Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
|
|
- Helen Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
2 Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse kriterier er oppfylt anbefales kirurgi stenoseutløste symptomer indikerer dårlig prognose uoperert Asymptomatisk aortastenose: ofte vanskelige mye «level C»-anbefaling (expert consensus) (men i 2012 kom mange artikler, så neste gang ) dagens tema gjelder hovedsakelig disse
3 71 år gammel mann Koronarbelastet slekt Fortsatt i jobb, fysisk aktiv NIDM siste to år Ingen plager TIA-anfall i fjor høst, paralyse borte etter 3 timer Doppler halskar negativ Minst årlig ekkokardiografi siden 2006 initialt pga systolisk bilyd og hypertensjon
4 71 år gammel mann, ekko nå
5 71 år gammel mann, utvikling av målinger Ulike undersøkere fra gang til gang Dato Vmax Pmax Pmean VTI Areal HR Sympt okt.06 4, ,8 60 Nei okt.07 3, ,8 73 Nei okt.08 4, ,7 72 Nei okt.09 4, ,7 72 Nei apr.10 4, ,6 73 Nei okt.10 4, ,6 76 Nei apr.11 4, ,6 67 Nei okt.11 4, ,6 70 Nei apr.12 4, ,6 88 Nei okt.12 5, ,6 97 Tja Medisinere: Ikke operert tidligere. Hvorfor operere nå? Thoraxkirurg: Hvorfor er han ikke henvist til operasjon tidligere? Pasient etter innleggelse: Han opplyser om økende dyspnø i motbakke siste par år
6 Effekt av trace-feil Bred trace ved Vmaks, gir relativt høy Pmean og VTI Smal trace ved Vmaks gir lavere Pmean og VTI
7 ACC/AHA-gradering av AS 2008 Mild Moderat Alvorlig Jet hastighet (m/s) < 3,0 3,0-4,0 >4,0 Mean gradient (mmhg) < (ESC 30-50) >40 (ESC > 50) Klaffeareal (cm 2 ) >1,5 1,0-1,5 <1,0 Indeksert klaffeareal (cm 2 /m 2 ) <0,6 (Nye ESC-guidelines i 2012)
8 Avhengigheter i aortastenosevurdering Gradient (~hastighet) VV-funksjon stenosegrad Areal i teorien uavhengig av VV-funksjon krever god beregning av slagvolum VV-funksjon systolisk funksjon viktigere enn diastolisk funksjon, dvs. EF, slagvolum funksjonsreduksjon pga. AS, eller i tillegg til AS?
9 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer/funksjonsevne Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet
10 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH / dil. ve. atrium Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet
11 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet
12 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet
13 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet
14 Aortastenose viktige tegn Klinikken er viktigst Symptomer Carotispuls palpasjon Hørbar A2? Sekundærforandringer VVH Dilatasjon av v.ventrikkel Sent hastighetsmaksimum i aortasignalet Restriktivt fylningsmønster i v.ventrikkel Økt trykk i pulmonalkretsløpet
15 Aortastenose andre tegn Klaffeseparasjon / klaffesklerose Kalkskygger/reverberasjoner/dårlig bildeoppløsning Klaffeareal Planimetri ubrukelig/arealberegning er usikkert Gradient Underestimering/vinkelfeil/myocardsvekkelse Ejeksjonsfraksjon Usikre mål
16 Maks hastighet, betydning for utkomme
17 Betydning av klaffekalk Pasienter med mild til moderat AS Aortastenose med Vmax > 4,0 m/s Rosenhek et al. Eur Heart J 2004
18 Årlig endring i stenosejet Jethastighetsøkning >0,3 m/s pr. år Moderat til alvorlig forkalket aortaklaff
19 Belastningsendring i AS gradient Alvorlig aortastenose Belastningstest Størst betydning for hendelser: Mean gradientøkning >18 mmhg Positiv belastningstest Areal <0,75 cm²
20 Arealberegning ved aortastenose Planimetri TTE eller TEE Vanligvis for mye kalk, unøyaktig sporing Ikke brukbart for klassisk aortastenose Doppler: Kontinuitetslikningen
21 Arealberegning ved kontinuitetslikningen V 1 V 2 LVOT-diameter kritisk A 1 A 2 A V A V A A V V A: areal V: VTI
22 Kontinuitetslikningen: Effekt av feilmåling Diameter VTI Slagvolum % endring 1, ,7-19,0 1, ,5-9, ,6 0,0 2, ,0 10,3 2, ,7 21, ,3-10, ,5-5, ,6 0, ,7 5, ,9 10,0 Større effekt av feilmålt diameter enn av integral
23 Er LVOT virkelig sirkulær? 25 pas. med og 25 pas. uten AS LVOT areal estimert fra 2D TTE, 3D TTE og 256 slice CCTA (CTsnitt lagt transverselt på aortaaksen, ikke på kroppsaksen) Funn: LVOT oval hos de fleste Underestimering av LVOTareal ved 2D TTE ca. 17% 3D TTE for unøyaktig Gaspar et al. JASE 2012
24 Areal eller indeksert areal? Effekt av areal-indeks for overlevelse eller ventilkirurgi: 103 konsekutive asymptomatiske pasienter AV-areal < 1,0 cm² Oppfølgning 36±27 mndr. 21 pas. AVR 20 hjerte-død Obs: BSA 1,5±0,15 m² Saito T et al. Am J Cardiol 2012
25 Effekt av areal-indeks og V-maks Større prediktiv verdi ved kombinert areal-indeks og V- maks Få pasienter med maksimal observasjon God prognose: >0,6 cm²/m², og Vmax <4,0 m/s Saito T et al. Am J Cardiol 2012
26 Dobutamin stress-ekko ved valvulær AS Start ved 5 µg/kg/min Maksimalt 20 µg/kg/min (VT-risiko) Øke flow over aortaklaffen mean gradient klaffeareal-endring
27 Hemodynamic responses to dobutamine in low-flow, low-gradient AS Fixed AS Group Relative AS Group Baseline Dobutamine Baseline Dobutamine Ao valve area, cm ± ± ± ± 0.1 * Mean gradient, mmhg 23 ± 6 41 ± 11 * 18 ± 2 22 ± 4 Valve resistance, dynes s / cm ± ± 71 * 144 ± ± 10 * P<0.05 compared with baseline Grayburn et al.
