ÅRSBERETNING Innledning. Økonomisk situasjon

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2005 Innledning Tidligere har fylkestinget blitt forelagt en samlet årsmelding. Denne er nå erstattet av en årsberetning og en årsrapport. Regnskapsstandard nr. 6 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), tar utgangspunkt i forskrift om årsregnskap og årsberetning og sier noe om årsberetningens innhold. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom ett år og er utarbeidet av administrasjonssjefen. I årsberetningen skal viktige hendelser med videre tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. I forhold til årsberetningens innhold tar regnskapsstandarden i hovedsak for seg hvilken informasjon årsberetningen bør inneholde med grunnlag i regnskapsinformasjon. Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse o.l. kan fylkestinget ta til orientering. Økonomisk situasjon Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2005 viser et positivt resultat på 55,5 mill. kr inkl. avsetning til driftsfondet med 20,9 mill. kr, jfr. FT 61/05 (netto 34,6 mill. kr). De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 19,8 mill. kr høyere enn budsjettert, hvorav skatteinntektene ble 20,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Totalt for alle sektorer er det et mindreforbruk på 34,6 mill. kr (lik konsernregnskapsresultatet siden øvrige resultatbidrag ble avsatt til driftsfond med totalt 20,9 mill kr). Sektorene fikk med seg et samlet mindreforbruk fra 2004 på 25,9 mill. kr. I 2003 fikk fylkeskommunen et underskudd på 28,6 mill. kr. Dette er dekket inn i løpet at Fylkeskommunen fikk et ekstra stort utbytte (inntektsføres i driftsbudsjettet) fra Vardar AS i 2005 på 80,2 mill. kr, bl.a. for å dekke inn underskuddet fra I årene forventes utbyttet å bli hhv. 0, 0, 15 og 20 mill. kr. I årene var utbyttet gjennomsnittlig 25,3 mill. kr. 1. januar 2005 var driftsfondet på 10,4 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 29,2 mill. kr. Dette er inkludert 20,9 mill. kr som er mindreforbruk i 2005 ekskl. sektorresultater. Noe av fondet er vedtatt brukt vedr. opprettelse av nye klasser høsten 2006, jfr. FT 61/05 pkt. 11. I tillegg er 0,65 mill. kr øremerket flytting av fylkesbiblioteket jf. samme sak pkt. 1a, og 4 mill. kr til regionrådet hvis det er nødvendig for å opprettholde kollektivtilbudet, jfr. samme sak pkt. 7. 1

2 Fylkeskommunen har ingen vesentlige udisponerte midler på investeringsfond. Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Driftsinntektene falt i perioden 2002 til 2004, se figur nedenfor. I 2002 ble inntektene spesielt høye pga. bruk av gjeldslettetilskudd etter Statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten (122 mill. kr) til dekking av underskudd fra I 2003 ble inntektene redusert som følge av at tannhelse ble eget fylkeskommunalt foretak, og 2004inntektene ble redusert da sosialtjenesten ble overført til Staten. Pga. underskuddsdekningen i 2002 ble også netto driftsresultat veldig høyt (197,6 mill. kr). I 2003 ble netto driftsresultat 47,9 mill. kr. De frie inntektene hadde en svikt på 24,3 mill. kr som i hovedsak skyldtes lavere skatteinntekter. I tillegg ble mottatt avdrag fra Vardar AS på 33,0 mill. kr, som var budsjettert i driftsregnskapet, ført i investeringsregnskapet. Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill. kr Driftsinntekter (venstre akse) Netto driftsresultat Nto. dr.res Gjeldsutvikling I figurene nedenfor ser vi at gjelden har blitt redusert i 2003 og Reduksjonen i 2003 og 2004 skyldes tilbakebetaling av hhv. 60 og 30 mill. kr fra Staten vedr. forskuttering av E134. I 2004 ble også lånebehovet mindre etter at avdrag fra Vardar AS i 2003regnskapet ble flyttet fra drifts til investeringsregnskapet. Fylkeskommunen fikk også gjeldslettetilskudd fra Staten på 9,5 mill. kr i forbindelse med spesialisthelsetjenesten og sosialreformen. 2

3 Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res. 250 Gjeld Netto driftsresultat Innbyggertallet gjør ingen store hopp, så utviklingen i gjeld per innbygger følger gjeldsutviklingen. Kroner Gjeld per innbygger Andre nøkkeltall Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt Likviditetsgrad 1 0,99 0,97 1,19 Likviditetsgrad 2 0,35 0,39 0,52 Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet ikke tilfredsstiller normen, men fylkeskommunen har likevel ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Likviditeten per var noe bedre enn året før. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er dess større en fylkeskommunens evne til å tåle tap. 3

