Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål"

Transkript

1 Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

2 Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse kriterier er oppfylt anbefales kirurgi stenoseutløste symptomer indikerer dårlig prognose uoperert Asymptomatisk aortastenose: ofte vanskelige mye «level C»-anbefaling (expert consensus) (men i 2012 kom mange artikler, så neste gang ) dagens tema gjelder hovedsakelig disse

3 71 år gammel mann Koronarbelastet slekt Fortsatt i jobb, fysisk aktiv NIDM siste to år Ingen plager TIA-anfall i fjor høst, paralyse borte etter 3 timer Doppler halskar negativ Minst årlig ekkokardiografi siden 2006 initialt pga systolisk bilyd og hypertensjon

4 71 år gammel mann, ekko nå

5 71 år gammel mann, utvikling av målinger Ulike undersøkere fra gang til gang Dato Vmax Pmax Pmean VTI Areal HR Sympt okt.06 4, ,8 60 Nei okt.07 3, ,8 73 Nei okt.08 4, ,7 72 Nei okt.09 4, ,7 72 Nei apr.10 4, ,6 73 Nei okt.10 4, ,6 76 Nei apr.11 4, ,6 67 Nei okt.11 4, ,6 70 Nei apr.12 4, ,6 88 Nei okt.12 5, ,6 97 Tja Medisinere: Ikke operert tidligere. Hvorfor operere nå? Thoraxkirurg: Hvorfor er han ikke henvist til operasjon tidligere? Pasient etter innleggelse: Han opplyser om økende dyspnø i motbakke siste par år

6 Effekt av trace-feil Bred trace ved Vmaks, gir relativt høy Pmean og VTI Smal trace ved Vmaks gir lavere Pmean og VTI

7 ACC/AHA-gradering av AS 2008 Mild Moderat Alvorlig Jet hastighet (m/s) < 3,0 3,0-4,0 >4,0 Mean gradient (mmhg) < (ESC 30-50) >40 (ESC > 50) Klaffeareal (cm 2 ) >1,5 1,0-1,5 <1,0 Indeksert klaffeareal (cm 2 /m 2 ) <0,6 (Nye ESC-guidelines i 2012)

8 Avhengigheter i aortastenosevurdering Gradient (~hastighet) VV-funksjon stenosegrad Areal i teorien uavhengig av VV-funksjon krever god beregning av slagvolum VV-funksjon systolisk funksjon viktigere enn diastolisk funksjon, dvs. EF, slagvolum funksjonsreduksjon pga. AS, eller i tillegg til AS?

9 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer/funksjonsevne Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet

10 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH / dil. ve. atrium Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet

11 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet

12 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet

13 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet

14 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet

15 Aortastenose andre tegn Klaffeseparasjon / klaffesklerose Kalkskygger/reverberasjoner/dårlig bildeoppløsning Klaffeareal Planimetri ubrukelig/arealberegning er usikkert Gradient Underestimering/vinkelfeil/myocardsvekkelse Ejeksjonsfraksjon Usikre mål

16 Maks hastighet, betydning for utkomme

17 Betydning av klaffekalk Pasienter med mild til moderat AS Aortastenose med Vmax > 4,0 m/s Rosenhek et al. Eur Heart J 2004

18 Årlig endring i stenosejet Jethastighetsøkning >0,3 m/s pr. år Moderat til alvorlig forkalket aortaklaff

19 Belastningsendring i AS gradient Alvorlig aortastenose Belastningstest Størst betydning for hendelser: Mean gradientøkning >18 mmhg Positiv belastningstest Areal <0,75 cm²

20 Arealberegning ved aortastenose Planimetri TTE eller TEE Vanligvis for mye kalk, unøyaktig sporing Ikke brukbart for klassisk aortastenose Doppler: Kontinuitetslikningen

21 Arealberegning ved kontinuitetslikningen V 1 V 2 LVOT-diameter kritisk A 1 A 2 A V A V A A V V A: areal V: VTI

22 Kontinuitetslikningen: Effekt av feilmåling Diameter VTI Slagvolum % endring 1, ,7-19,0 1, ,5-9, ,6 0,0 2, ,0 10,3 2, ,7 21, ,3-10, ,5-5, ,6 0, ,7 5, ,9 10,0 Større effekt av feilmålt diameter enn av integral

23 Er LVOT virkelig sirkulær? 25 pas. med og 25 pas. uten AS LVOT areal estimert fra 2D TTE, 3D TTE og 256 slice CCTA (CTsnitt lagt transverselt på aortaaksen, ikke på kroppsaksen) Funn: LVOT oval hos de fleste Underestimering av LVOTareal ved 2D TTE ca. 17% 3D TTE for unøyaktig Gaspar et al. JASE 2012

24 Areal eller indeksert areal? Effekt av areal-indeks for overlevelse eller ventilkirurgi: 103 konsekutive asymptomatiske pasienter AV-areal < 1,0 cm² Oppfølgning 36±27 mndr. 21 pas. AVR 20 hjerte-død Obs: BSA 1,5±0,15 m² Saito T et al. Am J Cardiol 2012