28 Tre dobutaminrespons-grupper 1. Mean gradient 10 mmhg, lite endring i klaffeareal: Fiksert AS, nytte av AVR 2. Mean gradient lite endret, signifikant økning i klaffeareal: Moderat AS, dårlig klaffeåpning pga. lavt SV, overestimert stenosgrad i hvile (for lite beregnet areal), lite nytte av AVR 3. VV svikt, lite hemodynamisk respons, vanskelig å bedømme AS (manglende kontraktil reserve): Dårlig prognose, medisinsk behandling / transplantasjon
29
30 Repetert oppfølgning av pasienter: Dimensjonsløs indeks, hastighet eller gradient Maksimalhastighet i LVOT og stenosen er mest repeterbart, fordi den er minst utsatt for støy CI VTI-indeks ± 51% CI maks hastighet-indeks ± 25% Finegold J et al. Int J Cardiol 2012
31 Foreslått inndeling av aortastenose LF (low flow): NF (normal flow): LG (low gradient): HG (high gradient): Slagvolum indeks <35 ml/m² Slagvolum indeks >35 ml/m² Mean Doppler gradient <40 mmhg Mean Doppler gradient >40 mmhg Lancellotti, JACC 2012
32 Kardiale hendelser, etter type AS Problem: Få pasienter i begge LF-kategorier, særlig mot slutten. Definisjon av «Asymptomatic Severe AS»: Areal < 1,0 cm² Neg. belastningstest Lancellotti, JACC 2012
33 A word of caution: If it ain t broken, don t fix it. SEAS-data
34 Kaplan Meier survival curves from study by Jander et al.3 Left panel, Events indicates death from cardiovascular causes, heart failure, or valve replacement. Anbefaling: Vente med kirurgi til symptomer oppstår Zoghbi W A Circulation 2011;123: Copyright American Heart Association
35 AS og VV-svikt VV-svikt pga. AS? høy afterload, øket belastning, ufullstendig remodellering ventilkirurgi reduserer afterload, systolisk VV-funksjon bedres raskt, diastolisk dysfunksjon kan bedres over 5-6 år VV-svikt pga. kardiomyopati etc. samtidig med AS lavt slagvolum, dårlig klaffeåpning og lav gradient. høy perioperativ mortalitet, usikker gevinst
36 AS og VV-svikt VV-svikt pga. AS? høy afterload, øket belastning, ufullstendig remodellering ventilkirurgi reduserer afterload, systolisk VV-funksjon bedres raskt, diastolisk dysfunksjon kan bedres over 5-6 år VV-svikt pga. kardiomyopati etc. samtidig med AS lavt slagvolum, dårlig klaffeåpning og lav gradient. høy perioperativ mortalitet, usikker gevinst Effektivt klaffeareal blir usikkert parameter!
