ÅRSBERETNING Innledning. Økonomisk status

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2010 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for Økonomisk status Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 98,6 mill kr. De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 28,8 mill kr høyere enn budsjettert. På sektorenes budsjetter er det en samlet besparelse på 58 mill kr. Netto finanskostnader ble 8,8 mill kr høyere enn budsjettert. Dette er eksklusiv ekstraordinært utbytte fra Vardar AS på 42,5 mill kr som ble omgjort til ansvarlig lånefordring (utbyttet ble ikke utbetalt). Driftsfond ved årets slutt var 72,3 mill. kr. 1

2 Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt, spesielt på grunn av mer kostnadskrevende elever i videregående opplæring. Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Driftsinntekter Netto driftsresultat Nto. dr.res Netto driftsresultat i prosent viser 10,1 for Buskerud fylkeskommune. Gjeldsutvikling Etter flere år med reduksjon og utflating av gjeldsbyrden har gjeldsbyrden vært økende siden Dette skyldes i hovedsak satsningen på utvikling av våre videregående skoler. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover på grunn av denne satsningen. Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Gjeld Netto driftsresultat Nto. dr.res

3 Gjeld per innbygger Gjeld per innbygger Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad 2 7,1 % 4,2 % 3,4 % 55,2 % 48,2 % 84,7 % 8,1 % 1,36 1,49 0,75 2,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0,75 4,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1,52 0,82 5,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1,51 0,46 10,1 % 3,7 % 3,8 % 53,7 % 68,0 % 85,5 % 10,5 % 1,57 1,89 0,68 Netto resultatgrad = Netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. Det viser hvor stor andel av driftsinntektene som er igjen når driftsutgifter og finanskostnader er betalt. Netto resultatgrad har økt med 4,2 % fra 2009 til Dette skyldes at rammeoverføring for investeringer i fylkesveger overført fra staten føres som driftsinntekt, og at ekstraordinært utbytte fra Vardar er inntektsført i driften, mens utlånet tilbake til Vardar er ført i investeringsselskapet. Selvfinansieringsgraden er investeringer finansiert med egenkapital delt på totale investeringer. Selvfinansieringsgraden har gått sterkt opp fra 2009 til 2010 og er betydelig høyere enn gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner i 2010 som var på 40,5 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. 3

4 Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Dette skyldes en aktiv oppfølgning av likviditet hvor låneopptaket utsettes så langt det er mulig innenfor de grenser for minimum likviditet som finansreglementet setter. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2010 er lavere enn for Årsaken er at fylkeskommunen har hatt en større økning i egenkapital enn i gjeld i Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1191,6 mill. kr i skatteinntekter i Dette er 39,4 mill. kr mer enn justert budsjett. Fylkeskommunen har for 2010 mottatt 989,6 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 10,5 mill kr mindre enn budsjettert, blant annet som følge av trekk for høy skatteinngang pr innbygger. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres/trekkes det for eventuell økning/reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2010 mottok Buskerud fylkeskommune 180 mill kr i øremerkede tilskudd. Investeringsaktiviteten var lavere enn planlagt, og det ga 14,7 mill kr lavere refusjon av investeringsmoms (inntektsføres i driftsregnskapet i 2010). Overføringen til investering ble avkortet tilsvarende disse forholdene henger sammen. Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. 4

5 Økonomisk oversikt driftsregnskapet. (Beløp i kr. Minustall er inntekter) Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger , ,00 Andre salgs- og leieinntekter , ,00 Overføringer med krav om motytelse , ,00 Rammetilskudd fra staten , ,00 Andre statlige tilskudd , ,00 Andre overføringer ,11 0,00 Skatt på inntekt og formue , ,00 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B , ,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter , ,00 Sosiale utgifter ,81 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod , ,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod , ,00 Overføringer , ,00 Avskrivninger , ,48 Fordelte utgifter , ,00 Sum driftsutgifter C , ,48 Brutto driftsresultat D=B-C , ,48 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak , ,00 Sum eksterne finansinntekter E , ,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter , ,00 Avdragsutgifter , ,00 Sum eksterne finansutgifter F , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F , ,00 Motpost avskrivninger , ,48 Netto driftsresultat I , ,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk , ,00 Bruk av disposisjonsfond , ,00 Bruk av bundne fond , ,00 Bruk av likvidreserve 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger J , ,00 Overført til investeringsregnskapet , ,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , ,00 Avsatt til bundne fond , ,00 Sum avsetninger K , ,00 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K ,82 0,00 5

