Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Transkript

1 Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe

2 Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis av framre segl) Annulusdilatasjon Ved generell dilatasjon Dislosering av papillemusklar dorsalt, lateralt og apikalt Auka tjoringsdistanse Telting av mitralklaffen

3 Capentier sin klassifikasjon Type I: Normale klafferørsler Dilatasjon (typisk: Kardiomyopati) Perforasjon Type II: Prolaps Forlenga/ruptur av chordae (rheumatisk sjukd. o.a.) Ruptur av papillemuskel (ischemisk) Fibroelastisk degenerasjon (eldre pas., slanke klaffer) Barlow s disease (unge pas., rikelig klaffevev) Type III: Restriktive røsler Type III A: Diastolisk restriksjon Rheumatisk affeksjon Type III B: Systolisk restriksjon Ischemisk sjukdom Rheumatisk affeksjon

4 Epidemiologi Ischemisk Hyppig funn etter infarkt I ein studie 50% Mild hos 38% Moderat til stor hos 12% 1241 pasientar med EF 35% (ulike årsaker) 49% middels/betydeleg mitral insuff. 34% middels/betydeleg tricuspidal insuff.

5 Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005

6 Iskjemisk mitralinsuffisiens, definisjon Dokumentasjon av iskjemisk årsak Koronarsjukdom Infarkt regional eller global remodellering Med ekkokardiografi må det påvisast at denne dysfunksjonen er årsak til lekkasjen (Carpentier type IIIB)

7 Betydning av funksjonell mitralinsuff Forverrer prognosen etter infarkt Mortalitet

8 Iskjemisk mitralinsuffisiens Litt firkanta, men: Papillemuskeliskjemi gjev ikkje insuffisiens Iskjemi av papillemuskel og veggen papillemuskelen står på gjev ikkje insuffisiens Global ischemi gjev ikkje insuffisiens Alle desse, dersom dilatasjon og remodellering gjev insuffisiens

9 Infarktlokalisasjon Nedre vegg Lokal remodellering kan endre posisjon av papillemusklar og gje lekkasje Framre vegg Må vanlegvis følgast av global remodellering for å gje tilsvarande effekt. Difor oftare mitralinsuff. Ved nedreveggsinfarkt

10 Mitralannulus Basis av framre segl: kraftig fibrøs støtte. Kan likevel dilatere Bakre segl: Utgjer 2/3 av annulusomkrinsen. Spinkel fibrøs støtte. Denne delen dilaterer mest med ventrikkelen

11 Tjoring - variantar Lokal infarsering og skrumping av papillemuskel Auka tjoringsdistanse Telting Tjoring vanlegast i inferomedial del (P3) Inferomed. papillemuskel oftast forsynt av ein koronarart, anterolat. oftast forsynt av to Forlenging av papillemuskel pga iskjemi Forkorta tjoringsdistanse Prolaps

12 Funksjonell mitralinsuffisiens Tjoring av mitralklaffen med chordae Telthøgd Måketeiknet Strut chorda

13 Tjoring av eit segl

14 Ujamn tjoring av begge segl

15 NVI og mitralinsuffisiens

16 Funn som ved restriksjon av bakre segl

17 Vevs-Doppler indikerer dyskinesi

18 Restriksjon av P2

19 Nedre vegg og posteromediale papillemuskel

20 Reparasjon, resultat

21 Dilatasjon av annulus

22 Predikering av mislykka plastikk Dersom Mitralannulusdimensjon > 5 cm Annulusforkalkingar Sentral jet-retning Meir enn 2 segment med prolaps/flail segl. Så er risiko for bet. postop. insuffisiens: Ingen av funna, risiko 0% 1 funn, risiko 10% 2 eller fleire funn, risiko 38%. Telthøgd > 10 mm Systolisk restriksjon av bakre segl >45 0 Bet. dilaterte ventriklar (LVED >65 mm)

23 Klaffekirurgi ved funksjonell MI Fleire mindre studiar har vist nytte av kirurgi på kort sikt Bolling. J Thorac Cardiovasc Surg. 1998;115(2): pts, EF 8-25%, gjennomsnittleg oppfølging 22 mndr. Betring av EF og CO klnisk betring frå NYHA 3,9 til 2 Chen. Circulation. 1998;98(19 Suppl):II pts, EF <30%, gjennomsnittleg oppfølging 1,7 år. 77% revaskularisert Betring av ekkokardiografiske og klinisk parameter, usikker effekt på mortalitet

24 Klaffekirurgi ved funksjonell MI Kirurgisk vs medikamentell beh. aleine hos 419 pts 30-day postoperative mortality 4.8% Long-term follow-up (to >2000 days) Mortality 48 versus 38 % with medical therapy alone combined end point of death, implantation of a left ventricular assist device, or urgent heart transplantation 49 versus 41% Wu et al. J Am Coll Cardiol. 2005;45(3):381.