4 Gjeldsgrad 1,55 1,56 1,65 Endringer i gjeldsgraden fra 2004 til 2005 skyldes i hovedsak endringer vedrørende pensjon. Utfordring med elevvekst Antall i aldersgruppe 1618 år 3 årskull År Antall Elevtallet øker med 1126 fra 2005 til Gjennomsnittlig antall elever i klassene øker. Med økende elevtall er det viktig å ytterligere forbedre kapasitetsutnyttelsen av eksisterende bygningsmasse og få en mer fleksibel organisering av opplæringen. Det vil likevel være nødvendig med utbygging, særlig i byområder, jfr. handlingsprogrammet To friskoler i Drammen har tatt inn om lag 70 elever totalt fra august Friskolene har en godkjent kapasitet på inntil 561, men de vil trolig ha færre enn 200 elever høsten Utdanningsprogrammene som friskolene satser på, gjør at den offentlige skolen kan få tilnærmet hele veksten innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Høsten 2005 tok Åssiden videregående skole i bruk et nytt undervisningsbygg til 120 mill. kr. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Ut fra signalene i kommuneproposisjonen meldte fylkeskommunen følgende i 1. tertialrapport 2005: Skatteinntektene forventes ca 8 mill. kr lavere enn budsjettert hvorav vel 6 mill. kr kompenseres gjennom antatt lavere lønnsvekst. Regjeringen nedjusterer forventet lønns og prisvekst fra 4 % til 3,25 %. I Revidert nasjonalbudsjett anslås en svikt i kommunesektorens skatteinntekter på 0,8 mrd. kr, herav 150 mill. kr for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår ingen kompensasjon for dette utover effekten av lavere lønnsvekst. Resultatet ble 20 mill kr i mer skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Teknisk beregningsutvalg har beregnet lønnsveksten i Norge til ca. 3,25 % i Rentenivået Rentenivået har ikke økt så mye i 2005 som markedet hadde forventet. Norges Bank hevet styringsrenten to ganger i 2005 med 0,25 prosentpoeng, fra 1,75 % til 2,25 %. Signalet fra sentralbanken er at renten skal heves opp til et normalnivå (pengemarkedsrente på 56 %) i små men ikke hyppige skritt. Lav rente gir lavere renteutgifter, men på lang sikt øker pensjonskostnadene mer enn den sparte renteutgiften. Pensjonskostnader I budsjettet for 2005 ble det lagt inn en buffer på 12 mill. kr (i tillegg til ca. 12,5 % som var lagt inn i lønnsbudsjettene) til dekning av ekstra pensjonskostnader. I 1. tertialrapport ble det avsatt ytterligere 5 mill. kr. I 2. tertialrapport ble det meldt om at det ikke så ut til at man trengte de avsatte bufferne. Resultatet av pensjonsoppgjøret ble en inntekt på 2,9 mill. kr (inkl. Tannhelse FKF) i forhold til budsjettet. Kommunal og regionaldepartementet kom med en endring i beregningsforutsetningene for pensjonskostnader senhøsten 2005 som førte til lavere pensjonskostnad. Videre har det har vært en stor opprydding i medlemsmassen i Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse (særlig i tilknytning til helse og sosialreformene), med påfølgende endring i beregnet pensjonskostnad og tilbakebetaling av tidligere betalt reguleringspremie. Det har i 2005 derfor vært særlig vanskelig å lage gode prognoser for pensjonskostnadene. 4

5 Økonomisk oversikt driftsregnskapet NB: Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare. Tabellen er obligatorisk og bygd opp i henhold til KOSTRA. Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger kr ,05 kr ,00 Andre salgs og leieinntekter kr ,83 kr ,00 Overføringer med krav om motytelse kr ,02 kr ,00 Rammetilskudd fra staten kr ,41 kr ,00 Andre statlige tilskudd kr ,84 kr Andre overføringer kr ,00 kr Skatt på inntekt og formue kr ,00 kr ,00 Andre direkte og indirekte skatter kr kr Sum driftsinntekter B kr ,15 kr ,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter kr ,35 kr ,00 Sosiale utgifter kr ,65 kr ,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. kr ,77 kr ,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod. kr ,76 kr ,00 Overføringer kr ,54 kr ,00 Avskrivninger kr ,77 kr ,77 Fordelte utgifter kr ,17 Sum driftsutgifter C kr ,67 kr ,77 Brutto driftsresultat D=BC kr ,48 kr ,77 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak kr ,28 kr ,00 Sum eksterne finansinntekter E kr ,28 kr ,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter kr ,74 kr ,00 Avdragsutgifter kr ,00 kr ,00 Sum eksterne finansutgifter F kr ,74 kr ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=EF kr ,54 kr ,00 Motpost avskrivninger kr ,77 kr ,77 Netto driftsresultat I kr ,79 kr ,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk kr ,06 kr ,00 Bruk av disposisjonsfond. kr ,69 kr ,00 Bruk av bundne fond kr ,35 kr ,00 Sum bruk av avsetninger J kr ,10 kr ,00 Overført til investeringsregnskapet kr ,40 kr ,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk kr ,73 kr ,00 Avsatt til disposisjonsfond kr ,01 kr ,00 Avsatt til bundne fond kr ,16 kr Sum avsetninger K kr ,30 kr ,00 K kr ,59 kr Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs og leieinntekter må ses i sammenheng. 5