6 Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) på 7,3 mill kr ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Skatteinntektene ble 39,4 mill. kr høyere enn budsjettert, mens andre statlige overføringer er 69 mill kr høyere enn budsjett. Lønnsutgifter er netto 63 mill kr høyere enn budsjettert, mens kjøp av varer og tjenester er 100 mill kr lavere enn budsjettert. Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 52,6 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 32,3 mill. kr. Sektorenes netto regnskapsresultat. Beløp i hele tusen. Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sektorer Sentraladministrasjon ,1 % Utdanning ,1 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,1 % Samferdsel 0 0 Avdeling ,8 % Kollektivtransport ,0 % Fylkesveger - gamle ,9 % Fylkesveger - nye inkl f ,1 % Samlet for sektorene ,7 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område, økonomi- og administrasjonsstaben og noen fellesposter. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for utdanningssektoren regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Tabell. Regnskap for sentraladministrasjonen. Mill. kr. Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Lønn 80,0 76,2 75,6 0,5 Øvrige driftsutgifter 125,1 74,0 86,8-12,9 Sum driftsutgifter 205,1 150,1 162,5-12,3 Sum driftsinntekter -62,9-18,1-33,2 15,1 Netto driftsutgift 142,3 132,1 129,3 2,8 Sentraladministrasjonen kan vise til et forbruk på 2,8 mill kr under budsjett. Herav kan økonomi- og administrasjonsstaben m.m vise til et mindreforbruk på 2,0 mill. kr, mens området politisk aktivitet kan vise til et samlet mindreforbruk på 0,8 mill kr. På budsjettområdet politisk aktivitet er det avvik i begge retninger på de ulike underansvar. Eksempelvis hadde fylkesting og fylkesutvalg et merforbruk på 0,8 mill. kr. Fylkesutvalgets disposisjonspost hadde udisponerte midler på ca 0,7 mill kr. Også på administrasjonen er det flere avvik på underansvarene. Kontingent KS viser et overforbruk på ca 1 mill kr. Dette skyldes en underbudsjettering som er rettet opp fra Det samlede underforbruket skyldes i hovedsak overført og udisponert overskudd fra 2009 samt 6