25 Effekt av areal-indeks og V-maks Større prediktiv verdi ved kombinert areal-indeks og V- maks Få pasienter med maksimal observasjon God prognose: >0,6 cm²/m², og Vmax <4,0 m/s Saito T et al. Am J Cardiol 2012

26 Dobutamin stress-ekko ved valvulær AS Start ved 5 µg/kg/min Maksimalt 20 µg/kg/min (VT-risiko) Øke flow over aortaklaffen mean gradient klaffeareal-endring

27 Hemodynamic responses to dobutamine in low-flow, low-gradient AS Fixed AS Group Relative AS Group Baseline Dobutamine Baseline Dobutamine Ao valve area, cm ± ± ± ± 0.1 * Mean gradient, mmhg 23 ± 6 41 ± 11 * 18 ± 2 22 ± 4 Valve resistance, dynes s / cm ± ± 71 * 144 ± ± 10 * P<0.05 compared with baseline Grayburn et al.

28 Tre dobutaminrespons-grupper 1. Mean gradient 10 mmhg, lite endring i klaffeareal: Fiksert AS, nytte av AVR 2. Mean gradient lite endret, signifikant økning i klaffeareal: Moderat AS, dårlig klaffeåpning pga. lavt SV, overestimert stenosgrad i hvile (for lite beregnet areal), lite nytte av AVR 3. VV svikt, lite hemodynamisk respons, vanskelig å bedømme AS (manglende kontraktil reserve): Dårlig prognose, medisinsk behandling / transplantasjon

29

30 Repetert oppfølgning av pasienter: Dimensjonsløs indeks, hastighet eller gradient Maksimalhastighet i LVOT og stenosen er mest repeterbart, fordi den er minst utsatt for støy CI VTI-indeks ± 51% CI maks hastighet-indeks ± 25% Finegold J et al. Int J Cardiol 2012

31 Foreslått inndeling av aortastenose LF (low flow): NF (normal flow): LG (low gradient): HG (high gradient): Slagvolum indeks <35 ml/m² Slagvolum indeks >35 ml/m² Mean Doppler gradient <40 mmhg Mean Doppler gradient >40 mmhg Lancellotti, JACC 2012

32 Kardiale hendelser, etter type AS Problem: Få pasienter i begge LF-kategorier, særlig mot slutten. Definisjon av «Asymptomatic Severe AS»: Areal < 1,0 cm² Neg. belastningstest Lancellotti, JACC 2012

33 A word of caution: If it ain t broken, don t fix it. SEAS-data

34 Kaplan Meier survival curves from study by Jander et al.3 Left panel, Events indicates death from cardiovascular causes, heart failure, or valve replacement. Anbefaling: Vente med kirurgi til symptomer oppstår Zoghbi W A Circulation 2011;123: Copyright American Heart Association

35 AS og VV-svikt VV-svikt pga. AS? høy afterload, øket belastning, ufullstendig remodellering ventilkirurgi reduserer afterload, systolisk VV-funksjon bedres raskt, diastolisk dysfunksjon kan bedres over 5-6 år VV-svikt pga. kardiomyopati etc. samtidig med AS lavt slagvolum, dårlig klaffeåpning og lav gradient. høy perioperativ mortalitet, usikker gevinst

36 AS og VV-svikt VV-svikt pga. AS? høy afterload, øket belastning, ufullstendig remodellering ventilkirurgi reduserer afterload, systolisk VV-funksjon bedres raskt, diastolisk dysfunksjon kan bedres over 5-6 år VV-svikt pga. kardiomyopati etc. samtidig med AS lavt slagvolum, dårlig klaffeåpning og lav gradient. høy perioperativ mortalitet, usikker gevinst Effektivt klaffeareal blir usikkert parameter!

37

38 Skrevet før nye ESC-guidelines 2012 Kliniske faktorer Evalueringa av klaffen (kalk, maks hastighet) Myokard-respons (VVH, geometri, systolisk funksjon (EF, strain), diastolisk funksjon (mitralflow, TVI, VA volum) Belastningstesting Bhattacharyya et al. Eur Heart J 2012

39 Nytte av AEKG Alvorlig asymptomatisk AS Tredemøllebelastning ± symptom, ventrikulær arytmi, <200 mmhg BT-stigning eller STsenkning Bhattacharyya et al. Eur Heart J 2012

40 For første gang samarbeid med thoraxkirurgene Fortsatt få kliniske studier, mye «ekspert konsensus» (evidensnivå C eller dårligere) EAE-anbefalinger om kvantitering av stenoser/lekkasjer ESC guidelines 2012

41 Definisjon av alvorlig klaffestenose Lavere operasjonsrisiko, indikasjonsgrensene er senket noe ESC guidelines 2012

42

43

44

45 Oppsummering Hastighet lettest å følge, mest reproduserbart, alternativt hastighetsratio (Vmax AS / Vmax LVOT) Middelgradient avhengig av god trace VV-funksjon: viktig for vurdering av gradient tradisjonell systolisk funksjon-vurdering longtudinell funksjon ved strain lovende Areal nyttig, når forholdene er gode Kalk/bevegelse i klaffen

