Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
|
|
- Odd Henriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Iskjemisk mitralinsuffisiens Terje Skjærpe
2 Fakta Vi veit Forverring av MR etter infarkt forverrer prognosen i aukande grad Mortalitet
3 Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005
4 Vi veit lite om nytte av behandling Kor effektiv er medisinsk behandling? Vi trur at grad 3 (3-4) insuffisiensar skal reparerast ved samstundes koronarkirurgi Vi trur at plastikk er betre enn ventil Vi er usikre på indikasjon for mitralkirurgi dersom revaskularisering ikkje kan gjerast
5 Definisjon Dokumentasjon av iskjemisk årsak Koronarsjukdom Infarkt regional eller global remodellering Med ekkokardiografi må det påvisast at denne dysfunksjonen er årsak til lekkasjen (Carpentier type IIIB)
6 Capentier sin klassifikasjon Type I: Normale klafferørsler Dilatasjon (typisk: Kardiomyopati) Perforasjon Type II: Prolaps Forlenga/ruptur av chordae (rheumatisk sjukd. o.a.) Ruptur av papillemuskel (ischemisk) Fibroelastisk degenerasjon (eldre pas., slanke klaffer) Barlow s disease (unge pas., rikelig klaffevev) Type III: Restriktive røsler Type III A: Diastolisk restriksjon Rheumatisk affeksjon Type III B: Systolisk restriksjon Ischemisk sjukdom Rheumatisk affeksjon
7 Lekkasjemekanisme Tjoring av klaffesegl via chordae til papillemuskel Remodellering - flytting av papillemuskel mot apeks lateralt/posteriort Tjoring vanlegast i inferomedial del (P3) Annulusdilatasjon Dyssynkroni
8 Funksjonell mitralinsuffisiens Tjoring av mitralklaffen med chordae Telthøgd Måketeiknet Strut chorda
9 Tjoring av eit segl
10 Ujamn tjoring av begge segl
11 Gradering Dei same, gamle indikatorane: Jet-storleik Kan ha nytte av øsofagusekko Bredde på vena kontrakta Kan ha nytte av øsofagusekko Intensitet av CW-signal Framoverhastigheter samanlikna med andre klaffar Systolisk lungevenereversering Øsofagusekko nyttig Pluss, den ikkje lenger heilt nye PISAmetoden
12 Gradering med PISA Reg. volum (ml) Eff. reg. areal (cm 2 ) (ERO) MI gr. I <30 <0,2 MI gr. II ,2-0,29 MI gr. III ,3-0,39 MI gr. IV >60 >0,4 ERO = flow/vmr Reg. vol. = ERO x VTImr
13 Figure 1. Still image of flow convergence area Lambert, A. S. Anesth Analg 2007;105:
14 Måling av radius i PISA
15 Table 1. Assumptions Involved in Mitral Regurgitation (MR PISA Calculations) and Limitations Savage, R. M. et al. Anesth Analg 2007;105:
16 Kor stort er problemet? Ekkokardiografiske studier: Opp til 50% av alle infarkt 38% mild, 12% moderat til alvorleg Angiografiske studier: Opp til 20% Indikasjon på avtakande problem ved moderne infarktbehandling (akutt revaskularisering)
17 Medikamentell behandling Tradisjonell sviktbehandling ACE-hemmar Diuretika Betablokkar Evt. Nitrat Ofte ingen betydeleg effekt på MR-grad
18 Kirurgi Berre revaskularisering Ofte utilfredstillande effekt på MR grad Kan vurderast ved belastningsindusert MR Revaskularisering + klaffekirurgi Auka operasjonsrisiko Plastikk: Residivrisiko ca 30% Ventil: Ventilrelatert risiko
19 ESC Guidelines 2006 Operasjonsmortalitet STS UKCSR EHS (2001) ( ) (2001) Aortic valve replacement, no CABG (%) 3,7 3,1 2,7 Aortic valve replacement +CABG (%) 6,3 7 4,3 Mitral valve repair, no CABG (%) 2,2 2,8 0 Mitral valve replacement, no CABG (%) 5,8 6,2 1,7 Mitral valve repair or replacement +CABG (%) 10,1 8,6 8,2 STS= Society of Thoracic Surgeons (USA). Mortality includes first and redo interventions UKCSR =United Kingdom Cardiac Surgical Register. Mortality corresponds to first interventions only EHS = Euro Heart Survey
20 Nytte av mitralkirurgi i tillegg til revask. Tre studier frå 2004, 2005 og 2007 viste ingen nytte Mihaljevik (J Am Cardiol 2007): 54 par med rel. like pasientar Mindre MR ved klaffekirurgi etter 1 år (12 vs 48% grad 3-4 MR) NYHA III-IV etter 5 år lik Ingen forskjell i overleving etter 1, 5 og 10 år Braun (Ann Thorac Surg 2008) Betring av prognose ved mitralplastikk dersom LVDD<65 mm Fleire studiar viser redusert kombinerte endpunkt