7 vedlikeholdsoppgaver på skolebygg som er påbegynt, men ikke fullført. Utbetalingene av refusjon til lærlinger ble også lavere enn budsjettert. Utdanning Utdanningssektoren har et mindreforbruk på 14,5 mill kr (1,1 %). Resultatet er påvirket negativt av pensjonskostnader ført på slutten av året med på 9,1 mill kr. Virksomhetenes del av resultatet er +1,5 mill kr. Sektoren fikk styrket sitt budsjett med ubrukte midler fra 2009 med 29,2 mill kr. Sektorens mindreforbruk i 2010 har flere årsaker. Omfanget av lærekontrakter har også i 2010 vært mindre enn forventet. Ved utgangen av 2010 gjenstod fortsatt en del lærekontrakter som ikke var undertegnet og returnert. Det gjenstår dermed også utbetalinger av ekstra lærlingtilskudd. Gjesteelevsordningen har gitt netto merinntekter i forhold til budsjett. Hovedutvalgets disposisjonskonto hadde et mindreforbruk på 0,68 mill kr. Midlene ble imidlertid vedtatt brukt til aktiviteter som vil bli gjennomført våren Fylkestinget vedtok å bruke 10 mill kr av utdanningsavdelingens forventede besparelser i 2010 som finansiering av 2011-budsjettet: Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. I foretakets regnskap fremgår et merforbruk på 11,8 mill kr. Av dette resultatet utgjør pensjonskostnader på slutten av året (premieavvik og reguleringspremie) ca 6 mill kr. Fylkestannlegen forklarer avviket (ex pensjon) med økte lønnskostnader, oppkopling til HelseNett og belastning av fjorårets merforbruk på 2 mill kr. Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 5,2 mill kr. Besparelsen skyldes i hovedsak udisponerte midler på hovedutvalgenes disposisjonskonto (ikke bundet opp i vedtak) på til sammen 1,9 mill kr, underforbruk lån idrettsarenaer 1,3 mill kr og mindreforbruk på biblioteket med 0,5 mill kr. Resultat av pensjonsføringer på slutten av året har belastet sektoren med 2,3 mill kr mens det var forventet en inntektsføring på 0,9 mill kr. Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 5,6 mill kr. 2,9 mill kr skyldes i hovedsak ikke utbetalte midler til tiltak prioritert fra hovedutvalgets disposisjonskonto samt et mindreforbruk på hovedutvalgets disposisjonskonto. Resterende er mindreforbruk på TT-ordningen. Kollektivtransport Fra 1. juli overtok Buskerud Kollektivtrafikk AS ansvaret for kollektivtrafikken i Buskerud fra Vestviken Kollektivtrafikk AS. I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet, og dette regnskapet viser derfor null avvik. Styret i BK behandler regnskapet for 2010 senere hvor reelt avvik fremkommer. Fylkesveger Gamle fylkesveger har et mindreforbruk på 14,9 mill kr og nye fylkesveger et mindreforbruk på 15 mill kr. Statens vegvesen forklarer avviket med delvis etterslep på prosjekter og reelle kostnadsbesparelser. I tillegg er det mottatt høyere momsrefusjon enn budsjettert som gir et lavere netto kostnader. For detaljer, se eget avsnitt om fylkesveger. Interkommunalt samarbeid I hht i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er fom 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS KUBIS. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS forestår sekretariatsarbeidet for kontrollutvalget. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet 7

8 for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune, de andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2010 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene Sykelønnsrefusjon Premieavvik Momskompensasjon Sum inntekter Kostnader: Lønn- og personalkostnader Andre kostnader Sum kostnader Overskudd

9 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Budsjett i år Avvik Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom 0, ,00 6) Andre salgsinntekter , ,00 Overføring med krav til motytelse ,00 0,00 Statlige overføringer , ,00 Renteinntekter ,55 0,00 Andre overføringer , ,00 (L) Sum inntekter , , ,62 Utgifter: Lønnsutgifter ,40 0,00 Sosiale utgifter ,22 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod , ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0, ,00 Overføringer (inkl mva) ,72 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg ,04 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 (M) Sum utgifter , , ,74 1) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån ,00 0, ,00 2) Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne fond ,55 0, ,55 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 (N) Sum finanstransaksjoner , , ,55 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L , , ,57 Dekket slik: Bruk av lån , , ,57 3) Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler , , ,00 4) Overføring fra driftsregnskap , , ,00 5) Bruk av ubundne fond , ,00 0,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering , , ,57 Kommentarer til investeringsregnskapet De enkelte investeringsprosjekter kan gå over flere år. Det kan derfor være vesentlige avvik i fremdriften i de enkelte prosjekter i det enkelte regnskapsår, uten at dette får betydning for det totale avviket på prosjektet. 1. Mindreforbruket på 128,7 mill kr skyldes i hovedsak at prosjekter har senere økonomisk fremdrift enn gitt budsjett. I hovedsak gjelder dette fylkesveger. For komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i april 2011 om disponering av årsresultat for 9

10 2010. Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 2. Utlånet er i hovedsak bruk av ekstraordinært utbytte fra Vardar for å øke ansvarlig lån i Vardar. I tillegg er det gjort en forskutteringavtale for planlegging av E 134 gjennom Kongsberg. 3. Mindreinntekten bruk av lån skyldes mindreforbruket på utgiftssiden. Det inntektsføres ikke mer lån enn det som er nødvendig for å få investeringsregnskapet i balanse. Det står ubrukte lånemidler for ca 119 mill kr i balansen. 4. Oppgjøret rundt fylkeskommunen uttreden fra Vestviken Kollektivtrafikk AS er ikke ferdig. Oppgjøret er derfor ikke foretatt i Merinntekten skyldes i hovedsak ekstra utbytte fra Vardar på 42,5 mill kr som er overført til investeringsregnskapet for utlån tilbake til Vardar. Inntekten er i tillegg redusert med 14,7 mill kr grunnet lavere mva.refusjon enn forutsatt. Dette skyldes i hovedsak forsinkelsene på investeringsprosjektene. 6. Salget av Ottar Lingjerdes v 10 i Lier blir sluttført våren Andre avvik på finansieringssiden skyldes i hovedsak endret fremdrift på prosjekter, jfr punkt 1 over. 10

11 Balanseregnskapet Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1 961, ,1 176,0 1) Aksjer og andeler 1 062, ,6 0,9 Langsiktige utlån 521,5 476,0 45,5 2) Utstyr og maskiner 92,4 97,9-5,6 Faste eiendommer 2 381, ,2 484,4 3) Sum anleggsmidler 6 019, ,7 701,3 Omløpsmidler Premieavvik 208,5 186,1 22,5 Kortsiktige fordringer 146,3 275,6-129,3 Sertifikater 179,8 102,8 77,0 Kasse og bankinnskudd 298,8 247,7 51,1 Sum omløpsmidler 833,4 812,1 21,3 4) Sum eiendeler 6 852, ,8 722,6 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 98,6 77,2 21,4 Fond 232,7 211,6 21,1 Annen egenkapital 2 331, ,3 358,0 5) Sum egenkapital 2 662, ,0 400,5 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 596, ,4 317,4 3) Pensjonsforpliktelser 2 152, ,9 104,0 1) Sum langsiktig gjeld 3 749, ,3 421,4 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 440,1 539,4-99,3 6) Sum kortsiktig gjeld 440,1 539,4-99,3 Sum gjeld og egenkapital 6 852, ,8 722,6 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser forventes å øke opp mot 10% hvert år grunnet ordinær lønnsvekst. Økningen avhenger av hvor stor lønnsveksten har vært. 2. Langsiktig utlån har økt grunnet forskutteringsavtale om ny E 134 gjennom Kongsberg samt at ekstraordinært utbytte fra Vardar ble omgjort til ansvarlig lån. 3. Faste eiendommer har økt grunnet investeringer i 2010 samt at de delene av riksveger som ble overført fra staten pr , som var koblet til en forskutteringsavtale er blitt aktivert i fylkeskommunens regnskap. Forskutteringsavtaler for ca 120 mill kr er også overtatt av fylkeskommunen og ført som langsiktig gjeld. Gjelden vil bli nedbetalt etter hvert som investeringene er prioritert i handlingsprogrammet for (nye) fylkesveger. 11

12 4. Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskuddd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2010 var 833,4 mill kr, mens kortsiktig gjeld var mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr på 393,3 mill kr, en forbedring på 120,6 mill kr fra Endring i annen egenkapital skyldes i hovedsak økning i ubrukte lånemidler samt endringer knyttet til kapitalkontoen. (se regnskapets note 7.) Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2189 ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det tre kvinner og to menn. Av 176 topp- og mellomledere er 44,32 % kvinner. Kjønnsfordelingen på ulike ledernivåer i fylkeskommunen er såpass jevn at den ikke krever egne tiltak. I lønnsforhandlingene er det fokus på likestillingsperspektivet med lik lønn for likt arbeid. Ved rekruttering legges det vekt på å sikre kjønnsmessig balanse i det lokale arbeidsmiljøet. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. 12