6 Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) på 6 mill. kr ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Regnskapet til art internkjøp på 118 mill. kr ligger under fordelte utgifter mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. I Fordelte utgifter ligger nettosummen av art internkjøp, art internsalg på 120 mill. kr og art fordelte utgifter på 3 mill. kr. Korrigert for nevnte avvik finner vi at driftsinntektene blir 1843 mill. kr, som er 139 mill. kr høyere enn budsjettet (8,2 %), og driftsutgiftene blir 1830 mill. kr, som er 46 mill. kr (2,6 %) høyere enn budsjettert. Skatteinntektene ble 20,9 mill. kr høyere enn budsjettert, Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 70 mill. kr høyere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 22 mill. kr. Oppgjøret vedr. pensjon bidrar med 19 mill. kr til at også Lønnsutgifter er høyere enn budsjettert. Sektorenes netto regnskapsresultat kr Regnskap Budsjett Avvik fra budsjett Regnskapsoversikt 1b Sektorer ) ) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjon ,9 % Utdanning ,6 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,6 % Regionrådet ,0 % Samlet for sektorene ,4 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen, inkludert politisk aktivitet har en besparelse på 7,4 mill. kr i forhold til budsjett. Politisk aktivitet har et mindreforbruk på 2,5 mill. kr, hvorav fylkesutvalgets disposisjonskonto bidrar med 2,1 mill. kr. Økonomi og administrasjonsstaben har et mindreforbruk på 3,4 mill. kr, og pensjonskostnadene ble lavere enn budsjettert. Besparelsen på staben skyldes bl.a. forskyvning av kostnader knyttet til tekniske systemer, samt sykelønnsrefusjoner og for øvrig generell innsparing. Utdanningssektoren Utdanningssektoren hadde et positivt resultat på 24,2 mill. kr. Det er lagt ned et betydelig arbeid i utdanningsadministrasjonen og ved skolene for å holde aktiviteten innen de gitte økonomiske rammene. En viktig forklaring til det gode resultatet er at sektoren fikk med seg et overskudd fra 2004 på 21,5 mill kr. For øvrig er det avvik knyttet til energikostnader, sykelønnsrefusjoner, forsikringer, gjesteelevsregnskapet, opplæring i sosiale og medisinske institusjoner samt pensjonskostnadene. Videre har lønns og prisveksten vært noe lavere enn antatt. Tannhelseforetaket Foretaket avlegger eget regnskap. I fylkeskommunens regnskap utgiftsføres budsjettrammen. Fylkestinget tar i april stilling til tannhelsetjenestens regnskap og disponering av resultat som viser et overskudd på 4,2 mill. kr. Utviklingsavdelingen Avdelingen har et mindreforbruk på 3 mill. kr. Da er det foretatt avsetninger til ubundne/bundne fond med til sammen 50 mill. kr. Avviket er blant annet knyttet til hovedutvalget, transportløyver, sykelønnsrefusjoner, konsulentbruk og området ressursforvaltning Regionrådets økonomi balanserer i fylkeskommunens regnskap i henhold til egne vedtekter. 6

7 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Tekst Regnskap i år Budsjett i år Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom kr ,00 kr Andre salgsinntekter kr 4 009,50 kr Overføring med krav til motytelse kr ,00 kr Statlige overføringer kr kr Renteinntekter kr 1 070,28 kr (L) Sum inntekter kr ,78 kr Utgifter: Lønnsutgifter kr ,99 kr Sosiale utgifter kr 9 735,27 kr Varer og tj. i komm.egenprod. kr ,55 kr ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. kr kr Overføringer kr ,60 kr Renteutg., prov. og andre fin.utg. kr ,60 kr Fordelte utgifter kr ,80 kr (M) Sum utgifter kr ,81 kr ,00 Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter kr ,00 kr Utlån kr ,00 kr ,00 Kjøp av aksjer og andeler kr ,00 kr ,00 Dekning av tidligere års merforbruk kr ,68 kr Avsatt til ubundne investeringsfond kr ,00 kr ,00 Avsatt til bundne fond kr kr Avsatt til likviditetsreserven kr ,94 kr (N) Sum finanstransaksjoner kr ,62 kr ,00 (O) Finansieringsbehov O=M+NL kr ,65 kr ,00 Dekket slik: Bruk av lån kr ,05 kr ,00 Mottatte avdrag på utlån kr ,00 kr ,00 Salg av aksjer og andeler kr kr Overføring fra driftsregnskap kr ,40 kr ,00 Bruk av ubundne investeringsfond kr ,13 kr ,00 Bruk av bundne fond kr 5 532,37 kr Bruk av likviditetsreserve kr ,12 kr ,00 Regnskapsmessig merforbruk kr ,58 kr (R) Sum finansiering kr ,65 kr ,00 Investeringsregnskapet er årsuavhengig og derfor kan det være store avvik mellom budsjett og regnskap. Avdragsutgifter på 14,44 mill. kr er avdrag på lån som betjenes av Buskerud kraftproduksjon. Tilsvarende inntekt føres på Mottatte avdrag på utlån. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 1969 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det to menn og to kvinner. Av 161 topp og mellomledere er 32 % kvinner. I ledergrupper der det er skjev fordeling, oppfordres kvinner til å søke. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. I tillegg arbeider likestillingsutvalget som et rådgivende organ i likestillingsspørsmål. Likestillingsutvalget leverer egen rapport. Se lenke i nettutgaven. 7

8 Debetsaldi (negative) vedr. likviditetsreserven Styret i GKRS vedtok i styresak 30/2004 at spørsmålet om behandlingen at likviditetsreserven skal utredes. Utredningen er foretatt og GKRS foreslår i en artikkel datert 10. januar 2006 at likviditetsreserven avvikles, men at enkelte forhold, som eventuelt vil kreve forskriftsendringer, avventes nærmere av Kommunal og regionaldepartementet (KRD). Forslaget går i hovedtrekk ut på at de poster som gjelder prinsippendringer overflyttes til nye egenkapitalkonti kalt prinsippendringer. Resterende del av nåværende likviditetsreserve slås sammen med henholdsvis driftsfond eller investeringsfond eller finansieres på annen måte. Per var det følgende debetsaldi under likviditetsreserven: 1) Prinsippendringer feriepenger fra 1992: Fra og med ble kommuner/fylkeskommuner pålagt å periodisere feriepengene og den tilhørende arbeidsgiveravgiften etter anordningsprinsippet. Dette ble vurdert som en prinsippendring og KRD kom til at endringen skulle føres direkte mot egenkapitalen. Beløpet på denne kontoen vil kunne føres mot egenkapitalkontoen prinsippendringer. Saldo på kontoen per er kr ,. 2) Prinsippendringer vedr. varebeholdninger: Prinsippendringer vedr. varebeholdninger ble gjennomført i Varebeholdninger som da tidligere var registrert i regnskapet skulle regnskapsmessig fjernes som varebeholdninger. Kommunene og fylkeskommunene fikk derfor i 2001 tillatelse fra KRD om å føre varebeholdningene mot likviditetsreserve som følge av en prinsippendring. Beløpet på denne kontoen vil kunne føres mot egenkapitalkontoen prinsippendringer. Saldo på kontoen pr er kr ,. 3) Lærlingetilskudd 2004 Lærlingetilskuddet på kr , ble ført mot likviditetsreserven i 2004 da fylkeskommunen endret regnskapsprinsipp på tilskuddet fra kontant til anordningsprinsipp. 4) Likviditetsreserve investering: Saldo pr er kr ,12. Dette skyldes i hovedsak at Ramfosskraften inntil videre er finansiert av likviditetsreserven. Dersom forslaget fra GKRS trer i kraft må fylkeskommunen finne finansiering for punkt 3 og 4 ovenfor. Førevarprinsippet tilsier derfor at vi bør opparbeide et driftsfond som kan takle slike endringer. Ramfosskraften finansieres ved salg eller annen inndekning. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Sammen med 15 kommuner i Buskerud og Svelvik i Vestfold deltar fylkeskommunen i Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS. Sekretariatet ble etablert fra med to ansatte og er en følge av at revisjonen ikke lenger kan være sekretær for kontrollutvalget. Arbeidstakerne er ansatt i fylkeskommunen, men arbeidsgiverfunksjonen utøves av styret i henhold til samarbeidets vedtekter. For fylkeskommunen fungerer dette samarbeidet meget tilfredsstillende. 8