37
38 Skrevet før nye ESC-guidelines 2012 Kliniske faktorer Evalueringa av klaffen (kalk, maks hastighet) Myokard-respons (VVH, geometri, systolisk funksjon (EF, strain), diastolisk funksjon (mitralflow, TVI, VA volum) Belastningstesting Bhattacharyya et al. Eur Heart J 2012
39 Nytte av AEKG Alvorlig asymptomatisk AS Tredemøllebelastning ± symptom, ventrikulær arytmi, <200 mmhg BT-stigning eller STsenkning Bhattacharyya et al. Eur Heart J 2012
40 For første gang samarbeid med thoraxkirurgene Fortsatt få kliniske studier, mye «ekspert konsensus» (evidensnivå C eller dårligere) EAE-anbefalinger om kvantitering av stenoser/lekkasjer ESC guidelines 2012
41 Definisjon av alvorlig klaffestenose Lavere operasjonsrisiko, indikasjonsgrensene er senket noe ESC guidelines 2012
42
43
44
45 Oppsummering Hastighet lettest å følge, mest reproduserbart, alternativt hastighetsratio (Vmax AS / Vmax LVOT) Middelgradient avhengig av god trace VV-funksjon: viktig for vurdering av gradient tradisjonell systolisk funksjon-vurdering longtudinell funksjon ved strain lovende Areal nyttig, når forholdene er gode Kalk/bevegelse i klaffen
46 Oppsummering Hastighet lettest å følge, mest reproduserbart, alternativt hastighetsratio Middelgradient avhengig av god trace VV-funksjon: viktig for vurdering av gradient tradisjonell systolisk funksjon-vurdering longtudinell funksjon ved strain lovende Areal nyttig, når forholdene er gode Kalk/bevegelse i klaffen Ole Brum: Ja takk, begge deler
47 Oppsummering Hastighet lettest å følge, mest reproduserbart, alternativt hastighetsratio Middelgradient avhengig av god trace VV-funksjon: viktig for vurdering av gradient tradisjonell systolisk funksjon-vurdering longtudinell funksjon ved strain lovende Areal nyttig, når forholdene er gode Kalk/bevegelse i klaffen Ole Brum: Ja takk, begge deler for lite ambisiøst: Marte Svennerud: Ittno knussel, je tek dom alle sju
Ergometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerFunksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerTTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,
DetaljerStandardrapport mal TTE
Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerKIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerOppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi
Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerDisposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerHypertensiv hjertesykdom
Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse
DetaljerNoninvasiv måling av minuttvolum
Noninvasiv måling av minuttvolum Svend Aakhus Rikshospitalet 1 Minuttvolum (cardiac output), L/min Det blodvolum som pumpes ut fra hjertet til systemisk kretsløp hvert minutt Normalt: Venstre minuttvolum
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerDopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009
Dopplerundersøkelser Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Christian Andreas Doppler f. 29/11 1803 i Praha d. 17/03 1853 i Venezia Professor i fysikk i Wien C.Doppler: Über das farbige
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
DetaljerHvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen
Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerTTE: Integrert bruk av alle teknikker
Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerKlinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
DetaljerHemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi
DetaljerHvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.
Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerAAA og iliacaaneurismer resultater etter OP kvalitetskriterier. Martin Altreuther, karkirurgisk avdeling kirurgisk klinikk, St Olavs hospital
AAA og iliacaaneurismer resultater etter OP kvalitetskriterier Martin Altreuther, karkirurgisk avdeling kirurgisk klinikk, St Olavs hospital 1 MORTALITET ETTER OP FOR AAA Kilde: ESVS FIRST VASCUNET DATABASE
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerOppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU
Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU 1 Klaffebehandling Mekanisk en-lokks Mekanisk to-lokks Stentet bioprotese Stentless bioprotese
DetaljerMedikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain
Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Tone OUS Aker Høstmøtet tet i Ekkokardiografi 15 10 10 Medikamentell stressekko Ischemi-diagnostikk Brystsmerter Indikasjon
DetaljerMedfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger
Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Interessekonflikter Finansiell: Jeg har ingen penger Konsulentvirksomhet: Ingen spør meg om
DetaljerLongitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev
Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev Assami Rösner Dobutamin stress echocardiografi med SRI for prediksjon og kartlegging av myocardfunksjon før og etter revaskularisering
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerEkkokardiografiske teknikker
Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi
DetaljerInformasjon fra Ergospir
Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerKalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerFunksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB
Funksjonstesting ved hjertesykdom Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB Læringsmål Funksjonstest Når Hvilken test Hva Arbeids-EKG Protokoll Tolkning www.hjerte.no:
DetaljerStrukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital
Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Hovedbudskap Ekkofunn må relateres til kliniske opplysninger, belastningstester og seriemålinger
DetaljerAnestesi ved kardiovaskulær sykdom
Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Andreas Lervik, Dipl. ECVAA, Spec. hundens och kattens sjukdomar Førstelektor i anestesi NMBU, Inst. SportFaMed, Seksjon for anestesi og radiologi Henvisningskveld 29.11.2018
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerMedikamentell behandling av kronisk hjertesvikt
Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne
DetaljerTemperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål
Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerVenstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB
Venstre ventrikkelhypertrofi LVH Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB Oversikt Hvordan måle og beregne LV masse Hvordan diagnostisere LVH Typer LVH/ Venstre
DetaljerMåling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden
Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerPOSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?
POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til
DetaljerDiagnose av klaffefeil på primærlegenivå
24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerTrinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål
Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
Detaljer10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016
6.9.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106 2018/EØS/60/34 av 7. juli 2016 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)
DetaljerNorsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.
Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
Detaljer