bru De enkelte investeringsprosjekter viser i realiteten et mindreforbruk på ca 54 mill kr. For komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i april 2013 om disponering av årsresultat for Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 6. Investeringsbudsjettet for fylkesveger ble redusert av fylkestinget i 2.tertial grunnet forventet mindreforbruk. Ledige budsjettmidler ble forutsatt avsatt til fond for inntektsføring senere år. På grunn av strykningsbestemmelser i regnskapsforskriften er avsetning til fond nullet for å redusere mindreinntekten i investeringsregnskapet. 7. Investeringsregnskapet er avsluttet med et merforbruk. Regnskapsforskriften sier at i disse tilfeller skal det inntektsføres alle ledige lånemidler samt ubundne fond, selv om dette ikke er budsjettert. Dette betyr at samtlige reserver i investeringsregnskapet er oppbrukt. 8. Oppgjøret rundt fylkeskommunens uttreden fra Vestviken Kollektivtrafikk AS er ikke ferdig. Selskapet tapte en skattesak mot Skatt Sør i tingretten i Saken er anket til lagmannsretten, men fylkesrådmannen vet ikke når saken kommer til behandling. Utfallet av skattesaken vil avgjøre hva fylkeskommunen vil sitte igjen med etter uttredenen 9. Forsinket fremdrift på investeringsprosjekter har også ført til redusert mva-inntekt med ca 5,7 mill kr. Side 11 av 13

12 Balanseregnskapet Balansen per mill. kr Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1901, ,4 Aksjer og andeler 1060,6 1060,6 0,0 Langsiktige utlån 524,4 524,4 0,0 Utstyr og maskiner 108,5 102,7 5,8 Faste eiendommer 3050,9 2755,3 295,6 Sum anleggsmidler 6 645, ,0 423,8 Omløpsmidler Premieavvik 236,7 202,5 34,2 Kortsiktige fordringer 84,8 175,2-90,4 Sertifikater 175,0 94,9 80,1 Kasse og bankinnskudd 462,3 505,7-43,4 Sum omløpsmidler 958,8 978,3-19,5 1) Sum eiendeler 7 604, ,3 404,3 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 70,1 101,0-30,9 Udekket i investeringsregnskapet -67,6 0,0-67,6 Fond 382,8 226,1 156,7 Annen egenkapital 2 289, ,6-33,5 Sum egenkapital 2 674, ,7 24,7 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 924, ,9 139,1 Pensjonsforpliktelser 2 375, ,5 209,0 Sum langsiktig gjeld 4 299, ,4 348,1 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 630,7 599,2 31,5 1) Sum kortsiktig gjeld 630,7 599,2 31,5 Sum gjeld og egenkapital 7 604, ,3 404,3 Side 12 av 13

13 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2012 var 958,8 mill kr, mens kortsiktig gjeld var 630,7 mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr på 328,1 mill kr, en forverring på 51 mill kr fra Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2197 ansatte ved årsskiftet var 58 % kvinner, 1 % økning i kvinneandelen fra I fylkesrådmannens ledergruppe er det fire kvinner og fire menn. Av 16 rektorer/ai-leder er 10 kvinner, en økning med tre fra året før. I lederstillinger er det totalt 46,6 % kvinner. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. Etiske retningslinjer for Buskerud fylkeskommune Det blir lagt vekt på etiske retningslinjer i Buskerud fylkeskommune, ikke minst knyttet til innkjøpsprosesser. Retningslinjene blir oppdatert etter behov og blir presentert i opplæringsopplegget for nytilsatte. Politikerne er gjort kjent med retningslinjene i forbindelse med opplæringen til folkevalgte. Side 13 av 13