21 Plastikk eller ventil Vanskeleg å finne studiar som er definitive i favør av plastikk Tendens til lågare mortalitet ved plastikk, spes. i nyare studiar Kan unngå antikoagulasjon hos yngre pas. Viktig å identifisera faktorar som indikerer mislykka plastikk eller risiko for residiv Moderne teknikkar gjev lågare residivfrekvens
22 Predikering av mislykka plastikk Dersom Mitralannulusdimensjon > 5 cm Annulusforkalkingar Sentral jet-retning Meir enn 2 segment med prolaps/flail segl. Så er risiko for bet. postop. insuffisiens: Ingen av funna, risiko 0% 1 funn, risiko 10% 2 eller fleire funn, risiko 38%. Telthøgd > 10 mm Systolisk restriksjon av bakre segl >45 0 Bet. dilaterte ventriklar (LVED >65 mm)
23 Når indikasjon for ventil? Akutt mitralinsuffisiens Kronisk IMR og multiple komorbiditetar Situasjonar der det er viktig å ha kortast mulig maskintid (unngå re-do på bordet) Funn av faktorar som indikerer mislykka plastikk/residiv Biologisk ventil forenklar chordasparing
24 NVI og mitralinsuffisiens
25 Funn som ved restriksjon av bakre segl
26 Vevs-Doppler indikerer dyskinesi
27 Restriksjon av P2
28 Nedre vegg og posteromediale papillemuskel
29 Reparasjon, resultat
30 Ad valg av plastikk Ein del av problemet residiv i tidl. studiar relatert til umoderne teknikk. Betre resultat med heile ringar og restriktiv plastikk Positive rapportar ved bruk av asymmetriske ringar Fråver av faktorar som indikerer residivrisiko
31 Mitralannulus Basis av framre segl: kraftig fibrøs støtte. Kan likevel dilatere Bakre segl: Utgjer 2/3 av annulusomkrinsen. Spinkel fibrøs støtte. Denne delen dilaterer mest med ventrikkelen
32 Moderne ringplastikk
33 Dersom revaskularisering ikkje er mulig Yacoub, Circulation 2004: In patients with functional mitral regurgitation who do not require revascularization, such as those with ischemic or idiopathic dilated cardiomyopathy, repair is considered only if regurgitation is judged to be severe God medisinsk behandling må vere prøvd Resynkroniseringsbehandling må vere vurdert Lite dokumentert i studiar Rasjonale: Når ein stor MR kan ta knekken på ein normal ventrikkel, så----
34 EVEREST study Fase II randomisert, kontrollert, multi-senter studie in US og Canada på MitraClip device hos 279 pasientar med grad 3+ eller 4+ MR, samanlikna med kirurgisk plastikk eller ventilskifte. VV endediastolisk volum redusert frå 172 ml to 140 ml etter 12 månader (P<.0001) Reduksjon av VV endesystolisk volum (frå 82 ml til 73 ml) etter 12 månader Betra overleving i MitraClip gruppa vs. kirurgiske kontrollar etter 30 dagar (P=.037) 45% reduksjon i rehospitalisering for svikt
35 Actress Elizabeth Taylor, a recent devotee of Twitter, divulged yesterday on the popular "microblogging" site that she is going to undergo an experimental "procedure on my heart" that "involves repairing my leaky valve using a clip device, without open heart surgery."
36 %3AVideo%3A6803
37
38
Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerKIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons
DetaljerOppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter
Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Svend Aakhus Hjertemedisinsk avdeling, OuS Rikshospitalet 1 Mitralfeil SAa 10/09 Strukturelle mitralfeil Medfødte dte Prolaps evt. med chordae-ruptur
DetaljerHJERTEFORUM NR ; VOL
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe, St. Olavs Hospital I 1957 presenterte Lillehei den første rapporten på kirurgisk behandling av mitralinsuffisiens ved hjelp av annulopastikk. I 1960 beskreiv McGoon ved
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerHvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen
Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative
DetaljerHvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.
Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerKlinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
Detaljer10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
DetaljerDiagnose av klaffefeil på primærlegenivå
24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerNår er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene?
Når er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene? Arne Seternes, MD, PhD Kirurgisk Klinikk, St. Olavs Hospital Institutt
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerAuskultasjon ved klaffefeil
Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.
DetaljerOppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi
Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerDen Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen
Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen Fontan-spørrerunde 1 Har du noen gang ekkokardiografert en Fontanpasient? 1. Har aldri skjedd 2.
DetaljerPerkutan behandling av mitralinsuffisiens med. universitetssykehus
Perkutan behandling av mitralinsuffisiens med MitraClip ved Haukeland universitetssykehus Erik Packer og Vegard Tuseth, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus Mitralinsuffisiens (MI) anses som
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerTTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerLVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet
LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk
DetaljerAortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerLitteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne
Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne Stud.med. Vian Jasmin Hamam Veileder: Thomas Gero von Lueder, overlege PhD, hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Innholdsfortegnelse
DetaljerModerne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon
Moderne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon Kjell Arne Rein, Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Kirurgisk behandling av mitralinsuffisiens
DetaljerLongitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev
Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev Assami Rösner Dobutamin stress echocardiografi med SRI for prediksjon og kartlegging av myocardfunksjon før og etter revaskularisering
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerAortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs
Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose
DetaljerKardial ultralyd bare for kardiologer?
Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerIntervensjon & kirurgi ved hjertesvikt
Trondheim 18. oktober 2017 Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerUNIT LOG (For local use)
(EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerPerkutan implantasjon av aortaklaff
Perkutan implantasjon av aortaklaff Magne Brekke Karinvasivt senter Oslo universitetssykehus, Ullevål Aortastenose 2% over 65 år 3% over 75 år 4% over 85 år Stewart BF & al J Am Coll Cardiol. 1997 Perkutan
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerDisposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
DetaljerGode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese
1 Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese Konsensus fra en tverrfaglig internasjonal studie basert på gjennomgang av 744 fiktive pasientkasuistikker Jens
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerMindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerTTE: Integrert bruk av alle teknikker
Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre
DetaljerPOSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?
POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerKlinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU
Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar
DetaljerDyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.
Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret
DetaljerStandardrapport mal TTE
Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerEkkokardiografi i vaktsammenheng
Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
DetaljerMedikamentell behandling av kronisk hjertesvikt
Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne
DetaljerHåndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
DetaljerPLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus
PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande
DetaljerPre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.
Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
Detaljeri Aten desember 2012
EUROECHO & other Imaging Modalities i Aten 5.-8. desember 2012 Årets kongress i regi av European Association of Cardiovascular Imaging (EACVI) ble arrangert i Aten. Tross de store problemene arrangørlandet
DetaljerVenstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB
Venstre ventrikkelhypertrofi LVH Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB Oversikt Hvordan måle og beregne LV masse Hvordan diagnostisere LVH Typer LVH/ Venstre
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerKIRURGISK BEHANDLING AV HYPERTROFISK OBSTRUKTIV KARDIOMYOPATI
KIRURGISK BEHANDLING AV HYPERTROFISK OBSTRUKTIV KARDIOMYOPATI Rune Haaverstad, Ole Kristian Ulveseth*, Atle Solholm, Hans H. Bjørnstad og Einar Skulstad Davidsen. Hjerteavdelingen og Kirurgisk serviceklinikk*,
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerHjertesykdom og svangerskap
Hjertesykdom og svangerskap Mette-Elise Estensen Hjertemedisinsk avdeling & Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Hemodynamiske endringer Sirkulerende blodvolum
DetaljerDyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.
Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret
DetaljerPerikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim
Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim Trygve Husebye Ekkosenteret, Ullevål Oslo universitetssykehus 11.03.2019 T.Husebye 1 Perikard Normal anatomi og funksjon Viscerale del (epikard) og parietale
DetaljerVed kardial resynkroniseringsbehandling. biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt 1111 5
Kardial resynkroniseringsbehandling med biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt 1111 5 Sammendrag Biventrikulær pacing via en pacemakerledning plassert i en koronarvene epikardialt over venstre
Detaljer