46 Oppsummering Hastighet lettest å følge, mest reproduserbart, alternativt hastighetsratio Middelgradient avhengig av god trace VV-funksjon: viktig for vurdering av gradient tradisjonell systolisk funksjon-vurdering longtudinell funksjon ved strain lovende Areal nyttig, når forholdene er gode Kalk/bevegelse i klaffen Ole Brum: Ja takk, begge deler

47 Oppsummering Hastighet lettest å følge, mest reproduserbart, alternativt hastighetsratio Middelgradient avhengig av god trace VV-funksjon: viktig for vurdering av gradient tradisjonell systolisk funksjon-vurdering longtudinell funksjon ved strain lovende Areal nyttig, når forholdene er gode Kalk/bevegelse i klaffen Ole Brum: Ja takk, begge deler for lite ambisiøst: Marte Svennerud: Ittno knussel, je tek dom alle sju

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon

Detaljer

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt

Detaljer

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis

Detaljer

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler. TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere

Detaljer

Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital

Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,

Detaljer

Standardrapport mal TTE

Standardrapport mal TTE Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og

Detaljer

HT NYHA I II synkope

HT NYHA I II synkope SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt

Detaljer

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,

Detaljer

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons

Detaljer

Mitrallekkasje Mitralstenose

Mitrallekkasje Mitralstenose Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet

Detaljer

Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi

Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn

Detaljer

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography

Detaljer

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,

Detaljer

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling

Detaljer

Hypertensiv hjertesykdom

Hypertensiv hjertesykdom Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse

Detaljer

Noninvasiv måling av minuttvolum

Noninvasiv måling av minuttvolum Noninvasiv måling av minuttvolum Svend Aakhus Rikshospitalet 1 Minuttvolum (cardiac output), L/min Det blodvolum som pumpes ut fra hjertet til systemisk kretsløp hvert minutt Normalt: Venstre minuttvolum

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Dopplerundersøkelser Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Christian Andreas Doppler f. 29/11 1803 i Praha d. 17/03 1853 i Venezia Professor i fysikk i Wien C.Doppler: Über das farbige

Detaljer

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :

Detaljer

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland

Hemodynamikk. Olav Stokland Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets

Detaljer

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

TTE: Integrert bruk av alle teknikker Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre

Detaljer

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde

Detaljer

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi

Detaljer

Hvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.

Hvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size. Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland

Hemodynamikk. Olav Stokland Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen

Detaljer

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

AAA og iliacaaneurismer resultater etter OP kvalitetskriterier. Martin Altreuther, karkirurgisk avdeling kirurgisk klinikk, St Olavs hospital

AAA og iliacaaneurismer resultater etter OP kvalitetskriterier. Martin Altreuther, karkirurgisk avdeling kirurgisk klinikk, St Olavs hospital AAA og iliacaaneurismer resultater etter OP kvalitetskriterier Martin Altreuther, karkirurgisk avdeling kirurgisk klinikk, St Olavs hospital 1 MORTALITET ETTER OP FOR AAA Kilde: ESVS FIRST VASCUNET DATABASE

Detaljer

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU

Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU 1 Klaffebehandling Mekanisk en-lokks Mekanisk to-lokks Stentet bioprotese Stentless bioprotese

Detaljer

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Tone OUS Aker Høstmøtet tet i Ekkokardiografi 15 10 10 Medikamentell stressekko Ischemi-diagnostikk Brystsmerter Indikasjon

Detaljer

Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger

Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Interessekonflikter Finansiell: Jeg har ingen penger Konsulentvirksomhet: Ingen spør meg om

Detaljer

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev Assami Rösner Dobutamin stress echocardiografi med SRI for prediksjon og kartlegging av myocardfunksjon før og etter revaskularisering

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Ekkokardiografiske teknikker

Ekkokardiografiske teknikker Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

Hypertrofi og hjertesvikt

Hypertrofi og hjertesvikt Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410

Detaljer

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB Funksjonstesting ved hjertesykdom Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB Læringsmål Funksjonstest Når Hvilken test Hva Arbeids-EKG Protokoll Tolkning www.hjerte.no:

Detaljer

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Hovedbudskap Ekkofunn må relateres til kliniske opplysninger, belastningstester og seriemålinger

Detaljer

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Andreas Lervik, Dipl. ECVAA, Spec. hundens och kattens sjukdomar Førstelektor i anestesi NMBU, Inst. SportFaMed, Seksjon for anestesi og radiologi Henvisningskveld 29.11.2018

Detaljer

Guidelines, recommendations...

Guidelines, recommendations... Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...

Detaljer

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne

Detaljer

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk

Detaljer

Venstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB

Venstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB Venstre ventrikkelhypertrofi LVH Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB Oversikt Hvordan måle og beregne LV masse Hvordan diagnostisere LVH Typer LVH/ Venstre

Detaljer

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?

POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO? POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til

Detaljer

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå 24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016 6.9.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106 2018/EØS/60/34 av 7. juli 2016 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

Detaljer

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer